MAGASIN UTGITT AV INTEGRERINGS- OG MANGFOLDSDIREKTORATET. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Transkript

1 MAGASIN UTGITT AV INTEGRERINGS- OG MANGFOLDSDIREKTORATET Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

2 IMDi 2009 Hvordan bosette 400% flere barn og unge Målet er at nær 800 enslige mindreårige flyktninger skal flytte fra mottak eller omsorgssenter til en kommune i Det er en firedobling fra i fjor. Dette magasinet forteller om hvordan kommunene kan bosette barn og unge som er alene. Her kan du lese om planer og praktiske løsninger fra noen av kommunene som tar i mot enslig mindreårige. Det er anslagsvis behov for mellom 80 og 100 kommuner som tar i mot enslige mindreårige i år. For flertallet av disse kommunene er det en ny oppgave. Erfaringer er til for å deles. Staten samarbeider for å gi kommunene best mulig samlet informasjon. Vårt mål er at kommunene skal oppleve at ulike statlige etater er koordinert og muliggjør gode helhetsløsninger. Vi orienterer om relevante tilskudd og refusjoner samt Husbankens finansieringsordninger for boliger og bostøtte. Viktigst av alt er barna og ungdommene. Du møter tre som venter, Zubayr, Said og Samsam. Alle tre ønsker å begynne på skole. Sammen med ungdom som har kommet tidligere, har de alle en viktig historie å fortelle. Dette er barn og unge med en krevende start på livet. Sammen kan vi gjøre den starten litt lettere ved rask og god bosetting i din kommune. Osmund Kaldheim, direktør i IMDi Innhold 4-6 Alle parter vinner side 4-6. I fjor startet Vefsn kommune i Nordland med bosetting av enslige mindreårige. Allerede nå er kommunen klar på at de ønsker å ta imot flere. Gunstig å bosette barn side Det er mer lønnsomt å bosette enslige mindreårige, enn øvrige flyktninger. Livet på vent side åringene Zabayr, Said og Samsam er enslige mindreårige som nylig har fått innvilget opphold i Norge. På Hvalstad mottak venter de på at en kommune vil bosette dem Det nøtter på Nøtterøy side Nøtterøy kommune begynte å bosette enslige mindreårige i Når kommunen nå øker kapasiteten fra en til to boliger og fra fire til syv barn er det fordi erfaringene de første årene har vært gode. Man klarer seg bra hvis man vil side Maryam, Anwar, Ali og Nemet var enslige mindreårige da de kom til Norge. Nå har de flyttet inn i egne leiligheter, jobber og studerer. Temabilag fra IMDi Utgiver: IMDi, Hausmannsgt , Pb Dep Oslo Tlf: Ansvarlig redaktør: Maria Brit Espinoza, E-post: presse@imdi.no Tekst/foto: Lasse Lønnebotn, Bjørn-Eivind Årtun, Trine Melheim Næss, Dino Prohic, Alexandra Tufteland, Britt Arnhøy. Layout og produksjon: 07 Oslo AS Opplag: Distribusjon: Kommunal Rapport, mars 2009

3 IMDi / 3 Kjære Ordførere! I 2009 forventer vi at 800 enslige barn og unge med fluktbakgrunn vil trenge en kommune å bo i. Det er fire ganger så mange som i Totalt skal det bosettes i overkant av 8000 mennesker i Vårt budskap er: Barn skal først i køen! Kommunene er de viktigste aktørene i bosettingsarbeidet. Regjeringen er opptatt av å gi kommunene gode rammebetingelser for å kunne bosette alle som trenger det, og i særdeleshet enslige barn og unge. Stat og kommune har en felles utfordring i å legge til rette for at barn og unge kan finne tilhørighet i en kommune og inkluderes i lokalmiljøet. Regjeringen vil ta sin del av ansvaret. Barn og unge er vår fremtid. Det gjelder også enslige barn og unge med fluktbakgrunn. Dag Terje Andersen Anniken Huitfeldt Antall bosatte enslige mindreårige Bosatte enslige mindreårige Behov Alle tall er antall enslige mindreårige Behov 2009:

4 IMDi besøker kommuner Alle parter Vefsn i Nordland har nettopp startet med bosetting av enslige mindreårige. Holdningen er allerede klar: Kommunen tar gjerne imot flere. Fakta Vefsn innbyggere 3,6 prosent og Vefsn har en av Norges største sjøørretelver. parti i lokalvalget i 2007 (45,4 prosent) Kilde: Statistisk sentralbyrå (2008)

5 IMDi besøker kommuner 4/ 5 vinner Jeg skal kjøpe meg fotballsko, sier Hemin (17). Jeg skal på shopping, sier Ayad (17). Nå blir det damer, sier Mehrab (17) og ler sammen med kameraten Shawali (17). Denne dagen har de ventet på lenge. Det er derfor de har kommet mye tidligere enn ventet til miljøterapeutenes kontor denne formiddagen. De fire afghanske guttene prøver ikke en gang å skjule sin begeistring når de får stukket hver sin sjekk i hendene. Øynene lyser: Endelig penger! De synes det er litt dumt med sjekk, men bankene oppretter ikke konti eller gir ut Visa-kort hvis du ikke har pass. Så da må det bli sånn. Men de er glade likevel, sier miljøterapeaut Trine Hauan (36). Summene på sjekkene er svært beskjedne, men store nok i guttenes øyne. Nå har de to timer på seg før butikkene stenger. De kan ikke komme seg ut døren raskt nok. Kjempegutter! Vefsn, kommunen i Nordland med vakre fjell, fjorder og historiske trehus på alle kanter, har hatt flyktningmottak i flere år. Men først i fjor besluttet kommunestyret å starte med bosetting av enslige mindreårige. I midten av januar kom de første seks 17 år gamle guttene, fire afghanere og to kurdere, inn på Trines kontor på Rådhuset. - Før de kom, tenkte jeg Hjelp, nå kommer vel de skumle og farlige gutta. Vet vi hva vi går til?. Men etter en tøff start har det gått veldig glatt, og de er åpne og pratsomme. Dessuten har de fått en fin tilhørighet i samfunnet gjennom idretten, sier hun. Siden har ytterligere to afghanske gutter kommet til, og om ikke lenge skal de utvide kapasiteten til ti ungdommer. Fire bor sammen i bofellesskap, to andre deler en leilighet, mens de to siste bor hver for seg. På veggen i alle leilighetene henger en lapp der husreglene er nøye skissert, med særlig fokus på rydding og vasking. Alle bord og flater skal tørkes hver dag, det skal ryddes, og tallerken og glass skal vaskes opp. Og hver lørdag: Full skuring fra rom til rom. NYBEGYNNERE: I januar kom de seks første ungdommene inn på miljøterapautene Trine Hauan, Ann Helen Almås og Odd Lysfjord sitt kontor. Guttene er lett å bli glad i, sier Trine.

