Studieplan for muntlig fortelling 1 (30 studiepoeng)

Transkript

1 Studieplan for muntlig fortelling 1 (30 studiepoeng) Oral Storytelling 1 Godkjent etablert av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Studieplan godkjent av styret ved Høgskolen i Oslo Revisjon godkjent av avdelingsstyret Justering godkjent av dekan og Små justeringer foretatt av dekanen Innledning Den muntlige fortellingen er en kunst- og kommunikasjonsform som skaper indre bilder i tilhørernes fantasi fremfor å vise eller dramatisere synlige bilder. Den muntlige fortellingen foregår som en åpen og direkte toveiskommunikasjon mellom forteller og tilhørere og åpner for samspill mellom dem som er til stede. Læringsutbytte og kompetanse Studiet kan inngå i en treårig bachelorgrad. Opptakskrav Generell studiekompetanse. Omfang Studiet har et omfang på 30 studiepoeng. Mål (læringsmål) Målet for studiet er å gi en grunnleggende innføring i den muntlige fortellerkunstens håndverk, teori og tradisjon. Studiet legger vekt på den praktiske siden av faget ved at studenten skal kunne fortelle og legge til rette for fortellersituasjoner. Den teoretiske siden av faget innrettes etter dette. Etter endt utdanning skal studenten: - med utgangspunkt i fantasi, livshistorie, muntlig overlevering eller tekst kunne bearbeide en fortelling med henblikk på fremføring - kunne fremføre en fortelling muntlig for tilhørere - alene eller sammen med andre kunne sette sammen et program beregnet på ulike målgrupper - ha et bedre grunnlag for å velge materiale til fortellinger ut fra et økt kjennskap til kilder - ha kunnskap om enkelte tradisjoner og retninger innen fortellerkunst - kunne inspirere barn, unge og voksne med ulike forutsetninger (interesser, kulturell bakgrunn osv) til å fortelle - kunne vurdere når fortellerkunst er egnet som metode i et fag eller et tverrfaglig tema og kunne skape kontekst for bruk av fortellerteknikk ut fra pedagogiske, etiske og estetiske kriterier Innhold Studiet er delt inn i to hovedområder der det legges stor vekt på utvikling av studentens kunstneriske og faglig-pedagogiske profesjonalitet i muntlig fortelling. Hovedområdene omfatter: - praktisk øving i fortellerteknikk (18 studiepoeng) 1

2 - teori (12 studiepoeng) 2/3 av undervisningen er knyttet til det praktisk rettede hovedområdet, og 1/3 til teorien. Fagdidaktikken inngår i begge hovedområdene. Praktisk øving i fortellerteknikk Dette hovedområdet består av tre delemner: - grunntrening og kommunikasjon - fortellertrening - fortellerpraksis Grunntrening og kommunikasjon En god forteller benytter mange teknikker og bruker kropp og stemme bevisst i ulike kommunikasjonssituasjoner. Fortelleren må konsentrere seg om historien, kunne danne indre bilder av den, kunne fabulere og eksperimentere. Det kreves trening for å bli dyktig i å benytte de uttrykksmidler som en forteller har til rådighet. Grunntrening og kommunikasjon danner derfor basis for studiets hovedfokus: fortellertreningen. Kunnskap om fortellerformen: Gjennom demonstrasjoner og oppgaver der fabulering, fantasi og indre bilder inngår, fokuseres det på kunnskap om fortellerformen. Samspill/gruppedynamikk: Fortelleren skal fungere i en gruppe, og de enkelte medlemmer i gruppa skal kunne fungere sammen. Det gis derfor øvelse i samspill og gruppedynamikk i begynnelsen av studiet. Trening av uttrykksmidlene: Det fokuseres på kroppsbevissthet og på stemmebruk og kommunikasjon. Presentasjonsteknikk og kommunikasjon: Gjennom enkle øvelser trenes studentene i å framtre foran en forsamling og komme i dialog med denne. Fortellertrening En viktig oppgave for en forteller er å bearbeide et materiale til en fortelling med henblikk på framføring. Utgangspunktet kan være egen fantasi eller livshistorie, muntlig overlevering eller en tekst. Fortelleren kan benytte forskjellige teknikker for å skape et kunstnerisk produkt der det verbale og visuelle uttrykket understøtter hverandre og er i harmoni med hverandre. Livshistorier: Studenten lærer å bearbeide sekvenser fra sitt eget liv til en fortelling. Studenten arbeider med indre bilder og opplevelser som danner grunnlag for fortellinger, og som kan overføres til bearbeiding av andre fortellinger. Her introduseres bruk av fortellerstruktur samt bruk av virkemidler som stemme, fokus, pauser, tempo og rytme. Prosessen går på å fremkalle bilder/minner fra opplevelser i barndommen eller senere, og bearbeide bildene for deretter å finne ord og uttrykk. Fra skreven tekst til muntlig fortelling: Studenten lærer å bearbeide en tekst for å kunne fortelle en muntlig historie. Den individuelle prosessen blir først å lese, deretter å dechiffrere teksten. Studenten må skape indre bilder og arbeide med det språklige uttrykket tilpasset mottakerne. Arbeidsprosessen i grupper vil veksle mellom improvisasjon med lyd, ord og bevegelse og arbeid med konsentrasjon, valg av fokus og valg av synsvinkel. Studentene tegner de viktigste hendelsene, forteller historiene i kortversjon og utdyper person- og miljøskildringer. Utgangspunktet er tekster som representerer forskjellige typer fortellinger fra ulike deler av verden. Utprøving i gruppe med lærer: Studenten velger fortelling som bearbeides individuelt. Den enkelte student får så respons fra gruppen og trening i publikumskommunikasjon. Gruppen trenes i å lytte og i å vurdere fremføringer. 2

3 Fortellerpraksis Studiet omfatter fortellerpraksis. Gjennomføring av praksis er et arbeidskrav. Denne praksisen danner grunnlag for et utviklingsprosjekt som skal munne ut en individuell skriftlig fordypningsoppgave. Fortellerpraksisen kan dreie seg om undersøkelser og utprøving i en skole, banehage eller andre relevante institusjoner. Fortellerpraksis skal ha et omfang på om lag 10 timer. Studenten planlegger, gjennomfører og vurderer forløpet. Studentene må selv sørge for organisering av nødvendige avtaler og praktiske ordninger. Det oppfordres til å søke sammenhenger der det flerkulturelle er tilstede. Som grunnlag for utviklingsprosjektet skal det formuleres interesseområde og problemstilling. Det fokuseres på studentenes evne til å eksperimentere, reflektere, analysere og vurdere ut fra pedagogiske, etiske og estetiske overveielser. Utviklingsprosjektet forutsetter en undersøkelsesprosess i god tid før praksisperioden begynner. Fortellerpraksisen i muntlig fortelling 1 er egenpraksis, dvs uten øvingslærer. Studentene må underordne seg de gjeldende lover, forskrifter, instrukser og lokale regler ved praksisstedet. Studentene har taushetsplikt på lik linje med praksisskolens/- stedets lærere/ansatte, og avlegger taushetsløfte før de går ut i praksis. Teori Dette hovedområdet består av tre delemner: - innføring i fortellinger - innføring i analyse - innføring i tradisjoner og fortellerfunksjoner Innføring i fortellinger Til alle tider har fortellinger hatt en viktig kulturell funksjon. Ulike folkegrupper har et nært og levende forhold til myter, sagn og eventyr. Dette delemnet omfatter ulike typer fortellinger og deres innbyrdes forskjeller i innhold og struktur. Introduksjon: Hvor kan vi finne historier? Mangfoldet er stort: Jeg-historier, familiehistorier, steds- og bygdehistorier, rykter, vandrehistorier, vitser, gåter, eventyr for små barn, dyreeventyr, skjemteeventyr, spøkelseshistorier, grøssere, novelleeventyr, religiøse eventyr, legender, undereventyr, epos, myter, skapelsesmyter. Folkeeventyr: Det gis en oversikt over forskjellige typer eventyr samt en klargjøring av forskjellen på folkeeventyr og kunsteventyr. Mytiske bilder, mytologier og sagn: Det fokuseres på norrøn mytologi spesielt, mytiske bilder i språket, forbindelsen mellom mytologi og eventyr samt på sagnets innhold og funksjon. Eventyr og myter fra andre kulturer: Med hovedvekt på strukturelle forskjeller og likheter fokuseres det på kjennskap til myter og eventyr fra andre kulturer. Innføring i analyse Grunnlaget for å kunne bearbeide en fortelling gis bl.a. ved innføring i analyse. I muntlig fortelling dreier det seg om å analysere det muntlige uttrykket. En forteller kan variere valg av synsvinkel, valg av fokus, man kan vektlegge en biperson eller et bitema osv. En analyse i muntlig fortelling vil fokusere på virkningen av de valgene som er tatt. 3

4 Struktur: Det fokuseres på oppbygging av en fortelling, på utforskning i forhold til valg av synsvinkel og på trening i å plassere fokus i en fortelling i forhold til det budskap man ønsker å formidle. Symbolbruk: Mytiske bilder, arketyper og andre former for symbolbruk står sentralt. Denne delen kombineres med innføring i myter og eventyr. Innføring i tradisjoner og fortellerfunksjoner Interessen for fortellerkunst er voksende både i det frivillige kulturliv, i pedagogisk sammenheng og i teatret. Fortellingens funksjon og kulturelle tradisjon står sentralt for denne interessen. Delemnet fokuserer på kilder og fortellertradisjoner som grunnlag for valg av fortellerstoff. Fortellertradisjoner ut fra etnisk og/eller regional tilknytning: Fortellerfunksjoner ses i et kulturelt og samfunnsmessig perspektiv. Noen av eksemplene vil være fra norske og samiske tradisjoner. Fortellertradisjoner og retninger innen fortellerkunst i dag: Hovedvekten legges på pedagogiske retninger og fortellerkunst, men fokuserer også på psykologiske retninger og teater. Organisering og arbeidsmåter Muntlig fortelling er et deltidsstudium med undervisning organisert over to semestre. Undervisningen organiseres som samlinger. Studiet er i stor grad basert på at læringen foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor selv om det ikke er noe generelt krav om tilstedeværelse i undervisningen at studentene i hovedsak er til stede og er kjent med kunnskapsinnholdet i denne. Studiet er sterkt prosessorientert og bygger på studentenes egenaktivitet. Arbeids- og dokumentasjonsformer Det benyttes ulike arbeids- og dokumentasjonsformer i studiet. Lærerstyrt undervisning gis gjennom forelesninger, demonstrasjoner, instruksjon og veiledning. Hovedvekten i studiet ligger på gjennomføringen av praktiske oppgaver og trening i fortellerteknikk. Dette praktiske arbeidet omfatter utforming og utvikling av det fortellertekniske uttrykket og det dramapedagogiske opplegget. Det arrangeres egne fortellerkvelder med gruppearbeid, fortellerstunder og i tillegg kommer praksisperioden. Fortellerpraksis Er omtalt under praktisk øving i fortellerteknikk samt under avsnittet om arbeidskrav. Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen Studiet omfatter følgende undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: - ferdighetstrening i fortellerteknikk - fortellerkvelder med gruppearbeid Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. 4

5 Sykdom fritar ikke fra arbeidskravene. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, vil ikke få avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. Arbeidskrav Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å få avlegge eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. Arbeidskrav skal være innfridd innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeattest, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Alle arbeidskrav må være innfridd og resultat godkjent senest seks uker før eksamen. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Følgende arbeidskrav må være innfridd av studenten og resultatet godkjent av høgskolen før eksamen kan avlegges: - gjennomføring av fortellerpraksis - åtte uformelle fortellerstunder i nærmiljøet - én rapport/logg fra de åtte fortellerstundene. Rapporten/loggen leses og kommenteres av faglærer Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Studentene må også kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid. Undervisningsplaner og timeplan Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i studieplanen. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervising med krav om tilstedeværelse, pensum og støttelitteratur. Disse blir utlevert i god tid før oppstart. Timeplanen utarbeides i TimeEdit. Timeplanen gir informasjon om tid, sted og omfang av undervisningen, samt hvem som underviser. Timeplanene leser studentene selv i nettversjon. Vurdering Forutsetningen for å få avlegge eksamen (avsluttende vurdering) er: - at alle arbeidskrav er innfridd og resultat godkjent - at studenter samlet ikke har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse (se avsnittet "Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav", over) Kriterier for vurdering i læringsløpet, se avsnittet "Vurdering i læringsløpet" (under). Kriterier for avsluttende vurdering, se avsnittet "Avsluttende vurdering" (under). I studiet blir det lagt vekt på sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Det vil foregå være en kontinuerlig vurderingsprosess som involverer både studenter og faglærere. De vil bli foretatt løpende vurdering av studentenes resultater og studieinnsats i forhold til studiets mål. Hensikten med vurderingen er å hjelpe studenten til videre faglig utvikling, selvstendighet og fremdrift i 5

6 studiet. I denne sammenheng skal studentene aktivt delta i vurderingen hvor egne og andres prosesser blir gjenstand for en kritisk gjennomgang. Vurdering i læringsløpet Vurderingen i læringsløpet foretas av lærerteamet. En faglig tilbakemelding er del av vurderingen. Informasjon om tidspunkt for formell vurdering i læringsløpet finnes i undervisningsplanene. Vurderingen i læringsløpet består av en individuell fordypningsoppgave. Oppgaven vurderes av faglærer. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: om besvarelsen er et fullgodt svar på oppgavens ordlyd om studentens kunnskaper er reflekterte og analytisk om studenten har innsikt i fortellerkunst som uttrykks- og kunstform Vurdering av fordypningsoppgaven teller 40 prosent av sluttkarakteren (se avsnittet Avsluttende vurdering ). Vurderingen i læringsløpet foretas av lærerteamet. En faglig tilbakemelding er del av vurderingen. Nærmere informasjon om tidspunkt for formell vurdering i læringsløpet finnes i undervisningsplanene. Studenter som får vurdering "F" på vurdering i læringsløpet, får ikke anledning til å avlegge avsluttende vurdering. Forutsetning for oppmelding til avsluttende vurdering, se avsnittet "Vurdering". Forutsetningen for å få sluttkarakter er at vurdering i læringsløpet og alle delkomponenter under avsluttende vurdering er vurdert til karakter E eller bedre. Vurdering i læringsløpet må være gjennomført senest seks uker før eksamen. Dersom vurderingen forhindres på grunn av lengre tids sykdom, kan vurderingen gjennomføres i forbindelse med utsatt/ny eksamen. Oppmelding til utsatt/ny eksamen gjøres skriftlig. Vilkårene for å gå opp til utsatt/ny eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for utsatt/ny eksamen finnes på nettstedet Eksamen på Avsluttende vurdering Eksamen omfatter følgende komponenter som utgjør grunnlaget for sluttkarakteren: 1. Vurdering i læringsløpet: en individuell fordypningsoppgave. Oppgaven vurderes av faglærer og teller 40 prosent av sluttkarakteren. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: - om besvarelsen er et fullgodt svar på oppgavens ordlyd - i hvilken grad studentens kunnskaper er reflekterte og analytiske - om studenten har innsikt i fortellerkunst som uttrykks- og kunstform 2. Individuell vurdering av studenten i et gruppeprogram med etterfølgende muntlig samtale. Det gis tre ukers forberedelsestid. Arbeidet vurderes av intern og ekstern sensor. Vurderingen av gruppeeksamen teller 60 prosent av sluttkarakteren. Gruppeeksamen regnes som en muntlig eksamen. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: - studentens dyktighet som forteller - studentens evne til å kommunisere med publikum - oppbygningen og helheten i fortellingen - fortellermåte, bruk av pauser, fokus, tempo og intensitet - Studentens evne til å reflektere over sine valg Lærerteamets og ekstern sensors vurderinger av eksamensgrunnlaget resulterer i én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift/vitnemål. 6

7 Ved avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Alle delkomponenter under avsluttende vurdering må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere komponenter som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere komponenter som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til utsatt/ny eksamen. Utsatt/ny eksamen arrangeres tidlig i påfølgende semester. Oppmelding til utsatt/ny eksamen gjøres skriftlig. Vilkårene for å gå opp til utsatt/ny eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for utsatt/ny eksamen finnes på nettstedet Eksamen på Ved fremstilling til utsatt/ny eksamen, gjøres dette som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal det arbeidet som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være bearbeidet/forbedret. Ved fremstilling til utsatt/ny gruppeeksamen avlegges slik eksamen etter nærmere avtale med avdelingsadministrasjonen. Det gis tre ukers forberedelsestid. Studenten(e) er selv ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen. Pensum Pensum omfatter sider i tillegg til de eventyr, myter og historier som studentene arbeider med individuelt. Mindre endringer av litteratur godkjennes av studieleder. Baring, A. & Cashford, J. (1993): The myth of the goddess. London: Arkana (side 5-9 og side ) Brok, L. (2004): Fortæl! Fortæl!: En bog om fortællingens rum. København: Akademisk Forlag Campbell, J. (1991): Mytens magt. København: Politikens forlag (side ) Dahlin, B. (1998): Om undran infør livet barn och livsfrågor i ett mångkulturellt samhälle. Lund: Studentlitteratur Dahlsveen, H. (2008): Innføringsbok i muntlig fortellerkunst eller Snipp snapp snute, så var fortellingen ute og tipp tapp tynne, nå kan du begynne. Oslo: Universitetsforlaget Danielsen, R. (1996): Kulturbærende fortellinger, barn og skole. Oslo: Cappelens akademiske forlag (side ) Eskild H. og B. Hambro (2005): Snikk, snakk, snute. En praktisk bok om muntlig fortelling. Kolbotn: Ganesa forlag Hodne, Ø. (1998): Det norske folkeeventyret. Oslo: Cappelen Holm-Olsen, L. (1985): Edda-dikt. Oslo: Cappelens forlag (side 16-29, vers og side 83-93) Livo, N. J. og S. A. Reitz (1993): Storytelling, process & practice. Colorado: Libraries Unlimited I (side og ) Pollan, B. (1993): Samiske beretninger. Oslo: Aschehoug 7

8 Rehmann, M. og J. Hostetten (2002): Blodet droppar, I kunnskapens klätterträd og Bjud av tungans kött. I: Rehmann, M. og J. Hostetten Berättelsens röst Stockholm: Wahlström &. Widstrand (side , og ) Steinsland, G. (1985): Husfruer, gydjer og volver, Kvinnenes Kulturhistorie Bind I. Oslo: Universitetsforlaget (side ) Sturlason, S. (1998). Den yngre Edda. Oslo: Det norske samlaget. Thonsgaard, K. (1998): Drømmenes Torv - om mundtlig fortællerkunst. Århus: Klim (side 64-85) Pensumliste per 1. april