Thor Øivind Jensen Klokker Et case om commodification, autentisitet, individualisme, bedrag og vulgær luksus i lite format. 1

Transkript

1 Thor Øivind Jensen Klokker Et case om commodification, autentisitet, individualisme, bedrag og vulgær luksus i lite format. 1 Da de første mekaniske klokker kunne lages i middelalderen var ga det et bidrag til en ny opplevelse av kontroll med verden, vi kunne selv beregne et av tilværelsens store mysterier: tiden. De mekaniske klokkenes regularitet og pålitelighet ble både sett som symbol på riktig (og pålitelig) moralsk adferd og en avspeiling av universets regularitet (Scattergood 2003). Kirkenes og de verdslige palassenes klokker koordinerte og disiplinerte befolkningens døgnrytme på en ny måte. De første klokker i bruk kom på kirker og rådhus i de norditalienske byene på begynnelsen av 1300-tallet (Eriksen 1999). Selvfølgelig var de første klokker store og dyre, og bare for de aller rikeste. De var kunstferdige og kompliserte, ofte kunne de vise månens, solens eller planetenes bevegelse, slik at også selve universets regularitet ble fanget inn av klokkeverket. 2 Både i politikk, filosofi og andre vitenskaper ble klokkene ofte brukt som et viktig bilde på Gud, universet og naturens eller samfunnets orden. Den nøyaktige måling av tid ble etter hvert praktisk viktig for navigasjon, for sosial organisering, for produksjon og arbeidslivets organisering og etterhvert for den framvoksende industrialisme. Klokkene tillot koordinering, kontroll og disiplinering på nye måter. Selve teknologien bak moderne klokker ble utviklet fra omkring 1500 i Prag til slutten av 1700-tallet, da det første ur med automatisk opptrekk ble laget. Tidkrevende spesialisert håndtverksproduksjon gjorde klokkene for dyre for stor spredning. Klokketeknologien er litt som telefonen, virkelig sosial betydning får de bare når de når en viss utbredelse. Dette skjer gradvis fra midten av 1800-tallet, da mange av de store klokkefabrikkene som fremdeles finnes, i det minste som merker, ble etablert. Personlige klokker, først lommeurene og deretter armbåndsurene, var ytterligere et gjennombrudd for klokkenes symbolske betydning, denne gang mer direkte for den individualiserte kontroll, mestring og pålitelighet. Produksjonens standardisering og effektivisering betød et neste gjennombrudd fordi kontroll med tid dermed gradvis ble oppnåelig for de fleste deltakere i den framvoksende industrialisme på 1900-tallet. I vårt samfunn er det å lære seg klokken en forutsetning for alt ansvarlig sosialt liv skriver Berg Eriksen (1999, s. 5) og senere i samme bok viser han hvordan teknikken med å regulere kreftene i urverket brukes som bilde på prosessen som siviliserer og regulerer det sosiale livet. Det var store fordeler med fabrikksmessig produksjon og gradvis sto det bare en håndfull store fabrikker igjen som laget selve klokkeverkene. Den teknologiske utviklingen fortsatte med små skritt. De brukbare automatiske armbåndsur kom (blant annet Rolex Perpetual i 1931) Rundt 1970 kom de siste nyvinner for presisjon og funksjoner i mekaniske 1 Innsamling av opplysninger til dette caset har bygger på mange kilder som er sjekket mot hverandre. Likevel er det sikkert enkeltfeil. Villnisset av merkenavn, fabrikker og fabrikker er en fascinerende jungel der jeg sikkert tidvis har gått vill, og de egentlige fabrikanter av urverk vil ofte holde en meget lav profil av hensyn til kundene som selger deres produkter som sine egne. Som om ikke det var nok er det nok av vurderinger som kan utfordres. Når en klokke presenteres med et egenutviklet verk og andre kilder sier det er et standardverk kan begge dele være riktig, det egenutviklede kan være alt det nye navnet via pyntegraveringer eller justeringer og polering til store revisjoner som legger til nye funksjoner. Det vi trenger for vårt formål er burde likevel være solid dokumentert. 