6 IMDi besøker kommuner Om jeg liker vasking? Hehe, nei, nei. Men vi gjør det likevel, sier Shawali og ler. De sier de er kjempefornøyd med boligene, men likevel har de knapt rukket å være innenfor husets fire vegger. Det er jo mange andre ting å gjøre. Flere av dem er med på fotballag, andre trener karate eller volleyball, og i helgene drar gjerne noen til treningssenteret for å svømme. Jeg vil gå på ski også, sier Shawali og gliser. Alle nordmenn går jo på ski, vil du lære meg? Tre dager i uka drar de også på ungdomsklubben Topic, der de kan benytte pc, spille dataspill og ikke minst danse med jentene hver fredag. Da er det nemlig disco. De er kjempegutter! Noen ganger lurer jeg på hvordan de klarer å være så positive. De er her tross alt her uten familie, med en vanskelig bakgrunn og mye som er fremmed for dem, sier Trine. Drømmer om utdannelse Sammen med kollegene Odd Lysfjord (30) og Ann Helen Almås (36) har hun ansvaret for kommunens enslige mindreårige, som alle er 17 år gamle gutter. Når de nå endelig er bosatt og fullt i gang med idrett, er det skole, skole og atter skole det skal handle om. Noen av dem har ikke gått på skole før, sier Ann Helen. De kommer fra veldig forskjellige kår, men jeg tror alle opplever at de får muligheter her som de ikke fikk i hjemlandet. De får leksehjelp flere dager i uka, og framgangen merkes for hver dag. I språkopplæringen får de dessuten god hjelp av en 23-årig afghansk mann som kom til Vefsn for seks år siden, tok to års gymnas og i dag jobber som elektrikerlærling i kommunen. Han er et forbilde for guttene som nettopp har kommet hit. Det går veldig fort med noen av dem, og flere har planene klare, sier Odd. En skal bli apotekteknikker, en annen vil bli ingeniør, forteller Ann Helen. Det går nesten for fort, bemerker Trine. Det er vel og bra å ha mål, men de må lære seg å forstå at språket må bli bedre først. Men de har masse energi, er veldig bestemte på å ta utdannelse og få jobb. De kommer til å bli en kjemperessurs for samfunnet om noen år. Vil ta imot flere De har bare en drøy måneds erfaring med bosetting av enslige mindreårige, men Trine, Ann Helen og Odd er allerede sikre i sin sak: Vefsn vil ta imot flere. Utfordringen er å få nok boliger. Mottaket vil at vi skal bosette 20, men vi får ta ett skritt om gangen, sier Almås. Det siste året har også de økonomiske tilskuddene fra staten økt, slik at det er mer attraktivt å bosette enslige mindreårige. Det kan inspirere andre kommuner til å bidra med bosetting, tror Vefsntrioen. Jeg kan ikke se noe negativt med dette. Disse guttene er lette å bli glade i, og de er en berikelse for vårt samfunn. Alle parter vinner, sier Trine. Mot sommeren har Odd lagt planer for å gi 17-åringene en litt annen opplevelse enn den de får i hverdagen: Han vil ta dem med ut til Brasøya ute i fjorden, der familiens hans eier et hus. Der skal det bli grilling og hygge i solen. Og han skal lære dem å fiske. Da han nevnte det for dem, ble de helt hysteriske. Fiske? På havet? De har jo nesten aldri sett havet før, så å fiske er de veldig interesserte i. Det kan jo bli et fint avbrekk fra skole og hverdag for dem, sier han. Men før den tid er det helt andre ting som haster. Vi ser bare ryggen av Trine, Hemin, Ayad, Mehrab og Shawali der du suser ned trappen og ut døren på Rådhuset. Neste stopp: Banken. Det er sjekker som skal løses ut. «Vil ta flere» Lærer opp nye kommuner IMDi vil holde kurs for nye kommuner som ønsker å bosette enslige mindreårige flyktninger, i samarbeid med Bufetat. Tilbudet er for politikere, administrasjon, flyktningtjenesten og barnevernet, men også andre offentlige eller private aktører som vil bidra til å bosette og integrere enslige mindreårige, er velkomne til å delta. IMDi vil holde både bilaterale møter og regionale samlinger. På disse får du følgende informasjon: Rutiner ved bosetting, samt fakta og erfaringer knyttet til gruppen som skal bosettes (IMDi). Innføring i de ulike tilskuddsordningene som IMDi administrerer, og som utløses ved bosetting. Barnevernet vil redegjør for de barnevernfaglige sidene ved bosetting av enslige mindreårige og refunsjonsordninger ved barnevernstiltak. Husbanken vil informere om sine tilskuddsordninger ved kjøp av bolig til flyktninger som trenger tett oppfølging. IMDi vil legge til rette for at kommuner kan treffes til erfaringsutveksling og bidra til hverandres kompetanseheving på området.

7 IMDi besøker kommuner imot 6/ 7 Fra mottak til kommune Bosettingsansvaret for enslige mindreårige er fordelt mellom IMDi og Bufetat. Bufetat har ansvar for bosetting av de som er under 15 år, mens IMDi har bosettingsansvar for enslige mindreårige fra år. IMDi anmoder hvert år en rekke kommuner om et visst antall vedtaksplasser. IMDi har ansvar for å skaffe vedtaksplasser for samtlige enslige mindreårige. Enslige mindreårige skal bosettes innen tre måneder etter at oppholdstillatelse er innvilget. Bosettingen er et samarbeid mellom mottak eller omsorgssenter, UDI, IMDi og Bufetat. SPENTE: Ayad (17) og Mehrab (17) har ventet lenge på denne dagen. Bosettingsarbeidet med enslige mindreårige kan deles inn i to faser: 1. Bosettingsforberedende arbeid I mottaket starter et kartleggings- og kvalifiseringsarbeid fram mot bosetting. For de under 15 år utarbeides en Oppfølgingsplan (OP), og for de over 15 år utarbeides en Individuell kompetanse og tiltaksplan (IKTP). Dette er kartleggingsverktøy som skal hjelpe kommunen med å iverksette gode tiltak og tilbud ved bosetting. 2. Konkret bosettingsarbeid Det konkrete bosettingsarbeidet starter når UDI har fattet vedtak som danner grunnlag for bosetting. Mottaket informeres av UDi innen tre dager etter vedtak. IMDi eller Bufetat mottar melding om vedtak, og starter arbeidet med å finne en egnet bosettingskommune. Dette arbeidet tar utgangspunkt i informasjonen som fremkommer i IKTP eller OP. IMDi/Bufetat kontakter kommuner som har vedtak om bosetting av enslige mindreårige med forespørsel om bosetting. Sier kommunen ja til forespørselen, avtales tidspunkt for bosetting. Kommunen mottar da OP eller IKTP for vedkommende.

8 IMDi besøker kommuner Fra ilden til Mange enslige mindreårige kom ufrivillig til Askøy og ville heller bo i byen. Men i dag ser flere på seg selv som ekte askøyværinger. Høyt oppe i Erdals bakkegrend, med panoramautsikt mot fjorden, ligger huset som et lite slott i fjellskrenten. Her bor Askøys flyktninger fra Afghanistan i bofellesskap, tre enslige mindreårige gutter på 17, 17 og 16 år. De trives godt her, og har fått flere venner i nabolaget siden de kom for et halvt år siden. En har også fått seg en norsk kjæreste i nabolaget. Det er kjekke gutter dette, vet du, sier miljøterapeut Ingvil Sture (28) som jobber i bofellesskapet. De har god trening i å være sammen med annen norsk ungdom, det har gitt dem gode opplevelser. Det er norske venner de vil ha, sier kollega Janne Mellingen (31). Barnevernet bosetter Siden november har Askøy kommunen bosatt enslige flyktninger under 18 år, i regi av Barneverntjenesten. Ordningen har fungert godt. Alle vi har fått inn har vært veldig klare til å starte livene sine på nytt og sette seg mål. Jeg vil si at 90 prosent er ressurssterke mennesker med store utviklingsmuligheter, innstilt på å gå på skole og få seg jobb, sier barnevernets koordinator for bosetting av enslige mindreårige, Grethe Baldersheim (51). Det gode forholdet til naboene er ikke tilfeldig. Ved etableringen, tok Grethe ansvar: Naboer har ofte vanskelig for å akseptere at flyktninger bosetter seg i nabolaget. Vi valgte å informere naboene i forkant. Og det har ikke vært noe bråk eller tull, vi har kun positive erfaringer, mener Grethe. Ekte Askøyværinger De fleste som har blitt bosatt på Askøy har kommet seg gjennom videregående, noen har tatt

9 IMDi besøker kommuner 8/ 9 Askøy fagbrev og én er lærling i Nordsjøen. Enkelte har giftet seg og fått jobb. Den beste oppfølgingen får de gjennom Barnevernet, mener Grethe. Sosial ferdighetstrening og selvstendighetsgjøring er viktig i arbeidet. Da trenger de tett voksenkontakt og omsorg. Mange tror at de kan bo for seg selv med en gang og blir overrasket over hvor stor oppfølging de får. Men etter hvert tror jeg de setter pris på omsorgen. Mange som er blitt bosatt på Askøy, er blitt skuffet. De så heller for seg et liv i byen, men vanligvis tar det ikke lang tid før de finner roen. En gutt utviklet ordentlig dialekt og sa etter et års tid at Askøy er mitt hem, det er her eg vil bo, sier Ingvild. Og en annen, en eritreisk jente, snakket vår sak i kommunestyret. JOBBER I BOFELLESSKAPET: Miljøterapeutene Ingvild Sture og Janne Mellingen jobber i bofellesskapet på Askøy der det bor tre enslige mindreårige. Det er kjekke gutter, vet du, sier de. Fakta Askøy 2,3 prosent Askøybroen, som forbinder øya med fastlandet. Har et allsidig næringsliv. parti i lokalvalget i 2007 (31,6 prosent) Kilde: Statistisk sentralbyrå (2008)

10 IMDi besøker kommuner Oppfølging av enslige mindreårige i kommunen Enslige mindreårige vil ha behov for varierende grad av oppfølging i kommunen. De vil ikke nødvendigvis ha behov for det som betegnes som tradisjonelle barnevernstjenester. Enslige mindreårige flyktninger er ikke så annerledes andre barn og unge, og det viktigste behovet er ofte å ha en voksen omsorgsperson tilgjengelig. Eksempel på bo- og omsorgsløsninger for enslige mindreårige er: 1) Bosettes sammen med slekt 2) Fosterhjem 3) Institusjon 4) Bofellesskap turnusordning etter behov 5) Bolig med oppfølging får oppfølging etter behov Kommunene må gjerne tenke kreativt for å finne bo- og omsorgsløsninger. Eksisterende fritidstilbud og lokale frivillige organisasjoner kan brukes som viktige ressurser i integreringen av enslige mindreårige. Det synes jeg var ganske tøft, forteller Janne. Vil ha flere Det bor fire enslige mindreårige i huset på Erdal. Barneverntjenesten er positiv til å ta imot flere enslige mindreårige, men foreløpig har politikerne sagt nei. Det er bedre for barna å bo sammen på et sted som Askøy, enn å la de bo alene på hybel i storbyen. De trenger tett oppfølging og det får de her, sier Grethe. De som bor sammen opplever stor språklig framgang. Miljøterapeutene i boligene oppfordrer guttene til å snakke mye norsk også seg i mellom. Språklig er framgangen fantastisk, men vi oppfordrer dem til å bevare sin egen kultur også inkludert språket, sier Grethe. Guttene i huset spiller fotball og driver med karate og de har lært seg å gå på ski. Stadig vekk spør de Ingvild og Janne etter oppskriften på vafler. Og norske venner kan de ikke få nok av, spesielt blant det motsatte kjønn. Vi hjelper dem med jenteproblemer også, som hvordan de skal oppføre seg overfor norske jenter. Jenteproblemer ligger høyt oppe på bekymringslisten deres, ler Janne.

11 Tilskudd til kommuner 10/ 11 GUNSTIG: - Det er svært gode tilskuddsordninger for bosetting av enslige mindreårige, sier leder for IMDi Øst, Randi Kleven. Gunstig å bosette barn Bosetting av enslige mindreårige skal ikke være en økonomisk belastning for kommuner. Tvert imot, er det mer lønnsomt å bosette denne gruppen flyktninger.

12 Tilskudd til kommuner - Det er svært gode tilskuddsordninger for bosetting av enslige mindreårige. Ved bosetting mottar kommuner samme tilskudd som ved annen bosetting (integreringstilskudd over fem år). I tillegg mottar kommunene et årlig særtilskudd til og med det året den enslige mindreårige fyller 20 år, sier leder for IMDi Øst, Randi Kleven. Refusjon For alle barn som går på grunnskole, mottar kommunene et tilskudd for skolegang. Det finnes også egne støtteordninger for barn og ungdom med spesielle behov. - Om kommunene iverksetter barneverntiltak, vil de få refusjon av utgiftene, med unntak av egenandelen på kroner , sier Kleven. Hun er ikke i tvil om at bosetting av barn og ungdom er en god investering for kommunene. - Erfaringer fra kommuner som har bosatt flyktninger over lang tid, viser klart at det er lønnsomt å bosette. Etter innføringen av ordningen med refusjon av utgifter til barnevernet, er den økonomiske situasjonen for kommunene svært godt ivaretatt, sier hun. Bosetter flest IMDi Øst bosetter flere enslige mindreårige enn andre regioner. Bosettingen i år byr på store utfordringer, likevel er leder for IMDi Øst meget optimistisk. I 2009 skal IMDi Øst bosette 188 enslige mindreårige i kommuner. Dette er en økning på 140 i forhold til i fjor. Hittil er enslige mindreårige blitt bosatt i 10 kommuner i regionen. - Vi må mer enn doble antall kommuner for å nå målet for i år. Til sammen vil vi be 26 kommuner om å delta i dette bosettingsarbeidet, sier leder for IMDi Øst Randi Kleven. Stort arbeid Det er forskjell på bosetting av enslige mindreårige og annen bosetting. Derfor kommer IMDi Øst til å tilby opplæring til de nye kommunene. - Det er et stort arbeid som står foran oss. IMDi Øst er allerede i dialog med kommuner som har lang erfaring og gode ordninger i bosettingsarbeidet med enslige mindreårige. Disse kommunene vil samarbeide med oss om opplæringen av nye kommuner, sier Kleven. Tre av ti får hjelp Det er opp til kommunene å vurdere om den kommunale barnevernstjenesten skal være den ansvarlige instansen ved bosetting av enslige mindreårige i en kommune. Det er ikke slik at alle enslige mindreårige asylsøkere automatisk får barneverntiltak når de flytter ut fra et asylmottak og til en kommune. - Tall fra SSB viser at det kun er tre av ti i denne gruppen som får hjelp fra barnevernet. I følge levekårsundersøkelser klarer de enslige mindreårige seg fin etter bosetting. Dette beviser at bosetting av barn ikke medfører en økonomisk belastning, og gir befolkningen en tilvekst, sier Kleven. Bosetting av barn medfører ikke en økonomisk belastning, og gir befolkningen en tilvekst. Leder IMDi Øst, Randi Kleven. Tilskudd til bosetting av enslige mindreårige For at enslige mindreårige skal kunne bosettes så raskt som mulig og få gode omsorgstilbud, mottar kommuner som bosetter enslige mindreårige et særskilt tilskudd. Tilsuddsbeløpet for 2009 er kr Kommunen mottar det særskilte tilskuddet hvert år til og med året ungdommen fyller 20 år. Det særskilte tilskuddet kommer i tillegg til det ordinære integreringstilskuddet. Det ordinære integreringstilskuddet er på kr for barn, fordelt over en femårsperiode. Kommunene får refusjon fra staten for å dekke utgifter til eventuelle kommunale barneverntiltak utover kommunenes egenandel, som er kr Slike tiltak kan for eksempel være fosterhjem eller bokollektiv.

13 Tilskudd til kommuner 12/ 13 Gir tilskudd til boliger Kommuner kan få inntil 40 prosent tilskudd til kjøp av kommunale boliger som skal brukes til bosetting av enslige mindreårige, sier direktør i Husbanken Geir Barvik. Kommuner kan få rundt 20 prosent i statlig tilskudd ved anskaffelse av kommunale utleieboliger. Dette tilskuddet kan i noen tilfeller økes til 40 prosent. - Dette gjelder i de tilfeller der man regner med mye oppfølgingstjeneste knyttet til bosetting. Personer som er under 18 år krever en del oppfølging, derfor er det et utmerket tilskudd for kommunene å søke på når de skal bosette enslige mindreårige, sier Barvik. Fleksibel bruk Det statlige tilskuddet kan brukes på en fleksibel måte. - Kommunene søker om en sum til et visst antall boliger. Hvis kommunen ikke trenger å bruke mer enn ti prosent på en bolig, kan de bruke 30 prosent på den boligen der de trenger mer midler, sier Barvik. Han inviterer kommunene til å ha dialog med Husbanken. - Kommunene kan ta kontakt med våre regionkontorer og snakke om sine behove. Vi skal være tilgjengelig for dem, sier han. - Øk antall utleieboliger Barvik mener at kommunenen må være en pådriver for å skaffe flere utleieboliger. - Kommunene skal ikke være redde for å øke antall utleieboliger. Mangel på kommunale boliger kan begrense interessen for bosetting, og det er uheldig. Den kraftige styrkingen av bostøtteordningen gjør at kommunene kan være sik- ker på at det følger bostøtte til enhver vanskeligstilt i en kommunal disponert bolig. Enslige mindreårige flyktninger kan også søke om bostøtte etter fylte 18 år dersom vedkommende oppfyller kravene. Barvik råder også kommunene til å være aktive med å få folk ut av kommunale boliger og inn i egne hjem, så snart forutsetningene er der. - Kommuner må være mer aktive og stimulere flyktninger til å søke om startlån så snart forutsetninger for dette er på plass. Når folk kjøper egne boliger, kan kommunen frigjøre en del av de kommunale boligene, sier Barvik. Mangel på kommunale boliger kan begrense interessen for bosetting, og det er uheldig. Direktør i Husbanken Geir Barvik

14 På mottak Livet Tre ungdommer venter i spenning på å flytte ut av mottak og inn i en kommune. De er klare til å bli bosatt.

15 På mottak 14/ 15 på vent - Jeg ser at folk som bor for seg selv lever et helt annet liv. De har det mye bedre, sier Said Heideri. Zubayr Gelgaev, Said Heideri og Samsam Hussein Ali er 17 år gamle flyktninger som nylig har fått innvilget opphold i Norge. Når en kommune sier ja til å bosette dem, kan de endelig begynne å legge planer for fremtiden. - Mange enslige mindreårige plages av for lang ventetid på mottak, sier psykolog Brit Oppedal. Oppedal er prosjektleder for Ung- Kul- undersøkelsen til Folkehelseinstituttet. Undersøkelsen tar for seg psykisk helse og sosiale relasjoner hos 142 enslige mindreårige flyktninger som kom til Norge mellom oktober 2000 og september Hovedvekten av I 2009 skal om lag 800 enslige mindreårige få en ny start på livet i en kommune. Dette er over fire ganger så mange som i hele disse kommer fra Somalia, Afghanistan, Irak og Sri Lanka. - Det er en sammenheng mellom lang ventetid i mottak og psykiske plager. De som har bodd på mottak i opptil 6 måneder, har færre psykiske plager enn de som har ventet lenger, sier Oppedal. Den tunge veien De tre ungdommene kommer fra ulike land. Zubayr Gelgaev fra Tjetjenia, Said Heideri fra Afghanistan og Samsam Hussein Ali fra Somalia. - Jeg kom til Norge fra Grozny for syv måneder siden. I Grozny mistet jeg kontakten med min mor, to søstere og en bror. Jeg vet ikke hvor de er nå, sier Gelgaev. Da Heideris far døde, flyktet han og moren til Iran. Der bodde de sammen fram til han reiste til Norge. De siste to årene har han vært på flukt. - På Hvalstad er det trygt og godt. Likevel gleder jeg meg til å flytte fra mottaket og begynne å leve et normalt liv. Samtidig kan jeg ikke klage. En person på mottaket har ventet i over to år. For ham er det ikke lett, sier Heideri. 107 av ungdommene i UngKulundersøkelsen oppgav at de hadde opplevd krig på nært hold. I gjennomsnitt tok det barna 1.6 år fra de forlot foreldrene sine til de ankom Norge. - Rundt halvparten av de som deltok i undersøkelsen viser symptomer på depresjon. Ungdomsdepresjon er utbredt, men er noe høyere blant enslige mindreårige flyktninger enn hos ungdommer i befolkningen for øvrig. Tatt i betraktning at mange av disse barna har opplevd krig og tap av omsorgspersoner, er det positivt at så mange klarer seg bra, sier Oppedal (bildet nede). VENTER PÅ EN KOMMUNE: Zubayr Gelgaev, Said Heideri og Samsam Hussain Ali er 17 år gamle flyktninger som nylig har fått opphold i Norge.

16 På mottak FYLLER DAGENE: Livet på mottak er pasifiserende for de enslige mindreårige. Said Heideri og Samsam Hussain Ali fyller dagene med å sitte ved datamaskinen og trene. Per sitter 183 bosettings klare enslige mindreårige i mottak. Dette er nesten like mange som ble bosatt i hele PLAGES: - Mange enslige mindreårige plages av for lang ventetid på mottak, sier psykolog Brit Oppedal. Daglige rutiner Hverdagen på Hvalstad mottak er preget av kjedsomhet. Ungdommene prøver å finne aktiviteter å fylle dagene med. Samsam Hussein Ali sitter mye ved datamaskinen. Guttene trener i fritiden. Begge to har begynt på kickboxing og har meldt seg inn i den lokale klubben. Trening er en viktig del av hverdagen for guttene. - Vi er avhengig av å ha noe å gjøre. Trening øker livskvalitet, sier Heideri. - Vi trener kickboxing to-tre ganger i uken. Og så trener vi vekter i tillegg, sier Gelgaev. - Livet på mottak er pasifiserende for ungdommen. Når du sitter på mottak, er livet på vent. En rask bosetting av ungdommer er derfor meget viktig. Unge folk har lyst til å komme i gang med livet sitt igjen, få seg jobb eller ta en utdannelse, sier Oppedal. Flinke til å bygge nettverk Ungdommene gleder seg til å ta fatt på sine nye liv. Men etter å ha bodd på Hvalstad er de blitt kjent med andre ungdommer på mottaket og med nærmiljøet. Å flytte fra mottaket til en kommune, innebærer at de nok en gang må bygge opp nye nettverk. - Jeg håper at jeg ikke må flytte langt. Her har jeg blitt kjent med folk og jeg liker ikke tanken på å flytte til et sted der jeg må starte helt på nytt, sier Heideri. Førstevalget hans er Enebakk, men Lillestrøm og Ski er også steder han kan tenke seg å bo. - Jeg har to slektninger som bor i Enebakk, og da bor jeg i hvert fall i nærheten av dem, sier han. Resultatene i UngKul- rapporten Enslige mindreårige i mottak (per )

17 På mottak 16/ 17 tyder på at ungdommene er flinke til å rekonstruere nettverkene sine. Både når det gjelder å ta opp igjen kontakten med familien i utlandet, og å etablere nye relasjoner til barn og voksne i Norge. Over halvparten av ungdommene svarer at de ofte eller alltid føler at de hører hjemme der de bor nå, og alle kjenner enten barn eller voksne i nærmiljøet sitt. De enslige mindreårige ungdommene har også mange venner, både norske, fra egen kultur og fra andre kulturer. Ønsker å studere Samsam Hussain Ali, Zubayr Gelgaev og Said Heideri er ivrige etter å begynne på skolen igjen. De er samstemte i at utdanning er viktig. Samsam tror det er lurt å ta et steg av gangen. Jeg vil studere og ta høyere utdanning, men først må jeg lære meg norsk. Det vil ha behov for å komme til en kommune i IMDi trenger viktigste er å bli trygg på språket, deretter kan jeg bestemme meg for hvilken utdannelse jeg skal ta videre, sier hun. - Det jeg gleder meg mest til når jeg blir bosatt, er å gå på skole. Det fine med Norge er at utdanning er gratis, i Afghanistan eller Iran hadde jeg ikke fått den samme muligheten til å gå på skole, sier Heideri. Han ønsker å begynne på yrkesskolen. - Jeg er glad i biler og vil bli bilmekaniker, sier han. Gelgaev rakk å bli ferdig med første året på videregående skole før han flyktet fra Tjetjenia. - Jeg kan tenke meg å ta høyere utdannelse, men har ikke bestemt meg for hva jeg vil studere enda. Jeg har ikke gått på skole etter at jeg ble ferdig med første året på videregående i juni Det er en lang pause, så nå gleder jeg meg bare til å begynne på skolen igjen. Han venter bare på at en kommune vil ta han i mot.

18 Barne-, ungdoms- og familieetaten Følger opp barna Bufetats regionkontorer har ansvaret for å bosette enslige mindreårige flyktninger som er under 15 år. Barna som Bufetat følger opp, bor på omsorgssentre. Fram til de enslige mindreårige bosettes i en kommune eller eventuelt får avslag på asylsøknaden sin, er det omsorgssentrene som har det daglige omsorgsansvaret. Omsorgssentrene følger barna tett og blir derfor kjent med hvert enkelts barns behov. I løpet av tiden barnet oppholder seg ved omsorgssenteret, lages en oppfølgingsplan. Planen er et nyttig verktøy for kommunene når de skal finne det best egnede omsorgstilbudet til det enkelte barn. Når enslige mindreårige får innvilget oppholdstillatelse, skal de få tildelt en kommune de kan bo i. Det kan gjøres henvendelser til bestemte kommuner dersom barnet har tilknytning til kommunen, for eksempel slekt. Ellers blir enslige, mindreårige flyktninger bosatt i kommuner som har sagt seg villige til å bosette denne gruppen. Det er viktig at omsorgssentrene, IMDi og kommunene, finner gode samarbeidsformer av hensyn til det enkelte barn, og at barna som bor på omsorgssentrene kan flytte til en kommune raskt etter at de får innvilget oppholdstillatelse i Norge. Det er kommunen som foretar endelig valg av bo- og omsorgssløsning for hvert enkelt barn. Strukturert hverdag Skiptvedt er et av Bufetats etablerte omsorgssentre. Her får alle barna husregler og individuelle ukeplaner. Ukeplanene med bilder forteller barna hva som skal skje, og planene skaper forventninger om oppfølging begge veier. Alle barna går på skolen hver dag. Når de kommer hjem spiser de middag, gjør lekser og deltar i fritidsaktiviteter. Hver 14. dag er det husmøte der barna deltar. På husmøtet er det tolker til stede, og alle tar opp det de har behov for. og forutsigbarhet for barna blir roligere når de vet hva de kan vilje til å lære blant barna og vi synes vi har fått til et godt samarbeid med skolen, sier avdelingsleder Hege Dammeyer ved Skiptvet omsorgssenter. Daglig leder på Eidsvoll omsorgssenter, Frank Nerheim, forteller at barna ved omsorgssenteret er aktive i nærmiljøet, blant annet i Eidsvoll Turn fotballklubb og på Kulturskolen. Han ønsker at barna i størst mulig grad skal delta i ordinære fritidsaktiviteter der de også treffer andre barn. - I tillegg til å mestre aktiviteten, tilpasser de seg miljøet, blir en del av laget og lærer uskrevne sosiale regler. Dette gir verdifulle erfaringer som de kan ta med seg videre i livet, sier Nerheim. Faktaboks: I tilegg kan barna bli bosatt i bofellesskap, institusjon eller ordinære fosterhjem alt etter behovet barnet har.

19 KS 18/ 19 Oppfordrer kommuner til å bosette Overraskende mange kommuner har valgt å si nei til forespørsler fra IMDi om bosetting av enslige mindreårige. Dette har medført at IMDi pr i dag har i underkant av 400 plasser for bosetting av denne gruppen. KS har inngått en avtale med Arbeids- og inkluderingsdepar- at bosettingsbehovet dekkes av kommunene. Forutsetningen for KS rolle er at dette er basert på frivillighet fra kommunenes side, og at de som påtar seg oppgaven får god økonomisk kompensasjon for bosetting og integreringsarbeidet. siell situasjon pga en stor økning i antallet enslige mindreårige. Overraskende mange kommuner har valgt å si nei til forespørsel fra IMDi om bosetting av enslige mindreårige. Dette har medført at man pr i dag har i underkant av av denne gruppen inneværende år. Det vil oppstå en svært uheldig situasjon for de det gjelder hvis i år. Barn og unge har behov for raskest mulig å komme i en stabil situasjon i en kommune, og lange opphold i mottak bør unngås. En av årsakene til at kommuner har sagt nei er bl a det forventede presset på barnevernstjenesten mange kommuner frykter bosetting vil medføre. behov for store barnevernstiltak for disse. Det er heller ikke samme problematikk som for andre barn som blir tatt hånd om av barnevernet, men ofte av mer flyktningspesifikk karakter. Mange kommuner har god erfaring med forskjellige bo løsninger med oppfølgingstjeneste, kontaktfamilier og faddere. Dette er modeller som kan overføres til andre kommuner. Arbeidet er lagt under barnevernet eller flyktningtjenesten. Mange kommuner rapporterer også at de har svært gode resultater med denne gruppen. Det er gode økonomiske rammer til arbeidet med enslige mindreårige. KS er nå i dialog med Husbanken for å få til bedre løsninger for boliganskaffelse til gruppen. Det er opprettet mange asylmottak for enslige mindreårige, og kommuner i nærhet til disse vil ha ekstra gode betingelser for å bosette. Det vil være en fordel for den enkelte å fortsette tilværelsen i nærheten av mottaket, da de allerede har startet skolegang, de har fått verger i nærheten og vil være kjent i nærmiljøet. KS vil oppfordre kommuner som anmodes om å være positive til bosetting av enslige mindreårige. KS kan også bistå kommunen med råd og veiledning vedrørende arbeidet og økonomien.

20 Utlendingsdirektoratet Dobbelt så mange enslige mindreårige søker asyl Det har vært en stor økning i antall asylsøkere mellom 15 og 18 år som kommer til Norge uten foreldre eller foresatte. Utlendingsdirektoratets (UDI) prognoser tilsier at det vil komme ytterligere enslige mindreårige asylsøkere i løpet av Av totalt asylsøkere i 2008, oppga at de var enslige mindreårige. Det er mer enn en dobling fra En del av økningen skyldes at det kom langt flere fra Afghanistan og Irak. Søkere fra disse landene har de siste årene utgjort størsteparten av de enslige mindreårige asylsøkerne, sier avdelingsdirektør i UDI, Anne Siri Rustad. Til sammen 74 prosent av hele gruppen kom fra Afghanistan, Irak, Eritrea og Somalia, og 80 prosent var gutter. Tilpasset tilbud UDI har som oppgave å behandle de enslige mindreåriges asylsøknader, i tillegg til å sørge for at de mellom 15 og 18 år har et sted å bo mens de venter på at søknaden behandles. De som er under 15 år, tas hånd om av barnevernet og er Barne- og likestillingsdepartementets ansvar. Rustad forteller at de enslige mindreårige får botilbud i egne avdelinger, med større bemanning og flere aktiviteter enn ellers i mottakene. Også asylintervjuet og vurderingen av søknaden blir tilpasset de enslige mindreåriges alder. - Siden denne gruppen kommer til Norge uten foreldre eller andre foresatte, får de dessuten oppnevnt advokat og hjelpeverge som skal ivareta deres interesser og bistå dem under asylintervjuet, forteller hun. Det er overformynderiet i den enkelte kommune som har ansvaret for å skaffe hjelpeverger. Asylprosessen De enslige mindreårige asylsøkerne bor på transittmottak de første ukene etter at de har kommet til Norge, før de overføres til ordinære mottak. I denne perioden får de oppnevnt hjelpeverge og blir innkalt til asylintervju. Dersom det er tvil om alderen, tilbys de dessuten aldersundersøkelse. - For den enslige mindreårige er tiden i transittmottak en hektisk periode. De må forholde seg til prosesser som vil ha stor betydning for hvordan det vil gå videre med dem, poengterer Rustad. Ny utfordring - UDIs prognoser for 2009 er at det vil komme rundt enslige mindreårige asylsøkere, og vi ser allerede nå at vi har et behov for flere transittplasser for denne gruppen, forteller avdelingsdirektøren viste imidlertid at statlige og lokale myndigheter evner å spille på samme lag når situasjonen krever det. Det har vi også sett tidligere når ankomstene har økt. Derfor tror jeg vi sammen vil klare denne utfordringen også, sier hun.

21 IMDi besøker kommuner 20/ 21 Ikke tradisjonelle barnevernsbarn De enslige mindreårige flyktningene er ikke barnevernsbarn i tradisjonell forstand, sier avdelingsleder i barnevernet i Bergen, Sølve Randal. I Bergen, en stor kommune med over innbyggere, er det Barnevernets oppgave å bosette enslige mindreårige flyktninger. Siden starten i 1999 har Bergen bosatt 99 barn og ungdommer, et gjennomsnitt på i året. Men fra 2009 skal kommunen ta et jafs og bosette 30 flere. Best utvikling under barnevernet Vi har massivt store planer for april og mai, sier Sølve. Per dags dato har han ansvar for 45 barn, de er bosatt i bofellesskap, fosterhjem eller ulike typer omsorgsinstitusjoner. 15 av dem er myndige og bor på egne hybler. Barnevernet i Bergenhus har fire ansatte som jobber med enslige mindreårige i selve Barneverntjenesten i tillegg til 10 miljøarbeidere som jobber ute i boligene og med oppfølging. At Barnevernet tar seg av bosettingen, mener han er den beste løsningen. Slik jeg ser det, er dette svært vellykket, spesielt i forhold til hvordan det var før da dette var mer tilfeldig. Da var det mer Illustrasjonsfoto

