NORSK ALFABET (Norveška azbuka)

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORSK ALFABET (Norveška azbuka)"

Transkript

1 NORSK ALFABET (Norveška azbuka) 1. A a /a/ 16. P p /pe/ 2. B b /be/ 17. Q q /ku/ 3. C c /se/ 18. R r /er/ 4. D d /de/ 19. S s /es/ 5. E e /e/ 20. T t /te/ 6. F f /ef/ 21. U u /u/ 7. G g /ge/ 22. V v /ve/ 8. H h /ho/ 23. W w /dobelt ve/ 9. I i /i/ 24. X х /eks/ 10. J j /jod/ 25. Y у /i/ 11, K k /ko/ 26. Z z /set/ 12. L l /el/ 27. Æ æ /аe/ 13. M m /em/ 28. Ø ø /ø/ 14. N n /en/ 29. Å å /o/ 15. O o /u/ GRUNNTALL OSNOVNI BROJEVI ORDENSTALL REDNI BROJEVI 1 en / ett jedan 1. første (fste) prvi, prva, prvo 2 to (tu:) dva 2. andre (andre) drugi 3 tre tri 3. tredje treći 4 fire četiri 4. fjerde (fjare) četvrti 5 fem pet 5. femte peti 6 seks šest 6. sjette (šete) šesti 7 sju (šu) sedam 7. sjuende (šuene) sedmi 8 åtte (ote) osam 8. åttende (otene) osmi 9 ni devet 9. niende (niene) deveti 10 ti deset 10. tiende (tiene) deseti 11 elleve (el:ve) jedanaest 11. ellevte (elevte) jedanaesti 12 tolv (tol) dvanaest 12. tolvte (tolte) dvanaesti 13 tretten (tretn) trinaest 13. trettende (tretene) trinaesti 14 fjorten (fjurtn) četrnaest 14. fjortende (fjurtene) četrnaesti 15 femten petnaest 15. femtende (femtene) petnaesti 16 seksten (seistn) šesnaest 16. sekstende (seistene) šesnaesti 17 svtten (sitn) sedamnaest 17. syttende (sitene) sedamnaesti 18 atten (atn) osamnaest 18. attende (atene) osamnaesti 19 nitten devetnaet 19. nittende (nitene) devetnaesti 20 tjue dvadeset 20. tjuende (tjuene) dvadeseti 21 tjueen (tjueen) dvadesetjedan 21. tjueførste (tjuefšte) dvadesetprvi 22 tjueto dvadesetdva 22. tjueandre dvadesetdrugi 30 tretti trideset 30. trettiende (tretiene) trideseti 40 førti četrdeset 100. hundrede stoti 50 femti pedeset tusende hiljaditi 60 seksti šezdeset millionte milioniti 70 sytti sedamdeset 200 to hundre dvesta 80 åtti osamdeset ett tusen jedna hiljada 90 nitti devedeset to tusen dve hiljade 1

2 100 ett hundre sto ett million jedan milion npr to tusen fem hundre og femtiåtte 10-3 = 7 Ti minus tre er sju Deset minus tri je sedam 4 x 3 = 12 Fire ganger tre er tolv Četiri puta tri je dvanaest = 10 Fem og fem er ti Pet plus pet je deset 6 : 02 = 3 Seks delt på to er tre Šest podeljeno sa dva je tri Promena imenica Opšte pravilo: Form (Oblik) Entall (Jednina) SUBSTANTIVER (Imenice) Flertall (Množina) Ubestemt (Neodređeni) Bestemt (Određeni) Ubestemt (Neodređeni) Bestemt (Određeni) Maskulinum (Muški rod) en gutt dečak gutten dečak gutter dečaci guttene dečaci Femininum (Ženski rod) ei/enjente devojčica jenta/jenten devojčica jenter devojčice jentene devojčice Nøytrum (Srednji rod) (Jednosložne menice) et bilde et barn dete bildet barnet dete bilder barn deca bildene barnene deca Odstupanja u promeni imenica: *Imenice koje se završavaju nenaglašenim -el i -er gube krajnji samoglasnik ispred nastavaka za množinu. -el en ankel - ankelen - ankler - anklene -er en vinter - vinteren - vintrer - vintrene *Imenice koje se završavaju nastavkom -er i označavaju zanimanja i nacionalnost osoba imaju posebnu promenu u množini: en baker - bakeren - bakere - bakerne en amerikaner - amerikaneren - amerikanere - amerikanerne Nepravilna promena imenica: * Izvestan broj imenica ima nepravilnu promenu koja se najčešce manifestuje promenom korenskog vokala u množini: ei/en mor (majka) - mora/moren - mødre - mødrene en far (otac) - faren - fedre - fedrene en bror (brat) - broren - brødre - brødrene ei/en søster (sestra) - søstera/søsteren - søstre - søstrene ei/en datter (kćerka) - dattera/datteren - døtre - døtrene ei/en tann (zub) - tanna/tannen - tenner - tennene ei/en natt (noć) - natta/natten - netter - nettene ei/en hånd (ruka) - hånda/hånden - hender - hendene ei/en strand (plaža) - stranda/stranden - strender - strendene ei/en stang (štap) - stanga/stangen - stenger - stengene ei/en bok (knjiga) - boka/boken - bøker - bøkene ei/en fot (stopalo) - fota/foten - føtter - føttene ei/en rot (koren) - rota/roten - røtter - røttene en mann (čovek) - mannen - menn - mennene ei/en ku (krava) - kua/kuen - куr - куrne ei/en gås (guska) - gåsa/gåsen - gjess - gjessene et tre (drvo) - treet - trær - trærne et kne (koleno) - kneet - knær - knærne (odeća) (nema jedninu!) - klaer - klærne et teater (pozorište) - teat(e)ret - teatre - teatrene en sommer (leto) - sommeren - somrer - somrene 2

3 en nøkkel (ključ) - nøkkelen - nøkler - nøklene en sykkel (bicikla) - sykkelen - sykler - syklene ODREĐENOST/NEODREĐENOST IMENICA Uz sledeće reči imenica se koristi u neodređenom obliku: 1. HVER / HVERT (svaki): Hver dag, hvert åг 2. HVILKEN / HVILKET / HVTLKE (koji): Hvilken dag? Hvilket år? Hvilke dager? 3. NOEN (neki, nekoliko): Noen dager 4. NOE (nešto): Noe vann 5. INGEN (nijedan): Ingen dag, ingen dager 6. IKKE NOE (nijedan, nikakav): Ikke noe hus 7. MANGE (mnogo): Mange dager 8. MYE (mnogo - nebrojivo): Муе mat 9. FLERE (više): Flere dager 10. MER (više - nebrojivo): Mer mat 11. LITT (malo): Litt mat 12. FÅ / NOEN FÅ (mali broj / nekoliko): (Noen) få elever 13. Iza brojeva: To dager, tusen kroner 14. NESTE / FØRSTE / SISTE / SAMME (sledeći / prvi / poslednji / isti): Neste dag, første dag, siste måned, samme time 15. FORRIGE (prošli): Forrige uke 16. Iza prisvojnih prideva: Min stol, mitt bord, mine bilder 17. Iza genitiva na -s: Pers stol, Åges barn Uz sledeće reči imenica se koristi u određenom obliku: 1. ТГ) Kada uz gore pomenute reči (u primerima od 1 do 10) stoji predlog AV u značenju "od": Mange av eplene, noen av eplene, to av barna, hvilken av filmene, ingen av husene DEN / DET / DE (taj, onaj): Den stolen, det bordet, de husene 3. DENNE / DETTE / DISSE (ovaj): Denne stolen, dette bordet, disse husene 4. Ispred prisvojnih prideva: Stolen min, bordet mitt, klærne mine 5. U genitivu sa predlogom: Stolen til Per, barna til Åge, prisen på kjolen, blomstene i skogen 6. HELE (ceo, čitav): Hele dagen, hele året 7. ALL / ALT (sav- količina): All maten, alt brødet 8. ALLE (svi - broj): Alle dørene stenges klokka 8. Alle dørene i huset er stengt. PERSONLIGE PRONOMEN (Lične zamenice) Entail (Jednina) Flertall (Množina) Jeg (ja) vi (mi) Du/De (ti/vi) Dere (vi) Han Hun Det (on) (ona) De (oni) Subjekt form Objekt form Subjekt form Objekt form Jeg Meg (meni) Vi Oss (nama) Du Deg (tebi) Dere Dere (vama) Han Ham (njemu) De Dem (njima) Hun Henne(njoj) Det Det (onom) Entall (Jednina) REFLEKSIVE PRONOMEN (Povratne zamenice) Meg (mene) Oss Flertall (Množina) 3

4 Deg (tebe) Dere Seg (sebe) Seg 4

5 POSSESIVE PRONOMEN (Prisvojne zamenice) Entall (Jednina' m. f. n. Flertall (Množina) 1. moj min mi mitt mine 2. tvoj din di ditt dine 3. njegov hans njen hennes 1. naš vår vår vårt våre 2. vaš deres 3. njihov deres Entall (Jednina) PÅPEKENDE PRONOMEN (Pokazne zamenice) Flertall (Množina) m. / f. n. m. f. n. Den (onaj, ona / taj, ta) Denne (ovaj, ova) Det (ono, to) Dette (ovo) De (one, oni, ona / te, ti, ta) Disse (ove, ovi, ova) UBESTEMTE PRONOMEN (Neodređene zamenice) MAN / EN se koristi kada se izražava nešto opšte, što važi za sve: Når man/en er arbeidsløs, bør man/en gå på arbeidskontoret. = Kada je čovek bez posla, treba da ide u biro za zapošljavanje. Zamenica EN može imati i oblik genitiva: Til og med ens beste venner kan skuffe en. = Čak i najbolji prijatelji mogu da razočaraju. Kao neodređena zamenica može se upotrebiti i zamenica 2. lica iednine ili 3. lica množine: Alle må ha visum for å komme inn i USA.= Svi moraju da imaju vizu da bi ušli u SAD. Når du kommer til passkontrollen, ser de om du har visum i passet ditt.= Kada dođeš na pasošku kontrolu, gleda se da li imaš vizu u pasošu. NEGATIVT ADJEKTIV & PRONOMEN (Odrični pridev / zamenica) Ingen / ikke noe (m/f i entall og m/f/n i flertall) = (adj.) = Nijedan, nikakav; (pron.) niko Jeg ser ingen/ikke noen buss. Det er ingen/ikke noen veske på bordet. Det star ingen/ikke noen gutter pa gata. Ingen har kommet. Ikke noe (n. i entall) = (adj.) nijedan, nikakav; (pron.) ništa (=ingenting) Jeg ser ikke noe hus der. Han forstar ikke noe/ingenting. Svi oblici su upotrebljeni kao pridevi kada stoje ispred imenice, a kao zamenice kada stoje samostalno.!!! Ukoliko se predikat sastoji od više reči, tj. pomoćnog i glavnog glagola (skal reise, har truffet, hadde truffet) ili glagola sa partikulom (hilse på, se etter), drugi deo predikata stoji između ikke i noen/noe, a oblik ingen se ne može koristiti. Hun har ikke truffet noen av slektningene. Hun hilste ikke på noen av slektningene. 5

