Saksprotokoll. Arkiv- saksnr

Transkript

1 Saksprotokoll Saksliste Utvalgs- Innhold Unntatt Arkiv- saksnr offentlighet saksnr PS 10/57 Årsrapport 2009 Kristiansund kommune 2010/733 PS 10/58 Regnskap 2009 Kristiansund kommune 2009/1862 PS 10/59 Kristiansund kommunale sundbåtvesen KF - Regnskap /1862 PS 10/60 Kristiansund havnekasse - Regnskap /1862 PS 10/61 PS 10/62 Tilpasning av kommunens administrative struktur - Gjennomføring av bystyrets Høringssvar fra Kristiansund kommune: Strategi Utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt- Norge. 2008/ /835 PS 10/63 Tempoveien 23 - Sykehjem 2009/889 PS 10/64 Renovering Festiviteten - anbefaling fra kommunens faste byggekomité 2008/75 PS 10/65 Fast dekke på kommunale veier /3364 PS 10/66 Forslag til fordeling av kulturmidler fra post Almene kulturformål PS 10/67 Forslag til fordeling av kulturmidler for idrett PS 10/68 Fordeling av kulturmidler 2010 PS 10/69 Formål Diverse ungdomstiltak Forslag til fordeling av kulturmidler Sang og musikk 2010/ / / /353 PS 10/70 21.konsesjonsrunde 2009/2108 PS 10/71 Klimakur 2020 Høringssvar 2009/512 PS 10/72 Referatsaker Liste over referatsaker /22

2 PS 10/57 Årsrapport 2009 Kristiansund kommune 2010/733 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av Selve heftet Årsrapport 2009 er sendt ut tidligere. Rådmannen viste til Årsrapportens side 9 Operasjonelle nøkkeltall Kommunale sykehjemsplasser: Tallet skal være 189 både i 2008 og I samsvar med innstillingen vedtok et enstemmig formannskap å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til Bystyret tar årsrapport for Kristiansund kommune for 2009 til etterretning. Per Kristian Øyen ordfører

3 PS 10/58 Regnskap 2009 Kristiansund kommune 2009/1862 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av I samsvar med innstillingen vedtok et enstemmig formannskap å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til Regnskap for Kristiansund kommune for 2009 godkjennes. Premieavvik på pensjon, kr ,-, føres over 15 år med kr ,- hvert år, jfr 13 i forskrift om årsregnskap. Kommunens likviditetssituasjon ansees som anstrengt men tilfredsstillende. Mindreforbruk i investeringsregnskapet for 2009, kr ,50 avsettes til investeringsfond. Per Kristian Øyen ordfører

4 PS 10/59 Kristiansund kommunale sundbåtvesen KF - Regnskap /1862 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av I samsvar med innstillingen vedtok et enstemmig formannskap å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til Regnskap 2009 for Kristiansund kommunale sundbåtvesen KF med tilhørende styreberetning godkjennes. Per Kristian Øyen ordfører

5 PS 10/60 Kristiansund havnekasse - Regnskap /1862 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av I samsvar med innstillingen vedtok et enstemmig formannskap å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til Regnskap 2009 for Kristiansund havnekasse godkjennes. Det regnskapsmessige mindreforbruk på kr ,- avsettes til disposisjonsfond. Per Kristian Øyen ordfører

6 PS 10/61 Tilpasning av kommunens administrative struktur - Gjennomføring av bystyrets 2008/3205 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av Rådmannens gav en muntlig orientering i møtet. I samsvar med innstillingen vedtok et enstemmig formannskap å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til 1. Bystyret slutter seg til rådmannens forslag til tiltak for tilpasning av den administrative struktur og forslag til innsparinger slik den fremgår i saken. 2. Bystyret vedtar budsjettjusteringen som følge av tilpasningen som oppsatt i saksutredningen. 3. Bystyret ber om at det i forbindelse med eiermeldingen blir utarbeidet forslag til rammevilkår for enheter, kommunale foretak og kommunale aksjeselskap. Per Kristian Øyen ordfører

