Søknad om godkjenning av en europeisk doktorgrad i systemdynamikk som grunnlag for deltakelse i Erasmus Mundus II

Transkript

1 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Arkivkode: Fak.sak: 10/2009 Sak nr.: 2009/3154 Møte: Søknad om godkjenning av en europeisk doktorgrad i systemdynamikk som grunnlag for deltakelse i Erasmus Mundus II Bakgrunn Fakultetsstyret får med dette presentert en søknad om godkjenning av at Universitetet i Bergen deltar som koordinerende institusjon i et felles europeisk doktorgradsprogram i Systemdynamikk, - med undertittel IMPAKT (Integrated Model Based Public Policy Design and Knowledge Transfer). En slik deltakelse krever godkjenning av studieplanen og den fellesgraden planen leder fram til ved de institusjoner som sammen tilbyr dette programmet. Dette saksforelegget gir en beskrivelse av bakgrunn, forankring, innhold og organisering av det europeiske doktorgradsprogrammet. En godkjenning og anbefaling av instituttrådet ved Institutt for geografi og fakultetsstyret vil danne grunnlaget for å søke EU om godkjenning, og derved finansiering, innen rammen av Erasmus Mundus Doctorate Courses. Innstillingen fra Institutt for geografi Instituttrådet ved Institutt for geografi behandlet saken i møte og gjorde følgende vedtak: Instituttrådet gir instituttledelsen fullmakt til, i samarbeid med partnerinstitusjonene, fakultetsledelsen og universitetsledelsen, å fullføre arbeidet omkring en søknad om et Erasmus Mundus prosjekt for en europeisk doktorgrad i systemdynamikk. Instituttledelsen anser dette tiltaket for å være i tråd med instituttets strategi for internasjonalisering og stipendfinansiering av undervisning og forskning og slutter opp om vedtaket i instituttrådet. Grunnlag for søknaden I 2007 sluttet forskningsavdelingen ved universitetet seg i prinsippet seg til at Universitetet i Bergen deltok i et internasjonalt doktorgradssamarbeid i form av et nettverkssamarbeid innen rammen av Marie Curie Initial Training Networks (ITN) i 1

2 regi av EUs 7. rammeprogram 1, basert på en tidligere versjon av det doktorgradsprogrammet som nå legges fram, og med de samme samarbeidspartnerne. Søknaden ble koordinert av Universitetet i Bergen og fikk en svært god evaluering. Den var likevel ikke blant de få ITN er som ble innvilget i Forskningsavdelingen oppfordrer sterkt til at søknaden blir bearbeidet til en ny søknadsrunde i Det er man innstilt på, og den foreliggende søknaden om Erasmus Mundus godkjenning er et skritt i samme retning. I 2007 innledet Universitetet i Bergen, sammen med Lunds Universitetet og Radboud Universitet i Nijmegen et samarbeid med Universitetet i Palermo om en internasjonal doktorgradsutdanning i Model Based Public Planning and Policy Design. Som et ledd i dette samarbeidet sluttet Universitetet i Bergen seg til en intensjonsavtale (Letter of Endorsement) med Universitetet i Palermo der en bl.a. sikter mot en godkjenning av dette felles doktorgradsstudiet som en Double Degree. 8 kandidater er så langt tatt opp til denne doktorgraden og totalt i programmet. Denne doktorgraden vil også være del av doktorgradsporteføljen som tilbys av EMUNI (The Euro-Mediterranean University) hvilket vil sikre ytterligere finansiering av stipend og en bredere rekruttering av studenter. Studieplaner og organisering av et europeisk doktorgradsprogram i Erasmus Mundus Det forslag til studieplan som her foreligger, samt organisering og gjennomføring av et doktorgradsprogram under Erasmus Mundus, er å betrakte som en videreføring av et veletablert samarbeid mellom partnerinstitusjonene som allerede er kommet godt i gang. Med Erasmus Mundus finansiering vil ovennevnte doktorgradssamarbeid med Palermo bli omformet til et samarbeid basert på det nye doktorgradsprogrammet. Studieplanene omfatter en portefølje av alt 6 forskerutdanningsseminarer innen systemdynamisk teori, metode, teknikk og verktøy, samt et sett av kurs i ulike anvendelser av systemdynamikk som tilbys ad hoc ved den enkelte institusjon. Med få unntak er dette utdanningsprogrammet satt sammen av fagtilbud som institusjonene i dag tilbyr på mastergradsnivå, men her gjerne i en mer avansert og fortettet form og med et større krav til dybde i kandidatenes selvstendige bearbeidelse og forståelse av det faglige innholdet. Det dreier seg altså om fordypning i tema som studenten skal kjenne fra mastergradsstudiet. En tar sikte på å samarbeide med fem faste gjesteforelesere ved hhv. London School of Economics and Political Science, UK, Bogazici University, Tyrkia, Handelshøyskolen i København, Danmark, Universitetet I Kairo, Egypt, og Universidad Nacional, Colombia. Disse vil bli finansiert over nasjonale og internasjonale gjesteforeleser- og gjesteforskerprogrammer, herunder Erasmus Lærermobilitet og Erasmus Mundus. For den enkelte doktorgradskandidat vil det bli opprettet en co-tutelle avtale som regulerer felles/delt veiledning på tvers av de samarbeidende institusjonene. Det vil bli lagt vekt på balanse i regnskapet over slike avtaler slik at antallet doktorgrader som avlegges på dette fagfeltet, fordeler seg jevnt mellom institusjonene. 1 EU-forskning (7.rammeprogram). Flernasjonale nettverk av institusjoner og bedrifter med fokus på ph.d.- utdanning 2

3 Under finansiering fra Lifelong Learning Programme Erasmus Curriculum Development (pensumutviklingsprosjekt ) 2, har Gruppen for systemdynamikk ved Institutt for geografi utviklet et felles masterprogram i Systemdynamikk / Modellbasert samfunnsplanlegging i samarbeid med partnere fra tre andre universiteter; Radboud Universitet Nijmegen, Nederland, Universitetet i Palermo, Italia, og Lunds Universitet, Sverige. Det felles masterprogrammet i Systemdynamikk skal munne ut i en felles grad (Joint Degree). Arbeidet med studieprogrammet startet i 2007 og det arbeides med en søknad om et Erasmus Mundus masterprosjekt for dette utdanningssamarbeidet (jfr.sak 2009/406). Etableringen av en europeisk doktorgradsutdanning innen det samme fagfeltet og med de samme partnerne, gir kandidater fra mastergradsprogrammet anledning til å spesialisere seg med et forskningsarbeid på feltet. Ved tildeling av et Erasmus Mundus prosjekt på doktorgradsnivå, sikres kandidatene finansiering av en slik spesialisering. Basert på det felles studieprogrammet (forskerutdanningsseminarer) for doktorgraden, er de fire samarbeidende universitetene (konsortiet) nå i gang med å planlegge søknaden om et Erasmus Mundus (EM) program på doktorgradsnivå, der siktemålet også er en Joint Degree. Søknadsfrist er som for masterprogrammet 30. april Doktorgradsprogrammet vil starte opp studieåret 2010 / 2011 og vil, om søknaden blir innvilget, bl. a. lede til finansiering av europeiske og tredjelandsstudenter i form av stipend, - fordelt med andeler på hhv. 1/3 og 2/3. Det felles studieprogrammet som skal lede fram til en fellesgrad følger saken og skal godkjennes på samme måte som nye studieprogrammer som opprettes ved UiB, - selv om graden bygger på allerede eksisterende studieprogram eller emner. Dette innebærer at studieplanbeskrivelsen med læringsutbytte skal behandles i alle organ fra institutt via fakultetet til utdanningsutvalget og universitetsstyret. Før en søknad om et Erasmus Mundus prosjekt kan sendes EU, må tilsvarende godkjenning være gjennomført ved hver av de samarbeidende institusjonene. Universitetet i Bergen vil være koordinerende institusjon både i søknadsprosessen og under gjennomføringen av prosjektet. Fellesgradssamarbeid I Norge ble det adgang til å etablere fellesgrader i samarbeid med andre læresteder etter at ny universitets- og høyskolelov ble vedtatt i Strategisk plan for Universitetet i Bergen sier følgende om internasjonalisering og fellesgrader: UiB vil legge til rette for at felles gradsprogram med institusjoner i utlandet skal inngå som en integrert del av fagmiljøenes internasjonale forsknings- og utdanningssamarbeid og universitetets internasjonaliseringsstrategi 2 Erasmus er EUs program for samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa og er en del av EUs program for livslang læring (LLP) 3 LOV nr 15: Lov om universiteter og høyskoler m/forskrifter 4 3

4 Handlingsplan for internasjonal virksomhet ved Universitetet i Bergen slår fast at Det er ( ) en oppgave for UiB å organisere, stimulere og motivere til økt internasjonalt samarbeid på institusjonelt nivå. Dette er nødvendig for å sikre kvalitet og stabilitet i de internasjonale relasjoner. Videre foreslås det i tiltak 3.10 å tilby støtte til fagmiljø som ønsker å utvikle felles mastergrad (eller doktorgrad) sammen med sterke internasjonale samarbeidspartnere innenfor sine fagfelt. En fellesgrad er den mest integrerte form for internasjonalt samarbeid om studier. Dette innebærer at to eller flere institusjoner sammen eier et studieprogram og den tilhørende graden. Når institusjoner deltar i samarbeid om fellesgrader, påtar de seg et ansvar for å gi studentene et tilbud som totalt sett er kvalitetssikret. Dette innebærer at de har et felles ansvar for hele programmet, både for faglig innhold, valg av undervisnings- og vurderingsformer samt kvalitetssikring av studieprogram Erasmus Mundus Erasmus Mundus representerer en av de få kildene til finansiering av arbeidet med fellesgrader. Erasmus Mundus er EU-kommisjonens samarbeids- og mobilitetsprogram på master- eller doktorgradsnivå der lærersteder i ulike land innen Europa går sammen i konsortier for å tilby et felles studieprogram med en felles grad. Erasmus Mundus finansierer stipender som tilbys studenter fra tredje land, dvs. land utenfor EU, og til studenter fra EU-land, inkludert Norge. Programmets overordnete mål er å fremme europeisk utdanning som ledende i verden, øke høyt utdannede kandidaters muligheter i arbeidsmarkedet og stimulere til kulturell forståelse igjennom samarbeid med land utenfor Europa for å bidra til en bærekraftig utvikling av høyere utdanning i disse landene, i tråd med EU sin politikk på dette området. Doktorgradsprogrammet har et særlig fokus på innovasjon og flerfaglighet og skal contribute to the advancement of knowledge, including in its professional context, through original and independent research; address new challenges in scientific but also in socio-economic terms; contribute to reinforcing the links between universities/research organisations and other sectors (including industry, commerce and the service sector) in order to strengthen the transmission and exploitation of knowledge and to enhance the innovation process; become a reference at European level and thus contribute to improving the overall quality of doctoral education and research in Europe. Første runde av Erasmus Mundus ble gjennomført i perioden Erasmus Mundus II ( ) viderefører hovedtrekkene fra første runde, men inkluderer nå også doktorgradssamarbeid, samt sterkere fokus på samarbeid med utdanningsinstitusjoner i tredje land. Universitetet i Bergen deltar med fire studieprogram i den første runden av Erasmus Mundus, bl. a. Water and Coastal Management, ASC (Advanced Spectroscopy in Chemistry) og EMQUAL (Quality in Analytical Laboratories) alle ved Det matematisk- 4

5 naturvitenskapelige fakultet og troped European Master of Science Programme in International Health ved Senter for internasjonal helse. Fagmiljø ved Mat.Nat. - fakultetet og internasjonal helse er også blant de som er kommet lengst med utvikling av internasjonalt samarbeid om felles opplæring og felles grad på ph.d.-nivå. Europeisk doktorgrad i Systemdynamikk : IMPAKT Integrated Modell Based Public Policy Design and Knowledge Transfer) Systemdynamikk er studiet av komplekse, dynamiske systemer ved hjelp av modellering og simulering. Systemdynamikk er spesielt velegnet til studier av flerfaglige og multisektorielle systemer preget av tidskrevende prosesser (forsinkelser), tilbakekoplinger (feedback) og ulineære (uproporsjonale) relasjoner, som samlet bidrar til å gi slike systemer en adferd over tid som det er vanskelig å forstå. Hovedfokus er utvikling av prinsipper for analyse, reorganisering og ledelse av slike systemer, - altså et strategisk utviklingsarbeid. Universitetet i Bergen etablerte i 1995 den første internasjonale master- og doktorgradsutdanning i systemdynamikk. Den første kandidaten i programmet forsvarte sin avhandling på normert tid i 2002 basert på et kvotestipend. Master- og doktorgradsutdanningen ved Universitetet i Bergen er i særklasse med et fokus på teori, metode, teknikk og verktøy. Både ellers i Europa og globalt undervises systemdynamikk ved en rekke universiteter som et ledd i annen fagutdanning innen samfunnsfag (inkl. lederutdanning) eller realfag (inkl. ingeniørutdanning), - og da oftest med en spesiell orientering mot flersektorielle og -faglige problemstillinger. Samarbeidet om den europeiske doktorgraden i systemdynamikk er kommet i stand som en videreføring av det samarbeid som allerede foreligger på europeisk plan. Siktemålet er å kunne tilby studentene en utdanning basert på spesialkompetansen som den enkelte institusjon innehar. Konsortiet av institusjoner er satt sammen for å oppnå et så stor grad av faglig mangfold og komplementaritet som mulig. Resultatet er et forskningsorientert studietilbud med en tydelig europeisk dimensjon som ventes å utgjøre et attraktivt supplement til det lokale programmet som p.t. tilbys av Universitetet i Bergen og som vi ikke har hatt ressurser til å tilby på egenhånd. Erasmus Mundus i kontekst av høyere norsk utdanning og Universitetet i Bergen Erasmus Mundus er i hovedsak rettet inn mot tredje lands studenter og finansieres over EUs bistandsbudsjett. Denne innretningen er helt i tråd med de strategiske mål som Universitetet i Bergen har satt seg, både hva det gjelder faglig innretning (utviklingsstudier) og internasjonaliseringsarbeidet. I tråd med Erasmus Mundus, har systemdynamikk i stor grad rekruttert studenter fra utviklingsland og vært fremhevet som et sentralt redskap i flersektoriell og flerfaglig utviklingsplanlegging. Dette er i samsvar med profilen i det europeiske doktorgradsprogrammet. Erasmus Mundus legger særlig stor vekt på en integrasjon av europeisk utdanning. Dette er i samsvar med de ambisjonene som kommer til uttrykk i Stortingsmelding nr. 14, 2009, den proaktive holding som Norge har vist i Bologna-prosessen og de signal som universitetsledelsen gir i sitt arbeid omkring europeiske fellesgrader. 5

6 Erasmus Mundus åpner for samarbeid med assosierte partnerinstitusjoner i tredjeland. Det er aktuelt å knytte Universidad Nacional de Colombia og Cairo University til konsortiet som assosierte partnere. Dette er institusjoner som universitet har hatt et langvarig samarbeid med innen systemdynamikk. I tråd med forutsetningene i Erasmus Mundus er det også aktuelt å knytte assosierte partnere innen den offentlige og den private sektor til programmet for å sikre kandidatene praksis og muligheter for arbeid etter endt utdanning. De nye felles doktorgradene kan bidra til en mer helhetlig internasjonaliseringspolitikk ved institusjonene: de forbinder utdannings- med forskningssamarbeidet. En tildeling av et Erasmus Mundus prosjekt til doktorgradsutdanning i systemdynamikk vil derfor være i tråd med de strategiske mål som er satt for EU, høyere norsk utdanning og Universitetet i Bergen. Stipendfinansierte studier under Erasmus Mundus Universitetet i Bergen koordinerte i en årrekke et Erasmus nettverk i systemdynamikk som omfattet over ca. 10 universiteter. Det er også blitt etablert samarbeid med en rekke universitet utenfor Europa, - herunder i Kina, Egypt, Colombia og Pakistan. Utenlandsstudentene har i hovedsak vært finansiert gjennom Erasmus utvekslingsstipend og kvotestipend. Fleksibiliteten i, tilgangen på og omfanget av disse stipendene er relativt begrenset. Dette gjelder spesielt mulighetene for å utnytte stipendene effektivt på doktorgradsnivå. Derved begrenses i uforholdsmessig stor grad rekrutteringen av doktorgradskandidater til faget og studentenes stipendfinansierte mobilitet etter opptak. Det europeiske doktorgradsprogrammet vil la seg gjennomføre basert på de finansieringsordningene som foreligger, men ved tildeling av et Erasmus Mundus prosjekt på dette nivået, vil vi styrke stipendfinansierte doktorgradsstudier i systemdynamikk. Dette gjenspeiles i stipendsatsene på euro per år for kandidater med arbeidskontrakt og halvparten for doktorgradsstipend. I tillegg kommer et totalt reisetilskudd på euro. I departementet foregår det p.t. en avklaring av hvordan man skal forholde seg til arbeidskontrakt vs. stipend i denne sammenheng. Springbrett til stipendfinansiert doktorgradsutdanning og forskningssamarbeid i Europa Hensikten med et fellesgradssamarbeid skal være å oppnå en styrking og kompetanseheving gjennom et faglig samarbeid på tvers av fagmiljøer for på den måten bidra til heving av kvaliteten på utdanning og forskning. Rekruttering til et europeisk mastergradsstudium i systemdynamikk vil bidra til å øke interessen for doktorgradsstudiet. Det er videre en ambisjon at dette doktorgradsstudiet skal utgjøre en plattform for internasjonal forskerutdanning og internasjonalt forskningssamarbeid. Som en konsekvens av doktorgradssamarbeidet så langt, er det i ferd med å etableres et fruktbart forskningssamarbeid partnerinstitusjonene imellom, - et samarbeid som også omfatter en rekke tredjelandsinstitusjoner. 6

7 Status for utvikling av det felles europeiske studieprogrammet System Dynamikk Universitetet i Bergen har tilbudt doktorgradsprogrammet i systemdynamikk siden I gjennomsnitt har programmet en kapasitet til veiledning av i overkant av 9 doktorgradskandidater. De fleste av disse kommer fra EU eller tredjeland, men også norske studenter kan tas opp. De fleste av dem vil ha en mastergrad i systemdynamikk fra Bergen. De kurs som tilbys i Bergen, kan tas som ledd i en doktorgradsutdanning. Studieprogrammet er dermed en etablert del av fakultetets engelskspråklige programportefølje og fullt integrert i denne. Mobilitet er en obligatorisk del av doktorgradsprogrammet innenfor klart definerte rammer. Kandidaten må oppholde seg i minst 2 land, og i minst 6 mnd (perioden kan deles opp). Minst 2/3 av programmet må tas i Europa. Som nevnt vil et balansert sett av co-tutelle avtaler sikre felles/delt veiledning av doktorgradskandidatene på tvers av de samarbeidende institusjonene. Samarbeidsavtale I samarbeid med fakultet og universitetsledelse, er de fire samarbeidsuniversitetene i ferd med å utarbeide en skisse til avtale som regulerer ansvarsforholdet mellom partene når det gjelder faglig og administrativ arbeidsdeling, - også mellom den koordinerende institusjonen og de øvrige partnerne. Avtalen vedrører bl.a. gradstildeling og vitnemål, studentopptak og -registrering, kvalitetssikring samt innkreving av studieavgifter. Et forslag til konsortiumavtale vil følge denne saken så snart den er utarbeidet. Den vil, i hovedsak, følge den avtale som allerede er utarbeidet for masterutdanningen. Budsjett programmets finansiering og varighet Selve studieprogrammet vil starte opp i 2010/11 med opptak av nye kull hvert år i de påfølgende 5 år og støtte til driften i samme periode, fram til Erasmus Mundus er et program til støtte for gjennomføring av nye studietilbud. De programmene som søker om Erasmus Mundus status, må være ferdig utviklet på søknadstidspunktet og kunne settes i gang uten forsinkelse, i praksis om høsten påfølgende år. Det gis altså støtte til gjennomføringen av programmet. Utfordringen vil derfor være å få dekket inn evt. merkostnader knyttet til den løpende driften. Det er utarbeidet et budsjett over driftsutgifter som skal dekke de administrative kostnadene knyttet til instituttets og fakultetets behandling av søknader og studenter og som skal dekkes av Erasmus Mundus bevilgningen. I følge retningslinjene i søknadsutlysingen vil konsortier som får innvilget Erasmus Mundus status, motta en rund sum pr. år på euro til drift som fordeles mellom samarbeidspartnerne etter nærmere avtale euro vil gå direkte til den koordinerende institusjon. Partnernes bidrag til koordinering, dekkes av det øvrige beløp. 7

8 Størstedelen av midlene i programmet følger doktorgradskandidatene ved at de som mottar lønn i finansieres med euro pr måned, totalt euro for et treårig program. Studenter som mottar stipend, finansieres med halvparten av dette. I tillegg tildeles et reisestipend på i alt euro for hele perioden. Ettersom norske høyere utdanningsinstitusjoner ikke kan kreve skolepenger fra studentene, vil slike midler ikke kunne bidra til å finansiere driften av studieprogrammet ved UiB. Inntektssiden i programmet vil dermed være begrenset til en årlig andel av driftsmidlene. Det vil være behov for å finne faglige, administrative og tekniske løsninger i samarbeid med uensartede institusjoner. Hovedansvaret for å ivareta disse utfordringene med henblikk på harmonisering tilligger den koordinerende institusjonen. De internasjonale studentene vil ha faglig behov for undervisning og veiledning. I tillegg må det foreligge et opptaks- og mottaksapparat, og det må ordnes med oppholdstillatelse/ visum, bolig og et visst sosialt støtteapparat. Selve opptaket gjøres av en opptakskomité som bl.a. skal etterse at de kravene som hvert enkelt land stiller til kandidatene blir tilfredsstilt. Selve opptaket samordnes av koordinator som videreformidler den informasjon som den enkelte samarbeidsinstitusjon har behov for. Opptaket av kandidater til det felles doktorgradsprogrammet er dimensjonert til 5-7 pr. år. Med en tildeling på euro per år (av den totale driftsstøtten til programmet på euro) og med en sats på 75 euro pr time, vil et gjennomsnitt på ca timer per kandidat kunne avsettes av koordinator til administrasjon av inntak, drift og disputas for hver av kandidatene. Utgifter til evaluering og gjennomføring av disputas må, som i dag, dekkes over den enkelte institusjons driftsbudsjett. I tillegg er det budsjettert med reisemidler til faglig og administrativ møtevirksomhet. Lærermobilitet mellom de fire universitetene til forelesninger og lignende må en finne dekning for gjennom andre finansieringskilder, for eksempel Erasmus eller Nordplus lærerutveksling. Selve opptaket av kandidater vil bli ivaretatt av den koordinerende institusjonen, Universitetet i Bergen, i samarbeid med det øvrige universitetene i konsortiet. Opptaket må tilfredsstille de minimumskrav som stilles til opptak ved den enkelte institusjon. Tilsvarende må de minimumskrav som den enkelte institusjon stiller til godkjenningen av et doktorgradsarbeid bli gjenspeilet i kriteriene for godkjenning av doktorgrader innen dette programmet. Andre administrative oppgaver som akkreditering og evaluering av studentenes kvalifikasjoner, mottak, bolig, visum/oppholdstillatelse, registrering og koordinering er fellesadministrative tjenester som ytes alle internasjonale studenter knyttet til de engelskspråklige studiene. Disse oppgavene faller i hovedsak på Utdanningsavdelingen og fakultetet. Imidlertid har UiB både lokalt og sentralt lang erfaring og gode rutiner på mottak og oppfølging av de internasjonale studentene, noe som også vil komme Erasmus Mundus studentene til gode. 8

9 Det økte antall studenter som disputerer som et resultat av universitetets deltakelse i Erasmus Mundus, vil utløse resultatmidler til UiB i form av flere produserte studiepoeng og belønningsmidler. Når det gjelder øvrig infrastruktur, så har Gruppen for systemdynamikk allerede oppgradert denne ved hjelp av eksisterende midler slik at en skal kunne motta de nye studentene. Det forutsettes imidlertid at alle studenter bringer med seg sin egen bærbare pc. Bærekraft og integrering i institusjonen Totalt sett er det bare ca. 5 7 Erasmus Mundus søknader på doktorgradsnivå som vil bli innvilget støtte. Det vil derfor være et vesentlig poeng at de utgiftene man budsjetterer med ikke blåses opp i søknaden, men er så realistiske som mulig, med sikte på at det felles studieprogrammet også skal kunne gjennomføres uten støtte fra Erasmus Mundus. Med den budsjettskissen som nå foreligger, og som skal følge søknaden, har man lagt opp til at det felles studieprogrammet også skal kunne drives uten støtte fra Erasmus Mundus. Det er også slik at programmet skal kunne videreføres utover perioden for tildeling av Erasmus Mundus midler, altså utover Vi vil ha relativt god tid og betydelig erfaring med Erasmus Mundus programmet innen den tid. Det vil bli gjennomført en evaluering av studieprogrammet innen 2013, og vi regner med å kunne sørge for en integrering av programmet i UiBs ordinære studieportefølje innen den tid. Kriterier for utvelgelse av søkere til Erasmus Mundus status Samarbeidet inne Erasmus Mundus skal bidra til å gjøre Europa til et mer attraktivt studieområde, både for studenter fra tredje land og for studenter fra EU. I søknaden legges det derfor vekt på at; institusjonene/fagmiljøet holder et faglig fremragende nivå enkeltinstitusjonene bidrar med spesifikk kompetanse som hever totalkvaliteten av tilbudet. institusjonene og studieprogrammet samlet stiller med organisatoriske og finansielle ressurser som er tilstrekkelig til å drive programmet Det må også argumenteres for at studietilbudet vil kunne drives videre (sustainability) utover den femårsperioden det gis støtte til. Etter at støtteperioden er over, vil doktorgradsprogrammene som ønsker å drive videre gradvis få redusert antall tildelte stipend for å kunne vise levedyktighet også uten denne støtten, men ytterligere støtte til programmet utover tildelingsperioden er ikke utelukket. De institusjoner som ønsker å delta i søknadsrunden og eventuell seinere gjennomføring av EM-prosjektet, bør vurdere en eventuell tildeling av Erasmus Mundus som et tilskudd til noe man uansett ønsker å få til i samarbeid med europeiske partnerinstitusjoner. Samarbeidet som har ledet fram til en plan for det europeiske masterog doktorgradsstudiet i systemdynamikk og gjennomføringen av et slikt program, koordinert av Universitetet i Palermo, viser at nettopp en slik vilje foreligger institusjonene imellom. 9

10 Fakultetsledelsens merknader Fakultetsledelsen ser på Erasmus Mundus-prosjektet for en europeisk doktorgrad som et viktig bidrag til å videreutvikle arbeidet med internasjonalisering ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Innenfor de ressursmessige rammene fakultetet har til rådighet, anbefales det at arbeidet med søknaden om et Erasmus Mundus prosjekt fullføres i samarbeid med de involverte parter og universitetsledelsen, Forslag til vedtak Fakultetsstyret anbefaler at søknaden om et Erasmus Mundus prosjekt for et europeisk doktorgradsprogram i systemdynamikk støttes. Fakultetsledelsen gis fullmakt til, i samarbeid med Institutt for geografi/gruppen for systemdynamikk med partnerinstitusjoner og universitetsledelsen, å fullføre arbeidet med søknaden. Dekanus gis fullmakt til å godkjenne studieplan for studieprogrammet etter gjeldende ordninger. Alf Erling Risa dekanus Lise Gundersen fakultetsdirektør /EVS Vedlegg: 10