22 IMDi besøker kommuner MYE Å BY PÅ: De som kommer alene, vil oppleve at Bergen har mye å by på, mener avdelingsleder i Barnevernet i Bergen, Sølve Randal. fokus på at de var flyktninger, enn at de var barn. Under Barnevernet har rettssikkerheten til barna, samt omsorgen, blitt styrket, sier han. Han opplever at mange var ressurssterke mennesker helt fra starten av. Og har fortsatt den positive utviklingen. Det går bra med veldig mange. Alle går på videregående, og noen går videre til høgskolen og universitet, én studerer medisin. Men det tar tid før vi ser hvordan det går med dem, sier Sølve. Men han påpeker en ting: De enslige mindreårige flyktningene er ikke barnevernsbarn i tradisjonell forstand. Barnevernsbarn er ofte stigmatiserte blant folk flest. Mange tror de er veldig vanskelige å ha med gjøre, noe som ofte ikke stemmer. Likevel er det klart at noen kan ha store skader etter å ha levd under omsorgssvikt. Sølve mener det går et klart skille mellom vanlige barnevernsbarn og enslige mindreårige flyktninger. Flyktningene er skilt fra familien og kan oppleve sorg, men utover det er de ikke vanskelige å ha med å gjøre. Norsk etnisk ungdom, har ofte mye mer mental bagasje. Det er en mye tøffere jobb med dem, mener han % er ressurssterke Sølve har lang erfaring i å jobbe med barns utvikling. Han jobbet for beredskapsstyrken til Redd Barna, han var ett år på Sri Lanka etter tsuanamien i 2004, han har jobbet for FN i Kairo med sudanesiske ungdomsgjenger og drevet med hiv-forebyggende arbeid i Peru. Nå er han optimistisk med tanke på de enslige mindreårige de skal hjelpe i Bergen. Det er veldig gøy, det er kjekt å jobbe med dem. Ungdommene er ulike og utfordrende, men de knytter seg raskt til oss og gir mye tilbake. De er ikke særlig annerledes enn annen vanlig ungdom, men de kjenner ikke de norske spillereglene. 80 prosent av dem de får inn, er gutter. De siste årene har mange kommet fra Irak, stadig flere kommer fra Sri Lanka, og andre kommer fra Afrikas horn (Somalia, Eritrea og Etiopia). Ofte er de familiens håpefulle prosent av de som kommer er unger som er satset på, flinke barn som er sendt ut av familien. De siste prosentene er unger som har hatt det tøft, noen få har vært barnesoldater eller gatebarn og da kreves det en ekstra innsats med dem. Hvilke tilbud gir dere utover bolig, skole og samtaler? «Å bosette flyktninger er ikke dårlig butikk»

23 IMDi besøker kommuner 22/ 23 Vi kan ikke integrere dem, det må de gjøre sjøl. På skolen må de ta kontakt med andre for å få seg venner, de må eksponere sine evner, som i idrett, og de må selv aktivt gå inn på arenaer. Og det er mange som gjør. Vi har flere ungdommer som driver med kickboksing, friidrett, volleyball, og for noen år siden var det en som spilte fotball i Brann. Flere av de som i dag er myndige, holder gjerne kontakten. Som når de blir pappa og tar turen innom Sølves kontor for å vise fram sin nyfødte. Eller når de kommer på årsfester og julebord for å hilse på sine gamle foresatte. Fakta Bergen kommune i år 1600 av den totale godtrafikken i norske havner (26,3 prosent) Storby bra Sølve er sikker på at disse barna har gode utviklingsmuligheter i en storby som Bergen. De som kommer alene vil oppleve at Bergen har mye å by på. Her kan de trygt ta kontakt med sin egen etniske gruppe og føle gjenkjennelse med maten, musikken og kulturen de er vant med. Her blir de eksponert for ulike miljøer og kan finne sin plass, samtidig som de følges tett av Barnevernet. Det blir tatt godt vare på og opplever en nærhet, selv om de bor i en storby. Kommuneøkonomien blir også tatt godt vare på. Å bosette flyktninger er ikke dårlig butikk. Det er fortsatt gode refusjonsordninger, og dette er fundamentalt for kommunene. Per i dag har vi ingen netto utgifter på dette arbeidet. Og tenk hva du vinner! Du får unge, friske folk som beriker lokalsamfunnet og skaper arbeidsplasser. Hvem kan si nei til det? Kilde: Statistisk sentralbyrå (2008)

24 IMDi besøker kommuner Det nøtter på Nøtterøy Du trenger ikke være en stor kommune for å ta godt vare på enslige mindreårige. Bare se på Nøtterøy. Jo Garcia Gullvåg (30) er spent. Det er bare få timer til to 14-åringer og en 15- åring fra Afghanistan skal ankomme sitt nye hjem, og inni huset på Vestskogen på Nøtterøy retter han på de siste detaljene. Det er klart vi gleder oss til de kommer. Vi har besøkt dem på mottaket på Eidsvoll, og de virker som noen fine gutter. De kom til Norge i april/mai i fjor, og jeg er overrasket over hvor godt norsk de snakker allerede. Men nå er det viktig at de går godt sammen i dette bofellesskapet, sier Jo, arbeidslagsleder ved Nøtterøys Ressurssenter for mennesker med utviklingsmuligheter (RMU). Gode erfaringer Nøtterøy begynte å bosette enslige mindreårige i Et rekkehus på Gipølunden med to sammenslåtte leiligheter over to etasjer ble stilt til rådighet, og fire ungdommer flyttet inn i boligen. Når kommunen nå øker kapasiteten fra en til to boliger og fra fire til syv barn er det fordi erfaringene de første årene har vært gode. De som har vært her noen år har greid seg veldig godt. De har skaffet seg utdannelse, og fått jobb. Svært få er blitt sosialklienter, de fleste er ressurssterke, selvstendige mennesker. Det er utslagsgivende for at vi ønsker å satse videre med flere, sier Jo. Også nabokommunene Horten, Larvik, Tønsberg og Holmestrand utvider nå kapasiteten når det gjelder bosetting av enslige mindreårige. Jo tror at kommuner på størrelsen med Nøtterøy kan være et ideelt sted for integrering av flyktningungdom. Livet er annerledes her enn i en storby. Her bor de i et vanlig boligområde og kommer tett innpå folk. Det er enkelt for dem å skape relasjoner til stedet og kanskje få en venn borti gata. Huset her ser ut som hvilket som helst hus, ikke et hus for flyktninger. Sånn sett blir risikoen mindre for at de blir stigmatisert. Kommuner bør stille opp De tre guttene fra Eidsvoll mottak skal flytte inn i et toetasjes blågrå trehuset, med skog og mark rett i nærheten. Huset har store vinduer som gir mye lys inn i stua og et flunkende nytt biljardbord står og venter på guttene. På hvert av soverommene ligger det en blomsterbukett som skal ønske dem velkommen. Naboene var skeptiske da de hørte at tre flyktninggutter skulle bo her, men etter at Jo Garcia Gullvåg arrangerte et allmøte der alle naboene ble informert om integreringen av enslige mindreårige har skepsisen roet seg. Naboenes holdninger skyldtes mest at huset tidligere var bebodd av ungdommer med atferdsproblemer, for da var det litt støy. ØKER KAPASITETEN: Når Nøtterøy øker kapasiteten, er det fordi erfaringene fra de første årene med bosetting av enslige mindreårige, har vært gode.

25 IMDi besøker kommuner 24/ 25 Folk flest skjønner at vi gjør noe positivt. Og det er viktig for alle parter at enslige mindreårige som har fått opphold bosettes raskt. Kommunene i Norge bør stille opp hvis de har mulighet slik at vi løser oppgavene vi har i forhold til disse barna, sier Jo. Jo og flere av de andre åtte ansatte på RMU dro flere ganger til mottaket på Eidsvoll for å møte guttene som nå skal bosettes og snakke med vergene deres. Det er viktig å vite så mye om dem som mulig, før de blir en del av lokalsamfunnet, mener Jo. Omsorg er én ting, integrering en annen. Det er en prosess med mange momenter. Det gjelder å skape best mulige forhold for guttene, men den viktigste jobben gjør de selv gjennom egen innsats. Har dere tilbud til dem utover bolig? Ja, de skal begynne på fotball, de får opplæring i kosthold og forventet atfred, og vi hjelper dem med å holde kontakt med familien sin i hjemlandet. Men det som er bra for dem, er at de er tre gutter som kjenner hverandre godt. De er veldig innstilt på å hjelpe hverandre. Det er vanskeligere for de som kommer alene. Ikke barnevernsbarn Selvstendige mennesker. Gode holdninger. Sunne verdier. God kontakt med andre mennesker. Det er slike mennesker Jo og kollegene håper at de enslige mindreårige guttene skal bli. Erfaringen med de andre ungdommene gir ham håp om at de vil lykkes også med de tre som kommer nå. Det er viktig å presisere at dette ikke er barnevernsbarn med atferdsproblemer, slik noen kan tro. Vi har ingen slike utfordringer med enslige mindreårige, tvert imot oppfører de seg eksemplarisk. Men vi må vise menneskelige hensyn overfor barn som er kommet til Norge uten foreldre. Jeg synes det er fabelaktig at vi kan gi dem et så godt tilbud som vi gjør. Fremtiden for de tre guttene som kommer i kveld handler i første rekke om skolegang. Og derfra tror Jo at snøballen vil rulle. Kanskje får de omgangsvenner på skolen, kanskje synes de det er gøy å lære. Og kanskje blir de venner med naboene og kan invitere dem inn på et slag biljard. Å komme raskt inn i rutinene er viktig. Det fungerte godt for de andre som kom hit. Allerede i morgen begynner de på skolen, så skal de rett på fotballtrening. Men først er det velkomstfest i kveld. I kveld blir det kake. Vi skal kose oss og fortelle litt om husregler og slikt. Det skal bli fint. Nå kan jo livene deres endelig begynne på alvor. Fakta Nøtterøy i 2007 (30,9 prosent). 2,5 prosent Kilde: Statistisk sentralbyrå (2008)

26 IMDi besøker kommuner Integreringens kunst Kunstnerisk utfoldelse fjerner barrierene mellom flyktninger og lokalungdom i Asker. På ungdomshuset Radar møtes askerungdom og flyktningungdom i kunstgrupper, under kyndig veiledning av en kvinnelig kunstner. Der maler de med både brede pensler og glis. De synes dette er kjempegøy. Samtidig er det en form for uttrykksterapi, sier fagleder i Barneog ungdomstjenesten i Asker, Arne Adolfsen. Mestringsfølelse I fjor ble maleriene stilt ut i Kulturhuset i Asker. Der ble særlig ett av maleriene studert nøye av flere kunstkjennere. En sa det var uryddig, men vakkert. Og kjøpte det likegodt opp. Alle får en opplevelse av mestring. Barrierene forsvinner og det fungerer som en naturlig sosialisering. Du trenger verken språk eller koder for å gjøre dette sammen, sier Adolfsen. Italia-venner Kommunen i Asker har bosatt enslige mindreårige siden I dag bor det ca. 20 i kommunen, og i løpet av 2009 skal de bli 30. De kommer fra Eritrea, Sudan, Somalia, Liberia, Libanon, Irak, Iran, Afghanistan, Burma og Pakistan. Alle drømmer om et bedre liv, og skjønner at veien går gjennom skole. Men flere har også sorg og savn etter oppbrudd med familie, sier Adolfsen. Men mange lysner opp i møtet med kunsten. Et samarbeid med Akershus teater om å sette opp et teaterstykke, har også fått opp gløden. Og i fjor sommer reiste mange av dem til Sør-Italia og Fakta Asker på Skaugum. Stor strandlinje mot Oslofjorden (39,6 prosent) besøkte en italiensk ungdomsgruppe. Det ga mange en virkelighetssjekk. Da så de at italiensk ungdom har langt dårligere framtidsutsikter enn dem selv. Det ga dem perspektiver i livet. Til sommeren skal italienerne besøke Norge, og i Asker har de Et stort maleri de har laget selv. De malte et stort julekort til dem sist jul, og skrev hilsener på italiensk. Det opplevde de som svært meningsfylt. Siden har mange holdt kontakt med hverandre på Internett, sier Adolfsen. Illustrasjonsfoto

27 IMDi besøker kommuner 26/ 27 Viktig å lære kodene I Levanger lærer guttene hvordan de skal opptre hvis en jente setter seg på fanget. Suksesshistoriene er mange etter at Levanger begynte å bosette enslige mindreårige flyktninger. En driver i dag restaurant i byen, andre har reist til Oslo for å jobbe og flere har fortsatt utdannelsen på høgskoler og universitet. En ting er å gi dem bolig, men like viktig er hjelpen enslige mindreårige får på andre arenaer. Nøkkelen til suksess, ifølge Fatima Hot i Flyktningtjenesten, er tett oppfølging de første, kritiske årene. Vi gir dem leksehjelp, de kan snakke med hybelverter og miljøterapeuter, vi lager ukeplaner så de husker fotballtrening, legeavtaler, matpakker, og vi hjelper dem å få sommerjobb. Tett oppfølging gir dem trygghet. Først da kan de utvikle seg til selvstendige mennesker, sier Hot (48). Sammen med Barnevernet er det Flyktningtjenesten i kommunen som bosetter enslige mindreårige. I dag følger Levanger fem ungdommer, men skal i løpet av 2009 bosette ti nye. Vi har bare positive erfaringer med enslige mindreårige. Vi har opplevd problemer med voksne flyktninger, men sjelden med enslige mindreårige. De ønsker å ta utdannelse, lære seg nye ting og komme seg videre i livet. Og de er veldig takknemmelige for den hjelpen de får, sier Hot. Enkelt språk I alle årene hun har jobbet med enslige mindreårige, har Hot skjønt at klar tale er bedre enn fagspråk. Bare slik når du fram til ungdommen. Vi må forholde oss til livene de lever. Et eksempel er: Hva gjør en muslimsk gutt hvis en jente setter seg på fanget hans? Slike ting er viktig å vite. Det handler om å lære seg å leve et normalt liv, i nye omgivelser. Men for noen kan utfordringene være tøffe. En somalisk gutt fikk jobb på et gamlehjem og måtte vaske intime deler hos gamle damer. Det var vanskelig for en muslim. Men etter at vi snakket sammen forsto han verdien av å hjelpe gamle mennesker. Da tror jeg han fikk en mer positiv holdning til det, sier Hot. Fakta Levanger 2,8 prosent til jernalderen. I dag kjent som en stor studentby. i lokalvalget i 2007 (38,2 prosent) Kilde: Statistisk sentralbyrå (2008)