Introduksjonsforelesning 4. studieår, 7. semester (JUS 4211) Vår Professor Johan Boucht

Transkript

1 Introduksjonsforelesning 4. studieår, 7. semester (JUS 4211) Vår 2016 Professor Johan Boucht 1

2 Hvem har ansvar for hva i 7. semester? Studieårsansvarlig lærer (4. studieår): Johan Boucht(johan.boucht@jus.uio.no) Ansvarlige faglærere: Sivilprosess Anne Robberstad (anne.robberstad@jus.uio.no) Strafferett Ulf Stridbeck (ulf.stridbeck@jus.uio.no) Straffeprosess Jo Stigen (j.m.stigen@jus.uio.no) 2

3 Fag og forbindelseslinjer Strafferett straffeprosess: Materielle og prosessuelle regler i sammenheng Sivilprosess straffeprosess: Reglene om domstolenes organisering, kompetanse og behandling av individuelle saker Sivilprosess materielle regler: I privatretten og forvaltningsretten m.m. Fellestrekk Lov- og domstolsorientert studium Atferdstyring (handlingsdirigering) og konfliktløsning Tre dominerende lover: Straffeloven 2005, straffeprosessloven 1981 og tvisteloven

4 Generelle læringsmål: Å kunne forberede, føre, lede og avgjøre rettssaker er blant juristenes sentrale oppgaver i samfunnet. Studentene skal: Ha god forståelse av sentrale deler av prosessfagene og strafferetten Ha ferdigheter i metoden som kan gi grunnlag for løsning av alle slags prosessrettslige og strafferettslige spørsmål Beherske den faglige framstillingsteknikken i emnets fag Ha kjennskap til aktuelle prosessuelle og kriminalpolitiske reformspørsmål 4

5 Strafferett Hva er straff? Samfunnets mest markerte/alvorligste sanksjon mot uønskete handlinger Forskjellige definisjoner Et onde som samfunnet påfører lovovertrederen i den hensikt at overtrederen skal føle det som et onde (Andenæs) Påført pine med hensikt (Christie) Samfunnets bebreidelse pluss element av hard-treatment 5

6 Straffeloven 2005 et nytt regime Ikr. 1. oktober 2015 (endringslov 19. juni 2015 nr. 65) Vedtatt i mange etapper: 2005: Alminnelige bestemmelser (kap. 1-15) + Sluttbestemmelser - Ot.prp. nr. 90 ( ) + 4 NOU-er fra Straffelovkommisjonen 2008: De straffbare handlingene (kap ) Ot.prp. nr. 8 ( ) 2009: De straffbare handlingene (kap ) Ot.prp. nr. 22 ( ) 2015: Ikraftsetting, endringer i annen lovgivning Prop. 64 L ( ) 6

7 Alminnelig del (generelle regler) og spesiell del (de enkelte straffbare handlingene) Hovedvekten i faget: alminnelig strafferett Tre hovedelementer Ansvarslæren (alminnelige straffbarhetsvilkår) Alminnelig reaksjonslære (straffarter og straffutmåling) Fullbyrdingslæren (gjennomføring av fengselstraff, inndriving av bøter) Men innefatter også alminnelige spørsmål: straffens formål, begrunnelse og virkninger, dvs. hvorfor straffer vi, og hva oppnår vi? 7

8 Ansvarslæren - straffbarhetsbetingelsene Objektive straffbarhetsvilkår: Straffbar handling lovhjemmelskrav Fravær av straffrihetsgrunner (nødrett, nødverge, samtykke, politiprovokasjon mfl) Subjektive straffbarhetsvilkår: Subjektiv skyld (forsett, uaktsomhet) Særlige skyldkrav ([overlegg; hensikt;] objektiv foretakstraff?) Tilregnelighet (alder, bevisstløshet, psykose/sterk psykisk utviklingshemming) Andre vilkår: Foreldelse 8

9 Reaksjonslæren Hvilke straffarter og kombinasjoner (strl , 54, 59, 66)? Ulike strafferammer og avvik fra strafferammene (strl og 80) Retningslinjer (prinsipper) for straffutmåling Lovgiverdirektiver for straffutmåling: Strl og 78, vegtrafikkl annet ledd Rimelig samlet reaksjon ved kombinasjon av flere reaksjoner (strl annet ledd) Domfelling uten reaksjonsfastsetting (strl og 61) Fellesstraff for flere straffbare handlinger (strl bokstav a) 9

10 Fullbyrdingslæren Reaksjonens innhold Tidspunkt for iverksetting og opphør (prøveløslating) Lovgrunnlag: Strpl. kap. 32 straffegjennomføringsloven 19. mai 2001 nr. 21 (fengsel, forvaring, samfunnsstraff) Lov om statens innkrevingssentral 11. januar 2013 nr. 3 (bøter) konfliktrådsloven 20. juni 2014 nr. 49 (ungdomsstraff) 10

11 Spesiell strafferett Hvilke straffebud (strl. 2005)? Narkotikalovbrudd ( 231 og 232) Visse seksuallovbrudd ( , ) Kroppskrenkelser hovedreglene ( og 281) Visse formuesforbrytelser og økonomisk kriminalitet ( 321, 324, 327, 332, 333, 335, ). Gjerningsinnhold, skyldkrav, straffutmåling I alminnelig strafferett tallrike andre eksempler fra spesiell strafferett. Ved eksamen kan det bli gitt oppgaver om andre straffebestemmelser enn dem som omfattes av læringskravene i spesiell strafferett. 11

12 Strafferett - hovedlitteratur Alminnelig strafferett: Ståle Eskeland: Strafferett (4. utg., 2015). Utvalgte deler Spesiell strafferett: Magnus Matningsdal: Norsk spesiell strafferett (2010). Utvalgte kapitler (Johs. Andenæs v/ Kjell V. Andorsen: Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene (2008)) 12

13 Strafferett innføringslitteratur og tilleggslitterattur Innføringslitteratur Husabø i Knophs oversikt (14. utg., 2014) 116 og 117 Mæland: Norsk alminnelig strafferett (2012) Bjarne Kvam: ABC i alminnelig strafferett (2014) Tilleggslitteratur Magnus Matningsdal: Straffeloven Kommentarutgave (2015) Artikler i Høyesteretts jubileumsskrift Lov sannhet rett (red. Schei, Skoghøy, Øie, Oslo 2015) 13

14 Prosessretten: alminnelige spørsmål Domstolsorganisasjonen Enhetlig system av alminnelige domstoler med få spesialdomstoler Alminnelige domstoler Høyesterett : justitiarius + 19 dommere (+ 43 utredere og administrativt personale) 6 lagmannsretter: Borgarting (Oslo), Eidsivating (Hamar), Agder (Skien), Gulating (Bergen), Frostating (Trondheim) og Hålogaland (Tromsø) for hvert sitt lagdømme 65 tingretter + Oslo byfogdembete (skifte og tvangsfullbyrding) 14

15 Særdomstoler: F.eks. Arbeidsretten (lov 27. januar 2012 nr. 9 kap. 4), Utmarksdomstolen for Finnmark (lov 17. juni 2005 nr. 85 kap. 5 II), Riksretten Sammensetningen? 15

16 Rettergangsprinsipper Prinsippet om domstolenes uavhengighet Grl. 95, EMK Art. 6(1)/SP Art. 14(1) Uavhengighet i dømmende virksomhet: Ikke instrueres og la seg instruere om behandling eller utfall i den enkelte sak Avgjørelsen kan ikke omgjøres av andre enn domstolene selv etter rettsmidler Stillingsvern (mot avskjedigelse og forflytting) Upartiskhet Offentlighetsprinsippet Møteoffentlighet Dokumentoffentlighet Referatadgang 16

17 Fri bevisføring, Umiddelbarhetsprinsippet, Muntlighetsprinsippet, Fri bevisvurdering 17

18 Sivilprosess Sivilprosessen gir de alminnelige regler om saksbehandlingen ved domstolene Sivilprosessen omfatter reglene om domstolsbehandling av sivile saker (ikke advokatens forberedelse før stevning) Hovedlov: tvisteloven 2005 supplert med domstolloven 1915 og tvangsfullbyrdelsesloven

19 Sivilprosessens formål og funksjon Konfliktløsning Sanksjonsmekanisme gjennomføring av den materielle lovgivning Kontroll med offentlige myndigheter Rettsavklaring og rettsutvikling Formålet med det enkelte søksmål Tvangsgrunnlag («fullbyrdingsdom») Rettsavklaring («fastsettingsdom») Rettsendring («rettsendringsdom») Forskjell i dommens virkning (tvangskraft eller rettskraft), men ingen forskjell i saksbehandlingsreglene 19

20 Læringskrav partsprosessen, med vekt på reglene om kontradiksjon, partsinnsyn og partsdeltakelse samt partenes kontroll over saken forberedelse og gjennomføring av domstolsbehandlingen, domstolenes avgjørelser, herunder bevisvurdering, votering og begrunnelse kumulasjon og partshjelp overprøving og rettskraft 20

21 Innføringslitteratur - prosess Steinar Fredriksen: Innføring i straffeprosess (2. utg., 2009) Vangsnes: Sivilprosess i et nøtteskall (2015) Knophs oversikt (14. utg., 2014) 114 og 115 (sivpr), 118 (strpr) Eskeland: Strafferett (4. utg., 2015) kap. 5 (strpr) Rui: Straffeprosessen i perspektiv, Jussens Venner 2014 s

22 Sivilprosess - hovedlitteratur - Jo Hov: Innføring i prosess 1 og 2 (2010) eller - Anne Robberstad: Sivilprosess (3. utg., 2015) eller - Inge Lorange Backer: Norsk sivilprosess (2015). og Jørgen Aall: Rettsstat og menneskerettigheter (4. utgave 2015) (kap og , og og kap 18) eller Erik Møse: Menneskerettigheter (2002) (kap og ). 22

23 Tilleggslitteratur - prosess Kommentarutgaver til domstolloven (2. utg., 2013), tvisteloven (2. utg., 2013) og straffeprosessloven (4. utg., 2011) Magnus Matningsdal: Kontradiksjon i sivile saker og straffesaker, Jussens Venner 2013 s Artikler i Høyesteretts jubileumsskrift Lov sannhet rett (red. Schei, Skoghøy og Øie, Oslo 2015) Jørn Øyrehagen Sunde: Høgsteretts historie (Bergen 2015) 23

24 Straffeprosess Straffeprosessen omfatter reglene for hvordan straffbare handlinger skal etterforskes og hvordan saker om straff skal behandles Hovedformål: å gjøre straffansvaret til en realitet og samtidig unngå at uskyldige blir dømt Hovedinstrumenter: Straffeprosessloven 1981 og EMK (art. 5 og 6) Under revisjon om behovet for revisjon av strpl, se temanummer TfS 2013 nr. 4 24

25 Aktørene i straffesaken Hovedpersonen: Mistenkte siktede tiltalte domfelte skillet mellom mistenkt og siktet: av betydning for en rekke partsrettigheter Forsvareren (strpl. kap. 9 jf. EMK art. 6 nr. 3, c) rett til forsvarer på offentlig bekostning Påtalemyndigheten/aktor Påtalemyndigheten: Riksadvokaten statsadvokatene polititjenestemenn (strpl. 55) Aktor: den som opptrer overfor retten på vegne av påtalemyndigheten Fornærmete rett til bistandsadvokat i visse saker (strpl. kap. 9a) 25

26 Læringskrav Grunnsetningen om fair trial i EMK art 6 for behandlingen av straffesaker hvordan denne sikres ved følgende prosessuelle hovedprinsipper Art. 6(2): alle skal anses uskyldige inntil det motsatte er bevist, samt forbudet mot tvungen selvinkriminering Etterforskningsstadiet: påtalemyndighetens oppbygning og kompetanse samt hovedreglene om ofrenes stilling Bruk av tvangsmidler, særlig varetekt men også hemmelige tvangsmidler Objektivitet, innsyn og kontradiksjon under etterforskning og saksforberedelse for tingretten Påtalemyndighetens avgjørelse 26

27 Tingrettens hovedforhandling prinsippet om kontradiksjon og partsprosess, herunder reglene om siktede og siktedes forsvarer samt bevisbyrde og beviskrav rimelig tvil skal komme tiltalte til gode (in dubio pro reo) favor defensionis Fornærmetes stilling Ankeordningen og jurysystemet Juryordningen står for fall NOU 2011:13, stortingsvedtak 8/ jf. Innst. S. 330 ( )/Dok 8:43 ( ) Straffeprosessuell metode 27

28 Straffeprosess - hovedlitteratur (1) Johs. Andenæs v/ Tor-Geir Myhrer: Norsk straffeprosess (4. utg., 2009), med visse unntak eller Jo Hov: Innføring i prosess 1 og 2 (2010); og (2)Jørgen Aall: Rettsstat og menneskerettigheter (4. utg. 2015) kap og 20 eller Erik Møse: Menneskerettigheter (2002) hoveddelen av kap. 12 og 13; og (3) Arne Gunnar Aas: Aktivt forsvar, 36 NJM Helsingfors 2002 s jf. s (Garde). Tilgjengelig på og under «tidligere juristmøter» på 28

29 Rammene Rammene for saken og grunnlaget for avgjørelsen Krav (tvl første ledd første punktum) Påstand (tvl første ledd annet punktum i.p.) Påstandsgrunnlag (tvl første ledd annet punktum i.f. og tredje punktum) Grunnlaget Bevistilfang og bevisvurdering (tvl. 5. del) Rettsanvendelse (tvl. 11-4) 29

30 Kurs 7. semester Valgfrie kurstilbud i strafferett, straffeprosess og sivilprosess etter forelesningene i faget Særskilte kurs: Rettssakskurs (professor Ulf Stridbeck) Følge kort straffesak i Oslo tingrett og løse teoretiske og praktiske oppgaver i den forbindelse Tre kursdager: Informasjon og fordeling av oppgaver (2 t.) En straffesak i tingretten (3-5 t.) Tiltalebeslutning og bevisopptak i førhånd Gjennomgåelse av oppgavene (2x2 t.) 30

31 Påmelding til kurs og kollokvier Deltaking i alle kurs forutsetter påmelding Oppmøte bare til kurs hvor du er påmeldt Ved ledige plasser: påmelding og kursbytte kan gjøres av den enkelte i studentweb fra 14. august frem til 1. september Påmelding til studentorganiserte kollokvier kan skje i studentweb men nøy deg med å melde deg på til et kollokvium du virkelig vil følge opp! 31

32 JUS eksamen Eksamen 26. mai kl timer Oppmøte 90 minutter før eksamensstart grunnet bokkontroll Eksamensresultater i StudentWeb Digital eksamen Skriving og avlevering: Digitalt Oppgaver og kladdeark: Papirbasert 32