7 PS 10/62 Høringssvar fra Kristiansund kommune: Strategi Utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge. 2008/835 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av med endringer helt frem til I samsvar med rådmannens innstilling gjorde formannskapet følgende enstemmige Kristiansund kommune ber Helse Midt-Norge RHF om at følgende legges til grunn for videre arbeid med Strategi 2020: 1. Kristiansund kommune viser til de strategiske målene og de hovedutfordringene som fremkommer i høringsdokumentene, og ser disse som viktige og relevante. Imidlertid vil Kristiansund kommune påpeke følgende: Kristiansund kommune vil sterkt fraråde en organisering som innebærer ett akuttsykehus (modell 2- sykehus) og et modell 4-sykehus i hvert helseforetak. Kommunen er av den formening at et modell 4- sykehus med bare akuttfunksjoner i indremedisin og elektive kirurgiske/ ortopediske funksjoner på sikt ikke er levedyktig. Når det gjelder 5-døgns barneavdeling vil Kristiansund kommune gå sterkt mot dette forslaget. Av hensyn til barns behov for forutsigbar spesialisthelsetjeneste, må barneavdeling i hvert helseforetak opprettholdes som 7-døgns avdeling. Når det gjelder Samhandlingsreformen, må det skje en samordnet opp- og nedbygging av ulike tjenestetilbud slik at kommunene og helseforetakene i fellesskap kan være i stand til å gjennomføre samhandlingsreformen med den kvalitet på tjenestene som innbyggerne forventer. Det vil derfor være viktig at helseforetakene nå ikke igangsetter endring av tjenestetilbudet før kommunene har fått bygd opp gode og dekkende helsetjenester. Psykisk helse er lite omtalt i Strategi Kristiansund kommune vil understreke at spesialisthelsetjenesten fremdeles har et klart ansvar for å behandle de aller sykeste. Her er Strategi 2020 ikke tydelig nok på hva spesialisthelsetjenesten skal ha av behandlingstilbud og kapasitet for å gi denne brukergruppen et godt spesialisthelsetjenestetilbud inkludert døgnplasser. 2. Kristiansund kommune mener at en struktur med to likeverdige sykehus med akuttfunksjoner og fødeavdelinger både i Kristiansund og Molde vil være den løsning som totalt sett ivaretar innbyggernes interesser best. Denne løsningen må i tilfelle

8 innebære likeverdighet mellom sykehusene, og at ikke funksjoner flyttes fra Kristiansund sykehus til Molde sykehus som vedtatt av styret i Helse Nordmøre og Romsdal HF i sak ST 2010/24 den Kristiansund kommune krever at helseforetakets styre om å overføre de kirurgiske akuttfunksjoner og fødeavdeling fra Kristiansund sykehus, før et evt. nytt felles sykehus er innflytningsklart, må nullstilles. Hvis noe skal flyttes før den tid, må det være å flytte fødeavdelingen fra det sykehuset som ikke har barneavdeling til det sykehuset som har barneavdeling. Det vil gi en faglig, rasjonell og økonomiske gevinst. 4. Kristiansund kommune viser til at Helseministeren (som representerer sykehuseieren) har bedt Helse Midt-Norge RHF om å igangsette en utredning der det skal vurderes om Nordmøre og Romsdal HF skal ha to likeverdige lokalsykehus eller ett felles lokalsykehus. Denne utredningen vil forligge i oktober Dersom det da vedtas å bygge et nytt felles akuttsykehus (modell 2-sykehus), må dette også ha 7- døgns barneavdeling. Sykehuset bør i tillegg kun inneholde andre funksjoner som ikke kan lokaliseres andre steder enn ved et akuttsykehus. Det bør i tillegg etableres DMS (Distriktsmedisinske sentre) i indre Nordmøre og i Romsdal. 5. Lokalisering av et eventuelt nytt akuttsykehus må hensynta det regionale perspektivet og regionens forpliktelser i forhold til beredskapen for den kritiske infrastrukturen i Norskehavet. Til grunn for lokaliseringen må det vektlegges at dette blir det eneste akuttsykehuset mellom Ålesund sykehus og St. Olavs sykehus i Trondheim. Kristiansund kommune vil peke på Krifastområdet som en naturlig lokalisering. En ny overordnet nøytral transport- og logistikkanalyse, en faglig og økonomisk analyse og en egen risiko- og sårbarhetsanalyse må ligge til grunn for lokaliseringen. Transportanalysen må også ta hensyn til nye planlagte samferdselsprosjekt som bl.a. Møreaksen. 6. Kristiansund kommune krever at inntil et eventuelt nytt akuttsykehus er satt i drift, så må dagens funksjoner ved sykehusene i Kristiansund og Molde opprettholdes. Dette innebærer bl.a. at styreet i Helse Nordmøre og Romsdal HF i sak ST 2010/24 den om funksjonsfordeling og samling av akuttfunksjoner ikke gjennomføres. 7. Helseregionen bør søke Helse- og omsorgsdepartementet om å bli en pilotregion i forhold til samhandling og fremtidig sykehusstruktur med stor overføringsverdi for hele landet. Kristiansund kommune ber derfor om at Helse Midt-Norge RHF legger til rette for et overordnet prosjekt hvor Helse- og omsorgsdepartementet, Helse Midt- Norge RHF, Helse Nordmøre og Romsdal HF, KS og vertskommunene for nåværende sykehus i helseforetaket (Kristiansund og Molde) deltar for å utvikle en fremtidsrettet helsetjeneste i forhold til samhandlingsreform og fremtidige spesialisthelsetjenestetilbud. Per Kristian Øyen ordfører Saken oversendes til Helse Midt-Norge RHF

9 PS 10/63 Tempoveien 23 - Sykehjem 2009/889 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av Anne Elisabeth Nilssen, daglig leder i Nordmøre krisesenter, ba om å få sin habilitet vurdert og fratrådte. Et enstemmig formannskap erklærte henne inhabil. 9 voterende tilstede. Bysekretæren orienterte om behandlingen i komite 2 og i eldrerådet. Uttalelsene er delt ut i dagens møte. Bysekretæren gjorde videre oppmerksom på et endringsforslag fra komite 2 vedr. pkt. 4 (tilføyelse i kursiv): 4. Det arbeides videre med økonomiske beregninger over utgifter til investering og drift og finansiering av disse, med de formål som er angitt. Dette vurderes i tilknytning til rullering av kommunens økonomiplan. Bjarne S. Elde foreslo at forslaget fra komite 2 ble innarbeidet i innstillingen. I samsvar med innstillingen og tillegg fra komite 2, vedtok et enstemmig formannskap å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til 1. Tempoveien 23 totalrenoveres og tas i bruk til følgende formål: a. Somatisk sykehjem: Fløy mot nord i tre etasjer med 30 beboerrom og tilhørende fellesrom. b. Trygdeboliger: Fløy mot syd i to etasjer med til sammen 10 leiligheter og tilhørende fellesrom. c. Krisesenter: Fløy mot syd i en etasje med 6 oppholdsrom og tilhørende fellesrom. d. Administrativ del (for pleie-/omsorgstjenester og for krisesenter): Etasje over kjøkkendel. 2. Følgende deler skal fortsatt ligge i Tempoveien 23: a. Felleskjøkken b. Fellesvaskeri c. Hjelpemiddelsentral d. Varmesentral for institusjoner i nærområdet 3. Framlagte skisseprosjekt datert / legges til grunn for det videre arbeid med totalrenovering av Tempoveien 23 og til de formål som er angitt. 4. Det arbeides videre med økonomiske beregninger over utgifter til investering og drift og finansiering av disse, med de formål som er angitt. Dette vurderes i tilknytning til rullering av kommunens økonomiplan.

10 5. Fremtidig disponering av Tempoveien 23 innarbeides i plan for fremtidig utbygging og utvikling av pleie- og omsorgstjenestene. Bjarne S. Elde setteordfører

11 PS 10/64 Renovering Festiviteten - anbefaling fra kommunens faste byggekomité 2008/75 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av Bjarne S. Elde, styreleder i Operaen, ba om å få sin habilitet vurdert og fratrådte. Et enstemmig formannskap erklærte ham inhabil. Ragnhild Helseth tiltrådte. 11 voterende tilstede. Ordføreren foreslo å gå for alternativ A i pkt. 1. På vegne av Høyre fremmet Gerhard Sæther følgende forslag: Høyre går for alternativ B og foreslår å finansiere økte investeringskostnader på 3 mill. kroner med tilsvarende redusert investeringsramme for nytt kulturhus (i 2012). Ved alternativ votering mellom ordførerens og Gerhard Sæthers forslag, ble det avgitt 6 stemmer for ordførerens forslag, mens 5 stemte for Gerhard Sæthers forslag. Formannskapet har da, med 6 mot 5 stemmer, fattet følgende 1. Alt. A. Byggekomiteen får fullmakt til å gjennomføre prosjektet med endret planløsning (med teknisk rom i kjelleren) innenfor en kostnadsramme på 83 mill. kroner. 2. Byggekomiteen følger for øvrig rådmannens innstilling fra møtet i Formannskapet den

12 Byggekomiteens vurderinger og endelig beslutning begrunnes ut fra økte utgifter på ca. 3,0 mill. kroner som ikke er dekt inn gjennom budsjettet. Derfor har en gått nøye gjennom prosjektet for å finne innsparinger. Byggekomiteen har ikke rørt ved forhold som berører forskriftskrav hva brannsikkerhet og arbeidsmiljø angår. Universell utforming er søkt bedret på alle plan. Videre har en fulgt Fylkeskonservatorens anbefalinger med hensyn på god renovering. Per Kristian Øyen ordfører Saken oversendes til Arne Andresen

13 PS 10/65 Fast dekke på kommunale veier /3364 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av I samsvar med rådmannens innstilling gjorde formannskapet følgende enstemmige 1. For nytt fast dekke kommunale veier for 2010 prioriteres Yttervikveien. Asfalteringen avgrenses til beløp fastsatt i investeringsbudsjettet med kr Det gjennomføres ikke reasfaltering for noen kommunale veier i Øvrige tiltak for nytt fast dekke og reasfaltering vurderes i tilknytning til rullering av kommunens økonomiplan. Ny sak med prioritering og oversikt legges frem i Bjarne S. Elde setteordfører Saken oversendes til Tor Inge Ulvund

14 PS 10/66 Forslag til fordeling av kulturmidler fra post Almene kulturformål 2010/351 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av I samsvar med rådmannens innstilling gjorde formannskapet følgende enstemmige 1. Formannskapet vedtar rådmannens forslag til fordeling av tilskudd til almene kulturformål 2010 med til sammen kr fordelt etter vedlagte liste. 2. Utbetaling skjer under forutsetning av at rådmannen har mottatt årsberetning og regnskap for Kr overføres til tilskuddsposten for sang og musikk 4. Beløpet belastes budsjettpost Bjarne S. Elde setteordfører Saken oversendes til Eli Leithe Gjenpart til økonomiseksjonen

15 PS 10/67 Forslag til fordeling av kulturmidler for idrett 2010/357 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av Kirsti Dyrnes, styremedlem i CFK, ba om å få sin habilitet vurdert og fratrådte. Et enstemmig formannskap erklærte henne inhabil. 9 voterende tilstede. I samsvar med rådmannens innstilling gjorde formannskapet følgende enstemmige Formannskapet vedtar forslag til fordeling av tilskudd til idrettsformål for 2010 etter vedlagte forslag. Utbetaling skjer under forutsetning av at rådmannen har mottatt regnskap og årsberetning for Tilskuddene belastes budsjettpost Bjarne S. Elde setteordfører Saken oversendes til Georg Hammer Gjenpart til økonomiseksjonen

16 PS 10/68 Fordeling av kulturmidler Formål Diverse ungdomstiltak 2010/355 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av I samsvar med rådmannens innstilling gjorde formannskapet følgende enstemmige 1. Formannskapet vedtar rådmannens forslag til fordeling av kr i tilskudd til diverse ungdomstiltak, i henhold til vedlagte liste. 2. Utbetaling skjer under forutsetning av at rådmannen har mottatt regnskap og årsmelding for Kr overføres til tilskuddspost for sang og musikk. 4. Kr settes av til behandling av enkeltsøknader om støtte til kulturtiltak for barn og ungdom i løpet av året. 5. Beløpene belastes budsjettpost Bjarne S. Elde setteordfører Saken oversendes til Helen Hage Gjenpart til økonomiseksjonen

17 PS 10/69 Forslag til fordeling av kulturmidler Sang og musikk 2010/353 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av Roger Hagen, samboer til kasserer til en av søkerorganisasjonene, ba om å få sin habilitet vurdert og fratrådte. Et enstemmig formannskap erklærte ham inhabil. 9 voterende tilstede. I samsvar med rådmannens innstilling gjorde formannskapet følgende enstemmige 1. Formannskapet vedtar rådmannens forslag til fordeling av tilskudd til sang- og musikkformål med til sammen kr , fordelt etter vedlagte liste. 2. Utbetaling skjer under forutsetning av at rådmannen har mottatt årsberetning og regnskap for Kr overføres fra tilskuddsposten til almene kulturformål 4. Kr overføres fra tilskuddsposten til diverse ungdomstiltak 5. Beløpene belastes budsjettpost Bjarne S. Elde setteordfører Saken oversendes til Eli Leithe Gjenpart til økonomiseksjonen

18 PS 10/ konsesjonsrunde 2009/2108 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av I samsvar med rådmannens innstilling gjorde formannskapet følgende enstemmige Høringsuttalelse forslag om blokker til utlysning i 21. konsesjonsrunde Kristiansund kommune og næringsforeningen Kristiansund og omegn vekst (Kom vekst) oversender med dette en felles høringsuttalelse til Olje- og energidepartementets forslag om utlysning ved 21.konsesjonsrunde. Sammen representerer vi en stor bredde innen politikk, nærings- og samfunnsliv i vår region. Kristiansund kommune og Kom vekst setter pris på at en viderefører åpenhetslinjen som ble innført i forbindelse med 20.konsesjonsrunde ved offentlighet rundt utlysning av arealer til konsesjonsrundene. Hovedmoment: Foreslåtte blokker for utlysning i 21. Konsesjonsrunde bør utlyses i sin helhet Nytt prospektivt areal må åpnes for letevirksomhet Tidsplanen med utlysning og tildeling må holdes for å holde trykket oppe i leteaktiviteten Ved senere konsesjonsrunder bør det kunne søkes på alt areal som er åpnet for nominering i tidligere konsesjonsrunder Olje- og gassvirksomheten i Norskehavet får en stadig større betydning for Norges samlede produksjon og har lagt grunnlaget også for utvikling av en betydelig landbasert petroleumsrelatert virksomhet i Midt-Norge, ikke minst langs olje- og gassaksen Nyhamna Kristiansund Tjeldbergodden Orkanger Trondheim Stjørdal. Denne virksomheten representerer stor bredde i næringslivet, med etablering og utvikling av alt fra store internasjonale bedrifter til mindre lokale selskap som sammen utgjør en betydelig petroleumsrettet fabrikasjons-, leverandør- og serviceindustri. I tillegg har regionen sentrale operatørselskap, gassbaserte landanlegg på Nyhamna og på Tjeldbergodden, sentrale basefunksjoner og ikke minst nasjonale forsknings- og utviklingsmiljø som utgjør en sterk drivkraft for næringsutvikling på kort og lang sikt, både nasjonalt og internasjonalt.

19 Petroleumsbransjen er over tid bygget opp til å bli en av de største og viktigste næringsgrunnlag i vår region med attraktive arbeidsplasser som er med på å sikre sysselsetting og bosetting. En analyse for Kristiansundsregionen viser at antall direkte og indirekte petroleumsrettede årsverk utgjorde rundt 35% av antall sysselsatte (Møreforsking Molde AS september 2008). Foreslåtte blokker for utlysning i 21. Konsesjonsrunde bør utlyses i sin helhet Kristiansund kommune og næringslivet i regionen er bekymret for lav tildeling av lisenser utenfor Midt-Norge. I St.meld.38, Petroleumsmeldingen, ga myndighetene uttrykk for at det var ønskelig med flere aktører på norsk sokkel. Dette for å øke verdiskapningen, men også for å få et supplement til det eksisterende bildet. Det er derfor gledelig at mer enn 40 selskaper nominerte blokker til både 20. og 21. konsesjonsrunde. Det er derfor viktig at flere og ulike leteområder åpnes, slik at både nykommerne og de små oljeselskapene i Norge skal få tilgang til arealer som kan egne seg for deres produksjonsprofil. Myndighetene må sørge for at utlyst areal både er attraktivt og tilstrekkelig for å sikre dette mangfoldet. I denne konsesjonsrunden har 43 selskaper nominert 307 blokker eller deler av blokker. Kun 100 av disse inngår i forslaget til utlysning. I 20. Konsesjonsrunde var 301 blokker nominert og bare 69 blokker var inkludert i den endelige utlysningen. Av disse ble kun 21 utvinningstillatelser tildelt. Vi forutsetter at myndighetene i denne konsesjonsrunden utlyser de 100 blokkene som inngår i høringen. I tråd med olje- og energiminister Terje Riis-Johansens uttalelse ved 20. Konsesjonsrunde er det viktig at tildelinger bidrar til et stabilt aktivitetsnivå som kan motvirke det fremtidige fallet i norsk olje- og gassproduksjon, og som samtidig vil bidra til å opprettholde Norges viktige rolle som en forutsigbar energileverandør. Det er meget bekymringsfullt at det i 20. runde ikke ble utlyst blokker i sørlige Norskehavet mellom 62. og 65. breddegrad. Myndighetene må sikre at det utlyses blokker i dette området i 21. Konsesjonsrunde. Det forventes at antallet store og mellomstore feltutbygginger på norsk sokkel vil reduseres, noe som igjen vil redusere aktivitetsnivået i en godt utbygd fabrikasjons-, leverandør- og serviceindustri. Det er investert betydelig midler i en tilrettelagt infrastruktur og i kompetansemiljø i regionen som bidrar til at petroleumsvirksomheten kan utøves på en effektiv og sikker måte. Myndighetene fokuserer på optimal utnyttelse av petroleumsressursene, og nye tildelinger må sikre at de investeringer som er gjort i installasjoner, rørledninger og landanlegg kan utnyttes på en samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk måte. Det er opparbeidet betydelig geologisk kunnskap om ressursmulighetene på norsk sokkel gjennom tidligere lete-, bore- og produksjonsvirksomhet, og myndighetene må sørge for en bred utlysning av blokker som sikrer videre god utnyttelse av både kunnskapen, erfaringene og den infrastruktur som er bygget opp både offshore og på land. Samtidig er det viktig at myndighetene utlyser større areal hvor geologien er mer ukjent, slik at ny kunnskap og nye letemodeller kan utnyttes. En bredest mulig utlysning og senere tildeling vil bidra til dette, og vi mener at alle de foreslåtte 100 blokkene må utlyses i 21. Konsesjonsrunde. Det er tidskritisk med fortsatt høy leteaktivitet for at nye fremtidige funn av olje og gass kan inngå i en helhetlig løsning for utvinning og transport. Både oljeselskap og service- og leverandørindustri må ha en portefølje av prospekter og prosjekter for å sikre aktivitet, kompetanse og arbeidsplasser. Vi mener derfor det er sentralt at det er en utlysningstakt og omfang som stimulerer til økt aktivitet og forutsigbarhet for både oljeselskap og for de regioner som i dag betjener

20 oljeselskapene og det øvrige petroleumsrettede næringslivet i regionen. Det tar lang tid fra letevirksomhet til et eventuelt funn kan utbygges og komme i produksjon. Nytt prospektivt areal må åpnes for letevirksomhet Det politiske miljø og petroleumsrettet næringsliv i Kristiansundsregionen er bekymret for at tilgangen på prospektivt leteareal i Norskehavet og Barentshavet er for begrenset. Det er ikke åpnet nye leteområder siden Norsk petroleumsproduksjon faller. Høy leteaktivitet de siste år har gitt mange små funn men til høye letekostnader og i en tid med usikker oljepris. Dette vil kunne føre til dempet interesse for letevirksomhet og derved ytterligere lavere produksjon i fremtiden. Vi mener at nye leteområder også innenfor Forvaltningsplanens områder i Norskehavet og i Barentshavet må inngå i utlysningen. Nye leteområder vil gi større potensial for å gjøre nye og store funn. De kystnære områdene som Møreblokkene og Lofoten/Vesterålen må inkluderes i konsesjonsrunden for å sikre fortsatt attraktivitet og derved mulighet for å kompensere en fallende petroleumsproduksjon med tilhørende inntekter til den norske stat. Flere av de nye og mindre oljeselskapene som er godkjent på norsk sokkel kan sammen med de store aktørene være interessert i de kystnære områdene på Møreblokkene og Lofoten/ Vesterålen. Med de utfordringer det norske samfunn står overfor på flere områder i årene som kommer er det nødvendig at norsk olje- og gassproduksjon opprettholdes. St.meld. nr 37. om Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (Forvaltningsplanen) har satt en midlertidig stopp for leting på nærmere definerte kystnære områder. Myndighetene har gjennomført en omfattende seismikk-kartlegging av mulige petroleumsressurser i Lofoten/Vesterålen som har gitt mye ny kunnskap, både om verdifulle og sårbare områder og om sannsynlighet for olje- og gassforekomster. Vi mener at det på de foreløpige unntatte områdene i Forvaltningsplanen for Norskehavet bør gjennomføres en tilsvarende seismisk kartlegging. Seismikk gir ikke påvisbare skader på fisk og fiskeriene blant annet ifølge forskning utført av Havforskingsinstituttet. Ved god samordning og en praksis der petroleumsnæringen følger de tidsmessige begrensninger som er gitt, vil en minimalisere ulempene for fiskeriene og unngå områder med gyting og larvedrift. Mange års erfaring på norsk sokkel tilsier at petroleumsnæringen og fiskerinæringen kan leve godt side om side. Gjennom utredningen til Forvaltningsplanen for Norskehavet og for oppdateringen av Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten er det vist at petroleumsnæringen og fiskerinæringen har gode muligheter for sameksistens, uten negative miljøkonsekvenser. Økt oljevirksomhet i nord vil være med på å bygge opp en beredskap langs kysten som også vil komme fiskerinæringen og befolkningen forøvrig til gode. Kristiansund kommune og Kom vekst ønsker å sikre utviklingsmuligheter og interessene for begge næringsgrenene og vi har stor tro på at det er mulig og realistisk i tiden fremover. Det oppleves ikke å være en konflikt mellom fiskerier og petroleumsvirksomheten i Norskehavet, og Ormen Lange-prosjektet kan stå som et godt eksempel med hensyn til sameksistens og lavt konfliktnivå rundt slike saker i vår landsdel. Det er derfor med skuffelse vi konstaterer at departementet heller ikke denne gangen har valgt å se nærmere på Møreblokkene og andre aktuelle kystnære blokker. Vi er enige i at det stilles strenge miljø- og fiskerimessige vilkår for norsk petroleumsvirksomhet, og av den grunn mener vi at disse kystnære områdene bør kartlegges og utredes for fremtidig petroleumsvirksomhet. Det er med glede vi konstaterer at departementet 27.april bekrefter oppstart av arbeidet med å øke kunnskapen om ressursene i Barentshavet basert på den historiske avtalen mellom Norge og Russland i Barentshavet og Polhavet. Klima og miljøkonsekvenser

21 Petroleumssektoren kjøper i dag klimakvoter for alle sine Co2 utslipp i tillegg til at det betales en egen Co2 avgift for Co2-utslipp. Norsk gass er viktig for å erstatte kull som gir betydelig større Co2 utslipp per energimengde enn hva gass gjør. Fortsatt satsing på norsk olje- og gassproduksjon er derfor et positivt bidrag til den globale klimaløsningen. Norsk petroleumsnæring er blant verdens ledende og har dokumentert høye miljøstandarder gjennom flere ti-år. En ekspertgruppe nedsatt av Klima og forurensnings direktoratet, Klif følger et omfattende overvåkningssystem, og det kan i dag dokumenteres at det ikke finnes målbare skader på miljøet etter de 40 årene petroleumsvirksomhet har vært drevet i Norge. Det er godt dokumentert at norsk petroleumsnæring kan operere også i områder som i dag regnes som sårbare, og stadig teknologiutvikling innen nye bore- og produksjonsmetoder vil forsterke dette. Økt petroleumsaktivitet vil gi betydelige ringvirkninger både for lokalsamfunn og næringsliv. Petroleumsnæringens bidrag til forskningsmidler er også betydelige. Program som PROOF, PROOFNY og SEAPOP er alle gode eksempler på dette. Videre benyttes miniubåter og detaljert kartlegging av blant annet koraller og havbunn før eventuelle aktiviteter eller boring igangsettes. Alle disse faktorene underbygger det faktum at petroleumsnæringen er i stand til å operere på en forsvarlig og sikker måte etter de krav som myndighetene stiller. Norsk petroleumsvirksomhet er en næring med stort fokus på HMS, og norske bedrifter og selskaper er i verdenstoppen i forhold til teknologisk utvikling. Næringen realiserer stadig nye månelandinger med hensyn på nye metoder og løsninger for både boring og produksjon i stadig vanskeligere og mer krevende farvann. Norsk olje- og gassproduksjon medfører store bidrag til samfunnet gjennom ringvirkninger i form av sysselsetting, bosetting og betydelig økonomiske bidrag for å løse nødvendige samfunnsoppgaver i framtiden. Bjarne S. Elde setteordfører Saken oversendes til Marianne Hestvik

22 PS 10/71 Klimakur 2020 Høringssvar 2009/512 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av I samsvar med rådmannens innstilling gjorde formannskapet følgende enstemmige Aluminiumsindustrien ved Sunndalsøra karbonlekkasje Aluminiumsindustrien ved Sunndalsøra i Møre og Romsdal benytter den mest moderne teknologien for aluminiumproduksjon i Norge og Europa. Her benytter en vannkraft i sin produksjon. Bruk av virkemidler som innebærer at aluminiumsindustrien påføres vesentlig høyere utgifter til klimagassutslipp enn konkurrerende virksomheter i utlandet, vil kunne medføre nedleggelser av norsk industri og eventuelt flytting av virksomheter til andre land. Det er uheldig ut fra et globalt miljøperspektiv å flytte industrien til andre land hvor en benytter elektrisitetsproduksjon, basert på fossile energibærere som gass og kull. En slik utflytting vil ikke bare representere karbonlekkasje, det vil også føre til en kraftig økning i CO2 utslipp pr produsert enhet. CO2 knutepunkt ved Tjeldbergodden Møre og Romsdal fylke representerer gjennom Tjeldbergodden et av de større industriområdene i Norge med gass som hovedinnsatsfaktor, gjennom blant annet metanolproduksjon. Kun ca 1/3 av kapasiteten til Haltenpipe benyttes, som således kan forsyne nye industrietableringer. En ser at Tjeldbergodden kan utvikles til et industriområde hvor industri som både har naturgass som innsatsfaktor, samt CO2 utslipp som utfordring kan samles. Utfordringene er blant annet at det ikke foreligger infrastruktur eller deponi løsning i nærheten av området. Det er med glede en registrerer at Tjeldbergodden er ført opp som knutepunkt for transportløsning for CO2 fangst fra industri i Midt-Norge gjennom Klimakur Vi registrerer samtidig at Tjeldbergodden er det lavest prioriterte CO2 knutepunktet av de 4 aktuelle CO2 knutepunktene i Norge med bakgrunn i beregninger av samlet mengde CO2 og samlede kostnader for fangst, transport og lagring. Som det fremgår av beregningene så inngår ikke Ironman prosjektet, som er i prosess med utredningsprogram for etablering av jernverk på Tjeldbergodden, i beregningsgrunnlaget.

23 Prosjektet er meget gunstig i en CO2 sammenheng, både ut fra at anlegget benytter ny teknologi og naturgass som i seg selv reduserer CO2 produksjon med 60% i forhold til tradisjonell jernproduksjon. Videre ut fra at jernverket selv som en del av reformeringsprosessen fra jernmalm til jern forutsetter fjerning av CO2 fra prosessgassen i egen regi. Således kan kostnadene for fangst som utgjør den klart største enkelt komponent kostnaden for CO2 løsning ekskluderes i beregningen. Dette vil resultere i at samlede kostnader for fangst, transport og lagring ikke økes nevneverdig samtidig som samlet antall tonn CO2 til transport og lagringssystemet økes vesentlig som medfører at Tjeldbergodden kommer gunstigere ut. Enkelte felt i Norskehavet, slik som for eksempel Viktoria feltet representerer gass med svært høyt CO2 innhold. Så høyt innhold at CO2 må fjernes før gassen distribueres gjennom eksisterende infrastruktursystem for gass fra Norskehavet. I denne sammenheng bør også slike vurderinger bli tatt inn i den samlede vurderingen av CO2 knutepunkt ved Tjeldbergodden for fangst, transport og lagring. Bjarne S. Elde setteordfører Saken oversendes til Marianne Hestvik

24 PS 10/72 Referatsaker Liste over referatsaker /22 1. KYSTLAB AS. Protokoll fra generalforsamling WWF-Norge. Takk for innsatsen årets Earth Hour ble en suksess 3. AL Freihallen. Oppnevning av representant og vara til styret på generalforsamling 25. mai. 4. Nora Korsnes Wårle skal erstattes i følgende AS: Varde AS, nestleder Kommunens representant i styret i Braatthallen AS Nordre Nordmøre Bru og Tunnelselskap AS, vararepresentant Opera Operaen i Kristiansund AS, vararepresentant Frei administrasjonsbygg, styremedlem Listen ble referert. Vedr. pkt. 3. Ordfører peker ut representant og vararepresentant til generalforsamlingen Vedr. pkt. 4. Sakene legges frem med fullstendig liste over representantene (styrets sammensetning) før generalforsamlingene. Bjarne S. Elde setteordfører Saken oversendes til ordføreren