B. GENERELT OM STRAFF OG STRAFFELOVGIVNINGEN

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "B. GENERELT OM STRAFF OG STRAFFELOVGIVNINGEN"

Transkript

1 A. INTRODUKSJON 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 2. Formålet med forelesningene 3. Forutsetninger for å følge forelesningene 4. Forholdet mellom forelesninger og kurs/seminarer 5. Positive kunnskaper og forståelse. Metode 6. Undervisning og egeninnsats 7. Hovedlitteratur i alminnelig strafferett: Andenæs, Johs. Alminnelig strafferett (5. utgave 2004), Eskeland, Ståle, Strafferett (2. utgave 2006) 8. Læringskrav (se B. GENERELT OM STRAFF OG STRAFFELOVGIVNINGEN 1. Hva er straff? 1.1 Straff som sosialt fenomen 1.2 Straff som kulturelt fenomen 1.3 Straff som verdi og styringsmiddel (absolutte og relative straffeteorier) 1.4 Straff i rettslig forstand - ifølge grl. 96, jfr. Rt s ifølge EMK artikkel 6 - ifølge strl. 15 og Den offisielle begrunnelse for straff: Prevensjon (styringsmiddel) og rettferdighet (hevn?) 3. Straffelovgivningens og straffens virkninger. Prevensjon og andre virkninger

2 2 4. Kriminaliteten, registrert og faktisk 5. Grunnleggende hensyn ved utformingen av straffelovgivningen 5.1 Prevensjon 5.2 Straffverdighet 5.3 Kulturelle skranker 5.4 Rettslige skranker (grunnloven og folkeretten) 6. Straffelovgivningens systematiske oppbygning. Terminologi 6.1 Regler om straff (hvis A (straffbarhetsbetingelsene), så B (følgende: straff og/eller andre reaksjoner) 6.2 Straffebestemmelser (lovtekst, ordlyd) og regler om straff (tolkningsresultat) 6.3 Straffelovgivningen: Straffeloven av 1902 og spesiallovgivning 6.4 Straffelovens første, annen og tredje del, strl. 1 og Forholdet mellom straffeloven og spesiallovgivningen, strl Straffelovgivningens fragmentariske oppbygning. Systematiske svakheter. 7. Straffeloven 2005 C. RETTSKILDER OG STRAFFERETTSLIG METODE 1. Problemstilling: Gjelder noen egen metode i strafferetten som skiller den fra andre juridiske fag? 2. Grl. 96: Lovkravet i strafferetten (et utslag av legalitetsprinsippet) 2.1 Lov: norsk lov 2.2 Formell lov (grl. 76 flg., men vidtgående adgang til delegasjon) 2.3 Krav til lovtekstens utforming (presisjon) 3. Rettskildefaktorene 3.1 Grunnloven 3.2 Folkeretten/de internasjonale menneskerettigheter (strl. 1 annet ledd, menneskerettslovens 2 og 3) 3.3 Lovteksten og ordlyden

3 3 3.4 Forarbeider 3.5 Høyesteretts avgjørelser 3.6 Reelle hensyn (særlig prevensjon og straffverdighet) 3.7 (Rettsstridsreservasjonen) 3.8 Annet? 4. Avveining av rettskildefaktorene. Har lovteksten/ordlyden forrang fremfor andre rettskildefaktorer? 5. Gjeldende strafferett 6. Internasjonal strafferett 6.1 Forbrytelser etter folkeretten (aggresjonsforbrytelsen, folkemord, forbrytelse mot menneskeheten, krigsforbrytelser, jfr. Traktaten for Den internasjonale straffedomstolen, artikkel 5) 6.2 Internasjonale forbrytelser etter norsk rett (strl. 12 nr. 1-4, medvirkningsansvaret) 7. Internasjonale straffedomstoler: Nürnberg- og Tokyo-domstolene (1945), domstolen for det tidligere Jugoslavia (1993), Rwanda-domstolen (1994), Den internasjonale straffedomstolen (2001) D. GENERELT OM VILKÅR FOR STRAFFBARHET 1. Straffbar atferd (noen ganger omtalt som lovkravet ) 2. Fravær av straffrihetsgrunner 3. Skyld 4. Tilregnelighet 5. Hensyn bak alle fire krav: Den som (eventuelt) skal straffes må kunne bebreides (straffverdighet). 6. Andre forhold av betydning for straffbarhet på handlingstidspunktet (straffelovgivningens stedlige virkeområde (strl. 12), immunitet i h.t. folkeretten (strl. 1 annet ledd), Kongens stilling (grl. 5 og 37), prosessuelle vilkår (særlig viktig: påtalebegjæring (strl. 77, jfr. strl. 228)

4 4 7. Straffansvar kan være bortfalt i ettertid (for eksempel ved foreldelse, jfr. strl. 66 flg.) E. GENERELT OM STRAFF OG ANDRE REAKSJONER PÅ STRAFFBAR ATFERD 1. Straffarter 1.1 Strl. 15: Alminnelige straffer (hovedstraffer): fengsel, forvaring, samfunnsstraff og bøter. Rettighetstap. 1.2 Strl. 16: Tilleggsstraffer: rettighetstap, forbud mot å oppholde seg bestemte steder 2. Strafferammer 2.1 Strl. 17: Generelle maksimums- og minimumslengder for fengselsstraff 2.2 De enkelte straffebud 3. Straffutmåling 4. Reaksjoner som ikke er straff: Strl (inndragning), strl. 253 (mortifikasjon) 5. Kombinasjoner av reaksjoner 6. Domstolenes (og påtalemyndighetens) valgmuligheter. 6.1 Grensene er meget vide 6.2 Rettslige og kulturelle skranker 6.3 Betydningen av Høyesteretts praksis. F. DEN STRAFFBARE ATFERDEN 1. Atferd (i vid forstand): Aktivitet eller passivitet, handling eller forårsakelse av følge

5 5 2. Det er opp til lovgiver å bestemme hva slags atferd som skal være straffbar, med de begrensninger som følger av grunnloven og folkeretten 3. Hvilken atferd som er straffbar, beror på tolkning av vedkommende straffebestemmelser 4. Klassifisering av straffebud i forhold til gjerningsinnholdet 4.1 Formålet med klassifisering (systematikk, pedagogikk, rettslige konsekvenser) 4.2 Atferdsdelikter og unnlatelsesdelikter 4.3 Handlingsdelikter og følgedelikter 4.4 Ekte og uekte unnlatelsesdelikter 4.5 Skadedelikter og faredelikter 4.6 Medvirkningsdelikter 5. Fullbyrdelse, medvirkning og forsøk 6. Gjerningsinnhold og gjerningsbeskrivelse 7. Fullbyrdelse av gjerningsbeskrivelsen 7.1 Alle elementer i gjerningsbeskrivelsen må være oppfylt 7.2 Fullbyrdelse av følgedelikter - Hva som ligger i årsakskravet et tolkningsspørsmål ( forårsake, forvolde eller lignende). - Hva kan utledes av ordlyden? - Betingelsesteorien - Andre forhold av betydning: Årsakssammenhengen må være adekvat, rimelig, påregnelig eller lignende. Hva betyr det? - Det stilles krav til handlingens farevoldende evne: følgen må være noe man regner med som et resultat av den aktuelle handling - Det stilles krav til påregneligheten av hendelsesforløpet: følgen må ha sammenheng med det farlige ved handlingen - Hvilke(n) rettskildefaktor legges det av gjørende vekt på ved grensedragningen? 7.3 Årsakskravet når det er flere gjerningspersoner eller medvirkere - Flere samarbeider - Flere opptrer uavhengig av hverandre - Årsakskravet i forhold til medvirkere

6 6 7.4 Fullbyrdelse av unnlatelsesdelikter 8. Medvirkningshandlingen 8.1 Begrepet medvirkning 8.2 Medvirkning er ikke straffbart etter straffebudets tekst. Er medvirkning likevel straffbart? (Et terminologisk spørsmål) 8.3 Medvirkning er straffbart etter straffebudets tekst - Hva som ligger i medvirkning er et tolkningsspørsmål - Hva kan utledes av ordlyden ( medvirke, bistå eller lignende)? - Hvilke(n) rettskildefaktor(er) legges det avgjørende vekt på ved grensedragningen? 8.4 Medvirkning ved unnlatelse 8.5 Medvirkers tilbaketreden 8.6 Medvirkning når et samarbeid utvikler seg annerledes enn forutsatt 8.7 Strl. 140 ( oppviglerparagrafen ) 9. Forsøkshandlingen 9.1 Begrepet forsøk 9.2 Forsøk er straffbart etter straffebudets tekst 9.3 Forsøk er ikke straffbart etter straffebudets tekst - Strl Hva som ligger i forsøk er et tolkningsspørsmål - Hva kan utledes av ordlyden ( forsøke )? - Hvilke(n) rettskildefaktor(er) legges det vekt på ved grensedragningen? 9.4 Forsøk på medvirkning 9.5 Kvalifisert forsøk 9.6 Tilbaketreden fra forsøk (strl. 50) 10. Konkurrens 10.1 Konkurrens foreligger når flere handlinger pådømmes i samme sak 10.2 Flere handlinger følger etter hverandre i tid. Realkonkurrens?

7 7 - I hvilke tilfeller det foreligger hhv. en eller flere handlinger er et tolkningsspørsmål - Hva kan utledes av ordlyden i straffebestemmelser? - Hvilke(n) rettskildefaktor(er) legges det vekt på ved grensedragningen? 10.3 En handling rammes av flere straffebud. Idealkonkurrens? - I hvilke tilfeller hhv. ett eller flere straffebud skal anvendes på samme handling er et tolkningsspørsmål - Hva kan utledes av straffebestemmelsenes ordlyd? Se for eksempel strl. 273, 274 og 275). Men ellers? - Hvilke(n) rettskildefaktor(er) legges det avgjørende vekt på? G. STRAFFRIHETSGRUNNER, STRAFFRITAKSGRUNNER OG STRAFFOPPHØRSGRUNNER 1. Straffrihetsgrunn: En ellers straffbar handling er straffri 2. Et terminologisk spørsmål hvilke tilfeller man vil klassifisere som straffrihetsgrunn 3. Lovfestede, generelle, straffrihetsgrunner 3.1 Forsvar mot eller avvergelse av ulovlige angrep: - Nødverge, strl. 48 første og annet ledd - Overskridelse av nødverge, strl. 48 fjerde ledd 3.2 Avvergelse/forebyggelse av fare eller skade: nødrett, strl Viktigste forskjeller mellom nødverge og nødrett: - Situasjonen (angrep fare/skade) - Interesseavveiningen (nødvendig og ikke ubetinget utilbørlig særdeles betydelig interesseovervekt) - Fornærmede (den angripende tredjemann) 4. Pågripelse, strl. 48 tredje ledd, og strpl. 176

8 8 5. Ulovfestede, generelle straffrihetsgrunner: 5.1 Samtykke 5.2 Selvtekt 5.3 Negotiorum gestio (uanmodet forretningsførsel) 5.4 Hypotetisk samtykke 5.5 Ulovlige etterforskningsmetoder, f.eks. Rt s. 1076, Rt. 1992, s. 1088, Rt s. 407, Rt s Den ulovfestede rettsstridsreservasjon 6.1 Språklige betydninger av rettsstrid : ulovlig, ikke straffverdig 6.2 Betydningen av rettsstrid i forhold til den alminnelige rettsstridsreservasjon: - Handlingen er ikke straffverdig - Handlingen er straffverdig, men andre hensyn har større vekt 7. Straffritaksgrunner 7.1 Straffritaksgrunn: Handlingen er straffbar, men straffen settes lik Provokasjon og retorsjon (for eksempel strl. 228 tredje ledd) 7.3 Utilbørlig forhold (for eksempel strl. 127 annet ledd) 7.4 Jevnbyrdighet i alder og utvikling (strl. 195 og 196) 8. Straffopphørsgrunner 8.1 Straffopphørsgrunn: Straffansvaret er falt bort på grunn av etterfølgende forhold 8.2 Foreldelse, strl. 66 flg. 8.3 Tilbaketreden fra forsøk, strl Samarbeid med politiet, Rt s Andre opphørsgrunner (ny lovgivning (strl. 3), død) 9. Hvilke rettskildefaktorer er avgjørende for at en ellers straffbar handling likevel er straffri? H. SKYLD OG TILREGNELIGHET 1. Skyld: Bebreidelse for at gjerningspersonen handlet slik han gjorde i den foreliggende situasjon

9 9 2. Begrunnelse for skyldkravet: bebreidelse og prevensjon 3. Straffelovgivningen innholder ingen definisjon av skyld og heller ikke av de to hovedformene for skyld: forsett og uaktsomhet 4. Hovedbegrunnelsen for skillet mellom forsett og uaktsomhet: graden av bebreidelse 5. Den generelle forsettslæren 5.1 Visshetsforsett 5.2 Sannsynlighetsforsett 5.3 Hensiktsforsett 5.4 Forsett i form av dolus eventualis ((positiv innvilgelse) 6. Enkelte straffebud krever en særskilt forsettsform: 6.1 Hensikt, for eksempel strl Overlegg, for eksempel strl. 233 annet ledd 6.3 Kvalifisert sannsynlighetsforsett, for eksempel strl Uaktsomhet 7.1 Bevisst og ubevisst uaktsomhet 7.2 Grensen nedover - Ubevisst uaktsomhet - Bevisst uaktsomhet 7.3 Grensen oppover - Ubevisst uaktsomhet (ingen grense) - Bevisst uaktsomhet (mot forsett) 7.4 Grader av uaktsomhet - Vanlig (simpel) uaktsomhet - Grov uaktsomhet - Liten uaktsomhet (culpa levissima) 8. Skyldkravet i forhold til det enkelte straffebud: et tolkningsspørsmål

10 Skyldkravet i relasjon til faktiske forhold - Skyldkravet straffeloven, strl. 40 første og annet ledd - Skyldkravet i spesiallovgivningen, ingen generell regel med unntak av strl. 40 annet ledd (ekte unnlatelsesforseelser) - Som hovedregel samme skyldkrav for alle elementer i gjerningsbeskrivelsen, med enkelte unntak - Skylden må omfatte alle elementer i gjerningsbeskrivelsen (dekningsprisnippet, strl. 42) med enkelte unntak 8.2 Skyldkravet for medvirkningshandlinger 8.3 Skyldkravet for forsøkshandlinger, strl Skyldkravet i relasjon til rettslige forhold, strl Hovedregel: Uaktsomhet 9.2 Unntak: Skyldkravet er forsett eller det kreves ikke skyld 10. Hva er det rettskildemessige grunnlaget for reglene om skyldformer og skyldgrader? 11. Bevisene for skyld. Hvordan kommer man fram til hva gjerningspersonen tenkte eller burde tenkt? 12. Tilregnelighet: Evne til skyld 12.1 Tilregnelig er den som har fylt 15 år (strl. 46), og ikke er bevisstløs, psykotisk eller psykisk utviklingshemmet i høy grad (strl. 44) 12.2 Den som er bevisstløs som følge av selvforskyldt rus, er reelt utilregnelig, men rettslig tilregnelig (strl. 45) 12.3 Den som er ikke er fylt 15 år kan være reelt tilregnelig, men er rettslig utilregnelig Utilregnelige i rettslig forstand kan ikke straffes, men de kan idømmes tvungent psykisk helsevern (strl. 39 b), tvungen omsorg (strl. 39 a) eller settes under tvungen omsorg i barnevernet (barnevernloven av )

11 11 H. SKYLD OG TILREGNELIGHET 1. Skyld: Bebreidelse for at gjerningspersonen handlet slik han gjorde i den foreliggende situasjon 2. Begrunnelse for skyldkravet: bebreidelse og prevensjon 3. Straffelovgivningen innholder ingen definisjon av skyld og heller ikke av de to hovedformene for skyld: forsett og uaktsomhet 4. Hovedbegrunnelsen for skillet mellom forsett og uaktsomhet: graden av bebreidelse 5. Den generelle forsettslæren 5.1 Visshetsforsett 5.2 Sannsynlighetsforsett 5.3 Hensiktsforsett 5.4 Forsett i form av dolus eventualis ((positiv innvilgelse) 6. Enkelte straffebud krever en særskilt forsettsform: 6.1 Hensikt, for eksempel strl Overlegg, for eksempel strl. 233 annet ledd 6.3 Kvalifisert sannsynlighetsforsett, for eksempel strl Uaktsomhet 7.1 Bevisst og ubevisst uaktsomhet 7.2 Grensen nedover - Ubevisst uaktsomhet - Bevisst uaktsomhet 7.3 Grensen oppover - Ubevisst uaktsomhet (ingen grense) - Bevisst uaktsomhet (mot forsett) 7.4 Grader av uaktsomhet

12 12 - Vanlig (simpel) uaktsomhet - Grov uaktsomhet - Liten uaktsomhet (culpa levissima) 8. Skyldkravet i forhold til det enkelte straffebud: et tolkningsspørsmål 8.1 Skyldkravet i relasjon til faktiske forhold - Skyldkravet straffeloven, strl. 40 første og annet ledd - Skyldkravet i spesiallovgivningen, ingen generell regel med unntak av strl. 40 annet ledd (ekte unnlatelsesforseelser) - Som hovedregel samme skyldkrav for alle elementer i gjerningsbeskrivelsen, med enkelte unntak - Skylden må omfatte alle elementer i gjerningsbeskrivelsen (dekningsprisnippet, strl. 42) med enkelte unntak 8.2 Skyldkravet for medvirkningshandlinger 8.3 Skyldkravet for forsøkshandlinger, strl Skyldkravet i relasjon til rettslige forhold, strl Hovedregel: Uaktsomhet 9.2 Unntak: Skyldkravet er forsett eller det kreves ikke skyld 10. Hva er det rettskildemessige grunnlaget for reglene om skyldformer og skyldgrader? 11. Bevisene for skyld. Hvordan kommer man fram til hva gjerningspersonen tenkte eller burde tenkt? 12. Tilregnelighet: Evne til skyld 12.1 Tilregnelig er den som har fylt 15 år (strl. 46), og ikke er bevisstløs, psykotisk eller psykisk utviklingshemmet i høy grad (strl. 44) 12.2 Den som er bevisstløs som følge av selvforskyldt rus, er reelt utilregnelig, men rettslig tilregnelig (strl. 45) 12.3 Den som er ikke er fylt 15 år kan være reelt tilregnelig, men er rettslig utilregnelig.

13 Utilregnelige i rettslig forstand kan ikke straffes, men de kan idømmes tvungent psykisk helsevern (strl. 39 b), tvungen omsorg (strl. 39 a) eller settes under tvungen omsorg i barnevernet (barnevernloven av ) J. FORETAKSANSVAR (strl. 48 a) 1. Problemstillingen: I hvilke tilfeller kan et foretak (en juridisk person) straffes? 2. Begrepet foretak: Alle juridiske personer med handleevne 3. Hvilke handlinger foretatt av fysiske personer kan medføre straffansvar for foretaket? 3.1 Lovteksten: et straffebud er overtrådt 3.2 Omfatter gjerningsinnholdet i ethvert straffebud 3.3 Hva med de øvrige straffbarhetsbetingelsene, fravær av straffrihetsgrunner, skyld og tilregnelighet? 4. Gjerningspersonen kan straffes 5. Gjerningspersonen kan ikke straffes, fordi 5.1 Gjerningspersonen er ikke kjent (anonym gjerningsperson) 5.2 Det foreligger en straffrihetsgrunn 5.3 Det foreligger ikke tilstrekkelig skyld hos en enkelt gjerningsperson (kumulative feil) 5.4 Gjerningspersonen er utilregnelig 6. Tilknytningskravet: på vegne av 6.1 Gjerningspersonens tilknytning til foretaket 6.2 Handlingens tilknytning til foretaket 6.3 Straffansvaret ved eierskifte og lignende 7. Hvilke rettskildefaktorer bestemmer rekkevidden av strl. 48 a i ulike spørsmål 8. Er foretaksansvaret et objektivt ansvar?

14 14 K. STRAFF OG ANDRE REAKSJONER 1. Rettskildespørsmål 2. Straffarter 2.1 Ubetinget fengsel, strl Betinget fengsel, strl. 15 og 52 nr Forvaring, strl. 15 og Samfunnsstraff, strl. 15 og 28 a-c 2.5 Ubetinget bot, strl Betinget bot, strl. 15 og 28 a-c 2.7 Rettighetstap, strl. 15 og 16, 29, 30, (Straffutmålingsutsettelse, strl. 52 nr. 1) 2.9 (Påtaleunnlatelse, strl. 69 (og 70)) 2.10 (Administrative reaksjoner som er straff i medhold av EMK) 3. Strafferammer (øvre og nedre) 3.1 Fengsel: Det enkelte straffebud, strl Forvaring, strl. 39 c 39 h 3.3 Bot: Det enkelte straffebud, strl. 27, jfr. 28 (subsidiær fengselsstraff) og strl. 26 og 52 nr Samfunnsstraff, strl. 28 a 4. Straffutmåling: Rettspraksis, jfr. strl. kapittel 5. Overordnede hensyn: prevensjon, forholdsmessighet, likhet 5. Reaksjoner som ikke er straff ifølge straffeloven 5.1 Inndragning, strl Dom på tvungent psykisk helsevern, strl Dom på tvungen omsorg, strl. 39 a 5.4 Tap av arverett 5.5 Overføring av saken til konfliktråd, jfr. lov av 15. mars 1991 nr. 3 og strpl. 71 a 5.6 Mortifikasjon, strl Kombinasjoner av reaksjoner: Et tolkningsspørsmål. Se for eksempel strl. 26 a (ubetinget fengsel og ubetinget bot), 52 nr. 2 (ubetinget og

15 15 betinget fengsel)og 51 nr. 3 (betinget fengsel og ubetinget bot), 28 a (samfunnsstraff, ubetinget bot og ubetinget fengsel) 7. Adgangen til å velge mellom straffarter (ubetinget og betinget fengsel, betinget og ubetinget bot, samfunnsstraff, forvaring, straffutmålingsutsettelse m.v.) 8. Særlig om betingelsene for forvaringsstraff, strl. 39 c og 39 e-g 9. Adgangen til å fravike de ordinære strafferammer 9.1 Forsøkshandlinger, strl Gjerningspersoner under 18 år, strl Overskridelse av grensene for nødrett og nødverge, strl. 56 nr. 1 bokstav a 9.4 Handlinger foretatt i unormal sinnstilstand, strl. 56 nr. 1 bokstav c 9.5 Gjerningspersonen er bevisstløs og bevisstløsheten skyldes selvforskyldt rus, strl. 56 nr. 1 bokstav d 9.6 Villfarelse om forhold som påvirker strafferammene, strl Medvirkere som har utvist liten straffverdighet, strl Skyldige som i det vesentlige hindrer skadelige følger, strl. 59 første ledd 9.9 Skyldige som avgir uforbeholden tilståelse, strl. 59 andre ledd 10. Straffutmåling 10.1 Overordnede hensyn: individual- og allmennprevensjon, straffverdighet, forholdsmessighet, likhet 10.2 Hundrevis av andre hensyn 10.3 Betydningen av Høyesteretts praksis 10.4 Straffutmåling er utpreget konkret innenfor øvre strafferammme, og vanligvis innenfor den nedre tredjedel av skalaen L. FULLBYRDELSE AV FENGSELSSTRAFF 1. Straffegjennomføringsloven av 18. mai 2001 nr Hovedprinsipper: 2.1 Formål: Domfeltes tilpasning til samfunnet, Sikkerhetsmessig forsvarlig, 3

16 Domfeltes aktivitetsplikt, 3 og Behandling i fellesskap, Gradvis overgang fra fengsel til full frihet, 3 og Avveining mellom rettssikkerhet og kontroll (sikkerhet) 3.1 Forebyggende kontrolltiltak rettet mot den enkelte fange (urinprøver, kroppsundersøkelser m.v.), Tvangsmidler med forebyggende formål (isolasjon m.v.), Disiplinærtiltak, Prøveløslatelse, Forholdet til menneskerettighetene (menneskerettsloven), Rt s. 11 og Rt s. 948 M. STRAFFERETTSLIG FORSTÅELSE 1. Rettskildebildet i strafferetten 1.1 Betydningen av Høyesteretts praksis 1.2 Forholdet mellom lovtekst, ordlyd og reelle hensyn i forhold til - gjerningsbeskrivelsen - medvirkning - forsøk - straffrihetsgrunner - reaksjonsfastsettelse 1.3 Er forestillingen om et strengt lovkrav og at straffebestemmelser ikke kan tolkes til skade for gjerningspersonen realistisk? 2. Rettssikkerhet og straff 2.1 Rettssikkerhet: Ingen uskyldige skal dømmes 2.2 Det samfunnsmessige behov for en effektiv kriminalitetsbekjempelse 2.3 Det psykologiske behov for å få dømt en skyldig illustrert ved

17 17 - Liland-saken, Rt s Karmøy-saken - Orderud-saken, Rt s Torgersen-saken, Rt. 2001, s Det samfunnsmessige behovet for å opprettholde straffesystemets legitimitet, Bumerangsakene, Rt s Hvor effektivt bør straffesystemet være?

Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010. 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett

Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010. 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 1 Professor Ståle Eskeland: Forelesninger alminnelig strafferett 4. 28. oktober 2010 Disposisjon A. INTRODUKSJON 1. Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett 2. Formålet

Detaljer

Innhold. Forord DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 33

Innhold. Forord DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 33 Forord... 7 DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 33 Kapittel I Faget og boken... 35 1 Alminnelig og spesiell strafferett... 35 2 Bokens innhold og systematikk... 35 3 Bokens hovedbudskap...

Detaljer

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 35

DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 35 Forord... 7 DEL 1. Innføring i strafferettslige problemstillinger... 35 Kapittel 1 Faget og boken... 37 1.1 Alminnelig og spesiell strafferett... 37 1.2 Bokens innhold og systematikk... 37 1.3 Bokens hovedbudskap...

Detaljer

6 forord. Oslo, mars 2016 Thomas Frøberg

6 forord. Oslo, mars 2016 Thomas Frøberg Forord Strafferetten er et omfattende fag, og en bok som dette kan bare ta sikte på å gi en oversikt over de sentrale problemstillingene. Erfaringsmessig kommer man imidlertid langt med kjennskap til hovedlinjene

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2 Strafferett for ikke-jurister Dag 2 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Ansvarslæren ANSVARSLÆREN: Reglene om vilkårene for straff Objektive straffbarhetsvilkår

Detaljer

Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500

Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500 Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500 Kontrollspørsmålene er knyttet til boken Forbrytelse og straff (Slettan og Øie 2001). Spørsmålene er systematisert fortløpende

Detaljer

Kurs i strafferett. Katharina Rise statsadvokat

Kurs i strafferett. Katharina Rise statsadvokat Kurs i strafferett Katharina Rise statsadvokat Forsøk Hva er forsøk? Reglene om forsøk utvider straffansvaret til å omfatte tilfeller hvor det objektive gjerningsinnholdet i et straffebud ikke er overtrådt

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister høst 2014 (JUROFF 1500)

Strafferett for ikke-jurister høst 2014 (JUROFF 1500) Strafferett for ikke-jurister høst 2014 (JUROFF 1500) Seniorforsker Synnøve Ugelvik, Peace Research Institute Oslo (PRIO) Epost: synnove.ugelvik@jus.uio.no Hva lærer dere på emnet? Strafferettens grunnbegreper

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011

Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011 Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Gangen i en straffesak Hva er straffeprosess? Tre hovedfunksjoner: Å avgjøre skyldspørsmålet Å avgjøre reaksjonsspørsmålet Å

Detaljer

Innf0ring i alminnelig strafferett

Innf0ring i alminnelig strafferett HENRY JOHN JVLELAND Innf0ring i alminnelig strafferett 2. utgave Forord 5 Innholdsfortegnelse 7 Forkortelser 15 Domsregister 247 Lovregister 255 Stikkordregister 258 Del I Innledning Kap. 1. Begrepene

Detaljer

JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen

JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 Kort om oppgaveskrivning Først og fremst: Få frem hovedreglene og

Detaljer

lovbrudd, skyld og straff

lovbrudd, skyld og straff [start tittel] steinar fredriksen lovbrudd, skyld og straff hovedlinjer i alminnelig strafferett [start kolofon] Gyldendal Norsk Forlag AS 2016 1. utgave, 1. opplag 2016 ISBN Omslagsdesign: Kristin Berg

Detaljer

Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten.

Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten. 1 Eksamen JUR400P høst 2015 strafferett Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten. Strafferett Det kreves [videre] god forståelse av ansvarslæren

Detaljer

ALMINNELIG STRAFFERETT FORELESNINGER

ALMINNELIG STRAFFERETT FORELESNINGER ALMINNELIG STRAFFERETT FORELESNINGER J Stigen UiO, våren 2011 Enkelte punkter i dispsisjnen vil bli utfylt før temaene skal behandles i frelesningene. A. GENERELT OM STRAFF Hva er straff? Et tilsiktet

Detaljer

JUROFF 1500 KURSDAG 2. Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld. advokat Eirik Pleym-Johansen

JUROFF 1500 KURSDAG 2. Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld. advokat Eirik Pleym-Johansen JUROFF 1500 KURSDAG 2 Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld 1 Straffrihetsgrunner 2 KONTROLLSPØRSMÅL 43 Hva er forskjellen mellom en straffrihetsgrunn og en straffritaksgrunn? 3 Spm. 43: Hva

Detaljer

alminnelig strafferett

alminnelig strafferett thomas frøberg alminnelig strafferett i et nøtteskall Gyldendal Norsk Forlag AS 2016 1. utgave, 1. opplag 2016 ISBN Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Laboremus Oslo AS Brødtekst: Minion 10,5/15

Detaljer

Innhold. DEL I Innføring... DEL II Alminnelig del... Forord... KAPITTEL 1 De mest alvorlige forbrytelser...

Innhold. DEL I Innføring... DEL II Alminnelig del... Forord... KAPITTEL 1 De mest alvorlige forbrytelser... Innhold Forord... 15 DEL I Innføring... KAPITTEL 1 De mest alvorlige forbrytelser... 1. Hva boken handler om... 2. Terminologi... 3. Språk, sitater og fotnoter... 4. Straffeloven 1902 og straffeloven 2005...

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister Strafferett for ikke-jurister Dag 1 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Om faget strafferett for ikke-jurister Faget skal gi en innføring i Strafferett/straffeprosess

Detaljer

1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde.

1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde. 2. Grunnloven 96 bestemmer at straff i utgangspunktet bare kan ilegges av

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister Strafferett for ikke-jurister Dag 1 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Om faget strafferett for ikke-jurister Faget skal gi en innføring i Strafferett/straffeprosess

Detaljer

Skyld. Skyld. Generelt om fastleggingen av innholdet i skyldbegrepet

Skyld. Skyld. Generelt om fastleggingen av innholdet i skyldbegrepet Skyld Forelesninger i alminnelig strafferett høsten 2008 Statsadvokat dr. Runar Torgersen Skyld Nær unntaksfri regel om skyld i norsk strafferett Ingen regler om rent objektivt straffansvar regler om foretaksstraff

Detaljer

VÅR 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN

VÅR 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN JUROFF1500 VÅR 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN DEL 1 TEMA: INTRODUKSJON OG JURIDISK METODE Undervisning Tid og sted for forelesning: Tid og sted for kurs: advokat Eirik Pleym-Johansen 3 Om faget JUROFF1500

Detaljer

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT MANUDUKSJONER I STRAFFERETT STATSADVOKAT PH.D. THOMAS FRØBERG OVERSIKT OVER STRAFFERETTEN STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren Herunder bl.a.: Fullbyrdelseslæren Herunder

Detaljer

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen JUROFF 1500 KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 INNLEDNING Kursopplegg og eksamensforberedelser 2 Kort

Detaljer

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. advokat Eirik Pleym-Johansen

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. advokat Eirik Pleym-Johansen JUROFF 1500 KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning 1 INNLEDNING Kursopplegg og eksamensforberedelser 2 Kort om pensum og eksamensforberedelser Tidligere

Detaljer

ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett.

ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett. Harald Kippe og Asmund Seiersten ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett. Rettelser På grunn av lovendringer og ny rettspraksis har en del av stoffet i læreboka blitt foreldet. Dette

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017

Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017 Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017 Gjennomgang 25. april 2017 (10:15 Storsalen O24) v/jon Gauslaa "Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister

Strafferett for ikke-jurister Strafferett for ikke-jurister Dag 3 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo ANSVARSLÆREN: Reglene om vilkårene for straff Objektive straffbarhetsvilkår

Detaljer

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten Manuduksjoner i strafferett Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO 1. Oversikt over strafferetten STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren

Detaljer

Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår 2012. Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012

Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår 2012. Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012 1 Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår 2012. Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012 Fakultetet har fastsatt følgende pensum/læringskrav i strafferett vår 2012: Fagbeskrivelse

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag III

Strafferett for ikke-jurister dag III Strafferett for ikke-jurister dag III Seniorforsker Synnøve Ugelvik, PRIO Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

En fremstilling og sammenligning av skyldkravet i straffeloven av 1902 og 2005

En fremstilling og sammenligning av skyldkravet i straffeloven av 1902 og 2005 En fremstilling og sammenligning av skyldkravet i straffeloven av 1902 og 2005 Kandidatnummer: 628 Leveringsfrist: 25.11.2013 Antall ord: 17944 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 1.1 Problemstilling 1

Detaljer

JUROFF1500 VÅR advokat Eirik Pleym-Johansen

JUROFF1500 VÅR advokat Eirik Pleym-Johansen JUROFF1500 VÅR 2016 1 DEL 1 TEMA: Introduksjon og juridisk metode 2 Undervisning 3 Om faget JUROFF1500 pensum og eksamen Faget skal gi en innføring i Strafferett/straffeprosess Juristers metode, herunder

Detaljer

Straffeloven av om straffutmålingsfrafall

Straffeloven av om straffutmålingsfrafall Straffeloven av 2005 61 om straffutmålingsfrafall En analyse av 61 opp mot de gjeldende regler som gir retten skjønnsmessig adgang til å la gjerningsmannen gå fri fra straff Kandidatnummer: 392 Veileder:

Detaljer

Regelen om at drap ikke foreldes

Regelen om at drap ikke foreldes Regelen om at drap ikke foreldes En kritisk analyse av straffeloven 91 første ledd andre punktum Kandidatnummer: 584 Leveringsfrist: 25.11.2016 Antall ord: 16 599 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1

Detaljer

Fakultetsoppgave i strafferett høst Jo Stigen, 22. november 2012

Fakultetsoppgave i strafferett høst Jo Stigen, 22. november 2012 Fakultetsoppgave i strafferett høst 2012 Jo Stigen, 22. november 2012 PEDER ÅS: 1. Overtredelse av strl. 162 første ledd, jf. annet ledd for oppbevaring av 100 gram heroin Gjerningsbeskrivelsen i strl.

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Gjennomgang 12. november 2016 (12:15 O24 Storsalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på en eksamensoppgave fra Bergen

Detaljer

STRAFFERETT JUROFF VÅR 2017 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN

STRAFFERETT JUROFF VÅR 2017 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN STRAFFERETT JUROFF1500 - VÅR 2017 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN 1 I INTRODUKSJON OG JURIDISK METODE 2 1.1. Undervisning Faget skal gi en innføring i Juridisk metode Juristers måte å resonnere

Detaljer

STRAFFERETT JUROFF HØST 2017 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN

STRAFFERETT JUROFF HØST 2017 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN STRAFFERETT JUROFF1500 - HØST 2017 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN 1 I INTRODUKSJON OG JURIDISK METODE 2 1.1. Undervisning Faget skal gi en innføring i Juridisk metode Juristers måte å resonnere

Detaljer

STRAFFERETT JUROFF HØST 2016 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN

STRAFFERETT JUROFF HØST 2016 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN STRAFFERETT JUROFF1500 - HØST 2016 DOMMERFULLMEKTIG FREDRIK LILLEAAS ELLINGSEN 1 I INTRODUKSJON OG JURIDISK METODE 2 1.1. Undervisningstidspunkter Dato Tid Aktivitet Sted ti. 23. aug. 16:15 18:00 Forelesning

Detaljer

Straffeloven

Straffeloven Det juridiske fakultet Straffeloven 2005 27 Rettslige aspekter ved foretakets objektive straffansvar Viktoria H. Hunstad Antonsen Liten masteroppgave i rettsvitenskap vår 2016 Antall ord: 16.823 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Sannsynlighetsforsettet og eventualitetsforsettet i strafferetten

Sannsynlighetsforsettet og eventualitetsforsettet i strafferetten Sannsynlighetsforsettet og eventualitetsforsettet i strafferetten Med vekt på fingering skyld Kandidatnummer: 583 Leveringsfrist: 25.04.2016 Antall ord: 17.985 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

Eksamen JUS 4211 høst 2015 strafferett

Eksamen JUS 4211 høst 2015 strafferett Eksamen JUS 4211 høst 2015 strafferett Teorioppgave: Straffbart forsøk; øvre grense, nedre grense og tilbaketreden fra forsøk. Strafferett Studenten skal ha god forståelse av: Ansvarslæren, herunder hovedvilkårene

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 20. februar 2014

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 20. februar 2014 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 20. februar 2014 Gjennomgang 18. mars 2014 (12:15 Misjonssalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på to eksamensoppgaver fra Bergen (vår

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Gjennomgang 12. november 2016 (12:15 O24 Storsalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på en eksamensoppgave fra Bergen

Detaljer

Innhold. Del 1 Straffeloven av 20. mai 2005 nr

Innhold. Del 1 Straffeloven av 20. mai 2005 nr Innholdsangivelse Innhold Lovteksten Margtekst Nøkkelkommentarer Straffenivå Utvalgte dommer Stikkordregister omfatter en henvisning til hver lovbestemmelse med tema og side. er à jour per april 2015.

Detaljer

JUROFF1500 HØST 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN

JUROFF1500 HØST 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN JUROFF1500 HØST 2015 ADVOKAT EIRIK PLEYM-JOHANSEN DEL 1 TEMA: INTRODUKSJON OG JURIDISK METODE Undervisning Tid og sted for forelesning: Tid og sted for kurs: advokat Eirik Pleym-Johansen 3 Om faget JUROFF1500

Detaljer

PSYKISK MEDVIRKNING VED PASSIVITET

PSYKISK MEDVIRKNING VED PASSIVITET PSYKISK MEDVIRKNING VED PASSIVITET Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 749 Leveringsfrist: 26.04.11 Til sammen 16 510 ord 22.04.2011 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Presentasjon

Detaljer

STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET

STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET Også kalt skyldevne Tilregnelighet = evne til å ta rasjonelle valg Gjerningspersonen må kunne bebreides Vi straffes for våre valg valgt det gale Fire former for utilregnelighet:

Detaljer

Sensorveiledningen skrives uten at noen besvarelser er lest. Den er dels basert på tidligere sensorveiledninger om samme tema.

Sensorveiledningen skrives uten at noen besvarelser er lest. Den er dels basert på tidligere sensorveiledninger om samme tema. Provokasjon og retorsjon som straffritaksgrunn JUS4211 - Høst 2014 Sensorveiledningen skrives uten at noen besvarelser er lest. Den er dels basert på tidligere sensorveiledninger om samme tema. 1. Oppgavens

Detaljer

2.2.3 Medvirkning til tortur

2.2.3 Medvirkning til tortur 2.2.3 Medvirkning til tortur (1) Oversikt Det følger av strl. 2005 15 at medvirkning til tortur som omfattes av strl. 2005 174 og 175 er straffbart. Medvirkningsbegrepet er ikke endret ved vedtakelsen

Detaljer

Skyldkravet ved foretaksstraff og betydningen av ledelsesskyld i straffeloven 48 a og 48 b

Skyldkravet ved foretaksstraff og betydningen av ledelsesskyld i straffeloven 48 a og 48 b Skyldkravet ved foretaksstraff og betydningen av ledelsesskyld i straffeloven 48 a og 48 b Kandidatnummer: 707 Leveringsfrist: 25.11.2014 Antall ord: 17992 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema

Detaljer

Straffri, men fengslet

Straffri, men fengslet Straffri, men fengslet Overføring fra tvungent psykisk helsevern til anstalt under kriminalomsorgen, jf. psykisk helsevernloven 5-6 Kandidatnummer: 545 Leveringsfrist: 25. april 2017 kl. 12:00 Antall ord:

Detaljer

Hvorfor er forsettlige handlinger mer alvorlige enn uaktsomme?

Hvorfor er forsettlige handlinger mer alvorlige enn uaktsomme? Hvorfor er forsettlige handlinger mer alvorlige enn uaktsomme? Kandidatnummer: 203 Antall ord: 10 840 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 31. mai 2016 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 30. oktober 2017

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 30. oktober 2017 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 30. oktober 2017 Gjennomgang 17. november 2017 (10:15 O24 Storsalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på en eksamensoppgave fra Bergen

Detaljer

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011

Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 Tilbaketreden fra forsøk sensorveiledning 4. avd.- høst 2011 GENERELT OM OPPGAVEN: Oppgaven er i første rekke en paragrafoppgave hvor prøven blir å tolke de enkelte ord og utrykk i strl. 50. Emnet er dessverre

Detaljer

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT MANUDUKSJONER I STRAFFERETT KST. FØRSTESTATSADVOKAT PH.D. THOMAS FRØBERG RIKSADVOKATEMBETET OVERSIKT OVER STRAFFERETTEN STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren Herunder

Detaljer

Avvergingsplikten i straffeloven 196. i forhold til vold og overgrep mot barn

Avvergingsplikten i straffeloven 196. i forhold til vold og overgrep mot barn Det juridiske fakultet Avvergingsplikten i straffeloven 196 i forhold til vold og overgrep mot barn Marianne Nilsen Liten masteroppgave i rettsvitenskap vår 2016 1 Innledning 3 1.1 Introduksjon av tema...

Detaljer

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten Manuduksjoner i strafferett Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO 1. Oversikt over strafferetten STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren

Detaljer

Strafferett. Innledning; overblikk over fagets struktur

Strafferett. Innledning; overblikk over fagets struktur Strafferett Forelesninger i alminnelig strafferett høsten 2008 Professor Alf Petter Høgberg Innledning; overblikk over fagets struktur Alminnelig strafferett Ansvarslæren, reaksjonslæren og fullbyrdelseslæren:

Detaljer

Aktsomhetsnormen ved bildrap i trafikken. Kandidatnummer: 698 Leveringsfrist:

Aktsomhetsnormen ved bildrap i trafikken. Kandidatnummer: 698 Leveringsfrist: Aktsomhetsnormen ved bildrap i trafikken Kandidatnummer: 698 Leveringsfrist: 25.11.09 Til sammen 16.838 ord 23.11.2009 Innholdsfortegnelse 1 OPPGAVENS EMNE OG PROBLEMSTILLINGER 1 2 DEN STRAFFERETTSLIGE

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

Straffutmåling for legemsbeskadigelser begått under særdeles skjerpende omstendigheter

Straffutmåling for legemsbeskadigelser begått under særdeles skjerpende omstendigheter Straffutmåling for legemsbeskadigelser begått under særdeles skjerpende omstendigheter Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 226 Leveringsfrist:10.04.2010 Til sammen 28603 ord 08.04.2010

Detaljer

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT

MANUDUKSJONER I STRAFFERETT MANUDUKSJONER I STRAFFERETT STATSADVOKAT PH.D. THOMAS FRØBERG OVERSIKT OVER STRAFFERETTEN STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren Herunder bl.a.: Fullbyrdelseslæren Herunder

Detaljer

Gjennomgang FAKULTETSOPPGAVE STRAFFERETT HØST Thomas Horn

Gjennomgang FAKULTETSOPPGAVE STRAFFERETT HØST Thomas Horn Gjennomgang FAKULTETSOPPGAVE STRAFFERETT HØST 2010 Thomas Horn 1 NOEN GENERELLE TIPS: - Ta utgangpunkt i tiltalen (aktors krav om straff), ikke i forsvarers påstand om frifinnelse. Forsvarers innsigelser

Detaljer

AKTSOMHETSVURDERINGEN I STRAFFLOVEN 239 OG VEGTRAFIKKLOVEN 31 jf 3

AKTSOMHETSVURDERINGEN I STRAFFLOVEN 239 OG VEGTRAFIKKLOVEN 31 jf 3 AKTSOMHETSVURDERINGEN I STRAFFLOVEN 239 OG VEGTRAFIKKLOVEN 31 jf 3 Kandidatnummer:278 Veileder: Statsadvokat Bjørn K. Soknes Leveringsfrist: 25.11.2005 Til sammen 17854 ord 27.04.2006 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Studenten bør først ta stilling til om det objektivt sett foreligger en skade. Lillevik har fått en tann knekt og hevelser rundt munnen.

Studenten bør først ta stilling til om det objektivt sett foreligger en skade. Lillevik har fått en tann knekt og hevelser rundt munnen. Sensorveiledning til eksamensoppgave JUR241-4. studieår 1.mars 2010 Del 1 Tiltalen mot Ole Vold etter straffeloven 229, 1. straffealternativ Studenten bør først ta stilling til om det objektivt sett foreligger

Detaljer

MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET

MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET MAGNUS MATNINGSDAL NORSK SPESIELL STRAFFERETT FAGBOKFORLAGET Innhold DEL 1 INNLEDNING i 1 GENERELT OM STRAFFEBUDENES OPPBYGGING 3 1.1 Innledning 3 1.2 Straffebudets subjekt 4 1.3 Straffebudenes objekt

Detaljer

Skyldkravet for foretak

Skyldkravet for foretak Skyldkravet for foretak Gjelder det et skyldkrav i straffeloven 48 a? Hvis så er tilfelle, hva innebærer dette? Kandidatnr: 240 Veileder: Ståle Eskeland Leveringsfrist: 25. april 2003 Til sammen ord: 13108

Detaljer

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten. Kst. statsadvokat Thomas Frøberg Riksadvokatembetet

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten. Kst. statsadvokat Thomas Frøberg Riksadvokatembetet Manuduksjoner i strafferett Kst. statsadvokat Thomas Frøberg Riksadvokatembetet 1. Oversikt over strafferetten STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren Herunder bl.a.:

Detaljer

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten Manuduksjoner i strafferett Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo 1. Oversikt over strafferetten STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder

Detaljer

Fakultetsoppgave i (strafferett og) straffeprosess, innlevering 9. mars 2012

Fakultetsoppgave i (strafferett og) straffeprosess, innlevering 9. mars 2012 Fakultetsoppgave i (strafferett og) straffeprosess, innlevering 9. mars 2012 Gjennomgang 20. april 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt på profesjonsstudiet våren 2006 (dag 1), men

Detaljer

Forord. Boken er ajour per 1. mai Enkelte oppdateringer etter dette er tilføyd der det har vært mulig. Jessheim, 28. juni 2017.

Forord. Boken er ajour per 1. mai Enkelte oppdateringer etter dette er tilføyd der det har vært mulig. Jessheim, 28. juni 2017. Forord Lovgivningen fastsetter at vi alle har plikt til å søke å avverge alvorlige straffbare handlinger. Offentlige myndigheter har plikt til å varsle barnevernet når det er grunn til å tro at et barn

Detaljer

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 TO DOMMER Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 Rettslige rammer Straffeloven 195, første ledd Den som har seksuell omgang med barn under 14 år, straffes med fengsel 2 inntil

Detaljer

EN SAMMENLIGNING AV SKYLDKRAVENE I STRAFFELOVEN AV 1902 OG STRAFFELOVEN AV 2005

EN SAMMENLIGNING AV SKYLDKRAVENE I STRAFFELOVEN AV 1902 OG STRAFFELOVEN AV 2005 EN SAMMENLIGNING AV SKYLDKRAVENE I STRAFFELOVEN AV 1902 OG STRAFFELOVEN AV 2005 Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 686 Leveringsfrist: 25.11.2011 Til sammen 16765 ord 21.11.2011

Detaljer

Besl. O. nr. 63. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 63. Jf. Innst. O. nr. 72 ( ) og Ot.prp. nr. 90 ( )

Besl. O. nr. 63. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 63. Jf. Innst. O. nr. 72 ( ) og Ot.prp. nr. 90 ( ) Besl. O. nr. 63 (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 63 Jf. Innst. O. nr. 72 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) År 2005 den 11. april holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer

Strafferettslige sanksjoner ved patentinngrep patl. 57

Strafferettslige sanksjoner ved patentinngrep patl. 57 Strafferettslige sanksjoner ved patentinngrep patl. 57 - Når kan domstolene ilegge bøter og fengselsstraff for krenkelse av patenthaver sine rettigheter. Kandidatnummer: 587 Leveringsfrist: 25.4.2015 Antall

Detaljer

Vår referanse:

Vår referanse: Utenriksdepartementet Postboks 8114 Dep 0032 OSLO NATIONAL POLICE DIRECTORATE Deres referanse: 17/7497 Vår referanse: 201702833-7 008 Sted, Dato Oslo, 29.09.2017 HØRINGSSVAR FORSLAG TIL RATIFIKASJON AV

Detaljer

Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd

Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd Politianmeldelse - konsekvens av avkortning Samling Rogaland 29. Januar 2013 Henriette Evensen og Åge Andre Sandum Seksjon Direktetilskudd Disposisjon: Kort om tilskuddskriminalitet Forholdet mellom anmeldelse

Detaljer

Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene

Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene Kjell V. Andorsen Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene av Johs. Andences UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Forord 5 DEL I INNLEDNING 17 Kapittel 1 Strafferettens alminnelige og spesielle del 19 Kapittel

Detaljer

STRAFFANSVAR FOR FORETAK

STRAFFANSVAR FOR FORETAK STRAFFANSVAR FOR FORETAK Vilkår for foretaksstraff, ansvarets valgfrie karakter, hvilke foretak kan straffes og hvilke reaksjoner kan idømmes Kandidatnr: 295 Veileder: Iver Huitfeldt Leveringsfrist: 25.04.03

Detaljer

Straffansvar for grooming En analyse og vurdering av begrunnelsen for, innholdet i og håndhevingen av straffeloven 201a

Straffansvar for grooming En analyse og vurdering av begrunnelsen for, innholdet i og håndhevingen av straffeloven 201a Straffansvar for grooming En analyse og vurdering av begrunnelsen for, innholdet i og håndhevingen av straffeloven 201a Kandidatnummer: 659 Leveringsfrist: 26.11.2007 Til sammen 17938 ord Innholdsfortegnelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2050), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2050), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 14. mars 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-553-A, (sak nr. 2016/2050), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Strafferett/2015/Johan Boucht. B. Uaktsomhet

Strafferett/2015/Johan Boucht. B. Uaktsomhet B. Uaktsomhet Strl. 23: Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom.» Avvik fra en akseptert og forventet

Detaljer

B1-B2: Skyld. Grunnleggende element i dagens strafferett. Strl. 2005: Skyldkravet har to dimensjoner. Fokus her: 1)

B1-B2: Skyld. Grunnleggende element i dagens strafferett. Strl. 2005: Skyldkravet har to dimensjoner. Fokus her: 1) B1-B2: Skyld Grunnleggende element i dagens strafferett Skyldprinsippet (konformitetsprinsippet): bare den kan straffes som hadde anledning og evne å rette seg etter loven Strl. 2005: Skyldkravet har to

Detaljer

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten

Manuduksjoner i strafferett. 1. Oversikt over strafferetten. 1. Oversikt over strafferetten Manuduksjoner i strafferett Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo 1. Oversikt over strafferetten STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder

Detaljer

Ungdomsstraff. - en ny straffereaksjon overfor mindreårige lovbrytere. JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet. Kandidatnummer:

Ungdomsstraff. - en ny straffereaksjon overfor mindreårige lovbrytere. JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet. Kandidatnummer: Ungdomsstraff - en ny straffereaksjon overfor mindreårige lovbrytere Kandidatnummer: 187965 Veileder: Stein Husby Antall ord: 12 244 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 03.06.2013

Detaljer

Brudd på prøveløslatelsesvilkår i perioden med møteplikt for kriminalomsorgen

Brudd på prøveløslatelsesvilkår i perioden med møteplikt for kriminalomsorgen Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 10. oktober 2017. 3.45.3 3.45.4 Brudd på prøveløslatelsesvilkår i perioden med møteplikt

Detaljer

Straffansvar for passiv medvirkning

Straffansvar for passiv medvirkning Straffansvar for passiv medvirkning Kandidatnummer: 559 Leveringsfrist: 25.11.2015 Antall ord: 16 505 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema og problemstilling... 1 1.2 Definisjoner og begrepsforklaring...

Detaljer

Subjektiv skyld i strafferetten

Subjektiv skyld i strafferetten Subjektiv skyld i strafferetten Kandidatnummer: 510 Veileder: Geir Evanger Leveringsfrist: 25.04.07 Til sammen 15030 ord 19.10.2007 I Innholdsfortegnelse INNHOLSTFORTEGNELSE 1 1. INNLEDNING 4 1.1. Emne

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

Fakultetsoppgave i strafferett

Fakultetsoppgave i strafferett Fakultetsoppgave i strafferett Tiltalen mot Peder Ås 1. Avgrensning Besvarelsen tar for seg strafferettslige spørsmål som saken mot Peder Ås reiser, herunder om straffbarhetsvilkårene er oppfylt for handlingene

Detaljer

Straffutmåling ved legemskrenkelser

Straffutmåling ved legemskrenkelser Straffutmåling ved legemskrenkelser Kandidatnummer: 644 Leveringsfrist: 27. april 2009 Til sammen 17993 ord 24.04.2009 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Innledningsvis om tema 1 1.2 Avgrensning 1

Detaljer

Strafferettslige reaksjoner

Strafferettslige reaksjoner Strafferettslige reaksjoner De alminnelige reaksjonene er a) fengsel, jf. kapittel 6,2 b) forvaring, jf. kapittel 7,2 c) samfunnsstraff, jf. kapittel 8,2 d) ungdomsstraff, jf. kapittel 8 a,3 e) bot, jf.

Detaljer

morten holmboe tale eller tie om plikt til å avverge alvorlige lovbrudd og uriktige domfellelser

morten holmboe tale eller tie om plikt til å avverge alvorlige lovbrudd og uriktige domfellelser morten holmboe tale eller tie om plikt til å avverge alvorlige lovbrudd og uriktige domfellelser Gyldendal Norsk Forlag AS 2017 1. utgave, 1. opplag 2017 ISBN Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Layout:

Detaljer

Hvilken betydning har forarbeidene til endringen av strl. 192 i 2010 hatt på straffenivået for voldtekt?

Hvilken betydning har forarbeidene til endringen av strl. 192 i 2010 hatt på straffenivået for voldtekt? Hvilken betydning har forarbeidene til endringen av strl. 192 i 2010 hatt på straffenivået for voldtekt? Kandidatnummer: 234 Leveringsfrist: 10.11.2016 Antall ord: 29572 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...

Detaljer

PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING I STRAFFERETTSAPPARATET

PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING I STRAFFERETTSAPPARATET PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING I STRAFFERETTSAPPARATET SEKSUELLE OVERGREP STATSADVOKATENE I NORDLAND TO AKTUELLE TYPESCENARIOER: personer med utviklingshemming som overgripere - overfor andre med

Detaljer