Bøkfjordbrua - Islaster og isdannelser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bøkfjordbrua - Islaster og isdannelser"

Transkript

1 Bøkfjordbrua - Islaster og isdannelser Den nye brua vil krysse fjorden rett ved utløpet til Pasvikelva, omtrentlig plassering er gitt i figur 1. Dagens bru er en hengebru der østre fundament ligger på en fylling ut i elva. Fyllingen gir en innsnevring av elveløpet og dermed økt vannhastighet slik at det ikke dannes is under brua i løpet av en normal vinter. Figur 1 Løsmassekart fra NGU. Blå strek markerer ca. plassering av ny bru over Bøkfjorden. Rosa farge indikerer fjell, lys grønn er et tynt morenelag, grå farge er fyllmasser mens blått indikerer marine avsetninger. Marin grense ligger på ca. 85 m.o.h. Den 17. april 2013 utførte Arctic Dive AS målinger av istykkelse i området for dagens og ny bru. Resultatet ble presentert i et notat (ref. 3) og kan sees i figur 2 under. Målingene ble foretatt etter at isen var gått, men gir allikevel en indikasjon på representative istykkelser. Gjennomsnittlig istykkelse var ca. 180 cm med en maksimal tykkelse på 220 cm langs elvebredden ved østre landkar på dagens bru. Langs hele elvekanten / kystlinjen var målt istykkelse vesentlig tykkere enn isen som lå over vann. Dette kan skylles at isen fryser først langs land og at isveksten her ikke i samme grad er influert av varmefluksen fra vannet. Men, det kan også komme av at vi har et område med aktiv isdannelse der isen skyves mot land slik at det dannes pakkis /skruis. Bølger, strøm, og vind fører til at isen skyves mot land der den brekker opp. Blokkene som blir liggende på land fryses så sammen igjen. Istykkelsen ble målt til mellom cm over sjøen. Bilder tatt i mars viser tydelig at vi har et område med aktiv isdannelse, se figur 3 og 4.

2 Figur 2 er laget av Artic Dive AS. Den hvite linjen viser plassering av iskanten på måledagen mens de røde områdene er der SVV ønsket målinger. Tykk blå linje markerer ca. plassering av ny bru mens de oransje ellipsene viser ca. plassering av brusøylene.

3 Figur 3 To bilder tatt fra Hengebrua 2. mars 2013 som begge tydelig viser at det langs land er en sone der isen knekkes opp og blokkene skyves mot land. Bilde til venstre viser en åpen råk. Det er lite snø. Figur 4 Bilde til venstre er tatt i mars 2013 og viser tydelig den tykke isen langs land. De røde pilene markerer isblokker som har blitt skjøvet på land. Bilde til høyre er tatt av Arctic Dive AS under deres ismålinger i april. Med dagens plassering av brua vil denne føre til at brusøylene vil stå i et område der det er stor aktivitet i isen. Dette vil føre til at isen skyves inn mot søylene der den kan knuses, knekkes opp og akkumuleres rundt søylene.

4 Søylene i akse 3 6 ligger bak utstikkeren / odden slik at de blir skjermet fra elvevannet som kommer rett ut i fjorden, men den åpne råken i figur 3 indikerer at det er såpass strømning i vannet at isen ikke har lagt deg. I tillegg til strømmen fra elvevannet vil tidevann og luft temperaturen påvirke isen og iskreftene. Figur 5 viser målt tidevann ved Kirkenes desember Figur 5 er hentet fra kartverkets side sehavnivå.no og viser målt tidevann desember Den blå kurven er observert havnivå, mens den gule kurven er værets virkning på tidevannsbølgen. I Kirkenes ligger Normalnull cm over Middelvann (MSL ). Den gule kurven i figur 5, indikerer at været ikke har hatt stor innvirkning på tidevannsbølgene denne måneden, men tidligere målinger viser at dette varierer. Tidevannet vil påvirke islasten. Et avgjørende moment er om isen fryser fast i konstruksjonen eller ikke. Ved store tidevannsforskjeller er det nærliggende å anta at brusøylene ikke fryser fast. I så fall vil isen virke som en støtlast som følger strøm og vind. Fryser isen fast i brusøylene vil tidevannet føre til påhengslast ved fjære sjø og løftelast ved flo sjø, der løftekraften er ca. det dobbelte av påhengslasten på grunn av oppdrift. I begge tilfeller vil brusøylene bli påvirket av ekspansjonslast. Ekspansjonslast er et resultat av at isen utvider seg ved økt temperatur og tilsvarende krymper igjen når temperaturen faller. Dette kan føre til store horisontale laster på brusøylene. Nærmeste værstasjon fra brua er Kirkenes lufthavn. Figur 6 viser målt temperatur fra august 2012 til juli Figuren indikerer store svingninger i temperaturen slik at brua vil bli påkjent av ekspansjonslaster. Disse vil virke fra iskanten inn mot brusøylene, men også mellom søylene hvis vi har et fast isdekke. Størrelsen avhenger bl.a. av isens styrke og tykkelse samt konstruksjonenes utforming.

