Politisk plattform NSOs forskingspolitiske plattform

Transkript

1 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: F: E: nso@student.no W: Politisk plattform NSOs forskingspolitiske plattform Vedtatt XX0000X

2 Forskningspolitisk plattform NSOs forskningspolitiske plattform 1. Innleiing NSO representerar nesten studentar, vi er den komande generasjonen, og denne plattforma dekkjer måla og krava Norsk Studentorganisasjon har til forskingspolitikken i Noreg med det som utgangspunkt. Studentar er ein viktig del av akademia, og har kompetanse og interesser som gjer at det er viktig å ta stilling til og meine noko om forskingspolitikk. Forsking skapar innsikt, meiningsbryting og samfunnsdebatt. Forsking og utvikling utvidar grensene for kva vi veit, kva vi forstår og kva vi kan få til. Å lese og forstå forskingsresultat får konsekvensar for vår evne til å drive forskingsbasert verksemd i år framover, og forskings- og utviklingsarbeid er sentrale element for å utvikle kunnskap, vitskap og samfunnet vi lever i. Det gjer samfunnet kulturelt rikare og gir kunnskap og løysingar som gir oss eit betre grunnlag for å få til ei berekraftig utvikling, samt auka velferd og auka verdiskaping. Forskinga har påverka våre haldningar og vår tenkemåte i hundreår. I dagens Noreg utgjer den menneskelege kapitalen meir enn 85 prosent av nasjonalformuen, og menneska er samfunnets viktigaste ressurs. Menneske har ein ibuande nysgjerrigheit som nyttast i forskinga sin søken etter ny kunnskap og erkjenning. Forskinga er nært knytt til utdanning, og meir enn 30 prosent av norsk forsking skjer ved universitet og høgskular. Prinsippet om forskings- og utviklingsbasert undervisning skal vere lovfest og handlar om at kontakten studentar får med forsking skal utvikle evner til refleksjon, kreativitet og kritisk tenking. Med bakgrunn i dette følgjer organisasjonens synspunkt om forskingsbasert undervisning og studentaktiv forsking, rekruttering til forsking, samt organisering, finansiering og styring av det norske forskingssystemet. Plattforma underbyggjer NSOs hovudprinsipp som er nedfelt i prinsipprogrammet. Andre politiske dokumenter vil supplere og utdjupe politikken i denne plattforma. 2. Norsk forskingspolitikk i eit samfunnsperspektiv Forskings- og innovasjonspolitikk og prioriteringar handlar om meir enn nyttetenking gjennom til dømes økonomisk vekst og produksjon av etterspurt arbeidskraft. Utforming av forskingspolitikk inneber viktige samfunnsavgjersler og verdival. Det er behov for ein sterkare politisk bevisstheit omkring politiske prioriteringar og vegval i forskingsspørsmål, og om korleis internasjonale forskingsmidlar og forskingsprioriteringar påverkar norsk forskingspolitikk. Det er sentralt at folkevalte politikarar engasjerer seg og bidreg til ein slik brei offentleg forskingsdebatt, og at dei folkevalte har fokus på kva som vil vere best i ein nasjonal og global kontekst. Det må vere eit grunnleggjande prinsipp å stille spørsmålet om kva samfunnsutvikling som er ønskeleg, når vi skal utforme norsk forskingspolitikk. Noreg må ha ein heilskapleg 2

3 Norsk studentorganisasjon forskingspolitikk som tek i betraktning korleis norsk forsking kan bidra til løysningar på globale utfordringar. Verdssamfunnet står overfor fire slike globale utfordringar som det burde vere ein prioritet for norsk forsking å få betre forståing av og gode løysingar på: Klimakrisa Global ressursfordeling Demokratiutvikling Finanskrise Det er i stor grad den vestlege delen av verda som avgjer kva det forskast på. Dette medfører at Noreg har eit ansvar for ei kontinuerleg vurdering av nasjonale kunnskapsbehov opp mot globale kunnskapsbehov. I eit globalt perspektiv kan kunnskap bidra til utjamning av makt, og det å gjere eksisterande kunnskap tilgjengeleg vere eit viktig bidrag til utvikling. Norsk forsking må gjerast så breitt og opent tilgjengeleg som mogleg. Hjerneflukt frå land utan dei same føresetnadene og infrastrukturen for forsking, bidreg i dag til å styrke allereie godt utvikla fagmiljø. Dette går igjen utover land som treng utvikling på den akademiske fronten. Alle forskarar skal ha fridomen til å drive arbeidet sitt kvar dei vil, men NSO ønskjer å halde fram at det er ønskeleg at alle land i verda byggjer opp sterke fagmiljø og at det rettast særleg fokus på kunnskapsutvikling i land med mindre god infrastruktur for forsking. Norsk forsking skal byggje på verdigrunnlag som ikkje set økonomisk vekst eller annan nyttetenking først. Det er behov for ei reell auka satsing på forsking i Noreg, og det må satsast tungt på dei områda Noreg har særlege fortrinn og står sterkt internasjonalt. Det må vere eit grunnleggjande prinsipp å stille spørsmålet om kva samfunnsutvikling som er ønskeleg ved utforming av norsk forskingspolitikk. Forskingspolitikk må vere gjenstand for ein brei offentleg politisk debatt. Noreg har eit ansvar for ein kontinuerleg vurdering av nasjonale kunnskapsbehov opp mot globale kunnskapsbehov. Norsk forsking må gjerast så breitt og opent tilgjengeleg som mogleg. Det må rettast særleg fokus på kunnskapsutvikling og oppbygging av infrastruktur i land som treng akademisk utvikling. Internasjonal deltaking, samarbeid og kunnskapsdeling er viktig for tilgjengeleggjering og utvikling av forsking med høg kvalitet. 3. Finansiering av forsking Norske myndigheiter har som oppgåve å leggje godt til rette for at nyskapande og banebrytande forsking kan finne sted også i Noreg. Forsking og innovasjon er ikkje, og skal heller ikkje vere, rettlinja prosessar kor samfunnet får resultat i takt med midlar ein puttar inn. Forsking inneber ein risiko for at ein ikkje får ønska eller forventa resultat. Samtidig inneber forsking at det kan dukke opp uventa resultat undervegs. Forskingsfinansiering må innebere ein vilje til å satse og ta risikoen med prosjekt med uvisst utfall. 3

4 Forskningspolitisk plattform Finansieringssystemet bør fokusere på korleis ein kan leggje til rette for å skape kvalitet i både utdanning og forsking. Ein bør dempe bruken av insentivmidlar, og ikkje fokusere på tellekantar og system for økonomiske vederlag som grunnlag for finansiering av forsking. Meir tillit, tid og gode rammevilkår vil bidra til å skape eit godt og konstruktivt klima for forsking. Ein risiko ved å finansiere forsking etter kvantitative mål er at økonomiske grunnar tvingar forskinga til å velje mindre risikofylte, meir føreseielege og raskare gjennomførlege prosjekt. Prisen å betale for dette kan i verste fall bli at forskinga blir av lågare kvalitet. Kvantifisering av kvalitet ved bruk av indikatorar i kan nokre samanhengar vere føremålsteneleg, og kvantitative målingar har ein plass som grunnlag for strategiske diskusjonar, men at det skal vere ei kontinuerleg vurdering og evaluering av kor vidt dei kvantitative indikatorane ein nyttar er dei mest gunstige verkemidla for å nå ønska mål. Det må vere eit kontinuerleg leiaransvar å vurdere kva styringsmekanismar som kan vere meir gagnleg. NSO meiner at næringslivet og privatpersonar i større grad må inspirerast til å sjå viktigheita og relevansen av å satse på FoU. NSO støttar eksisterande tiltak, som skattefunn, og meiner ein bør sjå på utvikling av desse og nye tiltak og finansielle ordningar som kan stimulere til dette. 1 Gåveforsterkingsordninga var viktig for at institusjonane skulle ha høve til å ta i mot gåver som kravde eigendel, og gje handlingsrom i grunnløyving. 2 Men slik ordninga fungerte var ho for smal i sitt nedslagsfelt. Kravet om at høgskular må ha Ph.D-utdanning for å få tilgang til midlane er urimeleg, det same gjeld for kva sum som utløyste midlar. Gåveforsterkingsordninga bør gjeninnførast, men skal løysast ut ved summar på , og høgskular som ikkje tildeler doktorgrad må og ha tilgang på ordninga. Insentivbasert finansiering av forsking kan føre til lågare kvalitet og mindre breidde, og bruken av dette verkemiddelet må derfor reduserast. 3.1 Noregs forskingsråd (NFR) Samfunnsoppdraget til Noregs forskingsråd (NFR) kan framstå som noko uklart. Utanfrå kan det virke umogleg at eit organ skal gi fagleg grunna råd til styresmaktene og ha ansvar for å realisere forskingspolitikken, samstundes som det skal ha stor sjølvstende for å sikre avstand mellom forsking og politikk. I tillegg har NFR ein møteplassfunksjon for å sørgje for at samfunnet og aktørar i sektoren vert involvert i utforming og gjennomføring av forskingspolitikken. Dei ulike rollene til NFR gjer at rolleforståing i det daglege virket blir essensielt. Det er viktig med eit transparent system for å synliggjere korleis sjølvstende vert vareteke. Løysinga med å ha eitt felles Forskingsråd på tvers av alle fagfelt gir rådet moglegheit til å sjå forskingsmidla til dei ulike departementa i samanheng, og slik bidra til å minske koordineringsutfordringane som sektorprinsippet lagar. NFR skal arbeide og tenke heilskapeleg 1 SkatteFUNN er ei ordning som inneber at bedrifter kan få skrive av på skatten for å drive FoUverksemd. 2 Gåveforsterkingsordninga som eksisterte frå 2006 til 2011, var ei ordning for å stimulere private til å gi gåver ved at summar over 3 mill utløyste 25% av summen frå ein eigen post hjå NFR. Han vart lagt ned med grunngjeving om at han var for lite brukt. 4

5 Norsk studentorganisasjon på tvers av sektorgrenser. Departementa må derfor gi NFR større fridom og autonomi slik at dette potensialet blir mogleg å oppfylle. Programstyra i NFR må vareta ein brei representasjon av parthavarar og relevante grupper, og hovudtyngda skal vere forskarar. Det er viktig å ha både fri prosjektstønad og tematisk styrt programforsking. Det må i større grad vere rom for systemkritisk forsking i Noreg. NSO ønskjer å auke løyvingane til fri prosjektstønad. Dette skal ikkje skje på kostnad av tematisk styrt forsking. NFR må ta ein større del av finansieringa av NFR-prosjekt enn i dag.. Det vil innebere meir til færre, og større ansvar hjå institusjonane til å prioritere eigne prosjekt. Samstundes vert institusjonane i mindre grad styrt av forskingsprosjekta som får tilslutning i NFR. NFR skal ha større fridom for å oppfylle oppgåvene sine på ein god måte Forskingsprosjekt finansiert gjennom NFR bør vere fullfinansierte 3.2 Finansiering frå EU og ERC Deltaking i det europeiske forskingssamarbeidet gir norske forskarar betre tilgang til den internasjonale forskingsfronten og det kan bidra til større grad av internasjonalt samarbeid om forsking. Det er også med på å auke det norske bidraget til den internasjonale forskingsfronten. NSO ser det som formålstenleg at fagmiljøa er aktive deltakarar i ERC og EUs rammeprogram. Det er eit mål at norske fagmiljø skal hente ut meir av midlane Noreg betalar i kontingent. Samstundes meiner NSO det er uheldig at utteljing i ERC og EUS rammeprogram utløyser høgre premiering frå staten si side enn tilskot frå Norsk forskingsråd. Dagens ordning favoriserar europeiske forskingsprioriteringar framfor norske. For å oppnå større gjennomslag for norske forskingsmiljø i ERC EUs rammeprogram treng ein sterke fagmiljø og betre kvalitet på søknadane. Det er institusjonanes faglege ansvar å byggje opp fagmiljø og forskingsgrupper som kan ha moglegheit for å få tilslag på europeisk nivå, samt å oppfordre sterke og framifrå fagmiljø til å søkje om EU-midlar. Kompetanseoverføring og kurs i søknadsskriving for fleire forskarar er ønskeleg. Satsing på gode administrative støttesystem er viktig for å heve kompetansen om ERC og EUs rammeprogram i fagmiljøa. Dette vil betre gjennomslagskrafta og avlaste forskarane for byråkratisk arbeid. Fleire av EUs strategiar har eit einsidig syn på utdanning og forsking som verktøy for økonomisk vekst, og representerer eit instrumentelt syn på kunnskap, utdanning og forsking. Dei europeiske forskingsprioriteringane kan vere eit supplement til norske prioriteringar, men heller ikkje meir. 5

