Miljøvernavdelingen VERNEPLAN FOR SKOG. Høring av forslag om verneplanarbeid for seks. skogsområder i Akershus, Oppland og Hedmark

Transkript

1 Miljøvernavdelingen VERNEPLAN FOR SKOG Høring av forslag om verneplanarbeid for seks skogsområder i Akershus, Oppland og Hedmark April 2017

2 Forsidefoto: Rein Midteng, Asplan Viak AS Innhold 1. Innledning Offentlige høringer og frivillig vern Hjemmelsgrunnlag Bakgrunn og saksgang Bakgrunn og saksgang for de enkelte verneforslagene Merknader til oppstart med er Videre saksbehandling Verneforslag Styggdalen i Nannestad og Lunner kommuner Skotjernfjellet og Snellingsrøysene i Nannestad og Lunner kommuner Skandøla i Hurdal kommune Ertsrudberget i Nes og Sør-Odal kommuner Ruud i Enebakk kommune Prekestolen med Ryggevannene i Nittedal og Gjerdrum kommuner Konsekvenser av vernet Høring Vedlegg... 19

3 1. Innledning Fylkesmannen i Oslo og Akershus sender med dette forslag om fem nye naturreservater og utvidelse av tre naturreservater i Akershus, Oppland og Hedmark fylker: Styggdalen naturreservat i Nannestad og Lunner kommuner Utvidelse og sammenslåing av Skotjernfjellet og Snellingsrøysene naturreservater i Nannestad og Lunner kommuner Skandøla naturreservat i Hurdal kommune Ertsrudberget naturreservat i Nes og Sør-Odal kommuner Ruud naturreservat i Enebakk kommune Utvidelse av Prekestolen med Ryggevannene naturreservat i Nittedal og Gjerdrum kommuner Det ble gjennomført naturfaglige registeringer i de fleste av områdene våren og høsten For områdene Skandøla, Ruud og Ertsrudberget er det gjennomført registreringer våren Samtlige områder er vurdert til å kvalifisere for vern som naturreservat etter naturmangfoldloven. Områdene foreslås til vern som naturreservat og utvidet som naturreservat med hjemmel i lov av 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 37. De nye naturreservatene og utvidelsen av de eksisterende naturreservatene omfatter et totalareal på ca dekar. 2. Offentlige høringer og frivillig vern Gjennom behandling av St.meld. nr. 25 ( ) sluttet Stortinget seg til Regjeringens innstilling om en kraftig opptrapping av skogvernet i Norge. Meldingen trakk opp viktige prinsipper og satsingsområder for skogvernet. Det ble blant annet lagt til grunn at et utvidet skogvern skulle følge de faglige anbefalingene i NINA rapport 54/2002 «Evaluering av skogvernet i Norge». I meldingen ble frivillig vern trukket frem som en viktig strategi for det framtidige skogvernet i Norge. Frivillig vern innebærer at grunneier tilbyr staten vern av egen skog. Miljøvernmyndighetene vurderer tilbudet og iverksetter naturfaglige registreringer for å kartlegge verneverdier. Dersom det tilbudte arealet kvalifiserer for vern og det er aktuelt å fremme et verneforslag, skal det gjennomføres forhandlinger med grunneier om avgrensning, verneforskrifter og økonomisk erstatning. Vanligvis blir det inngått avtale mellom skogeier og staten før det blir meldt oppstart av verneplanarbeid. Forslagene til nye naturreservater og utvidelser av eksisterende i denne høringen har kommet frem gjennom ordningen med frivillig vern. Det er foreløpig ikke inngått skriftlig avtale mellom skogeierne og staten om verneforslagene, men skogeierne har gitt aksept for at verneforslagene sendes på høring. Før vernevedtak vil avtale om erstatning fremforhandles mellom berørte grunneiere og staten. 3. Hjemmelsgrunnlag Vern av spesielle områder eller forekomster skjer i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av I naturmangfoldloven er det hjemmel for opprettelse av ulike vernekategorier. Vernekategorien naturreservat er den strengeste verneformen, og denne

4 blir normalt brukt for vern av skog. Vedtak om opprettelse av naturreservater treffes av Kongen i statsråd etter naturmangfoldloven 37. Naturmangfoldloven 37 lyder: Som naturreservat kan vernes områder som a) Inneholder truet, sjelden eller sårbar natur b) Representerer en bestemt type natur c) På annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold d) Utgjør en spesiell geologisk forekomst eller e) Har særskilt naturvitenskapelig verdi Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. Etter Fylkesmannens vurdering tilfredsstiller de foreslåtte utvidelsene kravene i naturmangfoldloven 37. Vurdering etter naturmangfoldloven kapittel II I henhold til naturmangfoldloven 7 skal de miljørettslige prinsippene i lovens 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal framgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. Etter 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kunnskapsgrunnlaget om naturverdiene i områdene bygger på registeringer og kartlegginger som er utført, innhentet og vurdert av biologer. Områdene vurderes med dette tilstrekkelig beskrevet og verdivurdert. Det vises for øvrig til kartleggingsrapportene som blir lagt ut på under høringer. Foreslåtte verneforskrifter setter restriksjoner for bruk som vil kunne få særlig negative konsekvenser for verneverdier og verneformål. Vernebestemmelsene er til hinder for at det kan gjennomføres hogst og andre vesentlige inngrep. Dette vil gi områdene økt beskyttelse. Samtidig åpner forskriftene for videreføring av enkelte aktiviteter. Dette gjelder blant annet aktiviteter som friluftsliv, jakt, fiske, sanking av bær og matsopp med mer. Slike aktiviteter er normalt sett tillatt i skogreservater og vil ut i fra dagens kunnskap ha liten eller ingen innvirkning på verneverdiene. For områdene innenfor Marka er i tillegg friluftsliv og idrett særskilt vektlagt. Forskriftene for disse områdene setter derfor færre restriksjoner for tilrettelegging og gjennomføring av frilufts- og idrettsarrangementer enn det som er vanlig. Ut fra dagens kunnskap om naturmangfoldet, bruken og forutsetningene som settes for de gitte tiltakene og aktivitetene som kan videreføres, vurderes ikke dette å medføre særlig negativ innvirkning på verneverdiene. Vern av områdene er ansett som den beste måten å beskytte det tilhørende naturmangfoldet på. Fylkesmannen mener at de foreslåtte utvidelsene vil bidra til en positiv utvikling av artene og naturtypene, jf. naturmangfoldloven 4 og 5. Fylkesmannen mener det foreligger tilstrekkelig kunnskap om effekten verneforslaget vil ha for naturmangfoldet, og kravet om kunnskapsgrunnlaget i 8 anses oppfylt. Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 tillegges derfor mindre vekt. Verneforskriftene skal i seg selv medvirke til at den samlede belastningen blir redusert. På denne måten vil vernetiltaket ha en positiv virkning på økosystemene, jf. 10. Siden vernetiltaket etter Fylkesmannens vurdering ikke vil skade naturmangfoldet, kommer ikke naturmangfoldloven 11 til anvendelse. Fylkesmannen kan på samme måte heller ikke se at naturmangfoldloven 12 har relevans i forbindelse med verneplanen.

5 4. Bakgrunn og saksgang 4.1 Bakgrunn og saksgang for de enkelte verneforslagene Styggdalen naturreservat i Nannestad og Lunner kommuner Forslaget er på ca. 151 dekar. Naturfaglig rapport ble utarbeidet våren 2016 og baserer seg på tidligere registreringer. Tilbudet om frivillig vern av Styggdalen ble sendt til Fylkesmannen via Skogeierforbundet høsten Grunneier tilbudte noe senere en mindre utvidelse på grunn av funn av ny forekomst av huldrestry. Skotjernfjellet og Snellingsrøysene naturreservater i Nannestad og Lunner kommuner Skotjernfjellet naturreservat ble vernet og utgjør ca dekar, mens Snellingsrøysene naturreservat ble vernet og er på ca dekar. Forslaget til utvidelse og sammenslåing av naturreservatene Skotjernfjellet og Snellingsrøysene er på totalt ca dekar slik at verneområdet blir på totalt dekar. Området ble registrert sommeren 2016 og det ble utarbeidet en naturfaglig rapport. Grunneierne tilbudte frivillig vern av området våren 2016 gjennom Viken Skog. Skandøla naturreservat i Hurdal kommune Forslaget er på ca. 685 dekar. Grunneierne tilbudte frivillig vern av området våren 2016 via Skogeierforbundet. Naturfaglig rapport ble utarbeidet våren Ertsrudberget naturreservat i Nes og Sør-Odal kommuner Forslaget er på ca dekar. Fylkesmannen mottok grunneiers tilbud om frivillig vern i juli 2016 via Norskog. Naturfaglig rapport ble utarbeidet våren Ruud naturreservat i Enebakk kommune Forslaget er på ca. 116 dekar. Viken Skog sendte tilbud om frivillig vern på vegne av grunneier i august Fylkesmannen var på befaring i området med grunneier og Viken Skog i februar Prekestolen med Ryggevannene i Nittedal og Gjerdrum kommuner Prekestolen naturreservat ble vernet og utgjør ca. 557 dekar. Forslag til utvidelse med Ryggevannene er på ca dekar slik at det nye naturreservatet til sammen blir på ca dekar. Avgrensningen i høringsforslaget følger tilbudet fra skogeier, men det vil være aktuelt med utvidelse eller avkortning. Avgrensningen mot Prekestolen naturreservat i nordvest er ikke endelig avklart. Det er heller ikke avklart om hytteområdet i sørøstre del av området skal inkluderes i verneforslaget. Fylkesmannen ser at det er hensiktsmessig å utelate hytteområdet i høringen for senere avklaring i egen sak. 4.2 Merknader til oppstart med er Formell oppstart av verneplanarbeid med kunngjøring av oppstart for områdene ble gjort Oppstartsmeldingen ble sendt til grunneiere og aktuelle lokale og regionale interesseorganisasjoner. Oppstart av verneplanarbeidet ble også kunngjort i aviser. Fristen for innspill ble satt til 4. april Nedenfor følger et sammendrag av innspillene til oppstartsmeldingen og Fylkesmannens kommentarer til de enkelte.

6 Forsvarsbygg generelt innspill til forskriftene Forsvarsbygg ønsker å presisere forholdet mellom det generelle ferdselsforbudet og unntaksbestemmelsene ved å foreslå følgende bestemmelse i forskriftene under de generelle unntaksbestemmelsene: Ferdselsbestemmelsene i 5 andre ledd er ikke til hinder for: Landing og start med forsvarets luftfartøy. Denne bestemmelsen er inkludert i samtlige av verneforskriftene i høringsforslaget. Eivind Østberg Innspill til vern av Prekestolen med Ryggevannene naturreservat Spør om det er mulig å felle tørre trær på egen tomt eller hente ut ved fra trær som felles ved opprydning langs kraftlinja 50 meter fra hytta. Vernet vil ikke regulere rydding langs kraftlinjen, og dermed heller ikke mulighetene for å hente ut felte trær herfra. Dersom hytteeiendommen omfattes av vernet, vil det kunne åpnes for uttak av ved på egen hyttetomt etter tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. En slik tillatelse vil normalt sett kunne gis, og gjerne for flere år av gangen. Innen hytteeierne har gitt aksept for at eiendommene kan inkluderes i vernet, holdes disse utenom avgrensingen, jf. høringskartet. Nittedal kommune Innspill til vern av Prekestolen med Ryggevannene naturreservat Både Nordre og Søndre Ryggevann er regulert. Nittedal kommune har startet dialog med Nedre Romerike Vannverk om overtakelse av ansvaret for demningene i området og arbeider i den forbindelse med å få oversikt over demningens tilstand, kulturhistoriske verdier, naturverdier og økonomiske konsekvenser ved å vedlikeholde eller legge ned demningene. Vannenes og demningenes verdi for friluftsliv skal kartlegges og verdsettes i løpet av året. Kommunen ønsker å ha mulighet til å komme med innspill senere og ber om å bli holdt orientert om det videre verneplanarbeidet. Fylkesmannen vurderer forholdet fortløpende. Eventuelle arbeider med demningene i området vil sannsynligvis vurderes etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i verneforskriften for Ryggevann naturreservat 8. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus innspill til flere områder Naturvernforbundet er positiv til verneforslaget og har innspill til følgende områder: Prekestolen med Ryggevannene: Påpeker at forslaget også bør inkludere arealet nordover i Gjerdrum statsallmenning siden det er nokså mye naturskog i dette området. Skotjernfjellet og Snellingsrøysene: Mener at ungskogen ved Svartputt bør inkluderes for å få bedre arrondering og på sikt kunne tilføre kvaliteter i form av eldre skog. Det bør også utarbeides forvaltningsplan for dette området hvor det legges opp til tynning og avstandsregulering for å restaurere det raskere mot verdifull skog. Vil være positivt å inkludere eldre skog sør for Kroktjernet dersom grunneier er positiv.

7 Styggdalen: Anbefaler at området knyttes sammen med Snellingsrøysa naturreservat ved Olavsmyrene slik at artsmangfoldet får spredningsmuligheter på lang sikt. Avgrensingene er blitt utarbeidet gjennom dialog med grunneiere og skogsakkyndige. Etter Fylkesmannens syn sikrer avgrensingene naturverdiene i området. Eventuelle utvidelser kan være aktuelt på sikt. Naturvernforbundet i Gran og Lunner innspill til vern av Styggdalen naturreservat Støtter forlaget og mener det er riktig å bruke ressurser på vern av Styggdalen på grunn av at området er lite påvirket og forekomster av rødlistearter. Tatt til orientering. Eidsiva Nett AS innspill til vern av Ertsrudberget naturreservat Har ingen nettanlegg i det foreslåtte verneområdet og har dermed ingen merknader. Tatt til orientering. Hafslund Nett innspill til og vern av Ertsrudberget naturreservat Hafslund Nett har lavspenningslinjer og lavspenningskabler innenfor Ertsrudberget. De mener at vernebestemmelsene må sikre rett til drift, vedlikehold og fornyelse av eksisterende energi- og nettanlegg. Det gjelder også nødvendig bruk av motorkjøretøy. For luftledningen må det også kunne utføres nødvendig rydding av linja. Alle disse arbeidene må kunne utføres uten søknad om dispensasjon. Verneforskriften for Ertsrudberget 4 sier at vernebestemmelsene i 3 ikke er til hinder for «drift og vedlikehold av eksisterende navigasjonsmast for luftfartøy med tilhørende ledning for strømtilførsel, avmerket på vernekart». 7 punkt d åpner for motorferdsel i forbindelse med rydding av linja. Nes kommune Nes kommune har ingen merknader til arbeidet med frivillig vern etter naturmangfoldloven innenfor kommunen. Tatt til orientering. Skiforeningen generelt innspill til vernearbeidet Påpeker at naturreservatene plasseres i områder hvor det i mange år er arbeidet med tilrettelegging for friluftslivet, i dette tilfellet skiløyper. Ønsker å kunne vedlikeholde eksisterende nedgravde stikkrenner under skiløyper og eventuelt fornye dem. Mener verneforskriftene bør tillate omlegging av skiløyper også der dette er av betydning for løypenettet i Marka generelt. Verneforskriftene bør

8 også kunne gi en generell tillatelse til kjentmannsposter, eventuell en ordning med meldeplikt. Skiforeningen er bekymret for økt arbeidsmengde og vanskeligheter som følge av nye verneområder. Mener vernemyndighetene ofte er for lite kjent med inngrepene som allerede er i områdene, og at man ikke ser hvilke vedlikeholdsarbeider og tilpasninger som blir nødvendige i løypenettet og for friluftslivet fremover. Oppfordrer at vernet tilpasses det etablerte løypenettet og at verneforskriftene ikke legger unødige hindre eller skaper økt byråkrati for tilretteleggingen for ski og annet friluftsliv i Marka. Formålet for verneområdene i Marka inkluderer hensynet til idrett og friluftsliv som ikke forringer verneverdiene. Det legges opp til at eksisterende skiløyper skal kunne merkes, ryddes og vedlikeholdes uten søknad. Det er også mulig å utføre begrensede utvidelser av skiløyper så lenge det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Verneforskriftene åpner for å kunne gi dispensasjon til utbedringer, omlegginger og endringer av eksisterende skiløyper. Oslo og Omland Friluftsråd innspill til flere av områdene Fornøyd med det foreslåtte vernet i Marka og Enebakk. Påpeker samtidig av frivillig vern baserer seg mye på skogeiernes innspill og at det derfor er viktig å være kritisk til deres forslag. Det er viktig at friluftsaktiviteter kan opprettholdes så lenge verneverdiene ikke trues. Ber om at forslaget til vern av Ryggevann naturreservat vurderes ekstra grundig i den videre prosessen ut i fra de beskjedne verneverdiene. Mener det er viktig at en sikrer de mest verdifulle områdene og ikke bruker midler på mindre verdifulle områder hvor skogeier har tatt initiativ til vern. Anbefaler å benytte verneforskriftene som har blitt brukt ved opprettelse av skogsreservater i Marka siden Fylkesmannen har vurdert at naturverdiene i forslaget til Prekestolen med Ryggevannene naturreservat er tilstrekkelige til vern etter naturmangfoldloven. Malen for verneforskriften er den samme som for tidligere verneprosesser. Akershus og Oslo Orienteringskrets innspill til vern av Prekestolen med Ryggevannene naturreservat Positive til at Fylkesmannen inviterer til tilbakemeldinger og at grunneierne har drevet skogen på en slik måte at det er grunnlag for vern. Ryggevann har blitt mye brukt til orientering, også konkurranser. Positive til vern dersom vernebestemmelsene som benyttes i andre naturreservater i Marka også brukes i denne verneprosessen. Ber om at Ryggevann og Prekestolen blir et sammenhengende område. Dersom områder ikke fullt ut oppfyller kravene til vern etter naturmangfoldloven, bør betydning for idrett og friluftsliv vektlegges. Mener at myrer og vann i større grad bør inkluderes pga. liberalisering av motorferdsel i utmark. Har følgende forslag til endring av vernegrenser (kart vedlagt innspillet): Sørvest for Ryggevann for å få buffersone rundt særegen bekkekløft og inkludere tjern av hensyn til opplevelsesverdi. Sør for området for å inkludere brent område. Utvidelse av Ryggevann nordover med myrer og vann. Utvidelse mot Høgmåsan øst for Ryggevann i Skedsmo kommune.

9 Malen for verneforskriften er den samme som for tidligere verneprosesser. Avgrensingen for forslaget til Ryggevann naturreservat mot Prekestolen er ennå ikke avklart, men Fylkesmannen ser det som hensiktsmessig å binde de to områdene sammen. Derfor legges forslaget ut på høring som et nytt naturreservat; Prekestolen med Ryggevannene. Innspill til endring av avgrensingene tas til orientering og vil vurderes i det videre arbeidet. Friluftsorganisasjoner med aktivitet i Nittedal Støtter Akershus og Oslo Orienteringskrets sin tilbakemelding. Tatt til orientering. Hedmark Fylkeskommune innspill til vern av Ertsrudberget Ingen vesentlige planfaglige merknader til verneforslaget. Viktig at det åpnes for skjøtsel og tilrettelegging i områder med kulturminner og kulturmiljøer. Verneforskriften 7 åpner for istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. WWF innspill til flere av områdene Støtter opprettelse av de foreslåtte reservatene. Har merknader til avgrensing av følgende områder: Skotjernfjellet og Snellingsrøysene: Støtter at ungskog inkluderes for en bedre arrondering og buffer. Styggdalen: Viktige med tilstrekkelige buffersoner mot gammelskogen slik at den ikke blir utsatt for stormfellinger og uttørking. Skandøla: Viktig med buffersoner mot gammelskogen. Ertsrudberget: Blant de viktigste områdene i en region med få vernekandidater. Ruud: Positivt med løvskogsreservat på marine avsetninger. Ryggevann: Bør inkludere eldre skog nord for området. Det er satt av buffersoner i både Styggdalen og Skandøla. Når det gjelder Ryggevann ble grensen justert nordover mot Prekestolen naturreservat etter oppstart, Høringsforslaget legger opp til en utvidelse av Prekestolen slik at det nye reservatet blir Prekestolen med Ryggevannene. Statnett innspill til Skotjernfjell og Snellingsrøysene og Prekestolen med Ryggevannene naturreservater Den planlagte utvidelsen av Snellingsrøysene naturreservat vil potensielt komme i konflikt med kraftledningen Ulven-Fåberg. Prekestolen med Ryggevannene naturreservat vil berøre kraftledningen Røykås-Fåberg. Vernearbeidet må ikke vanskeliggjøre adkomst, ombygging, drift og vedlikehold av kraftlinjene, eller utbedringer av akutte hendelser på ledningsstrekkene. Statnett ønsker primært at et belte på 100 meter til hver side av senterpunkt på ledningen tas ut av verneforslaget. Sekundært ønsker de at verneforskriften ikke vanskeliggjør endringer på ledningene og drift, og kommer med forslag til bestemmelser.

10 Etter Fylkesmannens syn bør naturreservatene være sammenhengende områder selv om dette inkluderer kraftlinjer. Vi ønsker derfor ikke å ta kraftlinjene ut av verneområdene. Den foreslåtte utvidelsen og sammenslåingen av Skotjernfjellet og Snellingsrøysene naturreservater vil inkludere kraftlinjen. Verneforskriften for Prekestolen med Ryggevannene naturreservat har, i likhet med verneforskriften for Skotjernfjellet og Snellingsrøysene naturreservat, bestemmelser som åpner for motorferdsel i forbindelse med hendelser på linjenettet. Det kan etter søknad gis dispensasjon til nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold samt oppgradering og fornyelse av kraftledninger. Drift og vedlikehold samt istandsetting av linjenettet ved akutte hendelser er tillatt uten søknad. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet er også tillatt. 4.3 Videre saksbehandling Foreliggende verneforslag er utarbeidet på bakgrunn av drøftinger med grunneierne, mottatte innspill til oppstartsmeldingen og de naturfaglige registreringene. Det er utarbeidet egne verneforskrifter og vernekart for hvert enkelt område. Forskriftene og avgrensingene som sendes på høring er omforent med grunneierne. Verneforslaget sendes nå på høring med to måneders frist for å komme med uttalelse. Med bakgrunn i innkomne merknader og opplysninger, vil Fylkesmannen vurdere behovet for å justere verneforslaget. Det endelige verneforslaget oversendes deretter til Miljødirektoratet i juli/august Miljødirektoratet vurderer forslaget og sender det videre til Klima- og miljødepartementet. Departementet forbereder saken og legger det endelige verneforslaget frem for vedtak av Kongen i Statsråd.

