MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE 32/10 09/1043 UTVIDELSE FRA 4 TIL 5 DAGERS SKOLEUKE PÅ BARNETRINNET

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Etter møtet i FUP til MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 29/10 10/52 GODKJENNING AV PROTOKOLL FORMANNSKAPET 30/10 10/207 REGNSKAP 2009 FOR ALVDAL KOMMUNE 31/10 10/195 ÅRSBERETNING /10 09/1043 UTVIDELSE FRA 4 TIL 5 DAGERS SKOLEUKE PÅ BARNETRINNET 33/10 08/604 ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR ALVDAL KOMMUNE ENDELIG BEHANDLING 34/10 10/414 INNFØRING AV MILJØFYRTÅRN SOM VERKTØY I MILJØLEDELSE I ALVDAL KOMMUNE 35/10 09/1078 KRISESENTERET FOR NORD-ØSTERDAL - VURDERING AV TILBUD 36/10 10/99 DELING AV LANDBRUKSEIENDOM GNR 11 BNR 2 SØKER: INGRID OLAUG OG OLE HELGE UTGAARD FORMÅL: FRITIDSEIENDOM 37/10 10/346 SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET - DMT ALVDAL

2 38/10 10/408 SØKNAD OM STØTTE TIL FILMING AV "SETERFLYTTING" 39/10 10/172 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL ALVDAL AKTIVITET 40/10 10/437 SØKNAD OM FORLENGELSE AV BESTANDSPLAN FOR ELG UT /10 10/156 ALMINNELIG SALGSBEVILLING SPAR ALVDAL 42/10 10/165 ALMINNELIG SALGSBEVILLING JOKER ALVDAL 43/10 10/190 ALMINNELIG SALGSBEVILLING COOP PRIX ALVDAL 44/10 10/171 ALMINNELIG SKJENKEBEVILLING BREISJØSETER TURISTHYTTE 45/10 10/186 ALMINNELIG SKJENKEBEVILLING TAVERNA ALVDAL AS 46/10 10/216 ALMINNELIG SKJENKEBEVILLING SOLSIDA OMSORGSHEIM 47/10 10/234 ALMINNELIG SKJENKEBEVILLING HULDRA HÅNDVERK, MAT OG KULTUR 48/10 10/377 SØKNAD OM ALMINNELIG SKJENKEBEVILLING TRONSVANGEN SETER 49/10 10/378 SØKNAD OM ALMINNELIG SKJENKEBEVILLING KAFFEKVENNA 50/10 10/479 AMBULERENDE SKJENKEBEVILLINGER FOR PERIODEN

3 Alvdal, den Olov Grøtting /s/ ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes SP V AP Krf tirsdag kl Kommunestyresalen tirsdag kl Kammerset onsdag kl Kommunestyresalen onsdag kl Kammerset

4 Sak 29/10 Møtebok for Formannskapet Sak 29/10 GODKJENNING AV PROTOKOLL FORMANNSKAPET Arkiv: 040 Arkivsaksnr.: 10/ Saksbehandler: Gerd Olaug Smith Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 4/10 Formannskapet /10 Formannskapet /10 Formannskapet /10 Formannskapet /10 Formannskapet /10 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: Andre dokumenter i saken: Melding om vedtak sendes til Saksopplysninger: Saksvurdering: Innstilling: Protokoll fra møte godkjennes. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 4 av 59

5 Sak 30/10 Møtebok for Formannskapet Sak 30/10 REGNSKAP 2009 FOR ALVDAL KOMMUNE Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 10/ Saksbehandler: Kolbjørn Kjøllmoen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 30/10 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Årsregnskapet for 2009 Revisjonsberetning fra Revisjon Fjell IKS Kontrollutvalgets behandling av årsregnskapet Andre dokumenter i saken: VEDR. UTTALELSE FRA LEDELSEN - REGNSKAP 2009 FOR ALVDAL KOMMUNE VEDR. KOMMUNEREGNSKAPENE FOR REVISJONSBERETNING FOR 2009 Melding om vedtak sendes til Fylkesmannen i Hedmark Kommunalavdelingen, Pb. 4034, 2306 HAMAR Revisjon Fjell IKS, Kommunehuset, 2550 OS I ØSTERDALEN Saksopplysninger: Rådmannen legger med dette fram Alvdal kommunes regnskap for 2009 til politisk behandling. Regnskapet er avlagt innen de frister og i tråd med forskriftene som gjelder for kommuner. Regnskapsdokumentet (vedlegg til denne saken) består av driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap og noteopplysninger. Regnskapet er revidert av Revisjon Fjell IKS, jfr. vedlagte revisjonsberetning. Årsberetningen (eget dokument og sak) gir detaljerte opplysninger og kommentarer til regnskapstallene utover de opplysninger som regnskapsdokumentet gir. Kommunestyret skal behandle årsregnskapet etter innstilling fra formannskapet. I innstilling og vedtak må det angis disponering av regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig underskudd Saksvurdering: Driftsregnskapet for 2009 viser et overskudd på kr , mens investeringsregnskapet har et merforbruk på kr ,-. Kommunestyret har disse anvendelsesmulighetene for driftsoverskuddet: Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 5 av 59

6 Sak 30/10 Betale ekstraordinært avdrag på gjeld Dekke inn fjorårets merforbruk i investeringsregnskapet Avsette til framtidige investeringer Avsette til framtidige ekstraordinære driftstiltak (med øremerking) Avsette til fritt disposisjonsfond (uten øremerking) Det frie disposisjonsfondet er i hovedsak ment å fungere som et salderingsfond/bufferfond. I praksis betyr dette at fondet brukes for å dekke inn uforutsett inntektssvikt og/eller uforutsette utgifter i den normale driften av tjenestene. Det frie disposisjonsfondet hadde pr en beholdning på kr 11,7 mill. Fondet er i 2009 styrket netto med drøye 4,5 mill. kr (engangsmidler fra likviditetsreserven). Fra fondet er det siden 2007 lånt ca. 1,5 mill. kr til produksjon av bygdebok, slik at fondet i realiteten er på om lag 13,2 mill. kr. Rådmannen foreslår at fjorårets driftsoverskudd avsettes til fritt disposisjonsfond. Merforbruket i investeringsregnskapet er spesifisert i note 9 på side 69 i det trykte regnskapsdokumentet. Merforbruket på kr ,- må dekkes inn i år. Kommunestyret har disse finansieringsmulighetene: Lån Bruk av fond (disposisjonsfonds) Med et fritt disposisjonsfond pr. mai 2010 på i overkant av 11 mill. kr (årets bevilginger hensyntatt) mener rådmannen det er tilrådelig å dekke vel 1,8 mill. kr av merforbruket i investeringsregnskapet fra dette fondet. Resterende beløp, drøye kr , tas fra vedlikeholdsfond bygninger. Innstilling: 1. Alvdal kommunes regnskapet for 2009 godkjennes. 2. Driftsoverskuddet på kr avsettes til disposisjonsfond. 3. Merforbruk i investeringsregnskapet på kr finansieres slik: Kr ,- tas fra fritt disposisjonsfond og kr ,- tas fra vedlikeholdsfond bygninger. Side 6 av 59

7 Sak 31/10 Sak 31/10 ÅRSBERETNING 2009 Møtebok for Formannskapet Arkiv: 004 &14 Arkivsaksnr.: 10/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 31/10 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Årsberetning for Alvdal kommune 2009 Kontrollutvalgets behandling av årsregnskap 2009 Melding om vedtak sendes til Fylkesmannen i Hedmark, Kommunalavdelingen, Pb. 4034, 2306 HAMAR Revisjon Fjell IKS, Kommunehuset, 2550 OS I ØSTERDALEN Saksopplysninger: Rådmannen legger med dette fram Alvdal kommunes årsberetning for Kravene til årsberetningen er regulert i kommunelovens 48 pkt. 5: I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Årsberetningen inneholder hovedtallsanalyser som fremstiller kommunens økonomiske resultat i forhold til den virksomhet som utføres og en analyse av den økonomiske situasjon og utvikling de siste årene. Videre gir årsberetningen informasjon om den samlede organisasjonen samt den enkelte enhet og relevant informasjon vedrørende likestilling i Alvdal kommune. Driftsbudsjettet for 2009 ble vedtatt i balanse med en avsetning til fond på kr Denne avsetningen ble ved budsjettjusteringer redusert til kr Regnskapet viser et Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 7 av 59

8 Sak 31/10 regnskapsmessig overskudd på kr I tillegg kommer den budsjetterte avsetningen på kr som er avsatt til disposisjonsfond. Enhetenes mindreforbruk på kr samt lavere finansutgifter enn budsjettert forklarer det vesentligste av overskuddet. Det vises for øvrig til årsberetningens kapittel 5 for ytterligere informasjon om regnskapstallene. Årsberetningen utarbeides i tillegg i en kortfattet utgave som sendes kommunens husstander. Saksvurdering: Det vises til vedlagt årsberetning for 2009 Innstilling: Årsberetning 2009 for Alvdal kommune, godkjennes. Side 8 av 59

