Oslo kommune Bydel Nordre Aker Administrasjonsavdelingen. Møteinnkalling 2/10

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Nordre Aker Administrasjonsavdelingen Møteinnkalling 2/10 Møte: Helse- og sosialkomiteen Møtested: Nydalsveien 21, 2. etg Møtetid: tirsdag 23. mars 2010 kl Sekretariat: Marit Mykland SAKSKART Åpen halvtime Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Informasjon - Seniorveileder Gro Idland, Søknadskontoret, orienterer om seniorveilederstillingen - Seksjonssjefene Liv Øien og Inger Øiseth vil besvare utdypende spørsmål om sakene 8/10 og 9/10. Eventuelt Saker til behandling Sak 7/10 Godkjenning av protokoll fra møte i HS Sak 8/10 Handlingsplan for barn og unge Sak 9/10 Forslag til rusplan bydel Nordre Aker...3 Sak 10/10 Strategisk plan for Bydel Nordre Aker Sak 11/10 Årsrapport 2009 fra tilsynsutvalget ved Tåsenhjemmet...12 Sak 12/10 Rapport fra anmeldt tilsyn ved Tåsenhjemmet Sak 13/10 Årsrapport fra tilsynsutvalget ved Grefsenhjemmet...14 Sak 14/10 Rapport fra anmeldt tilsyn ved Grefsenhjemmet Sak 15/10 Årsrapport 2009 fra tilsynsutvalget ved Nordberghjemmet...16 Sak 16/10 Rapport fra anmeldt tilsyn ved Nordberghjemmet Sak 17/10 Oslo kommunes mal for rapport - tilsyn i institusjon...18 Sak 18/10 Årsrapport og årsberetning fra Marka eldresenter Sak 19/10 Årsplan Marka eldresenter...20 Sak 20/10 Årsmelding 2009 fra Grefsen-Kjelsås eldresenter...21 Sak 21/10 Reglement for driftsstyrene ved kommunalt drevne sykehjem i Oslo - høring...22 Sak 22/10 SaLTo - årsrapport Sak 23/10 Statistikk, pleie og omsorg pr Bydel Nordre Aker, Cathrine Løland leder Marit Mykland møtesekretær

2

3 Sak 7/10 Godkjenning av protokoll fra møte i HS Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Marit Mykland Saksgang Møtedato Saknr Helse- og sosialkomite /10 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I HS Saksframstilling: Vedlagt følger protokoll fra møte i HS Bydelsdirektørens forslag til vedtak HS godkjenner protokoll fra HS-møte Mona Taasen bydelsdirektør Preben Winger avdelingsdirektør 1

4 Sak 8/10 Handlingsplan for barn og unge Arkivsak: Arkivkode: TEST Saksbehandler: Preben Winger Saksgang Møtedato Saknr Helse- og sosialkomite /10 HANDLINGSPLAN FOR BARN OG UNGE Sammendrag: Bydelsutvalget behandlet i sak nr 36/10: Handlingsplan for risikoutsatte barn og unge og konkluderte med at planen også skulle behandles i helse og sosialkomiteen før man avsluttet behandlingen i bydelsutvalget 8. april. Handlingsplanen legges framfor HS - komiteen Bydelsdirektørens forslag til vedtak Handlingsplanen for utsatte barn og unge tas til orientering Mona Taasen bydelsdirektør Preben Winger avd.direktør Vedlegg: Handlingsplan for utsatte barn og unge

5 Sak 9/10 Forslag til rusplan bydel Nordre Aker Arkivsak: Arkivkode: TEST Saksbehandler: Preben Winger Saksgang Møtedato Saknr Helse- og sosialkomite /10 FORSLAG TIL RUSPLAN BYDEL NORDRE AKER Bydelsutvalget behandlet i sak 35/10 : Forslag til ruspolitisk handlingsplan Og konkluderte med at planen skal behandles i HS komiteen før den på nytt legges fram i bydelsutvalget 8. april i år. Handlingsplanen legges fram i komiteen Bydelsdirektørens forslag til vedtak Ruspolitisk handlingsplan for bydel Nordre Aker tas til orientering Mona Taasen bydelsdirektør Preben Winger avd.direktør Vedlegg: Ruspolitisk handlingsplan for bydel Nordre Aker 3

6 RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN BYDEL NORDRE AKER Vedtatt av bydelsutvalget. Innledning Misbruk og avhengighet av rusmidler er et alvorlig samfunnsproblem. For misbrukeren kan det føre til helseskader og til reduserte muligheter til å mestre egen livssituasjon med hensyn til arbeid og sosial inkludering. Men også familie, venner og nærmiljø blir ofte skadelidende. I tillegg kommer de store omkostningene for samfunnet som følge av kriminalitet, helseproblemer både fysisk og psykisk helse- og behovet for forebyggende arbeid og rehabilitering. På denne bakgrunn prioriterer Bydel Nordre Aker arbeidet med rusproblematikk høyt og legger vekt på at bydelens tjenestetilbud er riktig dimensjonert og tilpasset behov. Forskning viser at bruk av alkohol og narkotika bør sees i sammenheng, blant annet fordi tidlig alkoholdebut øker risikoen for bruk av narkotika. Undersøkelser viser dessuten at det er meget utbredt å misbruke flere rusmidler samtidig. Det er derfor viktig å føre en enhetlig rusmiddelpolitikk som omfatter alle former for rusmidler og så vel forebyggende som rehabiliterende tiltak. Bydel Nordre Aker har på denne bakgrunn valgt å utforme en ruspolitisk handlingsplan som omfatter både legale og illegale rusmidler. 1. Beskrivelse av bydelen Bydel Nordre Aker har ca innbyggere. Bydelen strekker seg fra Kristoffer Aamodtsgate (Badebakken) i sør, opp gjennom Maridalen og Solemskogen i nord, og fra Trondheimsveien i øst til Sognsvannsbekken i vest. Bydelen har en svært høy andel av både barn/unge og eldre, og kjennetegnes av stor innflytting og mange barnefødsler Rusmiddelpolitiske mål og strategier Rusmiddeletaten v/kompetansesenter Rus Oslo (KRO) har av Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester fått i oppdrag å utarbeide et utkast til rusmiddelpolitisk handlingsplan for Oslo kommune. Parallelt med dette skal alle bydelene utarbeide tilsvarende planer som skal være ferdig vedtatt i bydelen inne I tillegg er byrådsavdelingen i gang med å utarbeide en bystyremelding om rusomsorgen i Oslo. 4

7 Regjeringens rusmiddelpolitikk har som overordnet mål å redusere de negative konsekvensene av rusmiddelbruk for enkeltpersoner og for samfunnet. Målet for den forebyggende politikken er å begrense skadelig bruk av rusmidler, utsette debutalder og fange opp utsatte grupper og enkeltpersoner på et tidlig stadium. Overordnet mål for tjenestene til personer med rusmiddelproblemer er å sikre bedre og mer tilgjengelige tjenester og fremme inkludering. Økt brukerinnflytelse er en målsetting, likeledes ivaretakelse av barn og pårørende av misbrukere. 3. Beqrepsavklarinqer, Det har vært vanlig å inndele arbeid mot rusmiddelmisbruk i tre kategorier av forebygging, primær, sekundær og tertiær. Det er selvsagt ingen klare grenser mellom kategoriene, og mange tiltak vil kunne spenne over flere nivåer. Men en slik inndeling vil likevel kunne bidra til å strukturere planleggingen. Primærforebygging er tiltak som retter seg mot befolkningen som helhet eller store uselekterte grupper. Virkemidlene retter seg ofte mot begrensning av tilbudet på rusmidler. Gode eksempler kan være kontroll med salg, avgiftspolitikk og strenge tollbestemmelser. Men også holdningsskapende arbeid for å redusere etterspørselen vil være primærforebyggende. Sekundærforebygging rettes mot grupper som er i en tidlig fase av eller i faresonen for å utvikle et rusproblem. Sentralt i sekundærforebygging står tidlig identifikasjon av og inngripen overfor rusproblemer. Målet er å hindre videreutvikling av et problem eller tilbakefall til en vanskelig livssituasjon. Eksempler på sekundærforebygging kan være oppsøkende ungdomsarbeid, AKAN, sysselsettingstiltak for ungdom i risikosonen o.l. Tertiærforebyggende tiltak retter seg mot å hindre ytterligere misbrukskarriere hos allerede definerte misbrukere, samt å begrense de skader som følger med misbruk. Tertiær-forebyggende tiltak faller i stor grad sammen med det vi til daglig kaller behandling. Virkemidlene kan spenne fra poliklinisk behandling eller institusjonsinnleggelse til ettervern og pleietilbud. Begrepene primær-, sekundær- og tertiærforebygging har de senere årene i økende grad blitt erstattet av begrepene universell, selektiv og indikativ forebygging. Begrepene er ikke helt overlappende og blir derfor her kort beskrevet. Universell forebygging henspeiler som primærforebygging på forebyggingstiltak rettet mot hele befolkningen uten noen differensiering. Selektiv forebygging er tiltak som retter seg mot spesielle grupper som er mer utsatt enn andre for å utvikle rusproblemer. Slik forebygging er rettet mot hele gruppen uansett hvilken risiko den enkelte i gruppen måtte være utsatt for. Forebyggingen bygger på antakelsen om at vi kan identifisere utsatte grupper og iverksette tiltak som reduserer risiko for utvikling av rusproblemer. Ikke alle i en definert risikogruppe vil utvikle rusproblemer, og det er viktig å være oppmerksom på faren for stigmatisering. Indikativ forebygging henspeiler på strategier som rettes mot individer hvor rusproblemer eller risikofaktorer allerede er observert eller opplevd. Det kan dreie seg om barn med atferdsvansker eller ungdom som er blitt tatt for bruk av cannabis. Misbruk foreligger i henhold til klassifiseringssystemet DSM I (IV) ett av følgende kriterier er oppfylt: 5

8 Gjentatt bruk av rusmidler som fører til at oppgaver i forbindelse med arbeid, skole eller hjem ikke fullføres. Gjentatt bruk av alkohol eller narkotika i risikosituasjoner som for eksempel bilkjøring. Gjentatt kontakt med rettsvesenet som følge av misbruket. Fortsatt bruk til tross for gjentatte problemer. Avhengighet brukes om situasjoner der rusbruket blir styrende for livet og medfører en klar funksjonsnedsettelse. Sentralt i avhengighetsbegrepet er toleranseutvikling (behov for større doser for å oppnå ruseffekt) og abstinensen når forbruket opphører. Videre kjennetegnes avhengighet av at viktige sosiale eller yrkesmessige aktiviteter forsømmes, manglende hensyntagen til fysiske eller psykiske skader og mislykkete forsøk på å slutte med misbruket. 1 Diagnostic and Statistitcal Manual of Mental Disorders 4. Tiltak 4.1 Møteplasser Bydel Nordre Aker har relativt få sosiale og kulturelle møteplasser i form av kafeer og restauranter med alkoholservering, men antallet er økende med utbygging av Nydalen, Ullevål stadion etc. Glasshuset og Trikkehallen er alkoholfrie treffsteder for bydelenes unge. Bydelens befolkning, da særlig unge, har også mer uformelle møteplasser om sommeren som for eksempel Frysja/Akerselva og Sognsvann. Hovedmål: Bydelens møteplasser skal være skjermet mot kriminalitet og rusmiddelmisbruk. Delmål : Bydelen skal tilby rusfrie tiltak og møteplasser for barn og unge Strategier: Opprettholde satsningen på primærforebyggende tiltak for barn og unge gjennom de kommunale fritidstilbudene som Trikkehallen og Glasshuset. Sikre ungdomskontorets tilstedeværelse der unge oppholder seg. Fortsatt støtte til Natteravnenes arbeid i bydelen. Videreføre samarbeidet med politiet/salto 4.2 Barn og unges oppvekst Bydel Nordre Aker har en befolkning bestående av mange barn og unge. Det er ca barn og unge under 20 år pr Det er 8 barneskoler og 2 store ungdomsskoler i bydelen. Det er 3 videregående skoler med elever fra hele byen. Bydelen drifter en rekke helse- og fritidstilbud for barn og unge, i tillegg driver frivillige organisasjoner barne- og ungdomsarbeid i lokalmiljøet. Dette gir mange gode arenaer for forebyggende arbeid i bydelen. 6

9 Hovedmål: Bydelen skal forebygge rusmiddelbruk og rusavhengighet blant barn og unge. Delmål 1: Tjenester som arbeider med barn, unge og foreldre skal ha fokus på primærforebyggende rusarbeid i sitt møte med brukere og samarbeidspartnere. Strategier: Bydelens helsetjenester skal gi god informasjon til brukerne om farene ved rusmiddelbruk under svangerskap Bydelens skolehelsetjeneste skal samarbeide med skolene om å utarbeide rusforebyggende tiltak Bydelen skal bidra til å gjennomføre Rusmiddeletatens forebyggende opplæringsprogram Ung & Rus på ungdomsskoletrinnet Bydelen skal drive forebyggende informasjonsvirksomhet om rus i møtet med ungdom mellom 13 og 25 år Bydelen skal fortsatt samarbeide med politiets forebyggende avsnitt ved Majorstua politikammer. Delmål 2: Bydelen skal identifisere og gripe inn overfor rusmiddelproblematikk knyttet til barn og unge. Strategier (selektiv forebygging): Bydelens helsetjenester skal bruke kartleggingsprogram for å avdekke rusmiddelmisbruk hos gravide Tjenester som er i kontakt med barn, unge og foreldre skal ha gode rutiner for identifisering og henvisning/ intervensjon ved bekymring knyttet til barn og unge i forhold til rus. Bydelen skal arbeide spesielt med grupper med forhøyet risiko for å utvikle rusproblemer (for eksempel barn av misbrukere/ psykisk syke, unge som bor på institusjon, barn i familier med høy problembelastning) Strategier (indikativ forebygging): Bydelen skal tilby unge med gjentatt kriminalitets- og rusproblematikk særskilt oppfølging. Bydelen skal opprette ansvarsgrupper for alle barn og unge med sammensatte problemer Bydelens tjenestesteder skal ha rutiner for oppfølging ved observasjon av rusproblemer hos barn og unge. Bydelen skal ha en koordinerende instans og forpliktende tverrfaglig samarbeid ved observasjon av rusproblemer hos barn og unge Bydelen kan etter henvisning fra politiet gjennomføre rusprøvetaking som påtaleunnlatelse for ungdom bosatt i bydelen. 7

10 4.3 Vanskeligstilte personer med hjelpebehov som følge av problemer med rusmidler. En del av bydelens befolkning er i en vanskelig livssituasjon preget av rusmiddelmisbruk som ofte er kombinert med sviktende psykisk helse. Disse har behov for hjelp og tjenester fra kommunen. Mange vil trenge omfattende og sammensatte tjenester over lengre tid. Dette kan være å etablere et behandlingstilbud, bistand til etablering i bolig eller aktivisering etter behandling,.noen vil ha behov for omfattende omsorgstjenester som følge av russkader. Bydelen har i dag oppfølgingsansvar for ca. 50 pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). 5 Hovedmål: Bydelen skal gi et godt tilbud til rusmiddelavhengige, slik at de i størst mulig grad kan komme ut av avhengigheten og få ivaretatt sine behov for omsorg, meningsfylt aktivitet og sosial integrering. Delmål 1: Bydelen skal gi nødvendig hjelp til pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) slik at de kan nå sine behandlingsmål. Strategier: Opprette ansvarsgruppe og etablere samarbeid med foreskrivende lege for alle i LAR Bistå pasienter i LAR som ønsker egen bolig Utarbeide Individuell Plan for alle som har behov for og ønsker det Tilbud om kvalifisering og aktivisering ved ønske om sysselsetting Delmål 2: Bydelen skal bistå alle som ønsker og har behov for hjelp til å komme ut av rusavhengighet med individuelt tilpassede tiltak. Strategier Styrke samarbeidet med spesialisthelsetjenesten i forhold til henvisning til og utskrivning fra behandling Samarbeide med Rusmiddeletaten Differensierte kvalifiseringstiltak Aktiviseringstilbud Tilrettelegge for sysselsetting etter behandling Samarbeid med brukere og brukerorganisasjoner om utvikling av metoder og strategier Bistå med å finne egnet bolig Samarbeid med frivillige organisasjoner om tiltak 8

11 Delmål 3: Bydelen skal sikre rusmiddelavhengige et tilpasset botilbud som kan være en base for rehabilitering, aktivisering og sosial integrering. Strategier: God oppfølging av brukere i Rusmiddeletatens botilbud Fokus på etablering etter utskriving fra institusjon eller bolig i rusomsorgen Tett samarbeid mellom sosialsenter, søknadskontoret, enhet for psykisk helse og hjemmetjenester i forhold til oppfølging i egen bolig Utvikle metoder og planer for å bekjempe bostedsløshet Delmål 4: Bydelen skal gi et godt omsorgstilbud til rusmiddelavhengige og personer med problemer knyttet til rus og psykisk helse. Strategier: Alle som har behov for det og som ønsker det skal få utarbeidet Individuell Plan Helhetlig hjelp med vekt på tett samarbeid mellom sosialtjenesten, søknadskontoret, enhet for psykisk helse og hjemmetjenesten evt. andre aktuelle tjenestesteder i bydelen. Samarbeid med spesialisthelsetjeneste i forhold til fysisk og psykisk helse Samarbeid med frivillige organisasjoner Koordinerte tjenester Bruk av klausulerte kommunale boliger 4.4 Samarbeid og kompetanseheving Arbeidet med å forebygge og redusere negative følger av rusmiddelbruk krever høy kompetanse og utstrakt tverrfaglig samarbeid i bydelen. Det er ofte tjenester som ikke har rusforebygging som primæroppgave som kommer i kontakt med risikogrupper og misbrukere. Likeledes er det ikke alltid den som oppdager et problem som skal sette inn tiltak. Dette krever høy grad av bevissthet hos hele bydelens tjenesteapparat og likeledes høy kompetanse i forhold til rusproblematikk. Svært ofte vil det være behov for tiltak fra flere tjenestesteder og samarbeidspartnere i og utenfor bydelen. Kunnskap samt vilje og evne til samarbeid vil derfor være en nøkkelfaktor for suksess. Hovedmålsetting: Bydelen skal ha høy kompetanse på og effektivt tverrfaglig samarbeid i forhold til arbeidet med å forebygge og redusere negative følger av rusmiddelbruk. Delmål 1: Bydelens tjenester skal få hevet kompetanse i forhold til arbeid med rusproblematikk. 9

12 Strategier: Kompetansebehov skal kartlegges Bydelen skal innhente kunnskap fra brukere og brukerorganisasjoner Delmål 2: Bydelen skal styrke og videreutvikle det tverrfaglige samarbeidet med å forebygge og redusere de negative effektene av rusmiddelbruk. Strategier: Bydelen skal styrke og videreutvikle det tverrfaglige samarbeidet rundt barn og unge gjennom SaLTo-modellen. Bydelen skal videreføre tverrfaglige møtegrupper på leder- og utøvernivå med særlig fokus på koordinering av det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid i lokalmiljøet. God informasjonsflyt Tjenestene i bydelen skal be om samtykke til tverrfaglig samarbeid fra brukere med sammensatte utfordringer. Bydelen skal legge til rette for tverrfaglig opplæring Bydelen skal legge til rette for tverrfaglige møteplasser og hospitering 7 5. Budsiettmessige konsekvenser Det forutsettes at arbeidet med å nå målsettingene i den ruspolitiske handlingsplanen skal skje innenfor de eksisterende budsjettrammer for ordinær drift. Men bydelen skal søke om ekstra tilskudd til prosjekter rettet mot rusforbyggende og boligsosialt arbeid. 10

13 8 Sak 10/10 Strategisk plan for Bydel Nordre Aker Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Marit Mykland Saksgang Møtedato Saknr Helse- og sosialkomite /10 STRATEGISK PLAN FOR BYDEL NORDRE AKER Saksframstilling: Vedlagt følger strategisk plan for Bydel Nordre Aker for perioden Planen ble behandlet i BU Det ble gjort følgende vedtak: BU tar strategisk plan til orientering, og ber om at den behandles i alle komiteer. Bydelsdirektørens forslag til vedtak HS tar strategisk plan for Bydel Nordre Aker til orientering. Mona Taasen bydelsdirektør Preben Winger avdelingsdirektør 11

14 Sak 11/10 Årsrapport 2009 fra tilsynsutvalget ved Tåsenhjemmet Arkivsak: Arkivkode: 24 Saksbehandler: Wenche Hansen Saksgang Møtedato Saknr Helse- og sosialkomite /10 Bydelsutvalget ÅRSRAPPORT 2009 FRA TILSYNSUTVALGET VED TÅSENHJEMMET Saksframstilling: Vedlagt følger årsrapport 2009 fra tilsynsutvalget ved Tåsenhjemmet Bydelsdirektørens forslag til vedtak HS anbefaler BU å fatte følgende vedtak: BU tar årsrapport fra tilsynsutvalget ved Tåsenhjemmet til orientering Mona Taasen bydelsdirektør Preben Winger avdelingsdirektør 12

15 Sak 12/10 Rapport fra anmeldt tilsyn ved Tåsenhjemmet Arkivsak: Arkivkode: 24 Saksbehandler: Wenche Hansen Saksgang Møtedato Saknr Helse- og sosialkomite /10 Bydelsutvalget RAPPORT FRA ANMELDT TILSYN VED TÅSENHJEMMET Saksframstilling: Vedlagt følger rapport fra anmeldt tilsyn ved Tåsenhjemmet Bydelsdirektørens forslag til vedtak HS anbefaler BU å fatte følgende vedtak: BU tar rapport fra anmeldt tilsyn ved Tåsenhjemmet den til orientering Mona Taasen bydelsdirektør Preben Winger avdelingsdirektør 13

16 Sak 13/10 Årsrapport fra tilsynsutvalget ved Grefsenhjemmet Arkivsak: Arkivkode: 24 Saksbehandler: Wenche Hansen Saksgang Møtedato Saknr Helse- og sosialkomite /10 Bydelsutvalget ÅRSRAPPORT FRA TILSYNSUTVALGET VED GREFSENHJEMMET Saksframstilling: Vedlagt følger årsrapport 2009 fra tilsynsutvalget ved Grefsenhjemmet Bydelsdirektørens forslag til vedtak HS anbefaler BU å fatte følgende vedtak: BU tar årsrapport 2009 fra tilsynsutvalget ved Grefsenhjemmet til orientering Mona Taasen bydelsdirektør Preben Winger avdelingssjef 14

17 Sak 14/10 Rapport fra anmeldt tilsyn ved Grefsenhjemmet Arkivsak: Arkivkode: 24 Saksbehandler: Wenche Hansen Saksgang Møtedato Saknr Helse- og sosialkomite /10 Bydelsutvalget RAPPORT FRA ANMELDT TILSYN VED GREFSENHJEMMET Saksframstilling: Vedlagt følger rapport fra anmeldt tilsyn ved Grefsenhjemmet den Bydelsdirektørens forslag til vedtak HS anbefaler BU å fatte følgende vedtak: BU tar rapport fra anmeldt tilsyn ved Grefsenhjemmet til orientering Mona Taasen bydelsdirektør Preben Winger avdelingssjef 15

18 Sak 15/10 Årsrapport 2009 fra tilsynsutvalget ved Nordberghjemmet Arkivsak: Arkivkode: 24 Saksbehandler: Wenche Hansen Saksgang Møtedato Saknr Helse- og sosialkomite /10 Bydelsutvalget ÅRSRAPPORT 2009 FRA TILSYNSUTVALGET VED NORDBERGHJEMMET Saksframstilling: Vedlagt følger årsrapport 2009 fra tilsynsutvalget ved Nordberghjemmet Bydelsdirektørens forslag til vedtak HS anbefaler BU å fatte følgende vedtak BU tar årsrapport 2009 fra tilsynsutvalget ved Nordberghjemmet til orientering Mona Taasen bydelsdirektør Preben Winger avdelingsdirektør 16

19 Sak 16/10 Rapport fra anmeldt tilsyn ved Nordberghjemmet Arkivsak: Arkivkode: 24 Saksbehandler: Wenche Hansen Saksgang Møtedato Saknr Helse- og sosialkomite /10 Bydelsutvalget RAPPORT FRA ANMELDT TILSYN VED NORDBERGHJEMMET Saksframstilling: Vedlagt følger rapport fra anmeldt tilsyn ved Nordberghjemmet Bydelsdirektørens forslag til vedtak HS anbefaler BU å fatte følgende vedtak: BU tar rapport fra anmeldt tilsyn ved Nordberghjemmet den til orientering Mona Taasen bydelsdirektør Preben Winger avdelingssjef 17

20 Sak 17/10 Oslo kommunes mal for rapport - tilsyn i institusjon Arkivsak: Arkivkode: 24 Saksbehandler: Wenche Hansen Saksgang Møtedato Saknr Helse- og sosialkomite /10 Bydelsutvalget OSLO KOMMUNES MAL FOR RAPPORT - TILSYN I INSTITUSJON Saksframstilling: I forbindelse med bystyresak 432/08 (byrådssak 144/08) Styrking og samordning av tilsyn av sykehjem, har Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester utarbeidet utkast til felles mal for tilsyn. Vedlagt følger utkast til kommunens mal for rapport for tilsyn i institusjon m.v, og det bes om bydelens innspill til forslaget innen utgangen av mars Bydelsdirektørens forslag til vedtak Saken legges fram til politisk behandling uten innstilling Mona Taasen Bydelsdirektør Preben Winger avdelingsdirektør 18

21 Sak 18/10 Årsrapport og årsberetning fra Marka eldresenter 2009 Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Marit Mykland Saksgang Møtedato Saknr Helse- og sosialkomite /10 ÅRSRAPPORT OG ÅRSBERETNING FRA MARKA ELDRESENTER 2009 Saksframstilling: Vedlagt følger årsrapport og årsberetning for 2009 fra Marka eldresenter. Bydelsdirektørens forslag til vedtak HS tar årsrapport og årsberetning for 2009 fra Marka eldresenter til orientering. Mona Taasen bydelsdirektør Preben Winger avdelingsdirektør 19

22 Sak 19/10 Årsplan Marka eldresenter Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Marit Mykland Saksgang Møtedato Saknr Helse- og sosialkomite /10 Bydelsutvalget ÅRSPLAN MARKA ELDRESENTER Saksframstilling: Vedlagt følger årsplan for 2010 fra Marka eldresenter. Bydelsdirektørens forslag til vedtak HS ber BU ta årsplan 2010 fra Marka eldresenter til orientering. Mona Taasen bydelsdirektør Preben Winger avdelingsdirektør 20

23 Sak 20/10 Årsmelding 2009 fra Grefsen-Kjelsås eldresenter Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Marit Mykland Saksgang Møtedato Saknr Helse- og sosialkomite /10 ÅRSMELDING 2009 FRA GREFSEN-KJELSÅS ELDRESENTER Saksframstilling: Vedlagt følger årsmelding 2009 fra Grefsen-Kjelsås eldresenter. Bydelsdirektørens forslag til vedtak HS tar årsmelding 2009 fra Grefsen-Kjelsås eldresenter til orientering. Mona Taasen bydelsdirektør Preben Winger avdelingsdirektør 21

24 Sak 21/10 Reglement for driftsstyrene ved kommunalt drevne sykehjem i Oslo - høring Arkivsak: Arkivkode: 27 Saksbehandler: Wenche Hansen Saksgang Møtedato Saknr Helse- og sosialkomite /10 Bydelsutvalget Eldrerådet REGLEMENT FOR DRIFTSSTYRENE VED KOMMUNALT DREVNE SYKEHJEM I OSLO - HØRING Saksframstilling: Bystyret vedtok den 27. januar 2010 opprettelse av en prøveordning med driftsstyrer ved alle kommunalt drevne sykehjem. Ordningen skal evalueres etter to år. Hensikten med driftsstyrer er å legge til rette for medvirkning på driften av sykehjemmet for beboere/pårørende og ansatte. Likeledes for andre interessenter som oppnevnes, eksempelvis representanter fra frivillige organisasjoner og bydelene. Driftsstyret skal være en samspillpartner for institusjonssjefen om hvordan sykehjemmets oppdrag skal gjennomføres innenfor gjeldende økonomiske og juridiske rammer. Hvert driftsstyre skal ha fem medlemmer, og kostnadene i forbindelse virksomheten dekkes innenfor Sykehjemsetatens budsjettramme. Det er utarbeidet utkast til reglement for driftsstyrene ved kommunalt drevne sykehjem basert på reglementet for Oslo-skolene. Vedlagt følger utkast til reglementet til høring. Høringsfrist 30. april Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydel Nordre Aker slutter seg til utkast til reglement for driftsstyrer ved kommunalt drevne sykehjem i Oslo slik det foreligger fra Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester Mona Taasen bydelsdirektør Preben Winger avdelingsdirektør 22

25 Sak 22/10 SaLTo - årsrapport 2009 Arkivsak: Arkivkode: 321 Saksbehandler: Preben Winger Saksgang Møtedato Saknr Helse- og sosialkomite /10 Arbeidsutvalg Bydelsutvalget SALTO - ÅRSRAPPORT 2009 Bydel Nordre Aker har gjennom flere år hatt egen koordinator for bydelens SaLTo - arbeidet ( Sammen lager vi et trygt Oslo) ). Vedlagt ligger årsrapporten for Bydelens SaLTo arbeid har gitt et godt bidrag til utvikling av samarbeid, tilltak og viktige nettverk i oppvekstområdet Rapporten legges fram i komiteen Bydelsdirektørens forslag til vedtak SaLTO rapport for 2009 tas til orientering Mona Taasen bydelsdirektør Preben Winger avd.direktør Trykt Vedlegg: SaLTo rapport 2009 bydel Nordre Aker 23

26 SaLTo-modellen i bydel Nordre Aker Rapportering for 2009 Bydel Nordre Aker har fra jobbet etter SaLTo-modellen. Handlingsplanen godkjent av styringsgruppen for er gjennomgått/rullert i desember 2009 og videreføres som den er. Et av stasningsområdene videre er skolefravær/skolevegring. SaLTo-koordinatorstillingen Unni Haug har fungert i stillingen som SLT/SaLTo-koordinator fra og innehar fremdeles stillingen. Styringsgruppe Styringsgruppen består av: Mona Taasen, bydelsdirektør Jo Fiske, områdesjef i utdanningsetaten Arne Solberg, stasjonssjef Majorstua politistasjon Hanne Persson, leder av ungdomsavsnittet Majorstua politistasjon Lasse Rolèn, leder Oppfølgingsteam Unni Haug, SaLTo-koordinator og sekretær for styringsgruppen Styringsgruppemøter, 2 i året, har vært avholdt hos bydelsdirektøren. På styringsgruppemøte 27. mars var det forfall fra stasjonssjef Arne Solberg og leder av Oppfølgingsteam Lasse Rolén. Møtet 15. desember var fulltallig. Bydelsdirektør Mona Taasen inviterte styringsgruppen på lunsj siste del av møtet, en hyggelig avslutning på året. Koordineringsgruppe/arbeidsutvalg Koordineringsgruppen har i 2009 bestått av: 2 rektorer, 1 fra hvert skolenettverk, rektor fra Ullevål skole og rektor fra Grefsen videregående skole, leder av ungdomsavsnittet ved Majorstua politistasjon, leder av Oppfølgingsteam ved Majorstua politistasjon, avdelingssjef driftsavdelingen, seksjonsleder for Ungdomskontoret med enhetsledere for forebyggende barne- og ungdomsarbeid og kultur, NAV sosial ved tiltaks-/ruskonsulent, leder av enhet for psykisk helsearbeid og SaLTo-koordinator. I 2009 gjennomførte koordineringsgruppen 3 møter som planlagt og det årlige ½- dagsseminaret. Arbeids-/prosjektgrupper Det er etablert flere arbeidsgrupper i kjølevannet av bydelens handlingsplanen. Ved siden av arbeidsgrupper opprettes ad-hoc-grupper ved spesielle utfordringer bydelen står ovenfor. 24

27 Noen arbeidsgrupper møtes fast 1 gang i måneden, for eksempel nettverksmøter knyttet opp mot ungdomsskolene. I 2009 ble alle bydeler pålagt å utarbeide en handlingsplan for risikoutsatte barn og unge. Seksjonsleder for ungdomskontoret og SaLTo-koordinator har hatt koordineringsansvar for en arbeidsgruppe som ble nedsatt og møttes en gang i måneden. Handlingsplanen er ferdig og skal distribueres etter godkjenning av BU. Nettverksforum for ungdom møttes nå hver 6. uke etter en utprøvingsperiode med møter hver 8. uke. Denne møtehyppigheten ser ut til å passe alle og det blir kontinuitet i samarbeidet. SaLTo-koordinator er ansvarlig for innkallinger og referater i mange av gruppene, som for eksempel styringsgruppemøtene, koordineringsgruppen/arbeidsutvalget, nettverksforum for ungdom osv. Mål for bydel Nordre Aker Hovedmål 1. Samordne ressurser og arbeide systematisk og målrette innen rus- og kriminalitetsforebygging 2. Iverksette nye forebyggende tiltak der det er nødvendig 3. Tett oppfølging av barn og unge som har begått kriminalitet v/oppfølgingsteam og tiltaket Unge gjengangere 4. Trygge skoler og trygge oppvekstmiljøer, bl.a. ved Ung Ung mekling og Gatemegling 5. Informasjon, kunnskapsutvikling og kunnskapsoverføring Delmål 1. Videreføre det tette samarbeidet mellom skole og forebyggende enhet med tiltakene gruppevirksomhet og enkeltsamtaler 2. Arbeide kvantitativt og kvalitativt med tilrettelegging av ettermiddag- og kveldstilbud 3. Tilrettelegge for mer felting og utvidet samarbeid med natteravnene og andre frivillige 4. Utvide samarbeidet med NAV, spesielt med tiltakskonsulenten Bydel Nordre Akers satsningsområder for : 1. Opptrapping av Ung ung og Gatemeglingsprosjekt 2. Videreutvikle samarbeidsrutiner med politi, skole, BUP, frivillige og bydelens ansatte 3. Fortsette skolemiljøprosjektet på Sogn videregående skole 4. Iverksette fagforum/tverretatlig tiltak for skolevegrere 5. I samarbeid med Oppfølgingsteamet og Unge gjengangere, forebygge/redusere kriminaliteten blant ungdom/stoppe unge lovbrytere. Sette inn mentor der det er riktig 6. Arrangere ½ dags seminar høsten 2009 for alle som jobber med barn og unge Målgruppe Hovedmålgruppen er barn og unge (23)år, med spesielt fokus på; barn og unge som vokser opp under vanskelige forhold viser dårlig tilpasning til omgivelsene og skolen foretar lovbrudd har rusproblematikk Målgruppen kan utvides, dvs. der det er behov, settes det inn tiltak overfor yngre barn enn 12 år, f.eks. i familier med dårlig/manglende struktur eller kriminell og/eller russtruktur. Målet er tidlig intervensjon, og forebygge/hindre at yngre barn utvikler negative atferdsmønstre. 25

28 Status for gjennomføring, måloppnåelse og satsningsområder i 2009 for bydel Nordre Aker Samarbeid med politiet SaLTo-arbeidet forutsetter tett kontakt med ungdomsavsnittet. Dette samarbeidet har fungert meget bra også i SaLTo-koordinator og forebyggende politi har en målsettingen om å utsette debutalderen for alkohol blant ungdom, tilrettelegge positiv fritid for ungdom og å ansvarliggjøre foreldre. I 2009 har bydelen v/salto-koordinator fått låne en satt fra ungdomsavsnittet som har vært med å kurse bydelsungdom og etablere en Gatemeglingsenhet. Samarbeids- /regionsmøter i regi av forebyggende politienhet har fungert mindre bra i Det har kun vært avholdt 1 møte. SaLTo-koordinatorene i region vest med bydelene Frogner, St. Hanshaugen, Vestre Aker, Ullern og Nordre Aker har etterlyst møtene da vi ser nytteverdi av disse felles samlingene for å utvikle tett samarbeid om felles utfordringer og mål. GUN = gruppen uten navn, regionsmøter hvor fokus settes på hvor ungdommen i regionen oppholder seg osv. Deltakere var politiets ungdomsavsnitt, SaLTo-koordinatorene, ledere av forebyggende enheter på bydeler, klubbledere, uteteam og barnevernkonsulenten på Majorstua politistasjon. I 2008 ble det enighet i gruppen at det ikke var nødvendig at alle stilte i møtene hver gang. SaLTo-koordinatorene mente det var mer fruktbart for ansatte i fritidssektoren med felles møtepunkt og at SaLTo-koordinatorene kunne delta 1 gang i året. Innkalling og ansvar for møtene ble overtatt fra politiet til fritidssektor. Dette har ikke fungert. SaLTo-koordinatorene ikke har vært innkalt til møter etter den nye ordningen ble innført og etter samtaler med leder av ungdomsenheten i bydelen, har det ikke vært innkalt til noen møter i Samarbeid med Oppfølgingsteam SaLTo-koordinator deltar i saker der bydelens ungdom har begått kriminelle handlinger og blir tatt opp av Majorstua politistasjon og innlemmet i Oppfølgingsteamet. Oppfølgingsteam er klart en styrke ved at flere parter jobber sammen for å hjelpe ungdom ut av kriminalitet og rusproblemer. Leder for Oppfølgingsteam på Majorstua politistasjon er Lasse Rolén. Evalueringsrapport etter prosjektperioden med tallmateriell o.a. er utarbeidet av NTNU i Trondheim. Oppfølgingsteam var etablert som prosjekter i byene Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Oslo (v/majorstua politistasjon). Det ble bestemt at Oppfølgingsteam i 2009 skulle etableres på alle Oslos politistasjoner. Dette har ennå ikke skjedd, uvisst av hvilken grunn, men pr er det kun Majorstua politistasjon som har Oppfølgingsteam. SaLTo-koordinator har tett samarbeid med Rolén. Ungdom som har deltatt i Oppfølgingsteam har oppnådd gode resultater, dvs. de aller fleste har ikke begått ny kriminalitet mens de har vært innlemmet i Oppfølgingsteam. Hyppigheten av møter i Oppfølgingsteam har variert noe, men det er minimum 1 møte i måneden. I regi av Oppfølgingsteam har det også vært praktisert Restorativ Justic-møte (RJ). ) Konfliktrådet leder møtene og følger et fast skript. Har møtes offer og utøver med foresatte (hvis mindreårig), de som er involvert i hendelsen (eks skole, butikkansatt), politiet og SaLTo-koordinator. Det har vært fantastisk å oppleve hvor godt RJ fungerer, og hvordan en hendelse kan løses av ungdommene selv. Samarbeidsmøter rundt tiltaket Unge gjengangere 26

29 Tiltaket Unge gjengangere har vært i gang siden Dette er registrering/utvalg av ungdom under 18 år med 4 eller flere lovbrudd i løpet av 1 år. Grønland politistasjon har koordineringsansvar for tiltaket I region vest, som har Oppfølgingsteam, er det avholdt færre møter på Majorstua politistasjon i 2009 enn i Representanter som deltar er bydelen med SaLTo-koordinator og barnevernleder, leder av ungdomsavsnittet, leder av Oppfølgingsteam og politiets jurist på Majorstua politistasjon, SaLTo-koordinator sentrum og koordinator fra Grønland politistasjon. Koordinator har ansvar for innkalling og føre/oppdatere lister over registret ungdom. Tiltaket er likt Oppfølgingsteam, som er kjent i region vest, og det har av den grunn vært lett å implementere Unge gjengangere i ordinært arbeid og ikke nødvendig med månedlige møter.. Samarbeid med natteravner Bydel Nordre Aker har et godt og solid korps av foreldre som går natteravn og mange ansvarlige flotte foreldre. Det er godt oppmøte fredags- og lørdagskvelder og kvelder før 1.mai, 17.mai og skoleavslutning for 10. trinns elever. SaLTo-koordinator deltar på felles natteravnsmøter på Majorstua politistasjon som avholdes 2 ganger i året. Her møtes koordinatorer for natteravner i region vest. Et viktig møtepunkt hvor en utveksler informasjon, utveksler erfaringer og oppdaterer hverandre på ungdomssituasjonen i Oslo vest. Natteravnordningen fungerer godt i regionen. Det er utarbeidet en vaktliste for alle regionens skoler for et halvår av gangen. Natteravnene er informert om SaLTo-modellen og deres arbeidsområder. SaLTo-koordinator i bydel Nordre Aker videreformidler all natteravninfo og referater til SaLTo-koordinatorene i de andre bydelene i region vest. Samarbeid med barneverntjenesten SaLTo-koordinator deltar ofte på barnevernets fagmøter, og holdes gjennom dette oppdatert på problemområder og utfordringer barneverntjenesten og bydelen står overfor. SaLTokoordinator og barnevernkonsulentene samarbeider om å finne fram til rett hjelp og tiltak på enkeltnivå og gruppenivå. Barneverntjenesten i bydel Nordre Aker er en meget velfungerende barneverntjeneste, og det er lett å få med seg barnevernleder og teamleder på nye prosjekter/ideer, eller til å stille i fora hvor barneverntjenesten og SaLTo skal samarbeid. Det har vært en økning i antall alvorlige bekymringsmeldinger til barneverntjenesten i 2009, og til tider et enormt stort arbeidspress. SaLTo-koordinator har tatt på seg og er saksbehandler i noen barnevernsaker for å avlaste tjenesten. Bydelens barneverntjeneste blir ofte brukt som et eksempel til etterfølgelse. SaLTo-koordinator fremhever tjenesten i enhver anledning, og har et tett og fruktbart samarbeid med barneverntjenesten. Samarbeid med Trikkehallen Trikkehallen er ved siden av kulturhus også base for en del av forebyggende barne- og ungdomsenhet. Til tross for trangboddhet fungerer dette greit. Organisert og uorganisert fritidstilbud for barn unge foregår i Trikkehallen. Kulturenheten og forebyggende barne-og ungdomsenhet har funnet smidige løsninger, og klarer å bevare begge interesseområder. SaLTo-koordinator bruker også Trikkehallen til sine arrangementer som for eksempel det årlige ½-dagsseminaret. Trikkehallen er ofte sprengt når det gjelder plass. SaLTo-koordinator opplever likevel stor velvilje fra kulturenheten til å finne løsninger/innpass for arrangementer og hjelp til å rigge utstyr. Samarbeid om rusforebyggende arbeid, målgruppe; ungdom, skole og foreldre Programmet Unge & Rus, et obligatorisk program for alle 8.trinn i Oslo-skolene, ble igjen gjennomført på en meget god måte på bydelens to ungdomsskoler i Utdanningsetaten 27

30 arrangerer en opplæringsdag for lærere hvor SaLTo-koordinatorer også er invitert. Dette året var det nye lærere fra begge skolene som deltok denne dagen sammen med SaLTo-koordinator. En økt er satt av til gruppearbeid hvor skolene/salto-koordinator tilhørende samme bydel, samarbeider og planlegger gjennomføringen av Unge& Rus. Det er en fin måte for SaLTokoordinator å bli kjent med lærerne på. SaLTo-koordinator har hatt et godt og tett samarbeid rundt Unge & Rus sammen med bydelens 2 ungdomskoler og deltar på planleggingsmøte for opplæring av elever som er plukket ut som gruppeledere, og på selve opplæringsdagen. I 2009 var det 75 elever som hadde opplæring og dagen ble arrangert for begge skolene på Nordberg skole og Glasshuset. Stimuleringsmidlene fra Rusmiddeletatens kompetansesenter overføres dirkete til SaLTokoordinator. SaLTo-koordinator skal følge opp at midlene blir anvendt i henhold til kriteriene. Skolene leverer rapport på gjennomføringen av Unge & Rus og bruken av midlene til SaLTo-koordinator. SaLTo-koordinator sender samlerapport sammen med regnskapsrapporten til Rusmiddeletatens kompetansesenter. Samarbeid med Frivillighetssentralen Samarbeid med Frivillighetssentralene Grefsen Kjelsås og Sogn har ikke vært så aktiv fra SaLTo-koordinators side i 2009, men sentralene vet hvor de finner meg og jeg holder meg oppdatert over deres arbeidsområder. Samarbeid med NAV Samarbeidet med NAV sosial er godt. Spesielt er det godt samarbeid med tiltakskonsulenten og SaLTo-koordinator i f.h.t. ungdom som faller ut av videregående skole. Tiltakskonsulenten deltar også i møter rundt enkeltungdom i Oppfølgingsteam. NAV sosial med saksbehandler og tiltakskonsulent, barneverntjenesten, psykisk helsearbeid og SaLTo-koordinator har fortsatt tett samarbeid i enkelte familier hvor problematikken er omfattende. Vi har bl.a. felles møter hvor det klarlegges hvem som gjør hva og enes om felles mål for arbeidet framover. Nettverksgruppe på ungdomsskolene Egne nettverksgrupper på ungdomsskolene møtes månedlig. Gruppene består av sosiallærer, skolehelsesøster, forebyggende barnevern, forebyggende barne- og ungdomsenhet ved leder og miljøarbeidere og forebyggende politi. Formålet med nettverksgruppen er løpende oppdatering på ungdomsmiljøet både i og utenfor skolen, og raskt å kunne ta tak i enkeltelever og problemområder. SaLTo-koordinator deltar på disse møtene og får nyttig informasjon om ungdommen knyttet til skolene. Skolekontakt Forebyggende barnevernkonsulent er kontaktleddet mellom barneverntjenesten og alle bydelens skoler. I samarbeidsmøtene med skolen har forebyggende konsulent med seg en saksbehandleri barneverntjenesten eller SaLTo-koordinator. Representanter i samarbeidsmøtene er rektor, sosiallærer, skolehelsesøster, og 2 fra bydel/barneverntjenesten. Det settes av fra 2 til 4-5 møter hvert år på den enkelte skole. Dette er fruktbare møter som bedrer samarbeidet mellom skole og barneverntjenesten, og forhåpentlig fører til tidlig intervenering. Nettverksforum for ungdom Nettverksforumet ble startet og består av Ungdomskontoret med sine enheter, sosiallærere fra ungdomsskolene, helsestasjon for ungdom, helsesøstrene ved ungdomskolene, 28

31 FAU-rep. fra ungdomskolene, elevrådsrep. fra ungdomskolene og rep. fra Ungdomsrådet, rep. fra menighetene i bydelen, forebyggende enhet ved Majorstua politistasjon, 1 rep. fra nettverksteamet fra Poliklinikk Nord og SaLTo-koordinator. Forumet skal bl.a. sikre informasjonsflyt og diskusjon rundt ungdomsituasjonen. Det settes av tid for felles diskusjon med forskjellige temaer, og en gjenganger har vært holdninger og forventninger. Bydelen ser det som viktig at alle som arbeider med ungdom er oppdatert på hva som skjer på ungdomssiden i bydelen, og at partene utfyller hverandre. Ungdommen er viktig å ha med for å unngå antagelser fra voksne om hva som skjer og hva som trengs av ungdomstilbud. Rep. fra foreldre i FAU`ene har ikke deltatt dette året. De savnes da de er bindeledd mellom oss som jobber med målgruppen og foreldre. Møtene holdes på dagtid, noe som kan være årsaken for at FAU ikke kan stille. Nettverksforumet er fremdeles hensiktsmessig og har stor verdi for det forebyggende ungdomsarbeidet i bydelen. I 2009 ble leder for psykisk helsearbeid medlem av nettverksforum for ungdom. Det er viktig for helhetlig samarbeid, at informasjon om bydelens tilbud til barn og unge blir spredd og da særlig med viten om at vi jobber i de samme familiene. Det viste seg vanskelig for lederen å stille opp på så mange møter. Lederen stilte opp på et møte og vet nå innholdet/agendaen og får tilsendt referat fra møtene og holder seg oppdatert på den måten. Nettverk i helse- og velferdsetaten Nettverket består av ansatte som arbeider med barn av psykisk syke/rusmisbrukende foreldre eller som jobber med voksne med psykiske lidelser/rusmisbruk og som har barn. Det er deltakere både fra 1.linjen og 2. linjen som sitter i nettverket + brukere. Nettverket har som formål å bidra til kompetanseheving og erfaringsutveksling, samt være en arena for å videreutvikle kontakt og samhandling mellom 1. og 2. linjen. Nettverket har egen arbeidsgruppe, hvor bydelens forebyggende barnevernkonsulent deltar, og de setter opp en seminarrekke som er fra ½ dags til 2 dagers seminarer. Det har vært fin variasjon, mange flinke forelesere, og nyttig og praktisk lærdom å hente. Et bra nettverk å delta i. Det var ut fra dette nettverket og ønske fra en av bydelens brukere at barneverntjenesten etablerte Kafé 21 gruppen for foreldre og barn/unge. Psykisk helse Det er etablert samarbeidsgruppe innen området psykisk helsearbeid i bydelen hvor SaLTokoordinator deltar. Gruppen favner over hele spekteret innen psykisk helse, fra fødsel til voksen. Her deltar representanter fra psykiatrien, NAV sosial, Poliklinikk Nord, barnevernleder og forebyggende barnevernkonsulent, forebyggende barne- og ungdomsenhet, skolehelsetjenesten ved Sogn videregående skole og helsestasjon for ungdom og avdelingssjef for driftavdelingen. Det er tatt opp i gruppen at det er ønskelig å få med DPS i disse møtene, da flere av oss har med ungdom over 18 år å gjøre. Alternativ skoledag nr. 3 Trikkehallens kulturenhet startet opp alternativ skoledag høsten 2009 i samarbeid med Engebråten skole. Opplegget er bygget over samme lest som Engebråtens Vær og Vinn - gruppe og alternativ skoledag på Nordberg skole, men skiller seg ut ved at elevene får tilbud om kulturaktiviteter siste halvdel av dagen, isteden for idrettsaktiviteter som de 2 andre tilbudene. 1 dag i uka får 3 grupper elever tilbud om en annerledes skoledag. Elevene som deltar i gruppene sliter faglig, sosialt eller med skoleoppmøte. Første halvdel av dagen er satt av til 29

32 skolearbeid. Så spiser man felles lunsj og avslutter siste halvdel av dagen med en aktivitet. Målet med alternativ skoledag er å unngå skoleskulk, gi elever mulighet til å endre sin sosiale status gjennom forskjellig aktiviteter fra negativ til positiv og få elever gjennom grunnskolen på en tilfredstillende måte. SaLTo er fornøyd med at begge ungdomsskolene har disse tiltakene. Det er også et godt eksempel på glimrende samarbeid mellom skole og bydel og oppfølging av SaLTos Handlingsplanen for bydelen. Skolevegring Fagforum for skolesaker ble etablert i forlengelse av skolevegringsprosjektet. Møtene i forumet holdes hos SaLTo-koordinator hver 6. uke. Faste medlemmer i fagforum for skolesaker er; Poliklinikk Nord (BUP), PPT, helsestasjon for ungdom/skolehelsetjenesten, barneverntjenesten, forebyggende barne- og ungdomsenhet, Nordberg ungdomsskole, Engebråten ungdomsskole, Kjelsås skole, enhet for psykisk helsearbeid og SaLTo-koordinator. Deltakerer i fagforumet, utover de faste, vil variere etter hvilke saker som er meldt inn og hvem som har meldt. Når skolen melder inn sak, stiller den med sine ansatte og evt. andre viktige parter/instanser. Hvis andre instanser melder saker, skal SaLTo-koordinator ha beskjed og vil ta ansvar for å informere samarbeidspartnere o.a. For å sikre at forumet skal ha nytteverdi og at det alltid er saker til drøfting, settes det opp en turnusliste, hvor 2 skoler hver gang har ansvar for å legge fram saker. Skolene kan bytte seg imellom. Type saker som kan drøftes/tas opp i fagforumet for skolesaker er atferdsaker/usosial atferd - tristhet/depresjon/ensomhet - psykisk helse spiseproblematikk skolefravær/skolevegring mobbesaker - manglende eller vanskelig samarbeid hjem/skole osv. Den som melder saken har ansvar for at skriftlig samtykke er innhentet og hvis andre instanser (eks. BUP) er inni bildet, skal den som melder saken informer instansen om det Saker kan drøftes/tas opp anonymt, men anbefales ikke da det ofte vil være rep. til stede som har kjennskap til saken. Alle som er i kontakt med elever kan melde inn saker. Fagforum for skolesaker er ment som et forebyggende tiltak. Hensikten med å drøfte saker i plenum er å finne gode løsninger. Gruppen vil etter hvert opparbeide seg kunnskap som kommer alle til gode. Forumet anbefaler at skoler møter også når de selv ikke har sak til drøfting. Skolevegringselev SaLTo-koordinator i samarbeid med familiekonsulenten i barneverntjenesten jobbet med en skolevegringsak skoleåret 2008/2009. Det ble gjennomført mange samtaler med elev og foresatt og samarbeidsmøter med skolen både med og uten familien til stede. Det er utrolig vanskelige og tidkrevende saker å jobbe med. Familiekonsulenten og SaLTo-koordinator innhentet veiledning fra Poliklinikk Nord underveis. I tillegg fikk vi avholdt et møte på Poliklinikken med elev og foresatt. Saken var lærerik, og familiekonsulenten og SaLTo-koordinator fikk god erfaring i å vite hva en har med å gjøre som saksbehandlere for skolevegringsaker. Eleven fullførte ungdomsskolen, men med stort fravær. Vi nådde ikke målsettingen med bedre oppmøte, men gjennom samarbeidet ble problemer avdekket og eleven stilte opp i møter og til avtaler/individuelle samtaler på BUP. I ettertid ser vi at det hadde en nytteverdi å ikke la eleven være i fred. Evalueringsmøte med foresatt ble gjennomført ved et hjemmebesøk. Eleven valgte å ikke stille. Foresatte sa i sin evaluering at det var avgjørende at det var noen som sto sammen med henne i kampen om skoleoppmøte og evinnelige diskusjoner mellom foresatt barn. Etter dette ble det avholdt et evalueringsmøte på skolen. Her tok vi opp samarbeidet gjennom et skoleår, så på hva som fungerte bra og hva som ikke fungerte. Det var et flott møte hvor partene kunne være ærlige og tydelig. 30

33 Skolemiljøutvalg på Sogn vgs. Det tidligere skolemiljøprosjektet på Sogn vgs. ble våren 2009 slått sammen med skolemiljøutvalget. Medlemmer som sitter i utvalget er leder Oppfølgingsteam og leder av ungdomsavsnittet på Majorstua politistasjon, ansatte på skolen, elever og SaLTo-koordinator. Opplæringsloven sier at skolene skal ha et miljøutvalg og gir retningslinjer for hvilke saker som skal tas opp i utvalget. Miljøutvalget skal ha fokus på både det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet til elevene. Sogn startet miljøutvalg februar SaLTo-koordinator ble rekruttert av rektor og sitter i utvalget. Møtene deles i to. I første del er det felles diskusjoner etter retningslinjene i opplæringsloven med alle til stede. Det fokuseres mye på elevfravær og klasse-/skolemiljøet og hvilke tiltak som bør iverksettes for å minske frafall av elever og bedre miljøet. I siste del fratrer elevene og de av skolens ansatte som ikke er parter, og det diskuteres enkeltsaker og retningslinjer mellom bydel, politi og skole. Skolen jobber meget godt med sitt skolemiljø, men det oppstår alltid saker ved en så stor skolen, og det er av den grunn viktig å opprettholde samarbeid/nettverk som fungerer. Driftstyre på Sogn vgs. SaLTo-koordinator sitter 3. perioden som ekstern part i driftsyre til Sogn vgs. Dette gir en god oversikt over skolens planarbeid, økonomi og drift. Elevene som sitter i driftsyret er imponerende delaktige. Det å kunne være med å påvirke virksomheten gir en god følelse for alle. Prosjekt Ung ung mekling 5.oktober 2008 og våren 2009 gjennomførte 5 lærere fra Nordberg ungdomsskole, 2 lærere fra Sogn vgs., 1 fra forebyggende barne- og ungdomsenhet, 1 fra barneverntjenesten, 2 fra politiet + SaLTo-koordinator og hennes student instruktørsopplæring. Vi var en gruppe på 13 stk. som hadde 2 x 2 hele opplæringsdager + 3 nettverkssamlinger i regi av Berit Follestad og Thomas Dorg. Det foreligger egen rapport + søknad om økonomisk støtte 2009/2010. Nordberg ungdomskole har etter dette startet med grunnopplæring i konfliktverksted med alle 8.trinnelevene. De av elevene som ønsker og søker om å gå videre med megleropplæring får dette av skolen. Evaluering/tilbakemelding fra elever og lærere er udelt positive. I tillegg til denne opplæringen tok 1 fra ungdomsavsnittet ved Majorstua politistasjon, 1 fra barneverntjenesten, 1 fra forebyggende barne- og ungdomsenhet, 1 miljøarbeider i skole og SaLTo-koordinator opplæring som instruktør i Gatemegling i regi av Røde Kors. Representanten fra ungdomsavsnittet ved Majorstua politistasjon og SaLTo-koordinator rekrutterte og gjennomførte opplæring av ungdom etter endt egenopplæring. Prosjekt Gatemegling Bydelen har i løpet av 2009 etablert egen Gatemeglingsenhet bestående av ungdom mellom 13 og 17 år. Dette var et mål i forlengelsen av prosjektet Ung ung megling på skolene som startet i Ungdommen har gjennomført kurs i konfliktverksted, trinn 1, i regi av Røde Kors første uka i skolens sommerferie og kurs i meglingsverksted, trinn 2, ved oppmøte ettermiddag/kveld 4 ganger + en hel dag i skolens høstferie i regi av bydel Nordre Aker. 5 har fullført og bestått meglerprøven og er ferdige Gatemeglere. Denne ungdommen er en ressurs for bydelen ved både å jobbe forebyggende, og være kompetente konfliktløsere. Disse 5 Gatemeglingsungdommene er påmeldt instruktørkurs i regi av Gatemeglingen Røde Kors og vil i løpet av februar 2010 være ferdige instruktører. De vil etter det være kompetente til å lære opp andre ungdommer i Gatemeglings-metodikken. 31