6 BØYNING AV ADJEKTIVER (Promena prideva) Rod Entall (Jednina) Flertall (Množina) m. (maskulinum, hankjøn) en stor store f. (femininum, hunkjøn) ei stor store n. (nøytrum, intetkjøn) et stort store * Pridevi koji imaju izvesne nepravilnosti u promeni: dum - dumt - dumme grann - grant - granne gammel - gammelt - gamle skitten - skittent - skitne vakker - vakkert - vakre ny-nytt-nye fri - fritt - frie hvit - hvitt - hvite * Izuzeci koji ostaju nepromenieni u svim oblicima: bra (dobar) tro (veran) sky (stidljiv, povučen) stille (tih, miran) slu (lukav, prepreden vešt) sjalu (ljubomoran) кгу (hvalisav, nadmen) moderne (moderan,savremen) bedre (bolji) stakkars (jadan, bedan) gratis (besplatan) avsides (zabačen, po strani) * Pridevi koji ne dobijaju nastavak -t u srednjem rodu: vanskelig - vanskelig - vanskelige viktig - viktig - viktige svart - svart - svarte * Izuzeci: hvit - hvitt - hvite søt - søtt - søte praktisk - praktisk - praktiske norsk - norsk - norske * Izuzeci: frisk - friskt - friske fersk - ferskt - ferske solid - solid - solide * Izuzeci: rød - rødt - røde god - godt - gode bred - bredt - brede * Nepravilan pridev LITEN (mali): Form (Oblik) m. f. n. Entall (Jednina) Flertall (Množina) Ubestemt (Neodređeni) Bestemt (Određeni) Ubestemt (Neodređeni) Bestemt (Određeni) en liten (mali) ei lita (mala) et lite (malo) den lille (taj mali) den lille (ta mala) det lille (to malo)!!! Pridev mora da se slaže u rodu i broju sa imenicom uz koju stoji: en pen gutt lep dečak ei pen jente lepa devojčica et pent barn lepo dete små (mali) små (male) små (mala) pene kopper de små (ti mali) de små (te male) de små (ta mala) lepe šolje 6

7 Pridev Komparativ Superlativ pen penere penest (lep) (lepši) (najlepši) GRADBØYNING AV ADJEKTIVER (Komparacija prideva) * Izuzeci: mager (mršav, tanak, slab) - magrere - magrest simpel (prost, jednostavan, običan) - simplere - simplest moden (zreo, sazreo, dorastao) - modnere - modnest vanskelig (težak, mučan) - vanskeligere - vanskeligst nyttig (koristan) - nyttigere - nyttigst morsom (zabavan, zanimljiv) - morsommere - morsomst stor (veliki) - større (veći) - størst (najveći) ung (mlad) - yngre (mlađi) - yngst (najmlađi) tung (težak) - tyngre (teži) - tyngst (najteži)!!!potpuno nepravilna promena: god / bra (dobar) => bedre (bolji) => best (najbolji) ille/vond/ond (loš) => verre (gori) => verst (najgori) gammel (star) => eldre (stariji) => eldst (najstariji) lang (dugačak) => lengre (duži) => lengst (najduži) liten (mali) => mindre (manji) => minst (najmanji) få (mali broj) => færre (manji broj) => færrest (najmanji broj) mange (mnogo) => flere (više) => flest (najviše) -brojivo mye (mnogo) => mer (više) => mest (najviše) -ne brojivo пæг (blizak, blizu) => nærmere (bliži) => nærmest (najbliži) * Neodređeni vid prideva se koristi: - kada pridev nema ispred sebe član: stor bil, grønt hus - iza neodređenog člana: en stor bil, et hvitt hus - iza ikke noen / ingen (nijedan, nikakav) - iza hver (svaki): hver fin bil, hvert fint hus - iza noe (nešto): noe godt øl (nešto dobrog piva) - iza all / alt (sve): all ny snø, alt nytt stoff - kada pridev stoii iza glagola: bilen er stor, huset er fint * Određeni vidprideva se koristi: - iza determinativnog člana den, det, de: den fine bilen, det store huset, de gule eplene - iza pokaznih zamenica: den, det, de; denne, dette, disse - iza prisvojnih zamenica: min nуе bil, mitt gamle hus - iza imenice u genitivu: Pers nуе bil - ponekad ispred imenice bez člana: кјærе venn (dragi prijatelju) - u nekim predloškim izrazima: i hele dag (celog dana), med største fornøyelse (sa najvećim zadovoljstvom) - iza: første, neste, siste, samme ADJEKTIV: EGEN / EGET / EGNE Pridev: EGEN / EGET / EGNE (Lični, sopstveni, vlastiti) m./f. : vår egen bil, min egen søster n. : ditt eget hus fl. : mine egne bøker, sine egne barn Ovaj pridev se često koristi sa prisvojnim zamenicama, ali tada, za razliku od drugih prideva koji iza prisvojne zamenice obavezno imaju određeni vid (npr: min пуе hatt, ditt gamle hus, våre snille venner), ostaje u neodređenom vidu i slaže se sa imenicom uz koju 7

8 stoji u rodu i broiu! ADJEKTIVER: (Pridevi): ALL (sav) og HEL (ceo) ALL (sav, sva) - se koristi uz nebroiive imenice i odnosi se na količinu (gradivne + zbirne imenice): all maten = sva hrana ALT (svo) - može da se upotrebi i kao pridev: alt brødet = sav hleb; i kao zamenica ALLTING:Han forstår alt. Han forstår allting. ALLE (svi) - pridev koji se koristi za množinu i uz brojive imenice i odnosi se na broj: Alle elevene er i klassen Pridev alle može da se koristi i kao zamenica: Alle mennesker kan lese. = Svi ljudi mogu da čitaju. Alle kan lese. = Svi mogu da čitaju. * Pridev alle se koristi u neodređenom obliku ukoliko se govori o nečemu uopšteno: All mat smaker ikke like godt. - Sva hrana nema jednako dobar ukus. Alle dører stenges kl Sva vrata se zatvaraju u 8 sati. * Pridev alle se koristi u određenom obliku ukoliko se govori o nečemu konkretnom: All maten som var på bordet er spist. - Sva hrana koja je bila na stolu je pojedena. Alle dorene i huset er stengt. - Sva vrata u kući su zatvorena. HEL (ceo, cela) i HELT (celo) - pridev koji se odnosi na celinu nečega što je izraženo imenicom uz koju stoji: en hel dag - jedan ceo dan; en helt år - jedna cela godina HELE (celi) - pridev koji se koristi za množinu i za određeni vid prideva, a stoji uz određeni oblik imenice: hele dagen - celog dana; hele året - cele godine * Takođe može da se koristi i kao predloška konstrukcija: I hele dag - celog (čitavog) dana; Ili I hele år - cele godine PRETERITUM (Prošlo svršeno vreme) - koristi se za radnju koja se dogodila u prošlosti i nema nikakve veze sa sadašnjim trenutkom. Često u rečenici stoje i prilozi koji označavaju kada se radnja dogodila: i går, for 2 år siden, i fjor, i forrige uke, da... Regelmessige verb / Svake verb (Pravilni glagoli / Slabi glagoli): Klasa Infinitiv Nastavak Preterit I a snakke - et / -a snakket/snakka II a kjøpe -te kjøpte III a leve -de levde IV a bo -dde bodde Pripadnost klasi određuje glasovna struktura infinitivne osnove glagola: I klasa: kratak samoglasnik + udvojeni suglasnik II klasa: dug samoglasnik + bezvučni suglasnik (p, t, k, f, s) III klasa: dug samoglasnik + zvučni suglasnik (b, d, g, v) ili diftong (ei) IV klasa: naglašeni samoglasnik (obično jedini u jednosložnoj reči) Od ovog pravila ima, međutim, izuzetaka. PERFEKTUM (Prošlo vreme) - koristi se za radnju koja je počela u prošlosti, trajala neko izvesno vreme i završila se u trenutku govora, ili će se i dalje nastaviti. Gradi se od prezenta pomoćnog glagola a ha (har) i participa perfekta glagola koji se menja. Regelmessige verb / Svake verb (Pravilni glagoli / Slabi glagoli): Klasa Infinitivna osnova Nastavak Perfekat I snakk- - et / -a har snakket/snakka II kjøp- -t har kjopt 8

9 III lev- -d har levd IV bo- -dd har bodd Primeri (Eksempler): Jeg har lært norsk i 4 måneder. - Ja učim norveški 4 meseca. Vi har bodd i Beograd i 12 ar. Vi bor her na.- Mi živimo u Beogradu 12 godina. Mi živimo ovde i sada. Jeg har spist, så jeg er ikke sulten na. Jeg spiste klokka 5.- Jela sam, tako da nisam gladna sada. Jela sam u 5 sati. PLUSKVAMPERFEKTUM (Davno prošlo vreme) - koristi se za radnju koja se desila u prošlosti, pre neke druge prošle radnje (izražene preteritom). Gradi se od preterita glagola å ha (hadde) i participa perfekta glagola koji se menja. Davno prošlo vreme se koristi i u slaganju vremena u kondicionalnim rečenicama. Infinitiv Perfektum Pluskvamperfektum å spise å vsere har spist har vært hadde spist hadde vært Etter at vi hadde spist, gikk vi pa kino.= Nakon što smo jeli, otišli smo u bioskop.da Eivind kom til biblioteket, hadde Zahir vaert der i en time.= Kada je Ejvin došao u biblioteku, Zahir je bio tamo već jedan sat.!!! Ako su subjekti isti u dve zavisne rečenice (kao u ovom slučaju) možemo skratiti i reći: Etter at vi hadde spist, gikk vi pa kino. = Nakon što smo jeli, otišli smo u bioskop. Etter å ha spist, gikk vi pa kino. = Nakon jela, otišli smo u bioskop. Primeri: - Etter at hun hadde lest avisen, sovnet hun. = Nakon što (Pošto) je pročitala novine, zaspala je. - Etter at hun hadde sluttet på skolen, fikk hun en bra jobb. - Etter at han hadde ligget på sykehuset i en uke, ble han helt frisk. - Etter at jeg hadde sittet på venteværelse i tre timer, gikk jeg hjem. - Etter at hun hadde overtatt morens bedrift, tjente hun veldig godt. - Etter at vi hadde betalt kontingenten, kunne vi begynne pa kurset. FUTUR (Buduće vreme) 1. SKAL + Infinitiv (za nameravane, planirane buduće radnje): Jeg skal reise til Beograd i morgen. - Sutra ću putovati za Beograd. De skal flvtte til neste uke. - Oni hoće da se presale do sledeće nedelje. Hva skal dere giøre etterpå? - Šta ćete raditi posle? * Ako je glagol kretanja koji se podrazumeva, on se može izostaviti: Hvor skal du? - Kuda ćeš? Jeg skal (gå) hjem. - Kući. (Idem kući). De skal (gå) pa kino i kveld. - Oni će (ići) u bioskop večeras. 2. VIL + Infinitiv (za izražavanje očekivane buduće radnje, iza koje ne stoji nikakva namera ili plan): Det vil sikkert bli pent vær i morgen. - Verovatno će biti lepo vreme sutra. Du vil forstå det senere. - Razumećeš to kasnije. Jeg vil fortelle deg alt om det. - Ja želim (hoću) da ti ispričam sve o tome. * Vil može da se zameni sa KOMMER TIL Å: Det vil regne snart. = Det kommer til å regne snart. - Uskoro će padati kiša. Hun kommer sikkert til å bli sint. - Sigurno će se naljutiti. 3. PREZENT ( se takođe koristi da se označi budućnost, često u rečenicama čiji glagol označava neku promenu ili prelaz): Hun kommer på besok snart. (skal komme) - Ona dolazi uskoro u posetu. (će doći) Det blir pent vær i morgen. (vil bli) - Dolazi lepo vreme sutra. (biće) Vi flytter til neste år. (skal flvtte)- Selimo se sledeće godine. (selićemo se) MODALE HJELPEVERB (Modalni pomoćni glagoli) 9

10 Infinitiv Prevod Futur Preterit å skulle trebati skal skulle å ville hteti, želeti vil ville å kunne moći kan kunne å måte morati må måtte å burde trebati bør burde Modalni glagoli su grupa glagola sa posebnom primenom i specifičnom upotrebom. To su uglavnom nepotpuni glagoli, tj. oni traže dopunu nekim drugim glagolom. "Jeg vil komme i morgen." betyr ikke det samme som "Jeg må komme i morgen". * Osnovna značenja: 1. å skulle a) Odluka, plan (Bestemmelse, plan) Skal du ha ferie snart? Ja, jeg skal på bilferie i Sverige. Han skal begvnne å jobbe i morgen. b) Naredba, pravilo (Pabud, regler) Alle skal levere oppgaven innen fredag. Du skal ikke lyve! (Ne bi trebao da lažeš!) Det skal ikke serveres alkohol til ungdom. (Alkohol se neće služiti omladini.) c) Obećanje, uveravanje (Lofte, forsikring) Jeg skal hjelpe deg. (Ja ću ti pomoći.) Dette skal du ikke angre på. (Zbog ovoga ne bi trebao da se kaješ.) d) Ponuda u pitanjima (I sporsmal med et tilbud) Skal du ha melk i teen? Skal det være noe a spise? 2. å ville a) Želja (ønske) Jeg vil ikke flvtte. (Neću da se selim.) Hva vil du ha å spise? ( Šta želiš da jedeš?) b) Pretpostavka (Antakelse om framtida) Det vil ta tid. (Zato će trebati vremena.) Utdanning vil bli veldig viktig i framtida. (Obrazovanje će biti veoma važno u budućnosti.) c) Hipoteza (Hvpotetisk) Hva ville du gjøre i min situasjon? (Šta bi ti uradio u mojoj situaciji?) 3. å kunne a) Sposobnost, kapacitet, znanje (Evne, kapasitet, kunnskap) Kan du ga på ski? (Znaš li da skijaš?) Hun kan ikke svare. (Ona ne može / ne zna da odgovori.) b) Mogućnost, dozvola (Mulighet, tillatelse) Kan du vente litt her? (Možeš li da sačekaš malo ovde?) Jeg kan ringe senere. (Mogu da pozovem kasnije.) Du kan lane svkkelen min. Kan jeg ta denne? c) Pretpostavka, verovatnoća (Antakelse, sannsvnlighet) De kan være syke. (Moguće je da su bolesni.) Hun kan ha misforstatt. 4. a måt te a) Obaveza, nužnost (Plikt, nodvendighet) Vi ma hjelpe ham. (Moramo da mu pomognemo.) Hun sa at de ikke måtte kaste stein. b) Direktna naredba (Direkte pabud) Dere må ikke gå. (Ne smete ići.) Du må gå ut! (Moraš da izađeš napolje!) с) Pretpostavka, verovatnoća (Antakelse, sannsvnlighet) Hun må være syk siden hun ikke er her. (Mora da je bolesna obzirom da nije ovde.) 5. a burde a) Savet, preporuka (Rad, anbefaling) Du bør ikke gjøre det. (Ne bi trebalo da radiš to.) Du bør lese litt mer. (Trebalo bi da učiš malo više.) 10

11 Du burde ha bedt om hjelp. (Trebala si da zamoliš za pomoć.) b) Verovatnoća, mogućnost (Sannsynlighet, mulighet) De bør ha en sjanse. (Trebali bi da imaju jednu šansu.) MODALE ADVERB (Modalni prilozi) - koriste se često uz modalne glagole: Du burde nok gjøre det. = Trebalo bi verovatno da to uradiš. De kan sikkert hjelpe deg. = Oni ti sigurno mogu pomoći. Modalni prilozi mogu da se koriste i nezavisno od modalnih glagola. Na taj način mogu da označe određeni stepen izvesnosti ili neizvesnosti u pogledu same glagolske radnje: Læreren kommer. (Jeg vet at han kommer.) Læreren kommer jo. (Han kommer som du vet.) Læreren kommer sikkert. (Jeg tror at det er slik.) Læreren kommer nok. (Jeg tror at det er slik.) Læreren kommer visst. (Jeg har hørt det.) Læreren kommer antakelig / trolig / sannsynligvis. (Jeg tror at det er slik.) Læreren kommer kanskje. (Det er mulig at han kommer.) Læreren kommer vel. (Jeg vil at du bekrefter meg det.) Læreren kommer neppe. (Det er ikke sannsynlig at han kommer.) Læreren kommer ikke. (Jeg vet at han ikke kommer.) TIDSADVERBIALER (Prilozi za vreme) Fortid (Prošlost) Natid (Sadašnjost) Framtid (Budućnost)- i går (juče) i går morges (juče ujutru) i går kveld (sinoć) i natt (noćas) i foregårs (pre 2 dana, prekjuče) i fjor (prošle godine) i dag (danas) i morges (jutros) i kveld (večeras) i natt (ove noći) i vinter (ove zime) i morgen (sutra) i morgen tidlig (sutra ujutru) i morgen kveld (sutra uveče) i morgen natt (sutra u noć) i overmorgen (prekosutra) neste / kommende / til (sledeći) * Primeri: Det var kaldt i vinter. Det vil bli kaldt i vinter. I fjor vinter var det kaldt. Til vinteren skal jeg ga på ski. Om vinteren går jeg på ski. -Bilo je hladno ove zime. Biće hladno ove zime. Bilo je hladno prošle zime. Sledeće zime ići ću na skijanje. Svake zime (Zimi) idem na skijanje. PREPOSISJONER (Predlozi) AV Uz oznaku količine: Glasset vår fullt av melk. Han spiste en dal av kaken. Pripadnost: Jeg har et bilde av min mor. Dette er en kusine av meg. Uzrok: Han gråt av glede da han fikk høre det. Kvalitet/materijal: Han hadde en genser av ull. BAK "Iza": Тrærne stod bak huset. BLANT Između više osoba ili predmeta: Han sitter blant vennene. ETTER "Posle, nakon": Etter middag gikk vi en tur. Jeg skal ringe etter klokka to. Prema modelu/šemi: Han sang etter noter. De levde etter loven. FOR Izražava nameru: Hun gikk til butikken for å kjøpe mat. Jeg leser dette for å 1ærе om preposisjone. Nešto što će trajati izvesno vreme: Nå har vi mat nok for en uke. For tiden er han opptatt. Razlog, uzrok: Han stoppet for rødt lys. Han ble tatt for promillekjøring. Hadde det ikke vært for deg, hadde jeg gitt opp. "Što se tiče": Dette er vanskelig for meg. Er teen søt nok for deg? Izražava vrednost/cenu: Jeg kjøpte det for femti kroner. FOR... SIDEN - Izražava određeni trenutak u prošlosti: Jeg reiste til Norge for 2 maneder siden. FORAN - "Ispred": Bilen stod foran huset. FRA 11

12 - Izražava polazište (u mestu i vremenu): Jeg skal snart reise fra Norge. Fra 1. januar stiger prisene igjen. - Poreklo: Han er fra Italia. Mange norske ord kommer fra engelsk. FØR - "Pre": Hun kom hjem før meg. Du skal drikke vann for maten. HOS - "Kod": Han bodde hos foreldrene sine. De var på besøk hos oss i forrige uke. I - "U/na" (uz imena zemalia, oblasti, opština. gradova, sela, ulica): Oslo er hovedstaden i Norge. Jeg bor i tredje etasje i Kirkeveien. - "U/unutar": Han sitter i leiligheten. Han går i skogen. Han trives som fisken i vannet. - U vremenskim izrazima (i dag/i kveld/i gar/i fior): Han tjener kroner i året (hvert år). Det var kaldt i vinter. MED - "Zaiedno sa/sa": Han vår pa tur med sine venner. - Vlasništvo ili nešto što se trenutno nosi: Han stod og ventet med kofferten i hånden. - Sredstvo: De reiste med fly til Spania. Han skriver med penn. - Način: Hun snakket norsk med en fremmed aksent. I ferien tar vi det med ro. MELLOM - "Između" (dva predmeta/osobe): Grensen mellom Sverige og Norge er lett å passere. OM - "o'': Jeg vet ingenting om det. - Uz vremenske izraze znači "svaki": Om morgenen spiser jeg frokost. Det blir tidlig mørkt om kvelden om vinteren. - "Kroz/za"(uz futur i prezent): Du kan komme tilbake om en time. Om to måneder skal jeg reise hjem. OVER - "Iznad": Flyet fløy over havet. Vi har dette arbeidet hengende over oss. - "Preko": Det var over 100 mennesker til stede. Det var over 30 grader i skyggen. PÅ - "U/na" (uz nazive manjih mesta. gradova, ostrva i uz određene imenice): De bor på Hamar. Han bodde på Кragerøу. Trikken stanser på Majorstua. Jeg traff ham på gata. - Uz imenice koie označavaiu deo neke celine: Han klappet meg pa kinnet. Hun banket på døra. Vinduene på huset var ganske små. På forsiden av huset var det en veranda. - "Na površini nečega": Boka ligger på bordet. Huset er bygget på fjellet. - U nekim izrazima koji označavaju kretanje ka nekom mestu: De gikk på skolen/universitetet. Hun gikk på kino. Han gikk på postkontoret/ apoteket/ biblioteket (men i banken/ i teater). - Vreme koie ie potrebno da se nešto uradi: Du kan 1аærе norsk på ett år. Du kan ikke gjøre alt på en dag. - Uz navođenje količine, svote ili uzrasta: Han fikk en fisk på fem kilo. Du kan skrive sjekken på 500 kroner. De har en gutt på fem år. SIDEN - Od neke određene tačke u prošlosti do sada: Vi har ikke sett hverandre siden hun giftet seg. De har bodd i Oslo siden juli. - Uz "Det er/var..." da bi se ukazalo na neki odredeni momenat u prošlosti: Det er tre dager siden hun kom. Det er over 100 år siden Ibsen levde. TIL - Kretanie ka nečemu/nekome "ka/do": De reiste til Norge. Jeg skal til tanten min i morgen. Vi kom fram til en vakker, liten by. - Pripadnost/vlasništvo: Det er mannen til sosteren min. Hvor er brillene til Anne? - Da označi kome/čemu je radnja upućena: Han snakket til oss. Hun skrev et brev til alle vennene sine. Det var som a snakke til veggen. - Da označi unapred određeno vreme u budućnosti: Hun kommer til hosten. De kan vente til i morgen. - "Uz/sa": I dag skal vi ha fisk til middag. Jeg liker a drikke vin til maten. UNDER - "Ispod": Katten satt under bordet. Eplene la under treet. - "Manie od": Genseren kostet under 100 kroner. - "Tokom/za vreme": Under middagen snakket de om været. UTEN - "Bez": De kom uten barna. De kjøpte en leilighet uten balkong. - "A da ne": De gikk fra bordet uten å takke for maten. De bodde sammen uten å være gift. 12

13 VED - "U blizini/uz/kod": De bor ved kysten. De satt ved bordet og snakket. - Uz navođenje imena koja identifikuiu osobu ili mesto: En mann ved navnet Borg vil snakke med deg. Vi besøkte en by ved navnet Fulda. - "Oko": Jeg skal reise ved femtiden/midnatt. SOM HELST (Izrazi koji izražavaju mogućnost) Uz upitne reči može se dodati izraz som helst da bi se izrazila mogućnost ili dopuštenje za vršenje neke radnje, često uz glagol å kunne: Nar som helst - kad god, bilo kad Hva som helst - bilo šta, ma šta Hvilken som helst - koji god, ma koji Hvem som helst - ma ko, bilo ko Hvor som helst - bilo gde, ma gde HVA FOR EI/EN / ET / NOEN...? (KOJI...?) Umesto upitne zamenice hvilken/hvilket/hvilke (koji?) može se upotrebiti u istom značenju konstrukcija hvafor ei/en /et/noen: Hva for ei lue er din? - (Hvilken?) Hva for en spark kan jeg låne?- (Hvilken?) Hva for et jord kan vi stå på ski?- (Hvilket?) Hva for noen ski kan vi bruke? - (Hvilke?) MANGE & MYE (Mnogo) Uz brojive imenice: Kari kjøper mange epler. - Kari kupuje mnpgo jabuka. Pitanje: Hvor mange epler...?odgovor: Tre (epler). Kari kjøper noen epler. - Kari kupuje nekoliko jabuka. Uz nebrojive imenice (gradivne i zbirne): Ola kjoper mye kjøtt. - Ula kupuje mnogo mesa. Pitanje: Hvor mye kjøtt...?odgovor: Tre kilo (kjott). Jensen tar mye vann. - Jensen uzima mnogo vode. Pitanje: Hvor mye vann...?odgovor: Tre liter (vann). Åsne drikker mye te. - Osne pije mnogo čaja. Pitanje: Hvor mye te...?odgovor: To kopper (te). U ovom slučaju moramo odgovoriti: 3 litre vode, 3 čaše vode, 2 šolje čaja itd., a ne samo 3 vode ili 2 čaja. Ola kjøper litt fisk. - Ula kupuje malo ribe. ORDSTILLING (Red reči) U konstrukciji reči først... så (prvo/najpre...zatim, potom) obavezna je inverzija: Først spiser han, så begynner han å arbeide. - Prvo jede, zatim počinje da radi. Først jobber hun. så går hun på kino. - Prvo radi, potom ide u bioskop. KONJUNKSJONER (Veznici) ENTEN - ELLER (ili - ili) Du kan ta enten eple eller рærе. - Možeš uzeti ili jabuke ili kruške. VERKEN - ELLER (niti - niti, ni - ni) Han liker verken epler eller раærеr. - On ne voli ni jabuke ni kruške. BÅDE - OG (i - i) Bådde Per og Kari har kommet. - / Per i Kari su dosli. BEGGE TO / BEGGE DELER (oboje, oba, obe) 1) Begge to se koristi kada je reč o osobama, ili kada je rec o dvema konkretnim brojivim stvarima: Både Per og Kari har kommet. = Begge to har kommet. - Oboje su došli. Trenger du den røde eller den grønne blyanten? Jeg trenger begge to. 2) Begge deler se koristi kada se govori uopšteno o izboru između dve stvari: Liker du epler eller рærer? - Begge deler. Trenger du ny jakke eller пуе bukser i år? - Begge deler. EN AV DELENE (jedno od to dvoje) Vil du spille både volleyball og handball? - Nei, bare en av delene. INGEN / IKKE NOEN AV DELENE (nijedno od ta dva) Vi fant verken markjordbær eller multer. = Vi fant ingen av delene. = Vi fant ikke noen av delene. BRUK AV UBESTEMT ARTIKKEL (Upotreba neodređenog člana) Kada se neka imenica uvodi prvi put obično se koristi neodređeni član ispred nje: Jeg ringte til en snekker. - Telefonirala sam nekom stolaru. Ali kada je predikat glagol være, a imenica označava osobu (npr: nacionalnost, religiju ili zanimanje), ne koristi se neodređeni član: Han er japaner. Hun er katolikk. Hun er pensjonist. Ako imenica iza tog glagola pripisuje određena (dobra ili loša) svojstva osobi na koju se odnosi, mora da se upotrebi neodređeni član: Hun er en engel! - Ona je pravi anđeo! Han er en idiot! - On je takav idiot! Ukoliko ispred imenice stoji pridev, koristiće se neodređeni član ako imenica kvalifikuje na neki način tu osobu, a izostaće neodređeni član ako je pridev samo klasifikuje: Hun er en god snekker. - Ona je jedan dobar stolar. Hun er pensjonert snekker. - Ona je penzionisan stolar. Nekada upotreba člana može da odredi značenje prideva: Han er norsk kaptein. - On je norveški kapetan. (klasifikuje) Han er en norsk kaptein. - On je jedan norveški kapetan. (kvalifikuje/opisuje) AVLEDNING (Izvođenje) Izvođenje ili derivacija je postupak građenja novih vrsta reči od iste osnove putem dodavanja određenih nastavaka ili afiksa koji se 13

14 mogu podeliti na: prefikse (koji se dodaju na početku reči) i sufikse (koji se dodaju na kraju reči). Imenice se mogu izvoditi iz glagola dodavanjem nastavka -ning ili -ing: a forurense forurensning (en) a samle samling (ei/en) Pridevi se takođe mogu izvoditi iz glagola dodavanjem nastavaka -lig ili -bar. å spise spiselig å lese lesbar Dodavanjem prefiksa -u na pridev, značenje prideva postaje suprotno! bleket ubleket ren / rein uren / urein Sufiksima -fri i -løs izvode se pridevi od imenica: -fri (pozitivno značenje: oslobođen nečeg negativnog) eksosfri, fosfatfri -løs (negativno značenje: bez nečeg što bi bilo dobro imati) husløs, arbeidsløs HELSETNINGER (Glavne / nezavisne rečenice) Glavna rečenica mora da sadrži najmanje subjekat i glagol i može da stoji samostalno: Hun går. Prilozi (ikke, aldri, alltid, nok, vel, visst...) dolaze IZA glagola ili IZMEĐU pomoćnog i glavnog glagola. * Primeri: Han sykler til Blindern hver dag. Han kiører ikke bil. Hun studerer norsk. Hun har ikke bodd så lenge i Norge. Jeg vil ikke spise lunsj i kantina. Jeg går ikke. LEDDSETNINGER (Zavisne rečenice) Zavisna rečenica ne može da stoji samostalno, jer je ona deo druge, glavne rečenice: Da hun kom, gikk jeg. Počinje veznicima: DA (kada, onda); NÅR (kada); AT (da); OM (da li); HVIS (ako); SOM (kao,koji); FORDI (zato što); DERFOR (zbog toga, stoga); SIDEN (pošto); ETTERSOM (budući da); SLIK AT (takoda); SELV OM (iako)... * Primeri: Jeg vet at han kommer. - Znam da on dolazi. Jag skal gå når han har kommet. Jeg kjenner den mannen som kommer. Negativni prilog IKKE u zavisnoj rečenici stoji ISPRED glagola u ličnom glagolskom obliku (prezentu ili preteritu). * Primeri: Jeg forstår ikke, fordi du ikke forklarer det godt.= Ne razumem, zato što nisi to dobro objasnio. Jeg kommer alltid når de ikke er der. = Ja dođem uvek kada oni nisu tamo.jeg skal ikke komme, fordi du ikke har invitert meg.= Ne ću doći, jer me nisi pozvao. Kada je zavisna rečenica na početku, a glavna na kraju, onda je obavezna INVERZIJA glagola u glavnoj rečenici. * Primeri: Hvis du kommer til Beograd, skal vi gå til Skadarlija. Vi skal gå til Skadarlija, hvis du kommer til Beograd.Uobičajen red reči je kada je zavisna rečenica na kraju, odnosno posle glavne.vi bruker regnfrakk når det regner. Når det regner, bruker vi regnfrakk. Fordi det var sent, gikk alle hjem. Alle gikk hjem, fordi det var sent.de ble skuffet da de så leiligheten. Da de så leiligheten, ble de skuffet. PLASSERING IKKE (Položaj IKKE) Leddsetning (Zavisna rečenica) ISPRED celog glagola Hvis vi ikke kan komme,... Selv om han aldri har møtt henne... Siden han alltid kommer for sent,... * Primeri: Hvis det er vanskelig, skal jeg hjelpe deg. Hvis det ikke er vanskelig, skal jeg ikke hjelpe deg. Hvis du liker vinteren, er det bra å bo i Norge. Hvis du ikke liker vinteren, er det ikke bra å bo i Norge. Hvis du er interesert i politikk, bør du nok gå i mattet. Hvis du ikke er interesert i politikk, bor du nok ikke gå i mottet. Hvis hun har fått beskjed, kommer hun nok hit. Hvis hun ikke har fått beskjed, kommer hun nok ikke hit. Helsetning (Glavna rečenica) IZA glagola IZMEĐU pomoćnog i glavnog glagola Vi kan ikke komme. Han har aldri møtt henne. Han kommer alltid for sent. UTTRYKK FOR ARSAK (Izražavanje uzroka) 14

15 1. Veznici zavisne rečenice: fordi (zato što); siden, ettersom (pošto, budući da...): - Han kommer ikke fordi det regnet. - Siden det regner, kommer han ikke. - Ettersom det er sa pent vær i dag, kan vi spise på verandaen. 2. Veznik naporedne rečenice: for (jer): - Han kunne ikke komme for han hadde ikke tid. 3. Predlozi ili predloški izrazi: av, med, for (zbog); pa grunn av (zbog); for... skyld (zbog, radi): - Han avslo tilbudet av rent personlige grunner. - Med det været blir vi heller hjemme. - Han kommer til a ha problemer for det han har sagt. - Han kom ikke på grunn av været. - De kom bare for barnas skyld. 4. Imenica + predlog: - Årsaken til forsinkelsen er kulda. - Grunnen til at vi kom for sent er de glatte veiene. 5. Glagolski izrazi: være forårsaket av (biti); (det) skyldes (uzrokje); ha med... å gjøre (biti u vezi sa): - Problemene våre er forårsaket av dårlige språkkunnskaper. - Problemene våre skyldes darlige språkkunnskaper. - At jeg er konstant trøtt, har å gjøre med at jeg har problemer med a sovne / har søvnproblemer. PRESENTERING OG UTBRYTNING (Uvođenje nove informacije i isticanje nekog dela rečenice) * Upotreba zamenice DET!!! 1) Det može biti zamenica koja upućuje na neku imenicu srednjeg roda u jednini: De besøkte et fiskevær. Det lå i en liten poll. 2) Det se koristi u bezličnim rečenicama koje govore o vremenskim prilikama: Det regner. Det snør. 3) Det se koristi u rečenicama u kojima se uvodi neki novi, nepoznati ili neodređeni subjekat, (obavezno u neodređenom obliku) i tada je DET na. početku rečenice, a pravi subjekat sledi iza glagola. Ova konstrukcija se u norveškom zove PRESENTERING tj. uvođenje nove informacije: Det var senger i rørbua. Det lå en rød båt på stranda. 4) Det se koristi u konstrukciji koja se zove UTBRYTNING tj. isticanje nekog dela rečenice: Det + er / var + deo koji se ističe + som + nastavak Vi fikk torsk. Det var torsk (som) vi fikk. (Ističe se subjekat!) * Primeri: Helga vil gå på fjelltur. Det er Helga som vil gå på fjelltur. (Ističe se subjekat i som mora da stoji!!!) Han besøkte Nusfjord. Det var Nusfjord han besokte. (Ističe se prilog za mesto, tako da som ne ide!!!) * Sledeća konstrukcija se koristi u upitnim rečenicama: Hva spiser du? Hva er det du spiser? Hvor reiste han? Hvor var det han reiste? BETINGELSESSETNINGER (Kondicionalne rečenice) Veznici: hvis, om (ako) i dersom (ukoliko) uvode kondicionalnu rečenicu: Hvis det ikke regner, visner blomstene. Hvis blomstene visner, blir Kari lei seg. Veznik se može izostaviti, ali tada je obavezna inverzija: Regner det ikke, visner blomstene. Visner blomstene, blir Kari lei seg. Postoji nekoliko tipova kondicionalnih rečenica, prema stepenu ostvarivosti radnje izražene u njima, što se vidi i u upotrebi glagolskih vremena u zavisnoj i glavnoj rečenici: l.tip Present Present/Futur Hvis det regner, går vi ikke ut. / skal vi ikke gå ut. Ako pada kiša, ne idemo / nećemo ići napolje. 2.tip Preterit 1. kondicional (ville/skulle + infinitiv) Hvis det regnet, ville vi ikke gå ut. Kada bi padala kiša, ne bismo išli napolje. 3. tip Pluskvamperfekat 2. kondicional (ville/skulle + (ha) + particip perfekta) Hvis det hadde regnet, ville vi ikke (ha) gått ut. Da je padala kiša, ne bismo izašli napolje. 15

16 PASSIV (Pasiv) U većini rečenica, subjekat je onaj ko vrši glagolsku radnju, npr: En lastebil (subj.) hentet søppelsekkene (obj.). U pasivnim rečenicama je na mestu vršioca radnje obiekat rečenice, a pravi subjekat je na mestu objekta uveden predlogom av: Søppelsekkene (obj.) ble hentet av en lastebil (subj.). Pasiv se u norveškom jeziku gradi na 2 načina: 1) Dodavanjem nastavka -s na oblik glagola: a hentes 2) Uvođenjem pomoćnog glagola a bli vaere ispred participa perfekta glagola: å bli hentet Infinitiv: Presens: Preteritum: Perfektum: S-passiv å spises Maten spises. Passiv med bli/være a bli/være spist Maten blir spist. Maten ble spist. Maten har blitt spist. Maten er blitt spist. Maten er spist. Pluskvamperfektum: Maten hadde blitt spist. Maten var blitt spist. Maten var spist. Futurum: 1. kondisjonalis: Maten skal spises. Maten vil spises. Maten skulle spises. Maten ville spises. Maten skal bli spist. Maten vil bli spist. Maten skulle bli spist. Maten ville bli spist. S-pasiv se koristi obično iza modalnog glagola skal: Nå skal huset males. (Sada će ofarbati kuću.) * Ovaj oblik pasiva se često sreće u pravilnicima, receptima, uputstvima za upotrebu i svuda gde se želi izraziti neko opšte pravilo bez pominjanja subjekta: Frokost serveres kl (Doručak se servira u 7.00.) Gronnsakene kokes i 12 minutter. (Povrće se kuva 12 minuta.) Pasiv sa bli/vaere nema značenje opštevažećeg pravila i uz njega se može pojaviti i pasivni subjekat radnje uveden predlogom av: Bilen ble reparert av en dyktig mekaniker. (Automobil je popravio jedan sposoban automehaničar.) = En dvktig mekaniker reparerte bilen. Alle blir informert av læreren. (Nastavnik obaveštava sve.) = Læreren informerer alle. DIREKTE OG INDIREKTE TALE (Direktni i indirektni govor) Direktno citiranje nečijih reči u pisanom jeziku se interpunkcijski obeležava upotrebom dve tačke i navodnika, npr: Jorann sier: "Vi spiser lunsj klokka ett." Takođe se može upotrebiti i indirektni govor koji obeležava jedna uvodna rečenica koja označava čije se reči prenose, npr: "Jorann sier/sa..." ili "Jorann spør/spurte...", a zatim se iskaz ili pitanje prenosi zavisnom rečenicom. Ako direktna upitna rečenica počinje upitnom reči (når, hvem, hva, hvor i sl.), zavisno-upitna rečenica će početi istom reči, ali ukoliko je direktno pitanje počinjalo glagolom, potrebno je uvesti veznik zavisno-upitne rečenice om (da li). U oba slučaja zavisnoupitna rečenica nema inverziju kao što ima direktno pitanje! "Nar går trikken?" spør de. => De spør når trikken går. "Hvem er dette?" spør hun. => Hun spør hvem dette er. "Skal jeg lage middag?" spør han. => Han spør om han skal lage middag. Fru Larson spor: "Er kirken gammel?" => Fra Larson spør om kirken er gammel. U indirektnom govoru potrebno je takođe promeniti lične i prisvojne zamenice, kao i priloge za mesto i vreme ukoliko ih ima. Takođe je potrebno uvesti veznik zavisno-upitne rečenice at (da). Keli sier: "Jeg har en datter." => Keli sier at hun har en datter. Keli sier: "Dattera mi er to år." ~> Keli sier at dattera hennes er to år. "Jeg har ikke tid." sier han. => Han sier at han ikke har tid. "Jeg ma snakke mye norsk." sier hun. => Hun sier at hun ma snakke mye norsk. "Jeg spiser aldri fisk." forteller hun. => Hun forteller at hun aldri spiser fisk. Amanda sier: "Han kom hit pa torsdag." => Amanda sier at han kom hit pa torsdag. Lidija sa: "Han skal dra til byen i morgen." => Lidija sa at han skulle dra til byen dagen etter. U poslednjem primeru promenjeno je i glagolsko vreme prema tzv. pravilu o slaganju vremena!!! Ukoliko je glagol u uvodnoj rečenici u preteritu, onda se i glagol zavisne rečenice mora promeniti - pomeriti za jedno vreme dalje u prošlost prema sledećim pravilima: Glagol direktne rečenice Glagol indirektne rečenice Prezent => Preterit 16

17 Preterit => Pluskvamperfekat Perfekat => Pluskvamperfekat Futur => Prvi kondicional TIDSADVERBIALER OG STEDSADVERBIALER (Prilozi za vreme i mesto) Prilog za vreme i mesto može da stoji na kraju rečenice, a njegovo pomeranje na početak rečenice povlači za sobom i zamenu mesta subjekta i glagola. * Primeri: Hun bor i Oslo nå. Nå bor hun i Oslo. * Nota bene Glagol uvek ima drugo mesto u rečenici!!! Ages sønn. Sonnen til Age. Hva er fornavnet ditt? Fornavnet mitt er Snežana. / Mitt fornavn er Snežana. Klokka (Den) er... GENITIV (Pripadnost) Tre Ti over tre Kvart over tre Ti pa halv fire Fem pa halv fire Halv fire Fem over halv fire Kvart pa fire Ti pa fire Fire Tolv Kvart pa ni Over halv HVOR MYE ER KLOKKA NA? (Koliko je sati sada?) UREGELMESSIGE VERB Nepravilni glagoli INFINITIV OVERSETTELSE PRESENS PRETERITUM PERFEKTUM be pitati, moliti, zamoliti ber bad har bedt binde vezati binder bandt har bundet bite ugristi biter bet har bitt bli postati, ostati blir ble har blitt brekke slomiti, polomiti brekker brakk har brukket brenne * goreti brenner brant har brent bringe doneti bringer brakte har brakt bryte slomiti, polomiti bryter brøt har brutt by ponuditi byr bød har budt bære nositi bærer bar har båret dra ići, vući drar drog har dratt drikke piti drikker drakk har drukket drive voziti driver drev har drevet ete jesti eter åt har ett falle pasti faller falt har falt finne pronaći finner fant har funnet fly leteti flyr fløy har fløyet 17

18 flyte ploviti flvter fløt har flytt forby zabraniti forbyr forbød har forbudt foresla predložiti foreslår foreslo har foreslått forlate otići forlater forlot har forlatt forsta razumeti, shvatiti forstår forstod har forstått forsvinne nestati forsvinner forsvant har forsvunnet fortelle pričati, ispričati forteller fortalte har fortalt fryse zalediti fryser frøs har frosset følge pratiti følger fulgte har fulgt få dobiti får fikk har fått gi dati gir gav har gitt gjelde prijaviti se gjelder gjaldt har gjeldt gjøre raditi, činiti gjør gjorde har gjort gli kliziti glir gled har glidd gripe hvatati, uhvatiti griper grep har grepet gråte plakati gråter gråt har grått gå ići, hodati går gikk har gått ha imati har hadde har hatt henge * visiti henger hang har hengt hete zvati se heter het har hett hjelpe pomoći hjelper hjalp har hjulpet holde držati holder holdt har holdt klype * štipati klyper kløp har kløpet knekke lomiti knekker knakk har knekket komme doći, dolaziti kommer kom har kommet кгуре puziti кгурег krøp har krøpet kunne umeti, znati kan kunne har kunnet la pustiti, dopustiti lar lot har latt late praviti se later lot har latt le smejati-se ler lo har ledd legge položiti, staviti legger la harlagt lide patiti lider led har lidd ligge ležati ligger lå har ligget lyde * zvučati, čuti se lyder lød har lydt lyve lagati lyver løy har løyet løpe trčati løper løp har løpet/løpt måtte morati, trebati må måtte har måttet nyte uživati nyter nøt har nytt rekke * stići rekker rakk har rukket renne * trčati renner rant har rent ri jahati rir red har ridd rive kidati, strugati river rev har revet гуке pušiti гукег røk har raket se videti ser så har sett selge prodavati selger solgte har solgt sette * staviti, postaviti setter satte har satt si reći sier sa har sagt sitte sedeti sitter satt har sittet skjaere seći skjaerer skar har skåret skli klizati se sklir skled har sklidd skrike vikati skriker skrek har skreket skrive pisati skriver skrev har skrevet skulle trebati skal skulle har skullet skyte pucati skyter skjøt har skutt 18

19 skyve gurati skyver skjøv har skjøvet slenge * baciti, klatiti se slenger slang har slengt slippe izbeći, pustiti slipper slapp har sluppet slite mučiti se, trošiti sliter slet har slitt sla udarati, lupati slar slo har slått smelle * lupati, odjeknuti smeller smalt har smelt smore mazati smorer smurte har smurt sove spavati sover sov har sovet sprekke pucati, prsnuti sprekker sprakk har sprukket springe trčati springer sprang har sprunget sporre pitati sper spurte har spurt stige penjati se stiger steg har steget stikke ubosti, gurnuti stikker stakk har stukket stjele krasti stjeler stjål har stjålet stryke peglati, gladiti stryker strøk har strøket sta stajati star stod har stått svi ubosti svir sved har svidd svike izdati, izneveriti sviker svek har sveket synge pevati synger sang har sunget synke tonuti synker sank har sunket ta uzeti tar tok har tatt tigge prositi tigger tagg har tigget tore smeti tør torde har tort treffe sresti treffer traff har truffet trekke vući, povlačiti trekker trakk har trukket tvinge siliti, prisiliti tvinger tvang har tvunget velge birati, izabrati velger valgte har valgt ville hteti, želeti vil ville har villet vinne pobediti vinner vant har vunnet vite znati vet visste har visst være biti er var har vært * - mora da ima objekat! 19

GRAMMATIKK: Verbsystemet

GRAMMATIKK: Verbsystemet GRAMMATIKK: Verbsystemet Tempus Dannes vha Eksempler PRESENS PRETERITUM V-r V-et V-te V-(d)de V(ur) Jeg leser nå. Jeg står opp kl.7 Jeg laget middag kl.8 Jeg spiste middag kl.9 Jeg bodde i USA for 2 år

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Norsk minigrammatikk bokmål

Norsk minigrammatikk bokmål Norsk minigrammatikk bokmål Ordklassene Substantiv Adjektiv Artikler Pronomen Tallord Verb Adverb Konjunksjoner Preposisjoner Interjeksjoner ORDKLASSENE Den norske grammatikken inneholder ti ordklasser:

Detaljer

van Baar Språkservice Substantiv 2015 Substantiv: Hovedregel

van Baar Språkservice Substantiv 2015 Substantiv: Hovedregel Substantiv: Hovedregel Substantiv er ting, personer eller steder:,,,,, et barn, Substantivene har tre kjønn (genus):hankjønn (Masculin); hunkjønn (Feminin); og intetkjønn (Neutral) ssubstantiv får artikkelen

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER

NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER Nivå 1 Substantiv, kjønn Norske substantiver har tre kjønn (genus). Kjønnene har ulik artikkel: Hankjønn: en gutt, en mann, en bil, en by Hunkjønn: ei jente, ei klokke,

Detaljer

Meg selv Faggruppe. Substantiv Verb ÅLO, PLE, RVA GYM ELY; RVA ÅLO; RVA

Meg selv Faggruppe. Substantiv Verb ÅLO, PLE, RVA GYM ELY; RVA ÅLO; RVA UKEPLAN FOR INNFØRINGSKLASSE 3 UKE 44 Tema: Skolearbeid - leksearbeid VERDI: Vennskap og integrering TIMEPLAN: MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 08.30-09,30 1 Ukeplan Lekseplan ÅLO, WTA, RVA Familie-meg

Detaljer

Skriftlig eksamen (Written Exam) (3 timer)

Skriftlig eksamen (Written Exam) (3 timer) NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0110

Detaljer

Oppgave A-U2. Svar ja eller nei. ja/nei. 1. Mormor og morfar bor i byen. 2. Mormor og morfar bor på en bondegård. 3. Det er kuer på bondegården.

Oppgave A-U2. Svar ja eller nei. ja/nei. 1. Mormor og morfar bor i byen. 2. Mormor og morfar bor på en bondegård. 3. Det er kuer på bondegården. Il il A-TEKST Mart!n kommer frem Kapittel U3 Oppgave A-U2 Svar ja eller nei. ja/nei 1. Mormor og morfar bor i byen. 2. Mormor og morfar bor på en bondegård. 3. Det er kuer på bondegården. 4. Det er griser

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

SETNINGER OG SETNINGSLEDD REČENICE I DELOVI REČENICE

SETNINGER OG SETNINGSLEDD REČENICE I DELOVI REČENICE Kragujevac, 2003. SETNINGER OG SETNINGSLEDD REČENICE I DELOVI REČENICE 1. Helsetninger - samostalne (nezavisne) rečenice Jens sover. Jens spava. Samostalna rečenica je nezavisna rečenica koja ima smisao.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Leksjon 5. Annie skriver kort til Tor

Leksjon 5. Annie skriver kort til Tor Leksjon 5 Annie skriver kort til Tor Kjære Tor! Tusen takk for sist! Hvordan går det? Nå er vi i Bergen men det regner. Jeg skal være her i 14 dager og jeg bor på Fantoft Sommerhotell. Det ligger fire

Detaljer

NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER

NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER Nivå 2 SUBSTANTIV Ubestemt artikkel I de fleste tilfeller kan man ikke vite hvilken artikkel et substantiv har. Man må lære artikkelen sammen med substantivet. Predikativ

Detaljer

Eksamensoppgave i NFUT 0003, utsatt eksamen Norsk for utlendinger, kortkurs

Eksamensoppgave i NFUT 0003, utsatt eksamen Norsk for utlendinger, kortkurs Eksamensoppgave i NFUT 0003, utsatt eksamen Norsk for utlendinger, kortkurs Faglig kontakt under eksamen: Telefon: Eksamensdato: 27. april 2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00-12:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Et eventyr av den danske forfatteren H.C. Andersen. Det var en deilig dag ute på landet. Det var sommer og varmt, det var

Et eventyr av den danske forfatteren H.C. Andersen. Det var en deilig dag ute på landet. Det var sommer og varmt, det var DEN STYGGE ANDUNGEN Et eventyr av den danske forfatteren H.C. Andersen. (på lett norsk) Kilde: minskole.no Det var en deilig dag ute på landet. Det var sommer og varmt, det var blomster i alle farger,

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 12 Når går bussen? Dette kapittelet handler i stor grad om ulike transportmidler. Åpningsbildet på side 174 gir rik anledning

Detaljer

Uke: 17 Navn: Gruppe: G

Uke: 17 Navn: Gruppe: G Uke: 17 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Transport Vi øver på å skrive fritekster Lærebøker: «Norsk start 8-10», «Klar, ferdig, norsk!», «Norsk pluss ungdom» Info: Tirsdag 26.04. skal vi på kino for å se filmen:

Detaljer

Velkommen til kurset Norsk i barnehagerelatert dagligtale! 1. Samling 4.-5. november 2013

Velkommen til kurset Norsk i barnehagerelatert dagligtale! 1. Samling 4.-5. november 2013 Velkommen til kurset Norsk i barnehagerelatert dagligtale! 1. Samling 4.-5. november 2013 Aljåna Tkachenko elena.tkachenko@hioa.no Margareth Sandvik margareth.sandvik@hioa.no Fornavn Etternavn 05.11.2013

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER

NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER Nivå 3 SUBSTANTIV Nasjonalitetsord Ord som betegner personer fra et land, skal skrives med liten bokstav. De skal normalt ikke ha artikkelen en foran når de forteller

Detaljer

Tekst til lytteøvelser. Kapittel 4. Norsk på 1-2-3 Lærer-cd. Cappelen Damm

Tekst til lytteøvelser. Kapittel 4. Norsk på 1-2-3 Lærer-cd. Cappelen Damm Kapittel 4 Spor 14, lærer-cd 1 Kapittel 4, oppgave 1. Strukturøvelse. Presens perfektum. Svar med samme verb i presens perfektum, slik som i eksempelet. Skal du lese avisen nå? Nei, jeg har lest avisen.

Detaljer

Tekstene til rim, vers og sangene som vi har hovedvekt på i denne perioden

Tekstene til rim, vers og sangene som vi har hovedvekt på i denne perioden Tekstene til rim, vers og sangene som vi har hovedvekt på i denne perioden Snøkrystaller Snøkrystaller, snø som faller. Snø på trærne, snø på klærne. Snø på bakken, au en snøball midt i nakken. Se nå snør

Detaljer

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61 Personalia 1 Familie 5 Samtaler 8 På skolen 11 Hva er klokka? 13 Daglige rutiner 16 Måltider 18 Butikk og klær 20 I nærmiljøet 25 Bolig og møbler 28 Transport og reiser 32 Vær og årstider 38 Kropp og helse

Detaljer

fin, og de har den i mannens størrelse

fin, og de har den i mannens størrelse PRØVE 2 Del I: Lytteforståelse A: Lars Iversen Lytt til teksten og svar på spørsmålene. Du får høre teksten to ganger. 1 Hvilken by kommer Lars Iversen fra? 2 Hvor bor han? 3 Er Lars gift? 4 Hva heter

Detaljer

Arbeidsbok Nivå 1 og Nivå 2 / bokmål

Arbeidsbok Nivå 1 og Nivå 2 / bokmål Arbeidsbok Nivå 1 og Nivå 2 / bokmål Nivå 1 1. Hva heter du?... 1 2. Familie og skole... 6 3. Hva er klokka?... 15 4. Fra morgen til kveld... 21 5. Butikker og penger... 28 6. På handletur... 34 7. Her

Detaljer

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Paula Hawkins Ut i vannet Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Til alle brysomme Jeg var svært ung da jeg ble sprettet Enkelte ting bør man gi slipp på andre ikke Det er delte meninger om hvilke The Numbers

Detaljer

Uke: 9 Navn: Gruppe: G

Uke: 9 Navn: Gruppe: G Uke: 9 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Litteratur Natur Lærebøker: «Klar, ferdig, norsk!», «Norsk start 8-10» Nettressurs: Bildetema Norsk start 8-10 Grammatikk: Substantiver, verb Fagmål: Jeg kan fortelle

Detaljer

Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN

Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN I nærheten av Tig og Leelas hjem lå det et gammelt hus med en stor hage. Det bodde ingen i huset, og noen av vinduene var knust. Hagen var gjemt bak en høy steinmur, men

Detaljer

Tor Åge Bringsværd. Panama

Tor Åge Bringsværd. Panama Tor Åge Bringsværd Panama PA «Oh Tiger,» sagte jeden Tag der kleine Bär, «wie gut es ist, dass wir Panama gefunden haben, nicht wahr?» Janosch: Oh wie schön ist Panama, 1979 Hva er det du har på puten

Detaljer

KORT REPETISJON AV ORDSTILLING:

KORT REPETISJON AV ORDSTILLING: KORT REPETISJON AV ORDSTILLING: HOVEDSETNINGER Vanlig ordstilling: Subjekt Verbal Objekt (SVO) Verbal alltid står på plass N2!!!! (V-2) Ikke glem inversjon om det står noe annet enn subjekt på første plass!

Detaljer

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Noah og Guds løfte 1. Mosebok 8 Det var vann overalt! Noah sendte en ravn for å lete etter tørt

Detaljer

Uke: 5 Navn: Gruppe: G

Uke: 5 Navn: Gruppe: G Uke: 5 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Astrid Lindgren Aktiviteter og interesser Lærebok: «Norsk start 8-10» Grammatikk: Substantiver, verb Fagmål: Jeg kan skrive en presentasjon av ei bok jeg har lest. Jeg

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Leksjon 7. På toget til Voss

Leksjon 7. På toget til Voss Leksjon 7 På toget til Voss Det er tidlig om morgenen og Annie skal ta toget fra Bergen til Voss. Hun har plass i vogn nr 263, plass nr 57 ved vinduet. Hun har to tunge kofferter og en veske til fotoapparatet,

Detaljer

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm Til læreren Disse diktatene kan du bruke i undervisningen. Lydfiler til diktatene er også lagt på samme nettside: www.norsk123.cappelendamm.no Kapittel 1. Diktat. Marek er fra Polen. Nå går han på norskkurs.

Detaljer

Klasse. Uke 1 04.01-.08.01.2016. Navn: Sett av:

Klasse. Uke 1 04.01-.08.01.2016. Navn: Sett av: Klasse H Uke 1 04.01-.08.01.2016 Navn: Sett av: Les høyt og fortell på norsk Ukedag Mandag Jeg leste (skriv navnet på boka du leste): Jeg fortalte til: Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1 Denne

Detaljer

Klasse H. Uke 41 5.10-9.10.2015. Navn: Sett av:

Klasse H. Uke 41 5.10-9.10.2015. Navn: Sett av: Klasse H Uke 41 5.10-9.10.2015 Navn: Sett av: 1 Denne uka skal jeg lære: (Skriv her på mandag) 1) 2) 3) 4) Denne uka har jeg lært: (Skriv her på fredag) 1) 2) 3) 4) 2 Uke: 41 Dato: 5.10-9.10.2015 Gruppe:

Detaljer

Forslag til etterarbeid: Les mer om ordstilling i e-boka, og gjør oppgavene til tema 5 i grammatikkoppgavene i programmet, Del 1.

Forslag til etterarbeid: Les mer om ordstilling i e-boka, og gjør oppgavene til tema 5 i grammatikkoppgavene i programmet, Del 1. Middagen Ordbank Substantiv Verb Adjektiv Måltider et kjøkken å lage god en frokost en kjøkkenbenk å koke vond en lunsj en komfyr å steke stygg en middag ei/en gryte å skjære gretten kveldsmat(-en) ei/en

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger Side 1 av 10 Tekst og filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 20. november 2003 Forteller oss noe nytt om ord eller setninger er navnet på en rekke småord i språket som forteller oss noe om

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å LANDET BAK DØRA 1. Treet som ikke ville gå Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å komme. Går du ut gjennom inngangsdøra, er folk folk, biler er biler og

Detaljer

Uke: 10 Navn: Gruppe: G

Uke: 10 Navn: Gruppe: G Uke: 10 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Litteratur Fritid og følelser Lærebøker: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Klar, ferdig, norsk!» og «Norsk start 8-10» Grammatikk: Substantiver, verb Nettsider: Bildeordbok

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Generelt om kapittel 1 En fin sommer Episodene i dette kapittelet utspiller seg i august. Noen av beboerne i Furulia har vært bortreist i ferien,

Detaljer

ADJEKTIV. Anežka Sobotková 3.11.2009

ADJEKTIV. Anežka Sobotková 3.11.2009 ADJEKTIV Anežka Sobotková 3.11.2009 Bøyning når adjektivet står sammen med et substantiv HOVEDMØNSTER: UBESTEMT FORM Maskulinum og femininum Nøytrum Flertall - -t -e En kald årstid Et kaldt hus Kalde dager

Detaljer

Januar GOD MORGEN SANG. Hvilken dag er det i dag? Hode skulder kne og tå. Hode skulder mage lår, rumpa går. Bæ bæ lille lam

Januar GOD MORGEN SANG. Hvilken dag er det i dag? Hode skulder kne og tå. Hode skulder mage lår, rumpa går. Bæ bæ lille lam Her er en samling sanger vi bruker under samlingsstund og i løpet av dagen i barnehagen. Godt og ha tekster så man kan lære dem både hjemme og i barnehagen. Januar Jeg heter Januar Og jeg er svært til

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

UKEPLAN I NORSK 2016/17 Uke: 35

UKEPLAN I NORSK 2016/17 Uke: 35 UKEPLAN I NORSK 2016/17 Uke: 35 Gruppe: G Navn: Ukens tema: Familie og skole Lærebøker: Norsk start 5-7, Klar ferdig norsk Grammatikk: Adjektiver, verb Mål: Jeg kan bøye adjektiv «liten» på riktig måte.

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

Hilde Lindset. Avskjeder med Judith

Hilde Lindset. Avskjeder med Judith Hilde Lindset Avskjeder med Judith VICTORIAS AVSKJED Noen ganger lurer jeg på hvordan det ville vært å kjenne henne før hun ble som hun ble. Før verden ble for skremmende. Pappa sier at hun elsket livet.

