Forslag om opprettelse av Solfrittkroken naturreservat i Stor-Elvdal kommune - anmodning om uttalelse

Transkript

1 Miljøvern Se egen adresseliste Vår dato Vår referanse / Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Erica Neby, Forslag om opprettelse av Solfrittkroken naturreservat i Stor-Elvdal kommune - anmodning om uttalelse Bakgrunn Skogvern etter naturmangfoldloven skal sikre et økologisk representativt og sammenhengende nettverk av viktige leveområder for naturmangfoldet i norske skogøkosystem. I desember 2015 var ca. 2,9 % av den produktive skogen i Norge vernet. Dette er langt mindre enn i andre land i Europa. I Meld. St. nr. 14 ( ) fremgår det at Regjeringen ønsker å øke det frivillige skogvernet i Norge og påpeker spesielt at «i de store lavtliggende skogområdene på Østlandet er det mangel på skogvern. Her vil det være viktig å etablere nye naturreservater, også større verneområder, og det vil være nødvendig å verne skog som på sikt kan utvikle viktige naturkvaliteter». Frivillig vern av skog innebærer at skogeiere tilbyr staten vern av sin skog. Miljøvernmyndighetene sørger for at det blir gjennomført naturfaglige registreringer for å kartlegge eventuelle verneverdier og vurderer om de tilbudte områdene er av nasjonal eller regional verneinteresse. Dersom dette er tilfelle, gjennomføres det forhandlinger med grunneierne om avgrensning av et eventuelt verneområde, om forskrifter som skal gjelde for dette og om økonomisk erstatning for et eventuelt vern. Dersom grunneierne og staten kommer frem til en avtale om dette, vil et verneforslag for området gjennomgå vanlig saksbehandling i tråd med naturmangfoldlovens bestemmelser. Tilbud fra grunneierne og avtale med disse I brev av 23. oktober 2014 ble det fra én grunneier satt frem tilbud om vern av et produktivt skogområde på ca. 250 dekar øst for Glomma, rett sør for Stai stasjon i Stor-Elvdal kommune. Høsten 2014 ble det gjennomført naturfaglige registreringer i området som konkluderte med at området har svært høye verneverdier ved å ha nokså gammel skog på god bonitet i mange forskjellige vegetasjonstyper som rik sumpskog, rik høgstaudeskog og kalkskog. Basert på en kontroll og framskriving av eksisterende skoglige data fra området, ble det tidlig i 2016 gjennomført forhandlinger med grunneieren, og avtaler om vern av området ble undertegnet 15. mars Ved forhandlingene ble området noe utvidet slik at arronderingen ble bedret. Totalarealet for området er nå ca. 260 dekar. I avtalen er det tatt forbehold om at den må Postadresse: Kontoradresse: Telefon Statens hus: Telefaks: Org.nr.: Postboks 4034 Parkgt Hamar 2317 Hamar Sentralbord: Banknr E-post: fmhepost@fylkesmannen.no Internett: Side 1

2 reforhandles dersom det under høringsrunden kommer frem momenter som medfører at avgrensningen av området eller forskriftene for dette må endres. Kunngjøring om oppstart av verneprosessen I samsvar med naturmangfoldlovens saksbehandlingsregler ble det 11. desember 2014 varslet oppstart av verneprosessen for å etablere Solfrittkroken naturreservat. Fylkesmannen har mottatt én kommentar til oppstartvarslet. Statens vegvesen Region øst påpeker at oppstartsvarslet ikke inneholder kartvedlegg og har derfor ikke grunnlag for å gi merknader om forhold som berører deres ansvars- og myndighetsområde. Verneforslaget I samsvar med saksbehandlingsreglene i naturmangfoldlovens 43 fremmer Fylkesmannen forslag om vern av et ca. 260 dekar stort område øst for Glomma, rett sør for Stai stasjon i Stor- Elvdal kommune. Nærmere opplysninger om området går frem av vedlagte områdebeskrivelse og av kart i målestokk i 1: som viser beliggenheten og avgrensningen av området. Området foreslås fredet som naturreservat, jf. naturmangfoldlovens 37. Vedlagt følger et forslag til forskrift som inneholder de bestemmelsene som foreslås for naturreservatet. Forslaget innebærer i hovedsak at hogst av skogen i området og tekniske inngrep som bygging av veger og oppføring av bygninger blir forbudt. Jakt, fangst, fiske, beiting, bærsanking og utsetting av saltstein er foreslått tillatt. Fylkesmannen ber om eventuelle merknader til forslaget om å etablere Solfrittkroken naturreservat, spesielt til den foreslåtte avgrensningen og den foreslåtte forskriften, innen 31. mai Når høringsfristen er ute, vil Fylkesmannen vurdere de innkomne uttalelsene. Dersom disse gir grunnlag for å endre den foreslåtte avgrensningen eller forskriften, vil Fylkesmannen foreslå dette overfor Miljødirektoratet. Samtidig vil kopi av alle uttalelser bli oversendt til direktoratet. Eventuelle forslag om endringer vil bli drøftet med grunneierne. Miljødirektoratet vil etter sin gjennomgang av saken oversende verneforslaget til Klima- og miljødepartementet for sluttbehandling. Et eventuelt vedtak om opprettelse av Solfrittkroken naturreservat fattes av Kongen i statsråd. Med hilsen Kristine Schneede e.f. ass. miljøverndirektør Erica Neby rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur. Vedlegg: Områdebeskrivelse Forslag til verneforskrift for Solfrittkroken naturreservat Kart i målestokk 1: med forslag til avgrensning av Solfrittkroken naturreservat Adresseliste Kopi med vedlegg: Miljødirektoratet, Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Side 2 av 6

3 OMRÅDEBESKRIVELSE AV DET FORESLÅTTE SOLFRITTKROKEN NATURRESERVAT Lokalitetsnavn: Solfrittkroken Kommune: Stor-Elvdal Fylke: Hedmark Kartblad M711: 1917 IV (Myklebysjøen) UTM-koordinater: 32V PP Vernekategori: Naturreservat Areal: Ca. 260 daa Høyde over havet: Ca moh. Berørte eiendommer: Gnr./bnr. 12/5 i Stor-Elvdal kommune Områdebeskrivelse: Solfrittkroken er et bratt skogområde med ei langstrakt vestvendt liside og en nordvestvendt bekkedal rett sør for Stai stasjon på østsida av Glomma i Stor-Elvdal kommune. Berggrunnen består av sandstein og leirskifer i veksling. Flere steder i distriktet ligger det små lommer med kalkrike bergarter, blant annet kalksandstein, og trolig kommer slik berggrunn frem noen steder. Tykkelsen på løsmassedekket er variabelt, men er ganske tykt i dalbunnen. Langs bekken i sør og ved det flatere området der bekken renner ut er det en del fuktige skogtyper og sumpområder. Området ligger delvis i sørboreal vegetasjonssone og delvis i mellomboreal vegetasjonssone. Skogstruktur: Nederst i bekkedalen veksler vegetasjonen mellom åpen myr, rik sumpskog, gråorheggeskog og flommarksskog med ulike vierarter. Lauvtrær dominerer nesten fullstendig dette området. I skråningen ovenfor er skogen ung og tett og i tidlig optimalfase som er i begynnende selvtynning. Lenger oppover blir skogen gradvis eldre, og store deler er hardt plukkhogd skog i sein optimalfase; kompakt og høyproduktiv, varierende sjiktet og med en del fersk død ved. På tørrere mark nordover i lia avtar påvirkningsgraden. Her står en ganske gammel skog med lite synlige hogstinngrep, med et ganske heterogent og variert skogbilde. Skogfasen veksler mellom alders- og sein optimalfase, med mindre partier begynnende oppløsningsfase innimellom, særlig i tilknytning til skrenter og steinete partier. Sjiktningen er god, og selv om dimensjonene for det meste ikke er særlig store, er innslaget av gamle trær godt. Det er også rikelig med læger relativt jevnt fordelt, lokalt i store konsentrasjoner der små sammenbrudd i tresjiktet har gitt glenner. Verneinteresser: Området har svært høye naturverdier ved at det inneholder en rekke rike vegetasjonstyper som rik sumpskog, rik høgstaudeskog og kalkskog. Skogen er stort sett gammel granskog med god kontinuitet i liggende død ved. Området er svært artsrikt og huser krevende og truede arter knyttet til rik, gammel og fuktig granskog. Noen av de karplantene som er registrert her er marisko, kranskonvall, turt, tysbast, hengepiggfrø, ballblom, langstarr og kildemjølke. Hele 14 rødlistearter er registrert, hvorav én av dem er den svært sjeldne og kritisk truede laven Rinodina strictica. Skogen er høyproduktiv, inneholder viktige naturtyper og ligger forholdsvis lavt i terrenget. Områder som oppfyller disse kriteriene er viktige, og vern av disse områdene vil bidra til å dekke mangler i skogvernet i dag. Formål: Formålet med naturreservatet er å bevare et noenlunde intakt økosystem med gammel granskog som har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder kravfulle og rødlistede plante-, sopp- og lavarter. Områder er svært artsrikt med vegetasjonstyper som rik sumpskog, rik høgstaudeskog, kalkskog og gammel granskog rik på død ved. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Andre interesser: Jaktinteresser og beiteinteresser. Tekniske inngrep: Området lengst ned i bekkedalen er grøftet fra før. Side 3 av 6

4 Planstatus: I arealdelen til Stor-Elvdal kommunes kommuneplan ligger området innenfor et LNF-område (landbruks-, natur- og friluftsområde) uten bestemmelser om spredt utbygging. Skogbruksdata: Totalareal: 262 daa Prod. areal: H: 211 daa M: 36 daa L: 1 daa Sum: 248 daa Annet areal: Vann: 0 daa Skrapskog: 0 daa Myr: 12,8 daa Volum: Ca m 3 Tilvekst: Ca. 246 m 3 Side 4 av 6

5 FORSLAG TIL FORSKRIFT OM VERN AV SOLFRITTKROKEN NATURRESERVAT I STOR-ELVDAL KOMMUNE I HEDMARK FYLKE Fastsatt ved kgl. res. av med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34, jf. 37 og Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et noenlunde intakt økosystem med gammel granskog som har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder kravfulle og rødlistede plante-, sopp- og lavarter. Områder er svært artsrikt med vegetasjonstyper som rik sumpskog, rik høgstaudeskog, kalkskog og gammel granskog rik på død ved. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. 2 Geografisk avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. 12/5 i Stor-Elvdal kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 260 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk ca. 1: datert Klima- og miljødepartementet. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Fredningsforskriften med kart oppbevares i Stor-Elvdal kommune, hos Fylkesmannen i Hedmark, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f. eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer og andre større arrangementer er forbudt. e) Bålbrenning er forbudt. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Beiting. e) Utsetting av saltstein. Side 5 av 6

6 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b) Bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning er forbudt. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5, er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet før kjøring. b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i 3 d. b) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. c) Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. d) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter 4 e og 7 c. 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldlovens Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldlovens Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Side 6 av 6