Tilpasset opplæring i Sør-Trøndelag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilpasset opplæring i Sør-Trøndelag"

Transkript

1 Forvaltningsrevisjonsrapport Tilpasset opplæring i Sør-Trøndelag Om skolene tilpasser opplæringen til den enkelte elevens evner og forutsetninger

2 1 BAKGRUNN OG FORMÅL MED UNDERSØKELSEN Formål med undersøkelsen Problemstillinger Vurderingskriterier Datagrunnlag og metode 4 2 TILPASSES OPPLÆRINGEN ULIKE ELEVER I SKOLENE I SØR- TRØNDELAG? Generelt om tilpasset opplæring Elevenes forutsetninger og evner Læreplanmål og arbeidsplaner Nivå og tempo Organisering av skoledagen Læringsarena og læremidler Arbeidsmetoder og arbeidsmåter Vurdering 26 3 FYLKESREVISJONENS VURDERING Innledning Elevenes læreforutsetninger og evner Læreplanmål og arbeidsplaner Nivå og tempo Organisering av skoledagen Læringsarenaer og læremiddel Arbeidsmetoder og arbeidsmåter Vurdering 41 4 HØRINGSUTTALELSER 41 5 KONKLUSJON 42

3 Sammendrag Fylkesrevisjonen har av kontrollutvalget fått i oppdrag å undersøke hvordan formålsparagrafen om tilpasset opplæring følges opp i de videregående skolene. Formålet har vært å gi skoleeier, skoleledelse og skolenes medarbeidere et sammenligningsgrunnlag når det gjelder status, metoder og tiltak for å gi opplæring i forhold til elevenes ulike ståsted. Med utgangspunkt i problemstillingen - hvordan ivaretas kravet om tilpasset opplæring til den enkelte elevens evner og forutsetninger i de videregående skolene i Sør-Trøndelag?- har fylkesrevisjonen undersøkt de videregående skolenes tilpasning i forhold til hovedkriteriene ansvarsbasert læring og elevmedvirkning innenfor temaene - elevenes læreforutsetninger og evner - læreplanmål og arbeidsplaner - nivå og tempo - organisering av skoledagen - læringsarenaer og læremiddel - arbeidsmåter og arbeidsmetoder - vurdering Fokus har dessuten vært satt på elever med svakere læreforutsetninger og elever med sterke læreforutsetninger. Undersøkelsen er basert på data fra elevinspektørene (2004), evalueringen av Differensieringsprosjektet (DIS-prosjektet) (posttest 2003) og en egen spørreundersøkelse blant skoleledere (i hovedsak rektorer) ved alle de videregående skolene i Sør-Trøndelag. 21 av 25 skoler har svart på spørreskjemaet. Metode for datainnsamling og analyse er nærmere beskrevet i kapittel en. Resultatene og fylkesrevisjonens vurderinger presenteres i kapittel to og tre. Resultat fra elevinspektørene framstilles i horisontale diagram, mens resultatene fra DIS-evalueringen gjengis i tekst og resultatene fra spørreundersøkelsen presenteres i tabeller. Resultatene som presenteres er strukturert i forhold til syv kriterier, som er sentrale kriterier i skolesektorens målsettinger med tilpasset opplæring. Fylkesrevisjonen konstaterer at det tildels er store ulikheter skolene i mellom, og at enkelte skoler gjennomgående har svakere resultater når det gjelder tilpasset opplæring, mens noen skoler ligger forholdsvis bra an i forhold til de fleste kriteriene. Etter vår vurdering gjenstår det for skolene, samlet sett, et godt stykke arbeid med å skaffe seg kunnskap om elevenes ulike behov og forutsetninger. Videre mener fylkesrevisjonen at skolene, samlet sett, har forbedringspotensial når det gjelder involvering av elevene i forhold læringsmål, arbeidsmåter og vurderingsformer. Skolene står dessuten overfor store utfordringer når det gjelder bygningsmessig tilpasning. Dersom skolene skal lykkes med å differensiere opplæringen må de ha alternative læringsarenaer til de tradisjonelle klasserommene. Alternative læringsarenaer kan også være arenaer som ikke krever bygningsmessige endringer, som f.eks å ta i bruk læringsarenaer utenom skolen. Også der har skolene forbedringspotensial. Det er vanskelig å se markante forkjeller i forhold til elever med ulike læreforutsetninger, men generelt har man mer fokus på elever med svakere læreforutsetninger. Når det gjelder skolenes arbeid med å skaffe kunnskap om elevenes ståsted og behov gjøres det mest i forhold til elever som kan få behov for spesialundervisning.

4 TILPASSET OPPLÆRING OM SKOLENE TILPASSER OPPLÆRINGEN TIL DEN ENKELTE ELEVENS EVNER OG FORUTSETNINGER 1 1 Bakgrunn og formål med undersøkelsen Kontrollutvalget vedtok i møte den at det skulle gjennomføres et forvaltningsrevisjonsprosjekt om tilpasset opplæring. Kontrollutvalget vedtok at prosjektet skulle ha fokus på hvorvidt kravet om tilpasset opplæring for alle blir ivaretatt i de videregående skolene i Sør-Trøndelag. Videre skulle prosjektet legge spesiell vekt på elever med svake læreforutsetninger, som ikke får spesialundervisning, og på elever med sterke læreforutsetninger. Videre vedtok kontrollutvalget at prosjektet skulle gjøre vurderinger av hvorvidt fylkeskommunens økonomiske rammer påvirker skolenes tilpassing av opplæringen. Bakgrunnen var blant annet opplysninger som kom fram i et tidligere forvaltningsrevisjonsprosjekt om fylkeskommunens organisering av spesialundervisning, som ble gjennomført høsten Her viste det seg bl.a. at elever med svake læreforutsetninger (såkalte gråsoneelever) kan være en risikogruppe. En annen begrunnelse for et nytt prosjekt innen området har vært at formålet om at opplæringen skal tilpasses den enkelte elevens forutsetninger og evner bekreftes og styrkes i Stortingsmelding 30 ( ). 1.1 Formål med undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å vise om, og hvordan, fylkeskommunen oppfyller kravet i opplæringsloven om tilpasset opplæring for alle, samt gi skoleeier, skoleledelse og skolenes medarbeidere et sammenligningsgrunnlag når det gjelder status, metoder og tiltak for å gi opplæring i forhold til elevenes ulike ståsted. I 2003 gjennomførte fylkesrevisjonen et FR-prosjekt med fokus på spesialundervisning. Undersøkelsen viste at skolene var bekymret for at elever som trenger en viss grad av tilrettelegging, de såkalte gråsoneelevene, kan bli en risikogruppe innenfor de rammene skolene har til opplæring. Dette gjør at kontrollutvalget ønsker å sette fokus på om og hvordan formålsparagrafen om tilpasset opplæring ivaretas i skolene i Sør-Trøndelag. Kontrollutvalget ønsker også å se dette i sammenheng med de elevene om lett mestrer opplæringssituasjonen, for å vurdere hvilke virkemiddel skolene har for å tilpasse opplæringen i forhold til disse elevenes evner og forutsetninger.

5 TILPASSET OPPLÆRING OM SKOLENE TILPASSER OPPLÆRINGEN TIL DEN ENKELTE ELEVENS EVNER OG FORUTSETNINGER Problemstillinger Med utgangspunkt formålet ovenfor har vi avgrenset undersøkelsen til følgende problemstillinger: Hvordan ivaretas kravet om tilpasset opplærings til den enkelte elevens evner og forutsetninger i de videregående skolene i Sør-Trøndelag? Utgangspunktet er ansvarsbasert læring og elevmedvirkning innenfor temaene - elevenes læreforutsetninger og evner - læreplanmål og arbeidsplaner - nivå og tempo - organisering av skoledagen - læringsarenaer og læremiddel - arbeidsmåter og arbeidsmetoder - vurdering Fokus er satt på elever med svakere læreforutsetninger og elever med sterke læreforutsetninger. 1.3 Vurderingskriterier Det overordna vurderingskriteriet er Opplæringsloven bestemmelse om tilpasset opplæring. Lov om opplæring: 1-2: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. For å operasjonalisere begrepet tilpasset opplæring har vi tatt utgangspunkt i Læreplanens generelle del og forarbeidene til opplæringsloven. Læreplanens generelle del for grunnskole og videregående skole: Utdrag fra læreplanens generelle del: Skolen skal ha rom for alle, og lærerne må derfor ha blikk for den enkelte: - Undervisningen må tilpasses ikke bare fag og stoff, men også alderstrinn og utviklingsnivå, den enkelte elev og den sammensatte klasse. - Det pedagogiske opplegget må være bredt nok til at læreren med smidighet og godhet kan møte elevenes ulikheter i evner og utviklingsrytme. - Læreren må bruke både variasjonene i elevenes anlegg, uensartetheten i klassen og bredden i skolen som en ressurs for alles utvikling og for allsidig utvikling.

6 TILPASSET OPPLÆRING OM SKOLENE TILPASSER OPPLÆRINGEN TIL DEN ENKELTE ELEVENS EVNER OG FORUTSETNINGER 3 - En god skole og en god klasse skal gi rom nok for alle til å bryne seg og beveges, og den må vise særlig omtanke og omsorg når noen kjører seg fast eller strever stridt og kan miste motet. - Opplæringen må tilpasses slik at barn og unge får smaken på den oppdagerglede som kan finnes både i nye ferdigheter, praktisk arbeid, forskning eller kunst. Lov om opplæring og Læreplanens generelle del er de overordna føringene på opplæringen i videregående skole, i tillegg til de enkelte læreplanene for studieretningene. Som vi ser er formuleringene om tilpasset opplæring nokså generelle. For å konkretisere innholdet i formålet har vi gått til forarbeidene til opplæringsloven, som er Ot.prp.nr.36 ( ) og NOU 1995:18. I Ot.prp utypes ikke begrepet tilpasset opplæring ut over at prinsippet også skal gjelde som formålsparagraf for den videregående skolen. Ot.prp. nr 36 ( ) bygger på NOU 1995:18, som daværende utdanningsminister Gudmund Hernes (regjeringen Brundtland II) tok initiativ til. I NOU 1995:18 ble begrepet tilpasset opplæring knyttet til differensiering. Utdrag fra utredningen: - Bestemmelsen kan imidlertid ikke forstås slik at den gir alle elever rett til et individuelt tilrettelagt opplæringstilbud. Det er snarere tale om et generelt prinsipp som skal ligge til grunn for all opplæring. - Innenfor rammen av klasseundervisningen bør den enkelte lærer - i den utstrekning det er mulig - søke å tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Dette gjelder ikke bare elever med lærevansker, men også elever som har forutsetninger for å lære raskere eller mer enn gjennomsnittet. - Alle elever skal så langt som mulig gis opplæring som tar hensyn til den enkelte elevs spesielle forutsetninger og evner. Dette målet forplikter ikke bare den enkelte lærer, men også den enkelte skole og kommunen, som i størst mulig utstrekning må følge det opp i planleggingen og driften av skolene - Det er også i dag enighet om at det i større utstrekning bør satses på pedagogiske og organisatoriske differensieringstiltak i den ordinære opplæringen framfor å gi spesialundervisning knyttet til enkeltelever. Som vi ser knyttes tilpasset opplæring til differensiering av opplæringen. I 1999 satte Utdanningsdepartementet i gang et nasjonalt prosjekt Differensiering og tilrettelegging i videregående opplæring ( ). Hovedmålet for prosjektet var å finne fram til og praktisere arbeidsmåter som i størst mulig grad bidrar til at den enkelte elev får en opplæring som er tilpasset hans/hennes forutsetninger og behov. Bakgrunnen for differensieringsprosjektet var evalueringen av Reform 94 etter fire års erfaring, og forslag til justeringer, som kom i Stortingsmelding nr 32 ( ). Differensieringsprosjektet kom i stand som følge av et ønske om å videreføre arbeidet med tilpasset opplæring. I evalueringen av differensieringsprosjektet knyttes differensiering til syv grunnleggende kategorier. Disse kategoriene er vurderingskriterier også i denne undersøkelsen: 1) elevenes læreforutsetninger og evner, 2) læreplanmål og arbeidsplaner, 3) nivå og tempo, 4) organisering av skoledagen, 5) læringsarenaer og læremidler, 6) arbeidsmåter og arbeidsmetoder og 7) vurdering. Innenfor

7 TILPASSET OPPLÆRING OM SKOLENE TILPASSER OPPLÆRINGEN TIL DEN ENKELTE ELEVENS EVNER OG FORUTSETNINGER 4 hver av kategoriene er ansvarbasert læring og elevmedvirkning en gjennomgripende dimensjon. Disse kriteriene er også benyttet som noen av flere vurderingsområder i Elevinspektørene. 1.4 Datagrunnlag og metode Undersøkelsen har blitt gjennomført i perioden februar til og med mai Nedenfor beskrives den informasjonen som ligger til grunn for undersøkelsen. Elevinspektørene 2004 Elevinspektørene er en årlig spørreundersøkelse i regi av Læringssenteret, som retter seg mot elever i grunnskole og videregående skole (skal utvides til lærere og foreldre f.o.m. 2004). Eleverinspektørene er en undersøkelse som evaluerer kvaliteten på opplæringen i skolene. Noen av temaene som måles i Elevinspektørene er sammenfallende med differensieringskategoriene som er beskrevet i kapittel 2.1. Resultatene fra elevinspektørene publiseres på internett, og rapportene gir grunnlag for sammenligning mellom fylker og mellom skoler. Sammenligninger mellom Sør-Trøndelag og fylkene ellers er presentert av fylkesrådmannen i fylkestinget tidligere, og vies ikke oppmerksomhet i denne undersøkelsen. I stedet har vi konsentrert oss om å presentere resultat som sammenligner skolene i fylket. Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk i perioden 14. januar 1. mars. Totalt 6934 elever deltok i Sør-Trøndelag. Fra og med 2004 ble undersøkelsen gjort obligatorisk for alle grunnkurselever. Elevinspektørene vil bli en viktig kilde for styringsinformasjon for skolene når det gjelder kvaliteten på opplæringen. Ennå er den noe mangelfullt utviklet, både med tanke på tallmaterialet og med tanke på måten resultatene publiseres. I Sør-Trøndelag ble elever på alle trinn oppfordret til å delta i undersøkelsen. Med unntak av fire skoler er alle trinnene representert i undersøkelsen. Likevel kan det stilles spørsmål ved representativiteten. Grunnkurselever er overrepresentert i Elevinspektørene i forhold til andelen de utgjør i virkeligheten. Ikke alle delene i undersøkelsen var obligatoriske, og tre skoler har ikke svart på enkelte deler av undersøkelsen. Når det gjelder publisering av resultatene er den noe mangelfull når det gjelder kommunikasjon med andre dataverktøy (f.eks excell). Dessuten har den noen begrensinger når det gjelder sammenligninger mellom skoler. Fylkesrevisjonen har derfor bearbeidet mye av materialet manuelt. Resultatene fra elevinspektørene gjengis i figurer i denne rapporten. Differensieringsprosjekt Alle skolene i Sør-Trøndelag deltok i det nasjonale differensieringsprosjektet, og prosjektbeskrivelser ligger på differensieringsprosjektets hjemmesider. Differensieringsprosjektet ble gjennomført i tidsrommet , og ble evaluert gjennom både en pretest (desember 2000/januar 2001) og posttest (desember 2002/januar 2003) i fire fylker, deriblant Sør-Trøndelag. Undersøkelsen gikk ut både til skoleledelse (alle med et spesifikt lederansvar ved skolen), lærere og elever elever, 736 pedagogiske medarbeidere og 131 skoleledere har vært med i posttesten i Sør-Trøndelag. Resultatene fra Sør-Trøndelag er presentert i en egen rapport, og noen av de gjengis i teksten i denne rapporten.

8 TILPASSET OPPLÆRING OM SKOLENE TILPASSER OPPLÆRINGEN TIL DEN ENKELTE ELEVENS EVNER OG FORUTSETNINGER 5 Spørreskjema til rektorer i videregående skoler i Sør-Trøndelag Et spørreskjema ble sendt ut til samtlige 25 skoler i fylket, ved rektor og assisterende rektor (inspektører der det ikke var oppgitt noen assisterende rektor), til sammen 50 skjemaer. 28 personer har svart, noe som tilsvarer en svarprosent på 56%. 21 av 25 skoler er representert i svarene, noe som er en akseptabel svaroppslutning. Spørreskjema ble sendt ut og besvart elektronisk, gjennom det elektroniske spørreprogrammet Questback. Utspørringen skjedde i perioden mai, med en påminnelse samme dag som fristen gikk ut. Alle resultatene er anonymisert så godt som mulig. Resultatene gjengis i tabellform. Fra noen av skolene har det kommet to svar. Det andre svaret gjengis i en parantes i de fleste tabellene. I tabeller er svarene fra alle samlet. Skolene har fått en kode, som gjelder kun for denne undersøkelsen, og rekkefølgen på skolene følger ikke den/de som vanligvis presenteres. Hver enkelt skole har fått oppgitt sin kode i forbindelse med oversendelse av høringsutkast.

