Hammeren kraftverk. Rapport kulturminnefaglig dokumentasjon. Christine Snekkenes

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hammeren kraftverk. Rapport kulturminnefaglig dokumentasjon. Christine Snekkenes 16.12.2014"

Transkript

1 Hammeren kraftverk Rapport kulturminnefaglig dokumentasjon Christine Snekkenes Rørgaten ved Hammeren kraftstasjon i Maridalen byttes ut etter 114 års drift. Ettersom anlegget er regnet som et kulturminne med nasjonal verdi, lages det en kulturminnerapport som dokumenterer Hammeren kraftverks historie og endringer som er blitt gjort under utskiftningen av rørgaten.

2

3 Innhold Innledning... 4 Oslo Lysverker... 5 Metode og lagring... 6 Hammeren kraftverk historikk... 6 Prosjekt utskiftning av rørgate Hammeren kraftverk... 6 Tekniske tegninger og fotodokumentasjon... 6 Historikk... 7 Hammeren kraftverk under planlegging... 7 Oppkjøp av vannrettighetene i Skjærsjøelva og Bjørnsjø... 9 Beskrivelse av anlegget Overføringsanlegg Rørgata Arkitektur De første driftsårene Ombygging og modernisering Rørbrudd og sprekkdannelser Modernisering i Ny rørgate Hammeren kraftverk Beskrivelse av prosjektet Prosjektorganisering Konsulentbistand - forprosjekt Tillatelsesprosessen - Lover og retningslinjer Oppsummering saksbehandling Uttalelser fra annen myndighet: Bymiljøetaten Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Maridalen Landskapsvernområde og Oslomarkvassdragene Markaloven Naturmangfoldloven Regionkontor landbruk Byantikvaren - kulturminneverdi Vannforsyning berørte husstander Prosjekt rørgate

4 Materialvalg Entrepenør/Leverandører Riggområder Informasjons-/kommunikasjonsarbeid Rydding av skog og klargjøring for anleggsarbeid Beskrivelse av anleggsfasen Byggemøte 1-6 ( ) Uforutsette utfordringer Utført arbeid Byggemøte 7-10 ( ) Uforutsette utfordringer Utførte arbeider Byggemøte ( ) Uforutsette utfordringer Utført arbeid Sluttarrondering Sluttbefaring 4 desember og oppsummering Litteraturliste

5 Innledning -52,0,0,KILDEATLAS-51,0,0,& Til venstre: Utsnitt Norgeskart, , Vassdraget fra Bjørnsjøen til Skjærsjøen og Maridalsvannet. Under: Kartutsnitt som viser rørgate og omkjøringsvei ved Hammeren kraftverk. 4

6 Hammeren kraftverk ble satt i drift i 1900, etter en byggeperiode på ca. to år. Anlegget ligger ved Hammeren, ved Skjærsjøelvens utløp i Maridalsvannet og utnytter fallet på 110 meter. Maksimal vannføring er 6,8 m³/s. Anlegget består av magasiner, dammer, flomavledning, inntak, vannveier og kraftstasjon med maskineri. 1 Hammeren kraftverk er et kulturminne med nasjonal verdi og er et av de utvalgte anleggene i NVEs temaplan Kulturminner i norsk kraftproduksjon(2006). Kraftverket er det eldste i Norge som fortsatt er i drift og var Oslo kommunes første vannkraftverk. I dag drives det som et småkraftverk. På grunn av flere rørbrudd de siste årene ønsker Oslo Lysverker en utskiftning av de to rørledningene fra 1900 til ett nytt GRP-rør. Tiltaket medfører at den gamle rørgaten må graves opp og fjernes. I tillegg til at rørene fjernes vil ventiler i nedre ventilhus bli fjernet, og kommunikasjon mellom inntak i Skjærsjøen og selve kraftstasjonen bli modernisert. NVE har anmodet en kulturminnefaglig dokumentasjon for å sikre at historie og kunnskap om objekter og anlegg som ikke lar seg bevare rent fysisk blir samlet og bevart. 2 Oslo Lysverker Kristiania fikk kommunalt elektrisitetsverk i Det kommunale elektrisitetsverket skiftet navn til Oslo Lysverker i 1930, som igjen skiftet navn til Oslo Energi AS i Oslo Energi ble i 1996 delt i to selskaper; Oslo Energi Nett AS med datterselskaper, og Oslo Energi Holding AS med sine datterselskaper. 3 Flere av datterselskapene ble mellom 1996 og 2006 solgt eller integrert i holdingselskapet E- CO energi Holding og ligger under Oslo kommune. Oslo Lysverker ligger i dag som et datterselskap under E-CO Energi Holding som er eier av Hammeranlegget, mens E-CO Energi AS (gjennom Solbergfoss kraftverk), står for driften av anlegget. 4 I forbindelse med rørgateprosjektet ble det laget en Oslo Lysverker logo basert på eldre tegninger. 1 NVE (2013) Kulturminner i Norsk kraftproduksjon, revidert, NVE, , Saksnr: NVE , «Hammeren kraftverk-utskiftning av rørgate-dokumentasjon av kulturminnerverdier». 3 E-CO Energi, oppsøkt: Brennhovd, Ringerike og Tønnessen, 1998, «Turbin og generator», Del 1: 2. 5

7 Metode og lagring Rapporten inneholder en historisk oversikt over anlegget, samt en detaljert beskrivelse av «Prosjekt rørgate Hammeren kraftverk 2013/2014». Det er utenfor denne rapporten å gi en detaljert oversikt over anleggets 114-årige historie. Her er kun viktige hovedtrekk tatt med. Rapporten inneholder fotodokumentasjon fra anleggsarbeidene ved utskiftningen av rørgata, samt tekniske tegninger og annen viktig dokumentasjon i en egen vedleggsrapport. Hammeren kraftverk historikk Historisk del er skrevet ved hjelp av arkivkilder fra 1897 og frem til i dag. Mesteparten av arkivmaterialet ligger lagret under Oslo Lysverker i uordnet arkiv, i bokser ved Oslo Byarkiv. Her finnes de fleste kontrakter og korrespondanse som beskriver den politiske prosessen frem til vedtak av byggingen av Hammeren kraftverk, samt vedlikeholdsarbeider fram mot tallet. Ved Nasjonalbiblioteket finnes eldre utgaver av Teknisk Ukeblad tilbake til Rapporten har tatt i bruk utgaver fra 1897 til Historien om Hammeren er blitt godt dokumentert i Oslo Lysverkers jubileumsbok I støtet; Oslo Energi gjennom 100 år, , skrevet av Finn Erhard Johannessen og jubileumsheftet Hammeren kraftverk 75 år skrevet av Lars Ljøgodt. Videre har NVEs temaplaner Kulturminner i norsk kraftproduksjon (2006, 2013 revidert versjon) og Kraftoverføringens kulturminner (2010) tilført god oversikt over tekniske beskrivelser, arkitektur og historisk sammendrag. Prosjekt utskiftning av rørgate Hammeren kraftverk Prosjektet er godt dokumentert gjennom offentlig saksbehandling med de ulike offentlige instansene, samt Oslo Lysverkers interne prosesser. De fleste dokumenter fra denne saksgangen ligger lagret på E-CO Energi sitt digitale arkiv IFS. Dokumenter fra saksbehandlingsprosessen er også å finne i NVE og i Oslo kommunes arkivsystemer. Noe av det viktigste kildematerialet ligger i «Rapportnr for trykkrør kontroll » og «Rapport om modernisering », «Forprosjektrapport april 2013» av Vegard Kristiansen, Multiconsult, Byggesaksmøter og korrespondanse med offentlige etater. De fleste kildene er offentlig tilgjengelige eller kan fremskaffes ved forespørsel til de aktuelle etatene. Tekniske tegninger og fotodokumentasjon Historiske fotografier er i sin helhet hentet fra Oslo Lysverkers samling hos Oslo byarkiv. Det er derfor Oslo byarkiv som har lisensrettigheter på disse bildene og må kontaktes ved videre bruk eller publisering. 5 Når det gjelder foto fra rørgateprosjektet, er det fra byggestart kontinuerlig blitt tatt bilder for å skape grunnlag for en helhetlig fotodokumentasjon. Både deponier, anleggsarbeider, oppgraving, nedlegging av nye rør og ferdig igjenfylling har stått sentralt i fotodokumentasjonen. Fotografiene er tatt av prosjektleder Sverre Knutsen, Fagsjef Halvor K. Halvorsen, informasjonssjef Per Storm-Mathisen og sivilingeniør Knut-Erik Madsen. Tekniske tegninger finnes ved alle nevnte arkiver; både Oslo Byarkiv, Nasjonalbiblioteket Teknisk Ugeblad, E-COs historiske arkiv og IFS. 5 Ved spørsmål vedrørende historiske bilder ved Oslo byarkiv, ta kontakt med fotoarkivar Heidi Voss-Nilsen ved denne etaten. 6

8 Historikk Nordmarkavannene ble regulert med dammer allerede på midten av 1600-tallet og ble brukt til fløting og sagbruksdrift. Skjærsjøelvens nedre løp ble derfor tidlig et industriområde ettersom skog og vannkraft gjorde området gunstig for bygging av sagbruk og møller. Eier Peder Anker fraktet i en jernhammer opp til stedet som i dag kalles Hammeren og fløtet ved for trekullproduksjon ned fra Nordmarka. Ankerveien fra Fossum til Maridalen ble bygget, og boliger for 24 familier ble oppført. Virksomheten var stor og ble etter Ankers død overført til hans svigersønn grev Herman Wedel Jarlsberg. 6 Bildet til venstre: Herman Wedel Jarlsberg, malt av den danske portrettmaleren Christian Hornemann ca Bildet i midten: Baron Harald Wedel-Jarlsberg, malt av norske Asta Nørregaard ca Kilde: Oslo Museum. Bildet til høyre: Carl Otto Løvenskiold, Xylografi av et fotografi tatt av Ludwik Szacinski. Kilde: Verdens gang De tre bildene er nedlastet fra Wikipedia Commons og er allment tilgjengelig. Jernhammeren var i drift i 80 år etter at Jarlsberg tok over, før virksomheten ble lagt ned. Hans sønn baron Harald Wedel Jarlsberg, den siste mann bosatt i Norge som hadde rett til å bære norsk adelstittel, overtok eiendommene og skogkomplekset i 1853 og hadde disse til sin død i Deretter tok hans nevø Carl Otto Løvenskiold over eiendommene, frem til sin død i Carl Otto Løvenskiold var norsk statsminister i Stockholm i 1884 og høyrepolitiker. Selskapet Løvenskiold-Vækerø/ COL står fortsatt som eier av eiendommene i dag. Bedriften regnes som et av Norges eldste med en virksomhet som i dag konsentrerer seg om handel og eiendom. 8 Hammeren kraftverk under planlegging Før det ble bestemt at Kristiania by skulle satse på vannkraft som elektrisitetsforsyning, var byen fullbelyst gjennom gass og elektrisitet fra dampkraftverket i Rosenkrantzgate. Elektrisiteten ble hovedsakelig brukt til gatebelysning og til industri. Elektrisitetsforsyningen til Kristiania kommune hadde eksistert i åtte år før Hammeren kraftverk ble satt i drift. Denne elektrisiteten kom fra kullfyrt dampkraftverk i Rosenkrantzgate, som var svært dyr og kun forbeholdt gatebelysning og bedrifter. Byens kommunale dampkraft gikk på likestrøm, noe som betydde at det bare kunne leveres strøm i en radius av 1200 meter, et økende 6 Ljøgodt, Lars, 1975, «Hammeren kraftverk 75 år», Oslo Lysverker, Soelberg Trykk A/S: Oslo, 6. 7 Bratberg, Terje, 2009, «Wedel Jarlsberg», I Store norske leksikon, oppsøkt: Løvenskiold-Vækerø, oppsøkt:

9 problem da tilflytningen til byen gjorde bysentrum større og områder utenfor bygrensen også ønsket strøm. Slutten av 1800-tallet førte med seg store diskusjoner om hvorvidt man skulle holde seg til den trygge dampkraften, eller om man skulle benytte seg av den nye vannkraftteknologien som flere land hadde tatt i bruk de senere årene. 9 Noen mindre vannkraftanlegg var opprettet i Norge, Hammerfest fikk for eksempel gatebelysning i 1891, men vannkraften var fortsatt i sin spede begynnelse. Dampkraft var dyrt i drift, men velkjent teknologi. Vannkraften hadde man lite erfaring med, men den var billigere i drift, noe som gjorde at man nølte med å legge om hele elektrisitetsproduksjonen til vannkraft. 10 A/S Kristiania elektriske sporvei, som kom i gang i 1894, kjørte med strøm fra sin egen dampstasjon. Kristiania Sporveier ville legge om til elektriske sporveier, men dampstasjonen hadde ikke nok ytelse til elektrisk drift. Diskusjonen om bruken av vannkraft kom for fullt i Kristiania siste halvdel av 1890-tallet, som også var gjennombruddstiden for kraftoverføringer både i Europa og USA. Det nye var at man satset på vekselstrøm for kraftoverføring over lengre avstander. Elektrisitetskomiteen, som blant annet bestod av direktør for Christiania Elektricitetsværk, Thomas Norberg-Schulz, foreslo for myndighetene i 1897 at man skulle gå over fra damp til vannkraft og at det skulle innhentes tilbud på fallrettigheter til bygging av et kraftanlegg som skulle forsyne Oslo kommune og Sporveiene mars 1898 foreslo Norberg-Schulz, sammen med direktøren for den kommunale sporveien at det skulle bygges en kraftstasjon ved Hammeren, mellom Skjærsjøen og Maridalen, ca. åtte kilometer fra byen. Det var helt tydelig at vannkraft var fremtiden, men man regnet med at det ville ta noe tid før forbruket i Kristiania ville bli så stort at det kunne begrunne et større kraftoverføringsanlegg over relativt store områder. Norberg-Schulz hadde også sett muligheter for kraftproduksjon i Bjørnsjøelva lenger nord og det kommunale elektrisitetsverket fikk derfor kjøpe vannrettighetene til både denne elva og Skjærsjøelva av eieren, statsminister Løvenskiold. Kjøpesummen skulle være kroner. Foto: Oslo Museum, nedlastet fra Wikipedia commons Thomas Norberg-Schulz var elektroingeniør og den første bestyrer av Christiania Elektricitetsværk. Senere ble han Elektrisitetsdirektør i Norges vassdrags- og elektrisitetsverk. Han hadde en rekke verv i tekniske foreninger og offentlige institusjoner. I 29. juni 1898 besluttet bystyret å bevilge disse pengene, samt ca. 1,3 millioner kroner til selve anlegget. 12 Hammerenanlegget var altså tenkt som et mellomstadium mellom damp og de virkelige store vannkraftanleggene og som et første trinn i Kristianias vannkraftutbygging. Man ville i tillegg høste erfaringer fra Hammeren-anlegget, som kunne forbedre senere utbygginger Ljøgodt, Lars, 1975, Ljøgodt, Lars, 1975, Johannessen, Finn Erhard, 1992, I støtet: Oslo Energi gjennom 100 år, Ad notam Gyldendal: Oslo, Christiania Electricitetsværk, 1894, Beretning om Christiania Elektricitetsværks drift Christiania, J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri: Christiania, Johannessen 1992, 50. 8

10 I korrespondanse mellom Nordberg Schulz, Kristiania kommune, Magistrat 14 Christie og statsingeniør O.M. Andersen fra 1898 ble det beskrevet en tretrinns byggeprosess der Hammeren kraftverk var første trinn, og utbygging av et kraftverk ved Bjørnsjøelvas utløp var tenkt som en senere utbygging. Et kraftverk ved Bjørnsjøen ble anslått til å produsere 10% mindre enn Hammeren, men ville også være rimeligere å kjøpe opp. Det ble foretatt forundersøkelser og detaljerte omkostningsoverslag for et inntak i Bjørnsjøen med en 2005 m lang tunnel med to rør ned til en kraftstasjon ved øvre del av Skjærsjøen. 15 Oppkjøpet ble foretatt og Oslo Lysverker eier fremdeles tomt for kraftstasjon, damvokterbolig og fallrettigheter for en slik utbygging av Bjørnsjøelva. «Naar der senere er samlet Erfaringer ved Driften av Hammerstationen vil paa Grundlag af disse ikke alene den hensigtsmæssigste Plan, men ogsaa det rette Tidspunkt for Bjørnsjøelvens Udnyttelse kunne bestemmes.» 16 Utbygging av Bjørnsjøvassdraget ble aldri gjennomført, men forslag for utbygging ble reist også i 1918 og i Oppkjøp av vannrettighetene i Skjærsjøelva og Bjørnsjø Rettighetene til fallene i Bjørnsjøen og Skjærsjøen ble ervervet i 1898, jfr. Kommunestyresak nr. 97 (1898). Grunnlaget for avtalen var et kontraktutkast utarbeidet av advokat A.C. Bonnevie på vegne av daværende statsminister Løvenskiold. I kontraktutkastet ble det spesifisert at Oslo kommune, Elektrisitetsverket (i dag Oslo Lysverker), hadde rett til å bygge Hammeren kraftanlegg og de nødvendige bygninger for drift, vannfallsrettigheter til drift av anlegget, samt bruk av veier til bygging og vedlikehold. 18 Noen endelig avtale ble imidlertid ikke ferdigstilt eller tinglyst før i 1926/27. I denne avtalen står det som en del av punkt 9: Skulde kommunen vilde avhende de her overdragne rettigheter, i hvilken henseende bemerkes, at samtlige disse rettigheter (Fra Bjørnsjøen til Maridalsvandet) med de samme tillagte grundstykker betraktes som en enhet, der av Kommunen blot kan avhendes under ét skal eieren av gno. 67, bno. 1, Nordmarken eller, i tilfælde at nogen del fraskilles denne eiendom, eieren av det gjenværende hovedbøl ha forkjøpsrett. 19 Med dette menes det at eieren av Nordmarka vil kunne gjøre sin forkjøpsrett gjeldende dersom man prøver å avhende noen av de ervervede rettigheter og at forkjøpet da omfatter alle eiendommer og rettigheter. Dette er også grunnen til at man beholdt navnet Oslo Lysverker, men gjorde det om til et AS, under reorganiseringen av Oslo Lysverker. 20 I avtalen fra 1926/1927 ble det også presisert at eiendommene tilknyttet eieren kunne ta i bruk vannforsyning til sine boliger, og at vannkraftproduksjonen kun skulle stoppe vannleveringen under korte perioder ved reparasjon, og helst ikke begge vannrørene på samme tid En magistrat var i 1898 det man i dag vil kalle borgermester. Magistrat-embetet ble opphevet i 1922, da man gikk over til titlene borgermestere og rådmenn. 15 Ljøgodt, 1975, Prosjektering og beskrivelse av vannfallene i Skjærsjøen og Bjørnsjø Oslo Lysverkers samling, Oslo Byarkiv. Oslo Lysverkers korrespondanse og tegnearkiv. 17 Ljøgodt, 1975, Oslo Lysverkers samling, Oslo byarkiv. April og februar 1898, Bonnevie og Seip, «Kontraktutkast til Herr Direktör Norberg Schulz», OL- A D-L Avtale med Løvenskiold 1926/27 20 Notat av Johan Fredrik Ziesler, , E-CO Energi. 21 Notat av Johan Fredrik Ziesler , E-CO Energi. 9

11 I Teknisk Ugeblad fra januar 1901 er de mest vesentlige punktene fra direktør Norberg-Schulz sitt foredrag i Dansk Ingeniørforening skissert. Her omtaler han planene for vannkraftutbyggingen i Oslo-området. I foredraget beskriver han hvorfor det lønner seg å bygge ut Skjærsjøvassdraget: Overfor Maridalsvandet i en høide af ca. 260 meter ligger Skjærsjøen. Afstanden mellem Skjærsjøen og Maridalsvandet er 2335 meter. Atter ovenfor Skjærsjøen ligger Bjørnsjøen i en høide af ca. 337 meter og i en afstand fra Skjærsjøens nordre ende af 2635 meter. Da vandet for Skjærsjø-faldenes vedkommende ved rørledninger udtappes lige fra Skjærsjøen og udnyttes ved Maridalsvandets nordre ende, danner altså sjøerne naturlige akkumulatorer for vandmasserne. Det var ifølge Norberg-Schulz påtenkt at man skulle sprenge en tunnel gjennom fjellet i en lengde på 2005 meter og derfra legge rør til kraftstasjonen ved Skjærsjøens nordre ende. Norberg-Schulz fremhever at det høye fallet og den lange rørgata vil vekke en «særegen teknisk interesse» rundt utbyggingen. 22 Beskrivelse av anlegget 1900 Hammeren kraftstasjon, Oslo Lysverkers samling, Oslo Byarkiv. Kraftverket ble bygget i løpet av 1898 og 1899, med en teknisk stab på en driftsbestyrer og en assistentingeniør. Elektrisitetsverket måtte derfor støtte seg til andre kommunale etater for å løse arbeidsoppgavene, og all kontakt med myndighetene gikk gjennom Magistraten i formannskapet. Administrasjonsforholdene ved Hammeren var ikke utbygget og kraftverket 22 Teknisk Ugeblad, 07. februar 1901, nr. 6, «Kristiania kommunes elektricitetsværker» sammendrag av foredrag avholdt i Danske ingeniørforening av direktør Norberg-Schulz,

12 hadde ikke et eget styre. 23 Det fantes ingen store fossefall i Skjærsjøelva. Hammeren kraftstasjon skulle derfor bygges nederst i den 2,8 km lange elva, med en fallhøyde på 110 meter. Planen var å legge rørgata ved Skjærsjøens utløp og ned til kraftstasjonen, slik at det meste av den store fallhøyden kunne utnyttes (Hammerfest hadde bygd ut på lignende måte, men fallhøyden der var bare 40 meter). 24 Hammeren var en teknologisk nyvinning på grunn av den lange rørgaten. En rørgate som strakk seg over hele 2400 meter hadde ikke blitt gjort i Norge før og bød derfor på spesielle utfordringer. Hammerens overføringsavstand på 8 km derimot var derimot ikke en utfordring, ettersom flere kraftanlegg innen den tid var blitt bygget med betydelig lenger avstand. Etter en anbudskonkurranse fikk Myrens Verksted, en av de største leverandørene i Norge, jobben med å levere stålrør og turbiner, samt elektroteknisk utstyr gjennom sveitsiske Cie de L Industrie Electrique. 25 Arbeidet kom snart i gang, under ledelse av kommunal byggekomité der Nordberg Schultz og sporveisdirektør Talén var representert. 26 I kraftstasjonen ble det planlagt seks aggregater, men det ble foreløpig bygget bare fire, hver med generatorytelse på 400 kw. Aggregatene var bygget med horisontal aksel for 375 omdreininger pr. minutt. Det ble anvendt aksjonsturbiner, radiale Girardturbiner med innvendig pådrag, hver med hydraulisk regulator. Tilløpsrøret til hver turbin var tilknyttet begge hovedrørledningene utenfor maskinsalveggen og forsynt med sluseventiler med stenging for hånd. Bygningsarbeidene ved inntaket i Skjærsjøen, planering for rørgaten, graving og sprenging for kraftstasjonen med avløpskanal samt veiarbeider, ble utført av C. T. Melbye. 27 Arbeiderne ved oppføringen av Hammeren kraftverk. Trolig fra Oslo Lysverker, Oslo byarkiv. 23 Ljøgodt, 1975, Johannessen, 1992, Johannessen, 1992, 51 og Oslo byarkiv, Oslo Lysverker, J.Jhr. Gundersen Bogtrykkeri, «Anbudene paa kraftoverføringsanlegget Hammeren-Kristiania 1899». 26 Johannessen, 1992, Løgodt, 1975,

13 Overføringsanlegg Til tross for at trefaset vekselstrøm nå var det vanligste, valgte man på grunn av vanskeligheter med patenter, i tillegg til å kunne bruke det samme systemet som Sporveiene, å produsere tofaset vekselstrøm. 28 Strømmen ble overført til en sekundærstasjon, som ble bygget ved Ankerløkken. Her ble vekselstrømmen omformet til likestrøm, som sporveien benyttet. Luftledningen på ca. 7,7 km lengde strakte seg forbi Tåsen og Nordre gravlund til en kiosk i Kingosgate, 160 m ovenfor Waldemar Thranes gate. Herfra ble det lagt to kabler ned til sekundærstasjonen ved Østre Elvebakke, en strekning på ca. 1,35 km. Luftledninger ble utført med trestolper av 12,5m lengde og med minst 20 cm toppdiameter i ca. 32 m avstand. 29 Det ble montert to ledningssett, hvert med fire kobbertråder, hvorav to med 8,2 mm og to med 6,9 mm diameter. Over ledningene ble det lagt to ståltrådliner som beskyttelse mot lynnedslag. Stolpene ble reist av elektrisitetsverket, mens levering og montasje av ledninger, beslag og isolatorer gikk inn i J. & A. Jensen og Dahls kontrakt. 30 Rørgata En av utfordringene ved byggingen av Hammeren kraftverk var den lange strekningen med rørgate og faren for rørbrudd. Man ville utnytte hele Skjærsjøelvas fallhøyde på 110 meter. Ved Skjærsjøen ble det oppført en dam av granitt med to inntakskamre. Muren ble konstruert slik at det var muligheter for å forhøye vannstanden med 5 meter. 31 Fra dammen ved Skjærsjøen ble det lagt to rørgater med hver 2400 m lengde ned til kraftstasjonen. Grunnen til at det ble valgt to rør var av reservehensyn i tilfelle rørbrudd på en av rørene. Fra turbinene er det et kort utløp til Skjærsjøelva like oppstrøms elvas utløp. Fallhøyden ble derfor på brutto 108 meter. 32 Nylagt rørgate ved Skjærsjødammen, ca Oslo Lysverkers samling, Oslo byarkiv. J. &. A. Jensen og Dahl, Myrens mekaniske Værksted stod for levering av rørgatene, etter planer utarbeidet av vannverkets overingeniør A. Brodtkorb. For å bedre rørenes sikkerhet ble det bestilt stålplater av skipskvalitet, Siemens-Martinstål, levert av datidens største valseverk i Storbritannia David Colville & Sons, Scotland etter Engelsk Lloyds og Norsk Veritas sine anbefalinger. 33 Det ble anvendt klinkede rør, da denne utførelsen var 28 «Prosjektering i Skjærsjøen og Bjørnsjø » og Johannessen, 1996, Ljøgodt, 1975, Ljøgodt, 1975, Teknisk Ugeblad,3. november 1898, No. 44, Bjørsvik, Elisabeth, Nynäs, Helena og Faugli, Per Einar, 2013, Ljøgodt, 1975,

14 billigere enn sveisede rør som også ble tilbudt for den nedre del av rørgata, laget av malm fra Bilbao i Spania. 34 Platetykkelsen var på 6 mm øverst og økte gradvis til det dobbelte nederst. Innvendig rørdiameter er 1,16 m over hele lengden. Klinkingen ble utført ved hjelp av to hydrauliske maskiner, samt en klinkemaskin som var luftdrevet. Hver maskin klinket 1700 nagler pr. døgn, altså tilsvarende 50 m. rør. Mens rørene lå tomme og ubeskyttede, observerte man rykkvise bevegelser i en ekspansjonsmuffe på opptil 100 mm der avstanden mellom muffene var ca. 500 m. De ble derfor dekket med sand og grus for å beskyttes mot sollys og frost som kunne medføre ekspansjon av stålet. 35 På fyllingen over rørene ble det ved enkelte punkter anlagt vei. Rørene ble lagt i rørtrasé, gjennomført av entreprenøren C. T. Melbye. Under transport av rørene ble det transportert 2-3 tonn av gangen og den samlede vekten på hele leveransen var 1200 tonn. 36 På hver rørstreng ble det montert 5 luft- og vakuumventiler, 6 ekspansjonsordninger, selvlukkende trottelventiler, og sluseventil ca. 100 m ovenfor kraftstasjonen. Det ble også lagt en rørbruddsventil litt nedenfor inntaket. Rørene skulle etter kontrakten strykes en gang innvendig og to ganger utvendig med rusthindrende blymønje eller «siederosten». 37 Arkitektur Myrens Verksted skal ha tegnet to varianter av stasjonsbygningen i tradisjonell form, men byggherren var åpenbart ikke tilfreds og engasjerte arkitekt I. O Hjorth. Hammeren kraftverk blir regnet som det første arkitekttegnede kraftverket i Norge. Fasaden som vender mot veien har relieff med motiv fra byvåpenet St. Halvard, kronet av en slakk bue. På taket er det et lite, Tegning Oslo Byarkiv, OL 32 Rådhusgt. 19 MP 298/214 pagodeaktig tårn for de utgående Myrens Værksted project for Hammeren for Baron Harald høyspentkablene. Maskinsalen har Wedel-Jarlsberg høye rektangulære vinduer. 38 Den arkitektoniske løsningen var uortodoks, både i materialvalg og utforming med nærmest flatt tak. I.O. Hjort tegnet også transformatorstasjonen for kraften fra Hammeren i Hausmannsgate 16 (I dag Norsk Designog Arkitektursenter DoGA). 34 Teknisk Ugeblad, 1898, Johannessen 1992, 52. og Teknisk Ukeblad, 1899 nr. 12,155 og 1901, nr. 6, Teknisk Ukeblad, 1899 nr. 12, Ljøgodt, 1975, Bjørsvik, Nynäs og Faugli, 2013,71. 13

15 Foto venstre: Hammeren kraftverk. Fasaden ut mot elva er inspirert av nyklassisismen med symmetrisk inndeling av vinduer. Eco-Energi, Foto høyre: Gavlen med motiv fra byvåpenet, St.Hallvard. NVE, Slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var en brytningstid innen alle kunstformer i Norge. Man søkte en nasjonal stil, men tiden er preget av flere forskjellige stilretninger. Den mest populære under byggingen av Hammeren var jugendstilen, men denne ser vi kun spor av på fasaden som vender mot veien, samt tårnet. De andre tre fasadene kan karakteriseres som inspirert av nyklassisismen, for eksempel ved bruk av gesims og med den symmetriske inndelingen av vinduer og inngangsparti. De stramme vinduene og det flate taket gir et protofunksjonalistisk preg. 39 Nedre ventilhus med smijernsport hentet fra Tonsen transformatorstasjon. Hammeren kraftverk, Foto: NVE, Nedre ventilhus er lukket med en rødmalt smijernsport med lynmotiv. Denne porten er ikke original, men er blitt hentet fra en trafostasjon på Tonsen som skulle bygges om i nyere tid. Porten passet til dørmålene på ventilhuset og beskytter samtidig ventilhuset mot innbrudd. Motivet på porten er typisk symbol på elektrisitet fra mellomkrigstiden og har elementer fra Oslo Lysverkers gamle logo. 40 Tonsen transformatorstasjon er en av NVEs utvalgte kulturminner i temaplanen Kraftoverføringens kulturminner fra Bjørsvik, Nynäs og Faugli, 2013, Samtale med Knut-Erik Madsen Riibe, Sissel og Weyergang-Nielsen, 2010, Kraftoverføringens kulturminner, NVE rapport 2010:17. NVE:Oslo,

16 De første driftsårene Allerede før driften av Hammeren ble satt i gang hadde elektrisitetsverket utvidelsesplaner for anlegget. Den voksende bruken av elektrisitet i hovedstaden gjorde det nødvendig med ekstra kapasitet. Norberg-Schulz la fram forslag til en bestilling av ytterligere to aggregater 24. desember 1900, som stod klare 21. desember 1901, bare 8 måneder etter bystyrets vedtak. 42 Stasjonen ble også utbygget med to turbiner á 670 hk og to generatorer á 570 kw. Installasjonen var da fem maskiner og to små turbiner for magnetisering, som i alt leverte 2000 kw, og var landets totalt nest største stasjon. Installasjonen hadde et komplisert maskineri som krevde stor betjening og et kontinuerlig og omfattende vedlikehold. I sekundærstasjonen ble det satt inn to likestrømsaggregater a 320 kw ytelse, en utvidelse av selve sekundærstasjonen med en ny akkumulatorbygning og ett nytt akkumulatorbatteri med 280 elementer, 3721 amp. Timer. Som følge av disse utvidelsene ble det i bygget ytterligere en luftledning mellom Hammeren og Kingos gate. Kraftanlegget var imidlertid et 46,6 perioders 2-fasesystem, noe som sammen med en generell lav total virkningsgrad for anlegget etter hvert presset på for videre modernisering. 43 Hammeren kraftverk sikret byens fulle strømforsyning noen år etter igangsettingen. Tilgangen de første årene etter utvidelsen i 1901 var så god at strøm kunne stilles til disposisjon til forskningsformål. Professor Kristian Birkeland som senere førte til dannelsen av A/S Norsk Hydro, eksperimenterte med en elektrisk kanon med strømmen fra Hammeren kraftstasjon. Forsøkene førte til hans oppfinnelse «Funkeløse elektriske strømavbrytere». Forsøkene ble delvis utført på Ankerløkken. Birkeland hadde også fungert som fagkonsulent ved utbyggingen av Hammeren. Allerede innen 1904 var elektrisitetsbehovet blitt så stort at det ikke lenger var rom for eksperimentering med strømmen som Hammeren produserte. Ombygging og modernisering I 1921 sprang en sluseventil og man fikk oversvømmelser i stasjonen. Dette fremhevet svakhetene ved anlegget og var noe av grunnen til at en ombygging av stasjonen ble planlagt i 1926 og påbegynt i januar Det opprinnelige anlegget Maskinsalen under utbygging i Oslo utnyttet dårlig energien i Lysverker, Oslo byarkiv, Skjærsjøvassdraget. 44 Nesten 28 år hadde gått siden oppføringen av anlegget og mye hadde skjedd innen norsk utvikling av store kraftverk, turbiner og elektrisitetsforbruk. 45 De seks gamle aggregatene ble fjernet og erstattet med en horisontal-akslet Francisturbin på 6370 hk med 500 o/min og automatisk regulator. Turbinens maksimale virkningsgrad ble ved 42 Ljøgodt, 1975, Ljøgodt, 1975, Ljøgodt, 1975, Bjørsvik, Nynäs og Faugli, 2013,

17 overtagelse målt til 86,5% mot ca 74% ved de gamle turbinene. 46 En polhjulet maskin med 12 spoler ble levert som generator av A/S Norsk Elektrisk & Brown Boveri og har en ytelse på 5000 kw med 500 o/min. Generatoren leverer fortsatt i dag trefaset vekselstrøm med spenning 5500 V sammen med turbinen. 47 Det eneste som ble beholdt under denne moderniseringen var rørgate, inntak, bygninger og kraftstasjon. 48 Foto av maskinsalen slik den så ut etter ombyggingen i 1927, da turbinene ble byttet ut. Dato uvisst. Oslo Lysverker, Oslo byarkiv. Etter utbyggingen ble de to separate rørgatene sammenkoblet like før inntaket til turbinen. Sugerøret for turbin måtte tilpasses den nye turbinen. Dette førte til at avløpskanalen ble utdypet og utbedret med steinlagt bunn og sider helt frem til utløpet i Skjærsjøelven. 49 Ombyggingen i 1927 var et meget gunstig tiltak. Det er siden ombyggingen i 1927 utført få ombygninger av anlegget, med unntak av utskiftning av turbinhjul i 1992, generelt vedlikehold og en modernisering i Rørbrudd og sprekkdannelser Sprekkdannelser i øvre halvdel av rørene og ringsprekker i bruddventilenes støpejernshus har blitt oppdaget og revidert, blant annet i og i Årsaken synes å være en 46 Ljøgodt, 1975, Brennhovd, Ringerike og Tønnessen, turbiner, 1998: Del 1, Lars Semb 1942, Elektroteknisk Tidsskrift, «Oslo Elektrisitetsverks 50 års jubileum: 12. desember desember 1942», Særtrykk nr. 34, Brennhovd, Ringerike og Tønnessen, Vannveier, 1998: Del 1, Oslo Lysverker AS. 2010, Rapport: «Ombyggingsarbeider Hammeren kraftstasjon», OL, doknr: , Oslo Byarkiv, diverse reperasjoner og vedlikeholdsarbeider korrespondanse (uordnet) og Ljøgodt, 1975,

18 kombinasjon av fundamentsetninger og manglende bevegelighet i ekspansjonsmuffene. Etter montasjen i 1974 ble rørgata igjen overdekket med fylling i hele sin lengde. Det innvendige vedlikeholdet har alltid vært omhyggelig utført, og «overflaten» var på den tiden ikke skadet av rust. En fullstendig inspeksjon av ytterflatene har ikke latt seg gjøre på grunn av overdekkingen, men stikkprøver synes å vise at også ytterflatenes tilstand har vært god. Historisk sett har revisjon av rør og pusteventiler i rørgata blitt utført med 10 års syklus for hvert enkelt rør. Revisjonssyklusen for hvert enkelt rør er forskjøvet slik at man får revisjon av ett rør hvert 5 år. 52 «Ved tidligere revisjoner har man skrapet slam og rust av det enkelte røret innvendig ved hjelp av skrape og stålbørste. Deretter ble røret malt innvendig for hånd med rulle eller kost.» 53 I nyere tid så man imidlertid at innvendig rustfjerning og maling fikk en høyere sum enn utskiftning til nytt rør, og vedlikeholdet innvendig har derfor ikke vært utført med mindre man har oppdaget skader på utsiden. Etter hvert ble det, til tross for godt vedlikehold, oppdaget flere mindre rørbrudd og lekkasjer blant annet i 2002, 2005, 2010 og I 2002 ga grunnen etter i en sving og klinkingen i et av rørene gikk fra hverandre. Det ble derfor utført reparasjoner og utvendig malingsarbeid på begge rør på et begrenset område. Det ble i 2010 anbefalt ved en teknisk inspeksjon at rørgata burde skiftes for å opprettholde driftssikkerhet. En oppsummering av anleggsdriften i 2011 slo fast at anlegget frem til 3. oktober hadde hatt 190 driftsdøgn det året, tilsvarende 69% av oppetid. Av de 89 døgn maskinen hadde vært ute av drift skyldtes ca. 77 døgn lagerfeil/-reparasjon. Reparasjon av rør med rustdannelser 2002, Hammeren kraftverk. Foto: E-CO-Energi, Brennhovd, Ringerike og Tønnessen, Vannveier, 1998:Del 1, 6. For oversikt over flere feil og skader ved anlegget, se samme rapport s Brennhovd, Ringerike og Tønnessen, Vannveier, 1998: Del 1, E-CO N notat Rørbrudd Hammeren,

19 Før reparasjon av rørgate 2002, Hammeren kraftverk. Rørene er gravd opp for å utbedres. Foto: E-CO Energi, Etter reparasjon av rørgate 2002, Hammeren kraftverk. Foto: E-CO Energi,

20 Modernisering i Under en inspeksjon i 2009 ønsket man i første omgang å undersøke anleggets bygningsmessige standard, før man satt i gang med større tiltak. Løsningen ble å bygge om eksisterende aggregat, slik at maskineriet på innsiden møtte dagens krav, mens utsiden beholdt det estetiske utseende til et kulturminne fra begynnelsen av 1900-tallet. I tillegg til dette var et av de viktigste tiltakene å innføre fjernmålingsutstyr for overføring av data til Gol, hvorfra det er mulig å regulere og stoppe aggregatet. 55 Oppgraderingen resulterte i fullautomatisert drift, på linje med nye anlegg. 56 Under en rapport utarbeidet etter kontroll av rørledningene i 2010 ble det anbefalt å snarest starte opp prosjektering av ny rørgate. Konklusjonen oppsummerte: Stort driftstap kan bli resultat om rørbrudd skulle oppstå medførende store skader. Fortsatt drift med den eksisterende rørgaten kan bli nektet av NVE på grunn av sikkerhetsmessige årsaker. Start prosjektering av rørgaten og få en godkjennelse til utskiftning og en teknisk plan godkjent av NVE. Arbeid med utskifting av rørgaten kan dermed starte raskt om noe uventet skjer. Utskiftning av rørgate kan utsettes noen år og tidspunkt med minst mulig driftstap kan dermed velges. 57 Det kom helt klart fram i rapporten at rørgaten måtte inspiseres jevnlig for å oppdage eventuelle lekkasjer, og det ble anbefalt opprydning av planter og trær i rørtrasèen, samt maling av rør på steder med dype korrosjonsangrep uten maling. Rørbrudd i Foto: E-CO Energi, I 2012 ble det registrert nye rørbrudd som oppstod på grunn av maskineri som krysset over rørgata i forbindelse med skoghogst. Det ble nå klart at noe måtte gjøres for å sikre rørene slik at ikke større rørbrudd skulle oppstå. 55 Oslo Lysverker AS. 2010, Rapport: «Ombyggingsarbeider Hammeren kraftstasjon», OL, doknr: , Oslo Lysverker, , Innkalling til generalforsamling Oslo Lysverker AS. For nærmere beskrivelse av turbin og generator, samt oversikt over tidligere vedlikeholdsarbeider på disse: se vedlikeholdshåndboken Brennhovd, Ringerike og Tønnessen, turbin og generator, Bragge, Ivar, 2010, Rapport trykkrør kontroll, rapportnr: , utarbeidet av Multiconsult AS,

21 Rørbrudd og lekkasje i Foto: E-CO Energi, Rørbrudd 2012, større mengder vann skapte potensiell risiko. Foto: E-CO Energi

22 Ny rørgate Hammeren kraftverk Etter 113 års drift ble det fastslått flere grunner til at full utskiftning av rørgaten var nødvendig for videre drift av Hammeren kraftverk. Under styresak fremmet ble det foreslått et forprosjekt som skulle redegjøre for hvilke restriksjoner som er knyttet til landskapsvernområdet, tidsaspekt for en utskiftning av rørgaten, kostnader, tapt produksjon og ulemper en utskiftning av rørgaten ville ha for allmennheten. 58 Den tekniske tilstanden på dagens rørgate var så dårlig at rørbrudd lett kunne oppstå, noe som sist skjedde august 2012, rett før prosjektet ble satt i gang. Det ble slått fast at et mulig krav til utfasing av klinkede rørgater kunne komme fra myndighetene i nærliggende fremtid. Det var også fare for at alvorlig rørbrudd kunne oppstå, slik at man mistet evnen til å produsere og brukte lenger tid på utskiftning enn hvis det var planlagt. Et fullstendig rørbrudd kunne også potensielt skadet gående og syklende som beveget seg langs Nordmarksveien, i tillegg til at rørgaten passerer to av Løvenskiolds boliger kun meter fra veggen, noe som gjør de ekstra utsatt. Det ble understreket at gjentatte rørbrudd ville måtte betraktes som et brudd på kravene i Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (damsikkerhetsforskriften). Ved å skifte ut rørgaten vil man tilfredsstille dagens sikkerhetskrav til moderne rørgater. 59 Rørgata passerer rett utenfor Kudalshytta. Eksponerte rør. I bakgrunnen ser vi kraftstasjonen og nedre ventilhus. Foto: E-CO Energi, Foto: E-CO Energi, Arbeidet med Hammeren kraftstasjon innebærer en spesiell type vedlikeholdsarbeid ettersom selve kraftstasjonen og tilhørende bygninger er regnet som kulturminner og står på Byantikvarens gule liste. I tillegg er kraftverket plassert i Nordmarka og omfattes av en rekke verneforskrifter knyttet til drikkevann og miljø, som må godkjenne oppstart av prosjektet. Beskrivelse av prosjektet Rørgaten er klassifisert i konsekvensklasse 2 ettersom den passerer tett opptil to bolighus og det er dermed krav om automatisk styrt rørbruddsventil. Det vil legges kommunikasjonskabel opp til lukehuset med tanke på dette og sikrere kommunikasjon til vannstandsmåler. 60 Ny 58 Oslo Lysverker, , doknr: , «styresak xx-2010-hammeren-rørledning knyttet til Hammeren kraftverk.» 59 Det er blitt orientert om rørgateprosjektet i styremøter fra planleggingsstadiet av i Referater finnes i Oslo Lysverkers arkiv NVE, , saksnr: NVE , «Klassifisering av trykkrør -vedtak». 21

23 rørgate vil følge eksisterende trasé, men dagens to rør vil bli erstattet med ett. 61 Øvre ventilhus har i dag ingen funksjon og ventilene her er låst. Selve utstyret i ventilhuset fjernes helt, og rørgaten vil kun passere på utsiden her. I nedre ventilhus sitter dagens hovedstengeorgan. Dette utstyret fjernes og erstattes. Det vil komme én ny spjeldventil til erstatning for dagens to spjeld- og to sluseventiler. Dagens to rør fortsetter inn i stasjonen og er innstøpt i gulvet helt frem til et bukserør rett før turbinens tromme. Denne biten vil fortsatt være urørt da det vil være alt for krevende å ta opp dette. Det vil derfor bli et bukserør ved inntaket til stasjonsbygget. Tilsvarende vil det bli et bukserør ved de to inntakene i dammen. 62 Prosjektoppstart var i mai 2013 og selve anleggsarbeidet startet opp mars Anleggsarbeidet skal etter planen ferdigstilles november 2014 og prosjektet i sin helhet inkludert beplantning og opprydding tidlig i Oslo Lysverker, , doknr: , «NVE vedtak - Hammeren kraftverk i Oslo kommune. Tekniske planer for nytt nedgravd GRP-trykkrør.» 62 Oslo Lysverker, , doknr: , «Investeringsforslag Ny rørgate Hammeren kraftverk». 63 Oslo Lysverker, , doknr: , «Oversikt over leverandører ny rørgate Hammeren.» og Oslo Lysverker, , doknr: , «Kontrakt avtale rørgate og ventiler, Brødrene Dahl leverandør.» 22

24 Prosjektorganisering Prosjektorganiseringen har forandret seg noe siden oppstart i begynnelsen av Se vedleggsrapport for organiseringsstruktur tidlig i prosjektet. Konsulentbistand - forprosjekt Forespørsel om konsulentbistand til utarbeidelse av en forprosjektrapport ble utarbeidet med tilbudsfrist Saken hadde da blitt lagt i bero fra 2010 på grunn av kapasitetsproblemer. 65 E-CO Energi mottok tilbud fra Norconsult, Sweco Norge og Multiconsult. Multiconsult ble tildelt jobben basert på best kvalitet og leveringsevne, samt lavest timespris, gode referanser fra tidligere markaarbeider og god kapasitet. 66 Forprosjektet ble utført av Vegard Kristiansen og stod ferdig Rapporten konkluderte med en anbefaling om utskiftning av rørledningene med nytt rør i GRP DN 1600/1400. Kostnadsestimatene til prosjektet ble satt til millioner kroner, uten medregnede kostnader for driftsstans i anleggsperioden. Anleggsperioden ble antatt å skulle vare i 11 mnd. med rivearbeider, grøftearbeider og driftsstans i kraftstasjon. 64 E-CO Energi, , doknr: , «Forespørsel nr 141-Ny rørgate Hammeren» og Oslo Lysverker, , doknr: , «notat-tilleggsopplysninger forespørsel konsulent Hammeren». 65 Oslo Lysverker, , doknr: , «Styresak xx/2011 Hammeren Rørledning tilknyttet Hammeren kraftverk.» og Oslo Lysverker, , Dok: OL, Notat til Styringsgruppe og Investeringskomiteen, Investeringsforslag Ny rørgate Hammeren kraftverk. 66 Oslo Lysverker, , doknr: , «Tilbudsprotokoll: Forespørsel 141 Ny rørgate Hammeren.» 67 E-CO Energi, , doknr: , «Forespørsel nr 141-Ny rørgate Hammeren». 23

25 Tillatelsesprosessen - Lover og retningslinjer Rørgateprosjektet ved Hammeren kraftverk er et tiltak som krever flere godkjenninger fra myndighetsinstanser. 68 Kraftverket ligger innenfor Maridalen Landskapsvernområde, som ble opprettet ved Kongelig resolusjon i Oslomarkvassdragene er i tillegg vernet gjennom «Verneplan for vassdrag», noe som gjør det mulig å modernisere eksisterende kraftverk, men ikke bygge ut eller bygge nye kraftverk. 69 Under tillatelsesprosessen for utskiftning av rørgaten ved Hammeren kraftverk har Oslo Lysverker hatt flere utfordringer i saksbehandlingsprosessen med offentlige instanser, en prosess som ble satt i gang allerede ved utløpet av Utfordringen har vært uttalelser og godkjennelser fra de mange etatene som har hver sin godkjennelsesprosess. Dette har vært ressurskrevende og har bidratt til å forskyve startdato for anleggsarbeidene. Oppsummering saksbehandling I november 2013 oppstod det problemer med tillatelsesprosessen. NVE avklarte opprinnelig under planleggingsfasen at tiltaket ikke var søknadspliktig etter markaloven og plan- og bygningsloven, da det var et tiltak som kunne behandles etter vassdragslovgivningen. Dette ble bekreftet av både Fylkesmannen i Oslo og Akershus, samt Oslo kommune ved Plan- og bygningsetaten. Søknad til NVE ble derfor sendt inn på normal måte i august 2013, og man satt i gang med anbudskonkurranse for byggentreprise og rørleveranse i begynnelsen av oktober. I oktober fikk Oslo Lysverker beskjed fra NVE om at tiltaket likevel ikke kunne behandles av NVE, men var søknadspliktig etter Plan- og bygningsloven, ettersom Hammeren kraftverk er konsesjonsfritt. Hammeren kraftverk er eldre enn konsesjonslovgivningen som kom i 1917, noe som betyr at anlegget ikke har konsesjon. Vanlig praksis er at anlegg som er eldre enn konsesjonslovgivningen oppfattes å ha en evigvarende konsesjon så lenge installert slukeevne ikke endres. 70 Konsesjonsbehandling etter vannressursloven var derfor utelukket og man måtte sette i gang en ny saksbehandlingsprosess mot Plan- og bygningsetaten for å avklare om man måtte søke på nytt. Man begynte nå å nærme seg planlagt byggestart i januar 2014 og så sent som 5.november fikk man avklart at tiltaket er søknadspliktig etter Markaloven og Plan- og bygningsloven. På grunn av feil i saksbehandlingen ble Oslo Lysverker lovet prioritert saksbehandling i Oslo kommune og hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Oslo Lysverker sendte så inn dispensasjonssøknad til Plan- og bygningsetaten for tiltaket i forhold til reglene i Markaloven. Her presiseres det at byggearbeidet er et nødvendig vedlikeholdstiltak. I saksbehandlingsprosessen krevdes det også en avklaring fra fylkeskommunenes avdeling for kulturminner i forhold til kulturminneloven og potensialet for funn av fornminner i tiltaksområdet. På dette tidspunktet ble det klart at anleggsarbeidene ikke kunne starte etter planlagt oppstartdato, og oppstarten ble derfor utsatt til begynnelsen av mars. Man holdt fast ved planen om å fullføre tiltaket innen slutten av Oslo Lysverker, , doknr: , «Prosess mot myndighetene». 69 Verneplan I St.prp 4, og Verneplan III St.prp. 89, Vegard, Kristiansen, 2013, Rapport: «Forprosjekt Hammeren kraftverk ny rørgate», utarbeidet av Multiconsult AS. OL, doknr: , Oslo Lysverker, , «Status prosjekt rørgate», ref: 09/2013, styremøte i Oslo Lysverker AS Fredag 13. desember. 24

26 20. desember 2013 ble søknaden som omfattet dispensasjon fra Markaloven, samt riving av øvre ventilhus godkjent fra Plan- og bygningsetaten, men ikke etter Plan- og bygningsloven, som først kom Byggesøknaden var blitt justert og riving av øvre ventilhus kansellert etter at Byantikvaren ønsket å beholde øvre ventilhus av kulturhistoriske årsaker. Plan- og bygningsetaten ga i dette godkjennelsesbrevet dispensasjon for at tiltaket kunne gjennomføres etter Plan- og bygningsloven Vannressurslovens bestemmelser om sikkerhet, tilsyn, erstatning og hvem som kan utøve rådighet gjelder likevel, og NVE har hatt tilsyn og ansvar for sikkerhet etc. Dette innebar at teknisk plan for vedlikeholdsarbeidet måtte godkjennes av NVE. 74 Denne godkjennelsen kom Uttalelser fra annen myndighet: Bymiljøetaten Aksepterte i en forhåndsuttalelse tiltaket den , med forutsetninger om at det ble gjort tiltak for å forhindre forurensing av Skjærsjøelva. De anbefalte også at traseen som vender mot elva ble sikret mot uønskede tiltak og at landskapet ble tilbakeført til en naturlig tilstand som forhindrer fremtidig erosjon og tilføring av løsmasser til elva. 76 Oslo kommune Vann- og avløpsetaten VAV og Mattilsynet håndhever drikkevannsforskriften og denne er særlig relevant i anleggsperioden for rehabiliteringen. De stilte seg positive til utskiftningen av rørgata i en forhåndsuttalelse av , dersom tiltakshaver fulgte miljøtiltakene som er beskrevet i Landskaps- og miljøplanen. 78 VAV opplyste om at det må innhentes utslippstillatelse fra VAV for a rense avløpsvann i eget renseanlegg, og at dette gjaldt bade for grå- og svartvann. Utslippstillatelse må søkes ved alle utslipp av avløpsvann til grunn eller vassdrag, ved utslipp av avløpsvann til tett tank, ved vesentlig utvidelse/ endring av eksisterende utslipp, samt når eksisterende utslipp ikke tilfredsstiller gjeldende rensekrav. Arbeidene ved Hammeren ville medføre en viss risiko for forurensning av gråvannet. Det gjaldt først og fremst avrenning, men også uhell med maskiner. Prosjektet har derfor stilt strenge krav til entreprenør på dette området for å minimere risiko og ha gode rutiner dersom uhellet først er ute. Maridalen Landskapsvernområde og Oslomarkvassdragene Maridalen landskapsvernområde er vernet for å bevare et helhetlig vakkert kulturlandskap, med særpreg som viser tidligere tiders bruk. Biologiske, geologiske og kulturhistoriske elementer bidrar til områdets karakter. Kraftverket ligger i Maridalen landskapsvernområde 72 Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, , saksnr: , «Godkjennelse Markaloven» og Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, , saksnr: , «Rammetillatelse Hammeren kraftverk.» 73 Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, , saksnr: , «Rammetillatelse Hammeren kraftverk.» 74 Oslo Lysverker, , doknr , «Brev Svar2: Anmodning om prosessmessige avklaringer». 75 NVE, , NVE tbd/ros, «Tekniske planer for nytt nedgrav GRP-trykkrør vedtak.» 76 Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, , saksnr: , «Rammetillatelse Hammeren kraftverk.» 77 Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, , saksnr: , «Rammetillatelse Hammeren kraftverk.» 78 Oslo Lysverker, , doknr: , «Miljøplan Hammeren». 25

