Reguleringsplan Fv 192 og Fv 201 Gang- og sykkelveg Færvik-Hove

Transkript

1 Reguleringsplan Fv 192 og Fv 201 Gang- og sykkelveg Færvik-Hove Reguleringsbestemmelser, planbeskrivelse og plankart Planid. 2413pua Høringsutkast Region sør Aust-Agder distrikt Dato:

2 Reguleringsplan Forord Dette reguleringsplanforslaget er utarbeidet av Statens vegvesen Region sør i samarbeid med Arendal kommune. Saksbehandler i Arendal kommune er Nora Moberg Lillegaard. Prosjektleder hos Statens vegvesen er Nina Kjemperud. Formålet med planarbeidet har vært å bedre trafikksikkerheten for gående og syklende, bedre muligheten for økt bruk av Hove som friluftsområde samt å sørge for en sikker skoleveg på fv. 192 og fv. 201 fra Færvik til Hove. Statens vegvesen har hatt ansvar for det praktiske planarbeidet. Statens vegvesen er forslagsstiller for reguleringsplanen. Under planleggingen har det vært kontakt med blant annet Arendal kommune, Fylkesmannen i Aust-Agder, Aust-Agder Fylkeskommune og Norsk Sjøfartsmuseum. Planen består av følgende dokumenter: Planbeskrivelse for reguleringsplan og reguleringsbestemmelser (dette dokument) Reguleringsplankart i målestokk 1: 2000 (vedlegg til dette dokument) Risiko og sårbarhetsanalyse, 2009 (eget vedlegg) Støyrapport, 2009 (eget vedlegg) Tegningshefte, 2009 (eget vedlegg) Den formelle behandlingen av reguleringsplanforslaget skjer etter plan- og bygningsloven Reguleringsplanen er lagt ut til offentlig ettersyn i Arendal kommune, Servicesenteret i rådhuset, Biblioteket i Arendal og på Statens vegvesen sitt regionkontor, Harebakken i Arendal. Dette vil kunngjøres i Agderposten. Høringsutkastet ligger også tilgjengelig på internett: og på Eventuelle merknader og endringsforlag sendes til: Statens vegvesen Region sør Serviceboks Arendal E-post: firmapost-sor@vegvesen.no Tidsfrist for innsending av merknader fremgår av annonsering i avis og oversendelsesbrev. Høringsperioden er 6 uker. Etter at høringsperioden er over vil Statens vegvesen i samarbeid med Arendal kommune vurdere innkomne merknader og foreslå eventuelle planendringer. Etter dette tas saken opp til behandling i det faste utvalget for plansaker i Arendal kommune før planen legges frem for bystyret for vedtak. Kommunestyrets vedtak vil bli annonsert, og berørte parter orienteres skriftlig om vedtaket sammen med opplysninger om klageadgang. Fylkeskommunen, fylkesmannen og andre statlige fagorganer som har særlige interesser i området kan reise innsigelse mot 2

3 Reguleringsplan planforslaget. Dersom det fremmes innsigelse og mekling ikke fører frem, sendes planen Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse. Henvendelse om planen kan rettes til: Nina Kjemperud, prosjektansvarlig Statens vegvesen Region sør, tlf / John Geir Smeland, Statens vegvesen Region sør, tlf / Nora Moberg Lillegaard, Arendal kommune, tlf: Arendal, november

4 Reguleringsplan Innhold Forord...2 REGULERINGSBESTEMMELSER...7 PLANBESKRIVELSE Sammendrag Bakgrunn for planarbeidet Dagens situasjon Ulykker Mål for prosjektet Risikoanalyse - Forprosjekt Alt. 1 Ensidig gang- og sykkelveg Alt. 2 Sykkelfelt (tosidig) med ensidig fortau Risikoanalyse vurdering og anbefalinger Planprosess og saksbehandling Planbehandling Informasjon Informasjons- og medvirkningsmøte Internett Innkomne merknader Innkomne merknader til melding om oppstart Andre innkomne merknader Forholdet til andre planer og retningslinjer Kommuneplan Kommunedelplaner Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Kommunedelplan for grønnstruktur i Arendal kommune Kommunedelplan for landbruket i Arendal kommune (ua) Reguleringsplaner Planforslaget Vegstandard Normalprofil Kollektivanlegg Beskrivelse av planforslag Valg av side for gang- og sykkelvegen Veggeometri Kollektivtrafikk Konstruksjoner Grunnforhold Geotekniske undersøkelser Belysning Skilting og oppmerking Byggegrenser Konsekvenser av planforslaget Trafikksikkerhet Generelt om Nullvisjonen Gang- og sykkelveg

5 Reguleringsplan 6.2 Nærmiljø og friluftsliv herunder barn og unge og universell utforming Landskapsbilde Kulturmiljø Naturmiljø Innledning Situasjonsbeskrivelse - verdivurdering Konsekvenser Avbøtende/kompenserende tiltak Anleggsfasen Forskrift om rammer for vannforvaltningen Naturressurser Landbruk Private brønner Vegtrafikkstøy Generelt Støyberegning Miljøoppfølging Risiko og sårbarhetsvurdering Grunnerverv Generelt Innløsning av hus og flytting av uthus Finansiering og framdrift Anleggskostnader, finansiering og framdrift

6 Reguleringsplan - REGULERINGSBESTEMMELSER DEL I REGULERINGS- BESTEMMELSER 6

7 Reguleringsplan - REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsbestemmelser og retningslinjer ARENDAL KOMMUNE / STATENS VEGVESEN Reguleringsbestemmelser og retningslinjer for REGULERINGSPLAN FV. 192 og FV. 201 GANG- OG SYKKELVEG FÆRVIK HOVE Planid: 2413pua Dato for siste revisjon: Kommunestyrets godkjenning: REGULERINGSBESTEMMELSER 1 GENERELLE BESTEMMELSER 1.1 Landskap og estetikk Skråninger, voller og andre tiltak i terrenget i tilknytning til veganleggene skal ha en god landskapsmessig utforming. Detaljer vedrørende materialvalg og vegetasjonsbruk skal avklares gjennom byggeplan av landskapsarkitekt. Eventuelle murer innenfor planområdet skal oppføres som tørrmurer i naturstein. 1.2 Verdifulle vegetasjon og uønskede fremmede arter. I forbindelse med byggeplan skal området registreres med tanke på å bevare verdifull vegetasjon og for å unngå spredning av uønskede fremmede arter. 1.3 Utbyggingsområder Området skal deles i to utbyggingsområder, første utbyggingsområde er fra Færvik til Sandumkrysset, andre utbyggingsområde er fra Sandumkilen til Hove leir. 1.4 Kulturminner Skulle det under arbeidets gang oppdages gjenstander eller andre spor fra eldre tid, skal arbeidet stanses og melding sendes umiddelbart til Aust-Agder fylkeskommune v/ kulturminnevernseksjonen jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) 8 annet ledd. Kulturminnevernseksjonen forutsetter at dette pålegget formidles videre til dem som utfører arbeidet i marken. Kulturhistoriske elementer som steingjerder m.m skal søkes bevart. 1.5 Støy I forbindelse med utarbeidelse av byggplan skal det gjennomføres en fullstendig vurdering/beregning av støyreduserende tiltak. Krav i retninglinje for behandling av 7

8 Reguleringsplan - REGULERINGSBESTEMMELSER støy i arealplanlegging T-1442 og notatet til Statens vegvesen Støyretningslinjen T- 1442, praktisering i Statens vegvesen skal søkes ivaretatt. 1.6 Byggeplan Statens vegvesen utarbeider byggeplan for områdene som er regulert til kjøreveg, gang- og sykkelveg, annen veggrunn og kollektivholdeplasser. Planen skal redegjøre for vegbelegning, kantsteinsutforming, beplantning, belysning, støttemurer og rekkverkstyper m.m. Detaljer vedrørende gang- og sykkelvegbru detaljeres gjennom byggeplanfasen. 2 BEBYGGELSE OG ANLEGG 2.1 Annen tjenesteyting Det kan ikke oppføres bebyggelse på disse områdene. BYA=0 2.2 Annet uteoppholdsareal Arealet skal benyttes til uteområde for boligbebyggelsen. Det tillates ikke oppført bebyggelse på disse områdene bortsett fra bygg innenfor byggegrense. 2.3 Kombinert bebyggelse og anleggsformål Området skal benyttes til bolig, fritidsbolig, erverv og reise. Det tillates ikke oppført bebyggelse på disse områdene. BYA=0 2.4 Kombinert bolig/forretning/kontor Det vises til punkt 7.2 H910_1 for bestemmelser til området. 2.5 Kombinert bebyggelse og anlegg og samferdsel Områdene er private og skal benyttes til fyllinger, skjæringer og grøfter til private avkjørsler. Det tillates ikke oppført bebyggelse på disse områdene. BYA=0 2.6 Øvrige anlegg Det vises til punkt 7.2, H910_2 for bestemmelser til området. 3 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (pbl 12-5, andre ledd nummer 2) 3.1 Kjøreveg Areal merket KP er privat kjøreveg til innenforliggende eiendommer. Øvrige arealer skal benyttes til offentlig kjøreveg. I områder for kjøreveg inngår areal til kjørebane og vegskulder. 3.2 Annen veggrunn teknisk anlegg I området for annen veggrunn inngår skjærings- og fyllingsskråninger, grøntområder, grøfter, murer, stabiliserende tiltak, rekkverk og liknende. Innfor arealene skal det opparbeides en rabatt mellom kjøreveg og gang og sykkelveg. Arealene er offentlige. 8

9 Reguleringsplan - REGULERINGSBESTEMMELSER 3.3 Gang- og sykkelveg Arealet skal benyttes som offentlig gang og sykkelveg. I områder inngår areal til gangog sykkelveg og skulder. 3.4 Kollektivanlegg Arealene skal benyttes til kollektivholdeplass. Kollektivholdeplassene er offentlige og skal være universelt utformet. 3.5 Kombinerte formål for samferdselsanlegg Kombinert gang- og sykkelveg og kollektivholdeplass. Arealet skal benyttes til offentlig gang- og sykkelveg og kollektivholdeplass. 3.6 Kombinerte samferdselsanlegg og grønnstruktur. Innenfor området kan det opparbeides en sti som knytter leirområde på Hove til turveiene innenfor landskapsvernområde Raet. 4 GRØNNSTRUKTUR 4.1 Friområde Området skal benyttes til friområde. 5 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDE SAMT REINDRIFT (pbl 12-5, andre ledd nr. 5) 5.1 Landbruks-, natur- og friluftsområde Områdene skal benyttes til landbruks-, natur- og friluftsområde. SEFRAK-registrert uthus ved profil 1450 nord for eksisterende veg skal flyttes inn i byggegrense markert på plankartet. Uthuset skal plasseres på naturlig terrengplatå. Uthuset skal ha gangforbindelse mot nedenforliggende veg. 5.2 Naturvern: Området er svært viktig for bevaring av biologisk mangfold. I området er det forbudt å iverksette tiltak som forringer de dokumenterte naturverdiene. 5.3 Kombinert LNF og samferdselsanlegg Områdene er private avkjørsler og skal benyttes til fyllinger, skjæringer og grøfter. 6 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG 6.1 Friluftsområde i sjø og vassdrag. Innenfor området blir anlagt ny vegfylling under vann. I forbindelse med byggeplan skal det gjøres en beregning av vanngjennomstrømningen i kilen slik at dagens vanngjennomstrømning opprettholdes. 9

10 Reguleringsplan - REGULERINGSBESTEMMELSER 6.2 Naturområde i sjø og vassdrag Området er svært viktig for bevaring av biologisk mangfold. I området er det forbudt å iverksette tiltak som forringer de dokumenterte naturverdiene. 7 HENSYNSSONE (pbl 12-6, jfr 11-8) 7.1 Hensynssone fareområde høyspent(pbl 12-6, jfr 11-8, bokstav a) H370_ 1, H370_ 2 og H370_3 omfatter eksisterende høyspentlinje. 7.2 Hensynssone, videreføring av reguleringsplan (pbl 12-6, jfr 11-8 bokstav f) H910_1: reguleringsplan for Færviktunet - Tromøy gjelder for dette arealet. H910_2: reguleringsplan for Færvik administrasjonssenter gjelder for dette arealet. 8 REGULERINGSPLANBESTEMMELSESHJEMMEL 8.1 Midlertidig anleggsområde Området kan i anleggsperioden benyttes til virksomhet som er nødvendig for anleggsdriften (anleggsveier, riggplass, mellomlagring av materialer og masser m.m) Etter avsluttet anleggsperiode opphører det midlertidige reguleringsformålet og området skal istandsettes og tilbakeføres til underliggende formål. 9 REKKEFØLGEBESTEMMELSER (pbl 12-7) 9.1 Midlertidig anleggsområde Midlertidig anleggsområde skal så raskt som mulig, og senest innen ett år etter at veganlegget er ferdig, istandsettes og tilbakeføres til underliggende formål. 9.2 Automatisk fredet kulturminner Det kan ikke igangsettes anleggsarbeid innenfor 2. utbyggingsområdet før riksantikvaren har gitt tillatelse til inngrep i automatisk fredet kulturminner id og id jf. 8 lov om kulturminner. Ytre miljøplan (Ym-plan): RETNINGSLINJER I henhold til Statens vegvesens håndbok 151 skal det utarbeides en ytre miljøplan i forbindelse med byggeplan Ym planen skal utarbeides i starten av prosjektfasen og gi en oversikt / være en sjekkliste som skal sikre at føringer og krav for det ytre miljøet blir ivaretatt på en systematisk måte i den videre detaljering og prosjektering. Hensyn som særlig skal ivaretas gjennom planen er: Vegkantvegetasjon; 10

11 Reguleringsplan - REGULERINGSBESTEMMELSER (i) håndtering av problematiske arter, (jf. "Norsk svarteliste") (ii) tilrettelegging for å gjenskape artsrike vegkanter. Vanngjennomløp ved Flangeborg, fisks vandring i bekken. Færvikkilen, håndtering av vann i anleggsområdet. Sandumkilen; detaljprosjektering av en løsning som sikrer god vanngjennomstrøming under Sandum bro. Verdifulle landskapselementer som solitærtrær m.v. 11

12 DEL II PLANBESKRIVELSE 12

13 1 Sammendrag Hovedmålet med denne reguleringsplanen er å bedre trafikksikkerheten og tilbudet til gående og syklende på strekningen mellom Færvik og Hove på Tromøya. Tiltaket skal planlegges med tilgjengelighet for alle. Strekningen er ca 2,8 km lang og omfatter deler av to fylkesveger; fv. 192 og fv Det er avsatt 20 mill. kroner til prosjektet i vedtatt fylkesvegplan for Aust-Agder for perioden Det er planlagt anleggsstart høsten I forkant av prosjekteringsarbeidet ble det gjennomført en risikoanalyse av to hovedprinsipper for valg av løsning for gående og syklende fra Færvikkrysset til Hove leir (ensidig gang- og sykkelveg kontra tosidig sykkelfelt med ensidig fortau). Løsning med gang- og sykkelveg ble valgt, og gang- og sykkelveien planlegges på sørsiden av dagens veg fordi dette gir flere fordeler enn en løsning på nordsiden. Det er regulert en total bredde på 10,75 m til kjøreveg og gang- og sykkelveg. Gang- og sykkelvegen blir totalt 3,5 m og blir atskilt fra vegen med en rabatt med en bredde på 1m. Bl.a. p.g.a. dårlige grunnforhold, hensyn til avkjørsler og eksisterende bebyggelse er det ikke mulig å bygge g/s-veg kontinuerlig på den valgte siden av eksisterende veg. Følgelig må dagens veg skyves på i enkelte områder. Det planlegges en egen gang- sykkelvegbru over Sandumkilen, på utsiden av dagens bro. Reguleringsplanen omfatter bygging av rundkjøring i Færvikkrysset og tiltak for bedre sikt i Sandumkrysset. Planforslaget medfører innløsing og riving av ett hus, ved Sandum. Planen gir vesentlig økt sikkerhet for myke trafikkanter, både fastboende (bl.a. skolebarn) og besøkende. Planen medfører forbedret tilgjengelighet til de mange viktige friluftsområdene som betjenes av vegen. Landskapet langs strekningen består av en mosaikk mellom åpne jordbrukssletter og småkupert terreng med skog og små jorder. Løsningen med gang- sykkelveg med grønn rabatt ansees å passe godt inn i landskapet. Nye fjellskjæringer utføres hovedsakelig som utvidelser av eksisterende skjæringer. Dette fører m.a.o. heller ikke til særlige negative konsekvenser for landskapet. Løsningen med g/s-veg på sjøsiden av vegen er positivt for reiseopplevelsen. Flere bygninger og gårdstun langs strekningen har kulturhistorisk bevaringsverdi, og det er kulturhistorisk verdier knyttet til landbruksarealene ved Sandum. Flere automatisk fredede kulturminner var registrert før planleggingen startet, og arkeologiske utgravninger i forbindelse med planen har avdekket kokegroper og mulige rester etter et stolpehull. Steingjerder finnes flere steder på strekningen, og deler av ett steingjerde må flyttes. Planen medfører at et uthus ved Hofstøl må flyttes. Automatisk fredet kulturminner påvist under den arkeologiske utgravningen er fredet og krever dispensasjon fra kulturminneloven og må i tilfelle utgraves før tiltaket kan gjennomføres. Flere lokaliteter langs de to fylkesveiene har biologisk verdi; Færvikkilen (strandsump), Sandumkilen (poll), Hovekilen sør for Simonstø (strandsump) og Flangeborgbekken (bekk med noe verdi for fisk). Færvikkilen er særlig utsatt, da bygging av nytt anlegg medfører en del inngrep i og like utenfor denne svært verdifulle lokaliteten. Arealbeslaget er minimalt, og tiltaket medfører verken økt støy eller problematisk forurensning. Tiltakets påvirkning på viktige naturmiljøer vurderes dermed som liten. 13

