Boligsosial handlingsplan

Transkript

1 Boligsosial handlingsplan

2 Innhold 1. Innledning Inkluderende, tradisjonsrik og nytenkende Raus, proff og praktisk Samhandlingsreformen Hva er en boligsosial handlingsplan? Overordnet mål for boligsosial handlingsplan Delmål Planprosess Brukermedvirkning Oppfølging av planen videre Evaluering Revisjon Situasjonen i Gran kommune Mennesker med akutt behov for midlertidig bolig Flyktninger Unge med etableringsproblemer Mennesker med nedsatt funksjonsevne (herunder: eldre med hjelpebehov) Mennesker med utviklingshemming Mennesker med rusproblemer Mennesker med psykiske lidelser Økonomisk og sosialt vanskeligstilte mennesker Oppsummering av brukerundersøkelse Innspill fra enkeltpersoner Innspill fra organisasjoner Innspill fra åpent møte i regi av rådet for funksjonshemmede: Boligsosiale virkemidler husbankens personrettede virkemidler Startlån Hvilke risiko tar kommunen ved å gi Startlån? Tapsfond Boligtilskudd til etablering Boligtilskudd til tilpasning Prosjekteringstilskudd Grunnlån - Husbanklån Bostøtte Utnyttelse av Husbankens låne-og tilskuddsordninger Kommunale tjenester Boveiledning: Økonomisk sosialhjelp Nødhjelp Kommunal garanti for husleie Hjemmetjenester og boveiledning Boligsosial handlingsplan

3 5.5. Boveiledning fra flyktningtjenesten Økonomisk rådgivning Frivillig og offentlig forvaltning Boligmasse og potensielle områder for etablering av nye boliger Kartlagt boligmasse Anskaffelse av kommunale boliger Mulige områder for etablering av nye boliger Brandbuområdet Bjoneroa Jarenområdet Granområdet Grymyr Prioritering Organisering av kommunens boligtjenester Bolignettverket Vurderinger Konsekvenser av uhensiktsmessige boliger Prioriterte områder for tiltak Tiltaksplan Boligsosial handlingsplan

4 1. INNLEDNING Kommunene er oppfordret til å utarbeide lokale boligsosiale handlingsplaner. Dette sikrer kommunen oversikt over boligbehovene, og et mer helhetlig boligsosialt arbeid På veg til egen bolig, 2006 Overordnet mål i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø (St.meld.nr. 49, ). Å legge til rette for bygging av boliger og fornyelse av bomiljøer er et kommunalt ansvar. Alle kommuner oppfordres til å lage en tverrsektoriell handlingsplan, der det samlede boligbehovet til innbyggere med behov for hjelp til å skaffe og beholde bolig, kartlegges og tiltak vurderes. De siste årene er det i Gran kommune bygget omkring 100 nye boenheter per år. Befolkningen har de siste 40 årene økt med gjennomsnittlig 37 personer per år. Dette utgjør en befolkningsvekst på ca. 0,3 % per år. Kommuneplanens samfunnsdel beskriver en ønsket befolkningsvekst på 1,5 % årlig i perioden frem til Per 31. desember 2010 har Gran kommune innbyggere. Det er forventet at andelen eldre vil stige jevnt frem mot år Dette vil gi store utfordringer innenfor helse-og omsorgtjenestene i framtida. Andelen som bor tettbygd i Gran kommune, har de siste 25 år vokst vesentlig. Det er naturlig at endring i bosettingsmønster følges av sentralisering av bl. a tjenestetilbud og handelstilbud INKLUDERENDE, TRADISJONSRIK OG NYTENKENDE Kommuneplanens samfunnsdel omtaler Gran kommunens visjon. Visjonen uttrykker grunnleggende verdier som skal prege kommunen som lokalsamfunn og som organisasjon. Alle i Gran kommune skal få muligheten til å oppleve seg inkludert. Det skal arbeides for at ingen skal føle seg utestengt. Verdier fra historie, tradisjon og folkeliv skal være med oss som forankring når det velges løsninger for de utfordringene fremtiden bringer. Verdiene inkluderende, tradisjonsrik og nytenkende skal være med å prege også boligsosialt arbeid i Gran kommune RAUS, PROFF OG PRAKTISK I arbeidet med utformingen av en ny arbeidsgiverpolitikk i Gran kommune gjennom Vi i Gran -prosessen har det vært arbeidet med hvordan vi alle skal ha det sammen. Kommunen er til for innbyggerne. Gode arbeidsplasser og godt arbeidsmiljø er viktig for at innbyggerne i Gran er fornøyde med kommunen sin. Kompetanse og omdømme 4 Boligsosial handlingsplan

5 er viktig i dette perspektivet. Vi i Gran- verdiene raus, proff og praktisk gir føringer for kommunens arbeid. Raushet handler om respekt for andre. Proff medfører at oppgaver utføres med høy kvalitet og integritet. Praktisk handler om løsninger og kreativitet. Også boligsosialt arbeid skal preges av disse verdiene. Mennesker som av en eller annen grunn har vanskeligheter på boligmarkedet, skal i Gran kommune møtes i holdning og handling, av verdiene raus, proff og praktisk SAMHANDLINGSREFORMEN Overordnede myndigheter har gjennom ulike planer, reformer og nye lover, sett på ulike muligheter for å løse fremtidens økende behov for tjenester.(st.m. 25 Mestring, muligheter og mening - Omsorgsplan 2015, St.m 47 Samhandlingsreformen, Nasjonal helse- og omsorgsplan, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Lov om folkehelsearbeid) Samhandlingsreformen ser på mulighetene for at kommunene i samarbeid med helseforetakene skal vurdere og effektuere nye måter å samhandle på. Lunner kommune og Gran kommune har inngått et prosjektsamarbeid med Sykehuset Innlandet Gjøvik. Det er nedsatt et prosjekt med en hovedprosjektgruppe og 5 delprosjektgrupper. Samhandling av tjenester og tjenestetilbud er også et samarbeid om ulike botilbud for ulike brukergrupper. Prosjektet er nå inne i forprosjektfasen og hovedprosjektet vil ha oppstart i Samhandlingen ivaretas kun i noen grad i denne planen HVA ER EN BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN? En boligsosial handlingsplan er en plan som omhandler boliger og botiltak for de grupper av befolkningen som har vansker med å skaffe seg eller beholde en tilfredsstillende bolig på egen hånd. Dette er ingen ensartet gruppe mennesker, men mennesker som av ulike årsaker får vanskeligheter. Utfordringer knyttet til helse og livsfaser gjør seg ofte gjeldende. Det er i denne planen valgt å prioritere noen målgrupper for å forenkle bildet. Dette er mennesker med akutt behov for bolig, flyktninger, unge med etableringsproblemer, mennesker med nedsatt funksjonsevne, mennesker med utviklingshemming, mennesker med rusproblemer, mennesker med psykiske problemer og økonomisk og sosialt vanskeligstilte mennesker. 5 Boligsosial handlingsplan

6 2. OVERORDNET MÅL FOR BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Alle innbyggere i Gran kommune skal ha en god og hensiktsmessig bosituasjon DELMÅL Boligsosial handlingsplan skal: være et viktig virkemiddel for å fastlegge kommunens prioriteringer være en strategi for samordning av det boligsosiale arbeidet, som skal sikre ens prioriteringer gi en bedre utnyttelse av kommunens boligmasse gi økt kunnskap om boligbehovet i kommunen bidra til mer målrettet og effektiv bruk av kommunens virkemidler brukes aktivt innenfor den enkelte virksomhet 2.2. PLANPROSESS Arbeidet starter opp etter vedtak i kommunestyret 9. september Arbeidet utføres som del av ordinær drift, og gjennomføres som et prosjekt. Prosjektet organiseres på følgende måte: Prosjekteier: Prosjektansvarlig: Styringsgruppe: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Kommunestyret Rådmann Arne Skogsbakken Formannskapet Kommunalsjef Anne Grethe Hole-Stenerud Helse- og omsorgsleder Gitte Korvann, barnevernsleder Astrid Kvernberg, tjenesteleder for flyktningetjenesten Ingwil Alisøy Gjerløw / Erica Sanger Elnæs, eiendomssjef Morten Hoff, boligkonsulent Anne Hilde Sørum og boveileder ved NAV Elin Heier Jorstad. Fagleder bygg, Solveig Brekke og fagleder arealplan, Øyvind Sørlie er ressurspersoner i planarbeidet Brukermedvirkning Brukerperspektivet er vektlagt i planarbeidet. Det gis tre orienteringer om innhold, status og fremdrift i Eldrerådet og Råd for funksjonshemmede. Det ble i november gjennomført en brukerundersøkelse. Det ble aktivt lagt til rette for deltakelse i virksomhetene som har brukere innenfor målgruppa. Det ble mottatt til sammen 75 svar fra enkeltpersoner, 4 svar fra organisasjoner. I tillegg ble det avholdt åpent møte i regi av Rådet for funksjonshemmede hvor det også ble gitt innspill til arbeidet. Innspillene ble drøftet i prosjektgruppa og innarbeidet i planen. 6 Boligsosial handlingsplan

7 Enslig Ektefeller/samboere Barn (antall) Antall i husstand Eier bolig Leier bolig Uegnet komm bolig Hos slekt/venner Ingen bolig Heldøgn Daglig Av og til Ikke behov Samlokalisert Skjermet NAV PLO Psyk Flyktningetj BV 2.3.OPPFØLGING AV PLANEN VIDERE Planene skal følge økonomiplanens syklus, og være en del av kommunens målarbeid. Denne planen vil derfor ha som perspektiv Evaluering Planen evalueres årlig i forbindelse med utarbeidelse av årsmelding Revisjon Planen skal følge syklus skissert i kommuneplanens samfunnsdel (punkt 9.2) hvor det står følgende: For alle andre planer enn kommuneplanen skal det minst hvert fjerde år utarbeides en enkel statusrapport med begrunnet anbefaling om planen bør revideres, utgå, erstattes av annen eller ny plan eller innarbeides i annen eksisterende plan. Statusrapport oversendes til rådmannen. 3. SITUASJONEN I GRAN KOMMUNE Det er flere og sammensatte årsaker til at mennesker har vansker med å skaffe til veie, eller beholde en tilfredsstillende bolig. Søkerne på kommunale boliger er i stor grad kjent i de ulike virksomhetene i kommunen. Virksomheten som kjenner søker best, kan uttale seg ved behandling av søknad om bolig. Som det fremgår av tabellen under, utgjør enslige hoveddelen av søkerne. En relativ stor andel av søkerne er født etter Denne gruppa utgjør 30 av søkerne. 21 er menn og 9 er kvinner. Innenfor tallene finnes også noen få som har fått tilbud om en kommunal bolig og takket nei, men fortsatt står på liste etter vurdering i bolignettverket. Registrerte boligsøkere i Gran kommune per Bosituasjon Antall beboere pr.husstand Behov for tilsyn pr. husstand Påtegning fra NAV har i 2010 bistått 20 bostedsløse (stod helt uten bolig) med å komme inn i bolig. I tillegg har 12 personer som hadde midlertidig bolig, kommet inn i fast bolig. Flere av de som er registrert uten bolig i tabellen, oppholder seg hos venner og familie, er innlosjert i campinghytter eller andre midlertidige løsninger (45 personer). 7 Boligsosial handlingsplan

8 Mennesker som er i en vanskelig situasjon i forhold til boligmarked og det å bo, kan omfatte målgruppene som følger MENNESKER MED AKUTT BEHOV FOR MIDLERTIDIG BOLIG Gran kommune er forpliktet til å finne midlertidig husvære for den som ikke klarer det selv. Behov for bolig av denne karakter, oppstår gjerne i etterkant av at plutselige hendelser inntreffer. I de tilfellene hvor det er vurdert et akutt behov for bolig, må kommunen benytte seg av campinghytter, hotell/pensjonat eller lignende, dersom det ikke finnes ledige gjennomgangsboliger. Dette blir ofte lite hensiktsmessige og dyre løsninger. Det er også svært tidkrevende å finne løsninger i slike saker. Per i dag har Gran kommune en boligvogn som fungerer som midlertidig bolig i akutte situasjoner. Denne egner seg kun for enslige personer for kort tid. Det er behov for boliger av nøktern standard med det aller nødvendigste tilgjengelig. NAV hadde i 2010 kontakt med sju mennesker som hadde behov for akutt bolig FLYKTNINGER I dag bor det omtrent 140 flyktninger i Gran kommune. Gran kommune har vedtatt å ta imot 30 flyktninger per år. Familiegjenforeninger kommer i tillegg. Gran kommune tar ikke imot nye og familiegjenforente flyktninger uten å ha en egnet bolig klar. Målet er i utgangspunktet normalisering og integrering, og det er derfor ønskelig med høy grad av bosetting i det private boligmarkedet. Fordi det ofte er utfordrende å finne egnede boliger til en rimelig leiepris på det private markedet, er det nødvendig å bruke kommunale boliger til noen av flyktningene. Disse flyktningene er selv ansvarlig for å skaffe seg en annen bolig på privatmarkedet i løpet av integreringsperioden på 5 år. Flyktningene er avhengig av nærhet til offentlig kommunikasjon blant annet på grunn av voksenopplæring, barnehager og fritidsaktiviteter. Dette er av vesentlig betydning for å bidra til integrering og at flyktningene kan skape seg et liv i et nytt samfunn. I løpet av de siste 5 år (fra ), har kommunen bosatt 167 flyktninger. Av disse, er det 32 som senere har flyttet ut av kommunen. Antallet flyktninger øker, og behovet for egnede boliger kommer dermed til fortsatt å øke. Jeg liker boligen min! Alle vi innvandrere i Gran kommune har et boligproblem 3.4. UNGE MED ETABLERINGSPROBLEMER Gruppen unge med etableringsproblemer, defineres her til å gjelde gruppen fra og med år som har vanskeligheter med å skaffe egen bolig og holde på denne. Herunder finnes også ungdom som barneverntjenesten kjenner til, som av ulike grunner ikke lenger kan bo hjemme men som fortsatt trenger oppfølging. Noen har vansker med å bo 8 Boligsosial handlingsplan

9 og fungere godt i samfunnet. Det er behov for at de som har trenger det, får nødvendig hjelp med å skaffe til veie egnet bolig som et første skritt på veien til et selvstendig liv. Planen bør fokusere på de unge! Ungdommer bør prioriteres! Jeg synes det bør bygges ungdomsboliger i nærheten av Gran eller Brandbu 3.5. MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE (HERUNDER: ELDRE MED HJELPEBEHOV) Nedsatt funksjonsevne kan bidra til at mennesker får vanskeligheter med hensyn til å skaffe bolig og det å bo. Gruppen eldre med hjelpebehov er også definert inn under denne gruppen. Det vil ofte være et særlig behov for tilpassede boliger. Framover ser en for seg store utfordringer med å få nok boliger til brukere. Det er gjennom Oppturprosjektet belyst hvor viktig det vil være å gå inn for en mer hjemmetjenestebasert omsorg enn institusjonsbasert omsorg. Det å gi tjenester i hjemmet kontra i institusjon vil i tillegg være kostnadseffektivt. Planlagte boliger til denne gruppen er i handlingsplanen i Opptur vurdert å ligge i nærheten av baser eller dagens institusjoner. Der vil de nødvendige servicefunksjonene ligge som dagsenter og kantine/ kafé. Kommunen bør legge til rette for samarbeid mellom brukere som kan opprette privat bofellesskap/borettslag. En bør se på muligheten for BPA som bemanningsløsning eller i hvert fall sørge for at brukere/pårørende har innflytelse over bemanningen 3.6. MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING I Gran kommune gir seksjon tilrettelagte tjenester heldøgns tjeneste til personer med utviklingshemming, ervervede skader eller med andre bistandsbehov. Mange av brukerne bor i egne samlokaliserte boenheter. Det ytes også tjenester til andre hjemmeboende. Det er for denne gruppen viktig med nærhet til en base med nødvendig bemanning og mulighet for sosial omgang. For mer velfungerende vil det være viktig om boligene er sentrumsnære. Tilrettelagte tjenester yter nødvendig helsehjelp, boveiledning, hjemmehjelp og dagtilbud for denne brukergruppen. Ikke alle bor i egnede boliger i dag og flere (14 personer) står derfor på liste over de som i dag har kommunal bolig, men har behov for ny bolig da de har et økt behov for tilrettelegging MENNESKER MED RUSPROBLEMER Mennesker med rusproblematikk har ofte vanskeligheter med å skaffe og holde på en bolig. Brukere med rusproblemer, har ofte også psykiske lidelser. 9 Boligsosial handlingsplan

10 Det er behov for lettstelte og rimelige boliger. I tillegg vil flere innenfor denne gruppen ha behov for boveiledning. Å øke egen boevne kan bidra til at den enkelte blir bedre rustet til å holde på egen bolig. Det å ha et sted å bo, er viktig for den enkeltes mulighet for rehabilitering. Det store flertallet som har fått bistand med å skaffe til veie bolig ved NAV, har kjent rusproblematikk. Det er i prinsippet ingen boliger forbeholdt mennesker med rusproblematikk. Det er i Gran kommune valgt og forsøke å legge til rette for å inkludere mennesker i et bomiljø uavhengig av problematikk. Det bør tas hensyn til rehabiliterte rusmisbrukere ved tildeling av bolig. De bør ikke bosettes i belastede miljøer MENNESKER MED PSYKISKE LIDELSER Psykiske lidelser kan gi utfordringer med hensyn til så vel å komme inn på boligmarkedet som det å bo. Flere brukere har behov for å bo i nærheten av en personalbase. Det jobbes med å tilrettelegge for slike boliger ved Anna-ly. I tillegg er arbeid med nettverket til den enkelte et viktig innsatsområde. Det viser seg at tilnærmet alle (40/42) som har fått bistand fra NAV med å skaffe bolig i 2010, har psykiske lidelser. Stort behov for sentrumsnære bofellesskap og omsorgsboliger, 5-6 personer i hver 3.9. ØKONOMISK OG SOSIALT VANSKELIGSTILTE MENNESKER Å være økonomisk og sosialt vanskeligstilt gjør forholdet til boligmarkedet vanskelig. Innenfor denne gruppen finnes ulike behov for hjelp. I følge tall fra NAV er det økning i antall brukere av sosialhjelp. 384 personer mottok i 2010 økonomisk sosialhjelp. Å være økonomisk vanskeligstilt, kan medføre sosiale vanskeligheter og sosial ekskludering som følge av situasjonen. Om man klarer seg akkurat økonomisk, kan man oppleve liten tilgang på boliger som er innenfor akseptabelt prisnivå mht kjøp / leie. Livsfaseaspektet kan spille en rolle her. Flere mennesker har i ulike faser av livet behov for å etablere seg på nytt. Jeg trenger en bolig som har to soverom, en stue og et kjøkken OPPSUMMERING AV BRUKERUNDERSØKELSE Det ble gitt 75 innspill fra enkeltpersoner og 4 innspill fra organisasjoner. I tillegg kom det tilbakemelding fra organisasjoner som deltok på åpent møte om planen, i regi av Rådet for funksjonshemmede. Det har kommet innspill innenfor alle definerte målgrupper. Det er størst overvekt av svar fra mennesker som har definert seg som 10 Boligsosial handlingsplan

11 flyktninger, mennesker med nedsatt funksjonsevne, unge med etableringsproblemer og mennesker som er økonomisk og sosialt vanskeligstilt Innspill fra enkeltpersoner I hovedtrekk sier innspillene fra enkeltpersoner følgende: Sentrumsnærhet og nærhet til offentlig kommunikasjon er viktig Størrelse (jevnt fordelt mht antall soverom) De fleste som har svart har ikke behov for hjelpetjenester. Noen har behov for hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Innspillene må ses på bakgrunn av hvilken gruppe de som har svart representerer Innspill fra organisasjoner Organisasjonene som har svart, representerer mennesker med nedsatt funksjonsevne, mennesker med utviklingshemming og mennesker med psykiske problemer. I hovedtrekk sier disse innspillene som følger: Nærhet til offentlig kommunikasjon og nærhet til hjelpetjeneste er viktig. Det er behov for 1-2 soverom. Boliger bør være uten trapper og dørstokker, tilpasset rullestol / universelt utformet. Hjemmehjelp og hjemmesykepleie er vesentlig Innspill fra åpent møte i regi av rådet for funksjonshemmede: Stort behov for sentrumsnære bofellesskap og omsorgsboliger 5-6 personer i hvert bofellesskap Gamle rusmisbrukere sammen, men ikke bofellesskap med andre Ikke blande unge og gamle rusmisbrukere Personer under rehabilitering (metadon) ikke sammen med rusmisbrukere Stort behov for ettervern både i rus og psykiatri i omsorgsboliger eller overgangsboliger 4. BOLIGSOSIALE VIRKEMIDLER HUSBANKENS PERSONRETTEDE VIRKEMIDLER 4.1. STARTLÅN Fra 1. januar 2003 ble ordningen med Startlån innført i Gran Kommune. Dette er midler staten via Husbanken låner ut til kommunene for videretildeling. Lånet kan gis til kjøp eller oppføring av bolig og refinansiering av dyre boliglån. Kommunen har utarbeidet egne retningslinjer for tildeling av lån som er vedtatt av kommunestyret. Målet er at Startlånet skal virke mer fleksibelt til å løse lokale etableringsproblemer. Målgruppen er unge i etableringsfasen, enslige forsørgere, barnefamilier, funksjonshemmede, eldre, flyktninger og andre. Utmålingen av lånet vil kunne variere ut fra betalingsevne og behov. 11 Boligsosial handlingsplan

12 Oversikt startlån År Antall konsultasjoner Innvilgede saker Utlånt beløp Låneopptak Gran kommune * *Det ble ikke tatt opp startlån i 2009, da det var igjen midler fra tidligere år. Av disse midlene ble det i 2009 innvilget og lånt ut kr. 7,2 mill kr i etableringslån, i tillegg til forhåndsgodkjenning av kr. 3,3 mill Hvilke risiko tar kommunen ved å gi Startlån? Vanskeligstilte kan i noen tilfeller være motivert/innstilt til å bygge selv eller kjøpe bolig. Disse kan få et startlån i kommunen. Startlånet skal være for unge og andre vanskeligstilte som sliter med å komme inn på boligmarkedet. Med hensyn til Startlån oppfordres kommunene til å formalisere samarbeidet til lokale kredittinstitusjoner. Mange unge og vanskeligstilte mangler egenkapital. Tanken er at det private markedet skal yte grunnfinansieringen og kommunen toppfinansieringen. Dette skal sette de unge og vanskeligstilte i stand til å kjøpe egen bolig. Kommunen kan i spesielle tilfeller også låne ut hele kjøpesummen og hvis omstendighetene krever det, gi et tilskudd slik at kunden/låntager kan klare sine forpliktelser. Her blir det en behovsvurdering i hvert enkelt tilfelle. Kommunen gis også anledning til å avsette midler til et tapsfond. Det har vært en betydelig verdiøkning på boliger, og risikoen for å tape penger på slike lån er minimale. Når vanskeligstilte ikke har anledning til og bygg selv er det kommunens ansvar å skaffe bolig. Alternativet er det private leiemarkedet eller å leie kommunal bolig. Løsningen på det private leiemarkedet vil i mange tilfeller gi en høy husleie og tilsvarende store utgifter Gran kommune. Det kan synes som om den risikoen kommunen tar ved å la vanskeligstilte etablere seg selv vil gi lavere utgifter for Gran kommune enn om de vanskeligstilte blir tilbudt kommunal bolig eller innleie fra det private markedet. Ved at de kommer inn på eiersiden vil man også bidra til å viske ut et sosialt skille. Dette kan også gi en psykologisk effekt ved at folk eier. Det gir selvrespekt, og en tar bedre vare på sitt eget Tapsfond Gran kommune har pr. november 2010 et tapsfond på kr ,- som ikke er benyttet. Kommunen setter av penger til tapsfond i henhold til Husbankens retningslinjer. Gran kommune praktiserer en nøktern holdning til reglene for utlån. Kommunen har tapsrisikoen for de første 25 prosent av Startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Staten har tapsrisikoen for de siste 75 prosent BOLIGTILSKUDD TIL ETABLERING Husbankens boligtilskudd skal medvirke til at husstander med svak økonomi blant funksjonshemmede, sosialt vanskeligstilte, flyktninger, eldre og unge i etableringsfasen skal få nøkterne og egnede boliger. Kommunen følger Husbankens retningslinjer ved tildeling av tilskudd. Hver enkelt søker kan motta inntil 20 % av kjøpe- eller byggekostnaden i tilskudd. 12 Boligsosial handlingsplan

13 Boligtilskuddet nedskrives over 20 år (5 % i året). Tilskudd kan gis til: a) enkeltpersoner for etablering eller utbedring av egen bolig b) kommuner for etablering av egne utleieboliger og videretildeling til enkeltpersoner c) selskaper, stiftelser o.l. for etablering av utleieboliger.) 4.3. BOLIGTILSKUDD TIL TILPASNING. Tilskudd tildeles primært husstander som på grunn av funksjonshemming eller bevegelsesvansker har behov for spesialtilpasning eller mindre utbedring av boligen. Det kan også tildeles økonomisk vanskeligstilte som er blitt pålagt utbedring av bolig eller eiendom. Kommunen følger Husbankens retningslinjer ved tildeling av boligtilskudd til tilpasning PROSJEKTERINGSTILSKUDD Når en bolig må tilpasses for at beboere skal kunne bli boende i boligen, kan det søkes om prosjekteringstilskudd inntil kr ,- Søknaden sendes direkte til Husbanken GRUNNLÅN - HUSBANKLÅN Grunnlån skal fremme viktige kvaliteter som universell utforming og miljø i ny og eksisterende bebyggelse. Videre skal grunnlånet finansiere boliger til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen og sikre nødvendige boligforsyning. Lånet kan benyttes til finansiering av nye boliger, utbedring av boliger, ombygging avbygninger til bolig og kjøp av nye og brukte utleieboliger BOSTØTTE Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunen. Målet med ordningen er å hjelpe husstander med lav inntekt og høye boutgifter til å etablere seg og bli boende i en trygg og god bolig. Støtten er behovsprøvd ut fra inntekt i husstanden, og det er øvre grenser for godkjente boutgifter som legges til grunn ved beregning av støtten. Boligen og søkeren må være registrert i kommunen. Bostøtten blir behandlet av Nav Hadeland. Oversikt bostøtte År Sum bostøtte Antall saker Antall innvilget Gjennomsnitt per innvilget ( per mnd.) 13 Boligsosial handlingsplan

14 Generelt Alle som søker på husbankmidler har klageadgang på lån og tilskudds-søknader. Formannskapet er klageinstans. Gran kommune har ingen egne ordninger med bostøtte og/ eller botilskudds ordninger. Økonomisk rådgivning utføres av boligkontoret ved eiendomsavdelingen. Lindorff A/S administrerer utlånte midler på vegne av kommunen. Dette i nært samarbeid med økonomiavdelingen. Foreldregrupper som bygger boliger for psykiskutviklingshemmede eller funksjonshemmede barn kan få tilskudd og lån. Disse gruppene får momskompensasjon UTNYTTELSE AV HUSBANKENS LÅNE-OG TILSKUDDSORDNINGER Husbankens låne-og tilskuddsordninger gjøres kjent gjennom informasjonsbrosjyrer og annen generell informasjon som forteller at veiledning om Husbanken ordninger finnes på Gran rådhus. Informasjonen gis ofte fra medarbeidere i ulike virksomheter. I tillegg gis informasjon ved henvendelse til kommunetorget, samt på kommunens hjemmeside. Kommunen har også samarbeid med lokale banker. Gran kommunes hjemmeside, er et nyttig redskap for informasjon om Husbankens ordninger ( God dialog mellom eiendomsavdelingen, saksbehandler for bostøtte i NAV og kommunens øvrige virksomheter som møter berørte målgrupper, er av vesentlig betydning for hvor godt husbankens ordninger kan utnyttes. Det er få avslag på de søknader som sendes fra Gran kommune til Husbanken. Årsaken er en grundig økonomisk gjennomgang før lånet kan innvilges. De brukergruppene som er sterkest representert er flyktninger, ungdom i etableringsfasen og enslige forsørgere og refinansiering. 5. KOMMUNALE TJENESTER 5.1. BOVEILEDNING: NAV Hadeland tilbyr boveiledning til ungdom i aldersgruppen år. Boveiledning gis ut fra et forebyggende perspektiv. Å komme tidlig i gang med å skaffe til veie bolig og styrke boevne, vil bidra til at bruker, ved å få dekket primærbehovene (jfr. Maslovs behovspyramide), kan mestre andre utfordringer. Trygghet rundt egen bosituasjon kan bidra til å åpne andre sosiale arenaer og på denne måten åpne for muligheten til arbeid og aktivitet med sikte på å bli selvklarende. En boveileder arbeider ikke med oppfølging på samme måte som de øvrige veilederne i NAV. Boveileder-rollen avgrenses også mot barneverntjenestens hjemkonsulent, hjelp fra avdeling for tilrettelagte tjenester, boligkonsulent i kommunen, hjemmetjenestene og psykisk helsetjeneste. Boveilederen må i enkeltsaker anses som et supplement og en samarbeidspartner for nevnte instanser. Menneskene som hører til målgruppen for boveiledning er allerede i kontakt med ungdomsgruppen i NAV. Eksempler på boveiledning kan være hjelp til matlaging, innkjøp, daglig vedlikehold, avlesning av strøm og enkel økonomisk råd og veiledning. 14 Boligsosial handlingsplan

15 Boveiledningen er å møte brukeren der brukeren er. Et hjelp-til-selvhjelp -tilbud hvor det blir lagt stor vekt på brukermedvirkning på systemnivå, og økt bruk av individuell plan (IP) på individnivå. Å bo dreier seg om langt mer enn å ha tak over hodet. Det handler om å gjøre en bolig til et hjem, og fylle et hjem med et liv. Eksempler på trivselstiltak boveileder kan igangsette er oppmuntring og gjennomføring av fysisk aktivitet, samtale i hjemmet, oppfølging på arbeidsplass for brukere av kvalifiseringsprogrammet, være psykisk støtte i vanskelig situasjoner som eksempelvis under tannbehandling, samt iverksette ulike aktiviteter som styrker mestringsfølelsen og øker livskvaliteten for den enkelte ØKONOMISK SOSIALHJELP Økonomisk stønad (sosialhjelp) skal etter loven sikre at alle har tilstrekkelige midler til livsopphold, stønaden skal utgjøre et nedre økonomisk sikkerhetsnett. Lov om sosiale tjenester i NAV 18 er en klar rettighetsbestemmelse; de som fyller vilkårene for stønad etter loven, har krav på økonomisk stønad. Årsaken til hjelpebehovet er uten betydning for retten til stønad, men kan få betydning for utmålingen. Sosialhjelp skal være en subsidiær ytelse. Dette innebærer at den enkelte først må utnytte alle andre muligheter før sosialhjelp ytes, for eksempel gjennom arbeid, trygd, arv eller bankinnskudd. Nødhjelp Begrepet nødhjelp brukes ofte når den økonomiske hjelpen ytes i en krisesituasjon og støtten begrenses til de aller mest nødvendige livsoppholdsutgiftene. Alminnelige nødrettsbetraktninger tilsier at en person kan ha krav på hjelp til dekning av utgifter i helt spesielle, akutte situasjoner. Det vil her være snakk om begrenset hjelp, f eks som følge av at personen er borte fra hjemstedet og ikke kan nyttiggjøre seg de mulighetene han ellers har, eller står totalt ubemidlet kort tid før lønning eller utbetalinger av trygdeytelser. Retten til nødhjelp er uavhengig av årsaken til behovet, det er den faktiske situasjonen på søknadstidspunktet som skal vurderes KOMMUNAL GARANTI FOR HUSLEIE Kommunal garanti gjelder som garanti for husleie for inntil 3 måneder. Hjelpen gis med det formål å hjelpe de som ikke kan stille depositum, med å komme inn på boligmarkedet HJEMMETJENESTER OG BOVEILEDNING Der det er et behov og det foreligger en søknad, fattes det et enkeltvedtak om tjenester etter Kommunehelsetjenesteloven og Sosialtjenesteloven. Hjemmetjenester består av hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Hjemmesykepleie er direkte sykepleie, medikamenthåndtering, sårskift etc. Hjemmehjelp er hjelp til renhold av hjemmet. Direkte hjemmehjelp betales det en egenandel for. 15 Boligsosial handlingsplan

16 Det gis også hjemmehjelp som en del av en boveiledning. Da regnes det som veiledning/opplæring i det å kunne bo selvstendig. De fleste brukerne i Gran kommune som har en utviklingshemming har vedtak om boveiledning BOVEILEDNING FRA FLYKTNINGTJENESTEN Flyktninger kommer fra vidt forskjellige boforhold, og veiledningen av nye flyktninger er derfor tilpasset deres behov. I de første dagene etter ankomst til kommunen, får flyktningene tett oppfølging av bosettingsansvarlig på flyktningtjenesten og programrådgiver. Flyktningtjenesten finner den første boligen til nye flyktninger. Flyktningene er selv leietakere. De får hjelp til å forstå leiekontrakten, og til å søke kommunal garanti og bostøtte. I tillegg får de etableringsstønad som skal brukes til å møblere og utstyre boligen. Stønaden disponeres i samråd med programrådgiveren. I tiden etter ankomst får flyktninger opplæring i praktiske forhold rundt det å bo. Dette skjer i møter med andre nye flyktninger og individuelt. Mens flyktningene er i introduksjonsprogrammet, får de boveiledning gjennom informasjonsmøter og også individuelt dersom det er nødvendig ØKONOMISK RÅDGIVNING Økonomi har en sentral plass i et hvert menneskes liv. Tilgang på penger og hvordan vi anvender dem, påvirker ikke bare våre materielle vilkår, men også vår selvfølelse, hvem vi omgås og hvordan våre relasjoner til omverdenen blir. Hvorfor er økonomisk rådgivning viktig? Å føle mestring i livet er viktig for alle, og å mestre egen økonomi er helt sentralt. Økonomiske problemer kan forårsake sosiale problemer, og omvendt. Kontroll og grep om husholdsøkonomien skaper god selvfølelse og kan bidra til å forebygge sosiale problemer. Økonomisk rådgivning handler om å heve brukerens økonomiske bevissthet, øke brukerens kunnskap om egen økonomi og å gi gjeldsrådgivning. Gjennom møte med bruker bistår veileder med å få økonomisk oversikt, budsjett og regnskapstrening samt informasjon om ulike hjelpemidler FRIVILLIG OG OFFENTLIG FORVALTNING Med frivillig offentlig forvaltning av en enkelt persons økonomi menes det at vedkommende overlater til det offentlige å disponere sine midler til dekning av nødvendig livsopphold og andre forpliktelser som følger av avtalen om forvaltning. Frivillig offentlig forvaltning er et viktig virkemiddel i et økonomisk rådgivningsperspektiv fordi det kan bidra til å styrke den enkeltes mestring av sin økonomi. Erfaring fra økonomisk rådgivningsarbeid viser at på samme måte som sosiale problemer kan skape økonomiske problemer, kan økonomiske problemer forårsake sosiale problemer. Kontroll over egen økonomi bidrar til selvfølelse som er viktig for utvikling videre. 16 Boligsosial handlingsplan

17 Økonomisk rådgivning og frivillig offentlig forvaltning er et viktig sosialfaglig virkemiddel. Kommuner eller NAV kontor har en viktig rolle i å bidra til å forebygge gjeldskriser for privatpersoner og bistå innbyggere som har behov for hjelp. NAV Hadeland mottar om lag 160 henvendelser årlig vedrørende økonomisk rådgivning. Antall forvaltningsavtaler varierer. Per. 12.januar 2011 mottok 30 personer hjelp til å forvalte sin økonomi. 6. BOLIGMASSE OG POTENSIELLE OMRÅDER FOR ETABLERING AV NYE BOLIGER 6.1. KARTLAGT BOLIGMASSE Kommunale boliger Gran kommune har 164 boenheter. I tallet inngår to bofellesskap slik at reelle utleieenheter er 169. Det er gjort en foreløpig gjennomgang av potensielle boliger som kan selges. Her er det imidlertid viktig med en helhetlig vurdering, da en uegnet bolig for en person kan være en egnet bolig for en annen person. Salg vil først være mulig når det er funnet alternative løsninger for brukerne som berøres av salget. Søkerliste til kommunale boliger viser at den store overvekten av søkerne er enslige. Gjennomgangen av de kommunale boligene viser at det er overvekt av boliger med et soverom. 124 boliger har et soverom. 24 boliger har to soverom, 11 boliger har tre soverom og 5 boliger har 4 soverom. Sentrumsnærhet Sentrumsnærhet er en viktig forutsetning for en hensiktsmessig bolig for de fleste som berøres av denne planen. Dette går klart frem av både innspill fra brukere og fra virksomheter. Det kan være slik at det som oppleves som sentrumsnært for noen, ikke oppleves slik for andre. Det er i dette planarbeidet likevel valgt å gjøre en fremstilling av hvordan boligmassen per i dag fordeler seg, med utgangspunkt i nærheten til sentrumsfunksjoner. Boliger og sentrumsnærhet Grad av sentrumsnærhet Fordeling boliger *Boligene er fordelt på en skala fra 1-4 fra mest til minst sentrumsnært. 1 definerer boliger i sentrum med kort veg til offentlig kommunikasjon, 2 inkluderer områder som Marka og Skjervum, mens boliger i kategorien 3-4 befinner seg lenger unna sentrum. * I tillegg kommer 13 boliger i Bjoneroa hvor det er base i nær tilknytning til boligene Boliger fordelt etter Brandbu Bjoneroa Jaren Gran Grymyr Boligsosial handlingsplan

18 område Tilrettelegging 64 av boligene har ingen spesiell tilrettelegging for funksjonshemmede. 105 boliger har tilrettelegging for rullestol. Alder De fleste boligene er bygget i årene (102 av boligene er bygget i dette tidsrommet). Midlertidig bolig Per i dag har kommunen en boligvogn som fungerer som akuttbolig. Boligen egner seg kun for enslige over kort tid. Fastsetting av husleie Leieprisene per i dag er opprinnelig vedtatt på noe forskjellig grunnlag. Noen er bestemt politisk og andre er bestemt administrativt. Disse er så prisregulert etter boligprisindeksen. Dette har gitt priser som ikke står i forhold til boenhetens forskjellige kvaliteter. Gjengs leie Et alternativ til dagens fastsetting av husleie er å innføre gjengs leie (hjemlet i Husleieloven). Hensikten med innføring av gjengs leie, vil være å få til et mer rettferdig prisnivå boenhetene imellom, å heve husleien noe mer i nærheten av markedsleie samt sikre midler til et forsvarlig vedlikehold. Det er imidlertid behov for å utrede konsekvensen for brukerne nærmere ANSKAFFELSE AV KOMMUNALE BOLIGER Antallet søkere på kommunale boliger tilsier et behov for økning i boliger for vanskeligstilte. Det er i prinsippet flere måter for kommunen å anskaffe nye boliger på. Kommunen kan: kjøpe boliger i markedet når disse legges ut for salg enkeltvis eller samlet bygge boliger i egen regi forhandle om tomter /eller kjøp av boliger i forbindelse med inngåelse av utbyggingsavtaler eller andre avtaler. I ny forskrift om tilskudd til utleieboliger fra Husbanken (fastsatt av Kommunal og regionaldepartementet 23.februar 2011 med hjemmel i lov 29. mai 2009 om Husbanken 1) fremgår det at Husbanken kan gi tilskudd til kommuner, stiftelser og andre aktører som etablerer og utbedrer utleieboliger. For utleieboligen som er eid av andre enn kommuner skal det tinglyses en klausul om bruk av boligene og at kommunene har tildelingsrett i minst 20 år. Formålet med tilskuddet er å bidra til flere egnede utleieboliger for ungdom og vanskeligstilte på boligmarkedet. I gjeldende budsjett og økonomiplan er det bevilget eller foreslått bevilget boliger for 10 millioner kroner i året. Ved bruk av egne tomter, kan dette gi opp til fjorten flere boenheter i tillegg pr år. Dette forutsetter at det bygges konsentrert 18 Boligsosial handlingsplan

19 småhusbebyggelse/lavblokk, at det bygges etter statutter som gir støtte fra Husbanken, samt at man avhender 2 boliger årlig. Det er av vesentlig betydning at private initiativ-eksempelvis pårørende som ønsker å bygge- møtes med både eiendom / boligfaglig med helse og omsorgsfaglig kompetanse. Det er viktig at kommunen allerede tidlig i en prosess kan bistå med helhetlig råd og veiledning MULIGE OMRÅDER FOR ETABLERING AV NYE BOLIGER Det er i følge arealplanen et betydelig potensial for bygging av boliger innenfor allerede arealavklarte områder i Gran kommune. Totalt er det beregnet at det er plass til minst 1600 boenheter innenfor områder som er avklart i gjeldende kommuneplans arealdel. Arealavklart betyr i denne sammenhengen, at arealene er avklart som byggeområde i kommuneplanens arealdel. Med utgangspunkt i behovet for sentrumsnære boliger er det sett nærmere på muligheter for boliger i tilknytning til Brandbu og Gran sentrum. I tillegg er det sett på muligheter i tilknytning til eksisterende boligmasse på Bjoneroa, Grymyr og Jaren. Nedenfor nevnes mulige områder som er egnet for ulike målgrupper. Områdene som foreslås prioritert er tatt inn i tiltaksplanen (punkt 9) Brandbuområdet Nedre del av Markafeltet Området ligger inntil allerede etablert byggefelt. Det er gangavstand til barnehage, helse-og omsorgssenter, samt til offentlig kommunikasjon. Avstanden til Brandbu sentrum er også overkommelig. Området er på 9 da. Det er i kommunens eie og er ferdig regulert. Areal ved Marka helse- og omsorgssenter Areal i tilknytning til Marka helse-og omsorgssenter, er areal som kommunen eier selv. Arealet bør vurderes benyttet til målgrupper som har særlig behov for nærhet til base. Skogskole-området Skogskole-området er et gunstig område for utbygging. Området har nærhet til sentrum, legekontor og offentlig kommunikasjon. Området er i privat eie. Sak vedrørende kjøp av deler av området, legges frem for politisk behandling. Nobels gate Kommunen eier hus med tomt i Nobels gate. Beliggenheten er gunstig i umiddelbar nærhet til sentrum. Dersom en kommer til at det er behov for å rive for å bygge mer hensiktsmessig bolig på tomta, bør dette vurderes opp mot mulige fordeler ved et eventuelt salg av eiendommen. 19 Boligsosial handlingsplan

20 Andre områder i Brandbu sentrum Det er flere områder i Brandbu sentrum som kan representere muligheter for boligbebyggelse. Flere av områdene er i privat eie, slik at det vil være behov for å kjøpe eller samarbeide med private om utvikling av områdene. Det er ikke gjort nærmere vurderinger eller fremstøt i så henseende. Områdene nevnes derfor bare kort her. Området bak gamle Smedsrudkafeen Centrumsgården Nobeltomta Viggor-området ned til Vigga (eies av kommunen) Bjoneroa I Bjoneroa kan det være muligheter for utbygging både innenfor kommunens egne og private områder, uten at det er gjort nærmere avklaring med hensyn til disse områdene. Aktuelle områder kan være i tilknytning til eksisterende boligfelt, eventuelt også i nærheten av eldresenteret. Områdene ligger i nærheten av nærbutikk og skole Jarenområdet Psykisk helsesenter Jaren Det vil bli bygd psykisk helsesenter på Jaren. På senteret vil det være 8 boenheter med heldøgns tilbud. Dette kommer i tillegg til de allerede eksisterende 8 omsorgsleilighetene. Nordre Ålsveg Det er igangsatt bygging av 8 omsorgsleiligheter i Nordre Ålsvegen i tilknytning til de 4 leilighetene som ligger der fra før. Det er i tillegg plass til flere ny boliger på kommunens eiendom Det er nærhet til psykisk helsesenter, nærbutikk og offentlig transport. Andre områder på Jaren Det synes å være flere områder i nærheten av Jaren sentrum som kan vurderes som aktuelle områder for videre boligutvikling. Dette er områder i nærheten av Jaren Park og også områder sør for Jaren sentrum (kiosken). Det er positivt at områdene har nærhet til psykisk helsesenter, nærbutikk samt offentlig kommunikasjon. Andre sentrumsfunksjoner blir lengre unna. Områdene omtales ikke nærmere, da det ikke gjort videre vurderinger eller vært nærmere dialog med eiere av områdene Granområdet Hjertebo Kommunen eier dette området. Utbygging her vil gi nærhet til tilrettelagte tjenester. Området ligger innenfor rimelig avstand til offentlig transport og øvrige sentrumsfunksjoner. 20 Boligsosial handlingsplan