Kommunikasjonskontroll i etterforskningen av narkotikakriminalitet

Transkript

1 Kommunikasjonskontroll i etterforskningen av narkotikakriminalitet Straffeprosessloven 216a En juridisk oppgave BACHELOROPPGAVE (BOPPG30) Politihøgskolen 2017 Kand.nr: 2 Antall ord: 6584

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Valg av tema Hensikt med oppgaven Avgrensning Problemstilling Begrepsavklaring Tvangsmiddel Kommunikasjonskontroll Overskuddsmateriale Oppgavens oppbygging Metode og rettskilder Etterforskning av narkotikaovertredelser Når etterforskes, og hvilken prioritet har narkotikakriminalitet? Metodikk i etterforskning av narkotikakriminalitet Oppsummering Legalitetsprinsippet Prinsippet om forholdsmessighet ved bruk av tvangsmidler Alvoret av kriminalitetstypen Behovet for å kunne bruke skjulte tvangsmidler i etterforskningen av kriminalitetstypen Inngrepet kommunikasjonskontrollen medfører i mistenkte og andres sfære Tid og intensitet Oppsummering Strpl. 216a - Vilkår for bruk av kommunikasjonsavlytting Bakgrunn Formål Hva er kommunikasjonskontroll? Avlytting av kommunikasjonsanlegg Identifisering av kommunikasjonsanlegg Kriminalitetskrav Mistankekrav Vesentlighetskravet Indikasjonskrav Subsidiaritetskrav Særlige grunner Beslutningskompetanse Oppsummering

3 6. Kan opplysninger fra kommunikasjonskontroll benyttes som bevis? Taushetsplikt om opplysningene fra kommunikasjonskontroll som hovedregel Bevis for det straffbare forholdet som begrunnet kontrollen Overskuddsinformasjon som bevis av et straffbart forhold som etter sin art kunne begrunnet kommunikasjonskontroll Overskuddsinformasjon som bevis av et straffbart forhold som ikke etter sin art kunne begrunnet kommunikasjonskontroll Oppsummering Avslutning Oppsummering Prosessen Litteraturliste Offentlige publikasjoner Rundskriv Lover Instrukser Høyesterettsdommer Tidsskrift Artikler Rapporter Bøker

4 1. Innledning 1.1. Valg av tema Vi lever nå i en verden som blir stadig mer globalisert, og med en kriminalitet som blir mer kompleks enn noen gang. Utvikling innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi har ført til nye muligheter for kriminell aktivitet 1. Enkelte typer kriminalitet skjer bak lukkede dører, hvor utenforstående ikke får innpass. Jeg vil vite mer om hvilke muligheter som ligger i metodene som kan brukes i motpart mot den kriminelle aktiviteten, spesielt om skjulte etterforskningsmetoder. Det er relevant for meg som fremtidig politi å vite mer om hele spekteret av etterforskningsmetoder som kan benyttes, og om lovverket som regulerer metodene. Temaet for oppgaven er lov om rettergangsmåten i straffesaker 22. mai 1981 nr. 25(straffeprosessloven) 216a Hensikt med oppgaven Når straffbare forhold ikke kan avdekkes med tradisjonelle etterforskningsmetoder, kan det foreligge behov for å bruke skjulte etterforskningsmetoder for å få innsyn i kriminaliteten bak lukkede dører. Jeg vil med denne oppgaven øke kompetansen om rammene tilknyttet kommunikasjonskontroll som skjult etterforskningsmetode tilknyttet narkotikakriminalitet. Politiet må være i stand til å utføre de oppgaver som forventes av befolkningen og lovgiver. Det er blant annet lovpålagt at politiet skal avdekke og stanse kriminell virksomhet, samt forfølge straffbare forhold, jf. politiloven 3 2, nr. 3, og politiinstruksen 4 2-2, nr. 3. Det er derfor nyttig, og ikke minst interessant som politi å ha kunnskap om regelverket knyttet til kommunikasjonskontroll. Da kan jeg forstå hvilke muligheter politiet har til å forfølge straffbare forhold når tradisjonelle etterforskningsmetoder ikke strekker til. 1 Trendrapport 2016 om organisert og alvorlig kriminalitet i Norge (2015) s. 34 (Hentet ) 2 Forkortes heretter strpl. 3 Lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet - heretter forkortet pl. 4 Alminnelig tjenesteinstruks for politiet 22. juni 1990, nr heretter forkortet pi. 3

5 1.3. Avgrensning På grunn av tid til rådighet og begrensninger i oppgavens størrelse, vil bacheloroppgaven avgrenses til å omhandle kommunikasjonskontroll hjemlet i strpl. 216a. Jeg har valgt å drøfte hvilke hensyn som må tas stilling til dersom man skal ha hjemmel til å bruke kommunikasjonskontroll i etterforskingen mot narkotikaovertredelser i straffeloven 5. Andre regler vil også være relevant for temaet. Politiets anledning til å føre opplysninger som fremkommer av kontrollen som bevis vil være av betydning. Oppgaven vil derfor også inneholde en drøftelse av det som fremkommer i Strpl. 216i med sikte på bevisføring. Jeg skal ikke drøfte innsynsretten mistenkte har som følge av etterforskning, eller de rettsikkerhetsutfordringene som følger av manglende innsynsrett under kommunikasjonskontroll. Tilsvarende utelates også en utdypende drøfting av utfordringene som følge av menneskerettighetene Problemstilling Jeg har valgt problemstillingen: Hvilke rammer har politiet for bruk av kommunikasjonskontroll i etterforskningen av narkotikalovbrudd? 1.5. Begrepsavklaring Tvangsmiddel Begrepet tvangsmiddel er ikke definert i loven, men begrepet innebærer at midlene kan brukes uavhengig om det foreligger et samtykke eller ikke 6. Politirolleutvalget velger å definere tvangsmidler som visse politimetoder som har det felles at de er så integritetskrenkende at politiet utvilsomt trenger hjemmel i lov for å ta i bruk metoden 7. 5 Lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff - forkortes heretter strl. 6 NOU 1997:15, Etterforskingsmetoder for bekjempelse av kriminalitet, s ). 7 NOU 2004:6, Mellom effektivitet og personvern Politimetoder i forebyggende øyemed, s. 55) 4

