nr 4.08 ET MEDLEMSBLAD FOR NORGES BYGDEKVINNELAG Kvinnefaser Arbeidsarven Tema: Kvinneliv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "nr 4.08 ET MEDLEMSBLAD FOR NORGES BYGDEKVINNELAG Kvinnefaser Arbeidsarven Tema: Kvinneliv"

Transkript

1 Bygdekvinner nr 4.08 ET MEDLEMSBLAD FOR NORGES BYGDEKVINNELAG Kvinnefaser Arbeidsarven Tema: Kvinneliv

2 NOU 2008:6 Kjønn og lønn Likestillingskampen som ikke kan ta slutt Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag Opplag Papir: g-print 90g Format: 17 cm x 24 cm ISSN Redaksjonsnemnd: Kathrine Kleveland Siss Ågedal Annie Bjørnarheim Ingrid Grene Henriksen Grafisk produksjon: Postadresse: Norges Bygdekvinnelag Pb Grønland 0135 Oslo E-postadresse: Internettadresse: Sekretariat: Schweigaards gt. 34F Tlf: (sentralbord) Faks: Generalsekretær: Annie Bjørnarheim Seniorkonsulent: Ellen Klynderud Organisasjonskonsulent: Ingrid Grene Henriksen Likestillingskampen er ikke over. Fremtidens likestillingskamp vil trolig bli annerledes enn kampen som ble kjørt for 20 år siden. Fremtidens kamp vil trolig dreie seg om retten til å benytte eksisterende rettigheter, respekt for dette valget og rettferdig fordeling av oppgaver hjemmet. Norge har et omfattende likestillingslovverk som ivaretar både kvinner og menn. Lovverket har selvsagt noen svakheter, men ivaretar og verner oss i mange forhold knyttet til familie og arbeidsliv. Lik lønn for likt arbeid, er en selvfølge for de aller fleste. Likestillingsspørsmål har høy prioritet hos NBK. Derfor ble NOU 2008:6 Kjønn og lønn behandlet av NBKs styre i august Som resultat av styrebehandlingen sendes et høringssvar til departementet om saken. Parallelt med dette vil NBKs sekretariat/styre forsøke å få saken fremmet i de fora det er mulig. Vi skal gjøre det vi kan for å fremme denne saken nasjonalt. Lokalt er det viktig at Bygdekvinnelaget snakker likestilling der det er naturlig og at nybakte foreldre motiveres til å kjempe den likestillingskampen de må ta i hjemmet og i forhold til arbeidsgiver. Lykke til og stå på! Organisasjonskonsulent: Marie Aaslie Annonser: Ta kontakt med NBK-kontoret tlf Framsidefoto: Crestock bildebyrå Internasjonalt arbeid i Bygdekvinnelaget finansieres av Norad, FOKUS og medlemmene. 2 Bygdekvinner nr. 4.08

3 Innhold Kvinnefaser s 6 En kunstner bestemmer seg sjelden for at nå er det for seint å begynne på noe nytt, for at nå er livsverket ferdig. Vi kan alle tenke som om vi er kunstnere, når vi går inn i nye faser, nye rom. Potetåret s14 Alt på potetplanten som vokser over jorden, er giftig. Derfor ble poteten i lang tid mistenkt for å være årsak til alle mulige lidelser, fra tuberkulose til spedalskhet. Sosiale entrepenører s 30 Suksess i sosialt entreprenørskap blir ikke målt i profitt, men i hvor stor positiv innvirkning virksomheten har på samfunnet. 2 Fra Schweigaardsgata 4 Leder 6 Kvinnefaser 8 Optimisten 9 Ganefart 10 TrivselsBygda 12 Kvinnebonden Sigrid Tokse 16 Nytt styre i Bygdekvinnelaget 18 Arbeidsarven 19 Fotokonkurranse 20 Jordmor Henrikkas historie 22 Liv i laga 25 Høstdager 26 Kjønn og lønn 28 Sør vurderer Nord 29 FN og kvinner 30 Sosiale entreprenører 38 Tavla 40 Til ettertanke Bygdekvinner nr

4 Oppmuntringer og gledeskonto Jeg har noen voksne damer som har gått ulike veier før meg her i livet, og som er flinke til å oppmuntre og tro på meg. Har du noen slike rundt deg? De har levd sine kvinneliv, fått erfaring og kanskje hatt noen som oppmuntret dem selv? Det handler om en telefon, en sms eller et kort med viktige og konkrete oppmuntringer som viser at de har tro på meg. Jeg trenger det, og jeg forsøker selv å oppmuntre andre, særlig de unge jentene som kommer etter meg ved for eksempel å si: Ta på deg oppgaver, du klarer det! Tro at dine egenskaper er viktige, og at du har noe å bidra med! Det er slik vi burde være mot hverandre når kvinner er kvinner best! i løpet av neste år skal vi velge et nytt sted i verden der vi skal støtte våre søstre slik at deres kvinneliv kan bli bedre. Når jeg tenker på ordet kvinneliv, tenker jeg på min bestemor Sigrid som fikk tretten barn. Hun var gift med farfar som jeg aldri møtte. Han døde i en ulykke da yngstemann var 9 år, og bestemoren min ble enke på en bondegård i bygda her. Det var helt sikkert et tungt kvinneliv, der også mine eldste tanter fikk starte sine kvinneliv med krevende arbeidsdager. Bestemor hadde grovbygde, men myke hender. Hun hadde 51 barn å være bestemor for. Jeg var heldig å bo så nærme at jeg gikk ærend på postkontoret for henne, og hun passet oss en gang i mellom. Jeg husker også at vi fikk greie det lange håret hennes. Det var høytidelig og litt rart, for hun hadde det jo alltid satt opp i nakken ellers Mange steder i verden i dag har mødre fortsatt store barneflokker og tunge fysiske arbeidsdager med store utfordringer. I Bygdekvinnelaget avsluttes prosjektene våre i 4 Bygdekvinner nr. 4.08

