Emneplan for. Halvårsstudium i muntlig fortelling 1 (MF1) 1/2-year Study in Storytelling studiepoeng Deltid

Transkript

1 Emneplan for Halvårsstudium i muntlig fortelling 1 (MF1) 1/2-year Study in Storytelling 1 30 studiepoeng Deltid Godkjent av KUF 23. mars 1999 Sist godkjent av studieutvalget ved TKD 15. februar 2012 Fakultet for Teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Emneplan gjelder fra 2012 høst

2 Emnekode og -navn ZMF1 Muntlig fortelling 1 Engelsk emnenavn Art of Storytelling 1 Studieprogrammet emnet Halvårsstudium i muntlig fortelling 1 inngår i Studiepoeng 30 Semester 1 og 2 (kveld- og helgesamlinger) Undervisningsspråk Norsk Innledning Den muntlige fortellingen er en kunst- og kommunikasjonsform som skaper indre bilder i tilhørernes fantasi fremfor å vise eller dramatisere synlige bilder. Den muntlige fortellingen foregår som en åpen og direkte toveiskommunikasjon mellom forteller og tilhørere og åpner for samspill mellom dem som er til stede. Målet for studiet er å gi en grunnleggende innføring i den muntlige fortellerkunstens håndverk, teori og tradisjon. Studiet kan inngå i en treårig bachelorgrad. Opptakskrav Opptakskravet er generell studiekompetanse. Læringsutbytte Kunnskap En student med fullført utdanning: har et godt grunnlag for å velge materiale til fortellinger ut fra den kjennskap til kilder studiet gir har kunnskap om enkelte tradisjoner og retninger innen fortellerkunst har kunnskap om fagets muligheter og egenart kjenner til forsknings og utviklingsarbeid innenfor fagområdet Ferdigheter En student med fullført utdanning: kan fremføre en fortelling muntlig for tilhørere kan inspirere barn, unge og voksne med ulike forutsetninger (interesser, kulturell bakgrunn osv) til å fortelle kan benytte forskning som grunnlag for faget kan dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid Generell kompetanse En student med fullført utdanning: kan vurdere når fortellerkunst er egnet som metode i et fag eller et tverrfaglig tema og kan skape kontekst for bruk av fortellerteknikk ut fra pedagogiske, etiske og estetiske kriterier kan med utgangspunkt i fantasi, livshistorie, muntlig overlevering eller tekst kan bearbeide en fortelling med henblikk på fremføring Innhold Studiet er delt inn i to hovedområder der det legges stor vekt på utvikling av studentens kunstneriske og faglig-pedagogiske profesjonalitet i muntlig fortelling. Disse områdene er: praktisk øving i fortellerteknikk (18 studiepoeng) 2

3 teori (12 studiepoeng) Praktisk øving i fortellerteknikk En god forteller benytter mange teknikker og bruker kropp og stemme bevisst i ulike kommunikasjonssituasjoner. Fortelleren må konsentrere seg om historien, kunne danne indre bilder av den, kunne fabulere og eksperimentere. Det kreves trening for å bli dyktig i å benytte de uttrykksmidler som en forteller har til rådighet. Grunntrening og kommunikasjon danner derfor basis for studiets hovedfokus: fortellertreningen. En viktig oppgave for en forteller er å bearbeide et materiale til en fortelling med henblikk på framføring. Utgangspunktet kan være egen fantasi eller livshistorie, muntlig overlevering eller en tekst. Fortelleren kan benytte forskjellige teknikker for å skape et kunstnerisk produkt der det verbale og visuelle uttrykket understøtter hverandre og er i harmoni med hverandre. Utprøving i gruppe med lærer: Studenten velger fortelling som bearbeides individuelt. Den enkelte student får så respons fra gruppen og trening i publikumskommunikasjon. Gruppen trenes i å lytte og i å vurdere fremføringer. Teori I dette hovedområdet får studenten innføring i: fortellinger analyse og tradisjoner og fortellerfunksjoner Det gis en oversikt over forskjellige typer fortellinger og sjangerlære. Med hovedvekt på strukturelle forskjeller og likheter fokuseres det på kjennskap til myter og eventyr fra andre kulturer. Fortellertradisjoner ut fra etnisk og/eller regional tilknytning: Fortellerfunksjoner ses i et kulturelt og samfunnsmessig perspektiv. Noen av eksemplene vil være fra norske og samiske tradisjoner. Grunnlaget for å kunne bearbeide en fortelling gis bl.a. ved innføring i analyse. I muntlig fortelling dreier det seg om å analysere det muntlige uttrykket. En forteller kan variere valg av synsvinkel, valg av fokus, man kan vektlegge en biperson eller et bitema osv. En analyse i muntlig fortelling vil fokusere på virkningen av de valgene som er tatt. Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres som samlinger. Bruken av teori er tilpasset til den praktiske siden av faget. 2/3 av undervisningen er knyttet til det praktisk rettede hovedområdet, og 1/3 til teorien. Fagdidaktikken inngår i begge hovedområdene. Studiet legger vekt på den praktiske siden av faget ved at studenten skal kunne fortelle og legge til rette for fortellersituasjoner. Studiet er i stor grad basert på at læringen foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor selv om det ikke er noe generelt krav om tilstedeværelse i undervisningen at studentene i hovedsak er til stede og er kjent med kunnskapsinnholdet i denne. Studiet er sterkt prosessorientert og bygger på studentenes egenaktivitet. Det benyttes ulike arbeidsmåter i studiet. Lærerstyrt undervisning gis gjennom forelesninger, demonstrasjoner, instruksjon og veiledning. Hovedvekten i studiet ligger på gjennomføringen av praktiske oppgaver og trening i fortellerteknikk. Dette praktiske arbeidet omfatter utforming og 3