27 og omfattes derfor av Forskrift om vern av Maridalen landskapsvernområde, FOR , som forbyr inngrep som vesentlig kan forandre naturmiljøet eller landskapets art. Oslo Lysverker søkte imidlertid om dispensasjon etter Verneforskriften kap V nr. 4 som fastslår at forskriften ikke er til hinder for: «Vanlig vedlikehold av eksisterende hus, veier og anlegg, herunder drift og vedlikehold av jernbanens infrastruktur med tilgrensende stasjonsområder, samt vassdrags- og energianlegg og hydrologiske målestasjoner.» NVE uttalte i epost (dok.nr ) at de hadde oversett at kraftverket lå innenfor Maridalen landskapsvernområde og at vassdraget er vernet av Oslomarkvassdragene. Dette betyr at konsesjonsbehandling etter vannressursloven var utelukket, og at Fylkesmannen er vassdragsmyndighet, noe som innebar søknad til Plan- og bygningsetaten som beskrevet tidligere. Markaloven Markaloven tillater kun inngrep i Marka for å fremme naturopplevelser og friluftsliv, samt idrett. Loven skal likevel ikke være til hinder «bærekraftig bruk til andre formål». Bygge- og anleggstiltak er i utgangspunktet forbudt i 5. Det måtte derfor søkes om unntak fra dette til vedlikehold av offentlig infrastruktur. 79 Plan- og bygningsetaten ga godkjennelse av Markaloven og dispensasjon til vedlikeholdsarbeidet, forutsatt at hensynet til naturopplevelse, friluftsliv og idrett ble best mulig ivaretatt. 80 Naturmangfoldloven Det er ikke avdekket sårbare naturtyper i anleggsområdet, så det forventes ingen problemer i forhold til dette. Det måtte likevel påregnes å gjøre en del avbøtende tiltak i forbindelse med anleggsperioden, for eksempel å redusere avrenning til elven o. l. Dette har ikke vært til hinder for planene og er tatt hensyn til i byggeperioden. Regionkontor landbruk Regionkontor landbruk har uttalt at de ikke har innvendinger mot at tiltaket gjennomføres, forutsatt at dette ikke avviker fra det som tidligere er behandlet etter Markaloven. 81 Bydelsutvalget i Nordre Aker v/ Miljøplan- og samferdselskomitéen slo i møte fast at de ikke har innsigelser til at det gis rammetillatelse for utskiftning av rørgate ved Hammeren kraftverk. Innstillingen ble vedtatt i møte Byantikvaren - kulturminneverdi Området rundt Hammeren kraftverk er preget av sterk kulturminneverdi, og har industrihistorie som stammer tilbake til 1600 tallet. I tillegg er det flere områder med fornminner å ta hensyn til. Alle bygninger tilknyttet Hammeren kraftverk med unntak av øvre ventilhus stod på gul liste hos Byantikvaren under prosjektstart. Oslo Lysverker søkte derfor om riving av dette bygget, ettersom ventilhuset ikke lenger var nødvendig for driften av anlegget. 79 Kristiansen, 2013, Rapport: «Forprosjekt Hammeren kraftverk ny rørgate», OL, doknr: , Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, , saksnr: , «Godkjennelse Markaloven». 81 Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, , saksnr: , «Rammetillatelse Hammeren kraftverk.» 82 Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, , saksnr: , «Rammetillatelse Hammeren kraftverk.» 26

28 Forprosjektrapporten avdekker at den nye traséen legges i den eksisterende, og derfor ikke vil komme i konflikt med eventuelle ukjente fornminner. Dispensasjon fra Markaloven, jf.saksnummer , for rivning av øvre ventilhus, ble gitt av Plan- og bygningsetaten. Den opprinnelige søknaden ble så trukket ettersom Byantikvaren, på grunn av ventilhusets kulturminneverdi, ønsket at det ble bevart. 83 «Alle de eldre bygningene med unntak av øvre ventilhus er oppført på Byantikvarens gule liste. Dette er en feil vi har oppdaget nå og øvre ventilhus vil nå bli oppført på listen. Tiltaket medfører at alle de 83 Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, , saksnr: , «Igangsettingstillatelse Hammeren kraftverk.» 27

Dam Stolsvatn - ny og gammel dam. Hammeren kraftverk utskiftning av 114 år gammel rørgate. Prosess og erfaringer med kulturminneverdier

Dam Stolsvatn - ny og gammel dam. Hammeren kraftverk utskiftning av 114 år gammel rørgate. Prosess og erfaringer med kulturminneverdier Dam Stolsvatn - ny og gammel dam Hammeren kraftverk utskiftning av 114 år gammel rørgate Prosess og erfaringer med kulturminneverdier Halvor Kr. Halvorsen E-CO Energi AS Holsanleggene byggestart i 1940/41

Detaljer

Ny rørgate til Hammeren kraftverk. Informasjonsmøte 18. mars 2014 Per Storm-Mathisen Informasjonssjef E-CO Energi

Ny rørgate til Hammeren kraftverk. Informasjonsmøte 18. mars 2014 Per Storm-Mathisen Informasjonssjef E-CO Energi Ny rørgate til Hammeren kraftverk Informasjonsmøte 18. mars 2014 Per Storm-Mathisen Informasjonssjef E-CO Energi Lucia-dagen 13. desember i 1892 13. desember i 1892 skjer noe som kommer til å forandre

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER SMÅKRAFT OG KONSESJONSBEHANDLING SEMINAR 25.- 26.4.2007 TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER (og litt til ) Kjell Erik Stensby NVE Alternativer hvilket nivå? Hva trenger vi/ønsker vi i en konsesjonssøknad

Detaljer

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015 Hydro Energi Hydro Energi Hydro Energi har ansvaret for Hydros kraftproduksjon og den kommersielle forvaltningen av selskapets energiportefølje. Hydro er den nest

Detaljer

Bakgrunn for vedtak. Øvre Røssåga kraftverk og Bleikvassli transformatorstasjon. Hemnes kommune i Nordland fylke

Bakgrunn for vedtak. Øvre Røssåga kraftverk og Bleikvassli transformatorstasjon. Hemnes kommune i Nordland fylke Bakgrunn for vedtak Øvre Røssåga kraftverk og Bleikvassli transformatorstasjon Hemnes kommune i Nordland fylke Tiltakshaver Statkraft Energi AS Referanse 201505246-10 Dato 22.10.2015 Notatnummer KN-notat

Detaljer

OPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL HØYESTERETTS AVGJØRELSE OM KRAFTVERKET I MURADALEN 15. SEPTEMBER 2009

OPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL HØYESTERETTS AVGJØRELSE OM KRAFTVERKET I MURADALEN 15. SEPTEMBER 2009 NOTAT Til Fallrettsforumets medlemmer Fra Advokatfirmaet Thommessen Dato 29. april 2009 Ansvarlig advokat Jens F Naas-Bibow OPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL HØYESTERETTS AVGJØRELSE OM KRAFTVERKET I MURADALEN

Detaljer

bygger Storåselva kraftverk

bygger Storåselva kraftverk bygger Storåselva kraftverk et første anlegget i landet som bygges etter den internasjonale miljøstandarden CEEQAL > R R * Snåsa Storåselva i fj 323 8 æ Ä > Ti tløp ing Sn t Agle tne 325 va åsa 763 * *

Detaljer

Vedrørende tillatelse til igangsetting av arbeid med reguleringsplan for krysningsspor ved Movatn stasjon, Nittedal og Oslo kommuner

Vedrørende tillatelse til igangsetting av arbeid med reguleringsplan for krysningsspor ved Movatn stasjon, Nittedal og Oslo kommuner Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200909783-7 201000392-2 10.09.2010 Vedrørende tillatelse til igangsetting av arbeid med reguleringsplan for krysningsspor ved Movatn stasjon, Nittedal

Detaljer

NYTT NORE I KRAFTVERK. Åpent informasjonsmøte Rødberghallen 25.02.2015

NYTT NORE I KRAFTVERK. Åpent informasjonsmøte Rødberghallen 25.02.2015 NYTT NORE I KRAFTVERK Åpent informasjonsmøte Rødberghallen 25.02.2015 Velkommen! Bakgrunn for utbyggingsplanene Fremdriftsplan Tillatelser Arealplaner, detaljplaner og anleggssteder Rødberg i anleggsperioden

Detaljer

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 27.10.2015 Vår ref.: 201208171-9, 201208169-12,

Detaljer

UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK I RISØR KOMMUNE

UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK I RISØR KOMMUNE 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 07.01.2013 2012/3848-289/2013 / S11 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 22.01.2013 UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK

Detaljer

Kongsberg Energi Eiendom AS

Kongsberg Energi Eiendom AS DOKUMENT TITTEL: Orientering og generelle forpliktelse INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1 Generelt... 2 1.2 Prosjektets omfang... 2 1.3 Gjennomføring og fremdrift.... 3 1.4 Tillatelser, søknadspliktig tiltak....

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

Damsikkerhet Klassifisering og dambruddsbølgeberegninger

Damsikkerhet Klassifisering og dambruddsbølgeberegninger Damsikkerhet Klassifisering og dambruddsbølgeberegninger Småkraftseminar 10. mars 2008 Grethe Holm Midttømme, senioringeniør NVE seksjon for damsikkerhet 2 Klassifisering - vassdragsanlegg Klassifisering

Detaljer

Vurdering av metoder for opparbeidelse av ledningsgrøfter med fokus på bevaring av biologisk mangfold.

Vurdering av metoder for opparbeidelse av ledningsgrøfter med fokus på bevaring av biologisk mangfold. Fylkesmannen i Vestfold Miljøvernavdelingen Postboks 2076 3103 Tønsberg Att.: Berit Løkken Jernbanealleen 17 3210 Sandefjord Telefon: 335 222 60 Telefax: 335 222 61 Mail: firmapost@vaconsult.no Hjemmeside:

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 037/16 Planutvalget PS

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 037/16 Planutvalget PS Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 037/16 Planutvalget PS 31.08.2016 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K3 - &13, K2 - S11 16/1603 Brufossen kraftverk - høringsuttalelse fra

Detaljer

Velkommen til NVEs møte om Kåja vannkraftverk og ny Vinstra transformatorstasjon. Vinstra 20. januar 2014

Velkommen til NVEs møte om Kåja vannkraftverk og ny Vinstra transformatorstasjon. Vinstra 20. januar 2014 Velkommen til NVEs møte om Kåja vannkraftverk og ny Vinstra transformatorstasjon Vinstra 20. januar 2014 Bakgrunn Søknad om bygging: Kåja vannkraftverk i Gudbrandsdalslågen Ny Vinstra transformatorstasjon

Detaljer

Mårberget kraftverk Beiarn kommune

Mårberget kraftverk Beiarn kommune Mårberget kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Norsk Grønnkraft (NGK) søker om konsesjon for å bygge Mårberget kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Mårberget kraftverk ønsker å utnytte elva Steinåga til

Detaljer

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS søker nå konsesjon for bygging og drift av Abbujavri kraftverk.

Detaljer

Internkontroll av vassdragsanlegg. Miljøtilsynet sine erfaringer etter 5 år

Internkontroll av vassdragsanlegg. Miljøtilsynet sine erfaringer etter 5 år Internkontroll av vassdragsanlegg Miljøtilsynet sine erfaringer etter 5 år Juletreff i Vannforeningen Bergen 2009 Ivar Sægrov Tema Historikk Internkontroll for vassdragsanlegg Ansvar og plikter Miljøaspekt

Detaljer

Fjellkraft AS. . n o. Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk. c m c o n s u l t i n g

Fjellkraft AS. . n o. Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk. c m c o n s u l t i n g Fjellkraft AS. n o c m c o n s u l t i n g Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk Fjellkraft Fjellkraft AS Postboks 7033 St. Olavs plass 0130 Oslo NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks

Detaljer

FANTASTISK FORNYING GJØR DEG KLAR TIL EN. AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes!

FANTASTISK FORNYING GJØR DEG KLAR TIL EN. AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes! GJØR DEG KLAR TIL EN FANTASTISK FORNYING AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes! I løpet av de nærmeste årene skal Mortensnes få nye vannrør, kloakk rør, dreneringsrør,

Detaljer

NVKS-ekskursjon for vannkraftstudenter høsten 2016

NVKS-ekskursjon for vannkraftstudenter høsten 2016 NVKS-ekskursjon for vannkraftstudenter høsten 2016 Høsten 2016 ble det arrangert og gjennomført en ekskursjon for masterstudenter ved NTNU. Ekskursjonen var åpen for studenter som skriver oppgave om vannkraft.

Detaljer

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Godfarfoss kraftverk kraftverk Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Kraft AS Eiere: Hol kommune, Nore og Uvdal kommune

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Flytting og ombygging av regionalnett kraftledninger mellom Kambo - Moss

Flytting og ombygging av regionalnett kraftledninger mellom Kambo - Moss Flytting og ombygging av regionalnett kraftledninger mellom Kambo - Moss Informasjonsmøter Moss kommune Nøkkeland skole 12. oktober 2015 Elnettets ulike nivåer Sentralnettet Sentralnettet eies av Statnett.

Detaljer

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:

Detaljer

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41. scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 08.11.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201300742-17 Kristin Skaane 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.: OPPFØLGINGSUNDERSØKELSE ETTER RAPPORT

Detaljer

BEHANDLING AV BYGGESØKNADER I MARKA. Plan- og bygningsetaten v/ enhetsleder Lisbeth Nordli

BEHANDLING AV BYGGESØKNADER I MARKA. Plan- og bygningsetaten v/ enhetsleder Lisbeth Nordli BEHANDLING AV BYGGESØKNADER I MARKA Plan- og bygningsetaten v/ enhetsleder Lisbeth Nordli Markalovens geografiske virkeområde i Oslo: Sørkedalen Nordmarka Maridalen Lillomarka Foten av Gjelleråsen Østmarka

Detaljer

Captain Dønvig s Life-saving Globe

Captain Dønvig s Life-saving Globe 2009 Captain Dønvig s Life-saving Globe Tilstands Rapport: DØNVIG S LIFE-SAVING GLOBE Skåtøy Vel prosjekt i samarbeid med Follo Museum Tor Verner Dønvik Skåtøy Vel 16.12.2009 1. Innledning Skåtøy Vel s

Detaljer

Vedrørende tillatelse etter markaloven til igangsetting av arbeid med reguleringsplan, gang- og sykkelvei i Maridalen i Oslo

Vedrørende tillatelse etter markaloven til igangsetting av arbeid med reguleringsplan, gang- og sykkelvei i Maridalen i Oslo Oslo kommune v/plan og bygningsetaten P.b. 364 Sentrum 0102 Oslo Deres ref Vår ref Dato 201000605-18/HEF 20.08.10 Vedrørende tillatelse etter markaloven til igangsetting av arbeid med reguleringsplan,

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjonspliktvurdering kort om NVEs saksbehandling av Ellen Lian Halten Innhold Sentrale bestemmelser i vannressursloven Hva er det NVE vurderer? Høring av meldinger,

Detaljer

Veileder om elsertifikater ved oppgradering og utvidelse av vannkraftverk Innhold

Veileder om elsertifikater ved oppgradering og utvidelse av vannkraftverk Innhold Veileder om elsertifikater ved oppgradering og utvidelse av vannkraftverk Innhold 1 Generelt... 2 1.1 Elsertifikatberettigede tiltak... 2 1.2 Søknaden... 2 2 Data som skal oppgis... 3 3 Hvordan beregne

Detaljer

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.: 2013/1285 Tilråding Nesset kommune Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene i Eikesdalsvatnet landskaps-vernområde

Detaljer

Produksjonsteknisk konferanse 2013

Produksjonsteknisk konferanse 2013 Produksjonsteknisk konferanse 2013 Oppgradering og modernisering av Øvre Vinstra kraftverk - Med fokus på det maskinfaglige Presentert av: Vidar Nylund Eidsiva Vannkraft Øvre Vinstra kraftverk Eier: Opplandskraft

Detaljer

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA - S10, TI - &13 16/399 16/3369 Jan Inge Helmersen 12.04.2016 Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 BEHANDLING SØKNAD OM DISPENSASJON REGULERINGSPLAN BÅTHÅJEN Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Status for bygging av nytt vannverk for Mo i Rana. Berit Kalstad Rana kommune, prosjektavdelingen

Status for bygging av nytt vannverk for Mo i Rana. Berit Kalstad Rana kommune, prosjektavdelingen Status for bygging av nytt vannverk for Mo i Rana Berit Kalstad Rana kommune, prosjektavdelingen Mo vannverk Bakgrunn Andfiskvann som råvannskilde har ikke tilfredsstillende kvalitet (høyt fargetall og

Detaljer

Informasjon fra Statnett. Om konsesjonssøknad på spenningsoppgradering Lyse Førre Saurdal

Informasjon fra Statnett. Om konsesjonssøknad på spenningsoppgradering Lyse Førre Saurdal Informasjon fra Statnett Om konsesjonssøknad på spenningsoppgradering Lyse Førre Saurdal HVA SØKER VI PÅ Statnett søker Norges vassdrags- og energi direktorat (NVE) om å opp gradere spennings nivået fra

Detaljer

Tekniske og industrielle kulturminner med fokus på vannkraft

Tekniske og industrielle kulturminner med fokus på vannkraft Tekniske og industrielle kulturminner med fokus på vannkraft Hva er teknisk og industrielle kulturminner? Tekniske og industrielle kulturminner er «spor etter industriell kultur som er av historisk, teknologisk,

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

Rehabilitering Nedre Røssåga sikker drift i 50 nye år SIDE 1

Rehabilitering Nedre Røssåga sikker drift i 50 nye år SIDE 1 Rehabilitering Nedre Røssåga sikker drift i 50 nye år SIDE 1 SIDE 2 Litt info og historikk om Nedre Røssåga. Nedre Røssåga kraftstasjon ligger i Vesterli (ca 3 km fra Korgen sentrum) Ca 7 km tilløpstunnel,

Detaljer

De miljørettslige prinsippene; tematisk gjennomgang, samferdsel, hyttebygging, strandsonen og kraftutbygging.

De miljørettslige prinsippene; tematisk gjennomgang, samferdsel, hyttebygging, strandsonen og kraftutbygging. De miljørettslige prinsippene; tematisk gjennomgang, samferdsel, hyttebygging, strandsonen og kraftutbygging. Thomas André Sveri, fagkonsulent i FRIFO Klikk for å redigere undertittelstil i malen Lovens

Detaljer

NVEs kulturminneplan og dokumentasjonsprosjekt

NVEs kulturminneplan og dokumentasjonsprosjekt NVEs kulturminneplan og dokumentasjonsprosjekt Unn Yilmaz er arkeolog og arbeider med sektoransvaret for kulturminner i NVEs Museumsordning. Av Unn Yilmaz Artikkelen er basert på innlegg på seminar i samarbeid

Detaljer

Kvannelva og Littj Tverråga

Kvannelva og Littj Tverråga Kvannelva og Littj Tverråga Møte med Planutvalget 3. 12. 2013 Fauske Hotel Litt om Småkraft AS Litt om prosjektet -teknisk -miljø Litt om verdiskaping og økonomi -prosjekt -lokalt -generelt 04.12.2013

Detaljer

Planlegging av småkraftverk

Planlegging av småkraftverk Planlegging av småkraftverk Småkraftdagene 2010 Henning Tjørhom Småkraftkonsult as Haugesund 18. mars 2010 Generelt Viktig at grunneiere er kjent med prosessen som ledere fram til ferdig kraftverk Det

Detaljer

Klargjøring for storinnrykk på Ringerike - utvidelse av Monserud renseanlegg

Klargjøring for storinnrykk på Ringerike - utvidelse av Monserud renseanlegg Klargjøring for storinnrykk på Ringerike - utvidelse av Monserud renseanlegg Cathrine Lyche prosjektleder for Ringerike kommune Fra kommuneplanen 2015 2030 utarbeidet i 2014 Dagens renseanlegg på Monserud

Detaljer

NOTAT REKLAMETÅRN I OSLO VURDERING AV SAKSBEHANDLING OG RETTSLIG GRUNNLAG

NOTAT REKLAMETÅRN I OSLO VURDERING AV SAKSBEHANDLING OG RETTSLIG GRUNNLAG NOTAT OSLO, 6. SEPTEMBER 2005 ANSVARLIG ADVOKAT: OLAV MARIUS ØYEHAUG TIL: FOR: FRA: AKSJON STANS!NO HÅKON WIUM LIE ADVOKATFIRMAET HAAVIND VISLIE AS V/ADVOKAT STEIN NESS DERES REF.: VÅR REF.: 184966/2 REKLAMETÅRN

Detaljer

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris Kjell Erik Stensby, NVE Fornybardirektivet En brøk Produksjon av fornybar energi (varme + el) Samlet sluttforbruk av energi

Detaljer

Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER. for. "Oscar Torp Heimen" detaljreguleringsplan

Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER. for. Oscar Torp Heimen detaljreguleringsplan Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER for "Oscar Torp Heimen" detaljreguleringsplan Bestemmelsene er datert: 11.11.2013 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 28.03.2014 Dato for kommunestyrets vedtak:

Detaljer

Borgund Kraftverk. På Lo, noen få kilometer ovenfor Borgund stavkirke, ligger Borgund kraftstasjon som er

Borgund Kraftverk. På Lo, noen få kilometer ovenfor Borgund stavkirke, ligger Borgund kraftstasjon som er Borgund Kraftverk Borgund Kraftverk Borgund Kraftverk i Lærdal kommune består av Øljusjøen kraftstasjon, Borgund kraftstasjon og Stuvane kraftstasjon. Kraftutbyggingen har funnet sted i etapper i perioden

Detaljer

Klassifisering av trykkrør

Klassifisering av trykkrør Klassifisering av trykkrør i ht forskrift om klassifisering av vassdragsanlegg 4. Gjelder både eksisterende og planlagte anlegg. Det skal fylles ut ett skjema for hvert rør. Skjemaet besvares så komplett

Detaljer

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Rettslokale/arresthus Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense Trysil kommune Saksframlegg Dato: 25.02.2016 Referanse: 4406/2016 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Christer Danmo Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen

Detaljer

Veiledning for utarbeidelse av detaljplan for landskap og miljø for anlegg med vassdragskonsesjon

Veiledning for utarbeidelse av detaljplan for landskap og miljø for anlegg med vassdragskonsesjon Revidert 23. februar 2010 Revidert 31. mars 2012 (tittel) Veiledning for utarbeidelse av detaljplan for landskap og miljø for anlegg med vassdragskonsesjon 1. Innledning... 2 1. Innledning... 2 1.1 Om

Detaljer

Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf

Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf Saksgang: Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret Gang-

Detaljer

HAKAVIK. Mår Hakavik Sum Mår 7 187, STEGAROS MÅR KRAFTVERK MÅR

HAKAVIK. Mår Hakavik Sum Mår 7 187, STEGAROS MÅR KRAFTVERK MÅR NORSK Driftsområde Kraftverksgruppe Kraftverk/ pumpestasjon Antall aggregat Effekt (MW) Middel produksjon (GWh / år) Statkraft sin eigardel (%) Sett i drift HAKAVIK Mår 5 180 995 100 1948 Mår/Hakavik Mår

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 07/8337 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 25.10.2007 065/07 WESKNU Planutvalget 27.11.2008 117/08 WESKNU Planutvalget 03.09.2009 077/09

Detaljer

Hasvik kommune - Søknad om utvidet uttak av vann fra Hasvik vannverk i Hasvik kommune, Finnmark - høring

Hasvik kommune - Søknad om utvidet uttak av vann fra Hasvik vannverk i Hasvik kommune, Finnmark - høring vassdrags- og energidirektorat lanorges N V E Til adresseliste Vår dato: 2 3 SEPT2011 Vår ref.: 201103565-3 ki/frgm Arkiv: 313 Saksbehandler: Deres dato: 01.09.2011 Fredrik Glenne Myhre Deres ref.: 22

Detaljer

Oslo kommune Bydel Nordre Aker Driftsavdelingen. Møteinnkalling 8/08

Oslo kommune Bydel Nordre Aker Driftsavdelingen. Møteinnkalling 8/08 Oslo kommune Bydel Nordre Aker Driftsavdelingen Møteinnkalling 8/08 Møte: Miljø, plan og samferdselskomiteen Møtested: BU-salen Møtetid: mandag 22. september 2008 kl. 18.00 Sekretariat: Driftsavdelingen

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo 3 kullgroper (id. 94733, 94736, 94737) Bitdalen 140/1,2 Vinje kommune

Detaljer

MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester MYNDIGHETER OG VANNKRAFTUTBYGGING kompetent - kreativ - komplett Hvordan planlegge et utbyggingsløp (jungelboka) Halvor Aarrestad, sivilingeniør elektro

Detaljer

Helgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune

Helgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune NVE Konsesjonavdlingen v/ Henrik Langbråten Helgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune Generelt Det er i henhold til nasjonal og regional politikk

Detaljer

PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR GANG OG SYKKELVEG FV.51 ROGNE SKULE-KYRKJEBERGVEGEN

PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR GANG OG SYKKELVEG FV.51 ROGNE SKULE-KYRKJEBERGVEGEN PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR GANG OG SYKKELVEG FV.51 ROGNE SKULE-KYRKJEBERGVEGEN 1 Formålet med reguleringsplanen Reguleringsplanens skal legge til rette for anleggelse av en gang og

Detaljer

Multiconsult AS SOGNDAL KOMMUNE FJORDSTI I SOGNDAL SENTRUM ANBUDSINVITASJON Foreløpig versjon BESKRIVELSE OG MENGDEFORTEGNELSE

Multiconsult AS SOGNDAL KOMMUNE FJORDSTI I SOGNDAL SENTRUM ANBUDSINVITASJON Foreløpig versjon BESKRIVELSE OG MENGDEFORTEGNELSE Multiconsult AS SOGNDAL KOMMUNE FJORDSTI I SOGNDAL SENTRUM ANBUDSINVITASJON 09.07.2013 Foreløpig versjon BESKRIVELSE OG MENGDEFORTEGNELSE Multiconsult AS 0.0 ANBUDSINVITASJON Sogndal kommune innbyr hermed

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Gry Berg seniorrådgiver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 068/004 Arkivsaksnr.: 14/819-4 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 068/004 Arkivsaksnr.: 14/819-4 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 068/004 Arkivsaksnr.: 14/819-4 Klageadgang: Ja GBNR 068/004 - TERRENGINNGREP I VASSDRAG Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Energi Norges kurs: Sikkerhet for allmennheten rundt vassdragsanlegg Damsikkerhetsforskriften og regelverkets særlige vinkling mot ansvaret for eier, leder og VTA Silje

Detaljer

00 15.1.2015 Utarbeidet TMP KAAA KAAA REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

00 15.1.2015 Utarbeidet TMP KAAA KAAA REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Taraldrud alunskiferdeponi DOKUMENTKODE 125868-RIG-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Øst Plan AS OPPDRAGSLEDER Inger Marie Bjølseth KONTAKTPERSON Terje Rønning SAKSBEH Truls

Detaljer

ORMHAUGFOSSEN KRAFTANLEGG

ORMHAUGFOSSEN KRAFTANLEGG 1 ORMHAUGFOSSEN KRAFTANLEGG Nytt Anlegg Utbygger og eier: Røros Elektrisitetsverk Sandvika, mars 2008 John Moe og Jorunn Røegh 2 Tekniske data Turbindata Leverandør: Turbintype: Fallhøyde: 5.25 m Vannføring:

Detaljer

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk. SOM NORGES NEST

Detaljer

Hunsfoss Øst kraftverk. Skader på ledeapparat ved lastavslag

Hunsfoss Øst kraftverk. Skader på ledeapparat ved lastavslag Skader på ledeapparat ved lastavslag Torgeir Ubostad Agder Energi Produksjon AS Hans Aunemo SWECO Norge AS 1 Hoveddata: Turbin: 1 stk. Kaplan (med semispiral) Nominell turbineffekt: 14,94 MW Nominell,

Detaljer

Oslo kommune: Erfaringer med saksbehandling etter markaloven. Erik Greipsland & Alexander Hexeberg Dahl

Oslo kommune: Erfaringer med saksbehandling etter markaloven. Erik Greipsland & Alexander Hexeberg Dahl Oslo kommune: Erfaringer med saksbehandling etter markaloven Erik Greipsland & Alexander Hexeberg Dahl 1 Lovens formål 1 Formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015 Nesset kommune Arkiv: S82 Arkivsaksnr: 2015/124-3 Saksbehandler: Hogne Frydenlund Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15

Detaljer

Nytt dobbeltspor. Barkåker-Tønsberg. Vi bygger for fremtiden. Drammen. Sande. Holmestrand. Skoppum. Tønsberg. Stokke. To r p. Sandefjord.

Nytt dobbeltspor. Barkåker-Tønsberg. Vi bygger for fremtiden. Drammen. Sande. Holmestrand. Skoppum. Tønsberg. Stokke. To r p. Sandefjord. Nytt dobbeltspor Barkåker-Tønsberg Drammen Sande Holmestrand Skoppum Tønsberg Stokke To r p Sandefjord Porsgrunn Larvik Gammelt spor Planlagt 2009-2019 Ferdig dobbeltspor Vi bygger for fremtiden En ny

Detaljer

Høringsuttalelse vedr Kilelva kraftverk saksnummer og Storhaugen kraftverk saksnummer

Høringsuttalelse vedr Kilelva kraftverk saksnummer og Storhaugen kraftverk saksnummer Johan Kåre og Bjørg Sørensen Ole Rølvågs gt 25 8800 Sandnessjøen Norges Vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo Høringsuttalelse vedr Kilelva kraftverk saksnummer 200905331 og

Detaljer

NYDALSELVA KRAFT AS NYDALSELVA KRAFTVERK JØLSTER KOMMUNE FORESPØRSELSDOKUMENT DEL 3A BETONGARBEIDER. Februar 2010 Sofienlund

NYDALSELVA KRAFT AS NYDALSELVA KRAFTVERK JØLSTER KOMMUNE FORESPØRSELSDOKUMENT DEL 3A BETONGARBEIDER. Februar 2010 Sofienlund NYDALSELVA KRAFT AS NYDALSELVA KRAFTVERK I JØLSTER KOMMUNE FORESPØRSELSDOKUMENT DEL 3A BETONGARBEIDER Februar 2010 Del 3a- Betongarbeider Side ii INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INVITASJON... 1 1.1 PROSJEKTNAVN...

Detaljer

Melding til utvalg for tekniske saker /09

Melding til utvalg for tekniske saker /09 Notat Melding til utvalg for tekniske saker 14.10.09-42/09 Arkivkode : 200700243 Saksnr. : Til : Utvalg for tekniske saker Fra : Kommunalteknisk sjef Dato : 28. september 2009 Kopi : Melding SØKNAD OM

Detaljer

Saksframlegg LOKAL FORSKRIFT OM NEDGRAVDE OLJETANKER - LILLEHAMMER KOMMUNE - HØRING

Saksframlegg LOKAL FORSKRIFT OM NEDGRAVDE OLJETANKER - LILLEHAMMER KOMMUNE - HØRING Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Mikkel Andreas Jørnsøn Kvasnes Arkiv: 15/7280-1 Dato: 27.04.2016 LOKAL FORSKRIFT OM NEDGRAVDE OLJETANKER - LILLEHAMMER KOMMUNE - HØRING Vedlegg: - Forslag til forskrift

Detaljer

Søknad fra Oslo kommune om midlertidig senkning av Nøklevann under rehabilitering av dammen Høringssvar fra Østmarkas Venner

Søknad fra Oslo kommune om midlertidig senkning av Nøklevann under rehabilitering av dammen Høringssvar fra Østmarkas Venner NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091Majorstua, 0301 Oslo Epost: nve@nve.no Oslo, 31.05 2015 Deres ref.: 201502327-4 Søknad fra Oslo kommune om midlertidig senkning av Nøklevann under rehabilitering av

Detaljer

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere. I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat NVEs organisasjon og regionkontorets ansvarsområde Stein Nordvi NVE Region Øst Om NVE NVE er et direktorat underlagt Olje- og energidepartementet med ansvar for å

Detaljer

Vannforsyningsdagene 2005. Hvorfor? Andre muligheter. Alternative installasjoner

Vannforsyningsdagene 2005. Hvorfor? Andre muligheter. Alternative installasjoner Vannforsyningsdagene 2005 Strømproduksjon i vannverkene NORVAR BA Hvorfor? Kyoto: Begrense klimagassutslipp Kommunen som holdningsskaper og godt eksempel Produksjon av strøm i vannverk: lite konfliktfylt,

Detaljer

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim.

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Informasjon fra Statnett Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Oppgradering av sentralnettet til 420 kv

Detaljer

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei.

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken et gammelt veiløp Dølabakken ble anlagt som veiløp i 1790-årene delvis bekostet

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet NVE sin rolle som vassdragsmyndighet Mindre inngrep i vassdrag Kristin Ødegård Bryhn NVE, Region Øst 04.09.2015 NVE som vassdragsmyndighet Vannressursloven er den mest sentrale loven som regulerer inngrep

Detaljer

Oppgradering Hol I kraftverk

Oppgradering Hol I kraftverk Oppgradering Hol I kraftverk Eirik Bøkko Hans Aunemo E-CO Vannkraft Sweco 15. mar. 2010 1 15. mar. 2010 2 Hol I kraftverk Hol I kraftverk er det eldste av i alt ti kraftverk E-CO har i Hallingdal og Hemsedal.

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat FOU dokumentasjonsprosjekt - arkivmessig bevaring av sektorens kulturminner Unn Yilmaz Museumsordningen Innhold NVEs sektoransvar og virkemidler Dokumentasjon eksempler,

Detaljer

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling:

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling: GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 08/1081 Sakstittel: SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å BYGGE FOSSAN KRAFTVERK I GRATANGEN KOMMUNE - HØRING Formannskapets innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Denne presentasjonen fokuserer på utførelsesfasen.

Denne presentasjonen fokuserer på utførelsesfasen. I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk

Detaljer

Leveringsbetingelser for avløpstjenester, Bø kommune, Nordland

Leveringsbetingelser for avløpstjenester, Bø kommune, Nordland Leveringsbetingelser for avløpstjenester, Bø kommune, Nordland Hjemmel: Hjemmel for leveringsbetingelsene ligger i kommunens eierskap av anleggene, og det framtidige drifts-, vedlikeholds- og fornyelsesansvar

Detaljer

Vinda kraftverk. Planbeskrivelse

Vinda kraftverk. Planbeskrivelse Vinda kraftverk Planbeskrivelse Innhold 1. Planbeskrivelse løsninger, hydrologi m.m. 2. Rettighetsforhold så langt vi vet 3. Planstatus 4. Fremdrift side 2 Heggenes 18. Vinda kraftverk Søre Vindin side

Detaljer

REN blad 3003 VER 1.1 / 2011 Prosessoversikt for innmatingskundens nettilknytning

REN blad 3003 VER 1.1 / 2011 Prosessoversikt for innmatingskundens nettilknytning REN blad 3003 VER 1.1 / 2011 Prosessoversikt for innmatingskundens nettilknytning Formål Formålet med dette REN bladet er å gi oversikt og struktur til prosessen mellom potensiell Innmatingskunde og det

Detaljer