6 Forskningspolitisk plattform Derfor meiner NSO det er viktig at dei økonomiske insentiva ikkje gjer det meir interessant å arbeide med europeiske forskingsprioriteringar enn norske prioriteringar. Staten må derfor redusere premieringa si for forskarars deltaking i EUs rammeprogram. Det å få tilslutning på prosjekt i rammeprogrammet inneber ein eigendel, Dette meiner NSO er uheldig, og såg helst at prosjekt vart fullfinansiert. Det er urimeleg at nye retningsliner og krav til rapportering kan ha tilbakeverkande kraft. Politikk om forsking og kunnskap inneber problemstillingar som er samansett og langsiktige. Dette står i sterk kontrast til den kortsiktige innretninga den daglege politikken ofte har. Norsk forskingspolitikk blir til i skjeringspunktet mellom regjeringas ønskje, ambisjonane og interessene til forskingsinstitusjonane og press frå internasjonale aktørar. Det er legitimt at politiske spørsmål med kort tidshorisont er viktige, men politikken må og skape rom for langsiktige visjonar for samfunnsutvikling. Det er behov for ein modell for forskingsfinansiering som kan bidra til stabilitet, føreseieleg og planlagt innsats for lengre periodar enn den årlege budsjettperioden. Regjeringa må finne gode løysningar for finansiering av forsking som sikrar omsyna til langsiktigheit og moglegheit til å foreta prioriteringar på tvers av sektorar. Det er viktig at norske fagmiljø deltek i ERC og EUs rammeprogram Det økonomiske insentivet for å få norske fagmiljø til å delta i ERC og EUs rammeprogram må dempast Nye krav til rapportering og rekneskap for prosjekt må ikkje ha tilbakeverkande kraft Det er viktig med utvikling av sterke administrative støttesystem for forsking. 4. Breidde og spiss Forskingsfeltet skal ha stor breidde, men det må eksistere gode finansieringsordningar for å støtte opp om og bidra til auka forsking av svært høg kvalitet. Ei satsing på dei beste fagmiljøa i Noreg er nødvendig, noko som inneber ein sterkare konsentrasjon av midlar. Det i nokon grad er ønskeleg med sunn konkurranse mellom fagfellar i akademia, men at dei beste forskarane hovudsakleg bør fungere som døropnarar for forskingsmiljøa som dei er ein del av. Leiinga hjå fagmiljøa må sjå på moglege vegar til inkludering og samarbeid som kan løfte heilskapen i miljøet. Det er nødvendig med ei satsing på dei aller beste innan forsking, dette inneber ein sterkare konsentrasjon av midlar. Oppbygging av store og robuste fagmiljø er viktig for utviklinga av stadig nye spissmiljø i eit dynamisk og breitt forskingsfelt. 4.1 Senter for framifrå forsking (SFF) Senter for framifrå forsking er ei ordning der forskingsmiljø kan søkje om status som SFF, som i sin tur utløyser midlar. Ordninga skal stimulere og gi fagmiljø høve til å drive langsik- 6

7 Norsk studentorganisasjon tig forsking som ligg på eit høgt internasjonalt nivå. Ei anna viktig oppgåve er å stimulere og finne ordningar som kan overførst til andre fagmiljø utan SFF-status. NSO er positive til effektane SFF ane har på norsk forsking i form av betre samarbeid. SFF ane er viktige i ein rekrutteringssamanheng, men meiner det er trong til ein meir heilskapleg tankegang. Det vil seie at ein ikkje skal kunne kjøpe seg fri frå all undervisning på bachelor- og masternivå. Forskinga er avhengig av nærleik til god utdanning for rekruttering og relevans, undervisningsfrikjøp kan derfor og skade forskinga. Det er og viktig av vertsinstitusjonane brukar SFF ane til å byggje betre forskingsmiljø generelt. Vitskapeleg tilsette i SSf ane skal drive undervisning. 5. Sektorprinsippet Sektorprinsippet er eit viktig prinsipp for norsk forskingsfinansiering. Prinsippet inneber at alle departementa både har eit langsiktig ansvar for forsking innan sin sektor og eit ansvar for forsking som skal dekkje departementets eige kunnskapsbehov for politikkutvikling og forvaltning. Kvart departement må leggje frem ein strategisk plan for FoU for sitt område, og desse skal opp i Stortinget som grunnlag for avgjersler når det skal opp ei ny Stortingsmelding om forsking. Med sektorprinsippet er det ein risiko for at Noregs forskingsprioriteringar blir summen av dei ulike departementas ønskjer, framfor å vere ein heilskapleg politikk. For å unngå dette må departementa gi NFR større fridom og autonomi, og folkevalte politikarar gjere overordna prioriteringar for norsk forsking på tvers av departement og sektorar. Kvart departement må leggje frem ein strategisk plan for FoU for sitt område. 6. Regional forsking og utvikling Regional forsking er viktig for blant anna opprettingar av arbeidsplassar, nyskaping, samfunnsutvikling og regional vekst. Alle fylke bør ha ein strategi for FoU. I denne strategien skal fylka i samråd med FoU-miljøet sette opp ein plan for korleis ein best kan løyse regionale utfordringar gjennom forsking og utvikling, og korleis ein skal leggje til rette for at forsking og utviklinga best kan utvikle regionen. VRI er NFRs satsing på regional innovasjon. Programmet inneber eit samspel mellom det offentlege, næringsliv og utdannings- og forskingsinstitusjonar. NSO er positiv til VRI og meiner ordninga bør vidareførast. Det er viktig med tydelege, formaliserte linjer mellom politikarar, utdannings og forskingsinstitusjonar, kommunar og regionens næringsliv. Alle fylke bør ha ein FoU-strategi 7