11 5. Verneforslag 5.1 Styggdalen i Nannestad og Lunner kommuner Kommuner: Nannestad og Lunner Fylke: Akershus og Oppland Vernekategori: Naturreservat Verneverdi: **** Areal: 151 daa Berørte eiendommer: 155/2 i Nannestad kommune og 118/1 i Lunner kommune Områdebeskrivelse og naturverdier Styggdalen ligger i de nordvendte liene sør for Leirsjøvassdraget i nordre del av Romeriksåsene, ca. 200 meter nord for Snellingsrøysene naturreservat. Topografien er variert på et såpass lite område og veksler mellom jevne dalsider, småkløfter og mindre bergvegger. For det meste ligger det igjen tykke løsmasser. Berggrunnen består av syenitt som er middels næringsrik. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone i svakt oseanisk seksjon. Det meste av området har en ganske humid utforming av blåbærgranskog med middels bonitet, men det finnes innslag av småbregnegranskog, storbregnegranskog, høgstaudegranskog og lågurtvegetasjon. Styggdalen er en liten restbiotop med lite påvirket granskog i et landskap som er sterkt preget av hogst. Kjerneområdet i Styggdalen er preget av urskogsnær, fuktig og storvokst granskog. Skogen er grov og høyvokst med store mengder kraftige granlæger i de fleste nedbrytningsstadier. Andre områder er mer homogene og fattige på død ved. Det er lagt en robust buffersone rundt kjerneområdet for å ivareta kvalitetene på sikt. Artsmangfoldet er unikt, spesielt den rike forekomsten av den internasjonale sjeldne og kritiske truete (CR) storsporet flammekjuke. Området har også rike forekomster av lappkjuke (EN) og huldrestry (EN). I alt er det registrert 13 rødlistearter (1 kritisk truet, 2 sterkt truet, 3 sårbare, 7 hensynskrevende) og flere signalarter for verdifull skog. Området oppfyller mangler i skogvernet spesielt for kriteriene om (1) viktige forekomster av rødlistearter, (2) urskog/gammelskog under overveiende naturlig dynamikk og (3) boreal naturskog rik på død ved. I kraft av å være urskogsnær, produktiv granskog med rike forekomster storsporet flammekjuke (CR) og av lappkjuke (EN) samt gode bestander av andre rødlistearter, vurderes Styggdalen som nasjonalt viktig og svært verdifull (****). Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område som har særlig betydning for biologisk mangfold i form av at det består av urskogsnær, fuktig og storvokst granskog med gode forekomster av en rekke svært sjeldne og kravfulle sopp- og lavarter. Særlig spesielt for området er den rike forekomsten av den internasjonalt sjeldne storporet flammekjuke, meget rike forekomster av lappkjuke, livskraftig bestand av huldrestry og ellers gode bestander av flere andre sjeldne og truede arter. Naturreservatet anses som velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i urørt tilstand. Avgrensing

12 Foreslått avgrensing går fram av vedlagt kart. Avgrensingen inkluderer all gjenværende areal med gammelskog som er avgrenset som naturtype i Naturbase. I tillegg er det lagt en buffersone som varierer i bredde på 5-80 meter med yngre skog for å beskytte kjerneområdet mot stormfelling. I nord er grensen lagt på oversiden av en kolle slik at skogen i bekkedalen er inkludert. Kulturhistoriske verdier Det er ikke registrert automatisk fredede eller nyere tids kulturminner innenfor verneforslaget. Inngrep, tilrettelegginger og andre interesser Brukerinteressene i området er knyttet til jakt, beite og skogbruk. Området er lite brukt til friluftsliv og det finnes få stier. Fylkesmannen mener det er forsvarlig å ha restriksjoner på ferdsel i Styggdalen siden området er såpass lite påvirket av menneskelig aktivitet og har svært høye naturverdier. Derfor åpner ikke verneforskriften for arrangementer, og det er heller ikke en særskilt dispensasjonsbestemmelse for slike aktiviteter. Av samme årsak foreslås det et forbud mot sykling og ridning i området. Når det gjelder skogbruksinteresser er verneforslaget en restbiotop i et område som er sterkt preget av hogstflater. Planstatus Området er avsatt til LNF i kommuneplanene for Nannestad og Lunner kommuner. Området ligger ikke innenfor Marka. 5.2 Skotjernfjellet og Snellingsrøysene i Nannestad og Lunner kommuner Kommuner: Nannestad og Lunner Fylke: Akershus og Oppland Vernekategori: Naturreservat Verneverdi: **** Areal: Utvidelse på ca daa, totalt areal med eksisterende naturreservater på ca daa. Berørte eiendommer: 8/1, 155/2 og 156/1 i Nannestad kommune og 118/1 i Lunner kommune. Områdebeskrivelse og naturverdier Området ligger i Nordre del av Romeriksåsene nord i Nannestad og Lunner kommuner og omkranser eksisterende naturreservater. Lokaliteten ligger m.o.h. Topografien er variert og omfatter store og små myrer, nord/sør- og øst/vest-gående daler og flate rygger. Vann og tjern i området er Skotjernet, Vesle Skotjernet, Svartputt, Store og Vesle Snellingen. Berggrunnen består av biotittsyenitt, feltsitt, feltsittporfyr og syenittporfyr. Løsmassene domineres av tynne morenemasser med tynt humsdekke. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone i svakt oseanisk seksjon. Skotjernfjellet naturreservat ble vernet for å bevare et skogsområde med alt naturlig plante- og dyreliv. Området har spesielt stor forekomst av lappkjuke og store deler av reservatet har kontinuitetsskog. Snellingsrøysene naturreservat ble vernet for å bevare eldre granskog, noe av den eldste furuskogen i Marka og flere sjeldne og truede arter. Med den foreslåtte utvidelsen og sammenslåingen av reservatene får man et stort og sammenhengende område med gammel skog med store naturverdier i form av sjeldne arter og naturtyper. Vest for Skotjernfjellet naturreservat dominerer flersjiktet til dels grovvokst gammel naturskog og i enkelte mindre partier er skogen urskogsnær. Det finnes generelt død ved jevnt over og nokså store kjerneområder har

13 konsentrasjoner av liggende død ved i alle nedbrytningsstadier. Skogsstrukturen i delen som befinner seg i Akershus er stort sett lik over hele arealet. Foruten mindre partier ungskog er det tett granskog med lite død ved, mens de mer utilgjengelige områdene har bedre utviklet naturskog. Store deler av skogen har utviklet seg samtidig, trolig som følge av kraftige gjennomhogster på 1940-tallet. Denne skogen utvikler seg mot naturskog og vil etter hvert få økt sjiktning og død ved. Området har også noe av den eldste furuskogen i Marka. Innenfor verneforslaget er det avgrenset syv kjerneområder hvor fem har A-verdi. Området har totalt sett stor verdi for artsmangfoldet knyttet til urskogsnær, fuktig granskog i mellomboreal sone. Lappkjuke (EN) er registrert flere steder og verneforslaget er et av de viktigste områdene for arten i Norge. Det mest spesielle funnet er storsporet flammekjuke (CR), men det er også funnet huldrestry og pastellkjuke (begge EN) samt flere andre arter knyttet til gammelskog. Området oppfyller mangler i skogvernet i Norge godt for kriteriet om viktige forekomster av rødlistearter. «Urskog/gammelskog under overveiende naturlig dynamikk» oppfylles godt på begrenset areal og området oppfyller middels godt «boreal naturskog rik på død ved». I tillegg er det et middels stort udekket behov for vern av granskog i mellomboreal sone i Oppland og Akershus som området oppfyller på en god måte. Skotjernfjellet og Snellingsrøysene vil dessuten bli et av de største skogsreservatene i regionen. Verneforslaget har isolert sett nasjonale naturverdier (***) og sammen med de eksisterende naturreservatene vurderes området som nasjonalt verdifullt og svært viktig (****). Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et større område som har særlig betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder store og sammenhengende gammelskogområder med god forekomst av truet og sjelden sopp- og lavflora knyttet til høy kontinuitet i skogbildet. Av spesielle kvaliteter er områdets partier med urskogpreg, noe av den eldste furuskogen i Marka, den største kjente norske populasjonen av lappkjuke og forekomster av storporet flammekjuke, samt huldrestry. Naturreservatet anses som velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand. Det skal samtidig tas hensyn til bruk av naturreservatet til idretts- og friluftslivsformål som ikke forringer verneverdiene nevnt i 1, første ledd. Avgrensing Foreslått avgrensing går fram av vedlagt kart. Verneforslaget inkluderer det meste av gjenstående eldre skog i tilknytning til de to eksisterende naturreservatene slik at man får sikret et større, robust og sammenhengende område med eldre skog. Områdenavn Navnene på de eksisterende naturreservatene (Skotjernfjellet og Snellingsrøysene) er med utvidelsen og sammenslåingen foreslått til «Skotjernfjellet og Snellingsrøysene naturreservat». Kulturhistoriske verdier Av automatisk fredete kulturminner er det registrert to snellingsrøyser innenfor eksisterende Snellingsrøysene naturreservat. Inngrep, tilrettelegginger og andre interesser Brukerinteressene i området er knyttet til friluftsliv, jakt, fiske og beite. Verneforslaget er spesielt viktig for friluftslivet med tre merkede stier og tre skiløyper som går gjennom området. Det er ingen

14 tyngre tekniske inngrep i området bortsett fra en kraftlinje. En traktorvei som er i ferd med å gro igjen går inn i området fra vest i Lunner kommune og berører verneforslaget med ca. 250 meter. Planstatus Området er avsatt til LNF i kommuneplanene for Nannestad og Lunner kommuner. Området ligger innenfor markalovens geografiske virkeområde. 5.3 Skandøla i Hurdal kommune Kommune: Hurdal Fylke: Akershus Vernekategori: Naturreservat Verneverdi: ** Areal: 685 daa Berørte eiendommer: 39/1 og 38/7 i Hurdal kommune. Områdebeskrivelse og naturverdier Området ligger i en nordvendt helning langs elva Skandøla nordvest for Skrukkelisjøen i Hurdal kommune. Berggrunnen består vesentlig av syenitt og kvartssyenitt, men også granitt og granodioritt forekommer. Løsmassene består av et stedvis tykt lag med morenemasser. Området har lite variert topografi med en høydeforskjell på ca. 10 meter. Skogen er til dels flommarkpreget og enkelte mindre bekker og sig drenerer gjennom lokaliteten. Verneforslaget omfatter en av de siste intakte, fuktige og gamle granskogene som er igjen i Hurdal kommune. Det er påvist flere sjeldne og kravfulle arter innenfor området, blant annet den sjeldne lavarten trådragg (VU). Gubbeskjegg (NT) er vanlig på gran i området samt flere andre kravfulle rødlistearter. Potensialet for rødlistede arter knyttet til død ved er høyere enn det som er registrert. Området er sannsynligvis den mest verdifulle barskogen som er kjent i Hurdal kommune ved siden av Fjellsjøkampen naturreservat. Samlet vurderes området som regionalt verneverdig (**) og verdien må sees i sammenheng med at området utgjør en regionalt sjelden skogtype. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare en av de siste intakte fuktige og høyproduktive gamle granskogene i Hurdal kommune. Området har særlig betydning for biologisk mangfold med forekomster av flere truede og kravstore arter som er spesielle for denne skogtypen, herunder den sjeldne lavarten trådragg. Naturreservatet anses som velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i urørt tilstand. Avgrensing Foreslått avgrensing går fram av vedlagt kart. Avgrensingen tar med seg kjerneområdet med buffersone hovedsakelig mot vest for å inkludere våtmarksområdet. Området grenser mot annen granskog, myr og skogsbilvei i sør. Grensen er etter Fylkesmannens syn tilstrekkelig for å sikre naturverdiene i området. Kulturhistoriske verdier Det er ikke registrert automatisk fredede eller nyere tids kulturminner innenfor verneforslaget.

15 Inngrep, tilrettelegginger og andre interesser Brukerinteressene i området er knyttet til jakt, fiske og beite. Det går en traktorvei gjennom området som er vist på vernekartet. Ellers er området lite preget av friluftsliv. Fylkesmannen vurderer at siden området har et såpass begrenset areal og er preget av flommarkskog, vil sykling og ridning kunne medføre slitasje i terrenget. Derfor foreslår vi et forbud mot sykling og ridning utenfor traktorveien i området, jf. verneforskriften 5, punkt b. Noe plukkhogst har vært utført fra gammelt av. Hogstpåvirket skog grenser mot lokaliteten. Planstatus Området er avsatt til LNF i Hurdal kommuneplan og ligger ikke innenfor Marka. 5.4 Ertsrudberget i Nes og Sør-Odal kommuner Kommuner: Nes og Sør-Odal Fylke: Akershus og Hedmark Vernekategori: Naturreservat Verneverdi: * Areal: 1635 daa Berørte eiendommer: 123/1 i Nes kommune og 90/3 i Sør-Odal kommune. Områdebeskrivelse og naturverdier Ertsrudberget ligger på et høydedrag med topologi som varierer fra ca. 300 til ca. 400 m.o.h. mellom Eidsvoll i Akershus og Storsjøen i Hedmark. Berggrunnen består hovedsakelig av granittisk gneis mens løsmassene er tynn moreneavsetning, fjell i dagen samt noe myr. Området ligger i sørboreal sone. Vegetasjonen preges av fattige til intermediære skogtyper. Terrenget består av en mosaikk av skogdekte partier, lisider, små myrpartier og åpen skog på kollene. Blåbærskog er den dominerende vegetasjonstypen med noe innslag av lavskog, bærlyngskog og fattig myrvegetasjon. Området består av eldre barskog med en god mengde død ved og er levested for sjeldne sopp- og lavarter som er avhengig av kontinuitet i skogbildet. Det er blant annet funnet rynkeskinn og granrustkjuke (begge DC) i området. Det er også innslag av grove ospetrær og død ved i området. Ertsrudberget har i tillegg en viktig funksjon for vilt som gjerne er knyttet til eldre skog med lang kontinuitet. Naturverdiene finnes i hovedsak innenfor kjerneområdene. Av generelle mangler ved skogvernet oppfyller området produktiv lavlandskog på Østlandet middels, mens av prioriterte skogtyper inngår gammel granskog i middels grad. Ertsrudberget har viktige naturverdier knyttet til sørboreal granskog og mosaikk av skog/myr med høy luftfuktighet samt gamle løvtrær. Det er få områder i denne delen av Nes med tilsvarende verdier. Siden det er lite kontinuitet knyttet til død ved, vurderer Biofokus området til å være lokalt verneverdig (*). Ertsrudberget er imidlertid et av de eneste naturområdene som er igjen i dette skogsområdet som er preget av intensivt drevet hogst. Eldre skog er viktig for en rekke arter og etter Fylkesmannens syn kan området derfor kvalifisere til å være regionalt viktig (**). Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område som har særlig betydning for biologisk mangfold i form av at det består av eldre barskog med god mengde død ved og er levested for sjeldne lav- og sopparter som er avhengige av god kontinuitet i skogbildet. Det er også innslag av

16 grove ospetrær og død ved i området. Naturreservatet har samtidig viktig betydning som viltområde. Naturreservatet anses som velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i urørt tilstand. Avgrensing Foreslått avgrensing går fram av vedlagt kart. Kulturhistoriske verdier Det er ikke registrert automatisk fredede eller nyere tids kulturminner innenfor verneforslaget. Inngrep, tilrettelegginger og andre interesser Brukerinteressene i området er knyttet til jakt og beite. Det er få friluftsinteresser i området. Avinor har en signalmast i området som er tilknyttet strømnettet med en lavspenningslinje. Denne vil Hafslund ha rett til å rydde i henhold til verneforskriften 4. Det går også en sti til denne masten. Planstatus Området er avsatt til LNF i kommuneplanene for Sør-Odal og Nes kommuner. Området ligger ikke innenfor Marka. 5.5 Ruud i Enebakk kommune Kommune: Enebakk Fylke: Akershus Vernekategori: Naturreservat Verneverdi: ** Areal: 116 daa. Berørte eiendommer: 2/1 i Enebakk kommune. Områdebeskrivelse og naturverdier Verneforslaget ligger i en østvendt skråning øst for Flateby med strandlinje mot Nordre Øyeren naturreservat. Berggrunnen består av alunskifer, sandstein og konglomerat. Løsmassene er hav- og fjordavsetning og sandavsetning. Området inkluderer en viktig gråor-heggeskog som er en rik, flompåvirket løvskog ned mot Øyeren. Det er eldre granskog i området og død ved av ulike treslag, dimensjoner og nedbrytningsstadier. Det er også innslag av eldre og større asketrær. Området er viktig for viltet og har et stort potensiale for arter knyttet til rik og fuktig løvskog på sikt. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et rikt skogsområde langs Øyeren. Området har særlig betydning for biologisk mangfold i form av viktig flommarkspåvirket løvskog i nedre del, eldre granskog og død ved av ulike treslag, dimensjoner og nedbrytningsstadier. Det er også innslag av eldre og større asketrær, som er sjeldent i regionen. Det kan være aktuelt med noe aktiv skjøtsel for å ivareta de større asketrærne. Det er ellers en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand. Avgrensing

17 Foreslått avgrensing går fram av vedlagt kart. Avgrensningen har blitt til gjennom dialog med grunneiere og gir etter Fylkesmannens syn en god beskyttelse av naturverdiene i området. Strandlinjen i området grenser mot Nordre Øyeren naturreservat. Kulturhistoriske verdier Det er ikke registrert automatisk fredede eller nyere tids kulturminner innenfor verneforslaget. Inngrep, tilrettelegginger og andre interesser Det går en traktorvei gjennom området. Det kan være aktuelt for Enebakk kommune å etablere tursti gjennom området og da kan eventuelt traktorveien tas i bruk. Planstatus Området er avsatt som LNF i kommuneplanen for Enebakk og ligger utenfor Marka. 5.6 Prekestolen med Ryggevannene i Nittedal og Gjerdrum kommuner Kommuner: Nittedal og Gjerdrum Fylke: Akershus Vernekategori: Naturreservat Verneverdi: ** Areal: Utvidelse på ca daa, totalt areal med eksisterende naturreservat på ca daa. Berørte eiendommer: 20/2, 24/16, 26/2, 26/3, 26/20, 27/1, 27/3, 27/4, 27/5, 27/20 og 27/34 i Nittedal kommune og 73/1 i Gjerdrum kommune. Områdebeskrivelse og naturverdier Verneforslaget ligger i sørboreal sone i søndre deler av Romeriksåsene i Nittedal og Gjerdrum kommuner og grenser mot Prekestolen naturreservat i nordvest. Området preges av blåbærgranskog og variert topografi med flere mindre rygger, bratte skrenter og myrer hvor furuskogen dominerer. Det er også innslag av rikere skogstyper. Nordre og Søndre Ryggevann samt et fåtall tjern ligger innenfor verneforslaget. Berggrunnen består av granitt med tynne morenemasser og tynt humusdekke på rygger, mens torv finnes i tilknytning til myrer og vann. Prekestolen naturreservat ble vernet for å bevare et område med gammel barskog med mye død ved i alle nedbrytningsfaser. Skogen i forslaget til utvidelse av Prekestolen med Ryggevannene er naturskog i eldre optimalfase, formet av tidligere plukkhogster som trolig opphørte for år siden. Det er generelt lite død ved i området, men innenfor kjerneområdene er andelen høyere. Furuskogen i området er relativt gammel med enkelte trær over 250 år. Det er funnet et fåtall av indikator- og rødlistearter for gammel gran- og furuskog, blant annet gul snyltekjuke (VU) og svartsonekjuke (NT). Området er viktig for naturskogsarter av fugl. Av generelle mangler ved skogvernet i Norge oppfyller området «gjenværende intakte forekomster av lavereliggende skog i nemoral, boreonemoral og sørboreal vegetasjonssone». Av regionale mangler i sørboreal sone oppfyller området mangelen «skog i lavereliggende strøk, spesielt i sørboreal sone», samt i begrenset grad «bekkekløfter». Dekningen for gammel granskog i disse sonene karakteriseres som hhv. meget dårlig og relativt dårlig». I tillegg er behovet for vern av gammel granskog middels stort i Akershus.

18 Sett i sammenheng med Prekestolen naturreservat vurderes utvidelsen med Ryggevannene til regionalt verdifullt (**). Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et større og topografisk variert barskogområde som har særlig betydning for biologisk mangfold med sitt naturskogpreg og verdi for viltarter tilknyttet slike miljøer. Ved Prekestolen har området betydelig heterogenitet og et særegent innslag av store dimensjoner av gran. Naturreservatet har også bekkekløft med død ved i ulike nedbrytningsstadier og funn av sjeldne arter. Naturreservatet anses som velegnet til å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i urørt tilstand. Det skal samtidig tas hensyn til bruk av naturreservatet til idretts- og friluftslivsformål som ikke forringer verneverdiene nevnt i 1, første ledd. Avgrensing Foreslått avgrensing går fram av vedlagt kart. Avgrensningen mot Prekestolen naturreservat er ikke endelig avklart, men forslaget legges ut på høring som en utvidelse av reservatet. Avgrensingen av hytter i området sør for Søndre Ryggevann avklares i egen sak. Høringsforslaget tar ikke med disse hyttene. Kulturhistoriske verdier Det er ikke registrert automatisk fredede eller nyere tids kulturminner innenfor verneforslaget. Inngrep, tilrettelegginger og andre interesser Området er viktig for friluftslivet og har et stort antall stier på kryss og tvers. Det er få tekniske inngrep i området. Både Nordre og Søndre Ryggevann er oppdemt, og ved sørenden av begge vannene er det mindre damhus. To hytteeiendommer i området er tatt ut av verneforslaget slik at det har blitt et hull innenfor områdeavgrensingen. Det er en skogsbilvei i vestre del av området til sørenden av Nordre Ryggevann. En kraftlinje går gjennom sentrale deler av området i nord/sør retning. Planstatus Området er avsatt som LNF i kommuneplanene for Nittedal og Gjerdrum kommuner og ligger innenfor markalovens geografiske virkeområde. 6. Konsekvenser av vernet Ved opprettelse av verneområder beholder grunneier eiendomsretten, men det legges restriksjoner på hvilke aktiviteter og tiltak som kan gjennomføres i verneområdet. Naturreservat er den strengeste verneformen etter naturmangfoldloven. I naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene. Verneforskriftene innebærer et generelt forbud mot hogst, bygge- og anleggsvirksomhet og motorferdsel. Det er variasjoner i restriksjonsnivået i verneforskriftene for de åtte områdene, spesielt når det kommer til tilrettelegging for friluftslivet. Dette avhenger mest av om området er innenfor Marka hvor friluftsliv og idrett skal tillegges vekt.

19 7. Høring Verneforslaget sendes herved på høring med to måneders frist for å komme med uttalelse. Høringen omfatter både lokale og sentrale høringsinstanser. Alle som måtte ønske det kan komme med en uttalelse til verneforslaget. Fylkesmannen ber spesielt om synspunkter på følgende: Eventuelle konflikter med andre interesser. Vi ber om at eventuelle konflikter beskrives mest mulig konkret, for eksempel hvilken del av området det særlig er knyttet konflikt til, og hvilke justeringer av bestemmelser i forskriften som vil være nødvendig for å løse eller redusere konflikten. Synspunkter på forskriftene og eventuelle merknader til spesielle forhold i det aktuelle området. Også her ber vi om mest mulig konkrete opplysninger og forslag til mulige løsninger. Eventuelle behov for skjøtsel og tiltak, samt innspill til forvaltningen av områdene. Eventuelle feil i høringsutkastet. Frist for å avgi uttalelse settes til 23. juni Eventuelle uttalelser sendes skriftlig til: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, postboks 8111 Dep., 0032 Oslo eller til fmoapostmottak@fylkesmannen.no 8. Vedlegg Vedlegg 1: Forslag til forskrift om vern av Styggdalen naturreservat Vedlegg 2: Forslag til vernegrense for Styggdalen naturreservat Vedlegg 3: Forslag til forskrift om vern av Skotjernfjellet og Snellingsrøysene naturreservat Vedlegg 4: Forslag til vernegrense for Skotjernfjellet og Snellingsrøysene naturreservat Vedlegg 5: Forslag til for forskrift om vern av Skandøla naturreservat Vedlegg 6: Forslag til vernegrense for Skandøla naturreservat Vedlegg 7: Forslag til for forskrift om vern av Ertsrudberget naturreservat Vedlegg 8: Forslag til vernegrense for Ertsrudberget naturreservat Vedlegg 9: Forslag til for forskrift om vern av Ruud naturreservat Vedlegg 10: Forslag til vernegrense for Ruud naturreservat Vedlegg 11: Forslag til for forskrift om vern av Prekestolen med Ryggevannene naturreservat Vedlegg 12: Forslag til vernegrense for Prekestolen med Ryggevannene naturreservat