Sikrer kvalitet med sporing FISKERI OG HAVBRUK 4. UTGAVE - DESEMBER Blir vegetarianere. Åpen for tolkning. Etterlyser holdningsendring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sikrer kvalitet med sporing FISKERI OG HAVBRUK 4. UTGAVE - DESEMBER 2008. Blir vegetarianere. Åpen for tolkning. Etterlyser holdningsendring"

Transkript

1 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet FISKERI OG HAVBRUK 4. UTGAVE - DESEMBER 2008 FORSKNING: ØKOLOGISKE VARER: ENERGISPARING: Ønsker vaksine mot lakselus Norsk oppdrettsnæring er bare på begynnelsen av eventyret. Les mer side 5 Forbrukere villige til å betale mer Etterlyser holdningsendring Les mer side 14 Les mer side 18 per gunnar kvenseth, villa miljølaks as Les mer side 4-5 Blir vegetarianere Oppdrettsfisk får mer vegetarkost på menyen i framtiden. Les mer side 9 Åpen for tolkning Virksomhet knyttet til fiskeri og fiskeoppdrett er regulert gjennom et omfattende regelverk med hyppige regelendringer, som åpner for en rekke uklare lovtolkningsspørsmål, mener advokat Grunde Bruland. Les mer side 10 Sikrer kvalitet med sporing Alle leddene i en verdikjede vil kunne tjene på bedre informasjon om hvor ferskvarene kommer fra. Fremfor alt vil både produsenter og det offentlige kunne spares for store ekstrautgifter, dersom det skulle oppstå en krise. Les mer side annonse annonse Marint verdiskapingsprogram er et tilbud fra Innovasjon Norge med mål om å øke sjømatnæringens lønnsomhet gjennom økt markedsorientering. Utnyttelse av kystens fortrinn vektlegges. Kompetanseheving Studietilbud til ansatte i sjømatnæringen innen strategi, alliansebygging og markedstilpasning. Vi tilbyr også en internasjonal traineeordning.

2 2 Desember 2008 Utfordringer Parallelt med stigende pris på landbruksprodukter, øker den globale etterspørselen etter fisk. En kunnskapsbasert marin industri! Når verdens befolkning får økt kjøpekraft, etterspør de mer fisk! Den økte globale etterspørselen må dekkes gjennom bedre utnyttelse av villfisk og gjennom oppdrett. Dette er en unik forretningsmulighet for norsk industri. Vi hjelper våre lesere til å lykkes Mat og energi har frem til det siste året blitt betraktet som to helt uavhengige ressurser. Energi har kun vært å regne som en innsatsfaktor i matproduksjon, enten som drivstoff ved høsting av villfisk eller som elektrisk kraft til drift av et produksjonsanlegg. Denne oppfatningen er blitt dramatisk endret gjennom det siste året. Med økte oljepriser har interessen for å produsere bioenergi kommet inn for fullt. Vi foretar i dag direkte valg om landbruksprodukter som f.eks. mais skal anvendes til produksjon av drivstoff eller til fôr. Sammen med økt etterspørsel etter kjøtt i for eksempel Kina, har dette resultert i at prisene på soya og hvete i løpet av de siste 2 3 årene er blitt tredoblet på verdensmarkedet. Økt etterspørsel etter fisk Parallelt med stigende pris på landbruksprodukter, øker den globale etterspørselen etter fisk. Dersom alle på denne planeten i årene fremover fortsatt skal kunne spise kg fisk per år, må verdens fiskeproduksjon frem mot år 2030 økes fra dagens 130 millioner tonn til 180 millioner tonn. Oppdrettsandelen må dobles fra ca. 35 til 70 millioner tonn. Denne økte produksjonen vil måtte skje gjennom økt marin oppdrettsproduksjon slik vi kjenner den i Norge i dag, ettersom ferskvanns- og brakkvannsområder rundt om i verden allerede er tatt i bruk. For å kunne realisere denne produksjonsveksten i årene fremover, blir utvilsomt den mest utfordrende oppgaven å skaffe nok fiskefôr. Fiskeolje og fiskemel vil ikke lenger være tilstrekkelig siden de pelagiske fiskeressursene som anvendes til slik produksjon i økende grad vil bli konsumert direkte. Når direkte energiproduksjon nå fremstår som et alternativ til å bruke biologiske råvarer til matproduksjon, blir denne oppgaven spesielt utfordrende. Disse utfordringene byr imidlertid også på muligheter for norsk industri. Fartøy og redskapsutvikling Vi har lange tradisjoner når det gjelder teknologisk utvikling av fiskeredskaper, fartøyer og leteutstyr. Ingen har bedre forutsetninger for å bidra til en bærekraftig utnyttelse av villfisk fra havet. Dette omfatter ikke bare energiforbruk og høstingsvolum, men også seleksjon og totalutnyttelse av det vi høster. Utvikling av bedre overvåkningssystemer for å hindre tjuvfiske, handler også til syvende og sist om teknologi. Ny fangstteknologi er også avgjørende når vi skal gå i gang med høsting av marine arter på et lavere trinn i næringskjeden (for eksempel krill og raudåte) for å skaffe fôr til en økende oppdrettsproduksjon. Gjennom SINTEF Fiskeri og havbruk AS laboratorier i Hirtshals i Danmark, etableres et europeisk redskapssenter der kompetansen på dette området utvikles. Norge kan synes som en stor oppdrettsnasjon, men faktum er at bare 2 3 prosent av verdens produksjon foregår i Norge. Imidlertid er det slik at produksjonen slik vi kjenner den i Norge, med marint oppdrett i åpne merder, er måten den globale produksjonen må ekspandere på fremover. Her har Norge et betydelig teknologisk forsprang det gjelder å utnytte. Norsk industri og norske forskningsmiljøer kan her vise til økende aktivitet på den internasjonale arenaen. Blant annet har norske miljøer sittet i førersetet når det gjelder utvikling av en teknologiplattform i EU på dette området (European Aquaculture Technology Platform, EATP). Et nasjonalt senter for forskningsdrevet innovasjon innenfor havbruksteknologi (CREATE) er etablert ved SINTEF Fiskeri og havbruk AS i Trondheim. Strategi for salg av kompetanse For å oppnå en ønsket global utvikling innenfor fiskeri- og havbrukssektoren, er det en rekke teknologiske utviklingsoppgaver som må løses. For norsk industri og norske forskningsmiljøer representerer dette spennende forretningsmuligheter slik det er beskrevet over. Gjeldende norsk forskningsstrategi, der det satses på utvikling av generiske teknologier (nano, IKT, bio) kombinert med anvendelse mot områder som hav, mat, energi og petroleum, gir et godt grunnlag for en slik utvikling, men er ikke tilstrekkelig for å lykkes. Norge har ingen nasjonal strategi for hvordan vi fra fiskeriog havbrukssektoren skal utvikle og selge teknologisk kompetanse til utlandet i samme omfang som den norske oljeindustrien har klart det. Vi er ikke fortrolige med å betrakte kunnskap som en vare på linje med tonn laks eller fiskeutstyr. For å kunne øke våre eksportverdier gjennom å realisere de potensialene som ligger i utviklingen av en norsk kunnskapsbasert marin industri, har vi et felles ansvar for å komme gjennom denne flaskehalsen! Karl Andreas Almaas Administrerende direktør ved Sintef Fiskeri og Havbruk AS FISKERI OG HAVBRUK 4. utgave desember 2008 Adm. dir: Ståle Husby Redaksjonssjef: Petter T. Stocke-Nicolaisen Salgssjef: Thomas Berge Produksjonssjef: Bjarne S. Brokke Design: Tonje Robertsen Prosjektleder for utgivelsen: Eirik Winsnes Telefon: e-post: Distribuert med Dagens Næringsliv, desember 2008 Trykk: Dagblad-Trykk Mediaplanet er Europas fremste leverandør av temaaviser i dags- og næringspresse. Vi produserer både forbruker- og forretningsaviser. Telefon: Faks: e-post: Mediaplanet presiserer at vår skribent Ulf Winther er freelance journalist, og ikke den samme Ulf Winther som er Research Director i SINTEF. Nettauksjon av fisk for 5 milliarder i året Verdens største markedsplass for sild, makrell og annen pelagisk fisk ligger i Bergen - og holder åpent døgnet rundt. Her omsetter vi ca. 3% av all villfisk i verden, i 2007 til en verdi av nesten 5 milliarder kroner. Sild og makrell eksporteres til konsum i 45 land verden over, øvrige fiskeslag går til råstoff for oppdrettsnæringen. På denne måten spiller vi både direkte og indirekte en nøkkelrolle i en av Norges viktigste eksportnæringer en bærekraftig næring basert på fornybare ressurser. Les mer om verdens største markedsplass for pelagisk fisk på Oktan Alfa

3 Desember 2008 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 3 ÆGE, NAMSOS FollaCat , Namsos Dykkerselskap AS FOSNAKALLEN, KRISTIANSUND FollaCat , Noomas Kristiansund AS VALMØY, FRØYA FollaCat , Akvaservice Midt-Norge AS SILJO MASTER, HAUGESUND FollaCat , Noomas/Rogaland Sjøtjenester AS FRIGG, NAMSOS Hovedmål 14,95 x 9,0 meter 2 stk Volvo Penta D16, 751HK El.produksjon 47,7+13,2 KVA, 230V Dekkskran Palfinger PK65002 Dekksvinsj MBH 20 tonn gratulerer Folla Maritime i Flatanger har de siste årene levert en rekke fartøy av type FollaCat 50 til fortøyningshandtering og andre tunge jobber i norsk havbruksnæring. Vi er svært fornøyd med at de største operatørene på dette feltet, stadig ønsker å gjennomføre nye prosjekter sammen med oss. Tett kontakt mellom bevisste kunder, våre kompetente medarbeidere og dyktige leverandører, gjør oss til en smeltedigel for innovative løsninger. FollaCat 50 bygges i aluminium som forsterkes med stål etter behov. Solid konstruksjon, moderne design og gode løsninger på dekk er noen av våre fortrinn. Vår aller siste levering er en spesialtilpasset servicekatamaran FollaCat 50 til Namsos Dykkerselskap AS. Vi gratulerer rederi og mannskap og ønsker lykke til. Folla Maritime AS 7770 Flatanger Namsos Dykkerselskap er en sjøentreprenør med fortøyningsarbeid og dykking innen havbruk som spesialfelt. Vår nye FollaCat 50 Frigg er et fartøy med svært gode kapasiteter innen disse feltene. Den skal sammen med øvrige fartøy gjøre våre kompetente mannskaper godt rustet til krevende oppgaver. Vi står til tjeneste innen følgende spesialområder: Fortøyninger Undervannsarbeid Berging - Bunnkartlegging Rørlegging Transport. Ta kontakt for tilbud med forutsigbare priser og leveranser av høy kvalitet. Namsos Dykkerselskap AS 7770 Flatanger Namsos Dykkerselskap a/s

4 4 Desember 2008 Vår nye onlineportal We succeed if you succeed Gode prognoser for oppdrett Oppdrettsnæringen er bare på starten av eventyret. Langsiktig forskning, globalt forsyningsbehov og kravene til bærekraftig produksjon er drivkrefter i en ny solid vekst. Ulf Winther I høst møtte oppdrettsnæringen myndighetene for å drøfte rammene for vekst i næringen. Bransjen anser nøkternt at veksten vil kunne ligge på 6 8 prosent i I et større perspektiv, er det mange drivkrefter som indikerer at oppdrettsnæringen bare er på begynnelsen av et stort eventyr, sier Per Gunnar Kvenseth, administrerende direktør i Villa Miljølaks AS og interimsstyreleder i Ecofish.no. I lys av de globale utfordringer med matforsyning til verdens befolkning, er det umulig å overse Norsk oppdrettsnæring er bare på begynnelsen av eventyret, sier Per Gunnar Kvenseth i Villa Miljølaks AS. sjømatens konkurransefordeler. Det kreves mye mindre ressurser for å produsere proteiner gjennom vekst av fisk og annen sjømat enn ved produksjon av proteiner i landbruket. Verdens store proteinmulighet ligger i havbruk, og en viktig del av havbrukets fremtid hviler på denne erkjennelsen. Norge er med sine store, ubrukte havarealer og gode vannkvalitet bare ved starten av noe stort, sier Kvenseth, som har mange grunner for sin optimisme. Større anlegg Andre viktige utviklingstrekk er blant annet føringene for økt biomasseproduksjon per konsesjon. Det vil åpne for større anlegg, anleggsutvikling og bedre lokalisering av anleggene med tanke på bærekraft og produksjon. Han håper at nye konsesjonstildelinger vil bidra til at mer av norsk havareal tas i bruk til oppdrett eller kultivering. Kvenseth trekker også frem at forbrukerne i økende grad forbinder sjømat med sin interesse for trening, sunnhet og helse særlig løftet frem av interessen for omega-3, som nå også går sin seiersgang som ingrediens i helsekostprodukter. Økonomi og økologi Økologisk oppdrett vinner frem. Produktene oppnår høyere priser i markedet og er spesielt etterspurt i USA, men viser også en solid trend i Europa. Vi ser mange eksempler på at økologisk praksis kombinert med solid merkevarebygging gir resultater. Eksempelet til Irland er blitt lagt merke til. Landet har en liten og forholdsvis kostbar produksjon, men har lykkes med å brande produktene slik at de gjennomgående oppnår høyere priser i markedet. Her teller bærekraftig, økologisk produksjon mye. Den rød-grønne regjeringen har ambisjoner om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk innen Foreløpig fokuseres det forholdsvis ensidig på økologisk produksjon på land. Ved å utvide horisonten til økologisk sjømatproduksjon og -forbruk, vil man raskere nå målsettingen, hevder Kvenseth. Langsiktig forskning Selv om Norge er verdensledende på mange områder, mener Kvenseth at man må satse på mer forskning for å løse utfordringer med dyrehelse og videreutvikle optimale driftsmetoder. Næringen lider under at mye av forskningen skjer i et relativt kortsiktig perspektiv, der også dialogen mellom fagmiljøene kunne ha vært bedre. Myndigheter og bransje bør legge til rette for tunge og langsiktige forskningsprogrammer med varighet på minst 10 år. Det er nødvendig for å oppnå grunnleggende bedre produktivitet, fiskevelferd og bærekraft! konkluderer Kvenseth. Han viser til utviklingen av ny torskeoppdrett som eksempel på en slik satsing. Der har man fullført den første tiårige handlingsplanen og holder på å utvikle planen for perioden I lys av de globale utfordringer med matforsyning til verdens befolkning, er det umulig å overse ved produksjon av proteiner i landbruket, sier sier Per Gunnar Kvenseth i Villa Miljølaks AS. Ny EU-forordning om økologisk produksjon I EU trer den nye forordningen for økologisk produksjon i kraft 1. januar Det er foreløpig usikkert når denne blir gjeldende i Norge. Forordningen ble vedtatt i 2007, mens detaljene i regelverket er kommet på plass i år. Opprinnelig var planen at Norge skulle ha tilsvarende regler på plass med ikrafttredelse samme dato som EU. Nå forlyder det fra Mattilsynet at det norske regelverket vil komme senere. Hovedintensjonen med den nye EU-forordningen er å gjøre dagens regelverk mer oversiktlig, ikke å innføre nye regler. Det vil likevel kunne oppstå en del spørsmål i forhold til detaljer som er annerledes. I Norge vil myndighetene legge vekt på å få til fleksible overgangsordninger der det er nødvendig, slik at overgangen

5 Desember 2008 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 5 Vår nye onlineportal We succeed if you succeed Vil ha vaksine mot lakselus Det bør settes i gang forskning for å utvikle en vaksine mot lakselus, sier Erik Slinde ved Havforskningsinstituttet. foto: Lars Hamre/Havforskningsinstituttet sjømatens konkurransefordeler. Det kreves mye mindre ressurser for å produsere proteiner gjennom vekst av fisk og annen sjømat enn foto: mark higgins/istockphoto til nye bestemmelser kan skje mest mulig smidig. Raskest vekst med økning i MTB I et brev til Fiskeri- og kystdepartementet i høst, påpeker Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) at veksten i bransjen bør organiseres slik at den blir jevn og forutsigbar. Dette gir bedriftene bedre muligheter til å planlegge og til å fatte langsiktige investeringer. Veksten bør fordeles mellom en økning i maksimal tillatt biomasse (MTB) og nye konsesjoner. Ved å øke MTB allerede i 2009, vil det kunne bidra til at deler av veksten får umiddelbar effekt. En ren konsesjonstildeling vil derimot ikke bidra til reell vekst i næringen før tidligst to år etter tildelingsrunden. FHL mener en nøktern vurdering av markedsutsiktene tilsier en vekst på mellom 6 og 8 prosent i 2009, og at dette bør legges til grunn som årlig vekst fremover. Økning i konsesjonsbiomasse vil fremme en positiv utvikling i næringen, både industrielt og med tanke på fiskehelse og miljø. Oppdretterne vil gjennom en slik utvikling bli stimulert til å velge lokaliteter med bæreevne og best mulighet til å nyttiggjøre den økte rammen for biomasse. Lakselus som er resistente mot antibiotika, gir næringen en kraftig påminnelse om å se nærmere på egen praksis. Utvikling av en lakselusvaksine regnes som en god løsning. Ulf Winther Både medisinsk forskning og målbevisst avl kan gjøre laksen mer motstandsdyktig mot sykdom. Men det er et stykke dit. Intensivert forskning for å utvikle en vaksine som gjør laksen mer motstandsdyktig mot lakselus, mener jeg er den beste løsningen på dette helseproblemet, sier Erik Slinde, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet og professor ved Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås. Men næringen sliter med den økonomiske tyngdekraften. Vaksiner for fisk utgjør bagatellmessige inntekter for internasjonal farmasøytisk industri. Det gir liten motivasjon for å finansiere forskning. For norsk økonomi er derimot oppdrettsnæringen viktig. Kanskje staten bør bidra med midler? Utvikling av Erik Slinde, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet vaksiner mot lakselus er et godt, langsiktig tiltak, understreker Slinde. Med nåværende teknologi er det teoretisk mulig å avle laks med egenskaper som er mer motstandsdyktig mot lakselus, sier administrerende direktør Odd Magne Rødseth i AquaGen i Trondheim. Selskapet forvalter foredlet avlsmateriale på atlantisk laks og regnbueørret, og driver forskning med fokus på egenskaper knyttet til helse, dyrevelferd, vekst og kvalitet. Men en slik laks vil savne andre viktige egenskaper. Den vil for eksempel vokse saktere, sier Rødseth. Økt robusthet mot lakselus er ikke med i selskapets nåværende avlsprogram, som tar sikte på å styrke robustheten til atlantisk laks og regnbueørret knyttet til ti forskjellige dyrehelseaspekter. Økt forskning er nødvendig før man kan inkludere lakselusegenskaper i et genprogram. SINTEF Media 2008 Et hav av muligheter Vi i SINTEF Fiskeri og havbruk bidrar hver dag til å utnytte verdens fornybare marine ressurser på en bedre måte. Vår forskning løser utfordringer langs hele den marine verdikjeden, fra biologisk grunnlag for marin produksjon, via oppdrett og fangst til foredling og distribusjon. Teknologi for et bedre samfunn

6 6 Desember 2008 Risikovurdering og diagnose avgjørende Når prognosene for vekst i oppdrettsnæringen er gode, blir investorenes neste spørsmål: Hva med helsesituasjonen? I oppdrett er en god fiskehelse avgjørende for forsvarlig, økonomisk drift. Ulf Winther Veterinærinstituttet sitter med detaljerte og oppdaterte oversikter over fiskehelsen. Instituttets oversikter er viktige, blant annet handelspolitisk som dokumentasjon for eksportvirksomheter, og er dessuten sentral som referanse for investorene. Helsesituasjonen for fisk i Norge er relativt god sammenlignet med andre land, selv om det er noen utfordringer å ta tak i, sier dr.scient. Brit Hjeltnes, leder av Veterinærinstituttets avdeling for fiske- og skjellhelse og tidligere forskningssjef ved Havforskningsinstituttet. Hun har fortid blant annet fra arbeidet i 1980-årene med å bekjempe den såkalte Hitrasyken (kaldvannsvibriose). Spisskompetanse Veterinærinstituttet har som oppgave å sikre at det er tilgjengelig faglig kompetanse og laboratorier for å stille korrekte diagnoser ved mistanke om alvorlige, meldepliktige sykdommer, samt å bistå fiskehelsetjenesten som i praksis i første rekke er oppdrettsanleggets faste veterinær i forbindelse med problematisk sykdomssituasjon i anleggene. Instituttet registrerer og De regionale laboratoriene er viktige for å sikre korrekt diagnose, som er grunnlaget for en riktig behandling. ajourfører oversikten over forekomst av sykdom, og har som målsetting å være verdensledende på diagnostikk og forskning av sykdommer på fisk og skjell. I tillegg til å være nasjonalt referanselaboratorium på en rekke fiske- og skjellsykdommer, er Veterinærinstituttet internasjonalt referanselaboratorium på virussykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) og parasitten Gyrodactylus salaris. Langsiktig arbeid Det finnes ofte ingen vidundermedisin. Det avgjørende for en frisk fiskebestand er langsiktig arbeid med gode driftsrutiner, hygiene og vaksiner. Næringen selv har en økende forståelse for viktigheten av forebyggende tiltak og vilje til å ta ansvar. Den holdningen som her vokser frem, lover godt for det langsiktige arbeidet med fiske- Brit Hjeltnes, leder av Veterinærinstituttets avdeling for fiske- og skjellhelse helse, sier hun. Representanter for næringen påpeker at det er vanskelig å få utviklet vaksiner fordi sektoren ikke er økonomisk interessant nok for den farmasøytiske industrien til å investere i slik forskning. Hvordan ser du på det? Næringen har utvilsomt et poeng. Farmasøytiske produkter til oppdrettsnæringen utgjør i høyden 2 prosent av farmasiselskapenes veterinærmedisinske omsetning, mens forskning for utvikling av vaksiner er langsiktig og kostbar, sier Hjeltnes, uten å gå inn på statens muligheter til å bidra til slik forskning. Veterinærinstituttet spiller en viktig myndighetsrolle innen beredskap, diagnostikk, overvåking, referansefunksjoner og rådgiving om helsetiltak og best practice i oppdrettsnæringen. I tillegg til at vi deltar med personer og innspill i overordnet forskning, tar vi også et ansvar for å formidle forskning og kunnskap til næringen, sier Hjeltnes. Hun sier at man er forsiktige med å involvere seg i direkte oppdrag for en enkelt aktør, og søker heller å nå frem gjennom kollektive arenaer og ved kommunikasjonstiltak. Kampen for fiskehelsen skal vinnes gjennom forskning og et stadig forbedret samarbeid mellom bransje og veterinærmyndigheter. foto: eyvind røhne, BeyondtHeice.no 0,0039 gram per kilo Ved inngangen til 2008, var det totalt 1254 konsesjoner fordelt på settefisk, matfisk, stamfisk og FoU. Det var drift ved 1607 lokaliteter for fisk. Forbruket av legemidler i oppdrettsnæringen var i 2007 totalt 3284 kilo, mot 3848 kilo i Fordelt på en samlet produksjon på kilo oppdrettsfisk i 2007, tilsvarer det 0,0039 gram per kilo. Mens forbruket av antiparasittmidler og antibakterielle midler var betydelig redusert i forhold til året før, hadde bruken av anestesimidler økt med nesten 18 prosent fra 2006 til Uavhengig laboratorium! Fjord-Lab er et privat selskap stiftet i Vi leverer tjenester til offentlige og private langs hele kysten. Laboratoriet er lokalisert sentralt i Måløy og er kvalitetsgodkjent av Norsk Akkreditering. Vi er godkjent som FOU-institusjon av Norges Forskningsråd. Laboratorieanalyser: Drikkevann Hurtiganalyser PCR Prosess-/Avløpsvann Produkt/Hygienekontroll Fett og farge i laks Fiskehelsetjeneste Miljøundersøkelser Bioassay lakselus-resistens : 20 ÅR! kjent for god kundeservice! Fjord-Lab, 6700 Måløy Telefon: Telefax: e-post:

7 Desember Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet NAVY leverandør

8 8 Desember 2008 Bedre kontroll og risikostyring Forskning vil føre til mer kostnadseffektiv oppdrettsnæring med bedre kontroll og risikostyring. Det er fremdeles mange urealiserte gevinster ved å forbedre teknologien. Ulf Winther Fremtidens sjøbaserte anlegg vil bli mer robuste, ha mer effektiv produksjonsteknologi og måle- og overvåkingsutstyr som bedre og kontinuerlig oppdatert på tilstand og utvikling av fisken i merdene. Teknologien vil også gi grunnlag for sikrere beslutninger ved drift av store anlegg. Produktivitetsgevinster Tatt i betraktning at store deler av produktivitetsgevinsten i nåværende moderne anlegg kan føres tilbake til teknologisk utvikling, er det rimelig å forvente at forsterket Arne Fredheim, seniorforsker ved avdeling for havbruksteknologi ved SINTEF Forskning vil både kunne føre til sikrere investeringsbeslutninger og bedre daglige driftsrutiner. forskningsinnsats vil bidra til ytterligere lønnsomhet i årene som kommer, sier seniorforsker Arne Fredheim ved avdeling for havbruksteknologi ved SINTEF. Fremtiden vil bringe større, kostnadseffektive enheter som også representerer forholdsvis større investeringer. Det øker behovet for sikkerhet og risikostyring, og det forskes nå på teknologi som fremmer dette. Kvalitetsparametere settes i system Generelt vil økt kunnskap om de viktigste parametrene for vellykkede anlegg bli viktig ved planlegging av fremtidens anlegg. Økt kunnskap om stabil vannkvalitet med hensyn til oksygen, temperatur, renhet og gjennomstrømning vil influere på valg av optimal lokalisering av anleggene. Disse vil ofte bli større enn dagens anlegg. Hensynet til vannkvalitet kan føre til lokalisering som dessuten gjør anlegget mer eksponert for naturkreftene, slik at det må ha mer robuste konstruksjoner og materialer. Vedvarende forskning på automatiske fôrrutiner og produksjonsstøtte vil også prege løsningene på fremtidige anlegg, tror Fredheim. Dessuten vil man se ny og bedre teknologi og rutiner for kontinuerlig overvåking av fiskebestanden i merdene, både helsetilstand, mengde, vekst og fordelingen av størrelsen på individene. Dette vil føre til mye bedre situasjonsbeskrivelser og data for gode ledelsesbeslutninger. Gevinsten vil kunne høstes både i store og mindre anlegg. Med fokus på havet Havforskningsinstituttet gir råd om forvaltning av våre hav- og kystområder basert på den best tilgjengelige kunnskap. Lange tidsserier med ressursog miljødata er sentrale i våre råd. Forskningen vår er tilgjengelig for allmennheten. Les mer på RessuRseR Vi overvåker og gir råd om mer enn 40 fiskebestander. Vi arbeider kontinuerlig med å forbedre og utvikle metodene for bestandsberegning og teknologien for overvåking. Miljø Vi forsker på klimaendringenes konsekvenser for fiskeri og havbruk. Vi overvåker havmiljøet for å dokumentere at norske hav- og kystområder er reine. AkvAkultuR Vi forsker på fiskevelferd, sykdom og smitte spredning, genetiske og økologiske effekter av rømt fisk og miljøvirkninger av havbruk og havbeite. kyst Vi overvåker kystens ressurser og miljø. Dette er grunnlag for gode råd for bærekraftig forvaltning. FAktA om HAvFoRskningsinstituttet Er det nest største marine forskningsmiljøet i Europa Har 700 ansatte, mer enn 200 av disse er forskere Har avdeling i Tromsø og forskningsstasjoner i Austevoll, Flødevigen og Matre Eier fire forskningsfartøy, og driver i tillegg to

9 Desember 2008 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 9 Når gode kollegaer møtes... Konferanse med nordlyssafari Med kjelke, hjelm og hodelykt går turen med fjellheis opp i Narvikfjellet. Fra kr 1645,- Norlandia Narvik Hotell, Narvik tlf Konferanse med hvalsafari Opplev hval eller havørn fra båt på Trollfjorden. Fra kr 1295,- Norlandia Vestfjord Hotell, Svolvær tlf Større anlegg, bedre sikkerhet og kostnadseffektive driftsrutiner kjennetegner fremtidens oppdrettsanlegg, mener forskerne. foto: Leif magne sunde/sintef Vegetarfôr til laks og ørret I fremtiden vil oppdrettsfisken ha økt innslag av vegetarkost på fôrmenyen. Forskning på bærekraftig fiskefôr bærer bud om stadig mer vegetabilsk næring i fôret. Ulf Winther Grunnen til dette er at mens tilgangen av fiskemel og fiskeolje er ganske stabil, ventes oppdrettsproduksjonen å øke. Laks, torsk og ørret er i utgangspunktet kjøttetere som lever av levende organismer de finner i havet. I utviklingen av mer bærekratige forløsninger, vil det nødvendigvis bli større innslag av vegetabilske komponenter, og det gjøres en omfattende forskning på hvordan dette influerer på fiskens helse og vekst, sier marketingdirektør Terje Sæther i BioMar. I fôrindustrien generelt har det i lang tid vært vanlig med store vegetabilske innslag i kosten til kjøttetere. Ta en titt på deklarasjonen til fôret til din egen hund eller katt! Bærekraftig fiskefôr Fôrindustrien forholder seg til et globalt, stadig voksende marked, samt at havet som man før opplevde som utømmelig, snart når taket som råvareressurs for fôrindustrien, sier Sæther. Utviklingen av bærekraftig fiskefôr tar en rekke hensyn: Redusert tilgang til fiskeolje og fiskemel i forhold til behov; målet om å redusere andel av industrifisk i forhold til tilvekst av oppdrettsfisk til forholdet 1/1 kg, helst bedre; kravet til sporbarhet; mål om miljømessig skånsom produksjon med minimalisering av bl.a. CO 2 - utslipp. Uttak og bruk av vegetabilsk protein og olje fra soya, raps, mais osv. skal også skje på en bærekraftig måte, sier Sæther. Dette er et viktig arbeidsområde som krever ny innsats. I hans selskap samarbeider forskere i alle verdensdeler om å realisere ambisjonene om økt bærekraft i fôrproduksjonen. Fôr og fiskehelse Fisk som er blitt syke av fôr, kjenner vi lite til, sier dr.scient. Brit Hjeltnes, avdelingsdirektør i Veterinærinstituttet. Det forekom muligens noen tilfeller helt i oppdrettsnæringens begynnelse. Ellers kjenner man kun til et spesielt tilfelle ved årtusenskiftet, der laks fikk øyesykdommen grå stær. Sykdommen skyldtes en rask justering Hvor mye rapsolje skal fisken få? Forskningen på bærekraftig fôr tar blant annet stilling til fremtidig ressurstilgang, CO 2 -nøytral produksjon og hvor mye vegetabilier som egner seg i fiskefôret. foto: frode moxness/biomar av fôrkomponentene som følge av at munn- og klovsyken i England og på kontinentet reiste usikkerhet om bruk av blodmel i fôret. Omleggingen førte til at et av næringsemnene falt ut, noe som fikk konsekvenser for laksen i enkelte anlegg. Hendelsen var lærerik for bransjen, og det er i etterkant gjort et norsk doktorgradsstudium i tilknytning til det som skjedde, sier hun. Konferanse i Mosjøen Nyt den flotte naturen i Mosjøen og legg konferansen til oss. Fra kr 795,- Norlandia Lyngengården Hotell, Mosjøen tlf Konferanse på Rognan Rognan byr på mer enn revy, vår konferanse med innslag av hundesledekjøring. Fra kr 1595,- Norlandia Rognan Hotell, Rognan tlf gjelder pr. pers i dbl.rom/natt inkl. evt. nevnt aktivitet og helpensjon i januar og februar

10 10 Desember 2008 Lavere pris på eksportlaks I uke 43 var eksportprisen for fersk laks 26,61 kroner per kilo. Det gir en nedgang på 2 prosent mot uken før, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Eksportkvantum for fersk laks i uke 43 endte på tonn, en oppgang på 10,4 prosent fra uken før, da eksportkvantumet var tonn. I uke 43 ble det eksportert 968 tonn frossen laks. Prisen var 31,02 kroner per kilo, ifølge SSB. Norsk fangst nær doblet Etter et historisk lavmål i 1990, er den norske fangsten blitt nær doblet. I samme periode har både antall fiskere og fartøy blitt redusert med mer enn en tredjedel, melder Statistisk sentralbyrå. I dag har personer fiske som sitt hovedyrke, mens antallet i 1950 var over Fisket i norske farvann har historisk sett variert kraftig. Overfiske og naturlig variasjon av bestander forklarer mye av dette. Laksen regjerer norsk havbruk Oppdrett av fisk i Norge startet for alvor på begynnelsen av 1980-tallet. Da lyktes man med å produsere laks i storskala. I dag utgjør laks 85 prosent av det totale salget av norsk oppdrettsfisk, ifølge SSB. Av andre arter er regnbueørret et betydelig oppdrettsprodukt. Virksomhet knyttet til fiskeri og fiskeoppdrett er regulert gjennom et omfattende regelverk med hyppige regelendringer, som åpner for en rekke uklare lovtolkningsspørsmål, mener advokat Grunde Bruland. For eksempel har fiskeridirektoratet fått instruks om å innføre egne særlige regler, som legger begrensninger innenfor et område i Hardangerfjorden for å beskytte villaksen. Men da Stortinget nylig vurderte det samme spørsmålet, ble Hardangerfjorden ikke inkludert blant fjorder som skulle reserveres for villaks. foto: chris vika/istockphoto Lov og rett i merdene Oppdrettssnæringen er i juridisk forstand en ung bransje. Det bærer forskriftsverket preg av. Ikke alt er lovmessig like klart, og fører til klagesaker og i noen tilfeller domstolsprøving. Ulf Winther knyttet til fiskeri og fiskeoppdrett er konsesjons- -Virksomhet belagt. Den politiske, teknologiske og markedsmessige utviklingen har ført til et omfattende regelverk og hyppige regelendringer, med en rekke uklare lovtolkningsspørsmål. Overtredelsesgebyr og tvangsmulkter benyttes som virkemidler for å håndheve regelverket, noe som kan oppleves som lovstridig straffesanksjon, sier advokat Grunde Bruland, partner i advokatfirmaet Wikborg Rein. Han er bl.a. ansvarlig for en materialsamling om havbruksrett som i sommer ble utgitt i ny og revidert versjon. Som spesialist på havbruksrett har den grådressede forretningsadvokaten gått i kjeledress og besøkt oppdrettsanlegg oftere enn noen annen advokat. Problematiske overtredelsesgebyr Han nevner myndighetenes praksis med ileggelse av overtredelsesgebyr i forbindelse med overtredelser av regelverket, spesielt overtredelser av maksimal tillatt biomasse i den enkelte lokalitet og i forhold til den enkelte konsesjon. Den praksis myndighetene har lagt seg på, synes å være i strid med lovhjemmelen i akvakulturloven, ettersom loven forutsetter at gebyret skal stå i forhold til den fortjeneste næringsutøveren har oppnådd ved overtredelsen. Men myndighetene har valgt å sette gebyret likt verdien av den biomasse som overstiger det tillatte. Når myndighetenes praksis legger opp til at gebyr settes lik omsetningsverdien av overskytende biomasse, ser man bort fra at oppdretteren har tatt alle kostnadene ved å utvikle denne biomassen, sier Bruland. Det gebyret får karakter av straff og er sannsynligvis lovstridig. Noe annet vil være om geby- Grunde Bruland, advokat Forutsigbarhet for næringen Fiskeridirektoratet har fått instruks om å innføre egne særlige regler som legger begrensninger innenfor et bestemt geografisk område i Hardangerfjorden. Formålet synes å være beskyttelse av villaksen, og det spørres om det er mulig å innføre slike begrensninger for oppdrettsvirksomheten i denne fjorden når Stortinget nylig har vurdert det samme spørsmålet i forbindelse med innføringen av nasjonale laksefjorder og ikke inkluderte Hardangerfjorden blant fjorder som ble reservert for villaks. I tillegg kan en slik grense midt i Hordaland ødelegge for de planene som næringen selv arbeider med i forhold til hensiktsmessig forderet settes lik antatt fortjeneste av overskytende biomasse. Heldigvis har man ved klagebehandling en del ganger fått moderert gebyrberegningen, men man ser noe forskjellig tilnærming til spørsmålet i Fiskeridirektoratets ulike administrative regioner. Behov for like regler Havbruksnæringen i Norge har ulike sektorregler for ulike geografske regioner. Dette kan skape uklarhet om hvilken reguleringsmessig status man befinner seg under f.eks. i forbindelse med PD-forskriften som ble innført høsten Den har til formål å hindre at PD-smitte flyttes nord for Hustadvika, og gjelder derfor kun havbruksvirksomhet sør for denne geografiske linjen. Alle synes å være enige om at det var nødvendig å innføre strengere regler om transport av fisk forbi denne grensen, slik at man kunne forsøke å stanse smitten. Men i tillegg inneholder forskriften mange detaljerte bestemmelser om tiltak og krav man underlegges dersom det bryter ut PD på et oppdrettsanlegg. Disse bestemmelsene kunne med fordel vært gjort til nasjonale bestemmelser, ettersom det er liten grunn til at det ikke skal gjelde tilsvarende regler nord for Hustadvika dersom det skulle bryte ut smitte på et anlegg der. ling av oppdrettslokaliteter for å begrense PD. De selskapene som har lokaliteter så vel utenfor som innenfor Hardangerfjorden, vil med en slik grense være nødt til å søke om ytterligere lokaliteter på grunn av nødvendigheten av generasjonsskille og brakklegging. Bruland regner også med at et nytt regelverk for oppdrett av stamfisk vil reise en del juridiske problemstillinger. Mens konsesjoner tidligere har vært tildelt både direkte til næringsutøverne og formidlet via FHL, skal konsesjoner for oppdrett av stamfisk i fremtiden kun tildeles til fiskeoppdretterne selv. Konsesjonsinnehavere må søke på nytt for å få rebekreftet sin konsesjon. Aktuelle lover og regler Akvakulturregisterforskriften, akvakulturloven, forskrift om kontroll med eierendringer, laksetildelingsforskrift, slakteriforskriften, omsetning- og sykdomsforskriften, akvakulturdriftsforskriften, tildelingsforskriften, tildelingsforskrift andre arter, NYTEK-forskriften, gebyrforskriften, omsetningsforskriften, internkontrollforskriften, transportforskriften, reaksjonsforskriften, vaksineringsforskrift.

11 Desember 2008 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 11 Industrialising cod farming Industry focused company Experienced fish farmers Traceability at all levels Fully integrated Atlantic Cod Farms AS / NO-6750 Stadlandet / TLF THE INTELLIGENT WAY ONTROLLED HILLED NORWAY: Cflow Fish Handling AS Holsneset 25 N-6030 Langevåg Norway Phone: (+47) AREFUL ONTINUOUS CHILE: Cflow Chile S.A. Talcahuano No 83, of. 2 Puerto Montt Chile Phone: (+56) Cflow a wide range of products CFLOW FISH HANDLING AS CFLOW CHILE SA

12 12 Desember 2008 Sporing er den beste forsikring Både selger og kjøper tjener på bedre informasjon om hvor ferskvarene kommer fra. Men først og fremst er sporing en billig forsikring. Thor Lynneberg Både selger og kjøper tjener på bedre informasjon om hvor ferskvarene kommer fra. Men først og fremst er sporing en billig forsikring. Sporingsteknologi er på full fart inn i næringsmiddelindustrien. Kort sagt handler det om å få på plass nyttig og relevant informasjon om varens opprinnelse og ferskhetsgrad til forbrukere, enten direkte gjennom teknologiske løsninger for avlesning av oppdatert informasjon via RFID-teknologi, eller via oppdaterte databaser i butikken, slik at alle som er interessert kan få vite hvilken båt som fanget fisken, på hvilket sted, til hvilken tid. Kan spares for store utgifter Denne type løsninger er viktig, ikke bare for forbrukere. Det kan spare både næringsliv og det offentlige for store ekstrautgifter, dersom det skulle oppstå en krise. I Belgia i 1999 havnet et parti transformatorolje på feil tank, sannsynligvis via en menneskelig feil. Kyllingfôr ble produsert av denne oljen, og dette gjorde at myndighetene måtte tilbakekalle alt som var produsert av kyllingbønder, selv om kanskje bare 20 av dem var rammet. I ettertid beregnet de kostnaden til et sted mellom 12 og 15 milliarder kroner, forteller seniorforsker ved Nofima Petter Olsen. Etter denne matvareskandalen fattet EU-myndighetene interesse for sporbarhet av matvarer. Det er en billig forsikringspolise. Hadde de investert 100 millioner kroner til utvikling og implementering av sporingsteknologi ville det altså vært mindre enn én prosent av disse kostnadene. Gir bedre informasjon Selv om det uten tvil var frykt for nye ulykker som banet vei for sporingssystemene i en større skala, finnes det også andre fordeler ved å ta denne teknologien i bruk. Det vet de alt om hos Nofima. Det norske fors- kningsmiljøet på dette området er i verdensklasse, forteller Olsen. Det norske forskningsmiljøet har vel i nesten 15 år bygget opp kompetanse rundt sporbarhet, og er nok et av de fremste i verden innen oppbygging av rutiner og standarder for dokumentasjon og sporing av matvarer. Nofima har vært involvert i en rekke EU-prosjekter, og det vi ser er at noen veldig seriøse bønder eller fiskere, som for eksempel driver økologisk eller annen høykvalitetsproduksjon, opplever at dette råstoffet i neste ledd blir blandet sammen med alt mulig slags annet, udokumentert råstoff. Det blir derfor ingen gevinst i å satse på ypperlig kvalitet. Forbrukeren har ingen mulighet til å vite at dette er varer basert på slikt råstoff, resonnerer Olsen. Det skjer en udokumentert sammenblanding, for eksempel når råstoffet skal lagres eller transporteres. En av de virkelig positive sidene ved sporing er derfor at du kan ta vare på informasjonen, og beskrive opprinnelsen og egenskapene som dette råstoffet har, og så sørge for at denne informasjonen er tilgjengelig helt frem til de ferdige varene kommer frem til forbrukerne. Det norske forskningsmiljøet har i nesten 15 år bygget opp kompetanse rundt sporbarhet, og e seniorforsker, her sammen med kollegene Kine Mari Karlsen (til venstre) og Kathryn Donnelly ve På sporet av fersk fisk Både kunder og myndigheter ønsker mer informasjon om hvor og når en fisk er fanget. Det gir nye muligheter. Thor Lynneberg er svært viktig, blant annet innen Sporing risikostyring. Ingen ønsker negative presseoppslag om bedervet mat. Dette systemet reduserer risiko og dermed kostnadene gjennom hele forsyningskjeden, forteller leder for Norden-avdelingen i sporingsteknologiselskapet Norsk kvalitet gjennom 50 år! Besøk oss på AS Fiskenett, 5936 Manger - Tlf: Fax: Døgnvakt:

13 Desember 2008 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 13 Venter større salg av oppdrettslaks En av de virkelig positive sidene ved sporing er at du kan ta vare på informasjon, og beskrive opprinnelsen og egenskapene som råstoffet har, og så sørge for at denne informasjonen er tilgjengelig helt frem til de ferdige varene kommer frem til forbrukerne. Petter Olsen, seniorforsker ved Nofima r nok et av de fremste i verden innen oppbygging av rutiner og standarder for dokumentasjon og sporing av matvarer, sier Petter Olsen, d forskningsinstituttet Nofima, avdeling Nofima Marked i Tromsø. foto: Oddvar Dahl/Nofima TraceTracker Innovation, Geir Myrold. Snart blir det vanskelig å drive med ferskvarer uten å kunne dokumentere hvor og når en fisk er fanget eller slaktet. Departementet kan gi regler om dokumentasjon av de opplysningene som trengs for at det hele tiden skal være mulig å spore fisk o.l. tilbake til en fangst som er registrert på landings- eller sluttseddel, heter det i den nye norske havressursloven som trer i kraft ved nyttår. En ny dokumentasjonslovgivning kommer også på plass i EU fra 1. januar neste år, i forbindelse med kampen mot ulovlig fiske. Loven betyr i praksis at all villfanget fisk som skal inn på dette markedet skal kunne spores. Hvis du ikke endrer holdningene til dokumentasjon i henhold til de nye dokumentasjonskravene, vil du i prinsippet være ute av EU, verdens største sjømatmarked, mener Myrold. Sporingsteknologi innebærer også inntektsmuligheter, spesielt innen markedsføring. Du kan bedre bygge opp dine merkevarer og oppnå større troverdighet. Det blir enklere å fortelle kundene hvor varene kommer fra og hvor ferske de er. Det blir altså mer kvalitet og innhold i varenes historier, påpeker Myrold til slutt. Tross tøffere tider økonomisk, vil eksporten av norsk laks og ørret holde seg høyt, mener de hos Coast Seafood. Det krever imidlertid god informasjon. Thor Lynneberg er ikke lenger et luksusprodukt for våre -Laks kunder utenlands. Unntaket er bearbeidede produkter som røkt laks. Som ferskvare, enten som en porsjon eller som koteletter, er laksen et produkt på linje med kyllingfilet eller hva som helst annet, forteller markedssjef Martin Øvrebø hos laks- og ørreteksportøren Coast Seafood. I fjor ble det eksportert oppdrettslaks for 13 milliarder kroner, opp fra 12,6 milliarder året før. Den globale produksjonen har økt omtrent syv prosent årlig over det siste tiåret. Hos Coast Seafood venter de at trenden fortsetter. Men det er ingen selvfølge. Blant annet er det viktig å informere om at produktet er av høy kvalitet, og at den ikke utgjør en miljøtrussel. Det er klart at vi har en jobb å gjøre når det gjelder å informere om hvordan vi driver denne virksomheten og hvordan fisken har det mens den vokser opp. Kundene må vite at laksen har det bra, og at den blir slaktet på en skikkelig måte. Dette er viktig for oss, sier Øvrebø. Fornybar ressurs Øvrebø mener at skepsisen til oppdrettslaks vil forsvinne over tid. Sammenligningen mellom villog oppdrettslaks vil forsvinne. Kloden trenger mat. Kan vi lage en fornybar ressurs som alltid vil være der, så er det fantastisk i seg selv. Jeg tror det vil være to helt separate ting. Det vil nok alltid være noen som sverger til villaks, men det er klart at dagens oppdrettslaks som kan være tilgjengelig for publikum hele året igjennom er en fantastisk utvikling i seg selv. Også regjeringen legger vekt på forbrukernes tillit. Blant annet skal kvaliteten på norsk sjømat sikres gjennom en nasjonal infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon og sporbarhet i matkjeden innen utgangen av Hvis vi kan forsikre forbrukerne om at oppdrettsfisk, i tillegg til å være smakfull og sunn, også er miljøvennlig, er jeg sikker på at sjømatforbruket vil fortsette å øke, sa fiskeri- og kystminister Helga Pedersen i sitt innlegg på konferansen AquaVision i Stavanger tidligere i høst. Bedre markedsforhold Det er ingen andre land i verden som eksporterer så mye mat per capita som vi gjør her i Norge. Likevel er det viktig å innse at vi er et lite land i den store sammenhengen, understreker Øvrebø. Det gjør at vi har liten gjennomslagskraft. Samtidig skal det sies at vi har gjort en del frihandelsavtaler med en del andre land, og i den senere tid har vi både fått fjernet minstepris på laks og straffetoll på ørret. Det er nok resultater av at det er blitt jobbet bra fra norsk side i den senere tid. Det har tatt oss mange år å komme hit. Akkurat for øyeblikket er ikke handelshindringer noe problem. Opplæringskontor for fiskerinæring og sjøfart Gjør som vikingen og rett blikket mot fremtiden i nordvest. Vi kan tilby attraktive jobber og opplæring på Sunnmøre. I Herøy kommune ligger Fosnavåg, som er Norges mest næringsvennlige by. Vi har jobber med god lønn, karrieremuligheter, spennende utfordringer og en bærekraftig og miljøriktig fremtid. Fiskerinæringa og maritime næringsklynger ligger i denne regionen, og innen en 40 minutter kan en nå et vell av jobbtilbud. Jugendbyen Ålesund er senter for handel og service,. Det gode liv på fritida er et satsingsområde, og selv om bedriftene ligger ved havet, er infrastrukturen til flyplass, natur, fjell og friluftsliv tilstedes. Boligprisene er relativt lave og offentlig sektor er godt utbygd i forhold til barn og unge. Bedriftene i regionen er organisert i nettverk og arbeider målrettet for å holde sin posisjon i forhold til verdensmarkedet. Nettverket er i dag ledende på kompetanseutvikling. Regionen er et cluster for skipsbygging, leverandørindustri og design. Det er over 150 fartøy innen fiskeri, forskning, kystvakt og offshorevirksomhet. Totalt er det stort behov for sjøfolk, men også personell på land enten det er ingeniører, økonomer eller andre yrkesgrupper. Vi har verdens største produksjonsanlegg for laks og Norges mest effektive sjømatanlegg for pelagisk fisk. De trenger personell innen drift, ledelse, kvalitetssikring, ernæring og matvaresikkerhet. Kvinner oppfordres til å søke. Tlf: Mob: Mjøldstadneset, 6092 Eggesbønes

14 14 Desember 2008 Betaler mer for ser store utfordringer økologisk fisk Forbrukere er villig til å betale mer for fisken, dersom du kan dokumentere at den har hatt det bra. Men den må i tillegg se bra ut. Thor Lynneberg ser ut som om det er mulig å hente ut en -Det del høyere pris i markedet. I det økologiske markedet er folk ofte villig til å betale fra 20 til 50 prosent mer for varene, forteller seniorforsker Ingrid Olesen ved Nofima, tidligere Akvaforsk. Nofima driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien. Forskerne gjennomførte en undersøkelse blant hundre forbrukere for å finne ut i hvilken grad de vektlegger miljø og velferden til fisk. Vil ha fin farge Innen økologisk fisk var forbrukerne i gjennomsnitt villig til å betale inntil 16 kroner mer per kilo filet dersom kvaliteten ellers var den samme, mot ca. 100 kroner for ordinær vare. Det gir en gjennomsnittlig økning på nærmere 15 prosent. Noen forbrukere Vi så også på alternative farger på fileten, fordi det innen økologisk produksjon stilles krav om kun naturlig fargetilsetning i fôret. ingrid olesen, seniorforsker, nofima Utvikling med verdi for bedrifter, mennesker og samfunn Noodt & Reiding AS er et av Nord-Norges eldste konsulentselskap. Vi har bred kompetanse og lang erfaring fra marin sektor. Vi bidrar med kompetanse og erfaring for å skape utvikling med verdi for bedrifter, mennesker og samfunn. Kunder betaler gjerne fra 20 til 50 prosent mer for økologiske varer. Men den økologiske laksen er gjerne litt blek i fargen. I Sverige, der de er vant til blekere laksefisk, ser vi likevel at det er mulig å få en akseptabel merpris for økologisk fisk selv om den er blekere enn konvensjonell laks, sier seniorforsker Ingrid Olesen ved Nofima. foto: robert Linton/istockpHoto er villig til å betale mer, og noen mye mindre. Det er heller ikke så enkelt at miljømerking alltid vil gi høyere pris. Vi så også på alternative farger på fileten, fordi det innen økologisk produksjon stilles krav om kun naturlig fargetilsetning i fôret. Det ble derfor her kun brukt rekeskall i fôret som fargetilsetning. Da ble fisken veldig mye blekere enn den er ved vanlig oppdrett, sier Olesen. Resultatet var at den gjennomsnittlige ekstra betalingsvilligheten forsvant for den bleke økologiske fisken. Betalingsvilligheten Ingrid Olesen, seniorforsker, Nofima ble faktisk lavere enn for konvensjonell laks. I Sverige, der de er vant til blekere laksefisk, ser vi likevel at det er mulig å få en akseptabel merpris for økologisk fisk selv om den er blekere enn konvensjonell laks, avslutter Olesen. Vi kan bidra med: Forretningsutvikling og planlegging Kvalitetssikring Markedsanalyser, ansatte og kundetilfredshetsundersøkelser Organisasjonsutvikling Coaching Er det økologisk? Økologisk merking av oppdrettsfisk er blitt kritisert av mange, inkludert miljøverner Kurt Oddekalv. Merkingen kan være omstridt, sier Ingrid Olesen. Husk at økologisk merking har sitt utspring fra landbruksproduksjon og landbruksprodukter. Landbruket har en mye sterkere tradisjon i vår kultur, selv om det også har medført store naturinngrep og miljøeffekter. Akvakulturnæringa er foreløpig ikke forbundet med tradisjoner og romantikk, og da kan det bli et stort skritt for mange overbeviste økologer å akseptere og verdsette økologisk akvakultur og fiskeprodukter. Aker Seafoods venter tøffere tider som følge av finanskrisen. Nå venter omstillinger og oppgraderinger av fiskeflåten. Thor Lynneberg Den norske sjømatnæringen sliter som følge av uroen i finans- og valutamarkedene, ifølge konsernsjef Yngve Myhre i Aker Seafoods. Vi opplever at europeiske kunder i usikre tider bruker mindre penger på sjømat av høy kvalitet. Prisene for enkelte produkter, som fryste ferdigvarer og torsk, er derfor noe fallende. Dette har også ført til økt varelager. Sjømatselskapet varsler omstillingstiltak i flåten og landanleggene for å oppnå bedre produktmiks og økt lønnsomhet. Flåten oppgraderes med kombinasjonsfartøy, som ifølge Aker Seafoods gir økt fleksibilitet til å levere fersk fisk og samtidig utnytte det eksisterende kvotegrunnlaget. På land får tre anlegg ansvar for å produsere et bredt sortiment. I Danmark legger selskapet ned produksjonen på to anlegg. De øvrige sju anleggene og mottakene vil fokusere på nisjeprodukter av høy kvalitet, som for eksempel fersk produksjon og saltfiskproduksjon. Det er nødvendig å ta grep. Norsk sjømatnæring er under sterkt press som følge av turbulente valuta- og finansmarkeder, myndighetskrav, prisnedgang på frossen fisk og økt import av substituttprodukter fra Kina, New Zealand og Vietnam, sier Myhre. Kompetansekartlegging og opplæring Økonomi, investerings og finansieringsanalyse Rekruttering Teknisk arrangering av messer eller andre arrangement Noodt & Reiding er engasjert av Finnmark Fylkeskommune for å ivareta prosjektledelse og koordinering av Finnmarkstanden på Fiskerimessen i Murmansk i mars For mer info og påmelding til messen Resultatet blir best når gode ideer, gode forretningssystemer, godt lederskap og gode team virker i lag! Besøk oss gjerne på eller på ring oss på

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef Utdanningsvalg i ungdomsskolen Hans Inge Algrøy Regionsjef Norsk matproduksjon 4 000 000 3 500 000 Produsert mengde ( 1000 kg) 3000000 2 500 000 2000000 1500000 1000000 500000 0 Skall- og blødtdyr Villfanget

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft NOR-FISHING, SATS PÅ TORSK OG VILLFISKFORUM, 10. AUGUST 2006 Mattilsynets arbeid med fangstbasert akvakultur Rådgiver Trygve Helle og kontaktperson

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

Bærekraftige fôrressurser

Bærekraftige fôrressurser Bærekraftige fôrressurser Trond Mork Pedersen Direktør forretningsområde ingrediens 24.08.2009 test 1 Nofima konsernet Nofima 470 ansatte ca 200 forskere Omsetning ca 460 mnok Hovedkontor i Tromsø Forskningsavdelinger

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Sjømat Norge arbeider for å sikre gode rammebetingelser for den norske fiskeri- og havbruksnæringen.

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.04.2015 26047/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014 Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering Lars Andresen, WWF-Norge 9. Januar 2014 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger

Detaljer

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden? Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden? FHL Maring Fagdag 27. nov 2014 Petter Martin Johannessen Supply Chain Direktør 1 Oversikt 1. Et glimt av EWOS 2. Tilgang på marine

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning

Detaljer

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Manifestasjon 2010 Cato Lyngøy 4 milliarder svært sunne porsjoner Laks tilfører næringsstoffer som er viktige i en balansert diett Lett fordøyelige proteiner

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett

Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett Sats på torsk 9.feb. 2011 Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett..sett litt i sammenheng med oppdrett av andre marine fiskeslag i Europa og Asia. Finn Chr

Detaljer

Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring?

Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring? ERFA 2016 Norske Maritime Eksportører Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring? Forskningsleder Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk AS leif.m.sunde@sintef.no / 90099485

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO 2 to Bio integrering av verdikjeder Hva? CO 2 Fanget CO 2 O 2 Raffineri TCM CO 2 Restvarme Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd Portefølje marine arter i HAVBRUK 50 000 000 40 000 000 30 000 000 Torsk,

Detaljer

Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen

Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen Fylkeskommunen i Hordaland Byrådsleder Bergen kommune Bergen, 18. mars 2013 Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen Viser til høringsbrev

Detaljer

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger Kort om Aqua Gen Forvalter verdens første familiebaserte avlsprogram for atlantisk laks, etablert 1971 1974 Etablert på materiale samlet

Detaljer

ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i 2020. Lars Andresen, WWF 3 desember 2013

ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i 2020. Lars Andresen, WWF 3 desember 2013 ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i 2020 Lars Andresen, WWF 3 desember 2013 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger

Detaljer

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et

Detaljer

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 «Stø kurs mot nye muligheter» - HAV21 Videreføre vinnerresept

Detaljer

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer

Detaljer

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat 2025. hvordan skape verdens fremste havbruksnæring

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat 2025. hvordan skape verdens fremste havbruksnæring FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør Sjømat 2025 hvordan skape verdens fremste havbruksnæring Norge: En sjømatnasjon Norsk kjøtt produksjon i volum Kilde: Budsjettnemda

Detaljer

Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet

Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet 8. November 2012 Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 Rapport i 1999 (2010, 2020, 2030) Hva har skjedd på ti år?

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Norge i førersetet på miljøsertifisering Norge i førersetet på miljøsertifisering Nina Jensen WWF- Norge FHL generalforsamling Trondheim 25. mars 2010 WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig

Detaljer

Value propositions i nordisk marin sektor

Value propositions i nordisk marin sektor Value propositions i nordisk marin sektor Frokostseminar 16. juni 2011 Audun Iversen, Nofima Marked og Renate Enemark Bergersen, Econ Pöyry Agenda Markedet for sjømat Marine verdikjeder Nøkler til brukerdreven

Detaljer

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Hvilke faktorer vil påvirke den fremtidige lønnsomheten i oppdrettsnæringen? Norske vekstvilkår Fôrkostnader

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland DN, 12. oktober 2015 Norges lange kyst gir store muligheter

Detaljer

1 million tonn laks, - og hva så?

1 million tonn laks, - og hva så? TEKMAR 2010 SINTEF-rapporten 10 år etter ; 1 million tonn laks, - og hva så? v/ adm.dir. Karl A Almås 1 1999: Norges muligheter for verdiskaping inne havbruk Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab,

Detaljer

Verdiskaping i sjømatnæringen

Verdiskaping i sjømatnæringen Verdiskaping i sjømatnæringen Lokal verdiskaping - global nytteverdi Verdens befolkning øker. Nettopp derfor er bedre tilførsel på sjømat en viktig del av løsningen på de globale utfordringene innen matmangel

Detaljer

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF?

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? Foredrag Kystnæringskonferansen Leknes i Lofoten 23.9.2011 Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Disposisjon

Detaljer

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat 1 Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat Professor Yngvar Olsen Norges teknisk-vitenskapelige universitet Trondheim Cermaq: innsikt gjennom dialog 2013 Hvordan påvirkes laksen

Detaljer

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006 Finn Victor Willumsen TEKMAR 6.desember 2006 Engineering er: Anvendelse av vitenskaplig og teknisk kunnskap i kombinasjon med praktisk erfaring for å løse menneskelige problemer. Resultatet er design,

Detaljer

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg...

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg... Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet Vi vil gjerne samarbeide med deg... ... om økt lønnsomhet FoU Innovasjon Service Produkter Brukerstøtte og bærekraft i anlegget ditt Service Yter

Detaljer

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Oslo, 18.06.2013 Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Meny SINTEF Fiskeri og havbruk Et klimavennlig måltid Hva er et klimaregnskap? Klimapåvirkning

Detaljer

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre?

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Side 1 av 15 Nærings- og fiskeridepartementet Norges Råfisklag. 25 mai 2016, kl. 11 Tromsø Fiskeriminister Per Sandberg Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Kjære alle sammen!

Detaljer

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten 1.1 Kort historikk 1.2 Norskekysten S I D E 6 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Fiskeoppdrett er en relativt ny næring i Norge. Så sent som i 1960 begynte man å teste ut mulighetene for å drive

Detaljer

Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo

Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo Fire faser i et innovasjonsprosjekt? STOP 2 Fire faser i et innovasjonsprosjekt BLODBADET? STOP

Detaljer

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Jens Chr Holm Levende kyst, Bodø 29.01.2015 Jens Chr Holm er fiskeribiolog, direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratets

Detaljer

Vil noen betale ekstra for en glad laks? - dyrevelferd som avlsmål

Vil noen betale ekstra for en glad laks? - dyrevelferd som avlsmål Vil noen betale ekstra for en glad laks? - dyrevelferd som avlsmål Kristian Ellingsen, Cecilie Mejdell, Hanne Marie Nielsen, Ingrid Olesen, Pirjo Honkanen, Ståle Navrud Bakgrunn Del av prosjektet Breedwell

Detaljer

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2013): Om lag 11 000 fiskere 2,3

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? FHL`S årsmøte i Ålesund 20.mars 2013 Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? v/ Karl A. Almås SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Verdiskaping basert på produk6ve hav i 2050 Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir

Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir Greenpeace poengberegning for fisk - og skalldyrpolicy Hvert spørsmål er forutsatt med et antall valg. Velg det svaret du synes passer best

Detaljer

Kunnskapsbasert utvikling - noen i førersetet?

Kunnskapsbasert utvikling - noen i førersetet? Kunnskapsbasert utvikling - noen i førersetet? Forsker Arne Fredheim 1 Kunnskap som strategisk virkemiddel for utviklingen av havbruksnæringen og forvaltning av villaksressurser Kunnskap fra andre sektorer

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv!

Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen Norges naturlige arvesølv! - Muligheter og trusler Lågens framtid, 15.04.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Levende miljøbarometer Villaksen er et levende miljøbarometer som viser om vi forvalter

Detaljer

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Villaksens krav til oppdrettslaksen Villaksens krav til oppdrettslaksen Vegard Heggem Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag, 15.02.2012 1 Sportsfiske og bevaring av villaksen et paradoks? 2 Sportsfiske og bevaring av villaksen Et paradoks?

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping - Muligheter og trusler Villaks og verdiskaping, 04.02.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen er et levende

Detaljer

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17. Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder

Detaljer

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Ragnar Thorarinsson Seniorrådgiver fiskehelse Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat, Tilsynsavdelingen Sats på Torsk 2009, Scandic Bergen City

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring Geir Ove Ystmark Direktør Næringsutvikling FHL Bodø 01.12.2009 Mange gode drivkrefter Verdens matvarebehov Etterspørselstrender Helse og ernæring Energieffektiv

Detaljer

Nytt regime for bærekraftig vekst i havbruksnæringen?

Nytt regime for bærekraftig vekst i havbruksnæringen? Nytt regime for bærekraftig vekst i havbruksnæringen? Håkan T. Sandersen Universitetet i Nordland Levende kyst levende fjord 29. januar 2015 1 Bakgrunn 2011: Arealutvalgets rapport: Areal til begjær Mitt

Detaljer

Blue Planet AS. Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv

Blue Planet AS. Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv Blue Planet AS Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Nettverksorganisasjon non profit Eid av organisasjoner med felles interesse for oppdrettsindustrien

Detaljer

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Hvor stort er problemet Rapporteringsdilemmaet Trond Mork Pedersen Grieg Cod Farming AS Sats på Torsk, Bergen 14 16 Februar 2007 Grieg Cod Farming as Våre eiere

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur utvikling.

Detaljer

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea. Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.no 1 NCE Subsea er et industridrevet initiativ for styrking og internasjonalisering

Detaljer

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse?

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? 45 laksebestander i Norge er utryddet Ca. 150 av 401 gjenværende bestander er truede, sårbare eller svake Beregnet innsig

Detaljer

Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen?

Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen? Fiskeri- og havbrukskonferanse Alta 11. nov 2014 Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen? Forskningsleder Drift og operasjon Havbruksteknologi Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og

Detaljer

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen Bærekraftig havbruk Ole Torrissen Det blir påstått At norsk lakseproduksjon utrydder villaksen Lakselusa dreper utvandrende smolt Rømt oppdrettslaks vatner ut villaksens gener At oppdrettsnæringen tømmer

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

Vekst og innovasjon i norsk sjømatnæring hva kreves det for at den blå revolusjonen kan forsette?

Vekst og innovasjon i norsk sjømatnæring hva kreves det for at den blå revolusjonen kan forsette? Vekst og innovasjon i norsk sjømatnæring hva kreves det for at den blå revolusjonen kan forsette? Global oppdrettsproduksjon kan norske storbyer spille en rolle? Frank Asche Storby marin, 22. januar 2013

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer?

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer? Regelverk og rammebetingelser Hva skjer? Advokat Bjørn Sørgård 07.06.13 www.kklaw.no 1 Kyllingstad Kleveland Advokatfirma DA Spesialisert firma innen olje- offshore og marine næringer Skal være et faglig

Detaljer

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Anita Viga Markeds Direktør Årsmøte FHL MidtnorskHavbrukslag Bærekraftig utvikling Temamøte "Et bærekraftig Norden" "En bærekraftig

Detaljer

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - FORSKRIFT OM KAPASITETSØKNING I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT I 2010

HØRINGSUTTALELSE - FORSKRIFT OM KAPASITETSØKNING I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT I 2010 Deres ref.: 200900464-/ASB Deres dato: 13.10.2009 Saksbehandler: Trine-Lise W. Fossland Telefon: 77 02 60 08 Vår dato: 01.12.2009 Vår ref.: 2009/3867 / 026 Fiskeri- og kystdepartementet PB 8118 Dep 0032

Detaljer

Flesland 21. november 2008 Geir Ove Ystmark, FHL

Flesland 21. november 2008 Geir Ove Ystmark, FHL Utfordringer i næringen fremover Flesland 21. november 2008 Geir Ove Ystmark, FHL Verdens sjømatbehov 250 9 8 200 7 6 150 100 5 4 3 Millioner tonnn Milliarder personer 50 2 1 0 0 1970 1975 1980 1985 1990

Detaljer

HAVBASERT FISKEOPPDRETT

HAVBASERT FISKEOPPDRETT HAVBASERT FISKEOPPDRETT et eksempel på samspill mellom havbruks- og oljeindustrien Manifestasjon Trondheim 8.9.2015 Gunnar Myrebøe Havbasert Fiskeoppdrett - utgangspunkt FNs matvareorganisasjon FAO; -

Detaljer

"Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar.

Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. "Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. Norsk fangst av torsk i 2004 2004: Norske fiskere landet

Detaljer