8 Forskningspolitisk plattform 7. Institusjonanes autonomi Dei overordna strategiane for forskingssatsinga skal gjerast av politikarane, mens institusjonane sjølv skal utvikle sine satsingar i tråd med desse overordna strategiane. Institusjonanes moglegheit til sjølv å kunne styre sine forskingsprioriteringar er avgjerande for velfungerande institusjonar. Alle universitet og høgskular bør leggje frem klare strategiar for satsingsområde innan forsking, desse bør stemme overeins med utdanningssatsingar. Institusjonanes autonomi avheng likevel av samfunnets behov for kunnskap og universitet og høgskular må også halde seg til politiske prioriterte forskingssatsingar. Gjennomføringa at strategiane skal basere seg på ein tillitsbasert leiingsmodell, ikkje insentivsystem og detaljkontroll av institusjonane. Kvaliteten på institusjonanes forskingsinnsats skal målast mot deira eigne målsettingar for forskingssatsingar. 8. Forskingsleiing Det er viktig med både god forskingsleiing, det å leie til dømes eit forskingsprosjekt, og forskingsstrategisk leiing, det å leie institusjonar som driv med forsking på ein føremålstenleg måte. NSO er generelt skeptiske til utstrekt bruk av insentivstyring og styringsparameter. Det ein treng i staden er reell forskingsstrategisk leiing. For å få til dette må ein ikkje berre kutte ned på insentivstyring, men og styrke leiingane, frå topp til botn. Det er og nødvendig med god forskingsleiing for å oppnå det ein ønskjer og ber om gjennom den forskingsstrategiske leiinga. God forskingsleiing kan bidra til meir robuste miljø, som får større gjennomslag for prosjektsøknadar, og har sjans til å forske betre. Både forskingsstrategisk leiing og forskingsleiing burde få meir merksemd i sektoren. Eit tiltak ein kan sjå på er eigne, profesjonelle forskingsleiarprogram for styrkt kompetanse. Både forskingsleiing og forskingsstrategisk leiing må bli ein større del av den forskingspolitiske debatten Det bør eksistere eigne forskingsleiarprogram God administrativ forskingsstøtte er viktig for å mogleggjera solid forskingsleiing. 9. Forskingsetikk Forsking handlar også om å stille spørsmål ved framsteg og forventa framsteg som følgje av forsking. Forskingsetikk omfattar etiske sider ved forskarrolla og utøvinga av forskingsarbeidet. Det er avgjerande både for forskinga, utdanninga og for samhandlinga med samfunnet elles, at tilsette og studentar ved høgre utdanningsinstitusjonar er bevisste på etiske sider ved heile sitt arbeid. Det er vesentleg at tradisjonelle verdiar eller normer vert sett i lys av dei rammene dagens kontekst gir, og at det vert reflektert kring kva etiske aspekt og verdiar som bør vere urokkelege prinsipp for all vitskapeleg verksemd. Kvalitet, openheit og pålitelegheit bør vere ein forskingsetisk grunnmur for all vitskapeleg verksemd. 8

9 Norsk studentorganisasjon 9.1 Akademisk fridom Den tradisjonelle oppfattinga av akademisk fridom i vitskapeleg forsking møter nye krav og utfordringar i samtidas kontekst. Det er viktig at akademisk fridom inneber forskarar og studentars rett til å stille spørsmål, til å bestemme kva materiale og kva metodar ein vil nytte, og til å leggje frem hypotesar, resultat og resonnement offentleg. Dette betyr ein rett til å stille spørsmål ved det som bli sett på som etablert kunnskap, og ved område som det knyt seg sterke interesser eller følelsar til, utan å bli utsett for urettmessige sanksjonar. Akademisk fridom inneber ikkje at det ikkje skal stillast krav til forskarar i form av forskingspolitiske prioriteringar, og korleis resultat av offentleg finansiert forsking vert publisert. Det skal vere ein lovfesta rett til akademisk fridom. 9.2 Vitskapeleg uærlegdom og fusk Det skal vere eit lovfest nasjonalt rammeverk for behandling av vitskapeleg uærlegdom på alle fagfelt. Kulturen i akademia og i det enkelte fagmiljø er med på å påverke dei handlingar den enkelte forskar utøver. Moralsk og etisk kunnskap må utviklast gjennom offentleg diskusjon, slik at ein skapar eit medvit om kva som er moralsk forskingspraksis. Risikoen for individuell svikt vert minimert ved at den akademiske kulturen ser på etikk som ein integrert del av vitskapen. Etikkundervisning må ta utgangspunkt i forskingspraksisen i kvart enkelt fag. Bevisstgjering og refleksjon om forskingsetiske spørsmål må knytast saman med vitskapsteori og vere ein del av undervisninga på både bachelor-, master- og Ph.D.-utdanningar. Det skal eksistere nasjonale forskingsetiske komitear innan ulike fagfelt som skal opplyse og gi råd om forskingsetiske spørsmål. Disse har eit spesielt ansvar for å løfte debatt om etiske spørsmål av vesentleg tyding for både forskarar og for samfunnet. Risikovurderingar for potensielt farleg eller kontroversiell forsking kan ikkje aleine overlatast til dei forskingsetiske komiteane, men må vere gjenstand for brei offentleg samfunnsdebatt. Kvalitet, openheit og pålitelegheit bør vere ein forskingsetisk grunnmur for all vitskapeleg verksemd. Det skal vere eit lovfesta nasjonalt rammeverk for behandling av vitskapeleg uærlegdom på alle fagfelt. Moralsk og etisk kunnskap må utviklast gjennom offentleg diskusjon, slik at det blir skapt eit medvit om kva som er moralsk forskingspraksis. 9.3 Kvalitet Kvalitetssikring av forsking er viktig for at offentligheita skal kunne ha tillit til forsking, men vil aldri vere nokon garanti for sanne, endelege eller allment aksepterte forskingsresultat. Fagleg ueinigheit om eksempelvis metodebruk er ikkje ein indikator på kvalitetssvikt i forsking, på same måte som at fagleg einigheit i konklusjonar ikkje er ein absolutt indikator 9

10 Forskningspolitisk plattform på kvalitet. Vitskapeleg kvalitetssikring refererar til prosess framfor konklusjonar. Fagfellevurdering skal vere ei kvalitetssikring og sikring av at vitskapeleg kunnskap kan etterprøvast. Vitskapens sosiale kontekst krev at ein inngår samarbeid med andre parter i samfunnet, dermed vil ingen forskar vere heilt uavhengig eller upåverka av sine eigne og andre aktørars interesser. Når behovet for økonomisk støtte aukar stadig meir, aukar også tettleiken i slike alliansar. I dagens forskingsverkelegheit ser vi ein aukande trend til kommersialisering av forsking som skapar nye former for ufridom. Krava til forskingsarbeid må bestå uavhengig av kven som initierar eller finansierar forsking. Fagfellevurdering skal vere ei kvalitetssikring og sikring av at vitskapeleg kunnskap kan etterprøvast. Kommersialisering av forsking må ikkje medføre at kvalitetskrav til vitskapeleg forsking blir skadelidande. All eksternfinansiert forsking ved universitet og høgskular skal offentleggjerast i ein elektronisk oversikt ved kvar institusjon. 9.4 Openheit Openheit inneber eit krav om at kunnskap skal bli gjort så tilgjengeleg som mogleg, samt eit metodisk krav om at forskingsresultat skal vere moglege å etterprøve. Openheit rundt datagrunnlag og nytta metodikk er ein føresetnad for vitskapeleg kvalitetssikring. Førebuing, gjennomføring og resultat skal utsetjast for innspel frå aktuelle samfunnsaktørar. Full openheit er ikkje alltid mogleg i dag, for eksempel fører moderne patenteringspraksis til, i det minste eit tidvis, avgrensa hemmeleghald. I slike tilfelle må vere openheit rundt kva forskingsprosjekt som går føre seg, korleis forskinga er kvalitetssikra, samt når og korleis forskingsresultata vil tilflyte offentligheita. Likevel er det eit mål at offentleg finansiert forsking skal koma ein så stor del av samfunnet som mogleg til gode. Det skal derfor berre unntaksvis skje at institusjonar tek patent på forskingsresultat. Desse bør i all hovudsak frigjevast for bruk av alle kommersielle og ikkje-kommersielle aktørar, anten vederlagsfritt eller som opne lisensieringar. Der patenter førekjem skal desse haldast i så kort periode som mogleg. Kvalitetssikring av forsking med tydeleg nytte- og relevansorientering også bør inkludere andre interesserte partar enn forskarar. I tilfelle der studentar deltek på prosjekt som viser seg å vere mogleg å kommersialisere, må regelen om hemmeleghald og det få publisere/framleggje sine resultat sjåast vekk i frå for studenten. 9.5 Pålitelegheit Pålitelegheit inneber ei form for etisk medansvar for bruk av forskingsresultat i ein større samfunnskontekst. Det er ein forskars etiske medansvar å informere relevante styresmakter og offentligheita dersom ein kjenner til vitskapeleg usikkerheit eller potensielt negative 10

11 Norsk studentorganisasjon verknadar som kan oppstå ved bruk eller utvikling av forskingsresultat. I fortsettinga av dette har forskinga ei etisk plikt til å engasjere seg i samfunnsdebattar der vitskapelege spørsmål står på dagsorden. Forskingsetisk pålitelegheit må vere overordna andre forpliktingar, for eksempel overfor ein oppdragsgivar eller overfor ein institusjon. Forskingsetisk pålitelegheit inneber eit etisk medansvar for bruk av forskingsresultat i ein større samfunnskontekst, og det må vere overordna andre forpliktingar. 10. Publisering og formidling Formidling til samfunnet skal vere målet for vitskapelege publiseringar. Eit system for premiering av publisering må honorere forskingsinnsats. Offentleg og privat finansiert forsking skal og bør publiserast når ein oppnår resultat som er verd å formidle. Eit system for premiering av forskingsinnsats må i liten grad påverke kvar ein vel å publisere eller kva form for formidling ein forskar vel å bruke for å spreie kunnskapen. Det er viktig med kontinuerleg utvikling av dei systema vi har for publisering og for å formidle forskingsresultat. I dag premierast vitskapeleg publisering gjennom publikasjonspoeng for publikasjonar i aktuelle tidsskrift. Publikasjonspoengsystemet føreset ein viss konsensus om kva som er god forsking og kva tidsskrift som er leiande. Systemet vektlegg vitskaplege artiklar som publikasjonsform og publiseringskanalar som er retta mot andre forskarar, ikkje samfunnet. Dette kan føre til ein ukultur der talet på artiklar blir viktig i kraft av mengde framfor kvalitet og originalitet. Det er ikkje berre ny vitskap som bør telje i dagens system, og utviklingsarbeid i form av til dømes lærebøker og læremiddel bør telje. Kriteria som ligg til grunn for godkjenning av publiseringskanalar vart utarbeidd av UHR i 2004, det er på tide å evaluere og sjå på utviding av kriteria. 3 Finansielt press mot publisering av fleire artiklar inneber at forsking må fullførast og publiserast kjapt. Ein slik praksis kan i verste fall resultere i at vi går glipp av resultat som mange års arbeid kring eit spesifikt problem kunne gitt oss. Lærebøker kan og vere ein god måte å spreie forsking og kunnskap på, og desse er spesielt aktuelle innanfor universitets og høgskulesektoren. For å kunne nå eit breiare publikum er det viktig å tenkje nytt og heile tida skape fleire arenaer for formidling. Forsking og utviklingsarbeid må gjerast tilgjengeleg og leseleg også for andre enn fagfolk. Det er ikkje sameineleg med eit system som berre premierar publisering i vitskapelege tidsskrifter. Ein må også kunne gjere forsking tilgjengeleg for dei han vedkjem og der han trengs. Ei popularisering av forsking gjennom for eksempel forskingsdagar, populariserte førelesingar og bruk av media sørgjer for at ein møter større massar og er også bra med tanke på rekrutteringa. Formidlinga av forsking handlar og om eit tillitsforhold mellom forskar og samfunn. Ein bør derfor i større grad arbeide for at forskarar deltek i samfunnsdebatten, og 3 Vekt på forskning, 2004, Universitets- og høgskolerådet. 11

12 Forskningspolitisk plattform oppfordre til aktivt mediearbeid. Det bør leggjast til rette for kurs og skolering for dei som måtte ønskja seg det. Forskingsinstitusjonar med fokus på nye vegar for formidling av forsking bør premierast. Det er viktig for NSO å understreke at den viktigaste formidlingskanalen for forsking er studentane. Både i kraft av sitt tal og si noverande og framtidige rolle i samfunnet vil studentane vere avgjerande for at samfunnet får kjennskap til forsking. Det gjer det svært viktig at studentar blir kjent med forskingspraksis, forskingas metodar og nyaste resultat under utdanninga. Når ein kandidat avlegg ein doktorgrad ved ein institusjon og disputerer på ein annan institusjon, er det i dag vanskar mellom anna i høve til fordeling av finansiering og premiering i form av publikasjonspoeng. Det bør liggje ein klar ansvarsfordeling og klare retningslinjer til grunn for dette. Finansieringa som følgjer av uteksaminerte Ph.D-kandidatar skal vere knytt til kva institusjon som har den faglege oppfølginga av kandidaten, og i tillegg dekke administrative kostnadar hjå vertsinstitusjonen. Eit system for premiering av forskingsinnsats må i liten grad påverke kvar ein skal velje å publisere eller kva form for formidling ein forskar vel å bruke for å spreie kunnskapen. Forskarar som ønskjer å delta i samfunnsdebatten gjennom TV, aviser og andre media bør få tilbod om kurs i dette. Ein større del av arbeidet med formidling av FoU bør gi utteljing. Det er viktig å formidle forsking til studentar gjennom FoU-basert utdanning og ved å la studentar delta i forsking. Det bør liggje ei klar ansvarsfordeling og klare retningslinjer til grunn for finansieringsspørsmål for publisering når ein kandidat avlegg ein doktorgrad ved ein institusjon og disputerer på ein annan institusjon 10.1 Open Access og opne arkiv Open Access (OA) tek utgangspunkt i at resultata av offentleg finansiert forsking er eit felles gode, og at både forskarsamfunnet og samfunnet elles skal sikrast fri tilgang til kunnskap. OA-publisering er eit verkemiddel som sikrar at heile samfunnet får tilgang til forskingsresultat, og at resultata kan bevarast for ettertida. Forskinga blir meir synleg og meir tilgjengeleg, og kan få større gjennomslag både i Noreg og i utlandet. Deling av kunnskap er blant dei viktigaste einskildtiltaka norsk akademia kan treffa for å bidra til global utvikling, utjamning og fattigdomsreduksjon. Tilgjengeleggjering gjennom OA kan i dag skje på to måtar: Mange forlag tillet no såkalla dobbeltpublisering, der forfattaren eigenarkiverar altså gjer artikkelen tilgjengeleg i eit ope arkiv i tillegg til å publisere gjennom tradisjonelle tidsskriftkanalar. Samtidig har det vakse fram ulike OA-tidsskrift, som tek direkte betalt for utgiftene knytt til publisering. Statlege institusjonar skal avstå frå innkjøp av tidsskrift som nektar forskarar å dobbeltpublisere artiklar i opne arkiv. Ordninga bør vere nasjonal for å sørgje for at det nødvendige presset vert lagt på tidsskrifta. 12

13 Norsk studentorganisasjon Det tradisjonelle publiseringssystemet er i endring, og det er uråd å vite korleis framtidas system vil bli sjåande ut. Derfor meiner NSO at det trengs eit breitt sett med tiltak for å sikre at all offentleg forsking blir opent tilgjengeleg. Same krav må bli stilt til kvalitetssikring og sikring av rettar, og til at publisering ikkje skal vere ein utgiftspost for den enkelte forskar uansett publiseringsmåte. Det bør opprettast eigne publiseringsmidlar som finansierer publisering i anerkjende OA-tidsskrift. Alle institusjonar bør innføre avlevering av all publisert forsking til lukka fulltekstarkiv, som igjen bli nytta som databrønn for innhald med klarerte rettar til opne institusjonelle arkiv. Vidare må det utarbeidast standardkontraktar som sikrar at forfattaren beheld rettane til sine artiklar når dei blir publisert i tidsskrift. Dermed vil langt meir forsking kunne parallellpubliserast i opne institusjonelle arkiv. Norsk vitskapsindeks (NVI) bør bli ein fullstendig katalog over norsk forsking med direkte lenkje til opent tilgjengeleg fullteksteksemplar, og Nasjonalbiblioteket bør få langtidslagringsansvaret for eit felles fulltekstarkiv som kan sikre fri tilgang til forskingsresultat for ettertida. På sikt bør Kunnskapsdepartementet framforhandle nasjonale lisensar for internasjonale tidsskrifter, finansiere ein overgang til Open Access for norske vitskapelege tidsskrifter, og sei opp abonnement på tidsskrift som ikkje tillet parallellpublisering. Same krav må bli stilt til kvalitetssikring og sikring av rettar, og til at publisering ikkje skal vere ein utgiftspost for den enkelte forskar uansett publiseringsmåte. Det bør opprettast eigne publiseringsmidlar som finansierar all publisering i anerkjende OA-tidsskrift. Det bør innførast ei nasjonal innkjøpsordning som avstår frå å kjøpe tidsskrift som nektar dobbeltpublisering i opne arkiv. Alle institusjonar bør innføre avlevering av all publisert forsking til lukka fulltekstarkiv, som igjen blir nytta som databrønn for innhald med klarerte rettar, til opne institusjonelle arkiv. Det må utarbeidast standardkontraktar som sikrar at forfattaren beheld rettane til sine artiklar når dei vert publisert i tidsskrift. Norsk vitskapsindeks (NVI) bør bli ein fullstendig katalog over norsk forsking med direkte lenkje til opent tilgjengeleg fullteksteksemplar, og Nasjonalbiblioteket bør få langtidslagringsansvaret for eit felles fulltekstarkiv som kan sikre fri tilgang til forskingsresultat for ettertida. 11. Forskings- og utviklingsbasert utdanning Norsk studentorganisasjon vil understreke at forsking innanfor høgre utdanning og utdanninga i seg sjølv alltid må sjåast i samanheng og ikkje uavhengig av kvarandre. 13