14 Prosjektet medfører breddeutvidelse på hele strekningen, med tap av skog- og jordressurser. Det er særlig negative konsekvenser knyttet til tap av høykvalitets dyrka mark ved Sandum, hvor inn til 5 daa jordbruksmark beslaglegges. Det er utført støyberegning for strekningen. Støysonekart viser at 6 bygninger (5 boliger og 1 låvebygning) har én eller flere fasader som overskrider grenseverdien for rød sone (65 dba) dersom hastigheten er 60 km/t, og at 1 bolig har en eller flere fasader som overskrider grenseverdien for rød sone dersom hastigheten er 50 km/t. Aktuelle skjermingstiltak vil utredes videre i byggeplanfasen. For miljøtemaene vil det arbeides videre med å minimalisere den negative påvirkningen i anleggsfasen. Det skal utarbeides ytre miljøplan (YM-plan) for gjennomføringsfasen. 14

15 2 Bakgrunn for planarbeidet 2.1 Dagens situasjon Fv. 192 og fv. 201 fra Færvik til Hove er en viktig ferdselsåre på Tromøya. Det er en viktig forbindelse mot friluftsområdet på Hove, og strekningen er også skoleveg. Strekningen har i dag ingen tilbud til gående og syklende. Det er flere uoversiktlige avkjørsler langs vegen, og trafikkmengden er stor, særlig sommerstid. Strekningen Færvik - Hove går gjennom middels tett bebyggelse med forholdsvis mange avkjørsler. Eksisterende veg er smal og uten midtlinje, vegbredden varierer mellom 5 og 7,5 meter. I 2008 hadde fv. 192 en årsdøgntrafikk (ÅDT 1 ) på 1650 og fv. 201 en ÅDT på Det er vesentlig høyere sommerdøgntrafikk (SDT). Tungbilandelen er på 10%. Det er ikke foretatt tellinger av syklende. Dagens fartsgrense er 60 km/t. Gjennomsnittlig fartsnivå på fv192 er målt til 53-56km/t, og gjennomsnittlig fartsnivå på fv. 201 er målt til 49-55km/t. Strekningen fra Færvik til Sandumkrysset 2 er i underkant av 2 km, fra Sandumkrysset og videre ut mot Hove leir er det ca. 0,8 km. Færvikkrysset 3 er utflytende, dvs. uten klare grenser mellom kryss og bussholdeplass, og uten et klart definert område til oppholdsareal til busspassasjerer. I Sandumkrysset er det bl.a. dårlig sikt fra fv. 201 retning østover mot Tromøy kirke. Det vises for øvrig til kapittel 6 Konsekvenser av planforslaget for en grundigere beskrivelse av dagens situasjon i området Ulykker Figur under viser personskadeulykker for de 10 siste årene ( ) på følgende strekning: Fra Tromøy servicesenter ca 100 m nordøst for Færvikkrysset, langs fv. 192 og fv. 201 fram til Hove, samt inne på Hove leirområde. 1 ÅDT står for årsdøgntrafikk som er det totale antall kjøretøy som passerer et snitt på en veg i løpet av et år, dividert med krysset fv. 192 og fv krysset mellom rv. 409 og fv

16 Figur Registrerte personskadeulykker i vegdatabanken siste 10 år ( ) Figur viser at det har vært hele 5 ulykker på rv. 409 i Færvik-krysset med personskade. På strekningen fra Færvikkrysset fram til porten til Hove leir har det i perioden blitt registrert 6 ulykker med personskade, alle lettere skader. Det har vært en ulykke med syklist involvert, der syklisten kom rett ut i kjørebanen. Motorsyklister er involvert i to ulykker. I den ene ulykken er det en unnamanøver på grunn av dyr i vegen, og i den andre kuttet en av kjøretøyene svingen og kolliderte med møtende kjøretøy. Tre av ulykkene gjelder bilulykker, hvorav to var utforkjøring på høyre side i venstrekurve og én gjaldt bilist som kom ut fra sideveg Mål for prosjektet Statens vegvesen har som et overordna nasjonalt mål å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker de behov som samfunnet har for transport og som fremmer regional utvikling. Hovedmålet med planen er å bedre trafikksikkerheten og tilbudet til gående og syklende på strekningen. Andre viktige intensjoner med prosjektet er å sikre best mulig forhold for nærmiljøet og lokalbefolkningen og minst mulig ulemper for naturmiljø, kulturmiljø, landskapet og naturressursene. Tiltaket skal planlegges med tilgjengelighet for alle. 16

17 2.2 Risikoanalyse - Forprosjekt Det ble gjennomført en risikoanalyse 4 av to hovedprinsipper for valg av løsning for gående og syklende fra Færvikkrysset til Hove leir. Alternativ 1 er ensidig gang- og sykkelveg og alternativ 2 er tosidig sykkelfelt med ensidig fortau. Hensikten med risikovurderingen var ikke å gi svar på hvilken løsning som skulle velges, men å gi beslutningstaker/prosjekteier et grunnlag for bevisst valg av risiko Alt. 1 Ensidig gang- og sykkelveg I forkant av risikoanalysen ble det vurdert på hvilken side av vegen en eventuell gang- og sykkelveg burde ligge. Dersom gang og sykkelvegen ligger på sørsiden av eksisterende veg, blir gang- og sykkelvegen sammenhengende gjennom Sandumkrysset. Framføring av g/s-veg på nordsiden av vegen ville medført brudd i g/s-traséen i Sandumkrysset. I forhold til reiseopplevelsen for gående og syklende er det også en fordel at g/s-vegen etableres på sørsiden (sjøsiden) av eksisterende veg. Det er flest avkjørsler på sørsiden av eksisterende veg, og g/sveger legges ofte på den siden som det bor flest for å unngå unødvendige krysninger av vegen. Konklusjonen var at ved valg av ensidig løsning bør gang- og sykkelvegen ligge på sørsiden av eksisterende veg. Normalprofil for ensidig g/s-løsning er vist i Figur Figur Normalprofil veg med ensidig gang- og sykkelveg Alt. 2 Sykkelfelt (tosidig) med ensidig fortau Normalprofil for løsningen i alt. 2 er vist i Figur Figur Normalprofil veg med sykkelfelt og fortau Denne løsningen har eget kjørefelt for sykkeltrafikk (sykkelfelt) på begge sider av vegen, merket som et eget felt i kjørebanen. I eget sykkelfelt har syklisten en egen plass i kjørebanen. I tillegg er det et fortau for gående (som også kan brukes av syklister). 4 Risikoanalyse fv. 192 og fv. 201 Færvik - Hove: Forprosjekt Prinsippvalg planløsning for gående og syklende (notat). 17

18 Figur Sykkelfelt er egne kjørefelt i kjørebanen for sykkeltrafikk. Anlegges som symmetrisk løsning. Sykkelfelt skal iht trafikkreglene skiltes med skilt nr. 520 Sykkelveg, og merkes med sykkelsymbol Risikoanalyse vurdering og anbefalinger En løsning med sykkelfelt uten at vegen forkjørsreguleres vil kunne medføre mange konflikter i kryssene langs vegen, der mange syklister sannsynligvis ikke vil oppfatte at de har vikeplikt for trafikk fra høyre. I Sandumkrysset vil løsningen miste mange av de fordelene den ellers ville hatt i forhold til en g/s-løsning. Sykkelfelt stiller større krav til drift og vedlikehold enn en g/s-løsning, spesielt vinterstid. Det bør i så fall vurderes å oppgradere strekningen til barvegstandard. Strekningen må forvente til tider en stor andel rekreasjonssyklister, der foreldre sykler sammen med mindre barn til Hove. En løsning med sykkelfelt og ensidig fortau vil gi mulighet for fortaussykling for de yngste, parallelt med voksne i sykkelfeltet i retning Hove, men vil kunne skape en del problemer i motsatt retning. For ukjente bilister vil det kunne virke unaturlig at de, etter å ha hatt en g/s-løsning langs riksvegen gjennom tettbebyggelsen på Færvik, nå eventuelt kommer inn på en mer landevegspreget strekning med sykkelfelt. En ulempe med en g/s-løsning er at syklister på fv. 192 fra Tromøy kirke i retning Færvik må skifte side i Sandumkrysset. En g/s-løsning er også mer følsom for siktforholdene i kryss og avkjørsler, spesielt ved ugunstige stigningsforhold, der syklistene kommer opp i høy hastighet. Noe av ulempene ved sidebytte ved Sandumkrysset kan reduseres ved å etablere fortau et stykke i retning Tromøy kirke. Dette vil gi et mer definert kryssingspunkt og også gi mulighet for å skifte side på fv. 192 utenom kryssområdet. Siktforholdene må vurderes i forhold til hvor langt videreføringen bør skje. Ved valg av en sykkelfeltløsning må det tas høyde for at det kan bli noe sykling på fortauet. Siktforholdene i Sandumkrysset må utbedres uavhengig av løsning. Fartsdempende tiltak i kryssområdet bør også vurderes. Anbefaling til valg av løsning Den aktuelle strekningen skal håndtere en rekke ulike grupper myke trafikanter, og valg av løsning vil avhenge av hva som skal vektlegges mest. Flertallet av gruppa som deltok i risikoanalysen, mener løsning med gang- og sykkelveg er mest forutsigbar, spesielt for skolebarn og rekreasjonssyklister. 18

19 3 Planprosess og saksbehandling 3.1 Planbehandling Statens vegvesen varslet oppstart av reguleringsplanarbeid på strekningen Færvik Hove den , i henhold til plan og bygningsloven 3-7 og Det ble gjennomført et oppstarts- og avklaringsmøte 2. april 2009 med Arendal kommune, Fylkesmannen i Aust-Agder og Aust-Agder fylkeskommune. Hensikten med møte var å avklare om planen kom inn under forskrift om konsekvensutredning, noe det ikke gjorde. Planarbeidet har vært utført av Statens vegvesen Region sør. Det har under arbeidet med reguleringsplanen vært jevnlig kontakt mellom Statens vegvesen og Arendal kommune. Det har også vært et møte med barnas representant i Arendal kommune. 3.2 Informasjon Informasjons- og medvirkningsmøte Det er avholdt et åpent informasjons- og medvirkningsmøte i høringsperioden for oppstartsmeldingen. Statens vegvesen arrangerte møtet 18. mai 2009 på Flademoen grendehus. Representanter fra Statens vegvesen og Arendal kommune var til stede, og mange berørte grunneiere og andre interesserte deltok (i alt ca 50 personer). Møtet var delt i tre deler. I del 1 orientert Statens vegvesen om planprosess og medvirkningsmuligheter og det ble gitt en generell orientering om prosjektet. I del 2 ble de fremmøtte delt i grupper, hvor de kunne skrive/tegne ned innspill på kart. I del tre var det en felles oppsummering i plenum. Det vil bli avholdt et nytt informasjonsmøte i høringsperioden etter førstegangsbehandling av reguleringsplanforslaget Internett I forbindelse med oppstart av prosjektet ble det opprettet en prosjektside på internett: På siden ligger det informasjon om prosjektet. Blant annet ligger Statens vegvesens presentasjoner for møtet 18. mai 2009 og et kommentert sammendrag av spørsmål og innspill fra møtet på hjemmesiden. 3.3 Innkomne merknader Det kom inn atten skriftlige uttalelser til oppstartsmeldingen. I tillegg kom den inn fem andre merknader. Sammendrag av innkomne merknader og Statens vegvesen sine kommentarer til merknadene følger nedenfor: 19

20 3.3.1 Innkomne merknader til melding om oppstart Brev fra Inga Lunde, datert 18.mai 2009 (SVEISnr ) Ønsker at gang- og sykkelvegen anlegges på den siden av vegen som er nærmest gnr 211, bnr 63 og 65 (dvs. på sørsiden av vegen). Grunneieren ønsker videre fartsgrense 30 km/t og fartsdumper på fv. 201 Kommentarer fra Statens vegvesen: Gang- og sykkelvegen er planlagt på sørsiden av fv Bestemmelser om fartsgrense og fartsdumper er ikke en del av reguleringsplanen. Brev, datert , fra advokat Aslak Rannestad på vegne av Anita Christiansen og Hans Arild Engbråten, hhv. hjemmelshaver og medeier til gnr. 201 bnr. 515 (SVEISnr ) Grunneierne motsetter seg at det planlegges og bygges ny gang- og sykkelveg langs rv. 409, fordi de mener at eiendommen vil bli gjort verdiløs som bolig. De ønsker at eksisterende avkjørsel og fortau på vestsiden av eiendommen blir utredet som en del av det planlagte gangog sykkelvegnettet. Dersom det blir regulert ny gang- og sykkelveg over eiendommen, vil de kreve eiendommen innløst. Kommentarer fra Statens vegvesen: I reguleringsplanforslaget er det ikke foreslått ny gang- og sykkelveg langs rv. 409, og eiendommen blir bare så vidt berørt helt i syd. E-post fra Frank Jensen sendt på vegne av Lillian Jensen, gnr. 15, bnr. 36 (SVEISnr ) Grunneieren ønsker at hagen planeres i samme nivå som planlagt gang- og sykkelveg. Dersom prosjektet berører eksisterende gjerde langs veien, ønskes nytt gjerde oppsatt når prosjektet er ferdig. Brygge og bryggearealet ønsket utvidet mot sjøen, dersom prosjektet tar areal fra parkering og brygga. Det ønskes også støyskjerm mellom veg og brygge. Lyspunkt på brygge ønskes kompensert ved eventuell fjerning. Statens vegvesen bes vurdere fartsdempende tiltak, enten fysisk eller ved skilting. Det er dårlig sikt i eksisterende avkjørsel, pga. naboens veranda, og det ønskes ny avkjørsel som ivaretar sikkerheten. Kommentarer fra Statens vegvesen: Planforslaget berører ikke arealet på sjøsiden av vegen. Naboens hus er foreslått innløst og fjernet. Sikten i avkjørselen vil tilfredsstille kravene i gjeldende vegnormal. Når det gjelder eventuelle endringer av skilta hastighet er ikke det en del av reguleringsplanen. E-post med vedlegg fra Harald Woxholt sendt fra eiendommene g.nr b.nr Kjoshytta og g.nr b.nr. 23 Sperrevig (SVEISnr ) Vedrørende gnr. 213 bnr Kjoshytta Aksepterer ikke at vegen utvides mot sør der husene ligger, ønsker at eventuelle utvidelser kommer på nordsiden. 20

21 Ønsker at busstoppet som ble etablert i 1985 rett ved innkjørselen til eiendommen flyttes nærmere låven til naboen (d.v.s. vestover) fordi ved snøfall blir snøen fra busslommen brøyta inn i avkjørselen til eiendommen. Kommentarer fra Statens vegvesen: Ytterkant gang- og sykkelveg er planlagt på eksiterende vegskulder, dvs. at utvidelsen er planlagt på nordsiden. I planforslaget er busstoppet flyttet lenger mot vest. Busslommene er foreslått endret til kantstopp, se kapittel Feil! Fant ikke referansekilden. Feil! Fant ikke referansekilden. og Kollektivanlegg for nærmere beskrivelse. Dette innebeærer også at problemet med snø fra busslommene ved brøyting blir fjernet. Vedrørende gnr. 213 bnr Sperrevig På nordsiden av fv192, ønsker man at vegen ikke kommer nærmere huset enn i dag. På sørsiden ønsker man at gang- og sykkelvegen tar minst mulig av strandparsellen, dvs. at utvidelsen blir lengst mulig mot øst. Kommentarer fra Statens vegvesen: Ytterkant gang- og sykkelveg er planlagt for det meste på eksiterende vegskulder, d.v.s. at utvidelsen er planlagt på nordsiden. I planforslaget er ny vegkant ved innkjørselen ca. 5 meter nærmere huset enn eksisterende vegkant. Det fører til at strandparsellen blir lite berørt. Brev fra Monica Myrvang Leirvik, gnr. 205 og bnr. 266, mottatt (SVEISnr ) Ønsker å bli tatt hensyn til i planarbeidet vedrørende avkjørselen, og at planforslaget tar minst mulig av eiendommen, d.v.s. at vegen kommer lengst mulig vekk fra huset. Ønsker støyskjerm. Kommentarer fra Statens vegvesen: Bebyggelsen ligger tett inntil vegen på begge sider av eksisterende veg på denne strekningen. Planforslaget berører derfor eiendommene på begge sider av vegen. Gang- og sykkelvegen er i planforslaget foreslått lagt på sørsiden av vegen, d.v.s. nærmest eiendommen gnr/bnr 205/266. D.v.s. at ny veg vil komme lenger vekk fra huset enn eksisterende veg. Sikten i avkjørselen forbedres. E-post sendt 7. juni 2009 fra Ove Trøen, Sørlandet Resort og Arendal Herregaard (SVEISnr ) Ove Trøen ber om at planområdet utvides til også å omfatte området frem til planlagt avkjørsel til Sørlandet Resort og Arendal Herregaard. I tillegg ønsker de en dialog i forbindelse med trasevalg for VA, strøm og fiberkabel til prosjektene. Kommentarer fra Statens vegvesen: Prosjektbestillingen fra Aust-Agder Fylkeskommune til Statens vegvesen er at det skal planlegges gang- og sykkelveg fra Færvik til Hove Leir. Statens vegvesen finner det ikke naturlig å melde oppstart på nytt for å utvide planområdet. Når det gjelder trasevalg for VA, strøm og fiberkabel til prosjektene, så omfattes det ikke av reguleringsplanarbeidet. 21

22 Brev fra Norsk Sjøfartsmuseum, datert (SVEISnr ) Det er registrert en rekke forskjellige typer kulturminner under vann i farvann nær planområdet. Både Hovekilen og Sandumkilen har en svært gunstig geografisk beliggenhet og stedene kan ha fungert som oppankingssteder/havner for skip opp gjennom historien. Når det er klarlagt hvilke inngrep planen vil åpne for, må Norsk Sjøfartsmuseum gjennomføre en undervannsarkeologisk befaring på stedet før en uttalelse til reguleringsplanen kan gis. Kostnadene må bæres av tiltakshaver. Kommentarer fra Statens vegvesen: Statens vegvesen har oversendt planen til Norsk Sjøfartsmuseum, som har undersøkt planområdet. Statens vegvesen viser videre til Rapport fra Norsk Sjøfartsmuseum (SVEISnr ). Norsk Sjøfartsmuseum har iht. Lov om kulturminner av 9. juni 1978nr, 50(kml) 9 gjennomført en undervannsarkeologisk undersøkelse. Feltarbeid ble utført 7. september Det ble ikke påvist gjenstander, strukturer eller vrakdeler under vann i området som er vernet etter Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr, 50(kml) 4 eller 14. Undersøkelsesplikten iht. kml 9 anses som oppfylt. Norsk Sjøfartsmuseum har derfor ingen anmerkninger til reguleringsplanen. E-post sendt 8. juni 2009 fra adv. Daniel L. Olsen, Hald & Co Advokatfirma DA, på vegne av Liv og Bjørn Simonsen som eiere av gnr 215 bnr 55 (SVEISnr ) Det blir påpekt at det i dag er ca. 1m fra tomtegrensen til vegskulderen, og at det er drøye 3m fra boligens veggliv til vegskulderen. Grunneierne mener det er påkrevd at man beholder minimum samme avstand mellom eiendommen og ny gang- og sykkelveg som dagens avstand til vegskulder, bl.a. pga hensyn til snøbrøyting, skjerming og innsyn. Simonsen oppfordrer Statens vegvesen til å vurdere endring av broløsning over Sandumkilen, dvs. at selve kjørevegen flyttes lenger mot nord. Simonsen mener at det er viktig at en ny løsning ikke kommer i konflikt med bryggene og båtplassene som finnes i Sandumkilen i dag. Grunneierne ber Statens vegvesen vurdere mulighetene for å anlegge fortau med autovern på østsiden av Sandumkilen for å spare plass. De mener at dette vil gi en bedre sikkerhet for gående og syklister enn en mellomliggende grøft. Kommentarer fra Statens vegvesen: Statens vegvesen har sett på flere alternative løsninger på strekningen fra Sandumbrua til Sandumkrysset, hvor man har prøvd å ta hensyn til alle grunneiernes høringsinnspill. Det har vist seg umulig å få til en løsning hvor avstanden til hus på eiendom gnr/bnr 215/55 ikke blir mindre, uten at dette kommer i konflikt med bryggene og båtplassene som er i Sandumkilen. Planforslaget medfører at gang- og sykkelvegen kommer på sørsiden av dagens veg med 1m rabatt mellom vegen og ny gang- og sykkelveg (rabatten utformes med avvisende kantstein, slik at biler ikke kan komme inn på gang- og sykkelvegen). Gang- og sykkelvegen er planlagt helt inntil vegglivet til boligen, og Statens vegvesen foreslår derfor å innløse eiendommen og rive bolighuset. 22

23 E-post sendt 7. juni 2009 fra Mangor Lien, gnr. 215 bnr. 30 (SVEISnr ) Mangor Lien ønsker at vegen utvides på sydsiden av fv. 192, og at eksisterende gangsti blir oppretthold. Viser til informasjonsmøtet på Flademoen 18. mai, der det ble tegnet inn forslag til plassering av fartsdump og gangfelt på kartet. Kommentarer fra Statens vegvesen: Reguleringsplanforslaget innebærer at vegen utvides på nordsiden forbi gnr. 215 bnr. 30. Eksisterende gangsti kan reetableres. Etablering av fartsdumper er ikke en del av reguleringsplanarbeidet. Gangfelt er ikke aktuelt i dette området, fordi det ikke tilfredsstiller kravene i gjeldende håndbøker. E-post sendt 9. juni 2009 fra Finn Møller-Hansen, eier av gnr. 213 bnr. 1 Hofstøl (SVEISnr ) Finn Møller-Hansen var på informasjonsmøte på Flademoen 18.mai, og ønsker å få opprettholdt adkomst til eksisterende traktorveger. Kommentarer fra Statens vegvesen: På vedlagte kartskisse har han merket av adkomst til fire traktorveger. Tre av disse vil bli oppretthold, mens avkjørselen som ligger i innerkurve like ved bolighuset på gnr/bnr 213/23 ikke tilfredsstiller kravene til sikt og vil bli stengt. E-post sendt 8. juni 2009 fra Nettbuss v/joakim Mostad, produktansvarlig lokal trafikk Agder (SVEISnr ) Bussjåførene ønsker god oversikt i forbindelse med ut og innkjøring av busstoppet. Det må tas høyde for bussenes lengde, og høyde på kanter i busstoppet. Kommentarer fra Statens vegvesen: Busstoppene er planlagt etter gjeldende vegnormaler. For mer detaljert beskrivelse, se planbeskrivelsen kapittel Kollektivanlegg. Reguleringsplanforslaget viser kantstopp som skal være universelt utformet. Brev datert 8. juni 2009 fra Aud I. Terjesen, gnr 215 bnr. 251 (SVEISnr ) Grunneierene ber om at følgende forhold blir ivaretatt langs eiendommen deres: Stikkrenner for overvann; vannledning med stoppekran for Dalane, Ommundsen og Terjesen, strøm og vann til brygga; stengsel mellom hagen og vegen; kjøreveg til brygga; bryggene og båtfestene; steinsetting av veikant mot hagen istedenfor skråning; bruk av eventuell overskuddsmasse fra anlegget til å lage parkeringsplass; redusert fartsgrense til 50 km/t med fysiske hindringer; beholde bjørkene; nivåheving av nederste del av plen da de frykter at det vil samles opp vann. Grunneierne spør om høyspentledningen bør legges i bakken, når de allikevel må graves opp. 23

24 Kommentarer fra Statens vegvesen: Stikkrenner, vannledning med stoppekran, strøm og vann til brygga blir tatt hånd om i byggeplanfasen. Avkjørselen til brygga, kan benyttes dersom den tilfredsstiller krav til stigning og sikt. Bryggene og båtfestene blir ikke berørt av reguleringsplanforslaget. Statens vegvesen skal normalt eie minimum 3 meter grunn fra gang- og sykkelveger eller minimum 1 meter fra topp skjæring eller bunn fylling. Dette fører til at det i dette tilfelle ikke blir plassbesparende å sette opp en mur. Når det gjelder flytting eller eventuell oppsetting av nytt stengsel mellom gang- og sykkelveg og hage, så blir det en del av grunnerversprosessen. Det samme gjelder nivåendringer i haven som ikke er nødvendig for plangjennomføringen. Statens vegvesen ønsker ikke å regulere inn en ny avkjørsel til en ny parkeringsplass. En ny parkeringsplass kan eventuelt ikke ligge nærmere gang- og sykkelvegen enn 6m (med en mellomliggende grøft). En ny parkeringsplass er søknadspliktig. Bestemmelser om fartsgrenser er ikke en del av reguleringsplanen. Det er ikke behov for å flytte på høyspentstolpene/linja på denne strekningen. E-post sendt 10. juni 2009 fra Fylkesmannen i Aust-Agder, v/gidske Houge, Rådgiver ved miljøvernavdelingen (SVEISnr ) Innspill fra miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen finner det positivt at det legges til rette for økt trafikksikkerhet ved at det opparbeides gang- og sykkelveg. Naturmangfold Planområdet berører flere naturtyper og artregistreringer. I Færvikkilen er det i Naturbasen registrert strandeng og strandsumplokaliteter som er gitt verdisettingen svært viktig (Aområde). Sandumkilen er også gitt verdisettingen svært viktig. I artsdatabanken er det registrert en rekke rødlista arter innenfor, og i nærheten av det oppmeldte planområdet. Miljøvernavdelingen forutsetter at tiltakets påvirkning på natur og miljø belyses i det videre planarbeidet og at dette blir gjort på en tilfredsstillende måte. Kommentarer fra Statens vegvesen: Hensynet til naturmangfold har vært en av flere viktige premissleverandører i vegvesenets arbeid med planen. Forbi Færvikkilen legger planen opp til at så å si all breddeutvidelse skjer på nordsiden, slik at det svært viktige strandsumpområdet berøres minst mulig. Valg av byggemåte (lette masser) begrenser skadene ved bygging i dette området til et minimum. Forbi naturtypelokaliteten/ rødlisteartsregistreringen ved Simonstø skjer all breddeutvidelse på nordsiden av veien, slik at det ikke blir negative konsekvenser her. Bygging av nytt vanngjennomløp ved Flangeborg gir muligheter til å forbedre dagens situasjon. Forbi Sandumkilen planlegges breddeutvidelsen på sørsiden, slik at det ikke blir ytterligere fylling i kilen. I dette området legger planen opp til noe utvidelse av eksisterende fylling på utsiden av Sandum bro (i Hovekilen). Det forutsettes at innløpet til Sandumkilen kan løses på en måte som opprettholder dagens vanngjennomstrømning (ved konstruksjon av skrå mur inn mot landkar). Planbeskrivelsen gir en grundig vurdering av de verdifulle naturlokalitetene og gir en vurdering av konfliktgrad med planen. I sum er de negative konsekvensene små. 24

25 Friluftsliv Planområdet krysser flere områder som er statlig grunn. Dersom det eventuelt blir aktuelt med overdragelse av statlig eiendom til vegvesenet, ber fylkesmannen vegvesenet ta direkte kontakt med Direktoratet for Naturforvaltning. Området lengst sydøst i det oppmeldte planområdet omfatter statlig sikra områder rundt Spornes. Dette området er svært mye brukt i friluftslivssammenheng. Miljøvernavdelingen kan ikke se at friluftsområdet vil bli negativt berørt av planene om gang- og sykkelveg, og finner det positivt at området blir lettere tilgjengelig for gående og syklende. Hovstøl/Strandteigen ligger omtrent midt i planområdet. Det i dag kun tilgang til området til fots eller fra sjø. Det hadde vært ønskelig om dette ble endret, slik at det området også var tilgjengelig for bilister og syklende ved at det ble opparbeidet parkeringsplass her. Miljøvernavdelingen ber derfor om at det innreguleres en avkjørsel til Hovstøl (gnr/bnr 213/176), og at denne eventuelt opparbeides samtidig med anleggsarbeidene for gang- og sykkelvegen. Kommentarer fra vegvesenet: Hovstøl/Strandteigen: Det er ikke ønskelig å legge en parkeringsplass i dette området på grunn av dårlig sikt i kurven, og det er for øvrig heller ikke ønskelig å etablere flere avkjørsler enn i dag. Tilgjengeligheten fra gang- og sykkelvegen for myke trafikanter er god, med muligheter til å sette fra seg sykler. I forhold til friluftslivet blir dette mer tilgjengelig etter at gang- og sykkelvegen er bygget. Innspill fra landbruksavdelingen Fra landbruksavdelingens side er det viktig at tiltaket får minst mulig arealmessige konsekvenser for de tilstøtende jordbruksarealer. Særlig gjelder dette på strekningen fra Sandumkilen til Hove leir. En vil på det sterkeste tilrå at g/s veien her legges helt inntil fylkesveien, uten 3 meters mellomrom, kun med fysisk skille mellom g/s vei og kjørebanen. Kommentarer fra vegvesenet: Hensynet til landbruksmark av høy kvalitet har vært vurdert fortløpende i arbeidet med prosjekteringen av tiltaket. Da planen omfatter utvidelse på strekninger hvor det er tosidig landbruksareal har det vært umulig å unngå noe arealtap. På den mest sårbare strekningen passerer veien med kort avstand til flere bolighus (også et par hus som har bevaringsverdi og står oppført i SEFRAK-registeret). Hensynet til (ytterligere) nærføring med hus, sikt i avkjørsler og tap av dyrka mark har vært tatt inn i en helhetsvurdering. Planbeskrivelsen gjør rede for omfang og konsekvenser av arealtap. I sum medfører planforslaget middels negativ konsekvens for jordbruket i planområdet. Beredskapsmessige innspill Samfunnssikkerhet og beredskap I tråd med nasjonale føringer skal det i all samfunnsplanlegging gjennomføres ROS-analyser. Blir det ikke gjennomført ROS-analyser i arealplanleggingen, eller dersom fylkesmannen finner at analysene ikke er tilfredsstillende eller at kommunen tillater høyere risiko for et areal enn det som kan aksepteres, kan fylkesmannen fremme innsigelse mot planforslaget. 25

26 Kommentar fra Statens vegvesen: Statens vegvesen har gjennomført en ROS-analyse, som foreligger som eget vedlegg til planen. Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB 5 (dekker inn de forhold som foreligger på Fylkesmannen og kommunens sjekklister ). I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Innspill fra andre avdelinger ved embetet Utdannings- og familieavdelingen og sosial- og helseavdelingen har ingen ytterligere merknader til det påbegynte planarbeidet. Brev datert 8. juni 2009, fra Bjørn og Britt Jacobsen (SVEISnr ) Grunneierne ønsker at de gamle, store bjørketrærne spares. De opplyser om at de har stikkrenne med strøm og vann under vegen. De håper også at mest mulig av brygga deres bevares. Kommentarer fra Statens vegvesen: Statens vegvesen har sett på flere alternative løsninger på strekningen fra Sandumbrua til Sandumkrysset. Eiendommen er i Sandumkrysset, og her må man koble seg til eksisterende veg. Reguleringsplanforslaget innebærer at bjørketrærene ikke blir spart. Brygga blir ikke berørt av planforslaget. Statens vegvesen har vurdert det som viktig å spare strandarealene og legger vegutvidelsen mot sør. E-post sendt 9. juni 2009 fra Magne Kristensen og Helene Hushovd, gnr. 214 bnr. 38 (SVEISnr ) Ønsker at det blir sett på mulighet for støyskjerming. De har en gammel brønn, og de lurer på om Statens vegvesen har mulighet til å undersøke om de kan fjerne den. Grunneierne foreslår at Statens vegvesen midlertidig (fram til ny gang- og sykkelveg er ferdig) reduserer hastigheten på trafikken i krysset til Gjerstad (Flangeborg), fordi de har observert mange farlige situasjoner mellom myke trafikkanter og bilister. Kommentarer fra Statens vegvesen: I forbindelse med reguleringsarbeidet har det blitt utarbeidet en støyrapport (vedlegg til reguleringsplanen). Rapporten viser at bolighuset i en framtidig situasjon (år 2031) ligger i gul sone og at støynivået ikke øker mer enn 3dB. Dvs. at det ikke utløser krav til støyskjerming. Reguleringsplanforslaget berører ikke denne eiendommen og Statens vegvesen har dermed ikke noe ansvar eller mulighet til å se nærmere på brønnen. Det vil ikke bli skiltet ny midlertidig fartsgrense på strekningen. Brev datert 17. juni 2009, fra Fiskeridirektoratet, Region sør (SVEISnr ) Fiskeridirektoratet har ingen merknader eller innspill til reguleringsarbeidet. 5 Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994), Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunene (2001) og Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet. (2008) 26

27 Brev datert 24. juni 2009, fra Aust-Agder Fylkeskommune, seksjon for kulturminnevern (SVEISnr ) Ut fra kunnskap til et fjernet automatisk kulturminne og andre automatisk fredete kulturminner i området, finner Kulturminnevernseksjonen det nødvendig å foreta grundigere registreringer før de kan gi endelig uttalelse til planen. Arkeologisk registrering vil foregå ved hjelp av gravemaskin på utvalgte steder i planområdet, og de forutsetter at tiltakshaver klarerer dette med alle grunneiere, og med kabeletatene. Det er en fordel at registreringene utføres så tidlig som mulig. Undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9 skal oppfylles i forbindelse med utlegging av offentlige og større private byggetiltak. Kostnadene dekkes av tiltakshaver. Kulturminnevernseksjonen gjør oppmerksom på at tiltakshaver eller kommunen ikke kan egengodkjenne planen før undersøkelsesplikten er oppfylt. Kommentarer fra Statens vegvesen: Arkeologiske registreringer har blitt utført i uke 43 og 44. Det er registrert automatiske fredede kulturminner (kokegroper og stolpehull) i forbindelse med utgravingene. Statens vegvesen må søke riksantikvaren om dispensasjon. Dette sikres gjennom reguleringsbestemmelsene. Brev datert 30. juni 2009, fra Aust-Agder Fylkeskommune (SVEISnr ) Fylkeskommunen mener det er svært positivt at det settes i gang arbeid med å bedre og sikre fremkommeligheten for myke trafikanter på denne strekningen. Det er viktig at det i arbeidet legges vekt på å ivareta landskaps- og naturverdiene i området. Kulturminnevern Kulturminnevernseksjonen mener det bør ta hensyn til følgende anlegg i det videre planarbeid: Gnr/bnr 214/1 og 5 - Flangenborg. Gårdstunet ligger litt vekk fra vegen, men det kan være murer, trær etc. som gjør at en likevel bør være oppmerksom på denne eiendommen. Gnr/bnr 213/1 - Hofstøl. Gårdstunet består av flere hus med til dels høy alder. Gården ligger på sørsiden av vegen, og på nordsiden vis a vis ligger et uthus. Her må det gjøres en konkret vurdering av hvordan ny gang- og sykkelveg kan føres fram uten at viktige kulturminner og et verdifullt kulturmiljø blir ødelagt. Gnr/bnr 211/5 - Sandum Nedre. Våningshuset ligger på østsiden av og relativt tett ved fv Det bør legges vekt på at en i størst mulig grad skåner eiendommen for inngrep. Gnr/bnr 211/63 - Sandum Nedre. Våningshuset ligger tett inntil fylkesvegen. Det forutsettes at våningshus og gårdstun kan bevares uendret. Steingjerder vurderes som verneverdige kulturminner med stor grad av opplevelsesverd, som bør bevares mest mulig intakt. 27