9 Sak 32/10 Møtebok for Formannskapet Sak 32/10 UTVIDELSE FRA 4 TIL 5 DAGERS SKOLEUKE PÅ BARNETRINNET Arkiv: B06 Arkivsaksnr.: 09/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 60/09 Kommunestyret /10 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Andre dokumenter i saken: UTVIDELSE FRA 4 TIL 5 DAGERS SKOLEUKE PÅ BARNETRINNET UTVIDELSE FRA 4 TIL 5 DAGERS SKOLEUKE PÅ BARNETRINNET INVITASJON TIL MØTE I FORELDRERÅDENE, 9. FEBRUAR VEDR. ENDRINGER I SKOLESKYSS I FORBINDELSE MED UTVIDET TIMETALL - ALVDAL KOMMUNE Melding om vedtak sendes til FAU for Plassen og Steigen skole Hedmark trafikk Tynset kommune v / utdanningssjefen Saksopplysninger: Fra skoleåret 2010/11 ble det lagt inn nye tiltak i Statsbudsjettet i form av økt rammetimetall, med 1 uketime som skulle legges på trinn, samt tilbud om leksehjelp i Skolefritidsordningen (SFO). I tillegg ble det for inneværende skoleår lagt føringer om at det skal være fysisk aktivitet 120 min /uke for trinn. Dette skulle legges som en utvidelse av skoledagen. Denne aktiviteten har ikke skolene pr. i dag, men det må legges inn fra skoleåret 2010/ trinn i Alvdal kommune har i dag 4 dagers skoleuke med fri på onsdager. Ved siste timetallsutvidelse ble torsdagen forlenget til kl 12.50/13.00, dvs. 5 skoletimer. Alle andre dager er det full dag med 6 skoletimer, som betyr skole fra kl til kl / Dersom det blir snakk om ytterligere utvidelse av dagen, vil det bli problemer i forhold til avvikling av skyssen. En ser også at det byr på utfordringer å få innpasset de nye tiltakene innenfor dagens organisering. En mulighet kan derfor være å utvide til 5 dagers skoleuke for flere klassetrinn, slik flere andre kommuner har gjort. På bakgrunn av dette, ble et mandat for arbeidet vedtatt i kommunestyret, sak 60 / 09. Saken hadde følgende vedtak: Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 9 av 59

10 Sak 32/10 Kommunestyre vedtar at det settes ned ei arbeidsgruppe som utreder ulike løsninger og konsekvenser av nye tiltak på småskoletrinnet i forbindelse med statsbudsjettet 2010, og som nevnt i saksopplysningene. Arbeidsgruppas forslag legges fram for endelig behandling i kommunestyret innen mars Arbeidsgruppa som det vises til i vedtaket, har hatt følgende representasjon: Rektorer Plassen og Steigen skole Skolefaglig ansvarlig / Rådmannen Politisk representant FAU-representant Steigen og Plassen Kulturskolerektor Rep. Idrettslaget Barne og Ungdomsrådet Etter vedtaket i kommunestyret, har arbeidsgruppa avholdt 5 møter. Det har i tillegg blitt avholdt allmøte for foresatte 1 4 trinn ved Plassen og Steigen skole. Skolefaglig kompetanse v/ Jan Inge Grøndalen har medvirket i prosessen. Saksvurdering: I arbeidet har det blitt fokusert på følgende forutsetninger: Hvordan integrere / innrette kulturskolen i forhold til skolehverdagen. Dette kan gjøres på mange måter. I vår region velger noen kommuner å integrere kulturskolen i skolehverdagen gjennom at elever fysisk tas ut av ordinær undervisning. Dette søkes gjennomført på en måte som ikke er til skade for den ordinære undervisningen. Tilbakemeldinger fra kommuner som innretter seg på denne måten er positive, men det eksisterer ulike praktiske utfordringer. Jamfør kravet om fysisk aktivitet tilsvarende 120 min /uke for trinn, har idrettslaget vært delaktig i prosessen. Allidrett er allerede eksisterende i skolen, og dette har vært et tilbud man har ønsket å utvikle videre, i tråd med de føringer som er lagt i statsbudsjettet. Skoleskyss må til enhver tid tilpasses skolehverdagen, eller omvendt. Prinsippet er at Hedmark Trafikk plikter å tilpasse skoleskyssen etter skolehverdagen, innenfor rimelighetens grenser. Dvs en omforent forståelse om at skolens ønske om skyssordning skal være praktisk gjennomførbar. I tillegg har det vært et ønske om å få avviklet skoleskyssen på en smidig måte som i størst mulig grad reduserer vente- og reisetid for elevene. Leksehjelp er fra staten ment som et tilbud for å jevne ut elevenes forutsetninger i skolehverdagen. Oppfølging av elevene i hjemmet varierer mht lekser. Det er derfor viktig at ordningen med leksehjelp innordnes på en slik måte at tilbudet kan benyttes av flest mulig. Økonomien må hele tiden tas i betraktning. Særlig gjelder dette skoleskyss, der det har vært viktig å ikke komme ut med løsninger som fordyrer denne. Pedagogiske vurderinger må hele tiden ligge som et overordnet forhold i de vurderinger som tas. Utfordringen med videreføring av 4 dagers uke for 1 4 trinn, har Side 10 av 59

11 Sak 32/10 vært lengden på dagen. Man vet at læringsutbyttet går drastisk ned på slutten av lengre dager. På bakgrunn av nevnte forutsetninger og mandat, valgte arbeidsgruppa å foreslå 3 ulike modeller. Disse modellene ble presentert for foresatte i felles allmøte. Modell 1. (Tynsetmodellen) MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG kl kl kl kl kl fridag kl kl kl kl kl kl Idrett, kultur mv Modell 1 innebærer: En kort dag for alle klasser (4 t dag) Ulik kortdag for skolene 4 dagers uke klasse 5 dagers uke f.o.m. 3. klasse Større rom for Kulturskolen og allidrett innenfor dagens skyssordning (1405/1430) Modell 2. 5 dager fra 4 klasse MANDAG TIRSDAG* ONSDAG TORSDAG* FREDAG kl kl kl kl kl fridag kl kl kl (inkl fysisk aktivitet) kl kl *Steigen og Plassen hver sin dag Side 11 av 59

12 Sak 32/10 Modell 2 innbærer: Kort dag tirsdag eller torsdag (hhv Plassen/Steigen) Rom for allidrett hver uke t.o.m. 5. kl Større fleksibilitet for Kulturskolen 60 min fysisk aktivitet for 6.og 7.kl., samt midttime Modell 3: Utvidelse av dagens ordning- 4 fulle dager f.o.m. 4.kl MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG kl kl kl kl kl fridag kl kl kl kl kl Modell 3 innebærer: Utvidet torsdag for 4.-7.kl Allidrett og kulturskole utgår innenfor 2. skyssavgang torsdag Utvidet timetall lagt til 4.kl. Kun kl. beholder kortere torsdag Tilbakemelding fra foreldrerådsmøte på de ulike modellene: Modell 1. Plussfaktorer: Mer tid til idrett og kultur for alle klasser Alle elevene slutter samtidig hver dag, så store søsken kan følge små søsken hjem. Alle får en kortere skoledag. Positivt hvis allidrett og kultur legges inn på onsdager. Mer jevnt fordelt timetall på alle trinn. Minusfaktorer: 3. klasse får 5 dagers skoleuke Økte skysskostnader fordi flere elever skal kjøre oftere. Side 12 av 59