2 Om en skulle være i Paris er Musee des Arts & Metiers verd et besøk med sin fantastiske avdeling for gamle klokker. Samtidig kan en se den ekte Foucaults pendel, for dem som skulle ha lest Umberto Eco sin bok med samme tittel. Denne pendelen er egentlig en klokke som drives av selve jordens rotasjon. Thor Øivind Jensen,2004. Side 1 av 9

2 armbåndsur 3. Etter hvert ble det vanligste å designe en klokke rundt et innkjøpt verk. Allerede i 1949 bemerker et forbrukermagasin at en ofte får samme urverk i en serie ulike klokker (US Consumer Report 1949). I dag er det bare noen få, antagelig syv, fabrikker som lager egne verk til egne klokkemerker. Rundt 1970 kom kvartsurene. De senket produksjonskostnadene og øket presisjon og robusthet dramatisk. Hvorfor de gamle tannhjulsklokkene likevel overlever kommer vi tilbake til nedenfor, det er et pussig eksempel på forbrukernes orientering mot autentisitet og identitet i produkter. Man kan ikke elske et kvartsur (Lande 1983, sitert av Eriksen 1999, s. 176) For vanlige folk ble klokker utover på 1900-tallet et spesielt og viktig produkt. De personlige armbåndsurene fikk rask utbredelse etter 1. Verdenskrig. Det var nyttig og etter hvert nødvendig for å mestre dagliglivet. Det var dyrt og krevde pass og vedlikehold, noe som ytterligere understreket ansvar og pålitelighet hos bæreren. Det var en mulighet for personlighet, for pynting og eksklusivitet. Særlig for menn var det siste viktig, siden klær og pynt (smykker) ikke i særlig grad var en annen kilde til variasjon og personlig preg (for eksempel Langeland 2003). Klokken ble ofte den mest stabile kroppsnære gjenstand, en varig del av det helt personlige. Den første klokken en fikk kunne markere at en var voksen og den skulle vare lenge, kanskje helt til en fikk en ny i gave til et jubileum, gjerne av sin arbeidsgiver som symbol på lang og tro tjeneste. Urmakerne var ofte like personlige som frisørene, de kunne bli sjalu om klokken en kom med var kjøpt hos andre, eller hadde vært vedlikeholdt hos andre. Klokkens styrke som personlig symbol understrekes av de mange bøker og filmer (for eksempel filmen Pulp Fiction 4 fra 1990-tallet) som holder fram klokken som den tingen familien eller sønnen mottar etter en død far eller ektefelle, gjerne omkommet i krig eller ulykke, på linje med giftering og det militære dødsmerket. Mer generelt har utbredelsen av personlige klokker av historikere vært brukt som indikator på forbrukersamfunnets etablering og spredning både i vestlige og østlige kulturer(stearns 2001) og rimeligvis også blitt brukt som eksempel på forbrukets ødeleggelse av kultur og menneskelige verdier (Dokk Holm 2004). De 5 tabellene og de to eksemplene fra klokkenes verden som er vedlagt illustrerer flere av våre antagelser om forbrukerne, markedet og merkevarenes funksjon. Den teknologiske utvikling går i retning av få og store produsenter som lager gode og standardiserte produkter, der den (relative) prisen synker. I dag er det ikke lett å finne flere enn en håndfull fabrikker (Tabell 2) som lager selve klokkene og de kan kjøpes svært rimelig. Forbrukerne liker, og er villig til å betale mye for det som de tror har autentisitet, som er ekte og har et mer eller mindre individuelt særpreg. De