Retningslinje for slukkevann og sprinkling i Drammensregionen. Per Ole Brubak Viva IKS

Transkript

1 Retningslinje for slukkevann og sprinkling i Drammensregionen Per Ole Brubak Viva IKS 1

2 Brosjyre med retningslinjer Av Utarbeidet av en arbeidsgruppe fra Godt Vann Drammensregionen (dvs. kommunene Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik), Glitrevannverket IKS og Drammensregionens Brannvesen IKS. Arbeidsgruppens sekretær: Sivilingeniør Christen Ræstad. 2

3 Historikk 2007: GVD arrangerte en samling om slukkevann, hvor VAavd. Plan og byggesak og Brannvesen deltok. 2011: En arbeidsgruppe ble nedsatt og den første retningslinjen ble vedtatt på administrativt nivå. 2017: GVD tar initiativ til å revidere retningslinjen med bakgrunn i at lovverket med forskrifter er revidert med virkning fra Samt med bakgrunn i de erfaringer som er gjort med den første retningslinjen. Revideringen skal være ferdig våren

4 Brosjyre Innhold: Forord Lover, forskrifter og annen bakgrunn for retningslinjene Retningslinjer for slokkevannsforsyning i Drammensregionen Retningslinjer for vannforsyning til sprinkleranlegg i Drammensregionen 4

5 Forord For å hjelpe huseiere og utbyggere, samt for å lette saksbehandlingen i kommunene, har de 9 kommunene i Drammensregionen (Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik) laget retningslinjer for vannforsyning til vanlig brannslokking og til sprinkleranlegg. Retningslinjene er laget av representanter for brannvesenet, VA-etatene samt plan- og bygningsmyndighetene, som er de kommunale myndighetene som forvalter regelverket på dette området. Retningslinjene er også laget for å informere om de krav vannverkene må stille for å sikre trygg drikkevannskvalitet, hvilket er hovedhensikten med vannforsyningen. Retningslinjene er laget gjennom et samarbeid over flere år, og etter kontakt med nasjonale og internasjonale myndigheter og interesseorganisasjoner. Retningslinjene forsøker å avveie og samordne de mange interesser og hensyn som hittil har blitt håndtert sektorvis, og med til dels dårlig samordning mellom vannverkene, brannvesenet og plan-/bygningsetatene. 5

6 Kommunene tar sikte på å utarbeide kapasitetskart for den offentlige vannforsyningen i kommunene basert på modellberegninger av vannledningsnettet. Dette vil forenkle de innledende vurderingene. Modelleringen av nettet er igangsatt. Mange områder har privat vannforsyning. Retningslinjene er primært laget for å ivareta de kommunale vannverkenes behov og interesser. Likevel anbefales de private fellesvannverkene å legge retningslinjene til grunn for sin virksomhet, blant annet ved sprinkling. Retningslinjene vil bli revurdert på bakgrunn av forventede endringer i nasjonale forskrifter eller endringer i normer og standarder. Forslag til endringer kan meldes til Godt Vann Drammensregionen 6

7 Lover-Forskrifter-Veiledninger 7

8 Lover forskrifter og veiledninger Plan og bygningsloven med forskrifter Vannforsyning Lov om brann- og eksplosjonsvern 14. Ytterligere sikringstiltak og beredskap Forskrift om brannforebyggende tiltak (forebyggendeforskriften) m. veileder 5-4 Vannforsyning 8

9 Kapasitetskart GVD (Godt Vann Drammensregionen) har gjennomført modellberegninger av kapasiteten i vannledningsnettet. Det er også utarbeidet kapasitetskart for den offentlige vannforsyningen i kommunene basert på disse modellberegningene 9

10 Vannverket gjør følgende for å sikre slokkevannsforsyningen: Utarbeide og holde a jour kart over ledningsnettet med markering av ledningsdimensjoner, trykksoner, uttaksmuligheter osv. Merke slokkevannsuttakene. Kontroll av brannkummer, brannventiler og hydranter med vekt på funksjonssikkerhet i forhold til blant annet korrosjon, frost og gjengroing. Foreta periodiske kapasitetsvurderinger, modellberegninger og eventuelt tappeprøver for kontroll av forsyningskapasiteten. 10

11 Kommunens ansvar Kommunene skal sikre en tilstrekkelig og forutsigbar forsyningskapasitet, inkl. slokkevann for brannvesenet og vann til sprinkleranlegg, med tilfredsstillende drikkevannskvalitet (blant annet uten risiko for innsug av forurenset vann på nettet), med en optimal ressursbruk. Det er derfor behov for avklaringer og presiseringer av regelverket og praksisen i kommunene. 11

12 Retningslinjens grunnlag og prioritert rekkefølge A. Lover og forskrifter som angitt foran. B. Kommunens Avtalevilkår for Vannforsyning og Avløp (standardvilkår mellom abonnenten og kommunen som vare- og tjenesteleverandør). C. Kommunens tekniske normer for hovedanlegg for vannforsyning ogavløp (VA-normer) D. VA-Miljøblad nr. 82 (februar 2008) som angir Fortolkninger av forebyggendeforskriften mht. kommunens og vannverkets ansvar. Dimensjonerende vannmengder. Praktiske råd og fremgangsmåter ved planlegging av slokkevannstilførselen. 12

13 Bruk og erfaringer Det er ulikt i GVD-kommunene om og hvordan retningslinjene blir brukt. Den utgis til utbyggere og deres konsulenter i forbindelse med reguleringssaker og byggesaker. Erfaringen er bla. at det må presiseres nærmere hva småhusbebyggelse, konsentrert småhusbebyggelse, stor og liten spredningsfare er og når det kan brukes tankbil. Klargjøring av ansvaret (rollene) til «kommunen» som er henholdsvis: Plan/bygg, Brannvesen og VA. 13

14 TEK 10, Preaksepterte ytelser vannforsyning Følgende ytelser må minst være oppfylt for vannforsyning utendørs: Brannkum/hydrant må plasseres innenfor m fra inngangen til hovedangrepsvei. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av byggverket dekkes. Slokkevannskapasiteten må være: Minst 20 l/s i småhusbebyggelse Minst 50 l/s, fordelt på minst to uttak, i annen bebyggelse Åpne vannkilder må ha kapasitet for 1 times tapping. 14

15 Veiledning til forskrift om brannforebygging 21 Vannforsyning Kommunen skal sørge for at den kommunale vannforsyningen fram til tomtegrenser i tettbygde strøk er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behov for slokkevann. I boligstrøk og lignende der spredningsfaren er liten, er det tilstrekkelig at kommunens brannvesen disponerer passende tankbil. I områder som reguleres til virksomhet hvor sprinkling er aktuelt, skal kommunen sørge for at det er tilstrekkelig vannforsyning til å dekke behovet. Sentrale begreper Med tettbebygd strøk menes område med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. 15

16 Definisjoner Småhusbebyggelse med liten spredningsfare: Innbyrdes avstand over 8 meter. Ene/to manns boliger Vannkapasitet min 20 l/s. Maks 50 meter fra brannpost til objekt. 16

17 Småhusbebyggelse med stor spredningsfare: Innbyrdes avstand mindre enn 8 meter. Småhusbebyggelse i denne sammenheng vil være; eneboliger, tomannsboliger, rekkehus, kjedehus osv., forutsatt at gesimshøyde ikke er over 8 meter og mønehøyde ikke er over 9 meter. Vannkapasitet min 50 l/s meter fra brannpost til objekt 17

18 For øvrig vil begrepet «liten og stor spredningsfare» være vanskelig å definere helt eksakt. En avstand på 8 meter vil normalt være tilstrekkelig mellom småhus, men i en reell brannsituasjon, vil spredningsfaren også være avhengig av de lokale forholdene på stedet, høydeforskjell, vegetasjon, vær og vind. Der det er tvil om spredningsfaren kan anses å være liten, bør dette diskuteres nærmere med brannvesenet. 18

19 Definisjoner Tankbil til brannslukking Bruk av tankbil kan aksepteres for småhusbebyggelse utenfor tettbebyggelse dersom spredningsfaren er liten. 19

20 Definisjoner Annen bebyggelse: Næringsbygg, sykehjem, skoler, andre offentlige bygg, boligblokker, terrassehus, etc. Vannkapasitet min 50 l/s, fordelt på 2 uttak, meter fra brannpost til objekt. 20

21 Ytterligere krav Ref 14 I Brann og eksp. Vern loven. Ved større brannrisiko kan kommunen stille ytterligere krav til slokkevannskapasitet eller annen brannsikring. Ved større brannrisiko kan kommunen skjerpe avstandskravene ytterligere. For plassering av slokkevannsuttak samt utforming av disse, vises til kommunale VA-normer og veiledningen til Byggteknisk forskrift. 21

22 Kommunens roller Plan og byggesak: Behandler reguleringssøknader og byggesaker. Forbereder til eventuell politisk behandling. VA: Ansvar for vannforsyning og gir opplysninger om kapasiteter osv. Gir, på forespørsel, uttalelse til regulering/byggesaker Brannvesenet: Gir, på forespørsel, uttalelse til regulering/byggesaker. Fører tilsyn Ved forhåndskonferanser bør Plan/byggesak vurdere om representant fra VA og brannvesenet skal være til stede. 22

23 Utbygger/den prosjekterende må i tidlig fase ta kontakt med VA i kommunen for å avklare ekst. vannkapasitet og hvor eksisterende kummer/hydranter er plassert (ledningskart). Prosjekteringen må avklare om dette er tilstrekkelig eller om kapasiteten må økes. Dersom det er fravik fra ytelser angitt i TEK10, må forholdene avklares med brannvesenet. Brannvesenet kan ut i fra lokale forhold og bebyggelsens størrelse og kompleksitet si noe om behov for slokkevann og plassering av vannuttak. 23

24 Sprinkleranlegg Det er tiltakshavers ansvar å planlegge og prosjektere sprinkleranlegg. For å sikre vannledningsnettet mot undertrykk i øverste forsyningspunkt i trykksonen kan sprinkleranlegg ikke dimensjoneres for høyere vannuttak og/eller trykk på vannledningsnettet enn det vannverket oppgir, basert på modellberegninger og vurderinger. Vannverkets erklæring om kapasitets- og trykkforhold inngår i det formelle prosjekteringsgrunnlaget for sprinkleranlegget. 24

25 Sprinkleranlegg som er koblet til vannverkets ledningsnett skal være isolert fra dette med tilbakeslagsventil, (en ved hovedledning og en i sprinklersentral) jfr. NS-EN 1717 pkt kategori 2. I særskilte tilfeller kan utvidet sikring iht. NS-EN 1717, pkt kategori 4 være aktuelt for å sikre mot tilbakesug til ledningsnettet. Slike særskilte krav gjelder blant annet sprinkleranlegg som er fylt med frostvæske eller annet som kan forurense drikkevannet. Det må ikke benyttes frostvæske som er brennbar eller kan ha betydelig helseskadelig effekt. 25

26 Uttak til Sprinkleranlegg for brannslokking skal omsøkes etter kommunens Avtalevilkår for Vannforsyning og Avløp og bestemmelsene i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter. Alle sprinkleranlegg skal ha avstengningsventil på utsiden av bygget slik at sprinklingen kan stenges eller strupes for å sikre alternativ slokkevannforsyning og/eller begrense vannskader. Ventilen skal monteres i tilstrekkelig avstand fra brannobjektet, slik at ventilen kan stenges selv om huset er overtent, og ha visning på åpningsgraden. På grenledning med diameter > DN 63 skal ventilen plasseres i egen kum på den offentlige hovedvannledningen. Det vises også til VA-Miljøblad nr

27 Tappeprøver kan være aktuelt som grunnlag for å vurdere forsyningskapasiteten eller for å verifisere modellberegninger av ledningsnettets kapasitet. Hvis vannverket tillater tappeprøver, skal dette, på store anlegg, normalt ikke skje til full kapasitet, men for å få punkter på trykkfallskurven slik at maksimal kapasitet kan modellberegnes. (NS-EN krever tapping til krevet kapasitet minst én gang. Hvis dette ikke oppnås pga. manglende kapasitet, må en finne andre løsninger, for eksempel lokalt basseng). Det understrekes at tappeprøver som gjøres på tidspunkt med begrenset øvrig tapping fra vannforsyningssystemet, har begrenset verdi, og at modellberegninger derfor anbefales. Planleggere, eiere eller kontrollører av sprinkelanlegg tillates bare å utføre tappeprøver etter særskilt skriftlig tillatelse til dette fra vannverket i hvert enkelt tilfelle. For tappeprøver bestemmer vannverket: 27

28 Maksimal tappevannføring og krav til måling av vannføringen. Nødvendig åpningstid og lukketid for tappeventilen for å unngå skadelige trykkstøt. Plassering av og type trykkmålere på ledningsnettet. Tidspunktet for tappeprøven. 28

29 Ved midlertidige eller permanente endringer av forhold som påvirker trykk eller kapasitet i vannforsyningssystemet, skal eiere av sprinkleranlegg og brannvesenet så varsles av vannverket. Likeledes skal huseier varsle bygningsmyndighetene (søknadsplikt) dersom slokkevanns- forholdene endres som følge av tiltak fra huseier. 29

30 For å unngå svekket vannkvalitet på grunn av at vann til sprinkleranlegget står stille i lang tid, bør det vurderes om innlegget fra ledningsnettet bør være felles for sprinkleranlegget og den vanlige forsyningen. Ved lange og store sprinklerledninger kan det være argumenter mot dette på grunn av tilsvarende lange oppholdstider i en felles vannledning for sprinkling og forbruksvann.avgrening fra felles vannledning skjer i så fall innomhus med vannmåler for vanlig forbruk. På anlegg med sprinklerventil med diameter > DN 50 tillates ikke vannmåler. Vannmåler for prøvetapping skal være montert på egen grenledning for slik tapping. Det kreves alarm som varsler trykkfall. Derved sikres urettmessig vannuttak frasprinklernettet. (Sprinklerregelverket krever også slik alarm). Sprinkleranlegg som forsynes fra egen vanntank, basseng og/eller fra annen vannkilde enn vannverksledning, tillates ikke samtidig å ha direkte trykksatt tilkobling til vannledningsnettet. I slike tilfeller skal vannforsyningen enten levere til trykkløst basseng eller være fysisk atskilt fra alternativ forsyning. 30

31 Bildet viser testing av Drammens nye vannverk, som ble bygget ut som følge av bybrannen i 1866 Takk for oppmerksomheten 31