4 utvikling av det fortellertekniske uttrykket og det dramapedagogiske opplegget. Det arrangeres egne fortellerkvelder med gruppearbeid, fortellerstunder og i tillegg kommer praksisperioden. I studiet blir det lagt vekt på sammenheng mellom læringsutbytte, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Det vil foregå en kontinuerlig vurderingsprosess som involverer både studenter og faglærere. Det vil bli foretatt løpende tilbakemelding på studentenes resultater og studieinnsats i forhold til studiets mål. Hensikten med vurderingen er å hjelpe studenten til videre faglig utvikling, selvstendighet og fremdrift i studiet. I denne sammenheng skal studentene aktivt delta i vurderingen hvor egne og andres prosesser blir gjenstand for en kritisk gjennomgang. Praksis Studiet omfatter fortellerpraksis. Gjennomføring av praksis er et arbeidskrav. Denne praksisen danner grunnlag for et utviklingsprosjekt som skal munne ut en individuell skriftlig fordypningsoppgave. Fortellerpraksisen kan dreie seg om undersøkelser og utprøving i en skole, barnehage eller andre relevante institusjoner. Fortellerpraksis skal ha et omfang på om lag 10 timer. Studenten planlegger, gjennomfører og vurderer forløpet. Studentene må selv sørge for organisering av nødvendige avtaler og praktiske ordninger. Det oppfordres til å søke sammenhenger der det flerkulturelle er tilstede. Som grunnlag for utviklingsprosjektet skal det formuleres interesseområde og problemstilling. Det fokuseres på studentenes evne til å eksperimentere, reflektere, analysere og vurdere ut fra pedagogiske, etiske og estetiske overveielser. Utviklingsprosjektet forutsetter en undersøkelsesprosess i god tid før praksisperioden begynner. Fortellerpraksisen i muntlig fortelling 1 er egenpraksis, dvs uten øvingslærer. Studentene må underordne seg de gjeldende lover, forskrifter, instrukser og lokale regler ved praksisstedet. Studentene har taushetsplikt på lik linje med praksisskolens/- stedets lærere/ansatte, og avlegger taushetsløfte før de går ut i praksis. Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen. Arbeidskrav: gjennomføring av fortellerpraksis åtte uformelle fortellerstunder i nærmiljøet én rapport/logg fra de åtte fortellerstundene. Rapporten/loggen leses og kommenteres av faglærer Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse: ferdighetstrening i fortellerteknikk fortellerkvelder med gruppearbeid Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. 4

5 Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 1. Individuell fordypningsoppgave Fordypningsoppgave vurderes av intern sensor. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: om besvarelsen gir svar på oppgavens ordlyd i hvilken grad studentens kunnskaper er reflekterte og analytiske om studenten har innsikt i fortellerkunst som uttrykks- og kunstform Vurderingen teller 40 prosent av sluttkarakteren. Eksamenen kan påklages. 2. Individuell vurdering av studenten i gruppeeksamen med etterfølgende muntlig høring Det gis tre ukers forberedelsestid. Vurderes av intern og ekstern sensor. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: - studentens dyktighet som forteller - studentens evne til å kommunisere - oppbygningen og helheten i fortellingen - fortellermåte, bruk av pauser, fokus, tempo og intensitet - Studentens evne til å reflektere over sine valg Vurderingen av gruppeeksamen med muntlig høring teller 60 prosent av sluttkarakteren. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen. Begge eksamensdelene må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift/vitnemål. Det kan framsettes klage på delkarakteren for deleksamen 1. Del 2 er definert som muntlig/praktisk eksamen og kan derfor kun påklages med grunnlag i formelle feil. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 1 skrives fordypningsoppgaven som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal fordypningsoppgaven som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig bearbeidet/forbedret - for eksempel på grunnlag av begrunnelsen for karakterfastsettingen. Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 2 avlegges denne etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis fire ukers forberedelsestid. Studentene selv er ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen. Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 5

6 Pensum Pensum omfatter sider i tillegg til de eventyr, myter og historier som studentene arbeider med individuelt. Mindre endringer av litteratur godkjennes av studieleder. Brok, L. (2012) At fortælle sig selv en barnehave fuld af fortællinger. Danmark: Akademisk forlag Og Grimnes, L. m.fl. (2012) Muntlig fortelling (s ) i Muntlig kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget. Dahlin, B. (1998): Om undran infør livet barn och livsfrågor i ett mångkulturellt samhälle. Lund: Studentlitteratur Dahlsveen, H. (2008): Innføringsbok i muntlig fortellerkunst eller Snipp snapp snute, så var fortellingen ute og tipp tapp tynne, nå kan du begynne. Oslo: Universitetsforlaget Eskild H. og B. Hambro (2005): Snikk, snakk, snute. En praktisk bok om muntlig fortelling. Kolbotn: Ganesa forlag Fougner, J. (2005) Under Fortellingstreet Eventyr fra Pakistan til Norge. Oslo: Universitetsforlaget (side ) Hodne, Ø. (1998): Det norske folkeeventyret. Oslo: Cappelen Jerstad, M. og Harris, K. (2013): Voluspå gudinnene og verdens fremtid. Hafrsfjord: Sagabok Read M.M. (1999): Traditional Storytelling Today An international Sourcebook. Chicago: Fitzroy Dearborn Publishers ( side ) Pollan, B. (1993): Samiske beretninger. Oslo: Aschehoug Thonsgaard, K. (1998): Drømmenes Torv - om mundtlig fortællerkunst. Århus: Klim (side 64-85) Edda og Snorre Sturlason Den yngre Edda kommer i tillegg. Det er selv valgt hvilke versjoner studentene bruker Ca. 200 sider Tilleggs litteratur: Aristoteles. (1989). Om diktekunsten. Oslo: Dreyers Forlag. Arntzen, R. m. fl. (2002). Plutselig ble det en fortelling Om fortellinger og fortellere, Østfold: Høgskolen i Østfold Bjerkem, J. E. m.fl. (2004): Forteljingas pedagogikk. Oslo: Gyldendal Akademisk Bro, V. (2001). Orkanens øje, Gråsten: Forlaget Drama, 4. opplag. Brok, L. (2004): Fortæl! Fortæl!: En bog om fortællingens rum. København: Akademisk Forlag Campbell, J. (1991): Gudinnens gave. I: J. Campbell Mytens magt. København: Politikens forlag Cox, A. M. m.fl. (2003). The healing heart for communities: storytelling for strong and healthy communities. New Society Publishers. Danielsen, R. (2004): Kulturbærende fortellinger, barn og skole. Oslo: Cappelens akademiske forlag Gladsø, S. m.fl. (2005). Dramaturgi Forestillinger om teater. Oslo: Universitetsforlaget. Hamilton, R. (2011): The last storytellers Tales from the heart of Morocco, s London: I.B. Tauris Handagard, I. (2003). Stemmer det? Kristiansand: IJ forlaget. Heggestad, K. M. (1998). 7 veier til drama. Bergen: Fagbokforlaget. Hodne, B. m.fl.( 1981). Muntlige kilder. Om bruk av intervjuer i etnologi, folkeminnevitenskap og historie. Kap. 3 Overføring av muntlig stoff. S Oslo: Universitetsforlaget. Hodne, B. (1988). Personlige fortellinger. S Norveg 31. Oslo: Universitetsforlaget. Holm-Olsen, L. (1985): Voluspå, Håvamål og Skirnismål. I: Edda-dikt. Oslo: Cappelen Horn, G.( 2005). Alene med publikum: fortellerkunst og teater for én aktør. Vollen: Tell forlag. Horsdal, M. (2011). Telling Lives Exploring Dimensions of Narratives. London: Routledge. Jerstad, M.(2002): Fortellerkunst. Oslo: Mimir fortellerforlag Karsrud F.T. (2011): Muntlig Fortelling i norskfaget En vei til tekst og tolkningskompetanse. Latvia: Cappelen Akademisk Forlag Kittang, A. m. fl. (2003). Moderne litteraturteori en antologi, kap. Figurar s og «Det moderne dramaets teori» S , Oslo: Universitetsforlaget. Klepp, A. (1988). Fra muntlig kommunikasjon til tekst. Norveg 31. Oslo: Universitetsforlaget. Livo, N. J. og S. A. Reitz (1993): Storytelling, process & practice. Colorado: Libraries Unlimited Rehmann, M. og Hostetten, J. (2002): Berättelsens röst. Stockholm: Wahlström &. Widstrand 6

7 Munch, P. A. (1996). Norrøne gude og heltesagn. Revidert utgave ved Jørgen Haavardsholm. Oslo: Universitetsforlaget. Ross, M. C. (1998). Hedniska ekon. Uddevalla: Anthropos. Samset, H. (2010). Bibelfortellerboka Kino i hodet til barn og unge. Trondheim: Verbum Forlag Sobol, J. D. (1999). The storytellers journey an american revival. Urbana & Chicago: University of Illinois press. Steinsland, G. (1985): Husfruer, gydjer og volver. I: Kvinnenes Kulturhistorie Bind I. Oslo: Universitetsforlaget (side ) Sturlason, S. (1998). Den yngre Edda. Oslo: Det norske samlaget. 7