28 Kommentarer fra Statens vegvesen: Ved Flangeborg (214/1,5) kommer vegen noe nærmere hagen i den sørvestre delen. Det skal søkes å bevare mest mulig av eksisterende verdifull vegetasjon. På Hofstøl (213/1) ligger dagens veg gjennom deler av gårdstunet. Gården ligger på sørsiden av vegen med uthuset tett inntil eksisterende veg, på andre siden av vegen ligger et mindre uthus. For å få plass til gang- og sykkelveg gjennom området er det nødvendig å flytte det minste uthuset noe lengre nord. Det er et naturlig terrengplatå som uthuset bør plasseres på. Detaljer vedrørende eksakt plassering bestemmes gjennom arbeidet med byggeplan. Breddeutvidelsen blir i dette området nord for eksisterende veg, se Figur Ved Sandum nedre eiendom (211/5) og 211/63 vil ikke anleggelse av gang- og sykkelveg ha betydning for kulturmiljøene. Av de kjente steingjerder som er sett på strekningen berøres steingjerde mot eiendom 211/68. Steingjerde skiller vegen fra beiteområde på innsiden. Det anbefales at dette steingjerde flyttes lengre inn på eiendom 211/68. Detaljer vedrørende dette avklares gjennom byggeplan Andre innkomne merknader E-post fra Sameiet Sandum Brygge, sendt (SVEISnr ) Brygge, småbåthavn og parkering ønskes regulert i forbindelse med regulering av gang- og sykkelvegen fra Færvik til Hove Kommentarer fra Statens vegvesen: Statens vegvesen finner det ikke riktig å ta med dette i reguleringsplanen for gang- og sykkelveg Færvik - Hove. E-post sendt 27. juli 2009 fra Terje Aslesen (SVEISnr ) Grunneier hadde ikke mulighet til å delta på åpent møte som ble avholdt. Han har derfor sett igjennom det som er langt ut på nett, og synes det gir greit inntrykk av hva som er tenkt. Han lurer på hvorfor det er stilt spørsmål om siktsoner ved krysset opp til Breidablikk. Han mener at denne vegen bør være åpen for kjørende til og fra faste eiendommer (2stk) med stengsel på toppen. Ber om å få tilsendt informasjon om hva og hvorfor siktsonene ble diskutert på folkemøtet. Kommentarer fra Statens vegvesen: På det åpne møtet på Flademoen 18. mai 2009 ble det stilt spørsmål ved om det var god nok sikt i krysset opp til Breidablikk. I forbindelse med reguleringsplanforslaget blir sikt i alle avkjørsler og kryss kontrollert, og avkjørsler og kryss blir eventuelt flyttet, slik at de tilfredsstiller siktkravene. Informasjon har blitt oversendt til grunneieren. Brev - Rapport og uttalelse etter undervannsarkeologisk befaring, datert 28. september 2009, fra Norsk Sjøfartsmuseum (SVEISnr ) Norsk Sjøfartsmuseum har iht. Lov om kulturminner av 9. juni 1978nr, 50 (kml) 9 gjennomført en undervannsarkeologisk undersøkelse. Feltarbeid ble utført 7. september

29 Det ble ikke påvist gjenstander, strukturer eller vrakdeler under vann i området som er vernet etter Lov om kulturminner av 9. juni 1978nr, 50(kml) 4 eller 14. Undersøkelsesplikten iht. kml 9 anses som oppfylt. Norsk Sjøfartsmuseum har derfor ingen anmerkninger til reguleringsplanen. Brev mottatt 10. oktober 2009, fra Aud Hogstad og Gunnar G. (SVEISnr ) Grunneierne foreslår å heve brua med ca. 1 m, for å sikre passasje for båteiere også ved høyvann. Videre foreslår de å senke veibanen fra brua og videre østover ca meter, fordi de mener vegen da vil gli bedre inn i terrenget og innkjørselen til eiendommen deres vil bli slakere. Videre ønsker de lav steinsetting med lavt gjerde inn mot eiendommen, og de ønsker å heve nivået på plenen mot øst og etablere parkeringsplass. Kommentarer fra Statens vegvesen: I reguleringsplanforslaget er det foreslått at eksisterende Sandum bru beholdes som i dag, samt at det bygges en ny gang- og sykkelvegbru på sørsiden av dagens bru. På grunn av kostnader legger planforslaget opp til at høyden på eksisterende veg beholdes på hele strekningen. Statens vegvesen skal normalt eie minimum 3 m grunn fra gang- og sykkelveger eller minimum 1 m fra topp skjæring eller bunn fylling. Dette fører til at det i dette tilfelle ikke blir noe plassbesparende å sette opp en mur. Når det gjelder flytting eller eventuell oppsetting av ny stengsel mellom gang- og sykkelveg og hage, så blir det en del av grunnerversprosessen. Det samme gjelder nivåendringer i hagen som ikke er nødvendig for plangjennomføringen. Statens vegvesen ønsker ikke å regulere inn en avkjørsel til en ny parkeringsplass. En eventuell ny parkeringsplass kan ikke ligge nærmere gang- og sykkelvegen enn 6 m (med en mellomliggende grøft). En ny parkeringsplass er søknadspliktig. Brev datert 13. oktober 2009, fra Randi Christiansen, gnr. 205 bnr. 408 og 409 (SVEISnr ) Grunneieren ønsker opplysninger om muligheten for tilknytting til det offentlige vann- og kloakknettet i forbindelse med bygging av gang- og sykkelvegen. Ønsker også opplysninger om hvor mye eiendommen blir berørt av utbyggingen. Kommentarer fra Statens vegvesen: Det er Arendal kommune som har ansvaret for det offentlige vann- og kloakknettet, og grunneieren bør kontakte kommunen. Alle berørte grunneiere vil bli tilskrevet når reguleringsplanforslaget blir lagt ut til offentlig høring. 29

30 4 Forholdet til andre planer og retningslinjer 4.1 Kommuneplan Hensynet til trafikksikre skoleveger er et overordnet prinsipp for kommunens trafikksikkerhetsarbeid i kommuneplanens arealdel for Gang- og sykkelveg fra Færvik til Hove er et prosjekt som er prioritert i handlingsplanprogramperioden. Figur viser et utsnitt av kommuneplanens arealdel. Figur viser et utsnitt av kommuneplanens arealdel. 4.2 Kommunedelplaner Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Kommunedelplan for idrett og friluftsliv har som mål å utvikle Hove til et nasjonalt senter for friluftsliv. 30

31 Kommunen utarbeidernora egen forvaltningsplan, som følges opp av Hove drifts- og utviklingsselskap. Nevnes må også Hoves Venner som har bidratt til en sterk opprustning av turveinettet. Friluftsliv: Arbeidsgruppa legger følgende hovedmål for friluftspolitikken: Flest mulig av kommunens befolkning har et aktivt friluftsliv, med opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden er med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. I planen planlegges det rehabilitering og nye idrettslagseide idrettsanlegg på Hove flerbrukshall samarbeid mellom Hove leirsenter, herregården og IF Trauma, der garderober kan brukes av brukerne av kunstgressbanen Kommunedelplan for grønnstruktur i Arendal kommune Kommunedelplan for grønnstruktur ble vedtatt av bystyret 2. mars Planens oversiktskart over grøntstruktur viser Hove-Spornesområdet og friområdet ved Hofstøl som grønnstruktur. F.ø. klassifiserer planen skogområdene omkring tiltaksområdet som markaområder. Planen rangerer Hove-Spornesområdet som et av de mest benyttede friluftslivområder i kommunen, og gir det følgende omtale: Hove-Spornesområdet er kanskje det området flest benytter, også med tanke på alle besøkende til Arendal. Friluftsområdet er en del av Raet landskapsvernområde med de utfordringene dette gir med hensyn til bruk og vern. Det er laget en forvaltningsplan og en utviklingsplan som skal følges opp for å utvikle området best mulig i fremtiden Kommunedelplan for landbruket i Arendal kommune (ua) Ovennevnte kommunedelplan ble behandlet i planutvalget den 18. juni Planen var ute til offentlig ettersyn fram til 14. september Hensikten er at planen skal være et verktøy for den kommunale landbruksforvaltningen og gir innspill til fremtidig arealforvaltning. Arendal kommune har som mål å halvere nedbyggingen av dyrka mark i løpet av En del av tiltakene går ut på å identifisere kjerneområder for landbruket i Arendal. Bjelland- Hove-Gjerstad, som dels berøres av reguleringsplanforslaget er ett av 4 slike områder i Arendal som er foreslått i forbindelse med kommunedelplanen for landbruket (se Figur 4.2.2). 31

32 Figur Kjerneområde for jordbruk Hove- Bjelland-Gjerstad 4.3 Reguleringsplaner Deler av området som omfattes av den aktuelle planen overlapper med følgende vedtatte reguleringsplaner (se Figur 4.3.1): Gjeldende reguleringsplan id. 2413r1 Færvik vedtatt Deler av arealet er senere erstattet av mindre reguleringsendring (vedtatt plan id. 2413r1e1) Gjeldende reguleringsplan id. 2413r3 Færvik, del av vedtatt (erstatter deler av 2413r1). Gjeldende reguleringsplan nr. 2413r4 Færviktunet vedtatt (erstatter deler av 2413r1). Gjeldende reguleringsplan Del av Gjervold vedtatt Deler av området som omfattes av den aktuelle planen overlapper med følgende reguleringsplan under arbeid (se Figur 4.3.2) : Breidablikk-området, plan id. 2611pua2. Det ble meldt oppstart av privat planforslag Arendal Herregaard Ny oppstart for planen med utvidet planområdet ble meldt

33 Figur viser gjeldende reguleringsplaner som overlapper eller ligger i umiddelbar nærhet av planområdet for gang- og sykkelveg Færvik-Hove. Figur vise ravgrensning av reguleringsplan under arbeid som delvis overlapper med planområdet for gang- og sykkelveg Færvik-Hove. 33

34 5 Planforslaget 5.1 Vegstandard Normalprofil I reguleringsplanen er fv. 192 og fv. 201 planlagt etter standardklasse Sa2 Samleveger med gang- og sykkelveg og/eller fortau i h.h.t. gjeldende vegnormaler, Håndbok 017 Veg- og utforming (Hb 017). Denne dimensjoneringsklassen brukes når ÅDT > 1500 (ÅDT 6 ) Følgende normalprofil for prosjektet er lagt til grunn: Figur Normalprofil for fv. 192 og fv. 201 med gang- og sykkelveg ( Alle mål i meter). Eksisterende veg må legges om flere steder av ulike grunner, som for eksempel dårlige grunnforhold og for å få plass til gang- og sykkelvegen. Det er regulert en total bredde på 10,75 m til kjøreveg og gang- og sykkelveg. Gang- og sykkelvegen blir totalt 3,5 m og blir atskilt fra vegen med en rabatt med en bredde på 1,0 m. Grøfter, skjæringer og fyllinger kommer i tillegg. Utforming av skjæringer, fyllinger og grøfteprofil Jordskjæringene har hovedsakelig en helning på 1:2. Fjellskjæringer er planlagt med en helning på 3,5:1. Ved sprenging skal naturlige slepper velges der dette er mulig. Reguleringsplanforslaget har tatt utgangspunkt i lukket drenering på strekningen, og utforming av jordvoll mot fjellskjæring følger kravene i Håndbok 231 Rekkverk, og er vist i Figur ÅDT står for årsdøgntrafikk som er det totale antall kjøretøy som passerer et snitt på en veg i løpet av et år, dividert med

35 Figur Minstekrav til utforming av jordvoll mot fjellskjæring (Alle mål i meter). Fyllinger er i utgangspunktet planlagt med en skråningshelning på 1:2. Der det er naturlig er det lagt inn slakere fyllinger for å tilpasse vegen til landskapet og/eller for å unngå rekkverk. Fyllingsskråningene mot sjøen skal pusses til med løsmasser slik at det kan etableres vegetasjon. Den nederste sonen nærmes vannoverflaten blir steinfylling Kollektivanlegg Standardvalg I h.h.t. Hb 017 og standardklasse Sa2 skal holdeplass utformes som kantstopp. I h.h.t. håndbok 232 Tilrettelegging for kollektivtransport på veg (Hb 232) er det regulert holdeplasstype 3, kantsteinstopp. Dette er en holdeplassløsning hvor bussen stopper i vegbanen mot egen plattform. Figur Kollektivanlegg - normalprofil (Alle mål i meter). Mot gang- og sykkelvegen integreres plattformen i rabatten og gang- og sykkelvegen. Plattformen bør atskilles fra det øvrige gang- og sykkelvegarealet enten med avvikende belegg, en innramming med oppmerking eller ved bruk av kantstein satt i samme høyde som asfalten for øvrig. Lengden på plattformen kan utenfor by ha en lengde på 15 meter inkludert opp- og nedramping. Universell utforming Alle nye bussholdeplasser skal være universelt utformet. Kravene gjelder også ved utbedring av eksisterende veg. Dette innebærer bl.a. at oppstillingsplassene bør ligge på rettstrekning, slik at bussen kommer tett inntil plattformen. Plattformen bør være minst 2,5 meter (minst 3m hvis plattformen også er gang- og sykkeltrase). Det skal være taktil merking på tvers av plattform fram til bussens framdør). Opp- og nedramping fra plattform må være 1:6 eller slakere. Høyde på kantsteinen må tilfredsstille kravene til universell utforming. 35

36 5.2 Beskrivelse av planforslag Valg av side for gang- og sykkelvegen Gang- og sykkelvegen er i sin helhet planlagt på sørsiden av fv. 192 og fv. 201 (Se pkt for begrunnelse). Det vil dermed bli en sammenhengende gang- og sykkelveg fra Tromøybrua til Hove Veggeometri Færvikkrysset: Planen starter i Færvikkrysset, som er krysset mellom rv. 409 og fv Dagens kryss (Figur 5.2.1) er utflytende, uten klare grenser mellom kryss og bussholdeplass, og uten et klart definert område til venteareal til busspassasjerer. Det er i dag bare bussholdeplass på østsiden av Rv Figur Færvikkrysset - dagens situasjon I dag er det et vanlig T-kryss i Færvikkrysset, som det har vært mange ulykker i de ti siste årene. Av trafikksikkerhetsmessige grunner er det ønskelig at krysset bygges om til rundkjøring, og reguleringsplanforslaget viser en rundkjøring med bussholdeplasser på både vest- og østsiden av Rv. 409, se Figur

37 Figur Færvikkrysset - planforslag Holdeplassene med venteareal er på bilde vist med brun og oransje farge. Ny gang- og sykkelvegsystem er vist med rosa farge. Avkjørselen nord for rv. 409 og vest for ny rundkjøring (ca. profil 35) foreslås stengt. Rundkjøringen er planlagt med en diameter på 38 meter, og den ligger med ensidig fall mot øst. Når det er høyvann og/eller mye nedbør står det i dag vann over vegbanen på det laveste partiet inn mot Færvikkrysset på fv Rundkjøringen og første del av fv. 192 er derfor hevet ca. 1 m over dagens terrengnivå. Ved ca. profil 150 ligger vegen på dagens nivå igjen. På grunn av dårlige grunnforhold og verdifullt naturmiljø innerst i Færvikkilen, er gang- og sykkelvegen planlagt lagt oppå eksisterende veg, dvs. at vegen flyttes mot nord. Avkjørselen til gnr/bnr 205/408 (som ligger sør for rv. 409 og vest for fv. 192) flyttes ca. 10 m sørover. Eksisterende avkjørsel ved profil 120 (gnr/bnr 205/504) flyttes ca. 20 meter nærmere rundkjøringen (dvs.ca. profil 100). 37

38 Fv. 192 profil : På nordsiden av fv. 192 mellom profil 150 og 190, vil eksisterende fjellskjæring bli utvidet og den vil ha omtrent samme høyde som dagens skjæring. På sørsiden av fv. 192 mellom profil 200 og 240 er eksisterende fylling så høy og bratt at det stilles krav til rekkverk etter rekkverksnormalen 7. Denne fyllingen slakes ut til en helning på 1:3 for å unngå rekkverk. Figur Geometri planforslag: Fv. 192 profil Mellom profil 250 og 300 ligger bebyggelsen på begge sider tett inntil eksisterende veg. Vegen med gang- og sykkelvegen er forsøkt plassert slik at ulempene blir minst mulig for eiendommene på begge sider. Avhengig av grunnforholdene må det kanskje settes opp en mur på nordsiden av vegen, for å kunne bevare garasjen til gnr/bnr 205/467,474. En eventuell mur får en maksimumhøyde på ca 3 m. På sørsiden vil vegen skjære inn i terrenget mellom profil 250 og 300. I profil 250 vil ny kant på gang- og sykkelvegen komme ca. 2 meter nærmere huset enn dagens vegkant. På det meste (i profil 270) vil ny vegkant på gang- og sykkelvegen ligge ca. 2,7 meter sørover i forhold til dagens vegkant. I profil 283 vil ny skjæringstopp komme tett inntil hjørnet av garasjen på gnr/bnr 205/ Håndbok 231 Rekkverk 38

39 Avkjørselen til eiendommene gnr/bnr 205/714, 205/478 og 205/467,474 (som ligger på nordsiden av fv. 192) er blitt flyttet lenger østover, nesten til dagens busslomme (ca. profil 325), for å tilfredsstille kravene til sikt. For å unngå store skjæringer i avkjørselen, er det planlagt å sette opp et par natursteinsmurer. I tilknytning til denne nye avkjørselen er det planlagt en holdeplass. Avkjørselen til bl.a. gnr/bnr 205/319, på sørsiden av fv. 192 (profil 360), må også flyttes for å tilfredsstille kravene til sikt. Like etter denne avkjørselen, er holdeplassen for trafikk retning Hove plassert. Fv. 192 profil : Fra profil 350 til ca. profil 570 er vegen flyttet mot nord inn i dagens skjæring, slik at gangog sykkelvegen blir liggende på dagens veg (for å unngå store fyllinger og murer). Figur Geometri planforslag: Fv. 192 profil Skjæringen vil på det høyeste være ca. 10 m. På sørsiden av eksisterende veg, mellom profil 550 og 585, blir det en liten skjæring med en høyde på det meste på ca. 4 m. 39

40 Avkjørselen ved profil 600 til gnr/bnr 215/21,22 og 5 må flyttes ca. 10 m lenger østover for å tilfredsstille kravene til sikt. Fv. 192 profil : Fra ca. profil 630 vil ny veg komme inn på eksisterende veg igjen og dagens veg vil kunne brukes forbi Flangeborgkrysset fram til ca. profil 890. På denne strekningen vil hele inngrepet (gang- og sykkelvegen) komme på sørsiden av eksisterende veg med lav fylling ned mot jordene, og lave skjæringer inn mot terrenget fram til Flangeborgkrysset. Figur Geometri planforslag: Fv. 192 profil Avkjørslene på sørsiden vil bli liggende på samme sted som i dag og vil kun få mindre justeringer i lengdeprofilet (høyde). Nye bussholdeplasser (kantstopp) vil bli liggende på samme sted som dagens busslommer. 40

41 Figur Geometri planforslag: Fv. 192 profil I innerkurven etter Flangeborgkrysset vil dagen skjæring utvides og den kan på det høyeste bli maks 10m høy. Det er i dag dårlig sikt gjennom denne kurven, og ny gang- og sykkelveg vil føre til at sikten gjennom kurven vil bli tilfredsstillende. Etter denne kurven vil vegen igjen flyttes nordover, slik at ny gang- og sykkelveg vil ligge oppå dagens veg fra profil 950 og fram til ca. profil 1620, dvs. 50 m før Sandumbrua. Utvidelsen av vegen vil komme på nordsiden av eksisterende veg fram til Sandum (profil 1620) På nordsiden av eksisterende veg, mellom profil 900 og 950, vil det bli en fylling i sørenden av gnr/bnr 214/1,5. Høyden på fyllinga vil bli ca. 3m på det høyeste. På nordsiden av vegen mellom profil 960 og 1040 vil eksisterende skjæring utvides, og den blir på det meste 10 m høy. 41

42 Videre vil vegen ligge på en liten fylling over det nordre jordet ved Hofstøl (profil ). Mellom profil 1130 og 1150 like ved avkjørselen til gnr/bnr 213/38 og 213/49, vil det bli en liten skjæring i fjellnabben. Pga stigningsforhold flyttes avkjørselen noen få meter og dreies mer møt øst for å få til en best mulig landskapstilpasning. Figur Geometri planforslag: Fv. 192 profil Ved Hofstøl ligger det en låve og et uthus på hver sin side av eksisterende veg. Begge byggene ligger tett inntil vegen. Det er derfor ikke mulighet til å få plass til en ny gang- og sykkelveg her, uten at et av byggene rives/flyttes. Det lille uthuset er foreslått flyttet til et platå i terrenget litt nord for dagens plassering. Mellom profil 1170 og 1320 vil eksisterende fjellskjæring utvides. Høyden på ny skjæringen blir omtrent som dagens skjæring. Bussholdeplassene på begge sider av vegen er plassert på rettstrekningen ved profil Grøfta i innerkurven (profil ) er utvidet for å tilfredsstille krav til sikt i forhold til busstoppet. Ny vegkant vil komme ca. 4m nærmere bolighuset (gnr/bnr 213/23) ved profil 1330 enn dagens vegkant. 42

43 Figur Geometri planforslag: Fv. 192 profil Avkjørselen på sørsiden av fv192 ved profil 1360 stenges for biltrafikk. Avkjørselen ved profil 1450 vil tilfredsstille kravene til sikt når vegen flyttes nordover og sikten gjennom kurven dermed bedres. Vegen vil ligge på en lav fylling på nordsiden av eksisterende veg mellom profil 1340 og Eksisterende fjellskjæring mellom profil 1390 og 1405 utvides. Videre vil vegen ligge på lav fylling fram til profil Mellom profil 1510 og 1560 ligger dagens veg i tosidig fjellskjæring, og denne utvides hovedsakelig på nordsiden av eksisterende veg for å gi plass til gang- og sykkelvegen. Eksisterende avkjørsel i profil 1590 ligger midt i dagens busslomme. Avkjørselen vil ligge som i dag, men busstoppet flyttes sørover slik at det i sin helhet ligger før avkjørselen. For å bevare adkomsten ned til sjøen, må det settes opp mur i forbindelse med busstoppet. Kanten på ny veg vil flukte med skulderkanten i eksisterende busslomme i denne avkjørselen, men i ca. profil 1630 og videre over Sandumbrua vil vegen ligge som i dag. Dagens bro over Sandumkilen skal beholdes slik den er i dag. Det reguleres ny gang- og sykkelvegbru parallelt med dagens bru på sørsiden (sjøsiden) med rabatt mellom bruene. 43

44 Fv. 192 Profil : Fra Sandumbrua vil eksisterende veg beholdes fram til Sandumkrysset, og gang- og sykkelvegen vil ligge på sørsiden av fv Figur Geometri planforslag: Fv. 192 profil og fv. 201 profil Fra gang- og sykkelvegbrua vil det komme en mur fram til profil 1705, for å spare mest mulig av arealet ned mot bryggeanlegget på sørsiden av Sandumbrua (gnr/bnr 215/29). Avkjørselen ned til disse bryggene og gnr/bnr 215/253, må bygges noe om. Avkjørselen til gnr/bnr 211/38 (profil 1710) blir på samme sted som i dag. Gang- og sykkelvegen vil ligge på en lav fylling fram til profil 1795 og huset på gnr/bnr 215/55. Gang- og sykkelvegen vil ligge helt inn til veggen på dette huset, og eiendommen er foreslått innløst og huset revet. Videre vil gang- og sykkelvegen stort sett ligge på terrengnivå helt fram til Sandumkrysset. Sandumkrysset: Stigningen i dagens Sandumkryss er for bratt, og det er også dårlig sikt fra fv. 201 retning østover mot Tromøy kirke. Fv. 201 vil fra profil 10 senkes. På det meste vil fv. 201 ligge ca. 1 meter under nivået for dagens vegbane. Den vil være oppe på dagens nivå i profil 70. Fv. 201 er også justert slik at den kommer vinkelrett inn til fv For å tilfredsstille kravet til sikt i krysset, utvides eksisterende fjellskjæring på sørsiden av fv Grøften utvides på det meste med 3 m. For å legge til rette for et tryggere krysningspunkt er det planlagt et nytt fortau ca. 10m langs fv. 201 og langs fv. 192 fram til avkjørselen ved profil

45 Fv. 201 profil 0-900: Fra Sandumkrysset ligger gang- og sykkelvegen på sør- og vestsiden av fv Fra krysset og til og med profil 150 ligger gang- og sykkelvegen på plen/dyrka mark. Avkjørselen i profil 80 på fv. 201 stenges. Figur Geometri planforslag: Fv. 201 profil

46 Figur Geometri planforslag: Fv. 201 profil Huset på gnr/bnr 211/63 ligger tett ved vegen, og derfor ligger gang- og sykkelvegen på eksisterende veg fra profil 220 og til den har passert huset ved profil 310. På denne strekningen vil ny veg kreve noe areal av jordet øst for fv

47 Figur Geometri planforslag: Fv. 201 profil Fra profil 380 er ny vegkant inne på eksisterende vegkant igjen, og ny gang- og sykkelveg vil ligge parallelt med (på vestsiden av) dagens veg fra krysset ned til Hove Camping inn til Hove leir Kollektivtrafikk Det er 10 bussholdeplasser innenfor planområdet i samme områder som dagens holdeplasser, dvs. at antallet holdeplasser ikke endres i forhold til dagens antall. Bussholdeplassene skal utformes slik at de tilfredsstiller kravet til universell utforming, jfr. kapittel Konstruksjoner Sandum bru Dagens bro over Sandumkilen skal beholdes slik den er i dag, og vil bygges sammen med ny gang- og sykkelvegbru med rabatt mellom bruene (Rabatten vil få samme utforming som resten av strekningen). 47

48 Gang- og sykkelveg bru Det reguleres ny gang- og sykkelvegbru parallelt med dagens bru. Gang og sykkelvegbruen er planlagt på sørsiden (sjøsiden) av eksisterende bru Grunnforhold Det må forventes vekslende grunnforhold langs ny trase med både bløte leirlag og fast morene/fjell. Grunnundersøkelser fra 1985 viser at grunnen i område ved Færvik (ca P0 til P200) består av sandig silt og siltig leire med liten skjærfasthet over fast grunn eller fjell. Registrert mektighet på det bløte laget er inntil ca 10 m Geotekniske undersøkelser Supplerende grunnundersøkelser forventes å være foretatt innen 01. desember Belysning Plan for belysning vil bli utarbeidet i forbindelse med byggeplan Skilting og oppmerking Skiltplan vil bli utarbeidet i forbindelse med byggeplan Byggegrenser På tilgrensede områder, som ikke er regulert i annen reguleringsplan, vil byggegrensa være i hht. vegloven 29 annet ledd. Generell byggegrense langs fylkesveg og gang- og sykkelveg er i dag 15m fra senterlinjen, men fra 1. januar 2010 vil generell byggegrense langs fylkesveg bli endret til 50m fra senterlinje. 48

49 6 Konsekvenser av planforslaget 6.1 Trafikksikkerhet Generelt om Nullvisjonen Nullvisjonen er visjonen om et transportsystem som ikke fører til død eller livsvarig skade. Nullvisjonen er forankret i Nasjonal transportplan og innebærer en ambisjon om en markant og varig reduksjon av antall drepte og livsvarige skadde i trafikken. Nullvisjonen fastslår at trafikksikkerheten er en kvalitet som kjennetegner et godt planlagt, godt bygd og velfungerende transportsystem Gang- og sykkelveg Bygging av gang- og sykkelveg er et viktig bidrag for å bedre trafikksikkerheten og fremkommeligheten for gående og syklende i området. Når hele den planlagte strekningen er bygd ut, vil det være sammenhengende gang- og sykkelveg fra Tromøybrua til Hove (fra Arendal sentrum med unntak av Tromøybrua). 6.2 Nærmiljø og friluftsliv - herunder barn og unge og universell utforming Nærmiljø er et begrep som brukes om menneskers daglige livsmiljø, herunder området rundt boligen, sosiale møteplasser og grøntområder mellom boligene. Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Begge begrepene er knyttet til brukere og beboere og de fysiske omgivelsene som har betydning for disse. Situasjonsbeskrivelse: Tromøya har mange områder med stor verdi for friluftsliv og rekreasjon. Strekningen fra Færvik til Hove grenser mot flere verdifulle områder. Hovstøl (se Figur 6.2.1) er et statlig sikret friluftsområde som benyttes mye til bading og strandbaserte aktiviteter, båtutfart og fiske. I tilknytning til planområdet ligger også Spornes (se Figur 6.2.1) som er et statlig sikret friluftsområde. Spornes brukes svært mye til bading og strandbaserte aktiviteter, turer til fots, skiturer ved sjøen og fiske. I enden av veistrekningen ligger Hove. Hoveområdet er et av de mest besøkte friluftsområdene i Arendal kommune, og har store verdier som tur og rekreasjonsområde. Det er også idrettsbane (inkludert kunstgressbane) på Hove leir, denne brukes mye av Arendals befolkning i alle aldersgrupper til fotball trening m.m. I følge kommuneplanen for Arendal skal det satses på å utvikle Hove til et nasjonalt senter for friluftsliv. I tillegg til disse områdene finnes flere naturperler og flotte turmål i nær tilknytning til fv. 192 og fv. 201 fra Færvik til Hove. 49

50 Figur Kartet til venstre viser Hovstøl friluftsområde, kartet til høyre viser Spornes friluftsområde. Bebyggelsen langs fv. 192 og fv. 201 ligger spredt langs vegen. Ved Færvikkilen og Sandumkilen er tettheten mellom boligene noe større enn på resten av strekningen. Ved Flangeborg og ved Sandumkilen mot Hove ligger noen landbrukseiendommer. De mest verdifulle arealene i forhold til nærmiljø er knyttet til arealene rundt og mellom boligene, og det er også store verdier knyttet til de sjønære arealene. Fv. 192 og fv. 201 er skoleveg. Barna i området sokner til Roligheden skole ( trinn). Skolen ligger i underkant av 1 km vest for Færvikkrysset. Dagens situasjon på strekningen Færvik-Hove legger sterke begrensinger på barnas mulighet til å ferdes trygt på vegen fram og tilbake fra skolen, både i skolesammenheng og på fritida. Det er ingen kjente lekeplasser langs vegen, og heller ingen andre opparbeidede områder for lek og opphold innenfor planområde. Det er søkt å skape best mulig stigningsforhold og dermed så god tilgjengelighet som mulig for alle. Det følger av reguleringsbestemmelsene at kollektivholdeplassene skal tilfredsstille kravet til universell utforming. Dette vil bli fulgt opp videre i byggeplanen. Konsekvenser og avbøtende tiltak: Gang- og sykkelvegen er regulert på sjøsiden (sørsiden) av dagens fylkesveg fra Færvik til Hove. Løsningen vil medføre noe flytting av kjørevegen og noe arealbeslag. Ved Sandumkilen vil dette være negativt for nærområdet da breddeutvidelsen går på bekostning av sjønære arealer. Gang- og sykkelvegen vil gi store forbedringer for myke trafikanter på strekningen. Barn og unge får en trygg skoleveg. 50

51 Figur Sandumkilen Figur Dagens situasjon. Kvalitetene knyttet til friluftsliv innenfor planområdet vil i liten grad endres. Tilgjengeligheten til verdifulle friluftsområder og turområder som Hovstøl, Sandum og Hove blir totalt sett betydelig bedre for gående og syklende. Ved inngangen til Hove leir reguleres arealet mellom dagens veg og landskapsvernområde til kombinert formål annen veggrunn/turvei, og det kan anlegges en sti på denne siden for å unngå uønsket lekkasje over vegen. Friluftområdet ved Hovstøl sikres adkomst fra gang- og sykkelvegen. Andre viktige stier og ferdselsårer som kobler vegen til naturområder og strandarealer skal holdes åpne. Detaljer vedrørende utforming planlegges i forbindelse med byggeplan. Anleggsfasen: Under anleggsperioden vil det være mye anleggstrafikk, støy og støv på strekningen. Tilgjengeligheten til enkelte områder kan bli dårligere i deler av byggeperioden. Disse forholdene vil være til ulempe for nærmiljøet og friluftslivet på strekningen. Det er viktig at alternative ruter / transport legger til rette for sikkerheten og fremkommeligheten for myke trafikanter under anleggsperioden, slik at det fortsatt blir mulig å benytte strekningen som skoleveg. Tilgjengelighet for alle skal ha fokus under hele anleggsperioden. 6.3 Landskapsbilde Temaet landskapsbildet omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tenkt tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen (reiseopplevelse). Situasjonsbeskrivelse: Strekningen ligger innfor landskapsregion 1 Skagerrakkysten, sørlandskysten. Landskapets hovedform består av lave øyer, holmer og skjær hvor landarealene oppstykkes av uttallige kiler og sund. Landskapets småformer er en smal skjærgård som er eksponert for vær og vind (kilde: Tromøya er den største øya på Sørlandet med mindre holmer og skjær i tilknytning. Landskapet varierer fra åpent landskap med store åpne jorder og rullesteinsstrender innenfor Raet til vanlig småkupert sørlandsterreng vest for Sandumkilen og langs fv Fra Færvikkilen til Sandum skaper landformene grunnlag for små, oppstykkede dyrkningsarealer, og jordbruket preges av overveiende småbruksstruktur. Fra 51

52 Sandumkilen til Hove endres landskapet og jordbruksarealene øker i størrelse, landskapet flater ut og fremstår mer åpent. Dagens veg fv. 192 tangerer Færvikkilen, Hovekilen og Sandumkilen, og følger de store landskapsformene. På grunn av det småkuperte terrenget er det flere mindre skjæringer langs eksisterende veg. Ved Sandumkilen ligger vegen og Sandum bru på steinfylling ut i kilen. Fv. 201 fra Sandumkilen til Hove skjærer gjennom et åpent landbruksområde og skaper en barriere mellom jordbruksarealene. Før vegen svinger inn til Hove leirområde følger vegen landskapsvernområde Raet (se Figur 6.3.1). Dette er et landskapsvernområde med plantelivsfredning på grunn av egenartet natur- og kulturlandskap knyttet til Raet i Aust-Agders kystområder. Området har et mangfoldig og særpreget plante- og dyreliv, og er samtidig rikt på kulturhistoriske minner. De mange løsmassestrendene med karakteristiske strandvoller av rullestein utgjør særlig iøynefallende landskapsformasjoner. Disse opptrer i veksling med vanlig skjærgårdslandskap (kilde: Langs dagens trase er det flere viktige landskapselementer som trær og natursteinsmurer, se Figur under. Figur Landskapsvernområde Raet Figur Eik ved steingjerde Konsekvenser og avbøtende tiltak Dagens vegbredde varierer mellom 5,5 og 7,5 m. Den nye vegbredden blir 10,75 m inklusiv gang- og sykkelveg med rabatt. Gang- og sykkelvegen følger i hovedtrekk fylkesvegens geometri, og er atskilt fra vegen med en grønn rabatt på én meter. På grunn av geotekniske-, vegtekniske-, miljø- og landskapsmessige hensyn er det ikke mulig å begrense vegutvidelsen til én side av eksisterende veg. Flere steder er det derfor nødvendig å flytte vegen for å få til utvidelsen. Store deler av strekningen har et landlig preg, og løsning med grønn rabatt mellom veg og gang- og sykkelveg vil føye seg fint inn i landskapet. Vegprofilet vil med gang- og sykkelveg bli betydelig bredere enn dagens, det vil flere steder medføre et større terrenginngrep og større skjæringer enn dagens. Av fjell som sprenges i forbindelse med tiltaket er det lite jomfruelig terreng som berøres. Dette fører til at de negative konsekvensene av tiltaket ansees som små. Gang- og sykkelvegen er lagt på sørsiden av fv. 192 fra Færvik til Sandum og på vestsiden av fv. 201 fra Sandum til Hove. Dette for å sikre størst mulig reiseopplevelse for de som ferdes på gang- og sykkelvegen (se Figur 6.3.3). 52

53 Figur Positiv reiseopplevelse, utsikt fra Sandum bru mot Hove, Gjesøya og Lille Torungen. Langs hele strekningen er det viktig med god terrengtilpasning. Fra Færvikkilen til Sandum er det flere steder blomsterrike vegkanter der unødvendige inngrep bør unngås. Innenfor arealene regulert til annen veggrunn skal skjæringer og fyllinger pusses til med egnet vekstmasse, eventuell tilsåing og beplanting avklares gjennom byggefasen. Av hensyn til verdifulle landskapselementer som solitærtrær, trerekker og steingjerder skal området gjennomgås i forbindelse med byggeplan for å bevare mest mulig av dette. Av hensyn til reiseopplevelse og estetikk bør rekkverk unngås så langt det er mulig. Mot landbruksarealene er det viktig å slake ut fyllingene slik at vegen får en naturlig tilgrensing mot tilliggende arealer slik at mest mulig areal kan benyttes til landbruk også etter tiltaket er gjennomført. Anleggsfasen De negative konsekvensene for landskapsbildet og reiseopplevelsen i anleggsfasen er knyttet til inngrep i terreng, innsyn i anleggsområder, mellomlagring av masser, støv og støy knyttet til anleggstrafikken. Konsekvensene i anleggsperioden vurderes som relativt store for landskapsbildet og reiseopplevelsen. Området bør holdes ryddig under anleggsperioden slik at kun nødvendig areal beslaglegges. 6.4 Kulturmiljø Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som en større helhet eller sammenheng. Med kulturmiljø menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter som knytter seg til historiske hendelser eller tro. Situasjonsbeskrivelse: Navnet Tromøya kommer av den gamle formen Thruma som betyr tram, d.v.s. en kant som stiger frem av havet. På Tromøya finnes varierende gammel bebyggelse som gårder, uthaver, lystgårder og arbeiderboliger 8. Langs strekningen mellom Færvik og Hove finnes en del bygninger og gårdstun med bevaringsverdi. Dette gjelder gårdene Flangeborg (214/1,5), Hofstøl (213/1) og Sandum nedre (211/5, 211/63). Kulturhistorisk er det også verdier knyttet til landbruksarealene ved Sandum. Hove gård var på 1700 tallet et mønsterbruk som blant annet skal være det første stedet man dyrket poteter her i landet 8. Det drives landbruk på disse jordene også i dag. 8 kilde F5/$FILE/TROM%C3%98YA.pdf 53

54 Automatisk fredet kulturminner: Langs strekningen er det registrert automatisk fredede kulturminner. Ved Færvik østre er det registrert en gravhaug (lokalitet 41440) (se Figur 6.4.1): Mellom veien og våningshuset lå tidligere en gravhaug. Den ble fjernet omkring 1948 i forbindelse med bygging av bolighus. Haugen ble faglig utgravd i Fra haugen stammer rester av sverd og øks av jern, jernfragmenter og skiferbryne. Tilstand til kulturminnet er klassifisert som ukjent. Det er også registrert andre gravminner, men disse ligger utenfor reguleringsplanområdet. Figur Automatisk fredet kulturminner ved Færvik. Kilde. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen er det gjennomført arkeologiske utgravinger langs strekningen, over og under vann. I forbindelse med utsjakting av jordene ble det registrert bosetningsspor. Ved Sandum mot Hove ble det på østsiden av eksisterende veg oppdaget 6 kokegroper i søkesjaktet id På vest siden av fv. 201 er det registrert stolpehull etter mulige stolperekker id (se Figur 6.4.2). Stolpehullene fremstår som mer intakte på overflaten enn kokegropene. Det er stedvis mange plogfurer i undergrunnen, spesielt i søndre del av lokaliteten. Kulturminnene nærmest veien der stolpehullene ligger ser ut til å være bedre bevart, trolig grunnet at det har vært lavere intensitet på pløying så tett opptil vegen. Steingjerde like sørøst for id bør sees i sammenheng med de registrerte bosetningssporene. 9. Av den undervannarkeologiske undersøkelsen ble det ikke påvist gjenstander, strukturer eller vrakdeler under vann som er vernet etter lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 (KML) 4 og 14. Ved de gamle gårdene og kulturlandskapet på strekningen finnes en del gamle steingjerder. Steingjerder vurderes som verneverdige kulturminner med stor grad av opplevelsesverdi. 9 Rapport fra kulturhistorisk registrering, Reguleringsplan for GSveg Færvik-Hove Arendal kommune, Aust- Agder fylkeskommune

55 Figur Bildet til venstre viser oversiktskart over id og Bildet til høyre viser registrert kokegrop. Foto Siri Skagestein Konsekvenser og avbøtende tiltak Ved Flangeborg (214/1,5) kommer vegen noe nærmere hagen i den sørvestre delen. Det skal søkes å bevare mest mulig av eksisterende verdifull vegetasjon. På Hofstøl (213/1) ligger dagens veg gjennom deler av gårdstunet. Gården ligger på sørsiden av vegen med uthuset tett inntil eksisterende veg. På motsatt side av vegen ligger et mindre uthus. For å få plass til gang- og sykkelveg gjennom området er det nødvendig å flytte det minste uthuset noe mot nord. Det er et naturlig terrengplatå som uthuset bør plasseres på. Detaljer vedrørende eksakt plassering bestemmes i byggeplanfasen. Breddeutvidelsen blir i dette området nord for eksisterende veg, se Figur Ved Sandum nedre, eiendom (211/5) og 211/63, vil ikke anleggelse av gang- og sykkelveg ha betydning for kulturmiljøene. Derimot vil gang- og sykkelvegen beslaglegge jordbruksareal. 55

56 Figur Øverst til venstre: Flangeborg (214/1,5), øverst til høyre: Hofstøl (213/1), nederst til venstre: Sandum nedre (211/5), nederst til høyre: Sandum nedre (211/63).Foto Siri Skagestein Automatisk fredet kulturminner påvist under den arkeologiske utgravningen er fredet og krever dispensasjon fra kulturminneloven 8 og eventuelle utgravinger må gjennomføres før tiltaket kan gjennomføres. Søknad om frigiving skjer gjennom reguleringsplanarbeidet. Av steingjerdene som berøres av tiltaket gjelder dette steingjerde mot eiendom 211/68, steingjerde skiller vegen fra beiteområde på innsiden. Det anbefales at steingjerdet flyttes lengre inn på eiendom 211/68. Detaljer vedrørende dette avklares gjennom byggeplan. Anleggsfasen Det er viktig at inngrepene utover traseen minimaliseres mest mulig. Blir det nødvendig å fjerne en del av et steingjerde bør arbeidet utføres av fagkyndige. 6.5 Naturmiljø Innledning Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Temaet fokuserer på viktige naturområder; områder med biologisk funksjon. I tillegg til kilder (hovedsakelig nettbasert), har biolog gjennomført befaringer , og Influensområdet for naturmiljøtemaet omfatter planområdet og i tillegg alt areal i lokaliteter som dels ligger innenfor og dels utenfor planområdet. 56

57 Naturfaglige beskrivelser følger DN s standard (jf. DN-håndbok 13 Kartlegging og verdisetting av biologisk mangfold 2. utg rev. 2007) Situasjonsbeskrivelse - verdivurdering Det foreligger en rekke registreringer av viktige naturmiljøer i området (se kart i vedlegg 1). Registreringene i tabellen under ligger helt eller delvis innenfor planområdet: Tabell Naturmiljølokaliteter Færvik-Hove Id Navn Kilde Naturverdier, stikkord BN Færvikkilen prioriterte naturtyper etter DN-hb 13 BA Færvik artsdata BA Helleren prioriterte naturtyper etter DN-hb 19 BA Hovekilen sør for Simonstø på Tromøya artsdata BA Sandumkilen prioriterte naturtyper etter DN-hb 19 Naturtype strangeng og strandsump Lokaliteten utgjør en av de største og mest intakte takrørsumpene i Arendal kommune. Verdi svært viktig (A) (høyeste verdiklasse) Forekomst av tistelengfly (Gortyna flavago). Arten var rødlistet i forrige utgave av Norsk rødliste, men ikke i gjeldende utgave. Funnet ligger innenfor grensene til naturtypelokaliteten Færvikkilen Natyrtype poller verdi viktig (B) Ingen mer nøyaktig beskrivelse tilgjengelig Overlapper med naturtypelokaliteten Færvikkilen Forekomst av strandrødtopp. Datert 1953, rev. 1980, ikke nøyaktig koordinatfestet (1 km. rute) Samme datering; funn NO for Simonstø Naturtype poller verdi svært viktig (A) (høyeste verdiklasse) - Flangeborgbekken Olsen, Simonsen og Potensielt ørretførende bekk Knutsen Lokal verdi - Færvikbekken Olsen, Simonsen og Knutsen 2002 Svakt potensial for fiskeproduksjon Liten verdi Andre registreringer Naturtypelokaliteten Hovstølkilen i Hovekilen (BN ) ligger tett på planområdet, sør for fv. 192 der veien passerer Flangeborg (se kart vedlegg 1). Lokaliteten består av strandeng-strandsump med gruntvannsområde og små skogholt. Lokaliteten berøres ikke av prosjektet. Det er et par større artsregistreringer (viltområder) på begge sider av veien ved Hofstøl (se kart). Dette gjelder (i) leveområde for rådyr på nordsiden av veien (viltvekt 1, d.v.s. registrert viltområde av lokal verdi) og (ii) yngleområde for gråhegre på den skogkledte odden sør for veien (viltvekt 2, d.v.s. viktig viltområde av regional verdi). Det planlagte tiltaket vil ikke berøre disse forekomstene. 10 Olsen, Simonsen og Knutsen Restaurering av utvalgte sjøaurevassdrag i Aust-Agder: Forundersøkelse og plan for gjennomføring. Fisken og havet Havforskningsinstituttet 57

58 Naturbasen inneholder flere kartlegginger av marine naturtyper (ålegrasenger) i Hovekilen (se kart i vedlegg 1). Raet landskapsvernområde omfatter en del av Hovekilen, men planen berører ikke landskapsvernområdet. Det er gjort flere funn av rødlistede sopparter fra Færvik (uten nærmere angivelse) (kilde: Hobbymykolog og soppekspert Inger-Lise Fonneland kan bekrefte at hennes soppregsitreringer i området ligger utenfor influensområdet for gang- og sykkelveg prosjektet (de skriver seg fra eikeskogen vsv for Færvikkrysset - naturbase id. BN ). Av andre naturverdier langs vegen finnes enkelte eldre eiketrær og flekker med rik skogvegetasjon. Vegkantfloraen er forholdsvis artsrik, med til dels høyt innslag av naturengplanter. Enkelte innslag av fremmede arter med høy risiko (jf. Norsk svarteliste, finnes i området. De to siste forholdene må det arbeides videre med i byggeplanlegging og anleggsfase. Mer grundige lokalitetsbeskrivelser er gitt i vedlegg Konsekvenser Færvikkilen (inkludert Færvik og Helleren ) Arealbeslag Det alt vesentligste av breddeutvidelsen vil skje på nordøstsiden av eksisterende veg (d.v.s. på motsatt side av strandsumpen). Gang- og sykkelvegen er planlagt på sørsiden av vegen, d.v.s. oppå dagens veg. Veglegemet vil heves noe, slik at skråningsutslaget slår litt ut i naturtypelokaliteten. Sonen som permanent går tapt er smal i størrelsesorden 2-4 meter inn fra dagens asfaltkant eller fyllingsfot. Totalt utgjør dette arealtapet i størrelsesorden 200 m 2. Dersom en baserer utredningen på alt areal som reguleres til annen veggrunn (som vegvesenet erverver, men som ikke nødvendigvis vil beslaglegges permanent) blir ytterligere ca 500 m 2 beslaglagt. Den sistnevnte (mest konservative) utregningen tilsier at mellom 5 og 6 % av arealet sivskog i denne delen av naturtypelokaliteten går tapt. Arealet som går tapt tilhører ikke den mest verdifulle delen av sumpen. Det er dermed klart at arealtap utgjør små negative konsekvenser for naturverdiene i sumpområdet innerst i Færvikkilen. Virkningen kommer an på hvilken byggemåte som velges. Det er to aktuelle alternativer for bygging av veg gjennom de bløteste områdene: (i) Vanlig steinfylling og (ii) Lettfylling. (i) Vanlig steinfylling medfører masseutskifting ned til fast grunn, og deretter utlegging av en steinfylling som stabiliseres ved at den sprenges ned i grunnen. Det massefortrenges både framover og til sidene etter hvert som fyllinga legges ut. Fyllinga har ikke mindre enn 1:1 skråning, sannsynligvis noe slakere. (ii) Lettfylling medfører uttrauing kun av de øverste massene (noen få meter), og byggegropa fylles deretter med lettklinker som i prinsippet ikke har større vekt enn de fortrengte massene. Fyllinga blir m.a.o. vesentlig mektigere dersom første alternativ velges. Dette betyr at inngrepet slår bredere ut til sidene. Fortrengning til sidene kan føre til at masse tyter opp i terrenget på siden. I noen tilfeller faller disse massene på plass og situasjonen stabiliserer seg uten vesentlige endringer sammenliknet med situasjonen før utbygging. I andre tilfeller vil mindre deler av området kunne heve seg permanent. Områder som påvirkes på denne måten vil gi tørrere voksestedsbetingelser og sannsynligvis vegeteres med mer kraftigvoksende vegetasjon enn i dag (for eksempel svartor, bjørk og ulike vierarter). 58

59 Uavhengig av byggemåte vil vannet sige inn i fyllinga og nivået på vannet i grunnen stabilisere seg på samme nivå som i dag. Sannsynligvis vil miljøulempene i form av endret vannhusholdning være svært små ved valg av lettfylling, mens ulempene kan bli noe større ved valg av en tradisjonell steinfylling. Selv ved valg at den sistnevnte løsningen vil det aller meste av naturtypelokaliteten levnes urørt, og de negative konsekvensene blir ubetydelige eller små negative. Byggemåte med lettklinker er den mest sannsynlige. Støy Fugler ser ut til å være sensitive for trafikkstøy fordi den direkte innvirker på deres vokale kommunikasjon og dermed påvirker deres territorielle atferd og hekkesuksess. En studie i Presterødkilen og Ilene naturreservater (Tønsberg) viste at trafikkstøy har en negativ effekt på antall hekkende spurvefugler med tilknytning til våtmark i de to reservatene (jf. Underlagsrapport støy og fugleliv, KU for Tønsbergpakken). Rapporten konkluderer med at effekten er liten opp til ca 60 db(a), at det er lav tetthet av territorielle fugler i støyområdet mellom 61 og 70 db(a) og at støy >70 db er svært problematisk (ingen territorielle fugler registrert). Presterødkilen og Ilene er sammenliknbare med Færvikkilen (strandsumper med takrør). Fv. 192 har forholdsvis liten trafikktetthet, og tiltaket i seg selv medfører ikke trafikkøkning. Tvert i mot vil veien flyttes noe lengre unna naturtypelokaliteten. Dessuten legger gang- og sykkelveien grunnlag for å erstatte bilreiser med mer miljøvennlige alternativer. Vegbanen heves noe på en del av strekningen forbi Færvikkilen, men dette medfører i seg selv ikke økt støy i naturområdet. En sammenlikning mellom støysonekartet for dagens situasjon og ny situasjon viser likevel at støyen øker en del forbi Færvikkilen (se støykart Figur 6.5.1). Dette skyldes at ny situasjon tar utgangspunkt i trafikken i beregningssåret 2031, som (p.g.a. generell trafikkøkning) har høyere trafikk enn i Figur 6.5.1: støysonekart 50 km/t (år 2031) til venstre. 60 km/t i dagens situasjon i midten, 60 km/t i ny situasjon (år 2031) th Dagens fartsgrense er 60 km/t, og det er ikke laget støykart for dagens situasjon med 50 km/t. Sammenlikning av situasjonen med 60 km/t viser at Gul sone (55-65 db) skyves en god del (omkring 20 meter) lenger ut i lokaliteten sammenliknet med dagens situasjon. Andelen areal i rød sone (>65 db) øker litt på hele strekningen. I dag strekker rød sone seg ca 4-6 meter ut fra vei, mens situasjonen i 2031 er 6-12 meter. Støysonekartene viser at området med høy og (for fugler) problematisk støy (rød sone) øker noe i framtiden som følge av generell trafikkøkning. Dette området er allikevel fremdeles 59

60 svært lite sammenliknet med naturtypelokalitetens størrelse. Gul sone øker betydelig. Deler av arealet i gul sone medfører negative konsekvenser for fuglefaunaen. Forurensning Vegvannet inneholder flere typer forurensning som salt, tungmetaller og PAH 11. For lite er kjent om den biologiske virkemåten når slike stoffer forekommer sterkt uttynnet i forurenset overflatevann fra veg. Liten trafikktetthet kombinert med kort vei til stor og tålesterk resipient (i dette tilfellet hav) tilsier at vegtrafikken belaster det aktuelle systemet i liten grad. Visuell forstyrrelse Tiltaket vil føre til at flere gående og syklende benytter strekningen. Visuell kontakt med mennesker er regnet som en betydelig forstyrrelsesfaktor for vannfugl og kan være problematisk for særlig sårbare arter. Alminnelige og tålesterke fuglearter kan derimot leve i gode populasjoner selv i urbane områder med mye visuell forstyrrelse. I det aktuelle området utgjør takrørskogen en tett buffer mellom vegen og de sentrale delene av lokaliteten (våtmarka og vannspeilet/gruntvannsområdene). Forstyrrelse fra gående og syklende vurderes derfor som en liten negativ påvirkningsfaktor. Området inviterer ikke til friluftsliv, og bygging av gang/sykkelvei vil ikke medføre økt tråkk i området. Påkjørsler Påkjørsler av dyr forekommer langs alle veger. Vi har få data for den aktuelle strekningen, men antar at omfanget er lite. Tiltaket vil ikke medføre en forverret situasjon. Færvikkilen; oppsummering av påvirkning Tiltakets påvirkning på de store naturverdiene i Færvikkilen vurderes som liten. Ved bygging av lett fylling vil påvirkningen gjennom arealbeslag minimaliseres. Selv om det velges en løsning med vanlig steinfylling vurderes virkningen på omgivelsene som små. Med hensyn på støy må en god del av arealet i Færvikkilen allerede i dag vurderes som noe negativt belastet. Framtidens trafikkøkning bidrar til å øke denne belastningen. Dette skyldes ikke forhold knyttet til tiltaket. Hovekilen sørfor Simonstø Det er ikke planlagt breddeutvidelse mot strandsonen og lokaliteten utsettes dermed ikke for arealbeslag. Lokaliteten ansees ikke som særlig sårbar for støy og tiltaket gir i seg selv heller ikke økt støybelastning. Planens konsekvenser for lokaliteten er følgelig ubetydelige. Sandumkilen Sandumkilen er en poll som har flere biologiske funksjoner. To områder med ålegrassamfunn er registrert i kilen. Kilen har funksjon i forhold til sjøørret og vannfugl. Eksisterende vegfyllinger har blokkert en betydelig del av innløpet til kilen. Gang- og sykkelvei vil bygges utenfor dagens veg. Konstruksjoner er ikke prosjektert. Det forutsettes at nytt innløp løses ved minimal ny fylling og en vid trakt inn mot innløpet, slik at vanngjennomstrømningen opprettholdes på dagens nivå. For eksempel ved støping av en lang vingemur inn mot landkar for gang og sykkelvegbroa. Tiltaket medfører ingen utfylling i strandsonen til Sandumkilen. Gjennom endrede strømings- og sedimentasjonsforhold har eksisterende fylling utvilsomt påvirket biologien i Sandumkilen. Dokumentasjon av denne påvirkningen mangler, men 11 Polysykliske aromatiske hydrokarboner 60

61 redusert vanngjennomstrømning vurderes på generelt grunnlag som negativt. Detaljprosjekteringen bør ha som mål at vanngjennomstrømningen opprettholdes på dagens nivå slik at det ikke blir noen ytterligere forringelse av forholdene i kilen. Tiltaket medfører noe ekstra utfylling i Hovekilen. Jo lenger fyllingen slår ut i Hovekilen, dess bredere må innløpet være for å sikre god vanngjennomstrøming. Vurderingen av planens virkning for Sandumkilen er noe usikker, men forutsetning av at vanngjennomstrømmingen beholdes på dagens nivå er det rimelig å anta at virkningen er liten. Flangeborgbekken Bekken er liten, og har per i dag liten funksjon som sjøørretbekk. Kulverten under veien går i perioder tett, og fungerer i slike perioder som vandringshinder. Planen medfører ingen eller helt uvesentlige inngrep på sørsiden av vegen, og bekken kan ligge som i dag på denne strekningen. Breddeutvidelsen fører til en større fylling på nordsiden; fyllingsfoten slår ca 4 meter lenger ut i terrenget. Innløpet til bekken må dermed flyttes. Det kan enkelt bygges et innløp som fungerer (minst) like godt som dagens løsning. Planens konsekvenser for Flangeborgbekken vurderes som ubetydelige gitt at denne problemstillingen gis oppmerksomhet i byggeplanleggingen. Færvikbekken Denne bekken munner ut innerst i Færvikkilen. Bekken følger vegen oppover, hvor den løper i en grøft som er anlagt i forbindelse med vegen. Bekken er ikke mer enn cm bred, og har svært liten verdi som fiskebekk. Bekken berøres av tiltaket over en strekning på ca 50 meter, og vil måtte flyttes noe på denne strekningen. Bekken er allerede kraftig påvirket av vegen, og kan (etter endt anlegg) enkelt tilbakeføres til dagens tilstand. Konsekvensene vurderes som ubetydelige Avbøtende/kompenserende tiltak Færvikkilen Negative konsekvenser knyttet til arealtap er små, og ingen avbøtende tiltak foreslås. For å begrense negative konsekvenser knyttet til støy er det mulig med støyskjerming eller bruk av støysvak asfalt. Støysvake asfaltdekker har vist en støyreduserende effekt, men utfordringen er at den støyreduserende effekten reduseres etter hvert som det legger seg støv og skitt på vegbanen. En evt. støyskjerm bør plasseres så nær kjørefeltene som mulige, d.v.s. på rabatten mellom gang/sykkelfeltet og kjørefeltet. Flangeborgbekken Tiltak for å opprettholde og om mulig forbedre forholdene for fisk i Flangeborgbekken må vurderes. Rør og innløp bør prosjekteres slik at vanngjennomstrømming sikres, og helst forbedres d.v.s. at innløpet ikke går like fort tett som i dag. Mulige tiltak er å rette ut 90 svingen rett før innløpet i røret, samt å tilrettelegge slik at minst mulig kvist setter seg i innløpet. Utlegging av gytegrus i Flangeborgbekken oppstrøms veien vil være et billig og positivt tiltak som forbedrer situasjonen. Utlegging av gytegrus er ikke avbøtende i forhold til miljøskade som prosjektet medfører, men er avbøtende i den forstand at vanngjennomløpet under vegen i en årrekke sannsynligvis har redusert oppgangen av fisk. 61

62 6.5.5 Anleggsfasen Færvikkilen Arealtapet i anleggsperioden er noe større enn arealet som går tapt permanent. Areal regulert til midlertidig anleggsområde innenfor naturtypelokaliteten dekker en sone på til sammen 1500 m 2 utenfor det som permanent beslaglegges. Dette er en konservativ beregningsmåte, og det er mulig en kan klare seg med et smalere anleggsbelte. Dette arealet vil i anleggsperioden framstå som ødelagt, men vil ventelig regenereres ganske raskt med vegetasjon som mer eller mindre likner dagens vegetasjon. Det er viktig at anleggsarbeidet utføres på en måte som minimaliserer partikkeltransporten ut av anleggsområdet. Følgende momenter er særlig viktig: Rekkefølgen på anleggsarbeidet må ta hensyn til bekken(e) som løper gjennom området slik at de graver minst mulig i det åpne sårarealet. Dette kan skje ved at bekkene legges om midlertidig før uttrauing tar til. Anleggsgropa må planlegges slik at vann/partikkeltransporten minimaliseres. Det bør satses på et mest mulig lukket uttrauing, der lekkasjene ut i de små bekkene er minimal Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forskrift om rammer for vannforvaltningen legger opp til en ny og økosystembasert vannforvaltning. Forskriften definerer generelle miljømål for ulike typer vannforekomster hvor det sentrale er at tilstanden skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på god økologisk og kjemisk tilstand i samsvar med klassifisering som er gitt i forskriftens vedlegg og forurensningsforskriften. Forvaltning av vann etter bestemmelsene i vannforskriften innebærer fullkarakterisering, vurdering av risikoen for at direktivets miljømål ikke oppfylles og videre arbeidet med forvaltningsplaner og tiltaksprogram Bortsett fra ved Sandumkilen medfører planen ikke ytterligere fylling i strandsonen. Sandumkilen er ennå ikke karakterisert i h.h.t. forskriften. Det er samtidig klart at eksisterende vegfylling kan ha påvirket biologien i kilen negativt. Signaler i forhold til eventuelle tiltak som er nødvendig for å oppnå akseptabel tilstand mangler. Fylkesmannens miljøvernavdeling, som forvalter forskriften, har ikke påpekt forhold knyttet til forskriften i sin uttalelse til melding av planoppstart. For øvrig har Statens vegvesen kontakt med Vannrammemyndigheten og deltar i arbeidet med utarbeidelse av forvaltningsplaner. 6.6 Naturressurser Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt (som høstbar ressurs), vannforekomster, berggrunn og mineraler. I det pågående arbeidet er det vurderinger knyttet til tap av landbruksareal som er mest aktuelt. 62

63 Kilder for vurdering av konsekvenser er hovedsakelig digitalt markslagskart, men også befaringer ( , og ). Influensområdet for naturressurstemaet avgrenses vanligvis mest hensiktsmessig i forhold til eiendomsstruktur. Langs det meste av den aktuelle strekningen er det små landbruksressurser, og vi har valgt å legge planområdet til grunn. Der driftsenheter som belastes betydelig strekker seg utenfor planområdet, er også disse vurdert Landbruk Situasjonsbeskrivelse - verdivurdering På strekningen Færvik-Sandum går veien gjennom et mosaikkpreget og småskala skog- og kulturlandskap. På denne strekningen er det kun små teiger med dyrka mark, stort sett benyttet til grasproduksjon. Skogbestand er også oppstykket i små enheter, og er av løvog blandingsskogstype (mye eik). Alle boniteter er representert. Skogen består typisk av små enheter, hvor storskala skogbruk er vanskelig. Totalt vurderes landbruksressursene innenfor denne delen av planområdet å være av liten verdi. Figur 6.6.1: Høykvalitets jordbruksareal ved Sandum. På strekningen Sandum-Hove dominerer åpent kulturlandskap av god kvalitet (se Figur 6.6.1). Over en strekning på ca 450 meter fra krysset fv. 192/fv. 201 og fram til avkjøringa til Arendal Herregaard er det (hovedsakelig) områder med fulldyrka mark langs vegen, todisig på det meste av strekningen. Arealene er lettbrukt og jordsmonnkvaliteten er god. Området er egnet for flere typer landbruksproduksjon, også grønnsaker. Grasproduksjon dominerer i dag, ved siden av noe mais. Et mindre areal på ca 3 daa av det potensielt gode landbruksareal benyttes som hageareal (plen). Et areal på ca 4,5 daa med potensielt dyrkbart areal er klassifisert som høy bonitets løvskog, mens det i dag framstår som brakklagt kulturmark (tidligere beite?). I lokalt perspektiv (Tromøya) er størrelsen på jordbruksenhetene brukbar, men satt inn i et større perspektiv er enhetene (små)-middels. Imidlertid er tilstanden så god at verdien allikevel vurderes som middels til stor. Fordelingen av ulike typer landbruksareal er vist i Figur

64 Figur 6.6.2: Markslagskart som viser ulike typer landbruksjord i planområdet. Konsekvenser og avbøtende tiltak Det er utført en overlay analyse hvor areal regulert til offentlig veggrunn og annen veggrunn er klipt mot digitalt markslagskart. På denne måten får en oversikt over kvantitet og kvalitet på areal som beslaglegges av tiltaket (se tabell 64

65 Tabell og Tabell 6.6-2). Den benyttede metoden er konservativ, da en del av arealet som reguleres til annen veggrunn sannsynligvis ikke berøres av tiltaket. Totalt beslaglegges ca 30 daa skog, hvorav det meste befinner seg på strekningen Færvik- Sandum. Bonitetsoversikt viser at om lag halvparten av arealbeslaget av bonitert fastmark utgjøres av impediment/skrap, mens omfanget av høg bonitet er vesentlig mindre (ca 11 daa). Tapet av skog dreier seg om en smal rand langs vegen, og må ansees å v ære ubetydelig m.h.p. hvilke skogressurser som finnes i denne delen av Arendal. I forhold til skogsdrift m edfører planen ingen driftsmessige ulemper. Konsekvensen vurderes som liten negativ for skogbruk. Breddeutvidelsen på strekningen Sandum-Hove gir det største beslaget av fulldyra jord; ca 5 daa (av totalt 6,5 daa på hele strekningen). Dette er høykvalitets jordbruksmark. Arealtapet utgjør ca 12 % av jordene på strekningen (se F igur 6.6.4). Tapet medfører ingen driftsmessige ulemper. Tiltaket vurderes å ha middels negativ konsekvens for jordbruk. 65

66 Tabell 6.6-1: Arealbeslag av landbruksareal på strekningen Færvik-Hove fordelt på ulike marktyper. Egenskaper Færvik- Sandum Areal, daa Fulldyrka 1,55 4,95 6,5 Overflatedyrka 0,00 0,00 0,00 Gjødsla beite 0,00 0,00 0,00 Færvik-Hove Totalt jordbruksareal 1,55 4,95 6,5 Barskog 9,15 0,00 9,15 Blandingsskog 6,12 1,74 7,86 Lauvskog 6,11 6,07 12,18 Totalt skogareal 21,38 7,81 29,19 Totalt landbruksareal 22,94 12,76 35,7 Anna jorddekt fastmark 12,75 2,16 14,91 Totalt 35,68 14,92 50,6 Tabell 6.6-2: Beslag av bonitert fastmark Færvik-Hove fordelt på ulike boniteter. Egenskaper Sandum- Hove Færvik- Sandum Areal, daa Sandum- Hove Færvik- Hove Impediment/skrapskog 17,61 6,6 24,21 Lav bonitet 3,06 0 3,06 Middels bonitet 8,1 0 8,1 Høg bonitet 7,25 3,87 11,12 Svært høg bonitet Totalt 36,02 10,47 46,49 Figur 6.6.3: Kartet synliggjør omfanget av arealtap av dyrka mark i Sandumområdet. 66

67 6.6.2 Private brønner De fleste husstander på strekningen er koplet til offentlig vann. Et fåtall husstander på strekningen Færvikkrysset-Flangeborg har brønnvann. Minst én brønn ligger så nær nytt veganlegg at det må vurderes om den skal saneres. Erstatning av tapt vannforsyning er en del av investeringskostnaden. Avtale om ny vannforsyning vil tas opp som en del av byggeplanleggingen. Tiltaket påvirker ikke kvaliteten av grunnvannet i området, og har altså ubetydelige konsekvenser for grunnvann som naturressurs. 6.7 Vegtrafikkstøy Generelt Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442) er lagt til grunn ved planleggingen, og det er foretatt støyberegninger for hele strekningen for dagens situasjon (2009) og for Retningslinjen skal legges til grunn ved planlegging og behandling av enkeltsaker. Retningslinjen er veiledende og ikke juridisk bindende, og målene skal så langt som mulig søkes tilfredsstilt gjennom planleggingen. Vesentlige avvik fra retningslinjen kan danne grunnlag for innsigelse til planen fra statlige myndigheter, bl.a. Fylkesmannen. Retningslinjen gjelder utendørs støyforhold ved planlegging av de viktigste støykildene i ytre miljø, og arealbruken i støyutsatte områder. Den er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og enheter, og er koordinert med regelverket om lydforhold i bygninger, som er gitt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven med tilhørende standard NS 8175 klasse C. Se Tabell Tabell Grenseverdier støy fra veg Det følger av kap. 3.3, 3. avsnitt i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442) at: Miljø- og sikkerhetstiltak som ikke endrer støyforholdene ved eksisterende virksomhet bør som hovedregel kunne gjennomføres uten samtidig utbedring av støyforholdene, herunder for eksempel bygging av gang- og sykkelvei. 67

68 Dette er en videreføring av tidligere praksis nedfelt i retningslinjer om Fylkesmannens rolle i plansaker som omhandler støy (T-1/86). Statens vegvesen praktiserer T-1442 etter følgende prinsipp når det gjelder miljø- og sikkerhetstiltak (se Tabell 6.7-2): Tabell Praktisering av T-1442 i Statens vegvesen Støyberegning Støyberegningene er dokumentert i en egen rapport 12. Programmet Cadna/A ver er benyttet i beregningene. Programmet beregner i henhold til Nordisk beregningsmetode 13. Støysonekart med beregnet ekvivalent lydnivå Lden viser at 5 bygninger (støyfølsomme) har en eller flere fasader som overskrider grenseverdien for rød sone (Lden = 65 dba) dersom hastigheten er 60 km/t og 1 bolig har en eller flere fasader som overskrider grenseverdien for rød sone dersom hastigheten er 50 km/t. Beregningene er utført for en forventet trafikksituasjon i år Ingen av boligene vil får en endring på mer enn 3 db på grunn av endringer av vegen. For boliger med fasade over grenseverdien på Lden = 65 dba, er aktuelle tiltak støyskjerm langs veg, lokal skjerm foran en uteplass ved boligen og fasadetiltak (for eksempel bytte av vinduer, ventiler) på boligen. For å gjøre en fullverdig vurdering/ beregning av tiltak kreves det befaring på stedet. Det anbefales at dette tas hånd om i byggeplanen. Støyrapporten med støysonekart er vedlagt planbeskrivelsen. 6.8 Miljøoppfølging Miljøoppfølging i Statens vegvesens prosjekter defineres av håndbok 151 styring av utbyggings-, drifts- og vedlikeholdsprosjekter. Miljøoppfølging berører flere av temaene nevnt i kapittel 6. Tiltak i forbindelse med ytre miljø utgjør en del av kvalitetsplanen. Det skal utarbeides ytre miljøplan (YM-plan) for gjennomføringsfasen. Jf. også reguleringsbestemmelsene. 12 Rapport , datert 06. november Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, Miljøverndepartementet / Vegdirektoratet

69 7 Risiko og sårbarhetsvurdering I forbindelse med utarbeidelse av planer for utbygging skal det gjennomføres analyse av samfunnssikkerhet og risiko og sårbarhet, jfr plan- og bygningsloven 4-3. Risiko og sårbarhetsvurderingen er utarbeidet som en egen rapport, som er vedlagt planbeskrivelsen. Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB 14. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. 8 Grunnerverv Generelt Hjemmelsgrunnlaget for grunnerverv er vedtatt reguleringsplan. Områder regulert til følgende arealformål erverves (se Figur 6.8.1): Figur 6.8.1: Arealformål som skal erverves Grunnervervet søkes løst ved minnelig overenskomst med forhandlinger, eventuelt ved skjønn dersom dette ikke fører fram Innløsning av hus og flytting av uthus Det er behov for å innløse et bolighus på gnr/bnr 215/55. Uthuset på gnr/bnr 213/1 - Hofstøl er foreslått flyttet noe lengre nord. Området uthuset flyttes til er i reguleringsplanforslaget vist med streksymbol Byggegrense. Detaljer vedrørende eksakt plassering bestemmes gjennom arbeidet med byggeplan. Bygninger som innløses og flyttes er vist med kryss i reguleringsplanen. 14 Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994), Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunene (2001) og Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet (2008) 69

70 9 Finansiering og framdrift 9.1 Anleggskostnader, finansiering og framdrift Det vil bli gjennomført en kostnadsberegning etter Statens vegvesen Håndbok 217 Anslagsmetoden for prosjektet, når reguleringsplanen er godkjent. Byggeplanleggingen starter vinteren 2009/2010, og planlagt anleggsstart er høsten Gjennom behandlingsprosessen vil en avklare endelig omfang av det som skal finansieres og bygges av fylkeskommunen. Det er avsatt 20 mill. kroner til dette prosjektet i vedtatt fylkesvegplan for Aust-Agder for perioden

71 Vedlegg 1: oversiktskart over registreringsdata, naturmiljø Resultater av Marin kartlegging etter DN hånbok 19 i og i nærheten av planområdet Objekter av typen artsdata i naturbase. 71

72 Objekter av typen prioriterte naturtyper i naturbase. Treff på i og i nærheten av planområdet. 72

73 Vedlegg 2: Beskrivelse av naturmiljølokaliteter (lokaliteter som helt eller delvis ligger innenfor planavgrensningen). Færvikkilen - naturbaseid. BN (inkluderer også naturbaselokalitetene Færvik BA og Helleren BA ) Type naturmiljøverdi: Objekttype: Verd (etter DN-hb 13): Verdi (etter SVV hb 140): Naturtypelokalitet, marin og terrestrisk del DN-håndbok 13: Strandeng og strandsump, undervannseng, rikere sumpskog, hagemark A svært viktig SSsssss Kilder Lokaliteten er kartlagt av Tor Erik Brandrud (NINA) i forbindelse med Arendal kommunes naturtypekartlegging (jf. rapporten Kartlegging av verdifulle naturtyper for biomangfold i kystområder i Arendal kommune; del 1 Generell del, unummerert rapport 2004). I forbindelse med planarbeidet på fv. 192/201 er det gjennomført tre feltbefaringer (Arne Heggland, Statens vegvesen). Lokalitetsbeskrivelsen er en supplert utgave av naturtypebeskrivelsen. Områdebeskrivelse Beliggenhet/topografi: Færvikkilen ligger helt innerst i N-re del av Hovekilen, og utgjøres av en meget grunn saulekil med leirblandet mudder, sannsynligvis med iblandete lag av skjellsand. Vegetasjonsbeskrivelse: Innerst i Færvikkilen er det brede, tette takrørbelter, og store, tette belter opptrer også omkring bukt med bekkeutløp på Ø. Takrørbeltene tynnes ut utover langs V-sida, der det kun er smale soner med strandengvegetasjon. Her (nær svaberg) er det enkelte åpnere flekker med kveke-vendelrot-fukteng, med en brem av høyvokst saltsiveng og flekker med sjøsivaks-sump ytterst. Det skal være flekker med rik strandeng på Ø-sida. Mye ilanddrevet ålegras tyder på velutviklede ålegrasenger utover i kilen. Store deler av området er m.a.o. takrørbevokst. Selve takrørskogene er ikke veldig artsrike. Innimellom de tette bestandene finnes bl.a. mjødurt, strandkvann, vendelrot, slyngsøtvier og høymol (ub.). Kantsoner mot berg og åpne mudderflater har større diversitet. På strandberget ved bekken i den østlige delen finnes rimelig artsrik bergflatevegetasjon med bl.a. engtjæreblom, gulaks, matte/hårsveve, gulmaure, smørbukk, dunhavre, kantkonvall, broddbergknapp, lintorskemunn, tiriltunge, gullris, småsyre, flerårsknavel m.fl. I kant av dette berget vokser et glissent bestand av marigras. Svartorskogen på nord/vestsiden har arter som fredløs/gulldusk, sumpmaure, bekkeblom, trådsiv, nyresoleie, kattehale, enghumleblom, klengemaure, myrtistel, slyngsøtvier og åkersnelle. Biomangfold og sjeldne arter Den rødlistede karplanten strandrødtopp Od ontites vernus ssp. litoralis, som er knyttet til kortvokste strandenger, er registrert her. Arten er rødlistet i kategorien sårbar (VU). De storvokste takrørskogene huser et spesialisert fugleliv med sjeldne arter. Her er bl.a. kjent fast overvintring av den rødlistede vannrikse (VU). Området er også et egnet hekkeområde for vannrikse. Lokaliteten er viktig for svaner, ender, vadere, måkefugler og enkelte spurvefugler. Hele Hovekilen har stor verdi som overvintringsplass for vann- og strandfugl (ender, svaner, gjess, dykkere, lommer, alkefugl, måker og vadere), noe som skyldes store blåskjell/hjerteskjellbanker på grunnene og stor produksjon av krepsdyr, flerbørstemark og fisk i bløtbunnsområder. Hekkefaunaen er ikke undersøkt nærmere, men området er ideelt som hekkeplass for takrørtilknyttede spurvefugler som rørsanger og sivspurv. Store takrørskoger er viktige for fugl på gjennomtrekk, 73

74 som nærings- og overnattingslokalitet. Den grunne mudderbukta har velutviklede småhavgrasenger, og sannsynligvis lengre ut også ålegrasenger som er viktige habitater for sjeldne marine samfunn. Verdisetting Lokaliteten utgjør en av de største og mest intakte takrørsumpene i Arendal kommune, og er av stor viktighet for det spesialiserte fugle livet knyttet til slike lokaliteter. Det er også elementer av åpne strandenger med rødlistede karplanter. Området er trol ig også meget viktig for marine biosamfunn. Lokaliteten må sees i sammenheng med hele Hovekilen som er en av Arendals viktigste våtmarksområder for trekkende og overvintrende vann- og vadefugler. Videre må denne sees i sammenheng med den tilliggende svært viktige edellauvskogslokaliteten Færvik. Kulturpåvirkning/trusler/aktuell skjøtsel Området er ikke preget av grøfter, og gjenvoksning med kratt/skog vurderes ikke som sannsynlig. Området har nok tidligere vært påvirket av beite, og har trolig hatt mer av åpne strender og mindre takrør. Imidlertid virker det sannsynlig at det alltid har vært elementer av takrørskoger her, i hvertfall omkring bekkeløpene, hvor denne vegetasjonstypen har sitt optimum i slike saulebukter. I dag er trolig den viktigste trusselsfaktoren mot det spesielle mangfoldet inngrep i form av utfylling o.l. Færvikkilen med svært viktig sumpområde 74

75 Hovekilen sør for Simonstø på Tromøya - naturbaseid. BA Type naturmiljøverdi: Objekttype: Verdi (etter SVV hb 140): Naturtypelokalitet DN-håndbok 13: strandeng og strandsump s Kilder Naturbase (punktfestet). Egne befaringer. Beskrivelse Den rødlistede karplanten strandrødtopp Odontites vernus ssp. litoralis er funnet på lokaliteten. Arten er rødlistet i kategorien sårbar (VU). Lokaliteten består av grunntvannsområder med bløtbunn omkranset av små arealer med strandeng og strandberg. Den gamle veien krysser på steinfylling gjennom området, og avsnører den innerste delen av bukta som en poll. Arealene med strandeng er befinner seg i tre adskilte områder; (i) (ii) (iii) en smal stripe mellom fv. 192 og vannet øst for steinfyllinga til gammel vei en smal stripe mellom fv. 192 og vannet vest for steinfyllinga til gammel vei. flere små flekker med strandeng på holme i Hovekilen (holmen som den gamle veien/stien krysser ut til). På de to førstnevnte lokalitetene er strandsumpen invadert og sterkt gjenvokst av takrør (strandeng og strandsump av takrørutforming). Det er et lite areal med mer kortvokst og åpen strandeng ytterst mot sjø/åpen mudderflate, særlig i pollen øst for vegfyllingen. Dette er området hvor det i naturbase er markert funnsted for strandrødtopp. I dag er området lite egnet som vokseplass for rødlistearten strandrødtopp (arten kan ha vært her før, før området ble så pass gjenvokst). Vanlige og vidt utbredte plantearter for beskyttet havstrand ble notert; fjæresauløk, fjørekoll, bruskmelde, strandkryp, havsivaks, saltsiv, åkerdylle m.fl. De mindre arealene med strandeng på holmen er fremdeles (2009) ganske åpne, selv om husdyrbeite også her har opphørt for lenge siden. Trolig kan (økende) beitetrykk fra gjess og svaner være en av årsakene til at dette arealet ikke vokser igjen. Lokalkjent biolog kan f.ø. fortelle at den rikeste forekomsten av strandrødtopp etter alt å dømme ligger på denne holmen (K.M. Olsen, pers. medd). På denne holmen er det registrert strandrødtopp også i de senere år, men ikke i I sum kan det vurderes som lite sannsynlig at det kan finnes en liten restbestand av strandrødtopp på resten av strandeng utenfor vegfylling. Noe mer sannsynlig er det at arten finnes på den nevnte holmen. Verdisetting Området har verdi som en mosaikk av vegetasjonstyper knyttet til bløtbunnsområder og strandeng/strandberg. For strandflora er flekkene med strandeng på holmen mest verdifullt. Den smale kantsonen med naturlig vegetasjon mellom vei og mudderflate er også en verdifull del av lokaliteten, og tilbyr kantareal for den landlevende floraen og faunaen knyttet til Hovekilen. Uavhengig av om strandrødtopp ennå finnes, vurderes lokaliteten som en naturtype av regional verdi. Kulturpåvirkning/trusler/aktuell skjøtsel Med tanke på å bevare de biologiske verdiene er det en fordel om strandengene ikke vokser helt igjen. 75

76 Strandsump ved Simonstø. Avgrensning av naturtypelokaliteten Hovekilen sør for Simonstø. 76

77 Sandumkilen - naturbaseid. BN Inkluderer BN og BN Type naturmiljøverdi: Naturtypelokalitet, marin kartlegging Objekttype: DN-håndbok 19: Poller (hele Sandumkilen), ålegrassamfunn (2 mindre områder) Verd (etter DN-hb 13): A svært viktig (gjelder poller, C lokalt viktig (gjelder ålegrassamfunn) V erdi (etter SVV hb 140): SSsssss Kilder Lokaliteten ligger i naturbase. Beskrivelse Sandumkilen er en poll, d.v.s. et mer eller mindre avstengt marint basseng. Sandumkilen er svært grunn. Kilen er påvirket av vegfyllingen på fv Etableringen av denne fyllingen har snurpet inn innløpet til kilen, og dermed redusert vanngjennomstrømningen og endret hydrologiske forholdene i kilen. Dette påvirker det biologiske mangfoldet i kilen, men undersøkelser mangler. Lokaliteten ble kartlagt mange år etter etableringen av fyllingen, og verdiene er tydeligvis ennå store. Skottjernbekken som munner ut i Sandumkilen er en viktig sjøørretbekk på Tromøya, og er oppført i DNs lakseregister i kategori sårbar-nær tålegrensen for bestandstilstand (sjøaure). Sandumkilen er et viktig beiteområde for sjøørret. Området er viktig som (trekk -og) overvinteringsområde for vannfugl (mange arter, bl.a. laksand og kvinand), og må i så henseende sees i sammenheng med resten av Hovekilen. I to mindre delområder av Sandumkilen er det registrert ålegras (begge med lokal verdi): BN ligger nord i Sandumkilen. Lokaliteten er feltundersøkt av Havforskningsintsituttet på Flødevigen (desember 2008), som har konstatert flekkvise forekomster (30-50 m 2 ) av vanlig ålegras. BN ligger utenfor bryggene ved Sandum. Lokaliteten er feltundersøkt av Havforskningsintsituttet på Flødevigen (desember 2008), som har konstatert forekomst av vanlig ålegras, spredte forekomster av enkeltplanter. I verdivurderingen av ålegrassamfunn i kommunen opereres det med begrepet ålegrasområder, og med dette menes større områder bestående av flere enger. To av fire svært viktige ålegrasområder i Arendal kommune ligger i Hovekilen (Hovekilen og Færvikkilen), men lokalitetene i Sandumkilen når altså ikke opp til dette verdi- truet- NT). Etter at saltvannsutvekslingen mellom ferksvannet og kilen ble stanset er arten muligens dødd nivået. Detaljerte registreringer av bunnfauna og flora mangler tilsynelatende fra Sandumkilen. I Store Gjerstadvann (og sannsynligvis også i strømmen ut til Sandumkilen) fantes tidligere krepsdyret brakkvannsreke (rødlistet som nær ut. Verdisetting Sandumkilen var opprinnelig verdisatt som en svært viktig poll (verdi A). Imidlertid tilsier en streng bruk av kriteriene utviklet av Havforksningsinstituttet at verdien ikke kan bli høyere enn viktig (verdi B) (A-verdi gjelder poller > 200 daa og med liten påvirkning av menneskelig aktivitet). Inntil ny dokumentasjon foreligger beholdes foreløpig den opprinnelige verdien. De to ålegrasengene er lokalt viktige (C-verdi). 77

78 Flangeborgbekken (ingen naturbaseid.) Type naturmiljøverdi: Objekttype: Verd (etter DN-hb 13): Verdi (etter SVV hb 140): Ferskdannslokalitet DN-håndbok 15: Lokaliteter med viktige bestander av ferskvannsfisk C lokalt viktig Ssssss Kilder Bekken er omtalt i rapporten Restaurering av utvalgte sjøaurevassdrag i Aust-Agder: Forundersøkelse og plan for gjennomføring ( Fisken og havet nr ). Beskrivelse Denne bekken munner ut mellom Færvikkilen og Sandumkilen. I de nedre deler renner bekken stille gjennom sump-oreskog (gjennom naturtypelokaliteten Hofstølkilen i Hovekilen ). Bekken nærmer seg veien gjennom et tidligere åpent kulturlandskap (nå brakklagt), og ligger tett opp til fyllingsfoten (2-3 meters klaring) før den vinkler inn i røret under vegfyllinga. Bekken er ført under vei gjennom et rør med diameter ca 50 cm. Det er kantvegetasjon av svartor langs bekken, mens vegetasjonen på fyllingsfoten består av trivialløvskog. På nordsida vinkler bekken 90 der den kommer ut av røret, og løper etter hvert i kanten av en plen ved gammel bebyggelse og går videre inn i skogen over denne. Langs plen/hage er bekken delvis steinsatt. Over veien er bekken mer steinete enn i de nedre delene. Kantvegetasjonen er stort sett god og består av variert lauvskog. Bekken er smal, anslagsvis cm. Det er fisket med elapparat både over og under veien, uten å få en eneste aure. Ei lita skrubbeflyndre ble tatt i den nederste sona. Ved første undersøkelse (august 2002) fungerte røret under veien dårlig. Vannet rant ut i ei steinfylling til venstre for selve løpet, slik at bekken i praksis var sperret for oppgående fisk. Ved en seinere befaring (september 2002) var imidlertid Flangeborgbekkens innløp i rør under fv røret staket opp av grunneier, og løpet nedenfor utbedret for å lette oppgang av fisk. Det ble tatt en bunndyrprøve i Flangeborgbekken i Det ble funnet tre arter steinfluer (Brachyptera risi, Nemoura cinerea og Amphinemura sulcicollis), men ingen døgnfluer (J. H. Simonsen, upubliserte data). Det ble tidligere fanget ørret på strekningen over fv. 192, men kulverten under veien går i perioder tett, og fungerer dermed som vandringshinder. Verdisetting Lokaliteten har i seg selv marginal verdi. Den er ikke inkludert i lakseregisteret. Den utgjør en av flere småbekker i Hovekilen, og ut fra prinsippet om områdeforvaltning av sjøørret som ressurs kan den ha en støttefunksjon i forhold til Skottjernbekken som er den viktigste sjøørretbekken som drenerer til Hovekilen. Bekken faller inn under lokaliteter med viktige arter og bestander som ikke blir gitt regional eller nasjonal verdi i DN-håndbok 15, og gis lokal verdi. Kulturpåvirkning/trusler/aktuell skjøtsel Rapporten anbefaler enkel habitatjustering på strekningen oppstrøms veien (utlegging av gytegrus). 78