Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2016/64 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 26.oktober 2016

Transkript

1 Saksframlegg Status budsjett 2017 Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2016/64 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 26.oktober 2016 Saksbehandlar: Heidi Anita Nilsen Arkivreferanse: 2016/4247 Forslag til vedtak: Styret i Helse Møre og Romsdal tar sak om status budsjett 2017 til orientering. Ålesund, 21. oktober 2016 Espen Remme Adm. direktør 1

2 Saksutgreiing: Formål med saka Adm. direktør ønskjer å gje i styret ein statusinformasjon i høve til arbeid med budsjett Premissane for dei overordna rammeføresetnadene var lagt i langtidsbudsjettet , vi viser her til Sak Langtidsbudsjett (2032). Førebelse inntektsrammer var innarbeidd i langtidsbudsjettet og vil no bli oppdatert etter endringane som har kome gjennom statsbudsjettet for Endeleg inntektsfordeling ned på det enkelte HF føreligg framleis ikkje, men vi ønskjer likevel å orientere styret om dei mest vesentlege områdane i statsbudsjettet. Saka inneheld også ein kort status på det interne budsjettarbeidet for 2017 og ulike prosessar som understøtter dette arbeidet. Statsbudsjett 2017 Regjeringa la fram sitt forslag til Statsbudsjett for oktober Hovudprofilen for Statsbudsjett 2017 er kortare ventetid, færre fristbrot og økt kvalitet i sjukehusa. Dette vil regjeringa oppfylle gjennom fokusering på følgjande hovudområdar: - Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttinga - Prioritere psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling - Betre kvalitet og pasientsikkerheit - Samordning på tvers av regionane - Økonomistyring og betre ressursutnytting Spesialisthelsetenesta styrkast i statsbudsjettet for 2017 med 1888 MNOK samanlikna med saldert budsjett Dette saman med forhold og endringar omtala i teksten under gir ei auke i bevilling på 2,1% for føretaka til å behandle fleire pasientar og få korta ned ventetida. Auka i bevillinga omhandlar behandling innanfor det somatiske fagområdet, psykisk helsevern, rus og rehabilitering, både i den offentlege hestetenesta og for dei private aktørane. Den generelle aktivitetsveksten blant spesialisthelsetenesta ved offentlege og private tenestetilbydarar er berekna til å utløyse meirkostnadar på om lag 1,5% i 2017 basert på den demografiske utviklinga av bruk av spesialisthelsetenester. I tillegg kjem pris- og lønnsjusteringar av bevillingane som er budsjettert til 2,6%. Den gylne regel innan spesialisthelsetenesta skal vidareførast som dei føregåande åra. Det vil sei at vekst innan psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling kvar for seg skal vere større enn den somatiske pasientbehandlinga. Tal lagt fram i Samdata visar at Helse Midt-Norge som einaste region innfridde mål om høgare vekst innan PH og TSB enn for somatikk i Vidare har regjeringa kome med eit forslag om å fordele 5,3 MNOK til utvikling av pakkeforløp innan psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusavhengige. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utvikle 22 pakkeforløp som skal vere implementert innan Det føreslås også å overføre 86,5 MNOK frå dei regionale helseføretaka til kommunane til oppbygging av augeblikkelig hjelp døgntilbod for psykisk helsevern og rusproblematikk jamfør kommunanes plikt omtala i «Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet». For Helse Midt-Norge vil dette utgjer omlag 12,4 MNOK.

3 Fritt behandlingsvalreforma vart innført i 2015 med mål om å få ned ventetida, auke valfriheita og for å fremme effektivisering ved sjukehusa. Reforma har inntil no omfamna døgnbehandling innan rus og psykisk helsevern samt nokre somatiske tilbod. For 2017 utvidast denne ordninga til å inkludere fleire somatiske tenester. Utgifter knytt til ordninga er i 2017 anslått til å bli rundt 200 MNOK, men det er knytt stor usikkerheit rundt denne berekninga. Det vil i 2017 kome endringar for kostnadar knytt til mva. Helseføretaka produserer tenester med egne tilsette utan at det utløysar mva, mens tilsvarande tenester frå private aktørar blir belasta mva. Det er i statsbudsjettet for 2017 føreslått lagt inn nøytral mva for helseføretaka frå 1.januar 2017 som eit forsøk på å utlikne forskjellen mellom utgifter for eigenproduksjon av tenester framfor kjøp av tenester frå private verksemder. Ordninga tyda at helseføretaka får tilbakebetalt utgifter til mva på tenester og varer som inngår i drifta. Tiltaket er meint å stimulere helseføretaka til å prioritere riktige tenester, og føre til effektivisering. Andre spesialisthelsetenester som helseføretaka kjøper frå private vil bli kompensert med ein sjablongtakst på 5% av vederlaget. Regjeringa har saman med statsbudsjettet for 2017 lagt fram ny opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Planen inneheld 200 MNOK i stimuleringsmidlar for 2017, og innhaldet skal føre til auka mestring, betre helse og ein tryggare kvardag for pasientane. Det er også eit ønske at planen skal bidra til eit tettare samarbeid mellom kommunane og spesialisthelsetenesta. I statsbudsjettet for 2017 er det også lagt inn styrking til raskare tilbake, nye arbeidsformer for oppfølging av kronikarar, og styring av riktig behandlingsforløp for barn med hjerneskade. Verknad på inntektsrammene for Helse Midt-Norge RHF Bevilling Helse Midt-Norge Bevilgning HMN (tusen k roner) Forslag Statsbudsjett Prop 1 S ( ) Realendring Realendring k orrigert for mva/pensjon Basisramme ,1 % ,1 % Kvalitetsbasert finansiering (KBF) ,4 % ,4 % Øremerkede midler ,0 % ,0 % Aktivitetsbasert inntekt ,4 % ,4 % Samlet bevilgning ,9 % ,2 % Tabellen over viser forslag til bevilling for Helse Midt-Norge for For 2017 er det ein reduksjon i samla bevilling på 1417 MNOK for Helse Midt-Norge RHF. Ser man på bevillinga korrigert for nøytral mva og pensjon er det ei positiv endring på 241 MNOK.

4 Basisramme Basisramma er redusert med 1494 MNOK som følge av trekk for ordning med nøytral mva på - 972,5 MNOK, overflytting av finansiering av legemidlar til ISF på -86,2 MNOK, midlar for augeblikkelig hjelp PH og TSB på -12,4 MNOK, diverse postar -36,8 MNOK og pensjonsutgifter 710,3 MNOK lågare enn for budsjett Basisramma blir styrka av aktivitetsvekst på 189,3 MNOK, ansvar for nye legemidlar 104,8 MNOK og omlegging av aktivitetsbasert refusjon PH og TSB på 30 MNOK. Korrigert for pensjon og mva gir det ei styrking i basisramma på 165 MNOK. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreforma vidareførast for Dette gjer seg synleg gjennom eit 0,5% kutt i verksemdas driftsutgifter, og utgjer 712 MNOK for dei regionale helseføretaka samla sett. Investeringsbehovet i bygg, utstyr og IKT er fortsatt stort, noko regjeringa erkjenne ved å tilføre spesialisthelsetenesta 535 MNOK i basisbevillinga for å gje rom til blant anna nødvendige investeringar og anskaffingar. For Helse Midt-Norge betyr det eit trekk på 72,1 MNOK i basisramma som følgje av reforma og 76,7 MNOK i tilbakeførte midlar. I tillegg vil det vere eit trekk i dei aktivitetsbaserte inntektene gjennom lågare prisregulering (0,5 prosentpoeng) av einingsprisene. Det er for 2017 berekna ein reell utgiftsvekst for dei regionale helseføretaka på 800 MNOK knytt til legemidlar samanlikna med saldert budsjett Det er lagt inn eit forslag om at helseføretaka får overført finansieringsansvaret frå folketrygda for enkelte legemidlar, svarande til forventa utgifter i Dette gjeld mellom anna kreftlegemidlar innan antineoplastiske midlar og andre immunsuppressivar og PAH- legemidlar. (pulmonal arteriell hypertensjon). Igangsetting, evaluering og avslutning gjerast i dag av ein lege i spesialisthelsetenesta. For Helse Midt-Norge utgjer dette 104,8 MNOK. Det er også lagt inn føreslag om at nokre legemidlar inkluderast i ISF. Dette er legemidlar verdt 600 MNOK, kor Helse Midt-Norge sin del utgjer som tidlegare nemnt 86,2 MNOK. Kvalitetsbasert Finansiering Kvalitets-poeng Kvalitetspoeng Beløp pr HF Beløp pr HF 2016 i 1000 HF 2017 HF 2016 Endring poeng 2017 i 1000 kr kr Endring beløp Helse Møre og Romsdal HF (1 100) (7 120) Helse Nord-Trøndelag HF (419) (4 040) St. Olavs Hospital HF (6 240) Sum HMN (17 400) Kvalitetsbasert inntekt (KBF) blei etablert i 2014 for å fremme fokus på kvalitet i spesialisthelsetenesta. Ordninga er basert på at ein del av helseføretaka si inntekt er berekna etter måloppnåing på eit gitt sett av kvalitetsindikatorar henta frå det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. For 2017 blir også kvalitetsindikatorar knytt til TSB og PH tatt inn i ordninga. Denne finansieringsmodellen gir Helse Midt-Norge om lag 6,3 MNOK høgare inntekter samanlikna med Magnusson modellen. Helse Midt-Norge tapar i år forbetringspoeng samanlikna med året før, men har fortsatt det mest positive resultatet av dei regionale helseføretaka samanlikna med den vanlege inntektsmodellen. Fordeling av poeng er avhengig av dei andre regionane sine prestasjonar og det er dermed ein reduksjon i talet poeng i 2017 som følgje av at dei andre regionane har hatt betre utvikling i måloppnåing enn HMN RHF. Reduksjonen i poenga utgjer 17,4 MNOK for Helse Midt-Norge før ein korrigerer for prisvekst. Øyremerka midlar

5 Det er foreslått eit eingongsvedlikehaldstilskot på 100 MNOK retta mot regionar med sysselsettingsutfordringar. 15 MNOK er tildelt Helse Midt-Norge, kor Møre og Romsdal er føretaket det er meint å treffe. Dette er ein reduksjon i vedlikehaldstilskot på 35 MNOK samanlikna med Møre og Romsdal er fylket i landet med høgast auke i tal på arbeidsledige samanlikna med same tid i fjor. 1 Det ligg ei forventning om at den økonomiske veksten i marknaden skal ta seg opp igjen i løpet av 2017, men det er usikkert om det vil slå ut i alle delar av landet. Dette førar til usikkerheit rundt talet på arbeidsledige neste år. Vedlikehaldstiltaka skal kome i tillegg til allereie planlagd vedlikehaldstiltak, og det skal rapporterast på sysselsettingseffekten. Aktivitetsbasert inntekt Ny DRG einingspris er satt til kr for Det er i berekninga lagt til grunn at einingsprisen for 2016 er satt 0,3% for lav, og deretter er den prisjustert med 2,6%. Ein ender da opp med ein pris som er 0,5% underregulert for Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreforma er tatt høgde for ved at einingsprisen er redusert med 0,5%. Einingspris for DRG innan psykisk helsevern og rus er ikkje enda berekna. Den generelle veksten i pasientbehandlinga er som nemnt lagt inn med 2,1%, og det er lagt til rette for ei auke i pasientbehandling som omfattast av aktivitetsbasert inntekt på 1,5% for Frå 1.januar 2017 er også poliklinisk aktivitet ved psykisk helsevern og rus underlagt ISF systemet. Formålet med utvidinga er å etablere eit aktivitetsbaseret finansieringssystem som på ein betre måte understøtter tenesta. I dag skjer finansieringa basert på takstar kor om lag 60% av takstrefusjonane skjer som kompensasjon for timeverk, og er difor ikkje knytt direkte til pasientbehandlinga. Forslaget skal vere budsjettnøytralt gjennom ei tilføying av midlar gjennom ISF i staden for gjennom takst. For somatiske fagområdar har ISF ein sats på 50%, men basert på kostnadsdata er satsen tenkt lågare for PH og TSB. Utgifter knytt til laboratorie- og radiologi har dei siste åra hatt ei sterk vekst. For å stimulere til økt effektivisering er det difor lagt inn noko underregulerte refusjonstaksta i forhold til pris- og kostnadsveksten. Samla sett for dei regionale helseføretaka utgjer dette 36 MNOK, som visast gjennom ein reduksjon i bevillinga. Det er budsjettert med ein vekst på 8,5% innanfor offentlig poliklinisk aktivitet som omfattar laboratoria og radiologi. Verknad på inntektsrammene for Helse Møre og Romsdal Inntektsfordelinga mellom føretaka er ikkje klar, men inntekta vil i hovudsak bli basert på Langtidsplan og Budsjett for Justeringar vil bli gjort etter framlegg av statsbudsjettet for 2017 og etter oppdatert oversikt over pasientflyt og kostnadar forbundet med forbruk av private tenester. Om det føreligg meir informasjon til styremøtet blir det gjort ei munnleg orientering rund dette. Det er stor usikkerheit knytt til trekk i ramma som følgje av nøytral mva. Foreløpig er berekninga gjort basert på Magnussenmodellen, med justeringar for å ta høgde for skeivheit i fordeling gjennom særfinansieringa. Berekninga av mva er ikkje endeleg, og det kan dermed kome endringar i løpet av året. Sidan det er lagt opp til at trekk i basisramme blir gjort etter andel basisramme og ikkje etter reelle utgifter til MVA, vil ikkje ordninga vere budsjettnøytral for det enkelte HF. På noverande tidspunkt har vi ikkje oversikt over korleis dette vil slå ut for HMR. Basisramma er også justert for lågare kostnader knytt til pensjon. Trekket utgjer -248 MNOK og 1 +statistikk/nyheter/nedgang+i+ledigheten

6 er fordelt etter Magnussenmodellen. For Helse Møre og Romsdal samsvarar dette med endringane i aktuarberekninga frå KLP. HMR vil som følgje av at HMN RHF har fått trekk i inntekt frå kvalitetsbasert finansiering og at HMR har ein nedgang i kvalitetspoeng, få ei redusert inntekt knytt til dette. Det vil utgjer om lag 8 MNOK, noko som er ein reduksjon på 22% i forhold til KBF for Det er i Langtidsbudsjett for HMR budsjettert med prisjustert inntekt for KBF som i Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreforma vil gi Helse Møre og Romsdal eit trekk i basisramma samtidig som at føretaket får tilført midlar for at reforma ikkje skal ha effekt på investerings- og vedlikehaldsmoglegheiter. Når det gjeld særfinansiering har HMN RHF justert denne på nokre punkt, vi nemner nokon av justeringane under. Fusjonsstøtta som i 2016 var på 55,3 MNOK vil etter plan i 2017 bli trappa ned med 50%, 6 MNOK er lagt inn i regionalt prosjekt Medikamentfritt tilbod til HMR tildelt frå HOD og omfordelingseffekt (50%) av innføring av TSB i finansieringsmodellen er flytta ut frå særfinansieringa og inn i basisramma. Vi ser også at underregulering av DRG prisen og takstane til laboratorie- og radiologi vil ha ein negativ verknad i høve til forventa pris- og lønsvekst. Budsjettarbeidet i Helse Møre og Romsdal Budsjettarbeidet for helseføretaket byggjer på dei føresetnadene som var lagt gjennom langtidsbudsjettet for I arbeidet med budsjett 2017 er det føresett at ein skal oppnå same krav til resultat som er sett i langtidsbudsjettet og same investeringsnivå. Dette betyr at vi har teke utgangspunkt i eit positivt resultat på 14 mill. kroner. Da langtidsbudsjettet var lagt fram var dette basert på ei prognose mot resultatkrav på -40 MNOK, medan prognosa no ligg på 66 MNOK. Driftsbilete har dermed svekka seg med 26 MNOK etter at langtidsbudsjettet var lagt fram. Det var vidare lagt inn ei effektivisering på 100 MNOK i LTB. Effektiviseringa blir høgare dersom ein skal oppretthalde same nivå på resultat, gitt same inntektsrammer som i LTB. Fordeling av inntektsrammer Førebelse inntektsrammer er fordelt til den enkelte klinikk. Fordelinga tok utgangspunkt i nokre prinsipp som leiargruppa utarbeidde i fellesskap.. Fellesavdelingar tek dei største reduksjonane i høve til budsjett 2016 I 2016 ligg det ei stor innsparing på fellesavdelingar og stab. Dette skuldast mellom anna auka innsparingskrav til stab, avgrensa innkjøpstopp, positiv utvikling i kostnader til legemidlar, lågare rentekostnader en budsjettert og nokre reserveposter som var lagt til fellesavdeling. Ein konsekvens av denne avgjerda vil vere at reservepostar og budsjettet til ekstraordinært vedlikehald og mindre utstyr blir halvert. Kirurgiske klinikkar har behov for omstillingsstøtte for å klare utfordringa knytt til økonomisk avvik i høve til budsjett. Det er i 2016 relativt store budsjettavvik i dei kirurgiske klinikkane. Avvik mellom gjeldande budsjettramme og drift er såpass stort at leiargruppa ser det som naudsynt å tilføre budsjettmidlar til området for at dei skal klare omstillingskravet. Psykisk helsevern skal ikkje ta like stor del av budsjettendring som somatikk, men må samtidig ta høgde for ny finansieringsmodell knytt til TSB.

7 Dette betyr at rammene frå 2016 til psykisk helsevern blir vidareført. Samtidig må klinikken ta høgde for dei endringane som er varsla for finansieringsmodell for TSB. Innanfor TSB er det meldt ei endring i finmodellen kor området skal gå over frå særfinansiering til fordeling etter Magnussenmodellen. Tidlegare berekningar viser at dette medfører ei endring i overkant av -14 MNOK i reduksjon over to år (-7 MNOK per år) verknad er i LTB redusert til 3 mill. kroner da området blir styrket i botn. Endringar i pasientstrømmer kan også påverke dette bilete. Dette vil bli oppdatert i justert inntektsfordeling. Det settast av midlar i eit utviklingsfond Utviklingsfondet skal nyttast til å styrke naudsynte fagmiljø når ein ser at ein har økonomisk handlingsrom til dette Naudsynt økonomisk omstilling oppfattast som krevjande for den einskilde klinikk. Adm. direktør har lagt vekt på at det er viktig å gjere omstilling både på kort og lang sikt. Skal helseføretaket kunne møte dei demografiske utfordringane, krav til behandlingskvalitet og kostnadsutvikling innan teknologi og legemidlar trengs det ei ny strategisk tilnærming. Eit godt og truverdig konsept for dette er «Triple aim», utvikla ved Institute for Healthcare Improvement: 1) Betring av helsetilstanden i pasientpopulasjonen 2) betre pasienterfaring (kvalitet/pasienttryggleik) 3) redusert kostnad per pasient. Det er viktig å fokusere på forbetringsarbeid som fører til markante og vedvarande forbetringar i helsetenesta. Dette vil både auke kvaliteten samtidig som ein fokuserer på kostnadseffektivitet. Arbeidet med kontinuerleg forbetring held fram og vil framleis vere hovudgrunnlaget for omstilling. For å understøtte naudsynt omstilling er det i løpet av 2016 jobba innanfor ulike områdar. Vi nemner kort nokre av områdane i avsnitta under. Ferieplanlegging og planlagt fråvær Helseføretaket har i alle år hatt eigne planar for ferieavviklinga. Dette inneber koordinert stenging og planlagt lavaktivitet ved kliniske avdelingar og seksjonar både på det einskilde sjukehus, og på tvers av sjukehusa. Også rehabiliteringsinstitusjonane og DPS er omfatta av ordninga. For 2017 legg ein opp til stenging og lavaktivitet i samband med påska, ferieavviklinga (veke 25 32) og jul/nyttår. Hensikta er best mogleg samordning av ferieavviklinga, slik at ein oppnår stabil drift resten av året og reduserer behovet for ferievikarar og overtid/ekstrahjelp. Det er i tillegg forventa at den enkelte klinikk har oversikt over overlegepermisjonar for 2017, lengre fråvær og ei best mogleg plan for kurs- og reiseverksemd i Dette er viktig for å kunne planlegge aktiviteten for 2017 og tilpasse denne effektivt for alle som skal bidra inn i eit pasientforløp. OU prosessen Leiargruppa har vedteke kva hovudprinsipp som skal ligge til grunn for organisering av helseføretaket framover. Leiargruppa har mellom anna beslutta namn på klinikkar og stabsavdelingar, nedre grense for tal årsverk i seksjonane, forslag til organisasjonsendringar på nivå 3 og 4 og korleis ein skal arbeide vidare med stadleg leiing, Leiargruppa går inn for å ha ei anbefalt nedre grense på 15 årsverk i seksjonane, og det gjeld både for stab og klinikkar. Dette inneber at talet på seksjonar vil bli redusert i høve til dagens organisering. Større seksjonar er i tråd med ønsket om auka leiarkraft og tydelig fokus på leiing. Det er forventa at større seksjonar vil gje: Auka fleksibilitet i bruk av ressursar, og meir robuste einingar

8 Legge til rette for samhandling og samarbeid mellom spesialiserte fag Gjev større rom for kompetanseutvikling Helseføretaket si organisering blir mindre fragmentert og meir oversiktlig, noko som legg til rette for eit meir einskapleg og gjennomgåande leiingsbodskap i organisasjonen. Leiarane er ansvarlege for dagleg drift og utvikling av verksemda. Gjennom organisasjonsutviklinga har ein presentert krav og forventningar til «den nye leiaren». Leiarrolla i føretaket endrar seg med organisasjonsutviklinga og nye strukturar. Den nye leiarrolla vil føre til endra fullmaktsstruktur, meir omfattande personalansvar, større budsjettansvar, større fagansvar og endra oppgåveområde/driftsansvar. Helseføretaket er heilt avhengig av gode leiarar for sikre ei god og berekraftig drift. Leiarkrava i framtidas Helse Møre og Romsdal er: Ansvarleg: Lojalitet, myndigheit og konsekvensar. Vere rollemodell Heilskapstenkande: Vere samarbeidsorientert, bygge felles kultur og identitet Endringsvilleg: Kontinuerleg forbetring og kompetanseheving Handlekraftig: Gjennomføringsdyktig, mål- og resultatretta Kommuniserande: Synleg, tydeleg, evne til involvering Inspirerande: Skape engasjement for ein positiv prestasjonskultur Styringssystemet herunder styringsdata og analyse For å sikre at pasientane skal få eit spesialisthelsetenestetilbod i samsvarar med Helse Møre og Romsdal HF (HMR) sitt samfunnsoppdrag, vil føretaket innrette sitt styringssystem i tråd med dei føreslåtte endringane i internkontrollforskrift i helse og omsorgstenesta, og i den internasjonale kvalitetsstandarden NS-EN ISO Dette inneberer å innføre system for total kvalitetsleiing i HMR. Vi viser til styresak 2016/46 HMR «Styringssystem for Helse Møre og Romsdal HF» Styringsdata vil vere ein del av det heilskapelege styringssystemet. Det blei i styremøte 28. september orientert om arbeidet med styringsdata og kostnads-og effektivitetsanlysar i HMR. Adm. direktør ser på dette arbeidet som ei viktig satsing. Som nemnt over gjennomførast det grunnleggjande prosesser for å auke leiarkrafta og skape eit tydelig fokus på leiing. Det er i den samanheng viktig å sikre betre leiarstøtte gjennom gode styringsindikatorar. Det er stor tilgang til data i organisasjonen, men det er vanskeleg å systematisere denne i ein travel kvardag som leiar. Det er difor viktig å utvikle gode styringsindikatorar som kan skaffast elektronisk og som er tilpassa den enkelte leiar. Det er eit sterkt fokus for å oppnå økonomisk balanse. Det vil framover være viktig i langt større grad å identifisere og følgje opp drivarane bak dei økonomiske resultata. For å få eit heilskapleg styringssystem skal dette omfatte styringsindikatorar innanfor både kvalitet, aktivitet, personell og økonomi. Det er viktig at både leiarane og tilsette opplever arbeidsoppgåvene som meiningsfulle og viktige. Som leiar ønskjer ein å bidra til høg kvalitet på tenestene, gode resultat og tilfredse pasientar og medarbeidarar. Dette er godt forankra i dei overordna styringsmåla. Til tross for dette kan det være vanskelig å nå desse målsettingane. Det vil derfor være nyttig å omsette desse i måltall ved hjelp av ulike styringsindikatorar. For at styringsparameterane og måltala skal vere meiningsfulle og viktige for den enkelte, er det avgjerande at styringsindikatorane er tilpassa oppgåvene og utfordringane ved den enkelte seksjon/avdeling/klinikk. Det er viktig at indikatorane er gyldige, påliteleg og anvendbare da desse skal være et reiskap for å understøtte viktige beslutningar. Ein ser ofte at strategi og budsjett lever kvart sitt liv i mange organisasjonar. Konsekvensen av dårlig samordning på dette feltet kan føre til at styringsverktøya konkurrerer mot kvarandre

9 framfor å understøtte kvarandre. Budsjett og prognosar må difor støtte opp under dei strategiske vala og bli ein del av styringsparametrane. Det er viktig at den einskilde leiar har eigarskap til dei ulike måltala og kjenner seg ansvarleg for dei resultata som kjem fram. Måling av indikatorane seier noko om føretaket sin progresjon i forhold til resultatet av dei ulike måla. Det er viktig at man måler framdrifta løypande og rapporterer resultata. Dette sikrar naudsynt merksemd i organisasjonen, og gjev grunnlag for å sette i verk korrigerande tiltak so tidleg som mogleg. Bemanningsutvikling Den største innsatsfaktoren helseføretaket har er personell. Rekneskapen ved utgangen av september 2016 viser at det hittil i år er store avvik på lønsområdet. Utvikling i forbruk av netto månadsverk viser også same bilete. Vi viser her til statusrapport per september. Adm. direktør ser det som avgjerande at HMR ikkje fortsett å vekse i bemanning dersom ein skal klare naudsynt omstilling framover. Styringa av bemanning må skje gjennom strategiske prioriteringar. Dette betyr at nokre områder framleis vil ha en vekst, medan ein må gjere tilpassingar innanfor andre områder. Det er i tillegg venta ein vekst i inntektene også dei komande åra. Delar av naudsynt omstilling kan difor takast gjennom å stoppe bemanningsutviklinga. Helse Midt Norge er opptatt av god og målrette bemanningsstyring. Også på regionalt nivå er ein uroa over meirforbruket på brutto månadsverk i føretaksgruppa og derunder Helse Møre og Romsdal. Utfordringane er løfta i leiingslinja frå HMN med fokus på kor meirforbruket har oppstått og kva for tiltak som helseføretaket har sett i verk. Følgjande områder er fokusert på: Kor er meirforbruket? Kva for type meirforbruk er det? Er meirforbruket knytt til klinisk aktivitet? Kva for konkrete tiltak er satt i verk for å sikre betre styring? På kort sikt ønskjer ein å ha fokus på den variable bemanningskostnaden ( meirtid, overtid og innleie), men på lengre sikt må auka i den faste bemanninga styres. Det regionale perspektivet er på line med det vi jobbar med lokalt. I budsjettprosessen sett vi fokus på korleis ein på en god måte kan tilpasse bemanninga til gjeldande rammer. Da snakkar vi om den totale bemanninga som består av både faste tilsette, vikarar, overtid, ekstrahjelp, engasjement og innleie frå byrå. For å kunne styre bemanninga på ein god måte er det viktig å sjå på aktivitetsnivået i samanheng med bemanning. Dette må gjenspeglast i dei strategiske retningane helseføretaket ønskjer å gå.