Kommunal planstrategi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunal planstrategi"

Transkript

1 FET KOMMUNE Kommunal planstrategi Vedtatt i Kommunestyret

2 2

3 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 HVA ER PLANSTRATEGI... 4 PROSESS... 4 KOMMUNAL OG REGIONAL PLANSTRATEGI OG NASJONALE FORVENTNINGER... 5 VIKTIGE UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER... 5 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 5 TETTSTEDSUTVIKLING... 5 AREALFORVALTNING... 6 SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR... 7 LEVEKÅR OG FOLKEHELSE... 7 SKOLER OG BARNEHAGER... 8 KLIMA OG ENERGI... 9 VERDISKAPNING OG NÆRINGSUTVIKLING, SYSSELSETTING... 9 NATUR, KULTURMILJØ OG LANDSKAP... 9 KOMMUNAL ØKONOMI FORSLAG TIL PRIORITERING AV PLANER KOMMUNEPLAN KOMMUNEDELPLANER - TEMAPLANER KOMMUNEDELPLANER - AREALPLANER TEMA- OG SEKTORPLANER - OPPVEKST TEMA- OG SEKTORPLANER HELSE/SOSIAL TEMA- OG SEKTORPLANER KULTUR, FRILUFT, LANDBRUK, NATURFORVALTNING, NÆRING TEMA- OG SEKTORPLANER TEKNISK/INFRASTRUKTUR PLANDOKUMENTER SOM IKKE INNGÅR I PLANSTRATEGIEN

4 Innledning Hva er planstrategi Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven. Av loven fremkommer det at Kommunestyret minst én gang, og senest innen ett år etter konstituering skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi 1. Planstrategien skal klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Den kommunale planstrategien er ikke en plan. Dette er derfor ikke en arena hvor man skal vedta mål og strategier, men man skal drøfte utviklingstrekk i kommunen, som samfunn og organisasjon, som grunnlag for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. Prosess Gjennom den kommunale planstrategien tar kommunen stilling til om kommuneplanen skal revideres eller videreføres uten endringer. Kommuneplanen kan revideres helt eller delvis, eller det kan være behov for revisjon av bare samfunnsdelen eller bare arealdelen. Et annet alternativ er at gjeldende kommuneplan videreføres, og at videre planlegging skjer gjennom kommunedelplaner eller tema- og sektorplaner. Dersom det vedtas at kommuneplanen helt eller delvis skal revideres, vil formell behandlingsprosedyre være som vist i skjemaet under: 1 Plan- og bygningsloven

5 Kommunal og regional planstrategi og nasjonale forventninger Plan og bygningsloven setter krav til at kommunene innhenter synspunkter fra nabokommuner, statlige og regionale organer i arbeidet med planstrategien. Akershus fylkeskommune har koordinert den formelle delen av dette samarbeidet og det har vært arrangert felles møter. Fet kommune samarbeider med nabokommuner på flere arenaer og om flere konkrete problemstillinger. Samferdsel er at av flere viktig områder hvor det samarbeides på tvers av kommunegrensene. Blant annet er det etablert et felles råd for utvikling av Kongsvingerbanen og flere kommuner har deltatt i det pågående arbeidet med mulighetsstudien for rv. 22 Glommakryssing. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging utarbeides hvert fjerde år. Den nasjonale politikken som formidles gjennom forventningene gir føringer for arbeidet med å avklare planbehov i kommunal planstrategi, og skal følges opp i den kommunale planleggingen etter plan- og bygningsloven. De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkeskommunene og kommunene fokuserer på. Den kommunale planstrategien i Fet er bygd opp ut i fra temaene i de nasjonale føringene. Viktige utviklingstrekk og utf ordringer Befolkningsutvikling Kommuneplan la opp til en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på ca 1,5 %, med en antatt befolkning på pr Befolkningsprognosen ved en slik forutsatt jevn vekst betyr ca innbyggere i Fet ved inngangen til År Innb Endring Følgende prognose ble lagt til grunn for Kommuneplan : Befolkningsutviklingen så langt i inneværende kommuneplanperiode: År Befolkning Fødte Døde Netto Innflytting Utflytting Netto Tilvekst % , , , , Fet kommune hadde i alt innbyggere som fordelte seg slik på aldersgrupper: SSB har utarbeidet befolkningsprognoser som viser en mulig befolkningsøkning på 30 % på Nedre Romerike fram til Med bakgrunn i dette må det forventes at det vil være et betydelig potensiale for en høyere befolkningvekst enn inneværende kommuneplan tar høyde for. De høye flyttetallene (både ut og inn) indikerer at det samtidig vil være etterspørsel etter leiligheter for ungdom og enslige, samt voksne par samtidig med at barnefamilier for hele regionen vil etterspørre småhus, rekkehus mv. Tettstedsutvikling Fet kommune har valgt å satse på Fetsund sentrum og vedtok i forbindelse med forrige kommuneplan å utarbeide en kommunedelplan for Fetsund sentrum. Det ble lagt opp til en bred medvirkning og Sentrumsplanen ble vedtatt av et enstemmig kommunestyre i Planen legger opp til økt servicetilbud og næringsvirksomhet nær kollektivknutepunktet ved Fetsund stasjon. Det legges videre 5

6 opp til en fortetting innenfor eksisterende byggesone, fortrinnsvis med boliger. For å styrke befolkningsgrunnlaget ytterligere, er det foreslått mindre utvidelser av byggesonen, delvis på bekostning av dyrket eller dyrkbar mark. Dette har imidlertid vært et bevist valg for å kunne styrke forutsetningene for et bedre kollektivtilbud og servicetilbud i sentrum. Samtidig med ønske om fortetting i sentrum, har det vært fokus på å sette av sentrumsnære arealer for rekreasjon og fritid. Fetsund sentrum er således heldig stilt ved at det eksisterer flere friområder i sentrum. Planen legger opp til å etablere flere friarealer og øke bruken og kvaliteten på eksisterende grøntområder. Innenfor Fetsund tettstedsområde ligger Nerdrum og Svingen stasjon. Nerdrum vil fortsette å være et rendyrket boligområde, mens det for området rundt Svingen stasjon vurderes muligheter for næringsutvikling. Dette vil være særlig aktuelt i forbindelse med en eventuell flytting av Svingen stasjon noen hundre meter lenger nord. Fjellsrud tettsted utgjør et selvstendig tettstedsområde, da det ikke er en del av Fetsund tettsted. Det er en barneskole og en matbutikk her, men området trenger økt tjenestetilbud blant annet i form av flere butikker og bedre kollektivtilbud. På sikt vil området ha potensial for fortetting, men foreløpig ligger utbyggingstakten på et lavt nivå i dette området. Arealforvaltning Det er boligbyggingen som sterkest påvirker kommunens arealforvaltning. Det antas at det vil være tilstrekkelig med en boligbygging på ca 50 boenheter pr år for å opprettholde en befolkningsøkning på ca 1,5 %, noe avhengig av boligtype. Dagens boligmasse i Fet kommune: Enebolig Småhus 796 Leilighet 421 Tallene hentet fra Kommunemonitor Prognosesenteret. På kort sikt vil manglende avløpsrensekapasitet være begrensende på boligbyggetakten. Dette vil i noen grad påvirke byggeprosjekter hjemlet i gjeldende kommuneplan som Garderåsen IV: 123 boenheter Løkenåsen 2: 212 boenheter Kommunedelplanen for Fetsund sentrum estimerer at det innenfor både eksisterende og nye planlagte byggeområder kan være plass til inntil 700 nye boenheter. For en rekke av de nye byggeområdene påhviler det imidlertid rekkefølgebestemmelser som det vil ta tid å oppfylle, slik at det kortsiktige potensialet er langt mindre trolig mellom nye boliger. Utbygger av Granåsen II anslår et potensial på mellom 120 og 230 boenheter ved fremtidig utbygging. Stensrudfeltet er så godt som ferdig utbygd, men Fjellsrud med ca 100 boenheter er fortsatt på vent. Det må videre forventes en viss fortetting, og ikke minst ønske fra grunneiere og utbyggere om å utvide eksisterende byggesone. I samsvar med statlige og regionale føringer må det meste av boligbyggingen skje nær kommunikasjonsknutepunkt, det vil i hovedsak si i eller i nær tilknytning til Fetsund tettsted. I neste kommuneplanperiode vil det ikke være behov for å åpne opp nye boligområder for å kunne betjene den vedtatte befolkningsutviklingen på 1,5 % årlig vekst. Med tallene for nye boliger som er nevnt ovenfor, vil dette kunne gi en potensiell årlig vekst som ligger over vedtatt ambisjonsnivå. Etter hvert som rekkefølgekrav i forbindelse med utbygging i Fetsund sentrum blir oppfylt, vil dette åpne opp for videre utbyggingspotensial innenfor allerede vedtatt byggesone. 6

7 Årlig boligetterspørsel fordelt på boligtype i FET, ved middels nasjonal vekst Enebolig Småhus Leilighet Total Tallene er hentet fra Kommunemonitor Prognosesenteret. Spredt boligbygging Spredt boligbygging er primært etablering av nye enkeltboliger av hensyn til stedbunden næring eller for å opprettholde sosialt nettverk og tjenestetilbud i grendene. Innenfor fire definerte LNF-områder er det åpnet for fra 1 2 boenheter pr. område pr. år i gjeldende kommuneplan. I kommuneplanen må det vurderes å gjennomføre strengere føringer for spredt boligbygging. Som hovedregel bør det stilles krav om reguleringsplan. Sosial infrastruktur Det er så langt ikke avsatt arealer til framtidig sosial infrastruktur i gjeldende kommuneplan. Behovet for og lokalisering av nye bygg til offentlige formål må vurderes i kommuneplansammenheng. Andre arealformål massedeponier mv. Økt behov for å deponere overskuddsmasser fra den omfattende anleggsvirksomheten i regionen må føre til krav om at aktuelle områder meldes inn til og vurderes i kommuneplansammenheng. Tilsvarende må gjelde eventuelle snødeponier i forhold til avrenningsproblematikk/forurensning. Bestemmelser til kommuneplanens arealdel Som følge av endringer i plan- og bygningsloven vil det ved neste kommuneplanrevisjon bli behov for en gjennomgang og oppdatering av planbestemmelsene. Planbestemmelsene er et av kommunens viktigste styringsverktøy på arealsiden. Det er krav om at enkelte tidligere lokale forskrifter (vedtekter) nå utformes som bestemmelser til kommuneplanen. Samferdsel og infrastruktur Utbygging av samferdselsstrukturen vil være av vesentlig betydning for kommunens videre utvikling. Hovedelementene vil være jernbanetilbudet, konkretisert med blant annet utvikling av Fetsund og Svingen stasjon, samt mulighetsstudien for rv. 22 Glommakryssing som vil gi sterke føringer for arealbruken i sentrumsnære områder. Ikke minst må det settes økt fokus på trafikksikring, eksempelvis gang-/sykkelvei langs sentrale strekninger av rv. 22 øst for Glomma, langs fv. 170 fram til Hvalstjern, langs fv. 172 til Sørum grense, samt langs ny fv For utviklingen av Fetsund sentrum og styrking av kollektivtilbudet innenfor tettstedsområdet er det av avgjørende betydning at den planlagte traseen av fv. 279 fra Støvin til Fetsund sentrum blir bygget. Realisering av denne veien er en sentral forutsetning for den planlagte sentrumsutviklingen, og det er også stilt rekkefølgekrav om dette i kommunedelplanen for Fetsund sentrum. Levekår og folkehelse Befolkningens helse er blant samfunnets viktigste ressurser. Å ivareta innbyggernes helse er en viktig del av kommunens ansvar. Målet med folkehelsearbeidet er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse ved å forebygge sykdom og utjevne sosiale helseforskjeller. Nasjonalt Folkehelseinstitutt har utarbeidet folkehelseprofiler og statistikkbank for alle kommuner som følge av Lov om folkehelsearbeid som trådte i kraft 1. januar Slike folkehelseprofiler vil nå bli produsert årlig. I 2010 har det vært en befolkningsvekst i Fet på 1,9 %, det er litt høyere enn gjennomsnittet i Akershus som var 1,7 %. Andelen eldre over 80 år i Fet er lavere enn landsgjennomsnittet, og forventet levealder for menn er som landsgjennomsnittet. 7

8 Helsetilstanden i befolkningen i Fet er generelt god. Hjerte- og karsykdom, vurdert etter tall på pasienter behandlet i sykehus er som landsgjennomsnittet, det samme gjelder personer som bruker legemiddel mot psykiske lidelser. Utbredelse av KOLS og astma hos voksne (45-74 år) og diabetes type-2 (30-74 år) basert på bruk av legemidler er også som landsgjennomsnittet. Fysisk aktivitet, røyking, kosthold og bruk av alkohol er viktige faktorer i forhold til forebyggende innsats, men foreløpig mangler det tilstrekkelig tallgrunnlag og statistikk for dette. I Fet er det flere personer som har grunnskole som høyeste utdanning sammenlignet med landet for øvrig, mens prosentdelen personer i husholdninger med lavinntekt er lavere enn ellers i landet. Arbeidsledigheten er også lavere enn landsgjennomsnittet, det samme med prosentdelen uføretrygdede under 45 år. Befolkningsutviklingen i årene som kommer medfører store utfordringer fordi andelen eldre vil bli fordoblet i løpet av de nærmeste tiårene. Dette vil medføre økt behov for tjenester og tilrettelegging. Det blir viktig å ivareta og styrke befolkningens helse, arbeids- og funksjonsevne. Det blir viktig å ha fokus på økt fysisk aktivitet. Den norske befolkningen er blant de minst fysisk aktive i Europa. Fysisk aktivitet kan forebygge, lindre og utsette kroniske sykdommer. Friluftsliv fremmer helse og trivsel, gir naturopplevelser, rekreasjon og sosialt samvær. Gang- og sykkelstier, turstier og løyper gjør det lettere å være fysisk aktiv. Gode nærmiljøer og muligheter for å utøve fritidsaktiviteter er viktig for å sikre barn og ungdom godt og trygt oppvekstmiljø. Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha samme mulighet som andre til personlig utvikling og deltagelse i samfunnet. Universell utforming er en langsiktig strategi for å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle og forhindre diskriminering Skoler og barnehager Det er lovfestet rett til barnehageplass hjemlet i Lov om barnehager med forskrifter, 12a. For å klare dette i barnehageåret er det iverksatt to midlertidige tiltak: 1. Det er opprettet en 5-årsgruppe på 7 barn med lokalitet på Dalen skole. 2. Hele 1. etasje av paviljongen ved Garderåsen barnehage / skole gjennomgår en lett ombygging og vil i sin helhet bli disponert til barnehageplasser fra august Kapasitet ca barn. Planlegging av ny barnehage lokalisert ved Tienbråten er igangsatt med planlagt ferdigstillelse ultimo Den planlegges for ca barn, avhengig av alderssammensetting. Denne nye barnehagen skal gi plass til veksten i antallet barn med rett til plass de nærmeste årene, samt overflytting av barna i Paviljongen barnehage, Nerdrum barnehage og de avdelingene i Garderåsen barnehage som er opprettet i den midlertidige skolepaviljongen. Østersund barnehage er lokalisert i en ombygd skolepaviljong. Lokalene bærer preg av nedslitthet og dårlig isolasjon, og har begrenset varighet. Det er ikke satt av arealer til en ny barnehage øst for Glomma. Tomta Østersund barnehage disponerer i dag, kan være egnet formålet. Avdelingene Nygård og Jahren er små, lite fleksible og lite kostnadseffektive. Det er for tiden ingen aktivitet som tilsier bygging av ny privat barnehage. To av de fem grunnskolene er nybygd og tatt i bruk i Ungdomstrinnet ved Dalen skole er overført til Østersund ungdomsskole fra og med august I den forbindelsen ble Østersund ungdomsskole bygget ut og delvis ombygget. Usikkerhet ved elevtallsprognosene i gjeldende barnehage- og skolebruksplan knytter seg primært til utbyggingen av nye boligfelt øst for Glomma: Løkenåsen 2 og Granåsen, dvs i Riddersand krets. Ikke bare samlet antall boliger, men type, pris og utbyggingstakt vil påvirke antallet barn i barnehage- og grunnskolealder. 8

9 Samlet elevtallskapasitet for grunnskolenes barnetrinn synes ikke å være kritisk de nærmeste 10 årene. Det forutsettes imidlertid en oppmykning av kretsgrensene, slik at en eventuell underkapasitet ved Riddersand skole kan dekkes opp ved de 2 skolene vest for Glomma og ved Dalen skole. Østersund ungdomsskole er bygget for 5 paralleller, dvs en teoretisk elevtallskapasitet på 450 elever. Gjennomføringstakten av de samlede boligutbyggingsplanene, boligtype(r) og pris, kan utløse behov for økt elevtallskapasitet ut over 450 på ungdomstrinnet de neste årene. Det er ikke satt av arealer til ny skole eller til en ytterligere utvidelse av Østersund ungdomsskole. Alle barnehagene og skolene er HMS-godkjent. Flere av barnehagene og spesielt Hovinhøgda skole er i liten grad tilpasset mennesker med nedsatt funksjonsevne. Klima og energi Global oppvarming som følge av klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verdenssamfunnet står overfor. FNs klimapanel (IPCC) regner det som mer er enn 90 % sannsynlig at mesteparten av de observerte endringene i det globale klimasystemet de siste 50 årene er menneskeskapte. Det er også meget sannsynlig at gjennomsnittstemperaturen på den nordlige halvkule i perioden var høyere enn i noen annen femtiårsperiode de siste 500 år. Gjennom Energi- og klimaplanen ønsker vi i Fet kommune å vise at vi tar vår felles framtid på alvor og at vi alle kan gjøre en innsats for et godt og bærekraftig miljø. Vi skal bruke våre ressurser mest mulig effektivt og tenke langsiktig ved alle nye prosjekter. Vi vil vi ta vår del av ansvaret, og gjøre hva vi kan for at fremtidige generasjoner skal kunne fortsette å trives i kommunen. Fet kommune er blitt en miljøfyrtårnkommune, og kan sertifisere nye miljøfyrtårnbedrifter. Foreløpig er én bedrift miljøfyrtårnsertifisert. Verdiskapning og næringsutvikling, sysselsetting En stor andel av de yrkesaktive i kommunen jobber utenfor kommunens grenser. Det har imidlertid gjennom flere kommuneplaner vært et mål å skape flere arbeidsplasser nær der folk bor. Dette ønsker en blant annet å oppnå ved å styrke tjenestetilbudet i Fetsund sentrum ved hjelp av en aktiv arealpolitikk. Pendling til Fet: Pendling fra Fet: Aurskog- Høland Skedsmo Oslo Sørum Rælingen Lørenskog Ullensaker Nes Total Oslo Skedsmo Lørenskog Sørum Bærum Ullensaker Rælingen Aurskog- Høland Total Av tabellene over går det fram at det er en netto utpendling på mer enn 3000 arbeidstakere fra kommunen. Tallene er hentet fra Kommunemonitor Prognosesenteret. Det er 3 typiske næringsområder innenfor kommunen, hvorav Fet næringspark på Heia er den desidert største. Her er det fortsatt store ledige arealer som står klar til utbygging og det er relativt beskjedne rekkefølgekrav som må oppfylles før områdene kan bebygges. Natur, kulturmiljø og landskap Fet kommune er en grønn kommune. Kommunen har store skogs- og friluftsarealer, i kort avstand fra bebygde områder. I bebygde områder er bildet noe annet. Det er nødvendig å ta et grep om lokalsentrene i kommunen, og skape bedre møteplasser i grønne lunger som innbyr til bruk gjennom 9

10 hele året. Universell utforming er en naturlig del av dette. Det er påbudt å tenke universell utforming i regulering og planlegging. Vegetasjon kan brukes som et virkemiddel i universell utforming. Strategiske valg i vegetasjonstyper vil kunne markere skiller i landskapsrom, fra for eksempel gangvei til gangfelt over vei. Trær med spesiell form eller farge vil gi svaksynte og andre muligheten til å registrere bruksskille i god tid. Fet kommune har flere store og viktige naturområder. Det mest kjente er Nordre Øyeren naturreservat. Til dette området er det utarbeidet egne vernebestemmelser og Fylkesmannen jobber med en ny forvaltningsplan for verneområdet. Det pågår også interregionale samarbeidsprosjekter for forbedring av vannkvaliteten i vassdrag. Det er satt ned en prosjektgruppe for forbedring av vannkvaliteten i Leira og Nitelva. Dette prosjektet har pågått noen år allerede, mens det for vannområde Glomma og Øyeren, nylig er nedsatt en prosjektgruppe og engasjert en prosjektleder. Kommunal økonomi Hovedtall Utvalgte hovedtall. Alle tall i hele 1000 Regnskap 2008 Regnskap 2009 Regnskap 2010 Regnskap 2011 Sum driftsinntekter Herav: skatt og rammetilskudd Sum driftsutgifter Herav: Lønnsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansutgifter og avdrag Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Overføring til investeringsregnskapet Netto avsetninger Regnskapsmessig resultat / mindreforbruk Netto dr.resultat i % av driftsinntekter 1,5 % 1,3 % 3,5 % 3,3 % Netto kap.ut. I % av driftsinntekter -7,3 % -6,5 % -6,4 % -6,9 % Tall i hele 1000 Regnskap 2008 Regnskap 2009 Regnskap 2010 Regnskap 2011 Brutto lånegjeld Formidlingslån, dekket av låntakere Netto lånegjeld Gjeld dekket av selvkost Gjeld dekket av tilsk. fra Husbanken Korrigert netto lånegjeld Kjennetegn ved Fet kommunes økonomi Fet kommunes økonomi er under press. Kommunen har de siste årene foretatt store låneopptak for å finansiere investeringer i skolebygg. Lånene skal tilbakebetales; noe som medfører et omstillingsbehov frem i tid. Samtidig med behovet for å bremse eller redusere kommunens utgifter til løpende drift, skal kommunen gi gode tjenester til en økende befolkning. Spesielt vil tjenester til den eldre del av befolkningen kreve mye av kommunen fra ca 2025, samt at konsekvenser av samhandlingsreformen pt ikke er avklart. Følgende kjennetegner Fet kommunes økonomi: Et anslått reelt omstillingsbehov på om lag 30 mill kroner 4 år frem i tid, gitt nivået på dagens tjenestetilbud 10

11 Et generelt lavt driftsnivå og effektive tjenester sett i forhold til sammenliknbare kommuner Høy langsiktig gjeld, som vil øke ytterligere dersom nye barnehager, boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne eller tilbud ifb demensomsorg skal bygges. Fet kommune betaler minimumsavdrag på lånegjelden, hvilket medfører økte kostnader ved tilbakebetaling av lånene og derved øker fremtidige nedbetalingsforpliktelser Fet kommune har ikke frie inntekter fra eiendomsskatt slik veldig mange andre kommuner har. Rådmannens vurdering av kommunens økonomiske situasjon Fet kommunes lånegjeld er høy. Per 2011 er 708,3 mill.kroner regnskapsført gjeld, og 39,2 mill.kroner er betalt i renter og avdrag. Korrigerer vi for gjeld til formål som finansieres av avgifter og tilskuddsordninger, er gjelden Fet kommune skal betjene med frie inntekter 564 mill kroner, tilsvarende 27,9 mill.kroner betalt i renter og avdrag i Frie inntekter og netto lånegjeld i kroner, per innbygger Fet kommune har i kroner per innbygger i frie inntekter. Gjennomsnittskommunen i Akershus har kroner mer per innbygger å produsere tjenester for. Samtidig er lånegjeld i kroner kroner høyere per innbygger i Fet. I sum innebærer dette at lavere inntekter og høyere kapitalutgifter må tas ut i et Fet 2008 Fet 2009 Fet 2010 Fet 2011 KG Akershus 2011 Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern Landet uten Oslo 2011 lavere driftsnivå i Fet kommune enn i gjennomsnittskommunen i Akershus. Målt mot landssnittet er differansen enda større. Fet kommunes økonomi gir svært begrenset politisk handlingsrom. Det finnes reelt ingen varige frie midler å disponere til nye tiltak eller prioriteringer. Politiske ønsker/endringer er ikke mulig å realisere uten ved streng prioritering i eksisterende tjenestenivå, noe som er en vanskelig øvelse all den tid alle indikatorer viser at vår drift ligger på et fornuftig, nøkternt nivå. Dette ser vi tydelig ved at kun små justeringer i budsjetter og i saker av økonomisk betydning vedtas i forhold til rådmannens forslag. Kommunens overskudd er i 2011 på 10,2 mill kr, noe som tilsier et netto driftsresultat på 3,3%. Dette er et godt resultat isolert sett. I budsjettet planla vi med et netto driftsresultat på 1,1%, men oppnår et mye bedre resultat takket være at enhetene driftes godt og tilbakefører ca 5,7 mill kr, og at skatt/ramme og lavere kapitalutgifter utgjør ytterligere ca 4,5 mill kr. Det er viktig å forstå at den reelle grunnen til det gode resultatet er inntekter fra momsrefusjon fra investeringene. Uten disse inntektene ville netto driftsresultat vært 0,1%. Regelendring gjør at alle inntekter fra momsrefusjoner fra investeringene føres direkte i investeringsregnskapet fra 2014; en overgangsordning frem til da gjør at disse inntektene i stadig mindre grad påvirker kommunens netto driftsresultat. Samtidig er investeringsnivået i Fet planlagt å være betydelig lavere i årene som kommer, noe som gir lavere momsrefusjoner uansett. Videreføres driften i Fet kommune på dagens nivå, uten at inntekts- eller utgiftsnivå endres, vil det akkumulerte underskuddet i 2015 bli betydelig og uhåndterlig. 11

12 Forslag til prioritering av planer Kommuneplan Planer Sist vedtatt Rulleres Merknader Kommuneplanens samfunnsdel Lovpålagt PBL Kommuneplanens arealdel Lovpålagt PBL 11-1 Ved behandlingen av kommunal planstrategi skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Gjeldende kommuneplan ble vedtatt i I forbindelse med sak 44/11 vedtok våren 2011 Kommunestyret at gjeldende kommuneplan videreføres. I forkant av dette hadde rådmannen utarbeidet en administrativ evaluering av den gjeldende kommuneplanen. Denne evalueringen kan fungere som et nyttig underlag for kommunestyret både i forhold til om den gjeldende kommuneplanen bør revideres, og problemstillinger man bør tenke over ved en eventuell revidering. Evalueringen av gjeldende kommuneplan viste at en del av måleindikatorene som var satt i kommuneplanen ikke var mulige å følge opp. Dette resulterer i en del tomme målekart under fokusområdene. Med evalueringen følger også innspill fra enhetsledergruppa, utvalg, råd og nemder. Rådmannen anbefaler at kommuneplanens samfunnsdel og arealdel revideres i Økonomiplan har 4-årig perspektiv, og rulleres årlig. I økonomiplanen prioriteres alle tiltak/planer. Kommunedelplaner - temaplaner Planer Sist vedtatt Rulleres Merknader Energi- og klimaplan Kan vurderes delvis innlemmet i kommuneplanen Folkehelseplan Ny plan Lovpålagt folkehelseloven 6 Kulturminneplan Ny plan Igangsatt Energi- og klimaplan Kommunedelplanen for klima og energi i Fet kommune ble vedtatt i Fet kommunestyre i Rullering av denne planen bør vurderes hvert fjerde år. Likevel bør det allerede nå vurderes å gjøre justeringer. Et alternativ er å innlemme deler av planen i kommuneplanen. Dette gjelder spesielt delen om mål og tiltak. Flere kommuner begynner å integrere klimaplanen i kommuneplanen. Dette kan bidra til at planen brukes mer aktivt og at den rulleres rutinemessig. Klima og energiplanen setter premisser for andre planer i kommunen. Planen gir flere mål og tiltak som Fet kommune skal oppnå innen år Dette er den første kommunedelplan av slik type i Fet kommune og en ser at det er flere utfordringer med tanke på en hensiktsmessig implementering av planen i kommunen. Folkehelseplan I følge Folkehelseloven 5 skal kommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og utarbeide en skriftlig oversikt over folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. I følge 6 skal kommunen utarbeide overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet og i følge 7 iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Kommunen er med dette pålagt å utarbeide en Folkehelseplan, og det arbeidet er startet ved at det i 2012 er igangsatt er forprosjekt for en Helhetlig Folkehelseplan. Dette forprosjektet skal blant annet utarbeide forslag til satsningsområder for folkehelseplanarbeidet. Folkehelseplanen skal behandles som en kommunedelplan; det vil si at det stilles krav til formell prosess. 12

13 Kommunedelplaner - arealplaner Fet kommune har i dag følgende vedtatte kommunedelplaner: Planer Vedtatt Kommunedelplan for Fetsund sentrum 2011 Kommunedelplan for rv. 22 Borgen-Kringen 2000 Kommunedelplan for Fetsund sentrum ble vedtatt i Fylkesmannen valgte å fremme innsigelser til planen. Det har vært gjennomført mekling som peker i positiv retning, men innsigelsene er foreløpig ikke formelt trukket. Planen har et års perspektiv og det er ikke behov for revidering i neste kommuneplan periode. Kommunedelplan for rv. 22 er nå i ferd med å bli realisert i form av planlagt utvidelse til 4-felts vei fra Lillestrøm til Hovinhøgda. Garderveien med ny trase fra Støvin til Fetsund sentrum er også en del av denne kommunedelplanen. Finansiering av denne veien er imidlertid ikke på plass. Det vurderes fortløpende om det er behov for flere kommunedelplaner, eller om det er tilstrekkelig med områdeplaner. Blant annet er området rundt Warå mølle aktuelt for utarbeidelse av en områdereguleringsplan. Denne planen vil også ta høyde for en eventuell flytting av Svingen stasjon. Tema- og sektorplaner - oppvekst Planer Sist vedtatt Rulleres Merknader Barnehage- og skolebruksplan Plan for trygt og forsvarlig skolemiljø Lovbestemt Opplæringslova 9a-1 Plan for tverrfaglig samarbeid Barnehage- og skolebruksplan Kommunestyret vedtok 26.mars 2012 i sak 22/12 Prosjektskisse for rullering av barnehage- og skolebruksplan Det forutsettes at revidert plan skal gjelde for perioden Det er i prosjektskissen forutsatt behandling av ny barnehage- og skolebruksplan i juni Plan for trygt og forsvarlig skolemiljø Skoleeiers ansvar for fysisk og psykososialt skolemiljø er spesifisert i Plan for trygt og forsvarlig skolemiljø. Skolene har utformet egne detaljplaner tilpasset de lokale forholdene. Plan for tverrfaglig samarbeid Planen skal sikre samarbeid på tvers av enheter som arbeider med barn og unge som målgruppe. Tema- og sektorplaner helse/sosial Planer Sist vedtatt Rulleres Merknader Psykiatriplan Lovpålagt helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 Omsorgsplan Lovpålagt helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 Rusmiddelpolitisk handlingsplan Lovpålagt alkoholloven 1-7d Boligsosial handlingsplan Psykiatriplan For å få en plan som er oppdatert i forhold til eksisterende tjenestetilbud og framtidige behov for perioden er det i 2012 igangsatt evaluering av gjeldende plan. Samtidig blir driften ved Sørli 2 gjennomgått for å beskrive en forsvarlig effektiv organisering og drift av botilbudet i samsvar med beboernes behov for tjenester. 13

14 Omsorgsplan Planen bygger på prinsippet om at brukerne skal bo i eget hjem så lenge det er forsvarlig. Dette betyr at tjenester må gis i tråd med LEON-prinsippet. Dette krever et differensiert tjenestetilbud, som er tydeliggjort i omsorgstrappa. Samhandlingsreformen ble iverksatt Det er usikkert hvordan konsekvensene samhandlingsreformen vil påvirke utviklingen av pleie og omsorgstilbudet i kommunen Det vil være nødvendig å rullere omsorgsplanen i Utvikling av tjenestetilbud til demente i fremtiden bør ivaretas i rulleringen av omsorgsplanen. Rusmiddelpolitisk handlingsplan Målene og hensikten med en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan for Fet kommune er å peke på strategier for å motvirke og forebygge rusavhengighet og negative konsekvenser av rusmiddelbruk. Planen skal synliggjøre hva som kan fremme en systematisk og helhetlig innsats på rusområdet, og angi retning for prioritering av innsatsen. I K-styresak 74/10 av ble det vedtatt i pkt 5 at Handlingsplanen i sin helhet rulleres hvert 4 år. Tiltaksdelen rulleres 2.hvert år med behandling i Fast utvalg for helse og omsorg. Boligsosial handlingsplan Hensikten med en slik plan er å kartlegge eksiterende botilbud og fremtidige boligbehov for helse og sosialtjenestens brukere, samt å se på muligheter for bedre utnyttelse/omdisponering av eksisterende kommunal boligmasse til aktuelle brukergrupper. Tema- og sektorplaner kultur, friluft, landbruk, naturforvaltning, næring Planer Sist vedtatt Rulleres Merknader Landbruksplan Kan inngå som en del av kommuneplanen Plan for viltforvaltning Ny plan Jfr. forskift om hjortevilt 3 Idrett og fysisk aktivitet Kulturminneplan Ny plan Forarbeid igangsatt Plan for den kulturelle skolesekken Landbruksplan Planen beskriver landbruket i Fet og diskuterer utfordringer, mål og strategier for det videre arbeidet med landbruk som næring i kommunen. Høsten 2011 ble det tatt opp et politisk ønske om rullering av landbruksplanen. På bakgrunn av dette tas rullering av landbruksplanen opp som et innspill til kommunens planstrategi. Landbruksplanen kan være er et nyttig verktøy for administrasjonen ved utarbeidelse av strategi for bruk av tilskudd til spesielle miljøtiltak, ved behandling av saker etter jord- og konsesjonslov, ved vurdering av arealbruk etter plan- og bygningsloven og ved prioritering av søknader om midler til Innovasjon Norge. Landbruksplanen vil også kunne gi retningslinjer for saker som behandles politisk i landbruksnemnda, formannskap og kommunestyre. Erfaringene med eksiterende landbruksplan er at den er blitt lite brukt og referert til. Et alternativ til å lage en ny landbruksplan, kan være å la de viktigste elementene i en slik plan inngå i kommuneplanen. Plan for viltforvaltning I henhold til 3 i ny forskrift om hjortevilt, skal kommunene vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort, og rådyr, der det er åpnet for jakt på artene. Kommunenes egne målsettinger for utviklingen av hjorteviltbestandene bør utarbeides og vedtas gjennom kommunale og regionale planer. Det vil være hensiktsmessig at slike planer ikke blir statiske, men underkastes samme rulleringsregime som øvrige kommunale planer knyttet til plan- og bygningsloven. Det er opp til kommunen selv hvordan målsettingene forankres i det kommunale systemet. 14

15 Idrett og fysisk aktivitet Hele planen skal revideres i Den delen av planen som omhandler anlegg anleggsregister, oppdateres årlig. Anleggsregisteret er et pålagt grunnlag for å kunne søke tippemidler. Kulturminneplan Kulturminnegruppa er en arbeidsgruppe av frivillige som har registrert kulturminner i Fet. Riksantikvaren har nylig lansert et skjema til lokal registrering av kulturminner. Kulturminnegruppa har tatt det nye skjemaet i bruk. De viderefører arbeidet med en komplett kulturminneregistrering i kommunen. Dette vil lette arbeidet med en fullverdig, digital kulturminneplan for Fet. Plan for den kulturelle skolesekken Planen er en aktivitetsplan rettet mot barnehagebarn og elever i grunnskolen. Barna/elevene skal møte profesjonelle utøvere innen ulike kunstarter. Mange av tiltakene dreier seg om besøk av utøvende kunstnere og besøk ved ulike historiske og kulturelle steder og bygninger i kommunen. Tema- og sektorplaner teknisk/infrastruktur Planer Sist vedtatt Rulleres Merknader Hovedplan VA Hovedplan vei Hovedplan trafikksikring Hovedplan veilys Geodataplan Hovedplan Vann og avløp Planen omfatter vannmiljø, avløpstekniske forhold, landbruk og vannforsyning. Den har både et kortsiktig og et langsiktig perspektiv, og tar hensyn til både nasjonale krav og EU-direktiv. Hovedplan Vei Planen har gått ut på å vurdere status og klassifisering av veiene, og å sette opp nødvendige tiltak ut fra det. Neste plan vil antagelig bli rent behovsbasert og en plan for både daglig drift og nyanlegg. Hovedplan Trafikksikring Planen omfatter alle riks-, fylkes- og kommunale veier i Fet. Den gir grunnlag for prioriteringer for politikerne i Fet og for Akershus Fylkeskommune og Statens vegvesen, Region Øst. I 2009 ble det i tillegg utarbeidet en mer detaljert plan for nærområdene til skolene i Fet. Skoleplanen vil også bli rullert i 2012 og lagt frem til behandling samtidig med hovedplanen. Hovedplan Veilys Planen er laget som en følge av lokalt og sentralt lovverk, nye omfattende krav fra netteier og gammelt nett som er kostbart å vedlikeholde. Geodataplan Gjeldende geodataplan er vedtatt for perioden I samme periode har vi felles kartleggingsplaner med GSNR (Geodatasamarbeidet i SNR). Det er lagt opp til felles flyfotografering for ortofoto i 2012 og ajourføring av FKB kartdata i Det legges opp til revidering av geodataplanen hvert fjerde år. Plandokumenter som ikke inngår i planstrategien Fet kommune har en rekke planer som ikke inngår i planstrategien. Blant andre: Arbeidsgiverpolitikk Beredskapsplaner, inkl sosial og helsemessig beredskapsplan Smittevernplan Kommunikasjonsplan Delegeringsreglement Finansreglement Økonomireglement Ulike driftsplaner i enhetene 15

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

12/740-1 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015

12/740-1 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 1 PLANSTRATEGI 2012-2015 Rådmannens forslag 3.mai 2012 SANDE KOMMUNE Planstrategi 2012-2015 2 Innhold BAKGRUNN... 3 NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER... 3 FAKTAGRUNNLAG

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus Kommunalt plansystem Nes kommune Akershus VEDATT I NES KOMMUNSTYRE 14.10. 2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plansystemet... 3 2.1. Sammenhengen mellom planene... 3 2.2. Planlegging... 4 2.2.1 Planstrategien...

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Vedlegg. Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015

Vedlegg. Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015 Vedlegg Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015 Figur 1. Oversikt over nivåene i planene i kommunen Figur 2. Arbeidsinndelingen mellom planene i plansystemet Kommuneplanen «Utviklingsmål og satsingsområder»

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016 Kommunal planstrategi 2016-2017 Forslag 20.04.2016 Innhold Kommunal planstrategi 2016-2017... 1 Sammendrag og hovedkonklusjon... 3 Føringer for arbeidet... 3 Prioriterte tema for perioden... 4 Samferdsel...

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014 Tema Plansystemet som effektivt verktøy for samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis Arealplanleggingen, samarbeid og medvirkning Plansystemet - et

Detaljer

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget ARENDAL KOMMUNE Våre saksbehandlere Kristin Fløystad, tlf 37013094 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2012/707 / 9 Ordningsverdi: 143 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Forslag til

Detaljer

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.

Detaljer

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Jeg vil si noe om: Hva som er plan- og bygningslovens

Detaljer

PLANSTRATEGI MELDAL KOMMUNE

PLANSTRATEGI MELDAL KOMMUNE PLANSTRATEGI MELDAL KOMMUNE 2012-2016 Vedtatt i kommunestyret 6 september 2012 Sak 051/12 Kommunestyrets vedtak PLANSTRATEGI FOR MELDAL KOMMUNE 2012-216 PLANSTRATEGI INNLEDNING... 3 PLANSTRUKTUR... 3 DRØFTING

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18:

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18: Forslag til vedtak: 1. De strategiske prioriteringene knyttet til samfunnsområdene vedtas i samsvar med vedtakene 1-8 i saksframlegget. 2. Arealstrategiene vedtas i samsvar med vedtak 9 i saksframlegget.

Detaljer

Kommunal planstrategi for Flekkefjord kommune 2012-2015

Kommunal planstrategi for Flekkefjord kommune 2012-2015 Kommunal planstrategi for Flekkefjord kommune 2012-2015 20.08.2012 Innhold: 1. Formålet 2. Det kommunale plansystem 3. Fordeling av myndighet i plansaker 4. Utviklingstrekk og utfordringer 5. Planstrategiens

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI

KOMMUNAL PLANSTRATEGI Arkivsak-dok. 12/00488-10 Saksbehandler Mona Stenberg Straume Saksgang Kommunestyret Møtedato KOMMUNAL PLANSTRATEGI Rådmannens innstilling Kommunal Planstrategi for Drangedal 2012 2016 vedtas og legges

Detaljer

Vedlegg 2: Faktagrunnlag

Vedlegg 2: Faktagrunnlag Vedlegg 2: Faktagrunnlag Demografi Nesodden kommune hadde 17 89 innbyggere per 1.1.12 1. Nesodden er en vekstkommune selv om den gjennomsnittlige årlige befolkningsveksten siden 199 har vært relativt moderat

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING Samlet Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 27/15 04.03.2015 Utvalg for teknikk og miljø 85/15 05.03.2015 Formannskapet

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

OVERSIKT OVER VEDTATTE PLANER OG PLANBEHOV ASKIM 24.05.12

OVERSIKT OVER VEDTATTE PLANER OG PLANBEHOV ASKIM 24.05.12 1 OVERSIKT OVER VEDTATTE PLANER OG PLANBEHOV ASKIM 24.05.12 Eksisterende politisk vedtatte og igangsatte planer: Vedtak (saksnr, dato og arkivnr.) 4/06 21.06.06 03/00419 77/07 27.09.07 05/507 11/12 16.02.12

Detaljer

Jevnaker kommune 05.06.2012

Jevnaker kommune 05.06.2012 - Jevnaker kommune Kommunal planstrategi omtaler kommunens strategiske valg knyttet til utviklingen av kommunesamfunnet. Det gjelder både langsiktig arealbruk, sektorenes virksomhet og en vurdering av

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Planarbeid i Østfold Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Fylkesting Akershus og Østfold fylkesrevisjon Fylkesrådmann Administrativ organisering Akershus

Detaljer

PLANSTRATEGI 2012-2015 OG PLANPROGRAM for

PLANSTRATEGI 2012-2015 OG PLANPROGRAM for PLANSTRATEGI 2012-2015 OG PLANPROGRAM for Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 Agdenes kommune Side 1 av 13 Side 2 av 13 Innhold 1. Formål... 5 2. Kommunens plansystem... 5 3. Tidligere planlegging planstrategi/planprogram...

Detaljer

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013 Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013 Onsdag 27. februar 2013 1 NYTT I 2013 Økonomiplan 2014-2017 vedtas av bystyret i juni Budsjett 2014 vedtas av bystyret i desember 2 TIDSPUNKTENE Dialogmøtene

Detaljer

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026 Planprogram for kommuneplanens arealdel 20 2026 Vedtatt K-sak 38/, den 16.06.20 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for oppstart av planarbeidet... 3 2 Innledning... 3 3 Gjeldende arealdel... 3 4 Krav om

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

PLANSTRATEGI MARNARDAL KOMMUNE 2012-2015

PLANSTRATEGI MARNARDAL KOMMUNE 2012-2015 rådhus - Avdeling for Service og utvikling 4534 Telefon 38 28 90 00 E-post service@marnardal..no PLANSTRATEGI MARNARDAL KOMMUNE 2012-2015 - Best på Agder 2 Planstrategi Innhold Innledning... 3 Prioriterte

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020 1 Foto: Urskog forts dag Et eksempel på et møtested som gir trivsel og tilhørighet. Venneforeningens representant Barry-Berg orienterer om fortets styrke og svakheter Planprogram Kommunedelplan for folkehelse

Detaljer

Planstrategi 2012 2015

Planstrategi 2012 2015 Ski kommune Planstrategi 2012 2015 Forsidefotoer: - Ski kommune, - Magnus Reneflot - Stig Børre Elvegård 1 I N N H O L D 1 PLANSTRATEGIEN SKAL GI POLITISK OVERSIKT OG STYRING TIDLIG I KOMMUNESTYREPERIODEN...

Detaljer

Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016

Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016 Fylkesrådmannen Lunner kommune Sandsvegen 1 2740 ROA Vår ref.: 201204016-5 Lillehammer, 17. august 2012 Deres ref.: 12/600-24 Innspill til planstrategi for Lunner kommune 2013-2016 Vi viser til oversendelse

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum.

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Notat Fra rådmann Til kommunestyret og planutvalg Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Rådmannen har fått flere spørsmål om utvikling i kommunens befolkning, boligbygging og samferdselstilbud.

Detaljer

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr. Ås kommune Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/00569-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Rådmannens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014 . Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014 Disposisjon Om planstrategiens plass i kommuneplanlegging Om oversiktsarbeid

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Politisk behandling av Kommunal planstrategi 2012-2015

Politisk behandling av Kommunal planstrategi 2012-2015 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 20.11.2012 072/12 HENO Kommunestyret 07.02.2013 010/13 HENO Saksansv.: Torleif Lindahl Arkiv:K1-140 : Arkivsaknr.:

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING 2013-2016 UTGANGSPUNKT FOR RULLERING AV PLANEN

KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING 2013-2016 UTGANGSPUNKT FOR RULLERING AV PLANEN Arkivsaksnr.: 07/2421-46 Arkivnr.: 033 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING 2013-2016 UTGANGSPUNKT FOR RULLERING AV PLANEN Hjemmel: Plan- og bygningsloven

Detaljer

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Terje Kaldager, Miljøverndepartementet Dialogkonferanse 11.April 2012 Plan-og bygningsloven 86% av landets areal

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Kommunal planstrategi for Iveland kommune 2016-2019

Kommunal planstrategi for Iveland kommune 2016-2019 Kommunal planstrategi for Iveland kommune 216-219 Utkast pr 7. april 216 Vedtatt av kommunestyret xx. xx. 216 1. INNLEDNING OG HISTORIKK Sentrale myndigheter regulerer kommunal virksomhet gjennom en rekke

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

Kommunal planstrategi. Forslag vedtatt av Gran kommunestyre 12. mai 2016 (sak 64/16)

Kommunal planstrategi. Forslag vedtatt av Gran kommunestyre 12. mai 2016 (sak 64/16) Kommunal planstrategi Forslag vedtatt av Gran kommunestyre 12. mai 2016 (sak 64/16) INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1. INNLEDNING HVA ER KOMMUNAL PLANSTRATEGI?.....3 2. KORT PLANHISTORIE GRAN

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Behov for planer og revisjoner i Hol kommune 2012-2016

Behov for planer og revisjoner i Hol kommune 2012-2016 Vedlegg til kommunal planstrategi 2012-2016 Behov for planer og revisjoner i Hol kommune 2012-2016 Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i Hol kommunestyre 26.08.2010, og den inneholder Hol kommunes 12

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

Forslag om kommunal planstrategi for Meråker kommune 2012-2015

Forslag om kommunal planstrategi for Meråker kommune 2012-2015 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-22 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 40/13 18.04.2013 Kommunestyret 32/13 29.04.2013 Forslag om kommunal

Detaljer

PLANSTRATEGI I PRAKSIS

PLANSTRATEGI I PRAKSIS Erfaringskonferansen 2015 WORKSHOP: PLANSTRATEGI I PRAKSIS Innledning og prosessleder: Rune Kippersund Workshopens gang Introduksjon: 20 minutter Erfaringer fra prosjektarbeid i Vestfold Arbeid i grupper:

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Forslag Kommuneplan 2009-2020 STOKKE KOMMUNE 1

Forslag Kommuneplan 2009-2020 STOKKE KOMMUNE 1 Forslag Kommuneplan 2009-2020 1 Kort om kommuneplanen Kommunen skal ha en kommuneplan (2-delt) Ny Planlov trer i kraft 1.7.2009 Planprogram er et krav før planleggingen starter tema, strategier, KU, organisering,

Detaljer

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 Oversikt over

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 Oversikt over Oversikt over befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

Molde kommune Rådmannen

Molde kommune Rådmannen Molde kommune Rådmannen Arkiv: 140 Saksmappe: 2011/3012-0 Saksbehandler: Tore Witsø Dato: 27.05. 2013 Saksframlegg Kommunal planstrategi 2013-2016 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 65/13 Plan- og utviklingsutvalget

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

Forslag til Kommunedelplan Oppvekst 2017 2020, legges ut på høring med følgende endringer: - - -

Forslag til Kommunedelplan Oppvekst 2017 2020, legges ut på høring med følgende endringer: - - - Arkivsaksnr.: 16/296 Lnr.: 11000/16 Ark.: 144 Saksbehandler: tjenesteleder Janicke Brechan KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST 2017-2020 REVISJON Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling

Detaljer

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE 1 FORORD Østfold fylkeskommune sammen med interesserte kommuner er i ferd med å inngå en samarbeidsavtale for å gjennomføre folkehelsemålene i fylkesplanen Østfold

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 OPPRETTELSE AV BARNEBOLIG OG EVENTUELL BYGGING AV NYE OMSORGSBOLIGER FUNKSJONSHEMMEDE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Kommunalt plan- og styringssystem

Kommunalt plan- og styringssystem Kommunalt plan- og styringssystem Levanger og Verdal 7. juni 2012 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plan- og styringssystemet... 3 3. Årshjulet... 4 4. Plan- og styringssystemets dokumenter... 5 4.1 Planlegging...

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

OM Kongsberg une KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 18.11 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID

OM Kongsberg une KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 18.11 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 1811 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID OM Kongsberg une Årets barne og ungdomskommune 2013 / Norges mest attraktive sted 2014 Side 1 13112014

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Forslag, datert 02.03.15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Hva skal jeg snakken om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel verktøyet vårt i revisjonsarbeidet

Detaljer

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim Mål for innlegget Omtale

Detaljer