Likestilte kommuner?

Transkript

1 Likestilte kommuner? En iverksettingsstudie av forhold som hemmer eller fremmer kjønnslikestilling i Hægebostad kommune og Kvinesdal kommune Hanne M. Nøding Masteroppgave ved Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO April 2016 Antall ord: 23515

2 II

3 Likestilte kommuner? En iverksettingsstudie av forhold som hemmer eller fremmer kjønnslikestilling i Hægebostad kommune og Kvinesdal kommune Hanne M. Nøding 2016 Likestilte kommuner? En iverksettingsstudie av forhold som hemmer eller fremmer kjønnslikestilling i Hægebostad kommune og Kvinesdal kommune Hanne M. Nøding Trykk: Sjøgraf AS, Mandal III

4 Sammendrag Arbeid for kjønnslikestilling krever endringer i samfunnsstrukturer og i holdninger. Likestillingsstrategien er en integreringsstrategi, og likestilling skal integreres i det daglige arbeidet i alle samfunnsområder. For å sikre et likestilt samfunn må offentlige myndigheter som kommuner og statlige organ ta ansvar for å fremme likestilling i sine virksomheter både innenfor arbeidsgiversiden, tjenesteyting og i planarbeidet. Denne studien har igjennom en kvalitativ studie studert kjønnslikestilling i Hægebostad og Kvinesdal kommune fra Formålet med studien er å belyse forhold som hemmer eller fremmer kjønnslikestilling i Kvinesdal kommune og Hægebostad kommune. Det teoretiske rammeverket tar utgangspunkt i iverksettingsteori, med de to tilnæringen; ovenfra og ned perspektivet og nedenfra og opp perspektivet. De to perspektivene er ikke konkurrerende perspektiver, men de supplerer hverandre i de ulike iverksettingsfasene. Når det kommer en ovenfra og ned fra staten i form av press eller pålegg, så gir det seg utslag i en lokaldynamikk som forklarer nedenfra og opp i kommunene. For å lykkes, må det være en dynamikk lokalt. Det har blitt benyttet en videreutviklet modell basert på Van Meter og Van Horn (1975) sin modell av iverksettingsproseser. Studien viser at forhold som kan forklare kjønnslikestilling i kommunene er sammensatte, men de viktigste forklaringsvariablene er trekk ved iverksetterne, kommunikasjon mellom nivåer, næringsstruktur og sosiale og kulturelle forhold. Lokale forhold er svært sentrale for å forklare kjønnslikestillingen i Hægebostad og Kvinesdal IV

5 Forord Like muligheter og kjønnsbasert likestilling har vært et spennende emne å studere, da likestillingsarbeid ofte kommer i tillegg til en rekke andre lovpålagte kommunale oppgaver. Samtidig som den norske velferdsstaten legger opp til et likestilt samfunn, så gjenstår det fortsatt en vei å gå, før det finnes like muligheter og likeverdige tjenester for menn og kvinner. Det har vært en travel, engasjerende og lærerik prosess som kan gi noen forklaringer på temaet kjønnsbasert likestillingsarbeid i kommunene. Jeg vil takke min veileder, Tore Hansen ved Institutt for Statsvitenskap for konstruktiv og kyndig veiledning gjennom hele skriveprosessen. I tillegg så vil jeg takke for at han har vært tilgjengelig og ærlig underveis. Ikke minst så har hans teoretiske forståelse bidratt til at denne oppgaven ble gjennomført. Jeg vil også takk alle informantene som lot meg få ta del i deres erfaringer og oppfatninger om kjønnsbasert likestillingsarbeid i Kvinesdal og i Hægebostad. Deres bidrag har vært med på å gjøre empiren fyldigere. Vil også takke Åsta Lovise Einstabland ved Senter for Likestilling i Agder for gode innspill tidlig i skriveprosessen. Mine foreldre, Irene Engeland Nøding og Odd Tore Nøding, skal også takkes for all støtte og hjelp de har gitt underveis i skriveprosessen. Min tante, Laila Engeland, skal ha en stor takk for språkvask. Andre som skal takkes er Cecilie Dalland for oppmuntrende ord underveis og Desire Hopen Standal for konstruktive tilbakemeldinger. Til slutt vil jeg takk min kjære datter, Alma Ovidia Nøding for hennes tålmodighet og inspirasjon. Jeg vil understreke at eventuelle feil i oppgaven, helt og holdent er mine egne. Samlet sett har oppgaven et omfang på ord. Hanne M. Nøding April 2016 V

6 VI

7 VII

8 Innholdsfortegnelse 1 Likestilte kommuner Tema og problemstilling Tema og bakgrunn for valg av case Problemstilling Teori Metode Hægebostad kommune Kvinesdal kommune Tidligere forskning Oppgavens avgrensning og struktur Teori Iverksettingsteori Hva er iverksetting? Iverksettingsbegrepet i oppgaven Ovenfra og ned perspektivet Iverksettingsproblemer Van Meter og Van Horn System-modell Operasjonaliserte variabler i lys av Van Meters og Van Horns iverksettingsmodell Teoretiske forventninger for ovenfra og ned perspektivet Nedenfra og opp perspektivet Teoretiske forventninger for nedenfra og opp perspektivet Metode Kvalitativt case-studie Datainnsamling Utvalg og bruk av dokumenter Intervju delvis strukturert tilnærming Gjennomføring av intervju Studiens datakvalitet Reliabilitet Validitet VIII

9 3.3.3 Krav til validitet og reliabilitet er oppfylt Norsk likestillingspolitikk Innledning Likestilling i et historisk perspektiv Stemmerett til alle fra lukkede til offentlige rom Det likestilte Norge Sentrale føringer og organisering for likestilling Barne og likestillingsdepartementet (BLD) Forhold mellom stat og kommune Indeks for kjønnslikestilling Hvorfor er indeksen interessant for å belyse kjønnsbasert likestilling i Hægebostad og Kvinesdal? Prosjekter for å bidra til likestillingsarbeid i kommuner Empiriske funn i Hægebostad og Kvinesdal Innledning Hægebostad kommune og indeks for kjønnslikestilling Kvinesdal kommune og indeks for kjønnsbasert likestilling Trekk ved iverksetterne Hægebostad kommune Kvinesdal kommune Kommunikasjon mellom ulike nivåer Hægebostad kommune Kvinesdal kommune Kommunen som arbeidsgiver og tjenesteyter Hægebostad kommune Kvinesdal kommune Næringsstruktur Hægebostad kommune Kvinesdal kommune Sosiale og kulturelle forhold Hægebostad kommune Kvinesdal kommune Politisk likestilling og deltakelse IX

10 5.9.1 Hægebostad kommune Kvinesdal kommune Analyse Innledning Forholdet mellom nasjonalt og kommunalt Hægebostad kommune og kjønnslikestilling Utløsende forhold for iverksetting av kjønnslikestilling Forhold som fremmer kjønnslikestilling Forhold som hemmer kjønnslikestilling Kvinesdal og kjønnslikestilling Utløsende forhold for iverksetting av kjønnslikestilling Forhold som fremmer kjønnslikestilling Forhold som hemmer kjønnslikestilling Ovenfra og ned perspektivet Nedenfra og opp perspektivet Avslutning Oppsummering av oppgaven Kjønnslikestilling hva nå? Litteraturliste Vedlegg Vedlegg 1 - Informanter Vedlegg 2 - Intervjuguide Vedlegg 3 - Mail til de politiske partiene i Kvinesdal og Hægebostad Vedlegg 4 - Indeks for kjønnslikestiling, hele landet. Kilde: SSB X

11 XI

12 XII

13 1 Likestilte kommuner 1.1 Tema og problemstilling Tema og bakgrunn for valg av case I 2013 ble Norge kåret til å være et av verdens mest likestilte land i følge den årlige rapporten om det Globale kjønnsgapet fra World Economic Forum. Til tross for det, så er det en vei å gå en kan si at det er reell likestilling i landet. Med likestilling menes at alle mennesker skal ha like muligheter. Det betyr at kvinner og menn skal motta likt tjenestetilbud og ha like rettigheter til å delta på alle samfunnsområder. I det daglige kommunale arbeidet kan likestillingsperspektivet forsvinne i arbeidet med de lovpålagte oppgavene, som kommunen er pålagt til å gi til sine innbyggere. For å sikre et helhetlig likestillingsperspektiv og et likestilt samfunn må offentlige myndigheter, kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og statlige organ ta ansvar for å fremme likestilling i sine virksomheter både innenfor arbeidsgiversiden, tjenesteyting og i planarbeidet. Det innebærer et godt faktagrunnlag med kjønnsdelt statistikk der dette er mulig. Kunnskap om holdninger og forventinger til kjønn påvirker oss ubevisst. Det innebærer mot og vilje til å jobbe for å iverksette tiltak som sikrer en lik kjønnsfordeling og likest muligheter. Kjønnslikestilling er likestilling mellom kvinner og menn. I det kommunale landskapet så har begge kjønn en plikt og rett til å delta. Men hvordan er egentlig bildet, og hvilke forhold og kulturelle aspekter påvirker de to kommunene i deres arbeid med kjønnslikestilling? To kommuner som har iverksett tiltak og som arbeider med kjønnslikestilling er Kvinesdal og Hægebostad i Vest-Agder fylke. De har gjennom flere år scoret dårlig på statistikker på kjønnslikestilling. Hva er det som har utløst deres kjønnslikestillingsarbeid, og hvordan har de iverksatt og forankret arbeidet i kommunen? Kvinesdal kom i 2007 på 384 plass av 434 kommuner på likestilingsstatistikken. De lå på bunn, og det ble starten for deres arbeid med å bedre likestillingen i kommunen. Det samme gjorde Hægebostad. De lå på bunn med, kun en kvinnelig kommunestyrerepresentant i perioden

14 1.1.2 Problemstilling Studien har som formål å få innsikt i, og kunne forklare hvilke forhold som bidrar til iversetting av kjønnslikestilling i Kvinesdal og Hægebostad. Kjønnslikestilling brukes i denne studien som presist begrep om likestilling mellom jenter/kvinner og gutter/menn. Problemstilling lyder som følgende: Hvilke forhold hemmer eller fremmer kjønnslikestilling i Hægebostad kommune og i Kvinesdal kommune? Det formuleres flere underspørsmål for å besvare problemstillingen, og det er sannsynligvis mange forhold som kan forklare kjønnslikestilling. I teorikapittelet utreder jeg nærmere lokale forhold og trekk ved kommunenes organisering og iverksetterne. For å besvare problemstillingen må følgende underspørsmål besvares: Hvilke tiltak iverksettes i kommunene for å bedre kjønnslikestillingen? Hvordan påvirker sosiale og kulturelle forhold kommunen? Hvilken rolle har politisk forankring for iverksetting av tiltak for kjønnslikestilling? 1.2 Teori For å besvare oppgavens problemstilling har jeg valgt å bruke iverksettingsteori. Iverksettingsteori belyser hvilke forhold og faktorer som er avgjørende for at en vellykket iverksetting og implementering av vedtatt politikk skal finne sted (Kjellberg & Reitan 1995: ). Oppgavens utgangspunkt er å belyse hvilke forhold som fremmer eller hemmer kjønnslikestilling. Det er ikke alltid samsvar mellom politiske mål, og til de faktiske forhold som kommunene har når de skal iverksette og gjennomføre nasjonale føringer. Lokale variasjoner fører til ulik iverksetting og gjennomføring av tiltak. Teorikapitlet vil utdype nærmere to perspektiver innenfor iverksettingsteori ovenfra og ned perspektivet og nedenfra og opp perspektivet. Det er ikke en helhetlig teori, men en beskrivelse som forsøker å forklare prosesser som skjer i forbindelse ved iverksetting av politiske vedtak. For å forklare forhold som hemmer eller fremmer kjønnslikestilling tar jeg 2

15 utgangspunkt i Van Meter og Van Horn (1975) sin modell av iverksettingsprosessen. Modellen belyser forhold som kan påvirke iverksettingsprosessen ved kjønnslikestilling. 1.3 Metode Oppgaven er en kvalitativ studie av Kvinesdal kommune og Hægebostad kommune. Det er en a-teoretisk studie som vil belyse problemstillingen forhold som hemmer eller fremmer kjønnslikestilling i Hægebostad og Kvinesdal. Andersen (2005:8) viser til at case er der ett eller flere tilfeller gjøres til gjenstad for mer inngående studier. Casestudie er egnet som forskningsdesign når problemstillingen fokuserer på spørsmål av typen hvordan og hvorfor ovenfor et sett av hendelser, og som en har lite eller ingen kontroll over (Yin 2009:9). Problemstillingen gir studien både beskrivende og deskriptive bidrag. Gjennom å beskrive hva kommunene faktisk har gjort, og deretter forsøke å forklare hvilke tiltak, som er iverksatt og hvorfor nettopp de tiltakene/forhold er igangsatt vil en kunne kaste lys over mulige forklaringer for kjønnslikestilling. Jeg har valgt a-teoretisk fortolkende casestudie. Teoretisk fortolkning av case, i en kunne kaste lys av eksisterende begreper og teorier gir kriterier for empirisk relevans. Vektlegging av ulike sider ved et casemateriale gir rom for flere teoretiske fortolkinger (Andersen 2005:68). Det gir ikke bidrag til videre utvikling av teori eller begreper. Derimot så gir det muligheter til generalisering for å sette søkelyset på spesielle saker, som for eksempel kjønnslikestilling i to utvalgte kommuner. iverksettingsteorien, kan brukes for å beskrive forhold som påvirker kjønnslikestilling. Det empiriske datagrunnlaget er hentet fra offentlige dokumenter som NOU-er, Stortingsmeldinger, rapporter fra likestilt.no og fra Agderforskning. I tillegg så er det hentet informasjon fra Statisk Sentralbyrå sin Indeks for kjønnslikestilling. Alle dokumentene er offentlige, og anses som troverdige kilder. I fra begge kommunene har jeg hentet frem kommuneplaner og andre offentlige dokumenter som ligger tilgjengelig på deres nettsider. De anses derfor også som troverdige kilder. I tillegg er det blitt gjennomført delvis strukturerte intervju med sentrale personer fra begge kommunene, både fra administrasjonen og fra politiske side for å innhente informasjon som er aktuell i forhold til kjønnsbasert likestillingsarbeid. På grunn av begrenset tid, så ble det sendt e-post til alle de politiske partiene med noen aktuelle spørsmål om kjønnslikestilling. Det ble 3

16 gjort for å innhente partienes synspunkter om hvilke politiske saker de har fokus på, og hva de konkret har gjort for å øke rekruttering av kvinner til lokalpolitikken. 1.4 Hægebostad kommune Hægebostad kommune er en innlandskommune i Vest-Agder fylke. Kommunen har ca 1600 innbyggere og grenser til Kvinesdal, Åseral, Audnedal og Lyngdal. En stor del av kommunens arbeidsplasser er innen primærnæring og industri. Hægebostad kommune er en av mest industritunge kommunene i landet (Kommuneplanen Hægebostad kommune :2). Kommunen har stabile innbyggertall. I deres overordna målsetning i kommuneplanen ( ) står det: Hægebostad skal gjennom målretta arbeid vera ein attraktiv tilflytningskommune med minimum 2 % befolkningsvekst kvart år, og med spesielt fokus på tilflytting av yngre kvinner. (Kommuneplanen :2) Kommunen sliter som resten av nabokommunene med levekårsutfordringer, og de kommer særlig dårlig ut på likestillingsstatistikker. Særlig er det utfordringer med lav utdanning og unge uføre. En av de store utfordringene er fraflytting fra yngre kvinner fra kommunen. Det er blant annet derfor det er en av hovedmålsetningene i kommuneplanen å få yngre kvinner til å flytte til Hægebostad kommune. Kjennetegn ved kommunen er at den har et aktivt organisasjonsliv og stor dugnadsånd. Kommuneplanen for legger vekt på fire hovedområder som er arbeidsplasser, omdømme, likestilling og tjenestetilbud (Kommuneplanen :3). Hægebostad kommune har et likestillingsfokus gjennom hele kommuneplanen. Kommunen har ved flere anledninger havnet i søkelyset grunnet den lave kjønnsbasert likestilling. 1.5 Kvinesdal kommune Kvinesdal kommune er i folketall en av de mindre kommunene i Vest-Agder med sine ca 5948 innbyggere per (Kvinesdal kommune, Folkehelsekartleggingen 2015:5). Innvandere utgjør 7,94 % av befolkningen i Kvinesdal kommune (Kvinesdal kommune, Folkehelsekartleggingen 2015:7). Kommunen grenser til Flekkefjord, Sirdal, Åseral, Hægebostad og Lyngdal i Vest-Agder og til Bygland i Aust-Agder. I fra har andelen menn vært større enn andelen kvinner. Forventet levealder er lavere enn 4

17 landsgjennomsnittet i Kvinesdal. For menn 78,2 år mot 80,03 år som er landsgjennomsnitt og for kvinner 82,6 år mot 84,10 år som er landsgjennomsnittet. Kommunen har et særpreg med at den strekker seg fra fjord til hei (Kvinesdal kommune, Folkehelsekartleggingen 2015:5). Ca 50 % bor utenfor tettbygde strøk. Offentlige og private tjenesteproduksjon finner en primært i de tettbygde strøkene i kommunen. Hovedvekten av befolkningen er bosatt i spredtbygde strøk. Dermed kan avstaden til det kommunale tjenestetilbudet og private tjenester og offentlige møteplasser være lang for flere av kommunens innbyggere. Andelen sysselsatte i de ulike aldersgruppene har i perioden fra var relativ stabil. Kvinesdal kommune har flere uføretrygdede enn resten av fylket. De senere årene har det vært en økning i andel som tar kortere utdanning ved høyskoler og universiteter. Det er flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning. Når det gjelder lang utdanning på høyskole, - og universitetsnivå, så er det flere menn enn kvinner som har det, og tallene har vært stabile over tid (Kvinesdal kommune, folkehelsekartleggingen 2015:21). 1.6 Tidligere forskning Det foreligger lite forskning på kjønnslikestilling. Det finnes enkelte prosjekter rundt om i kommunene, og det er liten oversikt over hva som skjer av likestillingsarbeid på fylkeskommunalt og kommunalt nivå (Guldvik m.fl 2011:12). Agderforskning har gjennom et likestillingsprosjekt i Agder, avgitt to rapporter som viser at samarbeid mellom FoU- miljøene og kommunene generer gode resultater (Magnussen 2007a, 2007b). Magnussen viser til at suksesskriterier for å få til et helhetlig og godt fungerende likestillingsarbeid er nok ressurser, kompetanse og forankring. Det må komme fra politiske vedtak, og ikke som et resultat av press utenfra. Thumem (2010) har funnet tendenser ved at i kommuner, hvor de folkevalgte ikke prioriterer likestilling, blir arbeidet nedprioritert. Thunem (2010) ser på hvordan kommunene som tjenesteytere, integrerer likestillingsperspektivet inn i tjenestetilbudet til innbyggerne. Funn indikerer at kommunenes likestillingsarbeid knytter seg til lovpålagte rapporteringer gjennom aktivitets- og redegjørelsesplikten. 1.7 Oppgavens avgrensning og struktur Utgangspunktet er kjønnsbasert likestilling, Studiens avgrenses til å utelukkende se på likestilling mellom menn og kvinner. Levekår og nedsatt funksjonsevne, etnisistet, seksuell 5

18 orientering m.m er heller ikke prioritert. Oppgaven avgrenses til å gjelde for tidsrommet Kapitel to tar for seg det teoretiske bakteppe som belyser hva som hemmer eller fremmer kjønnsbasert likestilling. Iverksettingsteori som kan forklare forhold som hemmer eller fremmer kjønnsbasert likestilling. Kapittel tre redegjør for det metodiske valget, datainnsamlingen og refleksjoner om datamaterialets reliabilitet og validitet. Kapittel fire er det empiriske rammeverket for problemstillingen. Det begynner med en kort historisk gjennomgang av likestillingspolitikken i Norge, nasjonal organisering og med en gjennomgang av Statistisk Sentralbyrå sin Indeks for kjønnslikestilling. Kapitel 5 omhandler de empiriske funnene fra Kvinesdal kommune og Hægebostad kommune, i lys av Van Horn og Van Meter sin modell av Iverksettingsprosessen. Kapittel seks er analyse om forhold som bidrar til å hemme eller fremme kjønnslikestilling. Avslutningsvis kommer kapittel syv, som er en oppsummering og avsluttende kommentarer av studiens funn. 6

19 2 Teori Politics have one task only to create Follet (1918). 2.1 Iverksettingsteori Studien bruker iverksettingsteori for å belyse forhold som hemmer eller fremmer kjønnsslikestilling. En ting er de politiske vedtakene, en annen ting er hvordan politikken blir satt ut i live. Iverksettingsteori består av elementer fra statsvitenskap, offentlig administrasjon og organisasjonsteori (Hull og Hjern 1987:16). Iverksettingsteori er ikke en helhetlig teoretisk retning, men en fellesbetegnelse som inneholder flere perspektiver på hva som legges i selve iverksettingsbegrepet. Iverksettingsteorien består av to hovedperspektiver; ovenfra- og ned perspektivet og nedenfra og opp perspektivet. Ovenfra- og ned perspektivet belyser beslutninger, mens nedenfra og opp belyser prosesser med iverksetting av politiske vedtak (Kjellberg og Reitan 1995:132) I dette kapittelet vil jeg skissere de to hovedperspektivene og belyse deres hovedtrekk. For å besvare studiens problemstilling, tar jeg utgangspunkt i Van Meter og Van Horn (1975) sin modell av iverksettingsprosesser. Modellen kan forklare forhold ved iverksetting som hemmer eller fremmer kjønnslikestilling i Kvinesdal og Hægebostad. Variablene blir operasjonalisert og redegjøres nærmere for i kapittel 5. Avslutningsvis vil jeg presenterer hvilke empiriske antakelser jeg har ut fra de omtalte perspektivene Hva er iverksetting? På begynnelsen av 1970-tallet fikk et nytt forskningsområde oppmerksomhet under navnet Implementering eller iverksetting. Forskingsområdet rettet søkelys mot iverksetting av offentlige vedtak. Iverksetting kan forstås som å sette ut i live, gjennomføre, igangsette og gjøre alvor av. I denne studien er iverksetting gjennomføring av tiltak som hemmer eller fremmer kjønnslikestilling. Den politiske prosessen kan deles inn i to faser; vedtak og iverksetting. Iverksettingsbegrepet fikk sitt gjennombrudd med Pressmann og Wildavskys (1973) studie Implementation. How great expecations in Washington are dashed in Oakland. Deres studie åpnet opp for et mer nyansert bilde av hva som skjer etter at vedtak er vedtatt.. 7

20 Pressmann og Widavskys (1973) viser til at vedtak blir utformet på sentralt nivå i det politiske systemet, men må iverksettes på et lavere nivå. Det er en rekke føringer på hva kommunene skal gjøre gjennom nasjonalt lovverk. Staten bruker i stor grad kommunen som iverksettere for å få gjennomført sine politiske mål. Innføring av begrepet markerte at iverksettingsfasen i stor grad var preget av mer enn administrasjon. En ting er selve vedtaket, en annen ting er hvordan vedtaket blir iverksatt. Lane sier en gjennomføring av en politikk behøver nødvendigvis ikke å føre til en virkeliggjørelse av dens målsetninger (Lane 1992 i Kjellberg og Reitan 1995:132). Pressmann og Wildavsky definerer iverksetting slik: We can work neither with a definition of policy that excludes any implementation nor one that includes all implementation. There must be a starting point. If no action is begyn, implementation cannot take place. There must also be an end point. Implementation cannot succeed or fail without a goal against whitch to jugde it Pressmann og Wildavsky 1973:xiv. Pressmann og Wildavsky, som tilhører ovenfra og ned perspektivet, mener at iverksetting krever start og en slutt. Iverksetting forutsetter en plan og politikk som skal gjennomføres. De vektlegger beslutningsprosessen. Barret og Fugde (1981:12), som tilhører nedenfra og opp perspektivet mener at de ikke er naturlig å se på iverksetting som kun vedtatt politikk. En må vurdere og undersøke hvordan individuelle aktører med særinteresser forholder seg til den vedtatte politikken. Iverksetting er i dette perspektivet en prosess uten en naturlig slutt. Skillet er spørsmålet om hvordan iverksettingen starter, og når iverksettingens ansees for avsluttet (Kjellberg og Reitan 1995:134). Ulike faser gir et bilde av iverksettingsforløpet. Ovenfra og ned perspektivet som har en beslutningstilnærming vil ha et særskilt fokus på selve politikkutformingen og beslutningen. Nedenfra og opp perspektivet som har en prosessorientert tilnærming, vil fokusere på iverksettingen som skjer på lokal nivå. 8

21 Figur 1. Iverksettingsfaser etter Kjellberg og Reitan (1995:134) Fase 1: Politikkutforming utredning i offentlige utvalg eller arbeidsgrupper Fase 2: Beslutning om tiltaket Lovvedtak eller tilsvarende Fase 3: Spesifisering sentralt nivå Retningslinjer/ forskrifter Fase 4: Spesifisering lokalt nivå Retningslinjer/ instrukser Fase 5: Realisering lokalt Aktivitet lokale organer Fase 6: Gjennomføringspraksis Resultater av tiltaket Fase 7: Tilbakeføring av resultater I denne studien er det ikke alle fasene som direkte kan relateres til problemstillingen. Det er særlig fase fire til fase syv, som er av særlig interesse. Fase fire illustrer hva kommunene faktisk skal gjennomføre i henhold til de nasjonale føringene. Fase fem viser til de lokale forhold i kommunene som kan forklare likestilling i kommunen. Fase seks belyser hva kommunene har fått iverksatt og hvilke resultater gjennomføringen har fått for kommunen. Fase syv viser til de erfaringene kommunene har gjort gjennom arbeid med kjønnslikestilling, og hvilken betydning det har for fremtidig arbeidet. Samfunnet er i kontinuerlig endring. Iverksetting kjennetegnes ved at politikken som skal gjennomføres, er stadig i utvikling i et samspill mellom realiteter og de politiske intensjonene. Iverksetting og vedtak må ikke forstås som det samme. Iverksetting er det som skjer, etter at et politisk vedtak er vedtatt. Skillet mellom iverksetting og vedtak er ikke det samme som, skillet mellom politikk og administrasjon Iverksettingsbegrepet i oppgaven I denne studien sees iverksetting på som gjennomføring og igangsetting av tiltak for kjønnslikestilling i de to kommunene. Iverksettingsfasen er en fase der politikken blir gitt innhold, og i den mening er den klart en del av en politisk utformingsfase (Offerdal 2005:256). I iverksettingsfasen foreligger det et politisk vedtak eller et utsagn fra offentlige myndigheter, som gir legitimitet til en viss politikk som setter grenser for det vi kaller for iverksettingspolitikk. Denne fasen kjennetegnes ved at politiske aktører hevder ulike definisjoner av hva som er riktig innhold i den offisielle politikken. De politiske partiene har ulik forståelse av hva som riktig. Et eksempel er tredeling av foreldrepermisjon; noen partier er for, mens andre partier er imot. 9

22 Samfunnet er i stadig endring, og det blir mer komplekst. De siste årene har antall folkevalgte i kommunestyrene falt drastisk. Det skaper en problemstilling ved at et fåtall folkevalgte skal vedta beslutninger, i et stadig mer komplekst politisk landskap. Politikerne er avhengig av profesjonelle aktører til å iverksette og gjennomføre vedtatt politikk (Offerdal 2005:255). Kompleksiteten i saker, skaper utfordringer for de folkevalgte med å danne seg det hele bildet av hva som skjer med vedtatt politikk i kommunens organisasjon. Blir vedtak fulgt opp og satt ut i live? Det skaper et informasjonsproblem. Det problematiseres ytterligere gjennom å skulle skille mellom hva som er de politiske oppgavene, og hva som er administrasjonens ansvar. Politikerne bør fokusere på prinsipper og de langsiktige strategiene, mens administrasjonen bør holde seg til selve iverksettingen; finne løsninger og virkemidler for å iverksette vedtatt politikk. Dette innebærer at de folkevalgte får mindre detaljinformasjon om de løpende prioriteringer, som kommunens administrasjon foretar seg. Politikerne er sentrale i selve vedtaksfasen, mens administrasjonen vil ha en mer sentral rolle i iverksettingsfasen. Det blir satt grenser for hvilke deltakere som ansees som legitime, verdier og situasjonsbeskrivelse av hvilke problemstillinger som skal løses i iverksettingsfasen. For å gjennomføre iverksetting, må en kartlegge de lokale iverksetterne, og hva som former og påvirker deres handlinger når de samhandler seg i mellom og med brukere og allmennheten. Det må foretas en vurdering av hvilke begrensinger som kan forekomme hos de lokale iverksetterne. Summen av kartleggingen vil gi indikasjoner på hvilken iverksettingsstrategi som vil være best egnet for de lokale forhold. 2.2 Ovenfra og ned perspektivet Ovenfra og ned -perspektivet tar utgangspunkt i at målsetninger blir utformet og definert av aktører på sentralt nivå i organisasjonen. Den vurderer i hvilken grad målsetningen får gjennomslag nedover i, og utover i andre deler av organisasjonen (Offerdal 2005:258). For å oppnå en vellykket iverksetting, må organisasjonspraksisen samsvare med vedtatt mål, for eksempel ved et vedtak om bygging av nytt kulturhus innenfor gitte tidsfrister og økonomiske rammer. En vellykket iverksetting er når det bygges innenfor gitt tidsfrist og budsjettrammer. Denne tilnærmingen har et klart innfall av beslutningsorientert tilnærming. Ovenfra og ned perspektivet har et klart rasjonalistisk tilsnitt (Offerdal 2005:259). Det betyr at kommunen som iverksetter oppfattes som et instrument for politikerne som styrer. 10

23 Administrasjonen og forvaltningens oppgave er klar; de skal gjennomføre og utføre oppgaver og politiske vedtak. Tilnærmingen er primært opptatt av hva som skjer i den offentlige forvaltingen, og har mindre fokus på at iverksetting kan skje i andre organer enn dem som formelt sett er pålagt å stå for selve gjennomføring. Det er flere anbefalinger for å lykkes med ovenfra og ned perspektivet, målene må være klare og tydelige. De må ha en gyldig teknisk teori som konkretiserer forhold som påvirker gjennomføringen. Aktuelle årsaksforbindelser mellom forhold, må også spesifiseres. En forutsetning er at iverksetteren har tilgjenglige ressurser, kapasitet og tilstrekkelig kompetanse for å nå vedtatte mål i følge Maxmanian & Sebatier (1989:41). En tydelig anbefaling om hva som skal til for å lykkes med en ovenfra og ned tilnærming finner vi hos Edwards & Sharkansky (1978): Top officials must issue policy directions that are clear and consistent; hire adequate staff and provide them with the information and authority necessary to carry out their orders; offer incentives for staff to execute policy as decision makers intended; and effectively follow up on the implementation actions of subordinates Edwards & Sharkansky (1978:321) Iverksettingsproblemer Tre faktorer kan forklare problemer som kan oppstå med iverksetting fra ovenfra og ned perspektivet. Det første er mangel klare og tydelige mål. Det andre er mangel på autoritetsstrukturer. Det vil si mangel på hvem som har ansvaret og hvordan det skal rapporteres. Eksempelvis, hvis det er uklart hvem som har det faktiske ansvaret for likestillingsarbeid i kommunen. Det tredje forholdet er ved motstand fra lokale iverksettere, og manglende effektivitet lokalt. Det illustres ved at iverksetterne motarbeider vedtak og prosjekter. Klare mål vil være en fordel hvis det er mulig. Ofte er politiske vedtak uklare. Det skyldes blant annet forhandlinger og kompromisser med andre politiske partier, for å få vedtatt forslaget i kommunestyret. Uklare vedtak gir rom for ulike tolkninger av vedtak for iverksetterne av vedtaket. Politiske vedtak består ofte av politiske signaler om i hvilken retning de ønsker at administrasjonen skal jobbe mot. Derfor blir politikken uklar, fordi de ulike vedtakene ikke går i samme retning. Klare mål kan også i seg selv bli en utfordring, og skape problemer med å iverksette vedtak. Det skyldes at klare og tydelige mål, kan skape 11

24 konflikt og motstand. Motstand og konflikter kan bidra til at det blir vanskelig med å få iverksatt og gjennomført politiske vedtak Dermed kan en si at en uklar politikk kan være med på å forhindre konflikter (Offerdal 2005:260). Administrasjonen og forvaltningen skal være nøytrale. En rekke eksempler viser blant annet at administrasjonen og forvaltningen har et viss handlingsrom, ved at kommunestyret delegerer fullmakt til administrasjonen å iverksette og fatte vedtak i tråd med de politiske signalene (Offerdal 2005: ). I følge Offerdal (2005:262) er et av de største problemene med iverksetting at en glemmer at selve gjennomføringen av vedtak skal skje i organisasjoner som allerede eksisterer. Dermed kan engasjerte ansatte og nøkkelpersoner forvinne, mens organisasjonen består. Kommunen er en permanent organisasjon som skal ivareta og iverksette alle saker den blir pålagt fra politiske hold Van Meter og Van Horn System-modell Donald Van Meter og Carl Van Horn videreutviklet Pressmann og Wildavskys tilnærminger om ovenfra og ned til å utarbeide en årsaksmodell for analyse av implementeringsprosessen (Hill og Hupe, 2014:48). Implementation will be most successful where only marginal change is required and goal consensus is high (Van Meter og Van Horn, 1975:461 i Hill og Hupe, 2014:48). Modellen viser til ulike forhold, som kan bidra til å hemme eller fremme kjønnslikestilling i de to kommunene. Modellen inneholder klare elementer av strukturelle føringer. Blant annet gjennom nasjonale føringer til de kommunale forhold for å gjennomføre iverksettingen. I og med at Van Meter og Van Horn tilhører ovenfra og ned perspektivet, så er ikke deres modell tilstrekkelig for mitt empiriske materiale. Jeg har valgt å legge inn momenter med klare momenter fra nedenfra og opp - perspektivet. Jeg har lagt inn variablene: politisk klima, sosiale og kulturelle forhold og næringsstruktur. Modellen er svært sammensatt, og antall variabler er mange. Målet er å belyse hvilke forhold som hemmer eller fremmer kjønnslikestilling, og hvilke variabler som har størst forklaringskraft for Kvinesdal og Hægebostad. 12

25 Figur 2. Modell om policy-implemepenteringsprosess av Van Meter og Van Horn (Hill og Hupe 2014:49) Kommunikasj on mellom ulike nivåer Sosiale- og kulturelle forhold Standard og mål Policy Nasjonalt nivå Trekk ved iverksetterne Kommunen; arbeidersgiver tjenesteyter Politisk klima (konsensus eller debatt) Kjønnsbasert likestilling i kommunene Kommunens økonomi Næringsstruktur Operasjonaliserte variabler i lys av Van Meters og Van Horns iverksettingsmodell Kjønnslikestilling er studiens avhengige variabel, og er et uttrykk for kommunens arbeid med å oppnå likestilling mellom menn og kvinner. Det operasjonaliseres gjennom politiske vedtak, administrasjonens gjennomføringsevne og igjennom Indeks for kjønnslikestilling. Tre elementer påvirker kjønnsbasert likestilling i følge Van Meter og Van Horn (1975:472); iverksetterens forståelse av kjønnsbasert likestilling, deres aksept eller avvisning av tiltak og intensitet i forhold til hvordan iverksetterne reagerer. Jeg vil belyse de tre forholdene knyttet opp mot kjønnslikestilling. Sosiale- og kulturelle forhold kan påvirke kommunens omgivelser. Trekk ved iverksetterne De organisatoriske trekkene som hierarkisk kontroll, antall ansatte og tilgjengelige politiske ressurser, er forhold som kan belyse iverksettingen i følge Van Meter og Van Horn (1975:471). Operasjonalisert vil jeg studere hvordan kjønnslikestilling er organisert i kommunene. Hvordan er samarbeidet mellom de ulike aktørene og på de ulike nivåer. De ulike nivåer er; nasjonalt og kommunalt, hvordan politisk og administrativ ledelse har prioritert arbeid med kjønnslikestilling. Det er naturlig å tenke at Kvinesdal og Hægebostad 13

26 organiserer sitt likestillingsarbeid ulikt. Det kommunale selvstyret gjør at kommunene står fritt til å forankre og organisere kjønnslikestilling slik de finner det mest hensiktsmessig for å nå deres målsetninger. Kommunikasjon mellom nivåer Van Meter og Van Horn (1975:471) viser til at grad av kommunikasjon kan forklare iverksetting; er kommunikasjonen åpen eller lukket. Har aktørene felles mål og forståelse på hva som er målet for iverksettingen. For å belyse kommunikasjonen mellom nivåer, vil jeg forklare forholdet mellom aktører på ulike nivåer innad i kommunen og mellom politikere og administrasjon. Det er naturlig å tenke at både Hægebostad og Kvinesdal, som er små kommuner har stor grad av gjennomsiktighet og kort vei fra topp til bunn. Det vil også være naturlig å anta at Kvinesdal som har drevet med systematisk likestillingsarbeid over en lengre tidsperiode, har en mer åpen kommunikasjon enn Hægebostad. Kommunens økonomi Variabelen kommunens økonomi viser til inntektsgrunnlaget som kommunene har. Kvinesdal er en kraftkommune, og det er naturlig å forvente at den står bedre rustet økonomisk enn Hægebostad. Kommunen som arbeidsgiver og tjenesteyter Variablen kommunen som arbeidsgiver og tjenesteyter er å sikre at alle innbyggerne får likeverdige og gode tjenester, og at de ansatte i kommunen har like arbeids- og lønnsvilkår. Jeg vil her beskrive tiltak som kommunen har iverksatt for ansatte for å bedre tjenestetilbudet. Indeks for kjønnslikestilling brukes for å gi informasjon om antall kvinner i offentlig sektor og antall kvinner i deltidsstillinger. Næringsstruktur Variabelen næringsstruktur det er tradisjonelt kjønnsrollemønster, med tydelige kvinnedominerte arbeidsplasser og mannsdominerte arbeidsplasser. Indeks for kjønnslikestilling gir et bilde av hvor menn og kvinner jobber, og om de er i offentlig sektor 14

27 eller i privat sektor. I begge kommunene vil det være sannsynlig at et tradisjonelt kjønnsrollemønster dominerer næringsstrukturen. Sosiale- og kulturelle forhold Variabelen sosiale og kulturelle forhold belyser utdanning, privatøkonomi og sosiale tilhørighet. Det kan virke inn på folks motiver for deres holdinger og grunnleggende tanker om kjønnslikestilling. Er det tradisjoner for at menn jobber overtid, mens mor jobber deltid? Eller finnes det et engasjement blant lag og foreninger for å løse samfunnsproblemet med dårlig likestilling? Politisk klima Variabelen politisk klima er om det er enstemmige kommunestyrevedtak, eller er det et mindretall og et flertall mellom de politiske partiene i deres syn på kjønnslikestilling Teoretiske forventninger for ovenfra og ned perspektivet Kjønnslikestilling er ikke en kommunal lovpålagt tjeneste. Likestilling inngår i integreringsstrategien, som sier at likestilling skal integreres i det daglige arbeidet. Jeg vil anta at uklare nasjonale føringer, gir ulike organisering hos de to kommunene. Jeg vil også anta at Hægebostad kommune som fikk kritikk fra sentrale myndigheter og fra omgivelsene for lav kvinnedeltakelse i kommunestyret, vil ha klare og tydelig mål for å øke kvinnedeltakelsen. Når det gjelder kommunen som tjenesteyter så kan en forvente at uklar kommunikasjon med brukerne, vil skape motstand. Gjennom å bruke uklare begreper som kan tolkes annerledes ute i befolkningen. Tydelige lederegenskaper kan ha betydning. Jeg forutsetter at kommunen har tydelig politiske og administrativ forankring og derav tydelige målsetninger på hva de ønsker å oppnå med deres kjønnsbaserte likestillingsarbeid for å oppnå likeverdige tjenester. Tydelig forankring fra toppledelsen i begge kommunene vil være et avgjørende forhold for om kjønnslikestilling står på dagsorden. Ved fravær av tydelig lederskap vil jeg anta at ansvaret med kjønnslikestilling forvitrer bort til festtaler. Jeg tror at Kvinesdal skiller seg markert ut her, ved at de har tydelig ledelse og strukturelle strukturer på plass. 15

28 2.3 Nedenfra og opp perspektivet Benny Hjern og David O. Porter og Chris Hull utviklet på 1980-tallet en temoretisk og metodisk tilnærming som ble nedenfra og opp perspektivet. Nedenfra og opp perspektivet er utviklet som en reaksjon på ovenfra og ned -perspektivet, som har et særlig fokus på styringsivern. I stedet for at iverksetting er en prosess styrt ovenfra og ned, ble Hjern, Porter og Hulls sentrale spørsmål Hvordan bidrar iverksettingsprosesser til å løse et samfunnsproblem? De åpnet opp for at andre aktører kan ha sentral rolle ved iverksetting. Iverksetting som et nettverk av uformelle prosesser. Det som er nødvendig strategi for å analysere formålsrettete handling innen en ramme der deler av mange offentlige og private organisasjoner samarbeider i iverksettingen av et program (Hjern og Porter 1981:250 i Kjellberg og Reitan 1995:156). Enhver iverksettingsprosessbryter mellom to ulike sammenhenger; den organisasjonsmessige sammenhengen og tiltakets egen logikk (Kjellberg og Reitan 1995:157). Iverksettingsstrukturer er mindre formelle og har færre autoritetsrelasjoner. De er dynamiske, og tiltak bygger på forhandlinger og enighet. Iverksetting ble en prosess hvor iverksetterne ikke var definert på forhånd (Offerdal 2005:262). Det ble et åpent spørsmål om hvem iverksetterne var, og det kunne være alt fra enkelpersoner, til lag og foreninger i samfunnet som engasjerte seg i iverksettingen og som fant vedtakene som nyttige å løse for deres egen del. Eksempelvis da nye E39 ble vedtatt til å gå utenom Kvinesdal sentrum, så samlet bygda seg for å finne løsninger på problemet ved at de mistet E39 gjennom sentrum. Kartlegging av deltakerne er ansett som en viktig del. Styrken er at den ser på spørsmålet om hvordan politikk utformes slik at en oppnår ønskede effekter, og den viser en metode for å kartlegge iverksettingsinstrumentene (Offerdal 2005:264). Svakheter er blant annet anbefalinger til administrasjonen om hvordan de bør organiserer arbeidet sitt, og hvordan en politikk som møter motstand fra sterke interesser i forvaltningen og ellers i lokalsamfunnet skal kunne gjennomføres. Lipsky (1980) Bakkebyråkrater viser til bakkebyråkratene som viser til at aktører kan opptre på andre måter enn det som er tenkt i fra ovenfra. I noen tilfeller kan bakkebyråkratens avvik fra ovenfra være en forutsetning for at implementering og iverksetting av politikken faktisk lykkes. Nedenfra og opp perspektivet er beskrivende om hva som faktisk skjer når offentlig vedtatt politikk skal iverksettes og settes ut i live (Offerdal 2005:265). Hjern og Porter (1981) viser til at iverksetting foregår i et samspill mellom offentlig forvaltning og i samfunnet for øvrig. Den 16

29 er normativ når det ikke bare undersøker iverksetting nedenfra, men også at avvik kan være uttrykk for et velfungerende demokrati (Offerdal 2005:265). Barrett og Hill (1984) hevder at politiske prosesser, ikke stopper opp etter at vedtaket er blitt vedtatt. Den fortsetter å påvirke poliitkken gjennom atferden til iverksetterne og de som blir berørt av politikken (Barrett og Hill 1984:220 i Kjellberg og Reitan 1995:159). Metodisk så gir nedenfor og opp perspektivet lite på forhånd, da informasjon og empirisk materiale kommer frem i selve studien. Nedenfra og opp avdekker mangfoldet i iverksettingsstrukturene og de ulike aktører med interesser. Det oppstår en utfordring når de faktisk avdekkende strukturene tas som uttrykk for hvilke interesser som bør støttes. Figur 3. Sammenlikning av ovenfra og ned og nedenfra og opp perspektivet, etter Audun Offerdal Ovenfra og ned Nedenfra og opp Avgrensning av iverksettingsfase Evalueringskriterier Iverksetterne Organisasjonsmodell Styringselementer Fasen mellom kommunestyrevedtak og lokal forståelse Samsvar mellom offisielle mål og utfall Ansatte i den kommunale forvaltningen Stabile strukturer, formelle autoritetsrelasjoner. Rasjonell organisasjonsteori Kontroll, direkte påvirkning, regelbruk og påbud Alle faser er relevante ingenting er gitt på forhånd Samsvar mellom ønsket endring i en sosial situasjon og faktiske resultater av tiltaket Ansatte i forvaltningen i samspill med andre interesser Uformelle strukturer, nettverk mellom likeverdige aktører. Institusjonell organisasjonsteori Tilpasning gjennom forhandling, kompromiss og interessepolitikk, nettverksbygging Ledelsessyn Lederen som styrer Lederen som tjener Teoretiske forventninger for nedenfra og opp perspektivet Mine teoretiske forventninger er at i Kvinesdal og i Hægebostad, starter arbeidet med kjønnslikestilling som et resultat av at begge stedene skulle løse et samfunnsproblem, som engasjerte utover kommuneadministrasjonen. 17

30 I Kvinesdal er det naturlig at bunnplasseringen på 384 plass på statistikk for likestiling, bidro til å iverksette tiltak for å løse et samfunnsproblem. Særlig med tanke på deres engasjement i forbindelse med åpning av ny E39 som gikk utenfor Kvinesdal sentrum, så vil en anta at det oppstod et engasjement for å løse de samfunnsutfordringene for at Kvinesdal ikke skulle komme i bakleksa. Her er det naturlig å tro at næringslivet har et ønske om å være en samfunnsaktør. Jeg har en teoretisk forventning om å finne samsvar i tråd med Barrett og Hill (1984) sine tanker om at de politiske prosessene fortsetter, selv etter at beslutningen er vedtatt. De samme funnene forventer jeg i Hægebostad, men da rettet mot negativ mediaomtale av kommunen som en versting på likestilling. Jeg forventer at uformelle relasjoner og samarbeid med andre aktører, bidrar til et løft for begge kommunene, gjennom veiledning og samarbeid med andre institusjoner og aktører som Agderforskning og UiA. Prosjekter som likestilte kommuner vil gi langsiktige konsekvenser for innbyggerne som mottar tjenester innenfor særlig utdanningssektoren. Felles for begge er at negativ omtale av kommunen bidrar til et folkelig engasjement, og dermed også til et økt fokus på likestilling i kommunen og ute blant befolkningen. 18

31 3 Metode 3.1 Kvalitativt case-studie Denne studien baserer seg på kvalitative data. Casestudie kjennetegnes ved undersøkelsesopplegg som er rettet mot å studere mye informasjon mot få enheter eller cases (Thaagard 2010:49). Hellevik (2002:463) viser til at casestudie er en inngående studie av enkeltenhet. Andersen (2005:8) viser til at case er der ett eller flere tilfeller gjøres til gjenstad for mer inngående studier. Casestudie er egnet som forskningsdesign når problemstillingen fokuserer på spørsmål av typen hvordan og hvorfor ovenfor et sett av hendelser, og som en har lite eller ingen kontroll over (Yin 2009:9). King, Keohane og Verba (1994:34) viser til at beskrivelse ofte må komme før en årsaksslutning kan trekkes. Min problemstilling forsøker å belyse forhold som hemmer og fremmer kjønnslikestilling. Problemstillingen gir oppgaven både det beskrivende og deskriptive bidrag, gjennom å beskrive hva kommunene faktisk har gjort, og deretter forsøke å forklare hvilke tiltak som er iverksatt og hvorfor nettopp de tiltakene/forhold er igangsatt. Jeg har valgt en teoretisk fortolkende casestudie. Teoretisk fortolkning av case, i lys av eksisterende begreper og teorier gir kriterier for empirisk relevans. Vektlegging av ulike sider ved et casemateriale gir rom for flere teoretiske fortolkinger (Andersen 2005:68). Det gir ikke bidrag til videre utvikling av teori eller begreper. Formålet er at det gir muligheter for å generalisere ved å sette søkelyset på spesielle saker, som for eksempel kjønnslikestilling i to utvalgte kommuner. Ved bruk av iverksettingsteorien, kan en beskrive forhold som påvirker kjønnslikestilling (ibid). I følge Andersen (2005:69) brukes begreper og teoretiske sammenhenger til å oppsummere og strukturerer empirisk materiale. Er det to eller noen få enheter som sammenliknes, så er det en komparativ studie. Jeg har to enheter i min studie; Kvinesdal kommune og Hægebostad kommune. I følge Yin (2009:20) kan casestudier dekke flere case. Det gjør at forsker kan trekke konklusjoner på tvers av casene. Yin (2009:53) viser til at en studie med flere case er mer robust enn et studium med ett enkelt case. Med flere case vil det derfor bli enklere å trekke konklusjoner av det man studerer hvilke forhold hemmer og fremmer kjønnslikestilling. Det gir også rom for å finne ulike nyanser og tiltak som de to kommunene gjør i deres iverksetting til kjønnslikestiling. 19

32 Forskningsdesignet jeg har valgt samsvarer med anbefalingene til Yin (2009:54-59) om casestudier med flere case. 3.2 Datainnsamling I en kvalitativ undersøkelse vil en ha færre enheter som en studerer over tid. Verdiene registres som tekster. For eksempel gjennom beskrivelser fra intervjuer, eller båndopptak fra et intervju. Datainnsamlingen bærer preg av langvarig og tett kontakt med informantene som studeres, i følge Hellevik (2002:110). Resultatene presenteres gjennom sitater fra datainnsamlingen. Selve forskningsprosessen bærer preg av at utvikling av problemstilling, datainnsamling og analyse forgår til dels samtidig (ibid) Utvalg og bruk av dokumenter I følge Yin (2003:87) er systematiske søk etter relevante dokumenter en viktig del av datainnsamlingen innen all forskning. Målet er kategorisering av innholdet og registrering av data som er av særlig interesse og relevans for studiens problemstilling (Grønmo 2004:187). Det finnes en rekke offentlige dokumenter, som kan belyse forhold som hemmer og fremmer kjønnslikestilling. Jeg har valgt å hente informasjon og dokumenter fra offentlige dokumenter som rapporter fra Agderforskning, NOU-er, Stortingsmeldinger og rapporter om kjønnslikestilling. Statisk Sentralbyrå sin Indikator for kjønnsbasert likestilling er blitt brukt for å innhente viktig informasjon. For å innhente informasjon om kommunene, så har jeg brukt dokumenter derfra, blant annet kommuneplaner og likestillingsplaner. De ansees som offentlige og troverdige kilder, da de er tilgjengelig for alle. Selve innsamlingen er derfor uproblematisk. Etter at systematisk søk etter relevante dokumenter er gjennomført starter arbeidet med gjennomlesning av hva som er relevant innhold i lys av studiens problemstilling. Relevant innhold velges ut og registreres. En viktig del er å kategorisere innholdet i tekstene, slik at ulike deler kan vurderes opp mot hverandre i henhold til forhold som hemmer eller fremmer kjønnslikestilling. I denne studien blir dokumentene kategorisert sammen med intervjuene, etter kategorier som; Trekk ved iverksetteren, kommunikasjon mellom nivåer, kommunen som arbeidsgiver og tjenesteyter, politisk deltakelse, næringsstruktur og sosiale- og kulturelle forhold. 20

33 3.2.2 Intervju delvis strukturert tilnærming For å avdekke hvilke forhold som hemmer eller fremmer kjønnslikestilling, valgte jeg å intervjue informanter fra de to kommunene. De utvalgte representerte både administrasjon og politikere, som har hatt et særskilt ansvar for likestillingsarbeid i de to kommunene. I Kvinesdal ble to politikere og en enhetsleder for barnehage og kommunalsjef for helse og omsorg intervjuet. I Hægebostad ble det foretatt intervju med en tidligere ordfører, personalsjef i kommunen og to styrere i de to barnehagene i kommunen. Felles var at de har hatt sentrale roller i kommunens arbeid med kjønnsbasert likestilling. De kunne gjennom sine erfaringer tilføre ny informasjon, supplere eksisterende informasjon og bringe inn nye perspektiver, som ikke fremkommer i de offentlige dokumentene. Intervju brukes når formålet er å få omfattende og supplerende informasjon om hvordan mennesker opplever og oppfatter situasjoner, perspektiver de har på temaer og problemstillinger (Thaagard 2010:87). I denne studien falt valget på en delvis strukturert tilnærming. Ved delvis strukturert tilnæring er temaene som forsker skal spørre om i hovedsak fastlagt på forhånd, men rekkefølgen av temaene bestemmes underveis som intervjuet forløper (Thaagard 2010:89). Denne intervjuformen sikrer at informanten gir informasjon etter de temaene som er fastlagt i utgangspunktet. Fleksibiliteten gir rom for å knytte enkelte spørsmål til informantens forutsetninger. Det gir også rom for at informanten kan ta opp tema og saker som ikke er planlagt. Det er en samtale mellom intervjuer og informanter som styres av de temaene som intervjuer ønsker å få informasjon om (ibid) Gjennomføring av intervju Jeg tok først kontakt med respondentene pr. telefon. Det var ønskelig med informanter fra administrasjon og politikk. Vi avtalte tidspunkt for intervju. Informantene fikk en kort informasjon om den overordnede problemstillingen. Det var for å sikre at alle mine informanter skulle få lik informasjon om formål og bakgrunn for hvorfor de var valgt ut til intervju (vedlegg 1: oversikt over informanter). Før intervjuene utarbeidet jeg en intervjuguide (Vedlegg 2. Intervjuguide ). Intervjuguiden er delt inn i fem hovedområder i tråd med studiens problemstilling. De fem hovedområdene skal bidra til å avdekke forhold som hemmer og fremmer kjønnslikestilling, og hvilke forhold 21