5 Norges Bygdekvinnelag er ein samfunnsaktør som vil bidra i utviklinga og føre kvinneperspektivet inn i samfunnsdebatten. Organisasjonen sender innspel og høringsuttaler på aktuelle saker og støttar opp om det arbeidet andre gjer når det fell inn under Bygdekvinnelaget sine arbeidsområde og synspunkt. Senegal i år, og vi skal i løpet av neste år velge et nytt sted i verden der vi skal støtte våre søstre slik at deres kvinneliv kan bli bedre. I møte med dem kan våre egne kvinneliv få et annet perspektiv og også bli bedre På s. 26 i denne utgåva av Bygdekvinner kan du lese om styret si uttale til Likelønnskommisjonens innstilling, NOU 2008 : 6 Kjønn og lønn som har vore ute på høyring. Hva med våre egne kvinneliv? Vi har alle slags hjelpemidler som tar bort fysiske bører, men hvorfor sliter da så mange med stressrelaterte lidelser i Tro at dine egenskaper er viktige, og at du har noe å bidra med. nakker og skuldre? Senk skuldrene, la oss øve oss på i å være fornøyd med det vi får til i stedet for å tenke på det vi ikke fikk til. Samle gode øyeblikk på en gledeskonto. La oss ha et bevisst forhold til hva vi bruker tiden din til, og ikke være så redde for å gjøre feil. Alt dette går det an å trene på! La oss oppmuntre hverandre i hverdagen, gi en god tilbakemelding eller tre! Da får vi det bedre med hverandre, i familien, på jobben - og i Bygdekvinnelaget! Fra styret Fra styret Bygdekvinner nr

6 D et venter noe nytt i neste rom Jeg satt og snakket med en venninne. Hun er kunstner. Vi snakket om kunstnere, og underforstått, kvinnelige kunstnere. De som ikke får nok tid til å arbeide med kunsten, og etterlater seg et ufullendt livsprosjekt. I et kvinnepolitisk perspektiv handler det om mangel på tid til å arbeide med kunsten, ved siden av andre gjøremål, barn, hjem, husarbeid og arbeid å leve av. Men det går også an å se det ufullendte livsverk som noe naturlig. Det er alltid noe i livet som ikke er avsluttet, og det gjelder ikke bare for kunstnere. Hos kunstnere er det bare mer konkret synlig. Det gjelder heller ikke bare for kvinner. Vi har alle prosjekter, og vi kommer aldri helt i mål. 6 Bygdekvinner nr. 4.08

7 Iblant sier mennesker godt oppi åra at det er ingen vits lenger, når det er snakk om å kjøpe ny kjole eller ny bil, lære et nytt språk, lære data, pusse opp et rom, realisere en drøm. Det er lov å ikke orke. Men det er aldri for kort tid å gjøre på. Det er begrensende å se på livet som en linje med begynnelse og slutt. Eller som en bue, hvor all viktig virksomhet skal konsentreres på toppen av buen. Headhunterbransjen stirrer seg også blind på toppen av buen. I viktige stillinger er førstevalget folk på 35 pluss, nettopp i den perioden de er intenst opptatt med å oppdra barn og bygge rede. Som samfunnsmenneske og yrkesmenneske kan toppen av engasjement komme seinere. Men da er det for seint, for da er man senior, skal trappe ned og ta AFP. Forskere har funnet ut at det er i perioden med småbarn vi tenker mest konvensjonelt og minst dristig. Det går ikke an å generalisere, men det er logisk at det er slik. Det er naturlig å være forsiktig med å Det er begrensende å se på livet som en linje med begynnelse og slutt. eksperimentere når vi skal være oppdragere og forbilder for barn. Seinere kan vi bli forbilder for voksne, og slå ut håret. Mange har mer overskudd, kraft, kreativitet og mot for samfunnsoppgaver når årene med barn er mer eller mindre over. Da er det et paradoks at det er «for kort tid igjen». Forestillingen om at alt må gjøres på noen få, intense år, snevrer inn den enkeltes liv. Også samfunnet snevres inn. Det er godt mulig folk er mindre fiksert på alder og på buen som livsløp på bygda. Uansett får det større konsekvenser på bygda å presse hverandre inn i aldersbåser. Der det er færre mennesker, har man mindre råd til å sløse med hverandre. Vi blir den vi er i samspill med andre, og det gjelder ekstra sterkt i et lite, oversiktlig og gjennomsiktig samfunn. Vi kvinner har frigjort oss fra mye tvang. Samtidig har vi fått nye tvangstrøyer. Alderen er en av dem. Det er i dag en selvfølge å ha et selvstendig liv, og ikke være vedheng til en mann, bli vurdert ut fra hans liv. Men når det selvstendige livet skal konsentreres på midten, blir det ny tvang. Det er en tvang som også rammer menn. Men den slår ekstra sterkt ut for kvinner. Jeg tror kvinner blir fortere definert som for gamle, og at også kvinner ofte bidrar til denne tvangen, med å definere bort kvinner som har «feil» alder. I stedet for å tenke på livet som en bue, kan vi tenke på det som en vei fra rom til rom. Det venter noe nytt i neste rom, og det går en trapp inn i nye rom. Vi kan sitte i denne trappa og hvile litt, og tenke gjennom hva det nye rommet skal fylles med. I trappa skal det være fint å møte og støtte andre kvinner, som er på vei inn i andre rom. I et lite samfunn møtes alle i samme trapp. Vi legger rom bak oss når vi går inn i et nytt, men bærer dem også med oss. Et kunstverk er aldri helt ferdig og det blir alltid litt annerledes enn det var tenkt. Men det var slik det måtte bli da. Ordet «medsøster» er blitt gammeldags. Men det er spennende å møte medsøstre i nye rom. Og det finnes alltid nye rom å gå inn i. En kunstner bestemmer seg sjelden for at nå er det for seint å begynne på noe nytt, for at nå er livsverket ferdig. Vi kan alle tenke som om vi er kunstnere, når vi går inn i nye faser, nye rom. Det kjedeligste som finnes er en hage som er ferdig, en gang for alle. Kari Gåsvatn Det er spennende å møte medsøstre i nye rom. Bygdekvinner nr

