VINJE KOMMUNE. Møteinnkalling. Utval Stad Dato Kl. Plan- og miljøutvalet Formannskapssalen :00

Transkript

1 VINJE KOMMUNE Møteinnkalling Utval Stad Dato Kl. Plan- og miljøutvalet Formannskapssalen :00 Saksliste Saksnr PS 13/49 PS 13/50 PS 13/51 PS 13/52 PS 13/53 PS 13/54 PS 13/55 PS 13/56 Tittel Referat og meldingar Høyring - forskrift om tilskot til drenering av jordbruksjord Søknad om konsesjon ved erverv av landbrukseigedom gnr. 89/2-2. gongs handsaming 99/32 - Haukeliseter fjellstue - Dispensasjonssøknad om oppføring av badstoge Detaljregulering for del av Gibøen 158/1-2 gongs handsaming og endeleg vedtak Detaljregulering for del av Kvåmmi 135/1-2 gongs handsaming og endeleg vedtak Detaljregulering Åmot skule - 2 gongs handsaming og endeleg vedtak Framlegg til detaljregulering for Torvebeitet del av 148/4 - utlegging til offentleg ettersyn Gyldig forfall skal meldast til administrasjonssekretæren i god tid. Varamedlemane skal berre møte dersom dei blir kalla inn. Innkallinga er lagt ut på Tenestetorget fram til møtedagen. Den kan og lesast på kommunens heimeside Åmot, Tone Edland leiar Reidun Lofthus administrasjonssekretær Side1

2 PS 13/49 RS 13/109 RS 13/110 RS 13/111 RS 13/112 RS 13/113 RS 13/114 RS 13/115 RS 13/116 RS 13/117 RS 13/118 RS 13/119 RS 13/120 RS 13/121 RS 13/122 RS 13/123 RS 13/124 RS 13/125 RS 13/126 RS 13/127 Referat og meldingar Møtebok frå førre møte Spørsmål om Heiplanen 99/607 Vågslid - Igangsettingsløyve 104/4 - Øyfjell - Løyve til tiltak jf PBL garasje 88/102 - Edland - Løyve til tiltak jf PBL bod 136/61 - Harkjelstaullii - Løyve til tiltak jf PBL Fritidsbustad og garasje 57/1 Kvasshaug - Rammeløyve jf PBL Kvasshaug skjotebane 163/31 Møstrond - Løyve til tiltak jf PBL Nytt bustdadhus 99/787 - Storrlineset - Løyve til tiltak jf PBL Fritidsbustad 148/42 - Gjuvstøyl - Løyve til tiltak jf PBL Fritidsbustad 151/609 - Heimvegli - Løyve til tiltak jf PBL garasje, bod og anneks 38/36 Hylland - Løyve til tiltak jf PBL Nytt bustadhus 99/473 - Råsamyr, Edland - Løyve til tiltak jf PBL innbygging av veranda 150/362 - Holtardalen - Løyve til tiltak jf PBL Fritidsbustad 65/33 - Vinjesvingen - Løyve til tiltak jf PBL Flytting av eldhus 93/53 - Haukeli - Løyve til tiltak jf PBL garasje 99/731 Arbuviki - Løyve til tiltak jf PBL Endra plassering, uthus 150/363 - Holtardalen - Løyve til tiltak jf PBL Endring av løyve frå fritidsbustad (1 eining) til generasjonshytte (2 einingar) 151/590 - Vierli - Løyve til tiltak jf PBL Fritidsbustad

3 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Plan og miljøutvalet Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato DHU 2012/ / Spørsmål om Heiplanen Svar på e-post av Politikarar i styringsgruppa har vore ordførar Arne Vinje og vara varaordførar Jon Rikard Kleven. Frå administrasjonen har Lasse Mathisen og Dorthe Huitfeldt arbeidd med planen. Planprosessen var slik: 1. Utarbeiding av planprogram (kva planen skal omfatte). 2. Høyring av planprogram. Vinje handsama dette i PMU Vedtak planprogram i styringsgruppa 4. Utarbeiding av regional plan, forslag vedteke av styringsgruppa Plan lagt ut til offentleg ettersyn frå fylkesutvalet i Telemark med svarfrist Plan vedteke i styringsgruppa Handsaming og vedtak i dei 5 fylkestinga vår 2012 Formalitetar: Ein regional plan utarbeidast i samsvar med plan- og bygningslova kapittel 8 og lovkommentar. Regional planlegging karakteriserast av m.a.: - fokus på avgrensa tema som er aktuelle i fleire kommunar og/eller fylke - planen skal tilpasse og prioritere nasjonale mål til situasjonen i fylka - planen skal behandle oppgåver som krev avveging og avklaring mellom forskjellige interesser - planlegginga skal skje i openheit og i medverknad med dei saka har verknader for - vedtak skal fattast av folkevalde organ, dvs. fylkesting Prosessen: Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side6

4 Arbeidet blei leia av ei politisk styringsgruppe sett saman av sentrale politikarar i kommunane og fylka. Det var tilsett sekretær/prosjektleiar. Det blei sett ned ei administrativ gruppe av personell frå kommunar, fylkeskommunar og fylkesmennene som bidrog i arbeidet. Dette for å sikre lokal forankring og nytte brei kunnskap. Det blei laga eit planprogram, vedteke av styringsgruppa og sendt på høyring. Deretter blei det laga eit forslag til plan. Då alle innspel hadde kome inn, vurderte sekretæren desse og la fram ei instilling, sjå vedlegget: Gjennomgang av innkomne høyringsuttaler og referatet frå styringsgruppemøtet i Kristiansand. Styringsgruppa tilrådde planen med nokre endringar og sende den til dei respektive 5 fylkeskommunane til handsaming, for vår del, Telemark. Det var fleire administrative møte og styringsgruppemøte gjennom prosessen. Vår tankar om prosessen: Prosessen kring arbeidet med Heiplanen var veldig forskjellig frå prosessen kring Hardangerviddaplanen. På HV var administrativ gruppe tett på prosjektleiar og utarbeidde og samordna dei prinsippa som skulle gjelde for heile planområdet. Styringsgruppa var svært aktiv og la vekt på å vega andre samfunnsinteresser opp mot villreininteressene. Dette førte mellom anna til at grensa (som Villreinsenteret hadde laga) blei flutt fleire stader, t.d. på Møsstrond. I arbeidet med Heiplanen var Vinje kommunes syn kjent gjennom fleire munnlege og skriftlege innspel, men blei i vesentlege grep ikkje teke til følgje. Vi er ikkje nøgde med prosessen. Vi opplevde denne prosessen som meir sekretærdriven. Arbeidet mellom høyringsfristen og styringsgruppemøtet gjekk alt for fort, og det blei ikkje lagt opp til administrativ drøfting før saka blei lagt fram for styringsgruppa. Diverre hadde ikkje dei politiske representantane frå Vinje høve til å møte på det seiste styringsgruppemøte der alle høyringsinnspela blei handsama. Formelt sett kan vi ikkje sjå at det er gjort sakshandsamingsfeil i planprosessen eller av sekretær. Også sakshandsaminga i fylkeskommunen følgde vanleg praksis, slik vi ser det. Vi meiner det heller ikkje her er formelt grunnlag for å klage på sakshandsaminga. Til orientering kan nemnast at vi tok opp misnøya med prosessen på oppsummeringmøtet i Bykle 18. og , og forstod det slik at fleire opplevde det på same måte. Planstatus: For at planen skulle godkjennast på fylkesnivå og ikkje gå vidare til Miljøverndepartementet (MD), måtte alle fylkeskommunane gjere same vedtak. Ein av fylkeskommunane gjorde eit anna vedtak. Planen gjekk då til Miljøverndepartementet. Vi har ikkje fått melding om at planen er endeleg vedteke. Når planen ein gong blir gjort gjeldande er den ikkje juridisk bindande, men førande for kommuneplanar/kommunedelplanar. Dvs at kommunen må ta omsyn til sentrale føringar som m. a. er gjeve i oppdragsbrevet frå MD. Neste gong det er mogleg å føreslå endringar, er ved rullering. Det vil truleg skje i neste kommunestyreperiode. Side7 Side 2

5 Kommunal planoppfølging: I samband med dette notatet kontakta vi fylkeskommunen om planoppfølging fordi det står dette i planen: Telemark fylkeskommune kaller inn Vinje kommune og de administrativt ansvarlige for Heiplanen og Regional plan for Hardangervidda, med sikte på overføring av arealsoner fra de regionale planene til kommuneplanen. Ansvar: Telemark fylkeskommune. Møtet bør holdes innen utgangen av 2012, eller snarest etter godkjenning av planene. Vi har ikkje fått svar enno, men vil koma attende til utvalet når svaret ligg føre. Lasse Mathisen Dorthe Huitfeldt 1 Sakspapir til styremøtet Gjennomgang av innkomne høringsuttaler 3 Innspel frå FM i Telemark Side8 Side 3

6 MØTE I STYRINGSGRUPPA FOR HEIPLANEN Møtested: Kristiansand, Hotell Norge Møtetid: Onsdag 18. januar, kl (m/lunsj) ca Saksliste: 1/12 - Oppsummering av høringa av Heiplanen 2/12 - Eventuelt Stavanger, John Jastrey prosjektleder 1 Side9

7 Sak 1/12 Oppsummering av høringa Bakgrunn for saken I styremøtet ble et planforslag til Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei (Heiplanen) enstemmig vedtatt, med en protokolltilførsel. Dette planforslaget har vært ute på høring i samsvar med plan- og bygningslovens 8-3, med frist Mange høringsparter, etter avtale med prosjektleder, fikk utsettelse på høringsfristen. Det har kommet inn 65 høringsuttaler. Høringsuttalene er lagt ut i sin helhet på Det er lagd en oppsummering i eget notat som styret har fått tilsendt via mail, og som også ligger på nevnte nettside under Dokumenter / Styringsgruppe. Styret får i denne saken presentert forslag til gjennomgang av høringsuttalene med kommentarer og konklusjon. Etter styrebehandling vil vedtak i saken sendes til de fem aktuelle fylkeskommunene for endelig behandling. Styret gjøres oppmerksom på 8-4 i plan- og bygningsloven: Dersom statlig organ av hensyn til nasjonale eller statlige interesser på vedkommendes ansvarsområde, eller kommune som blir direkte berørt av planen, har vesentlige innvendinger mot planens mål eller retningslinjer, kan de kreve at saken bringes inn for departementet, som kan gjøre de endringer som finnes påkrevd. Generelt om høringen - Hva er en høring? Høring brukes for at innbyggere, organisasjoner og næri ngsliv skal få si sin mening, for at de skal kunne føre kontroll med hva forvaltningen gjør og hvordan den utfører sine oppgaver. Saker sendes på høring fordi det er en demokratisk rett for alle å få væ re med på å utforme offentlig politikk. berørte interessers synspunkter skal bli kj ent for dem som skal fatte beslutninger. saker skal opplyses så godt som mulig før beslutninger fattes (ref. forvaltningsloven). deltakelse skaper bedre forankring og letter gjennomføring av tiltak. (Kilde: Regjeringens nettsider) Høringen bidrar også til å avdekke feil og mangler i høringsdokumentet. Høringen gir innsyn i høringsdokumentet for berørte parter, og åpner opp for at nye synspunkter kan tas opp til vurdering. Høringsdokumentet er resultat av en lang prosess, som innebærer politiske behandlinger, faglige innspill, arbeidsmøter, styremøter, åpne lokale møter mm, slik at mange har vært med på å forme innholdet, og det er gitt en rekke muligheter til å delta i prosessen. Styret og Fylkesutvalgene har ved å legge ut høringsforslaget til høring, vedtatt at planen er god nok til å høres av berørte parter. Side10 2

8 Det er dermed lagt opp til følgende prinsipp når det gjelder vektlegging av høringsinnspill: - Forslag til endringer må være vel begrunnet i dokumenterte opplysninger eller klare politiske vedtak og føringer, ellers kan de ikke tillegges stor vekt. - Faktafeil i selve planforslaget, skrivefeil o.l. rettes opp. - Vi har gått inn for å ikke fravike resultatet av forhandlingene mellom kommunene og fylkesmennene der disse er foretatt. - Alle synspunkt som har framkommet i høringsbrevene er ikke kommentert, da de ofte gir uttrykk for meninger og holdninger, og ikke gir konkrete eller relevante forslag til endringer. - Det legges ikke opp til endringer i vedlegg og konsekvensutredning, da disse ikke har relevans for videre planoppfølging Generelt om høringsuttalene Både statlige, regionale, kommunale organer og flere organisasjoner m.fl. har i stor grad uttalt seg positivt til høringsutgaven av Heiplanen. De fleste uttalene er rettet mot innholdet i selve retningslinjene, og da spesielt innenfor temaene næringsutvikling, bygdeutvikling, ferdsel, kraft. Dette er også svært sentrale tema i retningslinjene, og det er flere gode forslag til klargjøring av og endringer i teksten. Bare en høringsuttale legger opp til større endring av høringsforslaget. Fra Fylkesmannen i Aust Agder er det krav om at det legges til et eget sett med retningslinjer for Aust Agder, som er identisk med tidligere framforhandlet resultat med kommunene. Begrunnelsen for dette er at det oppsto uklarheter og feil i høringsdokumentets forsøk på å samordne alle retningslinjene for hele området. Det er en del konkrete og konstruktive forslag til tillegg i handlingsdelen. Det er også en rekke forslag til endringer i grenser for hensynssonene. Totalt sett bidrar ikke de innkomne uttalene til behov for vesentlige endringer i selve plandokumentet og arealkartet, og det er dermed ikke behov for ny høring. Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavd. har varslet en evt. innbringing til departementet. Slik vi oppfatter høringsuttalen til Fylkesmannen i Aust-Agder, innebærer manglende oppfølging av deres krav til endringer også i praksis en innbringing til departementet. Vi gjør oppmerksom på at det i så fall er det enkelte tema som det er uenighet om som skal avklares i dep., ikke planen i sin helhet. Gjennomgang av høringsuttalene Vi tar for oss i det videre høringsuttaler slik de korresponderer med kapitler i høringsdokumentet. Vi viser til egen tabell i eget vedlegg (tilsendt tidligere) med oppsummeringer av høringsdokumentene, samt for å lese dokumentene i sin helhet. Side11 3

9 - Kap 1. Bakgrunn og mål for arbeidet Direktoratet for naturforvaltning har foreslått endring i ett begrep i kap 1.4 Mål for Heiplanen, som også er spilt inn til de andre regionale planområdene Hardangervidda og Rondane. Det foreslås at livskraftig bestand brukes i stedet for levedyktig villreinstamme. Begrunnelsen kan leses i høringsbrevet. Kommentar: Vi anser dette å være en god endring som klargjør et sentralt begrep. Fylkesmannen i Rogaland. Miljøvernavd., foreslår å informere om de forvaltningsmessige rollene til DN og villreinnemndene i kap 1. Kommentar: Vi tar inn et tillegg i kapittelet med henvisning til der dette er utførlig omtalt. Vinje kommune har foreslått å endre teksten om Norges ansvar i forhold til Bernkonvensjonen. Kommentar: Vi ikke kan se at begrepene pålagt seg er vesentlig forskjellig fra påtatt seg, og går ikke inn for endring av teksten. Åseral kommune påpeker sterkt avvik i høringsdokumentet fra innholdet i planprogrammet. Kommentar: Dette er riktig og er gjort via klare styrevedtak. Planarbeidet er del av et nasjonalt forsøk på regional planlegging over store fjellområder, og planprogrammet var ikke på daværende erfaringsnivå i stand til å ta inn over seg kompleksiteten i arbeidet og nødvendigheten av å spisse planarbeidet for å komme i mål. AT Skog og Forsand kommune og en rekke enkeltpersoner og organisasjoner mener planen legger en demper på utviklingsmuligheter i naturområder som bl.a. Staten ønsker skal utnyttes bedre, bl.a. uttrykt i Fjellteksten. Kommentar: Vi viser til den tilnærmet unisone holdningen fra kommuner og fylkesnivå at planen avklarer viktige interesser og åpner for nye muligheter, innenfor de rammene som en regional plan basert på plan- og bygningsloven gir. Norges Bondelag foreslår et nytt mål om å videreføre en restriktiv rovdyrpolitikk. Kommentar: Dette lå ikke i oppdraget eller i planprogrammet. Vi kan dermed ikke se at det er verken rett eller nødvendig å ta inn et slikt mål i plandokumentet. - Kap 2. Planbeskrivelse Denne delen av høringsdokumentet redegjør bl.a. for virkningen av planen. Forsand kommune har påpekt at gjennomføring av Heiplanen vil være svært uheldig for kommunen innenfor en rekke felt som går fram av saksutredningen. Kommentar: Vi vil vise til den planfaglige løsningen og det konkrete innhold i retningslinjene, som skal følges opp videre i kommunale planprosesser. I tillegg viser vi til tilbakemeldinger fra mange av kommunene og de regionale Side12 4

10 myndighetene om at planen avklarer viktige interesser, som bl.a. gir gode og nye muligheter til næringsmessig utnytting av deler av fjellområdene, ikke minst gjennom ny plan- og bygningslov. - Kap 2.6 I dette kapittelet det kort gjort rede for bruk av kunnskapsgrunnlaget i planarbeidet, der det er påpekt at der er foretatt avveiinger mellom villreinhensyn og andre samfunnsinteresser for å komme fram til foreslått grense for Nasjonalt villreinområde (NVO) og andre hensynssoner. Dermed tas det også inn en del merknader knyttet til endringer av grensene for hensynssonene her. Arkeologisk museum påpeker både mangel på tidsdybde i planen, og behovet for å styrke vektleggingen av villreinrelaterte kulturminner for forståelsen av villreinens nåværende bruk av områdene, samt deres fortrinnsberettigelse til fjellområdene. Kommentar: Vi forstår disse synspunktene, men mener at en slik regional plan ikke kan ta inn over seg dette temaet i slik dybde. Det ble i prosessen gjennomført en sammenstilling av data relatert til kulturminner og miljøer i hele planområdet. Her ble det påpekt kunnskapsmangel, noe som er foreslått fulgt opp i handlingsplanen. Direktoratet for naturforvaltning mener at det er en mangelfull synliggjøring av hvilke vurderinger som ligger til grunn for grenser og innhold i planforslaget. Kommentar: Grensene i planforslaget er resultat av en rekke møter lokalt og regionalt, der de mest avgjørende møtene var mellom kommunene og fylkesnivået. Her ble det funnet omforente løsninger for hvor villreinens interesser skulle være tema for arealforvaltningen, jfr soneinndelingen og retningslinjene. Den Norske Turistforeningen og Stavanger Turistforening vil ha inn informasjon om resultatene fra prosjektet Verdiskaping knyttet til DNT sin virksomhet, som ble avsluttet høsten Kommentar: Prosjektet vil legges til i listen over gjennomførte forskningsprosjekt, på lik linje med andre prosjekt. Suldal kommune mener at villreinkartet må kvalitetssikres, spesielt når det gjelder trekkveger. Vinje kommune foreslår at ett trekkområde reduseres i forhold til planforslaget, og at det må skilles mellom viktige og mindre viktige trekk. Tokke kommune ber om ny vurdering av Kuskar-trekket av NINA i samråd med FM i Telemark. Flere kommuner (bl.a. Forsand. Hægebostad, Setesdalskommunene, Vinje) retter et kritisk søkelys på det faglige grunnlaget for Norsk Villreinsenters kart over potensielt biologisk leveområde for villrein. Kommentar: I planprosessen har styret forholdt seg til dette kartet som et faglig grunnlagskart - utarbeidet av Norsk villreinsenter etter bestilling fra DN.- som gir oversikt over villreinens potensielle leveområder. Styret er klar over at kartet har møtt til dels kraftig kritikk både når det gjelder innhold og metode. Det har hele tida vært klart for styret at disse grensene ikke nødvendigvis vil Side13 5

11 samsvare med de endelige grensene på et plankart for arealsoner etter planog bygningsloven. Det er gjennomført drøftinger om grenser for og innhold i arealsonene mellom kommunene og de ansvarlige myndighetene på fylkesnivå. Dette har medført at plangrensene i stor grad ikke faller sammen med leveområdegrensene, noe vi også oppfatter som noe av hovedhensikten med planarbeidet. Det er fortsatt til dels stor kunnskapsmangel om leveområdet og reinens faktiske bruk av dette fjellområdet, noe GPS-prosjektet tydelig viser. Framtidig forskning vil bidra til å løse opp i mye av dette. Det er derfor viktig å understreke at dagens kunnskapsnivå ikke er en fasit, men et skritt på vegen. Dermed er det lagt opp til at gjennom kommuneplanleggingen kan og vil ny kunnskap og nødvendig konsekvensutredningsarbeid føre til endringer i de foreslåtte grensene i hensynssonene ved revidering av kommuneplanens arealdel. Direktoratet for naturforvaltning foreslår at biotopvernområdene som er vist i egne sonekart i SVR bør vises i planen. Kommentar: Vi mener at plankartet ikke bør inneholde mer planfaglig informasjon enn strengt nødvendig, og at selve verneområdene må være tilstrekkelig tillegginformasjon på dette plankartet. Forsand, Fyresdal, Hjelmeland, Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal, Suldal, Tokke, Vinje og Åseral kommuner foreslår større og mindre endringer i grensene for hensynssonene. Noen av disse er kommentert i påfølgende kapitler, her kommenteres de generelt: Kommentar: Som nevnt i innledningen, går vi ikke inn for å fravike resultatet av forhandlingene mellom kommunene og fylkesmennene der disse er foretatt. Vi går heller ikke inn for forslag eller vedtak om endringer som ikke er avklart med fylkesnivået. Selv om det er flere rimelige forslag, mener vi at disse skal vurderes konkret i forbindelse med kommende revideringer av kommuneplanene, der endringer kan baseres på lokale vurderinger i konsekvensutredninger og evt. ny kunnskap. Det er også klart at grensene i Heiplanen er retningsgivende, og ikke på millimeteren - i samsvar med planens regionale og veiledende karakter. Endelige grenser blir satt i kommuneplanprosessene, og der kan mindre geografiske tilpasninger, justeringer i forhold til kommunedelplaner mm foretas i tillegg til tidligere nevnte justeringer, i samråd med planmyndighetene. - Kap 2.10 De aller fleste høringsuttalene er rettet i mot selve retningslinjene. Fylkesmannen i Aust Agder har påpekt en del uklare og til dels feil formuleringer i retningslinjene, som er omtalt i eget vedlegg til høringsuttalen. Med grunnlag i dette krever de at forslaget til retningslinjer som kommunene i Aust Agder og FM forhandlet seg fram til og leverte til prosjektleder for innarbeiding i plandokumentet innarbeides i sin helhet i plandokumentet. De berørte kommunene ble i eget brev fra Side14 6

12 Fylkesmannen bedt om å bruke de framforhandlede retningslinjene i sin behandling av saken, noe de også har gjort. Dette innebærer at de fire Aust Agder kommunene har forholdt seg til et eget sett med retningslinjer, som de andre høringspartene ikke har fått framlagt. Alle andre kommuner og andre høringsparter har forholdt seg til selve høringsdokumentet. Kommentar: Det er uheldig at denne situasjonen har oppstått, og det har prosjektleder beklaget overfor kommunene m.fl. i åpent høringsmøte. Det er helt sentralt at det er en klar enighet og fellesforståelse av innholdet i plandokumentet. Vi konkluderer derfor med at Aust Agder-kommunene får et eget sett med retningslinjer i plandokumentet, identiske med de som ble framforhandlet. De aller fleste høringspartene har kommentert deler av retningslinjene i kap Felles retningslinjer Riksantikvaren har foreslått tilleggspunkt, som foreslås tatt inn under felles retningslinjer: Ingen må, uten at det er lovlig etter 8 i kulturminneloven, sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke eller skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller framkalle fare for at dette kan skje. Inngrep i kulturminner og miljøer som ikke er fredet, kan ikke foretas uten etter tillatelse fra kulturminnemyndighetene. Kommentar: Dette hensynet er godt ivaretatt gjennom lovgivningen, og er en naturlig del av kommuneplanprosessene, som uansett skal gjennomføres før Heiplanens intensjoner iverksettes i praksis. Bykle kommune forutsetter at det er fylkeskommunen og kommunen som har det reelle forvaltningsansvaret i Setesdal Austhei. Kommentar: Heiplanen kan ikke endre på det etablerte forvaltningssystemet, der både kommunene, fylkeskommunen og fylkesmannen har sine roller i all arealforvaltning. - Kap og 2 - Generelle retningslinjer Stavanger Turistforening mener at retningslinjene for tilrettelegging for friluftsliv er like strenge som i verneområdene. Kommentar: Videre tilrettelegging for friluftsliv skal skje i første rekke via videre (inter)kommunal planlegging av stier og løyper, men med en klar hensikt om å unngå forstyrrelse mm av viktige funksjonsområder for villrein. Forvaltningsreglene i verneområdene gjelder som før. 7 Side15

13 Villreinnemnda for Setesdalsområdet er uenig i andre pkt, der det er lagt opp til at saksbehandlingen skal ta hensyn til villreinen i Austheias biologi, som bl.a. innebærer at den i lever i skogsterreng, og dermed viser mer toleranse for ferdsel og forstyrrelse. Kommentar: Dette punktet er tatt inn etter innspill fra kommunene og er vurdert og akseptert av Fylkesmannen i Aust Agder. Den Norske Turistforeningen og Stavanger Turistforening mener at det også skal være mulighet for å etablere nye turisthytter i NVO, ikke bare modernisering og forsiktig utvidelse av eksisterende. Kommentar: Dette er ikke omtalt direkte i de generelle retningslinjene. Byggevirksomhet som forringer villreinens bruksmuligheter skal ikke tillates. Dermed må evt. planer om nybygg, også av Turistforeningen, følge plan- og bygningslovens krav via kommuneplanleggingen. Fyresdal kommune mener at begrepet mindre uthus må presiseres, samt at anneks på fritidshytter bør tillates opptil 20m 2. Kommentar: Dette er etter vårt syn ikke nødvendig i de generelle retningslinje, og det blir da opp til byggesaksbehandlingen i den enkelte kommune å avgjøre hvor grensa går for størrelse, utforming mm, både av mindre uthus og tilbygg o.l.. Det er likevel gitt en del konkrete arealtall for gjenoppbygging av støler og høybuer (inntil 30 m 2 ), båthus (inntil 12 m 2 ) og eksisterende støler og tufter (inntil 50 m 2 ), som vil være førende også for evt. nybygg. Åseral kommune mener at det må tas inn et eget punkt i retningslinjene om at det gjelder egne forvaltningsregler for landskapsvernområdet SVR. Forsand kommune påpeker at det er områder inn SVR med egne retningslinjer som må ha fortrinn overfor villrein Kommentar: Dette er en riktig påpekning fra Åseral som er uproblematisk å ta inn som et eget punkt i de generelle retningslinjene for å tydeliggjøre at de ikke overprøver eksisterende forvaltningsregime i SVR, noe også Forsand er opptatt av. - Spesielle retningslinjer for Nasjonalt villreinområde - Bygg i utmarksnæring / Landbruks-utmarksnæringer Norges Bondelag mener at det ikke bør være krav om fremlegging av minimum årsoppgave for næringsinntekt tilknyttet jord/utmark. Vinje kommune vil ha et tillegg til kulepkt. 2, nemlig:..eller konkrete planer og ressursgrunnlag for slik næring. Villreinnemnda for Setesdalsområdet m.fl. mener at det er lagt for mye vekt på næringsinteressene i planen. Kommentar: Fremlegging av årsoppgave er et resultat fremkommet i forhandlinger mellom flere kommuner og fylkesnivået, og vi ser det som rimelig at det blir stående slik det er uten tillegg. Vektlegging av næringsinteresser er et naturlig resultat av både bestillingsbrev og planprogram, og vi mener å ha funnet en rimelig balanse i dokumentet. Side16 8

14 Fylkesmannen i Hordaland påpeker at villreinhensyn må vektlegges tyngre enn utvikling av utmarksnæringer i NVO. Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavd. skriver at det ikke skal åpnes for næringsvirksomhet utover landbruk, og at det er en betydelig gråsone for hva som kan defineres som tradisjonelt landbruk. Fylkesmannen i Telemark mener at det er uklart om utmarksnæringer er ment å være i samsvar med pbl 11-7 pkt 5a. De er også uenige at opplistingen av næringer er landbrukstilknyttede næringer, og bør derfor omarbeides eller tas ut. Kommentar: Dette punktet er svært sentral for forståelsen av helheten i planen, der vi skulle finne en balanse mellom villreinens interesser og muligheter for utvikling i bygdene. Vi mener at det er kommet fram et godt resultat av de drøftingene som har foregått mellom i første rekke kommunene i Aust Agder og Fylkesmannen (både miljøvern- og landbruksavd.) og Fylkeskommunen når det gjelder avklaringer i forhold til utmarksnæring. Disse er tatt inn i retningslinjene. Vi er enig i presiseringen fra FM i Telemark om at en henvisning til 11-7 i pbl, er fornuftig, men mener dette vil ivaretas med en henvisning til kap 6.2 i dokumentet, der dette går tydelig fram av teksten. Vi mener også at gråsonen som FM i Rogaland nevner i stor grad ryddes opp i dette kapittelet. Vi mener å ha funnet en rimelig balanse i og konkretisering av begrepet utmarksnæring gjennom dette planarbeidet. Skulle det fortsatt være uenighet om dette punktet fra fylkesnivået eller kommuner, må aktuelle parter bringe temaet inn for avklaring i Miljøverndepartementet, slik det er gitt anledning til i plan- og bygningslovens Ivaretakelse av gamle stølslandskap Bygland kommune påpeker at fjellgardar og gamle støysområde må kunne brukast og utviklast inn i framtida. Kommentar: Det er med sikte på å støtte opp under dette positive synet at retningslinjene er utarbeidet. Valle kommune ønsker en utvidelse av arealgrense for stølsbuer til 50 m 2. Kommentar: Vi finner det vanskelig å foreslå endringer på de framforhandlede retningslinjene der også Valle kommune var en aktiv part, og med grunnlag i at ingen andre parter følger opp forslaget. - Ferdsel Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmennene mener at begrepet vurdere i setningen Kommunene skal vurdere utarbeiding av (inter)kommunale motorferdselsplaner er for svak. Fylkesmannen i Aust Agder påpeker dessuten et misforhold mellom sammendragets formulering om kommunale sti- og løypeplaner, der i retningslinjene står skal og i sammendraget står vurderes. Kommentar: Vi er enig i at intensjonen med retningslinjene har vært at det skal i samarbeid med regionale og statlige myndigheter vurderes utarbeiding av Side17 9

15 slike planer i forbindelse med revidering av kommuneplanene. Formuleringene vil dermed endres til skal vurderes i dokumentet. Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavd. og FM i Telemark skriver at siste delpunkt under ferdsel må tas ut, og at all slik aktivitet må nevnes spesielt som uaktuelle i NVO. Samtidig skriver Telemark at retningslinja har lite for seg da ferdsel reguleres av lov om friluftsliv, og styring av ferdsel er begrenset til tilretteleggingstiltak. Den Norsk Turistforeningen og Stavanger Turistforening mener at dette samme punktet bør omformuleres, slik at det ikke står skal legges til områder der det er minst mulig konflikt med villrein, men skal vurderes lagt til... Dette begrunnes i at de er uenige i at enkelte ferdselsformer skal reguleres strengere enn andre uten god dokumentasjon. Kommentar: Dette punktet er en føring for de (inter)kommunale planene for stier og løyper som skal lages. Gjennom de prosessene vil en kunne tilrettelegge for og styre aktivitet. Fyresdal kommune vil at det skal være et eget punkt under Ferdsel som åpner for rekreasjonsløyper for snøscooter. Kommentar: En slik retningslinje vil innebære behov for en lovendring av motorferdselsloven, noe som ligger utenfor rammene av Heiplanen. Villreinnemnda i Setesdalsområdet og Fylkesmannen i Vest Agder mener at det må være strengere føringer for ferdsel på anleggsveier og kraftmagasin. Kommentar: Vi mener dette er vanskelig å konkretisere i retningslinjene. Dette hensynet må være en viktig del av de (inter)kommunale sti- og løypeplanene samt motorferdselplanene. Dette bør også tas opp i forbindelse med revidering av forvaltningsplanen for SVR. I disse planene kan det legges opp til en sterkere styring av ferdsel utenom villreinens leveområder, iverksetting av gode informasjonstiltak og samarbeid med kraftprodusentene om bruk av og reguleringer av anleggsveier og kraftmagasin. Statens vegvesen mener at en rekke begreper bør presiseres, for å klargjøre at drift og vedlikehold av offentlige veger ikke omfattes av retningslinjene. Kommentar: Statens egen virksomhet er også omfattet av retningslinjene i en regional plan. Det må i planlegging og gjennomføring av drift- og vedlikeholdstiltak tas hensyn til viktige miljøinteresser, i denne sammenhengen gjelder det villrein. - Kraft Agder energi, Otra kraft DA, Sira Kvina kraftselskap og Statkraft energi påpeker alle i lignende ordelag behovet for en presisering av retningslinjene, for å fjerne tvil om hva som er og ikke er tillatt. Det vises til at det gjennom behandling via Energiloven må gjennomføres konsekvensutredning, og at det bør være rom for kraftprosjekt som gjennom dokumentasjon ikke påvirker villreinens interesser i vesentlig grad. Dette synspunktet fremmer også Statnett SF i sitt høringsbrev. Side18 10

16 Kommentar: Dette er også hensikten med retningslinjen slik den er utformet. Da det er noe uklarhet omkring forståelsen av innholdet, foreslås følgende ny tekst, som er en syntese av innkomne forslag: - Ny eller utvidelse av eksiterende kraftutbygging eller kraftlinjer bør unngås. - Unntak kan gjøres for tiltak som ikke innebærer inngrep av vesentlig negativ betydning for villreinen. Disse vurderingene forutsettes avklart gjennom konsekvensutredninger etter relevant lovverk. HybridTech har forhåndsmeldt et vindkraftprosjekt i Bygland kommune, og mener at dette tiltaket bør kunne godkjennes hvis det gjennom forskning påvises at tiltaket ikke er til vesentlig skade for villreinen. Kommentar: Vi viser til punktet overfor, som også omhandler vindkraft. Om slike konkrete prosjekt kan godkjennes eller ikke ligger utenfor virkeområdet til Heiplanen, og avgjøres via vanlig konsesjonsbehandling med krav om konsekvensutredning. - Generelle retningslinjer for Hensynssone Villrein Fylkesmannen i Aust Agder krever som tidligere nevnt at det skal legges inn eget sett med retningslinjer for Aust Agder. Kommentar: Dette innebærer at punktet på side 19, som innledes med For Setesdal (Åmli, Bygland, Valle, Bykle), går ut og erstattes av de framforhandlede retningslinjene. - Spesielle retningslinjer for Hensynssone Villrein Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavd. og Suldal kommune foreslår at område A, hensynssone Villrein, går ut av planen. Kommentar: Da det er enighet om dette mellom kommunen og Fylkesmannen, foreslås det at området gjøres om til hensynssone Bygdeutvikling. Stavanger turistforening mener at delområdene A, B, og C bør gjøres om til henssynssone Bygdeutvikling. Kommentar: Område A, se forrige punkt. Ellers vil vi være konsekvente med å ikke foreslå slik endring hvis de ikke er godtatt eller foreslått av Fylkesmannen. For disse andre områdene må kommunen ta dette opp til vurdering i det samarbeidet med regional stat og regional planmyndighet som naturlig finner sted ved revidering av kommuneplanene. Forsand kommune og Hjelmeland kommune foreslår at Hensynssone Villrein fjernes fra kommunene. Fra Hjelmeland foreslås som alternativ til full fjerning at hensynssone Villrein flyttes øst for Ritlandskrateret. Kommentar: Vedtakene i kommunene er ikke knyttet opp imot faktagrunnlaget som ligger til grunn for planarbeidet, men i lokale vurderinger. Det er uten tvil uenighet om dette faktagrunnlaget, men slike endringer må som ellers i hele planområdet skje i et samarbeid med fylkesmannen som ansvarlig myndighet. Slik denne regionale planen virker, er det først gjennom kommuneplanprosessene at grenser skal trekkes i kommunene. I hensynssone Villrein er Side19 11