14 Forskningspolitisk plattform Det er viktig å verne om den lovfesta retten om at høgre utdanning skal vere basert på det fremste innan forsking, fagleg og kunstnarisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Forskingsbasert undervisning skal gjere studentane i stand til å bidra i fagleg utvikling gjennom kritisk tenking, refleksjon og innsikt i vitskapleg metode i studiar og arbeidsliv. Det er viktig for at studentane sjølv skal kunne vere ein premissleverandør for god utøving og kontinuerleg utvikling av sitt fagfelt. Det må derfor fokuserast på å ha ei innføring i forskingsmetode tidleg i studiet. Prinsippet om forskingsbasert undervisning gjeld og i estetiske fag, og Kunstnarisk utviklingsarbeid skal vere vurdert som likeverdig med forsking og anna utviklingsarbeid. Den lovfesta retten til forskingsbasert undervisning innebere forskjellige ting på forskjellige institusjonar. Det skal drivast forsking på alle område der det drivast undervisning, men denne forskinga treng ikkje skje på institusjonane der undervisninga vert gjeve. Det er ein fordel om dei som undervise sjølv er aktive forskarar, men NSO vil understreke at forskingsbasert undervisning skal innebere at undervisninga vert gitt av vitskapleg tilsette med tid og kompetanse til å setje seg inn i den nyaste forskinga, og med evne til å formidle denne. Undervisninga skal i all hovudsak givast av undervisarar som har eit aktivt forhold til forskings- og utviklingsarbeid (FoU) innafor det aktuelle fagområdet. Nødvendig kompetanseheving innafor både fag-, formidlings- og forskingsmetode er institusjonanes ansvar. Det er eit poeng i seg sjølv at alle forskarar i UH-sektoren og skal undervise. Det er viktig at utdanningsplanar og pensumlitteratur heile tida er oppdatert på det siste innan forsking, og dette skal vere ein del av institusjonanes kvalitetssikringsarbeid. Organisering av forsking gjennom forskingssentra på institusjonane kan vere ein hensiktsmessig måte å koordinera forskings- og utviklingsarbeid på, og bidra til å skape robuste og tverrfaglege fagmiljø. Forsking innafor høgre utdanning og utdanninga i seg sjølv må alltid sjåast i samanheng, og ikkje uavhengig av kvarandre. Det må fokuserast på å ha ei innføring i forskingsmetode tidleg i studiet. Nødvendig kompetanseheving innanfor både fag-, formidlings og forskingsmetode er institusjonanes ansvar Studentaktiv forsking Studentar ved høgre utdanningsinstitusjonar er dagleg i kontakt med forskings- og utviklingsarbeid. Studentane utgjer framtida, og framtidige forskarstillingar og arbeidsplassar vil fyllast av dagens studentar. Studentaktiv forsking er avgjerande for å sikre god kvalitet i utdanningane, og det er med på å leggje eit fundament for livslang læring. Forståing for, og deltaking i, forskingsarbeid fremjar interessa og engasjementet for forsking og er ei effektiv form for læring. Aktiv deltaking i forsking vil styrke studentanes innsikt i faga og evna til kritisk tenking og refleksjon. Det vil og gjere terskelen lågare for aktivt å søkje etter, og ta i bruk, forsking når ein seinare kjem ut i arbeidslivet. Samtidig kan det bidra til å motivere til 14

15 Norsk studentorganisasjon vidare studium, fagleg utvikling etter enda utdanning, og til at studentane vel ei forskarkarriere. Det er viktig å sjå studentar som ein ressurs i forskingsarbeidet, og at studentaktiv forsking handlar om at studentane skal vere ein aktiv del av sjølve forskinga. Det er eit mål at alle som tar høgre utdanning yter til eit forskingsprosjekt i løpet av utdanninga, men ulike institusjonar og fagmiljø kan ha forskjelleg tilnærming til dette. Inkludering av studentar i forskingsprosjekt bør vere ein del av institusjonanes strategi for utvikling av FoU-arbeidet. Eksempel på best practice bør spreiast for å kunne vere til inspirasjon for andre fagmiljø. Studentane må bli involvert i FoU-arbeid allereie på bachelornivå, og på masternivå bør studentane få moglegheita til å vere med i forskargrupper. Studentaktiv forsking er viktig for rekruttering og er eit viktig virkemiddel for å gi studentane den nødvendige innsikta i FoU-arbeid. Alle studentar skal vere informerte om og ha moglegheit til å setje seg inn i det FoU-arbeidet som skjer innanfor sitt fagområde. Inkludering av studentar i forskingsprosjekt skal vere ein del av institusjonanes strategi for utvikling av FoU-arbeidet. Det er eit mål at alle som tek høgre utdanning etter enda utdanning har bidrege til eit forskingsprosjekt, men ulike institusjonar og fagmiljø kan ha forskjelleg tilnærming til dette. Studentar skal inkluderast i FoU-arbeid alt på bachelornivå, medan på masternivå bør studentane takast med i forskargrupper. Forskingsbasert utdanning og studentinvolvering i forsking skal vere integrert i alle studieprogram Studentinitiert FoU-arbeid Det bør leggjast til rette for at studentar også sjølv kan initiere forskings- og utviklingsprosjekt, og få støtte frå fagmiljøa til å utvikle gode idear. Studentinitiert FoU-arbeid kan bringe nye og innovative idear inn i forskinga, og kan skape interesse for forsking og slik bidra til rekruttering. Det må bli gitt økonomisk støtte til studentinitiert forskings- og utviklingsarbeid, gjennom ei søknadsbasert nasjonal finansieringsordning. Institusjonane må bidra med fagleg rettleiing, samt oppfordre studentar til sjølv å ta initiativ til forskings- og utviklingsarbeid. Det må givast økonomisk støtte til studentinitiert forskings- og utviklingsarbeid, gjennom ei søknadsbasert nasjonal finansieringsordning. Institusjonane må bidra med fagleg rettleiing, samt oppfordre studentar til å sjølv ta initiativ til forskings- og utviklingsarbeid. 12 Forskarutdanning og rekruttering til Ph.D. Utdanning av nye forskarar er viktig for å sikre at norske fagmiljø reproduserer og fornyar seg sjølv, og for å sikre høg kvalitet på kandidatane som skal tilfredsstille samfunnets behov for førstekompetanse. Ph.D-utdanningas læringsutbytte tematiserast langs tre hovudlinjer: kunnskapar, ferdigheiter og overførlege ferdigheiter. Ei god forskarutdanning sørgjer for 15

16 Forskningspolitisk plattform at kandidatane etter fullført doktorgrad beherskar alle elementa, og gjer dei klare for arbeidslivet både innanfor og utanfor akademia. Forskingsinstitusjonane pliktar særleg å synliggjera moglegheiter for fast tilsetting innafor UH-sektoren og instituttsektoren. Det er nødvendig å ha eit godt rekrutteringsgrunnlag for å oppta kandidatar til Ph.D-utdanning. Tett og god oppfølging er nødvendig for å stimulere studentane til ei framtid i akademia. Institusjonane, i samarbeid med aktørar frå næringslivet, har eit spesielt ansvar for å synliggjere overfor studentane kva moglegheiter som finnes for ei framtidig karriere både innanfor og utanfor akademia. Institusjonane bør utarbeide rekrutteringsplanar og disse bør sjåast i samanheng med institusjonanes faglege prioriteringar, samtidig som dei bør ta sikte på å innfri krav knytt til arbeidsdeling i sektoren og behov for Ph.D-utdanna kandidatar i samfunnet. Det burde rettast særleg fokus på rekruttering til Ph.D innanfor fagområde som per i dag slit med rekrutteringa og der det er stort behov for fleire doktorgrader. Stipendiatane skal respekterast og bli tilgodesett for sin innsats i forskinga. Det er eit leiaransvar å sørgje for at rettleiinga held høg kvalitet, og at stipendiatane givast tilfredsstillande arbeidsforhold og tilstrekkeleg med ressursar for å kunne levere gode resultat. Dersom ein rettleiar vert oppfatta som krenkande, fråverande eller lite konstruktiv skal det eksistere gode varslingsmekanismar som gjer leiinga bevisst på dette. Institusjonen pliktar å gjere grep for å forbetre situasjonen umiddelbart etter varsling, og til å hjelpe med å finne ein ny rettleiar. NSO ønskjer å auke talet på kandidatar med birettleiar frå nærings- og samfunnslivet. Det må vere god dialog mellom hovudrettleiar og birettleiar. Doktorgradsstipendiatane på si side, pliktar å levere på normert tid og til å delta aktivt i arbeidet på universitet og høgskular. Institusjonen kan forlenge avtaleperioden etter grunna søknad. Utdanninga av Ph.D.-studentar skal innebere fleire element. Trening i fagleg formidling, forskingsetikk, vitskapsteori og -metode, trening i leiing og styring, søknadsskriving bør vere sentrale delar av kandidatanes læringsutbytte, i tillegg til gjennomføringa av eit vitskapeleg arbeid. Stipendiatane bør også lære forskingssamarbeid, og alle stipendiatar bør vere deltakarar i ei aktiv forskingsgruppe. Alle doktorgradsstipendiatar ved norske institusjonar skal ha moglegheita til å vere knytt til forskingsprosjekt. Dette bør sjåast i samanheng med ønsket om at det vert sett av midlar til å stimulere til auka internt forskingssamarbeid. For å auke samspelet mellom arbeidslivet og universitet og høgskular ønskjer NSO at det skal satsast sterkare på ordninga med nærings-ph.d, og utarbeide ein Ph.D retta mot arbeid og organisasjon i offentleg sektor. Ph.D-utdanninga skal omfattast av institusjonanes kvalitetssikringssystem. Tida frå innlevering til disputas skal vere kortast mogleg, seinast 5 månader etter levering. 16

17 Norsk studentorganisasjon Institusjonane skal utarbeide rekrutteringsplanar og desse skal sjåast i samanheng med institusjonanes faglege prioriteringar, samtidig som dei skal ta sikte på å innfri krav knytt til arbeidsdeling i sektoren og behov for Ph.D-utdanna kandidatar til samfunnet. Departementet bør sjå spesielt på kor vidt den auka satsinga på doktorgrader går utover andre samfunnsoppgåver institusjonane har, som for eksempel bachelorutdanningane. Finansieringa av stipendiatane må reflektere dei reelle kostnadene ved institusjonane, og det er ønskeleg å oppretthalde ordninga med øyremerka midlar til Ph.D-utdanning. Stipendiatane skal bli gitt tilfredsstillande arbeidsforhold og tilstrekkeleg med ressursar for å kunne levere gode resultat. Det skal også vere mekanismar som sørgjer for at rettleiar tilfredsstiller dei krav som sørgjer for at stipendiatane skal ha ei god oppfølging og rettleiing, og vert respektert og tilgodesett for sin innsats i forskinga. Samarbeid mellom forskingsinstitutta og UH-sektoren bør auke, og NSO etterlyser ei betre organisering av det finansielle samspillet som angår denne type rettleiing. NSO ønskjer å auke talet på kandidatar med birettleiar frå nærings- og samfunnslivet. Stipendiatane bør lære forskingssamarbeid, og alle doktorgradsstipendiatar ved norske institusjonar skal ha moglegheita til å vere knytt til forskingsprosjekt. Det skal satsast sterkare på ordninga med nærings-ph.d, og ein Ph.D retta ot arbeid og organisasjon i offentleg sektor. 13 Forskarmobilitet Det er viktig med høgre forskingsmobilitet. Dette er viktig for samarbeid, kunnskapsdeling og kompetanseheving av forskarar og fagmiljø. Det må bli lagt til rette for og oppfordrast til å ta heile eller delar av forskingstermin utanfor eigen institusjon. 17