6 Kommunikasjonskontroll Kommunikasjonskontroll foretas uten at mistenkte får kjennskap til tvangsmiddelet ved iverksettelse eller gjennomføring, og er dermed et hemmelig tvangsmiddel. Begrepet er vidt og gir adgang til flere kontrollalternativ. Strpl. 216b, gir hjemmel for politiet til å foreta annen kontroll av kommunikasjonsanlegg. I denne oppgaven er det kommunikasjonsavlytting som er hjemlet i strpl. 216a som drøftes når jeg benytter begrepet kommunikasjonskontroll Overskuddsmateriale Opplysninger som fremkommer og som ikke er relevant for saken som etterforskes, vil alltid være overskuddsmateriale. Metodekontrollutvalget velger å definere begrepet overskuddsinformasjon som: opplysninger som innhentes ved anvendelse av skjulte tvangsmidler og som har relevans for andre straffbare forhold, eller som ikke har relevans for straffbare forhold overhodet Oppgavens oppbygging Oppgaven skal ha fokus på kommunikasjonskontroll som etterforskningsmetode. Innledningsvis blir det redegjort generelt om etterforskning av narkotikakriminalitet. Kommunikasjonskontroll er en metode som i utgangspunktet er forbeholdt alvorlig kriminalitet og er nøye lovregulert. På grunn av rettsikkerhetsutfordringene som følger av metoden vil jeg redegjøre for legalitetsprinsippet. Prinsippet om forholdsmessighet kaster lys over fortolkningen av om kommunikasjonskontroll kan iverksettes/gjennomføres. Det vil derfor være en drøftelse av forholdsmessighetsprinsippet i forkant av oppgavens hoveddel. Hovedvekten av oppgaven vil ligge i en selvstendig drøftelse av vilkårene som følger av strpl. 216a. Avslutningsvis drøftes adgangen til å bruke opplysningene innhentet ved bruk av kommunikasjonskontroll som bevis Metode og rettskilder For å svare på problemstillingen tar jeg sikte på å finne de rettslige rammene for adgang til kommunikasjonskontroll med utgangspunkt i lovteksten. Jeg vil bruke 8 NOU 2009: 15 Skjult informasjon åpen kontroll, s

7 lovens forarbeid og rettspraksis som rettskilder for å tolke ordlyden. Som en følge av gode forarbeid og begrenset med rettspraksis, vil forarbeidene stå sentralt for å besvare oppgaven. Andre lover med tilhørende forarbeid og rettspraksis vil også være viktige for å avklare rammene for kommunikasjonskontroll. Det er også søkt støtte i rundskriv og juridisk teori. 2. Etterforskning av narkotikaovertredelser I dette kapittelet skal jeg avklare hvorfor man etterforsker narkotikakriminalitet ved å beskrive når etterforskning finner sted, og hvorfor undersøkelsene som foretas i narkotikasaker blir prioritert. Videre skal jeg vise til noen av metodene politiet kan benytte seg av i slik etterforskingsøyemed Når etterforskes, og hvilken prioritet har narkotikakriminalitet? Det følger av strpl. 224, 1. ledd at Etterforsking foretas når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige. Politiet har etter denne ordlyden som hovedregel etterforskningsplikt dersom de blir kjent med et straffbart forhold. Plikten kommer som følge av en anmeldelse, eller av andre omstendigheter. I narkotikasaker er det normalt ikke en privat fornærmet, men politiet selv som avdekker den kriminelle virksomheten. De sakene vil derfor omfattes av andre omstendigheter 9. Påtalemyndighetene kan imidlertid unnlate å påtale handlingen når særlige grunner tilsier det, jf. strpl. 69, 1. ledd. Riksadvokaten poengterer opportunitetsprinsippet, og at det ligger en skjønnsmessig vurdering i rimelighetsvurderingen 10. Med begrenset kapasitet i politiet, kan man dermed prioritere hvilke saker man skal bruke ressursene på. Narkotikakriminalitet har ikke alltid vært prioritert. Det var først i 1968 begrepet 9 RA. rundskriv nr. 3 (1999) s.5 10 RA. rundskriv nr. 3 (1999) s.5-7 6

8 narkotika dukket opp i kriminalstatistikken med 201 etterforskede narkotikalovbrudd 11. De siste tiårene har det gjentatte ganger blitt poengtert av Riksadvokaten at etterforskingen av narkotikalovbrudd er av stor betydning. I 1970 ble narkotikaovertredelser rangert som en av de kriminalitetstypene som burde bli høyst prioritert. Det ble også poengtert at det måtte ofres tilstrekkelig med arbeid på spaning og etterforskning av narkotikalovbruddene 12. Oppfatningen av at alvorlige narkotikasaker bør ha etterforskningsprioritet følger av flere av Riksadvokatens rundskriv opp gjennom årene 13. Resultatet er at narkotikalovbrudd ble anmeldt i Metodikk i etterforskning av narkotikakriminalitet Av hensyn til narkotikakriminalitet som politiets pålagte prioritet, samt at kriminalitetstypen sjeldent fremkommer som følge av anmeldelse, er politiet avhengig av oppsøkende politiarbeid for å avdekke og etterforske narkotikavirksomhet. De siste tiårene har politiet jobbet oppsøkende mot landets narkotikamiljø. På 80-tallet ble Uropatruljen i Oslo opprettet for å aktivt jobbe med oppsøking og spaning av personer mistenkt for narkotikakriminalitet. Det er imidlertid ikke alltid anledning til å avdekke hva som skjer når lovbruddene begås av organiserte, lukkede og kriminelle miljø, med spaning som selvstendig etterforskningsmetode. I forhold til narkotikalovbrudd kan derfor spaning kombinert med tvangsmidler være aktuelt for å kartlegge personer og miljøer. Hvilke metoder som brukes i etterforskningen, avhenger blant annet av sakens alvorlighet. Bruk av såkalte ekstraordinære eller utradisjonelle etterforskningsmetoder gir politiet mulighet til å skaffe et innblikk i skjult kriminalitet. Begrepene brukes om hverandre og gir uttrykk for at metodene er nye, eller at de er ekstraordinære i sin 11 Siktede for narkotikalovbrudd, Narkotika, kontroll og bruk (2003) (Hentet ) 12 RA. rundskriv nr. 11 (1970) s RA. rundskriv nr. 1 (1977) s. 4, RA. rundskriv nr. 1 (1998) s Anmeldte lovbrudd, (2017) (Hentet ) 7

