Oversendelse av tillatelse til mellomlagring og behandling av ballastavfall -

Transkript

1 Erling Rolstad AS Att. Per Ivar Dahlum Maskinvegen VINSTRA Miljøvernavdelingen Deres ref.: Vår ref.: 2016/ ILN Vår dato: Oversendelse av tillatelse til mellomlagring og behandling av ballastavfall - Erling Rolstad AS Fylkesmannen i Østfold gir Erling Rolstad AS tidsbegrenset tillatelse etter forurensningsloven 11 og 29, jf. 16 til å drive mottak og mellomlagring samt vasking av ballastpukk på Vister grustak, gnr./bnr. 2071/3 i Sarpsborg kommune. Tillatelsen gjelder til 31. desember Tillatelsen med vilkår følger vedlagt. Fylkesmannen fatter vedtak om gebyr på kr for behandling av saken. Vedtakene kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen en frist på tre uker fra avgjørelsen er mottatt. Fylkesmannen i Østfold viser til søknaden av og møte den samt øvrige opplysninger. Vedtak om tillatelse Fylkesmannen gir med dette tidsbegrenset tillatelse til å motta, mellomlagre og behandle ballastpukk på Vister grustak gnr./bnr. 2071/3 i Sarpsborg kommune. Tillatelsen gjelder frem til 31. desember Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 og 29, jf. 16. Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Fylkesmannen videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. Vedtak om gebyr Vi viser til varsel om vedtak om gebyr Vi varslet sats 4, dvs. kr ,- for behandling av søknaden. Fylkesmannen har vurdert tidsbruken og kommet til at det er riktig å legge gebyret på sats 4. Hjemmel for vedtaket er forurensningsforskriften 39-3, jf Faktura med innbetalingsblankett ettersendes. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Miljødirektoratet vil ettersende faktura med innbetalingsblankett. Besøk: Vogtsgate 17, Moss Post: Postboks Moss Sentralbord: Faks: Org.nr E-post: fmospostmottak@fylkesmannen.no

2 Bakgrunn og søknaden Erling Rolstad AS har i søknad av søkt Fylkesmannen om midlertidig mottak og behandling av ballastpukk fra spor på Østfoldbanen. Mengder ballastpukk til mottak vil være m 3 ballastavfall. I søknaden beskriver Erling Rolstad ballastpukk som lett forurensede masser med tilstandsklasse 1-4 i henhold til Miljødirektoratets veileder TA Erling Rolstad har fått en landsdekkende avtale med Jernbaneverket om mottak og behandling av ballastpukk etter utskifting og rensing av ballastpukk, inkludert i spor Østfoldbanen. Behandling av ballastpukk består av sikting og vasking, og er planlagt på Vister sandtak i Sarpsborg kommune. Hensikten er å kunne gjenbruke mest mulig av ballastpukken til ulike formål. Håndtering av ballastpukk vil skje i samsvar med Jernbaneverkets dokumentasjon om dette. Forhåndsvarsling Søknaden har vært på offentlig høring i Sarpsborg Arbeiderblad og på nettsiden til Fylkesmannen. Søknaden var i tillegg tilgjengelig på Sarpsborg kommune sitt servicetorg. Det kom to uttalelser fra den offentlige høringen. Uttalelsene kom fra Sarpsborg kommune og Terje Minge. Uttalelse fra Sarpsborg kommune Kommunen gjør oppmerksom på at det har blitt utarbeidet et notat om biologisk mangfold som delvis berører området hvor grustaket ligger. Videre opplyser kommunen at området er viktig for en rekke fuglearter og insekter, flere av disse er nær truet. Sarpsborg kommune ønsker at naboene og nærområdet skal ivaretas ved at det stilles krav til utslipp av støv og støy for behandlingsanlegget for ballastpukk. Det er i tillegg viktig at eventuelle forurensninger og vaskevann fra prosessen med behandling av ballastpukk håndteres forsvarlig som avfall, og ikke slippes ut til terreng eller overflatevann på stedet. Uttalelse fra Terje Minge Terje Minge påpeker at steinmasse fra jernbanespor har blitt sprøytet med ugressmiddel gjennom mange år. Han mener derfor at det skal stilles strenge krav til lagring og vasking av ballastpukk dersom det gis tillatelse til aktiviteten. Videre viser han til at området er populært og benyttes for friluftsliv og idrett. Møte den Høringsuttalelsene er forelagt Erling Rolstad og det ble gjennomført et møte mellom Erling Rolstad, Jernbaneverket og Fylkesmannen. Som svar på høringsuttalelsene har Erling Rolstad utarbeidet en ny risikovurdering hvor det listet opp rødlistearter i Vister grustak. I tillegg ble det gjennomført et møte hvor hovedtemaet var å drøfte problemstillingen med kunnskapsgrunnlag for naturmangfoldet i Vister grustak. Det ble også presentert ev. kravstilling i tillatelse til mottak og behandling (vasking) av ballastpukk. Kommentar til utkast til tillatelse Fylkesmannen oversendte et utkast til tillatelse til Erling Rolstad AS den Erling Rolstad sendte kommentarer til Fylkesmannens krav om etablering av tett dekke for mellomlagring av masser i tilstandsklasse 3-4, jf. brev med tilhørende rapport, mottatt den Brevet inneholdt også oppdatert informasjon om etablering av grunnvannsbrønn. Mellomlagring av lett forurensede ballastpukk

3 Bedriften gir tilbakemelding på at masse i tilstandsklasse 4 ikke vil bli lagret på området, men umiddelbart kjørt i sin helhet til deponi. Erling Rolstad har i samarbeid med Jernbaneverket gjort nye vurderinger basert på resultat etter prøvetaking av ballastpukk. Ifølge bedriften tilsier vurderingene at masser i tilstandsklasse 1-3 kan mellomlagres på stedlige masser uten risiko for fare uakseptabel spredning av forurensning. Etablering av grunnvannsbrønn: Erling Rolstad er i dialog med Sarpsborg kommune om midlertidig tilknytning til det kommunale vannsystemet slik at virksomheten skal unngå miljøbelastningen med å anlegge brønn på området. Fylkesmannens vurdering knyttet til ovenstående kommentarene fra Erling Rolstad fremkommer nedenfor. Fylkesmannens vurdering og begrunnelse Generelt Ved avgjørelse av om tillatelsen skal gis, og ved fastsetting av vilkårene har Fylkesmannen lagt vekt på de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket sammenholdt med de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Disse rettsprinsippene omfatter vurdering i forhold til kunnskapsgrunnlaget, «føre-var-prinsippet», samlet belastning, og at kostnader bæres av tiltakshaver, miljøforsvarlige teknikker for drift og rensning samt best mulig lokalisering. I tillegg legges målsetninger og krav i vannforskriften til grunn, dvs. tilstanden i vannforekomstene skal vernes mot forringelse, og skal bedres med mål om å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand, jf. vannforskriften 4-6. Om ballastavfall Ballastavfall består av pukk under 32 mm og over 63 mm. Avfallsstoffnummeret er 1603, lett forurensede masser. Avfallskoden i henhold til den europeiske avfallslisten (EAL) er * jernbaneballast som inneholder farlige stoffer, eller annen jernbaneballast enn den nevnt i Avfallet inneholder varierende grad av finstoff. Ifølge Jernbaneverket varierer forurensningsgraden i finstoffet fra tilstandsklasse 1 til tilstandsklasse 4. Det kan imidlertid forekomme masse i tilstandsklasse 5. Jernbaneverket har utført innledende kartlegging av banestrekningene på Østfoldbanen og det er ikke avdekket sterkt forurenset ballastavfall (tilstandsklasse 4 og 5). Levering av ballastavfall til deponi medfører mye tungtransport og er kostbart. Etter Jernbaneverkets vurdering er slik håndtering av ballastavfall lite bærekraftig, og det er et ønske å øke gjenbruk av ballastpukk. Fylkesmannen mener at det er i tråd med dagens avfallspolitikk å oppnå større grad av gjenbruk av avfall. Den planlagte aktiviteten bidrar til økt gjenvinning, og at minst mulig avfall blir deponert. Om lovgrunnlag og myndighet I henhold til forurensningsloven 29 første ledd må den som driver opplagsplass eller anlegg for behandling av avfall som kan medføre forurensning eller virke skjemmende» ha tillatelse. Med behandling menes her sortering og vasking av ballastavfall med formål å gjenbruke ballastpukk og redusere deponering.

4 Myndigheten til å treffe vedtak etter forurensningsloven 29 er delt mellom Fylkesmannen og Miljødirektoratet. Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for mottak og mellomlagring av avfall og farlig avfall, mens Miljødirektoratet har myndighet for å gi tillatelse til å behandle farlig avfall. Lokalisering og forhold til plan Anlegget ligger på eiendommen gnr./bnr. 2071/3, i et område som eies av Borg Næring & Eiendom AS, et selskap underlagt Sarpsborg kommune og leies ut til Eivind Engseth AS. Området er ikke regulert, men det er avsatt til råstoffutvinning/vister grustak i Sarpsborg kommune sin kommuneplan, arealdel. Masseuttaket ligger vest for E6 med avkjørsel Grålum, mellom E6 og Visterflo. Dagens drift omfatter uttak av grus og sand, kompostering av organisk materiale, mellomlagring av matjord og mellomlagring/sortering av stein. Grustaket har driftsplan og drives etter godkjent driftskonsesjon fra Direktoratet for Mineralforvaltning, datert Vurdering av driftsopplegg og miljøpåvirkninger fra driften Det er planlagt å motta, mellomlagre, sortere og vaske ballastavfall på deler av Vister grustak. Bedriften vil sortere ballastpukk i ulike fraksjoner og vaske samtlige masser. Sortering og vasking av ballastpukk vil foregå i lukket anlegg og det skal ikke være utslipp til vann eller grunn på stedet. Vaskevannet vil føres igjennom renseanlegg for å redusere innhold av miljøgifter slik at vannet kan gjenbrukes i vaskeprosessen på nytt. Ballastavfall av denne typen kan inneholde tungmetaller, olje, benzo(a)pyren og ev. PAH (tjærestoff) avhengig av hvilken bergarttype pukken består av. Det er også påvist at ballastavfall kan inneholde kjemikalierester etter sprøyting av ugress men mengden av ev. plantevernmidler er veldig små, jf. NGU rapport Deponering av jernbaneballast. Erling Rolstad viser til tilsvarende tiltak i Oppland og Jernbaneverkets arbeid med ballastrensing hvor det er erfart at ballastavfallets evne til å avgi stoffer er veldig liten. Bedriften mener at det er tilstrekkelig å legge ballastavfall på stedlige tette masser som det etter tiltakets avslutning har blitt tatt prøver av for å avdekke eventuelle avfallsstoffer. Ved påvist avfall på stedlige masser har disse blitt fjernet (ev. renset/vasket). Bedriften vil dokumentere ballastavfallets evne til å avgi kjemiske stoffer under mellomlagringen og vil teste ballastavfall gjennom både ristetest og kolonnetest. Erling Rolstad viser til vurderinger og resultat fra utlekkingstest (risetest og kolonnetest) som tilsier at det er forsvarlig å mellomlagre masser i tilstandsklasse 1-3 på stedlige masser, jf. brev datert og rapport fra Jernbaneverket, Gjenbruk av ballastavfall. Muligheter og kriterier for salg av vasket ballastavfall, dokumentnummer IUP-00-Q Analyseresultatene viser at utlekkingen av uorganiske parametere ligger under grenseverdiene for både inert og ordinært avfall, og at utlekkingen fra massene er svært liten. For vurderinger av organiske parametere viser bedriften til at ingen prøver fra 2016 overskrider grenseverdiene for olje eller benso(a)pyren, jf. grenseverdier for organiske parametere på inert deponi, avfallsforskriften kapittel 9 vedlegg II. Det er imidlertid 5 av 142 prøver i tilstandsklasse 1-3 overskrider grenseverdiene for totalinnhold av Σ16PAH. Jernbaneverket vurderer likevel at andelen av ballastavfall som overskrider grenseverdier for totalinnhold av Σ16PAH er så lav at det ikke er nødvendig å lagre masser i tilstandsklasse 3 på tett dekke. Bedriften vil etablere avskjæringsgrøft rundt ballastavfall som ikke er klassifisert i forkant for å hindre ev. avrenning til omkringliggende miljøer. Vann i avskjæringsgrøfter vil samles opp og pumpes over til vaskeanlegget der vannet vil renses på lik linje med vann benyttet i vaskeprosessen. Masser som inneholder tungmetaller og/eller andre miljøgifter over normverdier kan innebære risiko for forurensning i miljøet. Lagring og behandling av forurenset ballastavfall vil derfor kunne medføre miljøpåvirkning. Av den grunn er det viktig at bedriften iverksetter forebyggende

5 tiltak for lagring av masse hvor tilstandsklasse ikke er kjent og masse som er i tilstandsklasse 3 (og ev. 4). Vi forutsetter at slike masser skal lagres på en slik måte at forurensning ikke oppstå. Masser i tilstandsklasse 3 skal skjermes fra vær og vind (f.eks. presenning over masser), og at avrenning fra lagerområdet skal hindres. Masser i tilstandsklasse 4 og 5 leveres umiddelbart til godkjent deponi. Erling Rolstad vil ta prøver i grunnen på mellomlagringsplassen for avklaring av forurensningsgraden i massene før og etter tiltaket. Prøvene sammenlignes med analyseresultater fra prøver tatt av dekket før området ble tatt i bruk, og behovet for masseutskiftning vurderes på bakgrunn av dette. Rapport fra undersøkelser skal sendes til Fylkesmannen. Vi gjør oppmerksom på at prøvetakingen må være representativ. I søknaden er det beskrevet at vaskeanlegget er lukket og vaskevannet blir resirkulert. Vi forutsetter at vaskevann som tas ut av prosessen vil bli levert til godkjent mottak. På møtet med bedriften kom det i tillegg frem at det blir støpt tett dekke med oppsamlingskum under vaskeanlegget og slamlagret. Fylkesmannen forutsetter at oppsamlingskummen blir tilstrekkelig dimensjonert og at det blir etablert måleprogram for ev. forurenset vann i oppsamlingskummen. Eventuell avrenning kan være oppkonsentrert med miljøgifter og kan da være farlig avfall. Dette må tas hånd om med egnet oppsamling. Det er viktig at vaskevannet ikke medfører utslipp til grunn og vann og at behandling skal foregå slik at forurensning ikke spres. Slam fra renseprosessen og det forurensede finstoffet, som blir igjen etter sortering, sikting og vasking vil bli basiskarakterisert og levert til godkjent deponi. Vi forutsetter at virksomheten skal ta utgangspunkt i teknikk, driftsmetoder og lokalisering av utstyr og mellomlager av ballastpukk som gir de beste samfunnsmessige resultater. I tillegg setter vi krav om at virksomheten skal gjøre en vurdering av risiko for forurensning og risikoreduserende tiltak. Aktivitetene kan også medføre utslipp i form av støy og begrenset mengde støv. Med tanke på at finstoffet kan være forurenset, skal bedriften gjennomføre støvreduserende tiltak. Støybelastning og ev. utslipp av støv skal være innenfor gjeldende regelverk for massetaket, dvs. etter kapittel 30 i forurensningsforskriften forurensninger fra pukk, sand og grustak. Det betyr at den omsøkte aktiviteten sammen med aktiviteten ellers på massetaket ikke skal overskride gjeldende utslippsbegrensninger i forskriften. I den sammenheng viser vi til interkontrollforskriftens krav om samordnet internkontroll når flere aktører opptrer sammen, jf. internkontrollforskriften 6 og vilkår 2.5. Vurdering etter naturmangfoldloven Søk i Naturbase og Artskart er gjort 28. september Det er registrert den svært viktige naturtypen, Opstad sumpskog og to lokalt viktige naturtyper Oppstad N (tresatt kulturmark) og Visterbekken (viktig bekkedrag) rundt massetaket. De planlagte aktivitetene påvirker imidlertid ikke de ovenstående naturtypene. Sørvestlige deler i grustaket er registrert som yngleområde for sandsvale (nær truet, NT) og det er observert dvergspett og gråsisik i området. Det er i tillegg observert sanglerke som er trua art (sårbar, VU) og dverglo samt trelerke, begge de sistnevnte er nær trua art, jf. Norsk rødliste for arter 2015 og Artsdatabase. Videre er det registrert følgende rødlistede arter: gulspurv (NT), sivspurv (NT), taksvale (NT), sandbåndbie (NT), Carabus cancellatus (NT), Otiorhyncus ligneus og Hygrotus confluens (NT) samt trefelt evjeblom (NT).

6 Ovenstående arter er beskrevet i oppdatert risikovurdering fra Erling Rolstad, datert På møtet den opplyste Erling Rolstad at sandsvale ikke ble observert i fjor i den delen av grustaket hvor vaskeanlegget og mellomlagring av masser blir etablert. I følge observasjon av ansatt i grustaket har sandsvaler beveget seg i østlig retning i grustaket i siste årene og har reir mer enn 150 meter fra den ytterste grensen fra det planlagte avfallsanlegget, jf. svar på møtereferat den Aktivitetene i det planlagte anlegget kan medføre en viss støy som kan påvirke fuglene i sandtaket. Vi forventer likevel at bedriftens aktiviteter ikke skal føre til endringer i artsmangfold eller forringelse av vekst- og levevilkår for fugl eller andre bestander i området. På grunn av ovenstående mener Fylkesmannen at Erling Rolstad skal legge opp driften på en slik måte at påvirkningen på naturmangfoldet blir så liten som mulig. Vi forutsetter at bedriften tar hensyn til tilgjengelige observasjoner om rødlistede artene ved plassering av masselager og utstyr for sortering av ballastpukk. Vurdering etter vannforskriften Etter vannforskriften kan ikke forringelse i en vannforekomst sin miljøtilstand tillates med mindre i vilkårene for unntak i 12 er oppfylt. Det må derfor vurderes om vannforskriften er til hinder for at det kan gis tillatelse etter forurensningsloven. Nærmeste vannforekomst er bekkefelt Visterflo (Id.nr.: R) som har moderat økologisk tilstand. Kjemisk tilstand er ikke undersøkt. Det er i tillegg en liten dam i grustaket som ikke er registrert i databasen Vann-nett. Jernbaneverket har tatt prøve av denne dammen august Resultat etter prøvetakingen viser at vannet er sterkt forurenset av metaller (bly, kobber og nikkel). Jernbaneverket beskriver dammen som svært blakket med svak råtten lukt. Drift av anlegget vil i utgangspunktet ikke påvirke tilstanden til vannforekomster, siden mottaket ikke skal ha driftsutslipp. I tillegg vil bedriften etablere barrierer for å forebygge ev. negativ påvirkning i den lille vannforekomsten. Slik Fylkesmannen vurderer det, er dermed ikke vannforskriften til hinder for å innvilge søknaden. Vi understreker at virksomheten må lagre og håndtere forurensede masser slik at forurensede stoffer og avrenning fra lagerområdet ikke kan havne i eksisterende dam og til bekkefeltet. På møtet kommer det frem at det kan være aktuelt å etablere grunnvannsbrønn i nærheten av vannforekomst hvor den nær truede vannlevende billen, Hygrotus confluens, og trefelt evjeblom (Elatine triandra) trolig har leveområde. Fylkesmannen mener at det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om ev. negativ påvirkning av grunnvannsuttak. Innen etablering av grunnvannsbrønn må bedriften gjøre en utredning og vurdere risiko for fare forringelse av vannforekomsten, jf. føre-var prinsipp i naturmangfoldloven 9. Om ytterligere kartlegging og overvåking av arter Erling Rolstad mener at kartlegging av rødlistearter for anleggets område er uhensiktsmessig, da virksomheten vil være meget begrenset i forhold til det totale område som er berørt, og at tiltaket er begrenset i tid. Videre mener bedriften at kartleggingen bør inngå for hele området i forhold til prosess med reguleringsplan, da grusproduksjonen har pågått over lang tid og fortsatt vil pågå i flere år. Fylkesmannen er enig i at kartleggingen bør inngå for hele området. Vi tar også hensyn til at mottak og behandling av ballastavfall kun vil berøre deler av grustaket og vil foregå i begrenset tid. Det er likevel usikkerhet knyttet til konsekvenser for enkeltarter. Erling Rolstad må derfor oppdatere kunnskapsgrunnlaget for den delen av grustaket hvor virksomheten er planlagt. Området er allerede utsatt for belastning med tanke på dagens pågående masseuttak og annen anleggsaktivitet. I vurderingene av konsekvenser for naturmangfoldet legger vi til grunn at de

7 planlagte aktivitetene ikke skal medføre ytterligere negativ påvirkning for fuglearter og insekter i grustaket. Vi mener at det er viktig at bedriften overvåker og vurderer om det foreligger fare for skade på rødlisteartene, jf. føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 og vurdering av samlet belastning i naturmangfoldloven 10. Dersom det er nødvendig skal bedriften gjennomføre avbøtende tiltak som gjør det mulig å unngå eller redusere konsekvensene. Konklusjon Fylkesmannen mener at Erling Rolstad As kan få tillatelse til å drive mellomlagring og vasking av ballastpukk i Sarpsborg, og at de positive virkningene av anleggsdriften er større enn eventuelle negative konsekvenser. Vasking av ballastavfall vil bidra til at en større andel av pukken kan gjenbrukes, til bygge- og anleggsvirksomhet og strøgrus mm.. Vi forutsetter at virksomheten drives i samsvar med vilkårene i tillatelsen og i forurensningsregelverket for øvrig. Risikoklasse Virksomheter med tillatelse etter forurensningsloven skal plasseres i en risikoklasse, jamfør forurensningsforskriften 39-3 og Risikoklassen skal angi forurensningspotensialet til virksomheten. Ved fastsettelse av risikoklasse tar vi hensyn til utslippets art og størrelse og ev. resipientforhold ved bedriften. Vi vurderer det slik at utslipp og potensialet for utslipp fra mottak, sikting og vasking av ballastavfall hos Erling Rolstad er lite, men ikke ubetydelig. Vi plasserer derfor anlegget i risikoklasse 3. Plassering i risikoklasse har betydning for hvor ofte en virksomhet vil bli kontrollert av forurensningsmyndigheten, og for hvor stort gebyr virksomheten må betale for hver inspeksjon. Generelt om tillatelser etter forurensningsloven De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, har vi uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i tillatelsens pkt. 5 og følgende. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen i den grad opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 1. For virksomheter som benytter slike stoffer som innsatsstoffer, eller de dannes under produksjonen, er utslipp av stoffene bare omfattet av tillatelsen dersom dette fremgår uttrykkelig av vilkårene i tillatelsen eller utslippene er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. Vi vil understreke at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Selv om utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter bedriften å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte vilkår. Denne tillatelsen kan senere endres i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Enkelte av forskriftene er

8 nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften viser vi til Vi viser også til Miljødirektoratets hjemmesider på internett Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. Klageadgang Vedtaket, herunder også plasseringen i gebyrklasse, kan påklages til Miljødirektoratet innen tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem, jf. forvaltningsloven 28 og 29. En eventuell klage skal fremsettes for Fylkesmannen i Østfold, jf. forvaltningsloven 32. En eventuell klage skal angi hva det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Vi gjør oppmerksom på retten etter forvaltningsloven 18, jf. 19 til å se sakens dokumenter En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljødirektoratet kan etter anmodning, eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute, eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med hilsen Karsten Butenschøn e.f. miljøverndirektør Ildikó Nordensvan seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent