ÅRSRAPPORT 2014 Godkjent av fondsstyret 21. april

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2014 Godkjent av fondsstyret 21. april

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Merknad... 3 Sammendrag Bakgrunn Fondets formål Regionens utfordringer Aktiviteter i perioden Styrets strategi og arbeid Styrets prioriteringer Styrets erfaringer og resultater Utfordringer videre Noen eksempler på resultater fra prosjektene Informasjonsaktiviteter og profileringer Utlysninger og mottatte søknader i Mobiliseringstiltak løpende søknadsfrist Utlysninger til hovedprosjekt med søknadsfrist april Utlysninger til hovedprosjekt med søknadsfrist oktober Søknader mottatt april Søknader innvilget støtte april Søknader mottatt oktober Søknader innvilget støtte oktober Innvilgede prosjekt i perioden Økonomi Bevilgning fra KD Administrasjonskostnader Resultatregnskap Sum tildelinger Frie midler framover Overføringer Resultatrapportering Formidling av resultater fra prosjektene Rekruttering til andre virkemidler Samarbeid

3 Merknad Denne rapporten dekker fondets aktiviteter i Rapporten inkluderer resultatet av behandlingen av alle søknader som er kommet inn i løpet av Resultat- og balanseregnskap gjelder poster som er bokført i 2014, men notene inkluderer informasjon om vedtak fra styremøte i desember 2014 og januar 2015 som ikke ble balanseført i 2014-regnskapet. Disse vedtakene er tatt med i tabeller og figurer som viser totalene for 2014 og for perioden Begrepene «Fondet» og «fondsstyret» er benyttet i dokumentet og henviser kun til RFF Hovedstaden. Sammendrag Innledning Fondsstyret opprettholdt samme strategi for tematiske områder og krav til samarbeid mellom offentlig sektor, bedrifter og FoU-miljøer i alle innovasjonsprosjekter i I tillegg utlyste Fondet midler til forskerprosjekter for å skaffe ny kunnskap om hindringer og suksessfaktorer for implementering av IKT-prosjekter i offentlig sektor. Fondsstyret observerer at gode resultater oppnås i prosjektene innenfor de tematiske områdene som en varighet over flere år. Det gjelder spesielt helse- og omsorgssektoren - med hovedvekt på eldreomsorgen. I tillegg har Fondet oppnådd gode resultater i prosjekter innenfor samferdsel og vann- og avløpssektoren. IKT-satsingen i 2013 ga resultater i form av mobilisering av søkere til flere av de tematiske områdene, men også til «oppvekst og utdanning» og til det fondsstyre valgte å kalle «trygge gater» ved bruk av big data. Flere interessante prosjekter er igangsatt, men det er ennå for tidlig i prosjektperioden å kunne se resultater av denne satsingen. Fondsstyret er bevisst på at søkermiljøene trenger tid til å finne samarbeidspartnere og samordne seg slik at de kan innrette sine søknader i forhold til utlysningene. Utviklingen i søknadsmassen til hovedprosjekter har økt i antall, kvalitet og totalt innvilget beløp. Tematiske områder Utlyste tematiske områder for innovasjonsprosjekter var knyttet til regionens overordnede utfordringer innenfor befolkningsvekst, demografi og klimaendringer: Oppvekst & utdanning Trygge gater Helse & velferd innenfor eldreomsorgen Vann & avløp Samferdsel Fondets tematiske områder har for øvrig vist seg å ha mange fellestrekk med Horisont 2020 programmet og noen av søkerne har også fått midler tilført gjennom EU-programmer. Utlysninger i 2014 Mobiliseringstiltak/kvalifiseringsstøtte har hatt løpende søknadsfrist RFF Hovedstaden lyste ut midler til flerårige prosjekter for 155 millioner kr av egne ordinære midler I tillegg ble det lyst ut 15 millioner kr i samarbeid med andre fondsregioner. 3

4 Søknader og bevilgninger i 2014 Totalt mottok RFF Hovedstaden 41 søknader til hovedprosjekt og bevilget kr til 21 prosjekter. Det betyr at 51 % av søknadene fikk innvilget støtte kr ble gitt som tilleggsbevilgninger til prosjekter som enten hadde resultatkrav knyttet til seg eller til revidering av budsjett. Ingen av prosjektene har fått mer støtte enn det de har søkt om. RFF Hovedstaden mottok 27 mobiliseringssøknader med 10,1 millioner kr i søknadsbeløp. 21 prosjekter fikk innvilget søknad. Totalbeløp kr. Det betyr at 78 % av søknadene fikk innvilget støtte. Totalt bevilget støtte i 2014 Hovedprosjekt Tilleggsbevilgning Forprosjekter Sum bevilget Svært mange nye aktører, som ikke tidligere har erfaring fra forskningsdrevne innovasjonsprosjekter, har blitt mobilisert gjennom kvalifiseringsprosjektene. Figuren viser antall søknader og innvilgede søknader til mobiliseringstiltakene i perioden sammenlignet med Det er bevilget 8 millioner kroner til kvalifiseringsstøtte/forprosjekter i Til sammen har Fondet bevilget 16 millioner kroner til kvalifiseringsstøtte/forprosjekter i hele perioden fra Fondet mener å kunne se effekten av lang tids fokus på triple-helix modellen med offentlig sektor i førersetet som samarbeider med næringsliv og FoU-part i samtlige innovasjonsprosjekter. Prosjektene er i langt større grad enn tidligere godt forankret i offentlig sektors behov. Figuren viser antall innvilgede prosjekter fordelt på søknadstype i årene Det er bevilget totalt 209 millioner kr til 39 hovedprosjekter, hvorav 128 millioner kr er bevilget til totalt 23 offentlig innovasjonsprosjekter. Det er videre bevilget 40 millioner kr til totalt ni innovasjonsprosjekter i næringsliv der offentlig sektor også deltar og har definert utfordringene som skal løses gjennom prosjektene. Effekt og resultater Fondsstyret har vært opptatt av «å gjøre en forskjell». Dette er særdeles viktig for denne fondsregionen fordi vår økonomiske ramme er begrenset i forhold til de totale nasjonale forskningsmidlene som tilfaller regionen. Det er imidlertid fondsstyrets vurdering at midlene 4

5 som RFF hovedstaden rår over vil kunne ha en betydelig effekt når de anvendes på en strategisk klok måte. De færreste av hovedprosjektene som ble innvilget støtte i 2014 ville blitt gjennomført i den form de nå er, hvis fondsstyret ikke hadde satt betingelser knyttet til at offentlig sektors utfordringer skal være førende i alle innovasjonsprosjekter. Dette gjelder både offentlige innovasjonsprosjekter og innovasjonsprosjekter hos bedriftene. På den andre siden ville nok mange av forskermiljøene og til en viss grad bedriftene ha funnet andre offentlige midler til prosjekter likevel, men som da innholdsmessig ville ha sett annerledes ut uten offentlig sektor i førersetet og/eller involvert på samme måte som nå. Økonomi Gjennom tilsagnene i 2014, har RFF Hovedstaden disponert midler som forventes tilført fondsregionen i 2015 og Dette er begrunnet i en likviditetsbetraktning som styret har gjort for å få satt pengene i arbeid. Ved årsskiftet sto det 105 millioner på bankkonto, en økning på drøye to millioner fra året før. Det nye styret vil ha samme mulighet for å disponere midler etter likviditetsprinsippet fra sin oppstart - basert på nytt bestillingsbrev fra Det sittende fondsstyret brukte tid på å utvikle og forankre sin strategi, og benyttet kvalifiseringsstøtte i stor grad i begynnelsen. Effekten har vært helt i tråd med en ønsket utvikling av søknadsmassen, søknadenes kvalitet og dermed konkurransen mellom prosjektene. Som en konsekvens av denne strategien har fondet bevilget størst beløp i 2014 av alle årene fondsregionen har vært aktiv, med svært tilfredsstillende kvalitet på søknadene som har fått innvilget støtte. Fondsregionens totale bevilgninger i 2014 på 120 millioner kr utgjør over 50 % av fondets bevilgninger på totalt 227 millioner kr i hele perioden fra RFF Hovedstaden fikk i 2014 tildelt ordinære midler på kr I tillegg har fondet mottatt kr på vegne av flere fondsregioner i form av 15 % midler for tematiske fellesutlysinger. Midlene ble videreformidlet til annen fondsregion for disponering i tråd med regelverket. RFF Hovedstaden fikk inn kun en søknad til fellesutlysningen, og den nådde ikke opp i konkurransen med søknadene fra andre fondsregioner. Midlene fra KD står på egen bankkonto og fondet er tillagt renter kr i Fondet hadde kr på bankkonto per 31/12-14, hvorav udisponerte ordinære midler var kr Det betyr at fondsstyret har disponert midler som allerede er tilført fra KD i 2015 og som forventes tilført i Dette er en bevisst satsing for å få satt pengene i arbeid. Administrasjonskostnadene beløper seg til kr Dette utgjør 6,17 % mot 6,51 % i 2013 av de ordinære tildelte midlene og 6,05 % mot 4,91 % i 2013 av netto tilførte totale midler fra KD i henhold til de nye retningslinjene for administrasjonskostnader. Fondsregionen ligger dermed fortsatt godt under de om lag 7 % som tillates i administrasjonskostnader. 5

6 1. Bakgrunn 1.1 Fondets formål De regionale forskningsfondene skal styrke forskningsevnen gjennom regional forskning og innovasjon. Regionale forskningsfond skal styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling ved å støtte opp under regionens prioriterte innsatsområder og mobilisere til økt FoU-innsats. Innenfor regionens prioriterte områder skal fondene også bidra til langsiktig, grunnleggende kompetansebygging i relevante forskningsmiljøer, og dermed bidra til økt forskningskvalitet og til utvikling av gode og konkurransedyktige forskningsmiljøer i alle fylker. Fondene skal møte uttrykte FoU-behov i regionene gjennom å støtte FoU-prosjekter initiert av bedrifter, offentlige virksomheter inkludert universiteter, høyskoler og forskningsmiljøer. Støtten kan gå til prosjekter lokalisert i og utenfor fondsregionens geografiske nedslagsfelt. Regionale forskningsfond har som formål å: Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling o Finansiere forskningsprosjekter av god kvalitet innenfor regionenes prioriterte innsatsområder. o Medvirke til at bedrifter og offentlige virksomheter øker sin innovasjonsevne, verdiskaping og konkurransekraft ved å initiere og ta i bruk resultater fra FoU. o Stimulere til et tettere samarbeid mellom FoU-institusjoner og styrke koblingene til næringsliv og offentlig sektor i egen region. Mobilisering av økt FoU-innsats i regionene o Bidra til at bedrifter og offentlige virksomheter hever sin kompetanse og innovasjonsevne ved å engasjere seg i FoU-arbeid. o Styrke dialogen om forskningens relevans for regionale behov. Høyere FoU-kvalitet og konkurranseevne o Bidra til langsiktig, grunnleggende kompetanseutvikling i FoU-institusjoner regionalt innenfor regionenes prioriterte satsingsområder. o Knytte institusjonenes FoU-kompetanse tettere til øvrige regionale FoUaktiviteter. Stimulere regionale utviklings- og læringsarenaer Samspill og relasjoner til andre nasjonale og internasjonale programmer og aktiviteter RFF Hovedstaden består av regionen som dekkes av Oslo og Akershus (OA). Med utgangspunkt i den vedtatte regionale FoU-strategien har deltakerfylkeskommunene, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, gitt føringer og prioriteringer som definerer styrets handlingsrom gjennom et bestillingsbrev som OA utarbeider for hver valgperiode. I det gjeldende bestillingsbrevet for perioden , har Oslo kommune og Akershus fylkeskommune gitt fondsstyret anbefalinger som har blitt vurdert og etterfulgt innenfor de områder der fondsstyret ser at Fondet kan utgjøre en forskjell fra andre nasjonale og regionale satsinger. FoU-strategien foreligger i en rapport som NIBR har utarbeidet i samarbeid med Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Utredningsarbeidet slår fast at OA kan styrke egen utviklingskapasitet til å møte regionens utfordringer gjennom: 6

7 - å bedre utnytte regionens store forsknings- og innovasjonsressurser og synergipotensialer for bærekraftig innovasjon og utvikling - styrke forsknings-, innovasjons- og utviklingskapasitet og -samhandlingen innenfor og mellom privat og offentlig sektor - bedre å utnytte regionens fortrinn innen kunnskapsintensive næringer generelt, og særlig innen miljø- og energiteknologi, livsvitenskap og IKT spesielt. - styrke OAs internasjonale attraktivitet og konkurranseevne som lokaliserings-, arbeids-, studie- og bostedsregion for bedrifter og personer fra andre land. 1.2 Regionens utfordringer Samfunnsutfordringer som er utpekt som viktige fokusområder for FoU-innsatsen nasjonalt representerer også generelle utfordringer og potensialer som fokusområder for FoU-innsats i landets største og mest kunnskapsintensive byregion. De sentrale utfordringer som OA som region står overfor, er i hovedsak knyttet til økende befolkningsvekst og klimaendringer. Dette gir utfordringer innenfor samferdsel, vann og avløp og helse og omsorg. I tillegg til den generelle utfordringen med økt andel eldre, så har også regionen en utfordring knyttet til en flerkulturelt sammensatt befolking der det også forventes at en stor andel av befolkningsveksten i regionen vil komme som følge av innvandring. Næringslivet i regionen består av spesialiserte kunnskapsintensive næringer og næringsklynger innenfor livsvitenskap (helse, medisin, kosthold, mat), maritim/offshore, miljø- og energiteknologi, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, kulturnæringer, finansnæringer, rådgivingsbransjen og FoU-sektoren. Samtidig har regionen store og spesialiserte kompetansemiljøer innenfor mer ordinær privat tjenesteyting (handel/distribusjon, hotell/restaurant). Regionen har også landets største offentlig sektor miljø. Offentlig sektor har store kompetansemiljøer ikke bare innen fylkeskommunal og kommunal sektor som inkluderer helse-, sosial-, omsorgs- og planleggingsfeltet, men også innen statlige forvaltingsfunksjoner. Selv om innovasjonsgraden er høy i OA, så er den største andelen av patenteringer knyttet til FoU-miljøer og i mindre grad til næringslivet. En stor del av næringslivet i regionen består av konsulentvirksomhet, som godt kan bidra til innovasjoner i f.eks offentlig sektor, men der næringen selv har mindre muligheter til å utvikle egne innovative tjenester og/eller produkter som kan bringe bedriftene ut i det internasjonale markedet med skalerbare produkter og tjenester med stort inntjeningspotensial. Det kan synes som om store deler av IKT-næringen består av konsulentbedrifter av denne typen, og det finnes tilsvarende konsulentbedrifter tilknyttet f.eks vann- og avløpssektoren også. Innenfor helse og omsorg preges næringen av mange små bedrifter og gründere der kun noen få har finansielle muligheter for å gå internasjonalt med sine produkter og løsninger. Tidlig såkornkapital med risikovilje er mangelvare, og mange av disse bedriftene har utfordringer med å skaffe nødvendig kapital som må til for at virkemiddelapparatet kan tre støttende til innenfor EØS-reglene. Dette har også en tett sammenheng med generelt for lav innovasjonsgrad og manglende muligheter for patentbeskyttelse av ideene sammen med at noen bedrifter mangler vilje og evne til å tiltrekke seg investorer. 7

8 2. Aktiviteter i perioden 2.1 Styrets strategi og arbeid Fondsstyret sammensetning for Leder: Ingvild Myhre, (OK)* Nestleder: Rolf Jarle Aaberg, (AFK) Styremedlemmer Helmer Fjellvåg, (NFR) Heidi Austlid, (OK) Grethe Evensen, (NFR) Knut Hove, (AFK) - Tom Skyrud, NFR observatør Varamedlemmer Sveinung Skule, (AFK) Kirsti Kierulf, (AFK) Hans Kristian Haugli, (OK) Emilie Lasson, (OK) Hilde Lovett, (NFR) Ingrid Alfheim, (NFR) * Valgt inn av OK=Oslo kommune, AFK= Akershus Fylkeskommune, NFR=Forskningsrådet Styret har i 2014 avholdt tre styremøter og en strategisamling. I tillegg er vedtak som angår søknader fra 2014 behandlet i et styremøte 30. januar Fondsstyret har ikke mottatt eller behandlet klagesaker i Fondsstyret tar beslutninger på et overordnet strategisk nivå med hensyn til tematikk og innretninger på planlagte utlysninger. For å få et godt samordnet og operativt styre har praksisen blitt videreført fra tidligere med at samtlige ordinære styremedlemmer og varamedlemmer blir innkalt til, og møter, på samtlige styremøter. Periodene i mellom styremøtene har vært preget av aktiv deltakelse fra styrets medlemmer i utarbeidelse av de endelige utlysningenes krav og føringer i samarbeid med sekretariatet. Samtlige styremedlemmer og varamedlemmer er også aktivt inne i prosessen med vurdering av innkomne søknader, deltar i møter med prosjektene med målsetning om å forbedre prosjektene og de fatter vedtak om tildeling/avslag i styremøtene. Styret legger til grunn at OA er landets største kunnskaps- og verdiskapingsmiljø med ressursfortrinn knyttet til volum og diversitet. Vår region blir tildelt nesten halvparten av de nasjonale forskningsmidlene (45,8 % i 2011 (NIFU, 2013)). Fondet har tatt utgangspunkt i den underliggende FoU-strategien for Oslo og Akershus, og videre gjort vurderinger som de to fylkene har adressert gjennom sine bestillingsbrev. Styret har også lagt til grunn tilgjengelig statistikk for regionen med hensyn til tildeling av midler fra Forskningsrådet og virkemiddelapparatet forøvrig. Med få unntak har alle utlysningene vært orientert mot offentlig sektors behov for løsninger gjennom samarbeid mellom næringsliv, offentlig sektor og forskningsmiljøer. Offentlig sektors behov for løsninger på sentrale utfordringer har ligget til grunn for utlysninger innenfor utvalgte tematiske avgrensinger som inkluderer helse- og omsorgssektoren, transportsektoren og vann- og avløpssektoren. Fondet har stimulert næringslivet i samarbeid med forskningsmiljøer til å bidra til løsninger. Næringslivet bør kunne profitere på dette også utover vår region, fordi Hovedstadsregionens problemstillinger vil man kunne finne igjen i mange andre regioner verden over. Denne triplehelix modellen, bedrifter - FoU - offentlig, og mange av de valgte tematiske områder er senere også lagt til grunn for EUs program Horisont I forhold til andre virkemidler, så var Fondet tidlig ute med satsing på eldreomsorgen - som nå viser seg å bli et av regjeringens satsingsområder for forskningsinnsats framover. 8

9 Hovedmålsettingene som ligger til grunn fra KD sin side har vært styrende for fondsstyrets valg: Fondet har finansiert forsknings- og innovasjonsprosjekter av god kvalitet innenfor regionens prioriterte innsatsområder. Det har ikke vært inngått kompromiss på kvalitetskravet for søknadene. Alle prosjekter som har fått støtte har oppnådd en hovedkarakter bedre eller lik det Forskningsrådet setter som minimumskrav til kvalitet ut fra ekspertvurderingene. Derimot er ikke kvalitet alene en garanti for innvilget søknad. Fondsstyret har eksempelvis gitt avslag på søknader med svært gode karakterer fra ekspertvurderingene, men som er blitt vurdert til ikke å være støtteverdig ut fra andre regionale vurderingsparametre beskrevet i utlysningen og som er lagt til grunn i vurdering av søknadene. Fondet medvirker til at bedrifter og offentlige virksomheter øker sin innovasjonsevne, verdiskaping og konkurransekraft ved å initiere og ta i bruk resultater fra FoU, gjennom det faktum at det er søkere til vårt fond som ikke tidligere har søkt om forskningsmidler gjennom FR eller andre kilder. Ikke minst gjelder det søkere fra offentlig sektor og næringslivet. Kravet om at næringsliv, offentlig sektor og FoU-miljø må samarbeide i alle innovasjonsprosjekter, stimulerer definitivt til et tettere samarbeid mellom FoUinstitusjoner, næringsliv og offentlig sektor i egen region. Dette bidrar til at bedrifter og offentlige virksomheter hever sin kompetanse og innovasjonsevne ved å engasjere seg i FoU-arbeid. Fondet har videre fulgt prinsippene om at innovasjonsprosjekter i offentlig sektor skal ha regional søker, men kan hente kompetansen også utenfor egen region der den beste kompetansen finnes, nasjonalt eller internasjonalt. Innovasjonsprosjekter i næringslivet har vært åpne for søkere i hele landet, men med krav om at offentlig aktør i egen region skal delta og «eie» problemstillingen. Forskerprosjekter har vært åpne for søkere i hele landet, men med samme krav til deltakelse fra offentlig aktør i regionen. 2.2 Styrets prioriteringer Fondsstyrets arbeidsform har vært at alle styremedlemmer og varamedlemmer stiller på samtlige styremøter og strategisamlinger. I tillegg har enkeltpersoner, innenfor sine fagfelt, alene eller i grupper bidratt til bakgrunnsmateriale for styret og i møter med enkeltprosjekter for å bidra til et bedre prosjekt. Denne arbeidsformen har bidratt til å holde administrasjonskostnadene nede ved at sekretariatsfunksjonen har vært holdt på ett årsverk til nå. 9

10 Fondsstyret har invitert fagpersoner fra offentlig sektor og forskningsmiljøene innenfor utvalgte tematiske områder til styremøter og systematisk gjennomgått hva de største utfordringene i regionen (OA) er, og videre sortert hvilke av disse som egner seg for forskningsprosjekter. Utvalg av tematiske områder er vurdert gjennom at det sannsynligvis er forskningsutfordringer som er mulig å identifisere og at det finnes tilstrekkelig konkurransedyktig kompetanse for å løse utfordringene. Utlyste tematiske områder for innovasjonsprosjekter har vært og er fortsatt knyttet til regionens overordnede utfordringer innenfor befolkningsvekst, demografi og klimaendringer: Oppvekst & utdanning Trygge gater Helse & velferd innenfor eldreomsorgen Vann & avløp Samferdsel Mobiliseringstiltakene/kvalifiseringsstøtteordringen er brukt i stor grad som bestillingsbrevene gir føringer på, og det er en klar sammenheng mellom gjennomføring av et forprosjekt og kvaliteten på en påfølgende hovedprosjektsøknad. Fondet har sett at antallet søknader til mobiliseringstiltakene øker gradvis med årene. I 2014 fikk vi inn 27 søknader hvorav 21 ble innvilget støtte. Dette vil gi et godt grunnlag videre for søknader med god kvalitet til hovedprosjekter innenfor de samme tematiske områder. 2.3 Styrets erfaringer og resultater Hovedmålsettingen med Regionale forskningsfond, er å stimulere offentlig sektor og næringsliv til i økende grad ta i bruk forskningsmetodikk og forskningsresultater i sine innovasjonsprosjekter. Styret har i tråd med bestillingsbrevet vektlagt bruk av kvalifiseringsstøtte i form av mobiliseringstiltak de første årene av fondets virke. Mobiliseringen av næringslivet og offentlig sektor har vært god gjennom denne ordningen der vi 2013 har hatt et fokus på mobilisering av IKT-sektoren. Dette ga et positivt bidrag til flere kvalifiserte søknader til hovedprosjekt i Kartlegging av regionens utfordringer gjennom dialog med fagmiljøer og etater i offentlig sektor har vært verdifullt for bedre målrettede utlysninger som er godt 10

11 forankret i regionens utfordringer, og som dermed gir prosjekter av høy regional relevans. I 2013 hadde vi i tillegg et fokus på kommunale IKT-baserte tjenester. Det har resultert i betydelig mobilisering av IKT-søknader som adresserer kommunale utfordringer. Helse- og omsorgsektoren, spesielt innenfor eldreomsorgen og velferdsteknologi er ett av de områdene vi har fått utrettet mye. Vann og avløp likeså. Fondet har i tillegg startet opp med en satsing på utdanning som ennå er i startfasen. Fondet har finansiert innovasjonsprosjekter i offentlig sektor av god kvalitet. Erfaringen med regionale offentlige prosjekter så langt viser at der det finnes forskningsmiljøer som tidligere har erfaringsbakgrunn i samarbeid med offentlig sektor, så får vi søknader med god kvalitet også på forskningselementene i søknaden. Offentlig sektor selv har utviklet seg positivt og tar nå initiativ til forskningsbaserte prosjekt som vil være med på å løse deres utfordringer. Fondsstyret ser også nå effekt av at resultater fra prosjekter som har kommet langt, blir nyttiggjort i offentlig sektor. Kunnskapen ser ut til å absorberes raskt, og løsninger blir implementert. Dersom vi ser på hele perioden under ett fra 2010 og fram til i dag, så mener fondsstyret at det er belegg for å si at en vesentlig andel av hovedprosjektene ikke ville ha blitt gjennomført uten støtte fra RFF Hovedstaden i den form prosjektene er definert. Det gjelder spesielt med tanke på at vi har oppnådd at offentlig sektor sitter i førersetet og beslutter hvilke problemstillinger som skal utforskes. Denne andelen har nok økt med tiden, vesentlig fordi vi etter 2011 valgte å lyse ut prosjektmidler til bedrifts- og offentlig innovasjonssøknader, og som i alle år etter triple helix modellen der bedrifter, offentlig sektor og FoU-miljøer samarbeider i alle innovasjonsprosjektene. Mobiliseringstiltakene har hatt flere overlappende tematiske områder med programmet Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon (VRI) for neste periode. RFF har også finansiert støtteverdige prosjekt vurdert i VRI, men som VRI ikke har hatt midler til å finansiere selv. Dette vil på sikt styrke effekten og synergier mellom VRI og RFF. Effekten av denne koblingen er at søkerne opplever en dør inn i virkemiddelapparatet og at søknader som har vært vurdert av en fagkomite ikke nødvendigvis skal underlegges en ny vurdering. En tilsvarende synergi har vi foreslått overfor Skattefunnordningen uten at vi har gått videre med den saken for å endre praksis. Fondet har vært pådriver for å øke statsstøtten til bedrifter som søker fondet, fra 50 % inklusive skattefunnmidler til å kunne bli 50 % og i tillegg få skattefunnmidler. Det er gjennomført diskusjonsmøter med andre fondsregioner, Innovasjon Norge og Forskningsrådet med deres juridiske kompetanse og fått gjennomført et vedtak i styrelederforumet for RFF-ene med den følge at det har blitt sendt en endringsmelding til ESA fra KD på vegne av RFF-ordningen. Denne endringen har ført til at RFF fra 1/ blir likestilt med andre virkemidler i Norge med hensyn til støttegrad til bedrifter innenfor EØS-regelverket. Fondet har vært pådriver for å få mer ut av forskningsmidlene som tildeles ved å etablere endringer i økonomirapporteringen og krav om å følge «god regnskapsskikk». Dette var nødvendig å korrigere ut fra den porteføljeanalysen som ble utført i første halvår i 2014 som viste at samtlige prosjektrapporteringer inneholdt feil og mangler som til sammen summerte seg til over 7 millioner kr på ett år fordelt på 19 prosjekter. Den største enkeltfeilen på ett prosjekt var et krav på 1,5 millioner som det ikke var dekning for i bilagene. Det er ikke en bestemt søknadstype som skiller seg ut, og vi 11

12 tror ikke dette er et særfenomen for vår region. Dette har ført til at vi nå korrigerer alle prosjektene mht budsjett før de får en endelig kontrakt fra vår side, og deretter første utbetaling. Det øker risikoen på at noen prosjekter ikke vil bli gjennomført, men begrunnelsen er da at de mangler nødvendig egenfinansiering til prosjektene. Fondets erfaring er sammenfallende med erfaringen i Forskningsrådet mht at det tar lang tid, minst tre år før søkerne faktisk innretter seg etter våre utlysninger. Før den tid forsøker mange å finne finansiering til prosjekter som de allerede har gjennomarbeidet, men som ikke nødvendigvis samsvarer med fondets tematiske områder, eller ikke svarer på fondets målsetning med utlysningen. Søkere i offentlig sektor som er godt i gang med innvilgede prosjekter, har mobilisert til nye søknader av god kvalitet. Dette skyldes ikke minst at de ser resultater av og tar konsekvenser av funn i pågående prosjekter. Noen av disse resultatene begynner å bli synlige også i pressen, og noen har fått oppmerksomhet fra kunnskapsministeren og regjeringen. Fondsstyret har videre vært opptatt av at fondet skal få satt pengene i arbeid. Dette er den samme utfordring Forskningsrådet har med sine årlige bevilgninger. Fondet hadde frie midler på ca 35 millioner kr ved inngangen til året 2014 og ca. 103 millioner kr på bok. Fondsstyret gjennomførte derfor en utlysning på inntil 110 millioner kr våren 2014 og inntil 75 millioner kr høsten Utfordringer videre - RFF Hovedstaden stiller fortsatt strenge krav til regnskapsføring av utgifter til prosjektene innenfor prosjekteiers ordinære regnskap og revisjon. Vi begrunner vårt valg med at dette ikke er et urimelig krav i forhold til forvaltning av offentlige penger på en god måte. Godkjente utgifter i forbindelse med 2013-rapporteringen mottatt i 2014 var ca 7 millioner kroner mindre enn kravene i forhold til opprinnelig krav i mottatte økonomirapporter. Sett i relasjon til årlige tildelinger fra KD på om lag 29 millioner kroner, er dette et betydelig beløp. Fondet har fra og med 2014 praktisert å korrigere budsjetter før kontraktsinngåelse, og i tillegg veiledning og kontroll av økonomirapportene fra hovedprosjektene. Effekt av dette arbeidet sees i 2015 med bedre kvalitet på økonomirapporteringen og mindre avvik mellom krav og utbetalinger. - Sekretariatet bestod i 2014 av ett årsverk med en person. Dette medfører at sekretariatsfunksjonen er sårbar og til tider noe underdimensjonert i forhold til betjening av våre kunder. Vi søker hele tiden å forbedre oss og tenke innovativt med hensyn til arbeidsoppgavene. Fondsstyret har også tatt skritt i retning av å kunne øke bemanningen noe, fortsatt innenfor den tillatte prosentsatsen av administrative kostnader. 12

13 2.5 Noen eksempler på resultater fra prosjektene Det er opprettet en prosjektdatabase på fondets nettsider der informasjon om alle hovedprosjekter vil bli lagt ut i løpet av

14 2.6 Informasjonsaktiviteter og profileringer Nyhetsbrev fra nettsidene ble aktivert i 2013 og videreført i Det er nå etablert som en god kommunikasjonskanal med mange abonnenter som benyttes hver gang Fondet legger ut en nyhet slik at de som er interessert får vite når en nyhet er lagt ut. Nyheter publisert i 1. halvår 2014: 14

15 Nyheter publisert i 2. halvår 2014: De nyeste nyhetene som er lagt ut på våre nettsider finnes her: Der finner man også nyhetsarkivet som inneholder tidligere nyheter: 15

16 2.7 Utlysninger og mottatte søknader i Mobiliseringstiltak løpende søknadsfrist Mobiliseringstiltakene skal stimulere offentlig sektor og næringslivet til å ta i bruk mer forskningsbasert metodikk og resultater i innovasjonsprosjekter. Formelle krav til søknaden som må være oppfylt: Søker må ha adresse i fondsregionen (Oslo eller Akershus) Offentlig sektor må definere behovet og må delta aktivt i prosjektet Prosjektbeskrivelsen skal være på maksimum 3 sider Utlyst tekst for mobiliseringstiltakene i 2014: 16

17 Mobiliseringstiltakene er fortsatt en aktiv utlysning med løpende søknadsfrist som er tilgjengelig på våre nettsider: 142&visAktive=true Fondet mobiliserte svært mange nye aktører som ikke tidligere har erfaring fra forskningsdrevne innovasjonsprosjektegjennom kvalifiseringsprosjektene. Figuren nedenfor viser antall søknader og innvilgede søknader i perioden sammenlignet med Vi økte rammen for bevilgning til å dekke prosjekter med totalkostnad på 1 million kroner der bedriftsprosjekter kan innvilges inntil kr og offentlige prosjekter inntil kr. Vi har bevilget ca 8 millioner kr i hver av de to periodene og vi vil spesielt fremheve at vi nå i 2014 har fått en heving av kvalitet på søknadene til forprosjektmidler, slik at andel av prosjektene som har innvilget støtte nå er 78 % i 2014 sammenlignet med 42 % i perioden Noe av forskjellen skyldes også to konkurranser som ble utlyst i den første perioden med mange søknader og tre mulige vinnere. 16 millioner kr til 66 forprosjekter i kvalifiseringsstøtte 17

18 18

19 2.7.2 Utlysninger til hovedprosjekt med søknadsfrist april

20 2.7.3 Utlysninger til hovedprosjekt med søknadsfrist oktober 2014 Forenklingen i utlysingsstrukturen på våre nettsider som ble gjennomført høsten 2014 gjennom utstrakt bruk av tematiske underområder betydde en vesentlig forenkling for alle involverte parter. Søkerne fant sin inngangsport for søknaden avhengig om de var en bedrift eller offentlig aktør for innovasjonssøknader. Forskningsrådet fikk automatisk ut søknader fordelt på tematiske områder som reduserte arbeidet med oppsett av ekspertpaneler for vurdering av søknadene, og for sekretariatet som fikk arbeidsmengden redusert i forbindelse med oppsett og kvalitetssikring av utlysningstekstene. 20

21 2.7.4 Søknader mottatt april 2014 Prosj.nr.Prosj.tittel Prosj.ansv. Prosj.leder SøknadstyTema Søkt totalt BFE - Brukerfokusert, Forenklet, Effektiv ASKER KOMMUNE Stegegjerde, Karianne Offentlig IKT Evaluering av adaptiv digital læring i matematikk Studix AS Stordal, Eivind Bedrift IKT Improved Mobile Broadband for passengers CELERWAY COMMUNICATION AS Hansen, Audun Fosselie Bedrift Samferdsel An Innovative Approach for Longstanding Development OSLO and Maintenance of the Automated Cancer Registry System UNIVERSITETSSYKEHUS HF KREFTREGISTERET Nygård, Jan F Offentlig Implementering IKT APPETITT (APPlikasjon om Ernæring - TIlTak for helse OSLO KOMMUNE og Trivsel) HELSEETATEN Moen, Anne Offentlig Helse & omsorg TITT - Tjenester for eldre hjemmeboende Intuitivt Tilgjengelig ved bruk av TV og videokonferanse SINSERO AS skogsfjord, alfhild Bedrift IKT Implementering av et IKT-basert verktøy for beslutningsstøtte i klinisk praksis -Fremmende og hemmende faktorer for vellykket resultat Univeristetet i Oslo Vøllestad, Nina Køpke Forsker Implementering IKT OUS Pedalklubb Sykkelprosjektet, Bymiljøetaten Oslo kommune Fyhri, Aslak Offentlig Samferdsel Samhandling- og oppgavestøtte Kommunal Akutt OSLO KOMMUNE Døgnenhet HELSEETATEN Nejad-Trondsen, Trond MortenOffentlig IKT From IT Silos to Generative Infrastructures UNIVERSITETET I OSLO Bygstad, Bendik Forsker Implementering IKT Building knowledge on telecare innovations in homebased care for elderly persons with depression: An Diakonhjemmet University explorative multi case study College AS Gonzalez, Marianne Thorsen Forsker Implementering IKT Oslo kommune, Trygghet og mobilitet gjennom døgnet Beredskapsetaten Elvebakk, Beate Offentlig IKT eactivitycare : "Ett skritt frem" En aktivitetsplattform for seniorer MEKTRON AS Utheim, Egil Bedrift IKT Bygg lett! Innovativ tjenesteutvikling med kombinasjon av tjenestedesign, IT-styring og gevinstrealisering Asker kommune Jansen, Arild Offentlig IKT STRATMOD - Videreutvikling av transportmodeller til et strategisk beslutningsverktøy RUTER AS Norheim, Bård Offentlig Samferdsel IKT i offentlig forvaltning og New Public Management: Pacman-strategi for forbedring av kvalitet og sikkerhet i Skatteetatens IKT-styring UNIVERSITETET I OSLO Kaasbøll, Jens Offentlig IKT Mobilt talegjenkjenningsverktøy for pasientdokumentasjon innen eldreomsorgen. MAX MANUS AS Adde, Line Bedrift IKT Koordinerte Sensorer i Helse og Omsorgstjenester Kodebyrået Giskegjerdet, Lars Offentlig IKT Trim for Eldre 2.0: Evidensbasert treningsprogram for eldre med motivasjons- og IKT-støtte HELSEFORETAKET INCITA AS Leinsli, JohnVegard Bedrift Helse & omsorg HørselsAssistent for Eldre - HAssE Th Dahl as Solvang, Audun Bedrift Helse & omsorg Kvalitet på drivstoff og fenoler. LTL NOR AS Storø, Hans Martin Bedrift Ressursutnyttelse fellesutlysning Utvikling og testing av arealgjerrig og energieffektiv biofilm- og membranprosess for høygradig rensing av nitrogen og fosfor NEDRE ROMERIKE AVLØPSSELSKAP IKS Rismyhr, Eirik Offentlig Vann & avløp Totalt Søknader innvilget støtte april 2014 Prosj.nr.Prosj.tittel Prosj.ansv. Prosj.leder SøknadstyTema Søkt beløp Vedtak* Utvikling og testing av arealgjerrig og energieffektiv biofilm- og membranprosess for høygradig rensing av NEDRE ROMERIKE nitrogen og fosfor AVLØPSSELSKAP IKS Rismyhr, Eirik Offentlig Vann & avløp HørselsAssistent for Eldre - HAssE Th Dahl as Solvang, Audun Bedrift Helse & omsorg Mobilt talegjenkjenningsverktøy for pasientdokumentasjon innen eldreomsorgen. MAX MANUS AS Adde, Line Bedrift IKT STRATMOD - Videreutvikling av transportmodeller til et strategisk beslutningsverktøy RUTER AS Norheim, Bård Offentlig Samferdsel Oslo kommune, Trygghet og mobilitet gjennom døgnet Beredskapsetaten Elvebakk, Beate Offentlig IKT From IT Silos to Generative Infrastructures UNIVERSITETET I OSLO Bygstad, Bendik Forsker Implementering IKT Samhandling- og oppgavestøtte Kommunal Akutt OSLO KOMMUNE Døgnenhet HELSEETATEN Nejad-Trondsen, Trond MortenOffentlig IKT APPETITT (APPlikasjon om Ernæring - TIlTak for helse OSLO KOMMUNE og Trivsel) HELSEETATEN Moen, Anne Offentlig Helse & omsorg An Innovative Approach for Longstanding Development and Maintenance of the Automated Cancer Registry OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF KREFTREGISTERET Nygård, Jan F Offentlig Implementering IKT System Evaluering av adaptiv digital læring i matematikk Studix AS Stordal, Eivind Bedrift IKT BFE - Brukerfokusert, Forenklet, Effektiv ASKER KOMMUNE Stegegjerde, Karianne Offentlig IKT Totalt

22 2.7.6 Søknader mottatt oktober 2014 Prosjekt Søknads Søkt totalt Prosj.tittel Prosj.ansv. Prosjektleder Tema nummer type (1000 kr) Improved Mobile Broadband Services CELERWAY COMMUNICATION AS Hansen, Audun Fosselie Bedrift Samferdsel Smidig prosjektledelse i store IKT-prosjekter STIFTELSEN SINTEF Dybå, Tore Forsker IKT implementering Suksesskriterier for implementasjon av IKT i helse- og omsorgstjenestene STIFTELSEN SINTEF Røhne, Mette Forsker IKT implementering Surveillance and limitation of antibiotic resistant bacteria in sewage Vestfjordens Avløpsselskap (VEAS) Holmstad, Rune Offentlig Vann&avløp Collaborative Tool Environment for Integrated Management System- Supporting Systematic Approach to Safety, Security and INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK Raspotnig, Christian Forsker IKT implementering Quality Management Mayadalen - en digital arena for å bygge kunnskap og kapasitet i barnehager som fremmer barnas Relasjonssenteret AS Gudmundsson, Thorhallur Bedrift Oppvekst&utdanning relasjonskompetanse BRIS: BRukergrensesnitt for velferdsteknologi I Stua Velferdsfabrikken AS Skogsfjord, Alfhild Bedrift Eldreomsorgen Brukeren i sentrum: Suksesskriterier for IKT-løsninger i offentlige publikumstjenester STIFTELSEN SINTEF Følstad, Asbjørn Forsker IKT implementering Trygghetsskapende tiltak for levende byrom OSLO KOMMUNE BYMILJØETATENMeyer, Sunniva Offentlig Tryggegater Suksess med IKT i offentlig sektor SIMULA RESEARCH LABORATORYJørgensen, Magne Forsker Utvikling av prosess for meget lave utslipp av totalfosfor fra kommunale avløpsrenseanlegg Ullensaker kommune Skjefstad, Jostein Offentlig Vann&avløp HumusTek: Ny teknologi for rensing av humusholdig drikkevann med særlig fokus på reservevannforsyning UNIVANN Vik, Eilen Arctander Offentlig Vann&avløp EFFICIENT, EFFECTIVE, ECONOMIC WATER DEMAND MANAGEMENT IN THE GROWING OSLO CITY (E3WDM) OSLO KOMMUNE VANN- OG AVLØKROGH, ARNHILD HELENE Offentlig Vann&avløp Å lykkes med ikt-prosjekter innen helse- og omsorgsarbeid - Det handler om mer enn forankring av harde tekniske løsninger i en myk sektor INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKSegaard, Signe Bock Forsker IKT implementering Servicesenter for bylogistikk i Oslo ColliCare Logistics AS Sund, Astrid Bjørgen Bedrift Samferdsel Digital matkunnskap WNDR AS Brusselmans, Jonas Bedrift Oppvekst&utdanning Samkjøring av infrastruktur under bakken.et åpent og målriktig 3D-produktbibliotek etableres og tilgjengeliggjøres. VIANOVA SYSTEMS AS Fensholt, Mats Bedrift Vann&avløp New Public Management and ICT in public administration: Using the bootstrap algorithm for cultivating IT governance UNIVERSITETET I OSLO Kaasbøll, Jens Forsker IKT implementering VERDI: Veileder for Risikohåndtering og Implementering av Komplekse IKT-løsninger i Offentlig Sektor STIFTELSEN SINTEF Omerovic, Aida Forsker IKT implementering Totalt Søknader innvilget støtte oktober 2014 Prosj.nr.Prosj.tittel Prosj.ansv. Prosj.leder SøknadstyTema Søkt beløp Vedtak* Servicesenter for bylogistikk i Oslo ColliCare Logistics AS Sund, Astrid Bjørgen Bedrift Samferdsel HumusTek: Ny teknologi for rensing av humusholdig drikkevann med særlig fokus på reservevannforsyning UNIVANN Vik, Eilen Arctander Offentlig Vann&avløp Trygghetsskapende tiltak for levende byrom OSLO KOMMUNE BYMILJØETATENMeyer, Sunniva 1_Offentlig Tryggegater Samkjøring av infrastruktur under bakken.et åpent og målriktig 3D-produktbibliotek etableres og tilgjengeliggjøres. VIANOVA SYSTEMS AS Fensholt, Mats Bedrift Vann&avløp Utvikling av prosess for meget lave utslipp av totalfosfor fra kommunale avløpsrenseanlegg Ullensaker kommune Skjefstad, Jostein Offentlig Vann&avløp Surveillance and limitation of antibiotic resistant bacteria in sewage Vestfjordens Avløpsselskap (VEAS) Holmstad, Rune Offentlig Vann&avløp Improved Mobile Broadband Services CELERWAY COMMUNICATION AS Hansen, Audun Fosselie Bedrift Samferdsel EFFICIENT, EFFECTIVE, ECONOMIC WATER DEMAND MANAGEMENT IN THE GROWING OSLO CITY (E3WDM) OSLO KOMMUNE VANN- OG AVLØKROGH, ARNHILD HELENE Offentlig Vann&avløp BRIS: BRukergrensesnitt for velferdsteknologi I Stua Velferdsfabrikken AS Skogsfjord, Alfhild Bedrift Eldreomsorgen Suksess med IKT i offentlig sektor SIMULA RESEARCH LABORATORYJørgensen, Magne Forsker IKT implementering Totalt

23 2.8 Innvilgede prosjekt i perioden Fondet mener å kunne se effekten av lang tids fokus på triple-helix modellen med offentlig sektor i førersetet som samarbeider med næringsliv og FoU-part i samtlige innovasjonsprosjekter. Prosjektene er i langt større grad enn tidligere godt forankret i offentlig sektors behov. Figuren viser antall innvilgede prosjekter fordelt på søknadstyper i årene Det er bevilget totalt 209 millioner kr til 39 hovedprosjekter, hvorav 128 millioner kr er bevilget til totalt 23 offentlig innovasjonsprosjekter. Det er videre bevilget 40 millioner kr til totalt 9 innovasjonsprosjekter i næringsliv der offentlig sektor også deltar og har definert utfordringene som skal løses gjennom prosjektene 209 millioner kr til 39 hovedprosjekter Innvilgede prosjekt fordelt på søknadstyper i årene gjennomsnitt 5,4 millioner kr per prosjekt Bedrifter, FoU-miljø og offentlig sektor samarbeider i alle bedrifts- og offentlig prosjekter 23

24 Geografisk fordeling av søknader er under bearbeiding, og vil bli lettere tilgjengelig fra 2015 fordi databaseinformasjonen i samarbeid med Forskningsrådet vil gi oss lettere tilgang til adresser både for søkere og samarbeidspartnere. Spesielt for RFFH vil det være interessant å få opp et kart der også samarbeidspartnerne synliggjøres. Vårt krav om triple-helix samarbeidet vil da bli synliggjort med partnere fordelt over begge fylker og øvrige regioner i Norge. Illustrasjonen nedenfor er et eksempel på illustrasjon, i dette tilfelle begrenset til hovedsøkers adresse på søknadene som kom inn til søknadsfristen i april

25 3. Økonomi 3.1. Bevilgning fra KD Ordinære midler 15 % midler * ** *** * Andel av 7 mill i samarbeid med RFF Innlandet I 2011, utbetalt til RFF hovedstaden, men skal fordeles de to regionene iht vedtak på prosjektnivå. ** midler til fellesutlysninger innenfor vann- og avløpssektoren *** midler overført RFF Innlandet i sin helet for administrasjon av fellesutlysninger i Administrasjonskostnader Sekretariatsleder dekker sekretariatsfunksjonen med 1 årsverk. Beløp Prosent ,5* , , ,91 / 6,51 ** ,05 / 6,17 ** * 2010 var ikke et fullt årsverk ** Prosent er angitt i forhold til totale midler tilført/kun ordinære midler Dermed var vi godt innenfor rammen av de 10 % som var tilgjengelig de to første driftsårene. Det viser også at normal drift ligger innenfor de 7 % som retningslinjene tilsier fra og med det 3. driftsåret. Styrehonorarer er utbetalt til både styre- og vara-medlemmer etter følgende satser: Antall Honorar/år Styreleder Nestleder styremedlem Varamedlemmer

26 3.3 Resultatregnskap Resultat og balanse for RFF Hovedstaden er vedlagt. Vi har balanseført ordinære midler og 15 % potten hver for seg. Når tilsagn er vedtatt, blir totalbeløpet per prosjekt avsatt som samlet gir en oversikt for alle tildelte midler. Utbetalinger skjer i transjer i henhold til kontrakt, og vi har på denne måten til enhver tid oversikt over disponerte hhv udisponerte midler. Regnskap pr 31/ Inntekter Ørdinære midler - fra KD % midler - fra KD Andre inntekter - fellesutlysninger Andre inntekter Andre inntekter - Bidrag abb forksning.no andre fondsreg 0 Refusjon av sykepenger Renteinntekter Sum inntekter Utgifter Sekretariat og fondsstyret inklusive drift og admin utgifter Note 1 Kjøp av varer og tjenester % midler overført til RFF Innlandet, Biotek Utbetalte tilsagn Note 2 Sum Resultat Balanse pr 31/ Frie, udisponerte ordinære midler Note 3 Rest tilsagn - ikke utbetalt ordinære midler Sum ordinære midler Frie, udisponerte 15% midler Note 4 Rest tilsagn - ikke utbetalt 15% midler Sum 15% midler Sum bank

27 Note 1 Sekretariat, lønn og sosiale utgifter Styrehonorarer Sum Møter og andre admin kostnader Totale admin kostnader % admin kostnader ordinære midler 6,17 % % admin kostnader 6,05 % Note 2 - Fordeling søknadstype 2014 Kvalifisering Bedrift Offentlig Forsker Sum Note 3 Frie udisponerte midler iht bokført saldo Tilsagn søknader 2014 ikke bokført i Vedtak 18/12-14 og 30/1-15 Frie udisponerte midler, justert Note 4 Frie udisponerte 15% midler står oppført med Dette skyldes i hovedsak at mellomregning med andre fondsregioner ennå ikke er utført. Det største enkeltbidraget fra en fondsregion er overført i 1. kvartal 2015 på 3,5 millioner fra RFF Agder. Den resterende differansen med andre fondsregioner vil bli avregnet i løpet av I tillegg viser det seg at egenfinansieringen, med egne ordinære midler, som er vedtatt i styremøter og protokollført i styreprotokoller, ikke har blitt balanseført i en lengre periode tilbake i tid. Dette er verifisert gjeldende for 2012 og 2013, men vi utelukker ikke at det kan gjelde flere av årene. Om det er andre årsaker til differansen mellom tilsagn og balanseføring av 15% midler, så vil dette bli rettet opp i samarbeid med økonomiseksjonen i AFK i løpet av

28 3.4 Sum tildelinger Totalt bevilget støtte i 2014 Hovedprosjekt Tilleggsbevilgning Forprosjekter Sum bevilget Frie midler framover Med henvisning til note 3 i årsregnskapet, har vi frie udisponerte midler per kr Vedtakene om tildeling av midler til søknader kommet inn til søknadsfristen 15. oktober 2014, ble ikke balanseført i regnskapet per og vi har i realiteten nå disponert midler som er bekreftet fra KD for 2015 og som fondsstyret forventer blir tildelt vår fondsregion i Dette er gjort ut fra likviditetsbetraktninger ved at vi per har mer enn 105 millioner kroner på konto. Dette har vi gjort for å sette pengene i arbeid, og ikke akkumulere en stadig høyere saldo på bankkontoen for RFFH. Dette er primært gjort for å få resultater tidligere enn hva vi hadde fått til ved å la pengene stå på konto. Styret er av den oppfatning at det neste styret som skal velges for perioden skal ha den samme frihetsgraden til å benytte likviditetsbetraktninger som grunnlag for sine utlysninger, og får dermed ikke begrenset økonomisk handlefrihet ut fra de valg det sittende styret har tatt. 3.6 Overføringer RFF Hovedstaden har helt siden oppstart i 2010 balanseført bevilgninger fra KD og tilsvarende utgiftsført alle vedtak om støtte til prosjekter i balansen. Balansen overføres fra ett år til det neste. Dette er i tråd med KD s retningslinjer fra 2015 mht regnskapsføring slik vi forstår det. Regnskapsmessig holdes direkte overførte midler og midler fra 15 % potten adskilt for å skille på tilsagn og utbetalinger fra de to finansielle postene. Som beskrevet i note 4 for årets regnskap, så er ikke alle bevilgninger av egne midler for å finansiere prosjekter under 15 % potten blitt bokført i de foregående år. Dette vil bli ryddet opp i løpet av Det betyr i praksis at noe av underskuddet i balansen for 15 % midler vil bli tatt fra udisponerte egne midler slik at underskuddet på denne posten vil øke tilsvarende. 28