13 Sak 32/10 Modell 2. Plussfaktorer: Det var felles enighet om at fjerdeklassingene er store nok til å gå fem dager på skole, mens de lavere trinnene har godt av en fridag midt i uka. Det vil avlaste arbeidsmengden som i dag er lagt til 5 trinn. De går fem dager i tillegg har de vesentlig økning i arbeidsmengde i hvert enkelt fag. Allidrett og kulturskole får bedre plass på dagtid, det mente samtlige var en fordel. Allidrett hver uke gir forutsigbare dager for de yngste. Fint med skoleskyss etter allidretten. Ulik fridag på Plassen og Steigen gir rom for allidrett og kulturskole hver uke. Dele fysisk fostring på 6. og 7. trinn i to bolker for å variere skoledagen. Mer fleksibel skoledag for alle. Minusfaktorer: Gode aktiviteter på SFO blir borte hvis alle skal ha allidrett på kortdag. De som ikke har SFO på torsdag betaler for allidretten, mens de som ikke har SFO, ikke betaler noe. 4 klasse mister fridagen sin. Modell 3. Plussfaktorer: Fortsatt fri på onsdager for alle elever på småtrinnet. Minusfaktorer: Allidrett og kultur utgår på dagtid med skoleskyss i etterkant. 4 klasse får full dag på torsdag. Liten grad av fleksibilitet, komprimert skoledag. Det er stor grad av samsvar mellom administrasjonens og foresattes vurdering. Begge parter konkluderer med at modell 2 anses som best. Denne modellen gir et godt pedagogisk grunnlag, og en mykere overgang enn modell 1. Modell 2 imøtekommer de fleste andre hensyn mht allidrett og kulturskole. For kulturskolen ville isolert sett modell 1 vært gunstigst, men denne er noe kontroversiell mht det å flytte et nytt element inn i skolehverdagen. Å fordele kortdagen mellom Steigen og Plassen på hhv tirsdager og torsdager, gir to fordeler: 1. Bedre utnyttelse av kulturskolens ressurser i og med at kulturskolen kan benyttes på dagtid for 2 dager. 2.Redusert skysstid på grunn av at ekstra skyssavgang på kortdag forholder seg til et mindre geografisk område da byussen kun kjører elever fra en enkelt skole. I samtale med Hedmark Trafikk, har kommunen blitt forsikret om at modell 2 ikke vil medføre økte utgifter til skoleskyss. Gruppa har hatt en lengre diskusjon rundt tidspunktet for skoleskyss i forhold til leksehjelp. Leksehjelp legges til SFO tiden. Formålet med dette tilbudet har vært at det skal være et tilbud for alle. Således burde skoleskyssen avvikles etter tiden for leksehjelp. Dette møtte imidlertid motstand fra foreldregruppen, med det argument at dette ville medføre ventetid for de som ikke ønsket leksehjelp. Samtidig vil avvikling av skoleskyss i forkant av tiden for leksehjelp være en langt bedre løsning for Hedmark Trafikk. Man bør imidlertid følge opp Side 13 av 59

14 Sak 32/10 dette, for å avdekke om dette vil medføre uheldige konsekvenser for elever som ønsker å benytte seg av tilbudet, og i tilegg har et stort behov for det. Hva gjelder økonomiske konsekvenser av arbeidet, beror dette seg på de krav som er framkommet i statsbudsjettet, og i mindre grad av hvilken modell som velges. Skoleskyssen var i så henseende eneste usikkerhetspunkt, men dette synes avklart. Leksehjelpen tenkes avviklet i aldersblandede grupper fra 3 5 trinn, fordelt på 45 min x 3 dager pr uke. Dette betinger bruk av pedagog i deler av tiltaket. Anslått kostnad for begge skolene vil være i størrelsesorden kr. Hvordan dette vil påvirke graden av foreldrebetaling for SFO er uvisst, men vil tas med i budsjettjustering 2. Innstilling: Alvdal kommune vedtar at modell 2 i saksutredningen gjennomføres for skoleåret De økonomiske konsekvensene innarbeides i budsjettjustering 1 og 2, for Side 14 av 59

15 Sak 33/10 Møtebok for Formannskapet Sak 33/10 ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR ALVDAL KOMMUNE ENDELIG BEHANDLING Arkiv: 144 K22 &30 Arkivsaksnr.: 08/ Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 59/08 Formannskapet /08 Kommunestyret /10 Formannskapet /10 Eldrerådet /10 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: 1. Merknader og innspill til klima- og energiplanen 2. Omarbeidet versjon av klima- og energiplanen 3. Høringsuttalelser fra NVE, Fylkesmannen, ENOVA, Statens vegvesen, Eldrerådet i Alvdal, Alvdal venstre og Alvdal pensjonistforening. Andre dokumenter i saken: ENERGI- OG KLIMAPLAN MELDING OM POLITISK VEDTAK I TYNSET KOMMUNE - ENERGI- OG KLIMAPLAN ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR HEDMARK - ORIENTERING OG INVITASJON TIL DELTAKELSE I ARBEIDET ENERGI- OG KLIMAPLAN ENERGI- OG KLIMAPLAN TILSAGN OM TILSKUDD TILSKUDDSBREV INNSPILL TIL KLIMAPLAN MØTEINNKALLING ENERGI - OG KLIMAPLAN HVA KAN LANDBRUKET BIDRA MED FOR Å REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPPENE? INNSPILL TIL KLIMAPLAN: KOMPISKJØRING KLIMA - OG ENERGIPLAN FOR ALVDAL KOMMUNE INNSPILL TIL KLIMA- OG ENERGIPLANEN I ALVDAL OG TYNSET KOMMUNER ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR ALVDAL KOMMUNE ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR ALVDAL KOMMUNE MØTEREFERAT STYRINGSGRUPPA ENDRING AV FRAMDRIFTSPLAN INNSPILL TIL KLIMAPLAN ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR ALVDAL KOMMUNE DRØFTING AV VISJON, HOVEDMÅL OG DELMÅL SVAR - INNSPILL TIL KLIMAPLAN Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 15 av 59

16 Sak 33/ INNSPILL TIL NY KOMMUNAL ENERGI- OG KLIMAPLAN ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR ALVDAL KOMMUNE INNSPILL TIL ENERGI- OG KLIMAPLANEN SVAR - INNSPILL TIL ENERGI- OG KLIMAPLANEN SVAR - INNSPILL TIL NY KOMMUNAL ENERGI- OG KLIMAPLAN INFORMASJON OM LOKALE ENERGIUTREDNINGER REFERAT MØTE MED ENERGIRÅD INNLANDET ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR ALVDAL KOMMUNE HØRINGSDOKUMENT ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR ALVDAL KOMMUNE ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR ALVDAL KOMMUNE HØRING ENERGI OG KLIMAPLAN HØRINGSUTTALELSE ENERGI OG KLIMAPLAN HØRINGSUTTALELSE ENERGI OG KLIMAPLAN HØRINGSUTTALELSE ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR ALVDAL KOMMUNE HØRINGSUTTALELSE ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR ALVDAL KOMMUNE HØRINGSUTTALELSE ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR ALVDAL KOMMUNE HØRINGSUTTALELSE Melding om vedtak sendes til Tynset kommune, 2500 TYNSET Saksopplysninger Kommunestyret i Alvdal vedtok i møte (saksnr. 66/08) oppstart av arbeidet med en klima- og energiplan for Alvdal kommune. Planen er utarbeidet som en kommunedelplan etter plan- og bygningslovens bestemmelser ( 11-1, 3.ledd). Planarbeidet er gitt økonomisk støtte fra ENOVA. Planarbeidet startet formelt opp høsten 2008, og planprosessen har vært gjennomført i nært samarbeid med Tynset kommune. Formannskapet har fungert som styringsgruppe i planperioden. Utkast til klima- og energiplan for Alvdal kommune ble behandlet av formannskapet i Alvdal og lagt ut til høring i perioden til Planen består av en statusbeskrivelse, målsetting for reduksjon av klimagasser og en handlingsdel med konkrete tiltak. Høringsuttalelser Innen høringsfristen er det innkommet merknader og innspill fra følgende: 1. Eldrerådet i Alvdal 2. Statens Vegvesen 3. Fylkesmannen i Hedmark 4. NVE 5. Alvdal venstre 6. (Enova) 7. Alvdal pensjonistforening Side 16 av 59

17 Sak 33/10 I tillegg er det tidligere kommet inn uttalelser fra miljøpartiet de Grønne i Tynset, Karin Platou, Barne- og ungdomsrådet, Audun Hjertager og LPG Alvdal v/ Inge Rune Wahlstrøm. Innspillene støtter planen, og kommer med nye forslag til tiltak eller presiseringer av de som er foreslått. Se oversikt i vedlegg. Det er etter møte med NØK kommet inn forslag om innarbeiding av Lokal energiutredning i planen. Det er ikke innkommet innspill fra Hedmark fylkeskommune, fra øvrig næringsliv i kommunen, eller fra nabokommunene. Saksvurdering: Enova presiserer i sin uttalelse at det er et minimumskrav for godkjenning av planen at Det skal settes minimumsmål på 10 % redusert energibruk i kommunal bygningsmasse. - dette er nå innarbeidet i planen. Fylkesmannen presiserer følgende mangler ved planen; Framskriving av klimagassutslipp (10 år) Framskriving av energiforbruket minst 10 år fram i tid Et eget kap. om klimatilpasning -Klimagassutslippene er forøkt framskrevet, det samme er energiforbruket i tiden fremover. Det er likevel vanskelig å finne korrekte tall fremover pga stor usikkerhet om tallene bakover, da ulike beregningsmåter gjør at tallene ikke er direkte sammenlignbare. Etter møte med NØK er det avtalt at lokal energiutredning skal innarbeides i planen i løpet av 2010, noe som vil styrke både planen og samarbeidet med NØK fremover. Klimatilpasning som er et større tema som både Fylkesmannen og NVE etterlyser betraktes å være innarbeidet i kommuneplanens ROS-analyse. Handlingsplanen Handlingsplanen bør (som fylkesmannen foreslår) i enda større grad synliggjøre kostnader med tiltakene der dette er mulig, og klimagevinsten ved tiltakene. Klimaplanen skal være ambisiøs, men også realistisk. Det er derfor behov for å spisse planen nærmere i forhold til konkretisering av delmål og oppfølgende tiltak. Dette vil måtte være en kontinuerlig prosess videre, da vi verken har gode tall i dag, eller svaret på alle løsninger. Tiltakenes gjennomførbarhet vil ikke minst avhenge av tilskuddsordninger fra fylke og stat. Drøfting av målsettinger og ambisjoner i klima- og energiplanen Styringsgruppa ga i starten av arbeidet sin tilslutning til at vi skal arbeide for å redusere klimagassutslippene i tråd med nasjonale mål. Vi må imidlertid se disse ambisjonene i sammenheng med hva som er realistisk å få til lokalt, ut fra de virkemidler kommunen rår med på kort og lang sikt, og hva som er rådende lokal og nasjonal politikk. De nasjonale målsettingene innebærer i utgangspunktet: at utslippene i perioden skal være 6 % lavere enn i At utslippene i 2020 skal være 20 % lavere enn i Dette innebærer at vi innen 2020 må redusere utslippene med tonn CO 2 ekvivalenter, sett i forhold til 2007 utslippene. Side 17 av 59

18 Sak 33/10 Utslippene i Alvdal fordeler seg med 3 % på stasjonær forbrenning, 50 % mobile kilder (i hovedsak veitrafikk) og 47 % prosessutslipp (i hovedsak landbruk). Hedmark fylke har valgt å holde ca 40 % av utslippene fra transport utenfor sitt regnestykke pga gjennomgangstrafikk på rv. 3. Vi velger derfor å trekke fra 40 % av klimagassutslippene fra vegtrafikken i Alvdal, og sitter da igjen med anslagsvis 7 tonn CO2 ekvivalenter som skyldes vegtrafikk. Dette gir nye tall for utslippsreduksjon på tonn innen 2013 og tonn innen Energi; stasjonær energi, stasjonær forbrenning og produksjon av ny fornybar energi Mål i klimaplanen: Innen 2020 skal fossil oppvarming i bygg og fjernvarme utgå. I forhold til 2007-nivå gir dette reduksjon i klimagassutslipp med tonn CO2- ekvivalenter. Fossil oppvarming må da erstattes med ny fornybar energi 4,7 GWh må erstattes med ny fornybar energi. Aktuelle tiltak: Bevisst satsing på ny fornybar energi (biovarme, jordvarme, fjernvarme). Tilskudd til omlegging fra olje og parafinfyring i husholdningene til ny fornybar energi (Alvdal kommune har særskilt ansvar for egne boliger) Kommunalt tilskudd til rentbrennende vedovner i husholdningene Bidra positivt til at det blir bygd lavenergihus og passivhus og at det generelt ved arealplanlegging og byggesaksbehandling legges til rette for alternativ energi. Større næringsbygg og offentlige bygg bør knyttes til fjernvarmenett på Steia Etablering på Stimosletta bør tilknyttes jordvarme. Informasjon og bevisstgjøring om tilskuddsordninger til omlegging Miljøsertifisering av virksomheter Innarbeiding av Lokal energiutredning i planen (NØK) Forventninger til sentrale myndigheter: Gi økte rammer for tilskudd til omlegging til ny fornybar energi Stimulere økonomisk til klimavennlig bygging Landbruk Grunnleggende forutsetninger gitt i handlingsplan for landbruket: Øke produsert volum i mjølkeproduksjonen med 25 % målt i tonn innen 2015, sammenlignet med produsert volum i Øke produsert volum i kjøttproduksjon fra storfe og småfe i henhold til å utnytte produksjonsgrunnlaget maksimalt over tid. Status og utvikling i utslipp, realistiske mål Klimagassutslippene fra landbruk utgjør 47 % av de totale utslippene i Alvdal kommune. Ca. 45 % av jordbrukets utslipp kommer fra lystgass (N 2 O), som frigjøres ved spredning av kunstgjødsel og husdyrgjødsel, samt forråtnelse av fórrester og dyrking av myr. Side 18 av 59

19 Sak 33/10 Lystgassen er ekstremt virksom som drivhusgass (310 ganger mer virksom enn karbondioksid), og bør reduseres maksimalt. Metan (CH 4 ) er 21 ganer sterkere enn karbondioksid pr enhet, og frigjøres gjennom husdyrenes fordøyelse. Økt dyrehold (mjølk og kjøtt) vil øke disse utslippene. Landbruket må bidra til å redusere utslippene så mye som mulig, men utslippstallene må ses i sammenheng med omfanget av næringa og produksjonsmengde, og det forhold at landbruket har mange andre viktige roller i forhold til matvaresikkerhet og biologisk mangfold. Målsettinger for landbruk Klimagassutslippene fra landbruket (utenom transport) skal reduseres med ca 20 % sett ut fra 2007-nivå, det vil si ca tonn. Viktige tiltak innenfor landbruket i Alvdal vil være: Etablering av biogass-anlegg for eventuell produksjon av drivstoff til eks. landbruket. Redusere transportbehovet gjennom rasjonelle enheter Optimal bruk av husdyrgjødsel og redusert bruk av kunstgjødsel Økt bruk av tre i bygninger, konstruksjoner og anlegg. Forbud mot nydyrking av myr Bidra til økt produksjon og foredling av lokal mat. Økt andel økologisk drift Effektiv energibruk i bygninger og til transport Økt satsing på bioenergi gjennom aktiv skogskjøtsel. Klimahensyn og klimatiltak innarbeides i landbruksplan for Alvdal. Transport Utslippene fra transport utgjør hele 50 % av totale utslipp i Alvdal. Dette er beregnet til rundt tonn CO2-ekvivalenter i Tallene er svært høye sett i forhold til sammenlignbare kommuner. Målsetting om reduserte utslipp med ca 30 % på veitrafikken sett i forhold til lokale utslipp 2007 utgjør ca tonn CO2-ekvivalenter. Viktige tiltak innenfor transportområdet vil være: Påvirke sentral og regional politikk mht. kollektivtilbud i og ut av regionen, få mer gods over på jernbane Aktiv og bevisst areal- og transportpolitikk lokalt for å få ned transportbehovett. Utarbeide en transportstrategi i Alvdal kommune som bedrift for å redusere klimagassutslippene i kommunal regi. Utarbeide en transportstrategi for regionen regionalt transportprosjekt (areal- og transportpolitikk, samt konkrete tiltak for å redusere utslippene fra transport i regionen eks pendlerrute) Innføre økokjøring Ut fra disse forhold anbefales følgende målsetting for reduksjon i klimagassutslipp: Alvdal kommune skal redusere de totale klimagassutslippene med 20 % sett i forhold til nivå (med 40 % fratrekk på veitrafikken). Utslipp i 2007 (inklusive - 40 % fratrekk på veitrafikk): tonn CO2-ekvivalenter - Utslipp % tonn CO2-ekvivalenter Side 19 av 59

20 Sak 33/10 - som fordeles slik: (ca. tall) Stasjonær forbrenning Landbruk Transport Sum (ca.) tonn tonn tonn tonn I tillegg kan Alvdal som lokalsamfunn bidra til reduksjon av indirekte utslipp gjennom: Økt binding av CO2 gjennom økt aktivitet i og skjøtsel av skogen og binding av CO2 gjennom økt bruk av tre i bygg, konstruksjoner og anlegg. Energieffektivisering og redusert energibruk. Redusert bruk av elektrisitet som erstattes med bioenergi / ny fornybar energi vil gi indirekte reduserte utslipp Det er viktig fremover å bryte ned faktorene for det enkelte område for å finne riktige tiltak for å nå målsettingene. Innstilling: Alvdal kommune, kommunestyret, vedtar i henhold til ny plan- og bygningslovs kommunedelplan for klima og energi med de endringer som er fremkommet etter innarbeiding av innspill etter offentlig høring: Hovedmålsettingen for planen er en reduksjon av klimagassutslippene med 8600 tonn CO 2 - ekvivalenter innen Side 20 av 59

21 Sak 34/10 Møtebok for Formannskapet Sak 34/10 INNFØRING AV MILJØFYRTÅRN SOM VERKTØY I MILJØLEDELSE I ALVDAL KOMMUNE Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 10/ Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 34/10 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Melding om vedtak sendes til post@miljofyrtarn.no Saksopplysninger: Hva er miljøfyrtårn? Miljøfyrtårn er en nasjonal sertifisertingsordning som tilbyr relevant, konkret og lønnsom miljøsertifisering til private og offentlige virksomheter. Miljøverndepartementet støtter ordningen, som bygger på et lokalt samarbeid mellom kommune og virksomheter. Stiftelsen Miljøfyrtårn i Kristiansand, administrerer ordningen. I styret for stiftelsen sitter representanter for NHO, LO, HSH, KS, Bedriftsforbundet samt representanter fra kommunene Oslo, Bergen og Oppegård. På denne måten er Miljøfyrtårn forankret som et viktig nærings- og miljøpolitisk virkemiddel i de viktigste organisasjonene i privat og offentlig næringsliv. Hensikten med sertifiseringsordningen er å heve miljøstandarden i så mange private bedrifter og offentlige virksomheter som mulig. Kommunale enheter kan også sertifiseres. Bransjekravene er sentrale i miljøfyrtårnordningen. Ved å tilfredsstille kravene oppnås positive effekter for arbeidsmiljø og det ytre miljø, og det gir besparelser på driftssiden. Miljøfyrtårn skal implementeres i eksisterende HMS-/internkontrollsystem og er ikke et ekstra styringssystem. Miljøfyrtårnbedrifter vil medføre redusert belastning på omgivelsene i form av forurensning og unødig ressursbruk (energibruk, avfall og transport). Miljøfyrtårn setter også fokus på arbeidsmiljøet Miljøfyrtårn er enkelt, konkret, handlingsorientert og oppnåelig for alle som vil gjøre noe ekstra for miljøet. Hvordan bli et miljøfyrtårn? Dersom det skal være mulig for virksomheter i Alvdal å bli sertifisert, må kommunen ha en lisens fra Stiftelsen Miljøfyrtårn. Den får kommunen når det er gjort et politisk eller administrativt vedtak om å satse på Miljøfyrtårn. Lisensen utløser et årlig gebyr etter at første virksomhet i kommunen er sertifisert. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 21 av 59

22 Sak 34/10 For å sertifiseres som Miljøfyrtårn må virksomhetene gå gjennom en miljøanalyse og deretter oppfylle definerte bransjekrav. Egne godkjente miljøfyrtårnkonsulenter (gjennomgått kurs) bistår virksomhetene fram mot sertifisering. Dette tar vanligvis fra 2 til 6 måneder. I denne perioden går bedrift og konsulent gjennom miljøtema som HMS, innkjøp, avfall, energi, transport osv. Pris avtales normalt mellom virksomhet og konsulent. I Fjellregionen finnes det allerede godkjente konsulenter som kan benyttes. Miljøanalysen tar for seg følgende kjernetema): Fysisk arbeidsmiljø/internkontroll, energi, materialbruk, avfall, utslipp/forurensning, transport (andre tema kan også behandles. Det er utarbeidet bransjekrav for 74 bransjer. Når bedriften oppfyller bransjekravene, kan sertifiseringen gjennomføres. Virksomhetene rapporterer årlig til Stiftelsen Miljøfyrtårn og resertifisering skal skje hvert 3.år. Sertifisører har også gått på kurs for å kunne foreta den offisielle sertifiseringen kontroll av at bransjekravene er oppfylt. Rådgiver ved enhet for landbruk og miljø har nå gjennomført et slikt sertifisørkurs. Hva oppnår Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter? Kommunen / samfunnet. Miljøfyrtårnbedrifter vil medføre redusert belastning på omgivelsene i form av redusert forurensning og ressursbruk (energibruk, avfall og transport). Miljøfyrtårn setter også fokus på arbeidsmiljøet. Bedring av arbeidsmiljøet virker både økonomisk og positivt for folkehelsa, og en forbedring i miljøvennlig retning når det gjelder drift av virksomhetene vil gi positive ringvirkninger for lokalsamfunnet. Fordeler for virksomhetene Erfaring viser at sertifiserte virksomheter sparer driftsutgifter ved miljøhandling. Virksomhetene får en tydelig miljøprofil som kan gi konkurransefortrinn. De ansatte får et bedre arbeidsmiljø, og bedriften bidrar til mindre belastninger på omgivelsene. Virksomhetene kan lettere bli godkjent som underleverandør, og oppfyller enkelt regnskapslovens krav om miljørapportering. Miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter som vil gå videre mot andre sertifiseringer, har lagt et meget godt grunnlag. Kostnader: Virksomhetenes kostnader er knyttet til: - konsulentbistand. Erfaringstall fra Miljøfyrtårn-programmet viser kostnader på ca kr til kr alt etter størrelse og kompleksitet. Pris avtales mellom kunde og konsulent. - Gebyr ved 1. gangs sertifisering (etter antall årsverk) - Årlig servicegebyr i påfølgende år (etter antall årsverk) - kostnader til tiltak som følger av bransjekravene. Gulrot fra kommunen Ved 1. gangs sertifisering oppfordrer Stiftelsen Miljøfyrtårn kommunene om å betale sertifikatet i glass og ramme (800 kr eks. moms, hvis det bestilles ett og ett sertifikat). I tillegg oppfordres kommunene om å betale regningen ved 1. gangs gjennomgang av bransjekravene altså sertifiseringsarbeidet (ca kr eks moms). Ved senere sertifiseringer (virksomhetene resertifiseres hvert 3. år) er det naturlig at virksomhetene betaler selv. Side 22 av 59

23 Sak 34/10 For å spare kostnader kan kommunen utdanne egne konsulenter (internkonsulenter) som kan være prosessledere i kommunens egne virksomheter, slik som barnehager, skoler, sykehjem, rådhus osv. Mulig regionalt samarbeid med nabokommuner Stiftelsen Miljøfyrtårn ser det som en fordel at det inngås et regionalt samarbeid om Miljøfyrtårn mellom omkringliggende kommuner. Dette for å effektivere arbeidet i begge kommuner, men også for å spare kostnader ved at det da betales en regionlisens (40 % reduksjon i prisen.) Lisensen for å benytte Miljøfyrtårn-ordningen koster 2 000kr (eks. mva) i året for en kommune med innbyggertall opp til innbyggere. Lisensen faktureres ikke før det har vært minst en sertifisering i en kommune (privat eller offentlig virksomhet). Finansiering av Miljøfyrtårn 2010 Det er realistisk med en sertifisering i løpet av 2010 Dette vil utløse følgende kostnader: 1. Kommunelisens for 2010: kr (eks mva) 2. Sertifisering, estimert til kr (eks mva) 3. 1 sertifikat: 800 kr (eks mva) (+ innramming) Dersom det etableres et regionalt samarbeid med minst en nabokommune, vil kommunelisensen bli redusert med 40 prosent. Saksvurdering Miljøfyrtårnsertifisering vil sette fokus på både indre- og ytre miljø gjennom kontinuerlig søkelys på arbeidsmiljø, ressursbruk og forurensing. Dette vil heve miljøstandarden i både private bedrifter og offentlige virksomheter, føre til bedre ressursforvaltning og bedre miljøforhold i Alvdal som kommune. Kommunale enheter kan også sertifiseres gjennom dette programmet. Hovedmotivasjonen for bedriftene som skal delta i programmet må være ønsket om å forbedre egen drift, ved å gi de samme eller bedre resultater med mindre miljøbelastning, bedre arbeidsmiljø og lavere ressursinnsats. Resultat av dette vil på sikt være bedre miljø og bedre økonomi. Etter hvert som flere bedrifter knytter seg til ordningen, vil det bli stilt krav om at samarbeidende bedrifter / underleverandører også er sertifisert. Dette vil være et konkurransefortrinn. Det vil være i lokalsamfunnets interesse at bedrifter/virksomheter i kommunen driver på en miljømessig bedre måte. De bedriftene som sertifiserer seg som første bedrift i sin bransje i Alvdal, vil kunne gi erfaringer som er nyttig og motiverende for andre lokale bedrifter til å følge etter. Ut fra dette vil rådmannen anbefale at Alvdal kommune deltar i Miljøfyrtårn, med de økonomiske konsekvensene dette innebærer i konkrete utgifter. Det vil etter hvert være ønskelig å inngå et regionalt samarbeid med våre nabokommuner. Innstilling: 1. Alvdal kommune, formannskapet, vedtar at Alvdal skal bli en Miljøfyrtårn-kommune. 2. Det åpner for at både privat og offentlig virksomhet kan seritifiseres som Miljøfyrtårn. 3. Rådmannen utpeker én person som skal være Miljøfyrtårnansvarlig i kommunen. Side 23 av 59

24 Sak 35/10 Møtebok for Formannskapet Sak 35/10 KRISESENTERET FOR NORD-ØSTERDAL - VURDERING AV TILBUD Arkiv: 026 H43 Arkivsaksnr.: 09/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 35/10 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Andre dokumenter i saken: KRISESENTERET FOR NORD-ØSTERDAL - VURDERING AV TILBUD Melding om vedtak sendes til Tynset kommune 2500 TYNSET Stiftelsen Hamar Krisesenter Saksopplysninger: trådte lov om kommunale krisesentertilbud (Krisesenterloven) i kraft. Formålet med loven er å sikre et godt og helhetlig hjelpetilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og som har behov for rådgivning eller et trygt og midlertidig botilbud. I og med den nye loven, får kommunene en lovpålagt plikt til å sørge for et krisesentertilbud, noe kommunene ikke har hatt tidligere. Vi har gjennom flere tiår deltatt i Krisesenteret i Nord- Østerdal på Tynset. Tjenesteomfanget ved Krisesenteret i Nord-Østerdal dekker ikke opp ansvaret kommunen har fått etter ny lov. En eventuell utvidelse av tjenestene ved Krisesenteret i Nord-Østetrdal slik at lovkravet dekkes, gir betydelige utfordringer både bemanningsmessig, kompetansemessig, bygningsmessig og økonomisk. Dette har ført til at fagrådet for Krisesenteret i Nord-Østerdal og vertskommunen har funnet det hensiktsmessig å gjøre henvendelse til omkringliggende krisesenter med forespørsel om mulig deltakelse for kommunene som hittil har vært i samarbeid om Krisesenteret i Nord-Østerdal. Saksvurdering: Kommunen skal ivareta lovkravet på en måte som innebærer en faglig forsvarlig tjeneste, samtidig som tjenesten skal drives kostnadseffektivt. For å ivareta disse hensynene er det nødvendig å knytte seg til en krisesenterløsning med et betydelig større befolkningsmessig grunnlag enn i dag, fordi dette vil gi både bedre ressursutnyttelse og et aktivitetsnivå som bidrar til å beholde og videreutvikle fagligheten i tjenesten. I forbindelse med at dagens løsning ikke tilfredsstiller lovkravet, har det vært kontakt med omkringliggende krisesenter for å uteske muligheten for å knytte nye kommuner til et av Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 24 av 59

25 Sak 35/10 disse. Stiftelsen Hamar Krisesenter peker seg ut som særlig aktuell i og med at det ligger i samme fylke, er betydelig større enn den krisesenterløsningen vi deltar i per i dag, og har relativt sett nærhet til voldsmottaket i Hedmark (i Sykehuset Innlandet, Elverum). I tillegg er den statlige tilsynsmyndigheten med krisesentertjenesten lagt til fylkesmannsembetet, noe som bidrar til at det er naturlig å velge krisesentertilknytning innen samme fylke som kommunen ligger. Hamar Krisesenter ser ut til å være vel forberedt for kravene i den nye loven, og gir inntrykk av å drives kostnadseffektivt. For å videreføre arbeidet med å ivareta kommunens ansvar etter ny krisesenterlov, finner rådmannen det formålstjenlig å samhandle med de øvrige kommunene i Nord-Østerdal, ved å tiltre en intensjonsavtale som ivaretar videre fremdrift i saken. INTENSJONSAVTALE OM KRISESENTERLØSNING Intensjonsavtale mellom kommunene Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Rendalen og Stor-Elvdal. Formålet med intensjonsavtalen: Lov om kommunale krisesentertilbud trådte i kraft , og intensjonsavtalens formål er å ivareta at kommunene har et krisesentertilbud framover av et omfang som tilfredsstiller lovens krav. Arbeidsgruppe: Det nedsettes en arbeidsgruppe for å framforhandle forslag til avtale med Stiftelsen Hamar Krisesenter. Rådmannen i Tynset kommune (vertskommune for dagens krisesenter) peker ut personer til å gjennomføre forhandlinger og øvrig arbeid som følger av denne intensjonsavtalen. Finansiering: Eventuelle merutgifter ved dette arbeidet dekkes innenfor budsjettrammen til Krisesenteret i Nord-Østerdal. Arbeidsgruppens mandat: I. Innhold og kvalitet (herunder kompetanse). Arbeidsgruppen skal sikre at Stiftelsen Hamar Krisesenter leverer tjenester som dekker lovkravet på en faglig forsvarlig måte, med egnede lokaler, og der lovkravet til internkontroll ivaretas. II. Forholdet til deltakerkommunene Arbeidsgruppen skal sørge for at det vil være rutiner for rapportering til deltakerkommunene om aktivitet og økonomi, for å ivareta kommunenes behov for å trygge at kommunens lovmesssige ansvar ivaretas effektivt til enhver tid. III. Samordning av tiltak med andre kommunale- og statlige tjenester Arbeidsgruppen skal se til at rutiner for samarbeid og samhandling med andre offentlige tjenester er ivaretatt, for eksempel opp mot barnevern, sosialtjeneste, helsestasjon, legetjeneste og politi. Likeledes er det viktig med tydelighet omkring oppgavedelingen mellom krisesenteret og kommunene, for å unngå at ansvarsområder ikke ivaretas eller dekkes dobbelt opp. Side 25 av 59

26 Sak 35/10 IV. Økonomi. Arbeidsgruppen skal framforhandle en modell for kostnadsmessig fordeling mellom deltakerkommunene. V. Rapportering. Arbeidsgruppen sørger for forankring i fagrådet, med orientering om milepæler i fremdrift og ved behov for avklaringer underveis. Innstilling: Alvdal kommune tiltrer intensjonsavtalen. Side 26 av 59

27 Sak 36/10 Møtebok for Formannskapet Sak 36/10 DELING AV LANDBRUKSEIENDOM GNR 11 BNR 2 SØKER: INGRID OLAUG OG OLE HELGE UTGAARD FORMÅL: FRITIDSEIENDOM Arkiv: GID 11/2 Arkivsaksnr.: 10/ Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 36/10 Formannskapet / Delegert administrasjonen / Fast utvalg for plansaker / Delegert administrasjonen / Fast utvalg for plansaker Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: 1. Skisse over planlagt tomt 1: Oversiktskart 1: Flyfoto 1: 5000 med tomteplassering Andre dokumenter i saken: DELING AV GRUNNEIENDOM 11/ DELING AV GRUNNEIENDOM - HYTTETOMT GNR/BNR 11/ DELING AV GRUNNEIENDOM - HYTTETOMT GNR/BNR 11/2, SJULHUSVANGEN/TRONSVANGEN, ALVDAL KOMMUNE VEDR. SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - GNR/BNR 11/2, SJULHUSVANGEN/TRONSVANGEN, ALVDAL KOMMUNE VEDR. DELING AV GRUNNEIENDOM - HYTTETOMT GNR/BNR 11/ DELING AV LANDBRUKSEIENDOM GNR 11 BNR 2 SØKER: INGRID OLAUG OG OLE HELGE UTGAARD FORMÅL: FRITIDSEIENDOM Melding om vedtak sendes til Ingrid Olaug og Ole Helge Utgaard 2560 ALVDAL Fylkesmannen i Hedmark Postboks HAMAR Hedmark fylkeskommune Fylkeshuset 2325 HAMAR Saksopplysninger: Ingrid Olaug og Ole Helge Utgaard søker om deling av landbrukseiendommen gnr 11 bnr 2 i Alvdal. Arealet som søkes fradelt er 1,9 dekar annet skogareal som er tenkt benyttet til hyttetomt. Parsellen ligger ved en eksisterende fritidsbolig mellom setergrendene Sjulhusvangen og Nysetra, ca 4 km nord for Alvdal sentrum. Kjøper er Elin Utgaard, Løken. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 27 av 59

28 Sak 36/10 Den omsøkte tomta ligger i et område som i kommuneplanens arealdel er avsatt til LNFformål (Landbruk, natur og friluftsområde). I denne arealkategorien er det kun tiltak i forbindelse med stedbunden næring (landbruk) som er tillatt. Kommuneplanen ble vedtatt i juni 2009 etter en omfattende prosess der bl.a. etablering av fritidsbebyggelse var et sentralt tema. Som et resultat av dette er det avsatt områder for ny fritidsbebyggelse 500 m sør for (S1 og S2) og ca m nord for (T2, T3 og T4) omsøkte tomt. Saken gjelder deling av landbrukseiendom, og må derfor først behandles i henhold til jordloven, og deretter eventuelt etter plan og bygningsloven av det faste utvalget for plansaker (formannskapet). Eiendommen Nysæteren har i dag et arealgrunnlag bestående av 75 dekar dyrka jord, 10 dekar innmarksbeite, dekar produktiv skog og 296 dekar annen utmark, totalt dekar. Driftsform i dag er kjøttproduksjon med sau. Saksvurdering: I jordloven 12 er det et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nytta eller som kan nyttes til jord- eller skogbruk. Det kan gjøres unntak fra dette forbudet dersom delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi, eller dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. For at det skal være samfunnsinteresser av stor vekt i delingssammenheng, må: - delinga være til fordel for mange personer. o Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe av personer, går inn under regelen. Rent personlige eller private interesser, det være seg økonomiske eller andre, faller normalt utenfor. - Dersom det oppnås en god bruksrasjonalisering, kan dette anses som en samfunnsinteresse av stor vekt slik at delingssamtykke kan gis på et slikt grunnlag. Selv om et eller begge vilkårene er oppfylt gir ikke dette noen ubetinget rett til å få delingssamtykke. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til om: - deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. - godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, - og til kulturlandskapet Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jf 1; Formålet med jordloven er å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til(arealressursene) kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. En viser til landbruksdepartementets rundskriv M-34/95. Delingsforbudet er blant annet et virkemiddel for å imøtekomme jordlovens mål om at driftsenhetene bør styrkes. Forbudet tar sikte på å hindre reduksjon av ressursgrunnlaget som er uforenlig med hensynet til den avkastningen driftsenheten kan gi. I vurderingen er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Side 28 av 59

29 Sak 36/10 Ressursgrunnlaget i forhold til jordloven 12 er eiendommens ressurser i form av areal og bygninger som er benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. Delingsforbudet i 12 skal blant annet hindre at bruk stykkes opp eller på annen måte får redusert ressursgrunnlaget. Eiendommen Nysæteren har et arealgrunnlag som vil tåle fradeling av 1,9 dekar annen skogsmark, noe som taler for dispensasjon fra jordlovens delingsforbud. Formålet med delingen er privat handel for etablering av ei hyttetomt. Dette betyr at det ikke foreligger samfunnsinteresser i saken som tilsier en dispensasjon fra forbudet. Ei hytte her vil isolert sett neppe føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, og heller ikke berøre kulturlandskapet nevneverdig. Utfordringene oppstår ved vurdering i henhold til vurdering i henhold til kommuneplanens bestemmelser for området. Kommuneplanen ble vedtatt i juni 2009 etter en omfattende prosess der bl.a. etablering av fritidsbebyggelse var et sentralt tema. Det ble gjort noen klare valg, som blant annet var basert på hensynet til seterområder og kulturlandskap. Utvalg og plassering av hytteområder ble nøye vurdert, for å opprettholde det verdifulle forholdet mellom kulturlandskap, kulturminner og utbygging. Som et resultat av dette ble det avsatt områder for ny fritidsbebyggelse 500 m sør for (S1 og S2) og ca m nord for (T2, T3 og T4) omsøkte tomt. En dispensasjon til omsøkte fradeling vil bryte med de overordnede prinsippene som er etablert gjennom den nylig vedtatte kommuneplanen, og vil kunne skape presedens for ev. seinere saker. Dette vil igjen kunne føre til at det er dispensasjonene, og ikke plan, som styrer arealbruken. Rådmannen mener på denne bakgrunn at det vil være uheldig å tillate fradeling av areal til formål etablering av fritidseiendom i dette området. Innstilling: 1. Alvdal kommune, formannskapet, avslår søknad fra Ingrid Olaug og Ole Helge Utgaard om å få dele fra 1,9 dekar annet skogareal fra sin eiendom Nysæteren gnr. 11 bnr. 2 i Alvdal, til fritidsformål. 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12 og begrunnes med at fradeling vil bryte med de overordnede prinsippene som er etablert gjennom den nylig vedtatte kommuneplanen, og vil kunne skape presedens for ev. seinere saker. Side 29 av 59

30 Sak 37/10 Møtebok for Formannskapet Sak 37/10 SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET - DMT ALVDAL Arkiv: FOND DMT ALVDAL Arkivsaksnr.: 10/ Saksbehandler: Per Arne Aaen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 37/10 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: U.OFF Søknad om støtte fra næringsfondet av Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET Melding om vedtak sendes til DMT Alvdal as v/rune Eng Saksopplysninger: DMT Alvdal AS søker Alvdal kommune om støtte på kr fra kommunens næringsfond. DMT Alvdal AS er en etablert bedrift som i hovedsak selger tjenester innenfor; - grafisk design - illustrasjon, tekst og foto - internett og webpublisering - rådgivning og kommunikasjon - trykksaker - skilt og dekor - profilartikler. Bedriften har fem ansatte og ble etablert i Bedriften har igangsatt et større prosjekt for utvikling av SMS-tjenester og integrasjon mot web-løsninger. Dette i seg selv er ikke noe ny teknologi eller et nytt tilbud i markedet. Bedriften ser likevel et større potensial for å videreutvikle dette innefor sine etablerte produkter og løsninger som de i dag leverer. Først og fremst ser søker for seg et stort potensial lokalt, men etter hvert også i et betydelig støtte marked. Saksvurdering: DMT Alvdal AS er en bedrift som har vist evne og vilje til å satse og lykkes innenfor tjenesteområder som i Alvdal er nytenkende. Dette er arbeidsplasser som er med på å skape bredde i arbeidsmarkedet og som er et viktig tilskudd både i en aktiv bosettingspolitikk men også som en styrke til et mangfoldig næringsliv. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 30 av 59

31 Sak 37/10 Tjenestene som leveres er innenfor et segment i sterk vekst og med svært mange tilbydere. Dette er også tjenester som ikke nødvendigvis må produseres nært markedet, og bedriften vil derfor være svært utsatt for konkurranse. Evnen og viljen til nytenking og utvikling er derfor viktig for å lykkes over tid. Vedtektene for kommunens næringsfond sier at midler skal kun nyttes til å fremme etablering av ny næringsvirksomhet og til videreutvikling av eksisterende bedrifter. Tiltak som kan være relevant å støtte er blant annet produktutvikling. Søknaden er innenfor dette formålet, og det er dermed åpnet for å imøtekomme søknaden. Rådmannen mener innholdet i søknaden viser muligheter og evne til å videreutvikle og styrke bedriften. Budsjett for gjennomføring av prosjektet er på totalt kr ,-. Det søkes ut fra dette om et kommunalt tilskudd som utgjør 25% av investeringen. Innstilling: 1. Alvdal kommune, formannskapet innvilger søknad på kr ,- fra DMT Alvdal AS. Beløpet belastes kommunens tiltaksfond. 2. Før utbetaling settes det vilkår om framlegg av godkjent prosjektregnskap som er i samsvar med innhold i søknad. Side 31 av 59

32 Sak 38/10 Møtebok for Formannskapet Sak 38/10 SØKNAD OM STØTTE TIL FILMING AV "SETERFLYTTING" Arkiv: 223 C34 Arkivsaksnr.: 10/ Saksbehandler: Per Arne Aaen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 38/10 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: Søknad om sponsorstøtte til filming av Seterfløkking av Tillegg til søknad om støtte til Prosjekt Seterflytting i forbindelse med Høstdalsdagen 2010 av Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM SPONSORSTØTTE TIL FILMING AV "SETERFLYTTING" FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM SPONSORSTØTTE TIL FILMING AV "SETERFLYTTING" TILLEGG TIL SØKNAD OM STØTTE TIL PROSJKET "SETERFLYTING" Melding om vedtak sendes til Høstdalsdagene med Stjernerittet 2010 v/tirill Langleite 2560 ALVDAL Saksopplysninger: Høstdalsdagene med Stjernerittet v/tiril Langleite søker om støtte fra Alvdal kommune pålydende kr ,-. I forbindelse med Høstdalsdagene 2010 planlegges det å gjennomføre en tradisjonell seterflytting med et følge av mennesker og dyr, samt en ramme slik det var å oppleve for 100 år siden. Følget skal starte på Plassen, nærmere bestemt på garden Blodstrupmoen og ende opp på Høstdalen hvor det hele ender med et ekte bondebryllup. Arrangøren ønsker å få filmet aktiviteten slik at dette som en viktig kulturhistorie kan bli tatt vare på, slik at den kan formidles videre til våre etterkommere. Søknaden om økonomisk støtte knytter seg til finansiering av både selve gjennomføring av seterflyttingen, samt filming av dette. I søknaden om støtte fremkommer et kostnadsoverslag for prosjektet på kr ,-, av dette utgjør filming kr ,-, basert på innhentet pristilbud. Prosjektet tenkes gjennomført med både innleie av kompetanse men også stor del av egeninnsats. Av totalkostnaden er egeninnsats stipulert til kr ,-. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 32 av 59

33 Sak 38/10 Saksvurdering: Vedtektene for kommunens næringsfond (tiltaksfond) sier at fondet kun skal nyttes til å fremme etablering av ny næringsvirksomhet og til videreutvikling av eksisterende bedrifter. Vedtektene for kommunalt kraftfond har samme hovedformål men åpner i større grad for det som kan ses på som generelt tiltaksarbeid som ikke er knyttet til en enkelt bedrift. Blant annet er produktutvikling og markedsføring nevnt som prosjekter som kan støttes. Høstdalsdagene vurderes i større grad å være et arrangement som drives gjennom en ideell organisering av interessenter, enn som en enkelt bedrift. Med bakgrunn i dette og vedtektene for kommunens fond som er aktuelle i en slik sak mener rådmannen det er riktig å vurdere søknaden i henhold til kraftfondet. Høstdalsdagene er et arrangement som har utviklet seg over flere år både hva gjelder innhold og gjennomføring. Blant annet har Seterlandet og etablering av flere tilbydere innen beverting og opplevelse i området, bidratt til en positiv utvikling og tilstrømming. Reiseliv og turisme knyttet til tradisjonelt landbruk, lokal kulturhistorie og naturkvaliteter er vedtatt satsingsområde i kommunens overordnede kommuneplan. En gjennomføring av et prosjekt som her er beskrevet vil gi god markedsføringsverdi gjennom oppmerksomhet lokalt, regionalt og forhåpentligvis utover dette også. Ved å feste dette til filmen på en profesjonell måte og med kompetanse som kvalitetssikrer både koreografi og historiefortelling vil det kunne være en investering som gjennom bruk kan gi stor markedsføringsverdi for Høstdalsdagene som sådan, men også for næringsliv og lokalsamfunnet som helhet. Rådmannen mener tiltaket er i tråd med det som er ønsket satsing i Alvdal og mener det er riktig å støtte tiltaket som omsøkt. Dette betinger at prosjektet blir gjennomført i tråd med beskrivelsen i søknaden og at filmen blir produsert på en slik måte at den har nødvendig kvalitet til å benyttes som markedsføring i ulike sammenhenger senere. Innstilling: 1. Alvdal kommune, formannskapet innvilger søknad om støtte med kr ,- til gjennomføring av prosjekt Seterfløkking og filmatisering av dette i forbindelse med Høstdalsdagene Tilskuddet belastes kommunens kraftfond. Det kan gis delutbetaling i henold til gjennomføring med inntil 75% av innvilget beløp. Resterende 25% utbetales ved framlegg av godkjent prosjektregnskap i tråd med kostnadsplanen og sluttrapport. Side 33 av 59

34 Sak 39/10 Møtebok for Formannskapet Sak 39/10 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL ALVDAL AKTIVITET Arkiv: FOND AA Arkivsaksnr.: 10/ Saksbehandler: Erland Horten Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 39/10 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL ALVDAL AKTIVITET Melding om vedtak sendes til Alvdal Aktivitet v/astrid Gjelten 2560 ALVDAL Saksopplysninger: Alvdal Aktivitet søker i sitt brev om økonomisk støtte til 1. Midtsommerdagene 2010 kr ,-. 2. Turistinformasjon ved Aukrustsenteret 2010 kr ,-. 1. Midtsommerdagene: Årlig arrangement hvor kommunen tidligere har bidratt med ressurser gjennom kulturkontoret. Fra og med 2007 ble dette borte etter vesentlig kutt i driftsbudsjettet til enheten. Alvdal Aktivitet ble innvilget kr ,- fra næringsfond i 2007 som økonomisk støtte til tiltaket. For 2008 ble det garantert en sum på inntil kr ,- som sikring for et eventuelt underskudd. Det ble betalt ut kr 6.107,-. For 2009 ble det bevilget ,-, Under Midtsommerdagene får lag og foreninger holde salgsboder og handelsstanden tilbyr sine varer/tjenester ved å flytte tilbudene ut til publikum. Midtsommerdagene er et sosialt og samlende arrangement for kommunens innbyggere, hyttefolk, turister og andre tilreisende. 2. Turistinformasjon: Alvdal Aktivitet kjøper i dag denne tjenesten fra Aukrustsenteret. For Alvdal kommune og næringslivet er dette en viktig funksjon. Reiseliv og turisme er et tungt tema som satsingsområde i vedtatt tekstdel av kommuneplanen. Det søkes om kr ,- til å dekke denne utgiften ,- ble innvilget som støtte i 2007, 2008 og Saksvurdering: 1. Midtsommerdagene. Enhet kulturforvaltning fikk i budsjettet for 2007 redusert sine rammer med ca ,- i forhold til Som en direkte konsekvens av dette har det vært nødvendig å redusere driftsomfanget ved enheten. En del av virksomheten som ikke videreføres er enhetens Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 34 av 59

35 Sak 39/10 engasjement i Midtsommerdagene. Dette er samme begrunnelse for at det ikke ytes bistand fra kulturforvaltningen til Midtsommerdagene Gjennom budsjettprosess har Alvdal kommune kuttet på tilbud knyttet til slike arrangement. I en slik prosess må en da legge til grunn at det er vurdert som mindre viktig med kommunalt bidrag på dette området, sett opp mot andre tjenester kommunen skal yte. Rådmannen vil da peke på at det i realiteten ikke kan oppfattes som kutt dersom en yter tilskudd tilsvarende samme tjeneste som kuttes. Rådmannen ser ønsket og behovet for å videreføre arrangementet og mener det er viktig at tilbudet opprettholdes. Denne type arrangement har stor betydning for lokalt næringsliv, bolyst osv. Videre vil slike arrangement med høy kvalitet være god reklame og markedsføring. Rådmannen vurderer et godt arrangement under Midtsommerdagene som positiv omdømmebygging. For å fremme næringsutvikling og arbeide mot mål fastsatt i vedtatt kommuneplan vil bidrag til formålet kunne være riktig bruk av ressurser for å skape ny aktivitet. På den annen side er det et prinsipielt spørsmål om kommunen i framtida skal stå som arrangør eller være den som finansierer arrangementer med sterkt kommersielt preg. Rådmannen mener dette er en uheldig sammenblanding og ser det som mer riktig at dette først og fremst bør være et arrangement som handelsstanden og foreninger, gjerne i samarbeid med Alvdal Aktivitet viderefører. Søker viser til at dette er et dugnadsprosjekt som alle vil tjene litt på, men rådmannen mener at man må se et slikt arrangement med et perspektiv også utover selve Midtsommerdagene. God markedsføring disse dagene vil mest sannsynlig føre til økt aktivitet hele året. Som i fjor mener rådmannen at Midtsommerdagene som arrangement først og fremst bør finansieres av handelsstanden etc selv. Men med bakgrunn i resultatet fra 2009 og det faktum at kommunen ønsker å motivere til fortsatt dugnadsinnsats for å gjennomføre disse dagene vil rådmannen anbefale å innvilge søknaden delvis, med en støtte på kr ,-. Rådmannen vil da påpeke at kommunen ikke har mulighet til å gi slik støtte til alle arrangementer og dermed prioriterer å støtte Midtsommerdagene. Vilkårene for utbetaling vil være fremvist regnskap etter arrangementets gjennomføring. 2. Turistinformasjon. For Alvdal kommune er dette en viktig funksjon som vi må sørge for opprettholdes på et riktig nivå. Rådmannen vurderer denne tjenesten slik mulighetene er i dag som vanskelig uten noen form for støtte. På sikt bør en her kunne se for seg en gjensidighet slik at driften er basert på mer inntekt som følge av god informasjon. Dette kan løses gjennom kontingenter etc fra de som har direkte nytte og får merverdi av tjenesten. Rådmannen ser at dette trolig ikke er mulig i dag, men ønsker likevel å utfordre næringslivet på dette for framtida. Dette vil være i tråd med mål og tiltak i vedtatt tekstdel i kommuneplanen. Rådmannen anbefaler å innvilge søknaden som omsøkt. Vilkårene for utbetalingen vil være framvist regnskap før sluttutbetaling, men deler av beløpet kan utbetales underveis. Kommunen har to fond som brukes til næringsformål, tiltaksfondet og kraftfondet. Vedtektene for kraftfondet er noe romsligere på handlingsrom, blant annet er stedsutviklingsprosjekter innenfor vedtektene. Rådmannen vil belaste begge tiltakene innenfor kraftfondet. Side 35 av 59

36 Sak 39/10 Innstilling: 1. Søknad fra Alvdal Aktivitet om økonomisk støtte til gjennomføring av Midtsommerdagene 2010 innvilges delvis, med en støtte på kr ,-. Beløpet utbetales etter fremvist regnskap og belastes kraftfondet. 2. Søknad fra Alvdal Aktivitet om økonomisk støtte til drift av Turistinformasjon 2009 innvilges med kr ,-. Inntil 75% av innvilget beløp kan utbetales underveis. Resterende 25% holdes tilbake til sluttutbetaling etter dokumentert regnskap som viser behov. Beløpet belastes kommunens kraftfond. Side 36 av 59

37 Sak 40/10 Møtebok for Formannskapet Sak 40/10 SØKNAD OM FORLENGELSE AV BESTANDSPLAN FOR ELG UT 2010 Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 10/ Saksbehandler: Torger Høsøien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 40/10 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: Andre dokumenter i saken: VEDR. ELG OG HJORTEKVOTER FOR 2010 Melding om vedtak sendes til: Alvdal Grunneierlag v/ingar Moldstad, 2560 ALVDAL Saksopplysninger: Alvdal kommune, formannskapet, godkjente den bestandsplan for Alvdal Elgvald for perioden Alvdal Grunneierlag v/ingar Moldstad søker i brev datert om forlengelse av planperioden med ett år, slik at planen gjelder også for 2010: Det søkes samtidig om fellingstillatelser for elg og hjort for 2010, men dette behandles administrativt (i hht delegeringsreglementet) i egen sak, i etterkant av at formannskapet evt. har godkjent forlenget planperiode for bestandsplan for elg. Saksvurdering: Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 14 lyder slik: Kommunene skal stimulere og legge til rette for jaktrettshavernes bestandsplanlegging. Kommunene kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for vald godkjent for jakt etter elg og/eller hjort. Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 37 av 59