Utviklingstrappa (Sportslig plan)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utviklingstrappa (Sportslig plan)"

Transkript

1 Utviklingstrappa (Sportslig plan) Helheten i treningsprosessen fra barn til elite. Sportslig ambisjon: Bøtta skal hemmat med ungdomslinja. Vi vil være en nasjonal foregangsklubb for jentesatsingen. Strategi: Være beste ishockeyklubb på trener- og spillerutvikling og et forbilde på prestasjonskulturen i norsk idrett. Virkemiddel: Gjennomføre utviklingstrappa og utfordre hverandre på at trinnene henger sammen på alle nivåer. Grunnfilosofi: Utviklingstrappa er lang og uten resultatgaranti. Hvor høyt du kommer og hardt du prøver er opp til deg selv. Som klubb sørger vi for at alle trinn er kunnskapsbaserte og solide, slik du hele veien får gode utviklingsmuligheter, både fysisk, psykisk og sosialt. Sportslig utvalg Storhamar ishockey Yngres

2 Innholdsfortegnelse DEL 1 UTVIKLINGSTRAPPA... 3 Sportslig ambisjon (hva vi vil oppnå)... 3 Idrettsfaglig og organisatoriske forankring (hvordan vi skal arbeide)... 4 Utviklingstrappa trinn for trinn (hvordan spillerutviklingen optimaliseres i lagenhetene)... 5 Vinterhockeyskolen... 7 U U U U U U U U U U U DEL 2 UTVIKLINGSSTRATEGIEN Prestasjonsutviklingens påvirkningsfaktorer (hva vi må prioritere) Handlingsplan Sport (hva vi konkrét skal iverksette) DEL 3 RAMMEBETINGELSENE Sportslig organisering (hvordan vi planlegger og følger opp) Sportslig samarbeid Yngres og Elite (en sentral suksessfaktor) Tilpasset trening og konkurranser (vårt prinsipp om oppflytt/nedflytt) Jentehockey (vår satsing og organisering) Idrettens barnerettigheter og bestemmelser (vårt ansvar for barn) Isfordelingsnøkkel Trenere sesongen 2013/2014 (våre gjennomførere) DEL 4 FAGSTOFF TRENING Grunnleggende treningsprinsipper og basistrening Utholdenhetstrening (oksygentrening) Styrketrening, stabilitetstrening og spensttrening Hurtighetstrening Oversikt over tilgjengelige treningskompendier (treningsveiledere)

3 DEL 1 UTVIKLINGSTRAPPA Sportslig ambisjon (hva vi vil oppnå) Klubbene Storhamar ishockey Yngres (Y) og Storhamar ishockey Elite (E) har en felles ambisjon om at A-laget alltid skal være kandidat til serie- og NM-gull med størst mulig grad av egenutviklede spillere. (Ref. målformuleringene: Bøtta skal hemmat og Ungdomslinja ). I tillegg har Yngres en uttrykt ambisjon om å være en nasjonal foregangsklubb i jentesatsningen. Dette er en høy ambisjon som forutsetter at Y og E samarbeider om å utvikle en langsiktig (progressiv), systematisk og kvalitetspreget trenings- og prestasjonskultur (Utviklingstrappa Y til E). Breddeaktiviteten i Y arbeider aktivt for å holde de aldersbestemte lagenhetene så store som mulig, så lenge som mulig. Fordi: Robuste lagmiljøer er en forutsetning for utvikling av kollektive ferdigheter på treninger og i kamper. Klubbens rekrutteringsarbeid har derfor en sentral rolle i det sportslige utviklingsarbeidet. Breddeaktiviteten har også sin begrunnelse i det faktum at idrettstalent ikke er noe man enten har, eller ikke har. Talent utvikles over tid, og den viktigste talentegenskapen treningstalentet utvikles i takt med progresjonskravene til treningsvolum og treningsintensitet. Toppidrettsaktiviteten i Y henger sammen med treningstalentet og den enkelte spillers modenhet i forhold til å ta og gjennomføre egne konsekvensvalg. Spillere som velger en toppidrettssatsing (morgendagens toppidrettsutøvere) tilbys derfor et faglig og organisatorisk tilrettelagt trenings- og kampopplegg som gjør det mulig å realisere en slik individuell målsetting, og dermed ungdomslinja. Den gule pyramiden med den blå diamanten illustrerer hvordan toppidrettsaktiviteten og breddeidrettsaktiviteten danner fundament for realiseringen av Ungdomslinja. 3

4 Idrettsfaglig og organisatoriske forankring (hvordan vi skal arbeide) For at treningen skal gi barn og ungdom muligheten til en fremtidig idrettskarriere må treningen være systematisk bygd opp fra barne- og ungdomsårene til senioralder. Hele utviklingsperioden må treningsmessig henge sammen for å sikre en hensiktsmessig og langsiktig treningsprogresjon som utvikler de ferdighetene som det stilles krav til fra nybegynner til elitenivå. Utviklingstrappa i Storhamar Ishockey Yngres bygger på de arbeidskravanalysene som Norges Ishockeyforbund har utarbeidet i samarbeid med Olympiatoppen. Med denne systematikken øker vi muligheten for at flere får oppleve en idrettshverdag preget av utviklingsfokus og økende grad av mestring. På den måten legger vi også grunnlaget for de som velger å satse mot A-laget, landslaget og en internasjonal karriere. Det faglige samarbeidsfundamentet for utviklingstrappa: I tillegg til å bygge på Olympiatoppens og Ishockeyforbundets utviklingsfundament, er arbeidet med utviklingstrappa inspirert av hvordan det jobbes med ungdom i ledende klubber internasjonalt. Eksempel: Övergripande målsätning Brynäs IF ungdom, : Brynäs IFs ungdomsverksamhet har som mål att hand i hand med social verksamhet genom ett gedigent arbete och god vilja utveckla spelare via juniorverksamheten till vårt representasjonslag. Denna individuella utveckling går före lagets resultat. 4

5 Utviklingstrappa trinn for trinn (hvordan spillerutviklingen optimaliseres i lagenhetene) Felles alle lag Spillere Målsetting, virkemidler og rammevilkår. Hver spiller har ansvar for sin egen utvikling, fordi den viktigste personen i utviklingen av en idrettskarriere er utøveren selv. Olympiatoppens filosofi for utvikling av morgendagens utøvere: 1. Veien til en mulig toppidrettskarriere må være utøverens eget prosjekt. Ledere, trenere og foreldre skal være veiledere og støttepersoner på veien, men uten at utøveren får et sterkt eierforhold til egen karriere blir det vanskelig å nå toppen av utviklingstrappa. 2. De som ønsker å bli litt gode kan trene litt, mens de som ønsker å bli kjempegode må trene kjempemye, fordi det er en sammenheng mellom hvor mye man øver og hvilket nivå man utvikler over tid. 3. Utviklingsprosessen må legges opp i etapper og trinn med aktiviteter tilpasset utøverens utviklingsnivå. Disse etappene og trinnene har definerte krav til mestring og kalles en utviklingstrapp. Grunnprinsippet vil alltid være at en må øve til en mestrer før en går videre til neste trinn. Dette betyr også at selv om arbeidskravene på toppnivå vil være like innen en og samme idrett, vil veien være ulik fra utøver til utøver. Trenere Alle trenere skal ha kontrakt med klubben. Trenerkontrakten beskriver ansvar, rettigheter og plikter i forhold til klubb, lagenhet og spillere. Sentrale trenerforpliktelser: Treninger/kamper: Gjennomføre i henhold til Utviklingstrappa. Spillerdialog: Snakke jevnlig med hver spiller om hvordan han/henne opplever sin egen innsats og utvikling, sammenlignet med trenerens observasjoner. Formaliserte utviklingssamtaler innledes fra ungdomsidretten (U14). Utdanning: Innfri utdanningskravene for trenere i norsk ishockey: o Introkurs: Trenere for U8-U10 o Trener 1: Trenere for U11-U13 o Trener 2: Trenere for U14-U18 o Trener 3: Trenere for U20-senior Kommentar: Utdanningskravene er fastsatt av Ishockeytinget og settes ut i livet av Norges ishockeyforbund i samarbeid med kretsene og klubbene. Alle trenere må ha gyldig politiattest i henhold til idrettens bestemmelser: Alle ansatte og frivillige som skal utføre oppgaver for idrettslaget som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller mennesker med utviklingshemming, skal avkreves politiattest (Politiattest for idrettslag). Klubben og Sportslig utvalg Klubbens sportslig ambisjon (overliggende mål og rammevilkår) fastsettes i årsmøte og følges opp gjennom klubbstyrets løpende behandling og vedtak. Sportslig utvalg beskriver innholdet i den sportslige utviklingsprosessen (Utviklingstrappa) og er fagansvarlig for gjennomføringen (iverksetting, kvalitetssikring og styrerapportering). 5

6 Grunnlagsperiode Ferdighetsperioden Lære å trene perioden Lære å konkurrere perioden Samlet målbilde for hele utviklingstrappa Nivå Prosessmål (P) Resultatmål (R) U20 P1: 15 spillere (6 U20 og 9 U19), derav 2 målvakter. P2: 5 spillere på treningsvolum 846 timer pr. år (16 i snitt pr. uke). P3: 5 spillere over 70 arbeidskravpoeng (i snitt) på forbundets skala. U18 P1: 23 spillere (10 U18 og 13 U17), derav 3 målvakter. P2: 7 spillere på treningsvolum 761 timer pr. år (15 i snitt pr. uke). P3: 7 spillere over 70 arbeidskravpoeng (i snitt) på forbundets skala. U16 U15 U14 U13 U12 U11 U10 U9 P1: 16 spillere, derav 2 målvakter og 1 jente. P2: 8 spillere på treningsvolum 667 timer pr. år (13 i snitt pr. uke) P3: 8 spillere over 45 arbeidskravpoeng (i snitt) på forbundets skala. P1: 19 spillere, derav 3 målvakter og 2 jenter. P2: 12 spillere på treningsvolum 592 timer pr. år (11 i snitt pr. uke) P3: 12 spillere over 45 arbeidskravpoeng (i snitt) på forbundets skala P1: 22 spillere, derav 3 målvakter og 3 jenter. P2: 16 spillere på treningsvolum 508 timer pr. år (10 i snitt pr. uke) P3: 16 spillere over 45 arbeidskravpoeng (i snitt) på forbundets skala P1: Treningsvolum 423 timer pr. år (8 i snitt pr. uke) P2: 3 timer felles barmarktreninger pr. uke. P3: 2 timer felles fysøkter i issesongen. P1: Forbedret generell hurtighet og skøytehurtighet (akselerasjon, toppfart og retningsendringer). P2: Kan forklare sammenhengen mellom trening og kampsituasjoner (overføringsverdien). P1: Forbedret generell hurtighet, skøytehurtighet og kølle-/puckkontroll. P2: Grunnleggende spilleforståelse og behersker spill på ulike plasser i laget. P1: Klare å gå riktig på skøyter i høy hastighet. P2: Mestre puckføring, pasninger og skudd i moderat til høy hastighet. P1: Gode ferdigheter på skøyter og behersker grunnleggende bruk av puck og kølle. R1: 3 spillere på landslag R2: 4 YA-spillere på Dragons A-lag (Kontrakterte spillere pr. 1. august). R3: Semifinale NM R1: 3 spillere på landslag R2: Semifinale NM R1: 5 spillere på U16-landslagssamling. R2: 3 spillere på endelig landslagsuttak. R3: Forbundscup, medalje. R1: 7-10 spillere på kretslag. R2: 4-5 spillere på U16-kamper. R3: Forbundscup, medalje. R1: 4-6 spillere på U15-kamper. R2: Lagets plassering i utvalgt cup. R1: 5-7 spillere på U14-kamper R2: 25 spillere, derav 3 målvakter og 3 jenter. R3: Gjennomført 3000 m testløp. R1: 30 spillere, derav 3 jenter. R2: Har introdusert muskulær utholdenhetstrening. R1: 30 spillere, derav 5 jenter. R2: Har introdusert aerob utholdenhetstrening og oppnådd progresjon i spensttreningen. R1: 35 spillere. R2: Har introdusert spensttrening. R1: 40 spillere. R2: Har introdusert bevegelighetsøvelser og styrkeøvelser med kroppen som motstand. U8 VHS P1: Trygg på isen. P2: Beherske varierte bevegelsesmønstre på is og barmark. R1: 40 spillere. R2 (U8): Har introdusert aktiviteter som utvikler frekvens og bevegelseshurtighet. 6

7 Vinterhockeyskolen Vinterhockeyskolen Hovedfokus Utviklingsnivå: Aktiv start og grunnlagsperioden Lære grunnleggende kroppsbevegelser. Utvikle basis skøyteferdigheter, balanse, koordinasjon og retningsendringer. Prosessmål (P) Resultatmål (R) Generell og spesifikk basistrening Istrening Kamper Tester Oppmuntre til deltagelse i andre idretter og varierte fritidsaktiviteter. P1: Trygg på isen. R1: 40 spillere. P2: Beherske varierte bevegelsesmønstre på is og barmark. Egenorganisert fritidslek. 2 pr. uke. Lek med puck og kølle. Lek uten puck/kølle (sisten, hauk og due, m.m.). Oppmuntre til all slags spill/samspill, fordi dette stimulerer barns fysiske og mentale utvikling. Treningskamper: Kampdag i mars. Ingen Vinterhockeyskolen er i de fleste tilfeller barnets første møte med Storhamar ishockey. Følgende budskap skal gjelde fra første dag: Barneidretten i Storhamar ishockey drives i henhold til Olympiatoppens beskrivelse i dokumentet Olympiatoppens synspunkter på trening for barn, publisert av Olympiatoppen seksjon for unge utøvere, desember 2011: Vi mener at idrett for barn i alderen ca. 6 til ca. 11 år skal preges av variasjon. En variert barneidrett skal i prinsippet ha et likt innhold for alle barn. Eventuelle ulikheter må bestemmes av barnets utviklingsnivå og idrettens egenart. Det er unaturlig å skille mellom barneidrett for utøvere som kanskje en gang i framtida kan bli toppidrettsutøvere og utøvere som kanskje ikke kan bli det. Et slikt skille hører hjemme på et senere utviklingsnivå der barnet har blitt ungdom og er klar til å ta egne valg i forhold til å underkaste seg de krav som stilles til toppidrettslig utvikling i de ulike idretter. 7

8 U8 U8 Hovedfokus Utviklingsnivå: Grunnlagsperioden Utvikle grunnleggende motoriske og fysiske forutsetninger. 7-8 års alder er gunstig tidspunkt for å starte aktiviteter som utvikler frekvens- og bevegelseshurtighet. Viktig hensyn: Det kan være stor forskjell på hvor lenge 7-åringer har deltatt på hockeytrening. Derfor må treningene organiseres slik at alle får mulighet til å oppleve mestring. Prosessmål (P) Resultatmål (R) Generell og spesifikk basistrening Oppmuntre til deltagelse i andre idretter og varierte fritidsaktiviteter. P1: Trygg på isen. R1: 40 spillere. P2: Beherske varierte bevegelsesmønstre på is og barmark. utvikler frekvens og bevegelses- R2: Har introdusert aktiviteter som hurtighet. I grunnlagsperioden skal barn være MYE i fysisk aktivitet, og minimum 60 minutter hver dag. Det betyr at det meste av aktiviteten foregår utenom den organiserte idretten. Foreldrene har hovedansvar for at barna driver omfattende uorganisert aktivitet i denne alderen. En del av aktiviteten foregår i forbindelse med skole/sfo. Idrettens ansvar i denne perioden er i hovedsak å bidra til at barna utvikler grunnleggende motoriske forutsetningene under kyndig veiledning. Slike forutsetninger utvikles i stor grad gjennom lek og aktiviteter som stiller krav til koordinasjon og stabilitet. Istrening Kamper Tester Eksempler: Gå, løpe, hoppe, hinke, henge, slenge, balansere, rulle, rotere, skøyte, flyte, gli, og aktiviteter med rytme. Selv om hovedfokus i denne perioden ligger på utvikling av forutsetninger, kan selvsagt barn i denne alderen også øve på spesifikke idrettslige ferdigheter. Men en må ikke prioritere det spesifikke så høyt at barn ikke får muligheter til å utvikle de grunnleggende forutsetningene med stort nok omfang og god nok kvalitet. 2 pr. uke. Lek med puck og kølle. Spill på små baner, 3-4 spillere pr lag med enkle regler. Fokusere på grunnleggende skøyteferdigheter. Eksempeløkt med 6 stasjoner: 1. Agility (hurtige retningsendringer), balanse og koordinasjon. 2. Spill. Med eller ute målvakt. 2 stasjoner. 3. Puckkontroll. 4. Pasning og skudd. 5. Spesifikke skøyteferdigheter. Treningskamper: To kampdager borte og to hjemme, inklusive Dragonscup. Ingen 8

9 U9 U9 Hovedfokus Utviklingsnivå: Grunnlagsperioden Utvikle grunnleggende motoriske og fysiske forutsetninger (grunnleggende idrettslige ferdigheter). Introdusere bevegelighetsøvelser og enkle styrkeøvelser med egen kropp og medisinball som motstand (fokus på kjernemuskulatur og det stabiliserende muskelapparatet). Videreutvikle og prioritere generell frekvens- og bevegelighetshurtighet. Viktig hensyn: Det kan være stor forskjell på antall leveår (alder) og antall treningsår med ishockey. Dette har betydning for hvordan treningene organiseres. Differensiering på bakgrunn av ferdigheter gir flere mulighet til å oppleve mestring. Prosessmål (P) Resultatmål (R) Generell og spesifikk basistrening Oppmuntre til deltagelse i andre idretter. P1: Gode ferdigheter på skøyter og R1: 40 spillere. behersker grunnleggende bruk av R2: Har introdusert bevegelighetsøvelser og styrkeøvelser med puck og kølle. kroppen som motstand. I grunnlagsperioden skal barn være MYE i fysisk aktivitet, og minimum 60 minutter hver dag. Det betyr at det meste av aktiviteten foregår utenom den organiserte idretten. Foreldrene har hovedansvar for at barna driver omfattende uorganisert aktivitet i denne alderen. En del av aktiviteten foregår i forbindelse med skole/sfo. Idrettens ansvar i denne perioden er i hovedsak å bidra til at barna utvikler grunnleggende motoriske forutsetningene under kyndig veiledning. Slike forutsetninger utvikles i stor grad gjennom lek og aktiviteter som stiller krav til koordinasjon og stabilitet. Selv om hovedfokus i denne perioden skal ligge på utvikling av forutsetninger, kan selvsagt barn i denne alderen også øve på spesifikke idrettslige ferdigheter. Men en må ikke prioritere det spesifikke så høyt at barn ikke får muligheter til å utvikle de grunnleggende forutsetningene med stort nok omfang og god nok kvalitet. Istrening Kamper Tester 2-3 pr. uke. Lek med puck og kølle. Spill på tvers i små lag med enkle regler. Fokusere på skøyteferdigheter. Treningskamper: Deltagelse i inntil 2 kamper borte. Seriekamper: 2-4 serierunder i året (kretsserie). Cuper: Dragonscup. Pluss deltagelse i inntil 2 cuper borte. Ingen 9

10 U10 U10 Hovedfokus Utviklingsnivå: Ferdighetsperioden Videreutvikle og prioritere frekvens- og bevegelighetshurtighet, med tiltagende fokus og progresjon på ishockeyspesifikk hurtighet, puckføring, pasninger og skudd. Fortsatt fokus på kjernemuskulatur og det stabiliserende muskelapparatet. Introduser spensttrening ( hopp og sprett ) som er en av forutsetningene for hurtighet. I ferdighetsperioden vil det være innslag av spesifikk trening, og innslag av konkurranser er naturlig. Prosessmål (P) Resultatmål (R) Generell og spesifikk basistrening Oppmuntre til deltagelse i andre idretter. P1: Klare å gå riktig på skøyter i høy R1: 35 spillere. hastighet. R2: Har introdusert spensttrening. P2: Mestre puckføring, pasninger og skudd i moderat til høy hastighet. Ferdighetsperioden bygger på grunnlagsperioden og overgangen vil være gradvis. I ferdighetsperioden må barn være MYE i fysisk aktivitet, og minimum 90 minutter hver dag. Ansvar for aktivitetene må deles mellom foreldre, idrett, skole/sfo og evt. andre organisasjoner/institusjoner. Mesteparten av aktivitetene må foregå utenom det organiserte. Idrettens hovedansvar i denne perioden er å lære barna grunnleggende idrettslige ferdigheter, grunnleggende fysiske, sosiale og mentale kvaliteter, samt å sørge for at en har metoder for å utvikle disse. Istrening Kamper Tester 2-3 pr. uke. Lekbetont trening. Fokus på skøyteferdigheter, puckføring, pasninger og skudd. Ishockeyspesifikk hurtighet (akselerasjon, toppfart og retningsendringer). Spillere prøver forskjellige posisjoner i laget og lærer om plassering på banen. Innlæring av spilleregler og dommertegn. Målvaktstrening. Treningskamper: Deltagelse i inntil 2 kamper borte. Seriekamper: 2-4 serierunder i året (kretsserie). Cuper: Dragonscup. Pluss deltagelse i inntil 2 cuper borte. Ingen 10

11 U11 U11 Hovedfokus Utviklingsnivå: Ferdighetsperioden Lære og utvikle grunnleggende idrettslige ferdigheter. Introdusere aerob utholdenhetstrening. Skap progresjon i spensttreningen (trapper og motbakker er gunstig og skånsomt). Videreutvikle og prioritere ishockeyspesifikk frekvens- og hurtighetstrening hele året. Fortsatt fokus på kjernemuskulatur og det stabiliserende muskelapparatet. Oppmuntre til deltagelse i andre idretter. Prosessmål (P) Resultatmål (R) Generell og spesifikk basistrening Istrening Kamper Tester P1: Forbedret generell hurtighet, skøytehurtighet og kølle- /puckkontroll. P2: Grunnleggende spilleforståelse og behersker spill på ulike plasser i laget. 2 pr. uke (fellesøkter i issesongen). utholdenhet. R1: 30 spillere, derav 5 jenter. R2: Har introdusert aerob utholdenhetstrening og oppnådd progresjon i spensttreningen. Bevegelighet, koordinasjon, stabilitet, styrke, hurtighet, spenst, Grunnleggende sosiale og mentale ferdigheter. Mye variert egenaktivitet hele året. 3 pr. uke. Bygge videre på de tekniske ferdighetene: Skøyteteknikk, puckføring, pasninger, skudd, finter og driblinger. Ishockeyspesifikk hurtighet (akselerasjon, toppfart og retningsendringer). Individuell utvikling er viktigst. Enkel organisering i femmere. Fortsette å prøve ulike plasser i laget. Enkle spilløvelser (1 mot 1, 2 mot 1, 2 mot målvakt). Gjennomgang av spillernes arbeidsområde på banen. Mye smålagspill og spill på hel bane (spillforståelse). Målvaktstrening. Treningskamper: Inntil 2 bortekamper. Seriekamper: seriekamper (utvidet krets). Cuper: Big-ice. Pluss deltagelse i inntil 3 cuper borte, derav 1 i Sverige. Ingen standardiserte, men kan ha interne hurtighets- og ferdighetsmålinger for å synliggjøre framgang og inspirere til ytterligere treningsinnsats. 11

12 U12 U12 Hovedfokus Utviklingsnivå: Ferdighetsperioden Mer fokus på ishockeyspesifikk trening. Introdusere muskulær utholdenhetstrening (fra 20 reps og oppover). Videreutvikle og prioritere ishockeyspesifikk frekvens- og hurtighetstrening hele året. Fortsatt fokus på kjernemuskulatur (stabiliseringsstyrke) og spenst. Oppmuntre til deltagelse i andre idretter. Prosessmål (P) Resultatmål (R) Generell og spesifikk basistrening Istrening Kamper Tester P1: Forbedret generell hurtighet og skøytehurtighet (akselerasjon, toppfart og retningsendringer). P2: Kan forklare sammenhengen mellom trening og kampsituasjoner (overføringsverdien). R1: 30 spillere, derav 3 jenter. R2: Har introdusert muskulær utholdenhetstrening. 1 felles sommertrening pr. uke, fra første uke i mai. 2-3 pr. uke (fellesøkter i issesongen). Bevegelighet, koordinasjon, stabilitet, styrke, hurtighet, spenst, utholdenhet. Grunnleggende sosiale og mentale ferdigheter. Mye variert egenaktivitet hele året. 3 pr. uke Enkle timingøvelser. Bygge videre på de tekniske ferdighetene: Skøyteteknikk, puckføring, pasninger, skudd, finter og driblinger. Ishockeyspesifikk hurtighet (akselerasjon, toppfart og retningsendringer). Individuell utvikling er viktigst. Enkel organisering i femmere. Fortsette å prøve ulike plasser i laget. Enkle spilløvelser (1 mot 1, 2 mot 1, 2 mot målvakt). Gjennomgang av spillernes arbeidsområde på banen. Mye smålagspill og spill på hel bane (spillforståelse). Målvaktstrening. Treningskamper: Inntil 2 bortekamper. Seriekamper: seriekamper (utvidet krets). Cuper: Dragonscup. Pluss deltagelse i inntil 3 cuper borte, derav 1 i Sverige. Ingen standardiserte, men kan ha interne hurtighets- og ferdighetsmålinger for å synliggjøre framgang og inspirere til ytterligere treningsinnsats. 12

13 U13 U13 Hovedfokus Utviklingsnivå: Lære å trene perioden Lære å gjennomføre systematisk trening med langsiktige utviklingsmål. Skape forståelse for at utviklingspotensial, interesse, innstilling og holdninger blir viktigere. På dette utviklingsnivået er spillerne svært mottagelig for trening som utvikler den aerobe kapasiteten, som er motoren i energiomsetningen ved all muskelaktivitet. Gjennomfør 3000 m testløp som forsmak og referansepunkt for neste års forbundstester. Fortsatt fokus på kjernemuskulatur (stabiliseringsstyrke), spenst, frekvens og hurtighet. Prosessmål (P) Resultatmål (R) Generell og spesifikk basistrening Istrening Kamper Tester Positiv holdning til deltagelse i andre idretter. P1: Treningsvolum 423 timer pr. år R1: 5-7 spillere på U14-kamper (8 i snitt pr. uke) R2: 25 spillere, derav 3 målvakter og P2: 3 timer felles barmarktreninger 3 jenter. pr. uke. R3: Gjennomført 3000 m testløp. P3: 2 timer felles fysøkter i issesongen. 2 felles sommertreninger pr. uke, fra første uke i mai. 3-4 felles fystreninger pr. uke i issesongen. Bevegelighet, koordinasjon, stabilitet, styrke, hurtighet, spenst, utholdenhet. Grunnleggende sosiale og mentale ferdigheter. Teoriundervisning (treningsforståelse og overføringsverdi fra trening til kampsituasjoner). Mye variert egenaktivitet hele året. 3-4 pr. uke. Teknikktreningen fortsetter med økende vanskelighetsgrad. Mye spill i ulike former: 1 mot 1, 2 mot 1, 3 mot 2 osv Taktikken utvikles: Markeringer og gjøre seg spillbar. Grunnprinsippene i angreps- og forsvarsspill: Spillemønster og spilleforståelse. Ishockeyspesifikk hurtighet (akselerasjon, toppfart og retningsendringer). En viss spesialisering i forhold til posisjon i laget. Spesifikk backtrening og forwardtrening. Spesifikk målvaktstrening. Treningskamper: Inntil 2 bortekamper. Seriekamper: seriekamper (nasjonal serie). Cuper: Dragonscup. Pluss deltagelse i inntil 4 cuper borte, derav 2 i Sverige. Kan ha uoffisielle prøver på noen av neste sesongs forbundstester. 13

14 U14 U14 Hovedfokus Utviklingsnivå: Lære å trene perioden Videreutvikle generell og muskulær utholdenhetstrening. Fortsatt fokus på kjernemuskulatur (stabiliseringsstyrke), spenst, frekvens og hurtighet. Introdusere trening med lette vekter (medisinball anbefales fordi den samtidig gir gunstig innlæring av løfteteknikk. Innføre formaliserte utviklingssamtaler (spillersamtaler). Skap forståelse for hva som menes med målbevisst trenings- og prestasjonskultur. Krav om aktiv tilstedeværelse på treninger for å kunne spille kamper. Prosessmål (P) Resultatmål (R) Generell og spesifikk basistrening Istrening Kamper Tester Positiv holdning til deltagelse i andre idretter. P1: 22 spillere, derav 3 målvakter og R1: 4-6 spillere på U15-kamper. 2-3 jenter. R2: Lagets plassering i utvalgt cup. P2: 16 spillere på treningsvolum 508 timer pr. år (10 i snitt pr. uke) P3: 16 spillere over 45 arbeidskravpoeng (i snitt) på forbundets skala 3 felles sommertreninger pr. uke, fra midten av april. 3-4 felles fystreninger pr. uke i issesongen. Bevegelighet, koordinasjon, stabilitet, styrke, hurtighet, spenst, utholdenhet. Grunnleggende sosiale og mentale ferdigheter. Teoriundervisning (treningsforståelse og overføringsverdi fra trening til kampsituasjoner). Kostholdslære, generelt og i tilknytning til trening og kamper. Mye variert egenaktivitet hele året. 3-4 pr. uke. Mer fokus på organiseringen i rekkene: Oppspill, innspill og avslutning. Spesifikk backtrening og forwardtrening. Spesifikk målvaktstrening. Vende spill i egen sone, midtsonen, backchecking og forechecking. Grunnprinsippene i boxplay og powerplay. Kravene øker på treninger og i kamper, og øvelsene utføres med høy fart i kamplignende situasjoner. Ishockeyspesifikk hurtighet (akselerasjon, toppfart og retningsendringer). Mer spesialiserte arbeidsoppgaver for hver spiller. Treningskamper: Inntil 2 bortekamper. Seriekamper: 27 seriekamper (nasjonal serie). Cuper: Pluss deltagelse i inntil 4 cuper borte. Forbundets testprotokoll med testvinduer i mai, september og desember. 14

15 U15 U15 Hovedfokus Prosessmål (P) Resultatmål (R) Generell og spesifikk basistrening Istrening Kamper Tester Utviklingsnivå: Lære å trene perioden Utvikle aerob kapasitet, hurtighet og styrke hele året. Fortsatt fokus på kjernemuskulatur (stabiliseringsstyrke), spenst, frekvens og hurtighet. På dette utviklingsnivået innledes styrketrening med ytre belastning med vektstang. Fortsatt positiv holdning til deltagelse i andre idretter, så lenge dette ikke fører til redusert volum på det ishockeyspesifikke treningsvolumet. Idrettens spesifitetsprinsipp handler om at nervesystemets evne til å aktivisere de idrettsspesifikke muskelgruppene forutsetter mye spesifikk trening. Det er også viktig å balansere idrettens totalbelastning med restitusjonsbehovet. P1: 19 spillere, derav 3 målvakter og 2 jenter. P2: 12 spillere på treningsvolum 592 timer pr. år (11 i snitt pr. uke) P3: 12 spillere over 45 arbeidskravpoeng (i snitt) på forbundets skala R1: 7-10 spillere på kretslag. R2: 4-5 spillere på U16-kamper. R3: Forbundscup, medalje. 4 felles sommertreninger pr. uke, fra midten av april. 4 felles fystreninger pr. uke i issesongen. Bevegelighet, koordinasjon, stabilitet, styrke, hurtighet, spenst, utholdenhet. Grunnleggende sosiale og mentale ferdigheter. Teoriundervisning (treningsforståelse og overføringsverdi fra trening til kampsituasjoner). Kostholdslære, generelt og i tilknytning til trening og kamper. Mye variert egenaktivitet hele året. 4 pr. uke Mer fokus på organiseringen i rekkene: Oppspill, innspill og avslutning. Spesifikk backtrening og forwardtrening. Spesifikk målvaktstrening. Vende spill i egen sone, midtsonen, backchecking og forechecking. Grunnprinsippene i boxplay og powerplay. Kravene øker på treninger og i kamper, og øvelsene utføres med høy fart i kamplignende situasjoner. Ishockeyspesifikk hurtighet (akselerasjon, toppfart og retningsendringer). Mer spesialiserte arbeidsoppgaver for hver spiller. Generell kommentar: Viktig å ha optimal balanse mellom trening, kamper og restitusjon, spesielt for spillere som deltar på flere lag. Seriekamper: 27 seriekamper (nasjonal serie). Cuper: Forbundscup. Forbundets testprotokoll med testvinduer i mai, september og desember. 15

16 U16 U16 Hovedfokus Utviklingsnivå: Lære å konkurrere perioden På dette nivået blir treninger og kamper mer elitepreget. Introdusere bruk av treningsdagbok. Utvikle aerob kapasitet, hurtighet og styrke hele året. Prioritere i henhold til kravet om målbevisst trenings- og prestasjonskultur på treninger, kamper og i hverdagen (organiseringer og prioriteringer i egen livsstil). Økningen i det idrettsspesifikke treningsvolumet gjør at satsing på flere idretter på dette utviklingsnivået er vanskelig. Se begrunnelse på U15. Prosessmål (P) Resultatmål (R) Generell og spesifikk basistrening P1: 16 spillere, derav 2 målvakter og 1 jente. P2: 8 spillere på treningsvolum 667 timer pr. år (13 i snitt pr. uke) P3: 8 spillere over 45 arbeidskravpoeng (i snitt) på forbundets skala. R1: 5 spillere på U16- landslagssamling. R2: 3 spillere på endelig landslagsuttak. R3: Forbundscup, medalje. 5 felles sommertreninger pr. uke, fra midten av april. 4 felles fystreninger pr. uke i issesongen. Bevegelighet, koordinasjon, stabilitet, styrke, hurtighet, spenst, utholdenhet. Sosiale og mentale ferdigheter. Treningslære, treningsplanlegging, bruk av arbeidskravanalyse og kapasitetsanalyse (basert på tester, egenvurdering, trenerobservasjoner og video). Kostholdslære, generelt og i tilknytning til trening og kamper. Istrening Kamper Tester 4 pr. uke. Hovedtrener er ansvarlig for innholdet i øktplanene og at gjennomføringen understøtter utviklingsfokuset på dette nivået. Ishockeyspesifikk hurtighet er viktig (akselerasjon, toppfart og retningsendringer). Generell kommentar: Viktig å ha optimal balanse mellom trening, kamper og restitusjon, spesielt for spillere som deltar på flere lag. Seriekamper: seriekamper (nasjonal serie). Cuper: Forbundscup. Forbundets testprotokoll med testvinduer i mai, september og desember. 16

17 U18 U18 Hovedfokus Utviklingsnivå: Lære å konkurrere perioden Trener etter samme prinsipper som voksne, men med volum og intensitet tilpasset fysisk kapasitet (kapasitetsanalysen). Trening og kamper er elitepreget og tilpasset kravene til morgendagens toppidrettsutøvere (treningsvolum og livsførsel). Være en 24-timers utøver hvor prioriteringer i hverdagen er tilpasset for optimal trenings- og kampgjennomføring. Prosessmål (P) Resultatmål (R) Generell og spesifikk basistrening Føre treningsdagbok, analysere egen utvikling (kapasitetsanalyse) og planlegge innsatsområdene på egentreningen i samråd med trener. P1: 23 spillere (10 U18 og 13 U17), R1: 3 spillere på landslag derav 3 målvakter. R2: Semifinale NM P2: 7 spillere på treningsvolum 761 timer pr. år (15 i snitt pr. uke). P3: 7 spillere over 70 arbeidskravpoeng (i snitt) på forbundets skala. 5-6 felles sommertreninger pr. uke, fra midten av april. 4-5 felles fystreninger pr. uke i issesongen. Bevegelighet, koordinasjon, stabilitet, styrke, hurtighet, spenst, utholdenhet. Sosiale og mentale ferdigheter. Treningslære, treningsplanlegging, bruk av arbeidskravanalyse og kapasitetsanalyse (basert på tester, egenvurdering, trenerobservasjoner og video). Kostholdslære, generelt og i tilknytning til trening og kamper. Istrening Kamper Tester 4-5 pr. uke Hovedtrener er ansvarlig for innholdet i øktplanene og at gjennomføringen understøtter utviklingsfokuset på dette nivået. Ishockeyspesifikk hurtighet (akselerasjon, toppfart og retningsendringer). Generell kommentar: Viktig å ha optimal balanse mellom trening, kamper og restitusjon, spesielt for spillere som deltar på flere lag. Seriekamper: Seriekamper (nasjonal serie) og sluttspill. Forbundets testprotokoll med testvinduer i mai, september og desember. 17

18 U20 U20 Utviklingsfokus Utviklingsnivå: Trene for å konkurrere perioden På dette nivået er hovedfokus å kvalifisere spillere for A-laget. Trening og kamper gjennomføres derfor med utgangspunkt i de arbeidskrav som gjelder for å kunne prestere på øverste nivå. Være en 24-timers utøver hvor prioriteringer i hverdagen er tilpasset for optimal trenings- og kampgjennomføring med tanke på å ta steget opp til A-laget. Prosessmål (P) Resultatmål (R) Generell og spesifikk basistrening Føre treningsdagbok, analysere egen utvikling (kapasitetsanalyse) og planlegge innsatsområdene på egentreningen i samråd med trener. P1: 15 spillere (6 U20 og 9 U19), R1: 3 spillere på landslag derav 2 målvakter. R2: 4 YA-spillere på Dragons A-lag P2: 5 spillere på treningsvolum 846 (Kontrakterte spillere pr. 1. august). timer pr. år (16 i snitt pr. uke). R3: Semifinale NM P3: 5 spillere over 70 arbeidskravpoeng (i snitt) på forbundets skala. 6 felles sommertreninger pr. uke, fra midten av april. 4-5 felles fystreninger pr. uke i issesongen. Bevegelighet, koordinasjon, stabilitet, styrke, hurtighet, spenst, utholdenhet. Sosiale og mentale ferdigheter. Treningslære, treningsplanlegging, bruk av arbeidskravanalyse og kapasitetsanalyse (basert på tester, egenvurdering, trenerobservasjoner og video). Kostholdslære, generelt og i tilknytning til trening og kamper. Istrening Kamper Tester 4-5 pr. uke Hovedtrener er ansvarlig for innholdet i øktplanene og at gjennomføringen understøtter utviklingsfokuset på dette nivået. Ishockeyspesifikk hurtighet (akselerasjon, toppfart og retningsendringer). Generell kommentar: Viktig å ha optimal balanse mellom trening, kamper og restitusjon, spesielt for spillere som deltar på flere lag. Seriekamper: Seriekamper (nasjonal serie) og sluttspill. Forbundets testprotokoll med testvinduer i mai, september og desember. 18

19 DEL 2 UTVIKLINGSSTRATEGIEN Prestasjonsutviklingens påvirkningsfaktorer (hva vi må prioritere) Overliggende strategi: Være beste ishockeyklubb på trener- og spillerutvikling og et forbilde for prestasjonskulturen i norsk idrett. Treningsmotivasjon, treningsvolum, treningskvalitet og kvalitetssikring har direkte påvirkning på prestasjonsutviklingen, og er derfor prioriterte utviklingsområder som skal realiseres gjennom Handlingsplan med beskrivelse av konkrete tiltak og effektmål. Utviklingsområdene påvirkes indirekte av en eller flere forutsetninger som må vies oppmerksomhet, ref. illustrasjonen nedenfor: 19

20 Handlingsplan Sport (hva vi konkrét skal iverksette) Påvirkningsområde Tiltak Kvalitetssikring og treningskvalitet Treningsvolum og treningskvalitet Treningskvalitet Treningsmotivasjon og kvalitetssikring Treningsmotivasjon og kvalitetssikring Sportslig plan må ferdigstilles og tilgjengeliggjøres for alle spillere, trenere, tillitsvalgte, foresatte og ansatte. Planen skal synliggjøre klubbens sportslige ambisjon og de virkemidlene (konsekvensene) som må gjennomføres for at ambisjonen skal kunne realiseres. Systematisere seniortilvenningen i samarbeid med Elite. Avklare roller, samordne treningsprogrammene (metodikk og treningsbelastning) og gjennomføre systematiske utviklingssamtaler med spillere for å skape forutsigbarhet med tanke på trening og kamper. Gjennomføre trenerkurs i henhold til forbundets kursprogram. Delta i eksterne trenerforum (Olympiatoppen Innlandet og Hedmark idrettskrets). Bidra til etablering av Wang toppidrettsgymnas på Hamar. Samarbeide med andre lagidretter og Olympiatoppen Innlandet. Effektmål Klubbens samlede ressurser er motivert og mobilisert for realisering av den sportslige ambisjonen. Motivert: Har trua på å lykkes og inspirerer hverandre! Mobilisert: Utøver lojalitet i gjennomføringen! Optimalisere talentutviklingen, øke treningsforståelsen og skape større grad av forutsigbarhet og trygghet. Økt trenerkompetanse og trenermotivasjon. Økt spillermotivasjon for å satse. Redusere ungdomsfrafallet. Ny treningskunnskap gjennom deling av kunnskap og erfaringer. Treningskvalitet Kompetanseutvikling basistrening. Styrke klubbens kapasitet på basistrening (de fysiske forutsetningene for å kunne utvikle ishockeyferdigheter). Mer helhetlig treningsgjennomføring på alle utviklingstrinn. Treningsmotivasjon, treningskultur, treningskvalitet og kvalitetssikring Systematisere treningsplanleggingen med årsplaner, periodeplaner og øktplaner (lagvis og individuelt). Arbeidsverktøy: Arbeidskravanalyse, kapasitetsanalyse (basert på regelmessig testing), individuelle og lagvise utviklingssamtaler og treningsdagbok (fra U16). Optimalisere talentutviklingen, øke treningsforståelsen og skape større grad av forutsigbarhet og trygghet. 20

21 DEL 3 RAMMEBETINGELSENE Sportslig organisering (hvordan vi planlegger og følger opp) Idrettsmiljøer som presterer på toppnivå år etter år, har det fellestrekk at de er ledet og organisert ut fra en langsiktig (progressiv), systematisk og kvalitetspreget trenings- og prestasjonskultur. Sport er utgangspunktet for klubbens planprosesser, beslutninger og ressursprioriteringer. SPORTSLIG UTVALG SESONGEN 2013/2014 SPORTSLIG UTVALGS ANSVARSOMRÅDER 21

22 Sportslig samarbeid Yngres og Elite (en sentral suksessfaktor) Som beskrevet i det innledende kapittelet Storhamar ishockeys sportslige ambisjon er det en forutsetning for måloppnåelsen at YA og Elite samarbeider om å utvikle en felles langsiktig (progressiv), systematisk og kvalitetspreget trenings- og prestasjonskultur. Dette arbeidet må, som illustrert med den blå diamanten i utviklingspyramiden, starte i YA med utgangspunkt i arbeidskravene som gjelder for ishockey på toppnivå. Slike arbeidskrav utvikler seg i takt med idretten, noe som gjør det svært viktig med et tett og systematisk samarbeid med Elite. Nedenfor er eksempler på hva samarbeidet kan dreie seg om: Samarbeidsområde Prosessmål Tiltak Oppfølging Arbeidskravforståelse og konsekvenser. Utarbeide arbeidskravanalyse for spillere og trenere. Organisering og ansvarsfordeling Trenings- og prestasjonskultur Ha en klar felles oppfatning om hva som kreves av fysiske- og mentale kapasiteter for spill på A- lagsnivå, og hvilke konsekvenser dette har for den enkelte spiller og trenere. Ha en praktisk fungerende og forutsigbar samarbeidsform, basert på avtalte roller, ansvar og krav til lojalitet. Ha en optimal trenings- og prestasjonskultur, som utfordrer spillere og trenere til å utvikle sitt fulle potensial. Synliggjøre sportslig samarbeidsform, roller og ansvar i klubbenes samarbeidsavtale. Utarbeide koordinerte årsplaner, periodeplaner, øktplaner og individuelle programmer for egentrening. Systematisk innhenting av forskningsbasert kunnskap og fellesevaluering av treninger/kamper. Kontinuerlig evaluering og umiddelbar iverksetting av korrektive tiltak. Individuelle testbaserte kapasitetsanalyser, analyse av treningsdagbok og spillersamtaler. 22

23 Tilpasset trening og konkurranser (vårt prinsipp om oppflytt/nedflytt) Klubbprinsipper og ansvar i forhold til tilpasset trening og konkurranser (oppflytt/nedflytt): 1. Kalenderalder alene, er en upresis indikator for prestasjonsutvikling. Derfor benytter vi planleggings- og gjennomføringsmodellen oppflytt/nedflytt for å optimalisere treningsarbeidet og kamptilbudet. 2. Spillerflyt mellom gruppene er hovedtrenernes ansvar og ingen andre i støtteapparatene. Dette ansvaret omfatter lagenhetenes treninger, kampforberedelser og kamper, ref. trenerkontraktene (profesjonaliseringsavtalen). 3. Utvelgelse av spillere for oppflytt/nedflytt baseres på trenerobservasjoner (pluss kapasitetstester fra U14) og spillersamtaler. Prinsippet om at de respektive trenere og spillere snakker sammen er fundamentalt. Trening og kamper med overårig lag er frivillig for den enkelte spiller, og overårig lag kan således ikke kreve oppflytt. 4. For de yngste lagene gjelder reglene for barneidrett, hvor det skal gis tilbud om oppflytt til alle spillere uavhengig av sportslige kvalifikasjoner. Fortsatt frivillig for hver spiller. 5. Ved kollisjoner prioriteres eget lag, fordi oppflytt er ment som et tilleggstilbud. 6. Når Sportslig plan ikke gir utfyllende svar skal Sportslig utvalg/daglig leder kontaktes for avklaring. Jentehockey (vår satsing og organisering) Jentehockey i Storhamar har sitt utgangspunkt og begrunnelse i ønsket om økt rekruttering, styrket omdømme og ambisjonen om å framstå som en foregangsklubb forankret i Norges ishockeyforbunds Strategisk plan for norsk ishockey : Antall jentelag skal øke med 2-3 lag hvert år og det skal, i tett samarbeid med klubbene, etableres minst en jenteserie innen utgangen av planperioden (2013). Det refereres også til økt fokus på jente-/kvinnehockey fra det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF). Treningsmetodikken for utvikling av fysiske og mentale ferdigheter er den samme for jenter og gutter. Det handler derfor om klubbens spillere, og ikke kjønn, når oppflytt/nedflytt benyttes for å gi et optimalt trenings- og kamptilbud. I oppbygningsfasen av rekrutteringsarbeidet trener/spiller jentene med de guttelagene som er mest optimalt for jentenes sportslige utvikling, og i samsvar med forbundets regler for deltagelse på guttelag i kamper. Hovedtrener for jentelaget er tillagt ansvar og myndighet for innplassering i optimal lagenhet. Gjennomføringen planlegges i dialog med den enkelte spiller og berørte lagenheters hovedtrener, som i neste omgang har ansvaret for å informere lagleder om endringer i spillerstallen. Spillerflyt mellom lagenheter skjer i takt med den enkelte spillers utvikling. Behovet for oppflytt/nedflytt er derfor et tilbud som gjelder hele året (både i og utenfor kampsesong). Lagleder for lag med jentespillere har ansvar for å melde inn garderobebehovet til klubbens administrasjon. Egne jentetreninger vurderes når jentespillere trener fast og har et trenings- og prestasjonsnivå som tilsier at det er gunstig for deres utvikling å trene sammen. Egne jentelag med trenere, støtteapparat, utstyr, påmelding i seriespill m.m., organiseres i henhold til de overliggende beslutninger som klubben fatter når dette er aktuelt. 23

24 Idrettens barnerettigheter og bestemmelser (vårt ansvar for barn) Som klubb er vi ansvarlig for å organisere treninger, kamper og aktiviteter i henhold til Idrettens barnerettigheter og bestemmelser om barneidrett. Idrettens barnerettigheter er et politisk virkemiddel og uttrykker de verdier vi ønsker skal være grunnlaget for barneidretten i Norge. Barnerettighetene sammenfattes i følgende punkter: 1. Trygghet: Barn har rett til å delta i et trygt treningsmiljø, fritt for press og utnyttelse. Barn under 6 år skal ha med seg en voksen på aktivitetene. Skader skal forebygges. 2. Vennskap og trivsel: Barn har rett til å delta i trenings- og konkurranseaktiviteter der det er lagt til rette for at de kan utvikle vennskap og solidaritet. 3. Mestring: Barn har rett til å oppleve mestring og lære mange ulike ferdigheter. 4. Påvirkning: Barn har rett til å si sin mening og bli hørt. De skal ha mulighet til å være med på planlegging og gjennomføring av egen idrettsaktivitet sammen med trenere og foresatte. 5. Frihet til å velge: Barn har rett til å velge hvilken idrett, eller hvor mange idretter de vil delta i. De bestemmer selv hvor mye de vil trene. 6. Konkurranser for alle: Barn har rett til å velge om de vil delta i konkurranser eller ikke. Barn som melder overgang fra en klubb innen samme idrett skal ha full rett til å delta i konkurranser for en ny klubb straks overgangen er registrert. 7. På barnas premisser: Barn har rett til å delta i trenings- og konkurranseaktiviteter som er tilpasset deres alder, fysiske utvikling og modningsnivå (se utviklingsplan nedenfor): Utviklingsplan: Alle som driver barneidrett bør følge en felles utviklingsplan for å sikre størst mulig variasjon og muligheter for stor bevegelseserfaring. Innholdet i utdanningsplanene til de enkelte særforbundene og trenerens praksis bør følge denne planen: Opp til 6-års alder: Lek og varierte aktiviteter skal stimulere barnas utvikling og styrke de grunnleggende bevegelsene. 7-9 år: Gode muligheter til å utforske og øve på ulike fysiske aktiviteter eller idrettsøvelser med forskjellige bevegelsesmønstre, slik at de får bred bevegelseserfaring. Dette gir et godt grunnlag for senere bevegelseslæring. Slike aktiviteter kan drives innenfor en eller flere idretter, men hver idrett har ansvaret for å gjøre tilbudet variert og tilpasset barnas utviklingsnivå år: Idretten skal preges av varierte aktiviteter og høyt aktivitetsnivå som sikrer gode basisferdigheter. Fordypning i en eller noen få idretter kan sikre et godt teknikkgrunnlag for senere utvikling innenfor idrettsgrenen. Bestemmelser om barneidrett er absolutte regler som skal overholdes, etterleves og håndheves. Rettighetene og bestemmelsene må sees i sammenheng. 1. Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år. 2. For konkurranser i barneidrett gjelder følgende: a) Fra det året barnet fyller 6 år kan det delta i lokale konkurranser og idrettsarrangementer, først og fremst i eget idrettslag. b) Fra det året barnet fyller 11 år kan det delta i regionale konkurranser og idrettsarrangementer. c) Fra det året barnet fyller 11 år kan det delta i åpne idrettsarrangementer uten krav til kvalifisering i Norge, Norden og Nordkalotten (inkl. Barentsregionen). Barn fra disse 24

25 landene/områdene kan delta på tilsvarende idrettsarrangementer i Norge fra det året de fyller 11 år. d) Fra det året barnet fyller 11 år kan det benyttes resultatlister, tabeller og rangeringer i konkurranser, dersom dette er formålstjenlig. e) Fra det året barnet fyller 13 år kan det delta i mesterskap som NM, nordiske mesterskap, EM og VM. Dette inkluderer også norgescuper, nordiske cuper, verdenscuper og tilsvarende mesterskap. 3. Det kan ikke søkes dispensasjon fra Bestemmelser om barneidrett. 4. Alle barn skal få premie i et idrettsarrangement dersom premiering skjer. 5. Alle idrettslag som organiserer barneidrett skal oppnevne et styremedlem med ansvar for barneidretten. Oppfølging og håndheving: Idrettens barnerettigheter er et politisk virkemiddel for å sikre barnet som individ og aktiv idrettsutøver. Trenere, ledere, foreldre og organisasjonsledd er ansvarlig for å følge opp disse i praksis. Rettighetene bør brukes som referanse i dialogen mellom alle involverte i idrettslaget. Hvert særforbund har ansvar for å utdype Bestemmelser om barneidrett innenfor rammen av sin idretts egenart og særpreg. Dette må imidlertid skje ut fra rettighetenes intensjon og innhold og slik at bestemmelsenes aldersgrenser overholdes. Utdypingen må skje ut fra hensynet til barnets beste. Norsk idrett ønsker at brudd på rettighetene og bestemmelsene blir forsøkt løst gjennom informasjon og dialog i idrettslaget. Dersom dette ikke lar seg løse på det ytterste nivå i organisasjonen, skal overliggende organisasjonsledd kontaktes. Ved spesielt grove brudd på bestemmelsene kan organisasjonsledd vurdere å anmelde forholdet iht (1) bokstav a i NIFs lov straffebelagte handlinger/unnlatelser. Lokale og/eller regionale varianter aksepteres ikke: Det skal ikke utarbeides egne bestemmelser av lokale eller regionale deler av medlemsorganisasjonen. Bestemmelsene må således fremstilles i sin helhet slik de er vedtatt av Idrettstinget. Foreldrestøtte er viktig og ønskelig, og foreldreengasjement på trening og kamp er positivt når det skjer på trenerens og barnas premisser. Å la garderobe, styrkerom, isflate og spillerbokser være forbeholdt spillere, trenere og materialforvaltere er å vise forståelse for at dette gir best konsentrasjon og læringsforutsetninger. Det kan gjøres avtale med spillere som av ulike årsaker ikke kan trene (eksempelvis skade/sykdom), slik at disse får opprettholde kontakten med miljøet/lagkameratene. Olympiatoppens foreldreguide (Hvordan være en god idrettsforelder?) er distribuert til klubbens lagledere. Guiden har til hensikt å hjelpe foreldre til å få en bedre forståelse av sin rolle, slik at engasjementet og adferden bidrar til at barn får gode idrettsopplevelser. Anbefalingene er basert på forskningsresultater fra idrettsvitenskap og erfaringer fra trenere som arbeider med barn og unge. Hver av anbefalingene blir belyst ved begrunnelser. 25

26 Isfordelingsnøkkel Lag Antall økter Kommentar U U U16 4 U15 4 U U U12 3 U11 3 U U9 2-3 U8 2 Har i tillegg tilbud om frigåing sammen med VHS. (rekrutteringstiltak) VHS 2 En av øktene er ren frigåing hvor foreldre og venner blir invitert på isen. Jenter 1 Egen jentetrening. Jentene deltar i tillegg på de aldersbestemte lagene. Trenere sesongen 2013/2014 (våre gjennomførere) Lag Hovedtrener Fystrener Trenere U20 Børre Østvang Anders Kolbuholen U18 Rune Gulliksen Øyvind Birkebekk U16 Øyvind Eriksen Martin Brandsnes, Ole Magnus Drevland U15 Lars Erik Saxrud Tore Neby Jarl Paulsen U14 Tommy Larsen Petter Salsten og Isac Hansi U13 Jo Sanaker Ketil Heidenberg og Frode Bogsveen U12 Amund Bergsodden Ove Degvold og Fredrik Berg U11 Hallgeir Nyland Magnus Berg U10 Frode Barmoen Tom Erik Olsen og Jens Petter Stensrud U9 Kent Kristiansen Tore Mikkelsen, Kurt Sandnes og Lars Petter Hansen U8 Geir Svendsberget Roger Meland, Morten Nilsgård, Pål Morken og Jørgen Wang U7 Frode Barmoen Jørn Erik Kristiansen og Jens Petter Stensrud VHS Christian Olasveengen Mickael Tjällden, Dan Ivar Karlsen, Pär Sundberg, Aleksander M Kristiansen, Espen Kristiansen, Pelle Tyseng, Christian Lie, Jon H Nordstrøm og Vegard Henjum Jenter Marthe Østerås Frode Heggelund Målvakt Jonas Norgren Anders Ødegård og Fredrik Bråten Treneren plikter å praktisere Sportslig plan slik den er beskrevet og vedtatt av klubben. Treneren er ansvarlig for spillerne på treninga, og hvordan treningene organiseres og gjennomføres i samsvar med spillernes ferdigheter og modenhet. (Se eget kapittel: Tilpasset trening og konkurranser). Individuelle spillersamtaler mellom spiller og trenere gjennomføres i fortrolighet. Obligatoriske temaer er trivsel, holdninger, synspunkter på ferdigheter og ønsker/ambisjoner for den videre utviklingen. Gode trenere møter forberedt, kommuniserer aktivt med alle spillere, og leder treningene i treningsantrekk. Gode trenere respekterer at spillere utvikler seg individuelt og har sine egne ambisjoner. 26

IDRETTENS BARNERETTIGHETER BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT

IDRETTENS BARNERETTIGHETER BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT IDRETTENS BARNERETTIGHETER BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT Vedtatt på Idrettstinget 2007 2 idrettens barnerettigheter bestemmelser om barneidrett idrettens barnerettigheter bestemmelser om barneidrett 3 Idrettens

Detaljer

Idrettens barnerettigheter Bestemmelser om barneidrett

Idrettens barnerettigheter Bestemmelser om barneidrett Idrettens barnerettigheter Bestemmelser om barneidrett Behandlet på Idrettstinget 11. 13. mai 2007. Vedtatte endringer innarbeidet og godkjent av Idrettsstyret 28. august 2007. norges idrettsforbund og

Detaljer

7.1 IDRETTENS BARNERETTIGHETER OG BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT

7.1 IDRETTENS BARNERETTIGHETER OG BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT 7.1 IDRETTENS BARNERETTIGHETER OG BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT Vedtatt på idrettstinget i 2007 Barn som driver med idrett gjør det fordi de synes det er moro. Sammen med venner får de opplevelser og lærdom

Detaljer

Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett

Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett Vet DU hva som er til MITT beste?? 1 Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett Ledetråd: En åpen og inkluderende idrett Det er

Detaljer

8.1 IDRETTENS BARNERETTIGHETER OG BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT

8.1 IDRETTENS BARNERETTIGHETER OG BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT 8.1 IDRETTENS BARNERETTIGHETER OG BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT Vedtatt på idrettstinget i 2015 I Norge deltar 8 av 10 barn i alderen 6 12 år i én eller flere idrettsaktiviteter. Deltagelse i barneidretten

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LANGRENNSTRENING I VIKERSUND IF LANGRENN

RETNINGSLINJER FOR LANGRENNSTRENING I VIKERSUND IF LANGRENN RETNINGSLINJER FOR LANGRENNSTRENING I VIKERSUND IF LANGRENN Innledning I Vikersund IF langrenn bygger vi opp trening og innhold i trening på bakgrunn av Norges Skiforbund sine retningslinjer, som igjen

Detaljer

Idrettens barnerettigheter med utviklingsplan Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år.

Idrettens barnerettigheter med utviklingsplan Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år. Idrettens barnerettigheter med utviklingsplan Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år. Dette betyr: Idrettens barnerettigheter skal prege måten vi organiserer og

Detaljer

IDRETTENS BARNERETTIGHETER BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT

IDRETTENS BARNERETTIGHETER BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT IDRETTENS BARNERETTIGHETER BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT Vedtatt av Idrettstinget 2007. Revidert av Idrettstinget 2015 Foto: Pixtal, NTB scanpix I Norge deltar 8 av 10 barn i alderen 6 12 år i én eller flere

Detaljer

SKIIDRETT OG BARn - BESTEMMELSER OG RETTIGHETER

SKIIDRETT OG BARn - BESTEMMELSER OG RETTIGHETER SKIIDRETT OG BARn - BESTEMMELSER OG RETTIGHETER Vi må ta vare på hver eneste jente og gutt, fra de spenner skiene på bena og tar sine første, prøvende tak. Vi må ta vare på alle barn som i ren og utilslørt

Detaljer

Idrettens barnerettigheter med utviklingsplan Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år.

Idrettens barnerettigheter med utviklingsplan Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år. Idrettens barnerettigheter med utviklingsplan Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år. Dette betyr: Idrettens barnerettigheter skal prege måten vi organiserer og

Detaljer

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging Innhold PLANSYKLUSEN... 2 ÅRSPLAN... 3 PERIODEPLAN... 4 1 Plansyklusen Behovet for systematisk treningsplanlegging følger som en konsekvens av klubbens

Detaljer

Norges Kampsportforbunds Toppidrettspolitiske handlingsplan for karate

Norges Kampsportforbunds Toppidrettspolitiske handlingsplan for karate Norges Kampsportforbunds Toppidrettspolitiske handlingsplan for karate Innhold Innledning... 2 Visjon... 3 Misjon... 3 Verdier... 3 Målsetting... 3 Struktur og kompetanse... 4 Kravene for å opprettholde

Detaljer

Olympiatoppens filosofi for utvikling av morgendagens utøvere

Olympiatoppens filosofi for utvikling av morgendagens utøvere Olympiatoppens filosofi for utvikling av morgendagens utøvere Innledning Olympiatoppens utviklingsfilosofi er ment som et teoretisk bakteppe for arbeid med utvikling av morgendagens topputøvere innen ulike

Detaljer

Idrettens barnerettigheter

Idrettens barnerettigheter Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett Begrunnelser, kommentarer, case og noen utdypninger Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité 2009 1 Behov for utdypning. I 2007

Detaljer

http://nif.idrett.no/tema/barneidrett/bestemmelserogrettigheter/barnebestemmelser/sider/default.aspx

http://nif.idrett.no/tema/barneidrett/bestemmelserogrettigheter/barnebestemmelser/sider/default.aspx http://nif.idrett.no/tema/barneidrett/bestemmelserogrettigheter/barnebestemmelser/sider/default.aspx Barneidrett Bestemmelser om Barneidrett: Barneidrettsbestemmelsene omfatter alle barn til og med 12

Detaljer

Årsklasse 16-17 år. Breddetilbud. Fordeling av treningsmengde og treningsformer

Årsklasse 16-17 år. Breddetilbud. Fordeling av treningsmengde og treningsformer Rammeplan for sportslige aktiviteter 16-17 år Årsklasse 16-17 år På dette alderstrinnet skal en legge vekt på å integrere tekniske ferdigheter i en spillsammenheng. Det betyr at en ønsker å utvikle spillernes

Detaljer

BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT

BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT med utfyllende kommentarer Revidert pr. 1. april 2000 Vil du vite mer: www.nif.idrett.no (Punktene som er uthevet er bestemmelsene om barneidrett vedtatt på Idrettstinget i

Detaljer

Utvikling av unge utøvere i svømming. Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe

Utvikling av unge utøvere i svømming. Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe Utvikling av unge utøvere i svømming Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe Utviklingstilpasset trening o Dersom barne- og ungdomstrening reduseres til en kopi av elitetrening, tar vi ikke hensyn

Detaljer

Norges Kampsportforbunds Toppidrettslige handlingsplan for Karate

Norges Kampsportforbunds Toppidrettslige handlingsplan for Karate Norges Kampsportforbunds Toppidrettslige handlingsplan for Karate Innledning Planen skal ses som en samlet plan for Norges Kampsportforbunds (NKF) toppidrettssatsning og talentutvikling som skal følge

Detaljer

Hvorfor basistrening? v/lars-arne Andersen. Olympiatoppen 1

Hvorfor basistrening? v/lars-arne Andersen. Olympiatoppen 1 Hvorfor basistrening? v/lars-arne Andersen Olympiatoppen 1 Hva er basistrening? Bakgrunn: De siste 10-20 år har det skjedd en kraftig endring innen toppidretten: Økt fokus på konkurranser, seirer og prestasjoner

Detaljer

mot mobbing og rasisme KLUBBENS VERDIGRUNNLAG Idrettsglede for alle...

mot mobbing og rasisme KLUBBENS VERDIGRUNNLAG Idrettsglede for alle... mot mobbing og rasisme KLUBBENS VERDIGRUNNLAG Idrettsglede for alle... Basert på Idrettsforbundets lovverk (NIF s lov) sist endret 12. mai 2007 - og Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett

Detaljer

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Camp Norway, Oslo 301015 Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Erlend Slokvik, Olympiatoppen Innlandet 3. november 2015 1 Olympiatoppen Arbeidskravsanalyse En arbeidskravsanalyse har som formål

Detaljer

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav TRENINGSLÆRE - Trenerrollen - Metoder -Krav INSTRUKTØR, TRENER ELLER COACH Instruktør: Demonstrere Forklare Vise Illustrere Trener: Planlegge Tilrettelegge Veilede Organisere Coach: Prosessveileder Mentor

Detaljer

Grunnleggende Online Kurs Trener 1

Grunnleggende Online Kurs Trener 1 Grunnleggende Online Kurs Trener 1 (Stipulert tidsbruk, ca. 45min) Hensikten med denne modulen er å gi trenere en innføring i NSFs utviklingstrapp for svømming. Trener 1-kurset vil gå i dybden på første

Detaljer

Basistrening Arbeidskrav Kapasitet

Basistrening Arbeidskrav Kapasitet Basistrening Arbeidskrav Kapasitet Idretter utvikler seg hvert år med 5-7% Treningsmetodikk Ernæring Mental trening Prestasjonskulturer Fysisk trening Sunne holdninger Restitusjon Skadeforebygging 16.02.12

Detaljer

Norges Kampsportforbunds Toppidrettslige handlingsplan for karate

Norges Kampsportforbunds Toppidrettslige handlingsplan for karate Norges Kampsportforbunds Toppidrettslige handlingsplan for karate Innhold Innledning... 2 Visjon... 3 Misjon... 3 Verdier... 3 Målsetting... 3 Struktur og kompetanse... 4 Kravene for å opprettholde A-status...

Detaljer

Veien mot toppen. Hva betyr det å være toppidrettsutøver? - OLT s utviklingsfilosofi for unge utøvere

Veien mot toppen. Hva betyr det å være toppidrettsutøver? - OLT s utviklingsfilosofi for unge utøvere Veien mot toppen Hva betyr det å være toppidrettsutøver? - OLT s utviklingsfilosofi for unge utøvere Bakgrunnsinformasjoner Flere nasjoner konkurrerer. I karate VM hvor Stein Rønning vant VM-gull deltok

Detaljer

Sportslig policy for Ishockeyklubben Comet Halden

Sportslig policy for Ishockeyklubben Comet Halden Sportslig policy for Ishockeyklubben Comet Halden Utgitt dato: 28.02.2012 Revidert dato: 29.05.2013 1 HENSIKT Hensikten med dette policydokument er å beskrive hvilke retningslinjer klubben skal jobbe etter

Detaljer

Sportslige retningslinjer:

Sportslige retningslinjer: Sportslige retningslinjer: SPORTSLIGE RETNINGSLINJER:...1 VISJON...2 IDEOLOGI:...2 HOVEDMÅL:...2 SPILLESTIL:...2 SESONGMÅL:...2 RESULTATMÅL:...2 ISHOCKEYUTVIKLING:...3 TRENERE:...3 COACHING:...4 SPILLERE:...4

Detaljer

SPORTSPLAN. Retningslinjer for trenere, spillere og foreldre HÅNDBALL

SPORTSPLAN. Retningslinjer for trenere, spillere og foreldre HÅNDBALL SOTRA SPORTSKLUBB En klubb for alle SPORTSPLAN Retningslinjer for trenere, spillere og foreldre HÅNDBALL Innledning Sportsplan for Sotra SK gjelder for alle som driver med håndball i klubben Visjonen er

Detaljer

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon!

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon! BSK s hustavle Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet Best på Samhold og Kommunikasjon! 2 Kjære BSK medlem For alle BSK ere gjelder BSKs verdier: Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet

Detaljer

Videregående skoler med tilrettelagt utdanningsløp for unge idrettsutøvere KRAV TIL KVALITET

Videregående skoler med tilrettelagt utdanningsløp for unge idrettsutøvere KRAV TIL KVALITET Bakgrunn Videregående skoler med tilrettelagt utdanningsløp for unge idrettsutøvere KRAV TIL KVALITET Norsk idrett har som et av sine mål å sikre dagens og framtidens toppidrettsutøvere muligheten til

Detaljer

Fysisk trening som del av helhetlig utvikling

Fysisk trening som del av helhetlig utvikling Fysisk trening som del av helhetlig utvikling Hans Åge S. Aandahl Fysioterapeut og fysisk trener ToppVolley Norge / NVBF Ullevål 2012 Hva kan forebygges? Bare uhell? Hvorfor forebygge idrettsskader? Idrettsskader

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Norges Skøyteforbund. Ledermøtet sportsavdelingen Gardermoen 9-10. juni 2006

Norges Skøyteforbund. Norges Skøyteforbund. Ledermøtet sportsavdelingen Gardermoen 9-10. juni 2006 Norges Skøyteforbund Norges Skøyteforbund Ledermøtet sportsavdelingen Gardermoen 9-10. juni 2006 Norges Skøyteforbund Oppsummering 2005/2006 Norges Skøyteforbund kunstløp NSF kunstløp,sesongen 2005/2006

Detaljer

Idrettsskolen. Generell rammeplan

Idrettsskolen. Generell rammeplan Idrettsskolen Generell rammeplan 08.08.2014 Prosjektgruppa for idrettsskolen Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Hvorfor idrettsskole?... 2 3 Hovedprinsipper for idrettsskolen... 2 3.1 Generelt om planlegging for

Detaljer

Sportslig policy for Ishockeyklubben Comet Halden

Sportslig policy for Ishockeyklubben Comet Halden Sportslig policy for Ishockeyklubben Comet Halden Første gang godkjent av styret: 06.03.2012 Revidert dato: xx.xx.xxxx 1 HENSIKT Hensikten med dette policydokument er å beskrive hvilke retningslinjer klubben

Detaljer

Olympiatoppens synspunkter på trening for barn

Olympiatoppens synspunkter på trening for barn Olympiatoppens synspunkter på trening for barn Når vi skal omtale trening for barn i alderen ca 6 til ca 11 år er det nødvendig å avklare noen begreper og grunnleggende elementer før vi går inn på å omtale

Detaljer

Sportslig plan IL Holeværingen Fotball

Sportslig plan IL Holeværingen Fotball Sportslig plan IL Holeværingen Fotball INNLEDNING 1. Generelt Hensikten med en sportslig plan for fotballen i Holeværingen er flere. Blant annet skal planen gi retningslinjer for hvordan styret vil at

Detaljer

Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet

Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet 6. Januar 2010 Anders Skjeset Innledning Utarbeidet av Erlend Slokvik, Egil Johansen, Jan Arild Johnsen og Bjørnar Valstad med bakgrunn

Detaljer

SPORTSLIG UTVIKLINGSPLAN

SPORTSLIG UTVIKLINGSPLAN SPORTSLIG UTVIKLINGSPLAN RENA IL YNGRES AVD. FOTBALL SPORTSLIG UTVIKLINGSPLAN - RENA IL YNGRES FOTBALL 1. KLUBBENS VISJON 2. VERDIGRUNNLAGET 3. MÅLSETNINGER 4. HENSIKT MED SPORTSLIG UTVIKLINGSPLAN 5. HOLDNINGER

Detaljer

Mentale og taktiske ferdigheter. Betydning, sammenheng og praksis.

Mentale og taktiske ferdigheter. Betydning, sammenheng og praksis. Mentale og taktiske ferdigheter Betydning, sammenheng og praksis. Bakgrunn UT NBTF Vi ønsker selvstendige, kreative, positive og løsningsorienterte spillere som er høykompetente og velutdannede på det

Detaljer

Sportsplan Eidskog Fotball SPORTSPLAN

Sportsplan Eidskog Fotball SPORTSPLAN SPORTSPLAN 2015 2019 1 Eidskog Fotball skal ha fokus på fire grunnverdier: 1. Trygghet 2. Trivsel 3. Mestring 4. Gode holdninger 2 Holdningsmål for spillerne: 1. Fair Play (Fair Play kontrakt) 2. Være

Detaljer

AFK Sportslig Plan. Sånn gjør vi det i AFK. Sportsplan AFK

AFK Sportslig Plan. Sånn gjør vi det i AFK. Sportsplan AFK AFK Sportslig Plan Sånn gjør vi det i AFK Sportsplan AFK 1 Planens struktur DEL 1 FELLES PLAN FOR AFK Dette er klubbens overordende plan og er besluttet av styret pr 18.11.2009 DEL 2 PLANER FOR LAGENE

Detaljer

Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen

Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen Fra NFFs Handlingsplan 2004-2007 Barnefotball 6-12 år Hovedmål Gi så mange barn som mulig et fotballtilbud og en fotballopplevelse

Detaljer

Siljan Idrettslag. Stiftet 7/6-1925 Fotballgruppa Sportsplan Siljan fotball 2015

Siljan Idrettslag. Stiftet 7/6-1925 Fotballgruppa Sportsplan Siljan fotball 2015 Siljan Idrettslag Stiftet 7/6-1925 Fotballgruppa Sportsplan Siljan fotball 2015 «Samhold og glede gjennom mestring og trivsel» SILs visjon «Flest mulig lengst mulig» SIL fotballs visjon «Fotballglede,

Detaljer

Satsingsmodell og strategi Fana IL Friidrett 2013-2018. Visjon

Satsingsmodell og strategi Fana IL Friidrett 2013-2018. Visjon Satsingsmodell og strategi Fana IL Friidrett 2013-2018 Visjon Friidrettsgruppen skal ha et tilbud til alle som vil drive med friidrett, men samtidig legge forholdene til rette for de som vil satse på friidrett

Detaljer

Sportsplan. Bergen Ishockeyklubb

Sportsplan. Bergen Ishockeyklubb 28.05.2009 Godkjent av Styret i BIK GSS NR EH 01 15.05.2009 Utarbeidelse, og diverse høringsinstanser EH Dato: Revisjons beskrivelse: Org. Sjekk Godkj. BIK Proj.: Nr: Prosjekt Navn: BIK 03-09 Sportsplan

Detaljer

FF20120 G13 sesongen 2013

FF20120 G13 sesongen 2013 FF20120 G13 sesongen 2013 Retningslinjer For denne aldersgruppen skal det fortsatt arbeides i breddeperspektiv, og følgende prioriteres: spillerutvikling kvalitet i trening videreutvikle tekniske læremoment

Detaljer

Uttakskriterier 2015. BMX-landslaget og kriterier for landslagsrepresentasjon og deltakelse i internasjonale ritt 30.01.2015

Uttakskriterier 2015. BMX-landslaget og kriterier for landslagsrepresentasjon og deltakelse i internasjonale ritt 30.01.2015 Uttakskriterier 2015 BMX-landslaget og kriterier for landslagsrepresentasjon og deltakelse i internasjonale ritt 30.01.2015 Uttakskriterier 2015 Uttakskriterier 2015 BMX-landslaget og kriterier for landslagsrepresentasjon

Detaljer

NGTFs kommentarer til IDRETTENS BARNERETTIGHETER og BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT

NGTFs kommentarer til IDRETTENS BARNERETTIGHETER og BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT NGTFs kommentarer til IDRETTENS BARNERETTIGHETER og BESTEMMELSER OM BARNEIDRETT Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år. Dette betyr: Idrettens barnerettigheter skal

Detaljer

Fra kompetanseløft til elite

Fra kompetanseløft til elite NORGES KAMPSPORTFORBUND Fra kompetanseløft til elite Sportslig plan US-DAJA 05.02.2012 Med utgangspunkt i idrettspolitisk dokument for Tingperioden 2012-2014 har vi laget en ny sportslig plan. Planen beskriver

Detaljer

Planen er revidert av barneidrettskomiteen i Nord-Trøndelag Idrettskrets. Komiteen består av representanter fra Trøndelag Fotballkrets, NT Skikrets

Planen er revidert av barneidrettskomiteen i Nord-Trøndelag Idrettskrets. Komiteen består av representanter fra Trøndelag Fotballkrets, NT Skikrets Planen er revidert av barneidrettskomiteen i Nord-Trøndelag Idrettskrets. Komiteen består av representanter fra Trøndelag Fotballkrets, NT Skikrets NHF Region Midt-Norge, NT Friidrettskrets, NT Orienteringskrets,

Detaljer

Olympiatoppens coaching- og treningsseminar 2016

Olympiatoppens coaching- og treningsseminar 2016 Olympiatoppens coaching- og treningsseminar 2016 «Utvikling og læring fra ung utøver til toppidrettsutøver» Kl 1000 1010 Tore Øvrebø, Toppidrettssjef OLT: «Årets tema i et utvidet perspektiv». Kl 1010

Detaljer

Sportslig plan for Kolbotn IL svømmegruppe.

Sportslig plan for Kolbotn IL svømmegruppe. Sportslig plan for Kolbotn IL svømmegruppe. Godkjent den 19.10.2013 Kolbotn IL Svømmegruppe ble etablert i 1975 og er i dag en aktiv gruppe med cirka 850 svømmere. Omkring 700 av disse tilhørere vår populære

Detaljer

NTN instruktørstige. NTN Instruktør 1: o Tidligere barneinstruktørkurs, samt ytterligere 60 sider med nytt stoff o Kompetansekrav for grad 1.

NTN instruktørstige. NTN Instruktør 1: o Tidligere barneinstruktørkurs, samt ytterligere 60 sider med nytt stoff o Kompetansekrav for grad 1. NTN instruktørstige NTN Grunnkurs: o Nytt kurs (Taekwon- Do etikette, Grunnprinsippene, Hjelpeinstruktørrollen, Konkurranseregler, Helse og kosthold, Graderingskrav, Forklaring av kursstigen) o Kompetansekrav

Detaljer

KURSPLAN TRENER 1 Norges Friidrettsforbund juni 2014

KURSPLAN TRENER 1 Norges Friidrettsforbund juni 2014 KURSPLAN TRENER 1 Norges Friidrettsforbund juni 2014 Trener 1 Kursplanen bygger på Trenerløypa, som er et rammeverk for trenerutdanning i norsk idrett. Trenerløypa består av fire nivå. På hvert nivå ligger

Detaljer

Strategi 2020. Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020

Strategi 2020. Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020 Strategi 2020 Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020 STRATEGI 2020 Strategi 2020 Norsk Orientering har som mål at 1 % av Norges befolkning i 2020 skal være medlemmer av klubber tilsluttet Norges Orienteringsforbund.

Detaljer

Træff Jr 2012 Den gode sirkel

Træff Jr 2012 Den gode sirkel Træff Jr 2012 Den gode sirkel Vi ønsker å ha det gøy og bli så gode som vi selv vil Evaluering Aktivitet Trening og kamp Progresjon Tiltak UTFORDRINGER Angst/bekymring FLYTSONE Kjedsomhet/frustrasjon FERDIGHETER

Detaljer

- på lag med lokalsamfunnet - for et bedre oppvekst- og nærmiljø

- på lag med lokalsamfunnet - for et bedre oppvekst- og nærmiljø Vedlegg 1. Barnefotballens tre grunnverdier: http://www.fotball.no/barn_og_ungdom/barnefotball/ Likhetsprinsippet Gjelder innad i et lag. Bygger på filosofien om at alle barn skal gis like muligheter til

Detaljer

SPORTSLIG PLAN 01.01.2014

SPORTSLIG PLAN 01.01.2014 SPORTSLIG PLAN 01.01.2014 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING SIDE 2 2. VÅR VISJON.....SIDE3 3. VÅRE VERDIER.... SIDE 3 4. VÅR HOVDEMÅLSETTING SIDE 3 5. VÅRT HOVEDFOKUS SIDE 4 6. FAIR PLAY SIDE 4 7. DEL

Detaljer

HK EIDSBERG Sportslig handlingsplan

HK EIDSBERG Sportslig handlingsplan Side 1 av 7 HK EIDSBERG Sportslig handlingsplan 2014-2016 Sak 4.1 på årsmøtet 2014 (styrets innstilling) Hovedsponsor 2012-2014 Side 2 av 7 Innledning Handlingsplanen skal være styrende for den aktiviteten

Detaljer

SPORTSPLAN FLEST MULIG LENGST MULIG

SPORTSPLAN FLEST MULIG LENGST MULIG FLEST MULIG LENGST MULIG - MED SPILLEREN I SENTRUM GJENNOM: OVERORDNET MÅLSETNING TILPASSET DIFFERENSIERING HENSIKTSMESSIG HOSPITERING GODE TRENINGSØVELSER NOK TRENERKOMPETANSE TRENERFORUM MED KONTINUERLIG

Detaljer

BS-LK ble etablert i 1910, og har ved slutten av 2014 nesten 1300 medlemmer, og en konkurranse-avdeling med rundt 60 svømmere.

BS-LK ble etablert i 1910, og har ved slutten av 2014 nesten 1300 medlemmer, og en konkurranse-avdeling med rundt 60 svømmere. Sportslig plan BS-LK BS-LK ble etablert i 1910, og har ved slutten av 2014 nesten 1300 medlemmer, og en konkurranse-avdeling med rundt 60 svømmere. BS-LKs visjon er å være en svømmeklubb for alle, basert

Detaljer

SPORTSPLAN FOR DRESSUR JUNIOR/UNGE RYTTERE

SPORTSPLAN FOR DRESSUR JUNIOR/UNGE RYTTERE 1 Innhold Introduksjon... 3 Visjon... 3 Formål... 3 Sportslige mål... 4 Organisatoriske mål... 4 Landslag, elitegruppe og rekrutteringsgruppe... 5 Uttak til landslag og elitegruppe... 5 Evaluering av landslag

Detaljer

Ski og Ballklubben Skiold. Sportsplan bandy. Rev 0 12-05-2015 VISJON:

Ski og Ballklubben Skiold. Sportsplan bandy. Rev 0 12-05-2015 VISJON: Sportsplan bandy Rev 0 12-05-2015 VISJON: «Fremst på aktiviteter for alle som vil» VIRKSOMHETSIDÈ: «Tilrettelagte aktiviteter for alle som vil med spesielt fokus på barn og ungdom» HOVEDMÅL: «Alle i Skiold

Detaljer

Idrettsskolen 2013-2014

Idrettsskolen 2013-2014 Idrettsskolen 2013-2014 Rammeplan 23.08.2013 Prosjektgruppa for idrettsskolen Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Hvorfor idrettsskole?... 2 3 Hovedprinsipper for idrettsskolen... 2 3.1 Generelt om planlegging for

Detaljer

Gutteløftet 2015-2017 i Spjelkavik Handball

Gutteløftet 2015-2017 i Spjelkavik Handball Gutteløftet 2015-2017 i Spjelkavik Handball Oddbjørn Johansen Thomas Buchardt Torbjørn Ness Tor Rønnestad SPJELKAVIK IDRETTSLAG Stiftet 18. mars 1932 Gutteløftet 2015-2017 1 Vi har noe unikt! SPJELKAVIK

Detaljer

Siljan Idrettslag. Stiftet 7/6-1925 Fotballgruppa Sportsplan Siljan fotball 2013

Siljan Idrettslag. Stiftet 7/6-1925 Fotballgruppa Sportsplan Siljan fotball 2013 Siljan Idrettslag Stiftet 7/6-1925 Fotballgruppa Sportsplan Siljan fotball 2013 «Samhold og glede gjennom mestring og trivsel» SILs visjon «Flest mulig lengst mulig» SIL fotballs visjon «Fotballglede,

Detaljer

Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplanen for treningslære kommer i revidert utgave fra høsten 2015. Innholdet i programfagene er endret, og det vil være

Detaljer

FAKTA: BARE SYSTEMATISK TRENING MED HØG KVALITET OVER LANG TID, KOMBINERT MED EN HENSIKTMESSIG LIVSSTIL VIL FØRE TIL TOPPIDRETT

FAKTA: BARE SYSTEMATISK TRENING MED HØG KVALITET OVER LANG TID, KOMBINERT MED EN HENSIKTMESSIG LIVSSTIL VIL FØRE TIL TOPPIDRETT Åke Fiskerstrand FAKTA: BARE SYSTEMATISK TRENING MED HØG KVALITET OVER LANG TID, KOMBINERT MED EN HENSIKTMESSIG LIVSSTIL VIL FØRE TIL TOPPIDRETT DU MÅ FOREDLE DINE FORUTSETNINGER MED FOKUS PÅ UTVIKLING

Detaljer

Utviklingsplan 5-16 år Framtidens SILere

Utviklingsplan 5-16 år Framtidens SILere Utviklingsplan 5-16 år Framtidens SILere Overordnede utviklingsområder: 1:1 situasjoner offensivt og defensivt Fysisk trening Pasningskvalitet 5-8 år (5èr) Lekfase Fysisk trening Teknisk trening Avslutningstrening

Detaljer

Verktøykasse for (spissa)toppidrett. Slik gjør vi det ved Steinkjer vgs.

Verktøykasse for (spissa)toppidrett. Slik gjør vi det ved Steinkjer vgs. Verktøykasse for (spissa)toppidrett Slik gjør vi det ved Steinkjer vgs. Krav, forventninger og utfordringer Forbund - Satsningsskole Landslinjestatus - Anbefale utøvere? Olympiatoppen - Prestasjoner

Detaljer

Sportsplan: Ulltråden

Sportsplan: Ulltråden Ull/Kisa Fotball Bredde Sportsplan: Ulltråden Aldersgruppen 13-16 år 2 ULL/KISAS VISJON, VERDIER OG HOVEDMÅL Vi skal skape begeistring, vennskap og trygghet i alle ledd i vår klubb Vi skal være samfunnsbyggende

Detaljer

Træff Jr 2012 Den gode sirkel

Træff Jr 2012 Den gode sirkel Træff Jr 2012 Den gode sirkel Vi ønsker å ha det gøy og bli så gode som vi selv vil Evaluering Aktivitet Trening og kamp Progresjon Tiltak Arbeidsområder hvordan står det til? Generell formkurve hva er

Detaljer

VELKOMMEN TIL HUNSTAD FOTBALLKLUBB

VELKOMMEN TIL HUNSTAD FOTBALLKLUBB 02/2015 SPORTSPLAN VELKOMMEN TIL HUNSTAD FOTBALLKLUBB Hunstad Fotballklubb er en bydelsklubb for Hunstadområdet. Hovedaktiviteten i klubben er fotball, men vi tilbyr også håndball og svømming, samt at

Detaljer

Sportsplan. Revidert 11. juni 2013. Flint for alle Best i Vestfold på spillerutvikling

Sportsplan. Revidert 11. juni 2013. Flint for alle Best i Vestfold på spillerutvikling Sportsplan Revidert 11. juni 2013 Flint for alle Best i Vestfold på spillerutvikling Innhold www.ilflint.no 1 ORGANISASJONEN... 5 1.1 Fotballstyret... 5 1.2 Sportslig Utvalg... 5 2 SPORTSLIGE MÅL... 6

Detaljer

SPORTSPLAN FOR MOUNTED GAMES

SPORTSPLAN FOR MOUNTED GAMES Innholdsfortegnelse Introduksjon... 2 Formål... 2 Sportslige mål 2015... 2 Organisatoriske mål... 2 Normer for satsningsgruppe... 3 Kriterier for uttak til landslag og individuelt EM... 3 Forbundskaptein

Detaljer

Strategiplan for Halden Idrettsråd 2011-2015

Strategiplan for Halden Idrettsråd 2011-2015 Strategiplan for Halden Idrettsråd 2011-2015 Strategiplan HIR 2011-2015 1 Strategiplan Halden Idrettsråd 2011-2015 Halden Idrettsråd besluttet i 2010 å oppdatere strategiplanen for perioden 2006 2010.

Detaljer

Sportsplan barnefotball VFK

Sportsplan barnefotball VFK VFK s plan for ferdighetsutvikling av fotballspillere 6 12 år. Overordnete filosofi Vi ønsker å spille en teknisk og offensiv fotball Vi ønsker å skape spillere som våger å prøve uten å tenke på risiko

Detaljer

Barmark i alpint. Robert Reid, Pella Refsnes, Jan Wojtaszek. Norges Idrettshøgskole, Olympiatoppen

Barmark i alpint. Robert Reid, Pella Refsnes, Jan Wojtaszek. Norges Idrettshøgskole, Olympiatoppen Barmark i alpint Robert Reid, Pella Refsnes, Jan Wojtaszek Norges Idrettshøgskole, Olympiatoppen OVERSIKT Skal man trene likt barmark gjennom hele karrieren? Hva skal du fokusere på i treningen din nå?

Detaljer

GRUE FOTBALL MOT NYE HØYDER

GRUE FOTBALL MOT NYE HØYDER SPILLEREN I FOKUS FELLESTRENING GRUE FOTBALL Denne øvelsesbanken er ment som retningsgivende for hvilke ferdigheter en Grue-trener skal vektlegge i treningsarbeidet. Øvelsesbanken er selvsagt ikke uttømmende.

Detaljer

Strategi for perioden 2008 2011. Skisse 30.05.2008

Strategi for perioden 2008 2011. Skisse 30.05.2008 Strategi for perioden 2008 2011 Skisse 30.05.2008 Tidligere format (Tinget 2007) 1. NSF 1.1. Visjon 1.2. Hovedmål 1.3. Organisasjonskart 2. Stabs- og administrasjonsfunksjoner 2.1. Økonomi 2.2. Informasjon

Detaljer

UTVIKLINGSFILOSOFI Basistrening som grunnlag for teknisk utvikling

UTVIKLINGSFILOSOFI Basistrening som grunnlag for teknisk utvikling Jeg jobber med...mange som sier at motorikk er viktig...hvilke konsekvens medfører det...norsk idrett har hatt fokus på fysisk kapasitet...for å utvikle fysisk Basistrening som grunnlag for teknisk utvikling

Detaljer

Sportsplan for Nordby IL!

Sportsplan for Nordby IL! Sportsplan for Nordby IL! Dette er den overordnede sportsplanen for idrettslaget og omhandler verdier og målsetninger. De enkelte gruppene i Idrettslaget skal etter behov utarbeide egen sportsplaner, som

Detaljer

Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 30. januar 2015 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emner: PERIODEPLANLEGGING, Våren 2014 Av: Espen Tønnessen En kartlegging av utøverens utviklingsnivå på de områder som fremkommer i arbeidskravsanalysen. Arbeidskravsanalyse og

Detaljer

Tiltaksplan for norsk bordtennis (Norsk modell for bordtennis)

Tiltaksplan for norsk bordtennis (Norsk modell for bordtennis) Alder Hva skal gjøres? (Tiltak/trening/konkurranse.) 6-7 år Besøke/samarbeide med barneidrettsskoler. Tiltaksplan for norsk bordtennis (Norsk modell for bordtennis) Hvem skal gjøre det? (Ansvarlig.). Hvordan

Detaljer

Sportsplan Trondhjems Skiskyttere

Sportsplan Trondhjems Skiskyttere Sportsplan for Trondhjems Skiskyttere Formålet med denne sportsplanen er å angi rammene for den sportslige organiseringen og treningen i Trondhjems Skiskyttere. Ambisjonen er at den organiserte treningen

Detaljer

Norges Fekteforbunds stevneregler Vedtatt på NF-styremøte 3.11.2015

Norges Fekteforbunds stevneregler Vedtatt på NF-styremøte 3.11.2015 Norges Fekteforbunds stevneregler Vedtatt på NF-styremøte 3.11.2015 A Generelle regler 1. Generelt 1.1. Nedenstående regler er obligatoriske i følgende stevner: Norgesmesterskap (NM) individuelle- og lagstevner

Detaljer

Rollebeskrivelser TIL BREDDE

Rollebeskrivelser TIL BREDDE Rollebeskrivelser TIL BREDDE Medlemmer 1. SPORTSLIG UTVALG BREDDE 4 representanter fra styret de som har et sportslig ansvar. Administrasjon er representert ved sportslig og adminstrativt ansatte samt

Detaljer

TALENTUTVIKLING VED BALLETTSKOLEN, DEN NORSKE OPERA OG BALLETT. Alle foto: Jörg Wiesner

TALENTUTVIKLING VED BALLETTSKOLEN, DEN NORSKE OPERA OG BALLETT. Alle foto: Jörg Wiesner TALENTUTVIKLING VED BALLETTSKOLEN, DEN NORSKE OPERA OG BALLETT Alle foto: Jörg Wiesner Herfra DEN NORSKE OPERA & BALLETT 2 til hit. DEN NORSKE OPERA & BALLETT 3 DAGENS STRUKTUR PÅ NORSK UTDANNING FOR KLASSISK

Detaljer

1) Satsing på fekting som toppidrett med internasjonale ambisjoner

1) Satsing på fekting som toppidrett med internasjonale ambisjoner NORGES FEKTEFORBUND STRATEGISAMLING 23-24. JUNI 2012 Styret i fekteforbund ble enige om følgende overordnede strategi og langtidsplan for utvikling av norsk. Eksisterende langtidsplan opprettholdes forøvrig

Detaljer

Tanker rundt trening. Stig Leganger-Hansen Hovedtrener Vestkantsvømmerne

Tanker rundt trening. Stig Leganger-Hansen Hovedtrener Vestkantsvømmerne Tanker rundt trening Stig Leganger-Hansen Hovedtrener Vestkantsvømmerne Stig Leganger-Hansen 29 år Startet svømmekarriere i Askøy Svømmeklubb i 1985 Var listefyll i NM-junior en gang, deltok på 50 b.fly

Detaljer

Aktivitetsbeskrivelser for Trondhjems Turnforenings. barn- og ungdomspartier

Aktivitetsbeskrivelser for Trondhjems Turnforenings. barn- og ungdomspartier Aktivitetsbeskrivelser for Trondhjems Turnforenings barn- og ungdomspartier Foreldre og barn 1 4 år Aktiviteten for foreldre og barn er tilrettelagt for barn i alderen 1-4 år, men en forutsetning at barna

Detaljer

Sportsplan. Fredrikstad Fotballklubb 2014-2020

Sportsplan. Fredrikstad Fotballklubb 2014-2020 Sportsplan Fredrikstad Fotballklubb 2014-2020 Innhold 1. Klubbpolitiske retningslinjer Side 4 2. Spill og-utviklingsfilosofi Side 5 3. Spillerlogistikk Side 5 4. Kamparena Side 5 5. Anleggsutvikling Side

Detaljer

U18 og U20 Sportslig tilbud og plan Sesongen 2016-17

U18 og U20 Sportslig tilbud og plan Sesongen 2016-17 U18 og U20 Sportslig tilbud og plan Sesongen 2016-17 Lag kommende sesong RIHK vil melde på lag i U20 og U18 kommende sesong Forbundet bestemmer plassering i Elite eller 1. divisjon RIHK ønsker å spille

Detaljer

LIF-malen 2014. (Som vedlegg til Organisatorisk Sportsplanen 2014)

LIF-malen 2014. (Som vedlegg til Organisatorisk Sportsplanen 2014) LIF-malen 2014 (Som vedlegg til Organisatorisk Sportsplanen 2014) Et veiledende dokument for trenere og støtteapparat for satsningslag gutter\jenter 13-19 år i Lørenskog IF Trivsel - Muligheter - Spillerutvikling

Detaljer

trener Tilgang basistrening inne/ute 6 økter/uke + skøyter 3 økter/uke

trener Tilgang basistrening inne/ute 6 økter/uke + skøyter 3 økter/uke UTVIKLINGSTRAPP, UTHOLDENHETSIDRETT Idrett: SKØYTER Kjønn: JENTER Tidsperiode: 1 12 TRENINGSÅR (13-24år) Rammebetingelser 1. 2. treningsår 3. - 4. treningsår 5. - 6 treningsår 7. - 8. treningsår 9. 10.

Detaljer