5 Figur 2 er hentet fra yr.no og viser at målt temperatur lå under 0 C i ca. 6 måneder. Vi ser også store temperatursvingninger. Isens styrke avhenger av temperatur og hvor raskt den er dannet. Havis er generelt noe svakere enn ferskvannsis da den i tillegg til luft, inneholder lommer av saltvann. Selve isen er fersk da havvannssaltet skilles ut under innfrysingen. Saltinnholdet varierer med temperatur og gjennom isblokken. Når temperaturen faller konsentreres saltløsningen i det lommene reduseres og det salte vannet dreneres ut. Ved 21 C fryser en mettet saltoppløsning og sjøisen oppnår dermed sin fulle styrke. Generelt varierer saltinnholdet i en sjøis mellom 4 og 6 promille, men den er vesentlig lavere, og nesten null i områder med brakkvann. En kan derfor anta ferskvannsis i dette tilfellet. Aktuelle islaster på ny Elvenes bru Bura vil bli påkjent av støtlaster fra is, ekspansjonslaster, samt påhengslast og løftelast hvis brusøylene fryser fast i isen. Målinger av isens tykkelse og temperaturforskjeller, samt at vi kan anta ferskvanns-is indikerer at lastene kan bli svært store og vanskelig å bestemme på forhånd. Brufundamentene er plassert slik at disse delvis ligger på land ved fjære sjø, og i vann ved flo sjø. De vil derfor være et «hinder» for den naturlige isgangen. Det er nærliggende å anta at isen vil pakkes inn mot søylene. Isens bruddmekanisme mot brusøylene er bestemmende for lastens størrelse. Vi skiller mellom 4 ulike bruddmekanismer, knusning (overskrider isens trykkstyrke), bøyning (overskrider isens bøyningsstyrke), kløyving (overskrider isens strekkstyrke) og kryp. Isens bruddmekanisme vil avhenge av faktorer som istykkelse, hastighet på isflak, isens temperatur og ikke minst konstruksjonens geometri. For eksempel vil isknusning vanligvis opptre der isen støter mot en vertikal søyle / pilar mens bøyningsbrudd opptrer der isflak presses mot en skrå front. Kløyving opptrer gjerne i elver der isflak presses mot en slank, spiss konstruksjon. Islasten kan være både statisk og dynamisk. En statisk eller langsomt varierende islast forekommer der en stilleliggende is presses mot en stiv konstruksjon for eksempel en ekspansjonslast mellom to parallelle brusøyler. Når isen preses mot og forbi en vertikal søyle bryter isen mot søylen i rykk tilsvarende takten til dannelsen av bruddplan i isen. Frekvensen

6 vil avhenge av bl.a. tettheten til isen og må sjekkes ut i forhold til konstruksjonens egensvingning. For konstruksjoner i arktiske og sub-arktiske forhold, som Kirkenes er det vanlig å utforme konstruksjonene slik at isen møter en skrå flate, se skisse i figur 7. Figur 7 er hentet fra ISO 19906, Petroleum and natural gas industries Arctic offshore structures. Den skrå flaten vil sørge for at isen brekkes opp inn mot konstruksjonen. Hensikten er å unngå at isen knuses ettersom isens trykkstyrke er vesentlig større enn isens bøyningsstyrke. En skrå flate kan oppnås ved hjelp av en kon eller ved en pyramide. Det er mest vanlig med kon. For å oppnå bøyningsbrudd må vinkelen mellom skråflaten og vannflaten være maksimalt 60. Ettersom ny Elvenes bru ikke krysser Pasvikelva / Bøkfjorden vinkelrett, men på skrå vil utformingen av en kon form bli en markant del av brua. Støtkreftene fra isgangen vil virke ensidig, mens ekspansjonskreftene også vil virke mellom brusøylene. Det at vi ikke kjenner i detalj til hvordan isen oppfører seg gjennom vinteren gjør at det vil være en viss usikkerhet til beregningene av islastene. En vesentlig bedre løsning vil være å fylle i fjorden slik at søylene blir stående på land, og iskreftene blir tatt opp av fyllingen. Dette vil føre til 1. Redusert utsikkerhet vedrørende islast på brua. 2. Vesentlig enklere brusøyler. 3. Reduserte horisontal- og vertikallaster gir en enklere og mye rimeligere pelefundamentering.

7 Figur 8 Prinsipp skisse med fylling. Figur 9 Det grå området markerer ca. området for fylling, mens det blå område kan tilpasses slik at Vasskransen kan trives.

8 Referanser 1. Håndbok 185 Bruprosjektering, Eurokodeutgave ISO Petroleum and gas industries Arctic offshore structures. First edition Rapport: Måling av is tykkelse ved Elvenes bro for Statens veivesen 17. april Artic Dive AS.

Teknologi og forskningslære

Teknologi og forskningslære Teknologi og forskningslære Problemstilling: Hva skal til for at Store Lungegårdsvanet blir dekket av et 30cm tykt islag? Ingress: Jeg valgte å forske på de første 30cm i Store Lungegårdsvannet. akgrunnen

Detaljer

NOTAT NATURMILJØ. Revisjon av konsekvensutredning som følge av endring av detaljregulering for E105 parsell 1B

NOTAT NATURMILJØ. Revisjon av konsekvensutredning som følge av endring av detaljregulering for E105 parsell 1B NOTAT NATURMILJØ Revisjon av konsekvensutredning som følge av endring av detaljregulering for E105 parsell 1B Trond Aalstad, SVV Region nord, ressursavdelinga Innhold: 1. Tidligere utredning og planarbeid

Detaljer

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Vannstandsnivå Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013 Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Kartverket sjødivisjonen driver et nettverk med 24 vannstandsmålere. Målerne er fordelt langs

Detaljer

Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse

Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse MET report no. 01/2015 ISSN 2387-4201 Klima Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse Harold Mc Innes Bjørn Egil Nygaard (Kjeller Vindteknikk) Abstract

Detaljer

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland MET report no. 18/2014 Climate Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute

Detaljer

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom MET report no. 20/2014 Climate ISSN 2387-4201 Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological

Detaljer

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden.

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Sist endret: 04-11-2014 Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Astronomisk tidevann Det astronomiske tidevannet er

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Svein Mæle Lene Eldevik Saksbehandler/innvalgsnr: Lene Eldevik - 51911340 Vår dato: 22.03.2013 Vår referanse: 2012/127994-003 E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering

Detaljer

Endringer i Hunnselva mellom bru Niels Ødegaards gate og bru Strandgata

Endringer i Hunnselva mellom bru Niels Ødegaards gate og bru Strandgata Gjøvik kommune Endringer i Hunnselva mellom bru Niels Ødegaards gate og bru Strandgata Hydrauliske beregninger 2013-10-31 Oppdragsnr.: 5112485 Innhold 1 Innledning 4 1.1 Metodikk 4 1.2 Vannføringer 5

Detaljer

Forprosjektrapport side 1 av 11

Forprosjektrapport side 1 av 11 Forprosjektrapport side 1 av 11 Forprosjektrapport side 2 av 11 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 OPPDRAGET... 3 1.2 BESKRIVELSE AV BRUSTEDET... 3 1.3 ESTETISK UTTRYKK... 4 2 BESKRIVELSE AV BRULØSNINGEN...

Detaljer

Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann?

Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann? Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann? Forfattere: Cora Giæver Eknes, Tiril Konow og Hanna Eskeland Sammendrag Vi ville lage et eksperiment som undersøkte sirkulasjonen

Detaljer

ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011

ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011 ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011 Innhold Hovedmål for prosjektet Eksempler på prosesser som studeres F u es Motivasjon og hovedmål for prosjektet Vi klarer ikke forklare og simulere observerte

Detaljer

Flomberegning og hydrauliske beregninger for nye bruer ved Trofors i Nordland. Oppdragsrapport 4/2013 Utarbeidet av Per Ludvig Bjerke

Flomberegning og hydrauliske beregninger for nye bruer ved Trofors i Nordland. Oppdragsrapport 4/2013 Utarbeidet av Per Ludvig Bjerke Flomberegning og hydrauliske beregninger for nye bruer ved Trofors i Nordland Oppdragsrapport 4/2013 Utarbeidet av Per Ludvig Bjerke Norges vassdrags- og energidirektorat 2013 Rapport Flomberegning og

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene

Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene 1 Statens kartverk Sjø Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene er gitt i norsk normaltid. Ettertrykkstillatelse må innhentes

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning. 2. Grunnforhold GEOTEKNISK VURDERING AV GRUNNFORHOLD FOR REGULERINGSPLAN VED LINNESSTRANDA

NOTAT. 1. Innledning. 2. Grunnforhold GEOTEKNISK VURDERING AV GRUNNFORHOLD FOR REGULERINGSPLAN VED LINNESSTRANDA NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Linnesstranda Nor Bolig AS G-not-001 Nor Bolig AS v/ Christer Dramstad Aas Fra Kopi Morten Tveit Helge Martens, Rambøll GEOTEKNISK VURDERING AV GRUNNFORHOLD FOR REGULERINGSPLAN

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09 Oppdragsnr.

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09 Oppdragsnr. Til: Trygve Isaksen Fra: Arne E Lothe Dato: 2013-11-20 Bølge-effekter på revidert utbygging ved Sanden, Larvik BAKGRUNN Det er laget reviderte planer for utbygging ved Sanden i Larvik. I den forbindelse

Detaljer

Klimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal

Klimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal MET report no. 07/2015 ISSN 2387-4201 Climate Klimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk

Detaljer

Vurdering av is- og rimdannelse i forbindelse med ny hovedtilførselsvei i Alna-området

Vurdering av is- og rimdannelse i forbindelse med ny hovedtilførselsvei i Alna-området Vurdering av is- og rimdannelse i forbindelse med ny hovedtilførselsvei i Alna-området Jostein Mamen og Øyvind Nordli Sammendrag Rapporten beskriver klimaet i området, og ser på faktorer som påvirker isdannelse.

Detaljer

MET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

MET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) MET report no. 1/2014 Climate Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Utsikt fra helikopter ved mast 128/129

Detaljer

NOTAT Djupvika undersøkelser

NOTAT Djupvika undersøkelser NOTAT Notat nr.: 583641-Geo 01 Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Tom Fredrik Aas Weto Eiendom AS Kopi til: Fra: Shaima Ali Alnajim Sweco Norge AS GEOTEKNISK VURDERING HYTTEFELT DJUPVIKA Innledning

Detaljer

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9 GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Når vi studerer havet, jobber vi ofte med følgende variable: tetthet, trykk, høyden til havoverflaten, temperatur,

Detaljer

Elgeseter bru. Elgeseter bru. Elgeseter bru bygd 1949-51. Betongbru i 9 spenn lengde 200 m

Elgeseter bru. Elgeseter bru. Elgeseter bru bygd 1949-51. Betongbru i 9 spenn lengde 200 m Elgeseter bru Elgeseter bru Elgeseter bru bygd 1949-51 Betongbru i 9 spenn lengde 200 m Bredde = 23.40 m fordelt på 2 gangbaner à 3.15 m og 5 kjørefelt à 3.10 m. 4 slakkarmerte bjelker c/c 5.5 m understøttet

Detaljer

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) MET report no. 2/2014 Climate Endelige klimalaster Namsos - Roan Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland

Detaljer

Gallop Time TRACKER TROT DEVELOPMENT BRUKSANVISNING. Norsk. www.trot DEVELOPMENT.com

Gallop Time TRACKER TROT DEVELOPMENT BRUKSANVISNING. Norsk. www.trot DEVELOPMENT.com Gallop BRUKSANVISNING TROT DEVELOPMENT 1 Copyright 2013 Trot Development AS Alle rettigheter til din Tracker er forbeholdt Trot Development AS. Verken deler eller helhet av denne Tracker kan kopieres eller

Detaljer

2 Resultanten. til krefter

2 Resultanten. til krefter 2 Resultanten til krefter Mål Når du har lest dette kapitlet skal du kunne gjøre greie for angrepslinja og angrepspunktet til en kraft forklare hva vi mener med statisk moment sette sammen krefter grafisk

Detaljer

KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA. Konsekvensutredning landskap

KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA. Konsekvensutredning landskap i samarbeid med Sør-Varanger kommune KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA Konsekvensutredning landskap 08-09-2010 1 KIRKENES INDUSTRIAL AND LOGISTICS AREA (KILA)- KONSEKVENSVURDERING FOR LANDSKAPSBILDE

Detaljer

PULSOKSYMETER HP LITEN OVERVÅKINGSSKJERM TIL TRANSPORT NR: M 3046 A REVISJON: 13 10 2005

PULSOKSYMETER HP LITEN OVERVÅKINGSSKJERM TIL TRANSPORT NR: M 3046 A REVISJON: 13 10 2005 MED. TEKN. UTSTYR STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS HELSE STAVANGER HF KAPITTEL: PULSOKSYMETER HP LITEN OVERVÅKINGSSKJERM TIL TRANSPORT NR: M 3046 A REVISJON: 13 10 2005 ERSTATTER: 30 04 03 FAGLIG DOKUMENTANSVARLIG:

Detaljer

VURDERING AV SKIPSSTØT VED SUNDLØKKA I NEDRE GLOMMA

VURDERING AV SKIPSSTØT VED SUNDLØKKA I NEDRE GLOMMA Prosjekt 1 / 19 VURDERING AV SKIPSSTØT VED SUNDLØKKA I NEDRE GLOMMA Rev Dato Tekst Utført: Kontroll: Designforutsetninger SON CAT Prosjekt 2 / 19 1. GENERELL INFO I likhet med strandsonen i mange byger,

Detaljer

FLYGETEORI Bok 1 Michael Katz Nedre Romerike Flyklubb michael@katz.no 5. august 2009

FLYGETEORI Bok 1 Michael Katz Nedre Romerike Flyklubb michael@katz.no 5. august 2009 FLYGETEORI Bok 1 Michael Katz Nedre Romerike Flyklubb michael@katz.no 5. august 2009 Innhold 1 Krefter på yet 3 1.1 Kraftkomponenter.................................... 3 1.2 Likevektssituasjoner...................................

Detaljer

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,

Detaljer

Geografisk navigasjon. Lengde- og breddegrader

Geografisk navigasjon. Lengde- og breddegrader Geografisk navigasjon Kartreferanse er en tallangivelse av en geografisk posisjon. Tallene kan legges inn i en datamaskin med digitalt kart, en GPS eller avmerkes på et papirkart. En slik tallmessig beskrivelse

Detaljer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Oslo/Sandvika Tel: 67 52 21 21 Bergen Tel: 55 95 06 00 Moss Tel: 69 20 54 90 www.sgp.no Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Rørstyringer For montering av aksialkompensatorer

Detaljer

ERTMS Driver Interface Simulering. Testrapport

ERTMS Driver Interface Simulering. Testrapport ERTMS Driver Interface Simulering Testrapport FORORD Denne rapporten inneholder testrapport laget i forbindelse med hovedprosjekt i Bachelorstudium i informasjonsteknologi ved Høgskolen i Oslo, våren 2010.

Detaljer

BRUKSANVISNING. Norsk. www.trot DEVELOPMENT.com TROT DEVELOPMENT

BRUKSANVISNING. Norsk. www.trot DEVELOPMENT.com TROT DEVELOPMENT Trot TRACKER BRUKSANVISNING TROT DEVELOPMENT 1 Copyright 2013 Trot Development AS Alle rettigheter til din Tracker er forbeholdt Trot Development AS. Verken deler eller helhet av denne Tracker kan kopieres

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Ingeniørgeologisk vurdering av Alternativ Innledning

Statens vegvesen. Notat. Ingeniørgeologisk vurdering av Alternativ Innledning Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Anette W. Magnussen / 913 69 501 Vår dato: 13.05.2016 Vår referanse: Notat Til: Fra: Kopi til: Prosjekt Fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme v/steinar Aspen

Detaljer

Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune

Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 Sogndal Telefon 02694 www.cowi.no Notat Helge Henriksen 04.11.2009 Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune 1. Innledning Fagetaten for

Detaljer

Brandangersundbrua utfordrende design og montering

Brandangersundbrua utfordrende design og montering Brandangersundbrua utfordrende design og montering av dr. ing. Rolf Magne Larssen fra Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS Presentasjon på Norsk Ståldag 2010 28. oktober 2010 Hva? Brukryssing med nettverksbue Hovedspenn

Detaljer

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org)

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org) Post 1 - Makrell Makrell (Scomberscombrus) kan bli opptil 70 cm og 3,5 kg, men er sjelden over 40 cm og 700 g. Makrellen har en muskuløs og spoleformet kropp som er perfekt tilpasset hurtig svømming. Ryggen

Detaljer

Resultanten til krefter

Resultanten til krefter KRAFTBEGREPET Resultanten til krefter En kraft er en vektor. Kraften har måltall (størrelse), enhet(n) og retning (horisontalt mot høyre) Kraften virker langs en rett linje, kraftens angrepslinje Punktet

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Gotfred Lies plass 2, NO-6413 Molde Notat nr.: 5 Tel: Fax: Oppdragsnr.

NOTAT Norconsult AS Gotfred Lies plass 2, NO-6413 Molde Notat nr.: 5 Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Nesset kommune / Fra: Norconsult AS / Sigurbjorn Orri Ulfarsson Oppdragsnr. : 5123694 Notat nr : 5 : - Gjelder : Eidsvåg Elv Molde, 2015-04-17 Kontrollert Sigurbjorn Orri Ulfarssson Tony Zalik INNHOLD

Detaljer

lindab vi forenkler byggingen LindabFargekart Alle regnbuens farger

lindab vi forenkler byggingen LindabFargekart Alle regnbuens farger lindab vi forenkler byggingen LindabFargekart Alle regnbuens farger Oversiktstabell - takrennesystem og båndtekking Nummer Navn Nærmeste NCS Nærmeste RAL Takrennesystem Båndtekking 001 Antikkhvit S 1002-G50Y

Detaljer

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. 1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?

Detaljer

ULIKE ROMLIGE SITUASJONER RUNDT STORE LUNGEGÅRDSVANN. Småbåthavn

ULIKE ROMLIGE SITUASJONER RUNDT STORE LUNGEGÅRDSVANN. Småbåthavn ULIKE ROMLIGE SITUASJONER RUNDT STORE LUNGEGÅRDSVANN Småbåthavn Masteroppgave i arkitektur NTNU Vår 2014 av Fredrikke Thuestad 2 INNHOLD Vannstandsnivå s. 5 Kart som viser hvor snitt er tatt s. 7 Snitt

Detaljer

Øra, Kunnsundet. Meløy kommune

Øra, Kunnsundet. Meløy kommune Øra, Kunnsundet Meløy kommune Skredfarevurderinger for planlagt hyttefelt Harald Rostad Ingeniørgeolog Bakgrunn Det planlegges å etablere et nytt hyttefelt ved Øra, tett sør av Kunnasundet i Meløy kommune.

Detaljer

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Armeringskorrosjon i betong HVA ER BETONG OG HVORFOR BRUKES ARMERING Betong består av hovedkomponentene: Sand / stein Sement Vann Når

Detaljer

HENSIKT OG OMFANG...2

HENSIKT OG OMFANG...2 Overgangsbruer Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG...2 1.1 Fri høyde under konstruksjon...2 2 KRAV TIL UTFORMING AV BESKYTTELSESSKJERM OVER ELEKTRIFISERT JERNBANE...3 2.1 Godkjenning...3 2.2 Generelle krav

Detaljer

Hvordan bruke Goodreader

Hvordan bruke Goodreader Hvordan bruke Goodreader - programmet Goodreader er der møteinnkallinger, møteprotokoller og brukerveiledninger ligger. - Start med å trykke lett på iconet som ser slik ut: (- For å få opp møtedokumenter:

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

Støttemurselement. Støttemurselementer som L- eller T-element BENDERS MARK

Støttemurselement. Støttemurselementer som L- eller T-element BENDERS MARK er som L- eller T-element Den kompakte støttemur fra 40 cm opp til 3 meter som står loddrett med en tykkelse på 10 cm. Stilig rullet overflate og sikker montering med not og fjær mellom hvert element.

Detaljer

Hva står vi overfor?

Hva står vi overfor? Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,

Detaljer

Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner

Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner Alkalireaksjoner befaringsskjema for kartlegging av konstruksjoner side 1 av 3 Generelt Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner Som ledd i forskningsprosjektet Optimal

Detaljer

Losbyvassdraget. Grinderen. Start. Grinderen. Børtervann

Losbyvassdraget. Grinderen. Start. Grinderen. Børtervann Losbyvassdraget Oppdatert: 16. januar 2015, Ånund Kvambekk, NVE, aask@nve.no En svært populær skøytetur ved islegging er å gå Losbyvassdraget på langs. En går da fra vann til vann fra Mønevann i nord til

Detaljer

VEDLEGG A3 Brukonstruksjon Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING

VEDLEGG A3 Brukonstruksjon Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING DETALJREGULERING Høringsutgave FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING VEDLEGG A3 Brukonstruksjon Prosjekt: E39 Harestadkrysset PLAN-ID 2013002 Kommune: Randaberg Region vest Stavanger

Detaljer

RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage

RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage oppfølgende målinger Oppdragsgiver: Kongsvinger kommune, Bygg og eiendom Schüsslers vei 4, 2211 Kongsvinger Oppdragsgivers kontaktperson: Jørn Glomnes Forfatter:

Detaljer

METODEBESKRIVELSE OPTISK TELEVIEWER (OPTV)

METODEBESKRIVELSE OPTISK TELEVIEWER (OPTV) METODEBESKRIVELSE OPTISK TELEVIEWER (OPTV) Optisk televiewer kan benyttes til inspeksjon av grunnvannsbrønner, grunnvarmebrønner, forundersøkelser for fjellanlegg (tunneler, fjellrom), og er i mange tilfeller

Detaljer

FORSØK I OPTIKK. Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks

FORSØK I OPTIKK. Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks FORSØK I OPTIKK Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra måling av brytningsvinkler og bruk av Snells lov. Teori

Detaljer

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK Hedmark Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement

Detaljer

Vannets veier over og under bakken

Vannets veier over og under bakken Vannets veier over og under bakken Helen K. French NMBU(Bioforsk) Foreleser og forsker i hydrogeologi ved NMBU 20.05.2015 Norges miljø-og biovitenskapeligeuniversitet 1 Tema for presentasjonen Vannets

Detaljer

TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE

TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG ADELING FOR TEKNOLOGI HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE Dato: Onsdag 07.05.08 arighet: 09.00-14.00 Klasser: 1FA 1FB 1FC 1FD Faglærere: Guri

Detaljer

IEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr

IEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr IEC 60479 serien IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr Del 1: Generelle forhold Del 2: Spesielle forhold Kapittel 4: Virkninger av vekselstrøm

Detaljer

Trenere og aktive har utviklet NSSF sin skytefilosofi i perioden 02-06. NSSFs skytefilosofi

Trenere og aktive har utviklet NSSF sin skytefilosofi i perioden 02-06. NSSFs skytefilosofi Trenere og aktive har utviklet NSSF sin skytefilosofi i perioden 02-06 NSSFs skytefilosofi Kunnskaps/erfaringspakke +++ - --- -+ + -- +- +- + ++ - -- - --- +-- -+ -+-+ -+- +- -+- + - +-- +- +- - + -- -++

Detaljer

Bølgebevegelse som inspirasjon

Bølgebevegelse som inspirasjon 3 4 5 ølgebevegelse som inspirasjon Laks og ørret har en karakteristisk bevegelse kalt "bølgebevegelse". Dette er svigninger som driver gjennom kroppen i motsatt retning av bevegelsen med en hastighet

Detaljer

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING Side 1 av 7 Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over bruk og design av forbindelsene, uten å gå inn i alle detaljene. er et alternativ til f.eks faste eller boltede søylekonsoller. enhetene

Detaljer

Det regulerte området er vist med reguleringsgrenser på plankartet i målestokk 1:3000, og inneholder følgende formål (pbl 12-5):

Det regulerte området er vist med reguleringsgrenser på plankartet i målestokk 1:3000, og inneholder følgende formål (pbl 12-5): Reguleringsbestemmelser for Gismerøya 16.05.14 1 Generelle bestemmelser Det regulerte området er vist med reguleringsgrenser på plankartet i målestokk 1:3000, og inneholder følgende formål (pbl 12-5):

Detaljer

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass UTM Universal Transverse Mercator (UTM) er en måte å projisere jordas horisontale flate over i to dimensjoner. UTM deler jorda inn i 60 belter fra pol til

Detaljer

Utløsende årsaker og bruddmekanismer for kvikkleireskred Maj Gøril Bæverfjord

Utløsende årsaker og bruddmekanismer for kvikkleireskred Maj Gøril Bæverfjord Utløsende årsaker og bruddmekanismer for kvikkleireskred Maj Gøril Bæverfjord SINTEF Byggforsk & NTNU Geoteknikk 1 Kvikkleireskred Kort om noen kjennetegn hos kvikkleireskred Utløsningsfaktorer Bruddmekanismer

Detaljer

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Narvik Havn KF Nye Narvik havn Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Utdrag av Delrapport 3.3 2013-02-07 Oppdragsnr. 5125439 1 Stedlige forhold 1.1 BESKRIVELSE AV STEDET Grindjord ligger i

Detaljer

Planbeskrivelse Reguleringsplan for turveg Røstad

Planbeskrivelse Reguleringsplan for turveg Røstad Planbeskrivelse Reguleringsplan for turveg Røstad Tiltakshaver: Levanger Næringsselskap As Konsulent: Selberg Arkitektkontor As 29.06.2010 1 Bakgrunn Planforslaget er innsendt 29.06.2010 av Levanger Næringsselskap

Detaljer

FLISLAGTE BETONGELEMENTDEKKER

FLISLAGTE BETONGELEMENTDEKKER Tekst: Arne Nesje, intef/byggkeramikkforeningen og Ole H Krokstrand, Mur-entret FLILAGTE BETONGELEMENTDEKKER Unngå oppsprekking! 1 Konstruksjonsløsninger Hulldekker er i dag den mest vanlige dekketypen.

Detaljer

Finnes det en sammenheng mellom areal og omkrets? Vi ser på geometri i naturbruk

Finnes det en sammenheng mellom areal og omkrets? Vi ser på geometri i naturbruk Naturbruk Finnes det en sammenheng mellom areal og omkrets? Vi ser på geometri i naturbruk Susanne Stengrundet Matematikksenteret 1.12.2015 1 omkrets 24 Lag flere ulike rektangler som skal ha en omkrets

Detaljer

SIGMA H as Bergmekanikk

SIGMA H as Bergmekanikk H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H SIGMA H as Bergmekanikk RAPPORT vedrørende Analyse av mulig påvirkning fra ny parabolantenne ved EISCAT på gruvedriften i Store Norske Spitsbergen Grubekompanis

Detaljer

1 Leksjon 2: Sol og måneformørkelse

1 Leksjon 2: Sol og måneformørkelse Innhold 1 LEKSJON 2: SOL OG MÅNEFORMØRKELSE... 1 1.1 SOLFORMØRKELSEN I MANAVGAT I TYRKIA 29. MARS 2006... 1 1.2 DELVIS SOLFORMØRKELSE I KRISTIANSAND 31. MAI 2003... 4 1.3 SOLFORMØRKELSE VED NYMÅNE MÅNEFORMØRKELSE

Detaljer

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Klassen deles inn i grupper på ca. 3 personer. Hver gruppe får utdelt hver sitt temaløypehefte med oppgaver når de ankommer VilVite. Elevark skal være printet ut

Detaljer

Tegningsliste. B001 Parsell oversikt Som vist X B201 Oversiktstegning parsell 1B Som vist X

Tegningsliste. B001 Parsell oversikt Som vist X B201 Oversiktstegning parsell 1B Som vist X Tegningsliste Prosjekt: E105 Bjørkheim Storskog Side 1 av 3 Parsell: 1B Rundvatn Elvenes Dato: 01.08.2015 Bøkfjordbrua Konkurransegrunnlag Statens vegvesen Tegn. nr. Tittel Målestokk (A1) Dato Revisjon

Detaljer

TEKNISK RAPPORT BEREGNINGER I FORHOLD TIL NS 9415 FORTØYNINGSBEREGNING FOR 2X4 NORDIC 24 X 24 M

TEKNISK RAPPORT BEREGNINGER I FORHOLD TIL NS 9415 FORTØYNINGSBEREGNING FOR 2X4 NORDIC 24 X 24 M TEKNISK RAPPORT Safety through technology BEREGNINGER I FORHOLD TIL NS 9415 FORTØYNINGSBEREGNING FOR 2X4 NORDIC 24 X 24 M FOR RAUMA MIDSUND AS LOKALITET SANDNESBUKTA LOK.NR.: 12884 DOK NR: TR-30259-897-1

Detaljer

Hvor i All Verden? Del 2 Erfaren Scratch PDF

Hvor i All Verden? Del 2 Erfaren Scratch PDF Hvor i All Verden? Del 2 Erfaren Scratch PDF Introduksjon Hvor i All Verden? er et reise- og geografispill hvor man raskest mulig skal fly innom reisemål spredt rundt i Europa. Dette er den andre leksjonen

Detaljer

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 RAPPORT Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER Kontrari AS EMNE Havnivåendringer DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi

Detaljer

Figur 1. Utsnitt av forslag til reguleringsplan. I områdene BB1 og BB2 som er vist i gul farge, er det planlagt blokkbebyggelse.

Figur 1. Utsnitt av forslag til reguleringsplan. I områdene BB1 og BB2 som er vist i gul farge, er det planlagt blokkbebyggelse. 1 Innledning Lier kommune skriver i reguleringsbestemmelsene for tomtene, Plan ID 504-905-05-02, i paragraf 2-2-1 b at det skal dokumenteres at det for områdene BB1 og BB2 er tilfredsstillende geotekniske

Detaljer

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort

Detaljer

SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR

SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR 2013 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Gol og Hemsedal lensmannskontor, Langfjella Alpine Redningsgruppe, Gol og Hemsedal Røde

Detaljer

Løsningsforslag til test nr. 1 Mekanikk våren 2011

Løsningsforslag til test nr. 1 Mekanikk våren 2011 Løsningsforslag til test nr. 1 Mekanikk våren 2011 Spørsmål 1. V11-Resultant (i kn) - 3 laster på rektangel Legemet på figuren er utsatt for 3 krefter. Kraften på 4 kn er skrå, med retning nedover t.h.

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Fuglenebb. --------------------------------------------------------------------------------

Fuglenebb. -------------------------------------------------------------------------------- Fuglenebb. -------------------------------------------------------------------------------- For sikkerhets skyld, bør disse fresestålene BARE brukes I fresebord aldri på frihånd. For å lage stolper og

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK Naturfag fysikk 1 Hvor mye strøm går det i en leder når man belaster lysnettet som har en spenning på 220 V med en effekt på 2 200 W? A) 100 A B) 10 A C) 1,0 A D)

Detaljer

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik

Detaljer

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN 00A Første utgave 24.06.2011 AT/xx AT/xx AT/xx Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. Av HOVEDBANEN LILLESTRØM EIDSVOLL Ant.

Detaljer

HENSIKT OG OMFANG...2

HENSIKT OG OMFANG...2 Minste avstand jernbane - vei Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER OG BEGREPER...4 2.1 Jernbanespor...4 2.2 Veier...4 2.3 Avstanden mellom jernbanespor og vei...4 3 MINSTE AVSTANDER SPORMIDT-VEIKANT...6

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

OPPSPENNING AV LERRET. tekst og foto An Doan Nguyen. Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem.

OPPSPENNING AV LERRET. tekst og foto An Doan Nguyen. Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem. OPPSPENNING AV LERRET tekst og foto An Doan Nguyen Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem.no 1. Sørg for at utstyret er lett tilgjengelig. Oppspenningstang,

Detaljer

Statens vegvesen. «Statens Vegvesen skrev følgende i en rapport fra april 2011:

Statens vegvesen. «Statens Vegvesen skrev følgende i en rapport fra april 2011: Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 15420 Utbygging Hedmark Frode Bakken Saksbehandler/innvalgsnr: Frode Bakken - 62553662 Vår dato: 21.03.2013 Vår referanse: 2012/129340-074 RV 3 Alvdal Situasjonsbeskrivelse

Detaljer

Lag et bilde av geometriske figurer, du også!

Lag et bilde av geometriske figurer, du også! Lag et bilde av geometriske figurer, du også! 6 Geometri 1 MÅL I dette kapitlet skal du lære om firkanter trekanter sammensatte figurer sirkler KOPIERINGSORIGINALER 6.1 Tangram 6.4 Felles problemløsing

Detaljer

BILAGET ER LURT Å SAMLE PÅ. RIV UT OG TA VARE PÅ!

BILAGET ER LURT Å SAMLE PÅ. RIV UT OG TA VARE PÅ! bilag REDNING PÅ ISEN INNHOLD: Å ferdes på is Side 1 Redning på is Side 2 Redning på is Side 3 Utstyr og forberedelser Kontroll av is Utrygge isforhold Side 4 Praktiske tips Steder på nett Videre erfaring

Detaljer

Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no)

Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-2 Aktuelle tomter er 47/135, 47/134 og 47/73 (kart fra www.norgeskart.no) 217305-RIGberg-NOT-001_rev00 30. juni 2014 / Revisjon

Detaljer

Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual, revisjon 04 (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide.

Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual, revisjon 04 (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide. Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual, revisjon 04 (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide.no) http://micromatic.no Micro Matic Norge AS tlf.:66775750 (www.micromatic.no)

Detaljer

Statens vegvesen. Ev 134 Stordalsprosjektet - Geologisk og geoteknisk vurdering av alternativer

Statens vegvesen. Ev 134 Stordalsprosjektet - Geologisk og geoteknisk vurdering av alternativer Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Knut Nyland Ragnhild Øvrevik og Øystein Holstad Saksbehandler/innvalgsnr: Ragnhild Øvrevik - 51911527 Vår dato: 06.12.2010 Vår referanse: 2010/083935-022 Ev 134 Stordalsprosjektet

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

Kontaktledning Side: 1 av 6

Kontaktledning Side: 1 av 6 Kontaktledning Side: 1 av 6 1 OMFANG... 2 2 MIDDELKRAFT... 3 3 STANDARDAVVIK... 4 4 KRAV TIL KREFTER VED MÅLING... 5 4.1 Eksempel på å finne verdiene for krav til krefter... 6 Kontaktledning Side: 2 av

Detaljer