Kommunal planstrategi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunal planstrategi"

Transkript

1 FET KOMMUNE Kommunal planstrategi Vedtatt i Kommunestyret

2 2

3 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 HVA ER PLANSTRATEGI... 4 PROSESS... 4 KOMMUNAL OG REGIONAL PLANSTRATEGI OG NASJONALE FORVENTNINGER... 5 VIKTIGE UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER... 5 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 5 TETTSTEDSUTVIKLING... 5 AREALFORVALTNING... 6 SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR... 7 LEVEKÅR OG FOLKEHELSE... 7 SKOLER OG BARNEHAGER... 8 KLIMA OG ENERGI... 9 VERDISKAPNING OG NÆRINGSUTVIKLING, SYSSELSETTING... 9 NATUR, KULTURMILJØ OG LANDSKAP... 9 KOMMUNAL ØKONOMI FORSLAG TIL PRIORITERING AV PLANER KOMMUNEPLAN KOMMUNEDELPLANER - TEMAPLANER KOMMUNEDELPLANER - AREALPLANER TEMA- OG SEKTORPLANER - OPPVEKST TEMA- OG SEKTORPLANER HELSE/SOSIAL TEMA- OG SEKTORPLANER KULTUR, FRILUFT, LANDBRUK, NATURFORVALTNING, NÆRING TEMA- OG SEKTORPLANER TEKNISK/INFRASTRUKTUR PLANDOKUMENTER SOM IKKE INNGÅR I PLANSTRATEGIEN

4 Innledning Hva er planstrategi Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven. Av loven fremkommer det at Kommunestyret minst én gang, og senest innen ett år etter konstituering skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi 1. Planstrategien skal klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Den kommunale planstrategien er ikke en plan. Dette er derfor ikke en arena hvor man skal vedta mål og strategier, men man skal drøfte utviklingstrekk i kommunen, som samfunn og organisasjon, som grunnlag for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. Prosess Gjennom den kommunale planstrategien tar kommunen stilling til om kommuneplanen skal revideres eller videreføres uten endringer. Kommuneplanen kan revideres helt eller delvis, eller det kan være behov for revisjon av bare samfunnsdelen eller bare arealdelen. Et annet alternativ er at gjeldende kommuneplan videreføres, og at videre planlegging skjer gjennom kommunedelplaner eller tema- og sektorplaner. Dersom det vedtas at kommuneplanen helt eller delvis skal revideres, vil formell behandlingsprosedyre være som vist i skjemaet under: 1 Plan- og bygningsloven

5 Kommunal og regional planstrategi og nasjonale forventninger Plan og bygningsloven setter krav til at kommunene innhenter synspunkter fra nabokommuner, statlige og regionale organer i arbeidet med planstrategien. Akershus fylkeskommune har koordinert den formelle delen av dette samarbeidet og det har vært arrangert felles møter. Fet kommune samarbeider med nabokommuner på flere arenaer og om flere konkrete problemstillinger. Samferdsel er at av flere viktig områder hvor det samarbeides på tvers av kommunegrensene. Blant annet er det etablert et felles råd for utvikling av Kongsvingerbanen og flere kommuner har deltatt i det pågående arbeidet med mulighetsstudien for rv. 22 Glommakryssing. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging utarbeides hvert fjerde år. Den nasjonale politikken som formidles gjennom forventningene gir føringer for arbeidet med å avklare planbehov i kommunal planstrategi, og skal følges opp i den kommunale planleggingen etter plan- og bygningsloven. De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkeskommunene og kommunene fokuserer på. Den kommunale planstrategien i Fet er bygd opp ut i fra temaene i de nasjonale føringene. Viktige utviklingstrekk og utf ordringer Befolkningsutvikling Kommuneplan la opp til en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på ca 1,5 %, med en antatt befolkning på pr Befolkningsprognosen ved en slik forutsatt jevn vekst betyr ca innbyggere i Fet ved inngangen til År Innb Endring Følgende prognose ble lagt til grunn for Kommuneplan : Befolkningsutviklingen så langt i inneværende kommuneplanperiode: År Befolkning Fødte Døde Netto Innflytting Utflytting Netto Tilvekst % , , , , Fet kommune hadde i alt innbyggere som fordelte seg slik på aldersgrupper: SSB har utarbeidet befolkningsprognoser som viser en mulig befolkningsøkning på 30 % på Nedre Romerike fram til Med bakgrunn i dette må det forventes at det vil være et betydelig potensiale for en høyere befolkningvekst enn inneværende kommuneplan tar høyde for. De høye flyttetallene (både ut og inn) indikerer at det samtidig vil være etterspørsel etter leiligheter for ungdom og enslige, samt voksne par samtidig med at barnefamilier for hele regionen vil etterspørre småhus, rekkehus mv. Tettstedsutvikling Fet kommune har valgt å satse på Fetsund sentrum og vedtok i forbindelse med forrige kommuneplan å utarbeide en kommunedelplan for Fetsund sentrum. Det ble lagt opp til en bred medvirkning og Sentrumsplanen ble vedtatt av et enstemmig kommunestyre i Planen legger opp til økt servicetilbud og næringsvirksomhet nær kollektivknutepunktet ved Fetsund stasjon. Det legges videre 5

6 opp til en fortetting innenfor eksisterende byggesone, fortrinnsvis med boliger. For å styrke befolkningsgrunnlaget ytterligere, er det foreslått mindre utvidelser av byggesonen, delvis på bekostning av dyrket eller dyrkbar mark. Dette har imidlertid vært et bevist valg for å kunne styrke forutsetningene for et bedre kollektivtilbud og servicetilbud i sentrum. Samtidig med ønske om fortetting i sentrum, har det vært fokus på å sette av sentrumsnære arealer for rekreasjon og fritid. Fetsund sentrum er således heldig stilt ved at det eksisterer flere friområder i sentrum. Planen legger opp til å etablere flere friarealer og øke bruken og kvaliteten på eksisterende grøntområder. Innenfor Fetsund tettstedsområde ligger Nerdrum og Svingen stasjon. Nerdrum vil fortsette å være et rendyrket boligområde, mens det for området rundt Svingen stasjon vurderes muligheter for næringsutvikling. Dette vil være særlig aktuelt i forbindelse med en eventuell flytting av Svingen stasjon noen hundre meter lenger nord. Fjellsrud tettsted utgjør et selvstendig tettstedsområde, da det ikke er en del av Fetsund tettsted. Det er en barneskole og en matbutikk her, men området trenger økt tjenestetilbud blant annet i form av flere butikker og bedre kollektivtilbud. På sikt vil området ha potensial for fortetting, men foreløpig ligger utbyggingstakten på et lavt nivå i dette området. Arealforvaltning Det er boligbyggingen som sterkest påvirker kommunens arealforvaltning. Det antas at det vil være tilstrekkelig med en boligbygging på ca 50 boenheter pr år for å opprettholde en befolkningsøkning på ca 1,5 %, noe avhengig av boligtype. Dagens boligmasse i Fet kommune: Enebolig Småhus 796 Leilighet 421 Tallene hentet fra Kommunemonitor Prognosesenteret. På kort sikt vil manglende avløpsrensekapasitet være begrensende på boligbyggetakten. Dette vil i noen grad påvirke byggeprosjekter hjemlet i gjeldende kommuneplan som Garderåsen IV: 123 boenheter Løkenåsen 2: 212 boenheter Kommunedelplanen for Fetsund sentrum estimerer at det innenfor både eksisterende og nye planlagte byggeområder kan være plass til inntil 700 nye boenheter. For en rekke av de nye byggeområdene påhviler det imidlertid rekkefølgebestemmelser som det vil ta tid å oppfylle, slik at det kortsiktige potensialet er langt mindre trolig mellom nye boliger. Utbygger av Granåsen II anslår et potensial på mellom 120 og 230 boenheter ved fremtidig utbygging. Stensrudfeltet er så godt som ferdig utbygd, men Fjellsrud med ca 100 boenheter er fortsatt på vent. Det må videre forventes en viss fortetting, og ikke minst ønske fra grunneiere og utbyggere om å utvide eksisterende byggesone. I samsvar med statlige og regionale føringer må det meste av boligbyggingen skje nær kommunikasjonsknutepunkt, det vil i hovedsak si i eller i nær tilknytning til Fetsund tettsted. I neste kommuneplanperiode vil det ikke være behov for å åpne opp nye boligområder for å kunne betjene den vedtatte befolkningsutviklingen på 1,5 % årlig vekst. Med tallene for nye boliger som er nevnt ovenfor, vil dette kunne gi en potensiell årlig vekst som ligger over vedtatt ambisjonsnivå. Etter hvert som rekkefølgekrav i forbindelse med utbygging i Fetsund sentrum blir oppfylt, vil dette åpne opp for videre utbyggingspotensial innenfor allerede vedtatt byggesone. 6

7 Årlig boligetterspørsel fordelt på boligtype i FET, ved middels nasjonal vekst Enebolig Småhus Leilighet Total Tallene er hentet fra Kommunemonitor Prognosesenteret. Spredt boligbygging Spredt boligbygging er primært etablering av nye enkeltboliger av hensyn til stedbunden næring eller for å opprettholde sosialt nettverk og tjenestetilbud i grendene. Innenfor fire definerte LNF-områder er det åpnet for fra 1 2 boenheter pr. område pr. år i gjeldende kommuneplan. I kommuneplanen må det vurderes å gjennomføre strengere føringer for spredt boligbygging. Som hovedregel bør det stilles krav om reguleringsplan. Sosial infrastruktur Det er så langt ikke avsatt arealer til framtidig sosial infrastruktur i gjeldende kommuneplan. Behovet for og lokalisering av nye bygg til offentlige formål må vurderes i kommuneplansammenheng. Andre arealformål massedeponier mv. Økt behov for å deponere overskuddsmasser fra den omfattende anleggsvirksomheten i regionen må føre til krav om at aktuelle områder meldes inn til og vurderes i kommuneplansammenheng. Tilsvarende må gjelde eventuelle snødeponier i forhold til avrenningsproblematikk/forurensning. Bestemmelser til kommuneplanens arealdel Som følge av endringer i plan- og bygningsloven vil det ved neste kommuneplanrevisjon bli behov for en gjennomgang og oppdatering av planbestemmelsene. Planbestemmelsene er et av kommunens viktigste styringsverktøy på arealsiden. Det er krav om at enkelte tidligere lokale forskrifter (vedtekter) nå utformes som bestemmelser til kommuneplanen. Samferdsel og infrastruktur Utbygging av samferdselsstrukturen vil være av vesentlig betydning for kommunens videre utvikling. Hovedelementene vil være jernbanetilbudet, konkretisert med blant annet utvikling av Fetsund og Svingen stasjon, samt mulighetsstudien for rv. 22 Glommakryssing som vil gi sterke føringer for arealbruken i sentrumsnære områder. Ikke minst må det settes økt fokus på trafikksikring, eksempelvis gang-/sykkelvei langs sentrale strekninger av rv. 22 øst for Glomma, langs fv. 170 fram til Hvalstjern, langs fv. 172 til Sørum grense, samt langs ny fv For utviklingen av Fetsund sentrum og styrking av kollektivtilbudet innenfor tettstedsområdet er det av avgjørende betydning at den planlagte traseen av fv. 279 fra Støvin til Fetsund sentrum blir bygget. Realisering av denne veien er en sentral forutsetning for den planlagte sentrumsutviklingen, og det er også stilt rekkefølgekrav om dette i kommunedelplanen for Fetsund sentrum. Levekår og folkehelse Befolkningens helse er blant samfunnets viktigste ressurser. Å ivareta innbyggernes helse er en viktig del av kommunens ansvar. Målet med folkehelsearbeidet er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse ved å forebygge sykdom og utjevne sosiale helseforskjeller. Nasjonalt Folkehelseinstitutt har utarbeidet folkehelseprofiler og statistikkbank for alle kommuner som følge av Lov om folkehelsearbeid som trådte i kraft 1. januar Slike folkehelseprofiler vil nå bli produsert årlig. I 2010 har det vært en befolkningsvekst i Fet på 1,9 %, det er litt høyere enn gjennomsnittet i Akershus som var 1,7 %. Andelen eldre over 80 år i Fet er lavere enn landsgjennomsnittet, og forventet levealder for menn er som landsgjennomsnittet. 7

8 Helsetilstanden i befolkningen i Fet er generelt god. Hjerte- og karsykdom, vurdert etter tall på pasienter behandlet i sykehus er som landsgjennomsnittet, det samme gjelder personer som bruker legemiddel mot psykiske lidelser. Utbredelse av KOLS og astma hos voksne (45-74 år) og diabetes type-2 (30-74 år) basert på bruk av legemidler er også som landsgjennomsnittet. Fysisk aktivitet, røyking, kosthold og bruk av alkohol er viktige faktorer i forhold til forebyggende innsats, men foreløpig mangler det tilstrekkelig tallgrunnlag og statistikk for dette. I Fet er det flere personer som har grunnskole som høyeste utdanning sammenlignet med landet for øvrig, mens prosentdelen personer i husholdninger med lavinntekt er lavere enn ellers i landet. Arbeidsledigheten er også lavere enn landsgjennomsnittet, det samme med prosentdelen uføretrygdede under 45 år. Befolkningsutviklingen i årene som kommer medfører store utfordringer fordi andelen eldre vil bli fordoblet i løpet av de nærmeste tiårene. Dette vil medføre økt behov for tjenester og tilrettelegging. Det blir viktig å ivareta og styrke befolkningens helse, arbeids- og funksjonsevne. Det blir viktig å ha fokus på økt fysisk aktivitet. Den norske befolkningen er blant de minst fysisk aktive i Europa. Fysisk aktivitet kan forebygge, lindre og utsette kroniske sykdommer. Friluftsliv fremmer helse og trivsel, gir naturopplevelser, rekreasjon og sosialt samvær. Gang- og sykkelstier, turstier og løyper gjør det lettere å være fysisk aktiv. Gode nærmiljøer og muligheter for å utøve fritidsaktiviteter er viktig for å sikre barn og ungdom godt og trygt oppvekstmiljø. Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha samme mulighet som andre til personlig utvikling og deltagelse i samfunnet. Universell utforming er en langsiktig strategi for å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle og forhindre diskriminering Skoler og barnehager Det er lovfestet rett til barnehageplass hjemlet i Lov om barnehager med forskrifter, 12a. For å klare dette i barnehageåret er det iverksatt to midlertidige tiltak: 1. Det er opprettet en 5-årsgruppe på 7 barn med lokalitet på Dalen skole. 2. Hele 1. etasje av paviljongen ved Garderåsen barnehage / skole gjennomgår en lett ombygging og vil i sin helhet bli disponert til barnehageplasser fra august Kapasitet ca barn. Planlegging av ny barnehage lokalisert ved Tienbråten er igangsatt med planlagt ferdigstillelse ultimo Den planlegges for ca barn, avhengig av alderssammensetting. Denne nye barnehagen skal gi plass til veksten i antallet barn med rett til plass de nærmeste årene, samt overflytting av barna i Paviljongen barnehage, Nerdrum barnehage og de avdelingene i Garderåsen barnehage som er opprettet i den midlertidige skolepaviljongen. Østersund barnehage er lokalisert i en ombygd skolepaviljong. Lokalene bærer preg av nedslitthet og dårlig isolasjon, og har begrenset varighet. Det er ikke satt av arealer til en ny barnehage øst for Glomma. Tomta Østersund barnehage disponerer i dag, kan være egnet formålet. Avdelingene Nygård og Jahren er små, lite fleksible og lite kostnadseffektive. Det er for tiden ingen aktivitet som tilsier bygging av ny privat barnehage. To av de fem grunnskolene er nybygd og tatt i bruk i Ungdomstrinnet ved Dalen skole er overført til Østersund ungdomsskole fra og med august I den forbindelsen ble Østersund ungdomsskole bygget ut og delvis ombygget. Usikkerhet ved elevtallsprognosene i gjeldende barnehage- og skolebruksplan knytter seg primært til utbyggingen av nye boligfelt øst for Glomma: Løkenåsen 2 og Granåsen, dvs i Riddersand krets. Ikke bare samlet antall boliger, men type, pris og utbyggingstakt vil påvirke antallet barn i barnehage- og grunnskolealder. 8

9 Samlet elevtallskapasitet for grunnskolenes barnetrinn synes ikke å være kritisk de nærmeste 10 årene. Det forutsettes imidlertid en oppmykning av kretsgrensene, slik at en eventuell underkapasitet ved Riddersand skole kan dekkes opp ved de 2 skolene vest for Glomma og ved Dalen skole. Østersund ungdomsskole er bygget for 5 paralleller, dvs en teoretisk elevtallskapasitet på 450 elever. Gjennomføringstakten av de samlede boligutbyggingsplanene, boligtype(r) og pris, kan utløse behov for økt elevtallskapasitet ut over 450 på ungdomstrinnet de neste årene. Det er ikke satt av arealer til ny skole eller til en ytterligere utvidelse av Østersund ungdomsskole. Alle barnehagene og skolene er HMS-godkjent. Flere av barnehagene og spesielt Hovinhøgda skole er i liten grad tilpasset mennesker med nedsatt funksjonsevne. Klima og energi Global oppvarming som følge av klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verdenssamfunnet står overfor. FNs klimapanel (IPCC) regner det som mer er enn 90 % sannsynlig at mesteparten av de observerte endringene i det globale klimasystemet de siste 50 årene er menneskeskapte. Det er også meget sannsynlig at gjennomsnittstemperaturen på den nordlige halvkule i perioden var høyere enn i noen annen femtiårsperiode de siste 500 år. Gjennom Energi- og klimaplanen ønsker vi i Fet kommune å vise at vi tar vår felles framtid på alvor og at vi alle kan gjøre en innsats for et godt og bærekraftig miljø. Vi skal bruke våre ressurser mest mulig effektivt og tenke langsiktig ved alle nye prosjekter. Vi vil vi ta vår del av ansvaret, og gjøre hva vi kan for at fremtidige generasjoner skal kunne fortsette å trives i kommunen. Fet kommune er blitt en miljøfyrtårnkommune, og kan sertifisere nye miljøfyrtårnbedrifter. Foreløpig er én bedrift miljøfyrtårnsertifisert. Verdiskapning og næringsutvikling, sysselsetting En stor andel av de yrkesaktive i kommunen jobber utenfor kommunens grenser. Det har imidlertid gjennom flere kommuneplaner vært et mål å skape flere arbeidsplasser nær der folk bor. Dette ønsker en blant annet å oppnå ved å styrke tjenestetilbudet i Fetsund sentrum ved hjelp av en aktiv arealpolitikk. Pendling til Fet: Pendling fra Fet: Aurskog- Høland Skedsmo Oslo Sørum Rælingen Lørenskog Ullensaker Nes Total Oslo Skedsmo Lørenskog Sørum Bærum Ullensaker Rælingen Aurskog- Høland Total Av tabellene over går det fram at det er en netto utpendling på mer enn 3000 arbeidstakere fra kommunen. Tallene er hentet fra Kommunemonitor Prognosesenteret. Det er 3 typiske næringsområder innenfor kommunen, hvorav Fet næringspark på Heia er den desidert største. Her er det fortsatt store ledige arealer som står klar til utbygging og det er relativt beskjedne rekkefølgekrav som må oppfylles før områdene kan bebygges. Natur, kulturmiljø og landskap Fet kommune er en grønn kommune. Kommunen har store skogs- og friluftsarealer, i kort avstand fra bebygde områder. I bebygde områder er bildet noe annet. Det er nødvendig å ta et grep om lokalsentrene i kommunen, og skape bedre møteplasser i grønne lunger som innbyr til bruk gjennom 9

10 hele året. Universell utforming er en naturlig del av dette. Det er påbudt å tenke universell utforming i regulering og planlegging. Vegetasjon kan brukes som et virkemiddel i universell utforming. Strategiske valg i vegetasjonstyper vil kunne markere skiller i landskapsrom, fra for eksempel gangvei til gangfelt over vei. Trær med spesiell form eller farge vil gi svaksynte og andre muligheten til å registrere bruksskille i god tid. Fet kommune har flere store og viktige naturområder. Det mest kjente er Nordre Øyeren naturreservat. Til dette området er det utarbeidet egne vernebestemmelser og Fylkesmannen jobber med en ny forvaltningsplan for verneområdet. Det pågår også interregionale samarbeidsprosjekter for forbedring av vannkvaliteten i vassdrag. Det er satt ned en prosjektgruppe for forbedring av vannkvaliteten i Leira og Nitelva. Dette prosjektet har pågått noen år allerede, mens det for vannområde Glomma og Øyeren, nylig er nedsatt en prosjektgruppe og engasjert en prosjektleder. Kommunal økonomi Hovedtall Utvalgte hovedtall. Alle tall i hele 1000 Regnskap 2008 Regnskap 2009 Regnskap 2010 Regnskap 2011 Sum driftsinntekter Herav: skatt og rammetilskudd Sum driftsutgifter Herav: Lønnsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansutgifter og avdrag Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Overføring til investeringsregnskapet Netto avsetninger Regnskapsmessig resultat / mindreforbruk Netto dr.resultat i % av driftsinntekter 1,5 % 1,3 % 3,5 % 3,3 % Netto kap.ut. I % av driftsinntekter -7,3 % -6,5 % -6,4 % -6,9 % Tall i hele 1000 Regnskap 2008 Regnskap 2009 Regnskap 2010 Regnskap 2011 Brutto lånegjeld Formidlingslån, dekket av låntakere Netto lånegjeld Gjeld dekket av selvkost Gjeld dekket av tilsk. fra Husbanken Korrigert netto lånegjeld Kjennetegn ved Fet kommunes økonomi Fet kommunes økonomi er under press. Kommunen har de siste årene foretatt store låneopptak for å finansiere investeringer i skolebygg. Lånene skal tilbakebetales; noe som medfører et omstillingsbehov frem i tid. Samtidig med behovet for å bremse eller redusere kommunens utgifter til løpende drift, skal kommunen gi gode tjenester til en økende befolkning. Spesielt vil tjenester til den eldre del av befolkningen kreve mye av kommunen fra ca 2025, samt at konsekvenser av samhandlingsreformen pt ikke er avklart. Følgende kjennetegner Fet kommunes økonomi: Et anslått reelt omstillingsbehov på om lag 30 mill kroner 4 år frem i tid, gitt nivået på dagens tjenestetilbud 10

11 Et generelt lavt driftsnivå og effektive tjenester sett i forhold til sammenliknbare kommuner Høy langsiktig gjeld, som vil øke ytterligere dersom nye barnehager, boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne eller tilbud ifb demensomsorg skal bygges. Fet kommune betaler minimumsavdrag på lånegjelden, hvilket medfører økte kostnader ved tilbakebetaling av lånene og derved øker fremtidige nedbetalingsforpliktelser Fet kommune har ikke frie inntekter fra eiendomsskatt slik veldig mange andre kommuner har. Rådmannens vurdering av kommunens økonomiske situasjon Fet kommunes lånegjeld er høy. Per 2011 er 708,3 mill.kroner regnskapsført gjeld, og 39,2 mill.kroner er betalt i renter og avdrag. Korrigerer vi for gjeld til formål som finansieres av avgifter og tilskuddsordninger, er gjelden Fet kommune skal betjene med frie inntekter 564 mill kroner, tilsvarende 27,9 mill.kroner betalt i renter og avdrag i Frie inntekter og netto lånegjeld i kroner, per innbygger Fet kommune har i kroner per innbygger i frie inntekter. Gjennomsnittskommunen i Akershus har kroner mer per innbygger å produsere tjenester for. Samtidig er lånegjeld i kroner kroner høyere per innbygger i Fet. I sum innebærer dette at lavere inntekter og høyere kapitalutgifter må tas ut i et Fet 2008 Fet 2009 Fet 2010 Fet 2011 KG Akershus 2011 Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern Landet uten Oslo 2011 lavere driftsnivå i Fet kommune enn i gjennomsnittskommunen i Akershus. Målt mot landssnittet er differansen enda større. Fet kommunes økonomi gir svært begrenset politisk handlingsrom. Det finnes reelt ingen varige frie midler å disponere til nye tiltak eller prioriteringer. Politiske ønsker/endringer er ikke mulig å realisere uten ved streng prioritering i eksisterende tjenestenivå, noe som er en vanskelig øvelse all den tid alle indikatorer viser at vår drift ligger på et fornuftig, nøkternt nivå. Dette ser vi tydelig ved at kun små justeringer i budsjetter og i saker av økonomisk betydning vedtas i forhold til rådmannens forslag. Kommunens overskudd er i 2011 på 10,2 mill kr, noe som tilsier et netto driftsresultat på 3,3%. Dette er et godt resultat isolert sett. I budsjettet planla vi med et netto driftsresultat på 1,1%, men oppnår et mye bedre resultat takket være at enhetene driftes godt og tilbakefører ca 5,7 mill kr, og at skatt/ramme og lavere kapitalutgifter utgjør ytterligere ca 4,5 mill kr. Det er viktig å forstå at den reelle grunnen til det gode resultatet er inntekter fra momsrefusjon fra investeringene. Uten disse inntektene ville netto driftsresultat vært 0,1%. Regelendring gjør at alle inntekter fra momsrefusjoner fra investeringene føres direkte i investeringsregnskapet fra 2014; en overgangsordning frem til da gjør at disse inntektene i stadig mindre grad påvirker kommunens netto driftsresultat. Samtidig er investeringsnivået i Fet planlagt å være betydelig lavere i årene som kommer, noe som gir lavere momsrefusjoner uansett. Videreføres driften i Fet kommune på dagens nivå, uten at inntekts- eller utgiftsnivå endres, vil det akkumulerte underskuddet i 2015 bli betydelig og uhåndterlig. 11

12 Forslag til prioritering av planer Kommuneplan Planer Sist vedtatt Rulleres Merknader Kommuneplanens samfunnsdel Lovpålagt PBL Kommuneplanens arealdel Lovpålagt PBL 11-1 Ved behandlingen av kommunal planstrategi skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Gjeldende kommuneplan ble vedtatt i I forbindelse med sak 44/11 vedtok våren 2011 Kommunestyret at gjeldende kommuneplan videreføres. I forkant av dette hadde rådmannen utarbeidet en administrativ evaluering av den gjeldende kommuneplanen. Denne evalueringen kan fungere som et nyttig underlag for kommunestyret både i forhold til om den gjeldende kommuneplanen bør revideres, og problemstillinger man bør tenke over ved en eventuell revidering. Evalueringen av gjeldende kommuneplan viste at en del av måleindikatorene som var satt i kommuneplanen ikke var mulige å følge opp. Dette resulterer i en del tomme målekart under fokusområdene. Med evalueringen følger også innspill fra enhetsledergruppa, utvalg, råd og nemder. Rådmannen anbefaler at kommuneplanens samfunnsdel og arealdel revideres i Økonomiplan har 4-årig perspektiv, og rulleres årlig. I økonomiplanen prioriteres alle tiltak/planer. Kommunedelplaner - temaplaner Planer Sist vedtatt Rulleres Merknader Energi- og klimaplan Kan vurderes delvis innlemmet i kommuneplanen Folkehelseplan Ny plan Lovpålagt folkehelseloven 6 Kulturminneplan Ny plan Igangsatt Energi- og klimaplan Kommunedelplanen for klima og energi i Fet kommune ble vedtatt i Fet kommunestyre i Rullering av denne planen bør vurderes hvert fjerde år. Likevel bør det allerede nå vurderes å gjøre justeringer. Et alternativ er å innlemme deler av planen i kommuneplanen. Dette gjelder spesielt delen om mål og tiltak. Flere kommuner begynner å integrere klimaplanen i kommuneplanen. Dette kan bidra til at planen brukes mer aktivt og at den rulleres rutinemessig. Klima og energiplanen setter premisser for andre planer i kommunen. Planen gir flere mål og tiltak som Fet kommune skal oppnå innen år Dette er den første kommunedelplan av slik type i Fet kommune og en ser at det er flere utfordringer med tanke på en hensiktsmessig implementering av planen i kommunen. Folkehelseplan I følge Folkehelseloven 5 skal kommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og utarbeide en skriftlig oversikt over folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. I følge 6 skal kommunen utarbeide overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet og i følge 7 iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Kommunen er med dette pålagt å utarbeide en Folkehelseplan, og det arbeidet er startet ved at det i 2012 er igangsatt er forprosjekt for en Helhetlig Folkehelseplan. Dette forprosjektet skal blant annet utarbeide forslag til satsningsområder for folkehelseplanarbeidet. Folkehelseplanen skal behandles som en kommunedelplan; det vil si at det stilles krav til formell prosess. 12

13 Kommunedelplaner - arealplaner Fet kommune har i dag følgende vedtatte kommunedelplaner: Planer Vedtatt Kommunedelplan for Fetsund sentrum 2011 Kommunedelplan for rv. 22 Borgen-Kringen 2000 Kommunedelplan for Fetsund sentrum ble vedtatt i Fylkesmannen valgte å fremme innsigelser til planen. Det har vært gjennomført mekling som peker i positiv retning, men innsigelsene er foreløpig ikke formelt trukket. Planen har et års perspektiv og det er ikke behov for revidering i neste kommuneplan periode. Kommunedelplan for rv. 22 er nå i ferd med å bli realisert i form av planlagt utvidelse til 4-felts vei fra Lillestrøm til Hovinhøgda. Garderveien med ny trase fra Støvin til Fetsund sentrum er også en del av denne kommunedelplanen. Finansiering av denne veien er imidlertid ikke på plass. Det vurderes fortløpende om det er behov for flere kommunedelplaner, eller om det er tilstrekkelig med områdeplaner. Blant annet er området rundt Warå mølle aktuelt for utarbeidelse av en områdereguleringsplan. Denne planen vil også ta høyde for en eventuell flytting av Svingen stasjon. Tema- og sektorplaner - oppvekst Planer Sist vedtatt Rulleres Merknader Barnehage- og skolebruksplan Plan for trygt og forsvarlig skolemiljø Lovbestemt Opplæringslova 9a-1 Plan for tverrfaglig samarbeid Barnehage- og skolebruksplan Kommunestyret vedtok 26.mars 2012 i sak 22/12 Prosjektskisse for rullering av barnehage- og skolebruksplan Det forutsettes at revidert plan skal gjelde for perioden Det er i prosjektskissen forutsatt behandling av ny barnehage- og skolebruksplan i juni Plan for trygt og forsvarlig skolemiljø Skoleeiers ansvar for fysisk og psykososialt skolemiljø er spesifisert i Plan for trygt og forsvarlig skolemiljø. Skolene har utformet egne detaljplaner tilpasset de lokale forholdene. Plan for tverrfaglig samarbeid Planen skal sikre samarbeid på tvers av enheter som arbeider med barn og unge som målgruppe. Tema- og sektorplaner helse/sosial Planer Sist vedtatt Rulleres Merknader Psykiatriplan Lovpålagt helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 Omsorgsplan Lovpålagt helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 Rusmiddelpolitisk handlingsplan Lovpålagt alkoholloven 1-7d Boligsosial handlingsplan Psykiatriplan For å få en plan som er oppdatert i forhold til eksisterende tjenestetilbud og framtidige behov for perioden er det i 2012 igangsatt evaluering av gjeldende plan. Samtidig blir driften ved Sørli 2 gjennomgått for å beskrive en forsvarlig effektiv organisering og drift av botilbudet i samsvar med beboernes behov for tjenester. 13

14 Omsorgsplan Planen bygger på prinsippet om at brukerne skal bo i eget hjem så lenge det er forsvarlig. Dette betyr at tjenester må gis i tråd med LEON-prinsippet. Dette krever et differensiert tjenestetilbud, som er tydeliggjort i omsorgstrappa. Samhandlingsreformen ble iverksatt Det er usikkert hvordan konsekvensene samhandlingsreformen vil påvirke utviklingen av pleie og omsorgstilbudet i kommunen Det vil være nødvendig å rullere omsorgsplanen i Utvikling av tjenestetilbud til demente i fremtiden bør ivaretas i rulleringen av omsorgsplanen. Rusmiddelpolitisk handlingsplan Målene og hensikten med en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan for Fet kommune er å peke på strategier for å motvirke og forebygge rusavhengighet og negative konsekvenser av rusmiddelbruk. Planen skal synliggjøre hva som kan fremme en systematisk og helhetlig innsats på rusområdet, og angi retning for prioritering av innsatsen. I K-styresak 74/10 av ble det vedtatt i pkt 5 at Handlingsplanen i sin helhet rulleres hvert 4 år. Tiltaksdelen rulleres 2.hvert år med behandling i Fast utvalg for helse og omsorg. Boligsosial handlingsplan Hensikten med en slik plan er å kartlegge eksiterende botilbud og fremtidige boligbehov for helse og sosialtjenestens brukere, samt å se på muligheter for bedre utnyttelse/omdisponering av eksisterende kommunal boligmasse til aktuelle brukergrupper. Tema- og sektorplaner kultur, friluft, landbruk, naturforvaltning, næring Planer Sist vedtatt Rulleres Merknader Landbruksplan Kan inngå som en del av kommuneplanen Plan for viltforvaltning Ny plan Jfr. forskift om hjortevilt 3 Idrett og fysisk aktivitet Kulturminneplan Ny plan Forarbeid igangsatt Plan for den kulturelle skolesekken Landbruksplan Planen beskriver landbruket i Fet og diskuterer utfordringer, mål og strategier for det videre arbeidet med landbruk som næring i kommunen. Høsten 2011 ble det tatt opp et politisk ønske om rullering av landbruksplanen. På bakgrunn av dette tas rullering av landbruksplanen opp som et innspill til kommunens planstrategi. Landbruksplanen kan være er et nyttig verktøy for administrasjonen ved utarbeidelse av strategi for bruk av tilskudd til spesielle miljøtiltak, ved behandling av saker etter jord- og konsesjonslov, ved vurdering av arealbruk etter plan- og bygningsloven og ved prioritering av søknader om midler til Innovasjon Norge. Landbruksplanen vil også kunne gi retningslinjer for saker som behandles politisk i landbruksnemnda, formannskap og kommunestyre. Erfaringene med eksiterende landbruksplan er at den er blitt lite brukt og referert til. Et alternativ til å lage en ny landbruksplan, kan være å la de viktigste elementene i en slik plan inngå i kommuneplanen. Plan for viltforvaltning I henhold til 3 i ny forskrift om hjortevilt, skal kommunene vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort, og rådyr, der det er åpnet for jakt på artene. Kommunenes egne målsettinger for utviklingen av hjorteviltbestandene bør utarbeides og vedtas gjennom kommunale og regionale planer. Det vil være hensiktsmessig at slike planer ikke blir statiske, men underkastes samme rulleringsregime som øvrige kommunale planer knyttet til plan- og bygningsloven. Det er opp til kommunen selv hvordan målsettingene forankres i det kommunale systemet. 14

15 Idrett og fysisk aktivitet Hele planen skal revideres i Den delen av planen som omhandler anlegg anleggsregister, oppdateres årlig. Anleggsregisteret er et pålagt grunnlag for å kunne søke tippemidler. Kulturminneplan Kulturminnegruppa er en arbeidsgruppe av frivillige som har registrert kulturminner i Fet. Riksantikvaren har nylig lansert et skjema til lokal registrering av kulturminner. Kulturminnegruppa har tatt det nye skjemaet i bruk. De viderefører arbeidet med en komplett kulturminneregistrering i kommunen. Dette vil lette arbeidet med en fullverdig, digital kulturminneplan for Fet. Plan for den kulturelle skolesekken Planen er en aktivitetsplan rettet mot barnehagebarn og elever i grunnskolen. Barna/elevene skal møte profesjonelle utøvere innen ulike kunstarter. Mange av tiltakene dreier seg om besøk av utøvende kunstnere og besøk ved ulike historiske og kulturelle steder og bygninger i kommunen. Tema- og sektorplaner teknisk/infrastruktur Planer Sist vedtatt Rulleres Merknader Hovedplan VA Hovedplan vei Hovedplan trafikksikring Hovedplan veilys Geodataplan Hovedplan Vann og avløp Planen omfatter vannmiljø, avløpstekniske forhold, landbruk og vannforsyning. Den har både et kortsiktig og et langsiktig perspektiv, og tar hensyn til både nasjonale krav og EU-direktiv. Hovedplan Vei Planen har gått ut på å vurdere status og klassifisering av veiene, og å sette opp nødvendige tiltak ut fra det. Neste plan vil antagelig bli rent behovsbasert og en plan for både daglig drift og nyanlegg. Hovedplan Trafikksikring Planen omfatter alle riks-, fylkes- og kommunale veier i Fet. Den gir grunnlag for prioriteringer for politikerne i Fet og for Akershus Fylkeskommune og Statens vegvesen, Region Øst. I 2009 ble det i tillegg utarbeidet en mer detaljert plan for nærområdene til skolene i Fet. Skoleplanen vil også bli rullert i 2012 og lagt frem til behandling samtidig med hovedplanen. Hovedplan Veilys Planen er laget som en følge av lokalt og sentralt lovverk, nye omfattende krav fra netteier og gammelt nett som er kostbart å vedlikeholde. Geodataplan Gjeldende geodataplan er vedtatt for perioden I samme periode har vi felles kartleggingsplaner med GSNR (Geodatasamarbeidet i SNR). Det er lagt opp til felles flyfotografering for ortofoto i 2012 og ajourføring av FKB kartdata i Det legges opp til revidering av geodataplanen hvert fjerde år. Plandokumenter som ikke inngår i planstrategien Fet kommune har en rekke planer som ikke inngår i planstrategien. Blant andre: Arbeidsgiverpolitikk Beredskapsplaner, inkl sosial og helsemessig beredskapsplan Smittevernplan Kommunikasjonsplan Delegeringsreglement Finansreglement Økonomireglement Ulike driftsplaner i enhetene 15

Planstrategi for Spydeberg kommune

Planstrategi for Spydeberg kommune Planstrategi for Spydeberg kommune Kommunestyreperiode 2015-2019 Formannskapets innstilling Vedtatt av Kommunestyret 22.06.16 i sak 48/2016. Innholdsfortegnelse 1.0 BAKGRUNN OG PROSESS... 3 2.0 KOMMUNENS

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Klæbu kommune. Planstrategi

Klæbu kommune. Planstrategi Klæbu kommune Planstrategi 2012-2015 Vedtatt av kommunestyret 25.10.2012 Innhold 1. Innledning 2. Statlige og regionale forventninger 3. Utviklingstrekk og utfordringer 4. Planstatus 5. Vurdering av planbehov

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Forslag til planstrategi for Fauske kommune

Forslag til planstrategi for Fauske kommune Forslag til planstrategi for Fauske kommune 2012-2015 Fauske 4.9.2012 1 Kommunal planstrategi for Fauske kommune 1. INNLEDNING Plandelen i den nye plan- og bygningsloven trådte i kraft 1. juli 2009. Med

Detaljer

Planstrategi for Spydeberg kommune

Planstrategi for Spydeberg kommune Planstrategi for Spydeberg kommune Kommunestyreperiode 2011-2015 Rådmannens forslag Vedtatt av Kommunestyret 13.11.2012 i sak 080/12. VEDTAK I SAK K-080/12: 1. Planstrategi for Spydeberg kommune med forslag

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI

ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI side 1 ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI 2012-2015 Bakgrunn Ny plan- og bygningslov (MD 2008) har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi

Detaljer

Forslag til planstrategi for Leksvik, Rissa og Indre Fosen. Høringsutkast,

Forslag til planstrategi for Leksvik, Rissa og Indre Fosen. Høringsutkast, 1. Planstrategi 1.1. Hva er planstrategi? Kommunal planstrategi er innført som verktøy i Plan og bygningslovens kapittel 10:. Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Planstrategi for Kvitsøy kommune Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy

Detaljer

Forslag til planstrategi for Fauske kommune

Forslag til planstrategi for Fauske kommune Forslag til planstrategi for Fauske kommune 2017-2020 Kommunal planstrategi for Fauske kommune 1.Innledning Arbeidet med planstrategi omfatter en gjennomgang av plansystemet der det skal vurderes om det

Detaljer

Planstrategi for Gjerdrum kommune

Planstrategi for Gjerdrum kommune Planstrategi for Gjerdrum kommune 2016-2020 Utkast for offentlig ettersyn, 26. september 2016 Innhold 1 Formål... 2 1.1 Status og målsetninger... 3 2 Plantyper og hierarki... 4 2.1 Særlig viktige planoppgaver...

Detaljer

Planstrategi

Planstrategi Planstrategi 2012-2015 Vedtatt 06.09.12 Innhold 1. FORMÅLET MED KOMMUNAL PLANSTRATEGI 3 2. KOMMUNENS PLANSYSTEM 4 2.1 PLANSYSTEMET I KOMMUNEN 4 2.2 PROSESSKRAV FOR ULIKE PLANTYPER 5 3. GJELDENDE KOMMUNEPLAN

Detaljer

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA UTLEGGING TIL HØRING

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA UTLEGGING TIL HØRING VENNESLA KOMMUNE Arkivsak-dok. 16/00165-18 Arkivkode 140 Saksbehandler Eirik Aarrestad Saksgang Møtedato Plan- og økonomiutvalget 12.04.2016 FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA 2016-2019 UTLEGGING

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/ Arkiv: 140 &13 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: KOMMUNAL PLANSTRATEGI

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/ Arkiv: 140 &13 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: KOMMUNAL PLANSTRATEGI Saksfremlegg Saksnr.: 11/1844-7 Arkiv: 140 &13 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: KOMMUNAL PLANSTRATEGI - 2015 Planlagt behandling: Planutvalget Kommunestyret Innstilling: Iht. plan- og bygningslovens 10-1

Detaljer

Høringsutkast planstrategi for Ålesund kommune

Høringsutkast planstrategi for Ålesund kommune Sakspapir Høringsutkast planstrategi for Ålesund kommune 2016-2019 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 16/6814 Anne Mette Liavaag Tlf: 70 16 20 19 JournalID: 16/76256 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer

Kommunal planstrategi Tjøme kommune

Kommunal planstrategi Tjøme kommune Kommunal planstrategi 2016-2017 Tjøme kommune Forslag 21.08.2016 PLANSTRATEGI 2016-2018 Innledning Bestemmelsen om kommunal planstrategi er nedfelt i plandelen til ny plan og bygningslov av 2009, 10-1.

Detaljer

12/740-1 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015

12/740-1 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015 Rådmannens forslag 3.mai 2012 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 2 Innhold BAKGRUNN... 3 NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER... 3 FAKTAGRUNNLAG

Detaljer

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 2.12.2010 Mange utfordringer

Detaljer

Sør-Odal kommune Politisk sak

Sør-Odal kommune Politisk sak Sør-Odal kommune Politisk sak Revisjon av den kommunale planstrategien for 2012-2015 - Sør-Odal kommune Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Formannskapet 18.03.2014 016/14 IBM

Detaljer

Saksnr: Utvalg: Dato: 75/16 Formannskapet /16 Kommunestyret

Saksnr: Utvalg: Dato: 75/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Kvinesdal kommune Kommunal planstrategi 2016-2019 Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: 140 2015/874 8929/2016 Nina Nissestad Saksnr: Utvalg: Dato: 75/16 Formannskapet 21.06.2016 63/16 Kommunestyret

Detaljer

Kommunal planstrategi

Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi 2012-2016 OM KOMMUNEPLANLEGGING Hol kommune ser det som viktig å ha fremtidsretta styringsdokumenter for å kunne utvikle kommunen helhetlig og målrettet. Det er gjennom gode styringsdokumenter

Detaljer

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2016-2019 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre XXXXXXXX Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016.

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016. Byrådssak 1031 /16 Bergen kommunes planstrategi 2016-2019 - Oppstart av arbeidet RICT ESARK-1120-201529590-1 Hva saken gjelder: I denne saken redegjøres for rammer, premisser, organisering og fremdriftsplan

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov

Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov - 2012-2015 Det kommunal plansystemet Kommunal planstrategi Samfunnsdel Arealdel Kommunedelplaner Kommunedelplaner Områderegulering

Detaljer

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord Kommunal planstrategi som verktøy Rosfjord 09.06.2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Vedlegg. Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015

Vedlegg. Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015 Vedlegg Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015 Figur 1. Oversikt over nivåene i planene i kommunen Figur 2. Arbeidsinndelingen mellom planene i plansystemet Kommuneplanen «Utviklingsmål og satsingsområder»

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Kommunal planstrategi (og planleggingen) - i en valgperiode med ny kommunestruktur

Kommunal planstrategi (og planleggingen) - i en valgperiode med ny kommunestruktur Kommunal planstrategi (og planleggingen) - i en valgperiode med ny kommunestruktur Kommuneplankonferansen 2015 Seniorplanlegger Erik Plathe Asplan Viak AS Kommuneplanlegging etter PBL 2008 høy samfunnsnytte,

Detaljer

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016 Kommunal planstrategi 2016-2017 Forslag 20.04.2016 Innhold Kommunal planstrategi 2016-2017... 1 Sammendrag og hovedkonklusjon... 3 Føringer for arbeidet... 3 Prioriterte tema for perioden... 4 Samferdsel...

Detaljer

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus Kommunalt plansystem Nes kommune Akershus VEDATT I NES KOMMUNSTYRE 14.10. 2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plansystemet... 3 2.1. Sammenhengen mellom planene... 3 2.2. Planlegging... 4 2.2.1 Planstrategien...

Detaljer

PLANSTRATEGI MARNARDAL KOMMUNE

PLANSTRATEGI MARNARDAL KOMMUNE PLANSTRATEGI MARNARDAL KOMMUNE 2016-2019 Innholdsfortegnelse Planstrategi... 2 Det kommunale plansystemet... 2 Nåværende planhierarki... 4 Planhierarkiet i Marnardal 1.1.2016:... 5 Kommunedelplan Øyslebø

Detaljer

Slik gjør vi det i Sør-Odal

Slik gjør vi det i Sør-Odal Kommunal planstrategi Slik gjør vi det i Sør-Odal Erfaringer med forrige runde med planstrategiarbeidet Planrådgiver Ingunn Brøndbo Moss Sør-Odal kommune Den røde tråden Målet med presentasjon er å vise

Detaljer

VEDTAK AV FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA

VEDTAK AV FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA VENNESLA KOMMUNE Arkivsak-dok. 16/00165-32 Arkivkode 140 Saksbehandler Eirik Aarrestad Saksgang Møtedato Plan- og økonomiutvalget 07.06.2016 Kommunestyret 16.06.2016 VEDTAK AV FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI

Detaljer

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Medvirkning Områdeplan Kleppestø «Tett på utviklingen tett på menneskene» Hva var planen? Hva gjorde vi? Hva

Detaljer

Forslag til planstrategi for Nannestad kommune

Forslag til planstrategi for Nannestad kommune Nannestad kommune Plan og strategi Arkivsak: 2015/3508-3 Arkiv: 140 Saksbehandler: Kai Krog Halse Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget 17.08.2016 Forvaltnings- og økonomiutvalget

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014 Tema Plansystemet som effektivt verktøy for samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis Arealplanleggingen, samarbeid og medvirkning Plansystemet - et

Detaljer

Kommunal planstrategi for Hobøl

Kommunal planstrategi for Hobøl Kommunal planstrategi for Hobøl 2015-2019 1 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Befolkning... 3 3.0 Nasjonale forventninger og regionale føringer... 4 4.0 Planstatus... 5 5.0 Vurdering av planbehovet... 5

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

Planstrategi for Nesna kommune

Planstrategi for Nesna kommune Planstrategi for Nesna kommune 2016 2019 1 av 8 Planstrategi for Nesna kommune 2016 2019 1. Innledning 2. Definisjoner - Kommuneplan - Kommunedelplan - Handlingsdel - Planhierarkiet 3. Utviklingstrekk

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Planstrategi Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig

Planstrategi Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig Planstrategi 2016-2020 Planstrategi 2016-2020 Hva er planstrategi Planstrategi og plansystemet Innhold i planstrategi Prosess og fremdrift Status gjeldende planstrategi Litt om tidsaspektet ved arealplanlegging

Detaljer

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.

Detaljer

PSN 14. oktober Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen

PSN 14. oktober Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen PSN 14. oktober 2016 Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 og planprogram for revisjon av kommuneplanen 1. gangsbehandling Formannskapet behandlet saken 21.06.2016, sak 107/16 med

Detaljer

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse Folkehelse i planarbeidet Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse Nettverksamling for regional og kommunal planlegging 8.-9. desmber 2015 Oversikt Fylkesmannesinnstruks jf. folkehelseloven jf. plan

Detaljer

Kommunal planstrategi

Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi Periode 2016 2019 Vedtatt 13.10 2016 Side 1 av 9 1. Formålet med kommunal planstrategi Kommunal planstrategi skal klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato:

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 05.10.2016 A-sak. Kommunal planstrategi 2015-19 med tilhørende forslag om å rullere Kommuneplanens arealdel og å oppheve

Detaljer

Praktisk arbeid med kommunal planstrategi. Plankonferanse Bodø, april 2011

Praktisk arbeid med kommunal planstrategi. Plankonferanse Bodø, april 2011 Praktisk arbeid med kommunal planstrategi Plankonferanse Bodø, 28-29 april 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk

Detaljer

Regional planlegging. Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011

Regional planlegging. Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011 Regional planlegging Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011 Regionalt utviklingsarbeid er: Å forbedre forholdene for næringsliv og befolkning Å se sammenhenger Fremme brei deltakelse

Detaljer

Planstrategi

Planstrategi Planstrategi 2012-2015 Innhold: 1. Hjemmelsgrunnlag 2. Planstrukturen i Sirdal/oversikt gjeldende planer (kommuneplaner, temaplaner) 3. Utviklingstrekk og utfordringsbilde 4. Mulighetsbilde 5. Nasjonale

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

PLANSTRATEGI MELDAL KOMMUNE

PLANSTRATEGI MELDAL KOMMUNE PLANSTRATEGI MELDAL KOMMUNE 2012-2016 Vedtatt i kommunestyret 6 september 2012 Sak 051/12 Kommunestyrets vedtak PLANSTRATEGI FOR MELDAL KOMMUNE 2012-216 PLANSTRATEGI INNLEDNING... 3 PLANSTRUKTUR... 3 DRØFTING

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Jeg vil si noe om: Hva som er plan- og bygningslovens

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

Nasjonale forventninger og planstrategi

Nasjonale forventninger og planstrategi Nasjonale forventninger og planstrategi Plankonferanse Mosjøen 2011 Avdelingsdirektør Roar Arne Kvitvik I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

Detaljer

Kommunal planstrategi

Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi Periode 2016 2019 Vedtatt 00.00 2016 Side 1 av 9 1. Formålet med kommunal planstrategi Kommunal planstrategi skal klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre

Detaljer

Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi

Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi Anbefalinger og innspill til diskusjon Dialogsamling 1. Bodø 13.12.2011 Fokus Rullerende kommuneplanlegging Den kommunale planstrategien som del av

Detaljer

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Virksomhetsledersamling

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Virksomhetsledersamling Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Virksomhetsledersamling 14.6.2013 http://www.youtube.com/watch?v=breowap_ur8 Hva skal jeg snakke om Litt om planhierarkiet i kommunen og samfunnsdelens

Detaljer

Omsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel?

Omsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel? Omsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel? Helse- og omsorgskonferansen 2. og 3. november 2016 Anders Aasheim Seniorrådgiver

Detaljer

SAKSFREMLEGG TIL POLITISK BEHANDLING Saksbehandler: Harald Sandvik Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 16/647 Løpenummer: 6809/16

SAKSFREMLEGG TIL POLITISK BEHANDLING Saksbehandler: Harald Sandvik Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 16/647 Løpenummer: 6809/16 SAKSFREMLEGG TIL POLITISK BEHANDLING Saksbehandler: Harald Sandvik Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 16/647 Løpenummer: 6809/16 Utvalg: Formannskapet Formannskapet Kommunestyret KOMMUNAL PLANSTRATEGI 2016-2019 Rådmannens

Detaljer

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget ARENDAL KOMMUNE Våre saksbehandlere Kristin Fløystad, tlf 37013094 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2012/707 / 9 Ordningsverdi: 143 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Forslag til

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Planprogram. Høringsforslag

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Planprogram. Høringsforslag KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015-2025 Planprogram Høringsforslag INNHOLD 1. Innledning... 3 1.1 Mål med planarbeidet:... 4 1.2 Rammer for planarbeidet:... 4 1.3 Hensikten med planprogrammet:... 4 2. Planprosessen

Detaljer

Nasjonale forventninger og planstrategi

Nasjonale forventninger og planstrategi Nasjonale forventninger og planstrategi Plankonferanse Sortland 2011 Avdelingsdirektør Roar Arne Kvitvik I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

Detaljer

Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen

Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen KST 30.05.13 Innhold 1 Bakgrunn...2 2 Forutsetninger for planarbeidet...2 2.1 Nasjonale føringer...2 2.2 Regionale føringer...2 2.3 Kommunale føringer...2

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 891/16 Arkivsaksnr.: 16/194-1

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 891/16 Arkivsaksnr.: 16/194-1 Saksframlegg Ark.: Lnr.: 891/16 Arkivsaksnr.: 16/194-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR GAUSDAL 2016-2019 Vedlegg: 1: Planstrategi for Gausdal kommune 2012 2015, vedtatt 21. juni

Detaljer

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18:

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18: Forslag til vedtak: 1. De strategiske prioriteringene knyttet til samfunnsområdene vedtas i samsvar med vedtakene 1-8 i saksframlegget. 2. Arealstrategiene vedtas i samsvar med vedtak 9 i saksframlegget.

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer

PLANSTRATEGI AUDNEDAL KOMMUNE

PLANSTRATEGI AUDNEDAL KOMMUNE PLANSTRATEGI AUDNEDAL KOMMUNE 2016 2019 Utkast 11.05.16-rev 07.07.16-rev 11.08.16-rev 06.10.2016 [Skriv inn tekst] Side 1 Innhold Innledning... 3 Overordna føringer... 3 Regionale føringar... 3 Interkommunalt

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi Fylkeskommunens rolle Rådgiver Britt Kjensli, Sortland 4. april 2011 03.04.11 1 Planhierarkiet Nasjonale forventninger til regional/kommunal planlegging Nasjonalt nivå

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

Vedlegg 2: Faktagrunnlag

Vedlegg 2: Faktagrunnlag Vedlegg 2: Faktagrunnlag Demografi Nesodden kommune hadde 17 89 innbyggere per 1.1.12 1. Nesodden er en vekstkommune selv om den gjennomsnittlige årlige befolkningsveksten siden 199 har vært relativt moderat

Detaljer

Kommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling»

Kommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling» Kommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling» Kommunekonferansen politikk og plan, Oppdal 29.-30. Januar 2015 Seniorplanlegger Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold «Effektivisering

Detaljer

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR PORSGRUNN KOMMUNE

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR PORSGRUNN KOMMUNE Arkivsak-dok. 16/06652-1 Saksbehandler Marius Lid Saksgang Møtedato Formannskapet 16.06.16 FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI 2016-2019 FOR PORSGRUNN KOMMUNE Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og

Detaljer

Byrådet behandlet oppstart av kommunal planstrategi i møte , sak 1086/12, og fattet følgende vedtak:

Byrådet behandlet oppstart av kommunal planstrategi i møte , sak 1086/12, og fattet følgende vedtak: BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: 201203247-14 Saksbehandler: MEIV Emnekode: ESARK-5120 Til: Fra: Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Plan og

Detaljer

Kommunal planstrategi forslag til planstrategi med kunnskapsgrunnlag. Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/17 Formannskapet

Kommunal planstrategi forslag til planstrategi med kunnskapsgrunnlag. Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/17 Formannskapet SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 16/988 Dok.nr: 16/22702 Arkiv: Saksbehandler: Raina Kristensen Dato: 13.02.2017 Kommunal planstrategi 2016-2019 - forslag til planstrategi med kunnskapsgrunnlag Utvalgssaksnr

Detaljer

Kommunal planstrategi for Flekkefjord kommune 2012-2015

Kommunal planstrategi for Flekkefjord kommune 2012-2015 Kommunal planstrategi for Flekkefjord kommune 2012-2015 20.08.2012 Innhold: 1. Formålet 2. Det kommunale plansystem 3. Fordeling av myndighet i plansaker 4. Utviklingstrekk og utfordringer 5. Planstrategiens

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling

Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Folkestyre kompetanse - samarbeid Vest-Agder fylkeskommune Kommunal planstrategi - et prosjekt i Vest-Agder. v/bjørg Hellem PBL 10-1 Kommunal planstrategi

Detaljer

Kommunal planstrategi for Kvitsøy

Kommunal planstrategi for Kvitsøy Kommunal planstrategi for Kvitsøy 2016-2020 KVITSØY KOMMUNE KOMMUNEPLAN AREALDEL MED KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE 27. APRIL 2011 Kommunal planstrategi 2016-2020 Forslag 07.06.2016 Innhold 1 Innledning...

Detaljer

Kommunenes arbeid med statistikk, analyse og planarbeid

Kommunenes arbeid med statistikk, analyse og planarbeid Kommunenes arbeid med statistikk, analyse og planarbeid Grete Evensen Øvrum Folkehelsekoordinator/planarbeider, Andebu kommune 1 KUNNSKAPSDOKUMENTET PLANSTRATEGI PLANPROGRAM BAKGRUNN for arbeidet med Kommuneplanens

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Målselv mulighetslandet. Kommunal planstrategi

Målselv mulighetslandet. Kommunal planstrategi Målselv mulighetslandet Kommunal planstrategi 2012-2015 Vedtatt KSsak 77/2012, den 20.09.2012 Innledning Kommunal planstrategien er verken ein plan eller ein strategi, men eit verktøy for å vurdere kommunen

Detaljer

Fremdriftsplan Kommunal planstrategi Kvinesdal kommune

Fremdriftsplan Kommunal planstrategi Kvinesdal kommune Kvinesdal kommune Vakker vennlig vågal Fremdriftsplan Kommunal planstrategi Kvinesdal kommune Desember 2011 Justert 04.01.2012 1.0 Mål og rammer Plan- og bygningsloven (PBL) pålegger kommunen minst en

Detaljer

Kommunal planstrategi. Mosjøen 30. mars 2011 Sigrid Stokke Asplan Viak as

Kommunal planstrategi. Mosjøen 30. mars 2011 Sigrid Stokke Asplan Viak as Kommunal planstrategi Mosjøen 30. mars 2011 Sigrid Stokke Asplan Viak as Vurdering av planbehovet i den gamle loven (PBL 1985) 20-1 Kommuneplanlegging (siste ledd) Minst en gang i løpet av hver valgperiode

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020 1 Foto: Urskog forts dag Et eksempel på et møtested som gir trivsel og tilhørighet. Venneforeningens representant Barry-Berg orienterer om fortets styrke og svakheter Planprogram Kommunedelplan for folkehelse

Detaljer

INNSTILLING TIL HØRINGSUTTALELSE FRA RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - KOMMUNEDELPLAN OMSORG

INNSTILLING TIL HØRINGSUTTALELSE FRA RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - KOMMUNEDELPLAN OMSORG Arkivsaksnr.: 16/298 Lnr.: 15953/16 Ark.: 144 Saksbehandler: tjenesteleder Kristin Grøttveit Haslestad INNSTILLING TIL HØRINGSUTTALELSE FRA RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - KOMMUNEDELPLAN

Detaljer

Kommunal planstrategi Rådmannen sitt framlegg

Kommunal planstrategi Rådmannen sitt framlegg Kommunal planstrategi 2016 2019 Rådmannen sitt framlegg INNHALD: 1 Bakgrunn og formål... 3 2 Kommunens plansystem... 3 3 Overordnede føringer som har betydning for kommunens planbehov... 3 4 Erfaringer

Detaljer