9 TILPASSET OPPLÆRING OM SKOLENE TILPASSER OPPLÆRINGEN TIL DEN ENKELTE ELEVENS EVNER OG FORUTSETNINGER 6 2 Tilpasses opplæringen ulike elever i skolene i Sør-Trøndelag? I dette kapitlet presenteres resultatene fra datainnsamlingen i denne undersøkelsen. Dataene er hentet fra Elevinspektørene, evalueringen av differensieringsprosjektet i skolene i Sør- Trøndelag og fylkesrevisjonens spørreundersøkelse blant rektorene i Sør-Trøndelag fylke. 2.1 Generelt om tilpasset opplæring Innledningsvis presenteres to figurer fra elevinspektørene som viser opplevelse av lærerne når det gjelder interesse i å få elevene til å lære og om de gir elevene utfordringer. Elevinspektørene Fig 2.1 Har du lærere som er interessert i å få deg til å lære? Prosent som har svart i de fleste fag eller i mange fag. 23,4 26,6 37,9 41,4 39,8 37,9 39,3 43,3 46,1 47,7 46,3 43,3 43,1 47,9 54,8 55,5 63,2 55,7 60,3 51,9 56,3 58,6 55,9 54,4 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 I fleste/mange fag 60,5 Andelen elever som svarer i mange eller de fleste fag i fig. 2.1 varierer fra 23,4% () 63,2% (). og er de to skolene som har høyest andel elever som svarer i de fleste eller mange fag, og har lavest andel elever som svarer dette. For 11/25 skoler svarer over 50% av elevene at de har lærere som er interessert i å få dem til å lære i de fleste fag. Ved er det kun grunnkurselever som har svart. Andelen elever som svarer i mange eller de fleste fag i neste figur (fig. 2.2) varierer fra 29,4 % til 58,5 %. og er de to skolene som har størst andel elever som mener at lærerne gir de utfordringer i de fleste eller i mange fag, slik at de får til sitt beste på skolen. Det er ikke vesentlig større andel ved disse to skolene enn de ti øvrige skolene hvor over 50% har svart det samme. og er de to skolene som har lavest andel elever som svarer positivt på spørsmålet.

10 TILPASSET OPPLÆRING OM SKOLENE TILPASSER OPPLÆRINGEN TIL DEN ENKELTE ELEVENS EVNER OG FORUTSETNINGER 7 Fig 2.2 Gir lærerne deg utfordringer som gjør at du får til ditt beste på skolen? Prosent i de fleste eller mange fag 29,4 32,8 44,5 43,0 46,0 40,9 40,5 36,0 41,4 34,2 41,5 42,0 50,8 50,2 52,1 52,6 54,4 58,5 52,4 53,2 53,0 53,0 49,5 55,2 57,2 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 2.2 Elevenes forutsetninger og evner Resultatene som presenteres i denne kategorien er hentet fra evalueringen av DIS-prosjektet og fylkesrevisjonens spørreundersøkelse blant skolenes rektorer. Elevinspektørene har ingen data som direkte inngår i denne kategorien. I DIS-evalueringen er det gjort evalueringer av tiltak i overgangen mellom grunnskole og videregående skole, og kartlegging av forutsetninger og evner ved skolestart. Andelen lærere som har svart at de i noen, eller i stor grad kjenner til de grunnskolene som elevene ved skolen kommer fra varierer fra 17,5% () - 90% (), avhengig av skole. I Trondheimsområdet var det fritt skolevalg da evalueringen av DIS-prosjektet fant sted, noe som gjør at skolene der har flere grunnskoler å forholde seg til enn skolene i distriktene. Det er et betydelig skille mellom skoler i Trondheimsområdet og skoler i distriktene på dette spørsmålet. Andelen lærere som har svart at de i noen eller stor grad kjenner til de grunnskolene som elevene kommer fra varierer fra 17,5 () 45% (). Andelen lærere som svarer at dette i distriktskolene varierer fra 41,4 () 90,0. Lærerne er dessuten spurt om hvor godt de kjenner til hvordan de arbeider i grunnskolen etter L97 og andelen som svarer i stor eller noen grad varierer her fra 36,4% ( ) 87,5% (). Når det gjelder kartleggingen av elevenes forutsetninger og evner svarer 56,9% av skolelederne (rektorer, assisterende rektorer, avdelings- og seksjonsledere) at skolen/avdelingen/seksjonen i noen eller stor grad har prøvd ut kartleggingsprøver. DIS-prosjektet har også bedt elevene ta stilling til en påstand om at jeg mener at undervisningen/opplæringen er tilpasset mitt faglige

11 TILPASSET OPPLÆRING OM SKOLENE TILPASSER OPPLÆRINGEN TIL DEN ENKELTE ELEVENS EVNER OG FORUTSETNINGER 8 nivå. Andelen av elevene som svarer at de er helt enig varierer mellom 7,7 % () 24,2% (). Andelen som er delvis enig i denne påstanden varierer mellom 42,4 () 68,7% (). Skolen som har høyest andel elever som delvis eller er helt uenig i påstanden er. Egen spørreundersøkelse Tab 2.1 Har skolen rutiner for kontakt med grunnskolen ved overgang til videregående skole? Antall Ja 19 (7) Nei 2 Vet ikke 0 Totalt 21 (7) Tab. 2.2 I hvilken grad er ulike elevgrupper i fokus i skolens kontakt med grunnskolen? Antall I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt Elever som kan få behov for spesialundervisning 16 (7) Elever med svake læreforutsetninger (uten spesialundervisning 9 (1) 9 (6) Elever med vanlige læreforutsetninger 2 (1) 10 (2) 5 (4) 2 2 Elever med sterke læreforutsetninger 4 (1) 3 (2) 7 (3) 5 (1) 2 Ikke svart Tabellene 2.1 og 2.2 viser at, med unntak av to skoler, har alle skolene kontakt med grunnskolen. Skolene og er de to som ikke har kontakt. Tabell 3.2 viser at denne kontakten er sterkest når det gjelder elever som kan få behov for spesialundervisning, og at den er mindre utbredt for de øvrige elevgruppene. Men også for den totale elevmassen er det kontakt. Skoler som i noen grad har kontakt når det gjelder elever med spesialundervisning, er,, og. De samme skolene har lite eller ingen kontakt når det gjelder elever med vanlige eller sterke læreforutsetninger. På spørsmål om de kan beskrive hva kontakten med grunnskolen går ut på svarer de fleste skolene at de har kontakt med grunnskolen som vedrører elever som kan være aktuelle for spesialundervisning eller annen form for tilrettelegging. Det er også kontakt som omfatter hele elevgruppen. Det vanligste er informasjonsmøter, både ved at folk fra videregående skole er ute og informerer i grunnskolen. Noen videregående skoler har også informasjonsmøter hvor både elever og foreldre er inviterte. Enkelte skoler har hospitering eller andre ordninger der elever i 10. klasse får anledning til å besøke skolen. På spørsmål om skolene har skolestartprogrammer er det positivt fra alle skolene.

12 TILPASSET OPPLÆRING OM SKOLENE TILPASSER OPPLÆRINGEN TIL DEN ENKELTE ELEVENS EVNER OG FORUTSETNINGER 9 Tab 2.3 I hvilke grad er I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt Ikke svart ulike elever i fokus i skolestartprogrammene? Antall Elever med behov for spesialundervisning 17 (5) 4 (2) Elever med svake læreforutsetninger 14 (4) 5 (3) Elever med vanlige læreforutsetninger 13 (3) 7 (4) Elever med sterke læreforutsetninger 12 (3) 6 (2) 2 (2) 1 0 Tabell 2.3 viser at i hovedsak alle elevene er i fokus i skolestartprogrammene, men at fokuset avtar litt ved noen skoler i forhold til elever med sterkere læreforutsetninger., og har liten eller ingen fokus på elever med vanlige og sterke læreforutsetninger. På spørsmål om å beskrive skolestartprogrammene svarer så og si alle skolene at de setter av første skoleuke til aktiviteter, som gjerne inneholder utflukter m/overnatting. Hovedaspektet i skolestartprogrammene er det sosiale, hvor det å bli kjent med hverandre (lærere og elever) og skolen står i fokus. Her inngår ulike øvelser, hvor f.eks samarbeidslæring kan være en del av opplegget. Enkelte skoler gjennomfører også faglig testing av elevene i enkelte fag (matematikk, norsk, engelsk), og en skole nevner elevsamtale med kontaktlærerer som en del av skolestartprogrammet. 2.3 Læreplanmål og arbeidsplaner Fig. 2.3 viser andel elever ved hver skole som har svart på grad av kjennskap til målene i ulike fag. Andelen elever som har svart i mange eller i de fleste fag varierer fra 29,8 % () 62,4 % (). Variasjonen når noen fag inkluderes er fra 84,7% () 98,1% ). og er de to skolene som har høyest andel elever som svarer i de fleste/mange fag på dette spørsmålet, mens det for fire andre skoler er mer enn halvparten av elevene som sier de kjenner målene i de fleste eller mange fag. Ved to skoler ( og ) kjenner mindre enn en tredel av elevene til målene i de fleste eller mange fag.

13 TILPASSET OPPLÆRING OM SKOLENE TILPASSER OPPLÆRINGEN TIL DEN ENKELTE ELEVENS EVNER OG FORUTSETNINGER 10 Fig 2.3 Kjenner du målene i de forskjellige fagene? (målene står i læreplanen)% 29,8 40,949,0 41,2 47,453,2 31,9 40,047,7 36,9 58,8 38,7 42,0 41,7 40,7 55,1 37,2 45,8 38,5 42,9 48,6 56,0 47,7 62,4 53,3 58,2 48,0 45,9 48,4 42,639,0 52,8 50,343,5 52,6 30,0 50,4 48,0 48,8 35,8 45,7 52,9 47,2 46,9 46,3 33,3 49,5 33,0 44,7 38,3 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 I de fleste/mange fag I noen fag Andelen elever som har svart i mange eller de fleste fag på neste spørsmål (fig. 2.4) varierer fra 21,7 () 60,6 ), mens den, når noen fag tas med, varierer fra 75%- 94,7%. og er de to skolene med høyest andel elever som svarer positivt på at de har fått opplæring i hvordan de kan påvirke/medvirke i de ulike fagene. Ved tre av skolene svarer over halvparten av elevene positivt på at de har fått slik opplæring, mens ved syv av skolene svarer under en tredel av elevene positivt på dette spørsmålet.

14 TILPASSET OPPLÆRING OM SKOLENE TILPASSER OPPLÆRINGEN TIL DEN ENKELTE ELEVENS EVNER OG FORUTSETNINGER 11 Fig.2.4 Har du fått opplæring i hvordan du kan påvirke/medvirke i de ulike fagene? % 29,2 21,7 31,5 32,0 38,845,2 23,2 34,6 38,1 27,9 42,1 28,1 39,8 29,1 34,3 38,7 39,7 45,8 37,1 44,6 51,2 41,1 59,0 56,0 60,6 45,9 58,2 48,0 52,8 50,4 48,8 46,3 48,4 42,639,0 43,5 50,3 35,8 45,7 47,2 52,9 46,9 48,0 44,7 52,6 30,0 33,3 49,5 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 33,0 38,3 I de fleste/mange fag I noen fag Fig 2.5 Er det mulig for deg å være med på og lage arbeidsplaner i fagene? % 10,9 11,6 18,9 11,4 18,1 20,5 11,5 8,2 17,7 20,0 26,6 27,8 18,7 19,2 36,3 18,0 14,0 21,3 24,7 15,5 21,5 33,0 25,1 33,0 50,0 56,1 57,7 50,6 59,7 56,750,5 51,1 56,7 57,6 44,4 62,2 54,4 54,1 65,5 53,2 51,4 42,6 56,3 59,2 51,0 45,5 53,7 52,7 48,5 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 39,1 I de fleste/mange fag I noen fag Andelen elever som svarer i de fleste eller i mange fag, i fig. 2.5 ovenfor, varier fra 8,2% () 50,0 %(), mens andelen for hele figuren varierer fra 58,1% - 89,1%. Ved en skole svarer halvparten av elevene at det er mulig for de å være med på å lage arbeidsplaner i de fleste eller mange fag. Skolen har også høyest andel når kategorien noen fag legges til. Ved omlag halvparten av skolene svarer mindre enn en femdel av elevene positivt på spørsmålet. I evalueringen av DIS-prosjektet (posttest) er elevene spurt om de er enig eller uenig i påstanden om at de kjenner målene i de forskjellige fagene. Andelen som er delvis enig og helt

15 TILPASSET OPPLÆRING OM SKOLENE TILPASSER OPPLÆRINGEN TIL DEN ENKELTE ELEVENS EVNER OG FORUTSETNINGER 12 enig varierer fra 66,7% - 90,6%. Skolene og har høyest andel elever som er enige, mens skolene og har lavest andel som er enige i denne påstanden. I samme prosjekt varier andelen elever som svarer helt eller delvis enig i påstanden om at de i stor grad er med på å sette egne læringsmål, mellom 28,4% - 53,1%. Skolene,, og ST er mest enig i påstanden, mens skolene og er blant de minst enige. I følge DIS-evalueringen sier 21,5% av skolelederne i Sør-Trøndelag at skolen i stor grad har en felles strategi for at elevene utvikler forståelse for læreplanmålene, mens 19,2% sier at skolen i stor grad har en felles strategi for at elevene deltar i arbeidet med å sette opp egne arbeidsplaner. 13,1% av samme utvalg sier skolen i stor grad har felles strategi for at det inngås forpliktende avtaler mellom lærer og elev. Vår spørreundersøkelse Tab 2.4 Har skolen rutiner for I de fleste fag I mange fag I noen fag Ikke i noen fag Ikke aktuelt å gjøre elevene kjent med læreplanmålene? Antall Elever med behov for 15 (5) 3 (1) 3(1) 0 0 spesialundervisning Elever med svake læreforutsetninger 15 (7) Elever med vanlige læreforutsetninger 18 (7) Elever med sterke læreforutsetninger 17 (7) Størstedelen av skolene har rutine med å sette elevene inn i læreplanmålene. Det er ikke nevneverdige forskjeller i forhold til ulike elever her, men det gjøres i litt mindre grad når det gjelder elever med spesialundervisning og elever med svake læreforutsetninger. Tab 2.5 Har skolen rutiner for å I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt Ikke aktuelt tilpasse læreplanmålene den enkelte elevs læreforutsetninger? Antall Elever med behov for spesialundervisning 17 (6) 4 (1) Elever med svake læreforutsetninger 8 (4) 10 (3) Elever med sterke læreforutsetninger 2 (1) 13 (5) 4 (1) 0 2 De fleste skolene tilpasser læreplanmålene i forhold til elever med behov for spesialundervisning i stor eller noen grad, mens det er litt mindre vanlig å gjøre det i forhold til andre elever. To skoleledere mener at det ikke er aktuelt for elever med vanlige, eller sterke læreforutsetninger.

16 TILPASSET OPPLÆRING OM SKOLENE TILPASSER OPPLÆRINGEN TIL DEN ENKELTE ELEVENS EVNER OG FORUTSETNINGER 13 Tab 2.6 Har skolen rutiner for I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt Ikke aktuelt at elevene kan delta i å sette sine egne læremål? Antall Elever med behov for 7 (1) 10 (4) 3 (2) 1 0 spesialundervisning Elever med svake læreforutsetninger 4 12 (6) 5 (1) 0 0 Elever med vanlige læreforutsetninger Elever med sterke læreforutsetninger De fleste skolene har i noen grad rutiner for å la elevene delta i å sette sine læremål skoler har i liten grad dette når det gjelder elever med vanlige eller sterke læreforutsetninger, mens en skoleleder mener dette ikke er aktuelt for denne gruppen. Tab 2.7 Deltar I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt Ikke svart elevene i utarbeidelse av arbeidsplaner? Antall Elever med behov for 5 (2) 7 (4) 8 (1) 1 0 spesialundervisning Elever med svake læreforutsetninger 3 (1) 11 (5) 7 (1) 0 0 Elever med vanlige læreforutsetninger 3 (1) 18 (6) Elever med sterke læreforutsetninger 3 (1) 16 (5) Ikke svart: 1 (1) Tabell 2.7 viser at elevene i noen grad deltar i utarbeidelsen av arbeidsplaner i de fleste skolene. Ved 15 av skolene deltar elever med behov for spesialundervisning og elever med svake læreforutsetninger i liten grad i utarbeidelsen av læreplaner. I elevinspektørene var det forholdsvis lav andel av elevene ved og som svarte at de kjente eller deltok i utarbeidelse av lærings- og arbeidsmål. Dette bekreftes delvis i denne undersøkelsen. 2.4 Nivå og tempo En av måtene å differensiere opplæringen på er å dele inn i grupper. Det skilles mellom tre måter å gruppere elevene på; 1) pedagogisk, (variert gruppesammensetting), 2) organisatorisk (inndeling etter egenskaper ved elevene som for eksempel kjønn, morsmål, sterke og svake elever, o.s.v.) og 3) ustyrt sammensetning, f.eks ved at elevene velger selv. I evalueringen av DIS-prosjektet gikk det fram grupper sammensatt etter pedagogiske prinsipp er den mest vanlige i Sør-Trøndelag, og 84,7% av lærerne svarer at de i noen eller stor grad varierer gruppesammensetningen, og er tilbøyelige til å sette f.eks. sterke og svake elever sammen. Organisatoriske prinsipper er de minst vanlige, og 25,8 % av lærerne sier at de i noen eller stor grad setter sterke og svake elever sammen. 75,8% av lærerne sier at de i noen eller

17 TILPASSET OPPLÆRING OM SKOLENE TILPASSER OPPLÆRINGEN TIL DEN ENKELTE ELEVENS EVNER OG FORUTSETNINGER 14 stor grad lar elevene velge selv, og 51,9% svarer at de i noen eller stor grad setter elevene sammen tilfeldig. Vår spørreundersøkelse Tab 2.8 Hvordan tilpasses undervisningen ved din skole? Antall Svært ofte Ofte Noen ganger Sjelden Svært sjelden Kjenner ikke til Nivådifferensiering av oppgaver 3 (1) 11 (5) 7 (1) Bruk av IKT 1 12 (2) 11 (5) Elevene velger oppgaver og 1 13 (4) 6 (3) aktiviteter selv Elevene tas ut av (4) 7 (1) 6 (2) 0 timen Bruk av to- eller 3 (1) 5 (1) 8 (3) 4 (2) 1 0 flerlærersystem Individuell hjelp i 8 (5) 11 (1) 1 (1) timene Gruppearbeid/arbeid i par 7 (1) 10 (5) 3 (1) Individuell hjelp i timene er den tilpasningsformen som brukes mest. Å ta elevene ut av timen og to-eller flerlærersystem er de to tilpasningsformene som brukes minst. Skolene,, og er de som i minst grad anvender de ovennevnte differensieringsformene. Tab 2.9 Hvordan fungerer variert gruppesammensetning for ulike elevers læring? Antall Fungerer svært godt Fungerer nokså godt Fungerer nokså årlig Fungerer svært dårlig Vet ikke Elever med behov for spesialundervisning 2 (1) 3 (2) 10 (4) 1 5 Ikke svart Elever med svake læreforutsetninger 3 (1) 6 (5) 6 (1) 2 4 Elever med vanlige læreforutsetninger 7 (2) 11 (5) Elever med sterke læreforutsetninger 6 (2) 10 (5) Tab 2.10 Hvordan fungerer ensartet gruppesammensetning for ulike elevers læring? Antall Fungerer svært godt Fungerer nokså godt Fungerer nokså dårlig Fungerer svært dårlig Vet ikke Elever med behov for spesialundervisning 3 (1) 7 (3) 3 (1) 1 (1) 7 (1) Ikke svart Elever med svake læreforutsetninger Elever med vanlige læreforutsetninger Elever med sterke læreforutsetninger 2 8 (2) 3 (3) 1 7 (2) 5 10 (4) (3) 8 (2) 5 (2) (3)

18 TILPASSET OPPLÆRING OM SKOLENE TILPASSER OPPLÆRINGEN TIL DEN ENKELTE ELEVENS EVNER OG FORUTSETNINGER 15 Tab 2.11 Hvordan fungerer tilfeldig gruppesammensetning for ulike elevers læring? Antall Fungerer svært godt Fungerer nokså godt Fungerer nokså dårlig Fungerer svært dårlig Vet ikke Elever med behov for spesialundervisning 0 5 (3) 2 (1) 4 (1) 10 (2) Ikke svart Elever med svake læreforutsetninger 1 7 (5) 4 (2) 3 6 Elever med vanlige læreforutsetninger 4 (1) 9 (5) Elever med sterke læreforutsetninger 4 (1) 9 (6) Ikke svart. (1) I følge skolelederne i denne undersøkelsen ser variert gruppesammensetning ut til å være den formen som fungerer best for elever med vanlige læreforutsetninger. For både elever med behov for spesialundervisning og elever med sterke læreforutsetninger er ensartede grupper ansett som det beste. For elevene med vanlige læreforutsetninger er det skoleledernes oppfatning at alle tre måtene å sette sammen gruppene på fungerer godt. 2.5 Organisering av skoledagen Det er stor variasjon mellom skolene når det gjelder elevenes disponering av undervisningstid til egenarbeid, i følge DIS-prosjektet. Andelen lærere som svarer at elevene disponerer undervisningstiden til egenarbeid i noen eller stor grad varierer fra 43,8% () 96% (). Antall skoler der mer en 80% av lærerne svarer dette er 6, mens mindre enn 60% svarer dette ved 7 skoler. 16 av de 21 skolederne som har svart på spørreundersøkelsen har svart at de har studietid, mens 5 har det ikke (,,, ST 81 og ). Neste tabell (2.12) viser en oversikt over hvor mange timer det er satt av i uken på de ulike trinnene og i forhold til yrkesfag og allmennfag. Tabell 2.12 Hvor mange timer i uken er satt av til studietid. Fordelt på skoler AF Grunnkurs VK1 VK2 Grunnkurs VK1 VK2 Mindre enn timer i uken 2-5 timer i uken Mer enn 5 timer i uken Vet ikke Har ikke AF/YF Ikke svart De fleste skoler som har studietid har mellom 2-5 timer i uken. Det er allmennfag grunnkurs som har flest studietimer. Fire skoler har over 5 timer med studietid på allmennfag grunnkurs og VK1, mens fem skoler har mer 5 timer studietid på VK2. YF Et annet differensieringsvirkemiddel er parallellegging av timer/klasser. Andelen lærere i Sør- Trøndelag som i evalueringen av DIS-prosjektet svarer at de gjør dette i noen eller stor grad varierte fra 47,3 % () - 97,9 % ().

19 TILPASSET OPPLÆRING OM SKOLENE TILPASSER OPPLÆRINGEN TIL DEN ENKELTE ELEVENS EVNER OG FORUTSETNINGER 16 Tabell 2.13 Er det lagt til rette for parallellegging av timer ved din skole?antall Ja, i stor grad Ja, i noen grad I mindre grad Nei, ikke i det Vet ikke hele tatt 14 (4) 5 (2) Har ikke svart: 2 To skoler (ST 85 og ) har i mindre grad lagt til rette for parallellegging, mens 14 har gjort det i stor grad. Ved 13 av skolene er det i stor grad lagt til rette for parallellegging av timer, mens det er det i noen grad for 5 av skolene. Ved to av skolene er det i mindre grad lagt til rette, og for den siste skolen er det ikke svart på dette spørsmålet. 2.6 Læringsarena og læremidler Læringsarena omfatter selve lærestedet, mens læremidler omfatter tekster, lyd, bilde, IKTutstyr og lærebøker som er produsert for å ivareta bestemte opplæringsmål. I dette kapitlet presenteres data kun fra vår egen spørreundersøkelse. Tabell 2.14 Påstander om læringsarena og læringsmidlerantall Enig Noe enig Både og Noe uenig Uenig Tilgangen på ordinære klasserom er god ved vår skole 13(1) 4 (3) 1 (1) 1 (1) 2 (1) Det er vanskelig å finne rom som kan ta mer enn 50 14(6) 4 (1) elever ved vår skole Det er vanskelig å finne ledige grupperom ved vår 12(4) 3 (2) 2 3 (1) 1 skole Kapasiteten på skolens IKT-utstyr er tilfredsstillende 5 (1) 7 (5) (1) Skolen har god tilgang på audiovisuelt utstyr 5 (3) 9 (3) 4 3 (1) 0 Tilgangen på bibliotek er ikke tilfredsstillende ved vår 5 (1) 2 (3) 4 (1) 2 8 (2) skole Skolen har ikke tilfredsstillende tilgang på moderne IKT 0 (3) (2) 10 (2) programvare Tilgangen på natur-og friluftsområder er ikke 4 0 (1) 1 (1) 1 (1) 15 (4) tilfredsstillende ved vår skole Skolen overtar godt datautstyr fra bedrifter ( 1) 2 14 ( 6) Skolen har god tilgang på idrettsfasiliteter 11(3) 5 (3) 2 (1) 0 3 Skolens datamaskiner har i hovedsak oppdatert 12 5 (1) 4 0 (2) 0(4) programvare Elevene har god tilgang på rolige arbeidsplasser 3 (2) 9 3 (5) 4 2 Skolen har arbeidsplasser som passer til ulike 3 6 (2) 5 (2) 3 (2) 4 (1) læringsstiler Innkjøp av IKT-utstyr har høy prioritet innenfor skolens budsjett 12(4) 4 (2) 3 1 (1) 1 Når det gjelder skolens fysiske utrustning ser det ut til at størstedelen av skolene er tilfredsstillende utstyrt med ordinære klasserom, natur- og friluftsområder og idrettsfasiliteter, sett fra skoleledelsens side. Av utstyr ellers virker det som at tilgangen på IKT-utstyret er tilfredsstillende, både med tanke på kapasitet og programvare, og det ser ut til at det er noe som blir prioritert i skolens budsjetter. En stor andel er uenig i at de overtar godt utstyr fra bedrifter. Når det gjelder arbeidsplasser som passer til ulike læringsstiler er det mer uenighet (,,,,,, og ), mens det er en god del som er enig i påstanden om at det er vanskelig å finne undervisningsrom som kan ta mer enn 50 elever. Ved og er lettere å finne slike rom.

20 TILPASSET OPPLÆRING OM SKOLENE TILPASSER OPPLÆRINGEN TIL DEN ENKELTE ELEVENS EVNER OG FORUTSETNINGER 17 Tabell 2.15 Har det skjedd endringer i romkapasitet de siste 5 årene?antall Økt kapasitet Uendret kapasitet Redusert Ikke svart kapasitet Ordinære klasserom 7 (2) 10 (5) 3 1 Rom som kan ta mer enn 50 3 (1) 14 (6) 0 4 elever Grupperom 6 (1) 11 (6) 1 3 B ibliotek 6 (2) 12 (5) 1 2 Rom som er egnet for 5 12 (6) 1 (1) 3 selvstudium I K T-rom 7 (3) 11 (4) 0 3 Natur-og friluftsområder 0 18 (7) 0 3 Idrettsfasiliteter 1 18 (7) 0 2 Romkapasiteten har økt mest når det gjelder ordinære klasserom, grupperom, bibliotek og IKTrom de siste fem årene, mens idrettsfasiliteter og natur- og friluftsområder på de fleste av skolene har uendret kapasitet. Tabell 2.16 Forventes det endringer de kommende 2 år?antall Økt kapasitet Uendret Redusert Usikker Ikke svart kapasitet kapasitet Ordinære klasserom 4(3) 9 (3) 4(1) 4 Rom som kan ta mer enn 50 elever 12 (2) 4 (5) Grupperom 13 (2) 3 (5) 0 5 B ibliotek 5 (1) 12 (6) 0 4 Rom som er egnet for selvstudium 12 (1) 2 (6) Natur-og friluftsområder 1 16 (7) Idrettsfasiliteter 0 (1) 13 (6) Store undervisningsrom, grupperom og rom som er egnet for selvstudium er de som er planlagt mest kapasitetsøkning på i de nærmeste to årene. Ellers hersker det forholdsvis stor usikkerhet med tanke på endring av kapasitet. 2.7 Arbeidsmetoder og arbeidsmåter Spørsmålene i dette avsnittet var ikke obligatoriske i elevinspektørene, og tre av skolene står derfor uten svar her i figurene som følger om arbeidsmetoder. Figur 2.6 viser at over 70% av elevene ved alle skolene er fornøyde med arbeidsmetodene som brukes ved deres skoler. Ellers er variasjonen fra 70,1% () 88,2% ().

21 TILPASSET OPPLÆRING OM SKOLENE TILPASSER OPPLÆRINGEN TIL DEN ENKELTE ELEVENS EVNER OG FORUTSETNINGER 18 Fig 2.6 Er du fornøyd med arbeidsmåtene som brukes ved din skole?% I stor/noen grad 72,2 71,1 85,1 87,2 83,9 82,0 78,9 83,7 79,8 88,2 81,7 79,7 87,6 80,5 75,0 78,0 84,5 70,1 77,6 83,5 84,5 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 87,1 I stor/noen grad Fig 2.7 Hvor ofte bruker dere tavleundervisning?% 57,0 80,4 73,8 79,2 82,0 77,3 84,0 78,0 87,1 93,1 86,2 89,6 89,0 88,8 89,4 91,0 85,1 92,3 85,8 87,3 89,3 94,9 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Veldig/nokså ofte Andelen elever som svarer at veldig ofte eller nokså ofte varierer fra 57% - 94,9% på dette spørsmålet. Over 90% av elevene ved,, og svarer at tavleundervisning brukes veldig/nokså ofte, mens 57% av elevene ved svarer at tavleundervisning brukes veldig/nokså ofte. Dette er langt lavere andel enn ved de øvrige skolene. Ser vi bort fra er den laveste andelen 73,8 % ved. De skolene som har høyest andel på dette spørsmålet (over 90% er alle skoler med allmennfag som dominerende studieretning).

22 TILPASSET OPPLÆRING OM SKOLENE TILPASSER OPPLÆRINGEN TIL DEN ENKELTE ELEVENS EVNER OG FORUTSETNINGER 19 Fig.2.8 Hvor ofte bruker dere individuelt arbeid med fagene?% 63,8 75,6 74,1 83,0 86,4 74,1 78,5 80,7 80,7 75,7 77,7 80,0 78,6 83,6 74,0 77,7 78,3 82,2 83,3 87,6 86,4 84,4 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Veldig /noksåofte Andelen elever som svarer veldig ofte eller nokså ofte på dette spørsmålet varierer fra 63,8 % 87,6%., og har høyest andel som har svart på disse kategoriene (86,4%- 87,6,%) mens det også ved 8 andre skoler er 80%, eller flere som har svart veldig/nokså ofte på dette spørsmålet.,, og har lavest oppslutning om disse svarkategoriene. Andelen elever som svarer veldig/nokså ofte på neste spørsmål (fig. 2.9) varier fra 30,5 % () 85,5% (). er en skole hvor allmennfag utgjør hovedtyngden av studietilbudet, mens hovedsakelig har yrkesrettede studieretninger. Det er høyere andel elever som har svart veldig ofte/nokså ofte på dette spørsmålet ved skoler med dominerende innslag av yrkesfaglige studieretninger. Av skoler med dominerende innslag av allmennfaglige studieretninger er det høyest andel elever ved som har svart veldig/nokså ofte. Det kan tenkes at elevenes oppfatning av begrepet praktisk arbeid gir ulike resultat i forhold til teoretiske studieretninger (allmennfag) og yrkesretta studieretninger. Arbeid med teoretiske fag oppfattes muligens som teoretisk uansett arbeidsmåter.

23 TILPASSET OPPLÆRING OM SKOLENE TILPASSER OPPLÆRINGEN TIL DEN ENKELTE ELEVENS EVNER OG FORUTSETNINGER 20 Fig. 2.9 Hvor ofte brukes praktisk arbeid med fagene?% 30,5 38,4 47,5 55,6 53,8 58,5 44,6 52,2 66,6 48,7 42,9 47,9 52,3 53,9 49,4 54,2 52,7 60,4 65,6 69,1 75,6 85,5 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Veldig/nokså ofte Neste figur (Fig 2.10) viser en oversikt andel elever som svarer at ekskursjoner brukes veldig ofte eller nokså ofte. Andelen som svarer veldig ofte/nokså ofte varierer fra 2,7 % () - 22,2 % (). Under 10% av elevene ved ni av skolene svarer at ekskursjon brukes ofte/nokså ofte. Fig.2.10 Hvor ofte brukes ekskursjoner?% 2,7 12,7 9,2 12,8 8,9 14,0 6,0 7,5 4,9 10,4 9,7 13,3 9,0 8,3 13,7 10,8 12,3 17,2 8,7 10,9 18,2 22,2 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Veldig/nokså ofte Variasjonen i andelen elever som svarer at bedriftsbesøk i samarbeid med arbeidslivet ofte /nokså ofte er brukt (fig. 2.11) strekker seg fra 2,2% () - 35,3% ). Ved åtte skoler er andelen under 10%, og det er en blanding av skoler med mye yrkesfag og mye allmennfag.

24 TILPASSET OPPLÆRING OM SKOLENE TILPASSER OPPLÆRINGEN TIL DEN ENKELTE ELEVENS EVNER OG FORUTSETNINGER 21 Fig Hvor ofte brukes bedriftsbesøk i samarbeid med arbeidslivet? 4,4 19,8 7,0 15,9 5,9 7,5 18,0 3,3 2,2 12,3 8,2 10,6 30,1 16,5 9,8 13,0 35,3 21,6 18,2 23,327,6 29,8 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Veldig/nokså ofte Fig.2.12 Hvor ofte brukes prosjektarbeid?% 36,7 46,8 53,8 44,4 47,5 46,6 45,5 53,5 55,3 57,0 63,1 59,5 42,9 47,3 56,5 39,5 45,5 57,5 44,7 60,9 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Veldig/nokså ofte 58,1 83,4 Figur 2.12 viser at variasjonen i andelen elever som har svart at prosjektarbeid brukes ofte/nokså ofte er fra 36,7% () 83,4% (). har nest høyest andel av elever som har svart veldig/nokså ofte på dette spørsmålet. Figurene viser at tavleundervisning er den mest brukte undervisningsformen, og at individuelt arbeid med fagene er en nokså hyppig brukt undervisningsform. Motsatt er det ekskursjoner og bedriftsbesøk som brukes minst som arbeidsform.

25 TILPASSET OPPLÆRING OM SKOLENE TILPASSER OPPLÆRINGEN TIL DEN ENKELTE ELEVENS EVNER OG FORUTSETNINGER 22 Tabell 2.16: Elever som har svart veldig ofte/nokså ofte på bruk av ulike arbeidsmetoder. Gjennomsnitt %- andel for hver skole.% Praktisk Tavle Individuelt arbeid Ekskursjoner Bedriftsbesøk Prosjektarbeid Gjennomsnitt 93,1 75,6 47,5 12,7 4,4 53,8 47,8 87,1 82,2 55,6 12,8 19,8 46,8 50,7 86,2 74,1 53,8 9,2 7,0 63,1 48,9 89,6 86,4 58,5 8,9 15,9 57,0 52,7 80,4 83,0 66,6 14,0 18,0 47,5 51,5 89,0 74,1 52,2 6,0 7,5 83,4 52,1 88,8 80,7 44,6 7,5 5,9 44,4 45,3 89,4 80,7 48,7 10,4 12,3 59,5 50,1 91,0 78,5 30,5 4,9 3,3 36,7 40,8 85,1 75,7 65,6 9,7 30,1 53,5 53,2 92,3 77,7 42,9 13,3 10,6 55,3 48,6 85,8 80,0 47,9 9,0 8,2 46,6 46,2 87,3 83,6 52,3 8,3 16,5 45,5 48,9 73,8 78,6 75,6 13,7 35,3 47,3 54,0 79,2 87,6 69,1 22,2 13,0 42,9 52,3 89,3 83,3 53,9 10,8 9,8 56,5 50,6 94,9 63,8 38,4 2,7 2,2 57,5 43,2 82,0 74,0 54,2 12,3 21,6 45,5 48,2 84,0 77,7 49,4 17,2 27,6 39,5 49,2 77,3 86,4 60,4 8,7 23,3 44,7 50,1 78,0 84,4 52,7 10,9 18,2 60,9 50,3 57,0 78,3 85,5 18,2 29,8 58,1 54,3 Målt i gjennomsnittlig prosentandel for alle spørsmålene angår ulike arbeidsmetoder skårer,,,,, og * og ST52 høyest av skolene., skårer lavest. De to skolene har i hovedsak allmennfaglige studieretninger., som også i hovedsak har allmennfaglige studieretninger, skårer likevel også høyt på denne oversikten. Andelen elever som har svart at det er mulig for dem å være med på å velge arbeidsmåter i fagene varierer fra 82,6% () 95,1% (*). Andelen elever som har svart at dette er mulig i de fleste eller i mange fag varierer fra 21,6% () - 49,1% (). * Kun grunnkurselever har svart ikke representativt.

26 TILPASSET OPPLÆRING OM SKOLENE TILPASSER OPPLÆRINGEN TIL DEN ENKELTE ELEVENS EVNER OG FORUTSETNINGER 23 Fig Er det mulig for deg å være med på og velge arbeidsmåter i de ulike fagene? %-andel av elevene i skolene?% 23,5 38,0 28,0 32,5 36,6 31,6 27,0 37,5 21,6 33,3 45,5 31,1 33,4 29,0 44,5 38,5 38,1 33,1 28,2 31,0 43,9 42,2 49,1 45,0 47,1 63,9 54,3 61,7 59,7 52,4 58,6 61,7 56,5 68,0 50,0 49,4 60,7 59,4 60,0 46,4 46,6 51,8 59,2 60,0 51,6 47,6 52,9 44,5 45,0 43,8 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 I evalueringen av DIS-prosjektet er det lærerne som er spurt om variasjon i arbeidsmetoder og - måter. Tre av spørsmålene er tildels sammenlignbare med elevinspektørene, og vedrører tavleundervisning, ekskursjoner og prosjektarbeid. Selv om det benyttes ulike svarkategorier i de to undersøkelsene kan det slås fast at det er forholdsvis store forskjeller på det lærerne svarer i DIS-evalueringen og det elevene svarer i Elevinspektørene. Det er særlig i omfanget av ekskursjoner at svarene avviker sterkt i fra hverandre. Andelen lærere som sier at det i stor/noen grad benyttes ekskursjoner varierer fra 40% ( * )- 84,2% (). Som tabell 2.16 og figur 2.10 viser er det som også i elevinspektørene kommer best ut med antall elever som svarer at denne arbeidsformen brukes ofte. Når det gjelder tavleundervisning er bildet noe mer likt. Andelen lærere som svarer at de benytter tavleundervisning i stor/noen grad varierer fra 50 % () -90,9 % (). I følge tabell 2.16 varierer andelen elever som har svart at denne arbeidsformen brukes ofte fra 57,0 % ()- 94,9 % (). Andelen lærere som bruker denne undervisningsformen ofte er ved er 78 %, mens den for er 86,5 %. Andelen lærere som (ofte eller noen ganger) bruker prosjektarbeid som arbeidsform på tvers av flere fag er gjennomgående 50%, eller mer, med unntak av to skoler (, og ). Elevenes svar i elevinspektørene ligger mellom 36% () 60% (). * Elevene ved den skolen har ikke svart på dette spørsmålet i Elevinspektørene

27 TILPASSET OPPLÆRING OM SKOLENE TILPASSER OPPLÆRINGEN TIL DEN ENKELTE ELEVENS EVNER OG FORUTSETNINGER 24 Når det gjelder andelen lærere som bruker prosjektarbeid i ett fag er den gjennomgående høyere enn andelen som bruker denne arbeidsformen i flere fag. Generelt kan sies at lærerne i DIS-evalueringen i større grad gir uttrykk for variasjon i arbeidsmåter enn hva elevene gjør i elevinspektørene. Forskjellene kan tilskrives ulike svarkategorier, at undersøkelsene er gjennomført på ulike tidspunkt og at lærerne og elevene har ulike opplevelser av variasjonen i arbeidsmetoder. I differensieringsprosjektet ble IKT definert som en kategori som skulle være gjennomgripende for alle de andre kategoriene. I figuren nedenfor vises en oversikt over omfanget av IKT i opplæringen. Svarkategoriene i de fleste og i mange fag er slått sammen, og det fjerde svaralternativet var ikke i noe fag. Fig Brukes IKT (data) aktivt i din opplæring?% 21,9 14,5 22,8 19,7 23,2 28,7 18,6 29,9 18,4 16,2 19,7 17,9 22,4 15,7 20,1 26,2 7,5 15,0 20,0 22,0 32,8 41,7 55,0 49,0 60,1 41,9 55,6 55,4 54,3 51,8 59,2 57,8 63,6 60,3 55,4 57,1 53,1 45,6 72,1 56,3 56,0 50,0 37,9 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 I de fleste/mange fag I noen fag For seks skoler (,,,, og og ) er andelen elever som har svart at IKT brukes i noen - i de fleste fag over 80%, mens den ved tre skoler (, er i underkant av 65%. Ved * er det imidlertid en høy andel elevene som svarer at IKT brukes aktivt i de fleste eller i mange fag. * Kun grunnkurselever som har svart manglende representativitet

28 TILPASSET OPPLÆRING OM SKOLENE TILPASSER OPPLÆRINGEN TIL DEN ENKELTE ELEVENS EVNER OG FORUTSETNINGER 25 Vår spørreundersøkelse Tabell 2.17 Er det I de fleste fag I mange fag I noen fag Ikke i noe fag Ikke svart mulig for elevene å være med på å velge arbeidsmetoder i de ulike fagene? Antall Elever med behov for 8 (2) 5(4) 7 (1) 0 1 spesialundervisning Elever med svake læreforutsetninger 8 (3) 8 (3) 5 (1) 0 0 Elever med vanlige læreforutsetninger 9 (3) 12 (3) 0 (1) 0 0 Elever med sterke læreforutsetninger 11 (3) 10 (3) 0 (1) 0 0 Tabell 2.18 I hvilken grad er det lagt til rette for disse undervisningsformene?antall Svært godt Nokså godt Middels Nokså dårlig Svært dårlig Ikke svart Tavleundervisning 18 (5) 3 (1) 0 (1) 0 0 Individuelt arbeid med fagene 8 (3) 10 (2) 3 (2) 0 0 Praktisk arbeid med fagene 5 (2) 9 (4) 6 0 (1) 0 1 Ekskursjoner 3 (1) 12 (5) 5 (1) 1 0 Ungdomsbedrift 3 (2) 9 (2) 5 (3) 3 1 Bedriftsbesøk i samarbeid med 8 (2) 11 (3) 1 (2) 1 0 arbeidslivet Prosjektarbeid 11 (2) 9 (4) 1 (1) 0 0 IKT-internett 7 (3) 12 (3) 1 1 (1) IKT tekstbehandling 8 (2) 11 (4) 2 0 (1) 0 IKT regne og statistikkprogram 7 (1) 12 (4) 1 (1) 1 (1) 0 IKT presentasjonsprogram 5 (3) 11 (1) 4 (2) 1 (1) Mappe 3 (1) 6 (1) 9 (3) 3 (2) 0 Samarbeidslæring 2 6 (3) 9 (4) 3 1 Utplassering i arbeidslivet 11 (4) 4 (2) 3 (1) 1 2 Andre arbeidsmetoder som nevnes er læring ved praktisk arbeid gjennom formalisert samarbeid med bedrift (utover lærlingetiden), problem- og temabasert læring, storklasseundervisning, utplassering ( lærere ) i barneskolen, partnerskap med bedrifter og organisasjoner. På spørsmål om hvilke elevgrupper arbeidsmetoden(e) passer til er svaret fra de fleste at de passer til alle elever. Enkelte metoder er bedre til noen studieretninger enn andre, f.eks knyttes storklasseundervisning til elever på allmennfag. Dialog, samtale og varierte uttrykksformer knyttes til elever med funksjonshemminger. Ved og er det best tilrettelagt for ulike undervisningsformer, mens og har tilrettelagt i minst grad.

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 26 PS sak: Utvalg Møtedato 38/7 Komite for liv og lære 6.6.27 Arkivsak: 7/122 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 2010/2011 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig organisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og ungdomsskolen. Innholdsfortegnelse

Detaljer

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 i k Identification Identifikasjonsboks Label TIMSS 2011 Skolespørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 j l Innledning Din skole har sagt seg villig til

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012. Vest-Agder fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012. Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012 1 Vest-Agder fylkeskommune 1. Innledning/bakgrunn Vest-Agder fylkeskommunes økonomiplan 2012-15

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne Regional lederkonferanse, Trondheim 11.september 2014 Molde voksenopplæring Hvorfor gi opplæring i grunnleggende

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsområde : Tilpassa opplæring som grunnlag for mestring Tiltak Nærmere om gjennomføring Ansvarlig Tidspunkt Annet A: - gjennomføre systematisk kartlegging

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Prosjektrapport nr. 38/00 GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Rune Jamt Rapportens tittel: FoU-informasjon GJESTEELEV I NABOFYLKET

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vollan Skole/Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vollan Skole/Oppdal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vollan Skole/Oppdal kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring i matematikk Dato: 16.03.09 19.03.09 Vurderingsgruppa

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2015 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne -glimt fra et prosjekt Fylkeskonferanse om voksenopplæring 05.november 2014 Borghild Drejer, Molde Voksenopplæringssenter

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Forord Evalueringen er gjennomført etter oppdrag fra fylkesopplæringssjefen i Telemark. Den berører alle karriereveiledningstiltakene

Detaljer

Leksehjelp 1. 4., 5. 7. Timeplanfestet elevsamtale Fysisk aktivitet 5. 7.

Leksehjelp 1. 4., 5. 7. Timeplanfestet elevsamtale Fysisk aktivitet 5. 7. VIRKSOMHETSPLAN SELBUSTRAND SKOLE 2010/2011 Hovedmål: Kunne mestre og samtidig delta i samfunnsutviklingen. Visjon: Vi vil ha en skole hvor vi har blikk for den enkelte og hvor alle opplever trygghet,

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet

Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet Innhold Innledning Holdninger til eldre i arbeidslivet Holdninger til eldre utenfor arbeidslivet Positive

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Hva snakker vi om? Om begrepsbruk for skoleutforming, organisering og pedagogikk. Tone H. Sollien, Asplan Analyse 22.09.2009

Hva snakker vi om? Om begrepsbruk for skoleutforming, organisering og pedagogikk. Tone H. Sollien, Asplan Analyse 22.09.2009 Hva snakker vi om? Om begrepsbruk for skoleutforming, organisering og pedagogikk Tone H. Sollien, Asplan Analyse Spørsmål Er det klart hva som ligger i sentrale begreper som benyttes i debattene om nye

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger.

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Lærerundersøkelse Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013

Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Tilpasset I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Bjørnar Alseth og Are Turmo Oktober 2009 Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innhold Innledning 3 Teknisk analyse

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Erling Lars Dale. Kultur for tilpasning og differensiering

Erling Lars Dale. Kultur for tilpasning og differensiering Erling Lars Dale Kultur for tilpasning og differensiering Utdanningsdirektoratet 2004 1 Forord Differensieringsprosjektet, som blei formelt avslutta 01.08 2003, er den største samla satsinga på pedagogisk

Detaljer

Retningslinjer. for lokalt gitt eksamen. i grunnskolen. i Ofoten

Retningslinjer. for lokalt gitt eksamen. i grunnskolen. i Ofoten Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i grunnskolen i Ofoten Evenes, Hamarøy, Narvik, Ballangen, Tysfjord og Tjeldsund Retningslinjene gjøres gjeldende for alle skolene i region Ofoten fra og med skoleåret

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 29 PS sak: Utvalg Møtedato 14/1 Komite for liv og lære 28.4.21 Arkivsak: 1/246 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT 1 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Verdal videregående skole Nord-Trøndelag fylkeskommune 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Om tilsynet med Nord-Trøndelag fylkeskommune...

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av foreldrenes perspektiver og erfaringer med skolene i Bergen kommune.

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Barnehagerapport Antall besvarelser: 5 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71% Barnehagerapport Antall besvarelser: 20 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 1% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2.

Detaljer

STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN SKOLE VEIEN VIDERE

STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN SKOLE VEIEN VIDERE STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN SKOLE VEIEN VIDERE Av Øystein Skoglund Skole og utdanning er en vesentlig del av behandlingsprogrammet i Stiftelsen Klokkergårdens avdelinger. Opplæringen ved Stiftelsen Klokkergården

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Sluttevaluering av prosjektet. Matte med mening. Alta Videregående skole

Sluttevaluering av prosjektet. Matte med mening. Alta Videregående skole Sluttevaluering av prosjektet Matte med mening Alta Videregående skole Aug.2010-juni.2013 Innhold Innledning... 3 Organisering av prosjektet... 4 Nivådeling hvordan er det gjennomført?... 4 Resultater

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55% Barnehagerapport Antall besvarelser: 29 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 55% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

Reglement for eskursjoner skoleturer

Reglement for eskursjoner skoleturer 1. generelle bestemmelser 1.1 Hensikt Sikre at elever ved skolen er kjent med gratisprisippet og skolens regler og rutiner ved slike reiser. Og at ekskursjoner gjennomføres på en best mulig måte mht forsvarlighet,

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover.

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover. Sammendrag SMIL-studien presenterer resultatene fra en av de største IKT-studiene gjennomført i videregående skole i Norge blant 17 529 elever og 2 524 lærere. I tillegg inngår også skoleeiersiden, skoleledersiden,

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 05 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: 189 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Barnehagerapport Antall besvarelser: 3 BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Svarprosent: 6% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Totalrapport Antall besvarelser: 8 398 Svarprosent: 55% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 46 Svarprosent: 46% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012 Virksomhetsbesøk HVS 11.desember 2012 Velkommen Velkommen og presentasjon Gjennomgang av resultater og diskusjoner Lunsj Oppsummering Elevrådsstyret 2012/2013 Utgangspunkt for gjennomgang (bestilling)

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 42 Svarprosent: 69% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer