Forslag til emneplaner for muntlig fortelling 1 og 2, sp

Transkript

1 Saksfremlegg Organ Saksnr Møtedato Studieutvalg for teknologi, kunst og design 1/ Forslag til emneplaner for muntlig fortelling 1 og 2, sp I. FORSLAG TIL VEDTAK Emneplan for Halvårsstudier i Muntlig fortelling 1, 30 sp, godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet. Emneplan for Halvårsstudier i Muntlig fortelling 2, 30 sp, godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet. Endringene gjelder fra høsten Forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Oslo og Akershus er nå på høring i organisasjonen. Den fastsettes i styret 12. juni Eventuelle endringer i forskriften i forhold til høringsutkastet, som får betydning for program- og emneplaner, saksbehandles administrativt i fakultetet. II. SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn Kunnskapsdepartementet fastsatte i mars 2009 nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning (NKR). UH sektoren skal ha implementert rammeverket i sine programplaner innen utgangen av Implementering av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Instituttleder, studieleder og andre vitenskapelige har arbeidet med selve implementeringen av læringsutbyttene ut i fra kvalifikasjonsrammeverkets første syklus bachelornivå. Sammen med studieadministrasjon er arbeidskrav og eksamensformer kvalitetssikret. Kommende retningslinjer (er på høring) for programplaner og emneplaner for HiOA er brukt så langt det har latt seg gjøre. Sturla Rolfsen Tove Hatlen 1

2 Forslag til Emneplan for Halvårsstudium i muntlig fortelling 1 (MF1) 1/2-year Study in Storytelling 1 30 studiepoeng Deltid Godkjent av KUF 23. mars 1999 Sist endret av studieutvalget ved TKD 15. februar 2012 Fakultet for Teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Emneplan gjelder fra 2012 høst 2

3 Emnekode og -navn ZMF1 Muntlig fortelling 1 Engelsk emnenavn Art of Storytelling 1 Studieprogrammet emnet Halvårsstudium i muntlig fortelling 1 inngår i Studiepoeng 30 Semester 1 og 2 (kveld- og helgesamlinger) Undervisningsspråk Norsk Innledning Den muntlige fortellingen er en kunst- og kommunikasjonsform som skaper indre bilder i tilhørernes fantasi fremfor å vise eller dramatisere synlige bilder. Den muntlige fortellingen foregår som en åpen og direkte toveiskommunikasjon mellom forteller og tilhørere og åpner for samspill mellom dem som er til stede. Målet for studiet er å gi en grunnleggende innføring i den muntlige fortellerkunstens håndverk, teori og tradisjon. Studiet kan inngå i en treårig bachelorgrad. Opptakskrav Opptakskravet er generell studiekompetanse. Læringsutbytte Etter gjennomført emne/studium beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Kunnskap Studenten: har et godt grunnlag for å velge materiale til fortellinger ut fra den kjennskap til kilder studiet gir har kunnskap om enkelte tradisjoner og retninger innen fortellerkunst har kunnskap om fagets muligheter og egenart kjenner til forsknings og utviklingsarbeid innenfor fagområdet Ferdigheter Studenten: kan fremføre en fortelling muntlig for tilhørere kan inspirere barn, unge og voksne med ulike forutsetninger (interesser, kulturell bakgrunn osv) til å fortelle kan benytte forskning som grunnlag for faget kan dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid Generell kunnskap Studenten: kan vurdere når fortellerkunst er egnet som metode i et fag eller et tverrfaglig tema og kunne skape kontekst for bruk av fortellerteknikk ut fra pedagogiske, etiske og estetiske kriterier kan med utgangspunkt i fantasi, livshistorie, muntlig overlevering eller tekst kunne bearbeide en fortelling med henblikk på fremføring Innhold Studiet er delt inn i to hovedområder der det legges stor vekt på utvikling av studentens kunstneriske og faglig-pedagogiske profesjonalitet i muntlig fortelling. Disse områdene er: praktisk øving i fortellerteknikk (18 studiepoeng) 3

4 teori (12 studiepoeng) Praktisk øving i fortellerteknikk En god forteller benytter mange teknikker og bruker kropp og stemme bevisst i ulike kommunikasjonssituasjoner. Fortelleren må konsentrere seg om historien, kunne danne indre bilder av den, kunne fabulere og eksperimentere. Det kreves trening for å bli dyktig i å benytte de uttrykksmidler som en forteller har til rådighet. Grunntrening og kommunikasjon danner derfor basis for studiets hovedfokus: fortellertreningen. En viktig oppgave for en forteller er å bearbeide et materiale til en fortelling med henblikk på framføring. Utgangspunktet kan være egen fantasi eller livshistorie, muntlig overlevering eller en tekst. Fortelleren kan benytte forskjellige teknikker for å skape et kunstnerisk produkt der det verbale og visuelle uttrykket understøtter hverandre og er i harmoni med hverandre. Utprøving i gruppe med lærer: Studenten velger fortelling som bearbeides individuelt. Den enkelte student får så respons fra gruppen og trening i publikumskommunikasjon. Gruppen trenes i å lytte og i å vurdere fremføringer. Teori I dette hovedområdet får studenten innføring i: fortellinger analyse og tradisjoner og fortellerfunksjoner Det gis en oversikt over forskjellige typer fortellinger og sjangerlære. Med hovedvekt på strukturelle forskjeller og likheter fokuseres det på kjennskap til myter og eventyr fra andre kulturer. Fortellertradisjoner ut fra etnisk og/eller regional tilknytning: Fortellerfunksjoner ses i et kulturelt og samfunnsmessig perspektiv. Noen av eksemplene vil være fra norske og samiske tradisjoner. Grunnlaget for å kunne bearbeide en fortelling gis bl.a. ved innføring i analyse. I muntlig fortelling dreier det seg om å analysere det muntlige uttrykket. En forteller kan variere valg av synsvinkel, valg av fokus, man kan vektlegge en biperson eller et bitema osv. En analyse i muntlig fortelling vil fokusere på virkningen av de valgene som er tatt. Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres som samlinger. Bruken av teori er tilpasset til den praktiske siden av faget. 2/3 av undervisningen er knyttet til det praktisk rettede hovedområdet, og 1/3 til teorien. Fagdidaktikken inngår i begge hovedområdene. Studiet legger vekt på den praktiske siden av faget ved at studenten skal kunne fortelle og legge til rette for fortellersituasjoner. Studiet er i stor grad basert på at læringen foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor selv om det ikke er noe generelt krav om tilstedeværelse i undervisningen at studentene i hovedsak er til stede og er kjent med kunnskapsinnholdet i denne. Studiet er sterkt prosessorientert og bygger på studentenes egenaktivitet. Det benyttes ulike arbeidsmåter i studiet. Lærerstyrt undervisning gis gjennom forelesninger, demonstrasjoner, instruksjon og veiledning. Hovedvekten i studiet ligger på gjennomføringen av praktiske oppgaver og trening i fortellerteknikk. Dette praktiske arbeidet omfatter utforming og utvikling av det fortellertekniske uttrykket og det dramapedagogiske opplegget. Det arrangeres egne fortellerkvelder med gruppearbeid, fortellerstunder og i tillegg kommer praksisperioden. 4

5 I studiet blir det lagt vekt på sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Det vil foregå være en kontinuerlig vurderingsprosess som involverer både studenter og faglærere. De vil bli foretatt løpende vurdering av studentenes resultater og studieinnsats i forhold til studiets mål. Hensikten med vurderingen er å hjelpe studenten til videre faglig utvikling, selvstendighet og fremdrift i studiet. I denne sammenheng skal studentene aktivt delta i vurderingen hvor egne og andres prosesser blir gjenstand for en kritisk gjennomgang. Praksis Studiet omfatter fortellerpraksis. Gjennomføring av praksis er et arbeidskrav. Denne praksisen danner grunnlag for et utviklingsprosjekt som skal munne ut en individuell skriftlig fordypningsoppgave. Fortellerpraksisen kan dreie seg om undersøkelser og utprøving i en skole, barnehage eller andre relevante institusjoner. Fortellerpraksis skal ha et omfang på om lag 10 timer. Studenten planlegger, gjennomfører og vurderer forløpet. Studentene må selv sørge for organisering av nødvendige avtaler og praktiske ordninger. Det oppfordres til å søke sammenhenger der det flerkulturelle er tilstede. Som grunnlag for utviklingsprosjektet skal det formuleres interesseområde og problemstilling. Det fokuseres på studentenes evne til å eksperimentere, reflektere, analysere og vurdere ut fra pedagogiske, etiske og estetiske overveielser. Utviklingsprosjektet forutsetter en undersøkelsesprosess i god tid før praksisperioden begynner. Fortellerpraksisen i muntlig fortelling 1 er egenpraksis, dvs uten øvingslærer. Studentene må underordne seg de gjeldende lover, forskrifter, instrukser og lokale regler ved praksisstedet. Studentene har taushetsplikt på lik linje med praksisskolens/- stedets lærere/ansatte, og avlegger taushetsløfte før de går ut i praksis. Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen. Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse: ferdighetstrening i fortellerteknikk fortellerkvelder med gruppearbeid Andre arbeidskrav gjennomføring av fortellerpraksis åtte uformelle fortellerstunder i nærmiljøet én rapport/logg fra de åtte fortellerstundene. Rapporten/loggen leses og kommenteres av faglærer Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. 5

6 Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 1. Vurdering i læringsløpet - individuell fordypningsoppgave I den løpende vurderingen fram til endelig levering av fordypningsoppgaven gir lærerteamet tilbakemeldinger på arbeidet. Fordypningsoppgave vurderes av intern sensor. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: om besvarelsen er et fullgodt svar på oppgavens ordlyd i hvilken grad studentens kunnskaper er reflekterte og analytiske om studenten har innsikt i fortellerkunst som uttrykks- og kunstform Vurderingen teller 40 prosent av sluttkarakteren. 2. Individuell vurdering av studenten i gruppeeksamen med etterfølgende muntlig høring. Det gis tre ukers forberedelsestid. Vurderes av intern og ekstern sensor. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: - studentens dyktighet som forteller - studentens evne til å kommunisere med publikum - oppbygningen og helheten i fortellingen - fortellermåte, bruk av pauser, fokus, tempo og intensitet - Studentens evne til å reflektere over sine valg Vurderingen av gruppeeksamen med muntlig høring teller 60 prosent av sluttkarakteren Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen. Alle deleksamenene må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift/vitnemål. Det kan framsettes klage på delkarakteren for deleksamen 1. Del 2 er definert som muntlig/praktisk eksamen og kan derfor kun påklages med grunnlag i formelle feil. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 1 skrives fordypningsoppgaven som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal utviklingsoppgaven som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig bearbeidet/forbedret - for eksempel på grunnlag av begrunnelsen for karakterfastsettingen. Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 2 gruppeeksamen avlegges slik eksamen etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis fire ukers forberedelsestid. Studentene selv er ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen. 6

7 Pensum Pensum omfatter sider i tillegg til de eventyr, myter og historier som studentene arbeider med individuelt. Mindre endringer av litteratur godkjennes av studieleder. Dahlin, B. (1998): Om undran infør livet barn och livsfrågor i ett mångkulturellt samhälle. Lund: Studentlitteratur Dahlsveen, H. (2008): Innføringsbok i muntlig fortellerkunst eller Snipp snapp snute, så var fortellingen ute og tipp tapp tynne, nå kan du begynne. Oslo: Universitetsforlaget Eskild H. og B. Hambro (2005): Snikk, snakk, snute. En praktisk bok om muntlig fortelling. Kolbotn: Ganesa forlag Fougner, J. (2005) Under Fortellingstreet Eventyr fra Pakistan til Norge. Oslo: Universitetsforlaget (side ) Hodne, Ø. (1998): Det norske folkeeventyret. Oslo: Cappelen Karsrud F.T. (2011): Muntlig Fortelling i norskfaget En vei til tekst og tolkningskompetanse. Latvia: Cappelen Akademisk Forlag Read M.M. (1999): Traditional Storytelling Today An international Sourcebook. Chicago: Fitzroy Dearborn Publishers ( side ) Pollan, B. (1993): Samiske beretninger. Oslo: Aschehoug Thonsgaard, K. (1998): Drømmenes Torv - om mundtlig fortællerkunst. Århus: Klim (side 64-85) Edda og Snorre Sturlason Den yngre Edda kommer i tillegg. Det er selv valgt hvilke versjoner studentene bruker Ca. 200 sider Tilleggs litteratur: Aristoteles. (1989). Om diktekunsten. Oslo: Dreyers Forlag. Arntzen, R. m. fl. (2002). Plutselig ble det en fortelling Om fortellinger og fortellere, Østfold: Høgskolen i Østfold Bjerkem, J. E. m.fl. (2004): Forteljingas pedagogikk. Oslo: Gyldendal Akademisk Bro, V. (2001). Orkanens øje, Gråsten: Forlaget Drama, 4. opplag. Brok, L. (2004): Fortæl! Fortæl!: En bog om fortællingens rum. København: Akademisk Forlag Campbell, J. (1991): Gudinnens gave. I: J. Campbell Mytens magt. København: Politikens forlag Cox, A. M. m.fl. (2003). The healing heart for communities: storytelling for strong and healthy communities. New Society Publishers. Danielsen, R. (2004): Kulturbærende fortellinger, barn og skole. Oslo: Cappelens akademiske forlag Gladsø, S. m.fl. (2005). Dramaturgi Forestillinger om teater. Oslo: Universitetsforlaget. Hamilton, R. (2011): The last storytellers Tales from the heart of Morocco, s London: I.B. Tauris Handagard, I. (2003). Stemmer det? Kristiansand: IJ forlaget. Heggestad, K. M. (1998). 7 veier til drama. Bergen: Fagbokforlaget. Hodne, B. m.fl.( 1981). Muntlige kilder. Om bruk av intervjuer i etnologi, folkeminnevitenskap og historie. Kap. 3 Overføring av muntlig stoff. S Oslo: Universitetsforlaget. Hodne, B. (1988). Personlige fortellinger. S Norveg 31. Oslo: Universitetsforlaget. Holm-Olsen, L. (1985): Voluspå, Håvamål og Skirnismål. I: Edda-dikt. Oslo: Cappelen Horn, G.( 2005). Alene med publikum: fortellerkunst og teater for én aktør. Vollen: Tell forlag. Horsdal, M. (2011). Telling Lives Exploring Dimensions of Narratives. London: Routledge. Jerstad, M.(2002): Fortellerkunst. Oslo: Mimir fortellerforlag Kittang, A. m. fl. (2003). Moderne litteraturteori en antologi, kap. Figurar s og «Det moderne dramaets teori» S , Oslo: Universitetsforlaget. Klepp, A. (1988). Fra muntlig kommunikasjon til tekst. Norveg 31. Oslo: Universitetsforlaget. Livo, N. J. og S. A. Reitz (1993): Storytelling, process & practice. Colorado: Libraries Unlimited Rehmann, M. og Hostetten, J. (2002): Berättelsens röst. Stockholm: Wahlström &. Widstrand Munch, P. A. (1996). Norrøne gude og heltesagn. Revidert utgave ved Jørgen Haavardsholm. Oslo: Universitetsforlaget. Ross, M. C. (1998). Hedniska ekon. Uddevalla: Anthropos. Samset, H. (2010). Bibelfortellerboka Kino i hodet til barn og unge. Trondheim: Verbum Forlag Sobol, J. D. (1999). The storytellers journey an american revival. Urbana & Chicago: University of Illinois press. Steinsland, G. (1985): Husfruer, gydjer og volver. I: Kvinnenes Kulturhistorie Bind I. Oslo: Universitetsforlaget (side ) Sturlason, S. (1998). Den yngre Edda. Oslo: Det norske samlaget. 7

8 Forslag til Emneplan for Halvårsstudium i muntlig fortelling 2 (MF2) 1/2-year Study in Storytelling 2 30 studiepoeng Deltid Godkjent av rektor ved Høgskolen i Oslo 26. mai 2004 Sist endret av studieutvalget ved TKD 15. februar 2012 Fakultet for Teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Emneplan gjelder fra 2012 høst 8

9 Emnekode og -navn ZMF206 Muntlig fortelling 2 Engelsk emnenavn Art of Storytelling 2 Studieprogrammet emnet Halvårsstudium i muntlig fortelling 2 inngår i Studiepoeng 30 Semester 1 og 2 (kveld- og helgesamlinger) Undervisningsspråk Norsk Innledning Den muntlige fortellingen er en kunst- og kommunikasjonsform som legger vekt på å skape indre bilder i tilhørernes fantasi. En fortelling foregår som en åpen og direkte to-veiskommunikasjon mellom forteller og tilhørere og innebærer et samspill mellom disse. Det legges stor vekt på utvikling av studentens kunstneriske profesjonalitet i muntlig fortelling. Målet for studiet er å videreutvikle studentens fortellerkompetanse og å gi studentene muligheter til å utvikle seg og satse profesjonelt på muntlig fortelling. Studiet legger vekt på den praktiske siden av faget ved at Den teoretiske siden av faget innrettes etter dette. Studiet kan inngå i en treårig bachelorgrad i drama og teaterkommunikasjon (180 studiepoeng) og bachelorgrad i kunst og design (180 studiepoeng) Forkunnskapskrav/opptakskrav Bestått emne ZFM1 Muntlig fortelling 1, 30 studiepoeng eller tilsvarende dramafaglig utdanning på høgere nivå. Læringsutbytte Etter gjennomført emne/studium beskrives studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Kunnskap Studenten: har kunnskap om dramapedagogikk har et utvidet begrepsapparat og har styrket sitt faglige fundament når det gjelder forholdet mellom dramaturgi og muntlig fortelling Ferdigheter Studenten: har oversikt over fortellerkunstens historikk og dens forhold til kunstneriske og pedagogiske uttrykksformer som drama og teater kan lage et fortellerprogram beregnet på barn, ungdom eller voksne med utgangspunkt i livshistorie, muntlig overlevering eller tekst kan ta i bruk muntlig fortelling som en kunstnerisk uttrykksform innenfor ulike institusjoner som skole, kirke, bibliotek el. kan samle inn nye historier og bearbeide disse til en fortellerforestilling; kan lage prosjektbeskrivelser med finansieringsplaner kan utvikle undervisningsopplegg for bearbeidelse av fortelling kan fremstille realistiske prosjekter i skriftlig form kan bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget kan dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid Generell kompetanse Studenten: 9

10 er kjent med metoder, etikk, lover og regler man kan ta i bruk for innsamling av nytt materiale har innsikt i de prosesser som en fortelling kan sette i gang og kan se disse prosessene som et utgangspunkt for videre kunstnerisk arbeid spesielt rettet mot barn og ungdom har et analytisk forhold til det som skjer under en fremførelse Innhold Studiet er delt inn i følgende to hovedområder: 1. Praktisk arbeid med uttrykk og innhold (20 studiepoeng) 2. Teori (10 studiepoeng) 2/3 av undervisningen er knyttet til det praktisk rettede hovedområdet og 1/3 til teorien. Fagdidaktikken inngår i begge hovedområdene. 1. Praktisk arbeid med uttrykk og innhold Arbeidet består av: Grunntrening og fortellertrening, bearbeidelse av uttrykk og innhold dramaturgi og kommunikasjon 2. Teori Teori består av: Kunnskap om fortellinger. Kunnskap om den muntlige fortellingens historikk, belyst gjennom drama/teater Innføring i dramaturgi Innføring i prosjektbeskrivelse Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres som samlinger over to semestre. 1/3 av undervisningstiden vil bestå av instruksjon og veiledning. I studiet legges det stor vekt på individuell instruksjon og veiledning av den enkelte student Her vil man sammen med studenten forske i og prøve ut studentens kunstneriske uttrykk. Det skal hele tiden foregå en dialog mellom veileder/instruktør og studenten om hva studenten må arbeide videre med. Instruksjonen og veiledningen har hovedfokus på formidling og fremførelse, samt studentens arbeid i å skape sitt eget yrke. Noe av veiledningen kan foregå via Internett. Ukesamlingene er i stor grad basert på at læringen foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid. Det forutsettes derfor at studentene i hovedsak er til stede i undervisningen og er kjent med kunnskapsinnholdet i denne. Studiet er sterkt prosessorientert og bygger på studentenes egenaktivitet. Mellom samlingene vil studentene gjennomføre oppgaver som viser progresjon og utvikling. Det benyttes ulike arbeidsmåter i studiet. Lærerstyrt undervisning gis gjennom forelesninger, demonstrasjoner, instruksjon og veiledning. Arbeid med historier og språk står sentralt, og studiet tar også sikte på å utvikle studentenes evne til eksperimentering, samspill og improvisasjon. Det gis rom for refleksjon, diskusjon og drøfting rundt sentrale problemer. Hovedvekten ligger på gjennomføringen av praktiske oppgaver og trening, samt veiledning og instruksjon. Dette praktiske arbeidet omfatter utforming og utvikling av det fortellertekniske uttrykket og fortellerforestillinger. Mellom samlingene må studenten gjennomføre fortellerforestillinger. Arbeid i felt Underveis i studiet skal studenten samle inn fortellinger fra en bestemt gruppe, det være seg eldre mennesker, mennesker fra andre kulturer, mennesker som har opplevd noe spesielt ol. Studenten skal selv planlegge og gjennomføre innsamlingen. Deler av det innsamlede materialet skal lede frem til en fortellerforestilling som blir gjenstand for vurdering - eksamensdel 2. 10

11 Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen. Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse: undervisningstimer i praktisk arbeid med fokus på fortellerens og forestillingens uttrykk og innhold undervisningstimer i praktisk arbeid med fokus på pedagogisk og analytisk bearbeidelse av fortellinger Andre arbeidskrav to gjennomførte fortellerforestillinger, hvorav én skal foregå i en kirke, skole, bibliotek eller lignende institusjon. Fortellerforestillingene gjennomføres individuelt eller i grupper én skriftlig rapport fra en av fortellerforestillingene. Rapporten skal beskrive prosessen frem mot forestilling, samt inneholde en evaluering av gjennomføringen. Videre må rapporten redegjøre for forestillingenes dramaturgiske valg en skriftlig notat som viser begrunnelse for valg av gruppe i arbeid i felten og en tenkt prosess mot forestilling en skriftlig prosjektbeskrivelse som inneholder bl.a. mål og budsjett for et tenkt fortellerprosjekt Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. 11

12 Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 3. Vurdering i læringsløpet - individuell fordypningsoppgave I den løpende vurderingen fram til endelig levering av fordypningsoppgaven gir lærerteamet tilbakemeldinger på arbeidet. En fordypningsoppgave over et selvvalgt tema som er sentralt for kunst- og kommunikasjonsformen muntlig fortelling. Fordypningsoppgaven skal ta utgangspunkt i en tenkt forestilling. Forestillingen skal plasseres dramaturgisk og historisk og inneholde en tenkt pedagogisk bearbeidelse. Vurderes av intern sensor. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: om besvarelsen er et fullgodt svar på oppgavens ordlyd i hvilken grad studentens kunnskaper er reflekterte og analytiske om studenten har innsikt i fortellerkunst som uttrykks- og kunstform Vurderingen teller 40 prosent av sluttkarakteren. 4. Individuell vurdering av studenten i gruppeeksamen med muntlig høring. Det innsamlede materialet kan eventuelt kombineres med tradisjonelt materiale. Studentene skal vise et utdrag på 15 minutter av fortellerforestillingen. Det gis tre ukers forberedelsestid. Vurderes av intern og ekstern sensor. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: studentens dyktighet som forteller studentens evne til å kommunisere med publikum oppbygningen og helheten i fortellingen fortellermåte, bruk av pauser, fokus, tempo og intensitet studentens evne til å reflektere over sine valg Vurderingen av gruppeeksamen med muntlig høring teller 60 prosent av sluttkarakteren Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen. Alle deleksamenene må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift/vitnemål. Det kan framsettes klage på delkarakteren for deleksamen 1. Del 2 er definert som muntlig/praktisk eksamen og kan derfor kun påklages med grunnlag i formelle feil. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 1 skrives fordypningsoppgaven som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal utviklingsoppgaven som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig bearbeidet/forbedret - for eksempel på grunnlag av begrunnelsen for karakterfastsettingen. Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 2 gruppeeksamen avlegges slik eksamen etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis fire ukers forberedelsestid. Studentene selv er ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen. 12

13 Pensum Pensum omfatter 2300 fastsatte sider. Litteraturlisten fornyes kontinuerlig. Mindre justeringer av pensum godkjennes av studieleder. Aristoteles. (1989). Om diktekunsten. Oslo: Dreyers Forlag. Arntzen, R. m. fl. (2002). Plutselig ble det en fortelling Om fortellinger og fortellere, Kap. Kvasir eller myten om fortellinga, s , På talefot med Grundtvig, s , Førhen havde menneskene stærkere safter Om den moderne fortællers kilder s , Fra sans til samling, s , Østfold: Høgskolen i Østfold. Bro, V. (2001). Orkanens øje, Gråsten: Forlaget Drama, 4. opplag. Cox, A. M. m.fl.( 2003). The healing heart for communities: storytelling for strong and healthy communities. New Society Publishers. Dahlsveen, H. (2008). Innføringsbok i muntlig fortellerkunst eller Snipp snapp snute, så var fortellingen ute eller tipp, tapp tynne, nå kan du begynne. Oslo: Universitetsforlaget. Gladsø, S. m.fl. (2005). Dramaturgi Forestillinger om teater. Oslo: Universitetsforlaget. Handagard, I. (2003). Stemmer det?, kap. 1 Fra privat til profesjonell stemmebruk, s , Kristiansand: IJ forlaget. Heggestad, K.M. (1998). 7 veier til drama. Bergen: Fagbokforlaget. Horn, G. (2005). Alene med publikum: fortellerkunst og teater for én aktør. Vollen: Tell forlag. Horsdal, M. (2011). Telling Lives Exploring Dimensions of Narratives. London: Routledge. Kittang, A. m. fl. (2003). Moderne litteraturteori en antologi, kap. Figurar s og «Det moderne dramaets teori» S , Oslo: Universitetsforlaget. Munch, P. A. (1996). Norrøne gude og heltesagn. Revidert utgave ved Jørgen Haavardsholm. Oslo: Universitetsforlaget. Ross, M. C. (1998). Hedniska ekon. Uddevalla: Anthropos. Sobol, J.D. (1999). The storytellers journey an american revival. Kap. The archetype of the storyteller. S Urbana & Chicago: University of Illinois press. Studentene gjør seg kjent med episke verker som: Gilgamesj, Illiaden, Odysseen og Rolandsangen. Tilleggslitteratur Bjerkem, J. E. m.fl. (2004): Forteljingas pedagogikk. Oslo: Gyldendal Akademisk Brok, L. (2004): Fortæl! Fortæl!: En bog om fortællingens rum. København: Akademisk Forlag Campbell, J. (1991): Gudinnens gave. I: J. Campbell Mytens magt. København: Politikens forlag Dahlin, B. (1998): Om undran infør livet barn och livsfrågor i ett mångkulturellt samhälle. Lund: Studentlitteratur Danielsen, R. (2004): Kulturbærende fortellinger, barn og skole. Oslo: Cappelens akademiske forlag Eskild H. og B. Hambro (2005): Snikk, snakk, snute. En praktisk bok om muntlig fortelling. Kolbotn: Ganesa forlag Fougner, J. (2005) Under Fortellingstreet Eventyr fra Pakistan til Norge. Oslo: Universitetsforlaget (side ) Hamilton, R. (2011): The last storytellers Tales from the heart of Morocco, s London: I.B. Tauris 13

14 Hodne, B. m.fl.( 1981). Muntlige kilder. Om bruk av intervjuer i etnologi, folkeminnevitenskap og historie. Kap. 3 Overføring av muntlig stoff. S Oslo: Universitetsforlaget. Hodne, B. (1988). Personlige fortellinger. S Norveg 31. Oslo: Universitetsforlaget. Hodne, Ø. (1998): Det norske folkeeventyret. Oslo: Cappelen Holm-Olsen, L. (1985): Voluspå, Håvamål og Skirnismål. I: Edda-dikt. Oslo: Cappelen Jerstad, M.(2002): Fortellerkunst. Oslo: Mimir fortellerforlag Karsrud F.T. (2011): Muntlig Fortelling i norskfaget En vei til tekst og tolkningskompetanse. Latvia: Cappelen Akademisk Forlag Klepp, A. (1988). Fra muntlig kommunikasjon til tekst. Norveg 31. Oslo: Universitetsforlaget. Livo, N. J. og S. A. Reitz (1993): Storytelling, process & practice. Colorado: Libraries Unlimited Read M.M. (1999): Traditional Storytelling Today An international Sourcebook. Chicago: Fitzroy Dearborn Publishers Rehmann, M. og Hostetten, J. (2002): Berättelsens röst. Stockholm: Wahlström &. Widstrand Pollan, B. (1993): Samiske beretninger. Oslo: Aschehoug Samset, H. (2010). Bibelfortellerboka Kino i hodet til barn og unge. Trondheim: Verbum Forlag Steinsland, G. (1985): Husfruer, gydjer og volver. I: Kvinnenes Kulturhistorie Bind I. Oslo: Universitetsforlaget (side ) Sturlason, S. (1998). Den yngre Edda. Oslo: Det norske samlaget. Thonsgaard, K. (1998): Drømmenes Torv - om mundtlig fortællerkunst. Århus: Klim 14

15 Saksfremlegg Organ Saksnr Møtedato Studieutvalg for teknologi, kunst og design 2/ Forslag til bachelor i kunst og design 180 sp III. FORSLAG TIL VEDTAK Programplan for bachelor i kunst og design 180 sp, med dertil hørende emneplaner, godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet. Endringene gjelder fra høsten De enkelte emneplaner gjelder for studenter som allerede er i sitt bachelorløp. Forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Oslo og Akershus er nå på høring i organisasjonen. Den fastsettes i styret 12. juni Eventuelle endringer i forskriften i forhold til høringsutkastet, som får betydning for program- og emneplaner, saksbehandles administrativt i fakultetet. IV. SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn Kunnskapsdepartementet fastsatte i mars 2009 nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning (NKR). UH sektoren skal ha implementert rammeverket i sine programplaner innen utgangen av Implementering av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Instituttleder, studieleder og andre vitenskapelige har arbeidet med selve implementeringen av læringsutbyttene ut i fra kvalifikasjonsrammeverkets første syklus bachelornivå. Sammen med studieadministrasjon er arbeidskrav og eksamensformer kvalitetssikret. Kommende retningslinjer (er på høring) for programplaner og emneplaner for HiOA er brukt så langt det har latt seg gjøre. Oppbygging av planen Bachelor i kunst og design består av en samling årsstudium med krav til progresjon. Planene har derfor en første samlende del (programplan) med egne emneplaner for hvert årsstudium. Dette for å synliggjøre bachelorstudiet samtidig med å synliggjøre overfor søkere at høgskolen har flere påbyggende årsstudium innen kunst og design. Første studieår kan studenten velge mellom to årsstudium/emner. Andre og tredje studieår er delt i to fordypninger innenfor hvert årsstudium. 15

16 Andre endringer utover implementering av kvalifikasjonsrammeverket Navn på emne ZKD2MT09 fra Kunst og design med fordypning i produktdesign i mote og tekstil til Kunst og design med fordypning i mote og produksjon Navn på emne ZKD3P fra Kunst og design 3 med fordypning i produktdesign i tekstil, mote til Kunst og design 3 med fordypning i mote og produksjon Dette er gjort for å få en mer helhet og like navn på fordypning i andre og tredje studieår. Sturla Rolfsen Tove Hatlen Vedlegg 1 Forslag til bachelorstudium i kunst og design 180 sp 2 Forslag til emneplan for KD3 Kunst og design 3 med fordypn. 60 sp 3 Forslag til emenplan for ZKD109 Kunst og design 60 sp 4 Forslag til emneplan for ZKD1T Kunst og design 1, tekstil 60 sp 5 Forslag til emneplan for KD2 Kunst og design 2 med fordypn. 60 sp 16

17 Forslag til Bachelorstudium i kunst og design (ESTKD-BA) Bachelor`s Programme in Art and Design 180 studiepoeng Heltid Godkjent av styret ved Høgskolen i Oslo 5. desember 2002 Sist endret av studieutvalget ved TKD 15. februar 2012 Fakultet for Teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Programplanen gjelder for kull

18 Innhold 1. INNLEDNING MÅLGRUPPE OPPTAKSKRAV LÆRINGSUTBYTTE STUDIETS INNHOLD OG OPPBYGGING STUDIETS ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER INTERNASJONALISERING ARBEIDSKRAV VURDERING/EKSAMEN OG SENSUR EMNEPLANER/STUDIEPLANER

19 1. Innledning Gjennom studiet vil du få kunnskap innen kunst, design og estetikk, noe som vil gi kompetanse i å utføre kunst- og/eller designprosesser fra idé til ferdig resultat. Her inngår blant annet idéutvikling, problemløsning, visualisering av ideer og presentasjonsferdigheter. Eksperimentering med materialer, teknikker, form og farge er en stor del av studiet. I studiet kombineres praktisk verkstedarbeid med blant annet kunstteori, designteori og estetikk. Tegning, foto og digitale verktøy benyttes til utvikling av ideer, utprøving og presentasjon. I studiets første år introduseres kunst og design, med praktisk verkstedsarbeid og teoretiske studier. I andre og tredje studieår kan man fordype seg enten i kunst og formidling eller produktdesign i tekstil, mote. Bachelorstudiet gir grunnlag for arbeid med formidling innen kunst- og kultursektoren, kulturskolen og voksenopplæring. Studiet kan også brukes til produktutvikling innen tekstilbransjen, til konsulentarbeid og til egen skapende virksomhet. For å oppnå undervisningskompetanse i skoleverket, må studiet kombineres med praktisk-pedagogisk utdanning. Fullført studieprogram gir graden og tittelen bachelor i kunst og design (på engelsk: Bachelor of Art and Design). Bachelorprogrammet har et omfang på 180 studiepoeng / tre års normert studietid. 2. Målgruppe Studiet er tilrettelagt for personer som ønsker å jobbe med produktutvikling eller formidling innen kunst, mote og tekstil. 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse eller realkompetanse. De enkelte emner/studier tilbys også som egne videreutdanninger på bachelornivå. For opptakskrav se de enkelte emneplaner. 4. Læringsutbytte Etter gjennomført studium beskrives kandidatens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Læringsutbytte med fordypning i kunst og formidling Kandidatens kunnskap: kan delta i kunst og designprosesser og formidlingsoppdrag innen kunst og formidling i privat og offentlig sektor er samfunnsorientert og faglig innovativ i sin kunnskap innen kunstarenaen har kunnskap om fagfeltets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen fagområdet har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen fagfeltet 19

20 Kandidatens ferdigheter: kan identifisere, formulere, strukturere og gjennomføre prosjekter innenfor kunstformidlingsområdet på en selvstendig måte og i samarbeid med andre kan med erfaring i praktisk og teoretisk arbeid, estetikk, kunstteori, kunst-, design- og tekstilhistorie, arbeide selvstendig og skapende innen fagfeltet kan anvende prosjektbaserte arbeidsmetoder i nært samspill med utdanningsinstitusjon og/eller bedrift kan reflektere over egen faglig utøvelse i forhold til tendenser i tiden kan anvende informasjons- og kommunikasjonsteknologi i skapende prosesser og til presentasjon og formidling Kandidatens generelle kompetanse: har kunnskaper i entreprenørskap, prosjektstyring og forretningsforståelse har kjennskap til nytenking og innovasjonsprosesser kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske og økologiske krav og retningslinjer har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger har et reflektert forhold til miljø, forbruk og materialvalg Læringsutbytte med fordypning i mote og produksjon Kandidatens kunnskap: kan delta i design- og produksjonsprosesser innen mote og produksjonsfeltet i privat og offentlig sektor er samfunnsorientert og faglig innovativ i sin kunnskap innen design og produksjon av klær har kunnskap om fagfeltets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen fagområdet har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen fagfeltet Kandidatens ferdigheter: kan identifisere, formulere, strukturere og gjennomføre prosjekter innen design og klesproduksjon på en selvstendig måte og i samarbeid med andre kan gjennomføre en designprosess fra ide til ferdig produkt kan anvende prosjektbaserte arbeidsmetoder i nært samspill med utdanningsinstitusjon og/eller bedrift kan reflektere over egen faglig utøvelse i forhold til tendenser i tiden kan anvende informasjons- og kommunikasjonsteknologi i skapende prosesser og til presentasjon og formidling Kandidatens generelle kompetanse: har kunnskaper i entreprenørskap, prosjektstyring og forretningsforståelse har kjennskap til nytenking og innovasjonsprosesser kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske og økologiske krav og retningslinjer har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger har et reflektert forhold til miljø, forbruk og materialvalg 20

21 5. Studiets innhold og oppbygging Bachelorstudium i kunst og design er bygd opp av tre emner/årsstudium som også tilbys som egne studier. Andre og tredje studieår velger man å fordype deg enten i fordypningsområdet kunst og formidling eller mote og produksjon. Studentene må velge samme fordypning begge studieår. Første studieår må være bestått for å gå videre til andre, og andre studieår må være bestått før siste studieår kan påbegynnes. 1. studieår valg mellom to emner/årsstudier Semester Emner/studier 1 og 2 ZKD109 Kunst og design 1, 60 sp ZKD1T Kunst, design 1 tekstil, 60 sp 2. studieår ett emne med valgt fordypning Semester 3 og 4 Emner/studier Overbyggende emne/årsstudium KD2 Kunst og design 2 med fordypning i kunst og formidling eller i produktdesign i tekstil, mote ZKD2K09 Kunst og design med fordypning i kunst og formidling, 60 sp ZKD2MT09 Kunst og design med fordypning i mote og produksjon, 60 sp 3. studieår ett emne med valgt fordypning Semester 5 og 6 Emner/studier Overbyggende emne/årsstudium KD3 Kunst og design 3 med fordypning i kunst og formidling eller i produktdesign i tekstil, mote ZKD3KDF Kunst og design 3 med fordypning i kunst og formidling, 60 sp ZKD3P Kunst og design 3 med fordypning i mote og produksjon, 60 sp 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Bachelorstudiet i kunst og design er et heltidsstudium som foregår på dagtid. Studiet forutsetter stor grad av tilstedeværelse i verksteder og aktiv deltakelse i undervisningen. I studiet brukes det arbeidsformer som forelesninger, seminarer, veiledning, dialog mellom studenter og faglærere, faglige debatter og demonstrasjoner som har til hensikt å utvikle studentenes kunnskaper, ideer, praktiske ferdigheter, faglige forståelse og uttrykksevne. I enkelte hovedområder av emner/studier kan undervisningen bli gitt på engelsk. Studentene må også kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid Undervisningsplaner og timeplan Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i emneplaner. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervisning med krav om tilstedeværelse, pensum og støttelitteratur. Disse blir utlevert ved oppstart av emner/studier. Praksis- praktisk arbeid I tredje studieår skal studentene praktisere i arbeid i bedrift, verksted, museer, samlinger, gallerier og/eller studieopphold ved høgskole/universitet i ca. 10 uker 21

22 Studentene må underordne seg de gjeldende lover, forskrifter, instrukser og lokale regler ved praksisstedet. 7. Internasjonalisering Studenter som tar studiet som del av en treårig bachelorgrad i kunst og design og som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet, kan gjør dette i utdanningens tredje studieår. Studenter kan etter spesiell vurdering ha utveksling i andre studieår når dette inngår i et nærmere samarbeid med en utenlandsk utdanningsinstitusjon. Studentene må her avlegge eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Utenlandsoppholdet godkjennes som del av studentens norske utdanningsløp etter tid-for-tidprinsippet. 8. Arbeidskrav Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å kunne framstille seg til eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. Arbeidskrav skal være innfridd innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legedokumentasjon, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Alle arbeidskrav må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen. 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider I studiet blir det lagt vekt på sammenheng mellom læringsutbytte, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Det vil være en kontinuerlig vurderingsprosess som involverer både studenter og faglærere. Det vil bli foretatt løpende vurdering av studentenes resultater og studieinnsats i forhold til studiets mål. Hensikten med vurderingen er å hjelpe studenten til videre faglig utvikling, selvstendighet og fremdrift i studiet. I denne sammenheng skal studentene delta aktivt i vurderingen der hvor egne og andres prosesser blir gjenstand for en kritisk gjennomgang. Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen. Tabellen under synliggjør de emner/studier som kan inngå i studieløpet og hvilke eksamensformer som gjelder. Alle deleksamenene i hvert emne/studie må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. Eksamener som er definert som muntlige skal sensureres av minimum to sensorer. Det er kun formelle feil som kan påklages ved slike eksamensformer. Andre eksamensformer kan ha en sensor og kan påklages. Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres skriftlig. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på Studentweb. For mer detaljer informasjon om ny og utsatt eksamen, se den enkelte emneplan. 22

23 Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk 1 og 2 ZKD109 Kunst og design 1 Mappeeksamen 40%, og eller 60 eksamensprosjekt 60% ZKD1T Kunst, design 1 Individuelt eller gruppe tekstil A-F 3 og 4 5 og 6 ZKD2K09 Kunst og design med fordypning i kunst og formidling eller ZKD2MT09 Kunst og design med fordypning i mote og produksjon ZKD3KDF Kunst og design 3 med fordypning i kunst og formidling eller ZKD3P Kunst og design 3 med fordypning i mote og produksjon Mappeeksamen 40%, og eksamensprosjekt 60% Begge deler individuell Eksamensprosjekt 70 % individuelt eller i gruppe og muntlig eksamen 30% individuell A-F A-F 10. Emneplaner/Studieplaner Se egne planer. 23

24 Forslag til Emneplan for Kunst og design 1 (KD1) (emne i bachelor i kunst og design og eget årsstudium i kunst og design 1) Art and Design 1 60 studiepoeng Heltid Godkjent av Høgskolen i Oslo 5. desember 2002 Sist endret av studieutvalget ved TKD15. februar 2012 Fakultet for Teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Emneplan gjelder fra 2012 høst 24

25 Emnekode og -navn ZKD109 Kunst og design 1 Engelsk navn Art and Design 1 Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i kunst og design og som eget årsstudium i kunst og design 1 Studiepoeng 60 Semester 1 og 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Kunst og design 1 gir en introduksjon til kunst og design knytte til kultur, samfunn og miljø og som selvstendige fagområder, ved praktisk verkstedarbeid, teoretiske studier og varierte dokumentasjonsformer. Sentralt i studiet er utvikling og gjennomføring av ideer i varierte visuelle uttrykk og i konkrete resultater. Eksperimentering og utforskning i ulike materialer og teknikker og varierte uttrykksformer er sentralt i skapende prosesser og i dokumentasjon. Tilegnelse av kunnskap skjer også i aktivt bruk av internett, biblioteker og læringssentre. Emnet/studiet er overlappende med ZKD1T Kunst og design 1, tekstil. Forkunnskapskrav/Opptakskrav Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Målgruppe Emnet/studiet er et av to valgemner i første studieår i bachelorgraden Kunst og design, men kan også tas som videreutdanning for lærere eller andre yrkesutøvere som ønsker kompetanse i kunst og design. Læringsutbytte Etter gjennomført emne/studium beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Studentens kunnskap: kan ved valg av teknikk og materialbruk vise et reflektert forhold til bruksområder, miljø og forbruk har tilegnet seg kunnskap om hensiktsmessig fagterminologi har innsikt og kunnskap om hovedtrekkene i kunst- og designhistorie Studentens ferdigheter: kan gjøre valg, eksperimentere med materialer, teknikker og redskaper og anvende disse i forhold til ide, intensjon, funksjon og uttrykk kan anvende informasjons- og kommunikasjonsteknologi i skapende prosesser og til presentasjon og formidling kan analysere og vurdere samtidens uttrykk i kunst og design Studentens generelle kompetanse: har kunnskap om, og ferdigheter i å kunne synliggjøre og formidle ideer kan analysere, vurdere og reflektere over eget og andres arbeid kan gjennom praktisk og teoretisk kunnskap visualisere og formidle ideer innen kunst og designprosesser har et reflektert forhold til miljø, forbruk og materialvalg Innhold 25

26 Innhold og organisering av ZKD109 Kunst og design 1 framgår av tabell og tekst under. Studiepoeng angir kun arbeidsbelastning studiepoeng tilkommer når eksamen er avlagt og bestått. Innholdet organiseres i prosjekter helt fram til og med eksamen. Det vises for øvrig til undervisningsplanene som spesifiserer innholdet i hvert enkelt prosjekt. Kunst, design og formidling (40 studiepoeng) Idéutvikling Grunnleggende emneområder Kropp-kunst-mote Formidling og utstillingsdesign Kunst og design/ kunst eller design Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (10 studiepoeng) Redigering og manipulering av bilder Dokumentasjon og prentasjon Layout Fagenes teoretiske perspektiv (10 studiepoeng) Estetikk (forelesningsrekke) Kunstteori og designteori (forelesningsrekke) Material- og miljølære Prosjekt 1. Idéutvikling (om lag 2 uker - gruppearbeid) Prosjektet fokuserer på hvordan ideer oppstår, bearbeides, visualiseres og presenteres. Læringsutbytte Studentens kunnskap kan innhente, utvikle og bearbeide idèer kan presentere og visualisere en ide en utforskende arbeidsprosess frem til ferdig resultat Studentens ferdigheter kan anvende ulike metoder, teknikker og fremgangsmåter i en idéutviklingsprosess Prosjekt 2. Grunnleggende emneområder (om lag 12 uker individuelt arbeid) Prosjektet gir opplæring i ulike teknikker, bruk av materialer og metoder som anvendes i skapende prosesser. Gjennomføres som individuelt arbeid. Læringsutbytte Studentens kunnskap har oversikt over og innsikt i ulike teknikker, materialer og redskaper som kan benyttes i kunstfaglige prosesser Studentens ferdigheter kan anvende utforskende arbeidsmetoder kan anvende ulike redskaper, materialer og teknikker som brukes i ulike kunstfaglige uttrykksformer og prosesser kan anvende visuelle virkemidler i eget arbeid kan anvende digitale redskap til manipulering og redigering av bilder og til presentasjon/formidling i ulike sammenhenger Studentens generelle kompetanse kan vurdere, dokumentere og formidle eget arbeid 26

27 Prosjekt 3. Kunst Kropp - Mote (om lag 6 uker individuelt arbeid) Prosjektet fokuserer på sammenhengen mellom mote og kunst, mote og kropp eller kunst og kropp og bygger på tilegnet kunnskap og ferdigheter fra prosjekt 2. Læringsutbytte Studentens kunnskap har kunnskap om samtidens kunst og moteretninger Studentens ferdigheter kan bruke menneskekroppen som tema, målestokk og/eller motiv i eget skapende arbeid kan formulere en problemstilling ut fra valgte ide kan reflektere over eget arbeid og forsvare bruk av valgte teknikker og materialer Studentens generelle kompetanse kan arbeide selvstendig ut i fra valgt problemformulering Prosjekt 4. Formidling og utstillingsdesign (om lag 5 uker - gruppearbeid) Prosjektet gir er en introduksjon til ulike former for formidling av kunst og design og avsluttes med en praktisk oppgave der studentene skal planlegge og lage en modell av en utstilling. Læringsutbytte Studentens kunnskap har kunnskap om formidlingsprinsipper og metoder i forhold til utstillingsproblematikk kan planlegge en utstilling i forhold til et tema Studentens ferdigheter kan grunnleggende metoder for plantegning og modellbygging kan utforme en enkel modell av en utstilling kan anvende digitale redskap til utvikling av PR materiale i form av plakat, katalog, flyer etc. Studentens generelle kompetanse kan anvende tilegnet kunnskap i utvikling av utstillingsprosjekter kan samarbeide og gjennomføre et prosjekt i en gruppe Prosjekt 5. Kunst og design/ kunst eller design (om lag 2 uker - gruppearbeid) Prosjektet problematiserer begrepene kunst og design. Læringsutbytte Studentens kunnskap har kjennskap til fagets egenart og fagets plass i kultur og samfunn Studentens ferdigheter kan reflektere over, argumentere og formidle egne synspunkter gjennom visuell og muntlig presentasjon kan oppdatere sine faglige kunnskaper ved å bruke ulike verktøy for kunnskapsinnhenting Studentens generelle kompetanse kan presentere og formidle faglige spørsmål muntlig, visuelt og digitalt kan bruke hensiktsmessig fagterminologi i kommunikasjon og debatt 27

28 Arbeids- og undervisningsformer Emnet/Studiet er organisert i teoretiske studier og praktisk arbeid som gjennomføres parallelt. Undervisningen foregår med vektlegging på progresjon fra felles grunnleggende oppgaver til selvstendig valgte tema. Studiet forutsetter stor grad av tilstedeværelse i verksteder og aktiv deltakelse i undervisningen. I studiet brukes det arbeidsformer som forelesninger, seminarer, veiledning, faglige debatter og demonstrasjoner som har til hensikt å utvikle studentenes kunnskaper, ideer, praktiske ferdigheter, faglige forståelse og uttrykksevne. Studentene oppfordres til å bruke læringssentrene og ulike søkeverktøy. Felles presentasjoner og utstillinger vil danne grunnlag for drøfting og vurdering av studentarbeid. Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen Studenten kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: faglige innføringer og demonstrasjoner felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og til slutt i forhold til studieoppgaver erfaringsinnhenting i verksted- og laboratorier gruppe- og prosjektarbeid ekskursjoner med faglærer til stede obligatorisk individuell veiledning knyttes til oppgaver gjennom studieåret Andre arbeidskrav: prosjektoppgave 1 Idéutvikling prosjektoppgave 5 Kunst og design/kunst eller design Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 1. Mappeeksamen med uttrekk Mappen består av følgende mappekrav: Prosjektoppgave i 2. Grunnleggende emneområder - individuelt Prosjektoppgave i 3. Kunst - Kropp - Mote - individuelt Prosjektoppgave i 4. Formidling og utstillingsdesign - gruppe De enkelte mappekravene blir løpende vurdert av lærerteamet. Studentene får tilbakemelding på mappekravene innen tre uker etter innlevering, og disse kan forbedres helt fram til uttrekksdato (eksamen). Til slutt trekkes ett av mappekravene ut til avsluttende vurdering (presentasjonsmappe). Vurderes av interne sensorer. Studentene har to dager til disposisjon før mappekravet skal legges inn i presentasjonsmappen. 28

29 Vurdering gjøres på grunnlag av følgende kriterier: å avgrense og problematisere valgt tema å utvikle og bearbeide idèer ut fra valgt tema å bruke estetiske virkemidler å bruke materialer, teknikker og egnede arbeidsmåter i forhold til idè og intensjon å formidle prosjektet Mappeeksamenen teller 40 prosent av sluttkarakteren. 2. Eksamensprosjekt individuelt eller gruppe over 8 uker Studentene velger et tema/problemstilling innenfor studieårets fagområder. Ved gruppeeksamen får studentene samme karakter. Vurderes av ekstern sensor. Eksamensprosjektet vurderes på grunnlag av følgende kriterier: avgrensing og problematisering av valgt tema utvikling og bearbeiding av idèer ut fra valgt tema bruk av estetiske virkemidler bruk av materialer, teknikker og egnede arbeidsmåter i forhold til idé og intensjon refleksjon over fagteoretiske spørsmål dokumentasjon av eksamensprosjektet Eksamensprosjektet teller 60 prosent av sluttkarakteren. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** Alle deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift/vitnemål. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved framstilling til ny/utsatt eksamen i del 1 leveres mappeeksamen som til ordinær eksamen. Alle mappekravene må være må være godkjent og klar for uttrekk før studenten kan framstille seg for eksamen. Ved framstilling til utsatt eksamen i del 2 leveres eksamensprosjektet som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal innholdet som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig forbedret. 29

30 Pensum Brainard, Shirl. A design manual 4. Edition. Pearson sider. *Cooper, Douglas. Drawing and perceiving 4. Edition. Wiley sider * Gunnar Danbolt. Norsk Kunsthistorie. Bilde og skulptur fra vikingetid til I dag Oslo: det norske Samlaget Side sider. Dokk Holm, Erling. Fra Gud til Gucci. Gyldendal sider * Gaut, B & Lopez, D The routledge companion to aestethics London: Routledge sider *Holmboe Erichsen, S. (2009). Mediedesign 3.5 bilde tekst lyd. s , s , s Oslo: Gan Aschehoug forlag. (246 sider) *Hornung, David. Colour, a workshop for artists and designers. London: Laurence King Publisher sider. Lawson, B. How designers think; the design process demystified Kapittel 7-8 og 9. 4.edition. Oxford: Architectural Press, Elsevier, sider. Michl, J Å se design som redesign. Formgivningsdidaktiske betraktninger 1: Form 35. no 5, 18 sider (geocities.com/janmichl/nor.redesign.pdf) Sally O`Reilly: The body in contemporary art. Thames &Hudson, London sider. Skjeggestad, Edith B. Brodèr videre Tell Forlag Oslo 133 sider. Sparke, P. An introduction to design and culture; 1900 to the present. 2.utgave. London. Routledge sider Stokstad M. Art, a brief history Upper Saddle River Pearson, N.J, Pearson/Prentice Hall 2007: Side 1-21, s , s.57-75, s , s , s , s , s , s , s , s Tilsammen 317 sider Wood,P & Harrison, C Part VIII. In Art in Theory, , an anthology of changing ideas Oxford, Blackwell (S ) 141 sider. Kompendier, brukerveiledninger og nettsteder knyttet til forelesningene, om lag 100 sider Artikkelsamling Avd. Est; fagteori for kunst og design sider (Satt sammen av Lillegerd Hansen, Robert Johansson og Birte Brekketo) De bøkene som er markert med * betyr at de også brukes i KD2. 30

31 Forslag til Emneplan for Kunst og design 1, tekstil (KD1T) (emne i bachelor i kunst og design og eget årsstudium i kunst og design 1, tekstil) Art and Design 1, textiles 60 studiepoeng Heltid Godkjent av Avdelingsstyret for estetiske fag ved HiO 1. desember 2008 Sist endret av studieutvalget ved TKD 15. februar 2012 Fakultet for Teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Emneplan gjelder fra 2012 høst 31

32 Emnekode og -navn Kunst og design 1, tekstil Engelsk navn Art and Design 1, textiles Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i kunst og design og som eget årsstudium i kunst og design 1 Studiepoeng 60 Semester 1 og 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Kunst og design 1, tekstil gir en introduksjon til kunst og design med hovedområde på tekstil, knyttet til kultur, samfunn og miljø og som selvstendige fagområder, ved praktisk verkstedarbeid, teoretiske studier og varierte dokumentasjonsformer. Sentralt i studiet er utvikling og gjennomføring av ideer i varierte visuelle uttrykk og i konkrete resultater. Eksperimentering og utforskning i ulike materialer og teknikker og varierte uttrykksformer er sentralt i skapende prosesser og i dokumentasjon. Tilegnelse av kunnskap skjer også i aktivt bruk av internett, biblioteker og læringssentre. Emnet/studiet er overlappende med ZKD109 Kunst og design 1. Forkunnskapskrav/Opptakskrav Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Målgruppe Emnet/studiet er ett av to valgemner i første studieår i bachelorgraden Kunst og design, men kan også tas som videreutdanning for lærere eller andre yrkesutøvere som ønsker kompetanse i kunst og design. Læringsutbytte Etter gjennomført emne/studium beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Studentens kunnskap: kan ved valg av teknikk og materialbruk vise et reflektert forhold til bruksområder, miljø og forbruk har tilegnet seg kunnskap om hensiktsmessig fagterminologi har innsikt og kunnskap om hovedtrekkene i kunst-, design- og designhistorie Studentens ferdigheter: kan gjøre valg, eksperimentere med materialer, teknikker og redskaper og anvende disse i forhold til ide, intensjon, funksjon og uttrykk kan anvende informasjons- og kommunikasjonsteknologi i skapende prosesser og til presentasjon og formidling kan analysere og vurdere samtidens uttrykk i kunst og design Studentens generelle kompetanse: har kunnskap om, og ferdigheter i å kunne synliggjøre og formidle ideer kan analysere, vurdere og reflektere over eget og andres arbeid kan gjennom praktisk og teoretisk kunnskap visualisere og formidle ideer innen kunst og designprosesser har et reflektert forhold til miljø, forbruk og materialvalg Innhold Innhold og organisering av ZKD1T Kunst og design 1, tekstil framgår av tabell og tekst under. Studiepoeng angir kun arbeidsbelastning studiepoeng tilkommer når eksamen er avlagt og bestått. 32

33 Innholdet organiseres i prosjekter helt fram til og med eksamen. Det vises for øvrig til undervisningsplanene som spesifiserer innholdet i hvert enkelt prosjekt. Tekstildesign, tekstilkunst og formidling (40 studiepoeng) Idéutvikling Grunnleggende emneområder Tekstile kunstuttrykk Formidling og utstillingsdesign Kunst og design/ kunst eller design Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (10 studiepoeng) Redigering og manipulering av bilder Dokumentasjon og presentasjon Layout Fagenes teoretiske perspektiv (10 studiepoeng) Estetikk (forelesningsrekke) Kunstteori og designteori (forelesningsrekke) Material- og miljølære Prosjekt 1. Idéutvikling (om lag 2 uker - gruppearbeid) Prosjektet fokuserer på hvordan ideer oppstår, bearbeides, visualiseres og presenteres. Læringsutbytte Studentens kunnskap kan innhente, utvikle og bearbeide idèer kan presentere og visualisere en ide en utforskende arbeidsprosess frem til ferdig resultat Studentens ferdigheter kan anvende ulike metoder, teknikker og fremgangsmåter i en idéutviklingsprosess Prosjekt 2. Grunnleggende emneområder (om lag 12 uker individuelt arbeid) Prosjektet gir opplæring i ulike teknikker, bruk av materialer og metoder som anvendes i skapende prosesser. Læringsutbytte Studentens kunnskap har oversikt over og innsikt i ulike teknikker, materialer og redskaper som kan benyttes i kunstfaglige prosesser kan anvende ulike visuelle virkemidler og dokumentere eget arbeid Studentens ferdigheter kan anvende utforskende arbeidsmetoder kan anvende ulike redskaper, materialer og teknikker som brukes i ulike kunstfaglige uttrykksformer og prosesser kan anvende visuelle virkemidler i eget arbeid kan anvende digitale redskap til manipulering og redigering av bilder og til presentasjon/formidling i ulike sammenhenger Studentens generelle kompetanse kan vurdere, dokumentere og formidle eget arbeid 33

34 Prosjekt 3. Tekstile kunstuttrykk (om lag 6 uker individuelt arbeid) Prosjektet fokuserer på samtidens tekstilkunst. Prosjektet har fokus på uttrykk, bruk av estetiske virkemidler og komposisjonsprinsipper Prosjektet bygger på tilegnet kunnskap og ferdigheter fra prosjekt 2. Læringsutbytte Studentens kunnskap har kunnskap om samtidens tekstilkunst Studentens ferdigheter kan bruke egne ideer som tema, eget skapende arbeid i tekstile materialer kan formulere en problemstilling ut fra valgte ide kan reflektere over eget arbeid og forsvare bruk av valgte teknikker og materialer Studentens generelle kompetanse kan arbeide selvstendig ut i fra valgt problemformulering Prosjekt 4. Formidling og utstillingsdesign (om lag 5 uker - gruppearbeid) Prosjektet gir er en introduksjon til ulike former for formidling av kunst og design og avsluttes med en praktisk oppgave der studentene skal planlegge og lage en modell av en utstilling. Læringsutbytte Studentens kunnskap har kunnskap om formidlingsprinsipper og metoder i forhold til utstillingsproblematikk kan planlegge en utstilling i forhold til et tema Studentens ferdigheter kan grunnleggende metoder for plantegning og modellbygging kan utforme en enkel modell av en utstilling kan anvende digitale redskap til utvikling av PR materiale i form av plakat, katalog, flyer etc. Studentens generelle kompetanse kan anvende tilegnet kunnskap i utvikling av utstillingsprosjekter kan samarbeide og gjennomføre et prosjekt i en gruppe Prosjekt 5. Kunst og design/ kunst eller design (om lag 2 uker individuelt eller gruppearbeid) Prosjektet problematiserer begrepene kunst og design. Læringsutbytte Studentens kunnskap har kjennskap til fagets egenart og fagets plass i kultur og samfunn Studentens ferdigheter kan reflektere over, argumentere og formidle egne synspunkter gjennom visuell og muntlig presentasjon kan oppdatere sine faglige kunnskaper ved å bruke ulike verktøy for kunnskapsinnhenting Studentens generelle kompetanse kan presentere og formidle faglige spørsmål muntlig, visuelt og digitalt kan bruke hensiktsmessig fagterminologi i kommunikasjon og debatt Det vises for øvrig til undervisningsplanene som spesifiserer innholdet i hvert enkelt prosjekt. Arbeids- og undervisningsformer 34

35 Emnet/Studiet forutsetter stor grad av tilstedeværelse i verksteder og aktiv deltakelse i undervisningen. I studiet brukes det arbeidsformer som forelesninger, seminarer, veiledning, faglige debatter og demonstrasjoner som har til hensikt å utvikle studentenes kunnskaper, ideer, praktiske ferdigheter, faglige forståelse og uttrykksevne. Studentene oppfordres til å bruke læringssentrene og ulike søkeverktøy. Felles presentasjoner og utstillinger vil danne grunnlag for drøfting og vurdering av studentarbeid. Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen Studenten kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: faglige innføringer og demonstrasjoner felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og til slutt i forhold til studieoppgaver erfaringsinnhenting i verksted- og laboratorier gruppe- og prosjektarbeid ekskursjoner med faglærer til stede obligatorisk individuell veiledning knyttes til oppgaver gjennom studieåret Andre arbeidskrav: prosjektoppgave 1 Idéutvikling prosjektoppgave 5 Kunst og design/kunst eller design Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 3. Mappeeksamen med uttrekk Mappen består av følgende mappekrav: Prosjektoppgave i 2. Grunnleggende emneområder - individuelt Prosjektoppgave i 3. Tekstile kunstuttrykk - individuelt Prosjektoppgave i 4. Formidling og utstillingsdesign - gruppe De enkelte mappekravene blir løpende vurdert av lærerteamet. Studentene får tilbakemelding på mappekravene innen tre uker etter innlevering, og disse kan forbedres helt fram til uttrekksdato (eksamen). Til slutt trekkes ett av mappekravene ut til avsluttende vurdering (presentasjonsmappe). Vurderes av interne sensorer. Studentene har to dager til disposisjon før mappekravet skal legges inn i presentasjonsmappen. Vurdering gjøres på grunnlag av følgende kriterier: å avgrense og problematisere valgt tema å utvikle og bearbeide idèer ut fra valgt tema å bruke estetiske virkemidler å bruke materialer, teknikker og egnede arbeidsmåter i forhold til idè og intensjon å formidle prosjektet Mappeeksamenen teller 40 prosent av sluttkarakteren. 35

36 4. Eksamensprosjekt individuelt eller gruppe over 8 uker Studentene velger et tema/problemstilling innenfor studieårets fagområder. Ved gruppeeksamen får studentene samme karakter. Vurderes av ekstern sensor. Eksamensprosjektet vurderes på grunnlag av følgende kriterier: avgrensing og problematisering av valgt tema utvikling og bearbeiding av idèer ut fra valgt tema bruk av estetiske virkemidler bruk av materialer, teknikker og egnede arbeidsmåter i forhold til idé og intensjon refleksjon over fagteoretiske spørsmål dokumentasjon av eksamensprosjektet Eksamensprosjektet teller 60 prosent av sluttkarakteren. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** Alle deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift/vitnemål. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved framstilling til ny/utsatt eksamen i del 1 leveres mappeeksamen som til ordinær eksamen. Alle mappekravene må være må være godkjent og klar for uttrekk før studenten kan framstille seg for eksamen. Ved framstilling til utsatt eksamen i del 2 leveres eksamensprosjektet som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal innholdet som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig forbedret. 36

37 Pensum Brainard, Shirl. A design manual 4. Edition. Pearson sider. *Cooper, Douglas. Drawing and perceiving 4. Edition. Wiley sider * Gunnar Danbolt. Norsk Kunsthistorie. Bilde og skulptur fra vikingetid til I dag Oslo: det norske Samlaget Side sider. Dokk Holm, Erling. Fra Gud til Gucci. Gyldendal sider * Gaut, B & Lopez, D The routledge companion to aestethics London: Routledge sider *Holmboe Erichsen, S. (2009). Mediedesign 3.5 bilde tekst lyd. s , s , s Oslo: Gan Aschehoug forlag. (246 sider) *Hornung, David. Colour, a workshop for artists and designers. London: Laurence King Publisher sider. Lawson, B. How designers think; the design process demystified Kapittel 7-8 og 9. 4.edition. Oxford: Architectural Press, Elsevier, sider. Michl, J Å se design som redesign. Formgivningsdidaktiske betraktninger 1: Form 35. no 5, 18 sider (geocities.com/janmichl/nor.redesign.pdf) Sally O`Reilly: The body in contemporary art. Thames &Hudson, London sider. Skjeggestad, Edith B. Brodèr videre Tell Forlag Oslo 133 sider. Sparke, P. An introduction to design and culture; 1900 to the present. 2.utgave. London. Routledge sider Stokstad M. Art, a brief history Upper Saddle River Pearson, N.J, Pearson/Prentice Hall 2007: Side 1-21, s , s.57-75, s , s , s , s , s , s , s , s Til sammen 317 sider Svaboe, Bodil. Kompendium i stofftrykk. Tell Forlag, oslo ca 40 sider. Wood,P & Harrison, C Part VIII. In Art in Theory, , an anthology of changing ideas Oxford, Blackwell (S ) 141 sider. Colette Wolff: The art of manipulating fabric. Krause Publications 1996-Iola, Winsconsin, USA. 303 sider Kompendier, brukerveiledninger og nettsteder knyttet til forelesningene, om lag 100 sider De bøkene som er markert med * betyr at de også brukes i KD2. 37

38 Forslag til Emneplan for Kunst og design 2 (KD2) (emne med fordypning i bachelor i kunst og design og eget årsstudium i kunst og design 2) Art and Design 2 60 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 10. november 2003 Sist endret av studieutvalget ved TKD 15. februar 2012 Fakultet for Teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Emneplan gjelder fra 2012 høst 38

39 Emnekode og -navn Engelsk navn Art and design 2 Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng 60 Semester 3 og 4 Undervisningsspråk Norsk KD2 Kunst og design 2 ZKD2K09 Kunst og design med fordypning i kunst og formidling ZKD2MT09 Kunst og design med fordypning i mote og produksjon Bachelorstudium i kunst og design og som eget årsstudium i kunst og design 2 Innledning Kulturelle uttrykk fra hele verden har blitt en del av vår hverdag. I denne sammenhengen oppstår nye arenaer for kunst og design. Studiet skal utvikle forståelse for kunst og designprosesser og er basert på en eksperimentell holdning til disse prosessene. Kreative arbeidsprosesser kombineres med teoretisk refleksjon. Studentene velger å følge studiet i fordypningsområdet kunst og formidling eller i fordypningsområdet produktdesign i tekstil, mote. Valgt fordypning i andre studieår danner også grunnlag for fordypning i tredje studieår. Tema eller hovedområder i fordypningsområdet studeres parallelt med tema eller hovedområder i fellesfagene. Forkunnskapskrav/Opptakskrav Forkunnskap/Opptakskrav er fullført emne/årsstudium i ZKD109 kunst og design 1 eller ZKD1T kunst, design 1 tekstil (60 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning innen formgiving, kunst og håndverk på universitets- eller høgskolenivå. Målgruppe Emnet/studiet inngår som andre studieår i bachelorgraden Kunst og design, men kan også tas som videreutdanning for lærere eller andre yrkesutøvere som ønsker kompetanse i kunst og design. Læringsutbytte med fordypning i kunst og formidling Etter gjennomført emne/studium beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Studentens kunnskap: har kunnskap om fagfeltets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet kan analysere og reflektere over kunstfeltets ulike formidlings- og uttrykksformer kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet Studentens ferdigheter: kan med erfaring i praktisk og teoretisk arbeid, estetikk, kunstteori, kunst-, design- og tekstilhistorie, arbeide selvstendig og skapende innen fagfeltet kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger behersker relevante verktøy, teknikker og uttrykksformer kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning kan anvende informasjons- og kommunikasjonsteknologi i skapende prosesser og til presentasjon og formidling Studentens generelle kompetanse: kan dokumentere, presentere og formidle arbeidsprosesser og produkter har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer 39

40 kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser innen fagfeltet har et reflektert forhold til miljø, forbruk og materialvalg Læringsutbytte med fordypning i mote og produksjon Etter gjennomført emne/studium beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Studentens kunnskap: har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen fagfeltet har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet Studentens ferdigheter: kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger kan arbeide selvstendig og produksjonsrettet i ulike arbeidsprosesser i fagfeltet kan dokumentere, presentere og formidle arbeidsprosesser og produkter kan gjennomføre en designprosess fra ide til ferdig produkt kan anvende informasjons- og kommunikasjonsteknologi i skapende prosesser og til presentasjon og formidling Studentens generelle kompetanse: har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan utarbeide en profil som viser spesialkompetanse innen fagfeltet kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser innen fagfeltet kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer har et reflektert forhold til miljø, forbruk og materialvalg Innhold Innhold og organisering av KD2 Kunst og design 2 framgår av tabell og tekst under. Studiepoeng angir kun arbeidsbelastning studiepoeng tilkommer når eksamen er avlagt og bestått. Innholdet organiseres i prosjekter helt fram til og med eksamen. Det vises for øvrig til undervisningsplanene som spesifiserer innholdet i hvert enkelt prosjekt. Undervisningen i fordypningsområdene kunst og formidling eller mote og produksjon og fellesfag foregår parallelt. Kunst og formidling (33 studiepoeng) kunstproduksjon: ide, konsept, design, produksjon formidling kunstteori Fellesfag (27 studiepoeng) estetiske teorier design-, tekstil-, kunsthistorie og kunstteori digitale medier økodesign, miljø- og materiallære Mote og produksjon (33 studiepoeng) produksjon av klær: ideutvikling, design produksjonsprinsipper fagteori Prosjekt 1. Intensjon og produksjon (om lag 10 uker) Prosjektet fokuserer på begrepene intensjon og produksjon og vektlegger et interaktivt forhold mellom teori og praksis. 40

41 Læringsutbytte Studentens kunnskap har kunnskap om materialers egenskaper knyttet til prosess og produkt Studentens ferdigheter kan anvende ulike metoder i idéutvikling kan bruke relevante redskaper i en arbeidsprosess kan knytte relevant teori til sine problemstillinger Prosjekt 2. Ide, prosess, produkt (om lag 8 uker) Prosjektet fokuserer på anvendelse av fagkunnskap og virkemidler i utvikling av egne ideer og produkter Læringsutbytte Studentens kunnskap kan utnytte et utvalg av kilder på en bevisst måte kan planlegge et prosjekt som har aktualitet i forhold til en problemstilling Studentens ferdigheter kan vurdere eget og andres arbeid i forhold til oppgavens hensikt kan analysere, reflektere over eget produkt kan visualisere bruken av estetiske virkemidler Prosjekt 3. Kommunikasjon (om lag 4 uker) Prosjektet fokuserer på studentens evne til å eksperimentere og anvende virkemidler som teknikk og materialer Læringsutbytte Studentens kunnskap har kunnskap om teknikk og materialbruk i forhold til uttrykk og bruksområde Studentens ferdigheter kan anvende og utvikle tekniske og håndverksmessige ferdigheter Prosjekt 4. Identitet, faglig fokus (om lag 8 uker) Prosjektet fokuserer på studentens evne til å reflektere, analysere og kunne se sammenhengen mellom funksjon, teknikk og bruken av estetiske virkemidler i en kunst- og designfaglig arbeidsprosess. Det legges vekt på eksperimentering og nytenkning i forhold til faglig identitet og uttrykk. Læringsutbytte Studentens kunnskap har kunnskap om aktuelle tendenser i fagfeltet kan beherske sentrale begreper innen sitt fagfelt Studentens ferdigheter kan benytte faglige kunnskaper på en nyskapende måte i eget arbeid kan vurdere og henvise til relevant fagstoff og kildemateriale og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen er prosjektorientert. Gjennom arbeidet utvikler studenten sin faglig identitet og evne til å arbeide innovativt. Det blir lagt vekt på individuelle studier og samarbeid knyttet til gjennomføring, drøfting og evaluering av prosjekter. Under arbeidsprosessen legges det vekt på dialog mellom studenter og veiledere. Denne arbeidsformen forutsetter tilstedeværelse i verksteder og aktiv deltagelse i undervisningen. 41

42 Det anvendes arbeidsformer som stimulerer til nysgjerrighet og selvstendighet. Studiet er basert på felles forelesninger, seminarer, faglige debatter og demonstrasjoner. I studiet legges hovedvekt på praktisk-estetisk skapende arbeid og refleksjon. Utdanningen vektlegger spontane og intuitive, samt systematiske og analytiske arbeidsmåter. Arbeid med digitale medier er integrert i idéprosessen, produktutviklingen, kunnskaps-innhentingen og ved presentasjon og kommunikasjon. Prosjektene er avgrensede, sammenhengende arbeidsforløp der konkrete kunst- og design oppgaver gjennomføres. Prosjektene kan utføres individuelt eller i grupper. Studenter og lærere har sammen ansvar for å skape et godt læringsmiljø. Deler av undervisningen kan bli gitt på engelsk. Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen Studenten kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: faglige innføringer og demonstrasjoner felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og til slutt i forhold til prosjektoppgavene erfaringsinnhenting i verksted- og laboratorium gruppe- og prosjektarbeid ekskursjoner med faglærer til stede obligatorisk individuell veiledning knyttet til oppgaver gjennom året Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 5. Mappeeksamen med uttrekk Mappen består av følgende mappekrav: Prosjektoppgave 1. Intensjon/produksjon Prosjektoppgave 2. Ide prosess produkt Prosjektoppgave 3. Kommunikasjon Prosjektoppgave 4. Identitet, faglig fokus Alle mappekravene i forbindelse med prosjektene skal: presentere en idé ut fra prosjektets tema vise en prosess resultere i et produkt inneholde en skriftlig dokumentasjon med refleksjon synliggjøre bruk av teori knyttet til prosjekt presenteres i plenum vurdere egen arbeidsinnsats i forhold til oppgavens innhold og kriterier Det er fastsatt frister for innlevering av mappekravene i undervisningsplanene. 42

43 De enkelte mappekravene blir løpende vurdert av lærerteamet. Studentene får tilbakemelding på mappekravene innen tre uker etter innlevering, og disse kan forbedres helt fram til uttrekksdato (eksamen). Til slutt trekkes ett av mappekravene ut til avsluttende vurdering (presentasjonsmappe). Studentene har to dager til disposisjon før mappekravet skal legges inn i presentasjonsmappen. Vurderes av interne sensorer. Vurdering gjøres på grunnlag av følgende kriterier: å avgrense og problematisere valgt tema å utvikle og bearbeide idèer ut fra valgt tema å bruke estetiske virkemidler å bruke materialer, teknikker og egnede arbeidsmåter i forhold til idè og intensjon å formidle prosjektet Mappeeksamenen teller 40 prosent av sluttkarakteren. 2. Eksamensprosjekt over 10 uker individuell eller i gruppe. Ved gruppeeksamen gis samme karakter for hele gruppen. Studenten skal gjennomføre et kunst og formidlings- eller designprosjekt fra idé til ferdig produkt. Det legges vekt på studentens evne til å vise kunnskap og refleksjon i forhold til hensiktsmessig teori. Besvarelsen skal vektlegge en helhetlig forståelse for sammenhengen mellom teori og praksis. Vurderes av ekstern sensor. Eksamensprosjektet vurderes på grunnlag av følgende kriterier: avgrensing og problematisering av valgt tema utvikling og bearbeiding av idèer ut fra valgt tema bruk av estetiske virkemidler bruk av materialer, teknikker og egnede arbeidsmåter i forhold til idé og intensjon refleksjon over fagteoretiske spørsmål dokumentasjon av eksamensprosjektet Eksamensprosjektet teller 60 prosent av sluttkarakteren. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** Alle deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift/vitnemål. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved framstilling til ny/utsatt eksamen i del 1 leveres mappeeksamen som til ordinær eksamen. Alle mappekravene må være må være godkjent og klar for uttrekk før studenten kan framstille seg for eksamen. Ved framstilling til utsatt eksamen i del 2 leveres eksamensprosjektet som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal innholdet som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig forbedret. 43

44 Pensum Pensum utgjør om lag 3000 sider. Pensum er delt i fellespensum for alle studentene og pensum knyttet til valg av fordypningsområde. Litteraturlisten fornyes kontinuerlig i forbindelse med nyutgivelser. Mindre justeringer av pensum godkjennes av studieleder. Fellesfag Estetiske teorier Gaut, B. & Lopes, D. (2005). The Routledge companion to aesthetics (2 utg). London: Routledge. 140 sider Design-, tekstil-, kunsthistorie og kunstteori Hopkins, D. (2000). After modern art: (s ). Oxford: Oxford University Press. 48 sider Håberg, K. R. (2002). Den myke historien: om tekstiler, klær og moter. Vollen: Tell forl. 220 sider. Lindberg, A. L. (1991). Konstpedagogikens dilemma : historiska rötter och moderna strategier. Lund: Studentlitteratur. Om lag 100 sider Meyer, S. (1989). Fra lerret til skjerm. Noen refleksjoner over bilder og kunstformidling. In J. Skeie (Ed.), Bilder og læring: rapport fra konferanse april 1988 (s ). Oslo: Norges allmennvitenskapelige forskningsråd. 19 sider Newall, D. og G. Pooke (2008): Art history: the basics. London: Routledge Rajka, S. (2005). Kunsthistoriske refleksjoner (s. 1-48; ; ). Oslo: Avdeling for estetiske fag/hio. 132 sider Stokstad, M. (2007): Art - a brief history. Upper Saddle River Pearson, N.J.: Pearson/ Prentice Hall Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Brekketo, Birte. (2006). Kurs i Adobe Illustrator, rettet spesielt mot å lage logo. 41 sider, lagt ut på ClassFronter. Brekketo, Birte. (2006). Kurs i Adobe Illustrator, påbygningskurs rettet spesielt mot generell tegning. 39 sider, lagt ut på ClassFronter. Brekketo, Birte. (2006). Flash-kurs, animasjonsdelen av programmet. 27 sider, lagt ut på ClassFronter. Strøm, E. (2006). IKT ressursnettsted. (Dreamweaver, Flash, Diverse ressurser.) Om lag 100 sider. ØkodesignMiljø- og materiallære GRIP- stifltelsen for bærekraftig produksjon og forbruk. GRIP forum Retrieved 21.04, 2006, from Kompendier (om lag 200 sider): Næss, M. (2000). Farging med syntetiske og naturlige farger. Trykking.: Høgskolen i Oslo. Næss, M. (2000). Syrer. Baser. Salter. Hjelpestoffer i tekstilforedling: Høgskolen i Oslo. Næss, M. (2001). Pigmenter og fargestoffer: Høgskolen i Oslo. Næss, M. (2001). Vaskemidler og miljøet: Høgskolen i Oslo. Næss, M. (2002). Kjemiske helsefarer i Kunst- og håndverksfag: Høgskolen i Oslo. Næss, M. (2002). Polymerer og plast: Høgskolen i Oslo. Næss, M. (2002). Tekstiler og miljøet: Høgskolen i Oslo. Fordypningsområdet kunst og formidling Cooper, D. (1992). Drawing and perceiving (2 utg.). New York: Van Nostrand Reinhold. 131 sider Foster, H., Krauss, R., & Bois, Y.-A. (2004). Art Since 1900 (utvalgte sider). London: Thames & Hudson. 309 sider Gage, J. (1999). Colour and culture: practice and meaning from antiquity to abstraction (utvalgte sider). London: Thames and Hudson. 129 sider Gage, J. (2000). Colour and meaning: art, science and symbolism. London: Thames and Hudson. 268 sider Grosenick, U., & Riemschneider, B. (2002). Art now: 137 artists at the rise of the new millennium. Köln: Taschen. 324 sider 44

45 Fordypningsområdet produktdesign i tekstil, mote Arnet, I. (1997). Teknisk tegning og praktiske sømøvelser. Oslo: Yrkeslitteratur. 113 sider Borrelli, L. (2004). Fashion illustration next. London: Thames & Hudson. 184 sider Ireland, P.J. (2000). Figure templates for fashion illustration. London: BT Batsford. 93 sider Jones, S. J. (2005). Fashion design (2 utg.). London: Laurence King. 240 sider. (Vil foreligge i norsk utgave fra og med studieåret ). Voelker-Ferrier, & Hall. (2001). Fashion Design Process. New York: Pearson Higher Education. (Kjøpes via 60 sider. Öberg, I., & Ersman, H. (1989). Mönsterkonstruktion: herrkläder. Stockholm: LTs förl. 180 sider Öberg, I., & Ersman, H. (1999). Mönster och konstruktioner för damkläder (4. utg.). Stockholm: Natur och Kultur : LTs förl. 310 sider Kompendium basert på lærernes notater. Høgskolen i Oslo. 200 sider Tilleggslitteratur Atkins, R. (1993). Artspoke: a guide to modern ideas, movements, and buzzwords, New York: Abbeville Press. Bowers, J. (1999). Introduction to two-dimensional design: understanding form and function. New York: Wiley. Brunius, J. (1994). Svenska textilier Lund: Signum. Cobley, P., & Jansz, L. i. (2004). Introducing Semiotics. London: Icon Books. Danbolt, G. (2002): Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtid til i dag. Oslo: Det norske samlaget. Grosenick, U. (2001). Women artists: in the 20th and 21st century. Köln: Taschen. Grosenick, U., Bang Larsen, L., & Riemschneider, B. (1999). Art at the turn of the millennium. Köln: Taschen. Gunnarsjå, A., (2001): Arkitekturhistorie en kort innføring i byggekunst. Harris, J. (2001). The new art history: a critical introduction. London: Routledge. Hætta, O. M. (1994). Samene: historie, kultur, samfunn. Oslo: Grøndahl Dreyer. Ireland, P. J. (2002). Figure Templates for Fashion Illustration London: B.T. Batsford. 95 sider Itten, J. (1975). Design and form: the basic course at the Bauhaus. London: Thames and Hudson. Kjørup, S. (1980). Billedkommunikasjon. In B. Fausing & P. Larsen (Reds.), Visuel kommunikation (s ). København: Medusa. Larssen, P., Lien, S. (2008): Kunsten å lese bilder. Spartacus. Lucie-Smith, E., & Hirsch, E. (Reds.). (1990). Illustrert kunstordbok. Oslo: NKS-forlaget. Maiotti, E. (1991). Painting the nude: learning from the masters. London: Aurum Press. Mogensen, J., Jessen, K. B., Jeppesen, B., & Hejlskov Larsen, S. (1993). Dansk design - fra kirke til café. Herning: Systime. Mollerup, P., & Norsk form. (1998). Design er ikke noe i seg selv. Oslo: Norsk form. Mørstad, E. (1992). Skulpturleksikon: begreper og betegnelser i billedhuggerkunsten. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Mørstad, E. (2000). Visuell analyse: metode og skriveråd. Oslo: Abstrakt forl. Phoca, S., & Wright, R. I. (1999). Introducing postfeminism. London: Icon Books. Riegelman, N. (2000). 9 Heads: a guide to drawing. Los Angeles, CA: Nine Heads Media. Sim, S., & Van Loon, B. (2001). Introducing critical theory. Cambridge: Icon. Simblet, S., Davis, J., & Sundar, T. (2002). Anatomi: kropp & kunst. Oslo: Damm. Skjønsberg, T. U. (1996). The flat space: potentials and constraints of the image in poetics and practice of architecture. Oslo: Oslo School of Architecture. Sparke, P. (1999). Design: 1900-talets pionjärer. Stockholm: Bonnier. Stenseth, B., & Falck, S. (2000). Eilert Sundt og det Norge han fant. Oslo: Gyldendal. Taylor, B. (1995). The art of today. London: Weidenfeld and Nicolson, The everyman art library. 176 sider. Willumsen, U. (1991). Fargelære. Oslo: Ad Notam forlag. Wong, W. (1993). Principles of form and design. New York: Van Nostrand Reinhold. Pensumliste per 1. juni

46 Forslag til Emneplan for Kunst og design 3 (KD3) (emne med fordypning i bachelor i kunst og design og eget årsstudium i kunst og design 3) Art and Design 3 60 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 17. januar 2005 Sist endret av studieutvalget ved TKD 15. februar 2012 Fakultet for Teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Emneplan gjelder fra 2012 høst 46

47 Emnekode og -navn Engelsk navn Art and design 3 Type studium Studiepoeng 60 Semester 5 og 6 Undervisningsspråk Norsk Kunst og design 3 ZKD3KDF Kunst og design 3 med fordypning i kunst- og formidling ZKD3P Kunst og design 3 med fordypning i mote og produksjon Bachelorstudium i kunst og design og som eget årsstudium i kunst og design 3 Innledning Emnet/Studiet er et fordypningsår hvor studentene velger kunst og formidling eller mote og produksjon. I fordypningsområdet kunst og formidling står kompetanse innen ideutvikling, kunstfag, formidling, planlegging og utforming av utstillinger sentralt. Arbeidet er konsentrert om kunstprosesser med særlig fokus på sammenhengen mellom teori og praksis. Studentene utforsker og arbeider med forskjellige aspekter av formidling som design av utstillinger, skriftlige og muntlige presentasjoner, visuell kommunikasjon, bruk av digitale medier og entreprenørskap. I fordypningsområdet mote og produksjon, står kompetanse innen planlegging, ideutvikling, utforming og produksjon av klær sentralt. Studentene arbeider med ulike designprosesser i fremstilling av klær. Arbeidet med design og klesproduksjon krever i dag en bred kompetanse der sammenhengen mellom utvikling/produksjon og markedsføring/økonomi er spesielt utfordrende. Tradisjonell og eksperimentell praksis eksisterer side om side i et studium som tar sikte på å utvikle den enkelte students faglige potensial. Valg av fordypningsområde fra andre studieår danner grunnlag for fordypning i tredje studieår. I prosjekt 2 i studiet har studentene en praksisperiode på omtrent 10 uker i aktuelle bedrifter og institusjoner. Forkunnskapskrav/Opptakskrav Forkunnskapskrav/Opptakskrav er fullført emne/årsstudium i ZKD109 kunst og design 1 eller ZKD1T kunst, design 1 tekstil og KD2 kunst og design 2 (60+60 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning innen formgiving, kunst og håndverk på universitets- eller høgskolenivå. Målgruppe Emnet/studiet inngår som tredje studieår i bachelorgraden Kunst og design, men kan også tas som en videreutdanning og er yrkesforberedende og fokuserer på utvikling av studentenes kreative kompetanse og faglig, sosial, yrkesetisk og innovativ kunnskapsutvikling for kultur og næringsliv. Læringsutbytte med fordypning i kunst og formidling Etter gjennomført emne/studium beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Studentens kunnskap: kan delta i kunst og designprosesser og formidlingsoppdrag innen kunst og formidling i privat og offentlig sektor er samfunnsorientert og faglig innovativ i sin kunnskap innen kunstarenaen kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen fagområdet har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen fagfeltet Studentens ferdigheter: 47

48 kan identifisere, formulere, strukturere og gjennomføre prosjekter innenfor kunstformidlingsområdet på en selvstendig måte og i samarbeid med andre kan anvende prosjektbaserte arbeidsmetoder i nært samspill med utdanningsinstitusjon og/eller bedrift kan reflektere over egen faglig utøvelse i forhold til tendenser i tiden Studentens generelle kompetanse: har kunnskaper i entreprenørskap, prosjektstyring og forretningsforståelse kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske og økologiske krav og retningslinjer har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger Læringsutbytte med fordypning i mote og produksjon Studentens kunnskap: kan delta i design- og produksjonsprosesser innen mote og produksjon, i privat og offentlig sektor er samfunnsorientert og faglig innovativ i sin kunnskap innen design og produksjon av klær kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen fagområdet har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen fagfeltet Studentens ferdigheter: kan identifisere, formulere, strukturere og gjennomføre prosjekter innen design og klesproduksjon på en selvstendig måte og i samarbeid med andre kan anvende prosjektbaserte arbeidsmetoder i nært samspill med utdanningsinstitusjon og/eller bedrift kan reflektere over egen faglig utøvelse i forhold til tendenser i tiden Studentens generelle kompetanse: har kunnskaper i entreprenørskap, prosjektstyring og forretningsforståelse kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske og økologiske krav og retningslinjer har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger 48

49 Innhold Innhold og organisering av KD3 Kunst og design 3 framgår av tabell og tekst under. Studiepoeng angir kun arbeidsbelastning studiepoeng tilkommer når eksamen er avlagt og bestått. Innholdet organiseres i prosjekter helt fram til og med eksamen. Det vises for øvrig til undervisningsplanene som spesifiserer innholdet i hvert enkelt prosjekt. Undervisningen i fordypningsområdene kunst og formidling eller mote og produksjon og fellesfag foregår parallelt. Fordypning kunst og formidling (20 studiepoeng) Kultur, kunstteori og estetikk (10 sp) - aktuelle estetiske teorier og ulike kunstog kultursyn - hovedtrekk i samtidens kunstteori - drøfting av kunstens og formkulturens funksjon Visuell kommunikasjon (10 sp) - utforming av ulike typer utstillinger og forskjellige utstillingsdesign - planlegging og vurdering av varierte formidlingsmåter - digitale medier i forhold til presentasjon og kommunikasjon - evaluering av eget formidlingsarbeid Fellesfag (20 studiepoeng) Forretningsforståelse og entreprenørskap (10 sp) - bedriftsetablering og drift av virksomhet - teoretisk og praktisk kunnskap - etiske og miljømessige problemstillinger Prosjektarbeid/prosjektledelse (10 sp) - prosjektarbeid som arbeidsmetode - bedriftsledelse Fordypning mote og produksjon (20 studiepoeng) Designproduksjon, tekstilproduksjon og fagteori (20 sp) - aktuelle trender, teorier og ulike design- og kultursyn - design av klær - produksjon av klær - tekniske, funksjonelle, estetiske, økonomiske og etiske faktorer Prosjekt 1. Portfolio og praktisk prosjekt (om lag 4 uker) Prosjekt fokuserer på studentens evne til å utvikle og presentere egen fagprofil. I perioden arbeides det med planlegging og tilrettelegging for praktisk arbeid i bedrift, verksted, museer, samlinger, gallerier og/eller høgskole. Læringsutbytte Studentens kunnskap har inngående kunnskaper om kunst- eller designproduksjon Studentens ferdigheter kan utvikle og bygge egen portfolio Prosjekt 2 - praktisk arbeid i bedrift, verksted, museer, samlinger, gallerier og/eller studieopphold ved høgskole/universitet (om lag 10 uker) Praksisperioden fokuserer på studentens evne til å utøve og utvikle sin fagkompetanse i arbeidslivet. I prosjektperioden skal studentene ha praksis i relevant bedrift, verksted, museum, samling, galleri og/eller i verksted/høgskole. Læringsutbytte Studentens kunnskap 49

50 har faglig kunnskap og erfaring via praksis i bedrift eller kulturinstitusjon Studentens ferdigheter kan delta konstruktivt i bedriftens/institusjonens virksomhet kan fungere som del av et arbeidsteam Prosjekt 3 - oppsummering - presentasjon - formidling (om lag 2 uker) Perioden vektlegger arbeid med praksisrapport og formidling av rapporten. Studentens evne til å oppsummere og reflektere over erfaringer fra praksis, gjennom skriftlig, muntlig og visuell presentasjon vektlegges. Læringsutbytte Studentens kunnskap kan reflektere over kunnskaper og erfaringer fra praksisperioden Studentens ferdigheter kan visualisere, presentere og formidle erfaringer fra praksisperioden Prosjektperiode 4 forretningsforståelse, prosjektledelse, entreprenørskap, kunst- og formidling eller/og mote og produksjon (om lag 10 uker) Perioden omhandler ulike sider ved produksjon, drift og ledelse av en virksomhet. Læringsutbytte Studentens kunnskap kan anvende kunnskap om entreprenørskap i forretningsforståelse og prosjektledelse innen eget fagfelt kan anvende undersøkende og eksperimenterende metoder i praktiske prosesser Studentens ferdigheter kan synliggjøre teoretisk kunnskap og refleksjon knyttet til fagfeltet kan anvende og synliggjøre digital kompetanse kan profilere og kommunisere egen faglige egenart Arbeids- og undervisningsformer I studiet vektlegges interaksjon mellom teoretisk forståelse og praktisk-estetisk skapende arbeid og refleksjon. Veiledning og vurdering er en viktig del av arbeidsprosessen. Prosjektene kan utføres individuelt eller i grupper. Forelesninger, verkstedbasert veiledning og plenumsog gruppediskusjoner benyttes som grunnlag for arbeidet. Studenter som ønsker å videreføre arbeidet med entreprenørskap kan velge dette som eksamensprosjekt. Studenten skal selv ta ansvar for egen læring og utvikling. Studenter og lærere har sammen ansvar for å skape et godt læringsmiljø. Undervisningen i studiet er prosjekt- og samarbeidsbasert, slik arbeid i bedrifter, verksteder, museer, gallerier og samlinger også er. Arbeidsformene kan være forelesninger, seminarer, feltstudier og utstillinger. Den digitale teknikken er integrert i idéprosessen, produktutviklingen, kunnskapsinnhentingen, presentasjon og formidling 50

51 Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen Studenten kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: faglige innføringer og demonstrasjoner felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og til slutt i forhold til prosjektoppgavene erfaringsinnhenting i verksteder og laboratorier gruppe- og prosjektarbeid ekskursjoner med faglærer til stede obligatorisk individuell veiledning knyttes til oppgaver gjennom året Andre arbeidskrav: registrering og presentasjon av studentbedrift med forretningsplan og prototyp en skriftlig oppgave innenfor fellesfagene presentasjon av erfaringer fra praksisperioden prosjektbeskrivelse/prosjektskisse for eksamensprosjekt Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 6. Eksamensprosjekt over 10 uker individuelt eller i gruppe Studentene skal gjennomføre et kunst og formidlings- eller designprosjekt fra idé til ferdig produkt. Det legges vekt på studentenes evne til å vise kunnskap og refleksjon i forhold til relevant teori. Eksamensprosjektet gjennomføres som et utviklingsarbeid som skal vise ferdighet i å være innovativ og kommuniserende innen sitt fordypningsområde. Eksamensprosjektet kan gjennomføres som en individuell eller gruppeeksamen. Ved gruppeeksamen får studentene samme karakter. Vurderes av intern og ekstern sensor. Vurdering gjøres på grunnlag av følgende kriterier: kvaliteter i idé, teori, prosess, produkt kvaliteter i anvendelse av estetiske virkemidler bruk av media, materialer, redskaper og teknikker evne til teoretisk og faglig refleksjon og presentasjon evne til refleksjon i forhold til fag- og teoretisk kunnskap og kunne benytte dette i eget utviklingsarbeid Eksamensprosjektet teller 70 prosent av sluttkarakteren. 7. Muntlig eksamen individuell Muntlig eksamen omfatter muntlig presentasjon og drøfting av eksamensprosjektet. Vurderes av intern og ekstern sensor. Ekstern sensor har avgjørende myndighet ved fastsettelse av karakteren. Muntlig eksamen teller 30 prosent av sluttkarakteren. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** Alle deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. 51

52 De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift/vitnemål. Det kan framsettes klage på del 1 eksamensprosjekt. Del 2 muntlig eksamen er definert som praktisk/muntlig eksamen og kan derfor kun påklages med grunnlag i formelle feil. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved framstilling til utsatt eksamen i del 1 leveres eksamensprosjektet som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal innholdet som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig forbedret. Pensum Pensum er delt i fellespensum for alle studentene og pensum knyttet til valg av linjefag. Litteraturlisten fornyes kontinuerlig i forbindelse med nyutgivelser. Mindre justeringer av pensum godkjennes av studieleder. Pensum er på om lag 2700 sider. Fellesfag (om lag 700 sider) Forretningsforståelse Engelsåstrø, G., & Sørensen, T. (2002). Innføring i regnskap (3. utg.). Oslo: Gyldendal. 202 sider Prosjektarbeid - prosjektledelse Kubr, T., Ilar, D., Brun, A., Marchesi, H., & McKinsey & Company. (2000). Fra idé til ny virksomhet: enhåndbok for nye vekstselskaper. Oslo: McKinsey & Co. 255 sider Mikkelsen, H., & Riis, J. O. (2003). Grundbog i prosjektledelse (7. utg.). Rungsted: PROVEDO. 218 sider Fordypningsområdet kunst og formidling (om lag 2000 sider) Danbolt, G., Brudevoll, K., Flottorp, V., & Thorbjørnsen, K. (2001). Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag (2. utg. ed.). Oslo: Samlaget. Eeg, C., E. Sørheim. (2006). Med egne øyne I: Om formidling av samtidskunst. Gan forlag. Högkvist, S. (2006): Med egne øyne II - om formidling av videokunst. (Inkludert en DVD). Oslo: Gan forlag O Doherty, B. (1976). Inside the white cube: Notes on the gallery space. Solhjell, D. (1995). Kunst-Norge en sosiologisk studie av den norske kunstinstitusjonen. Universitetsforlaget AS. Solhjell, D. (2001). Formidler og formidlet. En teori om kunstformidlingens praksis. Universitetsforlaget AS. Sveen, D. (red.) (1995). Om kunst, kunstinstitusjon og kunstforståelse. Pax Forlag A/S, Oslo. Sveen, D.(red.) (1996). Om norsk kunst og kunstformidling. Pax Forlag A/S, Oslo. Fastvold, T., Thorjussen, T. (2009) Kurator. Torpedo Press Fordypningsområdet produktdesign i tekstil, mote (om lag 2000 sider) Fellespensum produktdesign (om lag 700 sider) Bø, O. (1995). FoU-metodikk (s ; ). Oslo: Tano. 75 sider Jakobsen, P. E., & Jakobsen, L. B. (2003). Trendsociologi: en bog om overblik, fordybelse, indsigt og udsyn!(2. utg.). Herning: Pej gruppen. 380 sider Kieffer, S. M. (2004). Fiberarts design book 7. Asheville: Lark Books. 224 sider Mote (om lag 500 sider) Breward, C. (2003). Fashion (s ; ). Oxford: Oxford University Press. 73 sider Jones, S. J. (2002). Fashion design. London: Laurence King. 191 sider Lehnert, G. (1999). Moter. Oslo: Cappelen. 179 sider 52

53 Svendsen, L. F. H. (2004). Mote: et filosofisk essay. Oslo: Universitetsforlaget. 159 sider Tatham, C., & Seaman, J. (2003). Fashion design drawing course: principles, practice and techniques: theulitimate guide for the aspiring fashion artist. London: Thames and Hudson. 141 sider Individuelt pensumvalg på om lag 600 sider knyttet til valg av spesialisering. Tilleggslitteratur Fordypningsområdet kunst og formidling Chandler, D. (2002). Semiotics: the basics (s ). London: Routledge. 26 sider Danbolt, G., S. Meyer. (1987). Når bilde formidler. Furnesvik, E. (red.) (2003). Kunst i offentlig rom. Forlaget press. Graham, G. (2000). Philosophy of the arts: an introduction to aesthetics (2. utg.). London: Routledge. Kuspit, D. (2004). The end of art. Cambridge: Cambridge University Press. Lechte, J. (1994). Fifty key contemporary thinkers: from structuralism to postmodernity. London: Routledge. 112 sider Lindberg, A. L. (1995). Konst, kön och blick: feministiska bildanalyser från renässans till postmodernism. Stockholm: Norstedts. Lucie-Smith, E., & Hirsch, E. (Reds.). (1990). Illustrert kunstordbok. Oslo: NKS-forlaget. Mørstad, E. (1992). Skulpturleksikon: begreper og betegnelser i billedhuggerkunsten. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Piper, D. (1995). Å forstå kunst: prinsippene for å verdsette kunst - temaer, metoder og teknikker (Vol. 1 Aschehoug kunsthistorie). Oslo: Aschehoug. Rekdal, P. B. (1999). Norsk museumsformidling og den flerkulturelle utfordringen (s ). Oslo: Norsk museumsutvikling. Solhjell, D. (1995). Publikum - deltagende Hjerter (s ) og Utstillinger - primær formidling (s ). I Kunst-Norge: en sosiologisk studie av den norske kunstinstitusjonen. Oslo: Universitetsforlaget. Wood, P., & Harrison, C. (red.). (1992). Art in theory: : an anthology of changing ideas. Oxford: Blackwell. Fordypningsområdet mote og produksjon Geijer, A. (1994). Ur textilkonstens historia (3.utg.). Stockholm: Tiden. 100 sider Hilliard, E. og Cliff, S. (2003). Tekstiler: Spennende interiører med dekorative stoffer. Oslo: Cappelen. 192 sider. Sandberg, G., & Nessle, L. (1998). Ikat: grænsløsa mønster. Stockholm: Rabén Prisma. 175 sider Pensumliste per 1. juni Pensum i entreprenørskap (studentbedrift) kommer senere. 53

54 Saksfremlegg Organ Saksnr Møtedato Studieutvalg for teknologi, kunst og design 3/ Forslag til bachelor i drama og teaterkommunikasjon 180 studiepoeng - TKD - EST I. Forslag til vedtak: Programplan for bachelor i drama og teaterkommunikasjon 180 sp, med dertil hørende emneplaner, godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet. Endringene gjelder fra høsten De enkelte emneplaner gjelder for studenter som allerede er i sitt bachelorløp. Forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Oslo og Akershus er nå på høring i organisasjonen. Den fastsettes i styret 12. juni Eventuelle endringer i forskriften i forhold til høringsutkastet, som får betydning for program- og emneplaner, saksbehandles administrativt i fakultetet. II. Saksframstilling Bakgrunn Kunnskapsdepartementet fastsatte i mars 2009 nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning (NKR). UH sektoren skal ha implementert rammeverket i sine programplaner innen utgangen av Implementering av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Instituttleder, studieleder og andre vitenskapelige har arbeidet med selve implementeringen av læringsutbyttene ut i fra kvalifikasjonsrammeverkets første syklus bachelornivå. Sammen med studieadministrasjon er arbeidskrav og eksamensformer kvalitetssikret. Kommende retningslinjer (er på høring) for programplaner og emneplaner for HiOA er brukt så langt det har latt seg gjøre. Oppbygging av planen Bachelor i drama og teaterkommunikasjon består av flere studium fra 30 til 60 studiepoeng som er satt sammen til en bachelorstudium. Studiene har krav til progresjon. Planene har derfor en første samlende del (programplan) med egne emneplaner for de mindre studiene. Dette for å synliggjøre bachelorstudiet samtidig med å synliggjøre overfor søkere at høgskolen har flere påbyggende studium innen drama og teaterkommunikasjon. Alle studentene må ta de to første emnene(1 ½ år). I resten av studiet kan studentene velge mellom flere emner. Sturla Rolfsen Vedlegg Tove Hatlen 54

55 1 Forslag til programplan bachelor i drama og teaterkommunikasjon 2 Forslag til emne ZDT1 drama og teaterkommunikasjon 3 Forslag til emne ZDT3 drama og teaterkommunikasjon - dramaturgi 4 Forslag til emne ZDTMASKE drama og teaterkommunikasjon - maskespill 5 Forslag til emne ZDT4A-11 drama og teatekommunikasjon - fortellerkunst 6 Forslag til emne ZFIG1 figurteater 1 7 Forslag til emne ZDT4B drama og teaterkommunikasjon- teater i undervisningen 8 Forslag til emne REGI05 regi 55

56 Bachelorstudium i drama og teaterkommunikasjon (ESTDTK-BA) Bachelor`s Programme in Drama and Theatre 180 studiepoeng Heltid Godkjent av styret ved Høgskolen i Oslo 12. mai 2000 Sist endret av studieutvalget ved TKD 15. februar 2012 Fakultet for Teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Programplanen gjelder for kull

57 Innhold 1. INNLEDNING MÅLGRUPPE OPPTAKSKRAV LÆRINGSUTBYTTE STUDIETS INNHOLD OG OPPBYGGING STUDIETS ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER. PRAKSISSTUDIER INTERNASJONALISERING ARBEIDSKRAV VURDERING/EKSAMEN OG SENSUR EMNEPLANER

58 1. Innledning Drama og teater utgjør vesentlige deler av kulturlivet både i amatør- og yrkessammenheng og kan inngå i skolens undervisning. Bachelorstudiet kan brukes i en rekke jobber innen skolesektoren, voksenopplæring, amatørteatervirksomhet og annet kulturarbeid. For å oppnå undervisningskompetanse i skoleverket, må studiet kombineres med praktisk-pedagogisk utdanning. Fullført studieprogram gir graden og tittelen bachelor i drama og teaterkommunikasjon (på engelsk: Bachelor`s Programme in Drama and Theatre). Bachelorprogrammet har et omfang på 180 studiepoeng / tre års normert studietid. Studenter kan velge å avslutte etter to år og får da tildelt graden høgskolekandidat i drama og teaterkommunikasjon. Høgskolekandidatutdanningen har et omfang på 120 studiepoeng/to års normert studietid. 2. Målgruppe Studiet er tilrettelagt for personer som ønsker å bruke drama som et estetisk kommunikasjonsfag og forankre dette både i teaterkunsten og i pedagogikken. 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse. Om lag 10 prosent av de ledige studieplassene er forbeholdt søkere med godkjent lærerutdanning. De enkelte emner/studier tilbys også som egne videreutdanninger på bachelornivå. For opptakskrav se de enkelte emneplaner. 4. Læringsutbytte Etter gjennomført studium beskrives kandidatens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Kandidatens kunnskap: har bred kunnskap om drama- og teaterpedagogiske emner og fagdidaktiske metoder har kunnskap om drama- og teaterfagets historie og teori samt tradisjoner og plass i samfunnet har kunnskap om dramaturgi, teaterets formspråk og sceniske virkemidler har kunnskap om drama- og teaterfagets plass i læreplaner har kunnskap om dramafagets flerkulturelle utviklingspotensiale har kunnskaper om forskjellige former for drama- og teaterprosesser i skole- og fritidssammenheng kjenner til nyere forsking og utviklingsarbeid innen drama- og teaterfaget. Kandidatens ferdigheter: kan planlegge, gjennomføre og vurdere drama- og teatervirksomhet er i stand til å veilede og instruere barn, unge og voksne i drama- og teaterarbeid har ferdigheter I praktisk arbeid med dramaturgi og sceniske virkemidler og kan utarbeide og anvende et regikonsept kan anvende sin dramaturgiske kompetanse I et dramapedagogisk forløp behersker skriftlige dokumentasjonsformer med analyse, drøfting og vurdering av prosess og produkt kan drøfte dramapedagogiske og teaterfaglige problemstillinger i aktuelle fora. Kandidatens generelle kompetanse: 58

59 har innsikt i ulike teaterformer og sekundære uttrykk kan reflektere rundt dramapedagogiske og teaterfaglige problemstillinger kan vurdere eget arbeid både mht prosess og product kan foreta valg av dramatikk og tema i forhold til barns og ungdoms aktuelle behov har kunnskap om drama- og teaterforskning med betydning for pedagogisk virksomhet kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor drama- og teaterfaget. 5. Studiets innhold og oppbygging Bachelorstudium i drama og teaterkommunikasjon er bygd opp av flere emner/studier som også tilbys som egne videreutdanninger. To emner er obligatoriske i studieløpet for høgskolekandidat og bachelor i drama og teaterkommunikasjon. Resterende emner/studier er valgfrie. Høgskolen i Oslo og Akershus kan ikke garantere at alle studenter får innfridd sine høyest prioriterte valg på emnene som tilbys som valgfag i bachelorløpet.. 1. studieår ett emne som er obligatorisk Semester Emner/studier 1 og 2 ZDT1 Drama og teaterkommunikasjon, 60 sp 2. studieår ett emne er obligatorisk, ett må velges i tillegg Semester Emner/studier 3 ZDT3 Drama og teaterkommunikasjon Dramaturgi, 30 sp ZDTMASKE Drama og teaterkommunikasjon Maskespill, 30 sp eller 4 ZDT4A-11 Drama og teaterkommunikasjon Fortellerkunst, 30 sp eller ZFIG1 Figurteater 1, 30 sp 59

60 3. studieår to emner må velges Semester 5 6 Emner/studier ZDT4B Drama og teaterkommunikasjon - Teater i undervisningen, 30 sp eller ZDTMASKE Drama og teaterkommunikasjon Maskespill, 30 sp eller ZDT4A-11 Drama og teaterkommunikasjon Fortellerkunst, 30 sp eller ZFIG1 Figurteater 1, 30 sp eller ZREGI05 Regi, 30 sp ZMF1 Muntlig fortelling 1, 30 sp 1 og ZMF2 Muntlig fortelling 2, 30 sp er emner/studier som også kan inngå i bachelor i drama og teaterkommunikasjon. Disse emnene/studiene går imidlertid på deltid over ett studieår. Kontakt fakultetets veiledere for mer informasjon. 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Bachelorstudiet i drama og teaterkommunikasjon foregår på dagtid. Studiet er i stor grad basert på at læringen foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor at studentene er til stede og aktivt medvirkende i undervisning og gruppearbeid. Det gjøres oppmerksom på at studiet er meget krevende og at studiedager ofte brukes til gruppearbeid og lignende. Det forventes at studentene jevnlig overværer teaterforestillinger for barn og voksne. I enkelte hovedområder av emner/studier kan undervisningen bli gitt på engelsk. Det benyttes ulike arbeids- og dokumentasjonsformer i studiet. Teoretisk stoff vil stort sett bli formidlet gjennom forelesninger, seminarer og praktisk eksemplifisering. Arbeid med uttrykk og samspill foregår i praktiske øvinger. Dramametoder vil bli utprøvd med medstudenter og i praksisperioder. Forestillinger/framvisninger foregår i prosjektarbeidsform med veiledning og instruksjon. Studentene må også kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeidundervisningsplaner og timeplan 1 På grunn av faglig overlapping kan imidlertid ikke både Muntlig fortelling I og Fortellerkunst inngå i høgskolekandidat eller bachelorgrad i drama og teaterkommunikasjon. 60

61 Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i emneplaner. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervisning med krav om tilstedeværelse, pensum og støttelitteratur. Disse blir utlevert ved oppstart av emner/studier. Praksis Enkelte emner/studier har praksis som en del av utdanningen. De enkelte emneplaner gir nærmere informasjon om praksis, former for praksis, praksissteder, veiledning og rapportering og lignende. Studentene må underordne seg de gjeldende lover, forskrifter, instrukser og lokale regler ved praksisstedet. Studentene har taushetsplikt på lik linje med praksisskolens/-stedets lærere/ansatte og avlegger taushetsløfte før de går ut i praksis. Praksis i drama og teaterkommunikasjon er ikke underlagt skikkethetsvurdering. Studiet kan imidlertid sammen med PPU brukes i undervisning i skoleverket. Det er da naturlig å sjele til regler og normer for hva som ligger i å være skikket når studentene har praksis. 7. Internasjonalisering Studenter som tar studiet som del av et toårig høgskolekandidatutdanning og som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet, gjør dette i utdanningens fjerde semester. Studenter som tar studiet som del av en treårig bachelorgrad i drama og teaterkommunikasjon og som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet, gjør dette i utdanningens fjerde, femte eller sjette semester. Utenlandsoppholdet godkjennes som del av studentens norske utdanningsløp etter tid-for-tidprinsippet. 8. Arbeidskrav Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å kunne framstille seg til eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. Arbeidskrav skal være innfridd innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legedokumentasjon, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Alle arbeidskrav må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen. 61

62 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider I studiet blir det lagt vekt på sammenheng mellom læringsutbytte, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Det vil være en kontinuerlig vurderingsprosess som involverer både studenter og faglærere. Det vil bli foretatt løpende vurdering av studentenes resultater og studieinnsats i forhold til studiets mål. Hensikten med vurderingen er å hjelpe studenten til videre faglig utvikling, selvstendighet og fremdrift i studiet. I denne sammenheng skal studentene delta aktivt i vurderingen der hvor egne og andres prosesser blir gjenstand for en kritisk gjennomgang. Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen. Tabellen under synliggjør de emner/studier som kan inngå i studieløpet og hvilke eksamensformer som gjelder. Alle deleksamenene i hvert emne/studie må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. Eksamensformene er både individuelle og i grupper. Eksamener som er definert som muntlige og praktiske eksamener skal sensureres av minimum to sensorer. Det er kun formelle feil som kan påklages ved slike eksamensformer. Andre eksamensformer kan ha en sensor og kan påklages. Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres skriftlig. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på nettsiden For mer detaljer informasjon om ny og utsatt eksamen, se den enkelte emneplan. 62

63 Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk 1 og 2 ZDT1 Drama og teaterkommunikasjon 3 ZDT3 Drama og teaterkommunikasjon Dramaturgi 60 Hjemmeeksamen 20%, fordypningsoppgave 40% og praktisk eksamen 40% 30 Utviklingsprosjekt 40% og muntlig gruppeeksamen 60% A-F A-F valgemne både i 4 og 6 semester ZDTMASKE Drama og teaterkommunikasjon - Maskespill 30 Vurdering i læringsløpet 20%, utviklingsoppgave 40% og praktisk eksamen i gruppe 40% A-F valgemne både i 4 og 6 semester ZDT4A-11 Drama og teaterkommunikasjon fortellerkunst 30 Vurdering i læringsløp 30 %, individuell muntlig eksamen 40 %, individuell muntlig høring med bakgrunn i gruppeeksamen 30 % A-F valgemne både i 4 og 6 semester ZFIG1 Figurteater 1 30 Individuell oppgave 40% og praktisk eksamen i gruppe 60% A-F valgemne i 5 semester ZDT4B Drama og teaterkommunikasjon - Teater i undervisningen 30 Utviklingsoppgave 30% og muntlig gruppeeksamen 70% A-F valgemne går over 5 og 6 semester (deltid) ZREGI05 Regi 30 Utviklingsprosjekt 40% og individuell muntlig høring med bakgrunn i teaterprosjekt 60% A-F 10. Emneplaner/studier 63

64 Emneplan for Drama og teaterkommunikasjon (ZDT1) (første studieår i bachelor i drama og teaterkommunikasjon og eget årsstudium i drama og teaterkommunikasjon) Drama and Theatre Communication 60 studiepoeng Heltid Godkjent av styret ved Høgskolen i Oslo 12.mai 2000 Sist endret av studieutvalget ved TKD 15. februar 2012 Fakultet for Teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Emneplan gjelder fra 2012 Høst 64

65 Emnekode og -navn ZDT1 Drama og teaterkommunikasjon Engelsk emnenavn Drama and Theatre Communication Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i drama og teaterkommunikasjon og som eget årsstudium i drama og teaterkommunikasjon Studiepoeng 60 Semester 1 og 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Drama er en estetisk erkjennelsesform. Gjennom opplevelse av andres og skaping av egne dramatiske uttrykk, utforskes grunnleggende livsspørsmål. Drama og teater utgjør vesentlige deler av kulturlivet både i amatør- og yrkessammenheng og inngår i skolens undervisning på alle trinn. Drama er også et estetisk kommunikasjonsfag og har sin forankring både i teaterkunsten og i pedagogikken. Drama forener aspekter ved begge disse i et eget fag. Forankringen i teaterkunsten synliggjøres gjennom vektlegging på ferdigheter i og kunnskaper om teatrets historie, teatrets formspråk, dramaturgiske virkemidler, agering, strukturering av spill m.m. Den pedagogiske forankringen synliggjøres ved at drama knytter lærings- og oppdragelsesarbeid opp mot barns utvikling gjennom lek og andre skapende aktiviteter. Noe av det spesielle ved drama er at man benytter egen kropp og stemme som dramatiske uttrykksmidler i samspill med andre. Drama kan derfor fremme den personlige og sosiale utviklingen ved bruk av fantasi, kreativitet, formgiving og samarbeidsevne. Forkunnskapskrav/Opptakskrav Generell studiekompetanse. Om lag 10 prosent av studieplassene er forbeholdt søkere med godkjent lærerutdanning. Målgruppe Studiet er tilrettelagt for personer som ønsker å bruke drama som et estetisk kommunikasjonsfag og forankre dette både i teaterkunsten og i pedagogikken. Læringsutbytte Etter gjennomført emne og fullført eksamen beskrives studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Studentens kunnskap: har kjennskap til generelle drama- og teaterpedagogiske emner har kunnskap om ulike retninger i dramapedagogikk og dramahistorikk har kunnskap om drama i læreplaner har fagdidaktisk kunnskap har kunnskap om hovedepoker i teatrets historie har kunnskap om fortellertradisjon har kunnskap om teatrets formspråk har kunnskap om teatrets virkemidler har kunnskap om dramaturgi har kunnskap om teaterproduksjon har kunnskap om skuespillertrening Studentens ferdigheter: kan planlegge, gjennomføre og vurdere drama og teatervirksomhet primært for barn og ungdom kan sette i scene sammen med barn og unge fra ulike kulturer behersker de forskjellige uttrykksformene i faget behersker muntlig formidling behersker dans og bevegelse 65

66 behersker uttrykk og samspill har grunnleggende skuespillertrening kan bruke IKT som læringsverktøy i drama Studentens generelle kompetanse: har innsikt i ulike teaterformer og sekundære uttrykk kan reflektere omkring dramafaglige problemstillinger kan gjøre bruk av teaterhistoriske kunnskaper kan gjøre bevisste estetiske vurderinger kan vurdere eget arbeid både mht prosess og produkt har utviklet bruken av sine skapende evner og fantasi har utviklet innsikt i mellommenneskelige forhold og det flerkulturelle samfunn Innhold Studiet inneholder følgende tre hovedområder: 1. Dramapedagogikk 2. Teaterkunnskap 3. Uttrykk og samspill Arbeids- og undervisningsformer Det benyttes ulike arbeids- og dokumentasjonsformer i studiet. Teoretisk stoff vil stort sett bli formidlet gjennom forelesninger, seminarer og praktisk eksemplifisering. Arbeid med uttrykk og samspill foregår i praktiske øvinger. Dramametoder vil bli utprøvd med medstudenter og i praksisperioden. Forestillinger/- framvisninger foregår i prosjektarbeidsform med veiledning og instruksjon. Emnet/årsstudiet i drama og teaterkommunikasjon foregår på dagtid. Studiet er i stor grad basert på at læring foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor at studentene er til stede og aktivt medvirker i undervisning og gruppearbeid. Det gjøres oppmerksom på at studiet er meget krevende, og at studiedager ofte brukes til gruppearbeid og lignende. Det forventes at studentene jevnlig overværer teaterforestillinger for barn og voksne. I enkelte tilfeller kan undervisningen bli gitt på engelsk. Praksis Studiet omfatter dramapraksis og fortellerpraksis. Gjennomføring av slik praksis er arbeidskrav og må være vurdert til godkjent for å kunne framstille seg til eksamen Teamkoordinator har ansvar for organisering av praksis i samarbeid med faglærer. Faglærer har ansvar for å forberede praksis i samarbeid med teamet og skaffe praksissted. Dramapraksis består av undervisningsopplegg utprøvd på medstudenter og av om lag fire dagers praksis i vårsemesteret. Faglærerne har hovedansvaret for oppfølging og veiledning i praksisperioden. Det skal leveres en skriftlig rapport om praksis. Fortellerpraksis består av eventyrfortelling i grunnskolen. Faglærerne har hovedansvaret for oppfølging og veiledning i praksisperioden. Studentene må underordne seg de gjeldende lover, forskrifter, instrukser og lokale regler ved praksisstedet. Studentene har taushetsplikt på lik linje med praksisskolens/-stedets lærere/ansatte og avlegger taushetsløfte før de går ut i praksis. Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Sykdom fritar ikke fra arbeidskravene. 66

67 Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen Studenten kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. I hovedområde dramapedagogikk må følgende arbeidskrav være innfridd: utvikling av et lærer-i-rolle-forløp som utprøves på medstudenter og en skriftlig teoretisk refleksjon knyttet til dette. Lærer-i-rolle-forløpet blir kommentert av medstudenter og vurdert av lærer utvikling av ett forumspill som utprøves på medstudenter. Forumspillet blir kommentert av medstudenter og vurdert av lærer en skriftlig drama- og teaterfaglig oppgave. Studenten får en skriftlig tilbakemelding fra lærer I hovedområde teaterkunnskap må følgende arbeidskrav være innfridd: to fortellerrunder i skolen deltakelse i en produksjon av ett teaterstykke fra teaterhistorien en muntlig fremstilling for medstudenter om en teaterfornyer overvære teaterforestillinger for voksne og barn to skriftlige forestillingsanalyser (hver på ca. fem sider) en skriftlig oppgave fra pensum i teaterhistorie (ca. ti sider). Studenten får veiledning og skriftlig tilbakemelding fra lærer I delen uttrykk og samspill må følgende arbeidskrav være innfridd: fremføring av én innøvd selvvalgt monolog deltakelse i én forestilling under Åpen dag I dramapraksis og fortellerpraksis må følgende arbeidskrav være innfridd: gjennomført dramapraksis og fortellerpraksis en skriftlig rapport om praksisperioden (maks 15 sider) 67

68 Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er tredelt: 1. En hjemmeeksamen i teaterhistorie individuell Oppgaven skal være på ca. ti sider. Vurderes av intern sensor. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: om arbeidet er et fullgodt svar på oppgavens ordlyd om studentens kunnskaper er reflekterte og analytiske Hjemmeeksamenen teller 20 prosent av sluttkarakteren. 2. Fordypningsoppgave individuell Vurderes av ekstern sensor. Oppgaven skal ha fokus på en selvvalgt dramapedagogisk problemstilling som utdypes i et selvstendig dramapedagogisk opplegg. Teori og metode skal drøftes i relasjon til eget opplegg, eget tema og problemstilling. Fordypningsoppgaven vurderes på følgende grunnlag: studentens evne til å reflektere omkring dramapedagogiske problemstillinger studentens evne til å kunne planlegge et forløp med den nødvendige metodeanalyse og strukturering Fordypningsoppgaven teller 40 prosent av sluttkarakteren. 3. Praktisk utøvende eksamen - gruppe Vurderes av ekstern og intern sensor. Studentene får forelagt utvalgte tekster og/ objekter. Gruppen har én uke til å utarbeide sin formidling i dramatisk form. Praktisk utøvende eksamen vurderes på følgende grunnlag: gruppens evne til å beherske uttrykk og samspill gruppens innsikt i dramaturgiske og estetiske kriterier gruppens evne til å vurdere eget arbeid både når det gjelder prosess og produkt Praktisk utøvende eksamen teller 40 prosent av sluttkarakteren. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen. Alle deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. De tre eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift/vitnemål. Det kan framsettes klage på delkarakteren for deleksamen 1 og 2. Del 3 er definert som praktisk/muntlig eksamen og kan derfor kun påklages med grunnlag i formelle feil. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 1 leveres hjemmeeksamen som til ordinær eksamen. Ved fremstilling for ny eksamen skal de besvarelser som ble vurdert til F til ordinær eksamen være vesentlig bearbeidet/forbedret - for eksempel på grunnlag av begrunnelsen for karakterfastsettingen. 68

69 Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 2 skrives fordypningsoppgave etter valgt problemstilling/tema som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen i deleksamen 2 skrives ny oppgave på grunnlag av enten samme problemstilling/tema som til ordinær eksamen eller ny problemstilling/tema. Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 3 avlegges denne etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis én ukes forberedelsestid. Studentene er selv ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen. 69

70 Pensum Pensum utgjør om lag 3500 sider. Supplerende litteratur er samlet under overskriften Tilleggslitteratur. Litteraturlisten fornyes kontinuerlig i forbindelse med nyutgivelser og fordypningsemner. Mindre justeringer av pensum godkjennes av studieleder. Det utarbeides egne litteraturlister i forbindelse med aktuelle fordypningsprosjekter. Dramapedagogikk, utrykk og analyse Bolton, Gavin M. (1981): Innsikt gjennom drama. Oslo: Dreyer (223 sider) Braanaas, Nils (1999): Dramapedagogisk historie og teori. Trondheim: Tapir (328 sider) Engelstad, Arne (2001): De undertryktes teater. Oslo: Cappelen (side 5-143) Gaarder, Solveig (1998): Drama i klasserommet. Oslo: Universitetsforlaget (192 sider) Heggstad, Kari Mjaaland (1998): 7 veier til drama. Bergen: Fagbokforlaget (246 sider) Johnstone, Keith (1987): Impro: Improvisation og teater. København: Hans Reitzels Forlag (213 sider) Magner, Bjørn (1980): Hur vet du det? Stockholm: Esselte (side 5-103) Sæbø, Aud Berggraf (1998): Drama- et kunstfag. Oslo: Tano Aschehoug (438 sider) Vethal, Åshild m.fl. (1997): Lære, skape, leve. Oslo: Gyldendal (side 8-83, ) Teaterkunnskap Teaterhistorie: Helgesen, Anne (1999): Figurteatrets historie. Asker: Tell (side ) Lyche, Lise (1992): Norges teaterhistorie. Asker: Tell (side 27-48, 65-91) Brockett Oskar/ Hildy Franklin (2001): History of the Theatre. Boston: Pearson (om lag 200 sider) og Leirvåg. Siren/Eriksen, Rolf (2009): Teater i perspektiv. Oslo: Thalia Publishing (om lag 100 sider) eller Nygaard, Jon (1992/93): Teatrets historie i Europa. Del I, II og III. Oslo: Spillerom (om lag 300 sider) Lyhmann, Kristin (1991): "Skuespillerinnen arvtaker eller fruktbarhetsgudinne". I: Helge Reistad (red.) Skuespillerkunst. Asker: Tell (side ) Gran, Anne Britt (1991): "Fornyelse av vår tids teater- og regikunst". I: Helge Reistad (red.) Regikunst Asker: Tell (side ) Dramaturgi: Aristoteles (1989): Om diktekunsten. Oslo: Dreyer Skuespill: Sofokles: Kong Oidipus Euripides: Medea Aristofanes: Lysistrata Plautus: Løgnhalsen Anon: Spillet om enhver Calderon: Livet er en dröm Machiavelli: Mandragola (Alrunen) Shakespeare: En midtsommernattsdrøm og Hamlet Racine: Fedra 70

71 Moliére: Den innbilt syke Holberg: Jeppe på bjerget Tsjekov: Måken Ibsen: Gjengangere Strindberg: Frøken Julie Becket: Mens vi venter på Godot Eventyr, myte m.m.: Asbjørnsen og Moe. Norske folkeeventyr (utgave fra1962 eller senere): Gullfuglen, Østenfor sol, Vestenfor måne, Manndattera og kjerringdattera og Mannen som skulle stelle hjemme Voluspå og vers i Håvamål. I: Edda-dikt (1975) Oslo: Cappelen Jerstad, Marit (2002): Fortellerkunst. Oslo: Mimir fortellerforlag Snorre, Sturlason (1978): "Sivs hår". I: Den yngre Edda. Oslo: Det norske samlaget Fordypningsmateriale om teaterfornyerne i vårt århundre: Studenten velger én av teaterfornyerne som studieoppgave, og gir en muntlig fremstilling av denne. Hver student leser ca. 100 sider. (Se for øvrig avsnittet "Arbeidskrav", hovedemnet "Teaterkunnskap"). Litteratur av Konstantin Stanislavskij: Stanislavskij, Konstantin (1989): An actor prepares. London: Methuen Stanislavskij, Konstantin (1988): Building a character. London: Methuen Stanislavskij, Konstantin (1987): Creating a role. London: Methuen Stanislavskij, Konstantin (1985): My life in art. London: Methuen Viktig om Stanislavskijs senere arbeid: Rasmussen, Bjørn K. (1991): Å være eller å late som. Forståelse av dramatisk spill i det 20. århundre Trondheim: Universitetet i Trondheim, inst. for drama, film og teater, AVH (side ) Litteratur av og om Vsevolod E. Meyerhold: Braun, Edward (red.) (1991): Meyerhold on theatre. London: Methuen Braun, Edward (1995): Meyerhold: a revolution in the Theatre. Iowa City: University of Iowa Press Meyerhold, Vsevolod E. (1964): Chaplin om chaplinisme. Oslo: Cappelen Bergman, Gøsta M.: Den moderna teaters historia. Stockholm. Litteratur om Gordon Craig/Adalph Appia: J.M. Walton (1991): Gordon Craig on theatre. London: Methuen Bergman, Gøsta M.: Den moderna teaters historia. Stockholm Gatland, Jan Olav (1998): Teaterhistorie klassiske og moderne tekster. Oslo: Pax Litteratur av og om Antonin Artaud: Artaud, Antonin (1958): The theatre and its double. New York: Grove Press Artaud, Antonin (1991): Artaud on theatre. London: Methuen Helgheim, Kjell (1977): Grusomhetens teater. Antonin Artauds teatersyn. Oslo: Solum Litteratur av og om Berthold Brecht: Brecht, Berthold (1987): Brecht on theatre. London: Methuen Bjørneboe, Jens (1979): Om Brecht. Oslo: Pax 71

72 Rasmussen, Bjørn K. (1991): Å være eller å late som. Forståelse av dramatisk spill i det 20. århundre Trondheim: Universitetet i Trondheim, inst. for drama, film og teater, AVH (side ) Litteratur av og om Dario Fo: Falck, Eva (1995): Dario Fo. Gjøgler og samfunnsrefser. Oslo: Ad. Notam Gyldendal Fo, Dario (1992): Liten håndbok for teaterfolk. Oslo: Friundervisningen Mitchell, Tony (1986): Dario Fo: people's court jester. London: Methuen Litteratur av og om Jerzy Grotowski: Grotowski, Jerzy. Towards a poor theatre. London: Methuen, 1984 Kumiega, Jennifer. The theater of Grotowski. London: Methuen, 1987 Rasmussen, Bjørn K. (1991): Å være eller å late som. Forståelse av dramatisk spill i det 20. århundre Trondheim: Universitetet i Trondheim, inst. for drama, film og teater, AVH (side ) Viktig om Grotowskis senere arbeide: Spillerom, nr. 2/1982, nr.3/1984, nr. 4/1987, Oslo TTT teatrets teori og teknikk, nr. 1/1965, nr.18/1972, nr. 20/1973. Holstebro: Odin teatret. Litteratur av og om Eugenio Barba: Barba, Eugenio (1989): De flydende øer. København: Borgen Barba, Eugenio: Towards a poor theatre Exe Christoffersen, Erik (1989): Skuespillerens vandring. Århus: Klim Litteratur av Peter Brook: Brook, Peter (1988): Det tomme rum. København: Munksgaard Brook, Peter (1988): The shifting point. London: Methuen Brook, Peter (1988): A teatrical casebook. London: Methuen Brook, Peter (1994): There are no secrets, London: Methuen Litteratur om Littlewood: Making a scene. The independent magazine, nr. 3, 1994 (side 16-20) Joan Littlewood (1994): Joan's book, Joan Littewood's peculiar history as she tells it. London: Methuen Litteratur om Theatre du Soleil Theatre du Soleil - et kunstnerlaug Aschehoug: Samtiden nr. 3, 1984 Williams, David (1999): Collaborative Theatre: The Theatre du Soleil. London: Routeledge Litteratur av og om Suzanne Osten: Osten, Suzanne og Helena Zweigbergh (1990): Barndom, feminisme og galenskap: Osten om Osten. Stockholm: Alfabeta Sparby, Monica (red.) (1986): Unga Klara: barnteater som konst. Stockholm: Gidlund Litteratur om Performance: Goldberg, Rose Lee. (1996): Performance Art. London: Thames and Hudson Huxley, M. og N. Witts (red). (1996): The Twentieth Century Performance Reader. London: Routledge Artikler fra tidsskriftene: Drama Teatrets teori og teknikk Spillerom 72

73 Tilleggslitteratur Dramapedagogikk, uttrykk og analyse Bjørge, Einar, m.fl. (1999): Drama og samfunn. Vollen: Tell forlag Boal, Augusto (1992): Games for actors and non-actors. London: Routledge Boal, Augusto (1985): Stopp! Det er magisk. Gråsten: Drama Brodersen, Nina m.fl. (1995): Spill levende. Vollen: Tell forlag Braanaas, Nils (2001): Barn, ungdom og teater. Trondheim: Tapir Akademiske forlag Byrèus, Katrin. (1990): Du har hovedrollen i ditt liv. Teaterforlaget DRAMA Hamblin, Kay (1983): Mime. Oslo: Universitetsforlaget Drama, nordisk dramapedagogisk tidsskrift. Oslo: Landslaget Drama i skolen, 4. utg. i året Heathcote, Dorothy (1984): Dorothy Heathcote: Collected Writings on Education and Drama. London: Hutchinson Hernes, Leif m.fl. (1993): Lek, dans og teater. Vollen: Tell Hernes, Leif m.fl. (1993): Teater for barn. Vollen: Tell Hernes, Leif m.fl. (1995): Teaterproduksjon bind I og II. Vollen: Tell Heradstveit, Elisabeth, m.fl. (1996): I bevegelse. Vollen: Tell forlag Heradstveit, Elisabeth m.fl. (1995): Spelerom. Vollen: Tell Kaldestad, Per Olav og Hanne Knutsen (1995): Dramatikkboka. Oslo: Cappelen Knutsen, Hanne, og Anne Ørvig (2000): Ikke bare lese. Oslo: Cappelen Knutsen, Hanne og Anne Ørvig (2006): Scenepresentasjon. Framføringsprosjekter med barn og unge. Høyskoleforlaget Lambert, Allan og Cecily O'Neill (1987): Dramaforløb. Gråsten: Drama Nedberg, Nina og Maja Lise Rønneberg Rygg (1995): Spill uten manus. Oslo: Gyldendal Nedberg, Nina og Maja Lise Rønneberg Rygg (1995): Spill med manus. Oslo: Gyldendal Sherborne, Veronica (1997): Utvikling gjennom bevegelse. Oslo: Cappelen Way, Brian (1977): Utvikling gjennom drama. Oslo: Gyldendal Teaterkunnskap: Borgersen, Morten, m.fl. (1997): Teaterhistorie. Bind II. Vollen: Tell forlag Hagnell, Viveka. (1983): Barnteater, myter och meningar. Malmö: Liber Helgesen, Vibeke (1999): Wang, Ragnhild. Den magiske hånd. Oslo: Pax Ilsaas, Tove, m.fl. (1996): Teaterhistorie. Bind I. Vollen: Tell forlag 73

74 Mykle, Bjørg (1993): Dukkenes magi. Oslo: Pax Rasmussen, Ole B. (1981): Levende teater med dukker. Gråsten: Drama Rasmussen, Ole B. (1983): Teaterdukker og dukkescener. Gråsten: Drama Rygg, Maja Lise Rønneberg (1995): All verden er en stor scene 1 og 2. Oslo: Gyldendal Eventyr og myter: Bly, Robert (1992): Mannen. Oslo: Gyldendal (basert på eventyret om JernHans) Johnson, Robert A. (1986): She, understanding feminine psychology. London: Harper & Row (Basert på Amor og Psyke-myten) Johnson, Robert A. (1986): He, understanding masculine psychology. London: Harper & Row, (Basert på Gralslegenden) Andre bøker av interesse: Bjørkvold, Jon Roar (1989): Det musiske menneske. Oslo: Freidig Dale, Erling L. (1990): Kunnskapens tre og kunstens skjønnhet: - om den estetiske oppdragelse i det moderne samfunn. Oslo: Gyldendal Litteraturliste per 1. mai

75 Emneplan for Drama og teaterkommunikasjon - dramaturgi (ZDT3) (emne i bachelor i drama og teaterkommunikasjon og eget halvårsstudium i drama og teaterkommunikasjon - dramaturgi) Drama and Theatre Communication - Dramaturgy 30 studiepoeng Heltid Godkjent av KUF 23.juli 1993 Sist endret av studieutvalget ved TKD 15. februar 2012 Fakultet for Teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Emneplan gjelder fra 2012 høst 75

76 Emnekode og -navn ZDT3 Drama og teaterkommunikasjon Dramaturgi Engelsk emnenavn Drama and Theatre Communication - Dramaturgy Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i drama og teaterkommunikasjon og som eget halvårsstudium i drama og teaterkommunikasjon - dramaturgi Studiepoeng 30 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Innledning Drama og teaterkommunikasjon dramaturgi tar sikte på å videreutvikle faglig-pedagogisk profesjonalitet i drama- og teaterfaget. Forkunnskapskrav/Opptakskrav Forkunnskapskrav/Opptakskrav er fullført emne/årsstudium i ZDT1 drama og teaterkommunikasjon (60 studiepoeng) eller tilsvarende dramafaglig utdanning på universitets- eller høgskolenivå. Læringsutbytte Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Studentens kunnskap: har kunnskap om dramaturgisk tekstanalyse har kunnskap om sceniske og dramaturgiske virkemidler i praktisk arbeid med drama og teater har kunnskap om dramaturgiske teorier og modeller Studentens ferdigheter: kan vise kvalifisert vurderingsevne som dramaturg og drama- og teaterpedagog kan analysere og belyse forskjellige aspekter i ulike teaterforestillinger har ferdigheter i praktisk arbeid med dramaturgi og sceniske virkemidler og kan utarbeide og anvende et regikonsept kan anvende sin dramaturgiske kompetanse i dramapedagogiske forløp Studentens generelle kompetanse: har innsikt i ulike aktiviserende formidlingsformer kan anvende ulike dramatiske tekster fra forskjellige land, for slik å fordype seg i ulike kulturer kan foreta valg av dramatikk og tema i forhold til barns og ungdoms aktuelle behov kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor feltet Innhold Studiet består av følgende to hovedområder: dramaturgi (24 studiepoeng) fagdidaktikk (6 studiepoeng) Arbeids- og undervisningsformer Arbeidet vil i hovedsak foregå i form av praktiske verksteder med drøfting og utprøving av ideer med tilhørende seminarer og forelesninger. Studentene vil ha stort ansvar for egen læring, organisering og gjennomføring av arbeidet i sine grupper. 76

77 Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen. Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: medstudenters framføringer og påfølgende vurdering to sceniske gruppepresentasjoner av dramaturgisk analyse og regikonsept seks gruppearbeid med praktiske og teoretiske oppgaver overvære et gitt antall teaterforestillinger Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Andre arbeidskrav: ett gruppearbeid med utgangspunkt i en enakter utarbeiding av to dramaturgiske analyser av to gitte stykker utarbeiding av to regikonsepter utarbeiding og visning av to sceniske presentasjoner en teoretisk gruppeoppgave som reflekterer én eller flere dramaturgiske problemstillinger en innlevering av disposisjon, forslag til problemstilling, teori og metode for utviklingsoppgaven Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Studentene må også kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid. Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 1. Utviklingsprosjekt - individuell Vurderes av intern sensor. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: i hvilken grad besvarelsen er et fullgodt svar på problemformulering i hvilken grad studentens kunnskaper er reflekterte og analytiske i hvilken grad studenten viser tilfredsstillende vurderingsevne og innsikt som dramaturg i hvilken grad studenten kan anvende sine dramaturgiske kunnskaper Vurderingen teller 40 prosent av sluttkarakteren. 2. Praktisk utøvende eksamen - gruppe Praktisk utøvende eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: konseptets praktiske og visuelle virkning på scenen kandidatenes praktiske og teoretiske dramaturgiske kunnskapsnivå i hvilken grad de dramaturgiske valgene blir faglig begrunnet Vurderingen av praktisk utøvende eksamen teller 60 prosent av sluttkarakteren. 77

78 Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen. Alle deleksamenene må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift/vitnemål. Det kan framsettes klage på delkarakteren for deleksamen 1. Del 2 er definert som praktisk/muntlig eksamen og kan derfor kun påklages med grunnlag i formelle feil. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved fremstilling til utsatt eksamen i deleksamen 1 utviklingsprosjekt, gjøres dette som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal utviklingsprosjektet som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig bearbeidet/forbedret - for eksempel på grunnlag av begrunnelsen for karakterfastsettingen. Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 2 avlegges denne etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis tre ukers forberedelsestid. Studentene er selv ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen. Pensum Litteraturlisten består av obligatorisk pensum og tilleggslitteratur. Avsluttende vurdering omfatter obligatorisk pensum. Obligatorisk pensum utgjør om lag 2000 sider. Litteraturlisten fornyes kontinuerlig i forbindelse med nyutgivelser. Mindre justeringer av pensum godkjennes av studieleder. Aristoteles (1989): Om diktekunsten. Oslo: Dreyer (110 sider) Arntzen, Knut Ove (2004): Prosjektarbeid på teateret og norsk drama: Kjetil Bang-Hansen, Cecilie Løveid og Jon Fosse, eit teatervitenskapleg perspektiv, I von der Fehr, Drude og Jorunn Hareide (red.):tendensar i moderne norsk dramatikk, Oslo: Samlaget (29 sider) Brook, Peter (1993): There Are No Secrets. London: Methuen (side : 42 sider) Evans, Michael (2006): Innføring i dramaturgi: Teater, film, fjernsyn. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (288 sider) Gladsø, Svein m.fl. (2005): Dramaturgi: Forestillinger om teater. Oslo: Universitetsforlaget (247 sider) Guss, Faith Gabrielle (1991): To magiske rom: om teatret som speilbilde av barns lek. I Reistad, Helge (red.) (1991): Regikunst. Oslo: Tell forlag (13 sider) Helland, Frode og Lisbeth Pettersen Wærp (2011): Å lese drama: Innføring i teori og analyse. Oslo: Universitetsforlaget (194 sider) 78

79 Helander, Karin (2004). Det var roligt när mamman grät Barns tankar om teater. I Helander, Karin (red.): Barns smak: om barn och estetik. Stockholm: Centrum för barnkulturforskning vid Stockholms Universitet (16 sider) Hind, Tage: Om dramaturgi (kompendium) (11 sider) Johnsen, Kai: Prosjektteater - en simultan og likestilt dramaturgi. I Reistad, Helge (red.) (1991): Regikunst. Oslo: Tell forlag, (23 sider) Kjølner, Torunn og Janek Szatowski (1991): Dramaturgisk analyse- et arbeidsredskap for ikke-naive instruktører. I: Helge Reistad (red.) Regikunst. Asker: Tell forlag (side : 9 sider) Kjølner, Torunn (1989): Spørsmål om stil. Produksjons- og forestillingsanalytiske øvelser. I: Dramaturgisk analyse en antologi (kompendium). Århus: Institutt for dramaturgi Kumiega, Jennifer (1998): The Theatre of Grotowski. London: Methuen (side 54-86: 32 sider) Leirvåg, Siren (2004): Den performative teksten i kontekst. I I von der Fehr, Drude og Jorunn Hareide (red.):tendensar i moderne norsk dramatikk, Oslo: Samlaget (29 sider) Lehmann, Niels: "Teater efter Schechner - eller mod en dekonstruktiv dramaturgi" i Bunt nr.8, 1992 (42 sider) Nygaard, Jon (1990): Dramaturgi: innføring i teaterorientert tekstlesning. Trondheim: Universitetet i Trondheim. Drama, film, og teater (52 sider) Nygaard, Jon (1990): Idé, dialog, rom og rolle. 12 ganger Hedda Gabler. Trondheim: Universitetet i Trondheim. Drama, film, og teater (52 sider) Osten, Suzanne (2002): Tabu och barnteater. I Mina meningar: Essäer, artiklar, analyser Hedemora: Gidlunds förlag (19 sider) Stahl, Gerd (2004): Østerrike: en tekst i flere versjoner. I von der Fehr, Drude og Jorunn Hareide (red.):tendensar i moderne norsk dramatikk, Oslo: Samlaget (22 sider) Svenska teaterskolan. Läsart og arbetssätt (1978) Helsingfors (kompendium) (13 sider) Szatkowski Janek og Torunn Kjølner (1990): Dramaturgiske modeller; om dramaturgisk tekstanalyse. I: Erik Exe Christoffersen m.fl. Dramatisk analyse: en antologi. Århus: Institutt for dramaturgi, Århus universitet (side 9-90: 81 sider) Szatkowski, Janek. Et dramaturgisk vende. Perspektiv for teatervitenskaben dramaturgiske modeller og forestillingsanalyse (kompendium) (22 sider) I tillegg kommer diverse skuespill Tilleggslitteratur Field, Syd (2005): Screenplay. New York:Delta Trade Paperpacks Grøndal, Carl Henrik (1996): Avmaktens dramatikk. Bergensprosjektet på Den Nationale Scene Aschehoug (333 sider) Guss, Faith Gabrielle (2011): Destabilizing Perception and Generating Meaning-seeking: Modeling theatre for young audiences on the dramaturgy of children's imaginative play drama. I Manon van de Water (ed.): TYA, Culture, Society: International Essays on Theatre for Young Audiences. ASSITEJ International Journal. (I trykk). 79

80 Lehmann, Hans-Thies (2006): Postdramatic Theatre: Translated and with an Introduction by Karen Jürs-Munby. London and New York: Routledge (187) Malochevskaija, Irina (2002): Regiskolen. Oslo: Tell forlag (136 sider) Roose-Evans, James (1989): Experimental Theatre. London: Routledge (225 sider) Schechner, Richard (2006). Performance Studies: An Introduction. New York: Routledge (351 sider) Litteraturliste per 10. oktober

81 Emneplan for Drama og teaterkommunikasjon - maskespill (ZMASKE) (emne i bachelor i drama og teaterkommunikasjon og eget halvårsstudium i drama og teaterkommunikasjon - maskespill) Drama and Theatre Communication Acting with Masks 30 studiepoeng Heltid Godkjent av styret ved Høgskolen i Oslo 01.februar 2001 Sist endret av studieutvalget ved TKD 15. februar 2012 Fakultet for Teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Emneplan gjelder fra 2012 høst 81

82 Emnekode og -navn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk ZDTMASKE Drama og teaterkommunikasjon - Maskespill Drama and Theatre Communication - Acting with Masks Bachelorstudium i drama og teaterkommunikasjon og som eget ½ års studium i drama og teaterkommunikasjon - maskespill 30 sp 4 og 6 - valgemne Norsk/engelsk Innledning Masketeater er læren om en teaterform der mennesket rent fysisk tar i bruk eller tar på seg en maske, og gir denne liv gjennom sitt spill. Masken integreres ofte i vanlig teater. Fordypning i maskespill gir grunnleggende kunnskaper om å produsere teatermasker og om hvordan masker kan brukes og integreres i ulike typer dramafaglig arbeid. Sentralt i studiet står masken i europeisk teater og det groteske teateret/commedia dell Arte. Forkunnskapskrav/Opptakskrav Forkunnskapskrav/Opptakskrav er fullført emne/årsstudium i ZDT1drama og teaterkommunikasjon (60 studiepoeng) samt ZDT3 drama og teaterkommunikasjon dramaturgi (30 studiepoeng), eller tilsvarende dramafaglig utdanning på høgskole- eller universitetsnivå. Læringsutbytte Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse slik: Studentens kunnskap: har kunnskap om det særegne ved regi, instruksjon og spill i maskespill kan velge masker ut i fra den kontekst de skal brukes i har kunnskap til å videreutvikle ferdighetene i spill med ulike typer masker i ulike sammenhenger har kunnskap om å utvikle et regikonsept for maskespill har kunnskap om teoretiske og fagdidaktiske sider ved maskespill har kunnskap om masker i teaterhistorisk, etnisk og kulturell sammenheng har kunnskap om bruk av masker i en teaterproduksjon Studentens ferdigheter: har ferdigheter i spill, regi og instruksjon med ulike typer masker i ulike sammenhenger kan lage masker som fungerer scenisk kan utvikle dramaturgisk og visuell forståelse for maske og rom kan analysere, dokumentere og vurdere praktisk kunstnerisk arbeid kan bruke ulike søkeverktøy for å finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid kan vurdere og henvise til fagstoff som kan belyse en problemstilling Studentens generell kompetanse: har utviklet både kunstnerisk og pedagogisk ferdighet i å instruere og veilede barn, unge og voksne i arbeid med maskespill kan planlegge, gjennomføre og vurdere maskeforestillinger med barn, unge eller voksne som målgruppe kan diskutere kunstneriske valg og bidra til utvikling av god praksis kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor fagområdet masketeater 82

83 Innhold Studiet inneholder følgende fire hovedområder: spill med masker (12 studiepoeng) produksjon av masker (6 studiepoeng) fagteori (6 studiepoeng) fagdidaktikk (6 studiepoeng) Spill med masker Spill med masker omfatter spill med både helmasker og halvmasker. Spill med masker krever økt fokusering på intensjoner og handling. Teatermasker forutsetter kroppslig engasjement. Det skal fokuseres på ulike spillestiler til ulike typer masker. Området omfatter også et prosjekt med praktisk utprøving. Spill med masker består av følgende: spill med ulike teatermasker teatermaskers muligheter og begrensninger valg av teatermasker spillestil, form og regikonsept rammebetingelsene for produksjon planlegging, gjennomføring og vurdering av maskespill Produksjon av masker Produksjon av masker fokuserer på å lage masker med uttrykkskraft til bruk for aktører i rolle. Ulike materialer kan benyttes i selve teatermasken. Produksjon av masker består av følgende: gipsavstøpning masketyper til ulike teaterformer utradisjonelle materialer teatermasker i forhold til målgruppe, også for barn med flerkulturell bakgrunn planlegge, gjennomføre og vurdere produksjon av teatermasker med barn, unge og voksne tegning/skulptur Fagteori Maskespill finner vi i dag både i tradisjonelle former og i mer avanserte uttrykk. Fagteori omhandler teatermasker som kunstnerisk uttrykk og som teaterpedagogisk arbeidsform i en kulturhistorisk sammenheng. Fagteori består av følgende: masken i teaterhistorien funksjoner og karaktertrekk teatermasker i ulike kulturer spilltrening med masker i et teoretisk perspektiv Fagdidaktikk Fagdidaktikk fokuserer på arbeid med masker i pedagogisk tilrettelagte situasjoner. For barn, unge og voksne kan maskespill ikke bare representere en utvidelse av teateruttrykket, men også være et viktig middel for å oppøve skuespillerferdighet. Fagdidaktikk består av følgende: teatermasker i dramapedagogiske sammenhenger ulike strategier for instruksjon lede og veilede maskespill planlegging, gjennomføring og vurdering av maskespill med barn, unge og voksne masketeori sett i forhold til lek, kreativitet og skapende aktiviteter 83

84 analyse av praktisk arbeid Arbeids- og undervisningsformer Emnet er prosessorientert og bygger på studentens egenaktivitet både praktisk og teoretisk. En stor del av opplæringen vil bestå av praktisk arbeid med maskeproduksjon og spill. Dette inkluderer så vel det å leke og eksperimentere med masker som å oppleve og skape masketeater. Ulike masker krever ulik spillestil. Det vil legges til rette for kontinuerlig trening i spill med ulike typer masker. Studentene vil få individuell og gruppevis veiledning i både å lage masker som er spillbare og å spille med ulike masker. Instruksjon av medstudenters maskespill er også en nødvendig arbeidsform. Det benyttes ulike arbeids- og dokumentasjonsformer i studiet. Arbeidet vil hovedsakelig foregå i form av verksted (workshops) og seminar, med selvstendig drøfting og utprøving av ideer. Forelesninger og innlegg knyttes til praktisk arbeid og teoristoff. Praktiske øvelser knyttes til utvikling av eget uttrykk/skuespillertrening og til perfeksjonering i bruk av ulike metoder med teatermasker. Hvis emnet/studiet har engelsktalende studenter foregår undervisningen på engelsk. Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen. Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: en maskevisning for barn utvikle og presenterer én maskeforestilling under "Åpen dag" (om lag en måneds arbeid). (Studenter som har dokumentert gyldig fravær under deler av dette gruppeprosjektet, gis anledning til å gjennomføre et individuelt prosjekt etter nærmere avtale med faglærer for å kunne melde seg opp til eksamen.) minimum fire interne gruppevisninger å se profesjonelle teaterforestillinger med bruk av masker forelesninger med inviterte maskekunstnere Studentene må selv besørge utgifter til bygging av masker. Se undervisningsplanen for nærmere informasjon. Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er tredelt: 1. Vurdering i læringsløpet individuell Gjennom et praktisk-teoretisk arbeid skal studenten utvikle evner som viser studieprogresjon og aktivitet i læringsløpet. Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i dette arbeidet. Følgende to praktiske oppgaver utgjør vurdering i læringsløpet: bygging av maske, deltagelse og spill inkludert første presentasjon for barn deltagelse og spill med nøytrale masker, larve masker, halve masker og deltagelse og spill i Maske solo Vurdering i læringsløpet vurderes av interne sensorer. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: 84

85 Kvaliteten på 4 masker bygget i løpet av læringsløpet (studenten velger selv hvilke 4 masker som skal vurderes) I hvilken grad studenten viser tilfredsstillende vurderingsevne og innsikt i maskespill Vurdering i læringsløpet teller 20 prosent av sluttkarakteren 2. Utviklingsoppgave individuell Oppgaven vurderes av intern sensor. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: i hvilken grad besvarelsen/materialet er et fullgodt svar på problemstilling i hvilken grad studentens kunnskaper er reflekterte og analytiske i hvilken grad studenten viser tilfredsstillende vurderingsevne og innsikt i maskespill Utviklingsoppgaven teller 40 prosent av sluttkarakteren. 3. Praktisk utøvende eksamen - gruppe. Vurdering av forestillingen med etterfølgende muntlig problematisering, drøfting og vurdering. Det gis tre ukers forberedelsestid. Praktisk utøvende eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: forestillingens kunstneriske kvaliteter og egnethet i forhold til gitt målgruppe gruppens refleksjoner og analyse av forestillingen evne til å vurdere eget arbeid både når det gjelder prosess og produkt utførelsen av maskene Praktisk utøvende eksamen teller 40 prosent av sluttkarakteren. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen. Alle eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. De tre eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift/vitnemål. Det kan framsettes klage på delkarakteren for del 2. Del 1 og 3 er definert som praktisk/muntlig eksamen og kan derfor kun påklages med grunnlag i formelle feil. 85

86 Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Framstilling til ny/utsatt eksamen i del 1 vurdering i læringsløp, kan først tas sammen med neste kulls ordinære eksamen på grunn av eksamensformens egenart. Emnet må følges på nytt. Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 2 gjøres dette som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal utviklingsprosjektet som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig bearbeidet/forbedret - for eksempel på grunnlag av begrunnelsen for karakterfastsettingen. Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 3 avlegges slik eksamen etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis tre ukers forberedelsestid. Studenten er selv ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen. Pensum Pensum utgjør om lag 2000 sider. Litteraturlisten fornyes kontinuerlig i forbindelse med nyutgivelser og fordypningsemner. Mindre justeringer av pensum godkjennes av studieleder. Wilsher, Toby (2006): The mask handbook. A practical guide. London: Routledge (188 sider) (ISBN10: / ISBN13: ) Grantham, Barry (2001): Playing Commedia. Portsmouth: Heinemann (272 sider) ISBN: Lecoq, Jacques (2000): The moving body. London: Methuen (176 sider) ISBN: Nunley, John m.fl. (1999): Masks, faces of culture. New York: Harry N. Abrams (344 sider) ISBN: Rudlin, John (1994): Commedia dell`arte. London: Routledge (282 sider) ISBN: Sears, Eldridge A. (1996): Mask, improvisation for actor training and performance. Illinois: Northwestern University Press (208 sider) ISBN: Simon, Eli (2003): Masking Unmasking. Four approaches to basic acting. New York: Palgrave (184 sider) Thurston, James (1990): The prop builders mask-making handbook. Cincinnati: Betterway (203 sider) ISBN: Murray, Simon (2003): Jacques Lecoq. New York: Routledge (side ) ISBN:

87 Tilleggslitteratur: Henke, Robert (2002): Performance and Literature in the Commedia dell`arte. Cambridge: Cambridge University Press (263 sider) ISBN: Miller, Judith G. (2007): Ariane Mnouchkine. New York: Routledge (158 sider) ISBN: Crick, Olly m.fl. (2001): Commedia dell`arte, a handbook for troupes. London: Routledge (251 sider) ISBN: Barba, Eugenio m.fl. (1991): The secret art of the performer. London: Routledge (272 sider) ISBN: Duchartre, Pierre Louis (1966): The Italian Comedy. New York: Dover Publications (367 sider) ISBN: Falck, Eva (1995): Dario Fo, gjøgler og samfunnsrefser. Oslo: Ad Notam Gyldendal (173 sider) ISBN: Rekdal/Sveen (red.) (2000): Masker. Oslo: Sypress forlag (191 sider) ISBN: Strehler/Sartori/Lanata. (red.) (1987): L`Art du masque dans Commedia dell`arte. Malakoff: Les Editions Solin (200 sider) ISBN: Fo, Dario (1992): Liten håndbok for teaterfolk. Oslo: Friundervisningens Forlag (375 sider) ISBN: Williams, David (1999): Collaborative Theatre, The Theatre du Soleil sourcebook. London: Routledge, (side 3 130: 127 sider) ISBN: X Pensumliste per 1. april

88 Emneplan for Drama og teaterkommunikasjon - fortellerkunst (ZDT4A-11) (emne i bachelor i drama og teaterkommunikasjon og eget halvårsstudium i drama og teaterkommunikasjon - fortellerkunst) Drama and Theatre Communication - Storytelling 30 studiepoeng Heltid Godkjent av KUF 23.juli 1993 Sist endret av studieutvalget ved TKD 15. februar 2012 Fakultet for Teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Emneplan gjelder fra 2012 høst 88

89 Emnekode og -navn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester 4 og 6 Undervisningsspråk Norsk/engelsk ZDT4A-11 Drama og teaterkommunikasjon fortellerkunst Drama and Theatre Communication - Art of Storytelling Bachelorstudium i drama og teaterkommunikasjon, Høgskolekandidat i drama og teaterkommunikasjon og som eget halvårsstudium i drama og teaterkommunikasjon - fortellerkunst 30 - valgemne Innledning Både i grunnskole og videregående skole fokuseres det på å kunne uttrykke seg muntlig. Det offentlige rommet søker i stadig større grad mennesker som kan iscenesette seg selv innenfor ulike kontekster på en troverdig og levende måte. Studiet legger vekt på at studenten skal prøve ut, se mulighetene av og utvikle seg i både den håndverksmessige og teoretiske siden av faget. Fortellerkunst er en faglig fordypning i fortelle i skolen fra emnet/studiet i drama og teaterkommunikasjon (60 studiepoeng) eller muntlig fortelling 2. Studiet tar sikte på å utvikle studentens egen kunstfaglige kompetanse og utforske mulighetene for bruk av muntlig formidling i grunnskolen og i videregående opplæring. Forkunnskapskrav/Opptakskrav Fullført emne/årsstudium drama og teaterkommunikasjon (60 studiepoeng) eller halvårsstudiene muntlig fortelling 1 og 2 (30+30 studiepoeng) samt dramaturgi (30 studiepoeng), eller tilsvarende dramafaglig utdanning på høgskole eller universitetsnivå. Læringsutbytte Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Studentens kunnskap: kan redegjøre for ulike typer fortelling kan med utgangspunkt i fantasi, livsfortelling, muntlig overlevering og/eller en nedskrevet fortelling, kunne bearbeide disse med henblikk på fremføring i grunnskolen og andre offentlige rom kan redegjøre for fortellerkunstens ulike tradisjoner Studentens ferdigheter: kan framføre fortelling i ulike kontekster kan ta i bruk dramaturgi i sammensetning av et fortellerprogram beregnet på en målgruppe i grunnskolen og eventuelt i andre institusjoner kan veilede og organisere forløp med henblikk på ulike målgrupper Studentens generell kompetanse: kan identifisere behov som kan imøtekommes ved bruk av muntlig fortellerkunst kan veilede barn og unge i arbeid med fortellinger og andre muntlige fremføringer kan arbeide selvstendig og produksjonsrettet kan se sammenhenger og ulikheter mellom ulike uttrykksformer kan arbeide selvstendig og produksjonsrettet 89

90 Innhold Studiet inneholder følgende tre hovedområder: 1. praktisk øving i fortellerteknikk (10 studiepoeng) 2. framføring (12 studiepoeng) 3. teori (8 studiepoeng) 1. Praktisk øving i fortellerteknikk grunntrening og kommunikasjon identifisering av ulike målgruppers behov og valg av tema gjerne med et flerkulturelt perspektiv fortellertrening 2. Framføring instruksjon og veiledning utprøving og gjennomføring av fortellersituasjoner i grunnskolen organisering og administrering av prosess og progresjon dokumentasjon og vurdering 3. Teori den muntlige fortellerkunstens tradisjon og stil kunnskap om ulike typer fortellinger fortellerfunksjoner Arbeids- og undervisningsformer Studiet er i stor grad basert på at læringen foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor selv om det ikke er noe generelt krav om tilstedeværelse i undervisningen at studentene i hovedsak er til stede og er kjent med kunnskapsinnholdet i undervisningen. Studiet er i stor grad prosessorientert og bygger på studentenes egenaktivitet. Det benyttes ulike arbeids- og dokumentasjonsformer i studiet. Arbeidet vil hovedsakelig foregå i form av verksted og seminar med selvstendig drøfting og utprøving av ideer. Studentene tar selv ansvar for utvikling av fortellerstunder og fortellerforestillinger. Forelesninger og innlegg knyttes til teoristoffet. Det knyttes praktiske øvelser til utvikling av eget uttrykk. Hvis emnet/studiet har engelsktalende studenter foregår undervisningen på engelsk. Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen. Arbeidskrav: Studenten skal overvære syv profesjonelle fortellerforestillinger, hvorav to vurderes skriftlig. Studenten skal gjennomføre to fortellerstunder i grunnskolen. Studenten skal utarbeide et refleksjonsnotat med fokus på bearbeiding og med utgangspunkt i en av fortellerstundene. Studenten skal utarbeide to skriftlige logger fra prosesser mot framføringer Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: syv arrangement med profesjonelle fortellere, gjerne med annen kulturell bakgrunn ferdighetstrening i fortellerteknikk åpen dag -arrangement 90

91 et utvalg av medstudenters framføringer Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Studentene må også kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid. Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er tredelt: 1. Vurdering i læringsløpet - individuell 5 dagers hjemmeeksamen Vurderingen i læringsløpet består av en 5-dagers hjemmeeksamen, som skal ta utgangspunkt i de to fortellerstundene som utgjør deler av arbeidskravene. I hjemmeeksamenen skal studenten drøfte sin erfaring fra fortellerstundene opp mot teori basert på en oppgave de får fra faglærer. Vurdering i læringsløpet vurderes av intern sensor. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: om besvarelsen er et fullgodt svar på oppgavens ordlyd om studentens kunnskaper er reflekterte og analytiske om studenten har innsikt i fortellerkunst som uttrykks- og kunstform Vurdering av oppgaven teller 30 prosent av sluttkarakteren 2. Individuell vurdering av studenten i en gruppeeksamen med etterfølgende muntlig samtale Studentene arbeider i gruppe, men det er den enkeltes fortellerprestasjon som vurderes. Det gis tre ukers forberedelsestid. Vurderes av intern og ekstern sensor. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: studentens dyktighet som forteller studentens evne til å kommunisere med publikum oppbygningen og helheten i fortellingen fortellermåte, bruk av pauser, fokus, tempo og intensitet studentens evne til å reflektere rundt sine valg Individuell vurdering av gruppeeksamen teller 40 prosent av sluttkarakteren. 3. Gruppeeksamen (kan gjennomføres i praksisfeltet) Studentene arbeider i gruppe og gruppens samlede prestasjon blir vurdert. Det gis to ukers forberedelsestid. Vurderes av ekstern og intern sensor. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: Studentenes evne til samspill under gjennomføring Studentenes evne til kommunikasjon under gjennomføring Studentenes evne til å foreta valg av stoff, og dramaturgi i forhold til en gitt målgruppe. Vurdering av gruppeeksamen teller 30 prosent av sluttkarakteren. Vurderingsuttrykk I forbindelse med vurdering i læringsløpet og avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen. Alle eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. De tre eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift/vitnemål. 91

92 Det kan framsettes klage på delkarakteren for deleksamen 1. Del 2 og 3 er definert som praktisk/muntlig eksamen og kan derfor kun påklages med grunnlag i formelle feil. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 1 leveres hjemmeeksamen som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen i del 1 skal oppgaven være vesentlig bearbeidet/forbedret for eksempel på bakgrunn av begrunnelsen for karakteren. Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 2 avlegges slik gruppeeksamen etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis tre ukers forberedelsestid. Studentene er selv ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen. Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 3 avlegges slik gruppeeksamen etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis to ukers forberedelsestid. Studentene er selv ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen. Pensum Pensum utgjør om lag 2000 sider. Litteraturlisten fornyes kontinuerlig i forbindelse med nyutgivelser. Mindre justeringer av pensum godkjennes av studieleder. Bjerkem, J. E. m.fl. (2004): Forteljingas pedagogikk. Oslo: Gyldendal Akademisk Dahlin, B. (1998): Om undran infør livet: barn och livsfrågor i ett mångkulturellt samhälle. Lund: Studentlitteratur Dahlsveen, H. (2008): Innføringsbok i muntlig fortellerkunst eller Snipp snapp snute, så var fortellingen ute og tipp tapp tynne, nå kan du begynne Oslo: Univeritetsforlaget Danielsen, Ruth. (2004): Kulturbærende fortellinger, barneskolen. Oslo: Cappelen Akademiske Eskild, H. og Hambro, B. (2005): Snikk, snakk, snute. En praktisk bok om muntlig fortelling. Kolbotn: Ganesa forlag Hamilton, R. (2011): The last storytellers Tales from the heart of Morocco, s London: I.B. Tauris Hodne, Ø. (1998): Det norske folkeeventyret. Oslo: Cappelen Jerstad, Marit (2002) Fortellerkunst. Oslo: Mimir fortellerforlag (side ) Pollan, B. (1993): Samiske beretninger. Oslo: Aschehoug Read, M.M. (1999): Traditional Storytelling Today An international Sourcebook. Chicago: Fitzroy Dearborn publishers Sturlason, S. (1998): Den yngre Edda. Oslo: Det norske samlaget Tilleggs litteratur Aristoteles. (1989). Om diktekunsten. Oslo: Dreyers Forlag. Arntzen, R. m. fl. (2002). Plutselig ble det en fortelling Om fortellinger og fortellere, Østfold: Høgskolen i Østfold Bro, V. (2001). Orkanens øje, Gråsten: Forlaget Drama, 4. opplag. Brok, L. (2004): Fortæl! Fortæl!: En bog om fortællingens rum. København: Akademisk Forlag Campbell, J. (1991): Gudinnens gave. I: J. Campbell Mytens magt. København: Politikens forlag Cox, A. M. m.fl. (2003). The healing heart for communities: storytelling for strong and healthy communities. New Society Publishers. Fougner, J. (2005) Under Fortellingstreet Eventyr fra Pakistan til Norge. Oslo: Universitetsforlaget Gladsø, S. m.fl. (2005). Dramaturgi Forestillinger om teater. Oslo: Universitetsforlaget. Handagard, I. (2003). Stemmer det? Kristiansand: IJ forlaget. Heggestad, K. M. (1998). 7 veier til drama. Bergen: Fagbokforlaget. Hodne, B. m.fl.( 1981). Muntlige kilder. Om bruk av intervjuer i etnologi, folkeminnevitenskap og historie. Kap. 3 Overføring av muntlig stoff. S Oslo: Universitetsforlaget. Hodne, B. (1988). Personlige fortellinger. S Norveg 31. Oslo: Universitetsforlaget. Holm-Olsen, L. (1985): Voluspå, Håvamål og Skirnismål. I: Edda-dikt. Oslo: Cappelen Horn, G.( 2005). Alene med publikum: fortellerkunst og teater for én aktør. Vollen: Tell forlag. 92

93 Horsdal, M. (2011). Telling Lives Exploring Dimensions of Narratives. London: Routledge. Karsrud F.T. (2011): Muntlig Fortelling i norskfaget En vei til tekst og tolkningskompetanse. Latvia: Cappelen Akademisk Forlag Kittang, A. m. fl. (2003). Moderne litteraturteori en antologi, kap. Figurar s og «Det moderne dramaets teori» S , Oslo: Universitetsforlaget. Klepp, A. (1988). Fra muntlig kommunikasjon til tekst. Norveg 31. Oslo: Universitetsforlaget. Livo, N. J. og S. A. Reitz (1993): Storytelling, process & practice. Colorado: Libraries Unlimited Rehmann, M. og Hostetten, J. (2002): Berättelsens röst. Stockholm: Wahlström &. Widstrand Munch, P. A. (1996). Norrøne gude og heltesagn. Revidert utgave ved Jørgen Haavardsholm. Oslo: Universitetsforlaget. Ross, M. C. (1998). Hedniska ekon. Uddevalla: Anthropos. Samset, H. (2010). Bibelfortellerboka Kino i hodet til barn og unge. Trondheim: Verbum Forlag Sobol, J. D. (1999). The storytellers journey an american revival. Urbana & Chicago: University of Illinois press. Steinsland, G. (1985): Husfruer, gydjer og volver. I: Kvinnenes Kulturhistorie Bind I. Oslo: Universitetsforlaget (side ) Thonsgaard, K. (1998): Drømmenes Torv - om mundtlig fortællerkunst. Århus: Klim Pensum Pensum utgjør om lag 2000 sider. Litteraturlisten fornyes kontinuerlig i forbindelse med nyutgivelser. Mindre justeringer av pensum godkjennes av studieleder. Bjerkem, J. E. m.fl. (2004): Forteljingas pedagogikk. Oslo: Gyldendal Akademisk Dahlin, B. (1998): Om undran infør livet: barn och livsfrågor i ett mångkulturellt samhälle. Lund: Studentlitteratur Dahlsveen, H. (2008): Innføringsbok i muntlig fortellerkunst eller Snipp snapp snute, så var fortellingen ute og tipp tapp tynne, nå kan du begynne Oslo: Univeritetsforlaget Danielsen, Ruth. (2004): Kulturbærende fortellinger, barneskolen. Oslo: Cappelen Akademiske Eskild, H. og Hambro, B. (2005): Snikk, snakk, snute. En praktisk bok om muntlig fortelling. Kolbotn: Ganesa forlag Hamilton, R. (2011): The last storytellers Tales from the heart of Morocco, s London: I.B. Tauris Hodne, Ø. (1998): Det norske folkeeventyret. Oslo: Cappelen Jerstad, Marit (2002) Fortellerkunst. Oslo: Mimir fortellerforlag (side ) Pollan, B. (1993): Samiske beretninger. Oslo: Aschehoug Read, M.M. (1999): Traditional Storytelling Today An international Sourcebook. Chicago: Fitzroy Dearborn publishers Sturlason, S. (1998): Den yngre Edda. Oslo: Det norske samlaget Tilleggs litteratur Aristoteles. (1989). Om diktekunsten. Oslo: Dreyers Forlag. Arntzen, R. m. fl. (2002). Plutselig ble det en fortelling Om fortellinger og fortellere, Østfold: Høgskolen i Østfold Bro, V. (2001). Orkanens øje, Gråsten: Forlaget Drama, 4. opplag. Brok, L. (2004): Fortæl! Fortæl!: En bog om fortællingens rum. København: Akademisk Forlag 93

94 Campbell, J. (1991): Gudinnens gave. I: J. Campbell Mytens magt. København: Politikens forlag Cox, A. M. m.fl. (2003). The healing heart for communities: storytelling for strong and healthy communities. New Society Publishers. Fougner, J. (2005) Under Fortellingstreet Eventyr fra Pakistan til Norge. Oslo: Universitetsforlaget Gladsø, S. m.fl. (2005). Dramaturgi Forestillinger om teater. Oslo: Universitetsforlaget. Handagard, I. (2003). Stemmer det? Kristiansand: IJ forlaget. Heggestad, K. M. (1998). 7 veier til drama. Bergen: Fagbokforlaget. Hodne, B. m.fl.( 1981). Muntlige kilder. Om bruk av intervjuer i etnologi, folkeminnevitenskap og historie. Kap. 3 Overføring av muntlig stoff. S Oslo: Universitetsforlaget. Hodne, B. (1988). Personlige fortellinger. S Norveg 31. Oslo: Universitetsforlaget. Holm-Olsen, L. (1985): Voluspå, Håvamål og Skirnismål. I: Edda-dikt. Oslo: Cappelen Horn, G.( 2005). Alene med publikum: fortellerkunst og teater for én aktør. Vollen: Tell forlag. Horsdal, M. (2011). Telling Lives Exploring Dimensions of Narratives. London: Routledge. Karsrud F.T. (2011): Muntlig Fortelling i norskfaget En vei til tekst og tolkningskompetanse. Latvia: Cappelen Akademisk Forlag Kittang, A. m. fl. (2003). Moderne litteraturteori en antologi, kap. Figurar s og «Det moderne dramaets teori» S , Oslo: Universitetsforlaget. Klepp, A. (1988). Fra muntlig kommunikasjon til tekst. Norveg 31. Oslo: Universitetsforlaget. Livo, N. J. og S. A. Reitz (1993): Storytelling, process & practice. Colorado: Libraries Unlimited Rehmann, M. og Hostetten, J. (2002): Berättelsens röst. Stockholm: Wahlström &. Widstrand Munch, P. A. (1996). Norrøne gude og heltesagn. Revidert utgave ved Jørgen Haavardsholm. Oslo: Universitetsforlaget. Ross, M. C. (1998). Hedniska ekon. Uddevalla: Anthropos. Samset, H. (2010). Bibelfortellerboka Kino i hodet til barn og unge. Trondheim: Verbum Forlag Sobol, J. D. (1999). The storytellers journey an american revival. Urbana & Chicago: University of Illinois press. Steinsland, G. (1985): Husfruer, gydjer og volver. I: Kvinnenes Kulturhistorie Bind I. Oslo: Universitetsforlaget (side ) Thonsgaard, K. (1998): Drømmenes Torv - om mundtlig fortællerkunst. Århus: Klim 94

95 Emneplan for Figurteater 1 (ZFIG1) (emne i bachelor i drama og teaterkommunikasjon og eget halvårsstudium i figurteater 1) Puppet Theatre 30 studiepoeng Heltid Godkjent av rektor ved høgskolen i Oslo 01.mars 2007 Sist endret av studieutvalget ved TKD 15. februar 2012 Fakultet for Teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Emneplan gjelder fra 2012 høst 95

96 Emnekode og -navn ZFIG1 Figurteater 1 Engelsk emnenavn Puppet Theatre Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i drama og teaterkommunikasjon, og som eget halvårsstudium i figurteater 1 Studiepoeng 30 Semester 4 og 6 - valgemne Undervisningsspråk Norsk Innledning Figurteater er en kunstart der figurer og objekter får liv gjennom figurførerens/skuespillerens manipulering av og med dem. Figurteatret kan rendyrkes som egen kunstart eller integreres i vanlig teater og opptre i forskjellige blandingsformer. Studiet skal gi grunnlag for å tilrettelegge og spille figurteater for og med barn, unge og voksne, og tar sikte på å gi studentene en grunnleggende innføring i forskjellige sider av faget. Figurteater egner seg svært godt som et pedagogisk verktøy og som en uttrykksform i produksjonsarbeid. Forkunnskapskrav/opptakskrav Forkunnskapskrav/opptakskrav er fullført emne/årsstudium i ZDT1 drama og teaterkommunikasjon (60 studiepoeng), samt ZDT3 drama og teaterkommunikasjon dramaturgi (30 studiepoeng) eller tilsvarende dramafaglig utdanning på høgskole- eller universitetsnivå. I tillegg til studenter i bachelorløpet er målgruppen for studiet er skuespillere, teaterarbeidere, pedagoger, bibliotekarer og andre kulturarbeidere. Læringsutbytte Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Studentens kunnskap: har kunnskap om figurteatrets muligheter kunstnerisk og didaktisk har kunnskap om materiale, form og farge knyttet til figurteater kjenner til figurteatrets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet figurteater har kunnskap om oppbygging av en forestilling har kunnskap om rollegestaltning og karakterisering har kunnskap om samspill mellom figur og skuespiller Studentens ferdigheter: har grunnleggende ferdigheter i spill med figurer og objekter kan fremstille enkle figurer til scenisk bruk kan fremstille enkle sceniske rom for figurteater kan utvikle dramaturgisk og visuell forståelse for figur og rom kan analysere, dokumentere og vurdere praktisk kunstnerisk arbeid kan bruke ulike søkeverktøy for å finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid kan vurdere og henvise til fagstoff som kan belyse en problemstilling Studentens generelle kompetanse: kan planlegge, gjennomføre og vurdere figurteaterforestillinger med barn, unge eller voksne som målgruppe kan diskutere kunstneriske valg og bidra til utvikling av god praksis kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor fagområdet figurteater Innhold Studiet består av fire hovedområder: 1. Spill med figurer 96

97 2. Figuren i det sceniske rommet 3. Figurteatret og fortellerteknikker 4. Fagteori og fagdidaktikk Arbeids- og undervisningsformer Arbeidet vil i hovedsak foregå i verksteder og seminarer. Studentene utprøver forskjellige ideer og teknikker med påfølgende analyse av arbeidet. De vil ha ansvar for organisering og gjennomføring av arbeidet i sine grupper. Studentene må derfor sette av tid til individuelt arbeid og gruppeøving utenom ordinær undervisningstid. Forelesinger, workshops, diskusjoner, visninger, vurdering og ekskursjoner knyttes til studentenes forståelse for faget og utvikling av egen praksis. Det kan arrangeres studietur til aktuelle figurteaterfestivaler/miljøer. Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen. Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: verksteds- og forestillingsarbeid interne gruppevisninger forelesninger med inviterte gjestelærere I tillegg skal studentene spille en figurteaterforestilling på minimum 10 minutter for et barneungdoms- eller voksenpublikum. Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 1. Utviklingsoppgave - individuell Oppgaven skal ha et omfang på maks 20 sider og vurderes av intern sensor. Momenter som vektlegges i avsluttende vurdering er om besvarelsen er et fullgodt svar på oppgavens ordlyd, om studentens kunnskaper er reflekterte og analytiske, om studenten viser tilfredsstillende kunnskaper om teaterformen figurteater og studentens evne til å drøfte metoder og problemstillinger i lys av aktuell teori. Vurderingen av utviklingsoppgaven teller 40 prosent av sluttkarakteren. 2. Praktisk utøvende eksamen - gruppe. En forestilling i gruppe av ca. 30 min. varighet. Vurderes av intern og ekstern sensor. Vurdering av forestillingen med etterfølgende muntlig problematisering, drøfting og vurdering. Det gis fire ukers forberedelsestid. Vurderingen foretas på grunnlag av estetiske og etiske kriterier, kunstneriske kvaliteter og egnethet i forhold til målgruppe. Etter visningen skal gruppen reflektere over og analysere både prosess og produkt i samtale med intern og ekstern sensor. Gruppesamtalen går inn som en del av vurderingen. Praktisk utøvende eksamen teller 60 prosent av karakteren. Vurderingsuttrykk 97

98 I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen. Alle deleksamenene må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift/vitnemål. Det kan framsettes klage på delkarakteren for del 1. Del 2 er definert som praktisk/muntlig eksamen og kan derfor kun påklages med grunnlag i formelle feil. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 1 skrives utviklingsoppgaven som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal utviklingsoppgaven som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig bearbeidet/forbedret - for eksempel på grunnlag av begrunnelsen for karakterfastsettingen. Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 2 praktisk utøvende eksamen i gruppe avlegges slik eksamen etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis fire ukers forberedelsestid. Studentene selv er ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen. 98

99 Pensum Pensum utgjør om lag 3000 sider. Litteraturlisten fornyes kontinuerlig i forbindelse med nyutgivelser. Mindre justeringer av pensum godkjennes av studieleder. Alfsen, K. (2005): Mastergradsoppgave (utdrag). Oslo: Universitetet i Oslo (150 sider) Dale, E. L. (1990): Kunnskapens tre og kunstens skjønnhet om den estetiske oppdragelse i det moderne samfunn. Oslo: Gyldendal (100 sider) Gladsø, S., Gjervan, E.K., Hovik, L., Skagen, A. (2005): Dramaturgi forestillinger om teater. Oslo: Universitetsforlaget (150 sider) Grue, M. (2004): En dukkemager læser H. C. Andersen. Gråsten, DK: Drama (95 sider) Gundersen, S. (2000): Arbeidet med en forestilling om Laterna magica. Hamar: Opplandske bokforlag (20 sider) Hamre, I. (1997): Marionet og menneske Animasjonsteater. Gråsten, DK: Drama (200 sider) Handagard, I. (2003): Stemmer det? Stemmebruk og fremføring i radio og tv. (Utdrag) Kristiansand: IJforlaget (250 sider) Helgesen, A. (1999): Figurteatrets historie - Europeisk teaterhistorie fra en annen kant. Vollen, Asker:Tell forlag (200 sider) Helgesen, A., red. (2006): Ibsen og figurteatret Figurteatret og Ibsen. Oslo: UNIMA-Norge (100 sider) Hernes, L., Horn, G., Reistad, H. (1993): Teater for Barn. Vollen, Asker: Tell forlag(150 sider) Juell, E., Norskog, T.J. (2006): Å løpe etter stjernene: om estetisk dannelse, kreativitet og skapende prosesser. Bergen: Fagbokforlaget (160 sider) Jurowski, H. (1988): Aspects of Puppet Theatre. London: Puppet Centre Trust (100 sider) Kruse, B. (1995): Den tenkende kunstner. Oslo: Universitetsforlaget (140 sider) Kolar, E. (1996): The Puppet theatre: A form of Visual or Dramatic Art. Praha: (100 sider) Malmanger, M. (2005): Kunsten og det skjønne: vesterlandsk estetikk og kunstteori fra Homer til det 19. åehundre. (Utdrag.) Oslo: Aschehougs forlag (250 sider) Meschke, M. (1989): En estetik för dockteater. Stockholm: Carlssons Bokförlag (160 sider) Mykle, J., Mykle, A. (1995): Dukketeater Oslo: Gyldendal Norsk Forlag (170 sider) Paulsen, Brit (1992): Når dokkene tar ordet.. Teaterdokker i pedagogisk sammenheng. Oslo: Ad Notam Gyldendal (115 sider) Rasmussen, O. B. (1999): Indføring I dukkespill. Fåreveile, DK: Forlaget Emil (100 sider) Rodari, G. (1998): Fantasiens gramatik. København: Hans Reitzel (100 sider) Øyen, T. (2001): Grunnutdanning for skuespillere. Vollen, Asker: Tell forlag (100 sider) Tilleggslitteratur Abildstrøm, J. (1986): Dukketeater. København: Politikens forlag (48 sider) 99

100 Arntzen, K. O. (1984): Nye tendenser i teatret.: Parateater og visual performance. Oslo: Spillerom no 10-3 (5 sider) Craig, E. G. (1956): The Actor and the Über-Marionette On the Art of Theatre. London (100 sider) Currell, D. (1999): Puppets and Puppet Theatre Ransbury. England: The Ceowood Press (175 sider) Hagnell, V. (1983): Barnteater, myter och meningar. Malmö: Liber (100 sider) Hlavaty, K. (1970): Dukketeater, hånddukker bygging, dekorering, spill. Oslo: Cappelens forlag (110 sider) Mykle, B. (1993): Dukkenes magi. Oslo: Pax Forlag (150 sider) Rasmussen, O. B. (1981): Levende teater med dukker. Gråsten, DK: Drama (50 sider) Rasmussen, O. B. (1983): Teaterdukker og dukkescener. Gråsten, DK: Drama (50 sider) Sandvei, K., red. (1969): Vi spiller dukketeater. København: Politikkens forlag (350 sider) Szatkowski, J., Kjølner, T. 1990: Dramaturgiske modeller; om dramaturgisk tekstanalyse. Exe, Christoffersen m.fl: Dramatisk analyse: en antologi. Århus: Århus Universitet s.9-90 (81 sider) Wiig, M. (2002): Akademi for figurteater som kom, vant og forsvant? (utdrag) Oslo: Universitetet i Oslo (50 sider) Ånd i hanske, tidsskrift ( ): Diverse artikler. Oslo: UNIMA-Norge 100

101 Emneplan for Drama og teaterkommunikasjon teater - i undervisning (ZDT4B) (emne i bachelor i drama og teaterkommunikasjon og eget halvårsstudium i drama og teaterkommunikasjon teater -i-undervisning) Drama and Theatre Communication Theatre in Education 30 studiepoeng Heltid Godkjent av KUF 23.juli 1993 Sist endret av studieutvalget ved TKD 15. februar 2012 Fakultet for Teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Emneplan gjelder fra 2012 høst 101

102 Emnekode og -navn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk ZDT4B Drama og teaterkommunikasjon teater i undervisningen Drama and Theatre Communication Theatre in Education Bachelor i drama og teaterkommunikasjon og eget halvårs studium i drama og teaterkommunikasjon teater i undervisningen 30 sp 5 - valgemne Norsk Innledning Emnet/studiet teater-i-undervisningen er en faglig fordypning, ved at ulike disipliner fra årsstudiet i ZDT1 drama og teaterkommunikasjon (60 studiepoeng) og studiet i ZDT3 dramaturgi (30 studiepoeng) integreres og videreutvikles gjennom et større prosjekt. Teater-i-undervisningen er en didaktisk teaterform. Det er et oppsøkende teater som henvender seg til barn og ungdom, og som skiller seg fra andre oppsøkende teatre ved at teaterformen har to målsettinger: å gi mottakerne en estetisk opplevelse samt pedagogisk bearbeiding av problemstillinger i teaterdelen. Forkunnskapskrav/Opptakskrav Forkunnskapskrav/Opptakskrav er fullført emne/årsstudium i ZDT1 drama og teaterkommunikasjon (60 studiepoeng) samt ZDT3 drama og teaterkommunikasjon - dramaturgi (30 studiepoeng), eller tilsvarende dramafaglig utdanning på høgskole- eller universitetsnivå. Læringsutbytte Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Studentens kunnskaper: har kunnskap om TiU som aktiviserende teaterform har kjennskap til ulike TiU-modeller har kunnskap om dramapedagogiske teorier og metoder som er knyttet til TiU har kunnskap om teaterformens historiske utvikling kjenner til kritikk av teaterformen har kunnskap om teaterformens flerkulturelle utviklingspotensial har et kunnskapsmessig grunnlag til å fremstå med tilstrekkelig troverdighet som dramaturg, skuespiller og pedagog i TiU-sammenheng Studentens ferdigheter: kan utforme og innøve teaterdelene kan anvende dramaturgiske og skuespillermessige teknikker kan utforme den dramapedagogiske bearbeiding kan utprøve TiU-programmet gjerne i flerkulturelle grupper kan dokumentere og vurdere prosjektet kan utforme mål i dramaprosjekt ut fra tema og målgruppe, og vurdere hvilke strategier som vil egne seg i arbeid med et lærestoff kan anvende ulike aktiviserende formidlingsformer kan identifisere dramafagets/teaterets funksjon i forhold til barns og ungdoms behov kan organisere og administrere TiU-grupper kan bruke ulike søkeverktøy for å finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid 102

103 Studentens generelle kompetanse: kjenner til skole- og kulturpolitikk vedrørende drama og teater har et kunnskapsmessig grunnlag for å gjøre etiske, estetiske og pedagogiske overveielser i forhold til målgruppe, form, ressurstilgang og andre rammefaktorer i planlegging av dramaforløp kan planlegge, gjennomføre og vurdere TiU-prosjekter og kunne veilede elever som arbeider med slike kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor fagområdet TiU Innhold Emnet/studiet består av tre hovedområder: TiU-prosjekt (18 studiepoeng) fagdidaktikk (6 studiepoeng) teori (6 studiepoeng) Arbeids- og undervisningsformer Studiet organiseres omkring et tema eller interesseområde ut fra et aktuelt behov i skole og samfunn. Det praktiske arbeidet omfatter utforming og utvikling av det dramatiske uttrykket, teaterdelen og det dramapedagogiske opplegget. Det benyttes ulike arbeidsmåter i studiet. Arbeidet vil hovedsakelig foregå i form av verksted (workshops) og seminar, med selvstendig drøfting og utprøving av ideer. Studentene vil ha hovedansvaret for utvikling av eget TiU-program. Forelesninger og innlegg knyttes til teoristoffet. Det vil bli praktiske øvelser knyttet til utvikling av eget uttrykk/skuespillertrening og til perfeksjonering i bruk av dramapedagogiske metoder. Det teoretiske studium bygges opp dels ut fra gitt pensumstoff, dels ut fra selvvalgt pensum knyttet til valg av tema i prosjekt. Sammensetningen og omfanget av det selvvalgte pensum knyttet til prosjekt, vil derfor variere. Praksis Studiet omfatter dramapraksis. Gjennomføring av slik praksis er arbeidskrav. Faglærer har ansvar for organisering av praksis i samarbeid med studentene. Faglærer har ansvar for å skaffe praksiskontakter/steder i samarbeid med studentene. I dramapraksis gjennomfører studentene TiU-programmet i gitte klasser/målgrupper. Aktuelle dramateknikker prøves ut i elevgrupper før programmet er utviklet og kan utprøves. Faglærer har hovedansvaret for oppfølging og veiledning i dramapraksis. Studentene må underordne seg de gjeldende lover, forskrifter, instrukser og lokale regler ved praksisstedet. Studentene har taushetsplikt på lik linje med praksisskolens/- stedets lærere/ansatte, og avlegger taushetsløfte før de går ut i praksis. 103

104 Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen. Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: deltakelse i tematisk forundersøkelse utprøving av fire dramaførløp i ulike grupper deltakelse i fire prøveforestillinger av eget TiU-program tilstedeværelse på to av medstudenters prøveforestillinger Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Andre arbeidskrav: én skriftlig fremstilling av TiU-programmets regikonsept, manus samt analyse av den dramapedagogiske bearbeidelsen som vurderes av faglærer én ukentlig gruppelogg som leses og kommenteres av faglærer Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 1. Utviklingsoppgave om teaterformen TiU - individuell Utviklingsoppgaven vurderes av intern sensor. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: om besvarelsen er et fullgodt svar på oppgavens ordlyd om studentens kunnskaper er reflekterte og analytiske om studenten viser tilfredsstillende kunnskaper om teaterformen TiU studentens evne til å drøfte metoder og problemstillinger i lys av aktuell teori Utviklingsoppgaven teller 30 prosent av sluttkarakteren. 2. Vurdering av TiU-program med etterfølgende muntlig gruppeeksamen TiU-programmet vurderes av intern og ekstern sensor. Vurderingen gjøres på grunnlag av programmets kunstneriske og pedagogiske kvaliteter og egnethet i forhold til gitt målgruppe. Videre vurderes gruppens refleksjoner og analyse av programmet samt gjennomføringen i gitt gruppe. Vurderingen av TiU-programmet teller 70 prosent av sluttkarakteren. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen. Alle deleksamenene må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. De tre eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift/vitnemål. 104

105 Det kan framsettes klage på delkarakteren for deleksamen 1. Del 2 er definert som praktisk/muntlig eksamen og kan derfor kun påklages med grunnlag i formelle feil. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 1 skrives utviklingsoppgave etter valgt problemstilling/tema som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen i del 1gutviklingsoppgave om teaterformen TiU, skal oppgaven være vesentlig bearbeidet/forbedret for eksempel på bakgrunn av begrunnelsen for karakteren. Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i 2 vurdering av TiU-program med etterfølgende muntlig gruppeeksamen, avlegges slik eksamen etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis tre ukers forberedelsestid. Studentene selv er ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen. 105

106 Pensum Litteraturlisten består av et obligatorisk pensum som utgjør om lag 2000 sider. Avsluttende vurdering omfatter obligatorisk pensum. Litteraturlisten fornyes kontinuerlig i forbindelse med nyutgivelser og fordypningsemner. Mindre justeringer av pensum godkjennes av studieleder. Følgende er sentralt pensumstoff i forbindelse med utviklingsoppgaven: Andreasen, John (1992): Teaterplanlegging Gråsten: Drama (307 sider) Avenstrup, Roger: Theatre in Education - Teater-i- undervisningen. I: Drama, 3, 1980 (side 16-1: 4 sider) Byrèus, K. (1990): Du har hovudrollen i ditt liv. Almquist & Wiksell (180 sider) Duffield, Neil og May Meredith: A dream and Ellen Green. I: Scypt Journal, 17, 1987 Heathcote, Dorothy (1984): Signs and portents. I: Liz Johnson and Cecily O'Neill (red.) Dorothy Heathcote - colleced writings on education and drama. London: Hutchinson (side ) Ilsaas, Tove: Skuespilleren som pedagog. I: Drama, 2, 1983 (side13-15) Ilsaas, Tove: Teater-i-undervisningen som metode i videregående skole. I: Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr. 4, 1984 (side ) Ilsaas, Tove (1991): Teater i undervisningen (TIU)- Profesjonell teaterkunst som læringsverktøy. I: Regikunst (side ) Jackson, Tony (1993): Learning through theatre - essays and casebooks on theatre in education. London: Routledge (207 sider) Jackson, Tony (1993): Learning through theatre. New Perspectives on Tie. London: Routledge (212 sider) Kjølner, Torunn: Dommernes dag - et teater-i- undervisningen program. I: Drama nr. 4, 1987 (side 10-13) O'Toole, John (1976): Theatre in education: new objectives for theatre new techniques in education. London: Hodder & Stoughton O'Toole, John: Will TIE die?. I: 2D, 1, 1981 Redington, Christine (1983): Can theatre teach? Oxford: Pergamon Press (248 sider) Redington, Christine (red.) (1987): Six theatre-in-education programs. London: Methuen Slade, Peter: Teacher/Actors. I: Drama, 3, 1973 (side 20-21) Ryswyck, Esther van: TIE for political growth. I: 2D, 2, 1983 (side15-21) Vethal, Åshild m.fl. (1997): Lære, skape, leve. Oslo: Gyldendal (side ) Wagner, Betty Jane (1979): Dorothy Heathcote: drama as a learning medium. London: Hutchinson (kap. 4: Finding material through brotherhoods, kap. 5: From segmenting to dramatic focus og kap. 8: Dropping to the universal ) Woolger, David: TIE: Do the messages swamp the medium? I: 2D, 3, 1982 (side 82-86) 106

107 Flere artikler og bøker kommer i tillegg i forbindelse med det valgte TIU-tema. Tilleggslitteratur Boal, Augusto (1992): Games for actors and non-actors. London: Routledge (245 sider) Evans, Michael (2006): Dramaturgi. Innføring 1. Teater, film, fjernsyn. Oslo: Cappelen akademisk forlag (301 sider) Gaarder, Solveig (1998): Drama i klasserommet. Oslo: Universitetsforlaget (192 sider) Heggstad, Kari Mjaaland (1998): 7 veier til drama. Bergen: Fagbokforlaget (246 sider) Helland, Frode og Lisbeth Pettersen Wærp (2005): Å lese drama. Innføring i teori og analyse. Oslo: Universitetsforlaget (207 sider) Knudsen, Hanne og Anne Ørvig (2006): Scenepresentasjon. Framføringsprosjekter med barn og unge. Kristiansand: Høyskoleforlaget (257 sider) Pensumliste pr. 1.april

108 Emneplan for Regi (emne i bachelor i drama og teaterkommunikasjon og eget halvårsstudium i regi) Theatre Directing, Amateur Actors 30 studiepoeng Deltid Godkjent av rektor ved Høgskolen i Oslo Sist endret DD.MM.ÅRET Fakultet for Teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Emneplan gjelder fra 2012 høst 108

109 Emnekode og -navn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk ZREGI05 Regi Theatre Directing, Amateur Actors Bachelorstudium i drama og teaterkommunikasjon og som eget halvårsstudium i regi 30 deltid (kveld- og helgesamlinger) 5 og 6 - valgemne Norsk Innledning Emnet/studiet tar utgangspunkt i innholdet i fordypningsemnet Regi i pedagogisk teaterarbeid i Rammeplan og forskrift for faglærerutdanning i musikk, dans og drama, fastsatt av KUF Regi er læren om regissørens arbeid i en teaterproduksjon. Sentralt i faget står kunnskap og viten om alle de praktiske og kunstneriske valgmuligheter regissøren har, med særlig vekt på dramaturgiske og dramatiske virkemidler. Hovedvekten ligger på regissørens kunstneriske arbeid sett i lys av faglige, etiske, estetiske, historiske, kulturelle og politiske overveielser. Regi er en integrert del av et drama- og teateruttrykk. Emnet/studiet gir grunnlag for å arbeide med teater og instruksjon i pedagogiske sammenhenger. Forkunnskapskrav/Opptakskrav For studenter som er tatt opp til bachelorstudium i drama og teaterkommunikasjon: Fullført emne/årsstudiumzdt1 drama og teaterkommunikasjon (60 studiepoeng) og ZDT3 dramaturgi (30 studiepoeng) Andre søkere til halvårs studium i regi Opptakskrav er høgskole- og/eller universitetsutdanning i drama og teaterkommunikasjon tilsvarende 90 studiepoeng (eller tilsvarende utdanning på fagområdet), hvorav 30 studiepoeng må være et påbygningsstudium i dramaturgi (eller tilsvarende utdanning). For begge grupper inngår et skriftlig regikonsept i opptaksgrunnlaget: Regikonseptet vedlegges søknaden. Dette skal ta utgangspunkt i et gitt manuskript. Søkerne rangeres på grunnlag av dramafaglig utdanning og/eller realkompetanse. Regikonseptet må være godkjent før endelig opptak til studiet. Regikonseptet vurderes på grunnlag av: - den sceniske tenkning som ligger til grunn - i hvilken grad konseptet lar seg gjennomføre - i hvilken grad dramaturgiske kunnskaper er synliggjort - i hvilken grad kandidaten viser evne til å reflektere over alle komponentene i en oppsetning Læringsutbytte Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Studentens kunnskap: - er i stand til å lede teaterproduksjoner i skole- og fritidssammenheng - har innsikt og ferdighet i å utvikle helhetlig regikonsept for amatørteateroppsetninger - har innsikt i skuespillerens tekniske prosess - har kunnskap om teater som kunstform sett fra skuespillerens og instruktørens synsvinkel - har kunnskap om dramatikk som sjanger, teaterorientert tekstanalyse og dramatiske strukturer - har kunnskap om instruktøren som pedagog, instruktørens lederrolle, problemidentifisering og problemløsning Studentens ferdigheter: - kan utøve regi i forhold til teaterarbeid og instruksjon, både kunstnerisk og pedagogisk 109

110 - kan instruere og veilede barn, unge og voksne i teaterarbeidet - kan integrere dramapedagogiske metoder og skuespillertekniske hjelpemidler i instruksjon og regiarbeid - kan velge ut og integrere ulike teknikker i rolleidentifisering og rollekarakterisering - kan utforme et regikonsept - behersker bruk av elementer i en helhetlig forestilling - kan foreta en vurdering av en helhetlig forestilling kan gjøre bruk av visuelle og tekniske virkemidler - behersker planlegging og innhenting av relevant materiale - kan foreta en vurdering av egen innsats som iscenesetter og instruktør - behersker skriftlige dokumentasjonsformer med analyse, drøfting og vurdering av prosess og produkt Studentens generelle kompetanse: - har kunnskap om drama- og teaterforskning med betydning for pedagogisk virksomhet - kan drøfte forholdet mellom dramatisk form og innhold i en forestilling - kjenner til teaterfornyeres teori og - kan vurdere et uttrykk individuelt eller i - kan utarbeide en dramaturgisk modell ut fra pedagogiske, etiske og estetiske - har kunnskap om fremdriften fra produksjon til ferdig forestilling ved analyse Innhold Emnet/studiet består av tre hovedområder: - instruktørens arbeidsområde (12 studiepoeng) - teaterprosjekt (12 studiepoeng) - fagteori (6 studiepoeng) Instruktørens arbeidsområde Instruktørens arbeidsområde fokuserer på instruktørens ansvar for å skape kunstnerisk helhet i teaterforestillingen. Dette omfatter både teoretisk fordypning i og praktisk utprøving av kunnskaper og ferdigheter som en instruktør må beherske i en teaterprosess fram mot ferdig produksjon. Teaterprosjekt Teaterprosjekt fokuserer på prosjektrelatert arbeid med teater både i skolen og i frivillige kulturliv. Instruktørens arbeid med teaterprosjekter vil som regel omfatte hele prosessen fra utvikling av et regikonsept fram til realisering av konseptet som ferdig forestilling i en gitt gruppe. Dette omfatter et utviklingsprosjekt som også er del av regipraksis. Fagteori Fagteori fokuserer på det teoretiske fundamentet som en instruktør i teaterprosesser trenger for å kunne utøve det praktiske håndverket. Dette området omfatter kunnskaper om skuespillerkunst og teorier om regi og teater generelt, med særlig vekt på teori og teatersyn til teaterfornyere i det 20. århundret. Arbeids- og undervisningsformer Emnet/studiet er organisert som et deltidsstudium med undervisningen fordelt over ett studieår. Emnet/studiet er i stor grad basert på at læringen foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor at studentene er til stede og aktivt medvirkende i undervisning og gruppearbeid. Emnet/studiet er sterkt prosessorientert og bygger på studentenes egenaktivitet både praktisk og teoretisk. Det legges vekt på helhetlige produksjonsoppgaver der studentene prøver ut forskjellige teaterformer og metoder, samt foretar selvstendige valg i forhold til stoff, konsepsjon og aktører. En viktig del av emnet/studiet vil være å oppleve teateroppsetninger. Studentene skal observere instruksjon enten på en profesjonell scene eller i det frivillige kulturliv eller på en videregående skole. 110

111 Det benyttes ulike arbeidsmåter. Arbeidet vil i hovedsak foregå i form av praktiske verksteder med drøfting og utprøving av ideer med tilhørende seminarer og forelesninger. Studentene vil ha stort ansvar for egen læring, organisering og gjennomføring av arbeidet i sine grupper. Forelesninger, demonstrasjonsundervisning og veiledning vil bli gitt etter behov. Praksis Regipraksis inngår i studiet og er knyttet til instruktørens arbeidsområde og teaterprosjekt. Faglærer skal være behjelpelig med forslag til praksiskontakter/steder for studentene. I regipraksis trener studentene på forskjellige instruksjonsoppgaver med medstudenter og gir vurderinger på eget og medstudenters arbeid. I forbindelse med ulike instruksjons- og regioppgaver skal studentene få veiledning av studiestedets lærere. I teaterprosjektet anvender studentene de tilegnede kunnskaper og ferdigheter i regi på deltakerne i prosjektet. Teaterprosjektet forutsetter en produksjonsperiode som går over lengre tid - vanligvis benyttes 2-3 måneder i vårsemesteret. I dette prosjektet skal grupper på 2-3 studenter ha ansvar for å utvikle et regikonsept, samt lede realiseringen av konseptet fram til ferdig forestilling i en valgt drama- eller teatergruppe. Det kan være på skole, i skolefritidsordning, i fritidsklubb, i musikk- og kulturskole eller i en amatørteatergruppe. Studentene må underordne seg de gjeldende lover, forskrifter, instrukser og lokale regler ved praksisstedet. Studentene har taushetsplikt på lik linje med praksisskolens/-stedets lærere/ansatte og avlegger taushetsløfte før de går ut i praksis. Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen. Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: - instruksjon av en scene fra regikonseptet fra et selvvalgt stykke - deltakelse som skuespiller i én medstudents instruksjonsoppgave - instruksjon av medstudent i dennes selvvalgte monolog 111

112 Andre arbeidskrav - overvære minst seks teaterforestillinger - overvære minimum tre møter med teaterkunstnere - gjennomføring av regipraksis - to skriftlige oppgaver om regiarbeid i samhandling med medstudenter og andre skuespillere - overvære vising av medstudents instruksjon av en monolog - overvære visning av medstudents instruksjon av en scene - ta imot to veiledninger i løpet av prosessen med teaterprosjekt De skriftlige arbeidskravene vurderes på grunnlag av følgende kriterier: - om arbeidet er et fullgodt svar på oppgavens ordlyd - om studentens kunnskaper er reflekterte og analytiske - studentens evne til å reflektere omkring dramapedagogiske problemstillinger - om studenten kan anvende sine dramapedagogiske kunnskaper Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 1. Utviklingsprosjekt - individuell Vurderes av intern sensor. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: - i hvilken grad besvarelsen er et fullgodt svar på oppgavens ordlyd - i hvilken grad studentens kunnskaper er reflekterte og analytiske - i hvilken grad studenten viser tilfredsstillende vurderingsevne og innsikt som regissør - i hvilken grad studenten kan anvende sine regikunnskaper Utviklingsprosjektet teller 40 prosent av sluttkarakteren. 2. Vurdering av en forestilling i teaterprosjektet med etterfølgende muntlig problematisering, drøfting og vurdering Forestillingen vurderes av intern og ekstern sensor. Vurderingen gjøres på grunnlag av estetiske, etiske og pedagogiske kriterier. Det teatrale formspråket, tilpasning til de aktuelle deltakere, stykkets innhold og ulike rammefaktorer skal være ivaretatt av studenten. Videre vurderes studentens refleksjoner og analyse av forestillingen samt prosessen i gitt gruppe. Forestilling med muntlig høring og teller 60 prosent av sluttkarakteren. *** I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen. Alle deleksamenene må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift/vitnemål. Det kan framsettes klage på delkarakteren for deleksamen 1. Del 2 er definert som praktisk/muntlig eksamen og kan derfor kun påklages med grunnlag i formelle feil. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. 112

113 Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 1 skrives utviklingsprosjektet som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal utviklingsoppgaven som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig bearbeidet/forbedret - for eksempel på grunnlag av begrunnelsen for karakterfastsettingen. Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 2 forestilling i teaterprosjekt avlegges slik eksamen etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Studentene selv er ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Litteraturlisten består av obligatorisk pensumlitteratur og tilleggslitteratur. Obligatorisk pensum utgjør om lag 2000 sider. Avsluttende vurdering omfatter obligatorisk pensum. Litteraturlisten fornyes kontinuerlig i forbindelse med nyutgivelser og fordypningsemner. Mindre justeringer av pensum godkjennes av studieleder. Det utarbeides egne litteraturlister i forbindelse med aktuelle fordypningsprosjekter. Obligatorisk litteratur Brestoff, Richard (1999): Scenens læremestre og deres metoder. Gråsten: Drama (189 sider) Damkjær, Niels (1994): Skueplassen. Gråsten: Drama (182 sider) Evans, James Ross (1984): Experimental Theatre. London: Routledge & Kegan Paul (210 sider) Ebert, Gerhard og Rudolf Penka (1985): Skuespilleren: en grunnbok for skuespillerutdanningen. Oslo: Gyldendal (240 sider) Fo, Dario (1992): Liten bok for teaterfolk. Oslo: Friundervisningen (251 sider) Hansen, Kjetil B. og Erik Pierstorff (1972): Når det kommer til stykket. Oslo: Grødahl og Søn og Ørjan Wiklund forlag (266 sider) Malochevskaja, Irina (2002): Regiskolen. Asker: Tell forlag (137 sider) Schechner, Richard (1994): Performance Theory. London: Routledge (283 sider) Stanislavskij, Konstantin (1986): Att vara äkta på scenen. Värnamo: Gidlunds Bokförlag (58 sider) Kompendium med et utvalg av artikler av: Cole, Toby (red): Fra Directors on directing Jones, David R.: Fra Great directors at work Manfull, Helen: Fra taking stage Brook, Peter: Fra Den åpne dør Bendetti, Jean: Fra Stanislavskij og skuespilleren Bruu, Ellen F. m.fl.: Fra Kulturpolitikk i praksis I tillegg kommer skuespill som studentene skal sette opp i forbindelse med fordypningsoppgaven samt bakgrunnsstoff til utformingen av disse oppsetningene. 113

114 Tilleggslitteratur Bjørnebo, Jens (1978): Om teater. Oslo: Pax forlag (275 sider) Brook, Peter (1988): The shifting point: forty years of theatrical exploration London: Methuen (254 sider) Cole, Toby og Helen K. Chinoy (1970): Actors on Acting. New York: Crown Trade Paperbacks (669 sider) Clurman, Harold (1997): On Directing. Touchstone: Trade Paperback (336 sider) Dolman, John jr. (1946): The art of play production. New York og London: Harper & Brothers Publishers Edstrøm, Per og Piha Pennti (1976): Rom og teater. Oslo: Gyldendal (294 sider) Helgheim, Kjell (1992): Måken. Oslo: Solum forlag (540 sider) Knudsen, Hanne og Anne Ørvig (2006): Scenepresentasjon: Framføringsprosjekter med barn og unge. Kristiansand: Høyskoleforlaget Lewis, Robert (1989): Advice to the Players. New York: Theatre Communications Group (174 sider) Torporkov, Vasilij Osipovitsj (1979): Stanislavskij in Rehersal. New York : Theatre Arts Books Pensumliste per 1. april

115 Saksfremlegg Organ Saksnr Møtedato Studieutvalg for teknologi, kunst og design 4/ Forslag til faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk, 180 studiepoeng I. Forslag til vedtak: Programplan for faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk 180 sp, godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet. Endringene gjelder fra høsten 2012 for alle kull. Forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Oslo og Akershus er nå på høring i organisasjonen. Den fastsettes i styret 12. juni Eventuelle endringer i forskriften i forhold til høringsutkastet, som får betydning for program- og emneplaner, saksbehandles administrativt i fakultetet. II. Saksframstilling Bakgrunn Kunnskapsdepartementet fastsatte i mars 2009 nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning (NKR). UH sektoren skal ha implementert rammeverket i sine programplaner innen utgangen av Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk ble evaluert av et eksternt utvalg i 2010/2011 jf vedtak i studieutvalget ved HiO 27. april Dette var hjemlet i høgskolens kvalitetssikringssystem. 1. mars 2011 forelå rapporten fra utvalget. Implementering av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Instituttleder, studieleder og andre vitenskapelige har arbeidet med selve implementeringen av læringsutbyttene ut i fra kvalifikasjonsrammeverkets første syklus bachelornivå. Sammen med studieadministrasjon er arbeidskrav og eksamensformer kvalitetssikret. Kommende retningslinjer (er på høring) for programplaner og emneplaner for HiOA er brukt så langt det har latt seg gjøre. Hva som er gjort i forhold til evalueringsrapporten Fagmiljøet ved institutt for estetiske har tatt til etterretning de råd som ble gitt i rapporten. Her kommenteres de punkter utvalget har oppsummert med forslag til tiltak som gjelder selve studiet og programplanen (side 24 i rapporten, rapporten ligger på nettsiden til studieutvalget for TKD): Design og arkitektur 115

116 Design og arkitektur burde styrkes da dette var valgbare fag. Denne programplanen har plassert områdene design og arkitektur på et overordnet læringsutbytte nivå og på detaljnivå i emne ZKUF1 Kunst og formkultur 1, ZKUF2 Kunst og formkultur 2 og ZFKH309 Fordypning i formgiving. Disse emnene er obligatorisk for alle. Harde materialer Harde materialer burde styrkes i forhold til verkstedansvar i grunnskolen. I emne ZFKH2 Grunnstudium i formgiving, kunst og håndverk 2 fokuseres det nå mer på harde materialer. Verkstedarbeid er et element i flere emner. Digitale medier Digitale medier burde styrkes og være mer fagovergripende. Denne programplanen har presisert digitale medier i overordnet læringsutbytte nivå og i emnene ZFKH1 Grunnstudium i formgiving, kunst og håndverk 1 og ZFKH2 Grunnstudium i formgiving, kunst og håndverk 2 og har også egne arbeidskrav tilknyttet digitale medier. IKT og digitale medier brukes generelt i alle områdene av studiet. Fordypning i studiet Fagteori og forskningsmetode var ikke knyttet sammen i fordypningen i studiet. Programplanen synliggjør nå en helhet med felles læringsutbyttebeskrivelser i fordypningen. Tidligere var disse oppdelt slik utvalget påpekte. Struktur Programplanen er satt inn i høgskolens kommende mal så langt det har latt seg gjøre, når denne i skrivende stund, ennå ikke er sendt på høring i organisasjonen. Studentene får nå en helhetlig plan med emnene satt opp fortløpende slik studieløpet er lagt opp. Annet Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk får en ny rammeplan til sommeren. Rammeplanen har da i utgangspunktet implementert NKR og høgskolen må ut i fra dette utarbeide nye programplaner fra Sturla Rolfsen Tove Hatlen Vedlegg 1 Forslag til bachelorstudium i faglærerutdanning i formgiving kunst og håndverk 2 Rapport fra ekstern komite se på nettside TKD/Regelverk-Studieutvalg-TKD 116

117 Forslag til Bachelorstudium i faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk (FAGFKH-BA) Bachelor s Programme in Teacher Education in Art and Design 180 studiepoeng Heltid Godkjent av Avdelingsstyret for estetiske fag ved Høgskolen i Oslo 23. april 2003 Sist endret av studieutvalget ved TKD 15. februar 2012 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Programplanen gjelder for kull

118 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING MÅLGRUPPE OPPTAKSKRAV LÆRINGSUTBYTTE STUDIETS INNHOLD OG OPPBYGGING STUDIETS ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER Praksis INTERNASJONALISERING ARBEIDSKRAV VURDERING/EKSAMEN OG SENSUR EMNEPLANER ZFKH1 Grunnstudium i formgiving, kunst og håndverk ZKUF1 Kunst og formkultur ZPED1 Pedagogikk ZFKH2 Grunnstudium i formgiving, kunst og håndverk ZKUF2 Kunst og formkultur ZPED2 Pedagogikk ZFKH309 Fordypning i formgiving PRAKSISOPPLÆRING - EMNEPLAN

119 1. Innledning Fagplanen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo etter rammeplan og forskrifter for Faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 3. april Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk er et treårig profesjonsstudium på 180 studiepoeng med indre sammenheng og faglig progresjon. Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor i faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk. 2. Målgruppe Bachelorstudiet i formgiving, kunst og håndverk retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for undervisningsarbeid i grunnskole og videregående skole i tråd med de til enhver tid gjeldende læreplanverk, og andre arenaer som kulturskole, folkehøgskole, museer, gallerier og samlinger. 3. Opptakskrav For å bli tatt opp til bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse. Søkere kan også tas opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering. 4. Læringsutbytte Kunnskap En kandidat med fullført faglærerutdanning i profesjonsstudiet formgiving, kunst og håndverk: har bred kunnskap om skapende prosesser knyttet til barn, unge og voksne i 2- og 3 dimensjonale uttrykk fra idé til ferdig produkt har bred kunnskap om materialer, teknikker og redskaper innenfor kunst, design, arkitektur, visuell kommunikasjon, formale virkemidler, estetisk teori og teori om kreative prosesser har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid, vitenskapsteori og metode har kunnskap om fagets historie og gjeldende lover og forskrifter, sentrale styringsdokumenter for opplæring og læreplaner med læreplananalyse har kunnskap om opphavsrett for digitale medier, relevante HMS- tiltak knyttet til gjeldende lovverk har kunnskap om ulike perspektiver på barn og unges utvikling, sosialisering og læring, oppvekst i et flerkulturelt samfunn og tilpasset opplæring har kunnskap om entreprenørskap både som pedagogisk og innovativ metode Ferdigheter En kandidat med fullført faglærerutdanning i profesjonsstudiet formgiving, kunst og håndverk: har bred estetisk og håndverksmessig ferdighet og fortrolighet i bruk av formale virkemidler i ulike materialer, redskaper og teknikker har evne til å planlegge, variere, tilpasse og gjennomføre undervisning og formidling for elever med ulik kulturbakgrunn og på ulike arenaer kan bruke digitale medier i skapende prosesser, kommunikasjon og i formidling av fagstoff kan finne, vurdere og bruke fagstoff knyttet til formgivning kunst og håndverk for å belyse praktiske og teoretiske problemstillinger kan karakterisere og anvende kunnskaper innen kunst og formkultur i formidling og undervisning kan anvende fagdidaktisk kunnskap og erfaring fra praksis som grunnlag for faglige problemstillinger kan anvende entreprenørielle metoder 119

120 Generell kompetanse En kandidat med fullført faglærerutdanning i profesjonsstudiet formgiving, kunst og håndverk: kan inspirere og veilede i skapende arbeidsprosesser innen praktisk estetiske fagområder knyttet til læring hos barn, unge og voksne kan reflektere over, drøfte og vurdere egen undervisning i forhold til elevers ulike læreforutsetninger kan bidra til å endre og utvikle fagområdet, undervisningsplaner, læreverk og skole kan vurdere og drøfte etiske dilemmaer som kan oppstå kan gjøre rede for sentrale læringsmetoder og læringsstrategier kan drøfte ulike fagdidaktiske problemstillinger knyttet til fagområdets plass i undervisning og formidling kan drøfte og vurdere feltet formgiving, kunst og håndverk som grunnlag for mulige yrkesvalg for elever har kunnskap om og kan vurdere sammenhenger mellom materiale, helse og ressursbruk i et økologisk perspektiv 5. Studiets innhold og oppbygging Studiemodell, faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk 1.studieår Grunnstudium1 (35) Kunst og formkultur 1 Pedagogikk 1 (15) 60 sp (10) 2.studieår Grunnstudium 2 (40) Kunst og formkultur 2 Pedagogikk 2 (15) 60 sp (5) 3.studieår Fordypning i formgiving 60 sp I det første studieåret arbeider studenten med å tilegne seg basiskunnskaper i grunnstudiet i formgiving, kunst og håndverk, pedagogikk og kunst og formkultur. Andre studieår setter fokus på videregående kunnskaper som danner grunnlag for fordypningsstudiene i tredje år av faglærerutdanningen. Praksisopplæringen inngår i alle tre årene i faglærerutdanningen og fungerer som et sammenbindende og progressivt element. Institutt for estetiske fag disponerer verksteder innen tegning, fiber, grafikk, søm, vev, tekstiltrykk, treog metallbearbeiding, støping, gips, keramikk og digitale medier. 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Undervisningsformen i studiet er prosjekt- og samarbeidsbasert; et samarbeid som kan foregå både på interne og eksterne arenaer. Undervisningen organiseres i målområder og fordypningstema. Lærerteamet planlegger og tilrettelegger fag- og teoriområder som gir nødvendig progresjon. Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Studentens skapende arbeid innen formgiving, kunst og håndverk står sentralt i studiet. Opplæringen skal gi innsikt i vitenskapelig forståelse og arbeidsmåte gjennom praktiske arbeid i materialer. Den faglige dialogen mellom lærer og student knyttes til sammenhenger mellom idé, fagtekniske, praktiske prosesser og kunstfaglig teori og analyse. Arbeidsformer kan være: forelesninger, seminarer og individuelt studium faglige innføringer, demonstrasjoner, verkstedarbeid gruppearbeid, prosjektarbeid feltstudier varierte presentasjoner og dokumentasjonsformer I forbindelse med aktuelle temaer kan det være naturlig å samarbeide med fagmiljøer utenfor høgskolen. 120

121 Praksis Praksisopplæringen inngår i alle tre årene i faglærerutdanningen og fungerer som et sammenbindende og progressivt element. Praksisopplæringen har en felles emneplan for alle tre studieår. Studieår Semester Praksis Praksisfelt 1 2 ZPRAK1 Praksis 1. studieår 4 ½ uke Grunnskole 2 3 ZPRAK2 Praksis 2. studieår 4 ½ uke Grunnskole og museum 3 6 ZPRAK3 Praksis 3. studieår 4 uker Videregående skole Det kan være mulig å ha undervisningspraksis på folkehøgskoler, ulike kulturarenaer og andre voksenpedagogiske miljøer i andre semester tredje studieår. Utdanningen er underlagt skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om studenter som tar studiet som en del av faglærerutdanningen, er skikket for læreryrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, må så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen må bygge på en helhetsvurdering som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Forskriften leses i sin helhet på 7. Internasjonalisering Studenter som ønsker å ta deler av faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk i utlandet, kan gjøre dette i første semester av tredje studieår. Utenlandsopphold godkjennes som en del av studentens utdanningsløp etter tid-for-tid-prinsippet. Innreisende studenter kan ta femte semester som utveksling. Noe undervisning på engelsk kan måtte påregnes i dette semesteret. 8. Arbeidskrav Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å kunne framstille seg til eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. Arbeidskrav skal være innfridd innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legedokumentasjon, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Alle arbeidskrav må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen. 121

122 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift til rammeplan for faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk. Se høgskolens nettsider Det skilles mellom vurdering i læringsløpet og avsluttende vurdering. Vurderingen i læringsløpet har læring som formål, og tilbakemeldingen skal bidra konstruktivt til ytterligere læring hos studenten. Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen. Tabellen under synliggjør de emner som inngår i studieløpet og hvilke eksamensformer som gjelder. I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått og bestått/ikke bestått for praksisopplæringen. Eksamener som er definert som muntlige skal sensureres av minimum to sensorer. Det er kun formelle feil som kan påklages ved slike eksamensformer. Andre eksamensformer kan ha en sensor og kan påklages. Studieprogresjon Studenter som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen. Alle eksamener må være bestått ved ordinær eksamen eller ved ny/utsatt eksamen før studenten kan fortsette på trinnet over. Unntak fra bestemmelsene ovenfor kan innvilges av fakultetsstyret etter søknad dersom særskilte grunner skulle tale for det. Utsatt/ny eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres skriftlig. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på Studentweb. For mer detaljer informasjon om ny og utsatt eksamen, se den enkelte emneplan. Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk 2 ZFKH1 Grunnstudium i formgiving, 35 Mappeeksamen 40 % A-F kunst og håndverk del 1 Prosjektoppgave 60 % - individuell 2 ZKUF1 Kunst og formkultur 1 10 Skriftlig hjemmeeksamen over A-F 3 dager - individuell 2 ZPED1 Pedagogikk 1 15 Skriftlig hjemmeeksamen over A-F 5 dager - individuell 2 ZPRAK1 Praksis 1. studieår 0 Bestått/Ikke bestått 4 ZFKH2 Grunnstudium i formgiving, kunst og håndverk del 2 40 Mappeeksamen 40 % Prosjektoppgave 60 % - individuell 4 ZKUF2 Kunst og formidling 2 5 Skriftlig hjemmeeksamen over A-F 3 dager - individuell 4 ZPED2 Pedagogikk 2 15 Skriftlig hjemmeeksamen over A-F 3 dager - individuell 3 ZPRAK2 Praksis 2. studieår 0 Bestått/Ikke bestått 6 ZFKH309 Fordypning i formgiving 60 Bachelor/Utviklingsoppgave A-F individuelle eller i gruppe 6 ZPRAK3 Praksis 3. studieår 0 Bestått/Ikke bestått A-F 122

123 10. Emneplaner Emnekode og -navn ZFKH1 Grunnstudium i formgiving, kunst og håndverk 1 Engelsk navn Studieprogrammet emnet Bachelorstudium i faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk inngår i Studiepoeng 35 Semester 1 og 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet handler om å gjøre seg kjent med grunnleggende problemstillinger knyttet til skapende arbeid slik det kommer til uttrykk i skoleverkets læreplaner. Dette omfatter å opparbeide innsikt i fagets egenart og tilegne seg erfaring med ulike teknikker, materialer og redskaper. Det legges vekt på øve opp evnen til å formidle og bruke fagspråk i eget arbeid og i undervisning. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Kunnskap Studenten: har grunnleggende kunnskap om fagområdenes arbeidsmetoder, materiale, teknikker og redskap har grunnleggende kunnskap om ulike formale virkemiddel i 2 og 3 dimensjonal form har kunnskap om skapende prosesser og om å bruke et tema som inspirasjon har kunnskap om å reflektere over og drøfte relevant fagteori knyttet til egen skapende prosess og sluttprodukt har kunnskap om læreplaner, rammefaktorer og elevforutsetninger har kjennskap til fagets historie og legitimering har kunnskap om gjenbruk og økologiske perspektiv knyttet til fagfeltet har kunnskap om opphavsrettslige forhold i det digitale samfunn Ferdigheter Studenten: kan anvende fagområdenes ulike teknikker, materialer, og redskaper i 2 og 3 dimensjonal uttrykk kan bruke fagområdenes formale virkemiddel kan arbeide utforskende, analytisk og systematisk fra idé til ferdig produkt kan formidle, reflektere over og vurdere egen faglig utøvelse både visuelt, muntlig og skriftlig kan beskrive og drøfte relevant teori i forhold til skapende arbeid med barn i grunnskolen kan bruke aktuelle læreplaner og legge til rette for undervisning av elever i grunnskolen kan finne fram til relevant faglitteratur og anvende fagspråk i egen formidling kan ta i bruk ulike digitale medier knyttet til skole og annen type formidling Generelle kompetanse Studenten: kan samarbeide med andre studenter i gruppearbeid og felles prosjekter kan reflektere og drøfte anvendelse av delemnene i forhold til gjeldene læreplaner i grunnskolen kan samarbeide om, planlegge og gjennomføre undervisning for elever i grunnskolen kan anvende begreper og grunnleggende teorier innen 2 og 3 dimensjonale uttrykk har kunnskap om relevante HMS- tiltak som er regulert i gjeldende lover og forskrifter knyttet til faglig arbeid har generell verkstedkompetanse knyttet til fagområdene kan legge til rette for produksjon og formidling gjennom digitale medier 123

124 Innhold Emnet består av tre målområder: skapende arbeid fagteori fagdidaktikk Arbeidet med målområdene skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praktisk erfaring og didaktisk refleksjon. I tillegg får studentene innføring i materialkunnskap og utfordringer knyttet til helse- miljø og sikkerhet. Skapende arbeid består av fagområdene tegning og farge, tekstil, keramikk, grafikk og digitale medier. Det arbeides med basisproblematikk som punkt, linje, flate, form, rom, volum, valør og tekstur. Kunnskap om materialers egenskaper og helse, miljø og sikkerhet i arbeidet står sentralt. Fagteori legger vekt på forståelse for og anvendelse av begreper, grunnleggende teorier og analysemodeller som er relevant for fagområdet. Kreative prosesser, idéutvikling og problemløsning er aktiviteter innenfor skapende arbeid som vil være gjenstand for individuelle studier og felles drøftinger. Fagdidaktikk reiser viktige spørsmål om skolens faglige innhold, fagets egenart og fagets begrunnelse som skolefag. Et vesentlig spørsmål er hvilke forutsetninger og rammebetingelser som er nødvendige for et godt læringsmiljø og for å utvikle det skapende potensialet hos eleven. Arbeids- og undervisningsformer Arbeidet med de tre målområdene må ses i sammenheng med praksisopplæringen og undervisningen i fagdidaktikk. (Se egen plan for praksis). Alle sentrale aspekter ved målområdene behandles nødvendigvis ikke i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom pensumlitteratur, aktiv deltakelse i undervisningen og øvrig studiearbeid. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, ulike former for gruppe-/prosjektarbeid (for eksempel pedagogisk drama) og selvstudium. Arbeidsmåtene omfatter øvelse i ulike vurderings- og veiledningsformer underveis. Skapende arbeid foregår på verkstedene og det legges vekt på en utforskende arbeidsmetode. Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen. Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: faglige innføringer knyttet til demonstrasjoner seminarer felles drøftinger og vurdering underveis og til slutt i forhold til obligatoriske studieoppgaver erfaringsinnhenting i verksted og laboratorier gruppe- og prosjektarbeid undervisning i digitale medier Andre arbeidskrav: Det gis oppgaver i formgiving, kunst og håndverk innen praktisk skapende arbeid, digitale medier, material- og miljølære og fagdidaktikk. Se arbeidskrav i undervisningsplanen for det enkelte fagområdet. Det er inntil 12 arbeidskrav. Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 124

125 1. Mappeeksamen med uttrekk Mappen består av følgende mappekrav: Tegning/farge Tekstil Keramikk Grafikk Det gis løpende vurdering av mappekravene underveis, og studentene kan utvikle og forbedre mappen helt frem til fastsatt frist. Til slutt trekkes ett av mappekravene ut til avsluttende vurdering. Studentene har tre dager til disposisjon før endelig innlevering av det uttrukkede mappekravet. Vurderes av intern sensor. Mappeeksamenen teller 40 prosent av sluttkarakteren. 2. Prosjekteksamen - individuell Individuell prosjektoppgave som knyttes til praktisk-skapende arbeid og kunst og formkultur. Oppgaven skal ha en skriftlig del som viser studentens evne til fagteoretisk og fagdidaktisk refleksjon. Prosjektoppgaven vurderes av intern sensor. Prosjekteksamen teller 60 prosent av sluttkarakteren. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** Alle deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift/vitnemål. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved framstilling til ny/utsatt eksamen i del 1 leveres mappeeksamen som til ordinær eksamen. Alle mappekravene må være klar for uttrekk før studenten kan framstille seg for eksamen. Ved framstilling til utsatt eksamen i del 2 leveres prosjektet som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal innholdet som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig forbedret. 125

126 Pensum Pensum utgjør om lag 2500 sider hvorav kjernepensum utgjør om lag 2000 sider. Resten av pensum (om lag 500 sider) knyttes til prosjektarbeid og fordypningsoppgaver. Mindre justeringer av pensumlitteratur godkjennes av studieleder. Litteraturlisten med utvalgte pensumsider bør foreligge ved semesterstart. Fagdidaktikk Austestad, Anna og Eva Lutnæs (2009): Tilnærminger til teknologi og design i grunnskolen. Nysgjerrig, skapende, kritisk? I: FORM Akademisk vol. 2nr. 1, Brekketo, B. (2006): Samtaler om pakistansk bildekultur: åtte norskpakistanske ungdommer forteller. HiO-rapport; 2006 nr. 15. Oslo: Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag. Dalland, Olav (2007):Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo: Gyldendal Akademisk Engh Roar, Stephen Dobson og Eli Kari Høihilder (2007): Vurdering for læring. Oslo: Høgskoleforlaget Hestholm, G. N. (2008): "Jeg holder vel ut - Kritikk av grunnskolens teoretiske kunnskapsideal I: Norsk pedagogisk tidskrift, 92(1). (s ) Hiim, H. og E. Hippe (2009): Undervisningsplanlegging for yrkeslærere. Oslo: Gyldendal Akademiske Holten, Sissel (2010): Trygg klasseledelse -i dialog med elevene. Oslo: Gyldendal Akademisk. Hopperstad, M. H. (2005): Alt begynner med en strek -: når barn skaper mening med tegning. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Haabesland, A. Å. og R. E. Vavik, (2000): Kunst og håndverk: Hva og hvorfor? Bergen: Fagbokforlaget. (s ) Illum, Bent og Marlene Johansson (2009): Vad är tilräcligt mjukt?- kulturell socialisering och lärande i skolans sjöjdpraktik.i: FORM Akademisk vol. 2nr. 1, Juell, E. og T. J. Norskog (2006). Å løpe mot stjernene. Om estetisk dannelse, kreativitet og skapende prosesser. Oslo: Fagbokforlaget. (kap. 1-2) Lefdal, E. M. (2005): Etisk designperspektiv. I: L. M. Nielsen og I. Digranes (Red.) DesignDialog - Design og fagdidaktiske utfordringer. Oslo: Høgskolen i Oslo. (s ) Lyngsnes, Kitt og Marit Rismark (2007): Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal akademisk. Michaelsen, E. og R. O. Johansen (2007): Mappevurdering: Håndbok for lærere med eksempler fra norsk og kunst og håndverk. Oslo: Universitetsforlaget. (s.13-48, ) Nielsen, Liv Merete (2009): Fagdidaktikk for Kunst og håndverk: i går, i dag, i morgen. Universitetsforlaget: Oslo. Nielsen, L. M. og Digranes I. (red.) (2006): DesignDialog - Kunnskapsløftet og visuell kompetanse: Vol. 24, HiO-rapport 2006; nr Oslo: Høgskolen i Oslo. (s. 1-32, 48-79) Smith, Kari (2007): Vurdering som et motivasjonsfremmende redskap for læring. I: Norsk pedagogisk tidsskrift, 91(2) (s ) Sundli, L. og F. Ohnstad (2003): Læreres profesjonskunnskap. Oslo: abstrakt forlag. (s. 8-62) 126

127 Tronshart, Bjørg (2008): Den blå kjolen. En utstillingstopologi I: Aslaug Nyrnes og Niels Lehman (red.) Ut frå det konkrete. Bidrag til ein retorisk kunstfagdidaktikk. Kompendium: Digranes, I. og L. B. Fauske (red.) (2005): Ulike tekster om fagdidaktikk i Kunst og håndverk. Oslo: HiO. Innhold: Efland, A. D. (2004): Emerging Visions of Art Education. I: E. W. Eisner og M. D. Day (Red.) Handbook of Research and Policy in Art Education. New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates. (s ) Eidsvåg, I: (2005, 15.01): Våg å være lærer! I: Dagbladet. (s. 46) Eritsland, A. G. (1997, 18.04): Er det plass for kunstfag i skolen? I: Aftenposten Morgen. (s.15) Haga, S. (2003, 19.11): Skolens forfall avspeiler samfunnets forfall. I: Aftenposten Morgen. (s. 8) Kruse, B. (2001, 17.06): Det problematiske ordet «kultur». I: Aftenposten Morgen. (s. 11) Larsen, I. (2001, 14.02): Skolen presser alle elevene til å bli norske I: Kommunal Rapport. Lindström, L. (1997): Paradigmskiften inom bildpedagogiken I: Bild i skolan, 68(2). (s.15-28) Lutnes, Eva (2009): Vurdering i Kunst og håndverk I Form nr. 2, s Michl, J. (2001): Å se design som redesign I: Form(5). (s ) Nielsen, L. M. (2004): Arkitektur og design i skolen - utfordringer for framtiden, I: FORM, 4. (s. 3-4) Nielsen, L. M. (2006): Norge i Norden - Design mellom kunst og sløyd. I: FORM, 1. (s. 3) Sahasrabudhe, P. (1992): Multicultural Art Education: A proposal for Curriculum Content, Structure and Attitudinal Understanding. I: Art Education, 45(3). (s ) Sandberg, L. (2005, 05.01): Å betrakte andres lidelse. I: Aftenposten Morgen. (s. 11) Slagstad, R. (1998, 28.11): Hva slags lærere trenger vi i dagens skole? I: Aftenposten Morgen. (s. 9) Spord Borgen, J. (1995): Formingsfaget i et oppdragelses- og dannelsesperspektiv. I: B. Tronshart (Red.) Formingsfagets egenart. Notodden: Telemarksforskning (s ) Time, J. K. (2005): Invitasjon til fagleg sjølvmord. I: Morgenbladet (Vol. 186). Oslo. Vetlesen, Arne Johan (2009): Frihetens forvandling. Oslo: Universitetsforlaget (s ) Wilson, B. (2004): Child Art After Modernism: Visual Culture and New Narratives. I: E. W. Eisner & M. D. Day (Red.) Handbook of Research and Policy in Art Education London: NAEN and Lawrence Erlbaum Associates. (s ) Wilson, B., & Wilson, M. (1977): An Iconoclastic View of the Imagery Sources in the Drawing of Young People. I: Art Education, 30(1). (s. 5-11) FORMakademisk (nettbasert tidsskrift alle artikler gratis) Fagteori Tegning Edwards, B. (2001): Å tegne er å se: Hvordan du lærer å tegne ved å bruke høyre hjernehalvdel. Oslo: Cappelen. Maleri Smith, R. (1991): Politikens kunstnerhåndbog: materialer, teknikker og redskaber til maleri, tegning, grafik. København: Politikens forlag. Yttredal, C. P. (1998): Farge: illusjon, persepsjon, teorier, komposisjon, praktiske bruksområder, symbolikk, påvirkningskraft (Bokmål utg.). Oslo: Yrkesopplæring. Trykk Retvik, T. (2005): Om grafikk, om enkle trykkteknikker, men mest om miljøvennlig grafikk. HiO-rapport 2005 nr 16. Oslo: Høgskolen i Oslo. Svaboe, B. (2000): Stofftrykk for høgskolestudenter. Avdeling for estetiske fag, Høgskolen i Oslo. 127

128 Skrift Egeland, E. (1997): Skrift (Bokmål utg.). Oslo: Yrkesopplæring. Tekstil Juell, E og S. Isachsen (2010): Fra kaos til kreativivitet. Oslo: Høgskoleforlaget Juul, I. og R. Magnussen (1996): Strikking. Vollen: Tell. Skjeggestad, E. (2001): Broder videre (bokmål/nynorsk utg.). Vollen: Tell forlag. Svaboe, B. (1995): Stofftrykk (bokmål/nynorsk utg.). Vollen: Tell forlag. Vestby, V. og G. Golberg (1995): Veving. Vollen: Tell forlag. Tre og metall Einmo, A. P. og A. G. Hestad (1999): Harde og plastiske materialer: tre, metall, leire (bokmål/nynorsk utg.). Vollen: Tell forlag. Kompendier: 1. Ytterstad B. og A.K. Aas: Faste forbindelser; om enkle sammenføynings- og bearbeidingsteknikker i arbeid med metall, pleksiglass, horn, bein og rav 2. Ytterstad B.: Om trearbeid Keramikk Domine Hansen, C. (2001). Håndbog i studiokeramik: teori & teknik. Vejle: Kroghs Forlag. Wong, W. (1993): Principles of form and design. New York: Van Nostrand Reinhold. IKT Bergström, B. (2007): Effektiv visuell kommunikation. Stockholm: Carlsson Fjørtoft, Magnar (2008): Digital fotografi i praksis. Tingvoll: Abrakadabra Material- og miljølære Næss, M. (2000): Kompendier i miljø og materiallære. Oslo: Høgskolen i Oslo. Materialkunnskap Tekstil (1995). Yrkeslitteratur AS Fagfilosofi Juell, E. og T. J. Norskog (2006): Å løpe mot stjernene. Om estetisk dannelse, kreativitet og skapende prosesser. Oslo: Fagbokforlaget. (kap. 3-5) Osborne, R. og R. Edney (1996): Filosofi for begynnere. Oslo: Pax Offentlige dokument Utdanningsdirektoratet (2006): Læreplanverket for kunnskapsløftet. Midlertidig utgave juni Oslo: Utdanningsdirektoratet. Det kongelege kultur- og kyrkjedepartement (2007): St.meld.nr.8. ( ) Kulturell skulesekk for framtida. Oslo: Det kongelege kultur- og kyrkjedepartement. Kunnskapsdepartementet. (2007): Skapende læring. Strategiplan for kunst og kultur i opplæringen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. 128

129 Kulturdepartementet og Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet (1995): Broen og den blå hesten. Oslo: Kulturdepartementet: Kyrkje- utdannings- og forskningsdepartementet. Kultur- og kirkedepartementet og Den kulturelle skolesekken (2003): St.meld. nr 38 ( ) Den kulturelle skulesekken. Oslo: Departementet. Lovdata: 1. Opplæringslova nr. 61. Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringslova) Forskrift til opplæringslova http:// Oslo Kommune, Utdanningsetaten (2009): Veileder. Vurdering i kunst og håndverk på ungdomstrinnet. Utdanningsdirektoratet, Skolenett veiledninger til læreplaner: O NO Tilleggslitteratur: Paulsen, B. (1996): Billedkunst og kunnskap. Oslo: Cappelen akademisk forlag. (utsolgt fra forlaget) Gotfredsen, L. (1987): Bildets formspråk. Oslo: Universitetsforlaget. (utsogt fra forlaget) Retvik, T. (1998): Tegning som uttrykk: tegning, form og farge for VK2 (Bokmål utg.). Oslo: Yrkesopplæring. (utsolgt fra forlaget) Helland, B. (1990): Forming av klær. Oslo: Yrkesopplæring. (utsolgt fra forlaget) Kruse, B. (1995): Den tenkende kunstner: komposisjon og dramaturgi som prosess og metode. Oslo: Universitetsforlaget. (kap 1) (utsolgt fra forlaget) Pensumliste per august

130 Emnekode og -navn ZKUF1 Kunst og formkultur 1 Engelsk navn Studieprogrammet emnet Bachelorstudium i faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk inngår i Studiepoeng 10 Semester 1 og 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet Kunst og formkultur 1 skal være et viktig teoretisk grunnlag for de praktiske fagene i faglærerutdanningen. Kunst og formkultur har en nær tilknytning til vitenskapsfaget kunsthistorie. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Kunnskap Studenten: har kunnskap om de store linjene i kunsthistorien fra oldtiden til 1900 har kunnskap om relevant fagterminologi har kunnskap om arkitektur, byggeskikk og bruksgjenstander som uttrykk for den tiden og det samfunn det ble laget har kunnskap om verdien av kunst og formkultur som del av personlighetsutviklingen har kjennskap til sentrale museer og gallerier rettet mot skole, barn og ungdom Ferdigheter Studenten: kan enkle metoder for å analysere verk innenfor kunst, arkitektur og design kan bruke varierte formidlingsformer tilpasset ulike elevgrupper og situasjoner kan bruke visuell dokumentasjon som pedagogisk verktøy kan samarbeide i grupper om framlegging av fagstoff kan uttrykke seg skriftlig og muntlig på et tilfredsstillende faglig nivå Generelle kompetanse Studenten: har innsikt i hvordan visuelle og materielle kulturytringer inspirerer til egen idéutvikling og skapende arbeid for elever i skolen kan anvende kunnskaper i kunst og formkultur på praktiske og teoretiske problemstillinger kan finne frem til relevant faglitteratur innenfor kunst og formkultur kan planlegge og gjennomføre undervisning i kunst og formkultur tilpasset ulike alderstrinn i klasserommet kan se sammenhenger mellom kunst og formkultur og andre fag/fagområder i skolen Innhold Emnet består av to målområder: fagteori fagdidaktikk Fagteori er et teoretisk fundament for å forstå kulturelle ytringsformer fra oldtiden fram til i dag. Verden rundt oss er fylt av visuelle kulturuttrykk og det er derfor viktig at studenten lærer metoder for å analysere de forskjellige uttrykkene innenfor visuell kommunikasjon. Fagdidaktikk skal gi studenten øvelse og erfaring med formidling og undervisning i kunst og formkultur rettet mot forskjellige elevgrupper og formidlingssituasjoner. Arbeids- og undervisningsformer 130

131 Arbeids- og undervisningsformer som brukes er bl.a forelesninger, presentasjoner, omvisninger og seminarer der studentene deltar med innlegg. Forelesningene, omvisninger og byvandringer vil ikke dekke alle områder av pensum. Kunst og formkultur er viktige elementer i prosjekt og temaarbeid. Studentene må kunne bruke ulike søkeverktøy til innhenting av informasjon i faget for å kunne dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid. Arbeidskrav Alle arbeidskrav må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen: En hjemmeoppgave utført som gruppearbeid. Resultatet fremføres for medstudenter og faglærer. Presentasjonen vurderes av faglærer. Eksamen og sensorordning Skriftlig individuell hjemmeeksamen over tre dager om et selvvalgt verk innenfor et oppgitt tema. Besvarelsen skal være på maksimum fire sider. Vurderes av intern sensor. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen eller som får vurderingen F på eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Pensum Kunsthistorie Danbolt, Gunnar (2002): Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtid til i dag. Oslo: Det norske samlaget. (s og s ) Gunnarsjå, Arne (2001): Arkitekturhistorie. En kort innføring i byggekunst. Oslo: Abstrakt forlag (s. 6-80) Høiseter, Ole Rikard (2009): Design på norsk. Cappelen Damm. (s.13-47) Stokstad, Marilyn (2011): Art History. Upper Saddle River Pearson, N.J.: Pearson/ Prentice Hall (s. XXII - XLI, s , s , s , s , s , s , s , s ) Litteratur om formidling Aure, W., Illeris H., Örtegren, H.: Konsten som läranderesurs. Aure, Wenche (2009): Kunstpedagogikken ved Nasjonalmuseet for Kunst, Arktektur & Design i Norge. Kap. 4. s Læringssyn, Kap. 7. s Nordiska Akvarellmuseet. Aure, Venke (2011): Kampen om blikket. Doktorgradsavhandling om formidling innen emnet didaktikk. Eeg, Camilla og Elisabeth Sørheim (2006): Med egne øyne 1- om formidling av samtidskunst. Oslo: Gan forlag 131

132 Högkvist, Stina (2006): Med egne øyne II - om formidling av videokunst. (Inkludert en DVD). Oslo: Gan forlag Røyset, Tonje (2008): Museet som mulighetsrom. Masteroppgave i formgiving, kunst og håndverk. HiO, Avd. for estetiske fag. Samuelsen, Arne Marius (2003): Formidling av kunst til barn og unge. Universitetsforlaget: Oslo Solhjell, Dag (2001): Formidler og formidlet. En teori om kunstformidlingens praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Solhjell, Dag (2009): Kunstmuseet som læringsarena. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Sveen, Dag (1995): Om kunst, kunstinstitusjon og kunstforståelse. Oslo: Pax Forlag A/S. Tilleggslitteratur Brekke, N.G. m.fl. (2003): Norsk arkitekturhistorie. Frå steinalder til det 21.århundret. Oslo: Det Norske samlaget. Gunnerød, Sissel (2006): Poesi og performativitet broderi i en ny kontekst. Arven Kap.5, Broderi en ny kontekst Kap.8. Avd. for estetiske fag. HiO-hovedfagsrapport 2006 nr.13. Hjelde, Gunnar (2004): Stil og interiør. Vår stilhistorie fra oldtid til nåtid. Oslo: Novus forlag Håberg, Kirsten Røvig (2002): Tekstilhistorie. Vollen: Tell forlag. Kjørup, Søren (1999): Hvorfor smiler Mona Lisa? København: Roskilde Universitetsforlag. Larsen, Peter og Lien, Sigrid (2008): Kunsten å lese bilder. Spartacus. Meyer, Siri (2009): Hva er et bilde. Om visuell kultur. Oslo. Pax Forlag. Meyer, Siri (2010):Visuell makt. Bilder, blikk og betraktere. Universitetsforlaget. Newall, Diana og Grant Pooke (2008): Art history: the basics. London : Routledge Nochlin, Linda (2002): Hvorfor har det ikke vært noen store kvinnelige kunstnere? Oslo : Pax Skoie, Mathilde og Vestrheim, Gjert (red.) (2009): Antikken i ettertiden. Universitetsforlaget. Tveterås, F., Arntsen T., Jernsletten, R. (2002): Samisk kunst- og kulturhistorie. Nesbru: Vett & Viten Ustvedt, Øystein (2011):Ny norsk kunst etter Fagbokforlaget. Bøker i visulle kunstfag som brukes i videregående skole. (Kunnskapsløftet) Håberg, Kirsten Røvig (2007): Kunst og formkultur 2. Fra de eldste tider til Vg2. Oslo: Gyldendal Undervising 132

133 Håberg, Kirsten Røvig (2008): Kunst og formkultur 3. Fra 1600 til Vg 3. Oslo: Gyldendal Undervising Vold, Thurid (2007): Kunst og formkultur 1. Fra 1900 til i dag. Vg1. Oslo: Gyldendal Undervisning Vold, Thurid (2008): Visuell kultur og samfunn. Vg 2 og Vg 3.. Oslo: Gyldendal Undervisning Oppslagsverk Chilvers, Ian (2009):The Oxford Dictionary of Art & Artist. Oxford University Press. (Fås også som App) Cumming, Robert (2009): Kunst. Oslo: Cappelen Damm. Curl, James Stevens (2007): The Oxford Dictionary of Architecture and Landscape Architecture. Oxford University Press. Day, Malcolm (2003): 100 helgener. København: Aschehoug Fleming, John og Hugh Honour (2004): Kunstens verdenshistorie. København: Aschehoug Gunnarsjaa, Arne (2007): Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt forlag Hall, James (2008): Hall s Dictionary of Subjects & Symbols in Art. London: Perseus Books Group Hjortsø, Leo (2005): Greske guder og helter. Oslo: Pax forlag Lucie-Smith, Edw. 1990: Illustrert kunstordbok Oslo: NKS-forlaget Mørstad, Erik (2000): Visuell analyse. Metode og skriveråd. Oslo: Abstrakt forlag Mørstad, Erik (2007): Malerileksikon. Teknikker, motivtyper og estetikk. Oslo: Unipub Forlag Mørstad, Erik (2007): Skulpturleksikon Oslo: Unipub Forlag 133

134 Emnekode og -navn ZPED1 Pedagogikk 1 Engelsk navn Educational Theory 1 Studieprogrammet emnet Bachelorstudium i faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk inngår i Studiepoeng 15 Semester 1 og 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet handler om faglig og personlig læring og utvikling, oppdragelse, undervisning og sosialisering. Pedagogikk 1 og Pedagogikk 2 skal sammen bidra til utvikling av faglærerens profesjonelle skjønn og handlekraft, og gi et grunnlag for praktisk-pedagogisk virksomhet. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Kunnskap Studenten: har kunnskap om arbeidsmåter som er av betydning for å skape et inkluderende og inspirerende læringsmiljø har kunnskap om ulike pedagogisk-teoretiske perspektiver på lærerrollen, elevrollen og forholdet mellom disse har innsikt i teoretiske perspektiver på forholdet mellom lek og læring har kunnskap om skolen som flerkulturell møteplass kjenner til teori om barn og unges oppvekst og utvikling kjenner til sentrale styringsdokumenter for opplæring Ferdigheter Studenten: kan benytte didaktisk teori og metode aktivt i sitt arbeid med å planlegge, lede og vurdere undervisningsarbeid kan samarbeide med kolleger om tilrettelegging av undervisning kan gjøre rede for noen etiske dilemmaer av betydning for kravet om læreres taushetsplikt versus opplysningsplikt i sin yrkesutøvelse kan legge til rette for elevenes læring med utgangspunkt i kunnskap om relasjoner, kommunikasjon og samhandling har kunnskap om variasjoner i kjønnsidentitet og likheter og forskjeller i gutter og jenters oppvekstbetingelser Generelle kompetanse Studenten: kan drøfte etiske dilemmaer som kan oppstå i elevens og lærerens skolehverdag kan vurdere ulike læringsstrategier relatert til kjønn og likeverd kan samarbeide med kolleger om bruk av estetiske virkemidler kan gjøre rede for planlegging, gjennomføring og vurdering av egen undervisning Innhold I første studieår blir studenten kjent med de formelle rammer som faglæreren må forholde seg til. Forholdet lærer, elev/elevgrupper og lærestoff, ulike syn på læring og utvikling og ulike kulturelle forhold og deres betydning for barn og unges selvforståelse, utvikling og læring er hovedtema. Refleksjon og bevisstgjøring rundt yrkesetiske dilemmaer i skolen står sentralt. Emneområdet består av tre målområder: 134

135 Læreren, eleven og opplæringen Læreren og eleven i organisasjonen Læreren og eleven i samfunnet De tre målområdene er ikke klart adskilte enheter, men overlapper hverandre. Utfyllende informasjon gis i undervisningsplanene til Pedagogikk 1 og for Pedagogikk 2. Disse publiseres digitalt ved studiestart. Arbeids- og undervisningsformer Arbeidet med de tre målområdene må ses i sammenheng med praksisopplæringen og undervisningen i fagdidaktikk. (Se egen plan for praksis). Alle sentrale aspekter ved målområdene behandles nødvendigvis ikke i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom pensumlitteratur, aktiv deltakelse i undervisningen og øvrig studiearbeid. Sentrale problemstillinger tematiseres fra ulike perspektiver i løpet av studiet. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, ulike former for gruppe-/prosjektarbeid (for eksempel pedagogisk drama) og selvstudium. Arbeidsmåtene omfatter øvelse i ulike vurderings- og veiledningsformer underveis. Arbeidskrav Alle arbeidskrav må være innfridd og være vurdert til godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen: en muntlig presentasjon i grupper over et pedagogisk tema en muntlig grupperapport knyttet til praksis i grunnskolen en skriftlig grupperapport knyttet til praksisopplæring i grunnskolen (ca ord) I tillegg til arbeidskravene nevnt over, kan det bli gitt skriftlige og muntlige oppgaver og oppgaver som gir trening for lærerrollen. Disse er ikke obligatoriske, men viktige for studentens læring og utvikling i studiet. Eksamen og sensorordning Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 5 dager. (ca ord). Vurderes av interne sensorer. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen eller som får vurderingen F på eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. 135

136 Pensum Ca sider hvorav kjernepensum utgjør ca. 750 sider. Om lag 250 sider er knyttet til ulike fordypningsområder og aktuelle artikler. Dewey, J. (2006). Mitt pedagogiske credo. I: T. Kroksmark: Den tidløse pedagogikken. Fagbokforlaget (ca 10 s) Hiim, H., & Hippe, E. (2009). Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere. Oslo: Gyldendal Akademisk, innledning, kap.1-8 (ca.116 s) Hundeide, K. (2001). Det intersubjektive rommet. I: O. Dysthe (red.), Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag (ca. 19 s) Imsen, G. (2005). Elevens verden: Innføring i pedagogisk psykologi. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 2, 10-12; (ca. 166 s) Johansen, J.B., & Sommer, D. (2006). Oppdragelse, danning og sosialisering i læringsmiljøer. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 1-4 (ca. 84 s) Ohnstad, F. O. (2010). Profesjonsetikk i skolen. Kristiansand: Høgskoleforlaget (ca. 136 s) Aagre, W. (2006). Ungdomskunnskap. Hverdagslivets kulturelle former. Bergen: Fagbokforelaget (ca.176 s) Aasen, J. (2003). Flerkulturell pedagogikk: En innføring. Oplandske bokforlag, kap. 1-5; 7 (ca. 128 s) Offentlige dokumenter gjelder hele studiet Kunnskapsdepartementet (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet Lovdata (2006). Lov av 17. juli 1998 nr. 61 Om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova) med endringer, sist ved lover av 25. juni 2010 nr. 49. Oslo: Cappelen Kultur- og kirkedepartementet (2003). St.meld. nr 38 ( ). Den kulturelle skulesekken. Kunnskapsdepartementet (2009). St.meld. nr.11 ( ). Læreren, rollen og utdanningen. Kunnskapsdepartementet (2011). St.meld. nr. 22 ( ) Motivasjon, mestring, muligheter. Ungdomstrinnet. FNs barnekonvensjon: fns_barnekonvensjon.pdf 136

137 Emnekode og -navn ZFKH2 Grunnstudium i formgiving, kunst og håndverk 2 Engelsk navn Studieprogrammet emnet Bachelorstudium i faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk inngår i Studiepoeng 40 Semester 3 og 4 Undervisningsspråk Norsk Innledning I emnet legges det vekt på tverrfaglige prosjekter som omfatter de to andre målområdene fagteori og fagdidaktikk, i tillegg til kunst og formkultur, pedagogikk og praksis. Forkunnskapskrav Bestått alle emner og første praksisperiode fra 1. studieår Læringsutbytte Kunnskap Studenten: har kunnskaper om skapende arbeid innen to- og tredimensjonale uttrykk har kunnskap om estetisk teori, kreative prosesser og idéutvikling har kunnskap om ulike formgivingsprosesser fra idé til ferdig produkt har kunnskap om bruk av digitale medier redskaper og virkemidler i skapende arbeid og visuell dokumentasjon har kunnskap om relevante materialer, teknikker og redskaper har kunnskap om vedlikehold av redskap og utstyr har grunnleggende kunnskaper om material- og miljølære har kunnskap om aktuelle læreplaner, opplæringsloven og forskrifter har kunnskap om læreplananalyse Ferdigheter Studenten: har kompetanse til å velge ut relevante materialer, teknikker og redskaper kan anvende og formidle begreper og grunnleggende teorier innen form- og fargelære, kan bruke formgiving, kunst og håndverk både som regifag og støttefag i tverrfaglige tema- og prosjektarbeid kan bruke kunst og formkultur som referanse for skapende virksomhet kan beskrive, drøfte og vurdere relevant teori i forhold til skapende arbeid kan legge til rette for et stimulerende læringsmiljø kan legge til rette for bruk av digitale medier som verktøy for barn, unge og voksne i deres skapende prosesser. Generelle kompetanse Studenten: kan tilrettelegge for undervisning og veilede i ulike typer idéutvikling og formgivingsprosesser kan bruke relevante metoder for forsøks- og utviklingsarbeid innen fagområdet kan utvikle fagkunnskap i relasjon til barn og unge i en flerkulturell hverdag kan reflektere over fagets egenart i et samfunnsperspektiv har profesjonskunnskap relatert til egen utdanning kan vurdere sammenhenger mellom materialer, helse og ressursbruk i et økologisk perspektiv 137

138 Innhold Grunnstudium i formgiving, kunst og håndverk 2 består av følgende tre målområder: skapende arbeid fagteori fagdidaktikk Praktisk skapende arbeid omfatter områdene tegning/ maleri, tekstil og harde materialer (tre, metall). I tegning/maleri arbeides det med tegnemetoder og farge. I tekstil er arbeidet konsentrert om sømteknikk og tredimensjonal design. I harde materialer fokuseres redesign og tredimensjonal form. På alle områdene vektlegges idéutvikling og synliggjøring av ideer i en kreativ prosess. Digitale medier utnyttes som kreativt arbeidsverktøy. Kunnskap om materialers egenskaper og helse, miljø og sikkerhet står sentralt. Fagteori forankrer faget i et teoretisk idégrunnlag, i forskningsteorier og i praksiserfaring. Det legges vekt på forståelse for og anvendelse av begreper, grunnleggende teorier og analysemodeller som er relevant for fagområdet. Fagdidaktikken reiser spørsmål om skolens faglige innhold, fagets egenart og fagets begrunnelse som skolefag. Fagdidaktikk i formgiving, kunst og håndverk 2 tar primært opp spørsmål knyttet til undervisning i grunnskole og omhandler refleksjoner om hvordan faget kan læres, utvikles og undervises i. Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres i perioder. Studenter og lærere har et felles ansvar for å skape helhet i studiet og se dette teamarbeidet i forhold til læreryrket. Studenten skal selv ta ansvar for egen læring og utvikling. Gjennom varierte arbeids- og undervisningsformer ivaretas vekselspillet mellom estetisk skapende handling, teoretisk forståelse og kulturell referanse. Arbeids- og undervisningsformer kan være: forelesninger, seminarer og individuelt studium faglige innføringer, demonstrasjoner, verkstedarbeid gruppearbeid, prosjektarbeid feltstudier varierte presentasjoner og dokumentasjonsformer Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen. Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: Disse er: faglige innføringer knyttet til demonstrasjoner seminarer felles drøftinger og vurdering underveis og til slutt i forhold til obligatoriske studieoppgaver erfaringsinnhenting i verksted og laboratorier gruppe- og prosjektarbeid undervisning i digitale medier 138

139 Andre arbeidskrav: Dokumentasjon av praktisk/teoretisk arbeid fra fagperiode 1, 2 og 3, Dokumentasjon av praktisk/teoretisk arbeid fra IKT og material og miljølære. Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 1. Mappeeksamen med uttrekk Mappen består av følgende mappekrav: Praktisk estetisk arbeid med tilhørende dokumentasjon fra fagperiode 1, 2 og 3. Det gis løpende vurdering av mappekravene underveis, og studentene kan utvikle og forbedre mappen helt frem til fastsatt frist. Til slutt trekkes ett av mappekravene ut til avsluttende vurdering. Studentene har tre dager til disposisjon før endelig innlevering av det uttrukkede mappekravet. Vurderes av intern sensor. Mappeeksamenen teller 40 prosent av sluttkarakteren. 2. Prosjektoppgave - individuell Prosjektoppgaven består av en praktisk og en teoretisk komponent. Prosjektet tar utgangspunkt i et gitt tema og studentene velger selv innfallsvinkel og materialområde. Den skriftlige delen skal dokumentere studentens faglige refleksjonsnivå. Prosjektoppgaven vurderes av ekstern sensor. Prosjektoppgaven teller 60 prosent av sluttkarakteren. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** Alle deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift/vitnemål. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved framstilling til ny/utsatt eksamen i del 1 leveres mappeeksamen som til ordinær eksamen. Alle mappekravene må være må være klar for uttrekk før studenten kan framstille seg for eksamen. Ved framstilling til utsatt eksamen i del 2 leveres prosjektet som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal innholdet som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig forbedret. 139

140 Pensum Pensum utgjør om lag 2500 sider hvorav kjernepensum utgjør om lag 2000 sider. Resten av pensum (om lag 500 sider) knyttes til prosjektarbeid og fordypningsoppgaver. Mindre justeringer av pensumlitteratur godkjennes av studieleder. Fagdidaktikk Austestad, Anna og Eva Lutnæs (2009): Tilnærminger til teknologi og design i grunnskolen. Nysgjerrig, skapende, kritisk? I: FORM Akademisk vol. 2nr. 1, Brekketo, B. (2006): Samtaler om pakistansk bildekultur: åtte norskpakistanske ungdommer forteller. HiO-rapport; 2006 nr. 15. Oslo: Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag. Dalland, Olav (2007):Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo: Gyldendal Akademisk Hestholm, G. N. (2008): Jeg holder vel ut - Kritikk av grunnskolens teoretiske kunnskapsideal I: Norsk pedagogisk tidskrift, 92(1). (s ) Hiim, H. og E. Hippe (2009): Undervisningsplanlegging for yrkeslærere. Oslo: Gyldendal Akademiske Hopperstad, M. H. (2005): Alt begynner med en strek -: når barn skaper mening med tegning. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Haabesland, A. Å. og R. E. Vavik, (2000): Kunst og håndverk: Hva og hvorfor? Bergen: Fagbokforlaget. (s ) Illum, Bent og Marlene Johansson (2009): Vad är tilräcligt mjukt?- kulturell socialisering och lärande i skolans sjöjdpraktik.i: FORM Akademisk vol. 2nr. 1, Juell, E. og T. J. Norskog (2006). Å løpe mot stjernene. Om estetisk dannelse, kreativitet og skapende prosesser. Oslo: Fagbokforlaget. (kap. 1-2) Lefdal, E. M. (2005): Etisk designperspektiv. I: L. M. Nielsen og I. Digranes (Red.) DesignDialog - Design og fagdidaktiske utfordringer. Oslo: Høgskolen i Oslo. (s ) Lyngsnes, Kitt og Marit Rismark (2007): Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal akademisk. Michaelsen, E. og R. O. Johansen (2007): Mappevurdering: Håndbok for lærere med eksempler fra norsk og kunst og håndverk. Oslo: Universitetsforlaget. (s.13-48, ) Nielsen, Liv Merete (2009): Fagdidaktikk for Kunst og håndverk: i går, i dag, i morgen. Universitetsforlaget: Oslo. Nielsen, L. M. og Digranes I. (red.) (2006): DesignDialog - Kunnskapsløftet og visuell kompetanse: Vol. 24, HiO-rapport 2006; nr Oslo: Høgskolen i Oslo. (s. 1-32, 48-79) Paulsen, B. (1996): Billedkunst og kunnskap. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Smith, Kari (2007): Vurdering som et motivasjonsfremmende redskap for læring. I: Norsk pedagogisk tidsskrift, 91(2) (s ) Sundli, L. og F. Ohnstad (2003): Læreres profesjonskunnskap. Oslo: abstrakt forlag. (s. 8-62) Tronshart, Bjørg (2008): Den blå kjolen. En utstillingstopologi I: Aslaug Nyrnes og Niels Lehman (red.) Ut frå det konkrete. Bidrag til ein retorisk kunstfagdidaktikk. Kompendium: Digranes, I. og L. B. Fauske (red.) (2005): Ulike tekster om fagdidaktikk i Kunst og håndverk. Oslo: HiO. Innhold: Efland, A. D. (2004): Emerging Visions of Art Education. I: E. W. Eisner og M. D. Day (Red.) Handbook of Research and Policy in Art Education. New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates. (s ) Eidsvåg, I: (2005, 15.01): Våg å være lærer! I: Dagbladet. (s. 46) Eritsland, A. G. (1997, 18.04): Er det plass for kunstfag i skolen? I: Aftenposten Morgen. (s.15) Haga, S. (2003, 19.11): Skolens forfall avspeiler samfunnets forfall. I: Aftenposten Morgen. (s. 8) Kruse, B. (2001, 17.06): Det problematiske ordet «kultur». I: Aftenposten Morgen. (s. 11) Larsen, I. (2001, 14.02): Skolen presser alle elevene til å bli norske I: Kommunal Rapport. Lindström, L. (1997): Paradigmskiften inom bildpedagogiken I: Bild i skolan, 68(2). (s.15-28) Lutnes, Eva (2009): Vurdering i Kunst og håndverk I Form nr. 2, s Michl, J. (2001): Å se design som redesign I: Form(5). (s ) Nielsen, L. M. (2004): Arkitektur og design i skolen - utfordringer for framtiden, I: FORM, 4. (s. 3-4) Nielsen, L. M. (2006): Norge i Norden - Design mellom kunst og sløyd. I: FORM, 1. (s. 3) 140

141 Sahasrabudhe, P. (1992): Multicultural Art Education: A proposal for Curriculum Content, Structure and Attitudinal Understanding. I: Art Education, 45(3). (s ) Sandberg, L. (2005, 05.01): Å betrakte andres lidelse. I: Aftenposten Morgen. (s. 11) Slagstad, R. (1998, 28.11): Hva slags lærere trenger vi i dagens skole? I: Aftenposten Morgen. (s. 9) Spord Borgen, J. (1995): Formingsfaget i et oppdragelses- og dannelsesperspektiv. I: B. Tronshart (Red.) Formingsfagets egenart. Notodden: Telemarksforskning (s ) Time, J. K. (2005): Invitasjon til fagleg sjølvmord. I: Morgenbladet (Vol. 186). Oslo. Vetlesen, Arne Johan (2009): Frihetens forvandling. Oslo: Universitetsforlaget (s ) Wilson, B. (2004): Child Art After Modernism: Visual Culture and New Narratives. I: E. W. Eisner & M. D. Day (Red.) Handbook of Research and Policy in Art Education London: NAEN and Lawrence Erlbaum Associates. (s ) Wilson, B., & Wilson, M. (1977): An Iconoclastic View of the Imagery Sources in the Drawing of Young People. I: Art Education, 30(1). (s. 5-11) FORMakademisk (nettbasert tidsskrift alle artikler gratis) Fagteori Tegning Edwards, B. (2001): Å tegne er å se: Hvordan du lærer å tegne ved å bruke høyre hjernehalvdel. Oslo: Cappelen. Gotfredsen, L. (1987): Bildets formspråk. Oslo: Universitetsforlaget. Retvik, T. (1998): Tegning som uttrykk: tegning, form og farge for VK2 (Bokmål utg.). Oslo: Yrkesopplæring. Maleri Smith, R. (1991): Politikens kunstnerhåndbog: materialer, teknikker og redskaber til maleri, tegning, grafik. København: Politikens forlag. Yttredal, C. P. (1998): Farge: illusjon, persepsjon, teorier, komposisjon, praktiske bruksområder, symbolikk, påvirkningskraft (Bokmål utg.). Oslo: Yrkesopplæring. Skrift Egeland, E. (1997): Skrift (Bokmål utg.). Oslo: Yrkesopplæring. Tekstil Helland, B. (1990): Forming av klær. Oslo: Yrkesopplæring. Juell, E og S. Isachsen (2010): Fra kaos til kreativivitet. Oslo: Høgskoleforlaget Juul, I. og R. Magnussen (1996): Strikking. Vollen: Tell. Skjeggestad, E. (2001): Broder videre (bokmål/nynorsk utg.). Vollen: Tell forlag. Svaboe, B. (1995): Stofftrykk (bokmål/nynorsk utg.). Vollen: Tell forlag. Vestby, V. og G. Golberg (1995): Veving. Vollen: Tell forlag. Tre og metall Einmo, A. P. og A. G. Hestad (1999): Harde og plastiske materialer: tre, metall, leire (bokmål/nynorsk utg.). Vollen: Tell forlag. Kompendier: 3. Ytterstad B. og A.K. Aas: Faste forbindelser; om enkle sammenføynings- og bearbeidingsteknikker i arbeid med metall, pleksiglass, horn, bein og rav 4. Ytterstad B.: Om trearbeid IKT Bergström, B. (2007): effektiv visuell kommunikation. Stockholm: Carlsson 141

142 Fjørtoft, Magnar (2008): Digital fotografi i praksis. Tingvoll: Abrakadabra Material- og miljølære Næss, M. (2000): Kompendier i miljø og materiallære. Oslo: Høgskolen i Oslo. Materialkunnskap Tekstil (1995). Yrkeslitteratur AS Fagfilosofi Juell, E. og T. J. Norskog (2006): Å løpe mot stjernene. Om estetisk dannelse, kreativitet og skapende prosesser. Oslo: Fagbokforlaget. (kap. 3-5) Kruse, B. (1995): Den tenkende kunstner: komposisjon og dramaturgi som prosess og metode. Oslo: Universitetsforlaget. (kap 1) Osborne, R. og R. Edney (1996): Filosofi for begynnere. Oslo: Pax Offentlige dokument Utdanningsdirektoratet (2006): Læreplanverket for kunnskapsløftet. Midlertidig utgave juni Oslo: Utdanningsdirektoratet. Det kongelege kultur- og kyrkjedepartement (2007): St.meld.nr.8. ( ) Kulturell skulesekk for framtida. Oslo: Det kongelege kultur- og kyrkjedepartement. Kunnskapsdepartementet. (2007): Skapende læring. Strategiplan for kunst og kultur i opplæringen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kulturdepartementet og Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet (1995): Broen og den blå hesten. Oslo: Kulturdepartementet: Kyrkje- utdannings- og forskningsdepartementet. Kultur- og kirkedepartementet og Den kulturelle skolesekken (2003): St.meld. nr 38 ( ) Den kulturelle skulesekken. Oslo: Departementet. Lovdata: 1. Opplæringslova nr. 61. Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringslova) Forskrift til opplæringslova http:// Oslo Kommune, Utdanningsetaten (2009): Veileder. Vurdering i kunst og håndverk på ungdomstrinnet. Utdanningsdirektoratet, Skolenett veiledninger til læreplaner: NO NO 142

143 Emnekode og -navn ZKUF2 Kunst og formkultur 2 Engelsk navn Art and Design History 2 Studieprogrammet emnet Bachelorstudium i faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk inngår i Studiepoeng 5 Semester 4 og 5 Undervisningsspråk Norsk Innledning I andre studieår får studenten en videreføring av kunnskap og forståelse innen for kunsthistorie og kunstformidling. Forkunnskapskrav Bestått alle emner og første praksisperiode fra 1. studieår Læringsutbytte Kunnskap Studenten: har kunnskap om de viktigste strømningene i kunsthistorien fra 1900 fram til i dag. har grundig kunnskap om noen utvalgte hovedverk i kunsthistorien har kunnskap om hvordan hensynet til miljøet påvirker kunstnere, arkitekter og designere. har kunnskap om teorier innenfor kunstsosiologi har kunnskap om teknologiens innvirkning på den visuelle kulturen har kunnskap og erfaring fra Nasjonalmuseets virksomhet rettet mot skole, barn og ungdom Ferdigheter Studenten: kan gjennomføre en selvstendig analyse av verk innenfor kunst, arkitektur og design kan bruke faget i tema- og prosjektarbeid. kan bruke egnet pedagogisk verktøy i visuell og muntlig formidling av kunst og formkultur kan utvikle atelier/verkstedoppgaver for skolebarn knyttet til en aktuell museumsutstilling kan bruke relevant fagterminologi i skriftlig og muntlig kommunikasjon med ulike målgrupper Generelle kompetanse Studenten: kan vise profesjonalitet i formidling av kunst og formkultur i klasserommet, på museer og i det offentlige rom kan legge til rette for meningsfylt bruk av museer, gallerier, samlinger, bedrifter, bygninger, monumenter og det offentlige rom både i og utenfor lokalmiljøet kan bruke kunst og formkultur i samarbeidsprosjekter med andre fag/fagområder i skolen Innhold Emnet består av to målområder: fagteori fagdidaktikk Fagteori tar for seg kunst, arkitektur og design fra 1900 og fremover. Det legges vekt på å utdype sammenhenger innenfor fagområdet. Fagdidaktikk består av formidlingspraksis på Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design med grunnskoleelever på 6.trinn. Formidlingspraksis er et samarbeid mellom HiOA, Institutt for Estetiske fag, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og en grunnskole i Oslo. 143

144 Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen i kunst og formkultur foregår som forelesninger, seminarer, omvisninger og praksis i museumsutstillinger. I museet har studentene vekslende roller som formidler, observatør og atelieransvarlig. Undervisningen vil ikke dekke alle områder av pensum. Arbeidskrav Alle arbeidskrav må være innfridd og være vurdert til godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen: gjennomføring av en formidlingstime og en ateliertime for skoleelever med tema fra en utvalgt utstilling på Nasjonalmuseet. Eksamen og sensorordning Skriftlig hjemmeeksamen individuell, over tre dager. Det blir oppgitt tema for oppgaveteksten. Det forutsettes at det trekkes inn kunnskap både fra første og andre studieår. Besvarelsen skal være på maksimum fire sider. Vurderes av intern og ekstern sensor. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen eller som får vurderingen F på eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Pensum Kunsthistorie Danbolt, Gunnar (2002): Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtid til i dag. Oslo: Det norske samlaget (s og s ) Gunnarsjå, Arne (2001): Arkitekturhistorie. En kort innføring i byggekunst. Oslo: Abstrakt forlag (s. 6-88) Newall, Diana og Grant Pooke (2008): Art history: the basics. London : Routledge Høiseter, Ole Rikard (2009): Design på norsk. Cappelen Damm. Stokstad, Marilyn (2007): Art a brief history. Upper Saddle River Pearson, N.J.: Pearson/ Prentice Hall (s , , , ) Litteratur om formidling Aure, W., Illeris H., Örtegren, H.: Konsten som läranderesurs. Aure, Wenche (2009): Kunstpedagogikken ved Nasjonalmuseet for Kunst, Arktektur & Design i Norge. Kap. 4. s Læringssyn, Kap. 7. s Nordiska Akvarellmuseet. Aure, Venke (2011): Kampen om blikket. Doktorgradsavhandling om formidling innen emnet didaktikk. Eeg, Camilla og Elisabeth Sørheim (2006): Med egne øyne 1- om formidling av samtidskunst. Oslo: Gan forlag Högkvist, Stina (2006): Med egne øyne II - om formidling av videokunst. (Inkludert en DVD). Oslo: Gan forlag Røyset, Tonje (2008): Museet som mulighetsrom. Masteroppgave i formgiving, kunst og håndverk. HiO, Avd. for estetiske fag. 144

145 Samuelsen, Arne Marius (2003): Formidling av kunst til barn og unge. Universitetsforlaget: Oslo Solhjell, Dag (2001): Formidler og formidlet. En teori om kunstformidlingens praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Solhjell, Dag (2009): Kunstmuseet som læringsarena. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Sveen, Dag (1995): Om kunst, kunstinstitusjon og kunstforståelse. Oslo: Pax Forlag A/S. Tilleggslitteratur Brekke, N.G. m.fl. (2003): Norsk arkitekturhistorie. Frå steinalder til det 21.århundret. Oslo: Det Norske samlaget. Grønvold, Ulf (red.) (2005): Hundre års nasjonsbygging. Oslo: Pax forlag Gunnerød, Sissel (2006): Poesi og performativitet broderi i en ny kontekst. Arven Kap.5, Broderi en ny kontekst Kap.8. Avd. for estetiske fag. HiO-hovedfagsrapport 2006 nr.13. Hjelde, Gunnar (2004): Stil og interiør. Vår stilhistorie fra oldtid til nåtid. Oslo: Novus forlag Håberg, Kirsten Røvig (2002): Tekstilhistorie. Vollen: Tell forlag. Kjørup, Søren (1999): Hvorfor smiler Mona Lisa? København: Roskilde Universitetsforlag. Larsen, Peter og Lien, Sigrid (2008): Kunsten å lese bilder. Spartacus. Meyer, Siri (2009): Hva er et bilde. Om visuell kultur. Oslo. Pax Forlag. Meyer, Siri (2010):Visuell makt. Bilder, blikk og betraktere. Universitetsforlaget. Nochlin, Linda (2002): Hvorfor har det ikke vært noen store kvinnelige kunstnere? Oslo : Pax Skoie, Mathilde og Vestrheim, Gjert (red.) (2009): Antikken i ettertiden. Universitetsforlaget. Tveterås, F., Arntsen T., Jernsletten, R. (2002): Samisk kunst- og kulturhistorie. Nesbru: Vett & Viten Ustvedt, Øystein (2011):Ny norsk kunst etter Fagbokforlaget. Bøker i visulle kunstfag som brukes i videregående skole. (Kunnskapsløftet) Håberg, Kirsten Røvig (2007): Kunst og formkultur 2. Fra de eldste tider til Vg2. Oslo: Gyldendal Undervising Håberg, Kirsten Røvig (2008): Kunst og formkultur 3. Fra 1600 til Vg 3. Oslo: Gyldendal Undervising Vold, Thurid (2007): Kunst og formkultur 1. Fra 1900 til i dag. Vg1. Oslo: Gyldendal Undervisning Vold, Thurid (2008): Visuell kultur og samfunn. Vg 2 og Vg 3.. Oslo: Gyldendal Undervisning Oppslagsverk Braun, Ulrike og Gerold Dommermuth-Gudrich (2004): 50 klassiske myter. De kendteste myter fra den græske oldtid. København: Aschehoug Chilvers, Ian (2009):The Oxford Dictionary of Art & Artist. Oxford University Press. (Fås også som App) 145

146 Cumming, Robert (2009): Kunst. Oslo: Cappelen Damm. Curl, James Stevens (2007): The Oxford Dictionary of Architecture and Landscape Architecture. Oxford University Press. Day, Malcolm (2003): 100 helgener. København: Aschehoug Fleming, John og Hugh Honour (2004): Kunstens verdenshistorie. København: Aschehoug Gunnarsjaa, Arne (2007): Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt forlag Hall, James (2008): Hall s Dictionary of Subjects & Symbols in Art. London: Perseus Books Group Hjortsø, Leo (2005): Greske guder og helter. Oslo: Pax forlag Lucie-Smith, Edw. 1990: Illustrert kunstordbok Oslo: NKS-forlaget Mørstad, Erik (2000): Visuell analyse. Metode og skriveråd. Oslo: Abstrakt forlag Mørstad, Erik (2007): Malerileksikon. Teknikker, motivtyper og estetikk. Oslo: Unipub Forlag Mørstad, Erik (2007): Skulpturleksikon Oslo: Unipub Forlag 146

147 Emnekode og -navn ZPED2 Pedagogikk 2 Engelsk navn Educational Theory 2 Studieprogrammet emnet Bachelorstudium i faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk inngår i Studiepoeng 15 Semester 3 og 4 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Bestått alle emner og første praksisperiode fra 1. studieår Læringsutbytte Kunnskap Studenten: har kunnskap om hvordan sentrale idéer og verdier gjennom historien har påvirket oppfatningen av oppdragelse og opplæring har kunnskap om lov og prinsipp om likeverdig og tilpasset opplæring har kjennskap til noen sentrale juridiske problemstillinger i skolehverdagen- har kunnskap om sosiale og emosjonelle vansker hos barn og unge og kjennskap til forebyggende og helsefremmende tiltak i skolen har kjennskap til aktuelle eksterne hjelpeinstanser og skolens/ lærerens informasjonsplikt og taushetsplikt i denne forbindelse har kunnskap om pedagogisk utviklingsarbeid og prosjektarbeid; metoder, problemformulering og forskningsetikk Ferdigheter Studenten: kan legge til rette for et inkluderende læringsmiljø tilpasset elevers behov og læreforutsetninger, yrkesetikk, relevant teori og praksiserfaring kan sammen med kolleger og aktuelle eksterne samarbeidspartnere gi relevant omsorg og hjelp til barn og unge i konflikt og krise har forutsetning for å delta i pedagogisk prosjekt- og utviklingsarbeid kan drøfte aktuelle forskningsetiske utfordringer Generelle kompetanse Studenten: er bevisst sin rolle som leder av læringsprosesser og er i stand til å legge til rette for et trygt og stimulerende læringsmiljø har evne til analytisk refleksjon over egen undervisningspraksis ut fra skolens verdigrunnlag og overordnede mål har innsikt i og kan bruke relevant fagterminologi i skriftlig og muntlig kommunikasjon med ulike målgrupper kjenner til nyere forskning på fagfeltet kan vurdere og fornye pedagogisk virksomhet Innhold I emnet blir studenten kjent med skole og oppdragelse i historisk perspektiv. Sampillet mellom skole og samfunn belyses, og studenten får en enkel innføring i skolejuss for lærere; lovforankrede prinsipper, elevers rettigheter, sanksjoner mot elever og ansvarsforhold i skolen. Barn og unge i kritiske livssituasjoner, emosjonelle vansker, problematferd og tilpasset opplæring har en sentral plass. Det legges stor vekt på pedagogisk utviklingsarbeid og prosjektarbeid. 147

148 Arbeids- og undervisningsformer Gjennom hele studiet benyttes arbeids- og undervisningsformer som utvikler kompetanse for læreroppgaven. Studenten skal selv ta ansvar for egen læring. Pedagogisk utviklingsarbeid har en sentral plass. Arbeids- og undervisningsformer kan være: forelesninger, individuelt studium gruppearbeid, prosjektarbeid, feltarbeid, ekskusjoner, utstillinger pedagogisk drama, film/dvd, bruk av digitalt verktøy m.m. Arbeidskrav Alle arbeidskrav må være innfridd og være vurdert til godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen: en muntlig presentasjon i grupper over et pedagogisk tema en muntlig grupperapport knyttet til praksisopplæring i grunnskolen en skriftlig grupperapport knyttet til praksisopplæring i grunnskolen (ca ord) en skriftlig prosjektoppgave i grupper (ca ord). Studenter som ikke kan gjennomføre prosjektet på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak, har anledning til å erstatte gruppeprosjektet med en individuell prosjektoppgave (ca ord) muntlig presentasjon av prosjektoppgaven i grupper I tillegg til arbeidskravene nevnt over, kan det bli gitt skriftlige og muntlige oppgaver. Disse er ikke obligatoriske, men er viktige for studentens læring og utvikling i studiet. Eksamen og sensorordning Skriftlig hjemmeeksamen individuell, over tre dager. Oppgaven skal ha et omfang på ca ord. Vurderes av intern og ekstern sensor. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen eller som får vurderingen F på eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Pensum Ca sider hvorav kjernepensum utgjør ca. 700 sider. Om lag 300 sider er knyttet til ulike fordypningsområder og aktuelle artikler. Dalland, O. (2010). Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal Akademisk, kap. 1, 4-12 (ca. 200 s). Hiim, H., & Hippe, E. (2009). Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere. Oslo: Gyldendal Akademisk, kap (ca. 81 s) Imsen, G. (2005). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi. utgave. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 14 (ca. 31 s). Kinge, E. (2008). Empati hos voksne i møte med barn med spesielle behov..oslo: Gyldendal Norsk forlag (ca.110 s). Johansen, J.B., & Sommer, D. (2006). Oppdragelse, danning og sosialisering i læringsmiljøer. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 5, 6, 7, 8 (ca. 104 s) 148

149 Olsen, M. I. og Traavik, K. M. (2010). Resiliens i skolen. Om hvordan skolen kan bidra til livsmestring for sårbare barn og unge. Bergen: Fagbokforlaget (ca. 208 s) Pensumliste pr. xx.xx Pensumlisten kan bli endret før studiestart. 149

150 Emnekode og -navn ZFKH309 Fordypning i formgiving Engelsk navn ZFKH309 Specialization Studies in Art and Design Studieprogrammet emnet Bachelorstudium i faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk inngår i Studiepoeng 60 Semester 5 og 6 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet er delt opp i følgende perioder: Periode 1, 3 og 4: Visuell kommunikasjon, design, Arkitektur og rom 4 uker Periode 2: Entreprenørskap 5 uker Periode 5: Praksisopplæring 6 uker Periode 6: Spesialisering 5 uker Periode 7: Bacheloroppgave/ Utviklingsprosjekt 8 uker Forkunnskapskrav Bestått alle emner og andre praksisperiode fra 2. studieår Læringsutbytte Kunnskap Studenten: har bred kunnskap om materialer, redskaper og teknikker som er knyttet til fagområdene visuell kommunikasjon, design, arkitektur, scenografi, kostyme og trykketeknikker har bred kunnskap om samtidens uttrykk innen kunst, design og arkitektur og kan bruke dette som referanse for skapende arbeid har kunnskap om bærekraftig utvikling har kunnskap om ulike metoder innen skapende arbeid som f.eks. reproduserende arbeidsprosesser, ideutvikling og problemløsning og fritt skapende arbeid har kunnskap om estetisk teori og relevant fagterminologi har kunnskap om forskning og utviklingsarbeid innen fagfeltet har kunnskap om entreprenørskap både som pedagogisk og innovativ metode har kunnskap om redskapsbruk, materialbruk og produksjon ut fra helse, miljø og sikkerhet Ferdigheter Studenten: kan reflektere, drøfte og vurdere relevant fagteori knyttet til fagfeltet. kan anvende kunnskap om kunst, design og arkitektur i skapende arbeid, både i forhold til tradisjon og nyskaping kan vurdere samspillet mellom materialer, redskaper og teknikker i praktisk arbeid kan utføre utviklingsarbeid; avgrense problemområde, utforme problemstillinger, bruke kildemateriale, presentere og vurdere resultater kan bruke digitale medier til innhenting av kunnskap og som kreativt verktøy i formgivingsprosessen kan analysere fag- og læreplaner som grunnlag for å planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i videregående skole og voksenopplæring. kan drøfte og vurdere ulike former for tverrfaglig arbeid i relasjon til læring kan anvende fagdidaktisk kunnskap og erfaring fra praksis som grunnlag for profesjonell vekst kan anvende entreprenørielle metoder 150

151 Generelle kompetanse Studenten: kan drøfte og vurdere feltet formgiving, kunst og håndverk som grunnlag for mulige yrkesvalg for elever kan reflektere, drøfte og vurdere egen undervisning i forhold til elevers ulike læreforutsetninger kan inspirere og veilede for å utvikle en kreativ og eksperimenterende arbeidsform hos elevene kan gjøre rede for sentrale metoder og tilnærmingsmåter for innhenting av nødvendig merkunnskap kan vurdere og formulere fornyingsbehov i faget kan drøfte ulike fagdidaktiske problemstillinger knyttet til fagområdets plass i undervisning og formidling kan delta i aktuell fagdidaktisk debatt Innhold Emnet består av følgende fire målområder: skapende arbeid fagteori fagdidaktikk entreprenørskap utviklingsprosjekt (se avsluttende vurdering) Skapende arbeid omfatter utviklingen av ideer, bruk av visuelle og taktile virkemidler, analyse og vurdering av egne og andres kreative prosesser og produkter. Fagområdene som inngår i dette emnet er Visuell kommunikasjon, arkitektur, design, kostyme, scenografi og trykketeknikker. Fagteori omfatter grunnlagsproblemer knyttet til fagfeltet. Dette spenner fra begrepsanalyse, studier av estetikk, kunst og formkultur, form, farge og komposisjon og materiallære. Fagteorien brukes i eget skapende arbeid, til analyse, problematisering og kritisk vurdering. Fagdidaktikk omfatter studium av formgivingsfagets mål og muligheter - særlig i forhold til læring og utvikling hos elever i videregående opplæring. Entreprenørskap omfatter bruk av entreprenørielle metoder knyttet til Grundercamp og studentbedrift. Studentene får etablererkunnskap knyttet til økonomi, forretningsplan, lederkurs o.l. Arbeids- og undervisningsformer Arbeidet med de fire målområdene må ses i sammenheng med praksisopplæringen og undervisningen i fagdidaktikk. (Se egen plan for praksis). Alle sentrale aspekter ved målområdene behandles nødvendigvis ikke i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom pensumlitteratur, aktiv deltakelse i undervisningen og øvrig studiearbeid. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, ulike former for gruppe og selvstudium. Arbeidsmåtene omfatter øvelse i ulike vurderings- og veiledningsformer underveis. Skapende arbeid foregår på verkstedene og det legges vekt på en utforskende arbeidsmetode. 151

152 Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen. Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: faglige innføringer knyttet til demonstrasjoner drøftingsseminarer og vurderinger underveis i periodene og ved avslutning av obligatoriske studieoppgaver erfaringsinnhenting i verksteder og laboratorier gruppeprosjekter forberedelse, planlegging, gjennomføring og etterarbeid av praksisopplæring Andre arbeidskrav: dokumentasjon av praktisk/teoretisk arbeid fra periode 1, 3, 4 og 6 (se undervisningsplanene for de aktuelle kursene som inngår i perioden) én gruppeoppgave fra periode 2, entreprenørskap, én grupperapport (med en individuell del) og en muntlig framlegging i gruppe fra praksisopplæringen Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Eksamen og sensorordning Bacheloroppgave/ Utviklingsprosjekt med fagdidaktisk komponent individuell eller i gruppe Det skal det velges fagstoff fra periodene 1, 2, 3, 4 eller 5. Studenter som har deltatt i internasjonal utveksling i første semester, bør fortrinnsvis ta utgangspunkt i fag- eller emneområder de har arbeidet med i utvekslingssemesteret. Utviklingsarbeidet skal inneholde praktisk-estetiske arbeider og en skriftlig del. Den skriftlige delen skal inneholde en fagdidaktisk komponent. Utviklingsprosjektet vurderes av ekstern sensor. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Litteraturlisten er delt inn i obligatorisk litteratur som er felles for alle studentene og pensum knyttet til de enkelte kurs. Hver student skal ha en pensumliste på ca sider som består av ca sider obligatorisk litteratur og ca. 500 sider selvvalgt litteratur knyttet til individuelle prosjekt og utviklingsoppgaven. Mindre endringer av obligatorisk litteratur godkjennes av studieleder. Fagdidaktikk for alle studenter Bale, Kjersti (2009) Estetikk. En innføring. Oslo: Pax. (178 sider) Bjørkås, Svein. (2004) Kvalitetsparadokset I: Risikosoner. Om kunst, makt og endring, S. Meyer og S. Bjørkås (red). Oslo: Norsk Kulturråd (s ) Bratholm, Berit og Kristin Rydjord Tholin (2003): Kan du veilede meg, lærer? - Om veiledning og lærerrollen i grunnskolen I: Norsk Pedagogisk Tidsskrift 5-6/2003 (s ) Fauske, Laila Belinda (2009): Arkitekturundervisning og restaurasjonstenkning (s, 41-48) 152

153 Gullestad, Marianne (2002): Kapittel 10: Kritisk ivaretakelse av tradisjoner. I: Marianne Gullestad (red.), Det Norske sett med nye øyne. Oslo: Universitetsforlaget (s ) Gunnarsjå, Arne (2001): Arkitekturhistorie: en kort innføring i byggekunst. Oslo: Abstrakt forlag AS (96 sider) Imsen, Gunn (2005): Følelser og motivasjon. I: Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi. Oslo: Universitetsforlaget (s, ) Isdahl, B. (2007): På taket, i gården, i parken. Kvalitetskriterier for uterom i tett by. Oslo: Norsk Form og Husbanken (s.51) Lervik, Mia og Errol Fyrileiv (2007): Duodji og dáidda inspirerer... I: FORM, 41(3),8-11. Nielsen, Liv Merete (2009): Fagdidaktikk for kunst og håndverk: i går, i dag, i morgen. Oslo: Universitetsforlaget (124 sider) Sarromaa, Sanna og Rune Sarromaa Hausstätter (2009): Et teoretisk bidrag til en miljørettet pedagogikk.i: Norsk pedagogisk tidsskrift (1). (s.67-75) Strannegård, Lars. (2007) Kvalitet som autenticitet. I: Den omätbara kvaliteten, L. Strannegård (red). Stockholm: Nordstedts akademiske forlag og Rådet for arkitektur, form og design (s, ) Offentlige dokumenter Nærings- og handels-, Utdanning og forsknings- og Kommunal- og regionaldepartementet (2004): Strategiplan: se mulighetene og gjør noe med dem! Kunnskaps-, Kommunal- og regional- og Nærings- og handelsdepartementet (2009): Handlingsplan: Entreprenørskap i utdanningen - fra grunnskole til høyere utdanning Utdannings- og forskningsdepartementet (2003): St.meld. nr. 30 ( ): Kultur for læring Utdannings- og Forskningsdepartementet (2006): Kunnskapsløftet. Fag- og læreplaner: Utdanningsprogram: Design og håndverk, Medier og kommunikasjon og Studiespesialisering med formgivingsfag Pensum for de enkelte kurs Entreprenørskap Kubs, Thomas m. fl. (2004): Fra idé til ny virksomhet. Oslo: Universitetsforlaget Visuelle kunstfag Bagnall, Brian (2000): Tegne male: Et komplett kurs. Oslo: Teknologisk forlag Bøegh, Henrik (2003): Handbook of non-toxic intaglio. København: Forlaget Bøegh Gage, John (1999): Colour and meaning. London: Thames and Hudson Huggins, Barry and Ian Probert (2004): Surreal digital photography. Lewes: Ilex Leborg, Christian (2004): Visuell grammatikk. Oslo: Abstrakt forlag Oliver, Niclas de Oxley (1990): Installation art. London: Thames and Hudson Read, Herbert (1983): A concise history of modern sculpture. New York: Thames and Hudson 153

154 Retvik, Trygve (2005): Om grafikk, om enkle trykkteknikker, men mest om miljøvennlig grafikk. Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag (foreligger også i engelsk versjon) Design Adam, Robert og Carol Robertson (2003): Screenprinting: The complete water-based system. London: Thames and Hudson Friedman, Kenneth Schott (1993): Design i Norge = Design in Norway. Oslo: Norsk Form Hauffe, Thomas (1996): Design. Oslo: Cappelens forlag Kinnersly-Taylor, J. (2003): Dyeing and screen-printing on textiles. London: A & C Black Pantzar, Inga Walløe (2004): Tryk! på tøjet. Ålborg: Olivia, Politikens Forlag Scott, Jac. (2003): Textile perspectives in Mixed-Media Sculpture. Wiltshire: Crowood Press Wolff, Colette (1996): The art of manipulating fabric. Iola, WI: Krause publications Arkitektur Pensum foreligger på Fronter ved kursstart. Utviklingsprosjekt Gray, Carole, og Julian Malins. (2004) Visualizing research: a guide to the research process in art and design. Aldershot, Hants, England: Ashgate. (214 sider) Halvorsen, Else Marie. (2007) Kunstfaglig og pedagogisk FoU: nærhet, distanse, dokumentasjon. Kristiansand: Høyskoleforl.s, 9-28 I tillegg velger studenten selv et pensum på om lag 500 sider som knyttes til utviklingprosjektet. Tilleggslitteratur Boligprodusentenes Forening (1. utgave 2003, 2. utgave 2009) BOLIG-abc for grunnskolen Hefte 1 og 2 Boligprodusentenes Forening (1. utgave 2006) BOLIG-abc for grunnskolen Hefte 3 Butenschøn, Peter (2009): Byen: en bruksanvisning. Oslo: Aschehoug (290 sider) Ching, Francis (2007): Architecture, Form, Space and Order. John Wilwy & Sons, Inc., US (431 sider) FORMakademisk (nettbasert tidsskrift alle artikler gratis) Grønvold,Ulf (1996): Historiens hus, Norsk arkitektur gjennom 1000 år. Oslo: Norsk Arkitekturmuseum (63 sider) Kultur- og kirkedepartementet (2009): Arkitektur nå. Norsk arkitekturpolitikk b_justert_pdf-utgave_sept09.pdf Kunst og design i skolen (1967-ff) FORM Tisskrift for formgiving, kunst og håndverk i skolen. Kunstogdesign.no/fagart_forfatter.html Lyngsnes, Kitt og Marit Rismark (1999): Didaktisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget (201 sider) 154

155 Sandberg,Ole Rømer (1997) Arkitektur og omgivelser. Oslo: Gyldendal (155 sider) Norske Arkitekters Landsforbund (2007-ff): ARKITEKTUR N Schmidt, Lene og Hanne Wilhjelm (1999): Mitt hus er din utsikt Oslo: Statens Byggeskikkutvalg (155 sider) Statsbygg (2001-ff): ÅPENT ROM Et magasin fra Statsbygg Svendsen, Lars Fr. H. (2000): Kunst: en begrepsavvikling. Oslo: Universitetsforlaget (154 sider) Svendsen, Lars Fr. H. (2003): Hva er filosofi? Oslo: Universitetsforlaget (151 sider) Pensumliste per 1. juni

156 Praksisopplæring - emneplan Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng 0 Semester Undervisningsspråk ZPRAK1 Praksis 1. studieår ZPRAK2 Praksis 2. studieår ZPRAK3 Praksis 3. studieår Bachelorstudium i faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk Norsk Innledning Praksisopplæringen er studentenes direkte erfaringer med faglærerprofesjonen. Faglige, fagdidaktiske, relasjonelle, etiske og personlige problemstillinger synliggjøres og utfordrer faglærerstudentens menneskesyn og kunnskaper. Praksisopplæringen organiseres slik at studentene skaffer seg erfaringer med ulike former for undervisning, veiledning, vurdering og utviklingsarbeid, i faglig og tverrfaglig samarbeid. Progresjonen bygges opp ved å legge vekt på ulike målområder gjennom studiet, men også ved at det stilles økende krav til studentenes selvstendige ansvar for gjennomføring av undervisning og egenvurdering av praksiserfaringer. Første praksisperiode er lagt til grunnskolen (5 uke), andre til grunnskole og museum (6 uke), tredje til videregående skole (6 uker). Forkunnskapskrav Første praksisperiode: opptak til studiet Andre praksisperiode: bestått ZPRAK1 Praksis 1. studieår og alle andre emner fra første studieår Tredje praksisperiode: bestått ZPRAK2 Praksis 2. studieår og alle andre emner fra andre studieår Læringsutbytte Kunnskap Studenten: har grunnleggende kunnskap i tilretteleggelse og begrunnelse av undervisning kjenner til elevers væremåter og behov for tilrettelegging innen gjeldende rammebetingelser har innsikt i samspill mellom elever og mellom elev og faglærer har kunnskap om innhold og former for teamarbeid, gruppearbeid og skoleledelse har kjennskap til samarbeid med foreldre og andre med ansvar for elevers oppvekstmiljø Ferdigheter Studenten: kan finne fram til fagstoff, metoder, læreplanverk, lovverk og rammebetingelser for undervisning i grunnskolen, samt skolens hjelpeapparat og betydningen av ulike elevtiltak kan benytte ulike former for planlegging, gjennomføring, ledelse, veiledning og vurdering av læringsprosesser kan anvende praktisk og teoretisk kunnskap knyttet til elevforståelse og læringsprosesser kan samarbeide med studenter, veiledere, faglærere, andre i skolen og samfunnet for innhenting av fagkunnskap og fagforståelse har evne til å reflektere over praksiserfaringer ut fra elevforutsetninger, læringskulturer, læreplaner, rammebetingelser og teoretisk kunnskap Generelle kompetanse Studenten: kan drøfte og reflektere over selvforståelse og egenutvikling fra erfaringene som faglærer i et etisk og faglig perspektiv kan vurdere læreplanverk, rammebetingelser, elvers væremåter og samspill, planlegging av undervisning, læringsprosesser og sluttprodukter av læring 156

157 har grunnleggende kunnskap om ledelse av læring i tilknytning til gjeldende læreplaner og lovverk kan diskutere faglig og fagdidaktisk kunnskap både i faglig, prosjektorientert og tverrfaglig sammenheng Innhold 1. år arbeides det med områdene: - faglæreren og eleven knyttet til undervisning og ledelse av læring knyttet til kommunikasjon og samarbeid 2.år arbeides det med områdene: - faglæreren og organisasjonen knyttet til tilpasset opplæring - knyttet til vurdering 3.år arbeides det med områdene: -faglæreren og samfunnet knyttet til yrkesrolle og yrkesidentitet -knyttet til utviklingsarbeid Arbeids- og undervisningsformer Praksisopplæringen organiseres av praksisansvarlig, studieleder, teamkoordinator, faglærere (interne veiledere) og øvingslærere (eksternveiledere) i et felles ansvar. Opplæringen er tilknyttet læringsutbytteformuleringene i emneplanen. Studentene skal erfare arbeids- og undervisningsformer knyttet til planlegging, gjennomføring og etterarbeid av læringsprosesser i de aktuelle fagområder. Prosessen skal bevege seg fra relevante gruppeerfaringer i 1.år mot mer selvstendig og individuelt ansvar for undervisning i 3.år. Studentene veiledes og vurderes både underveis og ved avslutning av hver periode og resultatene dokumenteres i et Veilednings- og vurderingshefte for praksisopplæring som følger studenten alle tre årene. Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene skal kunne få bestått praksisopplæringen. Praksisopplæringen er 100% obligatorisk. Studentene kan ikke ha mer enn 1 dags fravær i hver praksisperiode. Alt fravær som overstiger 1 dag må taes igjen. Fravær som overstiger 3 dager må dokumenteres. Studentene har meldeplikt for alle typer fravær. Obligatorisk er også: deltakelse i alle møter knyttet til forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av praksisopplæring deltakelse i alle praksisgruppens oppgaver Andre arbeidskrav: innlevering av undervisningsplaner til godkjenning i god tid før undervisningspraksis til øvingslærer og praksisveileder muntlige fremlegg i gruppe knyttet til hver praksisperiode skriftlig gruppeoppgave knyttet til hver praksisperiode Eksamen og sensorordning For å bestå praksisopplæringen og få utskrevet vitnemål som faglærer i formgiving, kunst og håndverk må: alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse i hver praksisperiode være vurdert til Godkjent alle praksisperioder være vurdert til Bestått 157

158 Tvil om bestått praksisperiode Dersom det oppstår tvil om studenten vil bestå praksisperioden, skal studenten varsles muntlig og skriftlig halvveis i perioden, for å kunne forbedre seg. Det kan også ved behov varsles etter denne fristen. Det kan også arrangeres vurderingsmøter om tvil. Ikke bestått praksisperiode Dersom studenter ikke består en praksisperiode, kan samme praksisperiode kun gjennomføres en gang til. Studenten kan bare melde seg opp til praksisopplæring neste gang den samme praksisperioden arrangeres. Vurderingsuttrykk Avsluttende vurdering i praksisopplæringen uttrykkes med karakterene Bestått/Ikke bestått. Krav om politiattest, helsedokumentasjon og taushetsplikt Det er krav om politiattest i praksisopplæring der studenter arbeider med barn og unge under opplæring. Politiattest leveres ved studiestart og må ikke være eldre enn 3 måneder ved levering. Politiattest har en gyldighet på 3 år. Studentene må til enhver tid orientere seg om de regler som gjelder for medisinsk testing for farlige sykdommer. Reglene ligger på HIOA-nett. Studentene må sette seg inn de lover, forskrifter og regler for taushetsplikt som gjelder på praksisopplæringsstedet og rette seg etter dem i samarbeid med sin øvingslærer. Pensum Pensumliste for emneplan i praksisopplæring består av alle pensumlister som benyttes i studiet. 158

159 Saksfremlegg Organ Saksnr Møtedato Studieutvalg for teknologi, kunst og design 5/ Forslag til endring i opptak til master i produktdesign jf ny forskrift om opptak til mastersturier ved Høgskolen i Oslo og Akershus I. Forslag til vedtak: Studieutvalget ved TKD anbefaler de endringer som gjelder opptak til master i produktdesign fra opptak høsten 2012, med de kommentarer som framkom i møtet. Endringer i opptak til master i produktdesign, jf ny forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus fastsatt med virkning fra , bes godkjent i studieutvalget ved HiOA. Endringene gjelder fra opptak høsten II. Saksframstilling Bakgrunn Etter høgskolenes sammenslåing er regelverket for opptak til masterstudier endret for masterstudiene som kom fra Høgskolen i Akershus. Det er da nødvendig å fastsette nytt opptakskrav for master i produktdesign fra høsten Fagmiljøet på instituttet, fakultetet og det sentrale opptakskontoret ved høgskolen mener å ha kommet fram til en så god løsning som er mulig innenfor de rammer som er gitt. Vedlagt ligger kapittel 2 som angår opptak fra programplanen. Kull Prospective students and admission requirements 2.1 Target group The Master s programme is targeted at individuals who wish to expand their education and specialise in the field of product design. More specifically, the target group for this programme 159