8 Med NBK i Hjertet! Etter en kort pensjonistperiode fra styret i Bygdekvinnelaget, ble jeg utfordret til ta ordet som Optimist i Bygdekvinner. Er jeg en optimist?, var min første tanke da jeg ble spurt. JA, jeg er en optimist! Livet har lært meg at å bruke energi på bekymringer som det ikke blir noe av er bortkastet og veldig slitsomt. Det er bedre å stoppe opp, summe seg litt, se etter hva som er mulighetene til å komme frem til de beste løsningene. For å greie dette, må man leve med litt kalkulert risiko, som jeg sier. Hva har jeg kontroll på, hva ligger utenfor min styring, men som jeg kan prøve å påvirke? Løsningen jeg ender opp med blir kanskje ikke alltid slik jeg har ønsket meg, men jeg prøver i alle fall! Kanskje er det her optimismens kjerne ligger? Nye ukjente oppgaver bringer alltid frustrasjoner og virker vanskelig å løse. Når verdiene også berøres, settes sterke følelser i sving. I min start i NBK-styret, da navnedebatten stod på som verst, kjente jeg på dette. Med et ben solid plantet i bondekvinnelagskulturen, slet jeg med tvil og usikkerhet om hva navneendringen ville føre til. Etter noen runder opplevde jeg at jeg kom ned på begge beina, og jeg har aldri angret på at jeg gikk inn for endring. Jeg lærte mye om meg selv, andre mennesker og det å ha respekt for andres standpunkt og meninger i denne perioden. Mine år i NBK-styret har vist meg at organisasjonen kom styrket ut av denne perioden. Kvinnefellesskapet, som er nerven i organisasjonen, viste at selv om det var mange ulike meninger, har vi som medlemmer gått videre i forståelse om at det var sak det var uenighet om, og ikke personer. Denne kraften gir meg optimisme, glede, ydmykhet og ærbødighet overfor alle dere flotte damene som er medlemmene i NBK! Den har gitt mye glede, og vært det som har gjort at jeg har vært tillitsvalgt for denne flotte organisasjonen! Alt jeg har lært av dere! Fellesskapet vi har delt i alvor og moro, galskapen. Der dere har opplevd meg som optimist med sprelske påfunn, har det skjedd i visshet om at jeg har turt å slippe meg løs sammen med dere. Jeg har også sett at ved at jeg var jeg litt gal, så inspirerte det noen av dere andre til å tørre litt også! Jeg vil få takke dere alle sammen for de gode årene jeg har fått ha sammen med dere, alt dere har gitt meg og som jeg vil ha med meg i mitt hjerte resten av mine leveår. Mottoet med NBK i Hjertet vil alltid være tilstede. Ha en fin høst! Toril Bjørken Skjørholm Styremedlem i NBK Bygdekvinner nr. 4.08

9 Ganefart 2008 FULL FART FOR GANEFART2008! 173 spisesteder er med i konkurransen om å bli årets beste spisested langs veien. Frist for påmelding til konkurransen var 20. august. Oversikt over de påmeldte finner du på Rundt 1500 fornøyde gjester sendte inn tips om spisesteder de mente kvalifiserte til å være med i konkurransen. Blant tipserne trekkes det vinnere av bokpremier. Det kåres en vinner/et spisested i hver av de åtte regionene. De regionale juryene hadde en spennende oppgave med å velge blant mange gode kandidater! Alle vinnerne får et diplom og er/blir invitert til matfestivalen Matstreif* i Oslo 10. og 11. oktober. Det er lagt opp et program med faglig og hyggelig innhold for dem disse dagene. I skrivende stund er den første regionvinneren kåret. SMIA Fiskerestaurant fra Kristiansund og innehaverne Ingvald og Margrethe Rønneberg ble vinner i region 3 som er Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene. Prisen ble overrakt av leder i Bygdekvinnelaget Kathrine Kleveland på Matfestivalen i Ålesund. Landsvinneren blir kåret på Mat og reiselivsmessa på Røros 22. oktober. Premien er kr ,- gitt av Innovasjon Norge. SMIA Fiskerestaurant fra Kristiansund og innehaverne Ingvald og Margrethe Rønneberg ble kåret som vinnere i region 3. I Bygdekvinner nr. 5/08 og på no og kan du lese om kåringene og vinnerne. Ellen Klynderud TAKK! Konkurransen Ganefart 2008 er en suksess! En stor takk til alle som har stått på - og til samarbeidspartnerne Transportarbeiderforbundet, Norsk Lastebileierforbund og ukebladet Allers. Hilsen Innovasjon Norge, Landbruks- og matdepartementet og Norges Bygdekvinnelag *Matfestivalen MATSTREIF i Oslo oktober Benytt deg av årets unike mulighet til å bli kjent med norske matspesialiteter med lokal forankring og møte menneskene bak produktene. Matstreif 2008 gir deg ekte matopplevelser! Møt opp på Karl Johan, Universitetsplassen og Spikersuppa Fredag 10. oktober kl Lørdag 11. oktober kl Vi ønsker deg velkommen til Matstreif 2008! I år kan du smake deg gjennom Norges matreportoar fra både sjø og land. Det vil bli servert morsomme aktiviteter for hele familien, og du vil få ekte matopplevelser fra Norges spiskammer. Bygdekvinner nr

10 Kampanje Prosjektleder Marit Olave Riis-Johansen I TrivselsBygda er vi mer opptatt av å ha søkelyset på gode eksempler, spennende ideer, nye tiltak og morsomme historier, enn på å rangere hverandre. Vi vil være stolte av hverandre, heie på hverandre og lære av hverandre! I sommer fikk vi gledelige nyheter fra Kommunal- og regionaldepartementet om finansiering for høsten, så nå kan vi garantere mye aktivitet også denne høsten. Ja, nå er det altså jeg, Marit Olave Riis-Johansen som har tatt over stafettpinnen som prosjektleder for kampanjen TrivselsBygda! Jeg er utdannet på NTNU med språklig kommunikasjon som hovedfag, og har jobbet med litt forskjellig i 4H siden Trivsels- Bygda er mitt første møte med både Bygdekvinnelaget og Bygdeungdomslaget (NBU), så jeg har mye å lære! Det jeg tidlig kan slå fast er at vi har tre spennende organisasjoner, som er fulle av engasjerte personer som er store ressurser i bygdenorge! Jeg gleder meg til å bli kjent med dere alle sammen. TrivselsBYGDA? Som nyetablert i by ser jeg godt at tankene fra TrivselsBygda slettes ikke begrenser seg til bygdenorge. For meg er det viktigste at vi skal motivere folk til å ville gjøre hjemstedet sitt bedre, samme hvor det er! I stedet for å beklage seg, vil vi at folk skal brette opp ermene og gjøre noe med situasjonen. Det betyr at vi må tørre å spørre om naboen vil bli med og felle de trærne som sperrer utsikta, eller at vi må sende det brevet til kommunen for å be om sikrere fotgjengeroverganger, eller at vi må møte opp når noen inviterer til felles St. Hansfeiring. Og det gjelder like mye om du bor i by eller i bygd! 366 kommuner er bedre enn min I sommer har Dagens Næringsliv gledet og forarget folket med å rangere alle Norges kommuner. Sammen med Statistisk Sentralbyrå kan de slå fast at Vi vil være stolte av hverandre, heie på hverandre og lære av hverandre! Luster i Sogn og Fjordane er den beste kommunen å bo i, mens Vågan i Nordland er verst. Min kommune Trondheim er helt nede på 367.plass, mens jeg var oppe på 265. da jeg bodde i Molde uten at jeg selv merket mye til dette fallet da jeg flyttet. Slike kåringer er ganske håpløse. For det første er det selvsagt vanskelig å finne kriterier for å måle kvaliteten på et sted. For det andre: Hva betyr dette for oss? Er det mange som nå flytter til Luster på grunn av dette? Jeg tror disse kåringene heller fremmer lokalpatriotisme og kiving, enn læring og stedsutvikling. 10 Bygdekvinner nr. 4.08

11 Kartlegging av bygda I høst vil vi at alle skal i gang med å kartlegge bygdene sine da håper vi dere vil invitere store og små i bygda til å møtes og snakke om hva som gjør at de trives der de bor, og hva som kan gjøres for å få folk til å trives enda bedre. Mange av dere har allerede gjort dette, og forteller at det både var hyggelig og lærerikt! Vi vil bidra med materiell, ideer, inspirasjon og forslag til hvordan dette kan gjøres. Følg med på i utsendinger og annen informasjon utover høsten! TrivselsBygda er et samarbeid mellom NBK, NBU og 4H Norge. Samarbeidet er en stor styrke for oss, for den som skal drive med stedsutvikling må ha mange bein å stå på! Selv om det er disse tre organisasjonene som samarbeider nasjonalt, vil vi gjerne at dere skal inkludere flere organisasjoner lokalt. Inviter med alle de organisasjonene som er aktive i bygda deres! Da kan vi nyte godt av hverandres styrker, og involvere flest mulig i arbeidet med å skape trivelige bygder. Det er mange som driver med stedsutvikling for tida, men det er også mange som lurer på hvordan en kan Inviter med alle de organisasjonene som er aktive i bygda deres! En sykkeltur med innlagt vannmelonpause kan være et godt trivselstiltak for alle. Hof Østre Bkl i Hedmark inviterte til sykkeltur med mer. Organisering, arrangering og mobilisering er sånt vi kan i bygdekvinnelaget, BU og 4H, så når vi slår våre krefter sammen kan vi få til utrolig mye! Da vil jeg ønske alle en spennende og innholdsrik høst, med mange trivelige treff med kjente og ukjente naboer! Marit Olave Riis-Johansen Prosjektleder for TrivselsBygda E-post: Tlf mobilisere lokalbefolkningen og ungdommene. Vi tror at det at vi har organisasjonene som grunnsteiner gjør at vi har gode muligheter for å få til mye i denne kampanjen! For det hjelper jo ikke om hele bygda er enige i at stranda bør ryddes, om det ikke er noen som kan ta på seg å organisere en dugnad. Bygdekvinner nr

12 Kvinnebonde Sigrid henter krefter på setra Tekst: Kari Bay Haugen Foto: Anne Siri Brandrud Garden Tokse ligger i bratte lia i Sødorp opp fra Vinstra. 22 gamle hus nennsomt tatt vare på gjennom generasjoner. Kvinnebonden Sigrid Tokse (46 år) er ikke nede i Gudbrandsdalen om sommeren. Har aldri vært det forresten. Sigrid har vært med besteforeldre på setra så langt tilbake hun kan huske. Den gamle slektsgården har seter i Sødorpfjellet i Peer Gynts rike. Jeg nærmer meg Sigrids seter. Den ligger i ly av fjellet og forteller om forfedres sans både for arkitektur og konstruksjoner i stein og tømmer, som er deler av vår gamle byggekultur som Sigrid er med å ta vare på. På Toksegarden var det fire jenter og Sigrid var eldst. Ikke noe tvil om hvem som skulle ha garden. Sigrid var aldri i tvil. I en sving ligger seks gamle seterhus og et stort vasshjul i drift. Det er en lang tur inn hit og måtte være et slit for forfedre med buskapen sin. De første kom til Toksesetra i Det var kampen for føda som gjorde at de drog til fjells for å utnytte naturressursene. Ikke romantikken slik mange ser det i dag. Det er tidlig morgen og varmedisen stenger for Rondanesikt. Sigrid skal melke og det er så stille så stille. Lytter du ekstra etter kan du høre den taktfaste slålyden fra vannet som treffer vasshjulet og driver det rundt. Det er ikke strøm på setra, men traktor med dieselaggregat som driver melkemaskinene og solceller som gir leselys inne i selet. Fjøset er bygd i kjempestore tømmerstokker på solid underlag. Ute står ei vakker brun og lyslugga Sigrid og ønsker velkommen til seters med ei loggende bikkje som også er gjestfri mot fremmede. Det sier liksom alt. Inne i fjøset står 23 kyr - blanke og rene og i godt hold. De er akkurat kommet inn fra kvea der de går om natta og sover i frodig fjellgras. Det er ikke rauting eller uro når Sigrid starter aggregatet. Det er det eneste som vitner om moderne tid med rørmelking og stor melketank. Sigrid melker med tre maskiner og klapper og godkoser med kuene sine innimellom. - Dette livet lengter jeg til hele vinteren det er ferien min, selv om jeg ikke har fri en enste dag Vi har det så godt her både kuene og jeg de, to hestene Tante og Borka som har adoptert oksekalven Knut som ble født for fem dager siden. Jeg måtte smøre juret til Tante med en illeluktende salve så Knut holdt seg unna. Underlige dyreverden - hesten tok kalven til seg. - Hva er det med seterlivet, Sigrid? - Det er nærhet til natur og til kyrne mine Jeg tar omkring kuene når jeg binder inn og slipper ut. De liker det og det gjør jeg også Når jeg slipper dem ut om morgenen vet jeg at de går og spiser verdens beste frokostblanding blomster og fjellgras. Du ser det på den gule fine mjølka. - Bekymrer det ikke med 28 gamle hus og ei framtid da dette skal tas vare på? Det er jo egentlig du som er verneverdig? Latteren til Sigrid er smittende og trillende Jeg får ikke noe skikkelig svar. - Det kommer an på landbrukspolitikken framover Det sier jo ikke så rent lite, og jeg minner Sigrid om at i vår globaliserte tid hvor vi stadig hører om 12 Bygdekvinner nr. 4.08

13 Kuene til Sigrid på vei inn til ettermiddagsmjølking. Vasshjulet har Sigrid bygd opp igjen der et gammelt vasshjul sto. I dag er det en fin turistattraksjon. klimaendringer og matmangel sier kloke hoder at framtidas dyrkings-jord ligger fjellet. - Har vi ikke lenge glemt ordet sjølberging da, sier Sigrid, som nå er ferdig med melkinga. - Nå pynter vi og går inn til kaffen, sier Sigrid. Tåke og varmedisen mot Rondane er borte. Det blir en klar blå dag på Toksesetra Kvitskurte tømmervegger vitner om at Sigrid ikke har ferie som hun sier selv. Inne i det store selet på i alt 180 kvadratmeter er det som et museum. Gamle husgeråd forteller om hva generasjoner før oss brukte og lagde. Sigrid tar vare på alt og viser meg gulvbord som er 6o cm brede. Ved det kvitskurte langbordet med kaffe og Mor Monsen sitter vi. Jeg ser ut gjennom vinduet med kvite gardiner med hekla mellomverk. Mor har heklet border til hyller for kopper og tallerkener. Her er blomster i karmen røde geranier. Det er Sigrid Takk for opplevelsen av et menneske som i 1994 stelte på vasshjulet der Sæterlysa ga forfedre energi til ysting og røring... Lite vet de som reiser forbi de gamle husene at her hersker kvinnebonden Sigrid. Bygdekvinner nr

14 2008 FNs internasjonale potetår På et lokallagsmøte i Ringsaker Bygdekvinnelag, Hedmark hadde Kari Ensby Teslo et kåseri for å sette fokus på Potetåret. Vi har fått lov å klippe fra innlegget hennes. Det er en god idé å ha potet som tema for et lokallagsmøte og/eller sette fokus på den glemte skatten på en høsttakkefest. Poteter er ikke bare poteter de kan brukes i mange typer retter alt fra kokte poteter til spennende supper og kaker. Vi overlater ordet til Kari Ensby Teslo: Under slagordet En glemt skatt har FNs organisasjon for landbruk og mat (FAO) lansert 2008 som potetens år. Målet er å auke medvitet om poteten som næringsmiddel og om landbruket generelt. Sentrale forhold av global karakter, som svolt, fattigdom og miljøspørsmål blir sentrale tema i potetåret. Dei neste to tiåra er det venta at folkeveksten i verda vil bli på meir enn 100 millionar menneske årleg. Over 95 prosent av denne veksten kjem i utviklingsland, der presset på landområde og vatn alt er svært intenst. Foto: Trygve Kirkerød Poteten hadde vært kjent i 3500 år ved Titicaca-sjøen i Peru før den kom til Europa med spanjolene på 1500-tallet. Høyt oppe i Andesfjella traff de spanske conquestadorene på bønder som dyrket en liten gul knoll som de kalte papa. På spansk ble dette til patatas. I Europa var folk lenge skeptiske til denne nye matplanten. Kanskje ikke så rart, for alt på potetplanten som vokser over jorden, er giftig. Derfor ble poteten i lang tid mistenkt for å være årsak til alle mulige lidelser, fra tuberkolose til spedalskhet. Poteten i Norge Til Norge kom poteten rundt 1750, og også her tok det lang tid før folk vennet seg til den. Poteten hadde en tilsvarende rolle i Norge for noen hundre år siden. Sult var et helseproblem, og den gamle kulturplanten berget mange fra sult og mangelsjukdommer. Omfanget av dyrkingen nådde toppen under krigen. Da var det tvangspålagt å dyrke poteter, og vi hadde i underkant av en million dekar potetland i Norge. Forbruket var på godt over 100 kg. I dag er forbruket av poteter til konsum rundt 20 kg pr innbygger. Men hvis vi tar med poteter til foredling som chips, pommes frites, mjøl og sprit, er forbruket cirka 75 kilo. Poteten er den fjerde viktigste matveksten på verdensbasis. Foran ligger ris, mais og hvete. I dag produseres faktisk mer potet i U-landene enn i I-landene. Den gamle kulturveksten kan fortsatt berge liv og helse. Så langt fra møtet i Ringsaker der kåsøren avslutningsvis oppfordret bygdekvinnelaget til å markere potetåret med bl.a. å servere potetretter på møter og 14 Bygdekvinner nr. 4.08

15 arrangement og ha studieringer med utgangspunkt i Hedmark Bygdekvinnelags bok Poteten tilbake på matbordet og/eller Det gylne måltid. Oppskrifter søkes! Landbruks- og matdepartementet inviterer matinteresserte fra alle landsdeler til å sende inn oppskrifter på lokale eller regionale spesialiteter med poteter i hovedrollen. Potetrelatert stoff av interesse for allmennheten kan sendes til Vi fant denne oppskriften dep/lmd/kampanjer/potet2008/oppskrifter Brennende kjærlighet i tidsknapphetens tid Antall porsjoner: 2 En lekker potetmos med revet ost og buljong, servert med stekt bacon og sopp. Stekte pølsebiter kan om ønskelig erstatte soppen. Raskt og enkelt. Retten kan selvfølgelig også lages på hjemmelaget potetmos. Ingredienser: 3 dl vann ½ blokk grønnsakbuljong 1 ss smør 2 dl melk 1 pose potetmospulver (eller hjemmelaga potetmos). 50 g revet gulost, for eksempel Jarlsberg 100 g bacon 150 g frisk sjampinjong (evt. hermetisk) litt nykvernet pepper finklippet persille eller gressløk Fremgangsmåte: Kok opp vann med buljong og smør. Løft kjelen fra platen og tilsett melk og potetmos-pulver. Bland lett og la det svelle i 1 min. Rør forsiktig, tilsett ost. Skjær bacon i brede strimler og sopp i skiver. Stek begge i pannen og server på potetmosen. Dryss over pepper og rikelig med urter. Flåklypakake viser at pottiter også kan brukes til anna enn mæddasmat. Foto: Ingjerd Kvangraven. Flåklypakake Hedmark Bygdekvinnelag har lagt inn flere potetoppskrifter under kategorien oppskrifter på www. bygdekvinnelaget.no/hedmark. Alvdal Bkl har sendt inn oppskrift på Flåklypakake. Om denne står det: Oppskrifta viser at pottiter også kan brukes til anna enn mæddasmat. Ingredienser: 200 g sukker 350 g mjøl 2 egg 4 ss mjølk/fløte 2 ts bakepulver 250 g mandelpotet 250 g farin 4 ss lettkokte havregryn 25 dr mandeldråper Fyll: ca 250 gr kokte mandelpoteter knuses og blandes med 250 gr sukker 2-4 ss lettkokte havregryn mandeldråper (smak til!) Framgangsmåte: Stekes som fyrstekake i rund form 26 cm Rist i bunnen av ovnen, grader C i ca 50 min. Vel bekomme! Les om Potetåret på Ta kontakt med seniorrådgiver Åsmund Asdal v/norsk genressurssenter, c/o Bioforsk Øst Landvik, 4886 Grimstad, tlf , e-post: for bl.a. å få tilsendt gratis potetplakater. På kan du lese mer om potet Bygdekvinner nr

16 De som leder NBK Som vi skrev i Bygdekvinner nr. 3, ble det valgt nytt styre i Norges Bygdekvinnelag på årsmøtet i juni. Sju kvinner som representerer medlemmene i hele landet skal lede organisasjonen i to år framover. I tillegg kommer en representant fra Norges Bondelag og en representant fra Norges Bygdeungdomslag. Vi spurte de nye: 1. Hvorfor sa du ja til å bli styremedlem i Bygdekvinnelaget? 2. Hva ønsker du å bidra med i styret og i organisasjonen? Her er hva de svarte: Kathrine Kleveland (ny), styreleder - Bygdekvinnelaget har gitt meg store utfordringer, opplevelser og mye glede gjennom mitt engasjement i lokal- og fylkeslag. Vi får til noe sammen om vi vil! Jeg møtte fast i styret som 1. vara i perioden , og vet at dette er et spennende sted der beslutninger tas. Her kan vi påvirke utvikling av både egen organisasjon og samfunnet vårt, - det vil jeg være med på! Jeg vil bidra med mitt samfunnsengasjementet, min kreativitet og vil at vi skal bli enda bedre på å synliggjøre all den positive aktiviteten som allerede skjer. Siss Ågedal, nestleder, med i arbeidsutvalget og leder i Organisasjonsutvalget - Jeg har vært med i sentralstyret i to år. Da jeg ble spurt om å fortsette i styret sa jeg ja av flere grunner. Først og fremst fordi det er et interessant og lærerikt verv, og også fordi jeg ønsker å bidra til å utvikle bygdekvinnelaget. Vi trenger lagene utover hele landet, og vi trenger også en sentral enhet som kan samle lagene til en stor landsdekkende enhet. Jeg er åpen for å bruke mine kunnskaper innenfor ledelse og økonomi til beste for bygdekvinnelaget. Denne perioden ser jeg også frem til en spennende strategiprosess, som jeg håper vil trekke med medlemmer i hele landet. Siri Ingeborg Bruem(ny), med i arbeidsutvalget og leder i Bygdepolitisk utvalg - Jeg har mer og mer fått øynene opp for hvor flott og moderne organisasjonen vår er. NBK gir rom for personlig utvikling i et unikt kvinnenettverk. Etter å ha vært med på medlemstur til Senegal i 2007 fikk jeg mer kunnskap om vårt internasjonale engasjement, og det styrket mitt syn på organisasjonen.jeg ønsker å bidra til at våre medlemmer blir enda stoltere og tryggere på at bygdekvinner og bygdekvinnelaga er viktige for utviklingen av framtida i egne bygder og i resten av verden. Målfrid Hjeltnes, ansvarleg for kurs og opplæring - Det er ein spanande organisasjon å vera styremedlem i. Det er utviklande for meg, og eg kan få bidra med det eg kan. Eg vil 16 Bygdekvinner nr. 4.08

17 arbeida for å ta vare på tradisjonane, t.d. jonsokbrudlaup, som me har kvart år i Hardanger. Eg vil bidra til å auka kunnskapen om mattradisjonane våre og rein mat. I styret håpar eg på godt samarbeid og at NBK får fleire nye medlemar. Me må vera synlege, snakka og fortelja om organisasjonen Norges Bygdekvinnelag. Som kvinner er me viktige samfunnsaktørar. Alle medemmane i eit lag er like viktige enten ein er gamal eller ung. Me skal også ta vare på dei me har. Kirsten Inga Kamrud (ny), leder i Kvinnepolitisk utvalg - Tre urbane unge menn frå dalstrøket både fnyste og lo av mine gleder ved bygdelivet som eg skreiv om i ein aviskronikk. Dette fekk meg til å endå sterkare setje pris på og framheve dei kvalitetane mange av oss opplever i bygda. Det nyttar å stå på for bygdegledene! NBK er ein organisasjon for bygdene og eg vil gjerne vera med i dette arbeidet. Eg har stor tru på kvinner, kvinnefellesskap og kvinneenergi. Eg håpar eg kan bidra med kreativitet, pågangsmot, handlekraft og nye idéar. Aktive kvinner kan få til det meste! Eg gler meg til å ta fatt! Solveig Linge Stakkestad (ny), leder i Mat- og miljøutvalget - Det er ei utfordrande oppgåve å vere med på å stake ut kursen vidare for NBK. Det er interessant å vere med på det aktive kvinnelaget/styret som arbeider for levande bygder. Bakgrunnen min som politikar kan også vere til nytte i arbeidet for at NBK skal bli eit stadig betre og viktig reiskap. Eg vil vere ein positiv bidragsytar, synleggjere NBK og gje bygdekvinner ei rolle og stemme i viktige saker. Kreativitet og nytenking er viktig for å møte utfordringane framover, og eg vil bidra til ein strategi som kan gjere NBK sterkare og auke kvinner sin kompetanse. Eg vil vere klar på at vi må bevare NBK sin identitet som kulturberar - ta vare på og vidareføre m.a. kunnskap om tradisjonsmat, lokalprodusert mat og rein mat. Eg gler meg til dette vervet! Jorunn Olsen (ny), leder i Internasjonalt utvalg - Da jeg fikk spørsmål om å stille til valg som styremedlem i Norges Bygdekvinnelag, tenkte jeg HJÆLP! Men da den første skrekken hadde lagt seg, så jeg at dette var en flott mulighet til å lære mye nytt, bli kjent med mange nye mennesker og være med å lede NBK inn i framtida. Jeg har vel ingen spesielle saker som jeg brenner ekstra for, men synes at det er flere spennende saker å jobbe med. Jeg vil også være en ambassadør for Nord-Norge og de utfordringene vi har der. Margunn Nedrebø (ny), 1. varamedlem Eg sa ja til å stille meg til disposisjon då eg såg det som ei spanande utfordring og fordi bygdekvinnelaget er svært viktig for distrikta og bygde-noreg. Eg har tru på at eg kan bidra på ein positiv måte då eg stort sett er optimist. Det finst ikkje hindringer - berre utfordringar. Mitt spesialfelt er nok born og unge. Eg trivst godt og har jobba ein del med dei. Men trur eg er som poteten og kan brukast til det meste. Heidi Skagnæs (ny), 2. varamedlem Marthe Lindset (ny), 3. varamedlem Fra Norges Bondelag: Svein Gulldal Fra Norges Bygdeungdomslag: Inger Johanne Sveen Bygdekvinner nr

18 A rbeidsarven fra bygdekvinnene Dine minner er viktige for fremtiden Av Ingar Kaldal Over 50 bygdekvinner har til nå skrevet om sine arbeidsliv og sendt det inn til prosjektet Arbeidsarven. De har alle bidratt til dugnaden om å ta vare på minner fra arbeidslivet og er med i konkurransen som Bygdekvinnelaget lyste ut der premien er gratis deltakelse på et av Bygdekvinnelagets kurs. Før vinneren kan kåres trenger vi litt mer tid til å lese. Og vi ønsker oss enda flere bidrag! Som leder for prosjektet vil jeg takke varmt alle som har deltatt. Samtidig vil jeg si i fra om at denne dugnaden med å ta vare på minner fra arbeidslivet, ikke er avsluttet. Alle som ennå får lyst til å skrive noe om opplevelser og forandringer de har vært med på i sitt arbeid, er hjertelig velkommen til å sende det inn. Skal det finnes kunnskap i framtida om det arbeidet folk har levd av siden midten av 1900-tallet, må de som selv har erfart det, skrive om det. For om våre arbeidshverdager finnes det ikke mange andre kilder. Hva så? Hva gjør vi med det vi får inn? For det første blir hvert eneste bidrag en viktig del av et arkiv for framtida. Bildet er innsendt av Kari Gudlaug Sjåberg, Skedsmo. Høykjøringa foregikk trolig sommeren Karis far, Hans, står med høygaffel. Minstebarnet i forgrunnen er Karis søster Jorunn. Så står Kari ved siden av mor Klara. Bestefar Johan har kommet med tom vogn fra låven. Høytråeren er tjenestejente og heter trolig Agnes. For det andre har vi allerede fått inn mye bra fra bydekvinnene at vi vil prøve å lage en egen bok om deres arbeidsliv. Men før vi gjør det, vil vi gjerne ha flere bidrag. Skriv ned minnene dine og send inn. På kan du finne informasjon og lese eksempler. Eller du kan kontakte Ingar Kaldal, Institutt for historie og klassiske fag, NTNU, 7491 Trondheim (Tlf ). 18 Bygdekvinner nr. 4.08

19 Liv og drømmer Vi tar her med en liten smakebit frå et av bidragene, skrevet av Anne-Lise Rustad frå Holmestrand, for å vise at arbeidsliv ikke bare handler om slit, men også drømmer: Amors piler hadde truffet meg, ganske tidlig. Han reiste til sjøs og så på landbruksskole. Så ble det slik at han skulle overta hjemgården. Foreldrene hans flyttet snart inn i nybygd hus. Han skulle bli gårdbruker og var en kjekk kar, han trengte ei kjerring ved sin side, og jeg var ikke vond å be, egentlig så ba jeg selv om at det måtte skje og det fort. Jeg var 22 år og glemte alt om mine planer om et spennende yrke i byen. Drømmene og planene for livet vårt sammen, var mange, og arbeidsoppgavene sto i kø. Det var å reparere gamle hus, drive jordbruk og starte med dyrehold. Det var også nødvendig for mannen min å ha arbeid ved siden av bruket til å begynne med, for kontante penger var en mangelvare. Fotokonkurranse Har du noen morsomme, knallbra, aktuelle eller talende bilder med bygdekvinner på? Bli med i Bygdekvinnelagets fotokonkurranse med temaet: Aktive bygdekvinner! Det er ønske om stor bredde i bildene: Unge og gamle, høye og lave, smale og runde, spreke og Bildene vil bli brukt i bladet Bygdekvinner, på hjemmesiden eller i trykksaker. Se gjennom bilder du har fra før eller ta noen nye i høst! Regler: Bildene må leveres digitalt. Sett kameraet på beste bildekvalitet. Bygdekvinnelaget forbeholder seg retten til å benytte bildene i trykksaker og på hjemmesiden. Fotografen har ansvar for at alle personer på bildet er kjent med at bildet sendes inn og kan benyttes av Bygdekvinnelaget. Fotografen bekrefter ved å sende inn bildet at hun/han har tatt bildet og at Bygdekvinnelaget har rett til å benytte det. Bildene sendes til eller på cd til Norges Bygdekvinnelaget, Postbok 9358 Grønland, 0135 Oslo. Legg ved beskrivelse av bildet, navn på personer på bildet og navn og adresse på fotografen. Innleveringsfrist: 15. november. Premier: 1. premie: Gavekort på 1000 kroner i en lokal fotobutikk. 2. premie: Gavekort på 500 kroner i en lokal fotobutikk premie: 10 av NBKs nye oppmuntringskort. Foto: Crestock Lykke til! Bygdekvinner nr

20 Jordmor Henrikkas historie Da jeg tok den fram, var den full av instrumenter, medisinflasker, sakser og termometer. Tekst og foto: Åse Kvål Jordmorkofferten har tilhørt min mormor, Henrikka Snesrud Nergård. Alderen på kofferten hennes vet jeg ikke, men jeg antar at det er denne hun har brukt hele tiden. Hun ble født i Moren døde da hun var 10 år, og tre år senere døde broren Hans. Slik fikk hun møte livets trivialiteter ganske tidlig. Kanskje avgjorde disse hendingene hennes valg om å bli jordmor? Henrikka ble opptatt ved Fødselsstiftelsens Jordmorskole i Christiania i Etter å ha blitt ferdig ut- 20 Bygdekvinner nr. 4.08

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Den lille røde høna. Folkeeventyr

Den lille røde høna. Folkeeventyr Side 1 av 5 Den lille røde høna Folkeeventyr Det var en gang en flittig liten rød høne. Hun bodde på en gård med en lat and, en lat katt og en lat gris. En dag da den lille røde høna gikk omkring og lette

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET APRIL 2013 Hei alle sammen Denne måneden har vi gjort masse kjekke ting sammen på Sverdet, vi har blant annet hatt mange fine turer, spilt spill og ikke minst sunget og

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Mars. ..et lite Sene-gal DAMER MED «TAK I» Møyfrid og Kristian Moskvil Mail:

Mars. ..et lite Sene-gal DAMER MED «TAK I» Møyfrid og Kristian Moskvil Mail: ..et lite Sene-gal 28.02.2017 Møyfrid og Kristian Moskvil Mail: mkmoskvil@gmail.com Mars Da er Jøssangs vel tilbake i kaldere strøk. Det føles ganske tomt her i huset og det er ikke så rart når det stort

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET MAI 2012 Hei alle sammen! Tusen takk for enda en super måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye den siste måneden, med bursdager, 17.mai-forberedelser og feiring,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg Kjersti Annesdatter Skomsvold Meg, meg, meg Om boken: Jeg er sikker på at du vil føle deg bedre om du skriver ned det du er redd for, sier mamma. Du får liksom kvittet deg med det som er vanskelig. Kan

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Vi nyter våren og er mye ute om dagen. Her er et tilbakeblikk på hva som har foregått på sirkelen i April

Vi nyter våren og er mye ute om dagen. Her er et tilbakeblikk på hva som har foregått på sirkelen i April MAI NYTT FOR SIRKELEN Vi nyter våren og er mye ute om dagen. Her er et tilbakeblikk på hva som har foregått på sirkelen i April TILBAKEBLIKK TUR Skoggruppen: Vi har avsluttet bæsje prosjektet. Vi har vært

Detaljer

TATER PROSJEKT VÅR 2011

TATER PROSJEKT VÅR 2011 TATER PROSJEKT VÅR 2011 AVDELING TANGAROA Foto: Mariann med kaffekiste. Laget av Hanne Løvall Rastad med hjelp fra barn og voksne på avdeling. MARIANN FORTELLER OM TATERE: Utvandra fra India og har vært

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

MUSIKKENS HUNDRE SPRÅK.

MUSIKKENS HUNDRE SPRÅK. PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST, 2016. Hei alle sammen og velkommen til et nytt barnehageår! Vi håper dere alle har hatt en nydelig sommer og kost dere med ferie og herlige barn. På Sølje ble vi

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

-livet med LAR TA FREM KAMERAET OG STILL INN FOKUSET PÅ LIVET DITT!

-livet med LAR TA FREM KAMERAET OG STILL INN FOKUSET PÅ LIVET DITT! -livet med LAR TA FREM KAMERAET OG STILL INN FOKUSET PÅ LIVET DITT! -livet med LAR INVITASJON DELTA MED EGNE LIVSBILDER LAR-pasienter i hele landet oppfordres til å stille inn fokus på livet sitt og fange

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE APRIL 2011 Hei alle sammen! Så er det tid for månedens pedagogiske tilbakeblikk og barna har blitt enda en måned større og flinkere. Det skjer mange forandringer når det går

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2017. Hei alle sammen! Tusen takk for en strålende måned!!! Vi på Sølje er så heldige, for en god gjeng med barn, og enda flere skal vi bli i mars. Fra mars og frem

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST, 2017. Hei alle sammen og velkommen til et nytt barnehage år på Sølje! Sommeren er over og vi går mot høst. Nye barn har begynt hos oss og andre barn har byttet avdeling.

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Årvoll. Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015!

Årvoll. Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015! Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015! Velkommen til fjerde trinn på Aktivitetsskolen Årvoll! Hei til både barn og foresatte! Sammen med de andre voksne på AKS har vi laget, noe som vi tror blir

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty?

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? TIPS! Lever ut kataloger med din kontaktinformasjon. Gi alltid minst to alternativer på dager og klokkeslett. Husk at det er viktig å fastsette dato og klokkeslett

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET FEBRUAR 2012 Hei alle sammen Vi er på vei mot våren og vi gleder oss over at sola titter mer frem og at temperaturen stiger! Denne måneden har vi hatt karnevalsfeiring og

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2013. Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år på Sølje! Vi håper dere alle har hatt en flott sommer og kost dere med de søte små. For oss på Sølje var det

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å LANDET BAK DØRA 1. Treet som ikke ville gå Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å komme. Går du ut gjennom inngangsdøra, er folk folk, biler er biler og

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

:11 QuestBack eksport - Lokallagsarbeid i Bondelaget

:11 QuestBack eksport - Lokallagsarbeid i Bondelaget Lokallagsarbeid i Bondelaget Publisert fra 09.12.2011 til 12.01.2012 58 respondenter (58 unike) Filter: Nordland "I hvilket fylke bor du?" = "Nordland" 1. Er du Vi vil først stille noen spørsmål om deg

Detaljer

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Paula Hawkins Ut i vannet Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Til alle brysomme Jeg var svært ung da jeg ble sprettet Enkelte ting bør man gi slipp på andre ikke Det er delte meninger om hvilke The Numbers

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

KRYPENDE POST UKE 37

KRYPENDE POST UKE 37 KRYPENDE POST UKE 37 LEKEGRUPPE SOMMERFUGLER: I dag startet vi lekegruppen med en samling hvor vi snakket om hvilken dag det var, hvem som var tilstede, hva vi gjorde forrige gang og hva vi skulle gjøre

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Harlan Coben Jegeren Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren Harlan Coben ligger på bestselgerlistene i mange land. Han er den første som har vunnet de høythengende

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

Periodeplan for Ekorn desember 2014 og januar 2015.

Periodeplan for Ekorn desember 2014 og januar 2015. Periodeplan for Ekorn desember 2014 og januar 2015. Hva har vi gjort i oktober og november. Vi opplever at ekornbarna har blitt en fin gjeng som er trygge på hverandre, oss voksne og uteområdet i barnehagen.

Detaljer

gå på skole. Men siden jeg ikke kan skrive så har jeg fått en dame i Kirkens bymisjon som kan både romani og norsk til å skrive litt om livet mitt.

gå på skole. Men siden jeg ikke kan skrive så har jeg fått en dame i Kirkens bymisjon som kan både romani og norsk til å skrive litt om livet mitt. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 27. november 2016 Matteus 21,1-11 (Det er et fiktivt brev jeg henviser til om Aleksandra fra Romania. Historien er inspirert

Detaljer

MINE EGNE CD ER : 1. Minner (2012) 2. 12 BARNESANGER (2010) 3. Vera i lag (2009)

MINE EGNE CD ER : 1. Minner (2012) 2. 12 BARNESANGER (2010) 3. Vera i lag (2009) MINE EGNE CD ER : 1. Minner (2012) 2. 12 BARNESANGER (2010) 3. Vera i lag (2009) Variert musikk, Varierte tekster. Guri er komponist, tekstforfatter og sangsolist på alle sangene på cd-ene : Minner, 12

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen.

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen. MÅNEDSBREV FOR MAI I april har vi gjort mange forskjellige og morsomme ting. Nå skal jeg fortelle dere om litt av alt det vi har drevet. Vi startet april med å gjøre ferdig Munch utstillingen vår. Alle

Detaljer

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær!

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Juni 2014 Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Foto: Siri R. Grønskar God sommer! Sommerferien står for døren og vi har lagt bak oss en sesong med mange flotte musikalske opplevelser. Høsten

Detaljer

September nytt. Barnehageloven sier:

September nytt. Barnehageloven sier: September nytt Hei alle sammen. Nok en innholdsrik måned er lagt bak oss og det begynner å bli merkbart at høsten er kommet. Det har blitt kaldere på morgenene men vi har hatt fine temperaturer på dagtid

Detaljer

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk En bok for barn som pårørende Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim Slik går du frem: 1. Velg deg en ramme. 2. Du skal nå lage et vakkert bilde

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2017/2018 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2017/2018 Har du noen ganger tenkt på hvordan det var å leve i en annen

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Generelt om kapittel 1 En fin sommer Episodene i dette kapittelet utspiller seg i august. Noen av beboerne i Furulia har vært bortreist i ferien,

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

THE POWER OF GLESBYGD. Presenteres av Tomas Håkki Eriksson. Klassetrinn: 8. - 10. og VGS

THE POWER OF GLESBYGD. Presenteres av Tomas Håkki Eriksson. Klassetrinn: 8. - 10. og VGS THE POWER OF GLESBYGD Presenteres av Tomas Håkki Eriksson Klassetrinn: 8. - 10. og VGS Program Det finnes mange forskjellige former for kreativitet, men ikke så mange arbeidsplasser på bygda. Men en kombinasjon

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer