Kandidatnummer: 66. Antall ord: JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kandidatnummer: 66. Antall ord: JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN"

Transkript

1 De materielle grensene for bruk av kommunikasjonskontroll mot personer som nyter vern etter straffeprosesslovens regler om forbud mot vitnesbyrd og fritak fra vitneplikt etter strpl. 216 g bokstav b. Kandidatnummer: 66 Antall ord: JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN

2 1

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Innledning Oppgavens tema og problemstilling Aktualitet Avgrensning og presisering Videre fremstilling Historikk Bestemmelsens bakgrunn NOU 2009: 15 Skjult informasjon åpen kontroll Materielle grenser for bruk av kommunikasjonskontroll Innledning Kommunikasjonskontroll ved forbud mot vitnesbyrd og fritak fra vitneplikt Nærmere om problemstillingen og det rettslige grunnlaget Materialet må slettes "snarest mulig" Materialet må slettes "i den utstrekning de gjelder uttalelser" som retten ikke vil kunne kreve vedkommendes vitneforklaring om Sletting kan unnlates dersom "vedkommende mistenkes for en straffbar handling som kunne gitt selvstendig grunnlag for kontrollen" Konklusjon Overordnede rettsnormer Innledning Rettsgrunnlag Nødvendighet Konklusjon En rettspolitisk vurdering av grensene for kommunikasjonskontroll Kilderegister... 41

4 1 Innledning 1.1 Oppgavens tema og problemstilling Oppgavens tema er de materielle grensene for bruk av kommunikasjonskontroll mot personer som nyter vern etter straffeprosesslovens regler om forbud mot vitnesbyrd og fritak fra vitneplikt etter strpl. 216 g bokstav b. Utgangspunktet i norsk rett er at politiet har adgang til å foreta kommunikasjonskontroll av den som med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling som er nevnt i straffeprosessloven (strpl.) 216 a og 216 b. Med kommunikasjonskontroll menes både "å avlytte samtaler eller annen kommunikasjon til og fra bestemte telefoner, datamaskiner eller andre anlegg for elektronisk kommunikasjon som den mistenkte besitter eller kan antas å ville bruke" 1 og å foreta "annen kontroll av kommunikasjonsanlegg". 2 Opplysningene fra kommunikasjonskontroll kan så brukes under etterforskningen av et straffbart forhold og som bevis for det straffbare forholdet som begrunnet kontrollen. 3 Påtalemyndigheten kan også bruke opplysningene som bevis for et annet straffbart forhold som etter sin art kunne ha begrunnet kommunikasjonskontrollen. 4 Opplysningene kan i tillegg brukes som bevis for forhold som ikke kunne begrunnet kommunikasjonskontrollen, såfremt slik bruk etter sakens art og forholdene ellers ikke vil være et uforholdsmessig inngrep, og oppklaring av forholdet uten bruk av opplysningene i vesentlig grad ville ha blitt vanskeliggjort. 5 Adgangen til å bruke opplysninger fra kommunikasjonskontroll er dermed vid. Gjennom kommunikasjonskontroll vil politiet også kunne få opplysninger av personer som i kraft av sitt yrke er underlagt taushetsplikt eller som er nærstående familiemedlemmer av den mistenkte. Utgangspunktet er at de som har taushetsplikt i kraft av sitt yrke har forbud mot å avgi vitneforklaring. 6 Videre er den mistenktes ektefelle, søsken, slektninger i rett opp- og nedstigende linje og besvogrede fritatt fra å forklare seg i retten. 7 Disse trenger heller ikke å 1 Se strpl. 216 a tredje ledd. 2 Se strpl. 216 b første og annet ledd. Se også Ørnulf Øyen, Straffeprosess, Bergen 2016 s Se strpl. 216 i bokstav a og b 4 Se strpl. 216 i bokstav c. 5 Se strpl. 216 i bokstav d. 6 Se strpl. 117 til Se strpl. 122 første ledd. 3

5 forklare seg under politiavhør. 8 Før eventuelle spørsmål blir stilt til disse må politiet og retten informere om deres rett til ikke å avgi forklaring. 9 Til tross for at personer som har forbud mot vitnesbyrd eller fritak fra vitneplikt ikke må avgi vitneforklaring i retten eller under avhør, oppstilles det ikke et materielt forbud mot å avlytte kommunikasjon med disse. 10 Lovgiver har valgt å oppstille en regel om tilintetgjøring av materialet etter at avlytting har funnet sted fremfor å oppstille et materielt forbud mot å avlytte disse persongruppene. Kravet om tilintetgjøring innebærer at materialet må slettes, og videre i oppgaven vil dette omtales som regelen om sletting. 11 Regelen om sletting fremgår av strpl. 216 g bokstav b. Etter denne bestemmelsen må påtalemyndigheten slette opptak eller notater som er gjort under kommunikasjonskontroll, i den utstrekning de gjelder uttalelser av personer som har forbud mot vitnesbyrd eller fritak fra vitneplikt, med mindre disse selv mistenkes for en straffbar handling som kunne gitt selvstendig grunnlag for kontrollen. 12 Lovbestemmelsen pålegger påtalemyndigheten 13 å slette opplysninger fra kommunikasjonskontroll da det er påtalemyndigheten som leder etterforskningen av en straffesak. Det må likevel presiseres at det er tjenestemenn i politiet som ikke er underlagt påtalemyndigheten, som utfører de etterforskingsskritt som skal foretas og iverksetter bruken av tvangsmidler, som kommunikasjonskontroll. 14 Dagens regel om sletting reiser tre overordnede spørsmål. Det første spørsmålet er hvor de materielle grensene for bruk av materialet fra kommunikasjonskontroll går overfor personer som har forbud mot vitnesbyrd eller fritak fra vitneplikt. Det er særlig interessant å se nærmere på når sletting må skje, hvordan påtalemyndigheten skal gjennomgå materialet fra kommunikasjonskontroll, hva som må slettes og når mistanke må foreligge for at sletting kan unnlates. Det andre spørsmålet er hvorvidt adgangen til å bruke kommunikasjonskontroll mot personer som har forbud mot vitnesbyrd og personer som har fritak fra vitneplikt tilfredsstiller kravene 8 Se strp. 235 første ledd. 9 Se strpl. 127 og 235 første ledd. 10 Se Prop. 147 L ( ) s Se Ot. prp. nr. 64 ( ) s Se tilsvarende bestemmelse i 9 første ledd i forskrift 9. September 2016 nr om kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing (kommunikasjonskontrollforskriften). 13 Se strpl. 55 første ledd nr Se strpl. 225 første og annet ledd. Se også Ørnulf Øyen, Straffeprosess, Bergen 2016 s. 68.

6 til Grunnloven (Grl.) 102, 113 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) art. 8. Det tredje spørsmålet er hvorvidt det er hensiktsmessig at adgangen til å bruke kommunikasjonskontroll mot personer som har forbud mot vitnesbyrd og personer som har fritak fra vitneplikt knytter seg til en regel om sletting av materialet fra kommunikasjonskontroll, herunder om adgangen bør reguleres på en annen måte. De tre ovennevnte spørsmålene danner grunnlaget for oppgaven og vil bli behandlet i nevnte rekkefølge. 1.2 Aktualitet Vurderingen av når materiale fra kommunikasjonskontroll kan brukes mot personer som har forbud mot vitnesbyrd og personer som har fritak fra vitneplikt har særlig aktualisert seg i nyere tid gjennom høyesterettspraksis. 15 I forbindelse med den såkalte Lime-saken har spørsmålet blitt reist for Høyesterett ved fire anledninger. 16 Bakgrunnen for dette er at politiet ved gjennomhøringen av materialet fra kommunikasjonskontrollen av en mistenkt i denne saken også har funnet bevis for at den mistenktes advokat og nærstående familiemedlemmer er medskyldige. Basert på dette materialet er tiltale blitt tatt ut mot disse. Avgjørelsene i Høyesterett er imidlertid blitt avsagt under dissens og viser tydelig at de materielle grensene for bruk av kommunikasjonskontroll mot disse persongruppene ikke er klare. Samtidig skjer det en stadig forverring av kriminalitetsbildet ved at det skjer mer komplekse lovbrudd, utøverne i de kriminelle miljøene profesjonaliseres og kriminalitet i større grad begås over landegrenser. 17 De kriminelle utøverne bruker også i større grad mobiltelefoner, sosiale medier og annen IKT-basert kommunikasjon når de samarbeider. Skal politiet avdekke og oppklare alvorlige forbrytelser, vil skjult tilstedeværelse på disse arenaene kunne være avgjørende for å innhente informasjon og bevis. 18 På bakgrunn av denne utviklingen har Stortinget vedtatt å gi politiet en utvidet adgang til å benytte seg av skjulte tvangsmidler. 19 Adgangen går blant annet ut på at politiet kan gjennomføre dataavlesning. 20 Som en følge av 15 Se Rt s. 1105, Rt s. 81, Rt s og Rt s Se Rt s. 81, Rt s. 1435, Rt s og HR U. 17 Se Prop. 68 L ( ) s Se Prop. 68 L ( ) s Se Lovvedtak 87 ( ) s Se strpl. 216 o. 5

7 at adgang til å overvåke utvides vil også behovet for å avklare når påtalemyndigheten kan bruke kommunikasjonskontroll mot personer som har forbud mot vitnesbyrd eller fritak fra vitneplikt øke. I tillegg er påtalemyndighetens adgang til å bruke materiale fra kommunikasjonskontroll særlig vid etter at materialet er blitt innhentet på bakgrunn av strpl. 216 i bokstav d. Etter denne bestemmelsen vil materialet fra kommunikasjonskontroll ikke bare kunne brukes som bevis for det straffbare forholdet som ga eller kunne gitt adgang til å gjennomføre kommunikasjonskontroll, men også for mindre alvorlige straffbare handlinger som ikke kunne gitt adgang til å bruke kommunikasjonskontroll. Den vide adgangen til bruk etter at materialet fra kommunikasjonskontroll er blitt innhentet tilsier også at de materielle grensene for bruk etter strpl. 216 g bokstav b bør klarlegges. 1.3 Avgrensning og presisering Som vist ovenfor må vilkårene i enten strpl. 216 a eller 216 b være oppfylt for at kommunikasjonskontroll skal kunne gjennomføres. I oppgaven forutsettes det at vilkårene i strpl. 216 a eller 216 b er oppfylt, slik at det hele tiden er tale om bruken av opplysninger som stammer fra lovlig gjennomført kommunikasjonskontroll, og det avgrenses dermed mot en redegjørelse for vilkårene for gjennomføring av kommunikasjonskontroll. En slik redegjørelse faller utenfor oppgavens kjerne. Reglen om sletting etter strpl. 216 g bokstav b gjelder også for materialet som har fremkommet ved romavlytting etter strpl. 216 m og ved dataavlesning etter strpl. 216 o. 21 Da temaet for oppgaven er bruken av kommunikasjonskontroll mot personer som har forbud mot vitnesbyrd og personer som har fritak fra vitneplikt, faller også en redegjørelse av strpl. 216 m og strpl. 216 o utenfor oppgavens kjerne. Likevel må det presiseres at de materielle grensene for bruk av materialet etter strpl. 216 g bokstav b er de samme for kommunikasjonskontroll som for romavlytting og dataavlesning. 22 Dette innebærer at når sletting kan unnlates etter strpl. 216 g bokstav b vil det gjelde for materialet fra kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesning. 21 Se strpl. 216 m sjette ledd og strpl. 216 o femte ledd. 22 Se strpl. 216 m sjette ledd og strpl. 216 o femte ledd.

8 Det avgrenses også mot en vurdering av når sletteplikten inntrer etter strpl. 216 g bokstav a. Til tross for at strpl. 216 g oppstiller et krav om at sletting skal skje "snarest mulig" for både bokstav a og b, viser rettspraksis at tidspunktet for sletting likevel ikke er sammenfallende for disse. 23 Da materialet fra kommunikasjonskontroll anses som "sakens dokumenter" etter strpl. 264 første ledd, inntrer sletteplikten etter strpl. 216 g bokstav a først etter at forsvareren til den tiltalte i saken har fått innsyn i materialet fra kommunikasjonskontrollen. 24 Da en forsvarer ikke vil få innsyn i materialet som omfatter samtaler med de som har forbud mot vitnesbyrd og de som har fritak fra vitneplikt etter strpl. 216 g bokstav b, kan ikke det samme tidspunktet legges til grunn for sletting. 25 En nærmere gjennomgang av når sletteplikten inntrer etter strpl. 216 g bokstav a faller derfor utenfor oppgavens kjerne. I oppgaven vil vilkårene i strpl. 216 g bokstav b undersøkes for å klargjøre når påtalemyndigheten kan bruke materialet fra kommunikasjonskontroll mot personer som har forbud mot vitnesbyrd eller fritak fra vitneplikt, og i hvilke tilfeller dette materialet må slettes. 1.4 Videre fremstilling I det videre vil jeg i del to redegjøres for bakgrunnen for politiets adgang til å gjennomføre kommunikasjonskontroll og bruke materialet fra kommunikasjonskontroll som bevis i retten. Formålet er å vise hvordan grensene for bruken av opplysninger fra kommunikasjonskontroll mot personer som har forbud mot vitnesbyrd og fritak fra vitneplikt er blitt trukket opp og har utviklet seg frem til i dag. Dette er særlig av interesse fordi de forutsetningene som gjorde seg gjeldende da lovgiver valgte å innføre sletteregelen i strpl. 216 g bokstav b ikke nødvendigvis gjør seg gjeldende i dag. I tillegg fremgår det av rettspraksis at de materielle grensene for bruk av materialet fra kommunikasjonskontroll ikke er lik for personer som har forbud mot vitnesbyrd og personer som har fritak fra vitneplikt. At man gjennom rettspraksis har lagt ulike grenser til grunn selv om ordlyden i bestemmelsen er lik, gjør det også interessant å undersøke om lovgiver på noe tidspunkt har skilt mellom disse persongruppene. Videre i del tre vil adgangen til å bruke kommunikasjonskontroll mot personer som har forbud mot vitnesbyrd og personer som har fritak fra vitneplikt undersøkes samlet. Formålet 23 Se Rt s (avsnitt 73). 24 Se Rt s (avsnitt 76). Se også Hans Kristian Bjerke, Erik Keiserud og Knut Erik Sæther, Straffeprosessloven kommentarutgave, Oslo 2011 s Se Rt s (avsnitt 76). 7

9 med en samlet vurdering er å få tydelig frem hvor grensen for de ulike persongruppene går og begrunnelsen for dette. Avslutningsvis i del tre vil det konkluderes på hvor grensene går for de ulike persongruppene. I del fire vil de materielle grensene som det er blitt redegjort for i del tre vurderes opp mot de overordnede rettsnormene som følger av Grl. 102, 113 og EMK art. 8. Innledningsvis vil vilkårene som må være oppfylt etter Grl. 102, 113 og EMK art. 8 klarlegges. Deretter vil det vurderes om de norske lovbestemmelsene som regulerer bruk av kommunikasjonskontroll mot personer som har forbud mot vitnesbyrd og personer som har fritak fra vitneplikt tilfredsstiller kravet til rettsgrunnlag og nødvendighet etter Grl. 102, jf. EMK art. 8. I del fem vil det foretas en rettspolitisk vurdering av adgangen til å bruke kommunikasjonskontroll mot personer som har forbud mot vitnesbyrd og personer som har fritak fra vitneplikt. Herunder vil det vurderes om det er hensiktsmessig å regulere adgangen til å bruke kommunikasjonskontroll mot personer som har forbud mot vitnesbyrd og fritak fra vitneplikt etter en regel om sletting, eller om dette bør reguleres på en annen måte.

10 2 Historikk 2.1 Bestemmelsens bakgrunn Adgangen til å gjennomføre telefonavlytting ble gitt for første gang i Avlytting kunne da bare skje i saker som gjaldt rikets sikkerhet, typisk spionsaker. 27 I juni 1969 ble det foreslått av straffeprosesslovkomitéen å innta en ny bestemmelse i straffeprosessloven om telefonkontroll. Komiteens forslag gikk ut på at retten skulle kunne tillate telefonavlytting dersom noen med grunn ble mistenkt for en straffbar handling som var oppstilt i bestemmelsen, eller for en handling som medførte straff i 8 år, og avlytting ville være av vesentlig betydning for oppklaring av saken. 28 Komiteen oppstilte også en plikt for påtalemyndigheten til å slette opptak og notater fra avlyttingen som "retten etter reglene i ikke ville kunne motta vedkommendes vitneforklaring om". 29 Sletteplikten begrenset seg til samtaler med de som hadde forbud mot vitnesbyrd. Det ble ikke oppstilt noen tilsvarende plikt til å slette samtaler med de som hadde fritak fra vitneplikt. Komiteen ville dermed kun verne om de som hadde forbud mot å forklare seg. Bakgrunnen for at påtalemyndigheten måtte slette opptak og notater fra samtaler med de som hadde forbud mot vitnesbyrd, var at "bruken av opplysninger" som påtalemyndigheten skaffet seg ved telefonavlytting skulle "være begrenset på samme måte som hvor det gjelder opplysninger skaffet ved gjennomsyn av dokumenter som viser seg ikke å kunne beslaglegges". 30 Da politiet ikke kunne ta beslag i dokumenter som inneholdt taushetsbelagte opplysninger, skulle de heller ikke kunne bruke opplysninger fra taushetsbelagte samtaler som de hadde fått tilgang til gjennom telefonavlytting. Komiteen oppstilte ikke noe unntak fra dette, slik at sletteplikten gjaldt uavhengig av om den som hadde forbud mot vitnesbyrd selv var mistenkt for en straffbar handling. 26 Se Lov 24. juni 1915 om kontroll med post og telegrafforsendelser og med telefonsamtaler. 27 Se Johs., Andenæs, Norsk straffeprosess, 4. utgave, Oslo 2008 s Se NUT 1969: 3 s Se NUT 1969: 3 s Se NUT 1969: 3 s

11 Departementet vurderte komiteens forslag og kom til at telefonavlytting var et alvorlig inngrep i den personlige integritet. 31 Likevel mente departementet at behovet for denne etterforskningsmetoden var så stor i narkotikasaker at dette behovet måtte gis fortrinn på bekostning av de personverninteressene som gjorde seg gjeldende. 32 Før en eventuell lov ble gjort permanent forslo departementet å innføre en midlertidig lov om telefonavlytting i narkotikasaker. 33 En midlertidig lov ville gi mulighet til å gjennomføre etterfølgende kontroll og evaluering av adgangen, før loven ble gjort permanent. 34 Departementet kritiserte også at komiteens forslag om sletting av opptak og notater ikke gikk langt nok når det gjaldt opplysninger av personlig natur. 35 Det ble derfor foreslått en utvidelse av sletteplikten ved "også å vise til [bestemmelsen om] fritak for vitneplikt på grunn av slektsskap". 36 Departementet ville likestille de som hadde forbud mot vitnesbyrd og de som hadde fritak fra vitneplikt i loven. 37 Under stortingsbehandlingen ble utvidelsen av sletteplikten til også å omfatte de som er fritatt fra vitneplikt videreført. Det ble imidlertid oppstilt et unntak fra sletteplikten i de tilfelle ne hvor den som var fritatt fra vitneplikt eller hadde forbud mot vitnesbyrd selv "mistenkes for en straffbar handling som går inn under denne lov". 38 Det fremgår av innstillingen at: "Tilføyelsen er gjort for å gjøre det klart at det ikke er nødvendig å ødelegge opptak av en telefonsamtale hvor eksempelvis siktede ringer sin far som i telefonsamtalen avslører seg som bakmannen. Også personer underlagt taushetsplikt - leger, advokater, prester m.m. - kan tenkes innblandet i straffbare handlinger i strid med denne lov, og komiteen finner derfor ikke grunn til å unnta disse". 39 Stortingskomiteen synes her å forutsette at påtalemyndigheten kan høre gjennom samtaler den mistenkte har med advokat og nærstående familiemedlemmer. Uttalelsen sier likevel ikke om gjennomhøring kun skal skje for å avklare materialets innhold før sletting eller om dette kan gjøres for å etablere mistanke mot de som har forbud mot vitnesbyrd eller fritak fra vitneplikt. 31 Se Ot.prp. nr. 10 ( ) s Se Ole Jakob Bae, "Personvern i narkotikasaker og i saker om rikets sikkerhet", Lov og Rett 1993 s (s.109). 33 Se Ot.prp. nr 10 ( ) s Se Ot.prp. nr 10 ( ) s Se Ot.prp. nr. 10 ( ) s Se Ot.prp. nr 10 ( ) s Se Ot.prp. nr. 10 ( ) s Se Innst.O.nr.21 ( ) s Se Innst.O.nr.21 ( ) s. 2.

12 Forslaget med endringene ble vedtatt i Midlertidig lov 17. desember 1976 om adgang til telefonkontroll ved etterforsking av overtredelser av narkotikalovgivningen (telefonavlyttingsloven). 40 Adgangen til å gjennomføre telefonavlytting ble på denne måten utvidet til også å gjelde i narkotikasaker. Den midlertidige loven ble forlenget fire ganger før den ble gjort permanent i Loven ble da ført inn i straffeprosessloven som et nytt kapittel 16a. Telefonavlyttingsloven 6, som gjaldt sletting av materialet fra telefonavlytting som omfattet samtaler med de som hadde forbud mot vitnesbyrd og de som hadde fritak fra vitneplikt, ble innført i straffeprosessloven 216 g. Samtidig ble det innført et forbud mot å bruke materiale fra telefonavlytting som bevis under hovedforhandlingen. Forbudet fremgikk av strpl. 216i. Opplysningene fra telefonavlyttingen skulle dermed bare kunne brukes under etterforskningen av straffbare forhold. 42 Bakgrunnen for dette var at man ville forhindre at den tiltalte i saken skulle bli informert om at avlytting hadde skjedd og få tilgang til materialet fra avlyttingen. 43 I 1997 ble Metodekontrollutvalget oppnevnt for å foreta en vurdering av reglene om telefonavlytting. På bakgrunn av utvalgets vurdering av kriminalitetsutviklingen i samfunnet, ble det foretatt en omfattende revisjon av reglene for telefonavlytting i straffeprosesslovens kapittel 16a. 44 Revisjonen medførte blant annet at avlytting ikke lenger bare skulle kunne skje i narkotikasaker, men også ved mistanke for andre grove forbrytelser med strafferamme på 10 år eller mer. 45 Avlytting skulle heller ikke lenger begrense seg til samtaler: All informasjonsutveksling mellom kommunikasjonsanlegg, uavhengig av hvilken form eller hvilket innhold informasjonen måtte ha, kunne overvåkes. 46 Det ble fremhevet at begrepet "avlytting" nå ville passe dårlig i en del tilfeller, siden kontrollen nå også rettet seg mot 40 Se Midlertidig lov 17. desember 1976 om adgang til telefonkontroll ved etterforsking av overtredelser av narkotikalovgivningen. 41 Se Ot.prp. nr. 40 ( ) s Se Ot.prp. nr. 40 ( ) s Se Ot.prp. nr. 40 s. 31. Se også Rt s (s ) og Rt s (s. 1145) om adgangen til å få innsyn før forbudet. 44 Se NOU 1997: 15 pkt Se Ot.prp. nr. 64 ( ) s Se Ot.prp. nr. 64 ( ) s

13 overføring av tekst eller bilder. 47 Kapittel 16a fikk derfor overskriften "[a]vlytting og annen kontroll av kommunikasjonsanlegg (kommunikasjonskontroll)". 48 Under revisjonen ble også bevisforbudet som gjaldt for materialet fra kommunikasjonskontroll opphevet. Påtalemyndigheten skulle nå kunne føre materialet fra kommunikasjonskontroll som bevis i retten. 49 Materialet kunne blant annet brukes som bevis for et straffbart forhold som kunne begrunne den form for kommunikasjonskontroll som opplysningene stammet fra. 50 Departementet opphevet dermed bevisforbudet og innførte en vid adgang til å bruke materialet fra avlytting. Adgangen til å bruke materialet fra kommunikasjonskontroll har så blitt ytterligere utvidet ved at materialet nå også kan brukes som bevis for et annet straffbart forhold som ikke kunne ha begrunnet kontrollen, så lenge bruken etter sakens art og forholdene ellers ikke vil være et uforholdsmessig inngrep, og oppklaring av forholdet uten bruk av opplysningene i vesentlig grad ville ha blitt vanskeliggjort. 51 Undersøkelsen av bestemmelsens bakgrunn viser at lovgiver har ment å likestille de som har forbud mot vitnesbyrd og de som har fritak fra vitneplikt. Undersøkelsen viser også at forutsetningene som gjorde seg gjeldende da regelen om sletting ble innført i straffeprosessloven i stor grad har endret seg. Da bestemmelsen ble innført ble avlytting kun foretatt av telefonsamtaler, og materialet fra slike kunne bare brukes av politiet under etterforskningen. I dag er ikke lenger politiets adgang til å avlytte begrenset til telefonsamtaler all informasjonsutveksling mellom kommunikasjonsanlegg kan avlyttes. I tillegg kan materialet fra avlyttingen brukes som bevis i retten. Til tross for at forutsetningene i stor grad har endret seg, har ikke strpl. 216 g bokstav b blitt revidert i tråd med disse endringene. Bestemmelsen pålegger fremdeles påtalemyndigheten å slette materiale fra kommunikasjonskontroll etter at kommunikasjonskontroll er blitt gjennomført, med mindre personer som har forbud mot vitnesbyrd og personer som har fritak fra vitneplikt selv mistenkes for en straffbar handling som kunne gitt selvstendig grunnlag for kontrollen. Betydningen av at bestemmelsen ikke er blitt endret vil bli behandlet nærmere under neste punkt. 47 Se Ot.prp. nr. 64 ( ) s Se Ot.prp. nr. 64 ( ) s Se Ot.prp. nr. 64 ( ) s Se Ot.prp. nr. 64 ( ) s Se Prop.147 L ( ) s Se også strpl. 216 i bokstav d.

14 2.2 NOU 2009: 15 Skjult informasjon åpen kontroll I 2008 ble et nytt metodekontrollutvalg oppnevnt for å kontrollere politiets bruk av skjulte tvangsmidler, og behandling samt beskyttelse av informasjon i straffesaker. 52 Utvalget fikk også mandat til å foreslå lovendringer som ville gi et bedre regelverk. 53 For denne oppgaven er utvalgets vurdering av strpl. 216 g bokstav b av interesse. Utvalget mente at lovendringen som tillot bruk av opplysninger fra kommunikasjonskontroll om bevis, førte til at dagens regel om sletting kom i utakt med rettstilstanden. 54 Etter at kommunikasjonskontroll er blitt gjennomført og politiet har fått opptak av samtaler med en som har forbud mot vitnebyrd eller fritak fra vitneplikt, tas det ofte sikkerhetskopier av materialet i tilfelle saken skal gjenåpnes. I andre tilfeller slettes ikke materialet fordi det ikke er teknisk mulig eller svært ressurskrevende. 55 I sin vurdering av hvordan strpl. 216 g bokstav b skal forstås var utvalget delt. Flertallet mente at sletteregelen i strpl. 216 g bokstav b "ikke [ ] inneb[ar] et forbud mot at politiet hører gjennom opptak". 56 Bakgrunnen for deres forståelse var bestemmelsens ordlyd og oppbygning, som ikke oppstilte forbud mot avlytting, men en plikt til å slette etter at avlytting hadde funnet sted. Da påtalemyndigheten skulle slette materialet fra kommunikasjonskontrollen måtte de kunne gjennomgå materialet for å fastslå innholdet før sletting. 57 Som en følge av at materialet fra kommunikasjonskontroll kunne gjennomgås av politiet mente flertallet at opptakene "kunne brukes til å etablere mistanke mot en person som er omfattet av 216g bokstav b" dersom mistanken gjelder et forhold som kunne gitt selvstendig grunnlag for kontrollen. 58 Flertallet mente i tillegg at det var grunn til å vurdere de som har forbud mot vitnesbyrd og de som har fritak fra vitneplikt noe forskjellig. 59 Når det kom til de som hadde forbud mot vitnesbyrd, typisk leger, advokater eller prester, var det fortroligheten mellom disse og den 52 Se NOU 2009: 15 s Se NOU 2009: 15 s Se NOU 2009: 15 s Se NOU 2009: 15 s Se NOU 2009: 15 s Se NOU 2009: 15 s Se NOU 2009: 15 s Se NOU 2009: 15 s

15 mistenkte som var vernet. Disse samtalene måtte derfor slettes i sin helhet. 60 For de som hadde fritak fra vitneplikt, var det kun hensynet til denne personen som var vernet. I slike situasjoner burde bare det den som har fritak fra vitneplikt sier bli slettet, ikke det den mistenkte selv sier. 61 Flertallet mente derfor at hvor omfattende sletteplikten var ville bero på om samtalen var med en som hadde forbud mot vitnesbyrd eller med en som hadde fritak fra vitneplikt. Mindretallet mente imidlertid at bestemmelsen burde endres til at politiet overhodet ikke kunne avlytte samtaler som ble omfattet av reglene om vitnefritak og vitneforbud. 62 Bakgrunnen for dette var at vernet etter EMK art. 8 gjør seg gjeldende ved kommunikasjonskontroll og at "[p]resumpsjonen må være at taushetsvernet eksisterer, og det må foreligge en begrunnet skjellig grunn mot advokaten på bakgrunn av andre bevismidler før avlytting kan finne sted". 63 For å hindre brudd på taushetsvernet og EMK art. 8 foreslo mindretallet at spørsmålet om å avlytte samtaler som omfattes av straffeprosessloven 216g bokstav b ble forelagt en dommer. 64 Utvalget mente altså at dagens regel om sletting hadde kommet i utakt med rettstilstanden. Som vist i punkt 2.1 skyldes dette at forutsetningene som gjorde seg gjeldende da regelen om sletting ble innført har endret seg. I sin vurdering av sletteregelen mente utvalgets flertall at politiet kunne høre gjennom opptak som omfattet samtaler med både de som har forbud mot vitnesbyrd og de som har fritak fra vitneplikt for å etablere mistanke mot disse. Det samme flertallet mente også at det måtte skilles mellom de som har forbud mot vitnesbyrd og de som har fritak fra vitneplikt, i vurderingen av om hele eller deler av samtalen med den mistenkte skulle slettes. 60 Se NOU 2009: 15 s Se NOU 2009: 15 s Se NOU 2009: 15 s Se NOU 2009: 15 s Se NOU 2009: 15 s. 259.

16 3 Materielle grenser for bruk av kommunikasjonskontroll 3.1 Innledning Utgangspunktet i norsk rett er at personer som har forbud mot vitnesbyrd ikke kan avgi forklaring i politiavhør eller i retten. 65 Videre kan personer som har fritak fra vitneplikt avstå fra å forklare seg under politiavhør og i retten. Før disse eventuelt blir bedt om å forklare seg, må de informeres om at de kan avstå fra å gjøre dette. 66 Til tross for at personer som har forbud mot vitnesbyrd og personer som har fritak fra vitneplikt ikke kan pålegges å avgi forklaring, finnes det ikke en regel i norsk rett som gir et materielt forbud mot å avlytte disse persongruppene. Lovgiver har i stedet valgt å verne personer som har forbud mot vitnesbyrd og personer som har fritak fra vitneplikt ved å innføre en regel om sletting av materialet etter at kommunikasjonskontroll har funnet sted, jf. strpl. 216 g bokstav b. At materialet fra kommunikasjonskontrollen må slettes, tilsier at det ikke kan bruke av politiet under etterforskning eller av påtalemyndigheten som bevis i retten. 67 Denne sletteplikten er imidlertid ikke absolutt. Sletting kan unnlates av påtalemyndigheten dersom personer som har forbud mot vitnesbyrd eller fritak fra vitneplikt selv mistenkes for en straffbar handling som kunne gitt selvstendig grunnlag for kontrollen. 68 Dette medfører at hvor de materielle grensene for bruk av materiale fra kommunikasjonskontroll mot de som har forbud mot vitnesbyrd og de som har fritak fra vitneplikt går, beror på når sletting kan unnlates etter strpl. 216 g bokstav b. 65 Se strpl. 117 til Se strpl. 235 første ledd og strpl. 127 første ledd. 67 Se Prop. 147 L ( ) s Se strpl. 216 g bokstav b. 15

17 3.2 Kommunikasjonskontroll ved forbud mot vitnesbyrd og fritak fra vitneplikt Nærmere om problemstillingen og det rettslige grunnlaget Det overordnede spørsmålet i det videre er når materiale fra kommunikasjonskontroll kan brukes mot personer som har forbud mot vitnesbyrd eller fritak fra vitneplikt. Det rettslige grunnlaget for sletting av materiale fra kommunikasjonskontroll av personer som har forbud mot vitnesbyrd eller fritak fra vitneplikt følger av strpl. 216g bokstav b: "Påtalemyndigheten skal sørge for at opptak eller notater som er gjort under kommunikasjonskontrollen, snarest mulig blir tilintetgjort i den utstrekning de b) gjelder uttalelser retten etter reglene i 117 til 120 og 122 ikke vil kunne kreve vedkommendes vitneforklaring om, med mindre vedkommende mistenkes for en straffbar handling som kunne ha gitt selvstendig grunnlag for kontrollen." Henvisningen til " 117 til 120" viser til personer som har taushetsplikt i kraft av sitt yrke, jf. strpl. 216 g bokstav b. Begrunnelsen for dette er at det skal være mulig å søke profesjonell behandling, hjelp eller råd fra de yrkesgruppene som omfattes av bestemmelsene, uten å risikere at de opplysningene som gis blir videreformidlet. 69 Med de som omfattes av "reglene i [..] 122" menes den mistenktes ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og like nær besvogrede, jf. strpl. 216 g bokstav b, jf. strpl. 122 første ledd. Bakgrunnen for at disse er fritatt fra vitneplikt er hensynet til den nærstående selv. De skal ikke bli tvunget til å velge mellom å lyve eller å bidra til at deres nærstående blir domfelt Materialet må slettes "snarest mulig" Det første spørsmålet bestemmelsen reiser er hva som menes med at materialet som omfattes av strpl. 117 til 120 og 122 skal slettes "snarest mulig", jf. strpl. 216 g bokstav b. En naturlig språklig forståelse av "snarest mulig" tilsier at påtalemyndigheten må slette materialet fra kommunikasjonskontroll så raskt dette er praktisk og teknisk mulig. Ordlyden 69 Se Rt s (s. 1069) og Rt s. 773 (avsnitt 35). Se også Ørnulf Øyen, Straffeprosess, Bergen 2016 s Se NUT 1969: 3 s Se også Rt s (avsnitt 14 og 17).

18 gir imidlertid ingen veiledning for hvordan materialet skal gjennomgås for å klarlegge hva som skal slettes og når sletting må skje. En ny 216 g er vedtatt, men den har ennå ikke trådt i kraft. Den nye bestemmelsen har en noe annen ordlyd enn dagens bestemmelse, uten at en realitetsendring er tilsiktet. 71 Forarbeidene til den nye bestemmelsen vil derfor kunne tillegges vekt ved tolkningen av dagens bestemmelse. 72 Det følger av forarbeidene til den nye strpl. 216 g tredje ledd at: "[d]epartementet vil ikke tilrå en løsning der alt materiale som er innhentet ved skjulte tvangsmidler, og som potensielt kan inneholde informasjon som det ikke kan kreves vitneforklaring om, skal forelegges en domstol for gjennomgåelse. Det synes på denne bakgrunn nødvendig at politiet i en viss utstrekning må ha mulighet til å høre gjennom materiale som potensielt kan være omfattet av regler om vitneforbud eller fritak." 73 "det [er] grunn til å tro at korrespondanse mellom advokat og klient er særlig sterkt beskyttet av artikkel 8, og at det skal gode grunner til for å kunne gjøre inngrep i denne. Det er likevel usikkert nøyaktig hvor langt dette vernet rekker. Etter departementets forståelse kan det ikke utledes av EMK artikkel 8 et forbud mot at politiet hører gjennom opptak av samtaler som potensielt kan inneholde vernet informasjon, for å finne ut om materialet skal slettes eller ikke. Dette gjelder hva enten det er tale om advokatkorrespondanse eller om annen informasjon som er omfattet av vitneforbuds- eller vitnefritaksregler." 74 "Departementet legger likevel til grunn at dersom det på forhånd er på det rene at avlyttingsmaterialet består i advokatkorrespondanse eller tilsvarende, vil slik gjennomhøring neppe være berettiget. Gjennomhøring vil her medføre at politiet med viten trenger inn i fortrolig informasjon, som nyter vern etter EMK artikkel 8 og de norske reglene om vitneforbud og -fritak." 75 Forarbeidene viser at lovgiver har ment at materiale fra kommunikasjonskontroll skal kunne gjennomgås av politiet før sletting finner sted, med mindre det på forhånd er klart at materiale inneholder samtaler med personer som har forbud mot vitnesbyrd og fritak fra vitneplikt. I slike tilfeller vil gjennomhøring være i strid med både EMK art. 8 og de norske reglene om 71 Se Prop. 147 L ( ) s Se Rt s. 81 (avsnitt 9). 73 Se Prop. 147 L ( ) s Se Prop. 147 L ( ) s Se Prop. 147 L ( ) s

19 vitenforbud og vitnefritak. Videre skiller ikke forarbeidene mellom personer som har forbud mot vitnesbyrd og fritatt fra vitneplikt, jf. "advokatkorrespondanse eller om annen informasjon som er omfattet av vitenforbuds- eller vitnefritaksreglene" og "de norske reglene om vitneforbud og- fritak". Spørsmålet om hvordan materiale fra kommunikasjonskontroll som inneholder samtaler som omfattes av strpl. 119 skal gjennomgås, ble reist for Høyesterett i Lime I-saken, inntatt i Rt s. 81. I denne saken gjennomførte politiet kommunikasjonskontroll av eieren av Limekjeden på bakgrunn av mistanke om grov menneskehandel. Gjennom avlyttingen fikk politiet også en rekke opptak som inneholdt samtaler mellom den mistenkte og hans advokat. Spørsmålet var om politiet selv kunne høre gjennom disse samtalene for å avklare om det var tale om taushetsbelagte klientsamtaler som i så fall måtte slettes. I avgjørelsen skilte Høyesterett mellom tre tilfeller hvor politiets adgang til å høre gjennom samtaler med en advokat aktualiserer seg. Det første tilfellet er når politiet på forhånd vet at materialet inneholder samtaler som er vernet etter strpl Det andre tilfellet er når advokaten selv mistenkes for en straffbar handling som kunne gitt selvstendig grunnlag for kontrollen. 77 Det tredje tilfellet er når politiet vet at det er samtaler med advokat, men hvor der er usikkert om disse omfattes av Høyesterett kom til at dersom "det på forhånd er klart" at samtaleopptakene omfattes av straffeprosessloven 119, har ikke påtalemyndigheten adgang til å høre gjennom samtalene. Slike samtaler må sorteres ut og slettes. 79 Avgjørende vekt ble lagt på forarbeidene til bestemmelsen og EMDs praksis. Det følger av forarbeidene at politiet i slike tilfeller vil trenge inn i fortrolig informasjon som nyter vern etter EMK art. 8 og de norske reglene om vitneforbud. 80 Dersom «advokaten selv i den samme saken er mistenkt» for en straffbar handling som kunne ha gitt selvstendig grunnlag for kontrollen, mente Høyesterett at påtalemyndigheten klart kunne høre gjennom samtalen. Et slikt tilfelle falt etter Høyesteretts mening direkte inn under unntaket fra sletteplikten i strpl. 216 g bokstav b. 81 Høyesterett tok imidlertid ikke i denne 76 Se Rt s. 81 (avsnitt 23). 77 Se Rt s. 81 (avsnitt 24). 78 Se Rt s. 81 (avsnitt 25). 79 Se Rt s. 81 (avsnitt 23). 80 Se Rt s. 81 (avsnitt 22). 81 Se Rt s. 81 (avsnitt 24).

20 avgjørelsen stilling til om mistanke måtte være etablert i forkant av avlyttingen for at sletting skal kunne unnlates. I tilfeller hvor påtalemyndigheten vet at samtalen er med en advokat, men det er «usikkert om det dreier seg om en klientsamtale» som faller inn under strpl. 119, mente Høyesterett at samtalene må slettes med mindre det etableres en ordning som oppfyller kravene til EMK art Førstvoterende mente at materialet i slike tilfeller skal oversendes tingretten for en nærmere vurdering. Dersom samtalene er vernet, skal disse tas ut og slettes. Dersom samtalene ikke nyter vern etter strpl. 119, skal de returneres til påtalemyndigheten for gjennomhøring. 83 Avgjørelsen viser at hva som menes med at sletting må skje "snarest mulig" beror på hvilket av de tre typetilfellene man står overfor, jf. strpl. 216 g bokstav b. Avgjørelsen viser også at advokater synes å nyte et særlig vern etter EMK art. 8. Og som en følge av dette vernet må det oppstilles rettssikkerhetsgarantier ved gjennomgangen av materialet fra kommunikasjonskontroll som kan inneholde samtaler med personer som har forbud mot vitnesbyrd. Spørsmål om hvordan politiet skal gjennomgå materiale fra kommunikasjonskontroll som kan inneholde samtaler som omfattes av strpl. 122 ble reist for Høyesterett i Lime II-saken, inntatt i Rt s I saken hadde påtalemyndigheten siktet en mor for grov menneskehandel basert på opplysninger som hadde kommet frem gjennom avlyttingen av hennes sønn. I vurderingen av hva som menes med "snarest mulig" kom Høyesteretts flertall til at "kravet til hurtighet først inntrer etter at det er avklart om det foreligger sletteplikt, altså etter at opptakene er gjennomgått blant annet for å undersøke om de gir grunnlag for mistanke." 84 Flertallet la vekt på at forarbeidene til bestemmelsen ikke forbyr politiet fra å gjennomgå materialet fra kommunikasjonskontroll. I tillegg mente flertallet at vernet som følger av EMDs praksis, som hindrer politiet fra å gjennomgå materialet fra kommunikasjonskontroll, ikke gjelder for de som har fritak fra vitneplikt. 85 Politiet kunne som en følge av dette høre 82 Se Rt s. 81 (avsnitt 28). 83 Se Rt s. 81 (avsnitt 28). 84 Se Rt s (avsnitt 64). 85 Se Rt s (avsnitt 65). 19

21 gjennom materialet fra kommunikasjonskontroll som omfatter samtaler med personer som har fritak fra vitneplikt. Avgjørelsen viser at det oppstilles et skille mellom de som har forbud mot vitnesbyrd og de som har fritak fra vitneplikt, og at påtalemyndighetens plikt til å sørge for at materiale fra kommunikasjonskontroll blir slettet "snarets mulig" ikke trer inn før etter at materialet er gjennomgått av politiet, jf. strpl. 216 g bokstav b. Det konkrete tidspunktet for sletting vil dermed kunne variere ut ifra materialets størrelse og politiets kapasitet Materialet må slettes "i den utstrekning de gjelder uttalelser" som retten ikke vil kunne kreve vedkommendes vitneforklaring om Det andre spørsmålet er hva som menes med "i den utstrekning de gjelder uttalelser" som retten ikke ville kunne kreve vedkommendes vitneforklaring om, jf. strpl. 216 g bokstav b. Ordlyden av "i den utstrekning de gjelder uttalelser" tilsier at det bare er det personer som har forbud mot vitnesbyrd eller fritak fra vitneplikt selv sier som skal slettes. Det følger av forarbeidene til den nye strpl. 216 g bokstav b tredje ledd at: "sletteplikten [gjelder] i utgangspunktet den enkelte opplysning, og ikke den større enhet som opplysningene inngår i. Dette skyldes at reglene i 117 til 120 og 122 ikke nødvendigvis omfatter en hel samtale, men kan gjelde kun enkeltdeler, jf. Rt " 86 Forarbeidene legger, i tråd med ordlydstolkningen over, til grunn at det kun er det de som har forbud mot vitnesbyrd eller fritak fra vitneplikt selv sier i samtalen som omfattes av sletteplikten. Spørsmålet om hvorvidt en samtale mellom en mistenkt og en slektning skulle slettes etter en romavlytting ble behandlet av Høyesteretts ankeutvalg i Rt s I saken hadde politiet kun gjennomført romavlytting for å avlytte en beskjed fra en slektning av den mistenkte i saken. Høyesteretts ankeutvalg uttalte at "[d]et som den siktede selv sier i en slik samtale, vil i utgangspunktet ikke måtte slettes." 87 Uttalelsen isolert trekker i retning av at det den mistenkte selv sier ikke omfattes av sletteplikten i strpl. 216 g bokstav b. Ankeutvalget tok likevel ikke konkret stilling til hva som måtte slettes i den ovennevnte saken, da de mente at lagmannsretten hadde lagt feil lovforståelse til grunn ved ikke å vurdere 86 Se Prop.147 L ( ) s Se Rt s.396.

22 hvorvidt slektningen selv kunne mistenkes for en straffbar handling som kunne ha gitt selvstendig grunnlag for kontrollen. 88 At slettepliktens rekkevidde ikke ble nærmere drøftet og at det kun er en enkeltstående kjennelse tilsier at den ikke har stor prejudikatsverdi for vårt spørsmål. Spørsmålet om hele eller deler av samtalen skal slettes med en som har fritak fra vitneplikt ble reist på ny for Høyesterett i Rt s I saken hadde politiet ved bruken av kommunikasjonskontroll også fått opptak av samtaler mellom den mistenkte og vedkommendes ektefelle. Ektefellen var ikke selv mistenkt i saken. Høyesteretts flertall mente at "sletteplikten må gjelde samtalene som sådanne og i sin helhet, ikke bare det den beskyttede personen selv sier." 89 Bakgrunnen for dette resultatet var at man bare ved å slette hele samtalen effektivt vil forhindre at det blir trukket slutninger om hva som blir sagt, ut fra den andre samtalepartnerens reaksjoner og svar. 90 Selv om avgjørelsen konkret gjelder samtaler med en som har fritak fra vitneplikt vil behovet for fortrolighet gjøre seg gjeldende i like stor grad, om ikke større, for de for de som har forbud mot vitnesbyrd. Dette skyldes at det nettopp er fortroligheten mellom en mistenkt og en som har forbud mot vitnesbyrd lovgiver har ment å verne i strpl. 117 til Mindretallet mente imidlertid at det kun var det ektefellen sa som måtte slettes. 92 Mindretallet så bort fra de hensyn som gjorde seg gjeldende og la avgjørende vekt på ordlyden og forarbeidene til bestemmelsen. 93 Til tross for at avgjørelsen er avsagt under dissens gir den sterke holdepunkter for at sletteplikten ikke begrenser seg til det personer som har forbud mot vitnesbyrd eller fritak fra vitneplikt sier, men samtalen i sin helhet, jf. strpl. 216 g bokstav b Sletting kan unnlates dersom "vedkommende mistenkes for en straffbar handling som kunne gitt selvstendig grunnlag for kontrollen" Det tredje spørsmålet er hva som menes med "med mindre vedkommende mistenkes for en straffbar handling", jf. strpl. 216 g bokstav b. 88 Se Rt s Se Rt s (avsnitt 59). 90 Se Rt s (avsnitt 59). 91 Se Rt s (s. 1069) og Rt s. 773 (avsnitt 35). Se også Ørnulf Øyen, Straffeprosess, Bergen 2016 s Se Rt s (avsnitt 91). 93 Se Rt s (avsnitt 87-88). 21

23 Ordlyden av "med mindre vedkommende mistenkes for en straffbar handling" tilsier at den som har forbud mot vitnesbyrd selv med skjellig grunn mistenkes for en straffbar handling som kunne gitt grunnlag for kommunikasjonskontrollen. En objektiv kontekstuell tolkning tilsier at mistanke for enten strpl. 216 a eller 216 b og rettens kjennelse må foreligge før avlytting. Det følger av forarbeidene til bestemmelsen at: "det ikke er nødvendig å ødelegge opptak av en telefonsamtale hvor eksempelvis siktede ringer sin far som i telefonsamtalen avslører seg som bakmannen. Også personer underlagt taushetsplikt - leger, advokater, prester m.m. - kan tenkes innblandet i straffbare handlinger i strid med denne lov, og komiteen finner derfor ikke grunn til å unnta disse." 94 Forarbeidene synes å forutsette en viss adgang for politiet til å høre gjennom samtaler med de som har forbud mot vitnesbyrd. Likevel er ikke forarbeidene klare på om gjennomhøring kun kan skje for å avklare materialets innhold eller om det kan skje for å etablere mistanke som ikke forelå i forkant av avlyttingen. Spørsmålet om politiet kan gjennomgå materiale fra kommunikasjonskontroll for å etablere mistanke mot en advokat ble reist for Høyesterett i Lime III-saken, inntatt i Rt s I saken hadde påtalemyndigheten siktet en advokat for medvirkning til grov menneskehandel på grunnlag av telefonsamtaler han hadde hatt med en klient som var underlagt kommunikasjonskontroll. Advokaten var ikke selv mistenkt i forkant av kommunikasjonskontrollen. Høyesteretts flertall kom til at den "nødvendige mistanken må [..] være etablert på forhånd", altså før avlyttingen, for at politiet skal kunne høre gjennom samtaler med en advokat. 95 Bakgrunnen for dette var vernet korrespondansen mellom en advokat og en klient nyter etter EMK art. 8 nr. 2. Høyesterett mente at et inngrep i dette vernet bare vil være forholdsmessig dersom det oppstilles "tilstrekkelige rettssikkerhetsgarantier" som hindrer at politiet lytter til fortrolige klientsamtaler. 96 I vurderingen av hvilke rettssikkerhetsgarantier som kreves, henviste Høyesterett til Rt s Som følge av at politiet ikke kan gjennomgå samtaleopptak som inneholder eller kan inneholde samtaler mellom en advokat og en klient, 94 Se Innst.O.nr.21 ( ) s Se Rt s (avsnitt 26). 96 Se Rt s (avsnitt 24). 97 Se Rt s (avsnitt 25).

24 må mistanke mot en advokat foreligge i forkant av avlyttingen for at politiet skal kunne høre gjennom samtaleopptak med disse. I vurderingen av om materialet likevel kunne føres som bevis uttalte Høyesterett at dersom opptakene kunne beholdes og benyttes som bevis ville dette bære preg av en «fortsatt rettskrenkelse» av advokaten. 98 Opptakene måtte derfor slettes av påtalemyndigheten selv om advokatens innblanding i saken nå var klar for politiet og påtalemyndigheten. Avgjørelsen viser at materiale fra kommunikasjonskontroll kan brukes mot personer som har forbud mot vitnesbyrd dersom disse i forkant av avlyttingen med skjellig grunn ble mistenkt for en straffbar handling som kunne gitt selvstendig grunnlag for kontrollen. Dette innebærer at de må mistenkes for én av de straffbare handlingene som fremgår av strpl. 216 a eller 216 b, og rettens kjennelse må foreligge i forkant av kommunikasjonskontrollen for at materiale fra kommunikasjonskontroll skal kunne brukes mot disse. Spørsmål om når mistanke må være etablert mot en nærstående av den mistenkte ble også reist i Lime II-saken, inntatt i Rt s I saken fikk politiet gjennom kommunikasjonskontroll som var rettet mot den mistenkte også samtaler med vedkommendes mor som avdekket at moren var innblandet i menneskehandel sammen med sønnen. Høyesteretts flertall mente at "[m]istanken mot den nærstående behøver [..] ikke være etablert på forhånd". 99 Flertallet la avgjørende vekt på forarbeidene til bestemmelsen som ikke hindrer politiet fra å gjennomgå materialet og unnlate sletting dersom mistanke blir etablert ved gjennomhøringen. Mindretallet mente imidlertid at det ikke kan oppstilles ulike regler for de som har forbud mot vitnesbyrd og de som har fritak fra vitneplikt. Etter mindretallets vurdering tilsa ordlyden og forarbeidene til bestemmelsen at man skulle legge til grunn samme løsning for den som hadde forbud mot vitnesbyrd og de som har fritak fra vitneplikt. 100 Da Høyesterett i tidligere avgjørelser hadde lagt til grunn at mistanke mot de som hadde forbud mot vitnesbyrd måtte foreligge før avlytting for at politiet skulle kunne høre gjennom materialet, måtte samme tolkning legges til grunn for de som har fritak fra vitneplikt Se Rt s (avsnitt 31). 99 Se Rt s (avsnitt 74). 100 Se Rt s (avsnitt 119). 101 Se Rt s (avsnitt 119). 23

25 Avgjørelsen viser at det ikke er et krav om at mistanke for en straffbarhandling som følger av strpl. 216 a eller 216 b foreligger i forkant av kommunikasjonskontrollen: Så lenge mistanke kan etableres ved gjennomgangen av materialet kan dette beholdes og brukes mot disse. Dette medfører at det heller ikke er et krav om rettens kjennelse for å bruke kommunikasjonskontroll mot personer som har fritak fra vitneplikt. 3.3 Konklusjon Undersøkelsene viser at til tross for at ordlyden i bestemmelsen og forarbeidene ikke synes å skille mellom de som har forbud mot vitnesbyrd og de som har fritak fra vitneplikt, oppstiller rettspraksis ulike materielle grenser for når materialet fra kommunikasjonskontroll kan brukes mot disse persongruppene. Når det kommer til de som har forbud mot vitnesbyrd har ikke politiet adgang til å høre gjennom samtaleopptak med disse uten at de med skjellig grunn mistenkes for en straffbar handling som kunne gitt selvstendig grunnlag for kontrollen i forkant av avlyttingen. 102 De må dermed mistenkes for en straffbar handling som følger av strpl. 216 a eller 216 b og rettens kjennelse må foreligge før materiale fra kommunikasjonskontroll kan brukes mot disse. Dersom det er tvil om materiale fra kommunikasjonskontroll inneholder samtaler med en som har forbud mot vitnesbyrd, skal materialet slettes eller oversendes tingretten for å klarlegge om materialet skal slettes. Dette skyldes at det oppstilles rettsikkerhetsgarantier for denne persongruppen som er til hinder for at politiet og påtalemyndigheten griper inn i fortrolige samtaler mellom den mistenkte og en som har forbud mot vitnesbyrd. 103 Når det kommer til de som har fritak fra vitneplikt kan politiet høre gjennom opptak som inneholder samtaler med disse for å etablere mistanke for et straffbart forhold som kunne dannet grunnlag for kommunikasjonskontroll. 104 Sletteplikten inntrer først når det er klart at mistanke ikke kan etableres. 105 De som omfattes av reglene om vitnefritak trenger dermed ikke oppfylle kravene til avlytting etter strpl. 216 a eller 216 b før politiet hører gjennom samtaleopptak med disse. Det oppstilles dermed heller ikke et krav om rettens kjennelse før 102 Se Rt s (avsnitt 26). Se også Strpl. 216 a og 216 b. 103 Se Rt s. 81 (avsnitt 28). 104 Se Rt s (avsnitt 74). 105 Se Rt s (avsnitt 75).

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2104), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2104), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 27. januar 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-00181-A, (sak nr. 2014/2104), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02527-A, (sak nr. 2015/1558), straffesak, anke over kjennelse, I. (advokat Mette Yvonne Larsen)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02527-A, (sak nr. 2015/1558), straffesak, anke over kjennelse, I. (advokat Mette Yvonne Larsen) NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-02527-A, (sak nr. 2015/1558), straffesak, anke over kjennelse, I. A (advokat Mette Yvonne Larsen) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 20. mai 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Øie og dommerne Bårdsen og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 20. mai 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Øie og dommerne Bårdsen og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 20. mai 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Øie og dommerne Bårdsen og Ringnes i HR-2016-01086-U, (sak nr. 2016/751), straffesak, anke over kjennelse:

Detaljer

Lovvedtak 87. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 343 L ( ), jf. Prop. 68 L ( )

Lovvedtak 87. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 343 L ( ), jf. Prop. 68 L ( ) Lovvedtak 87 (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 343 L (2015 2016), jf. Prop. 68 L (2015 2016) I Stortingets møte 8. juni 2016 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i straffeprosessloven

Detaljer

Besl. O. nr. 8. Jf. Innst. O. nr. 3 ( ) og Ot.prp. nr. 64 ( )

Besl. O. nr. 8. Jf. Innst. O. nr. 3 ( ) og Ot.prp. nr. 64 ( ) Besl. O. nr. 8 Jf. Innst. O. nr. 3 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 64 (1998-1999) År 1999 den 26. oktober holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i straffeprosessloven og straffeloven

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Lovvedtak 105. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 445 L ( ), jf. Prop. 147 L ( )

Lovvedtak 105. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 445 L ( ), jf. Prop. 147 L ( ) Lovvedtak 105 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 445 L (2012 2013), jf. Prop. 147 L (2012 2013) I Stortingets møte 13. juni 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-00274-A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2012-01987-A, (sak nr. 2012/1389), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2012-01987-A, (sak nr. 2012/1389), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. oktober 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-01987-A, (sak nr. 2012/1389), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Erik Keiserud) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1868), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1868), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. mars 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-00644-A, (sak nr. 2015/1868), straffesak, anke over kjennelse, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Trond Høvik) mot A

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/1887), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Nicolai V. Skjerdal)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/1887), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Nicolai V. Skjerdal) NORGES HØYESTERETT Den 16. januar 2017 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2017-111-A, (sak nr. 2016/1887), straffesak, anke over kjennelse, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Henrik Horn) mot A

Detaljer

Høring. behandling av overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll mv.

Høring. behandling av overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll mv. Høring behandling av overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll mv. Høringsfrist 15. januar 2018 1 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Hva saken gjelder... 4 1.2. Hovedinnholdet i forslaget... 4 2. Bakgrunn

Detaljer

Bruk av overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll, som bevis for straffbare forhold som ikke kunne ha begrunnet kontrollen

Bruk av overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll, som bevis for straffbare forhold som ikke kunne ha begrunnet kontrollen Det juridiske fakultet Bruk av overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll, som bevis for straffbare forhold som ikke kunne ha begrunnet kontrollen av Lotte Bjørnefjell Liten masteroppgave i rettsvitenskap

Detaljer

Lovendringer i forbindelse med Datalagringsdirektivets innføring:

Lovendringer i forbindelse med Datalagringsdirektivets innføring: Tabellarisk oversikt for lovregler om kildevern m.v. ajourført per september 2013. Av Nils E. Øy, Norsk Redaktørforening. KILDEVERNBESTEMMELSER - med merknader fra NR her Tvisteloven, endret 21. desember

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i HR-2013-02131-U, (sak nr. 2013/1692), straffesak, anke over kjennelse: I.

Detaljer

STRAFFEPROSESS - Vår 2014

STRAFFEPROSESS - Vår 2014 STRAFFEPROSESS - Vår 2014 Jo Stigen, UiO INNLEDNING Hva menes med «straffeprosess»? Grunnleggende prinsipper: - Rettferdig rettergang (fair hearing) - Offentlig forfølgning - Upartiskhet - Humanitet -

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/970), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/970), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 4. september 2017 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2017-1673-A, (sak nr. 2017/970), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

STRAFFEPROSESS - Vår 2017

STRAFFEPROSESS - Vår 2017 STRAFFEPROSESS - Vår 2017 En tentativ oversikt over progresjonen (Jo Stigen, UiO) DAG 1: (Andenæs, kap. 1-5) INNLEDNING Hva menes med «straffeprosess»? Grunnleggende prinsipper: - Rettferdig rettergang

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/1516), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Erling Hansen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/1516), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Erling Hansen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 14. mars 2017 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2017-552-A, (sak nr. 2016/1516), straffesak, anke over kjennelse, A B (advokat Erling Hansen til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i HR-2015-00800-U, (sak nr. 2015/689), straffesak, anke over beslutning: A (advokat

Detaljer

Høring bruk av tvang overfor mistenkte eller tredjemann for å få tilgang til innhold i datasystem ved bruk av biometrisk autentisering

Høring bruk av tvang overfor mistenkte eller tredjemann for å få tilgang til innhold i datasystem ved bruk av biometrisk autentisering Høringsnotat Lovavdelingen Desember 2016 Snr. 16/7883 Høring bruk av tvang overfor mistenkte eller tredjemann for å få tilgang til innhold i datasystem ved bruk av biometrisk autentisering 1 Innledning

Detaljer

Påtalemyndighetens plikt til å slette materiale innhentet ved kommunikasjonskontroll

Påtalemyndighetens plikt til å slette materiale innhentet ved kommunikasjonskontroll Påtalemyndighetens plikt til å slette materiale innhentet ved kommunikasjonskontroll Skillet mellom klientsamtaler og nærståendesamtaler Kandidatnummer: 750 Leveringsfrist: 25. april 2017 Antall ord: 17

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1577), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Victoria Holmen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1577), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Victoria Holmen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 18. desember 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-02532-A, (sak nr. 2015/1577), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Victoria Holmen) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 87 Jf. Innst. O. nr. 78 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 40 (1999-2000) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i HR-2014-01845-U, (sak nr. 2014/1508), straffesak, anke over

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/2397), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/2397), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2014 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2014-00626-A, (sak nr. 2013/2397), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Begrensninger i advokaters taushetsplikt. Erik Keiserud, Advokatforeningen

Begrensninger i advokaters taushetsplikt. Erik Keiserud, Advokatforeningen Begrensninger i advokaters taushetsplikt Erik Keiserud, Advokatforeningen Innledning Utgangspunkt utvalgets mandat pkt. 5 Advokatforeningens notat 17. januar 2014 Arbeidsutkast til en taushetspliktbestemmelse:

Detaljer

OSLO TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: 03.05.2013 13-055599ENE-OTIR/01. Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen

OSLO TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: 03.05.2013 13-055599ENE-OTIR/01. Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen OSLO TINGRETT KJENNELSE Avsagt: 03.05.2013 Saksnr.: Dommer: 13-055599ENE-OTIR/01 Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen Saken gjelder: Kildevern for en journalist etter straffeprosessloven 125 tredje ledd

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/1269), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Frode Sulland) (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/1269), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Frode Sulland) (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-02171-A, (sak nr. 2016/1269), straffesak, anke over kjennelse, A B (advokat Frode Sulland) (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige

Detaljer

KOMMUNIKASJONSKONTROLL

KOMMUNIKASJONSKONTROLL KOMMUNIKASJONSKONTROLL Herunder dokumentinnsyn, forholdet til menneskerettighetene og overskuddsinformasjon Kandidatnummer: 287 Veileder: Jan Glent Leveringsfrist: 25. november Til sammen 17847 ord 22.11.2005

Detaljer

Skranker for bruk av ransaking og beslag på advokatkontor

Skranker for bruk av ransaking og beslag på advokatkontor Skranker for bruk av ransaking og beslag på advokatkontor Av Kathrine Jessen Frøysa Liten masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø Det juridiske fakultet Høsten 2008 1. Innledning... 1

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell) NORGES HØYESTERETT Den 10. november 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-02098-A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet B (statsadvokat

Detaljer

Vi viser til Justisdepartementets brev av om ovennevnte.

Vi viser til Justisdepartementets brev av om ovennevnte. DET KONGELIGE FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENT Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse 200907672 ES KFH/mk 200903207-/AKH Dato Høring -

Detaljer

BARN BLIR LURT TIL Å ANGI SINE FORELDRE

BARN BLIR LURT TIL Å ANGI SINE FORELDRE Ulovlige dommeravhør av barn Publisert 2014-02-07 10:06 Foto: Illustrasjonsbilde BARN BLIR LURT TIL Å ANGI SINE FORELDRE I 2008 vedtok Stortinget en lov som kan synes å bryte med barnekonvensjonen - ved

Detaljer

Innhold. Del 1 Straffeloven av 20. mai 2005 nr

Innhold. Del 1 Straffeloven av 20. mai 2005 nr Innholdsangivelse Innhold Lovteksten Margtekst Nøkkelkommentarer Straffenivå Utvalgte dommer Stikkordregister omfatter en henvisning til hver lovbestemmelse med tema og side. er à jour per april 2015.

Detaljer

NOU 2016: 24 - Ny straffeprosesslov, høringssvar

NOU 2016: 24 - Ny straffeprosesslov, høringssvar W Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Sendes kun elektronisk Vår ref.:1606285-2 - 008 Vår dato: 6.6.2017 Deres ref.: 16/7600 ES AIK/SRY Deres dato: 5.12.2016 Saksbehandler: Linda

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-01332-A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, A AS (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven Innhold 1 Innledning.................................................. 15 1.1 Emnet.................................................. 15 1.2 Perspektivet.............................................. 16

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2014 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV DEFINISJONEN AV NÅR EN HANDLING ER BEGÅTT «OFFENTLIG» I STRAFFELOVEN 1902 YTRINGER MV. FREMSATT PÅ INTERNETT

HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV DEFINISJONEN AV NÅR EN HANDLING ER BEGÅTT «OFFENTLIG» I STRAFFELOVEN 1902 YTRINGER MV. FREMSATT PÅ INTERNETT Høringsnotat Lovavdelingen September 2012 Snr. 201205578 HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV DEFINISJONEN AV NÅR EN HANDLING ER BEGÅTT «OFFENTLIG» I STRAFFELOVEN 1902 YTRINGER MV. FREMSATT PÅ INTERNETT Innhold

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. august 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. august 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 26. august 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Ringnes i HR-2015-01753-U, (sak nr. 2015/1526), straffesak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

= Datatilsynet. Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO

= Datatilsynet. Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO = Datatilsynet Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse 200907672 ES KFH/mk Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 09/01534-2 /CBR Dato 29. april 2010 Høringsuttalelse -

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/866), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Nicolai V. Skjerdal)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/866), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Nicolai V. Skjerdal) NORGES HØYESTERETT Den 20. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01744-A, (sak nr. 2011/866), straffesak, anke over kjennelse, I. Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Kampen)

Detaljer

Kommunikasjonskontroll i etterforskningen av narkotikakriminalitet

Kommunikasjonskontroll i etterforskningen av narkotikakriminalitet Kommunikasjonskontroll i etterforskningen av narkotikakriminalitet Straffeprosessloven 216a En juridisk oppgave BACHELOROPPGAVE (BOPPG30) Politihøgskolen 2017 Kand.nr: 2 Antall ord: 6584 Innholdsfortegnelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. september 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01691-A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00511-A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, A (advokat Bendik Falch-Koslung) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang Eksamen 2013 JUS242 Rettergang DEL II Spørsmål 1 Overordnet spørsmål er om det foreligger tilstrekkelig fare for bevisforspillelse etter strpl. 184, jf. 171 (1) nr. 2 Loven krever at det er nærliggende

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FJERNMØTER OG FJERNAVHØR I STRAFFESAKER

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FJERNMØTER OG FJERNAVHØR I STRAFFESAKER Høringsnotat Sivilavdelingen Mars 2011 S.nr. 201012053 FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FJERNMØTER OG FJERNAVHØR I STRAFFESAKER Innhold 1 Hovedinnhold i høringsnotatet... 2 2 Bakgrunn... 2 3 Fjernmøter i straffesaker...

Detaljer

Overskuddsinformasjon som bevis

Overskuddsinformasjon som bevis Overskuddsinformasjon som bevis Bevismessig bruk av overskuddsinformasjon på forhold som ikke kunne begrunnet tvangsmiddelbruken Kandidatnummer: 155 Antall ord: 14758 JUS399 Masteroppgave Det juridiske

Detaljer

«Skranker for politiets bruk av dataavlesing som etterforskningsmetode i medhold av straffeprosessloven 216 o»

«Skranker for politiets bruk av dataavlesing som etterforskningsmetode i medhold av straffeprosessloven 216 o» Det juridiske fakultet «Skranker for politiets bruk av dataavlesing som etterforskningsmetode i medhold av straffeprosessloven 216 o» Kim- Runar Dalberg Olsen Masteroppgave i JUR-3902 - Høst 2016 Antall

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING

NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING NOTAT Til Oslo tingrett Fra Frode Elgesem pva AUF Dato 2. februar 2012 Ansvarlig advokat Frode Elgesem NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING 1 BAKGRUNN OG FORMÅL Bakgrunnen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

16/ /KEK Høring - NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov - Justis- og politidepartementet

16/ /KEK Høring - NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov - Justis- og politidepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 16/7600 ES AIK/SRY 16/01935-2/KEK 15.06.2017 Høring - NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov - Justis- og politidepartementet

Detaljer

Advokatlovutvalget utkast til lovbestemmelse om taushetsplikt, sendt referansegruppen 7. februar 2014

Advokatlovutvalget utkast til lovbestemmelse om taushetsplikt, sendt referansegruppen 7. februar 2014 Utkast til lovbestemmelse om taushetsplikt (1) Advokater har taushetsplikt om det de får kjennskap til i anledning advokatoppdrag og som ikke er alminnelig tilgjengelig. Informasjonen kan bare brukes til

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Bruk av overskuddsinformasjon etter kommunikasjonskontroll som bevis i straffesaker.

Bruk av overskuddsinformasjon etter kommunikasjonskontroll som bevis i straffesaker. Bruk av overskuddsinformasjon etter kommunikasjonskontroll som bevis i straffesaker. Veidleder: Nils Terje Dalseide Kandidatnr: 159748 Leveringsfrist: 01.06.2010 Til sammen 12576 ord 30.05.2010 Innholdsfortegnelse

Detaljer

NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER

NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER RUNDSKRIV fra RIKSADVOKATEN R. 2988/81 Delnr. 411981. Oslo, 21. desember 1981. Statsadvokaten i Politimesteren i NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER I. Lovendringer og endringenes

Detaljer

Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven

Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/1258 SL JGA/MAV 04.02.2015 Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven Departementet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i HR-2014-00467-U, (sak nr. 2014/212), straffesak, anke over beslutning: I. A AS

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02522-A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. mars 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-568-A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Kandidatnummer: 613 Leveringsfrist: 25. november Til sammen ord

Kandidatnummer: 613 Leveringsfrist: 25. november Til sammen ord Rettssikkerhetsgarantier ved iverksettelsen av kommunikasjonskontroll, og adgangen til å fremlegge materiale fra denne etterforskningsmetoden som bevis Kandidatnummer: 613 Leveringsfrist: 25. november

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00581-A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, A (advokat Erik Keiserud) mot B (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I

Detaljer

Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode. Jus 4111, Høsten Opplegget for gjennomgangen. Domsanalyse

Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode. Jus 4111, Høsten Opplegget for gjennomgangen. Domsanalyse Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode Jus 4111, Høsten 2017 Nils Gunnar Skretting universitetsstipendiat, Institutt for offentlig rett n.g.skretting@jus.uio.no Opplegget for gjennomgangen 1. Noen ord

Detaljer

Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub

Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub 1. Problemstillingen Plan- og bygningsloven har flere bestemmelser om tilsyn 25-1 og 25-2: Tilsyn mens arbeidet pågår Kommunen

Detaljer

Overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll

Overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll Overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll Om bevisførsel av overskuddsinformasjon og annen informasjon med et særlig vern. Kandidatnummer: 596 Leveringsfrist: 25/04-2015 klokken 12:00 Antall ord:

Detaljer

@ Avsagt: Tirsdag 18.12.2012 Saksnr.: 12-191101ENE-BBYR/O4 Dommer: Dommerfullmektig Anders Hoff m/alm. fullmakt

@ Avsagt: Tirsdag 18.12.2012 Saksnr.: 12-191101ENE-BBYR/O4 Dommer: Dommerfullmektig Anders Hoff m/alm. fullmakt BERGEN TINGRETT @ Avsagt: Tirsdag 18.12.2012 Saksnr.: 12-191101ENE-BBYR/O4 Dommer: Dommerfullmektig Anders Hoff m/alm. fullmakt Saken gjelder: Begjæring om bevissikring Konkurransetilsynet mot Telenor

Detaljer

Besl. O. nr. 42. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 42. Jf. Innst. O. nr. 27 ( ) og Ot.prp. nr. 11 ( )

Besl. O. nr. 42. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 42. Jf. Innst. O. nr. 27 ( ) og Ot.prp. nr. 11 ( ) Besl. O. nr. 42 (2007-2008) Odelstingsbeslutning nr. 42 Jf. Innst. O. nr. 27 (2007-2008) og Ot.prp. nr. 11 (2007-2008) År 2008 den 7. februar holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer

Oversendelse av Horiningsuttalelse fra KROM Norsk forening for kriminalreform til NOU 2009:15 Skjult informasjon åpen kontroll

Oversendelse av Horiningsuttalelse fra KROM Norsk forening for kriminalreform til NOU 2009:15 Skjult informasjon åpen kontroll KROM Norsk forening for kriminalreform Postboks 6740 St. Olavs plass 0130 Oslo Tel. 22 36 21 87 e-post: krom krom.no Justisdepartementet Lovavdelinga Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo den 1. mai 2010 Oversendelse

Detaljer

Innf0ring i straffeprosess

Innf0ring i straffeprosess Steinar Fredriksen Innf0ring i straffeprosess GYLDENDAL AKADEMISK Innhold Kapittel 1 Innledning 17 1.1 Hva er straffeprosess? 17 1.2 Hvem gjelder reglene i straffeprosessen for? 17 1.3 Hvilke hensyn skal

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

POLITIET. NOU 2009:15 S kjult informa.y.on åpen kontroll - horin<gsuttalelse. Hordaland politidistrikt

POLITIET. NOU 2009:15 S kjult informa.y.on åpen kontroll - horin<gsuttalelse. Hordaland politidistrikt POLITIET Justisdepartementet Lovavd. P.b. 8005 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår reftranse Dato 30.04.2010 NOU 2009:15 S kjult informa.y.on åpen kontroll - horin

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1895), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1895), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 27. februar 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00488-A, (sak nr. 2008/1895), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst.

Detaljer

Nødrett som rettslig grunnlag for kommunikasjonskontroll:

Nødrett som rettslig grunnlag for kommunikasjonskontroll: Nødrett som rettslig grunnlag for kommunikasjonskontroll: Et tilstrekkelig rettslig grunnlag etter Grunnloven og EMK? I hvilke situasjoner og på hvilke vilkår bør lovgiver regulere bruk av kommunikasjonskontroll

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om EOSutvalgets

Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om EOSutvalgets Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om EOSutvalgets taushetsplikt overfor evalueringsutvalget og evalueringsutvalgets tilgang

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: 10.11.2011 Saksnr.: Dommere: 11-180900SAK-BORG/04 Lagdommer Lagmann Lagmann Kristel Heyerdahl Espen Bergh Erik Melander Siktet Anders Behring Breivik

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. juni 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. juni 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 14. juni 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Kallerud i HR-2017-1179-U, (sak nr. 2017/824), sivil sak, anke over kjennelse: Staten

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/1001), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/1001), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. september 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-1781-A, (sak nr. 2017/1001), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»

Detaljer

KOMMUNIKASJONSKONTROLL

KOMMUNIKASJONSKONTROLL KOMMUNIKASJONSKONTROLL Bakgrunn, bevis og dokumentinnsyn Spesialoppgave vår 2007 Veileder: Geir Kavlie Kandidatnr. 312 16024 ord Oslo, 24. april 2007 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 1.1 Presentasjon

Detaljer

OPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL HØYESTERETTS AVGJØRELSE OM KRAFTVERKET I MURADALEN 15. SEPTEMBER 2009

OPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL HØYESTERETTS AVGJØRELSE OM KRAFTVERKET I MURADALEN 15. SEPTEMBER 2009 NOTAT Til Fallrettsforumets medlemmer Fra Advokatfirmaet Thommessen Dato 29. april 2009 Ansvarlig advokat Jens F Naas-Bibow OPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL HØYESTERETTS AVGJØRELSE OM KRAFTVERKET I MURADALEN

Detaljer

Ytring. Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Bakgrunn. Seniorrådgiver Morten Holmboe

Ytring. Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Bakgrunn. Seniorrådgiver Morten Holmboe Ytring Seniorrådgiver Morten Holmboe Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Påtalemyndigheten avgjør i en del tilfeller straffesaker ved å overføre dem til konfliktråd. I saker som

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/245), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/245), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 4. mai 2011 avsa Høyesterett beslutning i HR-2011-00898-A, (sak nr. 2011/245), straffesak, anke over dom, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter

Endringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter UNIVERSITETET I OSLO DET JURIDISKE FAKULTET cd \f. Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Dato: 30.juni 2009 Deres ref.: 200903106 ESNIL/HAJ/bj Vår ref.: 2009/8615-2 P.b.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i HR-2016-01582-U, (sak nr. 2016/1225), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted 1 Innledning Hovedpunktene i høringsnotatet gjelder: Endring

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1159), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) Jan Egil Presthus)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1159), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) Jan Egil Presthus) NORGES HØYESTERETT Den 3. desember 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-02058-A, (sak nr. 2010/1159), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (sjefen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i HR-2011-01169-U, (sak nr. 2011/753), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Hvor langt beskytter taushetsplikten opplysninger om pengeoverføringer via advokaters klientkonto?

Hvor langt beskytter taushetsplikten opplysninger om pengeoverføringer via advokaters klientkonto? Hvor langt beskytter taushetsplikten opplysninger om pengeoverføringer via advokaters klientkonto? Advokat, dr. juris & master i psykologi, Sverre Blandhol Innledning Advokater regnes ikke som de viktigste

Detaljer

of Utlendingsdirektoratet

of Utlendingsdirektoratet of Utlendingsdirektoratet Arbeids- og inkluderingsdepartementet Integrerings- og mangfoldsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo,.,.:;..:-..-.,s... Deres ref: 05/2787-25 NWO Vår ref: 05/13166 KRE - Z

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 7. desember 2016 ble det med hjemmel i straffeprosessloven 54 holdt rettsmøte i Høyesterett. K J E N N E L S E:

NORGES HØYESTERETT. Den 7. desember 2016 ble det med hjemmel i straffeprosessloven 54 holdt rettsmøte i Høyesterett. K J E N N E L S E: NORGES HØYESTERETT Den 7. desember 2016 ble det med hjemmel i straffeprosessloven 54 holdt rettsmøte i Høyesterett. Dommer: Jens Edvin A. Skoghøy Til behandling forelå: HR-2016-2486-F, (sak nr. 2016/2184),

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i

NORGES HØYESTERETT. Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i NORGES HØYESTERETT Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i HR-2017-1846-U, (sak nr. 2017/485), straffesak, anke over dom: Den offentlige

Detaljer

RI KSADVOK ATEN. VÅR REF: 2014/ ABG/ggr HØRING- UTVISNING A V SÆRREAKSJ ONSDØMTE UTLENDINGER

RI KSADVOK ATEN. VÅR REF: 2014/ ABG/ggr HØRING- UTVISNING A V SÆRREAKSJ ONSDØMTE UTLENDINGER noz d3s o L RI KSADVOK ATEN Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Sendes også per e-post tillovavdelingen@jd.no D E RE S REF, : 14/3692 ES IHO/bj VÅR REF: 2014/01115-003 ABG/ggr

Detaljer

OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 14. november 2011 kl. 1100 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-175124ENE-OTIR/03.

OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 14. november 2011 kl. 1100 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-175124ENE-OTIR/03. OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 14. november 2011 kl. 1100 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-175124ENE-OTIR/03 Tingrettsdommer Torkjel Nesheim Monica

Detaljer