Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Transkript

1 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Dato: Saksnr..: 2009/10090 ANITAWOL Evaluering av Vitenskapsbutikken 1. Oppnevning og mandat I mai 2015 nedsatte dekanen en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å evaluere og se på fremtidig utnyttelse av Vitenskapsbutikken. Arbeidsgruppen har hatt følgende sammensetning: Prodekan Bjørn Erik Rasch (leder), Fulvio Castellacci (leder for TIK-senteret), professor Kathrine Fangen (ISS), professor Bjørn Stensaker (Fagområdet for universitetspedagogikk), Hans Christian Paulsen (studentrepresentant) og Per Magnus Mæhle (spesialrådgiver ved Oslo universitetssykehus). Anita Wold har vært sekretær for arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen ble gitt et mandat med fire ledd: 1. Hvordan fungerer Vitenskapsbutikken i dag? Herunder bør en også se på ressursbruken, og verdien av den kompetansen som kandidater tilegner seg gjennom oppdrag fra Vitenskapsbutikken. 2. Kan formidlingen av oppdrag via Vitenskapsbutikken organiseres på en bedre måte, slik at tilbudet når alle relevante studenter på en god måte? 3. Kan samarbeidet med eksterne oppdragsgivere gjennom Vitenskapsbutikken knyttes mer systematisk til pågående forskning/forskningsprosjekter ved fakultetet? 4. Er det mulig å tenke seg at Vitenskapsbutikken også kommer inn på BA-nivå? I så fall er det trolig teamarbeid med prosjektoppgaver som kan være aktuelt, for eksempel i tilknytning til enkelte 3090-emner. Fakultetsadministrasjonen Kontoradr.: Eilert Sundts hus 3. et., Moltke Moes vei 31, 0851 Oslo Telefon: Telefaks: postmottak@sv.uio.no

2 2 Det har ikke vært anledning til å samle inn egne data for å dykke dypt ned i hvert enkelt punkt. Vi har i all hovedsak basert oss på tidligere utredninger, årsrapporter og annet tilgjengelig materiale, foruten et knippe telefonintervjuer med utvalgte oppdragsgivere (gjennomført av Anita Wold). Det er avholdt i alt 3 møter. 2. Bakgrunn for Vitenskapsbutikken Etter initiativ fra studentene vedtok SV-fakultetet 21. oktober 1994 å etablere en vitenskapsbutikk fra og med vårsemesteret En tilsvarende ordning fantes ved Universitetet i København og tjente som modell. Vitenskapsbutikken skulle være del av fakultetets fellestjenester, og ble formelt ledet av fakultetsdirektøren. I den første tiden ble den driftet av 3 masterstudenter som hver jobbet 10 timer i uken, og var slik sett lite ressurskrevende. I 2008 ble det som et prøveprosjekt opprettet en felles Vitenskapsbutikk for SV, HF og UV, med koordineringsansvar hos SV-fakultetet. I dag har HF og SV-fakultetet et felles ansvar for den daglige driften av Vitenskapsbutikken, og hvert av fakultetene setter av ressurser tilsvarende en 40 % stilling til dette. UV har en fast kontaktperson knyttet til Vitenskapsbutikken. Det samme har Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Det juridiske fakultet. Vitenskapsbutikken er et kontaktpunkt til forskjellige eksterne virksomheter, og har som hovedformål å skaffe og formidle oppdrag fra disse virksomhetene til studenter som vil skrive masteroppgave i nær kontakt med det praktiske arbeidsliv. Vitenskapsbutikken skal med andre ord være et redskap for å bidra til prosjektsamarbeid mellom våre masterstudenter og oppdragsgivere utenfor universitetet, samtidig som masteroppgavene kvalitativt selvsagt skal ligge på samme nivå som de øvrige ved fakultetets enheter. I hvilken grad Vitenskapsbutikken ivaretar det nevnte formålet må stå sentralt i evaluering av virksomheten og i vurderingen av eventuelle tiltak. I senere årsrapporter fra Vitenskapsbutikken er virksomhetens målsettinger beskrevet mer indirekte og abstrakt i fire strekpunkter:

3 3 være en formalisert kanal inn til Universitetet for eksterne organisasjoner, og ut til arbeidslivet for studenter bidra til å fylle gapet mellom en teoretisk studiehverdag og det praktiske arbeidslivet bevisstgjøre studenter og aktører i arbeidslivet om verdien av akademisk kompetanse 1 fremme kunnskapen og kompetansen til studentene overfor private bedrifter, offentlige institusjoner og ideelle organisasjoner Det er kanskje riktigere å si at dette mer er å regne som noen positive konsekvenser av en velfungerende Vitenskapsbutikk. 3. Aktivitet og ressursbruk Som nevnt allerede er SV-fakultetets innsats når det gjelder drift av Vitenskapsbutikken en 40 prosent administrativ stilling. Rent konkret dekker denne stillingsbrøken kontakt med oppdragsgivere, informasjonsarbeid og formidling av oppdrag og praktisk oppfølging av studenter. En baserer seg ikke i dag på timelønnet innsats fra masterstudenter, som i de første årene. Det eksisterer heller ikke en systematisk kobling til vitenskapelig ansatte, eller mellom vitenskapelig ansatte og oppdragsgivere, ut over oppgaven vitenskapelige har som veiledere. Vi skal nå presentere noen nøkkeltall for virksomheten. I 2014 var det i alt 14 studenter som leverte masteroppgaver på kontrakter via Vitenskapsbutikken, og 9 av dem hørte hjemme ved SVfakultetet (se tabell 1). Det er et nokså beskjedent tall, og det har ligget høyere enkelte andre år. Figur 1 viser utviklingen over tid. Det må sies at svært store svingninger gjør seg gjeldende, både i samlede tall og i den korte tidsserien for SV-fakultetet. Grunnen til at det var rekordhøyt antall innlevering i 2007 var trolig at dette var siste år en kunne innlevere hovedoppgaver etter den 1 Det er vanskelig å se dette som en reell oppgave for Vitenskapsbutikken.

4 4 gamle ordningen. I 2010, 2011 og 2012 er nesten alle fullførte masteroppgaver hjemmehørende ved SV-fakultetet (og alle før 2008), mens den økte aktiviteten til Vitenskapsbutikken i de to årene etter 2012 utelukkende kommer ved andre fakulteter (HF og i noen grad UV). Det er verdt å merke seg at antallet kan være litt høyere hvis studenter har gått direkte til oppdragsgiver, og det ikke er rapportert om aktiviteten. Det siste året har det vært en positiv utvikling i Vitenskapsbutikken. Ved utgangen av året vil antagelig 15 studenter ha signert nye kontrakter fra SV-fakultetet. Det er nær en dobling fra Antallet studenter som har levert oppgave er 9, og vil antagelig bli 11 ved utgangen av 2015; det er i så fall to mer enn i Tabell 1. Kontrakter og samarbeid via Vitenskapsbutikken i Fakultet Nye kontrakter (målsetning iflg. årsplan i parentes) Avventer svar/søknad under revidering Avbrutt samarbeid Avslag Fullførte prosjekter/ leverte oppgaver Aktive studenter/ kontrakt fra / ikke levert HF 3 (12) SV 8 (15) UV 1 (4) JF- IKRS 0 (2) Totalt 10 (33) Antall aktive SV-studenter i 2014 var 29, som er det høyeste tallet siden 2008 (se tabell 2). I 2014 hørte om lag 70 prosent av alle aktive studenter til SV-fakultetet. Innad på SV-fakultetet fordeler studentene seg nokså jevnt mellom aktuelle fagområder, men med overvekt på studieprogrammer ved ISV, ISS og PSI de siste årene.

5 5 Figur 1. Fullførte masteroppgaver via Vitenskapsbutikken. Tabell 2. Aktive studenter i 2014 sammenlignet med tidligere år. Fakultet Aktive studenter 2014 Aktive studenter 2013 Aktive studenter 2012 Aktive studenter 2011 Aktive studenter 2010 Aktive studenter 2009 HF SV UV JF (IKRS) Andre UiO Totalt

6 6 Gjennomføringstiden til studentene ser ut til å være god. Tilnærmet 80 prosent av de som tegner kontrakt avslutter på normert tid. Karaktermessig må de som leverer sies å gjøre det godt. Ser vi på masteroppgaver som ble levert de siste to årene, var sluttresultatet to på C, tre på A og resten på B (opplysningene gjelder totalt 16 kandidater). 4. Formidling av oppdrag til studentene Figur 2 viser omfanget av oppdrag eller prosjekter over de siste årene. Tilveksten av nye prosjekter var beskjeden i 2014 sammenlignet med de 3-4 årene før. Det samlede antall tilgjengelige prosjekter viser også en viss tilbakegang over tid. Likedan er antallet oppdragsgivere i 2014 en god del lavere enn i toppåret Det er stor variasjon i oppdragsgivere. Det er god bredde i oppdragsgivere innen offentlig forvaltning og interesseorganisasjoner, men få prosjekter fra næringsliv og kommuner. Forskningsinstitutter utenfor universitets- og høgskolesektoren har også jevnlig meldt inn oppdrag. Status i september 2015 er 34 nye prosjekter som studenter kan velge. Det er i alt 35 oppdragsgivere som har meldt inn prosjekter, og det totale antall prosjekter er oppe i 79. De mest populære temaene de siste tre årene har vært innvandring og integrering, samt sikkerhetspolitikk og radikalisering. De mest populære oppdragsgiverne har vært Forsvarsdepartementet, Justisdepartementet, Norsk Folkemuseum, Barne-, likestilling- og integreringsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. (En liste med oversikt over alle oppdragsgivere finnes i vedlegg 1.)

7 7 Figur 2. Prosjekter og oppdragsgivere i Vitenskapsbutikken Vitenskapsbutikken har i dag liten kapasitet til å ta kontakt med virksomheter. De prosjektene Vitenskapsbutikken har er et resultat av at virksomheter eller tidligere studenter kontakter Vitenskapsbutikken. Når en virksomhet kontakter Vitenskapsbutikken blir de bedte om å skrive en prosjektbeskrivelse etter en mal ( df). Etter at Vitenskapsbutikken har fått utkastet til prosjektbeskrivelse kontakter Vitenskapsbutikken programleder ved det enkelte fagområde for å få godkjennelse til at prosjektet blir lagt ut for deres studenter. Programlederne har da anledning til å diskutere prosjektbeskrivelsen med oppdragsgiver. Etter at Vitenskapsbutikken har fått godkjennelse legges prosjektet ut på Vitenskapsbutikkens hjemmesider.

8 8 En utfordring er å få til et godt forhold mellom oppdragsgiver, veileder og student. Arbeidsgruppen mener det kan være behov for ytterligere å forbedre kvalitet på prosjektene. Prosjektene må ha faglig relevans, med problemstillinger som er teoretisk og empirisk interessante. Videre må det finnes veiledningsmuligheter. Mange av oppdragsgiverne gir rom for at prosjektbeskrivelsene kan forbedres faglig. Noen av oppdragsgiverne er interessert i å ha en dialog med den faglige staben i utviklingen av problemstillingene. Vitenskapsbutikken burde også kunne dra større nytte av den vitenskapelige stabens nettverk for å hente inn prosjekter til de studentene som ønsker å skrive i samarbeid med arbeidslivet. 5. Vitenskapsbutikken på bachelornivå Alle masterprogrammene ved fakultetet har masteroppgaver på studiepoeng. For de fleste programmene er den reelle uttellingen (inkludert obligatoriske masteroppgaveseminarer og lignende) på eller opp mot 60 studiepoeng, som altså tilsvarer et helt års innsats på fulltid; masteroppgaven er et stort, selvstendig arbeid, med til dels betydelig individuell veiledning underveis. Det betyr at oppdragsgivere vil kunne få gjennomført gode og for dem nyttige analyser av avgrensede problemstillinger. Også på bachelornivå finnes det et emne som normalt inkluderer en selvstendig oppgave, men uttellingen i studiepoeng er langt mindre (10-20 studiepoeng). Det er tale om et kortere essay, og mulighetene for å foreta egentlige analyser innenfor den tiden som står til disposisjon er begrenset. Vanligvis er det lite eller ingen individuell veiledning knyttet til oppgavene, men heller kollektiv veiledning i seminarer. I utgangspunktet er det all grunn til å tro at undersøkelser som kan gjøres av bachelorstudenter innenfor disse rammene ikke har så stor interesse for Vitenskapsbutikkens oppdragsgivere. Telefonintervjuer med enkelte større oppdragsgivere bekrefter dette. 2 Oppdragsgivere nevner også at å drive bachelorprosjekter vil bli for ressurskrevende i forhold til innsatsen. 2 Intervjuer gjennomført av Anita Wold.

9 9 Det er imidlertid ønskelig å teste ut om en kan få til noen prosjekter av denne typen innenfor rammen av bachelorstudiet. Sosiologi har uttrykt ønske om å gjennomføre et pilotprosjekt (se neste kapittel). 6. Oppsummering med anbefalinger Vi skal avslutningsvis kort oppsummere, og komme med våre anbefalinger i tilknytning til de fire punktene vi har fått i oppdrag å vurdere. Vi tar punktene i samme rekkefølge som de er angitt i mandatet. Hvordan Vitenskapsbutikken fungerer. På mange måter fungerer Vitenskapsbutikken tilfredsstillende, men aktivitetsnivået kan forbedres. Det gjelder antall studenter som benytter seg av tilbudet så vel som antall oppdragsgivere og nye prosjekter. UiOs strategi2020 vil at universitetet gjennom aktiv dialog og samarbeid skal bidra til at forskningsbasert kunnskap kommer til anvendelse for å møte det 21. århundrets store samfunnsutfordringer. Fakultetets mål er styrket dialog med institutter, offentlige og private virksomheter. Kunnskapsdepartementet ønsker at universitetene skal styrke samarbeidet med næringsliv og offentlig sektor om masteroppgaver. Offentlig sektor, næringslivet, forskningsinstitutter og interesseorganisasjoner ønsker samarbeid med studenter, og Vitenskapsbutikken blir beskrevet som et godt kontaktpunkt inn til universitetet. Vitenskapsbutikken er således en av mange mulige tiltak fra fakultetet for å øke samarbeidet med arbeidslivet og samfunnet utenfor universitetet. Studentene oppgir i Vitenskapsbutikkens evaluering at de er meget fornøyd med muligheten for å skrive en masteroppgave i samarbeid med mulige arbeidsgivere eller som er av interesse for samfunnet. Av forslag til forbedringer etterlyser de bedre markedsføring og flere prosjekter. Samtidig må det understrekes at ressursinnsatsen fra fakultetets side er begrenset, i og med at det kun er avsatt en 40 prosent administrativ stilling. Likevel bør aktivitetsnivået eller bruken av Vitenskapsbutikken opp dersom den skal forsvare sin plass som del av SV-fakultetets fellestjenester. Økningen av nye kontrakter i 2015 er i så måte

10 10 gledelig, og kan innevarsle en oppgang. Arbeidsgruppen foreslår imidlertid at Vitenskapsbutikken gjennomfører tiltak for å øke aktivitetsnivået. For å få dette til bør en vurdere å øke ressursinnsatsen til drift av Vitenskapsbutikken. En mulighet er å øke stillingsbrøken for den administrativt ansatte, og/eller engasjere masterstudenter på timebasis i tillegg. Se også det som sies nedenfor om eventuelt å koble en faglig ansatt i en liten stillingsbrøk til Vitenskapsbutikken. Det bør særlig fokuseres på å få kontakt med tidligere studenter/samfunnsvitere som jobber i interessante sektorer og virksomheter. Studentene etterlyser bedre markedsføring av Vitenskapsbutikken, og arbeidsgruppen anbefaler at Vitenskapsbutikken i 2016 iverksetter tiltak for å bedre markedsføringen. Formidlingen av oppdrag. Vi har lite å bemerke til hvordan formidlingen av oppdrag via Vitenskapsbutikken organiseres i dag. Arbeidsgruppen mener at Vitenskapsbutikken særlig bør benytte seg av tidligere studenter ved universitetet, samt fakultetets Alumni-nettverk for å hente inn flere prosjekter. Selv om det ligger utenfor mandatet å komme nærmere inn på det, tror vi at det kunne ligge muligheter i å få til en nærmere dialog eller et samarbeid med Karrieresenteret ved UiO. Det gjelder særlig i forhold til kontakt med oppdragsgivere. Innretningen på prosjektene bør reflektere arbeidsmarkedet studentene møter når de er ferdige. Arbeidsgruppen anser antallet prosjekter i Vitenskapsbutikken innenfor forvaltningen/offentlig sektor og frivillig sektor som rimelig godt, men antall prosjekter fra næringsliv/bedrifter og lokal/regional forvaltning kan økes. Arbeidsgruppen anbefaler derfor at Vitenskapsbutikken gjør en ekstra innsats i 2016 for å øke antallet prosjekter fra kommuner/fylker, interesseorganisasjoner og større bedrifter i privat sektor. Tilknytning til pågående forskning ved fakultetet. Vitenskapsbutikken er et redskap for kontakt med eksterne miljøet, og da særlig viktige aktører på arbeidsmarkedet som kandidatene møter

11 11 etter endte studier. Vitenskapsbutikken formidler i noen grad oppdrag fra eksterne forskningsinstitutter, men har ikke noen nevneverdig rolle i formidling av oppdrag på forskningsprosjekter som ligger ved fakultetet. Gitt formålet til Vitenskapsbutikken, bør det sistnevnte heller ikke være noe prioritert formål. På den annen side er oppdrag i Vitenskapsbutikken der vitenskapelig ansatte ved fakultetet er engasjert eller involvert blant de som er mest vellykkede. Arbeidsgruppen anbefaler derfor at en forsøker å etablere fastere kontaktpunkter mellom faglig ansatte ved enhetene og Vitenskapsbutikken enn det som finnes i dag. Akkurat hvilken form kontakten bør ha, er vanskelig å si. Her må Vitenskapsbutikken i dialog med enheter og masterprogrammer forsøke å finne hensiktsmessige former. En bør i denne sammenheng vurdere om det kan være aktuelt å knytte en vitenskapelig ansatt i for eksempel en 10 prosent stilling til Vitenskapsbutikken. En slik faglig ressurs kan være viktig i kontakten med relevante fagmiljøer, ved innhenting av prosjekter fra arbeidsgivere og sikring av kvaliteten i oppdrag før de annonseres overfor studentene. Rutiner for jevnlig innkalling av representanter fra Vitenskapsbutikken til møter i fakultetets Forum for studiespørsmål er også viktig. Vitenskapsbutikk på bachelornivå. Hvis Vitenskapsbutikken utvidet til bachelornivå i det hele tatt skal ha relevans for oppdragsgivere, må det være i form av prosjektoppgaver som flere studenter samarbeider om gjennom mesteparten av semesteret (dvs. emne på studiepoeng). «Prosjektforum» vil i så måte kunne være en modell. Å etablere et slikt emne vil kreve betydelige ressurser og engasjement (foruten formelle endringer på programnivå for å sikre godkjenning), og er ikke noe vi vil anbefale utredet i dagens situasjon med klare utfordringer knyttet til den eksisterende Vitenskapsbutikkens aktivitetsnivå blant masterstudentene. Vitalisering av Vitenskapsbutikken innenfor dagens rammer bør prioriteres. Eventuelle videre diskusjoner av et praksisemne på bachelornivå bør derfor i denne omgang skje utenfor Vitenskapsbutikkens rammer. Vi støtter og imøteser likevel et pilotprosjekt på bachelorprogrammet i sosiologi, der flinke studenter (karakternivå må dokumenteres ved innsendt søknad) får tilbud om å skrive

12 12 bacheloroppgave ut fra prosjekter innhentet av Vitenskapsbutikken. Oppgavene må følge vanlig oppgavemal for bacheloroppgaver i sosiologi (se vedlegg), og det gis 1,5 time veiledning per oppgave (dette kan eventuelt økes til to timer for akkurat disse oppgavene). Dersom ingen oppdragsgivere melder inn slike prosjekter (etter forespørsel), vil det tas som tegn på at det ikke er marked for dette, og prøveordningen avvikles. Det er imidlertid et ønske blant bachelorstudentene på sosiologi å få mulighet til å skrive mer praksisorientert oppgave, derfor vil programmet se om en slik ordning er mulig å gjennomføre. Som en siste helhetlig oppsummering vil arbeidsgruppen understreke at Vitenskapsbutikken kan være et viktig kontaktpunkt til forskjellige eksterne virksomheter. Slike kontaktpunkter blir neppe mindre viktige i årene fremover. I dag er aktiviteten i Vitenskapsbutikken beskjeden, men det er også ressursinnsatsen Vitenskapsbutikken går så å si på sparebluss. Arbeidsgruppen anbefaler å øke ressursinnsatsen noe, for dermed å kunne utforme og iverksette tiltak for å øke aktivitetsnivået. Det understrekes at perspektivet som er anlagt i denne evalueringsrapporten er avgrenset både organisatorisk med et sterkt fokus på SV-fakultetet og tidsmessig gjennom at evalueringskomiteen foreslår tiltak som det i løpet av relativt kort tid bør vurderes effekten av. Gitt at de foreslåtte tiltak ikke gir den forventede effekt med hensyn til å styrke synlighet og aktivitetsnivå i Vitenskapsbutikken, anbefaler evalueringskomiteen at det bør tenkes nytt omkring hele konseptet og dets fokus. Her bør samarbeidende fakulteter, og kanskje også Universitetet i Oslo sentralt, inviteres inn i en prosess hvor samarbeidsrelasjoner mellom utdanning og arbeidsliv drøftes i bredere perspektiv og der ulike organisatoriske og innholdsmessige alternativ vurderes. Med hilsen Bjørn Erik Rasch studiedekan Anita Wold rådgiver

13 13 Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UiO og er derfor ikke signert. Saksbehandler: Anita Wold ,