Søknad om godkjenning av en europeisk mastergrad i systemdynamikk som grunnlag for søknad om deltakelse i Erasmus Mundus II

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Søknad om godkjenning av en europeisk mastergrad i systemdynamikk som grunnlag for søknad om deltakelse i Erasmus Mundus II"

Transkript

1 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Arkivkode: Fak.sak: 9/2009 Sak nr.: 2009/406 Møte: Søknad om godkjenning av en europeisk mastergrad i systemdynamikk som grunnlag for søknad om deltakelse i Erasmus Mundus II Bakgrunn Fakultetsstyret vil med dette få presentert en søknad om godkjenning av deltakelse fra Universitetet i Bergen i et felles europeisk masterprogram i systemdynamikk, European Master in System Dynamics - EMSD (modellbasert samfunnsplanlegging). En slik deltakelse krever godkjenning av studieplanen og den fellesgraden planen leder fram til ved de institusjoner som sammen tilbyr dette programmet. I dette programmet vil Universitetet i Bergen bidra med undervisning i første semester, tilsvarende første semester i det masterprogrammet i systemdynamikk som i dag tilbys lokalt og dessuten med veiledning av studenter i programmets fjerde semester. Dette saksforelegget gir en beskrivelse av bakgrunn, forankring, innhold og organisering av det europeiske masterprogrammet. En godkjenning og anbefaling av instituttrådet ved Institutt for geografi og fakultetsstyret vil danne grunnlaget for å søke EU om godkjenning, og derved finansiering, innen rammen av Erasmus Mundus Master Courses. Innstillingen fra Institutt for geografi Instituttrådet ved Institutt for geografi behandlet saken i møte og gjorde følgende vedtak: Instituttrådet gir instituttledelsen fullmakt til, i samarbeid med partnerinstitusjonene, fakultetsledelsen og universitetsledelsen, å fullføre arbeidet omkring en søknad om et Erasmus Mundus prosjekt for en europeisk doktorgrad i systemdynamikk. Instituttledelsen anser dette tiltaket å være i tråd med instituttets strategi for internasjonalisering og stipendfinansiering av undervisning og slutter opp om vedtaket i instituttrådet. Når fakultetstyret har behandlet saken, sendes denne til Seksjon for studiekvalitet, Utdanningsavdelingen, for videre behandling av ny fellesgrad/felles studieprogram i 1

2 universitetsstyret. Med rektors godkjenning og anbefaling sendes søknaden om Erasmus Mundus- midler til EU innen fristen 30.april. Grunnlag for søknaden Under finansiering fra Lifelong Learning Programme Erasmus Curriculum Development (pensumutviklingsprosjekt ) 1, har Gruppen for systemdynamikk ved Institutt for geografi utviklet et felles masterprogram i Systemdynamikk/ Modellbasert samfunnsplanlegging i samarbeid med partnere fra tre andre universiteter; Radboud Universitet Nijmegen, Nederland, Universitetet i Palermo, Italia, og Lunds Universitet, Sverige. Det felles masterprogrammet i Systemdynamikk skal munne ut i en felles grad (Joint degree). Arbeidet med studieprogrammet startet i Med det felles studieprogrammet som utgangspunkt er de fire samarbeidende universitetene (konsortiet) nå i gang med å planlegge en søknad om et Erasmus Mundus (EM) program. Søknadsfrist er 30. april Programmet vil starte opp studieåret 2010 / 2011 og vil, om søknaden blir innvilget, bl. a. lede til finansiering av europeiske og tredjelandsstudenter i form av stipend, - fordelt med andeler på hhv. 1/3 og 2/3. Det felles studieprogrammet som skal lede fram til en fellesgrad følger saken og skal godkjennes på samme måte som nye studieprogrammer som opprettes ved UiB, - selv om graden bygger på allerede eksisterende studieprogram eller emner. Dette innebærer at studieplanbeskrivelsen med læringsutbytte skal behandles i alle organ fra institutt via fakultetet til utdanningsutvalget og universitetsstyret. I tillegg skal det inngås en såkalt konsortiumsavtale mellom samarbeidspartnerne med et budsjett med forventede kostnader. Før en søknad om et Erasmus Mundus prosjektet kan sendes, må tilsvarende godkjenning være gjennomført ved hver av de samarbeidende institusjonene. Nijmegen School of Management, Radboud University, vil være koordinerende institusjon både i søknadsprosessen og under gjennomføringen av prosjektet. Fellesgradssamarbeid I Norge ble det adgang til å etablere fellesgrader i samarbeid med andre læresteder etter at ny universitets- og høyskolelov ble vedtatt i Strategisk plan for Universitetet i Bergen sier følgende om internasjonalisering og fellesgrader: UiB vil legge til rette for at felles gradsprogram med institusjoner i utlandet skal inngå som en integrert del av fagmiljøenes internasjonale forsknings- og utdanningssamarbeid og 1 Erasmus er EUs program for samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa og er en del av EUs program for livslang læring (LLP) 2 LOV nr 15: Lov om universiteter og høyskoler m/forskrifter 3 2

3 universitetets internasjonaliseringsstrategi Handlingsplan for internasjonal virksomhet ved Universitetet i Bergen slår fast at Det er ( ) en oppgave for UiB å organisere, stimulere og motivere til økt internasjonalt samarbeid på institusjonelt nivå. Dette er nødvendig for å sikre kvalitet og stabilitet i de internasjonale relasjoner. Videre foreslås det i tiltak 3.10 å tilby støtte til fagmiljø som ønsker å utvikle felles mastergrad (eller doktorgrad) sammen med sterke internasjonale samarbeidspartnere innenfor sine fagfelt. En fellesgrad er den mest integrerte form for internasjonalt samarbeid om studier. Dette innebærer at to eller flere institusjoner sammen eier et studieprogram og den tilhørende graden. Når institusjoner deltar i samarbeid om fellesgrader, påtar de seg et ansvar for å gi studentene et tilbud som totalt sett er kvalitetssikret. Dette innebærer at de har et felles ansvar for hele programmet, både for faglig innhold, valg av undervisnings- og vurderingsformer samt kvalitetssikring av studieprogram Erasmus Mundus Erasmus Mundus representerer en av de få kildene til finansiering av arbeidet med fellesgrader. Erasmus Mundus er EU-kommisjonens samarbeids- og mobilitetsprogram på master- eller doktorgradsnivå der lærersteder i ulike land innen Europa går sammen i konsortier for å tilby et felles studieprogram med en felles grad. Erasmus Mundus finansierer stipender som tilbys studenter fra tredje land, dvs. land utenfor EU, og til studenter fra EU-land, inkludert Norge. Programmets overordnete mål er å fremme europeisk utdanning som ledende i verden, øke høyt utdannede kandidaters muligheter i arbeidsmarkedet og stimulere til kulturell forståelse igjennom samarbeid med land utenfor Europa for å bidra til en bærekraftig utvikling av høyere utdanning i disse landene, i tråd med EU sin politikk på dette området. Første runde av Erasmus Mundus ble gjennomført i perioden Erasmus Mundus II ( ) viderefører hovedtrekkene fra første runde, men inkluderer nå også doktorgradssamarbeid, samt sterkere fokus på samarbeid med utdanningsinstitusjoner i tredje land. Universitetet i Bergen deltar med fire studieprogram i den første runden av Erasmus Mundus, bl. a. Water and Coastal Management, ASC (Advanced Spectroscopy in Chemistry) og EMQUAL (Quality in Analytical Laboratories) alle ved Mat.Nat - fakultetet og troped European Master of Science Programme in International Health ved Senter for internasjonal helse. Europeisk master i systemdynamikk (EMSD) Systemdynamikk er studiet av komplekse, dynamiske systemer ved hjelp av modellering og simulering. Systemdynamikk er spesielt velegnet til studier av flerfaglige og multisektorielle systemer preget av tidskrevende prosesser (forsinkelser), tilbakekoplinger (feedback) og ulineære (uproporsjonale) relasjoner, som samlet bidrar til å gi slike systemer en adferd over tid som det er vanskelig å forstå. Hovedfokus er utvikling av prinsipper for analyse, reorganisering og ledelse av slike systemer, - altså et strategisk utviklingsarbeid. 3

4 Universitetet i Bergen etablerte i 1995 den første internasjonale masterutdanning i systemdynamikk. Master- og doktorgradsutdanningen ved Universitetet i Bergen er i særklasse med et fokus på teori, metode, teknikk og verktøy. Både ellers i Europa og globalt undervises systemdynamikk ved en rekke universiteter som et ledd i annen fagutdanning innen samfunnsfag (inkl. lederutdanning) eller realfag (inkl. ingeniørutdanning), - og da oftest med en spesiell orientering mot flersektorielle og -faglige problemstillinger. Samarbeidet om den europeiske mastergraden i systemdynamikk er kommet i stand som en videreføring av det samarbeid som allerede foreligger på europeisk plan. Siktemålet er å kunne tilby studentene en utdanning basert på spesialkompetansen som den enkelte institusjon innehar. Konsortiet av institusjoner er satt sammen for å oppnå et så stor grad av faglig mangfold og komplementaritet som mulig. Resultatet er et anvendelsesorientert studietilbud med en tydelig europeisk dimensjon som ventes å utgjøre et attraktivt supplement til det lokale programmet som p.t. tilbys av Universitetet i Bergen og som vi ikke har hatt ressurser til å tilby på egenhånd. Erasmus Mundus i kontekst av høyere norsk utdanning og Universitetet i Bergen Erasmus Mundus er i hovedsak rettet inn mot tredje lands studenter og finansieres over EUs bistandsbudsjett. Denne innretningen er helt i tråd med de strategiske mål som Universitetet i Bergen har satt seg, både hva det gjelder faglig innretning (utviklingsstudier) og internasjonaliseringsarbeidet. I tråd med Erasmus Mundus, har systemdynamikk i stor grad rekruttert studenter fra utviklingsland og vært fremhevet som et sentralt redskap i flersektoriell og flerfaglig utviklingsplanlegging. Dette er i samsvar med profilen i det europeiske mastergradsprogrammet. Erasmus Mundus legger særlig stor vekt på en integrasjon av europeisk utdanning. Dette er i samsvar med de ambisjonene som kommer til uttrykk i Stortingsmelding nr. 14, 2009, den proaktive holding som Norge har vist i Bologna-prosessen og de signal som universitetsledelsen gir i sitt arbeid omkring europeiske fellesgrader. Erasmus Mundus åpner for samarbeid med assosierte partnerinstitusjoner i tredjeland. Det er aktuelt å knytte Universidad Nacional de Colombia og Cairo University til konsortiet som assosierte partnere. Dette er institusjoner som universitet har hatt et langvarig samarbeid med innen systemdynamikk. En tildeling av et Erasmus Mundus prosjekt til mastergradsutdanning i systemdynamikk vil derfor være i tråd med de strategiske mål som er satt for EU, høyere norsk utdanning og Universitetet i Bergen. Stipendfinansierte studier under Erasmus Mundus Universitetet i Bergen koordinerte i en årrekke et Erasmus nettverk i systemdynamikk som omfattet over ca. 10 universiteter. Det er også blitt etablert samarbeid med en rekke universitet utenfor Europa, - herunder i Kina, Egypt, Colombia og Pakistan. Utenlandsstudentene har i hovedsak vært finansiert gjennom Erasmus utvekslingsstipend og kvotestipend. Fleksibiliteten i, tilgangen på og omfanget av disse stipendene er relativt begrenset. Derved begrenses i uforholdsmessig stor grad 4

5 rekrutteringen av studenter til faget og studentenes stipendfinansierte mobilitet etter opptak. Det europeiske mastergradsprogrammet vil la seg gjennomføre basert på de finansieringsordningene som foreligger, men ved tildeling av et Erasmus Mundus prosjekt på masternivå vil vi styrke stipendfinansierte studier i systemdynamikk. Dette gjenspeiles i stipendsatsene på euro per år for tredjelandsstudenter og halvparten for europeiske studenter. Springbrett til stipendfinansiert doktorgradsutdanning og forskningssamarbeid i Europa Hensikten med et fellesgradssamarbeid skal være å oppnå en styrking og kompetanseheving gjennom et faglig samarbeid på tvers av fagmiljøer for på den måten bidra til heving av kvaliteten på utdanning og forskning. Rekruttering til et europeisk mastergradsstudium i systemdynamikk vil bidra til å øke interessen for doktorgradsstudiet i Bergen. Det er videre en ambisjon at dette doktorgradsstudiet skal utgjøre en plattform for internasjonal forskerutdanning og internasjonalt forskningssamarbeid. De første skritt er allerede tatt i så måte: 1. Det er opprettet et samarbeid omkring doktorgradsutdanning (multiple degree) i modellbasert samfunnsplanlegging (Model Based Public Planning, Policy Design, and Management (Palermo) / System Dynamics (Bergen)) som tilbys og finansieres av Universita degli Studi di Palermo i form av en internasjonal ph.d. Universitetet i Bergen og Radboud Universiteit Nijmegen bidrar i denne utdanningen med doktorgradskurs og veiledning regulert gjennom co-tutelle avtaler. For å sikre kvalitet og konformitet, gjennomføres opptaket av kandidater hvert år av en komité bestående av representanter fra de tre samarbeidende institusjonene og en representant for en institusjon i tredjelands (normalt USA). 2. Fagmiljøene imellom er det enighet om å utforme en søknad om et Erasmus Mundus prosjekt på doktorgradsnivå, koordinert av Universitetet i Bergen. 3. Det tas sikte på å utforme en Marie Curie søknad (doktorgradsnivå) i Som en konsekvens av doktorgradssamarbeidet så langt, er det i ferd med å etablere seg et fruktbart forskningssamarbeid partnerinstitusjonene imellom, - et samarbeid som omfatter en rekke tredjelandsinstitusjoner. Status for utvikling av det felles europeiske studieprogrammet system dynamikk Universitetet i Bergen har tilbudt masterprogrammet i systemdynamikk siden Det tas opp rundt 12 gradsstudenter og internasjonale korttidsstudenter (utvekslings- og gjestestudenter) hver høst. De fleste av gradsstudentene kommer fra 4 EU-forskning (7.rammeprogram). Flernasjonale nettverk av institusjoner og bedrifter med fokus på ph.d.- utdanning 5

6 EU eller tredjeland, men det tas også opp norske studenter. Mange av korttidsstudentene kommer siden tilbake som gradsstudenter. I tillegg tilbys to kurs (til sammen 15 studiepoeng) hver vår til kandidater fra nasjonale planleggingsorgan i tredjeland. Studieprogrammet er dermed en etablert del av fakultetets engelskspråklige programportefølje og fullt integrert i denne. Basert på innspill fra de fire samarbeidsuniversitetene foreligger det et utkast til en felles studieplan for det felles studieprogrammet med detaljerte emnebeskrivelser, inkludert læringsutbytte for samtlige emner som skal tilbys ved de ulike universitetene. Videre er det utarbeidet en mobilitetsplan for å ivareta studentenes mobilitet/forflytning mellom universitetene. Planen omfatter en oversikt over hvilke emner som tilbys hvert semester ved de ulike studiestedene: Year 1 Semester 1 Semester 2 University of Bergen (30 EC) Lund University (30 EC) OR University of Palermo (30 EC) Year 2 Semester 1 Semester 2 Radboud University Nijmegen (30 EC) Thesis writing (30 EC) Studentmobilitet er et krav i programmet, og studentene må ha tatt emner ved minimum to av universitetene under studieløpet. Som det fremgår av planen vil studentene normalt oppholde seg ved tre av de fire institusjonene i løpet av studiet. Sammenheng og overganger mellom det eksisterende, lokale studieprogrammet i systemdynamikk og det nye europeiske studieprogrammet Masterprogrammet i systemdynamikk som p.t. tilbys av Universitetet i Bergen vil bli videreført. Dette programmet har en profil som vektlegger teori og metode i større grad enn det anvendelsesorienterte europeiske studiet, og graden som gis til de studentene som gjennomfører programmet vil bli utstedt av Universitetet i Bergen, som tidligere. Det europeiske masterprogrammet er nytt i den forstand at det eies av de fire universitetene i fellesskap, og de er sammen forpliktet til å drive programmet gjennom konsortiums-avtalen. Programmet, slik det nå foreligger, sikrer ivaretakelsen av de krav som blir stilt til en felles grad. De europeiske land er kommet noe ulikt langt i deres tilslutning til prinsippet om fellesgrader. I dette tilfellet vil derfor Universitetet i Bergen og Universita di Palermo kunne inngå en avtale om en fellesgrad innen søknadstidspunktet, mens lovgivningen i Sverige og Nederland vil bli tilpasset i løpet av Det innebærer at Radboud Universiteit og Lunds Universitet vil følge opp, men operere med en tilleggsprotokoll (multiple degrees) på søknadstidspunktet. Eksistensen av et integrert og velstrukturert europeisk studium gjør det også lettere å utveksle studenter som er knyttet til programmet som tilbys lokalt i Bergen, ettersom disse studentene nå vil ha faste, regulære og velfungerende studieprogram i utlandet 6

7 å forholde seg til, m.a.o. tilrettelagte utvekslingsstudier. Slik utveksling (begge veier) er finansiert gjennom det ordinære Erasmus-programmet. Det er vanligst at studenter som utveksles fra Norge enten tar andre semesters studier i utlandet eller tar til med en masteroppgave i utlandet (tredje semester). Vi mottar i hovedsak innreisende Erasmus-studenter som tar kursene i første og andre semester på masterstudiet. Samarbeidsavtale De fire samarbeidsuniversitetene har satt opp en skisse til avtale som regulerer ansvarsforholdet mellom partene når det gjelder faglig og administrativ arbeidsdeling, - også mellom den koordinerende institusjonen og de øvrige partnerne. Avtalen vedrører bl.a. gradstildeling og vitnemål, studentopptak og -registrering, kvalitetssikring samt innkreving av studieavgifter. Forslag til konsortiumsavtale følger denne saken. Budsjett programmets finansiering og varighet Selve studieprogrammet vil starte opp i 2010/11 med opptak av nye kull hvert år i de påfølgende 5 år og støtte til driften i samme periode, fram til Erasmus Mundus er et program til støtte for gjennomføring av nye studietilbud. De programmene som søker om Erasmus Mundus status, må være ferdig utviklet på søknadstidspunktet og kunne settes i gang uten forsinkelse, i praksis om høsten påfølgende år. Når det gjelder fellesprogrammet i systemdynamikk, vil de økonomiske forpliktelsene som UiB påtar seg derfor ikke gjelde utviklingsfasen, da denne som nevnt finansieres med midler fra Erasmus Curriculum Development. Det gis altså støtte til gjennomføringen av programmet. Utfordringen vil derfor være å få dekket inn evt. merkostnader knyttet til den løpende driften. Det er utarbeidet et budsjett over driftutgifter som skal dekke de administrative kostnadene knyttet til instituttets og fakultetets behandling av søknader og studenter og som skal dekkes av Erasmus Mundus bevilgningen. I følge retningslinjene i søknadsutlysingen vil konsortier som får innvilget Erasmus Mundus status motta en rund sum pr. år på euro til drift som fordeles mellom samarbeidspartnerne etter nærmere avtale. Størstedelen av midlene i programmet følger studentene ved at de som tas opp fra tredjeland, mottar individuelle stipend i størrelsesorden 2000 euro pr måned, totalt euro for et toårig program. Studenter fra EU mottar halvparten av dette. Tanken bak slike romslige studentstipend er at deler av stipendet skal bidra til å finansiere driften av studieprogrammet gjennom felles studieavgifter / skolepenger. I tillegg skal stipendet dekke studentenes mobilitets- og levekostnader under studietiden, ettersom alle studenter må oppholde seg på flere av partnerinstitusjonene i løpet av studieperioden. Ettersom norske høyere utdanningsinstitusjoner ikke kan kreve skolepenger fra studentene, vil slike midler ikke kunne bidra til å finansiere driften av 7

8 studieprogrammet ved UiB. Inntektssiden i programmet vil dermed være begrenset til en årlig andel av driftsmidlene. Det vil være behov for å finne faglige, administrative og tekniske løsninger i samarbeid med uensartede institusjoner. Hovedansvaret for å ivareta disse utfordringene med henblikk på harmonisering tillegger den koordinerende institusjonen. De internasjonale studentene vil ha faglig behov for undervisning og veiledning. I tillegg må det foreligge et opptaks- og mottaksapparat, og det må ordnes med oppholdstillatelse/ visum, bolig og et visst sosialt støtteapparat. Selve opptaket gjøres av en opptakskomité som bl.a. skal etterse at de kravene som hvert enkelt land stiller til kandidatene blir tilfredsstilt. Selve opptaket samordnes av koordinator som videreformidler den informasjon som den enkelte samarbeidsinstitusjon har behov for. Studentopptaket til fellesprogrammet er dimensjonert til 20 pr. kull. I følge planen skal alle studentene følge et felles studieopplegg ved Institutt for geografi/masterprogram for system dynamikk det første semesteret. Deretter vil de fordele seg på de øvrige universitetene ut fra til hvilke studieløp de velger. Antall studenter som skal ha veiledning på masteroppgaven ved UiB i fjerde semester vil avhenge av hvor mange som velger å returnere til Bergen for å fullføre graden ved UiB. Ettersom masterprogrammet i system dynamikk er en integrert del av fagtilbudet som instituttet tilbyr hvert år, vil kullene i det felles studieprogrammet i første rekke belaste det studieadministrative apparatet det første semesteret grunnet større volum på studenter i mottak, eksamensavvikling osv. Dersom mange av studentene skriver masteroppgaven sin ved UiB, vil også veiledning og dermed belastningen på de faglige ressursene øke det siste semesteret. I gjennomsnitt ventes dette antallet ikke å ligge over fem. Det studieadministrative merarbeidet knyttet til Erasmus Mundus studentene for instituttadministrasjonen er anslått til omtrent to timer pr uke. Med en sats på 75 euro pr time vil den årlige summen utgjøre 6000 euro. Dette er merutgifter som instituttet må kunne forvente å få godtgjort til driften. I tillegg er det budsjettert med reisemidler til faglig og administrativ møtevirksomhet. Lærermobilitet mellom de fire universitetene til forelesninger og lignende må en finne dekning for gjennom andre finansieringskilder, for eksempel Erasmus eller Nordplus lærerutveksling. Selve studentopptaket vil bli ivaretatt av den koordinerende institusjonen, Radboud University Nijmegen. Andre administrative oppgaver som akkreditering og evaluering av studentenes kvalifikasjoner, mottak, bolig, visum/oppholdstillatelse, registrering og koordinering er fellesadministrative tjenester som ytes alle internasjonale studenter knyttet til de engelskspråklige studiene. Disse oppgavene faller i hovedsak på Utdanningsavdelingen og fakultetet. Imidlertid har UiB både lokalt og sentralt lang erfaring og gode rutiner på mottak og oppfølging av de internasjonale studentene, noe som også vil komme Erasmus Mundus studentene til gode. 8

9 Det økte antall studenter som avlegger eksamen som et resultat av universitetets deltakelse i Erasmus Mundus, vil utløse resultatmidler til UiB i form av flere produserte studiepoeng og mobilitetsmidler. Når det gjelder øvrig infrastruktur, så har Gruppen for systemdynamikk allerede oppgradert denne ved hjelp av eksisterende midler slik at en skal kunne motta de nye studentene. Det forutsettes imidlertid at alle studenter bringer med seg sin egen bærbare pc. Bærekraft og integrering i institusjonen Totalt sett er det bare ca. 15 % av søknadene innvilges støtte. Det vil derfor være et vesentlig poeng at de utgiftene man budsjetterer med ikke blåses opp i søknaden, men er så realistiske som mulig, med sikte på at det felles studieprogrammet også skal kunne gjennomføres uten støtte fra Erasmus Mundus. Med den budsjettskissen som nå foreligger og som skal følge søknaden, har man lagt opp til at det felles studieprogrammet også skal kunne drives uten støtte fra Erasmus Mundus. Programmet vil bli testet ut allerede fra høsten studieåret 2009/10, mens eventuell EM-støtte vil gjelde fra 2010/11. Det er også slik at programmet skal kunne videreføres utover perioden for tildeling av Erasmus Mundus midler, altså utover Vi vil ha relativt god tid og betydelig erfaring med Erasmus Mundus programmet innen den tid. Det vil bli gjennomført en evaluering av studieprogrammet innen 2013, og vi regner med å kunne sørge for en integrering av programmet i UiBs ordinære studieportefølje innen den tid. Kriterier for utvelgelse av søkere til Erasmus Mundus status Samarbeidet innen Erasmus Mundus skal bidra til å gjøre Europa til et mer attraktivt studieområde, både for studenter fra tredje land og for studenter fra EU. I søknaden legges det derfor vekt på at; institusjonene/fagmiljøet holder et faglig fremragende nivå enkeltinstitusjonene bidrar med spesifikk kompetanse som hever totalkvaliteten av tilbudet. institusjonene og studieprogrammet samlet stiller med organisatoriske og finansielle ressurser som er tilstrekkelig til å drive programmet Det må også argumenteres for at studietilbudet vil kunne drives videre (sustainability) utover den femårsperioden det gis støtte til. Etter at støtteperioden er over, vil studieprogrammene som ønsker å drive videre gradvis få redusert antall tildelte stipend for å kunne vise levedyktighet også uten denne støtten, men ytterligere støtte til programmet utover tildelingsperioden er ikke utelukket. De institusjoner som ønsker å delta i søknadsrunden og eventuell seinere gjennomføring av EM-prosjektet, bør vurdere en eventuell tildeling av Erasmus Mundus som et tilskudd til noe man uansett ønsker å få til i samarbeid med europeiske partnerinstitusjoner. Erasmus Curriculum Development-samarbeidet som har ledet fram til en plan for det europeiske mastergradstudiet i systemdynamikk viser at nettopp en slik vilje foreligger institusjonene imellom. 9

10 Fakultetsledelsens merknader Fakultetsledelsen ser på Erasmus Mundus-prosjektet for en europeisk mastergrad som et viktig bidrag til å videreutvikle arbeidet med internasjonalisering ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Innenfor de ressursmessige rammene fakultetet har til rådighet, anbefales det at arbeidet med søknaden om et Erasmus Mundus prosjekt fullføres i samarbeid med de involverte parter og universitetsledelsen, Forslag til vedtak Fakultetsstyret anbefaler at søknaden om et Erasmus Mundus prosjekt for en europeisk master i systemdynamikk støttes. Fakultetsledelsen gis fullmakt til, i samarbeid med Institutt for geografi/gruppen for systemdynamikk med partnerinstitusjoner og universitetsledelsen, å fullføre arbeidet med søknaden. Dekanus gis fullmakt til å godkjenne studieplan for studieprogrammet etter gjeldende ordninger. Alf Erling Risa dekanus Lise Gundersen fakultetsdirektør /EVS Vedlegg: konsortiumavtale 10

Søknad om godkjenning av en europeisk doktorgrad i systemdynamikk som grunnlag for deltakelse i Erasmus Mundus II

Søknad om godkjenning av en europeisk doktorgrad i systemdynamikk som grunnlag for deltakelse i Erasmus Mundus II Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Arkivkode: Fak.sak: 10/2009 Sak nr.: 2009/3154 Møte: 10.03.09 Søknad om godkjenning av en europeisk doktorgrad i systemdynamikk som

Detaljer

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter.

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Profileringsseminaret 2011 Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Hilde Haaland-Kramer Studieadministrativ avdeling, UiB Innhold Strategi rammer for rekruttering og profilering

Detaljer

Avtale om organisering av felles mastergrad i informatikk programutvikling

Avtale om organisering av felles mastergrad i informatikk programutvikling Avtale om organisering av felles mastergrad i informatikk programutvikling mellom Institutt for informatikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen og Institutt for data- og

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Fellesgradssamarbeid Erasmusseminaret

Fellesgradssamarbeid Erasmusseminaret Fellesgradssamarbeid Erasmusseminaret 16.11.2010 Frank Moe 2 Delstudier - utgående Delstudier gjensidig utveksling Studieprogramsamarbeid programmet eies av en institusjon Studieprogramsamarbeid separate

Detaljer

Utdanningsmelding 2014 Kjemisk institutt

Utdanningsmelding 2014 Kjemisk institutt Utdanningsmelding 2014 Kjemisk institutt Utdanningsmeldingen ble behandlet i Programstyret i kjemi 18.02.2015 med påfølgende sirkulasjon. Innhold Oppfølging av prioriteringer omtalt i utdanningsmelding

Detaljer

Temaplan for internasjonalisering Høgskolen i Østfold

Temaplan for internasjonalisering Høgskolen i Østfold Temaplan for internasjonalisering 2011-2013 Høgskolen i Østfold Hva er internasjonalisering? Internasjonalisering er utveksling av ideer, kunnskap og tjenester mellom nasjoner over etablerte landegrenser

Detaljer

Internasjonaliseringsarbeidet på Det juridiske fakultet studie og forskning. Randi Rørlien og Jens Peder Lomsdalen

Internasjonaliseringsarbeidet på Det juridiske fakultet studie og forskning. Randi Rørlien og Jens Peder Lomsdalen Internasjonaliseringsarbeidet på Det juridiske fakultet studie og forskning Randi Rørlien og Jens Peder Lomsdalen Studiestiden hva gjør vi allerede? Fakultetet tilbyr 5 internasjonale mastergrader Alle

Detaljer

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15 Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte 16.12.15 sak 67/15 HF 2018 PROSJEKT STUDIEPROGRAMPORTEFØLJE Prosjektplan og organisering Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen skal ha en framtidsrettet

Detaljer

Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen

Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Rektor Sigmund Grønmo Universitetet i Bergen NUS-seminar Trondheim 19.-21. august 2007 Bolognaprosessens utvikling

Detaljer

NTNU O-sak 17/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Nina Elisabeth Sindre N O T A T

NTNU O-sak 17/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Nina Elisabeth Sindre N O T A T NTNU O-sak 17/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.08.2014 Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Nina Elisabeth Sindre N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Internasjonal handlingsplan

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret 67/15 16.12. 2015 Dato: 09.12.2015 Arkivsaksnr: 2015/12606-RAL Prosjekt studieprogramportefølje ved HF: HF 2020 Dokumenter i saken: Fakultetsstyresak

Detaljer

OM ETABLERING AV FORDYPNINGSRETNING I MASTERSTUDIUM I SAMFUNNSSIKKERHET MELLOM UNIVERSITETET I STAVANGER

OM ETABLERING AV FORDYPNINGSRETNING I MASTERSTUDIUM I SAMFUNNSSIKKERHET MELLOM UNIVERSITETET I STAVANGER SAMARBEIDSAVTALE OM ETABLERING AV FORDYPNINGSRETNING I MASTERSTUDIUM I SAMFUNNSSIKKERHET MELLOM UNIVERSITETET I STAVANGER () OG UNIVERSITETET I TROMSØ () 1. Innledning Dette er en samarbeidsavtale mellom

Detaljer

Gjennomføring på masternivå - status og videre oppfølging

Gjennomføring på masternivå - status og videre oppfølging Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Arkivkode: Fak.sak: 50/2008 Sak nr.: 2008/14703 Møte: 09.12.2008 Gjennomføring på masternivå - status og videre oppfølging I denne

Detaljer

Internasjonal seksjon, NTNU

Internasjonal seksjon, NTNU Internasjonal seksjon, NTNU Rekruttering, opptak og mottak av internasjonale studenter Veiledningstilbud til NTNUstudenter som vil ta en del av utdanningen i utlandet Internasjonal program- og prosjektforvaltning

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 43/11 13.09.2011 Dato: 02.09.2011 Arkivsaksnr: 2011/4586-EIDA Orientering om opptak

Detaljer

Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO

Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR 2003 Vedtatt i instituttstyret 13.02.03 Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO ÅRSPLAN FOR ØKONOMISK INSTITUTT 2003 1. FORSKNING OG FORSKERUTDANNING Opprettholde

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALT SAMARBEID VED HiST

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALT SAMARBEID VED HiST HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALT SAMARBEID VED HiST 2006-2007 Innledning Internasjonalisering er en av hovedpilarene i Bologna-prosessen, som Norge har forpliktet seg til å følge opp. I Kvalitetsreformen

Detaljer

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01. consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.13 14:50 consilio.no Studier i utlandet Nytt perspektiv på verden! 12sider A5

Detaljer

STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus

STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus Hvorfor? Hvor? Hva? Hvordan? Hvorfor? Reiselyst og utferdstrang Personlig utvikling Faglig utvikling Få inspirasjon Treffe nye folk Språkkunnskaper Internasjonalt

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: SV-fakultetet Dato: 18.01.2017 Deres ref.: Vår ref.: Opprettelse av europeisk fellesgrad: European Master in the Psychology of Global Mobility,

Detaljer

Internasjonalisering. August 2013

Internasjonalisering. August 2013 1 Internasjonalisering 2 Internasjonal handlingsplan 2011 2014 Internasjonalisering skal integreres i all faglig aktivitet i alle NTNUs fagmiljøer Internasjonalisering er et virkemiddel for å oppnå kvalitet

Detaljer

Seminar om kravene til studietilbud

Seminar om kravene til studietilbud Seminar om kravene til studietilbud Hvilket ansvar hviler på selvakkrediterende institusjoner? Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT Dagens temaer Tema 1: Faglig ledelse Tema 2: Læringsutbyttebeskrivelser Tema

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Internasjonalisering

Høgskolen i Sørøst-Norge. Internasjonalisering Høgskolen i Sørøst-Norge Internasjonalisering 2017-2021 A B lnternasjonaliseringsstrategi for HSN lnternasjonalisering skal være en integrert del av alle sider av virksomheten ved HSN. I et globalt perspektiv

Detaljer

Fellesgrader. Senioorådgiver Frank Moe

Fellesgrader. Senioorådgiver Frank Moe Fellesgrader. Senioorådgiver Frank Moe 07.12.2016 Internasjonaliseringsmeldingen Innenfor høyere utdanning viser evalueringen av Kvalitetsreformen at det vil være viktig å knytte internasjonalisering til

Detaljer

Strategi for INTERNASJONALISERING. ved. Avdeling for sykepleierutdanning, HiST

Strategi for INTERNASJONALISERING. ved. Avdeling for sykepleierutdanning, HiST Strategi for INTERNASJONALISERING ved Avdeling for sykepleierutdanning, HiST 2011-2015 I Stortingsmelding nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning heter det at: Innen høyere utdanning vil internasjonalisering

Detaljer

NHHs internasjonale virksomhet

NHHs internasjonale virksomhet NHHs internasjonale virksomhet Jan I. Haaland 28. mai 2008 Internasjonalisering på NHH noen suksess-faktorer Langsiktig satsing fra midten av 1980-tallet God forankring i ledelsen Vektlagt i NHHs strategi

Detaljer

Samfunnssikkerhet - masterstudium

Samfunnssikkerhet - masterstudium Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i Samfunnssikkerhet Heltid/deltid: Heltid Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Masterstudiet i samfunnssikkerhet har

Detaljer

Modell for styring av studieporteføljen

Modell for styring av studieporteføljen Modell for styring av studieporteføljen 2019-23 Indikatorer Høgskolens modell for studieporteføljestyring består av fire prioritere områder med tilhørende kriterium og indikatorer. Høgskolens modell bygger

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 52 / 13 10.09.2013 Dato: 02.09.2013 Arkivsaksnr: 2013/9096-BGR Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Styre: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Styresak: 49/ 2014 Møtedato: 09.09.14 Dato: 02.09.2014 Arkivsaksnr: 2014/8254-BGR Orientering om opptak

Detaljer

Søknad om kvoteplasser. Bergen, 2. september 2010 Ingeborg Revheim

Søknad om kvoteplasser. Bergen, 2. september 2010 Ingeborg Revheim Søknad om kvoteplasser Bergen, 2. september 2010 Ingeborg Revheim 1 Bakgrunn 2007 Rundskriv F-10-07 Tildeling av plasser for treårig periode, 2008-2011 (SIU) 2010 Rundskriv F-12-10 for perioden 2011-2014

Detaljer

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord universitet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige

Detaljer

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord universitet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige

Detaljer

UTDANNINGSMELDING 2015 INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP, UIB

UTDANNINGSMELDING 2015 INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP, UIB UTDANNINGSMELDING 2015 INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP, UIB Oppfølging av prioriteringer omtalt i utdanningsmeldingen for 2014, og planer og prioriteringer for 2016 Dimensjonering av studietilbudet Instituttet

Detaljer

Internasjonal seksjon 2015. Utdanningsutvalget HIST desember 2015

Internasjonal seksjon 2015. Utdanningsutvalget HIST desember 2015 Internasjonal seksjon 2015 Utdanningsutvalget HIST desember 2015 Bemanning Sted: Internasjonalt hus Antall ansatte: 19 fordelt på følgende hovedansvarsområder: Programforvaltning Mobilitet Opptak Godkjenning

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fak.sak: 26/2010 Sak nr.: 2010/7830 Møte: 14.09.10 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Denne

Detaljer

Utredning av den internasjonale virksomheten ved UiS. Grunnlagsdokument for diskusjon og høring internt

Utredning av den internasjonale virksomheten ved UiS. Grunnlagsdokument for diskusjon og høring internt Til: Rektoratet Fakultetene Administrative enheter Tjenestemannsorganisasjonene StOr Utredning av den internasjonale virksomheten ved UiS. Grunnlagsdokument for diskusjon og høring internt UiS har over

Detaljer

Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen

Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen 1 Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen 1. Formål Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen skal bidra til å sikre høy kvalitet i studietilbudene og i studieporteføljen som

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

SIU Konkrete muligheter i nordisk utdanningssmarbeid Bergen, 7. mars Avdelingsdirektør Vidar Pedersen

SIU Konkrete muligheter i nordisk utdanningssmarbeid Bergen, 7. mars Avdelingsdirektør Vidar Pedersen SIU Konkrete muligheter i nordisk utdanningssmarbeid Bergen, 7. mars 2013 Avdelingsdirektør Vidar Pedersen 2 Nordplus Nordisk-baltisk utdanningssamarbeid på alle utdanningsnivå 5 nordiske land, 3 baltiske

Detaljer

VEILEDNING FOR OPPRETTELSE AV STUDIER

VEILEDNING FOR OPPRETTELSE AV STUDIER VEILEDNING FOR OPPRETTELSE AV STUDIER NTNU 2017 Innhold Innledning...ii 1.0 Om studiet... 1 2.0 Forankring i strategi og profil... 1 3.0 Utdanningsledelse og oppfølging... 2 4.0 Forskningskobling og fagmiljø

Detaljer

NTNU S-sak 83/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/AMS Arkiv: 2008/9291 NOTAT

NTNU S-sak 83/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/AMS Arkiv: 2008/9291 NOTAT NTNU S-sak 83/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 24.11.2008 SA/AMS Arkiv: 2008/9291 NOTAT Til: Styret Fra: Rektor Om: Fellesgrader og cotutelle-avtaler innenfor doktorgradsutdanningen Tilråding:

Detaljer

Studieprogramportefølje ved Det medisinske fakultet

Studieprogramportefølje ved Det medisinske fakultet Studieprogramportefølje ved Det medisinske fakultet Status og planer Fakultetsstyremøte 28. februar 2014 Hilde Grimstad Prodekan utdanning Det medisinske fakultet Studieprogramportefølje-prosess Årshjul

Detaljer

SIU. Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra. Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen

SIU. Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra. Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen SIU Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra 2011 Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen 1 Bakgrunn for SIUs undersøkelse om fellesgrader SIU skal stimulere til internasjonalisering

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 66 / 17 12.09.2017 Dato: 01.09.2017 Arkivsaksnr: 2017/11245-INC Orientering om

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

NTNU S-sak 43/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet N O T A T

NTNU S-sak 43/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet N O T A T NTNU S-sak 43/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.06.08/RE/KRR N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Evaluering (kartlegging) av den internasjonale masterprogramporteføljen Tilråding:

Detaljer

Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: Torsdag 25. september 2014

Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: Torsdag 25. september 2014 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref: 2014/4084 AKJ000 Dato: 08.09.2014 Sak FS-26/2014 SAK FS-26/2014 Til: Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap

Detaljer

Psykisk helsearbeid - deltid

Psykisk helsearbeid - deltid NO EN Psykisk helsearbeid - deltid Har du lyst til å gjøre en forskjell i arbeidet mot psykiske plager og lidelser? Masterutdanning i psykisk helsearbeid gir deg spesialkompetanse på hvordan du kan hjelpe

Detaljer

Internasjonale relasjoner

Internasjonale relasjoner NO EN Internasjonale relasjoner Vil du studere internasjonale forhold? Ønsker du å lære mer om globale utfordringer eller få innsikt i internasjonale konflikter, terrorisme og sikkerhetspolitikk? Da er

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2

Detaljer

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen 4.2.15 Plan for presentasjonen Overordnet mål med Erasmus+ programmet Begrepsavklaring relevant for søknaden Presentasjon

Detaljer

Internasjonalisering av programplaner og studietilsynsforskriften. Prosjekt internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus

Internasjonalisering av programplaner og studietilsynsforskriften. Prosjekt internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus Internasjonalisering av programplaner og studietilsynsforskriften Erasmus+ seminar 2. november 2017 Prosjekt internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus Benedicte Solheim, prosjektleder Bakgrunn

Detaljer

STUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den

STUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den STUDIEPLAN Ph.d.-program i realfag 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den 09.11.2018. Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav,

Detaljer

Nordic Masters Nordplus - Erasmus Mundus. Erasmusseminaret 2009 01.12.09 Frank Moe

Nordic Masters Nordplus - Erasmus Mundus. Erasmusseminaret 2009 01.12.09 Frank Moe Nordic Masters Nordplus - Erasmus Mundus Erasmusseminaret 2009 01.12.09 Frank Moe 2 Nordic Master Program Nordplus Erasmus Mundus Erasmus Intensive Programs (IP) 3 Nordic Master Program Pilotprosjekt under

Detaljer

Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom

Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom Vedtatt av NRØA 06.06.16; oppdatert etter vedtak i UHR-Økonomi og Administrasjon, 12.11.18 1 Bakgrunn Siviløkonomtittelen er en beskyttet

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013

Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013 Rundskriv Universiteter Høyskoler Private høyskoler Statens lånekasse for utdanning Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013 Støtteordningen gjennom

Detaljer

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Denne prosedyren beskriver hvordan Universitetet i Stavanger innen 31. desember 2018 skal sikre at studiene oppfyller nye krav til akkreditering

Detaljer

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 53/16 06.09.2016 Dato: 29.08.2016 Arkivsaksnr: 2016/1677-INC Orientering om opptak

Detaljer

Erasmus+: muligheter i det nye programmet. Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen

Erasmus+: muligheter i det nye programmet. Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen Erasmus+: muligheter i det nye programmet Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen 1 Agenda for presentasjonen Bakgrunn Oversikt over de ulike ordningene hva er nytt? Individuell mobilitet Samarbeidsprosjekt

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på

Detaljer

Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1

Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1 Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1 1. Mål og målgrupper 1.1. Formål Partnerskapsprogrammet skal bidra til å styrke

Detaljer

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord Universitetet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige

Detaljer

Strukturell revisjon av masterprogrammet Peace and Conflict Studies (PECOS)

Strukturell revisjon av masterprogrammet Peace and Conflict Studies (PECOS) Strukturell revisjon av masterprogrammet Peace and Conflict Studies (PECOS) 17.februar 2011 Fra Komiteen som skal utarbeide forslag til strukturell revisjon av PECOS Vedlagt følger to hovedmodeller for

Detaljer

Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Fakultetsstyret Sak: 6 Møtedato: 17. mars 2016 Angående fakultetets studieprogramportefølje 2017-2018, ref.nr. 2016/280 Notat av med bilag følger vedlagt. Saken oversendes fakultetsstyret: Til behandling:

Detaljer

Rutiner for inngåelse og vurdering av fellesgradssamarbeid på ph.d.-nivå

Rutiner for inngåelse og vurdering av fellesgradssamarbeid på ph.d.-nivå Rutiner for inngåelse og vurdering av fellesgradssamarbeid på ph.d.-nivå UNIVERSITETET I BERGEN Forskningsadministrativ avdeling August 2015 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 4 «FORSKRIFT FOR GRADEN PHILOSOPHIAE

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Utkast til nytt partnerskapsprogram. Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU Gardermoen, 23.11.15

Utkast til nytt partnerskapsprogram. Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU Gardermoen, 23.11.15 Utkast til nytt partnerskapsprogram Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU Gardermoen, 23.11.15 Disposisjon Formål Omfang og utlysninger Institusjonssamarbeid Aktiviteter, med vekt på mobilitet

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Etablering av mastergradsstudium i Naturfag fagdidaktikk

Etablering av mastergradsstudium i Naturfag fagdidaktikk Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Arnulf Omdal Dato: 28.02.06 Vedlegg: 1. Saksframlegg til styresak S 36/04, NTNU 2. Den utdanningspolitiske bakgrunn for masterstudiet i Naturfag fagdidaktikk

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Notat Jens Peder Lomsdalen Til: PMR Dato: 23.05.2016 Internasjonaliseringsarbeidet på studiesiden (juss) status og muligheter UiOs Strategi2020 vektlegger i

Detaljer

Fakultetsadministrasjon Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Fakultetsadministrasjon Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fakultetsadministrasjon Det samfunnsvitenskapelige fakultet StillingsnrUnderenhet Overordnet Stillingskategori Ansvarsområde Pst Innplassert SV 2-0 SV Dekan Leder Fakultetsdirektør fakultetsadministrasjon

Detaljer

ERASMUS FOR NYBEGYNNERE. Erasmusseminaret 2012 Bergen, 26.11.2012 Kari Omdahl

ERASMUS FOR NYBEGYNNERE. Erasmusseminaret 2012 Bergen, 26.11.2012 Kari Omdahl 1 ERASMUS FOR NYBEGYNNERE Erasmusseminaret 2012 Bergen, 26.11.2012 Kari Omdahl PROGRAM FOR LIVSLANG LÆRING (LLP) 2007-2013 Europakommisjonens utdanningsprogram: Comenius grunn- og videregående opplæring

Detaljer

Samarbeid med land utenfor Europa

Samarbeid med land utenfor Europa Erasmus+ (2014-20): Samarbeid med land utenfor Europa Erasmusseminaret 2013 Bodø Ragnhild Solvi Berg, Europakommisjonen http://ec.europa.eu/education/erasmus-plus/ Den internasjonale dimensonen av Erasmus+

Detaljer

Internasjonal handlingsplan

Internasjonal handlingsplan Internasjonal handlingsplan 2014 2017 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU Foto: Thinkstock Utgitt av Kommunikasjonsavdelingen NTNU, august 2014 Layout: Kolbjørn Skarpnes/Kommunikasjonsavdelingen

Detaljer

Utdanningsmelding for 2015 Institutt for sammenliknende politikk

Utdanningsmelding for 2015 Institutt for sammenliknende politikk Utdanningsmelding for 2015 Institutt for sammenliknende politikk Brev fra fakultetet mottatt 22. januar 2016 ber om utdanningsmelding for 2015 og oppgir seks tema det skal gis tilbakemelding på. Samtidig

Detaljer

Studieplan for opplæringsdelen i PhD-programmet ved Universitetet i Bergen, Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Studieplan for opplæringsdelen i PhD-programmet ved Universitetet i Bergen, Det samfunnsvitenskapelige fakultet Studieplan for opplæringsdelen i PhD-programmet ved Universitetet i Bergen, Det samfunnsvitenskapelige fakultet STUDIERETNING GEOGRAFI OG STUDIERETNING SYSTEMDYNAMIKK (Godkjent av dekanus ved Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

VEILEDNING FOR OPPRETTELSE AV STUDIER

VEILEDNING FOR OPPRETTELSE AV STUDIER VEILEDNING FOR OPPRETTELSE AV STUDIER NTNU 2016 Innhold Innledning...ii 1.0 Om studiet... 1 2.0 Forankring i strategi og profil... 1 3.0 Utdanningsledelse og oppfølging... 2 4.0 Forskningskobling og fagmiljø

Detaljer

Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger

Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger Innhold 1 Etablere emne...2 1.1 Nye emner...2 1.3 Innholdsmessige vilkår...2 2 Utrede og etablere nytt studium...2 2.1 Utrede

Detaljer

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design Styre: Styresak: Møtedato: Fakultet for kunst, musikk og design 8/17 19.1.2017 Dato: 10.01.2017 Arkivsaksnr: Prosess for revisjon

Detaljer

Misjonering i egen institusjon

Misjonering i egen institusjon 13. NOVEMBER 2017 Misjonering i egen institusjon Erasmus+ som strategisk virkemiddel for å snikinternasjonalisere administrasjonen Hanne Maanum Seniorrådgiver Seksjon for internasjonalisering Parallellsesjon

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fra: Sakstype: Fakultetsstyret Fakultetsdirektøren Studier Saksnr: V-sak 3 Møtedato: 26. september 2013 Notatdato: 16. september 2013

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

Studieadministrasjonen har foreløpig følgende forslag til endringer og tilføyelser:

Studieadministrasjonen har foreløpig følgende forslag til endringer og tilføyelser: Studiestyresak: 17/2 Saksnr.: 2014/360 Møte: 22. februar 2017 STUDIESTYRETS OG PROGRAMSTYRENES MANDAT Drøftingssak Studiestyrets og programstyrenes mandat trådte i kraft juli 2003 og ble sist oppdatert

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

Fakultetsadministrasjon Det helsevitenskapelige fakultet

Fakultetsadministrasjon Det helsevitenskapelige fakultet Fakultetsadministrasjon Det helsevitenskapelige fakultet Stillingsnr Underenhet Overordnet Stillingskategori Fagområde Pst Innplassert HV 1-0 Dekan Leder Fakultetsdirektør fakultetsadministrasjon 100 Arne

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.

Detaljer

Betydningen av kvalitetssikring i internasjonale fellesprosjekter. george.francis@kj.uib.no

Betydningen av kvalitetssikring i internasjonale fellesprosjekter. george.francis@kj.uib.no Betydningen av kvalitetssikring i internasjonale fellesprosjekter george.francis@kj.uib.no GWF 2010 Kvalitetssikring av hva? Fellesprosjekter inneholder Forskning Undervisning Administative rutiner Balansen

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

NTNU S-sak 65/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/EMa Arkiv: 2006/10909/SM N O T A T

NTNU S-sak 65/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/EMa Arkiv: 2006/10909/SM N O T A T NTNU S-sak 65/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.09.2006 SA/EMa Arkiv: 2006/10909/SM Til: Styret Fra: Rektor N O T A T Om: ETABLERING AV INTERNASJONALT MASTERPROGRAM I NATURRESSURSFORVALTNING

Detaljer

Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger

Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger Innhold Endringer i studieportefølje - hva vil du gjøre?... 3 1 Etablere emne... 3 1.1 Til hvem skal vi søke/ hvem har myndighet?...

Detaljer

INTERNASJONALISERING - hvordan sikre kvalitet på utdanningen? Flere studenter til utlandet, og flere utenlandske hit

INTERNASJONALISERING - hvordan sikre kvalitet på utdanningen? Flere studenter til utlandet, og flere utenlandske hit INTERNASJONALISERING - hvordan sikre kvalitet på utdanningen? Flere studenter til utlandet, og flere utenlandske hit 11/11/2010 1 Antall studenter inn og ut 2009 Institusjonstype Utreisende Innreisende

Detaljer

Utvalg og roller for utdanning ved MN-fakultetet

Utvalg og roller for utdanning ved MN-fakultetet Utvalg og roller for utdanning ved MN-fakultetet MN-fakultetet skal gi en utdanning som bidrar til at «våre kandidater lykkes faglig og profesjonelt». Et viktig element i dette er en velfungerende organisatorisk

Detaljer