Introduksjonsforelesning 4. studieår, 7. semester (JUS 4211) Høst Professor Inge Lorange Backer

Transkript

1 Introduksjonsforelesning 4. studieår, 7. semester (JUS 4211) Høst 2015 Professor Inge Lorange Backer 1

2 Hvem har ansvar for hva i 7. semester? Studieårsansvarlig lærer (4. studieår): Inge Lorange Backer (inge.lorange.backer@jus.uio.no) Ansvarlige faglærere: Sivilprosess Anne Robberstad (anne.robberstad@jus.uio.no) Strafferett Ulf Stridbeck (ulf.stridbeck@jus.uio.no) Straffeprosess Jo Stigen (j.m.stigen@jus.uio.no) 2

3 Fag og forbindelseslinjer Strafferett straffeprosess: Materielle og prosessuelle regler i sammenheng Sivilprosess straffeprosess: Reglene om domstolenes organisering, kompetanse og behandling av individuelle saker Sivilprosess materielle regler: I privatretten og forvaltningsretten m.m. 3

4 Fag og fellestrekk Lov- og domstolsorientert studium Tvangsmakt og rettssikkerhet Atferdstyring (handlingsdirigering) og konfliktløsning Fag som særkjenner den juridiske profesjon Tre dominerende lover: Straffeloven 2005, straffeprosessloven 1981 og tvisteloven 2005 Alternativer i hovedlitteratur Tilleggslitteratur Et travelt semester 4

5 Straffeloven 2005 et nytt regime Ikr. 1. oktober 2015 (endringslov 19. juni 2015 nr. 65) Vedtatt i mange etapper: 2005: Alminnelige bestemmelser (kap. 1-15) + Sluttbestemmelser - Ot.prp. nr. 90 ( ) + 4 NOU-er fra Straffelovkommisjonen 2008: De straffbare handlingene (kap ) Ot.prp. nr. 8 ( ) 2009: De straffbare handlingene (kap ) Ot.prp. nr. 22 ( ) 2015: Ikraftsetting, endringer i annen lovgivning Prop. 64 L ( ) 5

6 Straffeloven 2005 et nytt regime? Forholdet til straffeloven Realitetsendringer og lovspeil Rettskildesituasjonen: Forarbeider og rettspraksis Anbefalt hovedlitteratur 6

7 Hva handler strafferetten om? Hva er straff? Forskjellige definisjoner Samfunnets mest markerte/alvorligste sanksjon mot uønskete handlinger Et onde som samfunnet påfører lovovertrederen i den hensikt at overtrederen skal føle det som et onde (Andenæs) Påført pine med hensikt (Christie) 7

8 Forskjellige sanksjoner hva definerer loven som straff? Straffeloven : Fengsel; forvaring Samfunnsstraff; Ungdomsstraff (strl kap. 8 a, jf. lov 20. januar 2012 nr. 6) Bot Rettighetstap 8

9 Andre sanksjoner Andre strafferettslige reaksjoner (straffeloven ) og andre sanksjoner Overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg Inndragning Tap av førerett /inndragning av førerkort Tilbakekall av løyve Overtredelsesgebyr; tilleggsskatt Tvangsmulkt Erstatning/oppreisning (skadeserstl. 3-5 og 3-6) 9

10 Forskjellige sanksjoner i forskjellige sammenhenger Hvilke sanksjoner behandles i faget strafferett? Straffebegrepet i forskjellige rettslige sammenhenger: Straffeloven Grunnloven EMK straffeprosessloven Lovgivningspolitiske valg mellom forskjellige sanksjoner avkriminalisering NOU 2003:15 Fra bot til bedring 10

11 Strafferett Alminnelig del (generelle regler) og spesiell del (de enkelte straffbare handlingene) Hovedvekten i faget: alminnelig strafferett Tre hovedelementer Ansvarslæren (alminnelige straffbarhetsvilkår) Alminnelig reaksjonslære (straffarter og straffutmåling) Fullbyrdingslæren (gjennomføring av fengselstraff, inndriving av bøter) Alminnelig strafferett preget av visse straffbare handlinger? 11

12 Ansvarslæren - straffbarhetsbetingelsene Objektive straffbarhetsvilkår: Straffbar handling lovhjemmelskrav Fravær av straffrihetsgrunner (nødrett, nødverge, samtykke, politiprovokasjon mfl) Subjektive straffbarhetsvilkår: Subjektiv skyld (forsett, uaktsomhet) Særlige skyldkrav ([overlegg; hensikt;] objektiv foretakstraff?) Tilregnelighet (alder, bevisstløshet, psykose/sterk psykisk utviklingshemming) Andre vilkår: Foreldelse 12

13 Lovhjemmelskravet i strafferetten Grl. 96 og EMK art. 7. En utvikling i rettspraksis Rt s (strl skimmingutstyr produsert i utlandet og innført) Rt s. 469 (strl er tidligere samboere beskyttet?) Rt s. 387 (3-2) (strl rammes seksuell omgang med stebarn over 18 år?) Rt s. 752 (hva er «landing» etter motorferdselloven 10. juni 1977 nr. 82?) Rt s U (2-1) (blogging på internett oppfordring til straffbar handling på offentlig sted? Strl jf. 7 og 10) Rt s. 238 (avliving av hønsehauk naturmangfoldloven 17 annet ledd) 13

14 Reaksjonslæren Hvilke straffarter og kombinasjoner (strl , 54, 59, 66)? Ulike strafferammer og avvik fra strafferammene (strl og 80) Retningslinjer (prinsipper) for straffutmåling Lovgiverdirektiver for straffutmåling: Strl og 78, vegtrafikkl annet ledd Rimelig samlet reaksjon ved kombinasjon av flere reaksjoner (strl annet ledd) Domfelling uten reaksjonsfastsetting (strl og 61) Fellesstraff for flere straffbare handlinger (strl bokstav a) 14

15 Fullbyrdingslæren Reaksjonens innhold Tidspunkt for iverksetting og opphør (prøveløslating) Lovgrunnlag: Strpl. kap. 32 straffegjennomføringsloven 19. mai 2001 nr. 21 (fengsel, forvaring, samfunnsstraff) SI-loven 11. januar 2013 nr. 3 (bøter) konfliktrådsloven 20. juni 2014 nr. 49 (ungdomsstraff) 15

16 Spesiell strafferett Hvilke straffebud (strl. 2005)? Narkotikalovbrudd ( 231 og 232) Visse seksuallovbrudd ( , ) Kroppskrenkelser hovedreglene ( og 281) Visse formuesforbrytelser og økonomisk kriminalitet ( 321, 324, 327, 332, 333, 335, ). Gjerningsinnhold, skyldkrav, straffutmåling I alminnelig strafferett tallrike andre eksempler fra spesiell strafferett. Ved eksamen kan det bli gitt oppgaver om andre straffebestemmelser enn dem som omfattes av læringskravene i spesiell strafferett. 16

17 Alminnelige strafferettslige emner Hvorfor straffer vi, og hva oppnår vi? Straffens formål, begrunnelse og virkninger Straffelovgivningens virkeområde i tid: Nye straffereglers virkning for eldre forhold Rt s P (krigsforbrytelser) Straffelovgivningens geografiske virkeområde 17

18 Strafferett - hovedlitteratur Alminnelig strafferett: Ståle Eskeland: Strafferett (4. utg., 2015). Utvalgte deler eller Ståle Eskeland: Strafferett (3. utg., 2013). Utvalgte deler + Magnus Matingsdal: Nytt i ny straffelov (2015) kap. 1-9 Spesiell strafferett: Magnus Matningsdal: Norsk spesiell strafferett (2010). Utvalgte kapitler eller Johs. Andenæs v/ Kjell V. Andorsen: Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene (2008). Utvalgte deler + Magnus Matningsdal: Nytt i ny straffelov (2015) kap. 18, 21, 22, 23, 27 18

19 Strafferett innføringslitteratur og tilleggslitterattur Innføringslitteratur Husabø i Knophs oversikt (14. utg., 2014) 116 og 117 Mæland: Norsk alminnelig strafferett (2012) Bjarne Kvam: ABC i alminnelig strafferett (2014) Tilleggslitteratur Magnus Matningsdal: Straffeloven Kommentarutgave (2015) Artikler i Høyesteretts jubileumsskrift Lov sannhet rett (red. Schei, Skoghøy, Øie, Oslo 2015) 19

20 Domstolsorganisasjonen Komparativt: Enhetlig system av alminnelige domstoler med få spesialdomstoler Domstolloven (lov 13. august 1915 nr. 5): Domstolenes organisasjon og administrasjon Visse fellesregler for straffeprosess og sivilprosess (inhabilitet, rettsmøter, rettsspråk, frister og forkynning) Advokater og rettshjelpere Revisjonsarbeid påbegynt 20

21 Alminnelige domstoler Høyesterett justitiarius + 19 dommere (+ 43 utredere og administrativt personale) 6 lagmannsretter Borgarting (Oslo), Eidsivating (Hamar), Agder (Skien), Gulating (Bergen), Frostating (Trondheim) og Hålogaland (Tromsø) for hvert sitt lagdømme 165 lagdommere (+ 106 andre årsverk) 65 tingretter + Oslo byfogdembete (skifte og tvangsfullbyrding) 367 dommere, 129 dommerfullmektiger (+ 678 andre årsverk) 21

22 Under tingrettene: «Den sivile rettspleie på grunnplanet» Forliksrådene i hver kommune (dl. 27) Meklingsinstitusjoner med begrenset domsmyndighet (dl. 1 annet ledd) Regnes som domstol, jf. Rt s U Består av 3 medl med 3 varamedl, valgt av kommunestyret Sekretariat: Lokal lensmann/politi eller namsfogd Namsmann: utøver av tvangsfullbyrding lokal lensmann/politi/namsfogd (tvfl. 2-2) 22

23 Særdomstoler Særdomstoler (jf. dl. 2): Jordskifterettene (jordskiftel. 19. desember 1979 nr. 77, avløses i 2016 av lov 21. juni 2013 nr. 100) Arbeidsretten (lov 27. januar 2012 nr. 9 kap. 4) Utmarksdomstolen for Finnmark (lov 17. juni 2005 nr. 85 kap. 5 II) Riksretten Trygderetten ingen særdomstol (på linje med fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker) 23

24 Administrasjonen av domstolene Skilt ut i 2002 fra Justisdepartementet (JD) og lagt til Domstoladministrasjonen (DA) med eget styre (dl. kap. 1 A, jf. NOU 1999:19), lokalisert til Trondheim DA fremstår som et forvaltningsorgan på direktoratsnivå, men vesentlig mer uavhengig (dl. 33 annet og tredje ledd) Ansvar for alminnelige domstoler og jordskifterettene, men ikke forliksrådene Innstillingsrådet for dommere behandler tilsetting av nye dommere før sluttbehandling i JD og utnevning i statsråd (dl. kap. 3) Tilsynsutvalget for dommere behandler klager på dommeratferd (dl. kap. 12) 24

25 Rettergangsprinsipper organisatoriske prinsipper Prinsippet om domstolenes uavhengighet Prinsippet om alminnelige domstoler Legfolks deltakelse Offentlighetsprinsippet 25

26 Domstolenes uavhengighet Forankring: Grl. 95, EMK art. 6 nr. 1/SP art. 14 nr. 1, Europarådets rekommandasjon Rec (2010) 12 Uavhengighet og upartiskhet For domstolene generelt for den enkelte dommer Uavhengighet i dømmende virksomhet: Ikke instrueres og la seg instruere om behandling eller utfall i den enkelte sak Avgjørelsen kan ikke omgjøres av andre enn domstolene selv etter rettsmidler Benådning og ny lovgivning Stillingsvern (mot avskjedigelse og forflytting) Organisatoriske, administrative og økonomiske konsekvenser? 26

27 Upartiskhet - inhabilitetsregler Upartiskhet og interesserepresentasjon Utviklingen i inhabilitetsvurderingene Hauschildt mot Danmark (EMD 24. mai 1989) Ekeberg mot Norge (EMD 31. juli 2007) Økende dissenshyppighet (se f.eks. Rt s. 1570) Domstolloven kap. 6 særlig 108 Fagdommere og meddommere 27

28 6 utvalgte habilitetssituasjoner 1. Tilknytning til parter eller prosessfullmektiger Rt s. 321 (3-2) (Naturvernforbundet) Rt s (middagsbordet) Rt s. 1662, 2013 s U (tidl. tilsettingsforhold) 2. Tilknytning til andre som prejudikatvirkningen kan berøre Rt s. 705 P (tomtefeste) 3. Tilknytning til underinstansen Dl. 106 nr. 8 og 9 Rt s. 758 (kst. HRD)- 28

29 6 utvalgte habilitetssituasjoner 4. Deltaking i regelforberedelse Rt s. 769 S (ordinært lovarbeid) Rt s. 705 P (grunnlovstrid?) Rt s S (menneskerettsstrid?) 5. Tidligere uttalelse om rettsspørsmålet Rt s (Skoghøy om konkurskarantene) Rt s U (sløsing med rettssystemet) 29

30 6 utvalgte inhabilitetssituasjoner 6. Tidligere standpunkt i domstolen Tidligere saker også mellom de samme parter Rt s S (begrunnelse for ankenekting) Tidligere stadier i samme saksforhold Varetektsfengsling, omsorgsovertakselse, foreløpig avgjørelse Rt s. 454 P (dommerkollegas habilitet) Særlige lovregler Tvl. 8-7 (2) (rettsmekling), 12-1 (4) (oppsetting av prosesskriv), strpl. 449 (3) (erstatning etter strafforfølgning) 30

31 Offentlighetsprinsippet Tre aspekter: Møteoffentlighet Dokumentoffentlighet Referatadgang Ulike forankringer: Grl. 95 annet punktum (offentlig rettergang), 100 femte ledd (møteoff) EMK art. 6 nr. 1: møteoff, off av dommen Domstoll. 124 flg. møteoff og referatadgang Tvl. kap. 14/strpl. 28 dokoff Taushetsplikt: domstoll. 63 a viker for innsynsrett 31

32 Offentlighet funksjon og innhold Hvilken funksjon har offentlighet i rettspleien? Varierende løsninger etter offentlighetsspørsmål, sakstype, saksbehandlingstrinn: Offentlighet: hovedregelen for rettsmøter og rettsbøker med rettsavgjørelser Offentlighet med adgang til unntak i den enkelte sak: av hensyn til privatlivets fred Ikke offentlighet, men kan bestemmes i den enkelte sak: familierettslige saker Ikke offentlighet absolutt: forhandlingene om å begrense offentlighet, føring av taushetsbelagte bevis 32

33 Lukkede dører og taushetsplikt Lukkede dører = ikke møteoffentlighet Taushetsplikt: innebærer referatforbud. Forskjellige hjemler: Domstoll. 63 a Domstoll. 128 Tvl /strpl. 117 flg. 33

34 Hvor starter saken? Ordinær førsteinstans: tingretten (for sivile saker eventuelt etter behandling i forliksrådet) Lagmannsretten: Frem til 1993 alvorlige straffesaker Nå: bare anker over Trygderettens kjennelser (lov 16. desember 1966 nr. 9 23) og anker over tinglysingsvedtak i Statens kartverk (tingl. 3) Hvilken domstol (tingrett)? Verneting Geografisk spredning etter parter og sakstyper Geografisk konsentrasjon for visse sakstyper (mortifikasjonsl. 4, patentl. 63, utlendingsl. 79 (3)) 34

35 Rettens sammensetning i den enkelte sak Regelspredning: Dl. + tvl. + strpl. Fagdommere Hvor mange? TR: 1, LR: 3; HR: 3/5/11/alle Forsterket rett (TR/HR) Varadommere (TR/LR/HR) Hvem? Tilfeldighetsprinsipp eller spesialisering? Legdommere? 35

36 Legdommere Legdommere bare under hovedforhandling i den enkelte sak Som meddommere sammen med fagdommere(n) eller selvstendig panel (jury)? Legfolksskjønn eller fagkyndighet? Tvl annet og tredje ledd jf tredje ledd og 29-17, strpl. 277 og 332 Rekruttering av legdommere (i vid forstand) Etablering av legdommerutvalg valgt av folkevalgte organer Uttak til den enkelte sak ved loddtrekning Uttak til den enkelte sak ved oppnevning fagkyndige legdommere 36

37 Når brukes legdommere i TR & LR? Sivile saker: vanligvis ikke (tvl og 29-17) unntak: tvl. kap. 36, aml. 17-7, vgml , skjønnsl jf. 11 og 34 Straffesaker: TR: hovedregel 2 meddommere (unntak: tilståelsessaker (strpl. 248) og foreleggssaker (strpl. 276 første ledd) LR: anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, eller straffespørsmålet i saker om forbrytelser som kan gi > 6 års fengsel (strpl. 332 og 354) 37

38 Tvisteløsende forvaltningsorganer Konfliktråd i hver kommune (lov 20. juni 2014 nr. 49, avløste lov 15. januar 1991 nr. 3) Består av ansatt konfliktrådsleder og oppnevnte konfliktrådsmeglere og ungdomskoordinatorer Megler med partenes samtykke med sikte på avtale mellom dem Saker overført til megling i konfliktrådet etter strpl. 71 a Gjennomføring av ungdomsstraff (jf. endringslov 20. januar 2012 nr. 6, ikr. 1. juli 2014) Megling i andre sivile tvister 38

39 Andre tvisteløsende organer Eksempler: Forbrukertvistutvalget Husleietvistutvalg Finansklagenemnda Transportklagenemnda Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker Trygderetten Bindende eller veiledende avgjørelse? Innbringelse for retten: Fritak for forliksrådsbehandling? Førsteinstans: tingretten (unntatt fra Trygderetten) 39

40 Straffeprosess Straffeprosessen omfatter reglene for hvordan straffbare handlinger skal etterforskes og hvordan saker om straff skal behandles Hovedformål: å gjøre straffansvaret til en realitet og samtidig unngå at uskyldige blir dømt Hovedinstrumenter: Straffeprosessloven 1981 og EMK (art. 5 og 6) Under revisjon om behovet for revisjon av strpl, se TfS 2013 nr. 4 40

41 Aktørene i straffesaken - I Hovedpersonen: Mistenkte siktede tiltalte domfelte skillet mellom mistenkt og siktet: av betydning for en rekke partsrettigheter betegnelsen siktet kan også omfatte tiltalte Forsvareren (strpl. kap. 9 jf. EMK art. 6 nr. 3, c) rett til forsvarer på offentlig bekostning på hvilket trinn? fritt forsvarervalg? Strpl

42 Aktørene i straffesaken - II Påtalemyndigheten/aktor Påtalemyndigheten: Riksadvokaten statsadvokatene polititjenestemenn (strpl. 55) Aktor: den som opptrer overfor retten på vegne av påtalemyndigheten Advokater som oppnevnte aktorer (strpl. 77) Fornærmete mer sentral stilling etter endringslov i 2008 (strpl. kap. 8a) rett til bistandsadvokat i visse saker (strpl. kap. 9a) 42

43 Tyngdepunkter i faget straffeprosess Etterforskningsstadiet: Bruk av tvangsmidler, særlig varetekt Hemmelige tvangsmidler Påtalemyndighetens avgjørelse Hvilken påtalemyndighet? Strpl. 64 til 67 Tiltalebeslutning, forelegg, begjæring om pådømming som tilståelsessak, påtaleunnlatelse, overføring til konfliktråd eller henlegging («innstilling av forfølgningen») 43

44 Tyngdepunkter i faget straffeprosess - II Tiltalebeslutningens betydning for rettens kompetanse (strpl. 38 og 63) Bevisinnhenting, bevisføring og beviskrav Objektivitet, innsyn og kontradiksjon under etterforskning og saksforberedelse for tingretten Tingrettens hovedforhandling 44

45 Tyngdepunkter i faget straffeprosess - III Det generelle kravet til rettferdig rettergang og effektiv saksbehandling EMK art. 6 Upartisk domstol inhabilitetsspørsmål Opplesning av politiforklaringer (strpl. 296 og 297) Saksbehandlingstidens lengde Fornærmetes stilling Ankeordningen og jurysystemet Juryordningen står for fall NOU 2011:13, stortingsvedtak 8/ jf. Innst. S. 330 ( )/Dok 8:43 ( ) 45

46 Straffeprosess - hovedlitteratur (1) Johs. Andenæs v/ Tor-Geir Myhrer: Norsk straffeprosess (4. utg., 2009), med visse unntak eller Jo Hov: Innføring i prosess 1 og 2 (2010). (2)Jørgen Aall: Rettsstat og menneskerettigheter (3. utg. 2011, 4. utg. 2015) kap og 20 eller Erik Møse: Menneskerettigheter (2002) hoveddelen av kap. 12 og 13 (3) Arne Gunnar Aas: Aktivt forsvar, 36 NJM Helsingfors 2002 s jf. s (Garde). Tilgjengelig på og under «tidligere juristmøter» på 46

47 Straffeprosess EMD-dommer 8 EMD-dommer, derav 3 mot Norge. Må ses i sammenheng med HRs praksis. Problemstillinger: straffebegrepet (Engel) retten til forsvarer (Salduz, 2008) selvinkriminering (Saunders) opplesing av politiforklaringer (Kaste og Mathisen mot Norge) dobbel strafforfølgning (Zolothukin) rekkevidden av uskyldspresumpsjonen (Y resp. Ringvold mot Norge) juryordningen (Taxquet, 2010) 47

48 Sivilprosess Sivilprosessen gir de alminnelige regler om saksbehandlingen ved domstolene Sivilprosessen omfatter reglene om domstolsbehandling av sivile saker ikke advokatens forberedelse før stevning Hovedlov: tvisteloven 2005 supplert med domstolloven 1915 og tvangsfullbyrdelsesloven 1992 Sivilprosessuelle særregler i materiell lovgivning (tilpasning til sakstypen) Alminnelig sivilprosess og spesialprosess. Kobling til valgfag? 48

49 Sivilprosessens formål og funksjon Konfliktløsning Sanksjonsmekanisme gjennomføring av den materielle lovgivning Monopolisering av tvang og fysisk maktanvendelse Kontroll med offentlige myndigheter Rettsavklaring og rettsutvikling 49

50 Instansenes hovedfunksjoner etter tvisteloven Forliksrådet: Mekling og tvangsgrunnlag for ubestridte krav Tingretten: Konfliktløsning i 90 % av sakene Lagmannsretten: Kvalitetssikring ved overprøving ikke omprøving Høyesterett: Rettsenhet, rettsavklaring og i noen grad rettsutvikling i samspill med de lovgivende myndigheter 50

51 Formålet med det enkelte søksmål Tvangsgrunnlag («fullbyrdingsdom») Rettsavklaring («fastsettingsdom») Rettsendring («rettsendringsdom») Forskjell i dommens virkning (tvangskraft eller rettskraft), men ingen forskjell i saksbehandlingsreglene 51

52 Prosesspor og prosesstyper Allmennprosess og småkravprosess (tvl. kap. 9 og 10) Gruppeprosess (tvl. kap. 35) Variasjonsbredden i sakstyper Komplekse saker: Flere krav eller flere parter (tvl. kap. 15) Støttespillere partshjelper ( 15-7), amicus curiae ( 15-8) Kompleksitet ved det enkelte krav: rettslig eller faktisk 52

53 Saksgangen i straffesaker og sivile Straffesak: saker Etterforskning tiltalebeslutning hovedforhandling dom Sivil sak: Stevning saksforberedelse hovedforhandling dom 53

54 Saksgangen i første instans - allmennprosess Stevning (tvl. 9-2) Saksforberedelse Tilsvar (tvl. 9-3) Planmøte (tvl. 9-4) Videre saksforberedelse (prosesskriv, bevisopptak mv.) (tvl. 9-5 flg.) Sluttinnlegg (tvl. 9-10) Hovedforhandling (tvl til 9-15, jf. 9-11) Dom (tvl. kap. 19, jf. 9-17) Trekk ved tvisteloven: Større vekt på mekling/rettsmekling Tyngdeforskyvning fra hovedforhandling til saksforberedelse Aktiv saksstyring effektiv fremdrift 54

55 Hvilke saker behandler domstolene? Alminnelige søksmålsvilkår tre dimensjoner (tvl. 1-3 og 1-4): Søksmålsgjenstandens art (innholdsmessig dimensjon): «rettskrav» Aktuell interesse (tidsdimensjon) Tilknytningskrav for både saksøker og saksøkt (personell dimensjon) 55

56 Rammene for saken og grunnlaget Rammene for avgjørelsen Krav (tvl første ledd første punktum) Påstand (tvl første ledd annet punktum i.p.) Påstandsgrunnlag (tvl første ledd annet punktum i.f. og tredje punktum) Grunnlaget Bevistilfang og bevisvurdering (tvl. 5. del) Rettsanvendelse (tvl. 11-4) 56

57 Rollefordelingen retten - partene Hvem trekker opp rammene for saken og hvem skaffer grunnlaget for avgjørelsen? Saker med og uten fri rådighet Rammene for saken: «disposisjonsprinsipp» og «forhandlingsprinsipp» Ansvaret for bevis og rettsanvendelse Veiledning for å sikre tilgang til domstolene og materielt riktig resultat ( 11-5) 57

58 Sivil- og straffeprosess som partsprosess (1) Organiseringen som partsprosess Straffeprosessen: anklageprosess i stedet for inkvisisjonsprosess Sivilprosessen: Tredjepersoner kan ikke melde seg på uten hjemmel Rt s P (2) Likestilte og jevnbyrdige parter? Likebehandling («equality of arms») rettferdig rettergang Straffeprosess: etterforskningsmidler; favor defensionis (fordeler for tiltalte) Sivilprosess: Like regler, eks. på manglende jevnbyrdighet? 58

59 Partsprosessen forts. (3) Partsinteresse eller objektivitetskrav? Straffeprosess: Strpl. 55 fjerde ledd Sivilprosess: Tvl annet og tredje ledd (4) Skillet mellom straffeprosess og sivilprosess EMKs straffebegrep 59

60 Rettsavgjørelsens virkninger Rettskraft Til hinder for overprøving ved anke (formell rettskraft) I senere sak (materiell rettskraft): Til hinder for ny sak om samme krav (rettskraftens negative funksjon, avvisningsfunksjonen) Skal uten videre legges til grunn der kravet har prejudisiell betydning i en senere sak om et annet krav (rettskraftens positive funksjon, prejudisialfunksjonen) Tvangskraft 60

61 Sivilprosess - hovedlitteratur Jo Hov: Innføring i prosess 1 og 2 (2010) eller Anne Robberstad: Sivilprosess (3. utg., 2015) [Hov: Rettergang I II (2009) Skoghøy: Tvisteløsning (2. utg., 2014)] 61

62 Innføringslitteratur - prosess Steinar Fredriksen: Innføring i straffeprosess (2. utg., 2009) Vangsnes: Sivilprosess i et nøtteskall (2015) Knophs oversikt (14. utg., 2014) 114 og 115 (sivpr), 118 (strpr) Eskeland: Strafferett (4. utg., 2015) kap. 5 (strpr) Rui: Straffeprosessen i perspektiv, Jussens Venner 2014 s

63 Tilleggslitteratur - prosess Jon Fridrik Kjølbro: Den Europeiske Menneskerettighedskonvention for praktikere (3. udg., København 2010) Kommentarutgaver til domstolloven (2. utg., 2013), tvisteloven (2. utg., 2013) og straffeprosessloven (4. utg., 2011) Magnus Matningsdal: Kontradiksjon i sivile saker og straffesaker, Jussens Venner 2013 s Artikler i Høyesteretts jubileumsskrift Lov sannhet rett (red. Schei, Skoghøy og Øie, Oslo 2015) Jørn Øyrehagen Sunde: Høgsteretts historie (Bergen 2015) 63

64 Kurs 7. semester Valgfrie kurstilbud i strafferett, straffeprosess og sivilprosess etter forelesningene i faget Særskilte kurs: Rettssakskurs Følge kort straffesak i Oslo tingrett og løse teoretiske og praktiske oppgaver i den forbindelse Tre kursdager: Informasjon og fordeling av oppgaver (2 t.) Straffesak i tingretten (3-5 t.) Gjennomgåelse av oppgavene (2x2 t.) 64

65 Påmelding til kurs og kollokvier Deltaking i alle kurs forutsetter påmelding Oppmøte bare til kurs hvor du er påmeldt Ved ledige plasser: påmelding og kursbytte kan gjøres av den enkelte i studentweb fra 14. august frem til 1. september Påmelding til studentorganiserte kollokvier kan skje i studentweb men nøy deg med å melde deg på til et kollokvium du virkelig vil følge opp! 65

66 JUS eksamen Eksamen i uke 50 (7. desember) 6 timer Digital eksamen Skriving og avlevering: Digitalt Oppgaver og kladdeark: Papirbasert 66