9 grad av inngrep 15. Infiltrasjon, provokasjon, dataavlesing og kommunikasjonskontroll er noen metoder som er underlagt kategorien. Det fremkom i 1977 av Riksadvokatens rundskriv at det ble gitt adgang til telefonavlytting som et tiltak mot det som ble betegnet som narkotikaondet 16. Telefonavlytting er således ikke en ny metode, men er på grunn av dens særlig inngripende karakter betegnet som en ekstraordinær/utradisjonell etterforskningsmetode Oppsummering Alvorlig narkotikakriminalitet er et av politiets prioriterte satsningsområder. Politiet har i enkelte saker behov for å ta i bruk ekstraordinære etterforskningsmetoder, inkludert kommunikasjonskontroll, som et ledd i oppsøkende etterforskingsvirksomhet. Som følge av at det foretas skjult kontroll, vil rettssikkerhetsspørsmålet stå sentralt. Jeg vil derfor redegjøre for legalitetsprinsippet for å understreke hvorfor kommunikasjonskontroll må være hjemlet i lov. 3. Legalitetsprinsippet Med hensyn til kommunikasjonskontrolls inngripende karakter fra myndighetenes side overfor enkeltindivider, er legalitetsprinsippet særlig viktig for ivaretakelse av rettssikkerheten. Prinsippet har lenge vært ulovfestet, men ble i 2014 tilføyd i Grunnloven Legalitetsprinsippet er et prinsipp om at all offentlig myndighetsutøvelse med inngrep i den private sfære må ha hjemmel i lov 18. Det skal beskytte enkeltindividers rettigheter mot vilkårlige inngrep fra myndighetene. Flere av de tradisjonelle etterforskingsmetodene som brukes av politiet trenger man ikke hjemmel i lov for å foreta. Det kommer av at handlinger som omfattes av den alminnelige handlefrihet ikke er lovregulert. Alle norske borgere kan konversere og observere andre mennesker. Spaning faller under denne kategorien, og er en etterforskningsmetode som ikke er regulert av lovverk eller instrukser. Intensivert 15 NOU 1997: 15 Etterforskningsmetoder for bekjempelse av kriminalitet, s RA. rundskriv nr. 1 (1977) s Lov 17. mai 1814 om Kongerikets Norges Grunnlov forkortes heretter Grl. 18 NOU 2004: 6 Mellom effektivitet og personvern, s

10 spaning kan imidlertid bli ansett som innblanding i retten til å være i fred, og kan være i strid med den europeiske menneskekonvensjonen med protokoll artikkel 8 om beskyttelse av den enkelte mot inngrep i den private sfære 19. Den alminnelige rettsoppfatningen i norsk rett har imidlertid tatt utgangspunkt i at spaning ved politiets etterforskning av straffbare handlinger, ikke trenger hjemmel i lov 20. På offentlig sted må man forvente å kunne bli observert. Går man lenger ut i et allment tilgjengelig sted, blir overvåking proporsjonalt mindre inngripende. Motsatt, blir vernet for å bli overvåket i ens private hjem sterkere, jf. Grl Kommunikasjonskontroll er et tvangsmiddel som iverksettes på bekostning av individets vern mot å bli overvåket. Denne metoden er særlig inngripende i enkeltmenneskers frihet og integritet, og vil være straffbar å benytte om den ikke er hjemlet i lov 22. Legalitetsprinsippet skal derfor være et ledd i å sikre individets frihet og rettsikkerhet. Kommunikasjonskontroll er lovfestet i både strpl. og i pl. Videre drøftes hvilke kriterier som er påkrevd for at politiet får benytte seg av kommunikasjonskontroll med hjemmel i strpl. 216a. 4. Prinsippet om forholdsmessighet ved bruk av tvangsmidler Ved bruk av kommunikasjonskontroll gjør generelle ulovfestede rettsprinsipper om tvangsmiddelbruk seg gjeldende, herav prinsippet om forholdsmessighet. Jeg skal i dette kapitlet drøfte prinsippet før jeg i neste kapittel drøfter vilkårene som følger av strpl. 216a. Forholdsmessighetsprinsippet har i forbindelse med bruk av tvangsmidler blitt lovfestet i strpl. 170a, 1. ledd, 2. punktum 23. Det følger av bestemmelsens ordlyd at tvangsmidlet kan ikke brukes når det etter sakens art og forholdene ellers ville være et uforholdsmessig inngrep. Prinsippet er en fellesregel for alle tvangsmidler som brukes av politiet 24. Ordlyden i bestemmelsen fremstår som vag. Det fremkommer ikke noen avgrensning om når tvangsmiddelet er uforholdsmessig. Ettersom denne bestemmelsen gjelder for 19 Lov 21. mai 1999, nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett, vedlegg 2. Den europeiske menneskerettskonvensjon med protokoller- forkortes heretter EMK. 20 NOU 2004: 6 Mellom effektivitet og personvern, s.60-63) 21 NOU 2009: 15 Skjult informasjon åpen kontroll, s Ole Bjerknes og Ann Johansen, Etterforskingsmetoder, Bergen 2013, s Lov 12. mars 1999 nr. 82 om endringer i straffeprosessloven og straffeloven mv. 24 Steinar Fredriksen, innføring av straffeprosess 3 utgave, Oslo 2013, s

11 alle tvangsmidler, må det tas en skjønnsmessig helhetsvurdering ved bruk av kommunikasjonskontroll som tvangsmiddel. Ifølge forarbeidene skal vurderingen tas ut i fra forholdet mellom alvoret av kriminalitetstypen, behovet for å kunne bruke skjulte tvangsmidler i etterforskingen av kriminalitetstypen, og inngrepet kommunikasjonskontrollen medfører i mistenkte og andres sfære Alvoret av kriminalitetstypen Riksadvokaten utdyper at politiets aktivitet rettet mot brukermiljø er av betydning for å hindre rekruttering i miljøet, og for å få informasjon om mer alvorlig narkotikakriminalitet 26. For å søke et anslag i kriminalitetens alvorlighet, kan man søke støtte i kriminalitetstypens straffereaksjoner. Dersom det gjelder befatning med mindre mengder narkotika blir saken normalt avgjort med forelegg utsendt av påtalemyndigheten 27. Det tyder på at overtredelsene blir ansett som lite grov, ettersom bot som en selvstendig straffereaksjon bare brukes ved mindre alvorlige lovbrudd. Ifølge metodekontrollutvalget er simple narkotikaovertredelser utspring fra større og mer alvorlig virksomhet. Narkotikakriminalitet forutsetter ofte en viss organisasjon og profesjonalitet og representerer ifølge departementet et alvorlig samfunnsproblem som krever effektive etterforskningsmetoder 28. Er narkotikaovertredelsen av en alvorlig karakter, kan den innebære en betydelig straffereaksjon 29. Strafferammen for de alvorligste overtredelsene er fengsel i inntil 21 år, jf. strl. 232, 2. ledd, 2. punktum. Riksadvokatens poengterer spesielt alvoret av narkotikalovbrudd underlagt internasjonal og organisert kriminalitet. Slike lovbrudd skal være prioritert for iverksettelse og gjennomføring av etterforskning 30. Selv om aktivitet mot brukermiljøet er av betydning, har ikke denne aktiviteten tilsvarende prioritet som de alvorlige narkotikaovertredelsene. Adgangen til bruk av kommunikasjonskontroll vil således være begrenset til alvorlige saker. 25 NOU 2009: 15 Skjult informasjon åpen kontroll, s RA. rundskriv nr. 1 (2016) s RA. rundskriv nr. 2 (2014) s Proposisjon til Stortinget. Prop 68L s Rt s RA. rundskriv nr. 1 (2016) s

12 4.2. Behovet for å kunne bruke skjulte tvangsmidler i etterforskningen av kriminalitetstypen Å avdekke og stanse kriminell virksomhet, er en av politiets lovpålagte oppgaver, jf. pl. 2, nr. 3. Ved å avdekke kriminalitet, bidrar man til å øke enkeltmenneskets trygghet, og opprettholder publikums tillit til at politiet forfølger straffbare forhold. Det er et generelt behov for politiet å etterstrebe kriminalitetsbekjempelse. Når det gjelder narkotikakriminalitet, omfattes denne typen kriminalitet av et stadig endret kriminalitetsbilde. Politiet må i større grad avdekke straffbare forhold selv. Særlig på grunn av at det er store mørketall og at det ikke inngis anmeldelser i like stor grad, har politiet et større behov for kommunikasjonskontroll og andre skjulte etterforskningsmetoder. Narkotikalovbrudd kan være profesjonelt uført, være godt organisert og vanskelig å avdekke. Det er sannsynligvis heller ikke noe offer som forventes å bidra til oppklaring av saken 31. Det virker således som at det eksisterer et større behov for kommunikasjonskontroll i slike saker for å avdekke denne kriminelle aktiviteten. Behovet for kommunikasjonskontroll og dens nytteeffekt vil variere. Det må derfor tas en ny vurdering i hver enkelt sak. Mer generelt, viser jeg til en studie av Gunnar Thomassen i oppdrag og samarbeid med metodekontrollutvalget. I Thomassens studie, ble det stilt spørsmål til 736 respondenter, herav dommere, advokater, politijurister og statsadvokater, om kommunikasjonskontrolls nytteeffekt. I studien var det et solid flertall av respondentene som i overveiende grad har hatt positive erfaringer ved at kommunikasjonskontroll har brakt saken fremover. Videre vises det til at det vanligste resultatet av kommunikasjonskontroll er at metoden medfører en styrking av mistanke eller fellende bevis. Motsatt fører den i noen tilfeller til svekkelse eller bortfall av mistanke, som også taler for en nytteeffekt, jf. strpl. 226, 3. ledd. Det fremkommer av studien at kommunikasjonskontroll er et effektivt og viktig verktøy i etterforskningen, og spesielt i saker som omhandler narkotikakriminalitet Kriminalitetsbilder i endring (2011) (Hentet ) 32 Gunnar Thomassen, hvordan kan vi vite hvor effektive skjulte etterforskingsmetoder er? (2010) 11

13 4.3. Inngrepet kommunikasjonskontrollen medfører i mistenkte og andres sfære På den ene siden må man ta hensyn til effektiv kriminalitetsbekjempelse, ved å bruke kommunikasjonskontrollen til å etterforske alvorlig kriminalitet. På den andre siden må man ta hensyn til enkeltindividets personlige frihet. Dersom man forsøker å avklare en persons ansvar overfor en straffbar handling, etterforsker man saken på personnivå. Da vil det på grunn av mistenktes personvern, kreves mer for å sette i gang etterforsking 33. Personvernet omfatter en persons frihet fra å bli observert og overvåket i sin private sfære. Med samme kjerne som personvernet, er den personlige integritet rettet mot selvbestemmelsen og friheten til å tenke og bevege seg fritt innenfor sin private sfære. Hensynet til personvern og personlig integritet henger ofte tett sammen 34, men personvernhensynet er særlig aktuelt ved kommunikasjonskontroll. Alle har retten til respekt for privatliv og familieliv, og beskyttelse mot inngrep i den private sfære, jf. EMK, art. 8. Man skal i utgangspunktet selv få bestemme hva andre skal vite om ens personlige forhold. Uberettiget opptak av andres telefonsamtaler er straffbart, jf. strl Det tyder på at samtaler over telefon skal være fortrolige mellom partene og utilgjengelig for andre, og at telefonsamtaler er underlagt en persons private sfære. Kommunikasjonskontroll vil dermed medføre et potensiale for krenkelse av enkeltmenneskers privatliv. Denne metoden bør derfor være strengt avgrenset til meget alvorlige straffbare forhold. Gjennomføring av kommunikasjonskontroll som følge av en mistanke om simple narkotikaovertredelser vil derfor kunne anses som uforholdsmessig. Hensynet til effektiv kriminalitetsbekjempelse må dermed vike for hensynet til personvernet i enkelte tilfeller. Etter metodekontrollutvalgets oppfatning kan det likevel tenkes situasjoner hvor kommunikasjonskontroll rettet mot overtredelse av strl. 231 kan aksepteres, og eksemplifiserer salg av narkotika til mindreårige Tor-Geir Myhrer, Etterforskingsbegrepet: avgrensning, vilkår, roller og ansvar, Tidsskrift for strafferett, 2001 s NOU 2009: 15 Skjult informasjon åpen kontroll, s ). 35 Proposisjon til Stortinget. Prop 68L s.94 12

14 4.4. Tid og intensitet Dersom kommunikasjonskontroll iverksettes, gjelder forholdsmessighetsvurderingen over tid og intensitet. Det må gjøres en kontinuerlig vurdering om bruken av kommunikasjonskontroll er forholdsmessig, og at det foreligger tilstrekkelig grunn for metodebruken 36. Vurderingen kan være uforholdsmessig dersom kommunikasjonskontrollen foregår over lang tid og tilfellet ikke leder til at relevant informasjon fremkommer. Det skal imidlertid mye til før kommunikasjonskontroll blir et uforholdsmessig inngrep mot alvorlig og organisert narkotikakriminalitet Oppsummering Kommunikasjonskontroll er ansett som et inngripende, men nyttig verktøy i etterforskningen av narkotikakriminalitet. Personvernhensynet kan imidlertid sette en stopper for bruk av kommunikasjonskontroll, typisk ved simple narkotikaovertredelser. Dersom befatningen med narkotika ikke lenger er forbeholdt eget bruk, kan den imidlertid bli ansett som alvorlig nok til at politiets behov for å gjennomføre kommunikasjonskontroll blir sterkere enn personvernhensynet. Under gjennomføring av kommunikasjonskontroll må man foreta en kontinuerlig forholdsmessighetsvurdering. Denne skal inneholde tidsperspektivet, og om relevant informasjon fremkommer som en del av vurderingen. 5. Strpl. 216a - Vilkår for bruk av kommunikasjonsavlytting 5.1. Bakgrunn Frem til 1999 var kommunikasjonskontroll forbeholdt saker om narkotika 38 og rikets sikkerhet 39. En lovendring i medførte adgang til å gjennomføre kommunikasjonskontroll i flere kriminalsaker, inkludert drap, seksuelle overgrep, 36 John Christian Elden, Anders Brosveet og Håkon Bodahl-Johansen, Straffeprosess en veiledning (2012), punkt Ot.prp. nr. 64, Om lov om endringer i straffeprosessloven og straffeloven mv. ( ) punkt 8 38 Midlertidig lov om adgang til telefonkontroll ved etterforskning av overtredelser av narkotikalovgivningen 17. desember 1976 nr. 99. Ble gjort permanent og flyttet til strpl. ved lov 5. juni 1992 nr. 52 om endringer i straffeprosessloven 39 Lov 24. juni 1915 nr. 5 om kontroll med post- og telegrafforsendelse og med telefonsamtaler 40 Lov 3. desember 1999, nr. 82 om endringer i straffeprosessloven og straffeloven mv. 13

15 grov korrupsjon, ildspåsettelser, grove ran, hvitvasking og organisert kriminalitet. I var likevel 70-80% av avlyttingene tilknyttet narkotikakriminalitet Formål Kriminalitetsbildet blir stadig mer komplekst. Det er lettere å planlegge og gjennomføre kriminalitet uten at det er synlig i det åpne rom, og det ser derfor ut til at kommunikasjonskontroll er et viktig verktøy for kriminalitetsbekjempelse. Formålet med innføringen av kommunikasjonskontroll var å effektivisere etterforsking av alvorlig og organisert kriminalitet 42. Hvilket formål man har for bruk av kommunikasjonskontroll avgjør hjemmelsgrunnlaget 43. Etter en lovendring i 2005 og ny hjemmel i strpl. 222d fikk politiet utvidet adgang til å benytte seg av kommunikasjonskontroll med formål om å avverge alvorlig kriminalitet som et ledd i etterforskingen. Det ble også hjemlet kommunikasjonskontroll med et forebyggende formål, jf. pl. 17d 44. Det er strpl. 216a som gir adgang til å foreta kommunikasjonskontroll i etterforskingsøyemed. Etterforskningen skal være en formålsstyrt informasjonsinnhenting av rettsrelevant fakta for å blant annet å avgjøre tiltalespørsmålet, virke rettsforberedende og/eller for å avverge eller stanse straffbare handlinger, jf. strpl. 226, 1. ledd, bokstav a-c Hva er kommunikasjonskontroll? Som det ble avklart i begrepsavklaringen er det kommunikasjonsavlytting som drøftes i denne oppgaven. Det er imidlertid et todelt begrep som defineres i strpl. 216a, 3. ledd, 1. og 2. punktum. Det kan gis anledning til avlytting og/eller identifisering av kommunikasjonsanlegg Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll årsrapport(2013), s. 3. (Hentet ) 42 NOU 2009: 15 Skjult informasjon åpen kontroll, s RA. rundskriv nr. 3. (1999) s Lov 17. juni 2005 nr. 87 om endringer i straffeprosessloven og politiloven 14

16 Avlytting av kommunikasjonsanlegg Etter 1. punktum kan kontrollen bestå i å avlytte samtaler eller annen kommunikasjon til og fra bestemte telefoner, datamaskiner eller andre anlegg for elektronisk kommunikasjon som den mistenkte besitter eller antas å ville bruke Ordlyden viser til en avlyttingsadgang. Den gjelder både offentlige og private nettverk, men grenser til de minste private nettverkene. Avlytter man datamaskiner som er koblet sammen i et lukket nettverk anses dette som romavlytting og må hjemles i strpl. 216m 45. I en etterforskingssammenheng vil man naturligvis ha adgang til å sikre kommunikasjonen som bevis for videre straffesaksbehandling. Ifølge forarbeidene omfattes i tillegg til avlytting, også adgangen til både opptak og lagring av kommunikasjonen 46. Avlyttingsadgangen gjelder samtaler eller annen kommunikasjon. Det fremkommer av forarbeidene at denne ordlyden er ment å omfatte all slags kommunikasjon uavhengig av hvilken form eller innhold den har, og at samtaler således kun er et eksempel. Begrepet kommunikasjon er ment å innebære at det er den pågående signalstrømmen mellom kommunikasjonsanleggene som kan avlyttes 47. Ordlyden telefoner, datamaskiner eller andre anlegg for elektronisk kommunikasjon er fremsatt på samme måte som samtaler eller annen kommunikasjon. Telefoner og datamaskiner må derfor ses på som eksempler på anlegg for elektronisk kommunikasjon, slik at det er adgang for avlytting av signalstrømmen til og fra alle slags anlegg for elektronisk kommunikasjon. Det er imidlertid bestemte kommunikasjonsanlegg det gjelder. Det stilles derfor også et krav til at anlegget som avlyttes må være identifisert 48. Telefoner kan blant annet identifiseres med telefonnummer, IMEI-nummer 49 eller IMSI-nummer NOU 2009: 15 Skjult informasjon åpen kontroll, s Ot.prp. nr. 64( ) avsnitt Ot.prp. nr. 64( ) avsnitt Ot.prp. nr. 64( ) avsnitt Forkortes normalt fra International Mobile Equipment Identity: svarer til telefonens serienummer 50 Forkortes normalt fra International Mobile Subscriber Identity: angir abonnenten som er registrert på SIM-kortet 15

17 Datamaskiner kan identifiseres med nettverksadresse eller med en IP-adresse 51 ved bruk av internett. Det er også et vilkår at den mistenkte besitter eller antas å bruke kommunikasjonsanlegget. Det er nok at mistenkte har besittelse over kommunikasjonsanlegget, alternativt antas å bruke det. Med antas menes at det må foreligge en viss sannsynlighet for at mistenkte kommer til å bruke det, basert på konkrete holdepunkter. En telefon som ikke direkte brukes av mistenkte, men som blir brukt til å styre mistenktes virksomhet kan være gjenstand for kommunikasjonskontroll uavhengig av om mistenkte selv ringer fra den aktuelle telefonen Identifisering av kommunikasjonsanlegg Etter gjeldende rett er det bare bestemte kommunikasjonsanlegg som det kan gis adgang til å avlytte, jf. punkt Vet man ikke hvilket kommunikasjonsanlegg mistenkte bruker, kan det være aktuelt med identifisering av kommunikasjonsanlegg ved hjelp av teknisk utstyr som skjer ved å avlytte samtaler eller annen kommunikasjon, jf. strpl. 216a, 3. ledd, siste punktum. Dette blir også kalt for temporær masseavlytting. Det innebærer at all kommunikasjon i et område blir avlyttet ved hjelp av teknisk utstyr for å finne identiteten til kommunikasjonsanlegget som det antas mistenkte benytter 53. Ordlyden identifisering tyder på at målet er å gjenkjenne en persons stemme, ikke å høre innholdet i samtalen. Dersom man får en vellykket identifisering, må man fremme ny begjæring for retten om videre avlytting og avbryte avlyttingen av andre telefoner Kriminalitetskrav Avlytting eller identifisering av kommunikasjonsanlegg kan foretas når noen mistenkes for å utføre eller forsøke å utføre et handlingsalternativ som dekkes av 216a, 1. ledd, bokstav a eller b. 51 Normalt forkortet fra Internet Protocol Address: Identifikator som tildeles i et datanettverk 52 Rt s og NOU 2009: 15 Skjult informasjon åpen kontroll, s Ot.prp. nr. 60 ( ) s Innst.o.nr.113 ( ) avsnitt 8.2 og Ot.prp. nr. 60 ( ) s

18 Etter 1. ledd, bokstav a, må handlingen være straffbar og ha en strafferamme av fengsel i 10 år eller mer. Det tyder på at det kun er de alvorligste former for kriminalitet som skal være gjenstand for kommunikasjonskontroll. Grov narkotikaovertredelse har en strafferamme på inntil 10 år og vil kunne brukes etter dette kriminalitetskravet, jf. strl. 232, 1. ledd. Andre alternativ viser til en del unntak, herav en rekke bestemmelser som omhandler rikets sikkerhet, frihetsberøvelse, menneskehandel, eksport av varer og narkotikaovertredelser, jf. 1. ledd, bokstav b. Det er tydelig at bestemmelsene som omfattes av unntaket har varierende strafferamme, slik at man kan anta at noen kriminalitetstyper er grovere enn andre. Narkotikaovertredelse etter strl. 231 har strafferamme på bøter eller fengsel inntil 2 år, og skiller seg langt fra utgangspunktet om en øvre strafferamme på 10 år. Metodekontrollutvalget kom frem til at metoden kan rettferdiggjøres ved slike overtredelser, og ville dermed ikke foreslå noen endring i gjeldende rett 55. Ifølge departementet skal bruken av kommunikasjonskontroll først og fremst ramme de alvorligste sakene, og adgangen knyttet til simple narkotikaovertredelser bør overholdes som en sikkerhetsventil der det likevel er nødvendig Mistankekrav Mistanken for å ha overtrådt en bestemmelse nevnt i punkt 5.4. må være så stor at man har skjellig grunn til å mistenke vedkommende for handlingen eller forsøket på handlingsalternativet. Det betyr at det foreligger et minimumskrav, som innskrenker politiets adgang til å benytte metoden. Kravet vil på en annen side være et ledd for å beskytte allmennheten mot at politiet foretar vilkårlige inngrep i folks privatliv. At det er skjellig grunn til mistanke betyr at det det er mer sannsynlig at den mistenkte har begått den straffbare handlingen, enn at han ikke har gjort det 57. Det kreves ikke noen sikker overbevisning, men mistanken må imidlertid være godt begrunnet og gjelder i utgangspunktet alle straffbarhetsvilkår. Vurderingen er vanskelig å måle i praksis og vil normalt være en skjønnsmessig vurdering ut ifra de 55 NOU 2009: 15 Skjult informasjon åpen kontroll, s Proposisjon til Stortinget. Prop. 68L , s Rt s

19 bevis som fremlegges for retten. Første straffbarhetsvilkår er at det foreligger et normbrudd som dekkes av kriminalitetskravet. For å ha skjellig grunn til mistanke om at noen har foretatt en overtredelse av narkotikalovgivningen i straffeloven, må det derfor foreligge en sannsynlighetsovervekt for at mistenkte har utført en handling som dekkes av gjerningsbeskrivelsen i strl De resterende straffbarhetsvilkår er at det ikke foreligger straffefrihetsgrunner, at det er utvist tilstrekkelig subjektiv skyld og at vedkommende er tilregnelig. I strpl. 216a, 2. ledd, fremkommer det imidlertid et unntak. Kommunikasjonsavlytting kan besluttes selv om straff ikke kan idømmes på grunn av bestemmelsene i straffeloven 20, 1. ledd. Det følger av strl. 20, 1. ledd at lovbryteren ikke kan straffes dersom han er utilregnelig på handlingstidspunktet. Det gjelder også når tilstanden har medført at den mistenkte ikke har utvist skyld, jf. 216a, 2. ledd, 2. punktum Vesentlighetskravet De metodene som har et kriminalitets- og mistankekrav, har også et krav om et tilstrekkelig bruksbehov. Det fremkommer av strpl. 216c, 1. ledd at tillatelse til kommunikasjonskontroll kan bare gis dersom det må antas at slik avlytting eller kontroll vil være av vesentlig betydning for å oppklare saken, og at oppklaring ellers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort. Bruksbehovet oppstår blant annet hvor det er kriminalitet uten et offer som kan bidra til å løse saken, typisk narkotikakriminalitet med lukkede miljøer 58. Kravet kan være oppfylt selv om politiet anser saken mot mistenkte som ferdig etterforsket og bruker kommunikasjonskontroll for å sikre bevis overfor andre mistenkte i samme sak 59. Ordlyden skiller mellom to ulike krav som kan betegnes som indikasjonskravet og subsidiaritetskravet. Hvilke kriterier som faktisk foreligger, er ut ifra ordlyden noe vagt Indikasjonskrav Indikasjonskravet er at kommunikasjonskontrollen må antas å være av vesentlig betydning for å oppklare saken. 58 NOU 2009: 15 Skjult informasjon åpen kontroll, s Rt s

20 I følge forarbeidene innebærer dette kravet at det må være sannsynlig at man oppnår opplysningene man er ute etter. Det forutsettes også at opplysningene skal være av en viss kvalitet 60. Det kreves også en viss grad av sannsynlighet for at slike opplysninger fremkommer. Etter ordlyden, må det antas at avlyttingen er av vesentlig betydning. Det kreves dermed ikke sannsynlighetsovervekt, men at man har konkrete holdepunkter som tilsier at målet med inngrepet vil oppnås. I Gunnar Thomassens artikkel som jeg nevnte i punkt 4.2, var det 57% av utvalget som mente at kommunikasjonskontroll var av vesentlig betydning i de fleste saker. Det underbygger at det ofte foreligger konkrete behov for denne metodebruken og at antakelsen ofte er reell Subsidiaritetskrav Subsidiaritetskravet er at oppklaring ellers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort dersom man ikke tar i bruk metoden. Inngrepet kan dermed bare brukes når andre tradisjonelle etterforskningsmetoder ikke egner seg i tilstrekkelig grad. Dersom man kan fremskaffe de samme opplysningene med et lempeligere middel, bør ikke denne tillates. Kommunikasjonskontroll kan likevel bli vurdert som en egnet metode, uavhengig om det eksisterer et mindre inngripende middel. Alternativene kan blant annet innebære ulemper som problematiserer politibetjentenes trygghet, tidsperspektiv eller ressurser, slik at det således ikke egner seg Særlige grunner Hvis telefonen mistenkte antas å bruke er tilgjengelig for et større antall personer, er det av hensyn til personvernet et skjerpet vilkår om at det skal foreligge særlige grunner for å kunne gi tillatelse til kommunikasjonskontroll, jf. strpl. 216c, 2. ledd, 1. punktum. 60 Ot.prp. nr. 60( ) s Gunnar Thomassen, hvordan kan vi vite hvor effektive skjulte etterforskingsmetoder er? (2010), s Ot.prp. nr. 60( ) s

21 Med særlige grunner menes at man har klare spesifiserte grunner for å iverksette og gjennomføre metodene. Ifølge forarbeidene foreligger de dersom hensynene som ellers begrunner kommunikasjonskontroll gjør seg særlig sterkt gjeldende 63. Det kan være blant annet når kommunikasjonskontroll er klart nødvendig for å oppklare saken eller at det antas at lovbruddet har en særlig høy alvorligsgrad 64. I Rt s. 199 sluttet Høyesteretts kjæremålsutvalg seg til Lagmannsretten i at det forelå særlig grunn til å avlytte en offentlig telefonautomat, med hensynet i at det var viktig at politiet fikk tilgang til informasjonen fra avlyttingen for å oppklare saken og for å hindre spredning av stoff. Kjennelsen virker samsvarende med forarbeidenes oppfatning av at hensynene som ellers begrunner kommunikasjonskontroll gjør seg særlig sterkt gjeldende. Det skjerpede vilkåret gjelder også ved kontroll av telefon som tilhører advokat, lege, prest eller andre som erfaringsmessig fører samtaler av svært fortrolig art over telefon eller redaktør eller journalist, såfremt vedkommende ikke selv er mistenkt i saken, jf. strpl. 216c, 2. ledd, 2. punktum. Etter ordlyden tilhører, er det ikke et krav til at de med nevnte stillinger eier telefonen. Det må likevel ifølge forarbeidene være ytre omstendigheter som tyder på at telefonen brukes i forbindelse med vedkommendes virksomhet. I 2005 ble kravet til særlige grunner også gjeldende for temporær masseavlytting, jf. bestemmelsens 3. ledd. Ifølge forarbeidene er det personvernhensynet som taler for en slik løsning med grunnlag i at det er vanskelig å unngå avlytting av tredjeperson som ikke er tilknyttet saken. Man kan heller ikke utelukke at de telefonene tilhører eksempelvis en advokat, lege eller prest som spesifikt nevnes i strpl. 216c, 2. ledd, 2. punktum. Kravet om særlige grunner bør imidlertid etter departementets syn ikke praktiseres så strengt at lovbrytere kan innrette seg slik at de ikke kan bli avlyttet, ved for eksempel å holde til ved et advokatfirma, sykehus eller kirke. På grunn av at man foretar kortvarige avlyttinger for å identifisere mistenktes kommunikasjonsanlegg, 63 Proposisjon til Stortinget. Prop 147L , avsnitt Proposisjon til Stortinget. Prop 147L , avsnitt

22 skal det mindre til før det foreligger særlige grunn til å foreta identifisering av kommunikasjonsanlegg enn ved annen kommunikasjonsavlytting Beslutningskompetanse Kompetansen til å beslutte kommunikasjonskontroll ligger hos retten, jf. strpl. 216a, 1. ledd. Metodekontrollutvalget poengterer at kravet til uavhengighet, objektivitet og saklighet blir best ivaretatt ved rettslig avgjørelse av tillatelsesspørsmålet 66. Det blir imidlertid benyttet hastekompetanse ved en tredjedel av beslutningene om kommunikasjonskontroll. Hastekompetansen ligger hos påtalemyndighetene. De har adgang til å gi ordre som tiltrer i stedet for rettslig kjennelse, dersom det ved opphold er stor fare for at etterforskningen vil lide, jf. strpl. 216d, 1. ledd, 2. punktum. Med fare ved opphold menes at etterforskingen ellers ikke ville nådd frem. I kommunikasjonskontroll vil det være aktuelt dersom det på bekostning av tid kan føre til at man går glipp av opplysninger som er av betydning for etterforskingen. At faren skal være stor kan tyde på at det skal være en sannsynlighetsovervekt for at etterforskningen vil lide. En eventuell beslutning skal snarest mulig og senest innen 24 timer med unntak av helg og helligdager, forelegges retten for godkjennelse, jf. strpl. 216d, 1. ledd, 2. punktum. Riksadvokaten poengterer at skjult metodebruk ofte må iverksettes hurtig for å ikke gå glipp av viktig informasjon. Ifølge departementet er det svært få beslutninger som blir påklaget av retten, som tyder på at ordningen ikke misbrukes og at rettsikkerhetsaspektet overholdes også ved beslutning fra påtalemyndighetene 67. Når påtalemyndigheten velger å bruke eller ber om kjennelse fra retten til å bruke kommunikasjonskontroll, er det politimesteren eller visepolitimesteren som avgjør spørsmålet med visse unntak, jf. strpl. 216d, 2. ledd 65 Ot.prp. nr. 60( ) s Proposisjon til Stortinget. Prop. 68L , s Proposisjon til Stortinget. Prop. 68L , s

23 5.8. Oppsummering Kommunikasjonskontroll består i strpl. 216a av kommunikasjonsavlytting og identifisering av kommunikasjonsanlegg, som lenge har vært forbeholdt narkotikakriminalitet og saker om rikets sikkerhet. For at metoden skal være hjemlet i etterforskning av narkotikakriminalitet, er det mange vurderinger som må tas. For det første er det et kriminalitets- og mistankekrav. Narkotikalovgivningen i straffeloven dekker kriminalitetskravet. Det må være mer sannsynlig enn ikke sannsynlig at lovgivningen er overtrådt for at mistankekravet skal være oppfylt. Av hensyn til hvor inngripende metoden er, har lovgiver bestemt at det skal være et vesentlig bruksbehov for å få tillatelse til metodebruken, samt et krav til at hensynene som ellers begrunner kommunikasjonskontroll gjør seg særlig sterkt gjeldende når metoden er særlig inngripende. Dersom alle vilkår foreligger, vil man kunne innhente beslutning om kommunikasjonskontroll fra retten som har beslutningskompetanse, eventuelt påtalemyndighetene som har hastekompetanse. Det følger av metodens formål at det kan fremkomme rettsrelevante opplysninger. Jeg skal derfor drøfte mulighetene politiet har til føre informasjonen som bevis. 6. Kan opplysninger fra kommunikasjonskontroll benyttes som bevis? Opplysningene som fremkommer som følge av kommunikasjonskontroll kan brukes fritt i etterforskingsøyemed, jf. strpl. 216i, 1. ledd, bokstav a. Det stilles imidlertid krav til politiets bruk av opplysningene som bevis Taushetsplikt om opplysningene fra kommunikasjonskontroll som hovedregel Alle skal bevare taushet... om opplysninger som fremkommer ved kontrollen, jf. strpl. 216i, 1. ledd, 1. punktum. Alle har etter ordlyden taushetsplikt om opplysningene som fremkommer av denne etterforskningsmetoden. Bestemmelsen pålegger et forbud mot videre bruk eller videreformidling av opplysningene. I norsk rett har det lenge vært et prinsipp om at materiale fremlagt for retten skal kunne vurderes etter en fri bevisførsel. Det betyr at alle parter kan fremlegge de bevis som vedrører en straffesak, og at retten står fritt til å velge hvor mye verdi eller vekt 22

24 det legges i bevisene. Prinsippet blir problematisert når det tas i bruk kommunikasjonskontroll med forbud om videre bruk av innhentede opplysninger. Det er imidlertid en del unntak fra regelen. Unntakene som tillater bevisføring av opplysningene, er hjemlet i strpl. 216i, 1. ledd, bokstav b, c og d. Man kan skille mellom informasjon om det det straffbare forholdet som begrunnet kontrollen, overskuddsinformasjon av et straffbart forhold som etter sin art kunne begrunnet kommunikasjonskontroll, og overskuddsinformasjon av straffbare forhold som ikke etter sin art kunne begrunnet kommunikasjonskontroll Bevis for det straffbare forholdet som begrunnet kontrollen Taushetsplikten skal ikke være til hinder for at opplysningene brukes som bevis for det straffbare forholdet som begrunnet kontrollen, jf. strpl. 216i, 1. ledd, bokstav b. Ordlyden innebærer at man kan føre bevis overfor de som vedrører det straffbare forholdet som begrunnet kontrollen. Med kommunikasjonskontroll innhentes ofte opplysninger som kan brukes som bevis mot andre personer som er medskyldige i samme sak. Det fremkommer av forarbeidene at unntaket vil gjøre det lettere å tiltale initiativtakere og hovedmenn i narkotikasaker Overskuddsinformasjon som bevis av et straffbart forhold som etter sin art kunne begrunnet kommunikasjonskontroll Unntaket fra taushetsplikten som følger av strpl. 216i, 1. ledd, bokstav c, er at opplysningene kan brukes som bevis for et annet straffbart forhold som etter sin art kunne ha begrunnet den form for kommunikasjonskontroll som opplysningene stammer fra. Unntaket gjelder overskuddsinformasjon 69. Hva som ligger i etter sin art er ikke nærmere beskrevet i ordlyden. Ifølge forarbeidene er kravet for å kunne bruke opplysningene som bevis, at de andre straffbare forholdene som avdekkes under kommunikasjonskontroll tilfredsstiller et visst kriminalitetskrav. Dersom opplysningene stammer fra kommunikasjonsavlytting med hjemmel i strpl. 216a, 68 NOU 1997: 15 Etterforskningsmetoder for bekjempelse av kriminalitet, punkt jf. Metodekontrollutvalgets definisjon, se punkt

25 må de andre straffbare forholdene som avdekkes oppfylle kriminalitetskravet i strpl. 216a som er nærmere beskrevet i punkt For å oppfylle kriteriene om strafferamme, vil det i noen saker være avgjørende om handlingen er utøvet som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe, jf. strl. 79, 1. ledd, bokstav c Overskuddsinformasjon som bevis av et straffbart forhold som ikke etter sin art kunne begrunnet kommunikasjonskontroll Hvordan man skal bruke opplysningene som bevis for andre straffbare forhold, ble på nytt endret i 2013 med nye endringer og utvidelser i lovverket 72. Det forutsettes imidlertid at det etter sakens art og forholdene ellers ikke vil være et uforholdsmessig inngrep, og oppklaring av forholdet uten bruk av opplysningene i vesentlig grad ville ha blitt vanskeliggjort, jf. strpl. 216i, 1. ledd, bokstav d, 1. punktum. Taushetsplikten er etter den nye lovendringen ikke til hinder for at overskuddsinformasjon brukes som bevis mot straffbare forhold som ikke i seg selv kunne begrunne bruk av kommunikasjonskontroll. Det fremkommer av ordlyden et forholdsmessighets- og subsidiaritetskrav til å benytte seg av opplysningene som bevis. Ifølge forarbeidene var det et behov for begrensninger i å bruke opplysningene på denne måten på grunn av personvernhensynet. Med denne adgangen er det imidlertid mulighet til å foreta en avveining mellom personvernhensynet og behovet for effektiv kriminalitetsbekjempelse ut ifra en helhetsvurdering i hver enkelt sak. Denne helhetsvurderingen bør inneholde en vurdering av alvorligheten av lovbruddet, hvilke sensitive opplysninger som kan spres og hvor inngripende selve kommunikasjonskontrollen har vært 73. Etter 2. punktum er det et unntak fra forholdsmessighetskravet og subsidiaritetskravet dersom forholdet er påtalt som en overtredelse som kunne ha begrunnet den form for kommunikasjonskontroll opplysningene stammer fra eller belyser opplysningene også et straffbart forhold som etter sin art kunne ha begrunnet slik kontroll. 70 Ot.prp.nr.64. ( ) punkt Rt 2007 s Lov 21. juni 2013 nr. 86 om endringer i straffeprosessloven mv. 73 Proposisjon til Stortinget. Prop 147L , punkt avsnitt

26 Vilkåret er noe likt det som fremkommer i bokstav c, men gjelder imidlertid selv om retten bygger på et mildere straffebud enn først påtalt 74. Saken har da kommet så langt i straffesaksbehandlingen at retten bør kunne avgjøre saken med bakgrunn i overskuddsinformasjonen, og hensynet til rettens frie bevisføring bør stå sterkt 75. I forarbeidene beskrives imidlertid følgende om bevisføringen: Fremstår bevisverdien som usikker, tilsier det en viss tilbakeholdenhet med å benytte informasjonen som bevis 76. Likevel, dersom det tas ut tiltale på grunnlag av overskuddsinformasjon vil retten få tilgang til informasjonen og ta en avgjørelse på om informasjonen kan benyttes som bevis eller ikke 77. Ved bruk av kommunikasjonskontroll i en sak det var mistanke om alvorlig narkotikakriminalitet, fremkom det opplysninger om et ran. Selv om tiltalen utferdiget mot ransmennene gjaldt forhold som ikke ga grunnlag for kommunikasjonskontroll, kom Høyesterett frem til at opplysningene kunne anvendes 78. Et moment som har talt mot adgangen til å anvende slike bevis, er faren for økt misbruk av kommunikasjonskontroll som følge av at politiet gis for vide adganger til å benytte bevis i saker metoden ikke var ment for. Det fremkommer på en annen side i forarbeidene at Riksadvokaten og Kripos oppfatter det som liten fare for misbruk av metoden dersom man i større grad tillater å bruke overskuddsmateriale som bevis. Tvangsmiddelet er underlagt mye kontroll, herunder av politimester, retten og skyggeforsvarer. Det har også vært et utgangspunkt i norsk straffeprosess at det skal være anledning til benytte seg fullt ut av informasjon som fremkommer av etterforsking med betydning for ivaretakelse av politiets oppgaver, herunder som bevis i retten Oppsummering Selv om iverksettelse/gjennomføring av kommunikasjonskontroll innebærer en streng taushetsplikt, foreligger det en del unntak av hensynet til bevisføring. Politiet kan fritt føre opplysningene som bevis for det straffbare forholdet som begrunnet kontrollen, 74 Proposisjon til Stortinget. Prop 147L , punkt Proposisjon til Stortinget. Prop 147L , punkt Proposisjon til Stortinget. Prop. 147L, , s Proposisjon til Stortinget. Prop. 147L, , s Rt 2010, s Proposisjon til Stortinget. Prop. 147L, s