gamle, dyre, og faktisk litt upresise annhjulsklokker har en sjarm av håndverk og liv og menneskelighet som gjør at de kjøpes dyrt selv flere tiår etter de billige og presise kvartsurene kom. Tannhjulsklokker har faktisk hatt en renessanse i de siste årene. Det skal tydeligvis også lite til av etterpåklistret autentisitet gjennom eksklusive merker før produktene 3 De to klokkeverkene Zenith El Primero (1969) og Valjoux 7750 (1973) er presise nok til at de enkelt sertifiseres som kronometre (COSC), de har automatisk opptrekk og stoppeklokkefunksjoner og kan lett utvides med nye funksjoner, som månefaser, dag, måned, flere tidssoner etc. Disse to verkene dekker antagelig det meste av markedet for slike avanserte mekaniske klokker, også i Mitt anslag er at de kan kjøpes som innmat i mer enn hundre merkenavn og til priser som starter rundt NKR 5000 og mangedobles oppover til mange hundre tusen kroner. Nye mekaniske verk er utviklet etter disse, men videre teknologiske framskritt av betydning er ikke kommet. 4 I en lang scene fortelles om en Rolex Daytona (med innmat laget av en annen fabrikk) som har gått en lang vei gjennom kriger, lidelse og død til en sønn som skal føre den videre. Thor Øivind Jensen,2004. Side 2 av 9

3 foretrekkes til høye priser. Mye av dette er bare lek med navn og bygging av image med reklame, kall det gjerne falskhet og lureri. Slike fortjenestemuligheter som har lite kontakt med produksjonskostnader har også gitt grunnlag for en stor industri av falske merkeklokker. Rolex er alene navnet på et mylder av falske klokker, også fra firma med talende navn som Fake International. Men noe av den høye prisen er også forårsaket av design, håndjustering, polering og modifikasjoner som (kanskje?) berettiger noe de enorme prisforskjellene. Og produksjon, distribusjon og salg av små serier er jo i seg selv ganske dyrt. Og uansett illustrerer det forbrukernes dragning mot autentisitet, enten den er ekte eller ikke. Autentisitet i klokkenes uhyre standardiserte verden må i hovedsak gjøres på andre måter enn ved ekte variasjon og håndverk. Dermed er det kassene og reimene, samt merkenavnene og prisen som varieres, et godt eksempel på overfladisk variasjon. Høye priser og litt ubehag ved alt falskneriet gjorde det likevel vanskelig å variere klokker like mye som klær. Sveitsiske Swatch, og senere amerikanske Fossil tok dette problemet ved hornene da de introduserte motekolleksjoner av billigklokker og store antall evig skiftende små serier som sikret et enormt tilbud av billig overfladisk autentisitet i den forstand at det faktisk er ganske unike produkter. Det innvendige omtales ikke, det er enkel billig standardteknologi. Suksessen ved dette var så stor at Swatch med de billige kvartsklokkene nå er et konsern som nesten er klokkeverdenes svar på Microsoft. De eier 17 klokkemerker, derav mange av de gamle klassiske merkene (Breguet, Omega, Certina, Tissot. Longines, Rado, Hamilton) samt mange av fabrikkene som lager deler og verk til hele industrien, bl a det dominerende ETA (se under) og Nivarox, det siste nesten verdensmonopol på strategiske mekaniske klokkedeler. De har også et eget firma som lager ferdige klokker under andre marked (Endura) Klokker er også et klassisk luksusgode, der det nesten ikke finnes noen øvre grenser for priser og der mange virkemidler tas i bruk for å gjøre produktene individuelle og vise fram eierens kjøpekraft. Følelse av luksus blandes med behov for å vise fram sin rikdom (Conspicous Consumption). Når produktet også tar lite plass og ofte holder seg i verdi gjennom mange år, er det for så vidt ikke overraskende at gull, juveler, diamanter og signerte små serier av klokker kjøpes for priser som gjerne kan passere en million. (Nkr 3,6 mill er det høyeste jeg fant). For oss vanlige blir også klokken lett et slags smykke, noe vi lett aksepterer er litt dyrt, litt ekstra pyntet og ofte kjøpt på en litt personlig måte eller fått som gave. I den ekstreme enden kan vi få dette bekreftet som vulgære eksesser, for eksempel: Det var da jeg ble rikere at problemene virkelig startet (med klokkesamling). Det er så vanskelig å stoppe. Jeg har seks Rolex, to Brequet, en Lange & Sohn, en Frank Muller, en Girrard-Perregaux, en Jaeger LaCultre og mange flere. Den dyreste er en Patek Phillippe med evighetskalender verd.. (nkr ). Listeprisen på samlingen min er langt mer enn. (nkr 2 mill) (Mann, 37år, fabrikkeier. Oversatt fra et magasin som gis ut av en gruppe klokkeforhandlere i Malayisa, et land der dyre klokker er relativt populære) Slike eksempler er ikke vanskelige å finne, men er like lite representative for den vanlige forbruker som Faraoenes pyramidale galskap var representativt for den vanlige egypter. Men på den annen side: uten slike ekstremer hadde verken klokketeknologi eller pyramider utviklet seg slik vi kjenner det. Siden image og merkevarebygging er viktig, kan klokker lett dra fordel av merker med god klang som er etablert på andre felt. Siden det likevel er et pynte/smykke-element Thor Øivind Jensen,2004. Side 3 av 9

4 her var det ikke overraskende å finne 36 merker knyttet til smykker, parfyme, design og moter som også lager klokker. Her understrekes klokkenes rolle som hjelp til å lage en egen personlig stil, på samme måte som klær, vesker eller parfyme. Noen av merkene i Tabell 4 er faktisk vanskelig å koble til besteme varegrupper, de er et stykke på vei en slags almengjort livsstil eller design. Merkevarer kan bygges på utallige områder og solide navn knyttet til områder fjernt fra klokker er benyttet. Ferrari, Jaguar, Porsche og Beretta (våpen) gir assosiasjoner om presisjon og maskulinitet som også kan selge klokker. Tabell 5 viser noen slike eksempler. Finmekanikk og sport er lettere å forstå som basis for klokkesalg enn tobakk og fyllepenner, men uansett illustreres hvordan et godt varemerke kan brukes til å selge produkter langt utenfor opprinnelsen. Det er kan være lett å gjøre slike overføringer, få tror det lukter svidd gummi og girolje av Ferrari parfymer eller at Dunhills og Zippos klokker går opp i røyk. På den annen side er slike koblinger nettopp et eksempel på et høyt spill med merket der en vanskelig kan forutsi assosiasjonsretninger. Det er for eksempel ikke utenkelig at det selges færre Nikeklokker hvis Nike assosieres med barnearbeid og brudd på menneskerettigheter for klesproduksjonen sin. Og om Jaguars biler etter hvert oppfattes som en Ford av forbrukerne (de er eid av Ford og har stadig flere felles deler etc.), kan det lett svekke også klokke-omsetningen. Og har ikke Omega koblet seg farlig tett til en etter hvert avleggs James Bond? Kraften i diversifiseringen på markedet er tydeligvis stor, det var rimelig enkelt å finne 145 ulike merkebetegnelse for vanlige klokker (Tabell 1), og ytterligere femti litt mer spesielle marker (Tabell 4 og 5) Men det var ikke lett å finne mange reelle fabrikker (Tabell 2 og 3) for selve klokkeverkene. Er dette bare irrasjonelt? Nei, og det av mange grunner. For det første gir diversifisering som regel økte sjanser for høyere pris og beskyttelse mot konkurranse for produsenten. For det andre ønsker forbrukerne ofte å kunne velge ting med særpreg, også om særpreget ikke skulle være mer enn et navn eller en vri på designet. Før en eventuelt skulle vurdere slike kilder til variasjon som irrasjonelle, bør vi minne om hvor stor pris folk setter, for eksempel, på sine individuelle navn. Mangfold og individualitet er sterke krefter i samfunnet, på markedet og for den enkelte. Så sterke er disse kreftene at forskjeller etterspørres langt mer enn det er rimelig teknisk grunnlag for, en kan gjerne si at folk her liker å bli passelig lurt eller forført til å tiltrekkes av en autentisitet det ikke helt er grunnlag for. Men det aller beste er jo en ekte individualitet eller autentisitet, mange vil føle et lett ubehag og irritasjon over å ha kjøpt et enkelt billig standardprodukt i forkledning. Slike effekter som vi har fant på klokkemarkedet kan en forvente på områder som kombinerer masseproduksjonsfordeler med personifisering av produktene i bruk. En kunne kanskje finne noe tilsvarende for solbriller: Om lag 80% av alle mote/merkesolbriller lages av en enkelt fabrikk(!), av Luxottica i en italiensk landsby nord for Venezia. (Merkenavn: Armani, Bulgari, Byblos, Gucci, Diesel, Dolce & Gabbana, Etro, Ferragamo, Fendi, Chanel, Persol, Pierre Cradin, Police, Ray-Ban, Sting, Roberto Cavalli, Yves Saint Laurent, Valentino, Vecchio, Vogue,) På bilmarkedet kan en finne noen slike trekk, men i mindre grad (Jensen 1987). Det er for eksempel vanskelig å finne at biler som er stort sett like innvendig selger med større prisforskjell enn ca 25 % på grunn av merkenavn og noen ytre detaljer. For personlige datamaskiner (PC, bærbar og lignende) ser det ut som om det også er et stort antall merker bygget over noen få standardiserte komponenter. Men der er det lite som tyder på at merkene fungerer særlig godt. Prisene følger stort sett de tekniske spesifikasjoner og kvaliteten på de indre delene, det er lite ekstra å hente for et fint navn. En kan si at Thor Øivind Jensen,2004. Side 4 av 9

5 mens PC er er langt på vei fullt preget av teknisk-rasjonell commodification, er klokkene i liten grad utsatt for det samme, og det til tross for ganske stor commodification av innmaten. Tabell klokkemerker som i all hovedsak bruker/modifiserer/pynter innkjøpte verk: (en * markerer de som jeg tror kanskje fremdeles lager enkelte verk selv) Axcent Alain Silberstein Alfex Alpina Angular Momentum Antione Preziano Aristo* Armand Nicolet Arnold & son Audemars Piguet* Auguste Raymond Baume & Mercier Balmain Bedat & co Bell & Ross Bertolucci Blancpain* Blu Bunz Boucheron Bovet Breguet* Breitling Brior Bonneville Boluva Candido Carl F Bucherer Carlo Candini Carven Casio* Catamaran Certina Chase Dürer Chariol Chaumet Chronodeco Chopard* Christian Lippuner Christian van der Klauw Chronoswiss* Citizen* Claude Bernard Classique Clerc Concord Cofram Corum Daniel Jean Richard Daniel Mink Daniel Roth * Davosa David Yurman De Grisogono De Lauren De Laneau D Freemont Doxa Dubey & Schaldebrand Du Bois & Fils Dufeau Eberhardt ECW Edox Evos Epos Eterna Etienne Schwartz Festina Flik Flak Forget Fortis Forum Fossil F P Journe* Franck Muller* Frederique Constant* Frederique Piquet Gassarin Geoffrey Roth Genee Gerald Genta Girard-Perreaux* Glasshütte Original* Glycine Graham Guillermin Mollet Ernst Benz Hamilton Hanhart Harwood Harry Winston Hublot Ikepod Imerica Inex IWC J Chevalier Jacques Etoile Jacques Lemans Jaquet Droz* Jean d Eve Jean Marcel Jean-Mairet Gillmain Jean Richard Jorg Hyek Jörg Schauer Laco Lange & Söhne* Leonard Leon Hatot Limes Longines Lorus Louis Erard Lucerne Luminor Kaoz Kelek Krieger Kurth Marcello C. Magellan Mango Maurice Lacroix Martin Braun Mido Montega Montana Montres Allison Montres de Luxe Movado Muhle Nienaber Nivrel Nomos Officina del Tempo Omega* Oris Oxygen Panerai Parmigiani Fleurier Paul Picot Pequignet Piaget* Piquet* Pierre Kunz Porsche Q & Q Rainer Brand Revue Thommen RGM Ritmo Mundo Roamer Roberge Roger Dubuis Rolex Sarcar Scalfaro Schneider Sinn Sothis Staurino Fratelli Stowa Svend Andersen Swatch Tag Heuer Technosport Technomarin Thilo Presser Tiffany & Co TimeForce Titoni Temptation Tissot Titan Tudor Thor Øivind Jensen,2004. Side 5 av 9

6 Tutima Ulrich Koester Ulysses Nardin Union Uranus Urban Jûrgensen Vacheron Constantin Van Gleef Van der Bauwede Ventura Vollmer Vulcain WatchUp Watch People Westar Raymond Weil Zenith Zeno Zodiac Xemex Uhren Forum Union* Xemex Vacheron Constantin* Tabell 2 Fabrikker som lager klokkeverk for andre 5 Swatch Group: Lemania ETA (inkl Unitas, Valjoux og andre) Frederic Piguet Roger Dubois Dubois-Depraz Girard-Perregaux Enicar Seiko Citizen Myiota Zenith Fossil Tabell 3 Klokkefabrikker som sikkert og fremdeles lager egne verk i stor grad Zenith Rolex (kjøpte Aegler som laget verk for dem) Jaeger LeCultre Poljot Patek Philippe (kjøper en del fra F Piguet) Seiko 5 Sveitsisk klokkeindustri forsøkte allerede i 1931 å samle alle fabrikker for klokkeverk under en paraply, Ebauces SA, som samlet 16 merkenavn sonm representerte 2/3 av sveitsisk produksjon, noe som gjør at i det minste tre av navnene i denne korte listen av fabrikker er mer eller mindre smeltet sammen (Hampel 1994) Thor Øivind Jensen,2004. Side 6 av 9

7 Tabell 4 42 Parfyme/klær/smykker/design merker som selger klokker under eget navn og med eget design (mulig egen urverkfabrikasjon for enkelte verk markert med *) Aigner Anne Klein Bally Balmon Bvlgari Calvin Klein Cartier* Chanel Chaumet Chopard* Carlo Ferrara Daniel Roth De Laurentius Diesel Dior Dolce & Gabbana Gant Givenchy Gucci Guess Guy Laroche Christian Bernard Christian Lacroix Emporio Armani Esprit Fendi Fred Hermes Georg Jensen Jacob Jensen Lacoste Locman Luis Vuitton Maoboussin MontBlanc Montega Nina Ricci Salvatore Ferragamo Timberland Versace Valentino Tabell 5 14 produsenter knyttet til sport, tobakk, biler, våpen, penner m.m. som selger klokker: Adidas Beretta Dunhill Ferarri Jaguar Nike Maserati Mont Blanc Momo Oakley Porsche Swiss Military Victorinox Zippo 1. Eksempel: ETA 2892 ETA 2892-A2 er betegnelsen på et alminnelig godt klokkeverk som er mekanisk-automatisk. Det kan kjøpes ganske rimelig på postordre ( $125). Dette verket eller nære varianter (289X) kjøpes inn av en lang rekke fabrikker og presenteres under mange merker, her er en enkel liste som lett kunne blitt lengre: Aristo, Alpina, Alain Silberstein, Auguste Raymond, Angular Momentum,Baume & Mercier,Bedat Bertolucci, Blu,Rainer Brand, Martin Braun, Carl F Bucherer,Bvlgaeri,Bunz, Bell & Ross, Bulgari,Breitling,Brior, Candido, Cartier, Chanel, Certina, Christian Lippunner, Christiaan van der Klaauw, Chopard, Chronoswiss, Corum, Cyclos, Davos, Daniel Roth, De Grisogono,Doxa,Du Bois & Fils, Dunhill,Etienne Schwartz,Ebel,Eberhard,Eterna, Festina,Fortis, Gerald Genta,Glycine, Harwood, Hublot, IWC, J Marcel,Jean Richard, Jean Marcel, Limes, Longines,Frederique Constant, Krieger, Omega, Perrelet, Baume & Mercier, Breitling, Carlo Ferrara, Dubey & Schaldebrand, Epos, Ikepod, Louis Erard, Kelek,Marcello C, Maurice Lacroix, Longines, Marcello. Montblanc, Movado,Mühle, Megallan,Martin Braun, Maurice Lacroix, Ulysses Nardin, Michel Herbelin,Hublot, D Freemont, Fortis, Frank Muller,Omega, Forget, Genee, Glashütte, J Chevalier, Jacques Lemans,Nienaber,Nivrel, Paul Picot, Pequignet,Porsche, Raymond Weil, Rado, Roberge, Scalfaro, Schneider, Sinn, Sothis, TAG Heuer, Tissot, Sinn, Svend Andersen, Temptation, Tiffany, Tutima, Thilo Presser, Uhren Forum, Ulrich Koester, Xemex Zenith, Zeno (113 ulike) Satt på spissen kan en si at samme klokken kan kjøpes for priser fra litt over 1000,- til mye over Hos de dyreste varianter er standardverket antagelig påført et særskilt nummer eller gitt detaljendringer /tilleggsfunksjoner og gjerne også dekorert med gull og dyre stener. For moderne quartsverk kan det antagelig lages tilsvarende, om ikke lengre, lister. Et av de aller nyeste kvartsverk fra ETA-fabrikken (type 988, lansert 2003) har allerede kommet under navn som Certina, Tissot, Rado, Dunhill, Omega og Ebel til ganske forskjellige priser Thor Øivind Jensen,2004. Side 7 av 9

8 2. Eksempel: LMVH og Zenith Zenith er blant de mest respekterte av klokkefabrikkene, de lager egne verk i ypperlig kvalitet og (relativt!) uten avansert design eller luksus. Deres El Primero verk var i 1969 det første i sitt slag (automatisk mekanisk kronometer) og ses fremdeles på som kanskje det mest presise og håndverksmessig vellykkede av de fabrikkframstilte verk (Int Wristwatch mag. Vol 41). Det har fremdeles den høyeste frekvens blant mekaniske klokker ( slag i timen), et kriterium som er sentralt for presisjonen og mottar fremdeles priser for presisjon og kvalitet. De er høyt i autentisitet: one of the rare authentic manufacturing companies in the.industry The only.brand to produce its own integrated automatic chronograph movement 6. (Int Wristwatch mag vol 41, 2000 s30) De konstruerer, designer og produserer alt selv i de samme gamle bygninger som ligger i landsbyen Le Locle der den sveitsiske klokkeindustrien startet i Det spennende for oss er et de nettopp er kjøpt opp av av en gruppe som heter LVMH, et ganske nytt fenomen og et firma som ikke selv er kjent. De kjøper og driver om lag femti meget velansette merker for luksusprodukter av blant annet parfyme, champagne, konjakk, klær og klokker. For eksempel Guerlain, Dior, Möet & Chandon, Dom Perignon, Veuve Clicqout, Chataux d Yquem, Hennesey, Louis Vuitton, Fendi, Kenzo, Donna Karan. Blant klokker blant annet TAG Heuer, Ebel og altså Zenith. Etter oppkjøpet er designet blitt mer tidsriktig og prisene stiger I Norge skal prisene opp 70 % iflg bransjekontakter. I kretser som bruker den slags språk ville de si at en nå kapitaliserer på autentisiteten og rennoméet som er bygget opp siden Dette var sant til 2000, da Rolex kjøpte slike verk fra Zenith (til Daytona-modellen), men etter noe tautrekking mellom eiere om srategier og rettigheter måtte Rolex lage sine egne. Thor Øivind Jensen,2004. Side 8 av 9

9 Henvisninger: Braun, Peter: Armbanduhren katalog. 5. Heel 2004 Dokk-Holm, Erling: Fra Gud til Gucci. Gyldendal 2004 Eriksen, Trond Berg: Tidens historie. Stenersens forlag 1999 Hampel, Heinz: Automatic Wristwatches from Switzerland. Schiffer Publishing 1994 Langeland, Henrik: Wonderboy. Gyldendal norsk forlag Scattergood, John: Writing the Clock: The Reconstruction of Time in the late Middle Ages. European no 4, vol 11 Stearns, Peter N: Consumersim in World History. The Global Transformation of Desire. Routledhe 2001 Consumer, report, US, 1949 International Wrist Watch Magazine, (div nummer) Div. Markedsføringsmateriale og nettsteder knyttet til klokkeindustrien Thor Øivind Jensen,2004. Side 9 av 9