17 det lagt opp til at spredt nærings- og hytteutvikling kan skje gjennom kommuneplanen, se pkt. 6.2 i Heiplanen. Vi ser ikke noe til hinder for videre utvikling i Ritlandskrateret med hensynssone Villrein. Vi oppfordrer derfor kommunene til å ta kontakt med Fylkesmannen for å gå gjennom mulighetene for å evt. endre på avgrensningene av hensynssonene ved overføring til arealdelen av kommuneplanen. Bykle kommune, i samråd med Fylkesmannen i Aust Agder, foreslår en egen formulering i retningslinjene knyttet opp til landbruksdrifta i Bjåen. Området dette skal gjelde er kartfestet, og skal fortsatt være en del av Hensynssone villrein. Teksten er: I denne sonen har landbruksinteressene forrang fremfor villreininteressene. Kommentar: Da det er oppnådd enighet mellom kommunen og fylkesmannen, foreslås tillegget tatt inn i retningslinjene. Fylkesmannen i Vest Agder vil at retningslinjene skal konkret nevne at aktivitet fra planlagt hytteområde på Nesjen ikke skal forstyrre reinens trekk og bruk av nærområdene Kommentar: Dette hensynet er generelt ivaretatt gjennom oppfølgingen av Heiplanen. Å nevne konkrete områder ett sted bryter med helheten i planen. Vinje kommune ønsker flere områder omgjort fra hensynssone Villrein til Bygdeutvikling. Vågslid grunneierlag mener at denne sonen er som å miste det eneste og store attraktive arealet for bygdeutvikling innen reiseliv. Haukeli næringslag vil ha hensynssone Bygdeutvikling i Vågslid. Kommentar: Hensynssone Bygdeutvikling er det arealet i planområdet hvor villreininteressene er avklart i forhold til andre interesser. Hensynssone Villrein er områder der kommunen gjennom konsekvensvurderinger skal vurdere om det faktisk er reelle konflikter med villrein i området ved revidering av kommuneplanene. Slik er det i disse områdene også i dag. I dette viktige utviklingsområdet er det nødvendig å legge til rette for tiltak som ikke genererer ferdsel i sårbare områder, og det må skje gjennom gode sti- og løypeplaner. Det er en klar faglig vurdering av at det er til tider villreininteresser i hensynssone Villrein, og disse kan vi ikke fjerne fra vurderinger etter plan- og bygningsloven uten gjennom en tett dialog med regional planmyndighet som må skje i kommuneplanprosessen. - Hensynssone Trekkområder Flere høringsinnspill er kommentert tidligere i notatet. FM i Telemark vil ha inn trekkområde over Birtedalsvegen i Fyresdal kommune. Kommentar: Vi har forholdt oss til Norsk villreinsenters kart over trekkområder ved overføring av disse til Hensynssone Trekkområder. Det er en rekke trekkveger som ikke er tatt inn i plandokumentet, men som ligger som faktagrunnlag i fagkartet for villreinens leveområder. Det vil bryte med et gjennomgående prinsipp i planen å endre dette, så FM bes ta dette opp via kommuneplanprosessen. Side20 12

18 Vinje kommune mener det bør skilles mellom viktige og mindre viktige trekkområder. Kommentar: Denne avveiingen er allerede gjort ved Norsk villreinsenters kartlegging. Det er de trekkområdene med vesentlig betydning for stammen som er utgangspunktet for hensynssone Trekkområder. Setesdal Austhei villreinlag mener trekkområdet NØ for Sessvatn i Vinje bør endres i følge en forskningsrapport fra NINA i Kommentar: Vi forholder oss til de opplysningene som Norsk Villreinsenter har lagt fram, og viser til kommende kommuneplanrevidering for å vurdere denne endringen sammen med Fylkesmannen. - Hensynssone Bygdeutvikling Flere parter har kommentert innholdet i denne hensynssonen, bl.a. Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavd., som ønsker et navnebytte til Bygdesone. Direktoratet for naturforvaltning ønsker sterkere styringssignaler til kommunene i denne sonen. FM i Vest Agder mener at det trengs en konkret påpeking av at villreinhensyn skal ivaretas i arealbruk som kan generere generell ferdsel inn i villreinområdene. Fyresdal kommune vil at det ikke skal stilles krav til KU for villrein i denne sonen. Hjelmeland kommune og Åseral kommune mener at denne sonen bør utgå i kommunen. Vågslid grunneigarlag mener at det er for lite areal til Bygdeutvikling. Flere parter mener at leveområder for villrein ikke må falle inn under hensynssone Bygdeutvikling, Stopp raseringa av Sirdalsheiene, flere grunneiere i Sirdal, og flere enkeltpersoner som har avgitt uttale (se tabell). Kommentar: Både arealkategorien Hensynssone (HS) og begrepet Bygdeutvikling er resultat av selve planarbeidet, og således et planmessig grep som har vokst fram som løsningsforslag i høringsdokumentet. HS Bygdeutvikling er i praksis arealet mellom plangrensa og HS Villrein eller HS NVO. I dette området regnes forholdet til villreinen i arealforvaltningen som avklart, under forutsetning av at det gjennomføres sti- og løypeplanlegging og kommuneplanlegging som ivaretar Heiplanens intensjoner. Dette innebærer at HS Bygdeutvikling er helt vanlig areal for videre kommuneplanlegging. Vi er klar over at begrepet kan misforstås, eller tillegges mer vekt enn det som er intensjonen, noe vi også ser i en del høringsuttaler. Likevel vil vi holde på begrepet, som var et konkret og konstruktivt innspill fra Setesdalskommunene i prosessen, og som synliggjør resultatet av planarbeidet i forhold til planprogrammet. Det er klart at HS Bygdeutvikling ikke fritar kommunene for å synliggjøre at tiltak og evt. medfølgende aktivitet i denne sona ikke påvirker villreininteressene dette skjer naturlig gjennom kommuneplanarbeidet. De områdene som i Norsk villreinsenters kartleggingsarbeid som er i HS Bygdeutvikling er der fordi Fylkesmannen som viltfaglig ansvarlig myndighet i Side21 13

19 forhandlinger med kommunene har akseptert dette. Det må også bemerkes at en gjennom denne regionale planen ikke vedtar bort leveområder for villrein, men avsetter arealsoner i samsvar med plan- og bygningsloven, og avklarer forholdet til villrein i arealforvaltningen i disse. Oppfølging av Heiplanen innebærer at ny faktabasert kunnskap skal tas i bruk når den foreligger, og endringer av grenser kan skje via kommuneplanlegging og/eller evt. revidering av Heiplanen basert på slik kunnskap. - Kap Oppfølging i kommuneplanens arealdel Vinje kommune vil at arealsonene skal være like i Europeisk villreinregion sør. Kommentar: Dette innspillet er basert på at det er forskjellig planfaglig løsning i de regionale planene for Hardangervidda og Heiplanen. Europeisk villreinregion vil ikke være et område knyttet til plan- og bygningsloven, og dermed heller ikke inneholde arealsoner mm, så samordning må skje på kommuneplannivå. Da dette planarbeidet skulle gjennomføres på nasjonalt nivå som regionale planer, lå det i kortene at det kunne oppstå forskjellige løsningsforslag. Vi anser likevel ikke forskjellene som store og uoverkommelige, og mener dette lett lar seg løse ved overføring til kommuneplanens arealdel ved første revidering. Eter endelig vedtak av de to planene vil Telemark fylkeskommune som regional planmyndighet ta kontakt med Vinje kommune om konkret oppfølging av dette, og dette tas inn som eget punkt i handlingsplanen. Flere Fylkesmenn og direktoratet for naturforvaltning mener at evt skal fjernes i tabell over arealformål på s. 23. Fylkesmannen i Telemark mener at også formålet grøntstruktur bør være med. Kommentar: Vi er enige i presiseringen og tillegget, og foreslår dette endret. - Kap. 3. Konsekvensutredning og forholdet til naturmangfoldloven Direktoratet for naturforvaltning mener at kravene til Naturmangfoldlovens 8-12 er oppfylt. Samtidig peker de på at planen må tydeliggjøre behovet for oppfølging av Naturmangfoldloven (NML) også for annet enn villrein i kommunal planlegging. Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavd. savner en sammenheng mellom føringene i planen og NML 8-12 via vurderinger av samlet belastning. Fylkesmannen i Telemark mener at planen må synliggjøre vurderinger som er gjort etter NML som begrunnelse for soneinndelingen. Kommentar: Heiplanen er av de første regionale planene som har møtt kravet om vurderinger etter Naturmangfoldloven i plandokumentet. Slik vi har oppfattet sentrale myndigheter underveis i planprosessen, er det nivået vi har lagt fram i plandokumentet tilfredsstillende. Vi konstaterer at DN i sitt høringsbrev anser kravene som oppfulgt. Vi foreslår et eget punkt i handlingsplanen som skal konkretisere innhold i og organiseringen av de foreslåtte årlige samordningsmøtene, og der vil også forholdet til NML tas inn. Side22 14

20 - Kap. 4. Handlingsplan Direktoratet for naturforvaltning og flere regionale aktører er positive til et årlig samordningsmøte. De mener også at det bør vurderes et eget organ for dette arbeidet, som i Rondane. Fylkesmannen i Aust Agder og Villreinnemnda for Setesdalsområdet mener at Villreinnemnda og forvaltningsstyret for SVR må komme tydeligere frem som sentrale aktører i handlingsplanen. Fylkesmannen i Vest Agder vil ha et tillegg under Kunnskapsbasert planlegging og prosjekt, med Bestandsforvaltning som tiltak og villreinlag/nemnd som ansvarlige. Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavd. og FM i Telemark mener at kunnskapsbehovet må komme fram i handlingsplanen, og føre-var prinsippet må legges til grunn i kommuneplanene. De samme partene vil ha en konkretisering av krav til vurdering av samlet belastning, for eksempel gjennom et interkommunalt samarbeid. Åseral kommune vil at GPS- prosjektet skal fortsette med vekt på merking av bukk. Villreinnemnda for Setesdalsområdet vil ha inn en ny hensynssone for kalving i Austheia, alternativt et fokusområde for nærmere undersøkelser. Norges jeger- og fiskerforbund spør om ikke det bør etableres et eget villreinsenter i området. Stavanger turistforening ønsker mer fokus på næring knyttet til opplevelsesverdien av villrein. Kommentar: Det er påpekt mangel på konkrete sentrale aktører i handlingsplanen. Det er ikke nevnt samarbeidsparter overhodet i denne delen av dokumentet, bare ansvarshavende myndigheter. Disse har en lovbasert plikt til å sørge for at de relevante aktørene og samarbeidspartene tas inn i prosesser. Her gjelder altså prinsippet ingen nevnt, ingen glemt når det gjelder aktører. Vi er enige i at oppfølging av kunnskapsmangel må komme fram i dokumentet. Dette står på s.32, der både GPS-prosjektet og videre arbeid med bukk er konkret nevnt. Vi mener at henvisningen til GPS-prosjektets sluttrapport viser hvilke kunnskapshull som bør følges opp. Dette gjelder effekter av: - avbøtende tiltak og tilrettelegging - bestandsstørrelsen på reinens arealbruk - jakt - bukkenes arealbruk - klimaendringer - sauebeiting og konkurranse mellom sau og rein. Vi foreslår å ta inn denne opplistinga som et tillegg på side 32. Dette dekker opp flere av de innkomne høringsuttalenes påpeking av oppfølging av kunnskapsmangel. Når det gjelder villreinens opplevelsesverdi, har Miljøverndepartementet satt i gang en vurdering av om det skal iverksettes forskningsprosjekt med dette temaet. Når det gjelder et evt. fokusområde for kalving i Austheia, så viser vi til GPSprosjektets konklusjoner, der dette ikke er tatt med som eget fokusområde. Vi Side23 15

21 mener at vi ikke bør legge inn flere slike områder uten klar støte fra forskningsmiljøene. Flere sentrale aktører har påpekt mangel på oppfølging av samlet belastning etter Naturmangfoldloven. Vi mener dette er et sentralt tema for de årlige samordningsmøtene, sammen med planforslag og -behandling i området, status for kommuneplanlegging, gitte dispensasjoner mm. Vi foreslår følgende tillegg på side 29: Aust-Agder fylkeskommune lager et forslag til opplegg og innhold for de årlige samordningsmøtene, og sender denne ut til alle aktuelle parter i løpet av høsten Første møte bør deretter avholdes innen juli Tema som bør tas opp her er bl.a. interkommunal vurdering av bruk av føre-var prinsippet i planlegginga og samlet belastning etter Naturmangfoldloven, samt interkommunale planer for motorferdsel og sti- og løypeplaner, og generelt oppfølging av Heiplanen. Når det gjelder vurdering av et eget organ for oppfølging av Heiplanen, har dette vært vurdert i prosessen. Da den formelle status til et slikt organ er svært uklar, har vi ment at det er rett å knytte ansvaret for oppfølging til regional planmyndighet, som er fylkeskommunen. Videre behov for organisering vil kunne tas opp i de årlige samordningsmøtene Det foreslås at det legges til hvilket organ i forvaltninga som må ta initiativ til at tiltak gjennomføres, ved at under Kunnskapsbasert planlegging og prosjekt på s. 32 legges til under første gruppe av tiltak Initiativ: Vest-Agder Fylkeskommune, og under neste tiltaksgruppe Initiativ: Fylkesmannen i Vest-Agder. - Kap Konsekvensvurdering Åseral kommune mener at KU-delen er for generell. Direktoratet for naturforvaltning anser KU-delen som tilfredsstillende gjennomført. Åmli kommune påpeker en del faktafeil og mangler. Norges bondelag vil ha fjernet en formulering i kap Den Norske Turistforeningen og Stavanger Turistforening og Forsand kommune påpeker feil i kart over stinettet. Kommentar: Konsekvensutrednings-delen (KU) er utarbeidet som et vedlegg til plandokumentet. Konklusjonene er tatt inn i plandokumentet som en del av vurderingene i forhold til Naturmangfoldloven. Det er svært lite konkret erfaringsgrunnlag om KU for denne typen regionale planer. Det er her gjort forsøk på å utarbeide en KU på et overordnet, regionalt nivå, og etter råd fra Miljøverndepartementet er hvert hovedtema vurdert på ca en side. Det har også vært et samarbeid med Fylkesmennene og Fylkeskommunene underveis i prosessen om nivået på KU-delen. Verken tekst i selve KU-delen eller kart har noen formell status. Vi konstaterer at turistforeningene m.fl. påpeker feil i kartgrunnlaget, men vi kommer ikke til å legge noe arbeid i å rette opp i dette, da kartene uansett bare har et visuelt illustrasjonsformål og tjener ikke som database eller brukskart for noen parter. Mangler i forhold til potensielle kraftverk er også påpekt, men vi vil heller ikke Side24 16

22 her endre kart med samme begrunnelse som for stier. Ingen av de påpekte manglene påvirker konklusjonene. Fylkeskommunene har ved utlegging til offentlig ettersyn godkjent innhold og nivå på en slik KU, og vi legger dermed ikke opp til endringer i KU-delen etter høringen. Forslag til vedtak Her følger de konkrete forslagene til endringer i høringsutgaven av Heiplanen, før oversending til fylkestingene for endelig vedtak. Tallene viser til sidetall i høringsdokumentet. 1. s. 9 Under første delmål gjøres følgende endring: livskraftig bestand brukes i stedet for levedyktig villreinstamme. 2. s. 11 Det tas inn følgende setning: For nærmere opplysninger om forvaltningen av villrein, vises det til 3. s. 13 Følgende tekst legges til som nytt kulepunkt Verdiskaping og lokaløkonomiske virkninger av turistforeningens virksomhet (Østlandsforskning). 4. s.16. Tillegg som eget kulepunkt i felles retningslinjer: Forvaltningen av verneområdene innen planområdet endres ikke gjennom Heiplanen. 5. s. 19 Det settes inn de framforhandlede retningslinjene som eget sett retningslinjer for Aust Agder. Teksten på s. 19 endres for å tilpasse seg dette. 6. s. 17, under Landbruks-utmarksnæringer legges følgende til etter første setning.: Det vises til kap for videre utdyping av dette temaet 7. s. 18, under Kraft, skal teksten i høringsdokumentet erstattes med: - Ny eller utvidelse av eksiterende kraftutbygging eller kraftlinjer bør unngås. - Unntak kan gjøres for tiltak som ikke innebærer inngrep av vesentlig negativ betydning for villreinen. Disse vurderingene forutsettes avklart gjennom konsekvensutredninger etter relevant lovverk. 8. s Område A tas ut av teksten og plankartet som Hensynssone Villrein, og går inn i Hensynssone Bygdeutvikling. 9. s. 19, under spesielle retningslinjer for Hensynssone Villrein, tas det inn et nytt sett retningslinjer, med følgende tekst: For Bjåen (se eget kartutsnitt i Fylkesmannens høringsbrev) gjelder følgende retningslinje: I denne sonen har landbruksinteressene forrang fremfor villreininteressene. 10. s. 22 Følgende endringer foreslås i tabellen: Evt. strykes. Grøntformål legges til i tabellen etter LNFR. Side25 17

23 11. s. 29 Som tillegg til kulepunkt om årlig samordningsmøte tas inn følgende tekst: Aust-Agder fylkeskommune lager et forslag til opplegg og innhold for de årlige samordningsmøtene, og sender denne ut til alle aktuelle parter i løpet av høsten Første møte bør deretter avholdes innen juli Tema som bør tas opp her er bl.a. interkommunal vurdering av bruk av føre-var prinsippet i planlegginga og samlet belastning etter Naturmangfoldloven, samt interkommunale planer for motorferdsel og sti- og løypeplaner, og generelt om oppfølging av Heiplanen 12. s. 31 Som nytt tiltak under Kommunal planoppfølging tas inn følgende ny tekst: Telemark fylkeskommune kaller inn Vinje kommune og de administrativt ansvarlige for Heiplanen og Regional plan for Hardangervidda, med sikte på overføring av arealsoner fra de regionale planene til kommuneplanen. Ansvar: Telemark fylkeskommune. Møtet bør holdes innen utgangen av 2012, eller snarest etter godkjenning av planene. 13. s. 30 Som en presisering av kommunal oppfølging av Heiplanen tas det inn følgende henvisning etter første setning:.. jfr. tabell i kap s. 32, Kunnskapsbasert planlegging og prosjekt: Under første tiltakspunkt: Initiativ: Vest-Agder Fylkeskommune, og under neste tiltaksgruppe Initiativ: Fylkesmannen i Vest-Agder. Og: Under andre tiltakspunkt tas inn følgende tillegg. Følgende kunnskapshull bør følges opp i videre forskning: Effekter av: - avbøtende tiltak og tilrettelegging - bestandsstørrelsen på reinens arealbruk - jakt - bukkenes arealbruk - klimaendringer - sauebeiting og konkurranse mellom sau og rein. 15. Mindre rettelser i teksten endres som følger: - Villreinnemnda skal konsekvent omtales som Villreinnemnda i Setesdalsområdet - s. 12, kap.. 2.4, første punkt legges til kommuneplaner i opplistingen - SVR skal brukes konsekvent om Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde, og ikke for Villreinnemnda i Setesdalsområdet. 16. Planforslaget med vedtatte endringer i sak 1/12 i styret for Heiplanen oversendes fylkeskommunene til endelig behandling. 17. Saken skal legges fram med likelydende saksframstilling og forslag til vedtak i alle fylkene. Side26 18

24 Gjennomgang av innkomne høringsuttaler. Det har kommet inn 65 uttaler, se tabell. Uttalene er lagt ut på nettsida under fanen Høring, og kan leses i sin helhet der. Uttaler er referert til og kommentert i sammenheng med en gjennomgang av selve plandokumentet i et eget notat. Kortversjon av høringsuttalene Side27 Forkortelser: HS = Hensynssone, NVO= Nasjonalt Villreinområde, Villrein = VR, Bygdeutvikling =BY Høringspart kommentar Tilhører kap. Statlig/regionalt nivå 1 Arkeologisk museum -Planen har et utpreget nå- og framtidsperspektiv uten tidsdybde - Historiske fakta styrker grunnlaget for å hevde reinens fortrinnsberettigelse i heiområdet - Beliggenhet av boplasser mmm er viktig for å forstå nåtidens adferdsmønster - Tap av vanntilknyttede boplasser og fangstgraverøker verdien av gjenværende kulturspor. - Enkelte Villreinrelaterte kulturminner bør skjermes mot overeksponering og beskyttes mot Direktoratet for naturforvaltning hærverk mm -Skifte ut levedyktig bestand med livskraftig bestand -Savner synliggjøring av avvik mellom hensynssone VR og biologisk leveområde -Formuleringen vurdere kommunale motorferdelsplaner er for svak. -Savner flere buffersoner mellom NVO og BY. Nåværende løsninger åpner for økt press i NVO, uten retningslinjer eller krav om kanalisering mm -Kritisk til retn.linjer om næring i hensynssone VR -Savner tydeligere styringssignaler til kommunene i HS BY -Stryke evt. i tabell i pkt Anser at kravene etter NML 8-12 er oppfylt. -Planen må tydeliggjøre behov for oppfølging av NML også for annet enn villrein i kommunal planlegging -KU anses som tilfredsstillende gjennomført -Biotopvernområder i SVR bør synliggjøres i planen

25 Side28 3 Fylkesmannen i Aust Agder 4 Fylkesmannen i Hordaland 5 Fylkesmannen i Rogaland -Positiv til samordningsmøte -Bør vurdere eget organ som Rondane -Krever framforhandlede retningslinjer tatt inn i sin helhet for å akseptere planen -Positiv til prosesser mm i planarbeidet -Må innarbeides eget forslag om retningslinje for Bjåen i Bykle kommune -Må ha tydeligere formulering i sammendrag om sti- og løypeplaner, samt motorferdselplaner -Villreinnemnd og Styret for SVR må komme tydligere fram som sentrale aktører i handlingsplanen -Positiv til årlig samordningsmøte -God dialog og organisering -Planen gir et godt grunnlag for arealavklaringer i kommuneplanene -Retningslinjene om ferdsel er lite førende -Bør ikke åpnes for nye veger i NVO -I NVO må hensyn til villrein vektlegges tyngre enn utvikling av utmarksnæringer -Gode førniger for å ta vare på trekkområder med Hardangervidda -Delområde A i Suldal bør gå ut. -Bør informere om DN og villreinnemndene rolle som myndighet i kap 1. -Kritisk til bruk av HS som kun avklarer villreininteressene (Bygdeutvikl.) Bygdeutvikling bør hete Bygdesone -Gråsone for hva som kan defineres som tradisjonelt landbruk -Må legges inn avgrensende føringer for nye veier inn i NVO -Innen NVO skal det ikke åpnes for næringsvirksomhet utover landbruk -Sist pkt under retn.linje for Ferdsel bør tas ut. All slik aktivitet må nevnes spesielt som uaktuelt innenfor NVO -Vindkraft og småkraftverk bør nevnes som spesielt uaktuelle i NVO I HS VR må retn.linjene tydeliggjøres slik at tiltak kun kan planlegges hvis den ikke gir en samlet negativ belastning på funksjonen i NVO. -Evt. foran HS må strykes i tab i Handlingsplanen bør suppleres med konkrete forslag om å øke kunnskapsnivået innen ulike tema For eksempel bukkenes bruk, sauebeite -Sammenheng mellom føringer i planen og NML 8-12 bør komme tydeligere fram, eks Sammendrag ,

26 Side29 6 Fylkesmannen i Telemark 7 Fylkesmannen i Vest- Agder samlet belastning -Handlingsplanen bør konkretiseres mht samlet belastning ved f.ex. planstatus gjennomgår i årlige møter, krav om samordning/høring av planforslag i hele planområdet, konkretisering av føringer for kommunal arealplanlegging som ivaretar hensyn til samlet belastning, bør tas inn i retningslinjene i kap Ta med Grøntformål i tabell Evt. I samme tabell tas ut -Trekkområdet ved Kuskar trekkes østover, slik at den er i overensstemmelse med Mds avgjørelse Bør ta inn trekkområde over Birtedalsvegen -Uklart om utmarksnæringer er ment å være i samsvar med pbl 11-7 pkt 5a -Uenig i tilleggsnæringer i landbruket -Kritisk til restaurering mm av eksisterende støler og retn.linj. om båthus -Siste pkt under Ferdsel bør tas ut, bør ikke legge til rette for slik aktivitet i NVO. -Småkraftverk og andre kraftprosjekt bør ikke tillates i NVO. -Spredt utbygging i HS VR må avklares i k.plan, og bare hvis ikke negativ konsekvens for villrein -Bør være interkommunalt samarbeid om samlet belastning eter NML -Plan må synliggjøre vurderinger etter NML som begrunnelse for soneinndeling -Anser handlingsplanen som en ramme for en handlingsplan, må følges opp med en konkretisering -Kunnskapsbehovet må fanges opp i handlingsplanen, og føre-var legges til grunn i kommuneplanene. -Aktivitet fra planlagt hytteområde ved -Nesjen må ikke forstyrre reinens trekk og bruk av nærområdene -Trengs strengere føringer for å hindre ferdsel på magasin og anleggsveier -Støtter pofil og avgrensning i planen, samt inkluderende prosess -Må konkret påpeke at villreinhensyn skal ivaretas i arealbruk som kan generere ferdsel inn i villreinområdene -Det forutsetes utarbeiding av sti- og løypeplan -En del konkrete rettelser i teksten Godt samarbeid og god dialog Kart Kart ,

27 Side30 8 Riksantikvaren -Bør ta inn en felles retningslinje m henvisning til kulturminnelovens 3 samt om nødvendig uttale fra kulturminnemyndighetene ved inngrep i stølsbygg og kulturminner. 9 Statens Vegvesen, -I generelle retn.linjer NVO, pkt 4, bør uttrykkene byggevirksomhet, virksomhet, aktivitet, Aust Agder forstyrrelse presiseres slik at drift og vedlikehold av off. veger ikke omfattes av retn.linjen -Tilsvarende presisering i HS VR for eksisterende nye veger, opprustning, øker tilgjengeligheten, samt i HS trekkområder uttrykken byggetiltak, aktivitet, opprusting og omlegging 10 Statens Vegvesen,.. som Aust Agder Telemark 11 Statens Vegvesen,.. som Aust Agder Vest Agder Kommuner 12 Bygland kommune -Fjellgardar og gamle støylsområde innan NVO må kunne brukast og utviklast inn i framtida. -Må vera opning or å vurdera vindkraftprosjektet uavhengig av Heiplanen i eigen planprosess -Usikker om meir leigekøyring vil føra til mindre skuterkøyring -Har erfart at verdiskapingsprosjekt i fjellområde o.l. ikkje er lett å få til 13 Bykle kommune -Stort sett fornøyd med resultatet -Et nærere avgrenset området omkring Bjåen må få egne retningslinjer. -Det forutsettes at fylkeskommunen og kommunene har det reelle forvaltningsansvaret i Setesdal Austhei Siste to pkt like som Bygland 14 Forsand kommune -Sterk motstand mot planforslaget -Støtter NVO forslaget -Vil fjerne HS VR i kommunen -Områder innen SVR der det er åpna for spesielle omsyn til mennesklig aktivitet må ha fortrinn over villreinen -Uenig i behov for HS VR. Kan endre muligheten for fortsatt spredd bosetning og næringsvirksomhet i kommunen -En rekke påstander om virkningen av Heiplanen 15 Fyresdal kommune -Presisere mindre uthus i retningslinjene -Anneks på fritidshytter bør tillates opptil 20 m2 -Retn.linjer om ferdsel må åpne for rekreasjonsløyper for snøskuter , , , ,2

28 Side31 -Retn.liner om veger må bare gjelde nye veger -I HS BY må det ikke stilles krav om KU for villrein -HS BY skal være under vernskogsgrensa i hele kommunen -Noen konkrete endringsforslag fra HS VR til BY, se eget kart , ,kart kart 16 Gjesdal kommune -Må tydeliggjøre retningslinjer for HS BY Hjelmeland kommune -Positiv til plan for området -Vil fjerne HS VR i kommunen Alternativ trekke grense øst for Ritlandskrateret 18 Hægebostad kommune -Positiv til avklaringer i Heiplanen -Kommunestyret krever at HS VR skal følge vernegrensa for SVR -Stilles kritisk syn (= synsing..) på Norsk Villreinsenters rapport om biologisk leveområde samt -FM i Vas faglige grunnlag for at det kan forekomme villrein sør for SVR. 19 Kvinesdal (foreløpig) -Positive til utarbeiding av Heiplanen -Forslag til mindre grenseendring, se eget kart 20 Sirdal kommune -To endringsforslag, ett kan se på vedlagte kart, det andre er muntlig forklart ved HS VR utvides følgende sted på austsida i Sirdal, sør for Hovsknuten, hvor deler av Tonstadhei inngår. 21 Strand kommune Ingen vesentlige merknader 22 Suldal kommune -Enig med intensjonene i planen -Område A bør tas ut. -Bør kvalitetssikre villreinkartet, spesielt trekkveier -Må ikke legge restriksjoner på sauebeite hvis ikke det påvises vesentlige konflikter med villrein. 23 Tokke kommune -Fornøyd med prosessen -Kuskartrekket vurderes på nytt av NINA i samarbeid med Fylkesmannen i Telemark -Ber om ny vurdering av områdene Lofthusnuten og flatene heimafor som del av HS VR kart kart Valle kommune -Stort sett fornøyd med resultatet -Ønsker utvidet arealgrense for stølsbuene til 50m ,2 25 Vinje kommune -Arealkategorier i Europeisk Villreinregion Sør må være identiske -Å skille mellom viktige og mindre viktige trekkområder -Områdei i kommunedelplan Vågslid endres til HS BY -Trekket ved Vamark må ta ut og endres i følge kart til HS BY Kart

29 Side32 -Tillegg retn.linjer fir Bygg , eller konkrete planer og ressursgrunnlag for slik næring -Stammestørrelse må vurderes i framtidig rullering -Forslag til endring av formulering ang Bern-konvensjonen og Norges forpliktelser Åmli kommune -Planen solid forankra i kommunen -Noen forslag til endringer i KU-delen Åseral kommune -Positivt bidrag til en mer forutsigbar arealforvaltning i heiområdene -Sterkt avvik fra planprogrammet -Bør vurdere å fjerne HS BY -Må nevnes at det gjelder egne regler mm i SVR, som eget pkt i kap For generell KU-del -Forutsetter at planen ikke hindrer omsøkte og meldte vannkraftprosjekt -GPS prosjektet bør utvides med merking av bukk -To forslag til endringer i HS V se eget kart -Kommunen har regionalt ansvar for tilrettelegging av friluftslivsaktivitet i fjellet. Grunneierlag/ - organisasjoner 28 AT Skog -Planen løser ikke de store arealutfordringene som kommer framover -Planen legger en betydelig demper på mulighetene som skissert i Fjellteksten -Er en verneplan for reinsdyr og er lite troverdig i forhold til bygdenes utfordringer -Må tydeliggjøre at skogbruk kan finne sted ,2 4 kart Aust-Agder Bonde- og -Støtter uttalen fra Bondelagene småbrukarlag 30 Bortelid utmarkslag og -HS VR ved Langevatn lite hensiktsmessig pga eksisterende ferdsel og kraftmagasin. -Endre fjellpark til BY 31 Fidjeland grend -Foreslår endring av HS VR mellom Kvæven og Grubbå Fyresdal skogeigarlag -For brå overgang mellom HS NVO og VR sør for vegen til Åraksbø -Håper på reduksjon av fortetting av hytter ved Bjørnevatn -Advare mot for stor vekt på tamreinopphav -Ser få konflikter med Heiplanen , Grunneiere Sirdal -Uenighet om kommunal behandling av saka -Områder sør for Hovknuten bør være med i planen som villreinområde Josdal og Seland -Støtter Sirdal k.styres vedtak av

30 Side33 grend, Sirdal 35 Ljosland utmarkslag -Støttet Åseral kommunestyres vedtak 36 Norges Bondelag, -Positiv til vektlegging av aktiv drift i landbruket fylkeslagene -Alle områder for småbeite skal også kunne beites i framtida -Foreslår nytt pkt om rovdyrpolitikk under Mål for Heiplanen -Burde brukt mer oppdelt soneinndeling, som H.vidda, skaper usikkerhet for gr.eiere og andre -Bør være nok med planer om utmarksnæring, ikke krav om årsoppgave for næringsinntekt -Bør dele opp retn.linjer ang etablering av reiselivstiltak i tunge og enkle investeringer og byggetiltak, og et mer liberalt godkjenningsregime for tiltakene -Vil fjerne en formulering i kap og erstatte med Reiseliv og fritidsboligutbygging er næringsaktivitet som bidrar til å opprettholde bosetting og sysselsetting i distriktene 37 Setesdal Austhei -Trekkområde Nord-Øst for Sessvatn i Vinje kommune bør justeres i samsvar med villreinlag 38 Villreinnemnda for Setesdalsområdet forskningsrapport fra Per Jordhøy Avgrensninger er på tvers av villreinhensyn og leveområde -Planen legger for mye vekt på lokal næringsutvikling -Må rette opp feil navnebruk på villreinnemnda -Bør være buffersone i Bygland på austheia, i samsvar med leveområdekartet -Savner at villreinnemnda er nevnt som samarbeidspart. -Ikke enig i at villreinens sesongmessige bruk av området i Austheia skal tillegges vekt. -NVO bør ha samme regler i Austheia som ellers i planområdet -Bør fokusere mer på leiekjøring med skuter -Bør regulere ferdsel på anleggsveier sterkere -Påpeker feil i teksten i samsvar med FM i AA -Burde vært HS kalving i Austheia, i det minste fokusområde for nærmere undersøkelser 39 Villreinvald SA 21c -Tilsvarende moment som for Fyresdal skogeigarlag 40 Vågslid grunneigarlag -Bemerker lite areal til BY , , , , , , Oppfatter HS VR som å miste det eneste og store attraktive arealet for BY innen reiseliv. 41 Åseral landbruksråd -Tilsvarende Bortelid utmarkslag -Restriksjoner må også gjelde allmen ferdsel generelt Andre organisasjoner 42 Den Norske -Bør være åpning for etablering av nye turisthytter som følge av evt ønske om økt bruk av ,2

31 Side34 Turistforeningen området til friluftsliv -Ang retn.linjer for ferdsel, foreslås at skal byttes ut med skal vurderes i pkt om andre ferdselsformer -Feil i kart over DNTs sommer- og vinterruter -Ønsker oppsummering av verdiskapingsprosjektet i planen 43 Haukeli Næringslag -Samordning av planene for H.vidda og Heiplanen -Bygdeutviklingssone i Vågslid-området -HS VR omkring Vågslid-området -I Vamark må trekkområde fjernes og området gjøres til HS BY -Villreintrekket Stokketjønn-Sæsvatn smalnes inn i samsvar med kart, samt gjøres om til sone for Bygdeutvikl. -DNT bør vurdere tiltak som stenging av hytter og ferdselsforbud -Det bør lages lang tunnel over Haukelifjell 44 Naturvernforbundet i -Uenig i at en del randområder og marginale leveområder defineres inn under HS BY, men må Vest Agder 45 Norges jeger og fiskerforbund 46 Stavanger turistforening 47 Stopp raseringa av Sirdalsheiene Energiselskap sikres for villreinen -Støtter planforslaget, ønsker klarere og mer bindende retningslinjer -Vil ha forbud mot kraftutbygging og kraftledninger i hensynssonene -Åpner spørsmål om eget villreinsenter i området - Begrenset informasjon i prosessen -Restriktive retn.linjer, mer enn i verneområder -Stiller spørsmål om ikke flere omr. Burde vært inkludert i NVO -Endre omr. A,B,C til bygdeutvikl., bl.a. basert på klimaprognosene -Etablering av nye turistforeningshytter bør være mulig i NVO -Retn.linje om nye friluftsformer, ikke skal legges utenfor, men skal vurderes lagt utenfor -Magelfulle kart over stier i KU -Ta inn info- om verdiskapingsprosjektet Savner kap om jakt -Ønskermer fokus på næring knyttet til opplevelsesverdien av villrein -Uenig i at leveområder for villreinen faller inn under HS BY, NVS sitt leveområdekart må legges til grunn , , , , ,

32 Side35 48 Agder Energi -Heiplanen omfatter områder av nasjonal verdi for forsyningssikkerhet og kraftleveranse -Konkret forslag til nye formuleringer ang kraft: - Nye eller vesentlige utvidelser av eksisterende kraftanlegg eller overførings-/kraftlinjer som er til vesentlig skade for villreinbestanden skal unngås i NVO - Når det er tvil om tiltaket innebærer vesentlige inngrep med innvirkning på villreinen eller andre verneinteresser skal det avklares gjennom konsekvensutredninger - Tiltak med samlet positiv miljøgevinst knyttet til villrein, landskap og andre verneinteresser kan gjennomføres. Dette vurderes gjennom konsekvensvurderinger for hvert tiltak 49 HybridTech -Har forhåndsmeldt vindkraftprosjekt i Bygland kommune -Mener vindkraft kan bygges uten vesentlige skader for villrein, basert på forskning -Mener at alle tiltak må underlegges krav om KU, også i HS BY 50 Otra Kraft DA -Har flere prosjekt i grenseområdene for NVO, mener grenser bør justeres i kommende planprosesser -Samme tekstforslag som Agder Energi 51 Sira Kvina kraftselskap -Samme argumentasjon mm som Agder energi og Otra kraft. -Samme tekstforslag 52 Statkraft energi AS -Samme argumentasjon som foregående. -Nytt tekstforslag: Ny eller utvidelse av eksisterende kraftutbygging eller kraftllinjer bør unngås i villreinens leveområder. Unntak kan gjøres for tiltak som ikke innebærer nye inngrep av betydning for bevaring av villreinstammen, samt for tiltak med samlet positiv miljøgevinst knyttet til villreinen, landskap og andre miljø og verneinteresser. 53 Statnett SF -Behov for oppgraderingstiltak mm i NVO -Bygging av nye linjer er underlagt Energiloven med best. om KU Grunneiere/ enkeltpersoner 54 Arne Skogheim, -Heiplanen bør omfatte vurdering av tunnel-løsninger over Hardangervidda, for å ivareta Edland viktige trekkområder 55 Bjørg og Nils Hammer, -Ønsker at deler av egne eiendommer trekkes utenfor HS NVO ved Hovvatn i Bygland Bygland kommune, for å bedre kunne utnytte ressursene 56 Einar Risnes, Kvinlog -Mener det ikke er tatt nok hensyn til marginale leveområder for villreinen i Sirdal og Kvinesdal Geir Ove Olsen, Asker -Ber om drastiske endringer i planforslaget for å bevare villreinen 58 Helge B. Risnes, -Mener at marginale leveområder i Kvinesdal og Sirdal bør tas vare på

33 Side36 Høvåg 59 Jan Ove Pytten Flodquist 60 Kurt Rossevatn, Hægebostad 61 Olav M. Heggland, Bygland 62 Per Svein Liland, Søgne 63 Sverre Berrefjord, Flekkefjord -Ber om endring av HS NVO til VR, for å bedre kunne utnytte ressursene på garden Støtter Hægebostad kommunes uttale om å flytte HS VR til vernegrensa for SVR Ber om flytting av grenser for å unngå at eksisterende stølsområder og driftshytter blir liggende innenfor Heiplanens grenser -Ber om å omgjøre mindre areal ved Nesjen til HS BY pga hytte, Største trussel mot villreinen er Brokke-Suleskardveien og hyttebygging i Sirdal, Kvinesdal og Bygland. 64 Torkel Nøkland, Eiken -Plan bør knyttes nærmere opp imot en forvaltningsplan. GPS prosjektet viser hvor lite areal som brukes av villreinen. 65 Ådne Lofthus, Fyresdal -Flere forslag til endring av grenser til HS BY pga at det drives aktivt skogbruk, er traktorveier, fast bebyggelse og planer om småkraftverk. -Bør være egne retningslinjer for gjerder -BRA for bygninger i NVO bør økes til 80 m ,2 2.6

34 Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post Sigurd Lenes, Vår dato Deres dato Vår referanse 2009/4732 Deres referanse Rogaland fylkeskommune Sentrum Postboks STAVANGER Att. John Jastrey Innspill til regional plan for heiområdene Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene Setesdal Austhei Vi viser til utkast til plandokument og plankart av 2. februar Bakgrunnen for planen er oppdrag fra Miljøverndepartementet i brev 12. april 2007, hvor aktuelle fylkeskommuner fikk i oppdrag å utarbeide regionale planer for en helhetlig forvaltning av fjellområdene som er spesielt viktige for villreinens fremtid i Norge. Planen er tilpasset regional plan for Hardangervidda når det gjelder mål, retningslinjer og planutforming. Hardangervidda og Setesdalsområdet skal inngå i en felles europeisk villreinregion, og har villreinstammer som har utveksling seg i mellom. Den regionale planen er utarbeidet i samsvar med plan- og bygningslovens bestemmelser og er en retningsgivende plan uten bindene plankart og juridisk bindende bestemmelser. Planen har tatt utgangspunkt i eksisterende arealformål i gjeldende kommuneplaner, og det er valgt å bruke hensynssoner som knyttes opp mot retningslinjene. Planen vil bli lagt til grunn for videre planlegging innenfor virkeområdet. Planens utforming og forholdet til plan- og bygningsloven Planen består av planbeskrivelse, plankart og temakart med arealsoner. Planbeskrivelsen har retningslinjer til plankartet. Planen skal være retningsgivende for kommunene, og skal følges opp i rullering av kommunale planer. Det er positivt at det er tatt utgangspunkt i plan- og bygningsloven, og de arealkategoriene den gir for ulik arealbruk. Det gjør det lettere for kommunene i neste omgang å følge opp og overføre rammene og føringene som den regionale planen gir, til sine arealplaner. Det er ønskelig at det omtales nærmere i plandokumentet hvilke hensynssoner etter plan- og bygningsloven som skal benyttes for å ivareta de forskjellige hensynene. I pkt 2.6 Plankartet, vises det til at det skal utarbeides to kart. Det ene skal utarbeides i samsvar med plan- og bygningsloven (som ikke er ferdig), og det andre med alternativ fargebruk (mer lesbart). Vi kan følgelig kun kommentere kartet med alternativ fargebruk, men minner om at planforskriftens 9 stiller krav om at plankartet skal framstilles med arealbruksformål og hensynssoner slik de framgår Postboks 2603 Besøksadresse E-post 3702 Skien Gjerpensg. 14, Bygg F, Skien postmottak@fmte.no Telefon Organisasjonsnummer Internett Telefaks Side37

35 Side 2 av vedlegg I og II i kartforskriften. Fargelegging, skravur og annen symbolbruk i plankart skal være i samsvar med nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister. Dersom det i samråd med MD åpnes for en annen løsning vil vi forholde oss til det. Kartet med alternativ fargebruk er slik vi ser det vanskelig å lese på grunn av oppløsning. Særlig vises dette ved at høydekurvene blir kantete og etter vårt syn for dominerende. Fargevalget for hensynssonene randsone og bygdeutvikling er svært like og tildels vanskelig å skille. Dette gjelder særlig ved overlag på vann. Forholdet til naturmangfoldloven Selv om planen er rettet inn mot hensyn til villreinen, må forholdet til naturmangfoldloven behandles systematisk i hele planen. Vi slutter oss til forslaget fra Fylkesmannen i Rogaland om at dette bør innarbeides som eget underpunkt i kapittel I. Det forventes her at det gis en redegjørelse for hvordan den regionale planen ivaretar de alminnelige bestemmelsene i naturmangfoldloven kapittel II. Dette gjelder spesielt 8 om kunnskapsgrunnlaget, 9 om føre-var-prinsippet og 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning. Retningslinjer Retningslinjer om bygg i utmarksnæring Fylkesmannen vil fraråde at det åpnes for utmarksnæring ut over det som er angitt i landbruk pluss og Ot. prp. Nr 32 (2007/2008), særlig i hensynssone nasjonalt villreinområde. Vi viser til at LNFR-kategorien kan deles inn i to underformål i plan- og bygningsloven: Bokstav a omfatter LNFR-områder hvor det bare er tillatt å oppføre bygninger eller iverksette anlegg eller andre tiltak som er nødvendige for drift av næringsmessig landbruk, dvs. jordbruk, skogbruk eller reindrift, herunder gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag, jf. veileder T-1443 ( Ot.prp. nr. 32 ( ) ). Det er her forutsatt at gårdstilknyttet næringsvirksomhet (basert på gårdens ordinære ressursgrunnlag) skal være et tillegg og supplement til en allerede igangværende landbruksdrift, og at det er denne som er hovedvirksomheten på arealet. Dette innebærer at visse former for gårdstilknyttet virksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag inngår i LNFR-kategorien uten at det må utarbeides særskilte bestemmelser som åpner for det. Bokstav b omfatter LNFR-områder hvor det i tillegg tillates spredt bolig, fritids- eller næringsbebyggelse etter nr. 2. Det siktes her til bebyggelse som ikke anses å være en del av landbruk. Det er et krav at bebyggelsens omfang, lokalisering og formål er nærmere angitt i plan. Tiltakene kan gjennomføres på grunnlag av enkeltsaksbehandling, eller på grunnlag av reguleringsplan. Via slike bestemmelser kan det åpnes for bygging av spredt næringsbebyggelse, for eksempel utleiehytter for utmarksnæring. I veileder T-1443, oppfordres kommunene til å planlegge for tilleggsnæringer, for eksempel ved utarbeidelse av bestemmelser i tilknytning til LNFR-områder i kommuneplanens arealdel. Det kan gis bestemmelser til LNFR-formålet gjennom 11-9 Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel eller Bestemmelser til arealformål etter 11-7 nr. 5 og 6. Dersom det skal være aktuelt med annen næringsvirksomhet enn det som faller inn under LNFRbokstav a, må slike områder i planen avsettes enten som spredt næringsvirksomhet i LNFR-områder, Side38

36 Side 3 eller som utbyggingsområder for næring. Dette må da fremgå av kartet som skal utarbeides etter plan- og bygningsloven. Retningslinjer for hensynssone nasjonalt villreinområde Vi er kritisk til at det åpnes generelt for annen næring enn det som ligger i landbrukets utmarksnæring i denne sonen da området er klassifisert som nasjonalt villreinområde. Ut fra føre var-prinsippet i naturmangfoldloven bør det ikke åpnes for arealbruk som kan forstyrre eller fortrenge villreinen fra sine leveområder. Retningslinjer for randsone Retningslinjen åpner generelt for næring og hytter, og må avgrenses og presiseres. Det må gå frem av ikke åpnes for tyngre utbygginger. Ut fra hensynet til villreinen må all aktivitet som kan virke forstyrrende på villreinen, herunder også utbygging som åpner for økt ferdsel inn i villreinens leveområde, begrenses mest mulig. Det viser her særlig til naturmangfoldloven 8 og 10, kunnskapsgrunnlaget og økosystemtilnærming og samlet belastning. Fylkesmannen i Telemark støtter forslaget om navnendring til Randsone-villrein siden ikke andre miljøvernhensyn er vurdert ved grensetrekking og fastsetting av retningslinjer for sonen. Retningslinjer for bygdeutvikling Ettersom denne hensynssonen gjelder de resterende områdene, ønsker vi at navneendring vurderes for å unngå å skape misvisende forventinger om utbygging. Hensynssone bygdeutvikling foreslås endret til hensynssone bygdeområde. Geografisk avgrensing Det ble i arbeidsmøtet på Dalen 16. februar diskutert endringer i plankartet. Under følger forslag til endrede arealgrenser som er drøftet sammen med kommunene. Plankart - Fyresdal Areal på østsiden av Nesvatn kan endres fra hensynssone NVO til hensynssone randsone. Areal på sørsiden av Bergstadfjell tas inn som hensynssone NVO og det vurderes behov for skravering av trekk mellom Bergstafjell og Snjoheii. Området ved Reidalsfjell/Tjønnefjell må inngå som hensynssone NVO. Villreinens bruk og konkret avgrensing må avklares med NVS. Vi gjør oppmerksom på at to skogvernområder som nå er på høring må tas inn i plan. Dette gjelder Fugledalen og Hæstad. Kartmateriale kan fås ved henvendelse. Plankart - Tokke Vi viser til innspill fra Tokke kommune og ber prosjektleder ta opp med NVS om området rundt Botnedalsvatn blir brukt som kalvingsområde. Side39

37 Side 4 Vi støtter forslag fra Tokke kommune om at området øst for Borsæ og nord for riksvei 45 kan omgjøres til hensynssone bygdeutviklingssone. Området ved Borsæ må omgjøres til hensynssone NVO i samsvar med innspill fra Tokke kommune. Tokke kommune tar opp muligheten for en viss utvikling av støl ved Tjønnsviksvatnet. Vår vurdering er at materialet fra GPS-merket rein foreløpig kan være for lite til å si at trekket ikke er i bruk. Vi viser i denne sammenheng til naturmangfoldloven 8-9. Vi anbefaler at NINA og NVS bes om en vurdering av materialets utslagskraft. Plankart - Vinje Vi har mottatt signaler fra Vinje kommune om at yttergrense for kommunedelplan for Vågslid ønskes lagt inn som grense for hensynssone NVO, dette fordi området sør for E 134 er ett viktig turområde. Fylkesmannen har ingen vanskeligheter med å forstå at dette området er et viktig turområde, men ser ingen grunn til at hensynssonen bør endres til hensynssone bygdeutviking på grunn av dette. Av hensyn til trekkområdene lenger sør bør Førsvatn legges inn som hensynssone NVO og resterende avgrensing av hensynssone randsone bør opprettholdes. Når det gjelder kommunes innspill på endringer av trekkområdene ved Vågslid og Bykleheia, ber vi prosjektleder ta dette opp med NVS for nærmere vurderinger. Med hilsen Helge Nymoen avdelingsdirektør Kristin B. Vindvad seniorrådgiver Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift Kopi til: Eksterne mottakere Fylkesmannen i Aust-Agder v/per Ketil Omholt Fylkesmannen i Vest-Agder v/tor Punsvik Fylkesmannen i Rogaland v/anders T. Braa Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Serviceboks KRISTIANSAND S Postboks STAVANGER Interne mottakere Morten Johannessen Ragnhild Iversen Odd Frydenlund Steen Side40

38 Vinje kommune Tenestetorget Rune H Hansen og Kari Nordheim Eikåsveien 3 B 36 a Stavanger Delegert sak nr. 13/80 Sakshands. Saksnr. Løpenr. Gnr/Bnr. Dato GAK 2011/ / / Søknad om igangsetting og endring av ansvarleg søkar Løyvet vert gjeve i tråd med søknad registrert , tiltaket må utførast i tråd med rammeløyve gjeve , løpenr 13016/11. Ansvarsrett vert gjeve til: Byggfenomen Orgnr Kvalvik Rør & Sanitær Orgnr Sigve Tjøsvoll Orgnr Leo Jakobsen Orgnr Svein Tore Kåsa Orgnr Handsamingsgebyr reknast etter regulativ: Igangsettingsløyve: 1500,- Endring av ansvarsrett: 1500,- Lokal godkjenning av føretak: 3000,- (2x1500,-) Godkjenning av føretak med sentral godkjenning: 1200,- (3X400,-) Med helsing Gunnar Aabø Kilen Byggesakshandsamar Kopi til: Byggfenomen Heleneborgsgatan 17, Stockholm Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side41

39 VINJE KOMMUNE Tenestetorget Melding om vedtak Vidar Sæther Kvildebakk HØYDALSMO Delegert sak nr. 13/62 Sakshands. Saksnr. Løpenr. Gnr/Bnr Dato TOM 2013/ / / /4 - Søknad om løyve til tiltak utan ansvarsrett - garasje/redskap Løyve til tiltak, jf pbl TILTAK: Nye bygg og anlegg - frittliggende TILTAKETS ADRESSE: Lidvegen 326, 3890 VINJE EIGEDOM: Gnr 104 bnr 4 i Vinje kommune TILTAKSHAVAR: Vidar Sæther, Kvildebakk 13, 3891 HØYDALSMO BYA (NS 3940): 66,64m 2 VEDTAK A. Søknaden vert godkjent på fylgjande vilkår jf saksutgreiinga. Tiltakshavar har ansvaret for at tiltaket blir utført i samsvar med plan- og bygningsloven med forskrifter. SAKSUTGREIING 1. Bakgrunn Referanse: Kommuneplanens arealdel Grunnlag for handsaminga: Søknad om løyve til tiltak etter pbl 20-2 registrert Søknaden er dokumentera i samsvar med søknadsskjema datert , jf. saksmappenr. (j.nr.) 2013/ med vedlegg. Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side42

40 2. Ansvar Tiltakshavar har ansvaret for at tiltaket blir utført i samsvar med plan- og bygningsloven med forskrifter. 3. Tiltak 3.1 Tiltaket gjeld ny garasje. Nærare utgreiing av tiltaket er gjeve i søknadsskjema med vedlegg. 3.2 Tiltaket må oppfylle tekniske rammevilkår som gjeve i PBL og Forskrift om tekniske krav til byggverk. 3.3 Naboar er varsla, Det har ikkje kome inn nabomerknadar til Vinje kommune innan fristen. Det er heller ikkje oppgjeve nabomerknadar frå ansvarleg søkar. Tiltaket er vurdert til å vera i samsvar med reguleringsplan og intensjonane i denne. Dokumentasjon etter PBL 21-2 synest å være tilfredsstillande. 4. Spesielle vilkår 4.5 Handsamingsgebyr reknast etter regulativ: Løyve til tiltak tiltaksklasse : 4.000,- Arealgrunnlag: BYA =66,64 m 2. Jf. Gebyrregulativ for byggesakshandsaming i kommunen. Gebyret skal vera betalt innan forfallsdato. 6. Konklusjon Vilkåra etter pbl 20-2 med dokumentasjonskrav etter PBL 21-2 synest å vere i orden, slik at det kan gjevast løyve til tiltaket. Vedtaket kan påklagast innan 3 veker til Fylkesmannen i Telemark i samsvar med 1-9 i Plan- og bygningslova. Klaga skal sendast til Vinje kommune. Sakshandsamar kan gje nærare opplysningar om klageretten Med helsing Turid Opsund Mæland plan- og byggesakshandsamar Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side43

41 VINJE KOMMUNE Tenestetorget Melding om vedtak Rolf Erling Hansen Båtstangveien SANDEFJORD Delegert sak nr. 13/75 Sakshands. Saksnr. Løpenr. Gnr/Bnr Dato TOM 2013/ / / /102 - Søknad om løyve til tiltak utan ansvarsrett - bod Løyve til tiltak, jf pbl TILTAK: Nye bygg og anlegg - frittliggende TILTAKETS ADRESSE: 3895 EDLAND EIGEDOM: Gnr 88 bnr 102 i Vinje kommune TILTAKSHAVAR: Rolf Erling Hansen, Båtstangveien 50, 3233 SANDEFJORD BYA (NS 3940): 15,7 m 2 VEDTAK A. Søknaden vert godkjent på fylgjande vilkår jf saksutgreiinga. Tiltakshavar har ansvaret for at tiltaket blir utført i samsvar med plan- og bygningsloven med forskrifter. SAKSUTGREIING 1. Bakgrunn Referanse: Kommuneplanens arealdel Grunnlag for handsaminga: Søknad om løyve til tiltak etter pbl 20-2 registrert Søknaden er dokumentera i samsvar med søknadsskjema datert , jf. saksmappenr. (j.nr.) 2013/ med vedlegg. 2. Ansvar Tiltakshavar har ansvaret for at tiltaket blir utført i samsvar med plan- og bygningsloven med forskrifter. Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side44

42 3. Tiltak 3.1 Tiltaket gjeld bod. Nærare utgreiing av tiltaket er gjeve i søknadsskjema med vedlegg. 3.2 Tiltaket må oppfylle tekniske rammevilkår som gjeve i PBL og Forskrift om tekniske krav til byggverk. 3.3 Naboar er varsla, Det har ikkje kome inn nabomerknadar til Vinje kommune innan fristen. Det er heller ikkje oppgjeve nabomerknadar frå ansvarleg søkar. Tiltaket er vurdert til å vera i samsvar med reguleringsplan og intensjonane i denne. Dokumentasjon etter PBL 21-2 synest å være tilfredsstillande. 4. Spesielle vilkår 4.2 Utvendig må det brukast naturvenlege mørke jordfargar, ståande kraftig kledning over alt, også under vindauga og i gavlane, alternativt lafta tømmer. 4.3 Taktekking skal være torv. Løyve til tiltak tiltaksklasse : 4.000,- Arealgrunnlag: BYA =15,7 m 2 Jf. Gebyrregulativ for byggesakshandsaming i kommunen. Gebyret skal vera betalt innan forfallsdato. 6. Konklusjon Vilkåra etter pbl 20-2 med dokumentasjonskrav etter PBL 21-2 synest å vere i orden, slik at det kan gjevast løyve til tiltaket. Vedtaket kan påklagast innan 3 veker til Fylkesmannen i Telemark i samsvar med 1-9 i Plan- og bygningslova. Klaga skal sendast til Vinje kommune. Sakshandsamar kan gje nærare opplysningar om klageretten Med helsing Turid Opsund Mæland plan- og byggesakshandsamar Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side45

43 VINJE KOMMUNE Tenestetorget Melding om vedtak Mary-Ann Foss Hedlund og Vidar Ystad Einars vei 43 C 0575-OSLO Delegert sak nr. Sakshands. Saksnr. Løpenr. Gnr/Bnr Dato TOM 2013/ / / /61 - Eitt-trinns søknad - fritidsbustad - båthus/garasje Løyve til tiltak, jf pbl TILTAK: Nye bygg og anlegg - frittliggende TILTAKETS ADRESSE: Harkjelstaullii, 3864 RAULAND EIGEDOM: Gnr 138 bnr 61 i Vinje kommune ANSVARLEG SØKJAR: Hedda Hytter AS, Hedalsvegen 1165, 3528 HEDALEN TILTAKSHAVAR: Mary-Ann Foss Hedlund og Vidar Ystad, Einars vei 43 C, 0575 OSLO BRA/BYA (NS 3940): 79m 2 / 95,2m 2 + garasje 19,2m 2 VEDTAK A. Ansvarsrett i samband med tiltaket vert gjeve til: Hedda Hytter AS føretaksnr jf saksutgreiing pkt 2.3 B. Søknaden vert godkjent på fylgjande vilkår jf saksutgreiinga. SAKSUTGREIING 1. Bakgrunn Referanse: Reguleringsplan med reguleringsføresegner, planident Harkjelstaullii. Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side46

44 Grunnlag for handsaminga: Søknad om løyve til tiltak etter pbl 20-1 registrert Søknaden er dokumentera i samsvar med søknadsskjema datert , jf. saksmappenr. (j.nr.) 2013/ med vedlegg. 2. Føretak - Ansvar 2.2 Søknad om lokal godkjenning av føretak med sentral godkjenning som gjeve i vedlegg nr. 5. Søkjar(ane) synest å ha oppfyllt krav til godkjenning etter PBL og byggesaksforskriften 2.3 Søknad om ansvarsrett som gjeve i vedlegg nr. 5 Søkjar(ane) synest å ha oppfyllt krav til ansvarsrett etter PBL og byggesaksforskriften 3. Tiltak 3.1 Tiltaket gjeld fritidsbustad. Nærare utgreiing av tiltaket er gjeve i søknadsskjema med vedlegg. 3.2 Tiltaket må oppfylle tekniske rammevilkår som gjeve i PBL og Forskrift om tekniske krav til byggverk. 3.3 Naboar er varsla, Det har ikkje kome inn nabomerknadar til Vinje kommune innan fristen. Det er heller ikkje oppgjeve nabomerknadar frå ansvarleg søkar. Tiltaket er vurdert til å vera i samsvar med reguleringsplan og intensjonane i denne. Dokumentasjon etter PBL 21-2 synest å være tilfredsstillande. 4. Spesielle vilkår 4.1 Vinje kommune skal detaljplassere hytta og fastsetje høgda på pilarane/muren. 4.2 Utvendig må det brukast naturvenlege mørke jordfargar, ståande kraftig kledning over alt, også under vindauga og i gavlane, alternativt lafta tømmer. 4.3 Taktekking skal være torv. 4.4 Tomta er markert som bevaringsområde for kulturminne i gjeldande plan. Det er sett i gang arbeid med å endre planen der kulturminna er undersøkt og det er gjeve dispensasjon til fjerning av kolgrop og som ligg på tomta. Jf punkt i føresegnene i den ny planen. 4.5 Separate uthus, anneks eller liknande kan ikkje seinare forventast godkjent. Nødvendig areal til bod, do m.v. skal inngå i bruksarealet. 4.6 Kommunale avgifter og eingongsavgifter vert berekna ut frå gjeldande gebyrregulativ for Vinje kommune. I trå med sanitærreglementet for kommunen gjer ein utbyggjar Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side47

45 særskilt merksam på tekniske føresegner med krav om minsteavstand frå nybygg til VA leidningar på 5m samt kravet om overhøgde på minimum 90 cm frå botn sluk til samleleidning. Før tilkopling til offentleg og privat vatn og avlaup skal teknisk drift og vedlikehald varslast. 4.7 Handsamingsgebyr reknast etter regulativ: Lokal godkjenning av føretak med sentral godkjenning: 400,- Løyve til tiltak tiltaksklasse : ,- Arealgrunnlag: BRA/BYA =79 m 2 /118,5 m 2. Jf. Gebyrregulativ for byggesakshandsaming i kommunen. Gebyret skal vera betalt innan forfallsdato. 6. Konklusjon Vilkåra etter pbl 20-1 med dokumentasjonskrav etter PBL 21-2 synest å vere i orden, slik at det kan gjevast løyve til tiltaket. Vedtaket kan påklagast innan 3 veker til Fylkesmannen i Telemark i samsvar med 1-9 i Plan- og bygningslova. Klaga skal sendast til Vinje kommune. Sakshandsamar kan gje nærare opplysningar om klageretten Med helsing Turid Opsund Mæland plan- og byggesakshandsamar Kopi: Hedda Hytter AS Hedalsvegen HEDALEN Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side48

46 VINJE KOMMUNE Tenestetorget Melding om vedtak Vinje kommune Vinjevegen VINJE Delegert sak nr. 13/83 Sakshands. Saksnr. Løpenr. Gnr/Bnr Dato GAK 2013/ / / /1 - Rammeløyve - skjotebaneanlegg - Kvasshaug skjotebane Løyve til tiltak, jf pbl 20-1 forureiningsforskrifta KAP 12 TILTAK: Nye bygg og anlegg - frittliggende TILTAKETS ADRESSE:, 3890 VINJE EIGEDOM: Gnr 57 bnr 1 i Vinje kommune ANSVARLEG SØKJAR: Vinje kommune, Vinjevegen 192, 3890 VINJE TILTAKSHAVAR: Vinje kommune, Vinjevegen 192, 3890 VINJE BYA (NS 3940): Standplasshus 70 + Skyttarbu 100 = 170m 2 / Standplasshus 70 + Skyttarbu 80 = 150m 2 VEDTAK A. Lokal godkjenning av føretak vert gjeve til: Vinje Kommune føretaksnr jf saksutgreiing pkt B. Ansvarsrett i samband med tiltaket vert gjeve til: Vinje Kommune føretaksnr jf saksutgreiing pkt 2.3 C. Søknaden vert godkjent på fylgjande vilkår jf saksutgreiinga. Igangsettingsløyve, eventuelt oppdelt i ønsket antall igangsettings-etapper, både for bygg og renseanlegg, vil være gjenstand for egen søknad og med dokumentasjonskrav. SAKSUTGREIING 1. Bakgrunn Referanse: Reguleringsplan med reguleringsføresegner, planident Kvasshaug skytebane. Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side49

47 Grunnlag for handsaminga: Søknad om løyve til tiltak etter pbl 20-1 registrert Søknaden er dokumentera i samsvar med søknadsskjema datert , jf. saksmappenr. (j.nr.) 2013/919 - med vedlegg. 2. Føretak - Ansvar 2.1 Søknad om lokal godkjenning av føretak som gjeve i vedlegg nr. 10. Søkjar(ane) synest å ha oppfyllt krav til godkjenning etter PBL og byggesaksforskriften 2.3 Søknad om ansvarsrett som gjeve i løpenr 6737/13 Søkjar(ane) synest å ha oppfyllt krav til ansvarsrett etter PBL og byggesaksforskriften 3. Tiltak 3.1 Tiltaket gjeld ny skjotebane. Nærare utgreiing av tiltaket er gjeve i søknadsskjema med vedlegg. 3.2 Tiltaket må oppfylle tekniske rammevilkår som gjeve i PBL og Forskrift om tekniske krav til byggverk. 3.3 Naboar er varsla, Det har ikkje kome inn nabomerknadar til Vinje Kommune innan fristen. Det er heller ikkje oppgjeve nabomerknadar frå Ansvarleg Søkar. Tiltaket er vurdert til å vera i samsvar med reguleringsplan og intensjonane i denne. Dokumentasjon etter PBL 21-2 synest å være tilfredsstillande. 4. Spesielle vilkår 4.5 Handsamingsgebyr reknast etter regulativ: Lokal godkjenning av føretak: 1500,- Løyve til tiltak tiltaksklasse 1: 16000,-. Arealgrunnlag: BRA/BYA = 150m 2 /170 m 2. Jf. Gebyrregulativ for byggesakshandsaming i kommunen. Gebyret skal vera betalt innan forfallsdato. 6. Konklusjon Vilkåra etter pbl 20-1 med dokumentasjonskrav etter PBL 21-2 synest å vere i orden, slik at det kan gjevast løyve til tiltaket. Vedtaket kan påklagast innan 3 veker til Fylkesmannen i Telemark i samsvar med 1-9 i Plan- og bygningslova. Klaga skal sendast til Vinje kommune. Sakshandsamar kan gje nærare opplysningar om klageretten Med helsing Gunnar Aabø Kilen Byggesakshandsamar Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side50

48 VINJE KOMMUNE Tenestetorget Melding om vedtak Inger Eriksen Batteriveien TJØME Delegert sak nr. 13/64 Sakshands. Saksnr. Løpenr. Gnr/Bnr Dato GAK 2013/ / / /31 - Eitt-trinns søknad - bustad og uthus Løyve til tiltak, jf pbl 20-1 TILTAK: Nye bygg og anlegg - frittliggende TILTAKETS ADRESSE: Møstrond, 3864 RAULAND EIGEDOM: Gnr 163 bnr 31 i Vinje kommune ANSVARLEG SØKJAR: Sigvartsen Design, Nordtvedtveien 21, 0953 OSLO TILTAKSHAVAR: Inger Eriksen, Batteriveien 14, 3145 TJØME BRA/BYA (NS 3940): Hus 121,8 + uthus 43,2 165m 2 / Hus 133,9 + uthus 46 = 179,9m 2 VEDTAK A. Lokal godkjenning av føretak vert gjeve til: Arne Ragnar Eriksen sjølbyggar Halvor Lien føretaksnr jf saksutgreiing pkt B. Ansvarsrett i samband med tiltaket vert gjeve til: Sigvartsen Design føretaksnr Arne Ragnar Eriksen sjølbyggar Rørlegger Svein Dagalid AS føretaksnr Torgeir Kasin føretaksnr Halvor Lien føretaksnr jf saksutgreiing pkt 2.3 C. Søknaden vert godkjent på fylgjande vilkår jf saksutgreiinga. Søknad om utsleppsløyve må sendast inn før bygging tek til. Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side51

49 SAKSUTGREIING 1. Bakgrunn Referanse: Reguleringsplan med reguleringsføresegner, planident Kommuneplanens Arealdel Grunnlag for handsaminga: Søknad om løyve til tiltak etter pbl 20-1 registrert Søknaden er dokumentera i samsvar med søknadsskjema datert , jf. saksmappenr. (j.nr.) 2013/810 - med vedlegg. 2. Føretak - Ansvar 2.1 Søknad om lokal godkjenning av føretak som gjeve i vedlegg nr. 11 og 14. Søkjar(ane) synest å ha oppfyllt krav til godkjenning etter PBL og byggesaksforskriften 2.2 Søknad om lokal godkjenning av føretak med sentral godkjenning som gjeve i vedlegg nr og 13. Søkjar(ane) synest å ha oppfyllt krav til godkjenning etter PBL og byggesaksforskriften 2.3 Søknad om ansvarsrett som gjeve i vedlegg frå nr. 10 til nr. 14. Søkjar(ane) synest å ha oppfyllt krav til ansvarsrett etter PBL og byggesaksforskriften 3. Tiltak 3.1 Tiltaket gjeld ny einebustad med uthus. Nærare utgreiing av tiltaket er gjeve i søknadsskjema med vedlegg. 3.2 Tiltaket må oppfylle tekniske rammevilkår som gjeve i PBL og Forskrift om tekniske krav til byggverk. 3.3 Naboar er varsla, Det har ikkje kome inn nabomerknadar til Vinje Kommune innan fristen. Det er heller ikkje oppgjeve nabomerknadar frå Ansvarleg Søkar. Tiltaket er vurdert til å vera i samsvar med reguleringsplan og intensjonane i denne. Dokumentasjon etter PBL 21-2 synest å være tilfredsstillande. 4. Spesielle vilkår 4.2 Utvendig må det brukast naturvenlege mørke jordfargar, ståande kraftig kledning over alt, også under vindauga og i gavlane, alternativt lafta tømmer. 4.3 Taktekking skal være jordplast og torv. 4.4 Dersom huset står på pålar må det setjast opp gjerde mellom desse, slik at ikkje sau og liknande kjem under hytta. 4.5 Separate uthus, anneks eller liknande kan ikkje seinare forventast godkjent. Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side52

50 4.6 Handsamingsgebyr reknast etter regulativ: Løyve til tiltak tiltaksklasse : Arealgrunnlag: BRA/BYA =165m 2 /179,9m 2. fritak for bustad. Jf. Gebyrregulativ for byggesakshandsaming i kommunen. 5. Konklusjon Vilkåra etter pbl 20-1 med dokumentasjonskrav etter PBL 21-2 synest å vere i orden, slik at det kan gjevast løyve til tiltaket. Vedtaket kan påklagast innan 3 veker til Fylkesmannen i Telemark i samsvar med 1-9 i Plan- og bygningslova. Klaga skal sendast til Vinje kommune. Sakshandsamar kan gje nærare opplysningar om klageretten Med helsing Gunnar Aabø Kilen Byggesakshandsamar KOPI: Sigvartsen Design Nordtvedtveien OSLO Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side53

51 VINJE KOMMUNE Tenestetorget Melding om vedtak Trond Sætre og Anne Elise Severeide Heinavegen HAUGESUND Delegert sak nr. 13/65 Sakshands. Saksnr. Løpenr. Gnr/Bnr Dato OKO 2013/ / / /787 - Eitt-trinns søknad - fritidsbustad Løyve til tiltak, jf pbl 20-1 TILTAK: Nye bygg og anlegg - frittliggande TILTAKETS ADRESSE: Storrlineset, 3895 EDLAND EIGEDOM: Gnr 99 bnr 787 i Vinje kommune ANSVARLEG SØKJAR: sigvartsen DESIGN, Nordtvetveien 21, 0953 OSLO TILTAKSHAVAR: Trond Sætre og Anne Elise Severeide, Heinaveien 27, 5515 HAUGESUND BRA/BYA (NS 3940): 96,9 m 2 / 106,4 m 2 VEDTAK A. Ansvarsrett i samband med tiltaket vert gjeve til: Sigvartsen DESIGN føretaksnr Vinje Rør AS føretaksnr Svein Tore Kåsa føretaksnr jf saksutgreiing pkt 2.3 B. Søknaden vert godkjent på fylgjande vilkår jf saksutgreiinga. Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side55

52 SAKSUTGREIING 1. Bakgrunn Referanse: Reguleringsplan med reguleringsføresegner, planident , Storrlineset. Grunnlag for handsaminga: Søknad om løyve til tiltak etter pbl 20-1 registrert Søknaden er dokumentera i samsvar med søknadsskjema datert , jf. saksmappenr. (j.nr.) 2013/ med vedlegg. 2. Føretak - Ansvar 2.2 Søknad om lokal godkjenning av føretak med sentral godkjenning som gjeve i vedlegg nr Søkjar(ane) synest å ha oppfyllt krav til godkjenning etter PBL og byggesaksforskriften 2.3 Søknad om ansvarsrett som gjeve i vedlegg frå nr. 9 til nr. 11. Søkjar(ane) synest å ha oppfyllt krav til ansvarsrett etter PBL og byggesaksforskriften 3. Tiltak 3.1 Tiltaket gjeld fritidsbustad. Nærare utgreiing av tiltaket er gjeve i søknadsskjema med vedlegg. 3.2 Tiltaket må oppfylle tekniske rammevilkår som gjeve i PBL og Forskrift om tekniske krav til byggverk. 3.3 Naboar er varsla, Det har ikkje kome inn nabomerknadar til Vinje kommune innan fristen. Det er heller ikkje oppgjeve nabomerknadar frå ansvarleg søkar. Tiltaket er vurdert til å vera i samsvar med reguleringsplan og intensjonane i denne. Dokumentasjon etter PBL 21-2 synest å være tilfredsstillande. 4. Spesielle vilkår 4.1 Vinje kommune skal detaljplassere hytta og fastsetje høgda på pilarane/muren. 4.2 Utvendig må det brukast naturvenlege mørke jordfargar, ståande kraftig kledning over alt, også under vindauga og i gavlane, alternativt lafta tømmer. 4.3 Taktekking skal være torv. 4.4 Dersom hytta står på pålar må det setjast opp gjerde mellom desse, slik at ikkje sau og liknande kjem under hytta. 4.5 Separate uthus, anneks eller liknande kan ikkje seinare forventast godkjent. Nødvendig areal til bod m.v. skal inngå i bruksarealet. Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side56

53 4.6 Kommunale avgifter og eingongsavgifter vert berekna ut frå gjeldane gebyrregulativ for Vinje kommune. I trå med sanitærreglementet for Vinje kommune gjer ein utbyggar særskilt merksam på tekniske bestemmelsar med krav om minsteavstand frå nybygg til VA leidningar på 4 m, samt kravet til overhøgde på minimum 90 cm frå botn sluk til samleleidning. Før tilkopling til offentleg og privat vatn- og avløpsanlegg skal teknisk drift og vedlikehald varslast. 4.7 Handsamingsgebyr reknast etter regulativ: Lokal godkjenning av føretak med sentral godkjenning: 1.200,- (3 x 400,-) Løyve til tiltak tiltaksklasse 1: ,- Arealgrunnlag: BRA/BYA = 96,9 m 2 / 106,4 m 2 Jf. Gebyrregulativ for byggesakshandsaming i kommunen. Gebyret skal vera betalt innan forfallsdato. 5. Orientering om hytterenovasjonsordning ligg ved 6. Konklusjon Vilkåra etter pbl 20-1 med dokumentasjonskrav etter PBL 21-2 synest å vere i orden, slik at det kan gjevast løyve til tiltaket. Vedtaket kan påklagast innan 3 veker til Fylkesmannen i Telemark i samsvar med 1-9 i Plan- og bygningslova. Klaga skal sendast til Vinje kommune. Sakshandsamar kan gje nærare opplysningar om klageretten Med helsing Oddvin Kollbotn byggesakshandsamar Kopi: sigvartsen DESIGN, Nordtvetveien 21, 0953 OSLO Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side57

54 VINJE KOMMUNE Tenestetorget Melding om vedtak Jannicke K. Kaase Utstranda KROKKLEIVA Delegert sak nr. 13/77 Sakshands. Saksnr. Løpenr. Gnr/Bnr Dato OKO 2013/ / / /42 - Eitt-trinns søknad - fritidsbustad Løyve til tiltak, jf pbl 20-1 TILTAK: Nye bygg og anlegg - frittliggande TILTAKETS ADRESSE: Gjuvstøyl, 3864 RAULAND EIGEDOM: Gnr 148 bnr 42 i Vinje kommune ANSVARLEG SØKJAR: Gudrun Brækkan siv ark MNAL, Postboks 535, 1328 HØVIK TILTAKSHAVAR: Jannicke K. Kaase, Utstranda 687, 3531 KROKKLEIVA BRA/BYA (NS 3940): 100,4 m 2 / 144,8 m 2 VEDTAK A. Lokal godkjenning av føretak vert gjeve til: Byggmester Dag S Omdal AS føretaksnr jf saksutgreiing pkt B. Ansvarsrett i samband med tiltaket vert gjeve til: Byggmester Dag S Omdal AS føretaksnr Gudrun Brækkan siv ark MNAL føretaksnr Svein R Vinjerui føretaksnr jf saksutgreiing pkt 2.3 C. Søknaden vert godkjent på fylgjande vilkår jf saksutgreiinga. Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side58

55 SAKSUTGREIING 1. Bakgrunn Referanse: Reguleringsplan med reguleringsføresegner, planident , 148/1 del av Gjuvstøyl. Grunnlag for handsaminga: Søknad om løyve til tiltak etter pbl 20-1 registrert Søknaden er dokumentera i samsvar med søknadsskjema datert , jf. saksmappenr. (j.nr.) 2013/ med vedlegg. 2. Føretak - Ansvar 2.1 Søknad om lokal godkjenning av føretak som gjeve i vedlegg nr. 16. Søkjar(ane) synest å ha oppfyllt krav til godkjenning etter PBL og byggesaksforskriften 2.2 Søknad om lokal godkjenning av føretak med sentral godkjenning som gjeve i vedlegg nr. 14 og 15. Søkjar(ane) synest å ha oppfyllt krav til godkjenning etter PBL og byggesaksforskriften 2.3 Søknad om ansvarsrett som gjeve i vedlegg frå nr. 14 til nr. 16. Søkjar(ane) synest å ha oppfyllt krav til ansvarsrett etter PBL og byggesaksforskriften 3. Tiltak 3.1 Tiltaket gjeld fritidsbustad. Nærare utgreiing av tiltaket er gjeve i søknadsskjema med vedlegg. 3.2 Tiltaket må oppfylle tekniske rammevilkår som gjeve i PBL og Forskrift om tekniske krav til byggverk. 3.3 Naboar er varsla, Det har ikkje kome inn nabomerknadar til Vinje kommune innan fristen. Det er heller ikkje oppgjeve nabomerknadar frå ansvarleg søkar. Tiltaket er vurdert til å vera i samsvar med reguleringsplan og intensjonane i denne. Dokumentasjon etter PBL 21-2 synest å være tilfredsstillande. 4. Spesielle vilkår 4.1 Vinje kommune skal detaljplassere hytta og fastsetje høgda på pilarane/muren. 4.2 Utvendig må det brukast naturvenlege mørke jordfargar, ståande kraftig kledning over alt, også under vindauga og i gavlane. 4.3 Taktekking skal være torv eller bordtak med matt verknad. 4.4 Dersom hytta står på pålar må det setjast opp gjerde mellom desse, slik at ikkje sau og liknande kjem under hytta. Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side59

56 4.5 Separate uthus, anneks eller liknande kan ikkje seinare forventast godkjent. Nødvendig areal til bod mv. skal inngå i bruksarealet. 4.6 Til doen må det brukast godkjent biologisk løysing. 4.7 Det må ikkje leggjast inn vatn i hytta. 4.8 Utslagsvask kan monterast i hytta. Avløpet må førast til ein synkekum med grøft. Plassering av kum og grøft må godkjennast av kommunen. 4.9 Handsamingsgebyr reknast etter regulativ: Lokal godkjenning av føretak: 1.500,- Lokal godkjenning av føretak med sentral godkjenning: 800,- (2 x 400,-) Løyve til tiltak tiltaksklasse 1: ,- Arealgrunnlag: BRA/BYA = 100,4 m 2 / 144,8 m 2. Jf. Gebyrregulativ for byggesakshandsaming i kommunen. Gebyret skal vera betalt innan forfallsdato. 5. Orientering om hytterenovasjonsordning ligg ved 6. Konklusjon Vilkåra etter pbl 20-1 med dokumentasjonskrav etter PBL 21-2 synest å vere i orden, slik at det kan gjevast løyve til tiltaket. Vedtaket kan påklagast innan 3 veker til Fylkesmannen i Telemark i samsvar med 1-9 i Plan- og bygningslova. Klaga skal sendast til Vinje kommune. Sakshandsamar kan gje nærare opplysningar om klageretten Med helsing Oddvin Kollbotn byggesakshandsamar Kopi: Gudrun Brækkan siv ark MNAL, Postboks 535, 1328 HØVIK Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side60

57 VINJE KOMMUNE Tenestetorget Melding om vedtak Erich Mathiesen Hovsbakken JEVNAKER Delegert sak nr. 13/81 Sakshands. Saksnr. Løpenr. Gnr/Bnr Dato TOM 2013/ / / /609 - Søknad om løyve til tiltak utan ansvarsrett - fritidsbustad Løyve til tiltak, jf pbl TILTAK: TILTAKETS ADRESSE: EIGEDOM: TILTAKSHAVAR: BRA/BYA (NS 3940): Nye bygg og anlegg - frittliggende Heimvegli, 3864 RAULAND Gnr 151 bnr 609 i Vinje kommune Erich Mathiesen Garasje 39,6m 2 + Stabbur 16,6m 2 + Bod 16,6m 2 / Garasje 44,8m 2 + Stabbur 20 m 2 + bod 20m 2 VEDTAK A. Søknaden vert godkjent på fylgjande vilkår jf saksutgreiinga. Tiltakshavar har ansvaret for at tiltaket blir utført i samsvar med plan- og bygningsloven med forskrifter. SAKSUTGREIING 1. Bakgrunn Referanse: Reguleringsplan med reguleringsføresegner, planident Heimvegli. Grunnlag for handsaminga: Søknad om løyve til tiltak etter pbl 20-2 registrert Søknaden er dokumentera i samsvar med søknadsskjema datert , jf. saksmappenr. (j.nr.) 2013/359-3 med vedlegg. Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side61

58 2. Ansvar Tiltakshavar har ansvaret for at tiltaket blir utført i samsvar med plan- og bygningsloven med forskrifter. 3. Tiltak 3.1 Tiltaket gjeld garasje, bod og anneks. Nærare utgreiing av tiltaket er gjeve i søknadsskjema med vedlegg. 3.2 Tiltaket må oppfylle tekniske rammevilkår som gjeve i PBL og Forskrift om tekniske krav til byggverk. 3.3 Naboar er varsla, Det har ikkje kome inn nabomerknadar til Vinje kommune innan fristen. Det er heller ikkje oppgjeve nabomerknadar frå ansvarleg søkar. Tiltaket er vurdert til å vera i samsvar med reguleringsplan og intensjonane i denne. Dokumentasjon etter PBL 21-2 synest å være tilfredsstillande. 4. Spesielle vilkår 4.1 Vinje kommune skal detaljplassere hytta og fastsetje høgda på pilarane/muren. 4.2 Utvendig må det brukast naturvenlege mørke jordfargar, ståande kraftig kledning over alt, også under vindauga og i gavlane, alternativt lafta tømmer. 4.3 Taktekking skal være torv. 4.4 Dersom hytta står på pålar må det setjast opp gjerde mellom desse, slik at ikkje sau og liknande kjem under hytta. 4.5 Handsamingsgebyr reknast etter regulativ: Løyve til tiltak tiltaksklasse : 4.000,- Arealgrunnlag: BRA/BYA =72,8 m 2 / 84,8 m 2. Jf. Gebyrregulativ for byggesakshandsaming i kommunen. Gebyret skal vera betalt innan forfallsdato. 6. Konklusjon Vilkåra etter pbl 20-2 med dokumentasjonskrav etter PBL 21-2 synest å vere i orden, slik at det kan gjevast løyve til tiltaket. Vedtaket kan påklagast innan 3 veker til Fylkesmannen i Telemark i samsvar med 1-9 i Plan- og bygningslova. Klaga skal sendast til Vinje kommune. Sakshandsamar kan gje nærare opplysningar om klageretten Med helsing Turid Opsund Mæland plan- og byggesakshandsamar Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side62

59 VINJE KOMMUNE Tenestetorget Melding om vedtak Sigrid Hylland og Erik Holte Raulandsvegen Vinje Delegert sak nr. 13/61 Sakshands. Saksnr. Løpenr. Gnr/Bnr Dato GAK 2013/ / / /36 - Eitt-trinns søknad - ny einebustad og utsleppsløyve Løyve til tiltak, jf pbl 20-1 og forureiningsforskrifta kap. 12 TILTAK: Nye bygg og anlegg - frittliggende TILTAKETS ADRESSE: Raulandsvegen 255, 3890 VINJE EIGEDOM: Gnr 38 bnr 36 i Vinje kommune ANSVARLEG SØKJAR: Kaasine og Lundtveit AS TILTAKSHAVAR: Sigrid Hylland og Erik Holte, Raulandsvegen 255, 3890 Vinje BRA/BYA (NS 3940): 1etg 127,5 + 2etg 114,2 = 241,7m 2 / 148,2m 2 VEDTAK A. Ansvarsrett i samband med tiltaket vert gjeve til: Kaasine og Lundtveit AS føretaksnr Støren Treindustri AS føretaksnr Ole Petter Strømme AS føretaksnr Vinje Rør AS føretaksnr Østberg Norge AS føretaksnr jf saksutgreiing pkt 2.3 B. Søknaden vert godkjent på fylgjande vilkår jf saksutgreiinga. Bygging av avløpsanlegg må utførast i tråd med søknad i løpenr 5533/13 datert SAKSUTGREIING 1. Bakgrunn Referanse: Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side63

60 Reguleringsplan med reguleringsføresegner, planident Kommuneplanens arealdel. Grunnlag for handsaminga: Søknad om løyve til tiltak etter pbl 20-1 registrert Søknaden er dokumentera i samsvar med søknadsskjema datert , jf. saksmappenr. (j.nr.) 2013/889 - med vedlegg. 2. Føretak - Ansvar 2.2 Søknad om lokal godkjenning av føretak med sentral godkjenning som gjeve i vedlegg nr Søkjar(ane) synest å ha oppfyllt krav til godkjenning etter PBL og byggesaksforskriften 2.3 Søknad om ansvarsrett som gjeve i vedlegg frå nr. 6 til nr. 10 Søkjar(ane) synest å ha oppfyllt krav til ansvarsrett etter PBL og byggesaksforskriften 3. Tiltak 3.1 Tiltaket gjeld ny einebustad. Nærare utgreiing av tiltaket er gjeve i søknadsskjema med vedlegg. 3.2 Tiltaket må oppfylle tekniske rammevilkår som gjeve i PBL og Forskrift om tekniske krav til byggverk. 3.3 Naboar er varsla, Det har ikkje kome inn nabomerknadar til Vinje Kommune innan fristen. Det er heller ikkje oppgjeve nabomerknadar frå Ansvarleg Søkar. Tiltaket er vurdert til å vera i samsvar med reguleringsplan og intensjonane i denne. Dokumentasjon etter PBL 21-2 synest å være tilfredsstillande. 4. Spesielle vilkår 4.5 Bustaden skal tilkoplast eige avløpsanlegg. Søknad om dette i løpenr 5533/ Handsamingsgebyr reknast etter regulativ: Løyve til tiltak tiltaksklasse 1: Arealgrunnlag: BRA/BYA =241,7m 2 /148,2m 2. fritak for bustad. Jf. Gebyrregulativ for byggesakshandsaming i kommunen. Gebyret skal vera betalt innan forfallsdato. Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side64

61 5. Konklusjon Vilkåra etter pbl 20-1 med dokumentasjonskrav etter PBL 21-2 synest å vere i orden, slik at det kan gjevast løyve til tiltaket. Vedtaket kan påklagast innan 3 veker til Fylkesmannen i Telemark i samsvar med 1-9 i Plan- og bygningslova. Klaga skal sendast til Vinje kommune. Sakshandsamar kan gje nærare opplysningar om klageretten Med helsing Gunnar Aabø Kilen Byggesakshandsamar Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side65

62 VINJE KOMMUNE Tenestetorget Melding om vedtak Øystein Jensen Steinhaugbakken VORMEDAL Delegert sak nr. 13/74 Sakshands. Saksnr. Løpenr. Gnr/Bnr Dato TOM 2013/ / / /473 Innbygging av veranda Løyve til tiltak, jf pbl TILTAK: TILTAKETS ADRESSE: EIGEDOM: TILTAKSHAVAR: BRA (NS 3940): Nye bygg og anlegg - tilbygg, påbygg, underbygg Råsamyr 32 A, 3895 EDLAND Gnr 99 bnr 473 i Vinje kommune Øystein Jensen Nytt 5m 2 =109m 2 totalt VEDTAK A. Søknaden vert godkjent på fylgjande vilkår jf saksutgreiinga. Tiltakshavar har ansvaret for at tiltaket blir utført i samsvar med plan- og bygningsloven med forskrifter SAKSUTGREIING 1. Bakgrunn Referanse: Reguleringsplan med reguleringsføresegner, planident Listøyl Fjellhyttegrend. Grunnlag for handsaminga: Søknad om løyve til tiltak etter pbl 20-2 registrert Søknaden er dokumentera i samsvar med søknadsskjema datert , jf. saksmappenr. (j.nr.) 2013/925-1 med vedlegg. Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side66

63 2. Ansvar Tiltakshavar har ansvaret for at tiltaket blir utført i samsvar med plan- og bygningsloven med forskrifter 3. Tiltak 3.1 Tiltaket gjeld innbygging av veranda til bod. Nærare utgreiing av tiltaket er gjeve i søknadsskjema med vedlegg. 3.2 Tiltaket må oppfylle tekniske rammevilkår som gjeve i PBL og Forskrift om tekniske krav til byggverk. 3.3 Naboar er varsla, , , og Det har ikkje kome inn nabomerknadar til Vinje kommune innan fristen. Det er heller ikkje oppgjeve nabomerknadar frå ansvarleg søkar. Tiltaket er vurdert til å vera i samsvar med reguleringsplan og intensjonane i denne. Dokumentasjon etter PBL 21-2 synest å være tilfredsstillande. 4. Spesielle vilkår 4.5 Handsamingsgebyr reknast etter regulativ: Løyve til tiltak tiltaksklasse : 4.000,- Arealgrunnlag: BRA =109 m 2 Jf. Gebyrregulativ for byggesakshandsaming i kommunen. Gebyret skal vera betalt innan forfallsdato. 6. Konklusjon Vilkåra etter pbl 20-2 med dokumentasjonskrav etter PBL 21-2 synest å vere i orden, slik at det kan gjevast løyve til tiltaket. Vedtaket kan påklagast innan 3 veker til Fylkesmannen i Telemark i samsvar med 1-9 i Plan- og bygningslova. Klaga skal sendast til Vinje kommune. Sakshandsamar kan gje nærare opplysningar om klageretten Med helsing Turid Opsund Mæland plan- og byggesakshandsamar Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side67

64 VINJE KOMMUNE Tenestetorget Melding om vedtak Lawrence Bjørnå og Idunn Brekke Øvre Skjoldvei OSLO Delegert sak nr. 13/63 Sakshands. Saksnr. Løpenr. Gnr/Bnr Dato OKO 2013/ / / /362 - Eitt-trinns søknad - fritidsbustad Løyve til tiltak, jf pbl 20-1 TILTAK: Nye bygg og anlegg - frittliggande TILTAKETS ADRESSE: Holtardalen, 3864 RAULAND EIGEDOM: Gnr 150 bnr 362 i Vinje kommune ANSVARLEG SØKJAR: sigvartsen DESIGN, Nordtvetveien 21, 0953 OSLO TILTAKSHAVAR: Lawrence Bjørnå og Idunn Brekke, Øvre Skjoldvei 11, 0881 OSLO BRA/BYA (NS 3940): 89,1 m 2 / 98,6 m 2 VEDTAK A. Ansvarsrett i samband med tiltaket vert gjeve til: Sigvartsen DESIGN føretaksnr Rauland Maskin AS føretaksnr Jarle Nordjordet føretaksnr Vinje Rør AS føretaksnr jf saksutgreiing pkt 2.3 B. Søknaden vert godkjent på fylgjande vilkår jf saksutgreiinga. Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side68

65 SAKSUTGREIING 1. Bakgrunn Referanse: Reguleringsplan med reguleringsføresegner, planident , Holtardalen. Grunnlag for handsaminga: Søknad om løyve til tiltak etter pbl 20-1 registrert Søknaden er dokumentera i samsvar med søknadsskjema datert , jf. saksmappenr. (j.nr.) 2013/ med vedlegg. 2. Føretak - Ansvar 2.2 Søknad om lokal godkjenning av føretak med sentral godkjenning som gjeve i vedlegg nr Søkjar(ane) synest å ha oppfyllt krav til godkjenning etter PBL og byggesaksforskriften 2.3 Søknad om ansvarsrett som gjeve i vedlegg frå nr. 9 til nr. 12. Søkjar(ane) synest å ha oppfyllt krav til ansvarsrett etter PBL og byggesaksforskriften 3. Tiltak 3.1 Tiltaket gjeld fritidsbustad. Nærare utgreiing av tiltaket er gjeve i søknadsskjema med vedlegg. 3.2 Tiltaket må oppfylle tekniske rammevilkår som gjeve i PBL og Forskrift om tekniske krav til byggverk. 3.3 Naboar er varsla, Det har ikkje kome inn nabomerknadar til Vinje kommune innan fristen. Det er heller ikkje oppgjeve nabomerknadar frå ansvarleg søkar. Tiltaket er vurdert til å vera i samsvar med reguleringsplan og intensjonane i denne. Dokumentasjon etter PBL 21-2 synest å være tilfredsstillande. 4. Spesielle vilkår 4.1 Vinje kommune skal detaljplassere hytta og fastsetje høgda på pilarane/muren. 4.2 Utvendig må det brukast naturvenlege mørke jordfargar, ståande kraftig kledning over alt, også under vindauga og i gavlane, alternativt lafta tømmer. 4.3 Taktekking skal være torv. 4.4 Dersom hytta står på pålar må det setjast opp gjerde mellom desse, slik at ikkje sau og liknande kjem under hytta. 4.5 Separate uthus, anneks eller liknande kan ikkje seinare forventast godkjent. Nødvendig areal til bod mv. skal inngå i bruksarealet. Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side69

66 4.6 Kommunale avgifter og eingongsavgifter vert berekna ut frå gjeldane gebyrregulativ for Vinje kommune. I trå med sanitærreglementet for Vinje kommune gjer ein utbyggar særskilt merksam på tekniske bestemmelsar med krav om minsteavstand frå nybygg til VA leidningar på 4 m, samt kravet til overhøgde på minimum 90 cm frå botn sluk til samleleidning. Før tilkopling til offentleg og privat vatn- og avløpsanlegg skal teknisk drift og vedlikehald varslast. 4.7 Tomta må utvidast slik e-post datert stadfester, slik at kravet til maks 28% utnytting vert stetta. 4.8 Handsamingsgebyr reknast etter regulativ: Lokal godkjenning av føretak med sentral godkjenning: 1.600,- (4 x 400,-) Løyve til tiltak tiltaksklasse 1: ,- Arealgrunnlag: BRA/BYA = 89,1 m 2 / 98,6 m 2. Jf. Gebyrregulativ for byggesakshandsaming i kommunen. Gebyret skal vera betalt innan forfallsdato. 5. Orientering om hytterenovasjonsordning ligg ved 6. Konklusjon Vilkåra etter pbl 20-1 med dokumentasjonskrav etter PBL 21-2 synest å vere i orden, slik at det kan gjevast løyve til tiltaket. Vedtaket kan påklagast innan 3 veker til Fylkesmannen i Telemark i samsvar med 1-9 i Plan- og bygningslova. Klaga skal sendast til Vinje kommune. Sakshandsamar kan gje nærare opplysningar om klageretten Med helsing Oddvin Kollbotn byggesakshandsamar Kopi: sigvartsen DESIGN, Nordtvetveien 21, 0953 OSLO Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side70

67 VINJE KOMMUNE Tenestetorget Melding om vedtak Olav Nordheim Hedrumveien LARVIK Delegert sak nr. Sakshands. Saksnr. Løpenr. Gnr/Bnr Dato TOM 2013/ / / /33 - Søknad om flytting av eldhus Løyve til tiltak, jf pbl TILTAK: Riving - hele bygg TILTAKETS ADRESSE: Ferjevegen 13, 3890 VINJE EIGEDOM: Gnr 65 bnr 33 i Vinje kommune TILTAKSHAVAR: Olav Nordheim BYA (NS 3940): 15 m 2 VEDTAK A. Søknaden vert godkjent på fylgjande vilkår jf saksutgreiinga. Tiltakshavar har ansvaret for at tiltaket blir utført i samsvar med plan- og bygningsloven med forskrifter. SAKSUTGREIING 1. Bakgrunn Referanse: Kommuneplanens arealdel Grunnlag for handsaminga: Søknad om løyve til tiltak etter pbl 20-2 registrert Søknaden er dokumentera i samsvar med søknadsskjema datert , jf. saksmappenr. (j.nr.) 2013/882-1 med vedlegg. 2. Ansvar Tiltakshavar har ansvaret for at tiltaket blir utført i samsvar med plan- og bygningsloven med forskrifter. Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side71

68 3. Tiltak 3.1 Tiltaket gjeld riving og flytjing av eldhus. Nærare utgreiing av tiltaket er gjeve i søknadsskjema med vedlegg. Særskilt følgjeskriv datert , vedlegg nr Tiltaket må oppfylle tekniske rammevilkår som gjeve i PBL og Forskrift om tekniske krav til byggverk. Tiltaket er vurdert til å vera i samsvar med reguleringsplan og intensjonane i denne. Dokumentasjon etter PBL 21-2 synest å være tilfredsstillande. 4. Spesielle vilkår 4.1 Jf. brev frå Telemark fylkeskommune bør eldhuset dokumenterast med oversiktsbilete i omgjevnadane sine før det vert flytt. 4.5 Handsamingsgebyr reknast etter regulativ: Løyve til tiltak tiltaksklasse : 4.000,- Arealgrunnlag: BYA =15 m 2. Jf. Gebyrregulativ for byggesakshandsaming i kommunen. Gebyret skal vera betalt innan forfallsdato. 6. Konklusjon Vilkåra etter pbl 20-2 med dokumentasjonskrav etter PBL 21-2 synest å vere i orden, slik at det kan gjevast løyve til tiltaket. Vedtaket kan påklagast innan 3 veker til Fylkesmannen i Telemark i samsvar med 1-9 i Plan- og bygningslova. Klaga skal sendast til Vinje kommune. Sakshandsamar kan gje nærare opplysningar om klageretten Med helsing Turid Opsund Mæland plan- og byggesakshandsamar Vedlegg: brev frå Telemark Fylkeskommune Kopi: Telemark fylkeskommune v/unn Yilmaz Postboks SKIEN Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side72

69 VINJE KOMMUNE Tenestetorget Melding om vedtak Halvor Haugen 3895-EDLAND Delegert sak nr. 13/78 Sakshands. Saksnr. Løpenr. Gnr/Bnr Dato TOM 2013/ / / /53 - Søknad om tiltak uten ansvarsrett Løyve til tiltak, jf pbl TILTAK: Nye bygg og anlegg - frittliggende TILTAKETS ADRESSE: Haukeli, 3895 EDLAND EIGEDOM: Gnr 93 bnr 53 i Vinje kommune TILTAKSHAVAR: Halvor Haugen, 3895 EDLAND BYA (NS 3940): 70 m 2 VEDTAK A. Søknaden vert godkjent på fylgjande vilkår jf saksutgreiinga. Tiltakshavar har ansvaret for at tiltaket blir utført i samsvar med plan- og bygningsloven med forskrifter. SAKSUTGREIING 1. Bakgrunn Referanse: Kommuneplanens arealdel Grunnlag for handsaminga: Søknad om løyve til tiltak etter pbl 20-2 registrert Søknaden er dokumentera i samsvar med søknadsskjema datert , jf. saksmappenr. (j.nr.) 2013/ med vedlegg. 2. Ansvar Tiltakshavar har ansvaret for at tiltaket blir utført i samsvar med plan- og bygningsloven med forskrifter. Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side73

70 3. Tiltak 3.1 Tiltaket gjeld garasje. Nærare utgreiing av tiltaket er gjeve i søknadsskjema med vedlegg. 3.2 Tiltaket må oppfylle tekniske rammevilkår som gjeve i PBL og Forskrift om tekniske krav til byggverk. 3.3 Naboar er varsla, og Det har ikkje kome inn nabomerknadar til Vinje kommune innan fristen. Det er heller ikkje oppgjeve nabomerknadar frå ansvarleg søkar. Tiltaket er vurdert til å vera i samsvar med reguleringsplan og intensjonane i denne. Dokumentasjon etter PBL 21-2 synest å være tilfredsstillande. 4. Spesielle vilkår 4.5 Handsamingsgebyr reknast etter regulativ: Løyve til tiltak tiltaksklasse : 4.000,- Arealgrunnlag: BYA =70 m 2 Jf. Gebyrregulativ for byggesakshandsaming i kommunen. Gebyret skal vera betalt innan forfallsdato. 6. Konklusjon Vilkåra etter pbl 20-2 med dokumentasjonskrav etter PBL 21-2 synest å vere i orden, slik at det kan gjevast løyve til tiltaket. Vedtaket kan påklagast innan 3 veker til Fylkesmannen i Telemark i samsvar med 1-9 i Plan- og bygningslova. Klaga skal sendast til Vinje kommune. Sakshandsamar kan gje nærare opplysningar om klageretten Med helsing Turid Opsund Mæland plan- og byggesakshandsamar Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side74

71 VINJE KOMMUNE Tenestetorget Melding om vedtak Arvid Hjelmeland Uskedalsvegen USKEDALEN Delegert sak nr. 13/82 Sakshands. Saksnr. Løpenr. Gnr/Bnr Dato GAK 2013/ / / /731 - Søknad om løyve til tiltak utan ansvarsrett - endra plassering uthus. Søknaden vert godkjent som omsøkt. Løyve til tiltak endring av løyve : 1500,- Arealgrunnlag: BRA/BYA =25m 2 /27m 2. Jf. Gebyrregulativ for byggesakshandsaming i kommunen. Gebyret skal vera betalt innan forfallsdato. Vedtaket kan påklagast innan 3 veker til Fylkesmannen i Telemark i samsvar med 1-9 i Plan- og bygningslova. Klaga skal sendast til Vinje kommune. Sakshandsamar kan gje nærare opplysningar om klageretten Med helsing Gunnar Aabø Kilen Byggesakshandsamar Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side75

72 VINJE KOMMUNE Tenestetorget Melding om vedtak Fjellsjøhus AS Kjørbekkdalen 12 SKIEN Delegert sak nr. 13/76 Sakshands. Saksnr. Løpenr. Gnr/Bnr Dato OKO 2012/ / / /363 - Søknad om endring av gjeve løyve - frå fritidsbustad (1 eining) til generasjonshytte (2 einingar). Løyve til tiltak, jf pbl 20-1 TILTAK: TILTAKETS ADRESSE: EIGEDOM: ANSVARLEG SØKJAR: TILTAKSHAVAR: BRA: BYA: (NS 3940) Nye bygg og anlegg - frittliggande Holtardalen, 3864 RAULAND Gnr 150 bnr 363 i Vinje kommune Fjellsjøhus AS, Kjørbekkdalen 12, 3735 SKIEN Fjellsjøhus AS, Kjørbekkdalen 12, 3735 SKIEN 1. et. 35,6 m² + 2. et. 31,7 m² = 67,3 m² x 2 = 134,6 m² 81 m² VEDTAK A. Søknaden vert godkjent på fylgjande vilkår jf saksutgreiinga. SAKSUTGREIING 1. Bakgrunn Referanse: Reguleringsplan med reguleringsføresegner, planident , Holtardalen. Tidligare byggjesak, saksmappenr. (j.nr.) 2012/ Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side76

73 Grunnlag for handsaminga: Søknad om løyve til endring av gjeve løyve etter pbl 20-1 registrert Søknaden er dokumentera i samsvar med søknadsskjema datert , jf. saksmappenr. (j.nr.) 2012/ med vedlegg. 3. Tiltak 3.1 Tiltaket gjeld endring frå fritidsbustad med ein eining til generasjonshytte med to einingar. Nærare utgreiing av tiltaket er gjeve i søknadsskjema med vedlegg. 3.2 Tiltaket må oppfylle tekniske rammevilkår som gjeve i PBL og Forskrift om tekniske krav til byggverk. Tiltaket er vurdert til å vera i samsvar med reguleringsplan og intensjonane i denne. Dokumentasjon etter PBL 21-2 synest å være tilfredsstillande. 4. Spesielle vilkår 4.1 Vinje kommune skal detaljplassere hytta og fastsetje høgda på pilarane/muren. 4.2 Utvendig må det brukast naturvenlege mørke jordfargar, ståande kraftig kledning over alt, også under vindauga og i gavlane, alternativt lafta tømmer. 4.3 Taktekking skal være torv. 4.5 Separate uthus, anneks eller liknande kan ikkje seinare forventast godkjent. Nødvendig areal til bod mv. skal inngå i bruksarealet. 4.6 Kommunale avgifter og eingongsavgifter vert berekna ut frå gjeldane gebyrregulativ for Vinje kommune. I trå med sanitærreglementet for Vinje kommune gjer ein utbyggar særskilt merksam på tekniske bestemmelsar med krav om minsteavstand frå nybygg til VA leidningar på 4 m, samt kravet til overhøgde på minimum 90 cm frå botn sluk til samleleidning. Før tilkopling til offentleg og privat vatn- og avløpsanlegg skal teknisk drift og vedlikehald varslast. 4.7 Tomta må utvidast slik kart i e-post datert syner, slik at kravet til maks 28 % utnytting vert stetta. 4.8 Handsamingsgebyr reknast etter regulativ: Endring av løyve: 1.500,- Tillegg ekstra bueining: 4.000,- Arealgrunnlag: BRA/BYA = 67,3 m² x 2 = 134,6 m 2 / 81 m 2. Jf. Gebyrregulativ for byggesakshandsaming i kommunen. Gebyret skal vera betalt innan forfallsdato. Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side77

74 6. Konklusjon Vilkåra etter pbl 20-1 med dokumentasjonskrav etter PBL 21-2 synest å vere i orden, slik at det kan gjevast løyve til tiltaket. Vedtaket kan påklagast innan 3 veker til Fylkesmannen i Telemark i samsvar med 1-9 i Plan- og bygningslova. Klaga skal sendast til Vinje kommune. Sakshandsamar kan gje nærare opplysningar om klageretten Med helsing Oddvin Kollbotn byggesakshandsamar Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side78

75 VINJE KOMMUNE Tenestetorget Melding om vedtak Geir Sørensen Ravnevegen PORSGRUNN Delegert sak nr. 13/72 Sakshands. Saksnr. Løpenr. Gnr/Bnr Dato OKO 2013/ / / /590 - Eitt - trinns søknad - fritidsbustad Løyve til tiltak, jf pbl 20-1 TILTAK: TILTAKETS ADRESSE: EIGEDOM: ANSVARLEG SØKJAR: TILTAKSHAVAR: BRA: BYA: (NS 3940) Nye bygg og anlegg - frittliggande Vierli, 3864 RAULAND Gnr 151 bnr 590 i Vinje kommune sigvartsen DESIGN, Nordtvedtveien 21, 0953 OSLO Geir Sørensen, Ravnevegen 10, 3940 PORSGRUNN 1. et. 110,2 m² + 2. et. 46,1 m² = 156,3 m² 122,6 m² VEDTAK A. Ansvarsrett i samband med tiltaket vert gjeve til: Sigvartsen DESIGN føretaksnr John Pollen Enreprenør føretaksnr Haugo & Draugedal Maskin AS føretaksnr Vinje Rør AS føretaksnr jf saksutgreiing pkt 2.3 B. Søknaden vert godkjent på fylgjande vilkår jf saksutgreiinga. SAKSUTGREIING Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side79

76 1. Bakgrunn Referanse: Reguleringsplan med reguleringsføresegner, planident , Terrengparken Vierli. Grunnlag for handsaminga: Søknad om løyve til tiltak etter pbl 20-1 registrert Søknaden er dokumentera i samsvar med søknadsskjema datert , jf. saksmappenr. (j.nr.) 2013/980-1 med vedlegg. 2. Føretak - Ansvar 2.2 Søknad om lokal godkjenning av føretak med sentral godkjenning som gjeve i vedlegg nr Søkjar(ane) synest å ha oppfyllt krav til godkjenning etter PBL og byggesaksforskriften 2.3 Søknad om ansvarsrett som gjeve i vedlegg frå nr. 9 til nr. 12. Søkjar(ane) synest å ha oppfyllt krav til ansvarsrett etter PBL og byggesaksforskriften 3. Tiltak 3.1 Tiltaket gjeld fritidsbustad. Nærare utgreiing av tiltaket er gjeve i søknadsskjema med vedlegg. 3.2 Tiltaket må oppfylle tekniske rammevilkår som gjeve i PBL og Forskrift om tekniske krav til byggverk. 3.3 Naboar er varsla, Det har ikkje kome inn nabomerknadar til Vinje kommune innan fristen. Det er heller ikkje oppgjeve nabomerknadar frå ansvarleg søkar. Tiltaket er vurdert til å vera i samsvar med reguleringsplan og intensjonane i denne. Dokumentasjon etter PBL 21-2 synest å være tilfredsstillande. 4. Spesielle vilkår 4.1 Vinje kommune skal detaljplassere hytta og fastsetje høgda på pilarane/muren. 4.2 Utvendig må det brukast naturvenlege mørke jordfargar, ståande kraftig kledning over alt, også under vindauga og i gavlane, alternativt lafta tømmer. 4.3 Taktekking skal være torv. 4.4 Dersom hytta står på pålar må det setjast opp gjerde mellom desse, slik at ikkje sau og liknande kjem under hytta. 4.5 Separate uthus, anneks eller liknande kan ikkje seinare forventast godkjent. Nødvendig areal til bod mv. skal inngå i bruksarealet. 4.6 Kommunale avgifter og eingongsavgifter vert berekna ut frå gjeldane gebyrregulativ for Vinje kommune. I trå med sanitærreglementet for Vinje kommune gjer ein Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side80

77 utbyggar særskilt merksam på tekniske bestemmelsar med krav om minsteavstand frå nybygg til VA leidningar på 4 m, samt kravet til overhøgde på minimum 90 cm frå botn sluk til samleleidning. Før tilkopling til offentleg og privat vatn- og avløpsanlegg skal teknisk drift og vedlikehald varslast. 4.7 Handsamingsgebyr reknast etter regulativ: Lokal godkjenning av føretak med sentral godkjenning: 1.600,- (4 x 400,-) Løyve til tiltak tiltaksklasse 1: ,- Arealgrunnlag: BRA/BYA = 156,3 m 2 / 122,6 m 2. Jf. Gebyrregulativ for byggesakshandsaming i kommunen. Gebyret skal vera betalt innan forfallsdato. 5. Orientering om hytterenovasjonsordning ligg ved 6. Konklusjon Vilkåra etter pbl 20-1 med dokumentasjonskrav etter PBL 21-2 synest å vere i orden, slik at det kan gjevast løyve til tiltaket. Vedtaket kan påklagast innan 3 veker til Fylkesmannen i Telemark i samsvar med 1-9 i Plan- og bygningslova. Klaga skal sendast til Vinje kommune. Sakshandsamar kan gje nærare opplysningar om klageretten Med helsing Oddvin Kollbotn byggesakshandsamar Kopi: sigvartsen DESIGN, Nordtvedtveien 21, 0953 OSLO Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side81

78 Vinje kommune Næringskontoret Arkiv saknr: 2013/1002 Løpenr.: 7051/2013 Arkivkode: V21 Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet /50 Sakshandsamar: Thor Christiansen Høyring - forskrift om tilskot til drenering av jordbruksjord Vedlegg/dokument i saka: 1 Høyringsbrev 2 Forskrift Bakgrunn: Landbruks- og Matdepartementet har sendt ut på høyring ny forskrift om tilskot til drenering av jordbruksareal. Høyringsfrist er 31. mai. Tilskotsramma blir fordelt til fylka ut frå storleik på fulldyrka areal, der korn, grønsaks- og potetareal veg dobbelt. Tilskottet skal berre gjevast til fornying av grøfter. Det er forslag om eit tilskott på kr pr. dekar ved systematisk grøfting (drenering som dekker eit avgrensa areal med ei fast avstand mellom grøftene). I forskrifta er det vidare forslag om at det ved anna grøfting kan gjevast 10 kr pr. løpemeter grøft, avgrensa til kr pr. dekar. Tilskot under kr 5 000,- vert ikkje utbetalt. Det er sett vilkår om at søkjar må utarbeide miljøplan trinn 2 for å søkje tilskot, det vil seie ei plan knytt til særskilte miljøformål i jordbruket, og skal innehalde målsetjing for miljøinnsats, planar for tiltak og dokumentasjon på gjennomføring. I høve til grøftetilskot et det sett krav om at kjennskap til kulturminne skal kartleggjast, samt at eventuelle uheldige konsekvensar på naturmangfald og vassførekomstar skal vurderast. Det er kommunen som skal fatte vedtak om tilskott. Kulturminnemyndigheitene skal uttale seg når tiltaket kan røre ved interesser innafor deira fagområde. Det skal ikkje gjevast tilskott til grøfting som er starta før tilskott er løyvd. Dersom det blir søkt om meir midlar enn det som er tilgjengeleg, skal tiltak som både gir auka jordbruksproduksjon og reduserer faren for vassforureining prioriterast. Side82

79 Vinje kommune har i mange år gjeve tilskot til grøfting kr 40,- pr. meter, som blei auka til kr 60,- pr. meter frå Kostnaden ligg i snitt på om lag kr 180,- pr meter. Det er sidan 2008 løyvd grøftetilskot til om lag meter, der nesten halvparten meter - blei omsøkt i Det er omtrent ikkje systematisk grøfting i Vinje. Vurdering: Aukande nedbør dei siste åra i kombinasjon med bruk av tyngre maskiner gjer at det er stor trong for grøfting både på nye teigar, samt vedlikehald av gamle grøfter. Då føremålet med forskrifta er å auke kvaliteten på jordbruksjord med potensiale for auka produktivitet ved drenering synast det underleg at tilskotet skal avgrensas til vedlikehald av eldre grøfter, jf. 3, 1 ledd. Medan anna areal då kan blir liggjande vassjukt på grunn av endra klima og driftsmetodar. Det kan og vere problematisk å dokumentere tidlegare grøfting, særleg på leigejord. Tilskotet på kr 10,- pr. meter utgjer om lag 6% av normal grøftekostnad i Vinje, der snittlengde på grøftene ved søknad om kommunalt grøftetilskot var på om lag 300 meter. Minstekrav til tilskot er 500 meter, jf. 4. Låg tilskotssats pr. dekar, samt minstesats gjer at gjeldane forslaget om tilskot til grøfting neppe får verknad for Vinje kommune. Det synast unødvendig byråkratisk å krevje miljøplan 2 med tilhøyrande dokumentasjon for å få tilskot til grøfting, jf. 3, 2 ledd. Ein har dyrka opp areal for matproduksjon, og det synast lite teneleg å la dette - i verste fall -forfalle av omsyn til eventuelle kulturminne i jorda og naturmangfald. Det vert synt til forskrift om nydyrking der omsyn til kulturminne er ivareteke ved at regional kulturminnemyndigheit skal ha høve til å uttale seg. Rådmannens framlegg til vedtak: Vinje kommune ser det som positivt med ei statleg ordning med tilskot til drenering av jordbruksareal. Ein ser likevel at kombinasjonen låg tilskotssats, minstesats og krav til dokumentasjon vil gjere denne ordninga lite attraktiv i Vinje. Ein vil derfor tilrå følgjande endringar: * tilskot kan og gjevast til tidlegare ugrøfta areal, jf. 3, 1 ledd * ved anna grøfting kan det gjevast tilskot på kr 20,- pr. meter grøft, jf. 4 * minste utbetaling blir sett til kr 1000,-, jf. 4 * krav til miljøplan 2 blir fjerna, jf. 3, 2 ledd. Det blir i staden synt til 9, 2 ledd i forskrift om nydyrking Rådmannen, Hans Kristian Lehmann, rådmann /s/ Side83

80 Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 12/ Høring forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord Med henvisning til Prop. 122 S ( ) Jordbruksoppgjøret 2012 endringer i statsbudsjettet for 2012 m.m sender departementet forslag til forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord på høring. Landbruks- og matdepartementet ber om eventuelle kommentarer til forskriftsutkastet innen 31. mai Uttalelsene sendes Landbruks- og matdepartementet, Postboks 8007 Dep, 0030 Oslo eller postmottak@lmd.dep.no. Høringsutkastet og høringsuttalelser vil bli lagt ut på Landbruks- og matdepartementets hjemmeside. Innledning I Meld. St. 9 ( )Landbruks- og matpolitikken legges det vekt på økt bærekraftig produksjon av mat. For å sikre en slik utvikling er det nødvendig å ha god kvalitet på jordbruksjorda. Landbrukstellingen 2010 viste at dekar fulldyrka jord er dårlig drenert. Det er avgjørende for framtidig matproduksjon at den fulldyrka jorda har en god drenering. God drenering bidrar også positivt til miljøet gjennom at det reduserer faren for erosjon og overflateavrenning av næringsstoffer til vassdrag. Videre tyder forskning på at godt drenert jord slipper ut betydelig mindre lystgass enn vannmetta jord. Lystgass er en sterk drivhusgass. I Prop. 122 S ( ) Jordbruksoppgjøret 2012 endringer i statsbudsjettet for 2012 m. m heter det: [ ] Det skal bare gis tilskudd til fornying av grøfter. Det foreslås å avsette 100 mill. kroner til grøfting, og at midlene forvaltes gjennom den kommunale SMIL-ordningen. Det foreslås et tilskudd på inntil 1000 kroner per da grøftet areal. Søknad om grøftetilskudd skal innholde en grøfteplan med kart. Det kreves Miljøplan trinn Postadresse Besøksadresse Telefon Landbrukspolitisk avdeling Saksbehandler Postboks 8007 Dep Teatergata Frode Lyssandtræ 0030 Oslo Org no postmottak@lmd.dep.no Side84

81 2 for å søke grøftetilskudd. Miljøplan trinn 2 inkluderer stedfesting av foretakets miljø- og kulturverdier og prioritering av aktuelle tiltak. Midlene fordeles til fylkene ut fra andel fulldyrka areal, men hvor kornarealer og grønnsaks- og potetarealer tillegges dobbel vekt. Fylkesmannen fordeler midlene videre til kommunene. Landbruks- og matdepartementet foreslår at tilskudd til drenering av jordbruksjord reguleres i separat forskrift, til tross for at det er forutsatt at dette skal være en del av SMIL-ordningen. Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) skal gå til tiltak utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Drenering er i all hovedsak en nødvendig del av vanlig jordbruksdrift og departementet foreslår derfor å fastsette en egen forskrift om drenering. Departementet har valgt å gi ordningen navnet forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord. Begrepet drenering har en bredere betydning en begrepet grøfting, og departementets forslag innebærer at det er mulig å få tilskudd til flere alternative måter å drenere på. Departementet har en målsetting om at de ulike tilskuddsordningene under jordbruksavtalen skal harmoniseres i størst mulig grad. Forskriftens generelle bestemmelser er derfor harmonisert med annet tilskuddsregelverk av nyere dato, i hovedsak forskriften om pristilskuddene i jordbruket. Merknader til de enkelte bestemmelser Til 1. Formål Formålet med forskriften er for det første å øke kvaliteten på jordbruksjord slik at produktiviteten på arealet kan øke. Drenering vil fjerne overflødig vann fra et areal ved å lede bort overflatevann eller vann i jordprofilet. Dette bidrar til å bedre vekstvilkårene for plantene og legger derigjennom til rette for økt avling. Videre er det er formål å redusere fare for erosjon og overflateavrenning av næringsstoffer til vassdrag. God drenering reduserer faren for overflateavrenning av jordpartikler (sedimenter)og utvasking av næringsstoff fra jordoverflaten til vassdrag. Tiltaket kan dermed ha positive effekter på vannmiljø. Til 2. Definisjoner Ord og uttrykk kan ha forskjellig betydning ut fra hvilken sammenheng de blir brukt i. I forskriftens paragraf 2 defineres derfor betydningen av noen sentrale ord og utrykk som benyttes. Side 2 Side85

82 Til 3. Vilkår I henhold til første ledd er det enten eiere av landbrukseiendom eller foretak som leier eiendommen og som oppfyller grunnvilkårene i produksjonstilskuddsforskriften 1 som kan motta tilskudd. Tilskuddet er tenkt å stimulere til vedlikehold av allerede grøftet jordbruksareal. Det er derfor en forutsetning at arealet som skal dreneres har vært grøftet tidligere. Dersom det er tvil om arealet tidligere er grøftet, vil det være grunneier/søker som må sannsynliggjøre dette. Etter annet ledd er det et krav at søker skal ha grøfteplan med kart. Planen må inneholde hvordan (lukkede grøfter, åpne grøfter, profilering eller omgraving) det planlegges å dreneres. Planen bør videre inneholde en kort beskrivelse av egnetheten til utløpet for grøftesystemet. Det skal også legges ved et kart som skisserer hvor det skal dreneres. Videre er det i annet ledd et vilkår at foretaket har miljøplan trinn 2 eller tilsvarende miljøinformasjon. Miljøplan trinn 2 er knyttet til særskilte miljøformål i jordbruket, og skal inneholde målsetting for miljøinnsats, planer for tiltak og dokumentasjon på gjennomføring av tiltak. I forbindelse med søknad om tilskudd til drenering så må effekter på naturmangfold, kulturminner og vannforekomster vurderes for det arealet som er planlagt drenert. Konkret vil dette innebære en vurdering av mulige effekter av drenering på naturmangfold og vannforekomster (bekken, elva, vannet) oppstrøms og nedstrøms for arealet som skal dreneres. Utløpet av grøftesystemet skal legges på en måte som ikke medfører forurensing eller annen skade. Søker har også et selvstendig ansvar for at eventuell konflikt med automatisk fredete kulturminner synliggjøres i miljøplanen. Dette innebærer at kunnskap om kulturminner på det aktuelle arealet beskrives, og avmerkes på kart. Dersom foretaket ikke har miljøplan, så må tilsvarende informasjon som beskrevet over for miljøplan trinn 2 vedlegges søknaden. Dette vil eksempelvis gjelde eiere av landbrukseiendom som ikke driver jorda selv. I henhold til tredje ledd første punktum kan ikke tilskudd gis dersom tiltaket medfører vesentlig skade for annen eiendom, naturmangfold, kulturminner eller vesentlig fare for flom og vannforurensning. På alle disse områdene er det verdt å merke seg at det finnes egne regelverk som bl.a. regulerer reaksjonsformer dersom man bryter disse. 3 tredje ledd er ikke ment å regulere dette ytterligere, men det er ikke naturlig at gir tilskuddsmidler til tiltak som etter et annet regelverk ikke vil være tillatt. Dersom tiltaket er påbegynt før tilskudd har blitt innvilget vil man ikke kunne få innvilget tilskudd jf. tredje ledd annet punktum. 1 Forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket Side 3 Side86

83 Til 4. Beregning av tilskudd Bestemmelsen regulerer selve tilskuddsutmålingen. Tilskuddet er i første ledd angitt som en fast kronesats på 1000 kr per dekar. Her forutsettes det at grøftingen er systematisk, dvs. at det grøftes med en bestemt avstand mellom grøftene som dekker et gitt areal, tilstrekkelig til å sikre en tilfredsstillende dreneringstilstand på arealet. Tilskuddet beregnes på grunnlag av hele arealet som grøftes. Satsen er vedtatt i Stortingets behandling av jordbruksoppgjørsproposisjonen. Alternativt kan det, etter første ledd annet punktum, gis 10 kr per løpemeter grøft begrenset oppad til 1000 kr per dekar. Dette er ment for de tilfellene hvor systematisk grøfting ikke er hensiktsmessig. Dersom det gis tilskudd til avskjæringsgrøfter, dvs. grøfter som hindrer at vannsig fra overliggende arealer kommer inn på jordbruksarealet vil satsen på 10 kr per løpemeter gjelde. Avskjæringsgrøfter er i noen kommuner finansiert ved bruk av SMIL midler. Denne muligheten foreligger fortsatt. Av andre ledd framgår det at beregnet tilskudd under kr ikke utbetales. Denne grensen settes for å begrense administrative kostnader. Til 5. Søknad og utbetaling I første ledd fremgår det at det skal benyttes søknadsskjema fastsatt av Statens landbruksforvaltning. Søknadsskjemaet vil foreligge når forskriften trer i kraft. I likhet med SMIL søknadene skal søknaden sendes til kommunen. Fristen for innlevering vil de enkelte kommunene fastsette. Innvilget tilskudd utbetales etter skriftlig anmodning fra søker når tiltaket er ferdig, og dokumentasjon for gjennomføringen er framlagt. Dette kan enklest dokumenteres ved at faktura fra entreprenør framlegges. Dersom tiltaket er gjennomført av søker, så må søker på annen måte dokumentere at tiltaket er gjennomført ved eksempelvis å framvise kvitteringer for innkjøp av rør, fotografi eller lignende. Det følger videre av bestemmelsen at tilskudd faller bort dersom tiltaket ikke er gjennomført innen tre år fra søknaden ble innvilget. Til 6. Prioritering av søknader Dersom det er søkt om mer midler enn tilgjengelig, skal tiltak der dreneringen både gir økt jordbruksproduksjon og reduserer faren for vannforurensing prioriteres. Dette innebærer at tiltak som ligger inn mot sårbare vassdrag prioriteres først. Videre kan andre arealer med stor erosjonsrisiko prioriteres. Til 7. Uttalelser Kulturminnemyndighet (kulturminneforvaltingen i fylkeskommunen og Sametinget) skal uttale seg når dreneringen kan berøre interesser innenfor deres fagområder. Gjennom miljøplanen skal søker vise om tiltaket kan berøre automatisk fredete kulturminner. Videre skal også kommunen, på bakgrunn av informasjon fra grunneiere og andre som skal drenere, samt lokal kjennskap og tilgjenglig kunnskap fra databaser, vurdere om søknaden kan berøre automatisk fredete kulturminner. Kommunen bør i Side 4 Side87

84 denne forbindelse dokumentere hvilke søk/undersøkelser de faktisk har foretatt. Dersom tiltaket kan berøre automatisk fredete kulturminner skal kulturminnemyndigheten gis anledning til å uttale seg i saken. Det framgår av kulturminneloven at kulturminnemyndigheten skal gi sin uttalelse senest innen 3 måneder. Til 8. Opplysningsplikt og kontroll Første ledd innebærer at alle søkere av tilskudd plikter å gi de opplysninger som kommunen og fylkesmannen finner nødvendig i forbindelse med forvaltning av ordningene. I nødvendighetskriteriet ligger det at opplysningsplikten ikke er ubegrenset og at bare relevante opplysninger kan kreves. Typisk vil dette dreie seg om grunnlagsmateriale for å kunne fatte vedtak om tilskudd, samt dokumentasjon som muliggjør en effektiv kontroll av om tilskuddsutbetalingen er i overensstemmelse med forskriften. Med hjemmel i annet ledd kan forvaltningen også kontrollere foretakets bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddene. Kontrollen kan gjennomføres ved stedlig kontroll hos foretaket, jf. tredje ledd. Når det gjelder kravet om revisorbekreftelse, er dette tatt med som en kan-bestemmelse i annet ledd annet punktum da det etter departementets vurdering ikke er behov for et generelt krav. Til 9. Retting av feilutbetalinger Av bestemmelsen fremgår det at kommunen og fylkesmannen kan rette feil i utbetalt tilskudd, enten ved etterbetaling eller ved krav om tilbakebetaling fra tilskuddsmottakeren. Dette forutsetter omgjøring av det opprinnelige forvaltningsvedtaket, jf. forvaltningsloven 35. Etterbetaling er først og fremst aktuelt i de tilfeller hvor det har blitt utbetalt for lite tilskudd og årsaken til feilutbetalingen skyldes forhold hos forvaltningen. Dersom årsaken til feilutbetalingen skyldes forhold hos mottaker, for eksempel ved feilopplysninger, er det ikke gitt at en etterutbetaling skal finne sted. Dersom det har blitt utbetalt korrekt tilskuddsbeløp i henhold til søknad, vil mottaker som hovedregel ikke ha krav på etterutbetaling. Dette til tross for at mottaker ville ha mottatt et høyere tilskuddsbeløp dersom riktige opplysninger hadde vært gitt. Krav om tilbakebetaling av tilskudd er aktuelt i situasjoner hvor mottaker har fått utbetalt for mye tilskudd. Dette gjelder uavhengig av om feilen skyldes forhold hos forvaltningen eller mottaker, og om mottaker har innrettet seg i god tro. I slike situasjoner har mottaker fått midler han ikke hadde krav på, og hensynet til et korrekt oppgjør og en sikker forvaltning av offentlige midler må dermed som det klare utgangspunktet, veie tyngre enn hensynet til at mottakeren kan ha innrettet seg etter utbetalingen. Side 5 Side88

85 Til 10. Avkorting Paragrafen regulerer avkorting av tilskudd. Avkorting forutsetter at feilutbetalingen skyldes at foretaket har opptrådt uaktsomt eller forsettelig. Uavhengig av om foretaket har opptrådt uaktsomt eller med forsett, er det forhold knyttet til foretaket som har ført til at tilskuddet ikke var berettiget. Et overordnet mål er å sikre forsvarlig forvaltning av samfunnets fellesmidler. Departementet ser det derfor som rimelig at den som klanderverdig tilegner seg høyere tilskudd enn man er berettiget til, må regne med å kunne tape på dette. Selv om det ikke følger direkte av forskriftens ordlyd, har forvaltningen adgang til å tilbakeholde tilskudd når vilkår for avkorting foreligger (ettersom dette vil være mindre byrdefullt overfor foretaket). En kan tenke seg tilfeller hvor tilbakeholdelse av tilskudd kan bli aktuelt dersom noen uaktsomt har gitt feilaktige opplysninger jf. nr. 1, men de mest praktiske tilfellene vil nok knytte seg til tilfeller hvor noen driver sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet jf. nr. 2. Tilbakeholdelse av tilskuddsmidler vil da kunne iverksettes inntil regelverksbruddet opphører, og vil skape et oppfyllelsespress. Bestemmelsen kan derfor benyttes selv om foretaket var i god tro. I nr. 1 fremgår det at tilskuddet kan avkortes dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil eller mangelfulle opplysninger i søknad, rapportering etc. som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet. I de tilfeller foretaket har gitt uriktige opplysninger i aktsom god tro, kan avkorting ikke finne sted. Det stilles imidlertid strenge krav til et foretaks aktsomhet. I henhold til nr. 2 kan tilskuddet også avkortes dersom et foretak etter forvaltningsvedtak eller dom driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet. Det er også her et krav om at det må ha vært utvist uaktsomhet eller forsett. Bestemmelsen har som formål å påvirke foretaket til å legge om til en lovlig drift samt å markere at staten ikke ønsker å støtte ulovlig virksomhet. Bestemmelsen er viktig for å sikre at samfunnets fellesmidler forvaltes på en forsvarlig måte. Den alminnelige hovedregelen er imidlertid at brudd på forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord kun skal møtes med reaksjoner hjemlet i denne forskriften. Det er kun overtredelse av regelverk som har nær tilknytning til produsentens utøvelse av jordbruksdrift som kan medføre avkorting i utbetalingen. Som hovedregel vil dette omfatte regelverk underlagt Landbruks- og matdepartementet og de underliggende etater. Avkorting av tilskudd med hjemmel i nr. 2 bør som hovedregel forbeholdes grove og eller gjentatte regelverksbrudd, og vil derfor etter departementets mening i hovedsak kunne bli aktuelt der det ved overtredelsen av regelverket er utvist grov uaktsomhet eller forsett. Side 6 Side89

86 Til 11. Innkreving av tilbakebetalings- eller avkortingsbeløp mv. Første ledd fastslår at tilbakebetalingsbeløp eller avkortingsbeløp kan kreves tilbakebetalt eller motregnes i senere tilskuddsutbetalinger. Paragrafen tilsvarer bestemmelser i andre tilskuddsforskrifter innenfor Landbruks- og matdepartementets forvaltningsområde. Av annet ledd fremgår det at krav fra offentlig myndighet som utspringer av regelverk for jordbruksvirksomhet kan motregnes i tilskuddsutbetalinger til foretaket. Tredje ledd hjemler adgangen til å kreve renter tilsvarende den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrenten. 2 Der mottakeren har vært i god tro angående feilutbetalingen, pålegges det ingen rente på tilbakebetalingskravet. I tilfeller hvor foretaket burde ha forstått at tilskuddet måtte betales tilbake, løper rentene fra tilbakebetalingskravet kom frem til mottaker, mens det der foretaket har vist grov uaktsomhet eller forsett, kan det kreves renter fra utbetalingstidspunktet for det urettmessige tilskuddet. Til 12. Administrasjon, klage og dispensasjon Kommunen er det forvaltningsorganet som er nærmest søkerne og som følgelig også må bidra til å ivareta veiledningsplikten etter bestemmelsene i forvaltningsloven Kommunen vurderer også søknader etter Smilordningen og det vil kunne være naturlig å se de ulike miljøvirkemidlene i sammenheng. Videre er kommunens nærhet til søkerne nødvendig for å gjennomføre evt. befaring og til å foreta stedlig kontroll hos foretaket. Derfor er kommunen gitt ansvaret for å forvalte denne tilskuddsordningen. I henhold til annet ledd er fylkesmannen klageinstans for vedtak fattet av kommunen. Klagen skal imidlertid ikke sendes fylkesmannen, men kommunen slik at kommunen har anledning til å uttale seg om saken før fylkesmannen vurderer saken på nytt. Til 13. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. Med hilsen Anne Marie Glosli (e.f.) eksepedisjonssjef Frode Lyssandtræ seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer 2 lov 17. desember 1976 nr 100 om renter ved forsinket betaling 3 3 lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker Side 7 Side90

87 Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet xx.xx 2013 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. 1. Formål Formålet med forskriften er å øke kvaliteten på jordbruksjord ved å gi tilskudd til drenering av dårlig drenert jord med potensial for økt jordbruksproduksjon, samt å redusere faren for erosjon og overflateavrenning av næringsstoffer til vassdrag. 2. Definisjoner I denne forskrift menes med: a) Drenering: Tiltak for å fjerne overflødig vann fra et areal ved å lede bort overflatevann eller vann i jordprofilet. b) Grøfting: Anlegging av åpne grøfter eller lukka drensledninger for oppsamling og bortledning av vann. c) Systematisk grøfting: Drenering med en bestemt intensitet (avstand mellom grøftene) som dekker et gitt areal, tilstrekkelig til å sikre en tilfredsstillende dreneringstilstand på arealet. d) Profilering: Overflateforming der et system av åpne grøfter med møneformete teiger mellom sikrer overflateavrenning på arealet. e) Omgraving: Omsnuing av jordprofilet på myrarealer, slik at torvjord legges under og et lag av undergrunnsjord legges på toppen. Omgraving skal drenere arealet og bedre bæreevnen. 3. Vilkår Tilskudd etter denne forskriften kan gis til eier av landbrukseiendom eller til leietaker som oppfyller vilkårene for produksjonstilskudd i forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket 3. Tilskuddet gis bare til drenering av jordbruksareal som tidligere har vært grøftet. Foretaket må ha grøfteplan med kart, samt miljøplan trinn 2 eller tilsvarende miljøinformasjon der tiltaket og virkningen av tiltaket er beskrevet. Tilskudd kan ikke gis der tiltaket medfører vesentlig skade for annen eiendom, naturmangfold, kulturminner eller vesentlig fare for flom og vannforurensning. Tilskudd kan heller ikke gis der tiltaket er påbegynt før tilskudd er innvilget. Side92

88 4. Beregning av tilskudd Tilskudd til drenering av jordbruksjord, avgrenset til systematisk grøfting, profilering og omgraving utgjør kroner per dekar. Ved annen grøfting kan det gis 10 kroner per løpemeter grøft begrenset oppad til kroner per dekar. Beregnet tilskudd under kroner per søknad utbetales ikke. 5. Søknad og utbetaling Søknad om tilskudd skal sendes kommunen der arealet som skal dreneres ligger, innen den fristen kommunen bestemmer. Søknadsskjema fastsatt av Statens landbruksforvaltning skal benyttes, og grøfteplan med kart samt miljøplan trinn 2 eller tilsvarende skal vedlegges. Innvilget tilskudd utbetales etter at tilskuddsmottaker har dokumentert at tiltaket er gjennomført. Tiltaket må gjennomføres innen tre år fra søknad ble innvilget. 6. Prioritering av søknader Tiltak der dreneringen både gir økt jordbruksproduksjon og reduserer faren for vannforurensing skal prioriteres. 7. Uttalelser Kulturminnemyndighet (kulturminneforvaltingen i fylkeskommunen og Sametinget) skal uttale seg når tiltaket kan berøre interesser innenfor deres fagområder. 8. Opplysningsplikt og kontroll Søkere av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som kommunen og fylkesmannen finner nødvendig for å kunne forvalte ordningen. Kommunen og fylkesmannen fører tilsyn med at utbetalinger av tilskudd er riktig og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Det kan kreves at opplysningene bekreftes av revisor. Kommunen og fylkesmannen kan foreta stedlig kontroll hos foretaket. 9. Retting av feilutbetalinger Kommunen og fylkesmannen kan rette feil i utbetalt tilskudd, enten ved etterbetaling eller krav om tilbakebetaling av tilskudd fra mottaker. 10. Avkorting Hele eller deler av tilskuddet kan avkortes dersom foretaket 1. uaktsomt eller forsettlig har gitt feil eller mangelfulle opplysninger i søknad, rapportering eller på annen måte, som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet, eller Side93

89 2. i henhold til forvaltningsvedtak eller dom driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet, og det er utvist uaktsomhet eller forsett. 11. Innkreving av tilbakebetalings- eller avkortingsbeløp mv. Differansen mellom utbetalt beløp og berettiget tilskudd som følge av vedtak om tilbakebetaling etter 9 eller avkorting etter 10, kan kreves tilbakebetalt fra foretaket eller motregnes i senere tilskuddsutbetalinger. Krav fra offentlig myndighet som utspringer av regelverk for jordbruksvirksomhet kan motregnes i tilskuddsutbetalinger til foretaket. Der foretaket ikke var i aktsom god tro om utbetalingen, kan renter kreves fra det tidspunkt tilbakebetalingskravet er kommet fram til foretaket. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. Rentefoten skal settes lik den rentefot som til enhver tid er fastsatt av Finansdepartementet i medhold av 3 i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. 12. Administrasjon og klage Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen etter lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker kapittel VI. Klagen skal sendes kommunen. 13. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Side94

90 Vinje kommune Næringskontoret Arkiv saknr: 2007/4741 Løpenr.: 7737/2013 Arkivkode: 89/2 Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet /51 Sakshandsamar: Thor Christiansen Søknad om konsesjon ved erverv av landbrukseigedom gnr. 89/2-2. gongs handsaming Vedlegg: 1 Melding om vedtak - Søknad om konsesjon ved erverv av landbrukseigedom gnr 89/2 2 Brev til Plan og Miljøutvalget Dokument i saka: Søknad om fritak frå buplikt, datert Vedtak Søknad om fritak frå buplikt på "Edlandshaugen" gnr 89, bnr 2 Orientering om buplikt frå Vinje kommune, datert Søknad om konsesjon på gnr. 89/2, motteken Bakgrunn: Viser til vedlagt saksutgreiing og vedtak i plan- og miljøutvalet den Rådmannen ville tilrå å gje konsesjon til syskena Margrethe Haugen og Gregar Haugen for gnr. 89/2 med utsett buplikt. Eit samrøystes utval sendte saka tilbake til administrasjonen for å få vurdert eigarskapen i høve til problematikken ved sameige. Per Gregar Haugen opplyser over telefon at dei medvete har valt sameigeforma av praktiske, økonomiske og familiære årsaker i samband med generasjonsskifte. Vurdering: Konsesjonsloven 9, 4 ledd seier noko om kva for lovgrunnlag som skal nyttas der nær slekt berre søkjer konsesjon fordi dei ikkje skal oppfylle buplikta. Det er der ikkje gjeve unnatak for konsesjonsloven 9, 2 ledd der det står at konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det oppstår sameie i eiendommen, eller antall sameiere økes. Side95

91 Sameige i denne eigedomen blei tinglyst allereie i 2007 då søskena overtok ved eigenfråsegn om konsesjonsfridom (underskive allereie i 2005). Det er med andre ord eit eksisterande sameige som søkjer konsesjon fordi dei vil utsetje buplikta. Etter sakshandsamar sin vurdering oppstår det ikkje noko nytt sameige no, eller at tal sameigar aukar. Ein kan på generelt grunnlag vere einig i at det er uheldig og problematisk å gje konsesjon til sameige, men at det samstundes kan virke urimeleg å nekte konsesjon til nokon som har eigd eigedomen lovleg sidan 2005 (tinglyst 2007). Sakshandsamar vil og presisere at buplikta etter loven gjeld for begge partane, slik at den av dei som eventuelt ikkje flytter må søkje konsesjon på nytt. På dette grunnlaget vil sakshandsamar ikkje endre førre tilråding. Rådmannens framlegg til vedtak: Plan- og miljøutvalet gjev - i medhald av konsesjonsloven 9 Margrethe Haugen og Gregar Haugen konsesjon på erverv av gnr. 89/2 Edlandshaugen i Vinje. Det blir sett vilkår om buplikt i fem år. Buplikta kan utsetjast så lenge foreldre til søkjarane bur på eigedomen, men ikkje meir enn ti år etter dato for konsesjonsvedtaket. Rådmannen, Hans Kristian Lehmann, rådmann /s/ Side96

92 Vinje kommune Næringskontoret «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato TCH 2007/ / / Melding om vedtak - Søknad om konsesjon ved erverv av landbrukseigedom gnr. 89/2 Søknaden vart handsama av plan- og miljøutvalet i Vinje kommune den som sak nr.13/47. Utskrift av saka ligg ved. Klagefrist er tre veker, jf. vedlagt informasjonsskriv. Vedtaket krev at blir gjeve ei vurdering i høve til konsesjonsloven 9, 2 ledd der det heter at ein normalt ikkje skal gje konsesjon om det oppstår sameige. Eg håpar å få lagt saka fram til ny handsaming i utvalet den Eventuelle merknader må eg ha snarast. Med helsing Thor Christiansen landbruksrådgjevar Vedlegg: Sendt til: Margrethe Haugen Pedersgt Stavanger Per Gregar Haugen Madlamarkv Hafrsfjord Vinjevegen 192, 3890 Vinje Tlf Fax postmottak@vinje.kommune.no Bankgiro Organisasjonsnummer Side97

93 Vinje kommune Næringskontoret Arkiv saknr: 2013/954 Løpenr.: 6431/2013 Arkivkode: 89/2 Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet /47 Sakshandsamar: Thor Christiansen Søknad om konsesjon ved erverv av eigedom gnr. 89/2 Vedlegg: 1 Vedtak Søknad om fritak frå buplikt på "Edlandshaugen" gnr 89, bnr 2 2 Gardskart landbrukseigedom gnr. 89/2 Dokument i saka: Søknad om fritak frå buplikt, datert Vedtak Søknad om fritak frå buplikt på "Edlandshaugen" gnr 89, bnr 2 Orientering om buplikt frå Vinje kommune, datert Søknad om konsesjon på gnr. 89/2, motteken Bakgrunn: Syskena Margrethe Haugen, Stavanger og Gregar Haugen, Hafrsfjord overtok landbrukseigedomen Edlandshaugen gnr. 89/2 på Edland frå sine foreldre den Garden er av slik storleik at det følgjer med lovbestemt buplikt også etter lovendring i Den gang gjeldane konsesjonslov gav dei høve til å søkje om utsett buplikt, noko dei fikk fram til etter følgjande vurdering: I ein samla vurdering vert det lagt vekt på at eigedomen Edlandshaugen i dag er busett av tidlegare eigarar i våningshuset på garden, samt søkjarane sin tilknyting til staden og livssituasjon når ein vil tilrå utsetting av buplikta med fem år. Tek ein omsyn til eigedomen sin karakter ville det nok vore vanskeleg å imøtekome søknaden om garden ikkje hadde vore busett av foreldra til eigarane. Det vert vist til vedlagt saksutgreiing for ytterlegare bakgrunn i saka. I brev frå Vinje kommune blir eigarane gjort merksame at dei ikkje er registrert busette på staden, samt at reglane for buplikt i konsesjonsloven no er endra. Side98 Side 2

94 Sitat : Konsekvensen for dykk er at de anten må flytten til eigedomen no, eller søkje om konsesjon for erverv av eigedomen, jf. konsesjonsloven 13, 3 ledd, pkt. 4. I den søknaden gjer de då greie for korleis de eventuelt har tenkt å oppfylle buplikta framover. Eigarane søkjer no konsesjon fordi dei ikkje vil busette seg på eigedomen, jf. konsesjonsloven 5, andre ledd. Dei grunngjev dette slik: Eigendomen Gnr 89 Bnr 2 vart i 2007 overdratt frå foreldre. Det blir herved søkt om fritak frå buplikt i 10 år. Dette grunna foreldre som framleis bur på garden og at noværande eigerar er busette i Stavanger med familie og arbeid i regionen. Ingebjørg Margrethe Haugen er lærar og bur på garden i samtlige feriar: sommar, haust, jol, vinter og påske dette utgjer ein god del av året der ein av eigerane er tilstades på garden. Vurdering: I følgje konsesjonsloven 9, fjerde ledd skal søknader om konsesjon som gjeld nær slekt som ikkje skal oppfylle buplikta handsamast etter noko andre reglar enn ved ei vanleg søknad. Dei skal då vurderast etter 9 pkt , i tillegg til at det blant anna skal "legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Konsesjonsloven 9: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 2. om ervervets formål vil ivareta omsynet til busettinga i området, 3. om ervervet inneberer en driftsmessig god løysning, 5. om ervervet ivaretek omsynet til heilskapleg ressursforvaltning og kulturlandskapet Søkjer bed om utsetting då foreldra fortsett bur på garden, samt at dei sjølve er etablerte i Stavangerregionen. Det skal med andre ord gjerast nokre andre vurderingar enn ved bupliktsaken i Omsyn til busetting er særleg viktig. Så lenge ikkje søkjer bed om varig fritak frå buplikta, ser sakshandsamar meir på søknaden som et ledd i ei smidig form for generasjonsskifte på ein landbrukseigedom. Det må vere rimeleg at den eldre generasjon må få bu på plassen så lenge dei ønskjer, så lenge ny eigar har intensjon om busetting. Då eigedomen vil vere busett inntil vidare, kan ein ikkje sjå at saka er i strid med omsynet til busettinga i området, eller andre moment etter 9. Det at søkjarane har vakse opp på garden, og bur og har etablert familie i Stavangerområdet skal ikkje lenger vere avgjerande for vurderinga. Ein kan heller ikkje sjå at hustilhøve, storleik på garden og mogleg avkastingsevne taler for utsetting, jf. tidlegare sak. Etter ei samla vurdering vil sakshandsamar tilrå å gje konsesjon med vilkår om fem års buplikt. Buplikta kan utsetjast så lenge foreldre til dagens eigarar bur på garden, men ikkje meir enn ti år frå dato for vedtaket. Ein tek atterhald om at søkjer vil busette seg på staden rimeleg tid etter at den er blir fråflytt. Side99 Side 3

95 Rådmannens framlegg til vedtak: Plan- og miljøutvalet gjev - i medhald av konsesjonsloven 9 Margrethe Haugen og Gregar Haugen konsesjon på erverv av gnr. 89/2 Edlandshaugen i Vinje. Det blir sett vilkår om buplikt i fem år. Buplikta kan utsetjast så lenge foreldre til søkjarane bur på eigedomen, men ikkje meir enn ti år etter dato for konsesjonsvedtaket. Rådmannen, Hans Kristian Lehmann, rådmann /s/ Handsaming i Plan- og miljøutvalet : Framlegg frå SV v. Johan Vaa: Saka blir utsett, og sendt tilbake til administrasjonen med tanke på å få utgreidd spørsmålet i høve til krav om å samle eigarskapen på ei hand. Framlegget frå Vaa blei samrøystes vedteke. Saka blir utsett, og sendt tilbake til administrasjonen med tanke på å få utgreidd spørsmålet i høve til krav om å samle eigarskapen på ei hand. Side100 Side 4

96 Side101

97 Vinje kommune Tenestetorget Arkiv saknr: 2013/1110 Løpenr.: 7649/2013 Arkivkode: 99/32 Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet /52 Sakshandsamar: Oddvin Kollbotn 99/32 - Haukeliseter Fjellstue - Dispensasjonssøknad om oppføring av badstove Vedlegg: 1 99/32 - Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - badstove 2 Kartutsnitt 3 Plan 4 Snitt 5 Fasade 6 Oversynskart - 99/32 Bakgrunn: Det ligg føre søknad frå Stavanger Turistforening v/svein Magne Myklebust om oppattføring av badstove ved Haukeliseter Fjellstue etter brann hausten 2012 (vedlegg 1). Søknaden vert handsama som ein dispensasjonssøknad då dette bygget opphavleg vart oppført som båtnaust. Naustet vart satt opp i 1968 og flutt i 1993 til nåverande plassering, og har i dei seinare åra vore nytta som badstove og lager. Det er feil teikna inn i kartet, men kartutsnitt og oversynskart (vedlegg 2 og 6) viser rett plassering. Båtnaustet var i følgje løyvet gitt i 1968, 40,5 m² BYA. Tiltakshavar ynskjer å sette opp eit tilsvarande bygg, men ynskjer å trekke taket noko ut slik at ein får skjerming av utgangsdøra mot fokksnø vinterstid - dette med omsyn til tryggleik. Badstova vert då totalt på 49 m² BYA (sjå teikningar vedlegg 3-5). Vurdering: Tiltaket ligg i eit LNF område og innanfor byggjegrensa på 50 meter frå vassdrag. For å kunne gje dispensasjon jf. plan- og bygningslova 19-2, er det særskilt to vilkår som begge må oppfyllast: Side102

98 1 Reguleringsplan med føresegner må ikkje verte vesentleg tilsidesett. 2 Fordelane ved å gje dispensasjon må vere klart større enn ulempene etter ei samla vurdering. Dette er eit bygg som har stått der i mange år, fyrst som båtnaust og seinare nytta som badstove og lager. Det ligg tett ved Haukliseter Fjellstue og E134. Oppattføring av dette bygget vil ikkje ha negative konsekvensar verken for villreinen eller friluftsinteressene. Arealplan med føresegner vert difor ikkje vesentleg tilsidesett på nokon måte. Badstova har i fleire år vore eit attraktivt tilbod for gjestene ved fjellstova og er med på å styrke næringsgrunnlaget og dermed drift av denne. Stavanger Turistforening som eig fjellstova, er ein organisasjon som tilrettelegg for friluftsliv. Ein kan ikkje sjå at det er ulemper av vesentleg art ved oppattføring av dette bygget, og fordelane ved å gje dispensasjon er klart større enn ulempene. Rådmannens framlegg til vedtak: Plan- og miljøutvalet viser til saksutgreiinga og det vert gitt dispensasjon til å føre opp badstove på eigedomen 99/32, jf. pbl Rådmannen, Hans Kristian Lehmann, rådmann /s/ Side103

99 Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett etter plan- og bygningsloven 20-2 Søkes det om dispensasjon fra plan- og bygningsloven, forskrift eller arealplan? Ja Er det behov for tillatelse/samtykke/uttalelse fra annen myndighet? Ja Hvis ja, så oppfylles ikke vilkårene for 3 ukers saksbehandlilng, jf. pb andre ledd Nei Nei 0 6 MAI2013 Nabovarsling, jf. pbi21-3, skal være gjennomført før søknaden sendes kommunen. (Blankett 511 Foreligger det merknader fra naboer eller gjenboere? 2 ja Hvis nei på alte spørsmålene over, anses tillatelse gitt tre uker etter at fullstendig søknad er mottatt i kommunen Opplysninger gitt i søknaden eller vedtegg til søknaden vil bli registrert i matrikkelen. Sekneden gjeider Eiendom/ btggested THtaketsart Gnr.I Bnr.I Festenr.I Seksjonsnr Bygrungsnr.I Bobgnr.I Kommune Adresse Postnr.PoststedI Mindre littak til bebygd eiendom, pt bokstav a) og SAK g,--P-d(ct 11d Vitli e Tilbygg < 50 m2xifrittliggende bygning (ikke boligformål) < 70 m2skilt/reklame (SAK d) Antennesystem (SAKto 3-1 e) Drittsbygning i landbruket med samlet bruksareal (BRA) mindre enn 1000 m2, jf. pb bokstav b) og SAK Midlerlidig bygning/konstruksjonlanlegg (som ikke skal plasseres for lengre tidsrom enn 2 år) Bruksendring (fra tilleggsdel til hovecidel innenfor en bruksenhet) Riving av tittak som nevnt i _ SAK Annet: Beskrly Planlagt brukiformåli 8 aci5 ii-t/ Arealdisponering Planstatus mv. Areal Se11krYsstor gieldende plan yl Arealdel av kommuneplan ReguleringsplanBebyggelsesplan Navn på plan 2 0 1/ 2 0 / 3 BYA eksisterendei BYA nytt Sum BYA BRA eksisterendei BRA nytt 4([ LV 9 Vis beregningav grad av utnytting.velledrungtinnes på eller kontaktkommunen Surn BRA '-fq Tornteareal f&i. Grad av utnytting Plassering PlasserIng av tiltaket Kan høyspent kraftlinje være i konflikt med tittaket? JaX..I Nei Vedlegg nr. Hvis ja, må avklaring med berørt rettighetshaver være dokumentert Q Kan vann og avløpssledninger være i konfliktmed tiltaket?jas. Nei Vedlegg nr. Hvis ja, må avklaring med berørt rettighetshaver være dokumentert Q Avstand Minste avstand til nabogrense Minste avstand til annen bygning Minste avstand til midten av vei m m mdette skal vises på situasjonsptanen Blankett 5153 Bolunel 0 Utgitt av Direktorabet tor byggkvalltet Side 1 av 2 Side104

100 Krav te byggegrunn (pb1 28-1) Flom (TEK10 7-2) Skal byggverket plasseresiflornutsatt onwade? >41 NeiJa Vedleggnr. Stred (TEK10 7-3) Skal langverket plasseres i skredutsatt område? _ Vedieggnr dl.neii1 Ja Andre netur. Foreligger det vesentkg ulempe som telge av natur - og rruketorttold? og milieforhold (ptd 28-1) )ki NeiJaDersom ja, beskrtv kompenserende tiftak i vedlegg nr Tilknytning til veg og ledningenett Adkomat vegloven Gir filtaket ny/endret Tomta har adkomst til følgende veg som er opparbeidet og åpen for alminnelig ferdsel: adkomst 4 Riksveg/tylkesveg Er avkjøringstillatelse gitt? X i Ja Ja..-.Nei 1 Kommunal veg Er avkjøringstfflatelse gitt? Ja j Privat veg Er vegrett sikret ved tinglyst endæring? n Ja ri Nei Net Nei Overvann Takvanrt/overvann feres til: Avlepssystem). Terreng Fekene 'Vannbtsyning og 'Avlep'skalkunfyliesuf dersomsøknadengjeklerdriftsbygningi fandbruketellerrnklerticrtgetiltak Tilknytning i forhoid til tomta Vannforsyning Offentlig vannverk Privat vannverk* ' Baskny_ pbl 27-1, 27-3 Annen privat vannbrsyning, Annen privat vannforsyning, innlagt vann* ikke innlagt vann" /*/ 0,/1/afir7 Dersom vanntifførsel torutsetter tilknytning til annen privat ledning eller krysser annens grunn, foreligger rettighet ved tinglyst erklesring? Ja II Nei Q - Tdknytning i forhold til tomta Offenffig avlepsanlegg Avløp 1 Privat avlepsanleggskal det installeres vannklosett? pb127-2, I je )4- Nei 27-3 Foreligger utslippstillatelse? Ja Nei Dersom aviepsanlegg loruisetter tilknytning til annen privat ledning eller krysser annens grunn, foreligger rettighet ved tinglyst endming? Ja Nei Q - Vedlenr. gg Vedlegg nr. VecDegg Eleskrivelse av vedlegg Gruppe Nr. fra - til Ikke reievent DispensasionssøknaderAnnvilget dispensasion B - FA Kvittering for nabovarset/opplysninger gitt i nabovarsel/nabomerknader/kommentarer til nabomerknader C - )Z1 Sftuasjonsplanlavkjøringsplan D I - Tegninger plan, snitt, fasade (eksisterende) E / - Tegninger plan, snitt, fasade (ny) E I- 3 Uttalelsetvedtak fra annen myndighet SAK10, Andre vedlegg 0 i- Erkleeringog undersartft TIltakshaver Tittakshaver forplikter seg til å giennomføre tittaket iht. p an- og bygningsloven (pb1),byggteknisk forskriftog gitt tillatelse. Navn..56a-i/anc/ lerror;s ft;,t,r-eni fiq Telefon (dagtld) Adrease// i/ ICia.(1/(e ti vel-efi 2 9/7 Datoi Underskritt. 0. 6/3h'< z--,- Ail Lii.,'( Gjentas med Noldcbokstaver..5i fl ilic, Q '- ' 11ttidfu '?-/ Mobiltelefon Ca:::dia nd Postnr.i Poststed E-post infoceb Eventuelt orgenisasjonsnr. haukeci 5eilep i n 0' Blankett 5153 Bokol l 0 Utgitt av Direktoratot tor byggicvalltst Side 2 av 2 Side105

101 Søknad om takoverbygg på badstue Haukelisæter Sist høst brant bygget som badstuen her på Haukelisæter lå i ned. Vi ønsker å sette opp igjen denne på samme plassen der den lå men med et lite ekstra takoverbygg. Grunnen til dette er at skjerming for snø som legger seg foran inngangen og blokkerer døren. Det kan i løpet av meget kort tid gjøre att det kan være vanskelig å få åpnet utgangsdøren i bygget. Dette skjer også på baksiden avhengig av vindretningen som vi har. For å øke sikkerheten på bygget ønsker vi å trekke en del av taket ut over utgangsdøren og skjerme denne mot snø så det ikke skal være noe problem med å åpne denne. Dette vil øke sikkerheten vinterstid på badstuen og gjøre at det er mulig å få åpnet utgangsdøren selv om været er dårlig. Side106

102 VINJE KOMMUNE KARTUTSNITT Gnr/Bnr: 99/32 Dato: Målestokk: 1:500 Kartdataene vert periodisk ajourfort og kartet kan difor til tider vera mangelfullt. Eigedomsgrensene er ikkje rettsgyldige og av ulik kvalitet. Ta kontakt med oppmålinga for mei r informasjon om tomtegrenser. 1dr>88, 92 > Side107

103 Side108

104 Side109

105 Side110

106 GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift Side111 Side 1 av

107 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2012/1764 Løpenr.: 7706/2013 Arkivkode: 158/1 Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet /53 Kommunestyret Sakshandsamar: Lotte Næss Detaljregulering for del av Gibøen 158/1-2 gongs handsaming og endeleg vedtak Vedlegg: 1. Plankart 2. Føresegner 3. Planomtale 1 4. Planomtale 2 tillegg om risiko og sårbarhet 5. Merknad frå Lars Berg og Tore Semb 6. Merknad frå Jan Martin og Tove Melfald 7. Kartutsnitt ortofoto med høgdekoter Dokument i saka: Plm-sak 13/30 Framlegg til detaljregulering for del av Gibøen plankart, føresegner, planomtale Vinje kommune, brev om offentleg ettersyn Bjørn Hustveit tillegg til planomtale Merknader ved offentleg ettersyn : Statens vegvesen Renovest Telemark fylkeskommune Fylkesmannen i Telemark Gibøen hyttegrend Lars Berg og Tore Semb Jan Martin og Tove Melfald Veg til 158/70 : Lars Berg , Tore Semb , Arne Hegna , Oddmund Hvitås Side112

108 Veg til 158/71 og 158/72 : Arne Hegna , Tove og Morten Melfald , Oddmund Hvitås Bakgrunn: Plan- og miljøutvalet vedtok , sak 13/30, å leggje framlegg til detaljregulering for del av Gibøen ut til offentleg ettersyn i samsvar med plan- og bygningslovas Planframlegget er ei endring av gjeldande reguleringsplan. Ein legg til rette for 3 nye hytter i eksisterande hyttefelt, to nord og to sør for fylkesvegen. Framlegget er i tråd med kommuneplanens arealdel byggeområde F1 og F2. Brev om offentleg ettersyn var datert , med frist til å kome med merknader Vurdering: Merknadene som ei komne inn ved offentleg ettersyn vert referert og kommentert nedanfor : Statens vegvesen har ingen merknader. Renovest vil ikkje opprette returpunkt ved Gibøen. Telemark fylkeskommune ber om at føresegner om kulturminne vert teken inn i fellesføresegner, og at føresegnenes 6 om omsynssone endrast. Rådmannens vurdering : føresegnene vert endra i tråd med merknaden. Fylkesmannen i Telemark har ingen merknader, men minnar om kravet til ROS-analyse. Kommunen som planmynde har ansvaret for at risiko- og sårbarhetsanalyser blir gjennomført i tråd med det lova krev, jf pbl 4-3. Gibøen hyttegrend har merknader vedk. nummerering av hyttene og nummerering av vegane, om parkering og om anneks. Nokre av hyttene har ikkje parkering på eiga tomt, og må ha plass til å parkere på felles parkeringsplass. I dag er det tillete å bygge 10 m2 uthus. Dei ynskjer å kunne ha uthus/anneks på totalt 20 m2, eller 10 m2 uthus + 20 m2 anneks. Rådmannens vurdering : - Dei eksisterande hyttene vert merka med gnr/bnr i staden for nummer. - Reguleringsplanen seier noko om kva for vegar som er felles for kva for hytter. Jordskifteretten har ein annen nummerering. For å å unngå mistydingar og gjere det enklare i reguleringsplanen gjer ein framlegg om å endre føresegnene slik at det står : "Felles vegar er felles for alle hyttene i feltet". Side113

109 - Det vert rydda opp i føresegnene om parkering: dei som ikkje har parkering på eiga tomt må nytte felles p-plass. Dagens parkeringsplass har plass til om lag 36 bilar. Med dei nye hyttene er det 16 hytter i feltet. Da er det uansett plass til alle på felles parkeringsplass. - Gibøen-feltet ligg i øvre bjørkebeltet, utanfor områda med tyngre utbygging. Utbygginga bør difor ikkje bli for dominerande i landskapet. Langs Varlandsvegen er det likevel slik at i dei fire reguleringsplanane med hytter, har to tillete 20 m2 anneks i tillegg til 100 m2 hytte (Dagalid og Neset), ein (Skinnarland) er under arbeid, men planleggjar der meldar at dei vil gjere framlegg om det same her. Ein kan ikkje sjå at det er noko som skil Gibøen-området frå dei andre planområda langs Varlandsvegen. Det er difor vanskeleg å forsvare ei meir restriktiv haldning her. Ein vil då rå til at det vert opna for 20 m2 anneks også på Gibøen. Andre stader i øvre bjørkebeltet utanfor områda med tyngre utbygging vil ein framover vurdere ei strengare tilråding. Lars Berg og Tore Semb ynskjer vinterbrøyta veg med snuplass fram mot deira hytter 158/71 og 158/72, vist i vedlegg 5. Arne Hegna,Tove og Morten Melfald og Oddmund Hvitås har ingen innvendingar til forlenga veg til 158/71 og 72. Knut Nylend seier på tlf at han ikkje har innvendingar til forlenga veg her. Rådmannens vurdering : Ein veg slik ei har skissert vil korkje innebere store terrenginngrep, eller bli serleg eksponert. Dei næraste naboane og Knut Nylend har ingen innvendingar til dette. Ein vil tilrå veg som ynskt, Jan Martin og Tove Melfald ynskjer å forlenge eksisterande veg fram til deira hytte 158/70, vist på vedlegg 6. Lars Berg, Tore Semb, Arne Hegna og Oddmund Hvitås peikar alle på leidning for vatn og straumkabel for hele feltet som ligg 30 cm under bakken. Dei er i varierande grad usikre/negative eller meinar "dette må takast omsyn til". Hegna er også uroa for terrenginngrep tiltaket vil medføre. Knut Nylend seier på tlf at han og Melfald ikkje er einige om avtale om areal til veg. Han trur ikkje ein veg her vil kome i konflikt med vassleidning og straumkabel. Rådmannens vurdering : Det er ikkje lett å føre fram veg heilt fram til dei tre hyttene lengts sud 158/70, 71 og 72. Den gongen hyttene var bygd var det ikkje aktuelt med veg fram. Hyttene ligg eksponert mot Møsstrond på nedsida av ei kulle med berg i dagen. Det har kome innvendingar frå nokre av naboane i høve til leidningar for vatn og straumkabel i grunnen. Planadministrasjonen vil rå til at hytteeigarane på 158/70 får høve til å forlenge vegen så langt det er mogleg utan at vegen går nedover på sudsida, og slik at den ikkje kjem i konflikt med leidning for vatn og straumkabel. Side114

110 Oppsummering av framlegg til endringar : - Føresegner om kulturminne - Markering av kvar hytte med gnr/bnr - Føresegner om felles vegar - 20 m2 anneks - Forlenging av veg mot 158/71 og 158/72 slik det er søkt om - Forlenging av veg mot 158/70 fram til der terrenget bikkar over mot sud, men ikkje over vassleidning og straumkabel. Endringane ein rår til er ikkje så vesentlege at det er nødvendig med nytt offentleg ettersyn. Saka går til kommunestyret. Rådmannens framlegg til vedtak: Framlegg til detaljregulering for del av Gibøen 158/1 vert vedteken i medhald av pbl 12-12, med endringar som nemnd i rådmannens vurdering. Rådmannen, Hans Kristian Lehmann, rådmann /s/ Side115

111 TEGNFORKLARING: PBL 12-5 Reguleringsformål BYGG og ANLEGG Område for fritidsbebyggelse frittliggende Vann- og avløpsanlegg Linjesymboler Renovasjon SAMFERDSEL og TEKN: INFRASTRUKTUR Kjøreveg Parkeringsplass LANDBRUK- NATUR og FRILUFTSOMRÅDE landbruk PBL OMSYNSSONER Planens begrensning Regulert senterlinje veg Formålsgrense Byggegrense Vasspost nye bygg Sikringssone: Frisiktsone Båndleggingssone: Verna kulturminne Faresone: Kraftline 11 N frisiktsone 7,5 x 100 m 12 MÅLESTOKK 1:2500 REGULERINGSPLAN MED TILHØRENDE BESTEMMELSER FOR Gibøen, Vinje SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN REV/SAKSNR: Kunngjøring av oppstart av planarbeidet 1. gangs behandling i det faste utvalg for plansaker sak nr:13/30 DATO Signatur 19,06,2012 BH 20,03,2013 BH Offentlig ettersyn i perioden 2. gangs behandling i det faste utvalg for plansaker Kommunestyrets behandling 14 REVISJONER Utarbeidet av: HM Rit as...veien Stedet Tlf Fax TEGN. NR. Side116

112 DETALJREG ULERING FOR GIBØEN gnr.158 bnr. 1 VINJE Plan ID Føresegnene gjeld for det området som er visa med reguleringsgrense på kartet. 2 Området regulerast til: - PBL 12-5 nr 1 Bygg og anlegg : fritidbusetnad, renovasjonsanlegg, vass- og avlaupsanlegg, vassforsyningsanlegg - PBL 12-5 nr 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, køyreveg, - PBL 12-5 nr 5 Landbruks-, natur- og friluftsføremål, landbruk - PBL 12-6, jfr 11-8 Omsynssoner : sikringssone frisikt, fareområde høgspenningsanlegg, båndleggingssone automatisk freda kulturminne 3 Bygg og anlegg Fritidsbygg a) Hytter skal plasserast som vist i plankartet og i samsvar med innmålt pel i terrenget. Pelen skal ligge innom hytteveggane. Mindre justering av hytteplasseringa kan gjerast av Vinje kommun b) For frittliggande hytter skal bebygd areal ikkje vera større enn 100 m2 BYA Bygningane skal ha saltak, Gesimshøgd maks. 3,5 m. mønehøgd maks. 5,5 m. over terreng. c) På kvar tomt kan det berre oppførast ei hytteeining d) På kvar tomt kan det kan oppførast eit bygg som uthus/bod. Dette skal ikkje ha meir enn 10 m2 BYA. knytt til hovudbustad slik at bygga dannar eit tun. Uthuset skal byggast med saltak, største gesimshøgde på 3 m. og mønehøgd maks 4 m frå terreng. Bygget skal oppførast utan isolasjon og innvendes kledning og med vindauge i avgrensa omfang. e) Bygg skal best mogleg underleggast naturpreget i området og ha ei enkel og god utforming. Utvendig skal det nyttast trematerialar, ståande kledning og naturvenlege fargar. f) Bygg kan berre oppførast i 1 etg. Høgd grunnmur maks 0,8 m. g) Taket skal utførast som saltak med takvinkel på grader og tekkast med torv. h) Eksisterande vegetasjon og terreng skal i størst mogleg grad takast vare på. i) Det skal ikkje setjast opp gjerden eller flaggstengar i området. j) Der hytta står på pillarar må det gjerdast mellom desse på grunn av sau mm. k) Båthus vert ikkje godkjendt. l) Eksisterande hytter kan byggast på og uthus setjast opp i med reglar i 3 etter løyve frå Vinje kommune. Vatn- og avlaupsanlegg, renovasjon : Område regulert til kommunalteknisk verksemd skal nyttast til reinseanlegg, etterpoleringsanlegg og renovasjon Side117

113 4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Køyreveg: Fylkesveg er offentleg veg. Opparbeidd felles veg skal nyttast som tilkomstveg til hytter og parkeringsplass. Veg 1 er privat felles veg til hyttene på sørsida av fylkesvegen. Veg 2 er privat felles veg til 158/1/1, 158/69, 158/70, 158/71 og 158/72. Veg 3 er privat veg til tomt 14. Veg 4 er privat felles veg for alle hyttene på nordsida av fylkesvegen, med unntak av 158/79 og 158/86. Veg 5 er privat felles veg for 158/54, 158/55, 158/56, 158/57 og 158/87. Veg 6 er privat veg for 158/80. Frisiktsoner skal haldast reine for lekamar som på noken måte hindrar fri sikt. Vegen til tomt nr. 5-9 skal berre nyttast til på og avlessing ved hytta. Parkering : Parkering skal gjerast på parkeringsplass ved fylkesvegen, som er felles for alle hyttene i feltet. Det skal opparbeidast 2 parkeringsplassar for kvar hytte til sommar og vinterparkering. Dette gjeld også dei gamle hyttene i feltet. Byggaløyve vert ikkje gjeve før tilstrekkeleg antal parkeringsplassar er opparbeidd. Dersom parkering skjer på annan eigedom, må det ligge føre tinglyst fråsegn om varig rett. 5 Landbruks - natur - og friluftsområde - jordbruk Området kan nyttast til tradisjonell landbruksdrift. Bygg knytt til slik drift kan oppførast i området etter godkjenning frå Vinje kommune. 6 - Omsynssoner Automatisk freda kulturminne: I området med automatisk freda kulturminne, kan det ikkje gjerast noko tiltak utan særleg løyve Før ein kan setje i gang tiltak i medhald av planen, skal det utførast arkeologisk utgraving av automatisk freda kulturminne som blir råka av tiltaket t.d. kolgroper med id. Det skal takast kontakt med Telemark fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjenomførast, slik at omfanget av den arkeologiske undersøkinga kan fastleggjast. Sikringssone frisikt: Frisiktsona skal haldast rein for lekamar, eller anna som kan hindre sikt og som er høgare enn 0,5 m. over tilstøytande veg. Fareområde høgspenningsanlegg: Det kan ikkje etablerast bygg eller anlegg i fareområdet utan etter samråd med anleggseigar 7 - Vatn og avlaup Hytter i det regulerte området kan ha låg, middels eller hør saniærteknisk standard. Ved utbygging av middels eller høg sanitør standard, må det ligge føre avlaupsplan godkjend av Vinje kommune. Side118

114 Hytter i det regulerte området med låg sanitærteknisk standard skal nytte biologisk do og har ikkje høve ti å ha innlagt vatn. Desse må hente vatn frå oppsette vasspostar i området. 8 Renovasjon Hushaldsavfall vert tekje hand om av kommunen gjenom tvungen renovasjons- ordning. Hytteeigarar pliktar å levere avfall etter nærare tilvising frå kommunen. 9 Straumforsyning Straumforsyning i området skal leggast i jordkabel. 10 Dispensasjon Planutvalet kan, når særlege grunnar talar for dette, tillate mindre vesentlege unntak frå desse føresegnene. 11 Privatrettslege avtaler Etter at planen er vedtekjen, kan det ikkje opprettast privatrettslege avtaler som er i strid med planen. Side119

115 HM Ritas v/bjørnhustveit 3890Vinje Vinje,28.01,2013 Gibøen,gnr 158bnr 1, eigarknut Nylend - hyttetomt til sonenkristennylend - fortetting i regulert områdemed 3 nye tomter i medhaldav kommuneplanen Visartil vårt brev: Vinje, I areldelentil kommuneplanener reguleringsplanenfor del av Gibøenfrå 2001, gjeldande( R9). Det er vidaregjeveløyvetil ei forsiktigfortetting med 3 nyehytter i områdef1. I arbeidetmedjusteringav/fortetting i planområdetpå Gibøen, har me i samrådmed Vinjekommune kometil at 1 ny tomt vert plassertsudfor vegenog 2 tomter nord for vegen.i justert planer og tomta til Kristenavgrensa. Det er sendtvarselom arbeidettil rettshavarar Telemarkfylkeskommunekrevarkeologiskundersøking.Dette er avtalt og utført, det er avdekka1 kolgrop, kulturminne.denneer merkapå plankartet.kopiav raport frå Telemarkfylkeskommuneer sendtvinjekommune. Merknad:TorA Engell.Minner om at eksisterandekryssvedhytta ikkje bør reduserastgrunnabehovfor å snumed bilhengar.dette er ei privatrettslegsakmen ein vil ikkjereduseresnuplass.ellesmeinerhan at hytte er plassertpå ei høgdogbør flyttast noko.einmeinerat plasseringer samlasett god. Det er registrertfunn av vadderot( plante)i området. I samtalemed HelgeKiland, Faunnaturforvaltning,får ein oplystat det ikkjeer naturtypesometter MD. handbokkrevsærlegomsyn (omsynssone)tomteneer heller ikkjeplassertslikat dei skiplar dette områdetnoko nemnande. Med helsing BjørnHustveit Vedlegg. : Plankartm/ føresegner.plankarta3. føresegnerworld, Gibøen.Sos.Gibøen.Sys. Gibøen1.1 Gibøen1,2 Gibøen1,3 Gibøentxt. (sosikontroll) Side120

116 Vinje 02,05,2013 Vinje kommune 3890 Vinje Tllegg omtale (28,01,2013), reguleringsplan Gibøen gnr 158/1 Vinje ROS Gjeld 3 nye tomter i eit etablert hytteområde. (frå før 13 hytter i området) Området der hyttene er plassert har relativt liten stigning (ca 6 grader), ovanfor (nord) for området er det myrlendt og rel. flatt. Det er såleis ikkje fare for overfløyming i dei små bekkane i området. Ned mot Møsvatn er brattare, grader, men ikkje det ein kan kalle sprang. I dette området er det ikkje noko tiltak, det er landbruksområde. Det er ikkje skred eller rasfare i området. HM Rit as Bjørn Hustveit Side121

117 Vinje Kommune Vinjevegen Vinje Pors \/NJ E o8 MAI2013 Vedr.Frarnlegg tildetaljregulering Gibøen 158/1 - offentlig ettersyn. Undertegnede: Lars Berg Hjortestien 7, 3930 Porsgrunn og Tore Semb Heigt Porsgrunn harbegge hytter skiltut fra eiendommen gnr. 158,bnr. 1, Knut Nylend, Rjukan. Vi harmottatt saksdokumentene og tillater oss, i fellesskap, å søke om noe forlengelse avvei nr. 2 til våre hytter: Berg G.nr , hytte nr. 6 Semb G.nr , hytte nr. 7 Veien ønskes forlenget fra det punkt der felles vei for feltet slutter, jfr. Skisse utarbeidet av HM RIT as, (vedlagt). Ønsket trase ermarkert påved lagte oversiktbilde. Det ønskes anlagt veiberegnet for personbilmed tilhenger, litenkas sevogn og mellomstor traktormed tilhenger. Det tas sikte på åbenytte trase som i byggeperioden, 1991/92ble brukt til noe transportmed traktor og tilhenger (dette var etter avtalemed grunneier.) Det ble den gang ikke felt trær eller forberedt noe i grunnen. Traseen er sidenbenyttet som gangvei til hyttene. Detvil fortsatt ikkevære behov for felling av trær og en antar det vil være begrensetbehov for gravearbeid, veibredde 3 m. I enden avveien anlegges snuplass, stornok til hensetting av tilhenger. Vei og snuplass gjelder kunde sombenytte r hyttene til Bergog Sernb. Veienvil ikke være synlig fra Varlandsvegen. Det er ønskelig å kunne benytteveie n hele året. I telefonsamtale Lotte Næss /Bergvedr. saksbehandling oppgis at det er ønskeligmed befaring avveival g. Medhilsep,,v ) - (77. Lars Berg Tore Sernb Vedlegg: Skisse HM Rit as Kopi av foto Side122

118 Hva bor... History kh Vertrek... Sornmar... Giboen,,.. Statail. Ti-topper Webkain... 4,4 Side123

119 TEGNFORKLARING: PBL 12-5 Regulenngsforrnel BYGG ep ABLEGG = Ornrid. for = Linjesymboler SALIFEBBSEL INFRASTPUBTUR r ra ramr Planens tearsns.nsr argan = = Formilegonge LANDBRUM.NATUR = 1.ndbmk FRILUFTSOMBAGE 2yeepos1 PBL OMSYNSSONER nye I.Y09 Frmillyen Verna ludhrridnny 12:ZZ21 Bryellin MALESTOKK 1:2500 REGULERINGSPLAN MED T1LHØRENDE BESTEMMELSER FOR Gibøen, Vinje SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN REV/SAKSNR DATO Signatur Kunngjøring. oppetart av planarbeider 19, BH 1, gangs betrandhlg eler teste tor p1ansaker sak nr13/ BH Offentleg ettarwniperroden 2. pengs bellandirng itt bare rttrralra tor plansaker Kornmunemyrets behandirng REVISJONER Utarbeidet av: HM Rit as veien Stedet Tlf GO Fax TEGN. NR. Side124

120 Side125

121 TEGNFORKLARING: PBL 12-5 Regulenngsformål BYGG og Områda for IrRidolootryggelao11101,gona Vano. og solomoogg Linjesymboler anovaalon Nonern Pogrormgng ZANIFEIODOEL og TWI INFRLITSUKTUR Rogulert oornorlinjo vog = = Portonngaglau FornIkogroneo Otgg.g»... = lando. LAMOSALK.NATUR og RILUFTOOMPUDE Vanpeat PBL SYNSSONER ong alkeingsoono Friaggoona åndlogging000no garna kuounninno Par000no: Nroftline MALESTOKK 1:2500 REGULERINGSPLAN MED TILHØRENDE BESTEMMELSER FOR Gibøen, Vinje SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN REV/SAASNR DATO Signatur C9prin. plar arbffidel BH bellig)(11ing I tot lare LOVlIg for plenlakor 110k nr 13, BH Ofronilig ettersyn I pl,r100en gainpo Dahandlinplael Inte utvalg for planukor Karnmungtlynto berandl,ng REVISJONER Utarbeidet av: HM Rit as veien Stedet TII Fax TEGN. NR. Side126

122 Side127

123 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2008/703 Løpenr.: 7702/2013 Arkivkode: 135/1 Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet /54 Kommunestyret Sakshandsamar: Lotte Næss Detaljregulering for del av Kvåmmi 135/1-2 gongs handsaming og endeleg vedtak Vedlegg: 1. Plankart 2. Føresegner 3. Planomtale 4. Merknad frå Ranveig Tunheim og Øystein Fjetland Øgaard 5. Merknad frå Signe Vaa Halvorsen 6. Plm-sak 07/23 - søknad om dispensasjon Dokument i saka: Plm-sak 12/71 Framlegg til detaljregulering for del av Kvåmmi, plankart, føresegner, planomtale Vinje kommune, brev om offentleg ettersyn Merknader ved offentleg ettersyn : Renovest Telemark Fylkeskommune Fylkesmannen i Telemark Statens vegvesen Ranveig Tunheim og Øystein Fjetland Øgaard Signe Vaa Halvorsen Bakgrunn: Plan- og miljøutvalet vedtok , sak 12/71, å leggje framlegg til detaljregulering for del av Kvåmmi ut til offentleg ettersyn i samsvar med plan- og bygningslovas Side128

124 Planframlegget legg til rette for næring servering/selskapslokale i ein lavvo, serviceanlegg og småbåtanlegg med parkering. Brev om offentleg ettersyn var datert , med frist til å kome med merknader Merknader : Renovest gjer merksam på Renovest sine interesser. Telemark Fylkeskommune ber om at det blir teken inn føresegner om meldeplikta etter kulturminnelovas 8. Dei minnar òg om god arkitektonisk utforming av nybygg og påbygg. Fylkesmannen i Telemark har ingen merknader til planforslaget. Vil likevel minne kommunen på at dersom det skal leggjast til rette for utvikling av småbåthamnar langs Totak, bør dette vurderast i eit heilskapleg perspektiv med tanke på behov og lokalisering. Statens vegvesen har ingen merknader. Ranveig Tunheim og Øystein Fjetland Øgaard er sers kritiske til eit permanent serverings/selskapslokale i lavvoen på Kvåmmi. Dei har erfaring med at det til tider er sers kraftig støy frå støy frå musikkanlegg utover natta. Dette er ikkje berre sjenerande for dei sjølve som naboar. Det eig òg eit hus og ei hytte som dei leigar vekk, som òg er naboar til Kvåmmi. Signe Vaa Halvorsen har klaga tidlegare til kommunen på lavvoen som blir brukt som festlokale og på utedoen, utan at noe er gjort. Dersom planane om festlokale og småbåthavn vert godkjent, vil det ha store negative konsekvensar for dei som delar Fantevika med Bjørn Borgersen. Alkoholservering, bading og båtkøyring på same plass kan vera farleg. Vurdering: Ein tek til etterretning fylkesmannens påminning om ei overordna vurdering av behov for småbåthamnar langs Totak. Fylkeskommunens merknad om føresegner vert teken omsyn til. Når det gjeld klagar frå naboane om støy, ulovlege utslippstilhøve, alkohol og småbåthamn mm har ein desse kommentarane : - Ein minner om at rådmannen i si tid rådde til riving av lavvoen, som var ulovleg bygd, mens plan- og miljøutvalet gikk inn for at grunneigar kunne utarbeide eit framlegg til reguleringsplan. Sjå vedlegg plm-sak 07/23 - søknad om dispensasjon. - Ein reguleringsplan gjeld uavhengig av kva for personar som er eigarar og brukarar. - Ein legg til grunn at det vert søkt om nødvendige løyve til bygningar, småbåthamn, servering mm på staden, og at aktiviteten framover vert innanfor rammen av det som er lovleg. Dersom det vert gjeve skjenkeløyve kan dette bli gitt til visse klokkeslett inne og ute, td kan det bli krav om at selskap held fram innandørs etter eit visst klokkeslett. Side129

125 Eit fleirtal i plan- og miljøutvalet har tidlegare gått inn for å leggje til rette for servering og småbåthamn på staden. Ein kan ikkje sjå at innvendingane frå naboane endrar dette bildet vesentleg. Endringane i ein rår til (føresegner om kulturminne) er ikkje så vesentlege at det er nødvendig med nytt offentleg ettersyn. Saka går til kommunestyret. Rådmannens framlegg til vedtak: Framlegg til detaljregulering for del av Kvåmmi 135/1 vert vedteken i medhald av pbl 12-12, med endringar i føresegnene slik fylkeskommunen ber om. Rådmannen, Hans Kristian Lehmann, rådmann /s/ Side130

126 Y Y Y Y TEIKNFORKLARING Innsjøar og vassdrag Innsjø Elv/Bekk Elv/Bekk BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-5 NR.1) Småbåtanlegg i sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone Andre særlege bygg og anlegg - molo Næring/tenesteyting SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 12-5 NR.2) Køyreveg Parkeringsplassar med bestemmelsar LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL (PBL 12-5 NR.5) Jordbruk BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG (PBL 12-5 NR.6) Friluftsområde i sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone HENSYNSSONER (PBL 12-6) Sikringsone - Frisikt Sikringsonegrense Juridiske liner og punkt Regulerings- og bebyggelsesplanområde Planavgrensing Føremålsgrense Sikringsonegrense Regulert senterline Frisiktsline N Kartgrunnlagi M: 1:1 000 Plandataerdigitalisertfrå manuskarti M: 1: Ekvidistanse 1 Kartmålestokk1:1000 m kommune REGULERINGSPLAN Kvåmmi PlanID MED TILHØRANDE REGULERINGSFØRESEGNER Kartblad: Kartprodusent: SAKSHANDSAMING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVA SAKS- NR. DATO SIGN. Revisjon 6Side131 Kommunestyretsvedtak: 3. gongshandsamingi detfasteutvaletfor plansaker Offentlegettersynfrå... til gongshandsamingi detfasteutvaletfor plansaker Offentlegettersynfrå... til gongshandsamingi detfasteutvaletfor plansaker Kunngjeringom oppstartav planarbeidet PLANEN UTARBEIDD AV: BJØRN HUSTVEIT Hustveitvegen Vinje digitalisert HM RIT as sak: 12/71 20,06,2012 B.H. 26,01,2008 B.H. PLANNR. TEGNNR. SAKSBEH

127 FØRESEGNER FOR DEL AV g.nr. 135,1, KVOMMI, 3864 RAULAND PlanID Desse føresegnene gjeld for det området som er vist med reguleringsgrense på plankartet. Infrastruktur VVA, kablar o.l skal visast som vedlegg til planen 2 Området er regulert til fylgjande føremål: Område for næring/tenesteyting Andre særleg gjevne bygg og anlegg (molo) Køyreveg, Parkering Jordbruk Friluftsområde i sjø og vassdrag Område for småbåtanlegg i sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone Sikringssone - frisiktsone 3 BEBYGGELSE OG ANLEGG Næring/tenesteyting: Serviseanlegg båthamn. a) Her kan ein sette opp serviseanlegg (lavvo.) Mindre justering av plasseringa kan gjerast av Vinje kommune. Utvendig skal det nyttast trematerialar, og naturvenlege, mørke fargar. Lafta tømmerbygningar kan nyttast. b) Med byggesøknad skal det ligge situasjonsplan I mål 1:500 som syner: Tomtestorleik, plassering av byggningar og anlegg, intern veg parkering o.a c) Eksisterande vegetasjon og terreng skal i størst mogeleg grad takast vare på. d) Molo til båtfeste og inntak og utlegging av båt. 4 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR a) Opparbeidd privat veg, grusveg, b. 3,5m skal nyttast som tilkomstveg til båthamn og parkeringsplassar, til landbruks/skogbruksdrift og til kommunale oppgåver. Skjerings- og fyllingsutslag kan koma inn på areal som ligg inntil regulert veg. b) Eksisterande avkøyrsle frå riksvegen må tilfredsstille vegnormalane sine krav til geometrisk utforming og frisikt, og må vere godkjend av Vegvesenet før den planlagde utbygginga kan starte. 5 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG Båtplassar vatn badeplass 5 SIKRINGSSONE- FRISIKTSONE Frisiktsona - 6 m x 120 m - skal haldast rein for vegetasjon eller lekamar, eller anna som kan hindre sikt og som er høgare enn 0,5 m. over tilstøytande veg. 6 VATN OG AVLAUP Anlegga kan ha innlagt vatn, det må koblast til gardens avløpsanlegg med pumpe. Side132

128 7 RENOVASJON Hushaldsavfall vert tekje hand om av kommunen gjennom tvungen renovasjonsordning. Eigarar pliktar å levere avfall etter nærare tilvising frå kommunen eller renovatør. 8 STRAUMFORSYNING, FIBEROPTIKK O.L Alle typar kablar skal leggast i grøfter i samsvar med leidningsplan for området. 9 DISPENSASJON Planutvalet kan, når særlege grunnar talar for det, tillate mindre vesentlege unnatak frå desse føresegnene innom ramma av Plan- og bygningslova. 10 PRIVATRETTSLEGE AVTALER Etter at planen med tilhøyrande føresegner er vedteken, kan det ikkje opprettast privatrettslege avtaler som er i strid med planen eller føresegnene. Side133

129 Bjørn Borgersen 3864 Rauland Vinje 01,02,2013 Vinje kommune Planutvalet 3890Vinje FRAMLEGG TIL REGULERINGSPLAN FOR BÅTHAMN,DEL AV GNR 135BNR 1, KVOMMI 1 VINJE Tilhøvet til overordna plan Reguleringsplanframlegget for Kvommi ligg i kommuneplanensarealplanog er i daglnf område. Bakgrunn Behovfor båtplassar,molo grunnastorreguleringav Totak Delarav områdeter tidlegaredyrkaog steiner fylt ut langsstranda. Omtale Det er sendtmeldingom arbeidettil: Fylkesmanni Telemark,Telemarkfylkeskommune, Vinje kommuneog Statensvegvesen.16,01,08medsvarfrist01,04,08. AnnonseVTB, Varden. Planen: Områdevil ein byggjeserviseanlegg,toalettog mogleghetfor servering Utbetrebadeplasslangsstranda Utleggingsplassog utleigebåtplassar m.m. Planenblei settpåventmedkrav om skred/ rasfareundersøking.denneer no klar og deter ikkje ras/skredfarei detteområdet. Det er utført arkeologiskundersøking,menikkje avdkkanokokulturminnesomkrev omsyn. Det er regulertinn frisiktsoner. Avkjøyring er retta. Ein vonar Planutvaletkangodkjennedette Avløp vil bli ført medpumpeledningtil gardensavløpsanlegg Bjørn Hustveitsign For Bjørn Borgersen Vinje, 01,02,2013 Side134

130 Ranveig Tunheim og Øystein Fjetland Øgaard Totakvegen Rauland Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Vinjevegen Vinje Rauland, Merknad til framlegg til detaljregulering for del av Kvåmmi 135/1 Ifylgje Framlegg til detaljregulering for del av Kvåmmi135/1 offentleg ettersyn ynskjer ein å leggja til rette for "næring servering/selskapslokale i en lavvo, serviceanlegg og småbåtanlegg med parkering". Me er kritiske til at ein skal oppretta eit permanent serveringslokale i lavvoen på Kvåmmi. Støy frå anlegget ber svært godt til husa våre på naboeigedomen. Erfaringar med enkelte tidlegare tilstellingar i lavvoen har vore svært kraftig støy frå musikkanlegg utover natta. Lyden var så sterk at det var svært sjenerande også innandørs med lukka vindauga. I tillegg til bustadhuset me sjølv bur har me eit bustadhus og ei hytte som me leiger ut. Hytta har me lagt mykje tid og pengar i dei siste par åra for å kunna leiga ut på årernål. Denne ligg tett på grensa til eigedomen på Kvåmmi. Ved visning av hytta var enkelte av interessentane bekymra for planane om servering/selskapslokale i lavvoen. Eit servering/selskapslokale i lavvoen, som spesielt kan medføra støy på natta og i helgene, kan gjera det mindre attraktivt å leiga og bu i bustadhusa på Flatland eller å leiga hytta på åremål. Det kan difor medføra ei verdiforringing av eigedomen 135/9 på Flatland. Me ynskjer difor ikkje at det vert lagt til rette for eit servering/selskapslokale i lavvoen på Kvåmmi og vonar Vinje kommune vil halda fast på gode rammer for servering og arrangering av selskap. Med venleg helsing 1,`?( /Gyi,,2' 44 -/-4c712v Ranveig Turffleim og Øystein Fjetland Øgaard Side135

131 Signe Vaa Halvorsen Øvre Lundeveg Porsgrunn. Lotte Næss Økonomi,plan og utvikling 3890 Vinje kommune. Porsgrunn !E KOMMUNE VT6, 8 MAI::.3 Eg ser ingen grunn til å til protestere på bygg (lavvo), badeplass og molo no, desse bygga har stått der i 6 år.. Eg har tidlegare sendt klage til Vinje kommune på det store bygget(lavvo) som blir bruka til festlokale. Har også klaga på at utedoen har avløp rett i Totak, fekk til svar at dette skulle kommunen taka seg av.bygga blei bygd i 2007, og ingenting er gjort. Ser i brevet frå Vinje kommune at planane om lavvo,serviceanlegg osb er i tråd med intensjonane i kommunedelplan Rauland om å stø næringstiltak som kan gje tilleggsinntekter og dermed bidra til fast busetting langs Raulandsstrondi. Les i Vest Telemark blad at drivar av Bjønnehiet har mista skjenkeløyva fleire gonger, og dette burde vel vise at at vedkomande har vanskar med å fylje lovar og reglar, noko vi som grannar også veit endel om. Om desse planane skulle bli godkjent, noko som det ser ut til at det blir, så vil det ha store negative konsekvensar for oss som delar Fantevika med Bjørn Borgersen. Med båttrafikk,bading og servering av alkohol på sama stad vil det bli umogleg for oss å bruke vika.me kjem ikkje til å kunne fiske, sette ut garn eller bade der.er det nokon som har vurdert om det er trygt å ha servering av alkohol sammen med bading og båttrafikk i ei lita vik.ser at det ikkje er skredfare på eigendomen, men eg ser at alkoholsalg utan kontroll, og bading og båtkjøyring på sama plass kan vera farleg. Eg forstår godt at Bjørn Borgersen gjer som han gjer,han veit han får godkjenning av kommunen.og eg veit at det ikkje nyttar å protestere.lykke til med næringstiltaket.håpar at alle på Raulandsstrond kan ei inntekt så dei kan bu der. Mvh Signe Vaa Halvorsen. Side136

132 Vinje kommune Tenestetorg Arkiv saknr: 2007/3751 Løpenr.: 14067/2007 Arkivkode: 135/1 Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet /23 Sakshandsamar: Halvor Vasshus Søknad om dispensasjon for bygging av lavo på 135/1 i Rauland. Vedlegg: Melding om tiltak og situasjonskart Avslag på melding Tilleggsopplysningar i e-post frå Bj. Borgersen og e-post frå H.Vasshus til Bj. Borgersen. Søknad på e-post frå Bj. Borgersen datert 36.sept.07 3 stk bilete av lavo. Dokument i saka: Bakgrunn: kom det ein meldingssøknad og ei situasjonsskisse frå Bjørn Borgersen på 135/1 Kvåmmi på Rauland. Det viste seg at det omsøkte bygget alt var oppe før søknad vart sendt. Situasjonsskissa visa ein stor lavo (110m² + m/terasse, steinmolo, flytebrygge og WC i liten lavo 20 m². I brev frå Vinje kommune vart det sendt avslag på søknaden på grunn av omfanget av saka, plassering m.v. I avslaget vart det nemnt at søknadsforma bør vera rammeløyve i dette høvet. Vidare at saka ville bli lagt fram for administrativt planforum til orientering og at det måtte søkjast om dispensasjon både i planutval og grønt utval. Etter dette var det semje i administrativt planforum om at saka kunne leggjast fram også for planutvalet som orienteringssak. Dette vart gjort i møte og resultatet sendt på e-post til Bjørn Borgersen. Side137

133 kjem det ny søknad frå Bjørn Borgersen i form av e-post og med ein del tilleggsopplysningar, blant anna er lavoen endra frå 110m² i meldingssøknad - til 120m²no. På telefon vart det avtalt m/bjørn Borgersen å få saka fram for det nye planutvalet. Korrespondansen ovanfor ligg ved så og 3 bilete som Bjørn Borgersen har sendt. Vurdering: Det er eit omfattande byggverk, og i denne omgang kan ein ikkje ta stilling til søknaden som byggesøknad. Sidan lavoen er tenkt nytta til forsamlingshus må tiltakshavar få inn godkjende konsulentar til å vurdera branntryggleik, tekniske berekningar (bering m.m.), ljosforhold og det må liggje føre søknad om avløp og godkjent vasskjelde. Vegvesnet må og høyrast i høve auka bruk av avkøyring. Al dette kostar pengar å få utgreidd, og av den grunn er det fyrste som må avklarast om det kan gjevast dispensasjon evnt. regulerast - sidan tiltaket bryt med reglar om avstand til vassdrag, omdisponering av jord, og om det er høve til å lage molo og flytebrygge og til sjølve utforminga av bygget. I tillegg er området merka som potensielt rasfarleg på kart utarbeida av Geoteknisk Institutt. Rådmannen må ta på alvor signala frå både Planforum og Planutvalet sjølv om det berre var lagt fram som orientering. I planutvalet var det klart fleirtal for fyrst og rydde opp - i praksis vil det sei å rive lavoen og deretter søkje på vanleg måte. Dette er og orientert om i e-post sendt 21.sept.07 til Bjørn Borgersen. Rådmannens framlegg til vedtak: Det ulovlege bygget må rivast jfr.pbl 113. Det vil bli utarbeida pålegg med frist for oppfyllelse etter PBL 114. Etter riving kan tiltakshavar fremme sak med spørsmål til planutvalet om regulering, då med tanke på etablering av næringsverksemd av denne type (selskapslokale m.m.) og om dette kan tillatast i 50 m belte langs Totak. Deretter vurdere alle tilhøve som er relevant i høve det som er sagt ovanfor. Rådmannen, Hans Kristian Lehmann, rådmann /s/ Handsaming i Plan- og miljøutvalet : Rådmannen endra sitt framlegg til: Det ulovlege bygget må rivast jfr.pbl 113. Framlegg frå Ap v. Roar Berg Hansen. Side138

134 Tiltakshavar kan fremje ein søknad om regulering etter PBL 30 til plan- og miljøutvalet. Byggjet skal ikkje nyttast før spørsmålet om regulering og eventuelt byggesøknad er endeleg handsama. Framlegget til Berg Hansen blei vedteke med 4 mot 2 røyster. Tiltakshavar kan fremje ein søknad om regulering etter PBL 30 til plan- og miljøutvalet. Byggjet skal ikkje nyttast før spørsmålet om regulering og eventuelt byggesøknad er endeleg handsama. Side139

135 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2012/2119 Løpenr.: 7728/2013 Arkivkode: 35/13 Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet /55 Kommunestyret Sakshandsamar: Lotte Næss Detaljregulering Åmot skule - 2 gongs handsaming og endeleg vedtak Vedlegg: 1. Plankart 2. Føresegner 3. Planomtale 4. ROS-analyse 5. Innspel frå Alexander Stettin 6. Innspel frå Alexander Stettin - skisse 7. Skisse ved Sandehus 8. Utomhusplan 9. Utomhusplan med p-hus Dokument i saka: Plm-sak 13/29 Framlegg til detaljregulering for Åmot skule sist revidert , plankart, planomtale, føresegner og ROS-analyse Vinje kommune, brev om offentleg ettersyn Merknader ved offentleg ettersyn : Fylkesmannen i Telemark Telemark fylkeskommune Statens vegvesen SU ved Åmot skule FAU ved Åmot skule Alexander Stettin Side140

136 Bakgrunn: Plan- og miljøutvalet vedtok , sak 13/29, å leggje framlegg til detaljregulering for Åmot skule ut til offentleg ettersyn i samsvar med plan- og bygningslova Planframlegget legg til rette for ny trafikkløysing for skulebuss ved Raulandsvegen, ein utvida parkeringsplass ved Vinjehuset, og mogleg ny parkeringsplass i svingen mellom skulen og Vinjehuset. Utover dette er areala regulert til det dei er i bruk til i dag. Brev om offentleg ettersyn vart sendt ut , med frist til å kome med merknader Merknader : Fylkesmannen i Telemark har ingen merknader. Telemark fylkeskommune Kombinasjonen grønstruktur og parkering er uheldig. Kommunen bør bestemme seg for eitt av formåla. Dersom ein vel parkering, bør det lagast ein illustrasjon som visar nær- og fjernverknad av parkeringshus her. I føresegnene bør det settast krav om HC-parkering, materialar og planting. Statens vegvesen har ingen merknader. Samarbeidsutvalet (SU) ved Åmot skule går inn for framlegget med eitt tillegg : fotgjengarfelt over vegen opp til Vinjehuset. FAU ved Åmot skule ynskjer oppmerka og skilta gangfelt mellom nye Åmot skule og Groven Camping. Elevane frå Juvbakk kjem den vegen. Alexander Stettin Planprosessen burde vore meir inkluderande, ved ope møte, evt. drøftingsmøte i regi av skulen, idrettslaget el.l. for å få til gode løysingar rundt skule, stadion og Vinjehuset. Sjå vedlegg 5. - Sti vest for småskulen burde regulerast inn og byggast opp att. Den er ikkje så bratt som den som er vist i planen opp til Grovenjordet. - Ved Sandehuset bør vere ein meir heilskapeleg løysing med meir parkeringsareal og plass til å sette av skuleborn - Med økt parkeringskapasitet ved Vinjehuset vil trafikken auke. Det er behov for betre sikring av mjuke trafikantar - regulert fortaug eller gs-sti frå p-plassen ved det nye skulebygget og vidare opp til Vinjehuset, og til bustadfeltet vest for skulen. Planlagt sti frå skulen til Vinjehuset bør visast i planen. - Kombinasjonen grønstruktur/parkering er uheldig. Eit parkeringshus er eit stort inngrep. Den konkrete løysinga burde vore illustrert. - Som eit alternativ er det mogleg å bygge parkeringsplassen framfor Vinjehuset i to etasjar (halvvegs forskyve i høve til einannan), sjå skisse vedlegg 6. Side141

137 Vurdering: Kombinasjon grønstruktur og parkering : Ein er samd i at ein må velje eitt av føremåla. Ynskjar ein å opne for parkering vel ein det. Det er grønnstruktur der i dag, så om ein regulerar til parkering kan det også bli ståande som grønstruktur. Fotgjengarfelt vert ikkje styrt av reguleringsplanen. TDV arbeidar vidare med dei to framlegga. Sti vest for småskulen vil ein rå til å regulere inn, slik det er gjort framlegg om. Den bør opparbeidast på nytt. Ved Sandehus rår ein til å regulere noko meir areal til trafikkareal/parkering, slik at en kan få til ei betre løysing enn i dag, sjå skisse vedlegg 7. Planadministrasjonen kunne tenkt seg å regulere heile Sandehustomta til parkering, men då ville framlegget måtte ut på nytt offentleg ettersyn, og det har ein ikkje tid til. I så fall måtte ein dele planen i to. Sikring av mjuke trafikantar mellom skulen og Vinjehuset meinar ein er godt nok ivareteke slik planen visar. Det skal opparbeidast to stigar mellom skulen og Vinjehuset i tråd med utomhusplan, sjå vedlegg 8. Den eine er vist i reguleringsplanen. Den andre går i siksak for å stette krava til universal utforming, og blir komplisert å vise. Langs vegen opp til Vinjehuset er det ikkje tenkt fortau, men ein meinar dette er trygt nok. Parkeringshus i svingen (AG3) : Etter samtalar med fleire kommunale aktørar og etter ei samla vurdering vil planadministrasjonen rå til å ta ut framlegget om parkeringshus, og regulere til grønstruktur i staden. Hovudgrunngjevinga er at prosjektet er for dårleg utgreidd. Dessutan : - Ein kan ikkje sjå at behovet er så stort. Med dei endringane som ligg inne i utomhusplanen får ein minst 20 p-plassar ekstra oppe ved Vinjehuset, 15 plasssar ekstra aust for skulen, og om lag 20 ekstra plassar inne på skuleområdet. Dette skal opparbeidast no og stå ferdig til skulestart. Med utvida trafikkareal ved Sandehus kan ein få nokre fleire p-plassar der òg. - Parkering i staden for grønnstruktur her vil truleg ha negative verknader for omgjevnadene, både som nærområde til skulen og inngang til Vinjehuset. - Om det etter nokre år likevel skulle vise seg at det ikkje er nok p-plassar til dei daglege aktivitetane, kan ein vurdere ulike løysingar : parkering i fleire nivå i svingen, sjå vedlegg 9, eller oppe ved Vinjehuset, som Alexander Stettin gjer framlegg om. Ein kan då få dette illustrert på ulike vis, og deretter endre reguleringsplanen. Dersom plan- og miljøutvalet likevel går inn for parkeringshus i svingen vil ein rå til at arealet blir regulert til parkering. I føresegnene skal det vere krav om i utgreiing av behovet og illustrasjonar som visar nær- og fjernverknad mm, før gjennomføring. Administrasjonen vil presisere at det ikkje er aktuelt å bygge parkeringshus her med det fyrste. Side142

138 Deling av planen i to for å greie ut om løysingar framfor Vinjehuset, slik Alexander Stettin foreslår, er ikkje lagleg, fordi det i sommar skal opparbeidast gangstigar og ekstra parkeringsrekke mm i tråd med utomhusplanen. Ein kan ikkje utsetje dette. Endringane ein rår til er ikkje så vesentlege at det er nødvendig med nytt offentleg ettersyn. Saka går til kommunestyret. Rådmannens framlegg til vedtak: Framlegg til detaljregulering for Åmot skule vert vedteken i medhald av pbl 12-12, med desse endringane : a. Sti vest for småskulen b. Utvida trafikkareal med parkering ved Sandehus c. Kombinert grønstruktur og parkering AG3 blir regulert til grønstruktur Rådmannen, Hans Kristian Lehmann, rådmann /s/ Side143

139 AG1 Grøntstruktur kombinert med undervisning 4.05 daa AG daa S t i UND1 Undervisning 4.35 daa G1 Grønnstruktur 1.58 daa 3,5 3,5 4 8 X 6 TEIKNFORKLARING PBL 12-5 AREALFORMÅL LINJESYMBOLER 1. BYGNINGAR OG ANLEGG FSL1 Forsamlingslokale 4.05 daa P daa G2 Grønnstruktur 1.27 daa 0 4 X 4 4 X X 4 HP1 4 X70 UND FSL IS E REA BT Undervisning Forsamlingslokale Idrettsstadion Energianlegg - Trafo Renovasjonsanlegg Bolig/Institusjon Planens begrensning Formålsgrense Byggegrense Frisiktlinje BT1 Bolig/Institusjon 1.97 daa 4 P2 Parkering 1.43 daa REA1 AG3 Grøntstruktur kombinert med parkering daa m P3 Parkering 0.86 daa 4 8 X 6 HP2 2. SAMFERDSLESANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Køyreveg Gang-/sykkelveg Annen veggrunn HP Holdeplass G3 Grønnstruktur 0.44 daa 3,5 3,5 P Parkering 3. GRØNNSTRUKTUR G Grønnstruktur Sti Sti Nord AG1-2 Grønnstruktur kombinert med undervisning AG3 Grønnstruktur kombinert med parkering IS1 Idrettsstadion daa UND2 Undervisning 8.22 daa Målestokk: 1:1000 (A2) Euref 89, UTM sone 32, NN 54 15m Detaljregulering for Åmot skule Med tilhørende reguleringsbestemmelser Vinje kommune Rev.: Dato: Tekst: Sign.: E1 G4 Grønnstruktur 0.72 daa Sti Saksbehandling i flg. PBL 27-1 Kunngjøring av oppstartet planarbeid: 1. gangs behandling i plan- og miljøutvalget: Utlagt til offentlig ettersyn i tidsrommet:. 2. gangs behandling i plan- og miljøutvalget:. Kunngjøring av planvedtak. Dato: Sak: Planen er digitalisert av: /29 Prosjektnr.: Dato: Prosjektleder: K.E. Larsen Tegn.nr.: Tegnet av: GB Saksnr.:. Arkiv: PlanID: ( Kom. saksbehandler: Lotte Næss R01 Rev.: Side144

140 Vinje kommune Detaljregulering for Åmot skule - Planid Planbeskrivelse Utgave: 02 Dato: [Revisjonsdato] Side145

141 Detaljregulering for Åmot skule - Planid Planbeskrivelse 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Vinje kommune Rapportnavn: Detaljregulering for Åmot skule - Planid Planbeskrivelse Utgave/dato: 02 / Arkivreferanse: Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Buss-snuplass ved Åmot skule Reguleringsplan Lars Krugerud Arealplan Trafikksikkerhet Lars Krugerud Bjørg Wethal Vinje kommune Asplan Viak AS Side146

142 Detaljregulering for Åmot skule - Planid Planbeskrivelse 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Vinje kommune for å utarbeide detaljreguleringsplan for Åmot skule. Lotte Næss har vært Vinje kommune sin kontaktperson for oppdraget. Sted, dato Skien, , rev Lars Krugerud Arealplanlegger Bjørg Wethal Kvalitetssikrer Vinje kommune Asplan Viak AS Side147

143 Detaljregulering for Åmot skule - Planid Planbeskrivelse 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Hensikten med planen Tidligere vedtak Eiendomsforhold og planstatus Eiendomsforhold Forhold til gjeldende planer Beskrivelse av planområdet Beliggenhet og arealbruk Kulturminner Rekreasjonsverdi og barns interesser Grunnforhold Planprosess Beskrivelse av planforslaget Areal Reguleringsformål, utnyttingsgrader og byggehøyder Virkninger av planforslaget...8 Vinje kommune Asplan Viak AS Side148

144 Detaljregulering for Åmot skule - Planid Planbeskrivelse 5 1 BAKGRUNN 1.1 Hensikten med planen Hovedhensikten med planen er å legge til rette for mer sikker trafikkløsning for skolebuss til Åmot skule. 1.2 Tidligere vedtak Plan- og miljøutvalget ga klarsignal for planarbeidet i møte , sak 12/95. 2 EIENDOMSFORHOLD OG PLANSTATUS 2.1 Eiendomsforhold Planområdet omfatter hele eller deler av eiendommene : Eiendom Hjemmelshaver Fester (framfester) 35/1-f30 Øystein Vaagen Vinje kommune (Vinje idrottslag) 35/13 Øystein Vaagen Vinje kommune 35/47 Vinje kommune 35/40 Vinje kommune 35/135 Vinje kommune 602/1 Telemark fylkeskommune 35/127 Groven Camping og hyttegrend AS 2.2 Forhold til gjeldende planer Kommunedelplan I kommunedelplan Åmot er arealet satt av til offentlig byggeområde og LNF-område Reguleringsplan Område er i dag regulert i den gamle reguleringsplanen for Åmot fra Utbygd i stor grad ihht plan. 3 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 3.1 Beliggenhet og arealbruk Planområdet omfatter arealene rundt Åmot skule. Arealene er i all hovedsak bebygd eller etablert med formål gitt i planen. Vinje kommune Asplan Viak AS Side149

145 Detaljregulering for Åmot skule - Planid Planbeskrivelse Kulturminner Det er ikke kjente automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. 3.3 Rekreasjonsverdi og barns interesser Deler av planområdet er skoleområde og det går stier over arealet. 3.4 Grunnforhold NGUs løsmassekart viser at løsmassene i planområdet består av tykk morene. Vinje kommune Asplan Viak AS Side150

146 Detaljregulering for Åmot skule - Planid Planbeskrivelse 7 4 PLANPROSESS Det ble varslet oppstart av planarbeidet , med frist for innspill Det er kommet inn 3 merknader til varsel om regulering. Telemark fylkeskommune, brev av Fylkeskommunen uttaler at det ikke er kjente automatisk fredete kulturminner i planområdet. Men viser til meldeplikten etter kulturminneloven 8 andre ledd. Fylkeskommunen har heller ikke opplysninger om nyere tids kulturminner av nasjonal verdi innenfor planområdet. Fylkeskommunen har ikke andre innspill til planarbeidet nå. Kommentar Meldeplikten er tatt inn som en bestemmelse. Fylkesmannen i Telemark, brev av Fylkesmannen uttaler at der er positivt dersom hele skoleområdet blir regulert, med tanke på utomhusareal og parkering. Viser til at planarealet ligger i et område der kvartærgeologiske registreringer viser at grunnen består av enten morene eller elveavsetninger og at med bakgrunn i dette er området i utgangspunktet sikkert og stabilt. Men minner likevel om at kravet med hensyn til risiko- og sårbarhet gjelder. Kommentar Det er gjort en ROS-analyse for arealet og gitt en bestemmelse om geoteknisk vurdering. Renovest, epost av Ber om at det i planen sikres tilkomst til returpunkt eller andre nødvendige «hentepunkt» for renovasjon og septik-/slamtømming i det videre arbeidet. Kommentar I planforslaget er det regulert inn et felt for renovasjon nær fylkesvegen. 5 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 5.1 Areal Planområdet måler totalt ca. 53,6 daa. 5.2 Reguleringsformål, utnyttingsgrader og byggehøyder På foreliggende planforslag er det valgt å regulere planområdet til følgende formål: Vinje kommune Asplan Viak AS Side151

147 Detaljregulering for Åmot skule - Planid Planbeskrivelse 8 Formål Areal Bebyggelse og anleggsformål - Undervisning 12,63 daa - Forsamlingslokale 4,05 daa - Idrettsstadion 12,40 daa - Energianlegg - Renovasjonsanlegg - Kombinert bebyggelse og anleggsformål 1,97 daa Bolig/tjenesteyting Samferdsel og teknisk infrastruktur - Kjøreveg (offentlig) - Gang-/sykkelveg - Annen veggrunn - Holdeplass - Parkering 2,35 daa Grønnstruktur - Grønnstruktur 4,02 daa - Sti - Grønnstruktur komb. med undervisning 4,66 daa - Grønnstruktur komb. med parkering 0,85 6 VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET En kan ikke se at planforslaget har spesielle virkninger på landskap, biologisk mangfold eller andre særskilte tema. Endringer i forhold til gjeldende reguleringsplan I figur nedenfor er planforslaget vist med blå linjer over gjeldende reguleringsplan fra Formålene er i hovedsak de samme, men det er gjennom tiden skjedd en omfordeling av grøntarealer og byggeområde for offentlig bebyggelse. Ny løsning for snuplass for buss ligger på et areal som i gjeldende reguleringsplan er en del av et større friområde. Vinje kommune Asplan Viak AS Side152

148 Detaljregulering for Åmot skule - Planid Planbeskrivelse 9 Planforslag over gjeldende plan fra Vinje kommune Asplan Viak AS Side153

149 Vinje kommune Detaljregulering for Åmot skule - Planid Planbeskrivelse Utgave: 01 Dato: Side154

150 Detaljregulering for Åmot skule - Planid Planbeskrivelse 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Vinje kommune Rapportnavn: Detaljregulering for Åmot skule - Planid Planbeskrivelse Utgave/dato: 01 / Arkivreferanse: Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Buss-snuplass ved Åmot skule Reguleringsplan Lars Krugerud Arealplan Trafikksikkerhet Lars Krugerud Bjørg Wethal Vinje kommune Asplan Viak AS Side155

151 Detaljregulering for Åmot skule - Planid Planbeskrivelse 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Vinje kommune for å utarbeide detaljreguleringsplan for Åmot skule. Lotte Næss har vært Vinje kommune sin kontaktperson for oppdraget. Sted, dato Skien, Lars Krugerud Arealplanlegger Bjørg Wethal Kvalitetssikrer Vinje kommune Asplan Viak AS Side156

152 Detaljregulering for Åmot skule - Planid Planbeskrivelse 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Hensikten med planen Tidligere vedtak Eiendomsforhold og planstatus Eiendomsforhold Forhold til gjeldende planer Beskrivelse av planområdet Beliggenhet og arealbruk Kulturminner Rekreasjonsverdi og barns interesser Grunnforhold Planprosess Beskrivelse av planforslaget Areal Reguleringsformål, utnyttingsgrader og byggehøyder Virkninger av planforslaget...8 Vinje kommune Asplan Viak AS Side157

153 Detaljregulering for Åmot skule - Planid Planbeskrivelse 5 1 BAKGRUNN 1.1 Hensikten med planen Hovedhensikten med planen er å legge til rette for mer sikker trafikkløsning for skolebuss til Åmot skule. 1.2 Tidligere vedtak Plan- og miljøutvalget ga klarsignal for planarbeidet i møte , sak 12/95. 2 EIENDOMSFORHOLD OG PLANSTATUS 2.1 Eiendomsforhold Planområdet omfatter hele eller deler av eiendommene : Eiendom Hjemmelshaver Fester (framfester) 35/1-f30 Øystein Vaagen Vinje kommune (Vinje idrottslag) 35/13 Øystein Vaagen Vinje kommune 35/47 Vinje kommune 35/40 Vinje kommune 35/135 Vinje kommune 602/1 Telemark fylkeskommune 35/127 Groven Camping og hyttegrend AS 2.2 Forhold til gjeldende planer Kommunedelplan I kommunedelplan Åmot er arealet satt av til offentlig byggeområde og LNF-område Reguleringsplan Område er i dag regulert i den gamle reguleringsplanen for Åmot fra Utbygd i stor grad ihht plan. 3 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 3.1 Beliggenhet og arealbruk Planområdet omfatter arealene rundt Åmot skule. Arealene er i all hovedsak bebygd eller etablert med formål gitt i planen. Vinje kommune Asplan Viak AS Side158

154 Detaljregulering for Åmot skule - Planid Planbeskrivelse Kulturminner Det er ikke kjente automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. 3.3 Rekreasjonsverdi og barns interesser Deler av planområdet er skoleområde og det går stier over arealet. 3.4 Grunnforhold NGUs løsmassekart viser at løsmassene i planområdet består av tykk morene. Vinje kommune Asplan Viak AS Side159

155 Detaljregulering for Åmot skule - Planid Planbeskrivelse 7 4 PLANPROSESS Det ble varslet oppstart av planarbeidet , med frist for innspill Det er kommet inn 3 merknader til varsel om regulering. Telemark fylkeskommune, brev av Fylkeskommunen uttaler at det ikke er kjente automatisk fredete kulturminner i planområdet. Men viser til meldeplikten etter kulturminneloven 8 andre ledd. Fylkeskommunen har heller ikke opplysninger om nyere tids kulturminner av nasjonal verdi innenfor planområdet. Fylkeskommunen har ikke andre innspill til planarbeidet nå. Kommentar Meldeplikten er tatt inn som en bestemmelse. Fylkesmannen i Telemark, brev av Fylkesmannen uttaler at der er positivt dersom hele skoleområdet blir regulert, med tanke på utomhusareal og parkering. Viser til at planarealet ligger i et område der kvartærgeologiske registreringer viser at grunnen består av enten morene eller elveavsetninger og at med bakgrunn i dette er området i utgangspunktet sikkert og stabilt. Men minner likevel om at kravet med hensyn til risiko- og sårbarhet gjelder. Kommentar Det er gjort en ROS-analyse for arealet og gitt en bestemmelse om geoteknisk vurdering. Renovest, epost av Ber om at det i planen sikres tilkomst til returpunkt eller andre nødvendige «hentepunkt» for renovasjon og septik-/slamtømming i det videre arbeidet. Kommentar I planforslaget er det regulert inn et felt for renovasjon nær fylkesvegen. 5 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 5.1 Areal Planområdet måler totalt ca. 53,6 daa. 5.2 Reguleringsformål, utnyttingsgrader og byggehøyder På foreliggende planforslag er det valgt å regulere planområdet til følgende formål: Vinje kommune Asplan Viak AS Side160

156 Detaljregulering for Åmot skule - Planid Planbeskrivelse 8 Formål Areal Bebyggelse og anleggsformål - Undervisning 12,63 daa - Forsamlingslokale 4,05 daa - Idrettsstadion 12,40 daa - Energianlegg - Renovasjonsanlegg - Kombinert bebyggelse og anleggsformål 1,97 daa Samferdsel og teknisk infrastruktur - Kjøreveg (offentlig) - Gang-/sykkelveg - Annen veggrunn - Holdeplass - Parkering 2,35 daa Grønnstruktur - Grønnstruktur 4,87 daa - Sti - Grønnstruktur komb. med undervisning 4,66 daa 6 VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET En kan ikke se at planforslaget har spesielle virkninger på landskap, biologisk mangfold eller andre særskilte tema. Endringer i forhold til gjeldende reguleringsplan I figur nedenfor er planforslaget vist med blå linjer over gjeldende reguleringsplan fra Formålene er i hovedsak de samme, men det er gjennom tiden skjedd en omfordeling av grøntarealer og byggeområde for offentlig bebyggelse. Ny løsning for snuplass for buss ligger på et areal som i gjeldende reguleringsplan er en del av et større friområde. Vinje kommune Asplan Viak AS Side161

157 Detaljregulering for Åmot skule - Planid Planbeskrivelse 9 Planforslag over gjeldende plan fra Vinje kommune Asplan Viak AS Side162

158 NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Vinje kommune ROS-analyse for detaljreguleringsplan for Åmot skule Dato: Skrevet av: Lars Krugerud Kvalitetskontroll: 1. BAKGRUNN I følgeplan-og bygningslovens 4-3 skalmyndighetenevedutarbeidelseav planerfor utbygging påseat risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføresfor planområdet.analysenskalvisealle risikoog sårbarhetsforholdsom har betydning for om arealeter egnet for formålet, og eventuelle endringeri slike forhold somfølgeav planlagtutbygging.denneros-analysenskalivaretadette kravet. I planprosessener det ikke avdekket særskilte krav til dokumentasjon av samfunnssikkerhet i og vedplanområdet. For nærmeredetaljerom planområdetog planlagtarealbruk,visesdettil planbeskrivelsen. 2. METODE Analysener gjennomførtmed egensjekklistebasertpå krav i NS5814og rundskrivfra DSB 1. Analysen er basert på foreliggendeskisse til reguleringsplanog tilhørende illustrasjoner.i risikovurderingener dettatt utgangspunkt i relevantekravdokumenter. Mulige uønskedehendelserer ut fra en generell/teoretiskvurderingsorterti hendelsersom kan påvirke planområdetsfunksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene(hhv konsekvenser for og konsekvenserav planen).forholdsomer medi sjekklista, men ikke er tilstede i planområdeteller i planen,er kvittert ut i kolonnen Aktuelt? og kun unntaksviskommentert. Vurderingav sannsynlighetfor uønskethendels erdelt i: Sværtsannsynlig(4) kanskjeregelmessig; forholdeter kontinuerligtilstede;enhendelsehar stortomfang. Sannsynlig(3) kan skje av og til; periodiskhendelse(årlig); en hendelsehar middelsstort omfang. Mindre sannsynlig(2) kan skje (ikke usannsynlig;ca hvert 10. år); en hendelsehar lite omfang. Lite sannsynlig(1) deter enteoretisksjansefor hendelsen;skjersjeldnereennhvert100.år; enhendelseharmarginaltomfang. 1 Systematisk samfunnssikkerhets-og beredskapsarbeidi kommunene (2001), Samfunnssikkerheti arealplanlegging.kartleggingav risiko og sårbarhet(2010). Asplan Viak AS - Kjørboveien 12 - Postboks Sandvika - Tlf Faks Side163 asplanviak.no

159 NOTAT Kriterienefor å vurderekonsekvenserav uønsketehendelser: Personskade Miljøskade Skadepå eiendom, forsyning mm 1. Ubetydelig Ingenalvorlig skade Ingenalvorlig skade Systembrudder uvesentlig 2. Mindre alvorlig Få/småskader Ikke varig skade Systembruddkanføretil skadedersom reservesystemikke fins 3. Alvorlig Behandlingskrevende skader 4. Sværtalvorlig Personskadesommedfører dødeller varig mén; mangeskadd Midlertidig/behandlingskrevendeskade Langvarigmiljøskade Systemsettesut av drift overlengretid; alvorlig skadepåeiendom Systemsettesvarig ut av drift; uoppretteligskade påeiendom Karakteristikkav risiko somfunksjonav sannsynlighetog konsekvenser gitt i tabell1. Tabell 1 Matrise for risikovurdering Sannsynlighet: Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 4. Svært sannsynlig Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig Hendelseri rødefelt: Umiddelbaretiltak nødvendig. Hendelseri oransjefelt: Tiltak nødvendig. Hendelseri gulefelt: Overvåkes;tiltak vurderesut fra kostnadi fht nytte. Hendelseri grønnefelt: Rimeligetiltak gjennomføres. Tiltak som reduserersannsynlighetvurderesførst. Hvis detteikke gir effekt eller er mulig, vurderestiltak sombegrenserkonsekvensene. AsplanViak AS v/lars Krugerudhar gjennomførtanalysen,på grunnlagav dokumentasjonsom er framskaffeti planprosessenog kilder somer angitti kap3. ROS-analyse for detaljregulering Åmot skule 2 Side164

160 NOTAT 3. UØNSKETE HENDELSER, RISIKO OG TILTAK 3.1. Analyseskjema Tenkeligehendelser,risikovurderingog muligetiltak er sammenfattet i tabell2. Tabell 2 Bruttoliste mulige uønskete hendelser Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak Naturrisiko Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: 1. Steinskred; steinsprang Nei 2. Snø-/isskred Nei 3. Løsmasseskred/setninger Ja 1 3 NGUs løsmassekart viser at løsmassene i planområdet består av tykk morene. Ved utbygging bør det likevel gjøres geotekniske vurderinger av byggegrunnen for å sikre at det ikke er mindre lokale forhold som utgjør en risiko. 4. Sørpeskred Nei 5. Elveflom Nei 6. Tidevannsflom; stormflo Nei 7. Klimaendring Ja 3 2 Kan ha en viss betydning i forhold til overvann, grunnet hyppigere og kraftigere regnvær (og økt årsnedbør). Kan løses med riktig dimensjonering av overvannsløsninger og flomveier. 8. Radongass Ja 2 3 Radon utgjør generelt i en risiko i Norge. Byggteknisk forskrift har bestemmelse om sikring av bygg ( 13-5). Det er gitt en reguleringsbestemmelse for å sikre at dette blir ivaretatt. 9. Vindutsatt Nei 10. Nedbørutsatt Nei 11. Naturlige terrengformasjoner/fjellskjæri nger som utgjør spesiell fare Nei 12. Annen naturrisiko Nei ROS-analyse for detaljregulering Åmot skule 3 Side165

161 NOTAT Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak Sårbare naturområder og kulturmiljøer mm Medfører planen/tiltaket fare for skade på: 13. Sårbar flora Nei 14. Sårbar fauna/fisk Nei 15. Naturverneområder Nei 16. Vassdragsområder Nei 17. Automatisk fredete kulturminner Nei 18. Nyere tids kulturminne/-miljø Nei 19. Viktige landbruksområder (både jord-/skogressurser og kulturlandskap) Nei 20. Parker og friluftsområder Nei 21. Andre sårbare områder Nei Teknisk og sosial infrastruktur Kan planen/tiltaket få konsekvenser for strategiske områder og funksjoner: 22. Vei, bru, knutepunkt Nei Planen er en utbedring for kollektivtrafikken 23. Havn, kaianlegg, farleder Nei 24. Sykehus/-hjem, andre inst. Nei Forbedring for trafikk til skole. 25. Brann/politi/ambulanse/ sivilforsvar (utrykningstid mm) Nei 26. Kraftforsyning Nei 27. Vannforsyning og avløpsnett Nei 28. Forsvarsområde Nei 29. Tilfluktsrom Nei 30. Annen infrastruktur Nei Virksomhetsrisiko Berøres planområdet av, eller medfører planen/tiltaket risiko for: 31. Kilder til akutt forurensning i/ved planområdet 32. Tiltak i planområdet som medfører fare for akutt forurensning 33. Kilder til permanent forurensning i/ved planområdet Nei Nei Nei 34. Tiltak i planområdet som Nei ROS-analyse for detaljregulering Åmot skule 4 Side166

162 NOTAT Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak medfører fare for forurensning til grunn eller sjø/vassdrag 35. Forurenset grunn Nei 36. Kilder til støybelastning i/ved planområdet (inkl trafikk) 37. Planen/tiltaket medfører økt støybelastning 38. Høyspentlinje (elektromagnetisk stråling) Ja 3 1 ÅDT 850 på Raulandsvegen, 50 km/t forbi planområdet. ÅDT under 1000 og lav fartsgrense gir generelt ikke verdier over grenseverdiene i T Nei Nei 39. Skog-/lyngbrann Nei 40. Dambrudd Nei 41. Regulerte vannmagasiner, med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand mm 42. Gruver, åpne sjakter, steintipper etc 43. Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiver osv) Nei Nei Nei 44. Område for avfallsbehandling Nei 45. Oljekatastrofeområde Nei 46. Ulykke med farlig gods til/fra eller ved planområdet Nei 47. Ulykke i av-/påkjørsler Nei 48. Ulykke med gående/syklende Nei Mer trafikksikker løsning enn i dag. 49. Andre ulykkespunkter langs veg. 50. Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål? 51. Er det potensielle sabotasje- /terrormål i nærheten? Nei Nei Nei 52. Annen virksomhetsrisiko Nei Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring 53. Anleggstrafikk Nei ROS-analyse for detaljregulering Åmot skule 5 Side167

163 NOTAT Tabell 3 Endelig risikovurdering Sannsynlighet: Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig Mindre sannsynlig 8 1. Lite sannsynlig 3 Hendelsersomer vurdertå væresannsynligetil sværtsannsynligeog/ellerha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser,krever tiltak, jf tabell 1. Det er ikke identifisert slike hendelsereller situasjoneri planområdet.risikosituasjonenoppsummeres i følgendekapitler Naturrisiko Hendelse3 Løsmasseskred/setninger NGUsløsmassekart viserat løsmassenei planområdetbestårav tykk morene.ved utbyggingbør detlikevel gjøresgeotekniskevurderingerav byggegrunnenfor å sikreat detikke er mindre lokaleforholdsomutgjørenrisiko. Kilder: ROS-analyse for detaljregulering Åmot skule 6 Side168

164 NOTAT Hendelse7 Klimaendring Det er en generellforventningom at klimaendringervil føre til hyppigereog kraftige regnvær, samtøkt årsnedbørmengde. Slike endringervil kunne ha betydningfor overvannshåndteringi områdermed en økning i tette flater slik som i planområdet.dette kan møtes med riktig dimensjoneringav overvannsløsninger og flomveier. Kilder: ma/klimanorge/klimatilpasning/ Hendelse8 Radongass Berggrunneni områdebestårav kvartsitt.kvartsitter enmetasandstein. Sandstein er generelt av de bergartene som gir lav sannsynlighet for forhøyede radonkonsentrasjoner i inneluft. Morenejord (som løsmassenebestår av) gir noe høyere sannsynlighet. ROS-analyse for detaljregulering Åmot skule 7 Side169

165 NOTAT Statensstrålevernanbefalernå at radonnivåerholdesså lave som mulig i alle bygninger,og at tiltak alltid bør utføres når radonnivåeti ett eller flere oppholdsromoverstiger100 Bq/m3. Strålevernetfremheverat tiltak ogsåkan væreaktueltunder100 Bq/m3 dersommanmedenkle tiltak kunnefått radonnivåetvesentliglavere. Videre anbefalerstrålevernetnå at radonnivåeralltid skal værelavereennen maksimumsgrense på200bq/m3. Radon er nest hyppigsteårsak til lungekreft etter røyking og anslåeså forårsakerundt 300 dødsfallhvertår i Norge.Konsekvensener derforalvorlig/sværtalvorlig. Det er nå krav i byggtekniskforskrift (TEK10) om at bygningerskal prosjekteresog utføresmed radonforebyggende tiltak slik at innstrømmingav radonfra grunnenbegrenses. Kilder: NGU, Statensstrålevern, AktsomhetskartRadon NGU, strålevernsnettside) 3.3. Virksomhetsrisiko Hendelse36 Kilder til støybelastningi/ved planområdet(inkl trafikk ) ÅDT 850 på Raulandsvegen, 50 km/t forbi planområdet.ådt under1000og lav fartsgrensegir genereltikke verdierovergrenseverdiene i T ROS-analyse for detaljregulering Åmot skule 8 Side170

166 Reguleringsplan for Åmot skole Merknader til høring Generelt Undertegnende mener det er positivt at området rundt Vinjehuset/Åmot skole reguleres helhetlig. Det er mange enkeltelement, som ikke henger sammen i en helhet bare en samla plan kan organisere helheten. Det er gjennom en reguleringsprosess at innbyggerne og brukerne får anledning til medvirkning for å sikre et resultat som oppfyller forventningene. Dessverre er det tydelig at fokuset i den store planen har ligget på få enkeltelement. Store deler av planområdet er ikke gjennomtenkt i planforslaget, dels ble ikke en gang aktuelle bygningsomriss inntegna. Dermed innfris ikke forventningene til undertegnende mht. resultat. Det gis derfor innspill på de viktigste enkeltelement, som i undertegnedes øyne har graverende mangler. Undertegnende mener i tillegg at området rundt storstua i bygda og kommunen, det viktigste idrettsanlegget i kommunen, samt en av de største skolene i kommunen bør være gjenstand for intensiv diskusjon i offentligheten. Undertegnende har ikke notert seg noe allmøte, informasjon gjennom skolen, innkalling av idrettslaget e.l. Planprosessen har med dette vært lite inkluderende. Det kan ikke forventes at planresultatet vil være av en gjennomtenkt kvalitet, som brukerne vil kunne stille seg bak. En åpnere prosess ville kunne mobilisere innbyggerne, elever, idrettslaget og Vinjehusbrukere. Planresultatet ville ha langt større tilslutning og være av mer gjennomtenkt kvalitet. Parkeringsanlegg og myke trafikanter ved Vinjehuset/Åmot skole Undertegnende reagerer sterkt på måten nytt parkeringsanlegg forsøkes regulert. Utvidelse av eksisterende p-plass er tydelig og i og for seg et fornuftig grep, men ser ikke ut til å være planlagt detaljert (f.eks. terrengsprang mellom østre del av utvidelse og adkomstveg er ikke tatt høyde for). Formålet AG3 «Kombinert grøntanlegg og parkering» er et provoserende forsøk på å regulere et enormt inngrep i adkomstområdet til Vinjehuset, Åmot skole og idrettsanlegg uten å vise til måten dette er tenkt på i det hele tatt. Dersom det er meninga å regulere for muligheten for et parkeringsanlegg i flere etasjer (parkeringskjeller?) er ikke dette noe grønt formål, men hører inn under samferdselsanlegg eller byggeområde. Det må i tillegg angis hvordan anlegget er tenkt bygd. I tilsvarende planer forlanges snittegninger og visualisering, undertegnende kan ikke se noen fornuftig grunn for at dette ikke skal bli gjort ved portalen inn til kultur- og kunnskapsområdet i Åmot. I tillegg savner undertegnende et bindende konsept for trafikksikkerhet for myke trafikanter. Kjøretrafikken vil øke inn og ut av området, når man legger opp til økt parkeringskapasitet. GS-stien langs Raulandsvegen har fått en forlengring inn til skolens parkeringsplass, men det er ikke regulert noen forbindelse oppover til GS-sti fra idrettsplassen og vestover inn i boligfeltet. Heller ikke finnes noen trafikksikker gangvei fra skolen og til Vinjehuset. Det antas at sistnevnte sti allerede er prosjektert i forbindelse med ombygging av Åmot skole, denne forbindelsen bør reguleres i planen. Gangforbindelse mellom Raulandsvegen og boligfeltet bør reguleres som gjennomgående fortau, se vedlagt planskisse. Parkeringsanlegg AG3 oppfattes av undertegnede som unødvendig og lite gjennomtenkt. Det vil medføre store inngrep og enten framstå som et stygt sår ved inngangen til skolen og Vinjehuset, eller bli svært kostbart å gjennomføre i verste fall begge deler. Eksisterende parkeringsplass ligger på grei byggegrunn, det bør derfor sees på muligheten til å bygge ut kapasiteten p ådenne plassen, i stedet for å gå løs på et nytt område av mer tvilsom grunn. Side171

167 Dersom den utvida parkeringsplassen legges på to ulike nivå, kan det lages et nytt nivå øst på plassen, som ligger 1,5 m under dagens parkeringsplass. Her kan det etableres dobbeltsidig parkering med 26 oppstillingsplasser. Vest for dette nivået kan det opprettholdes ett nivå i dagens høyde, inntil svømmebassenget. Her vil det være plass til 24 biler, det vil fortsatt være tilgang til kjelleren under bassenget. Adkomsten vil være via en kort rampe fra nedre nivå. Begge disse nivå kan det settes lokk på. Nivå 3 (lokket over nederste nivå) kan dermed nåes vi kort rampe nord på nivå2. Nivå 4 (lokket på nivå 2) kan nåes via kort rampe sør på nivå 3. Nivå 4 vil dermed ha høyden til gulvet i hovedetasjen på Vinjehuset, mens nivå 3 vil ligge midt imellom. Vedlegget skisserer dette. En mer omfattende visualisering kan lages dersom dette er av interesse. Det kan etableres et fortau øst for p-anlegget. Dette fortauet kan gi en trafikksikker adkomst til Vinjehuset, med bare én kryssing av bilveg (innkjøring til p-anlegg). Det kan etableres ett inngangstorg foran sideinngangen, hovedinngangen kan nåes via trappeanlegg. Dette vil øke tilgjengeligheten av foajeen, og dermed anvendeligheten av kiosk og kjøkken på Vinjehuset i tilfelle arrangement på skolen, idrettsplass. Parkeringsanlegget som skissert har flere fordeler i forhold til foreslått regulering av AG3: Det er mulig å bygge ut trinnvis og dermed stykke opp kostnader. Nytt nivå 1 vil være første trinn, lokk med nivå 3 det andre trinnet og lokk med nivå 4 det siste Bygget vil forholde seg til linjene i fasaden til Vinjehuset, i sted for å stå på kryss og tvers av retningene til bebyggelsen, som AG3 nødvendigvis må gjøre Lokk-konstruksjonen kan forblendes med tremateriale av samme type brukt på tilbyggene til Vinjehuset. Dette vil øke helhetspreget. Avstanden fra p-plass til inngang vil være like lite som i dag. Delvis vil det bli adkomst under tak til sideinngang. Adkomst fra AG til Vinjehuset vil være betydelig lengre (så vidt undertegnende kan forstå). Enkle lokk-konstruksjon med forblending vil ha en lavere prislapp enn AG3 AG3 ser ut til å kunne ha 24 p-plasser per etasje, ved 3 etasjer gir dette 72 nye plasser. Kostnadsmessig er nok 2 etasjer mer realistisk, altså 48 nye plasser. I tillegg vil P2 i reguleringsplanforslaget økes med 13 plasser. Parkeringsanlegg i 4 nivå foreslått av undertegnede vil ha 112 plasser i alt. Dagens parkeringsplass har kapasitet for 40 biler med akseptabel oppstilling, det blir dermed en økning på 72 plasser. Drop-off sone og parkering småskolen Ved småskolen er det for tida uakseptable forhold mht. parkering og levering. Trass i skolens stadige anmodninger om at ansatte og foreldre skal parkere ved Vinjehuset, er den vesle plassen sør for BT1 i reguleringsplanforslaget konstant full. Den er ikke dimensjonert for bruken. Ved levering/henting er plassen gjerne overfylt, slik at foreldre kjører inn på veien merka «innkjøring forbudt» og parkerer i adkomsten eller på p-plassen til Sandehuset eller naboer. Når reguleringsplanen åpenbart ser på muligheten til å endre bruken av Sandehuset, bør hele området gjennomtenkes mht. trafikk. Det bør planlegges en liten rundkjøring med drop-off sone og korttidsparkering til foreldre, samt en tilstrekkelig parkeringsplass for ansatte. Side172

168 Sti vest for småskolen Tidligerelå det en sti vestfor småskolen,i områdetmot tomtene i boligfeltet. Dennestienknytta boligfeltet sammen med Grovenjordet.Stienvar relativ slaki vertikalkurvaturog dermed mer brukbar enn den regulerte stien mellom AG1og UND1i reguleringsplanforslaget.dennestiener bratt (1:3)og brukessomakebakkeom vinteren. Ved ombyggingav småskolenfor noen år siden, ble stien skåret over. Undertegnende hadde tatt kontakt med skolesjefen i etterkant av ombyggingsarbeidetog påpekt nødvendighetenfor å gjenopprette denne tidligere mye brukte gangforbindelsen.det har ikke skjeddnoe til nå. Noe av grunnen for at stien ble borte og nå nedprioriteres gjenoppbygd,ligger i at den «ikke fantes». Den var ikke regulert.undertegnendeber om at stienreguleres,slikat det blir mulig å etter hvert byggeden opp igjen. Bildet til høyre visertilstandeni dag,somman ser er det lite som skaltil for å utrette myefor grønnegangforbindelseri boligfeltet. Avslutning Undertegnede ønsker å bidra med kunnskapom nåsituasjoneni planområdet samt å komme med konstruktive forslagtil løsningerfor utfordringene.undertegnendeer sikker på at det er flere blant brukerne av planområdet, somhar synspunktom planen.det er derfor sværtønskeligå gjennomføreomfattendehøringeri skole-, idretts- og kulturmiljø, samt beboernei området. Dette vil fort kommei konflikt med en av hovedintensjonenemed planen:å regulereen snuplassog busslomme til skoleskyss.det foreslåesat dennedelenav planensepareresog avsluttessom egenplan HP1og HP2serjo ut til å værebådegjennomtenkteog fornuftige valg. Såkanrestenav planensluttføres med et noe lengre tidsperspektiv,der de berørtebrukerneinvolveresi størregradog sluttresultatetblir akseptabelt for flest mulig. Alexander Stettin Landskapsarkitekt M.N.L.A. Side173

169 Side174

170 Framlegg til større trafikkareal ved Sandehus for å leggje til rette for fleire p-plassar mm Side175

171 Side176

172 Side177 GULLIK GULLIKSEN AS LANDSKAPSARKITEKTER MNLA

173 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2012/1545 Løpenr.: 7775/2013 Arkivkode: 148/4 Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet /56 Sakshandsamar: Lotte Næss Framlegg til detaljregulering for Torvebeitet del av 148/4 - utlegging til offentleg ettersyn Vedlegg: 1 Plankart 2 Planomtale og føresegner Dokument i saka: Kommuneplanens arealdel Utbyggingsplan for Torvebeitet 184/4, vedteken Framlegg til detaljregulering for Torvebeitet 184/4 datert , plankart, planomtale og føresegner Vinje kommune , referat frå oppstartsmøte Arkitektkontoret Børve og Borchsenius, varsel om oppstart av planarbeid Innspill ved oppstart av planarbeid Telemark fylkeskommune , , Fylkesmannen i Telemark Bakgrunn: Ved rullering av kommuneplanens arealdel, vedteken , blei det opna for fire nye hytter i området Torvebeitet, 184/4 på Møsstrond. Det er ei gjeldande utbyggingsplan i området, og 5 hytter frå før blei det bestilt arkeologisk registrering i det området det ein tankste seg nye hyttetomter. Det vart halde oppstartsmøte Det vart varsla oppstart av planarbeid i brev datert , med frist for innspel Side178

174 Innspel til planarbeidet : Telemark fylkeskommune I brev vert det gjort greie for resultat av arkeologisk registrering på det arealet der ein tenkte seg nye hyttetomter, etter bestilling Det blei funne 18 kolgroper. Tidlegare er det registrert ein blestertuft. Dei rår til at fornminna vert verna gjennom planen, og regulert til omsynssone. Meldeplikta etter kulturminnelovas 8 må inn i føresegnene. Etter varsel om oppstart av planarbeid skriv fylkeskommunen i brev datert at området der det er varsla oppstart er større enn der dei registrerte tidlegare. Dei må difor registrere kulturminne i resten av området før dei kan gi endeleg uttale til framlegg til reguleringsplan. Dei minnar òg om omsyn til fjernverknad og silhuett ved planlegginga. I epost datert fråfell dei kravet om registrering i heile planområdet. I området som ikkje er registrert skal det ikkje opnast for nye inngrep. For å sikre dette må det visast eit føresegnsområde. Fylkesmannen i Telemark minnar om kravet til analyser om risiko og sårbarheit som gjeld for alle planar om utbygging etter pbl., jf 4-3. I dette tilfellet er analysa mangelfull (vurderingar utan dokumentasjon), men fylkesmannen lar det passere. Dei kjem til å skjerpe krava framover. Kommunen som planmynde har ansvaret for at risiko- og sårbarhetsanalyser blir gjennomført i tråd med det lova krev. Vurdering: Framlegg til detaljregulering er i tråd med kommuneplanens arealdel og referat frå oppstartsmøtet. Så langt ein kan sjå, er dei nye hyttetomtene plassert rimeleg lagleg : på god byggegrunn, i god avstand til vassdrag og i god avstand til eksisterande hytter og til kvarandre. Nøyaktig plassering i terrenget vil ein kome tilbake til etter offentleg ettersyn. To av hyttene kan sjå ut til å vere på ein rygg, Sommerparkering er ordna på naboeigedomen i nord, ved Kromvikvegen hos Kåre Skinnarland. Vinterparkering kan dei nye hyttene få ved Aratun, eller ein annan plass om dei ynskjer det. I føresegnene er det krav om dokumentasjon av avtale om sommar- og vinterparkering før det blir gitt byggeløyve. Framlegget kan leggjast ut til offentleg ettersyn slik det ligg føre. Rådmannens framlegg til vedtak: Framlegg til detaljregulering for Torvebeitet del av 148/4 vert lagt ut til offentleg ettersyn i medhald av pbl Rådmannen, Hans Kristian Lehmann, rådmann /s/ Side179

175 Side180

176 Side181

177 Side182

178 Side183

179 Side184

180 Side185

181 Side186

182 Side187