Detaljer

Santa Lucia. et adventspill. Medvirkende:

Santa Lucia. et adventspill. Medvirkende: Santa Lucia et adventspill av Axel Hambræus oversatt av Vera Melland Medvirkende: 1. Søster Ensomhet 2. Søster Lætitia 3. Søster Serena 4. Søster Barmhjertighet 5. Søster Tro 6. Søster Irene 7. Søster

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Lydighetsprøven. En tenkt fortelling om et barn. Gyldendal

Bjørn Ingvaldsen. Lydighetsprøven. En tenkt fortelling om et barn. Gyldendal Bjørn Ingvaldsen Lydighetsprøven En tenkt fortelling om et barn Gyldendal Til Ellen Katharina Forord Da jeg var sju år, leste min mor Onkel Toms hytte høyt for meg. Hun leste, og jeg grein. For det var

Detaljer

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Kapittel 12, oppgave 1. Diktat. Skriv setningene du hører. Jan og Åse har giftet seg. Jans mor og søster har kommet helt fra Polen, og nå er det fest i Furulia. Det

Detaljer

Gruppe:G Navn: UKEPLAN Uke 1

Gruppe:G Navn: UKEPLAN Uke 1 UKEPLAN Uke 1 Gruppe:G Navn: Ukens tema: Venner og slektninger Lærebok: «Norsk start 5-7» s. 118-125 s. 45-53 Grammatikk: Substantiver, verb Nettsider: http://tv.nrksuper.no/serie/supernytt Bilder/odbok

Detaljer

INFORMASJON MANDAG HELDAGSPRØVE I NORSK

INFORMASJON MANDAG HELDAGSPRØVE I NORSK UKEPLAN Uke: 48 Gruppe: G Navn: Mottaksskolen tel. 38107890 http://www.minskole.no/mottaksskolen INFORMASJON MANDAG HELDAGSPRØVE I NORSK Det er heldagsprøve i norsk på mandag 28.11.2016. Det er tredelt

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Forord... 17. Om å bruke Nå begynner vi!... 19. 1 Hei!... 31. 2 Presentasjon av familien til Johanne... 36. 3 En vanlig dag... 41

Forord... 17. Om å bruke Nå begynner vi!... 19. 1 Hei!... 31. 2 Presentasjon av familien til Johanne... 36. 3 En vanlig dag... 41 Forord... 17 Om å bruke Nå begynner vi!... 19 Om hele lærebokserien Nettressursene: www.norskfordeg.no Læreplanen som grunnlag for Nå begynner vi! Trollmor Grunnboka: Innledningskapitlene Grunnboka: Grammatikken

Detaljer

Verb: å plage, å mobbe, å røre, å kjenne, å løpe, å slippe, å røyke, å bade, å vaske, å danse, å snakke, å huske, å ønske, å krangle, å falle

Verb: å plage, å mobbe, å røre, å kjenne, å løpe, å slippe, å røyke, å bade, å vaske, å danse, å snakke, å huske, å ønske, å krangle, å falle Uke: 14 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Litteratur Integrering Antirøykekampanje Lærebøker: «Norsk start 8-10», «Klar, ferdig, norsk!» Grammatikk: Substantiver, verb 10. klassingene: HUSK KG - TEST PÅ FREDAG!!!

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Vise om farger. Vi gikk inn i en butikk. Vi gikk inn i en butikk, Spurte så hva her vi fikk. Er det mulig å kjøpe seg bukse her?

Vise om farger. Vi gikk inn i en butikk. Vi gikk inn i en butikk, Spurte så hva her vi fikk. Er det mulig å kjøpe seg bukse her? Vi gikk inn i en butikk Vi gikk inn i en butikk, Spurte så hva her vi fikk. Er det mulig å kjøpe seg bukse her? Nei, dessverre. Nei, dessverre for.. Dette er en liten "vrikk på rumpa"-butikk. "Vrikk på

Detaljer

Sanger og regler Tema skog og dyr i skogen og høst

Sanger og regler Tema skog og dyr i skogen og høst Sanger og regler Tema skog og dyr i skogen og høst Jeg gikk en tur på stien Jeg gikk en tur på stien og søkte skogens ro. Da hørte jeg fra lien en gjøk som gol ko- ko. Ko- ko, ko- ko, ko- ko, ko- ro, ko-

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

4. Med ferge over Hardangerfjorden

4. Med ferge over Hardangerfjorden 4. Med ferge over Hardangerfjorden Forteller : For å komme til Bergen, må Kari og Annie ta ferge fra Kinsarvik til Kvanndal. Det går tre ferger over Hardangerfjorden, og de får plass på ei ferge som heter

Detaljer

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE DEN ÅTTENDE DAGEN FARGELEGG BILDENE SELV. FØRSTE DAG: ANDRE DAG: TREDJE DAG: PALMESØNDAG MANDAG TIRSDAG JESUS RIR INN I JERUSALEM. JESUS ER PÅ TEMPELPLASSEN. EN FATTIG ENKE JESUS ER SAMMEN MED JESUS RIR

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 5 Hvor mange er det? I dette kapittelet kommer det inn flere ord for familiemedlemmer, og vi får presentert substantiv

Detaljer

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn riktig ord uten å

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn riktig ord uten å Innhold Forord......................................................... 17 Om å bruke Nå begynner vi!.... 19 Om hele lærebokserien Nettressursene: www.norskfordeg.no gruppen Læreplanen som grunnlag for

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Johan Borgen: Av en født forbryters dagbok Bestefar er en stokk. Han bor på loftet og banker i gulvet når jeg har sovet og er våt fordi jeg har tisset på meg, og når jeg skal sove og jeg er tørr fordi

Detaljer

Det er pappa som bestemmer

Det er pappa som bestemmer Et slitsomt skoleår er over. Nikolai har fått premie for sine muntlige bidrag, en premie han fikk på grunn av kvantiteten, ikke kvaliteten, på bidragene. Han har tatt farvel med sine klassekamerater: Helmer,

Detaljer

Informasjon fra Filosofene 16. februar

Informasjon fra Filosofene 16. februar Informasjon fra Filosofene 16. februar Skal noen barn ha fri i forbindelse med skolens vinterferie? Vær snill å gi oss beskjed hvis barnet ditt skal ha fri i forbindelse med skolens vinterferie neste uke

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Velkommen til kurset BARNEHAGENORSK

Velkommen til kurset BARNEHAGENORSK 8.Oktober 2015 Velkommen til kurset BARNEHAGENORSK Første samling 8. 9. oktober 2015 Ingvild Alfheim Ingvild-kristin.alfheim@hioa.no Kari Bratland Kari.bratland@hioa.no Eivind Karlsson Eivind.karlsson@hioa.no

Detaljer

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk En bok for barn som pårørende Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

BESTEMT ELLER UBESTEMT FORM?

BESTEMT ELLER UBESTEMT FORM? BESTEMT ELLER UBESTEMT FORM? Substantivene kan være i bestemt eller ubestemt form på norsk. Vi har noen absolutte regler for hvilken form vi skal bruke, men tre viktige distinksjoner hjelper oss også når

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

UKEPLAN UKE 44 UKE: 44 DATO: GRUPPE: E

UKEPLAN UKE 44 UKE: 44 DATO: GRUPPE: E UKEPLAN UKE 44 UKE: 44 DATO:31.10.-04.11.16 GRUPPE: E Ukens tema: Norsk: Norsk start 5-7: Hus og hjem Ukas ord 3: Flere ord med stum h (s.28-29) (hvit, hvis, hver, hvile, hverandre, hval) Grammatikk: ->

Detaljer

Her er en oversikt over populære sanger som synges på knøttene nå og fremover

Her er en oversikt over populære sanger som synges på knøttene nå og fremover Her er en oversikt over populære sanger som synges på knøttene nå og fremover Navnesangen Og Ada er her Og Kaja er her Takk og pris for at Jesper er her Og i vår lille flokk har vi Emma også her Og Sander

Detaljer

EN GLAD GUTT. Av Bjørnstjerne Bjørnsson. Øivind og bukken. Øivind mister bukken

EN GLAD GUTT. Av Bjørnstjerne Bjørnsson. Øivind og bukken. Øivind mister bukken EN GLAD GUTT Av Bjørnstjerne Bjørnsson Øivind og bukken Øivind mister bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys om kvelden,

Detaljer

(Fra Norskopplæring for innvandrere med høyere utdanning fra hjemlandet Kartlegging og anbefalinger)

(Fra Norskopplæring for innvandrere med høyere utdanning fra hjemlandet Kartlegging og anbefalinger) Innvandrere som gruppe har en større andel personer med langt høyere utdanning og en større andel med svært kort utdanning sammenliknet med resten av befolkningen. Det kan være utfordrende å tilby norskundervisning

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 6 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 6 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 6 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 6 Er du ferdig? Dette kapittelet foregår i den nye leiligheten til familien Okoko. Det er naturlig å arbeide med hva rommene

Detaljer

UKEPLAN Uke: 38 Gruppe: G Navn:

UKEPLAN Uke: 38 Gruppe: G Navn: UKEPLAN Uke: 38 Gruppe: G Navn: INFORMASJON TIRSDAG - UTESKOLE: Kle deg etter været. Husk gode sko, mat og drikke. TIRSDAG Trivselsvaktkurs med miljøarbeider FREDAG GYM: Husk gymtøy og joggesko. FREDAG

Detaljer

SANTA LUCIA. Spillet er godkjent av Stor Sire til bruk i Ordenssammenheng. 1.april Morten Buan Stor Sire

SANTA LUCIA. Spillet er godkjent av Stor Sire til bruk i Ordenssammenheng. 1.april Morten Buan Stor Sire SANTA LUCIA Spillet er godkjent av Stor Sire til bruk i Ordenssammenheng. 1.april 2014 Morten Buan Stor Sire SANTA LUCIA et adventspill av Axel Hambræus oversatt av Vera Melland Medvirkende: 1. Søster

Detaljer

Fortellingen om Super i farta. Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13

Fortellingen om Super i farta. Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13 Fortellingen om Super i farta Skrevet av 1. klasse Steinerskolen 2012-13 Fortellingen om Super i farta FORORD Da jeg møtte Cecilie for over et år siden på ROM-Agder forstod jeg at hun hadde en viktig

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Setningsledd. Norsk som fremmedspråk Side 131

Setningsledd. Norsk som fremmedspråk Side 131 Setningsledd Norsk som fremmedspråk Side 131 VERBAL er det viktigste leddet i en setning Det forteller om handlingen, og det sier noe om tiden når den skjer Verbalet kan være et enkelt ord, eller det kan

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Fortelling 4 STOPP MOBBING

Fortelling 4 STOPP MOBBING Fortelling 4 STOPP MOBBING En kveld da Sandy var i ferd med å legge seg, kom storebroren Finn inn for å si godnatt. Han la merke til et stort, blått merke på armen hennes. Hvordan har du fått det? spurte

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 10 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 10 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 10 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 10 Hva gjør du i fritida? Fritid er et viktig tema. Mange deltakere kjenner ikke begrepet hobby eller fritidssyssel,

Detaljer

Linn T. Sunne. Elizabeth 1. ILLUSTRERT AV JENNY JORDAHL

Linn T. Sunne. Elizabeth 1. ILLUSTRERT AV JENNY JORDAHL Linn T. Sunne Elizabeth 1. ILLUSTRERT AV JENNY JORDAHL Hei, leser Dette er historien om en helt spesiell jente. Elizabeth ble født i England i 1533, og hun skulle bli en av verdens mest berømte dronninger.

Detaljer

Sanger Tunballen barnehage

Sanger Tunballen barnehage Sanger Tunballen barnehage God morgen alle sammen God morgen alle sammen, God morgen far og mor, God morgen lille søster, god morgen storebror God morgen trær og blomster God morgen fugler små God morgen

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer