TEMA. Rettleiar for tryggleik ved store arrangement

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEMA. Rettleiar for tryggleik ved store arrangement"

Transkript

1 TEMA 10 Rettleiar for tryggleik ved store arrangement

2

3 Rettleiar for tryggleik ved store arrangement

4 4

5 Innhald Innleiing... 9 Arbeidsgruppa...9 Definisjonar...9 Oppbygging...10 Tilbakemelding om rettleiaren Verdien av god planlegging Livssyklusen til store arrangement Visjon Prosjektering Innhenting av informasjon Planlegging Gjennomføring Etterarbeid Grunnprinsipp for å..planleggje tryggleiken Å vere føre var Å ha handlingsberedskap Å vere robust Å vere forsiktig Planlegg for ein vellykka arrangementsorganisasjon Arrangementsorganisasjonen og omverda Kriterium for at organisasjonen skal fungere godt Risikovurdering og planlegging av tryggleiken Risikovurderingsprosessen Fastsetje akseptabelt risikonivå Setje ned ei analysegruppe Skildre arrangementet Svartmålingsfasen Avgrensing Analysere hendingar som står att Vurdere dei største risikoane Risikohandtering og avgjerder Handlingsplan Planlegging av tryggleiken Kva inneheld ein tryggingsplan? Planlegging av beredskapen Å setje i verk ein plan Å gjere ein plan gjennomførleg Prosedyrar og instruksar Regelverk og pliktene arrangøren har Politiet Melding til politiet Utvida meldeplikt eller søknad til politiet Kommunen Skjenkjeløyve Serveringsløyve Brann- og eksplosjonsvern Helsetenester Andre styringsorgan Tryggleik ved forbrukartenester Arbeidsmiljø Mattryggleik Trafikktryggleik Dekking av offentlege utgifter Dekking av utgifter for politiet Dekking av kommunale utgifter Dekking av utgifter til helsebereskap Dekking av utgiftene til Statens vegvesen...36 Nyttige lenkjer organisering av trygging sfunksjonen Ansvaret for tryggleiken Rollefordeling i tryggingsfunksjonen Tryggingssjef Gruppeleiarar Andre medarbeidarar med tryggingsoppgåver Tryggingspersonell Rekrutteringa av tryggingspersonell Krav til kompetanse Opplæring av tryggingspersonell Bruk av eksterne vaktselskap Sanitet Planlegging og dimensjonering av sanitetsberedskapen Førstehjelp Samarbeid med frivillige organisasjonar Intern kommunikasjon Å jobbe med frivillige Å vere avhengig av frivillige Rekruttering av frivillige Motivasjonen til dei frivillige og motivering av frivillige Opplæring av frivillige Kontinuerleg informasjon fram mot arrangementet

6 5.2.2 Rettleiar for frivillige Informasjonsmøte Instruksar Sjekklister Personleg oppfølging Arbeidsgivaransvaret til arrangøren val og utforming av arrangementsområdet Val av arrangementsområde Krav til arrangementsområdet/ kravspesifikasjon Terrenget og tolegrense Geografisk risiko Bereevna til bygningskonstruksjonar Å berekne publikumskapasiteten Definisjonar Praktisk berekning av publikumskapasiteten Utforming av arrangementsområdet Overordna Plassering av fokuspunkt Dimensjonering og handtering...57 Nyttige lenkjer Infrastruktur System for å kommunisere og informere Radiosamband Skilting Handtering av trafikk og transport Elektrisitet og elektriske installasjonar Provisoriske elektriske anlegg Det totale behovet for elektrisitet på arrangementet Belysning Vatn Drikkevatn Vatn til hygiene Brannvatn Scenen Scenen og sceneområdet Scenegrava Backstage Mikseplassen Førstehjelpsområde ved scenen Storskjermar Tribunar Plassering av scenen Scenebarrikadar Konstruksjon av scenebarrikaden Oppstilling av scenebarrikadane Inngangar og utgangar Underlag for passeringspunkt Plassering av passeringspunkt Dimensjonering og utforming av passeringspunkt Dimensjonering av inngang Køordnarar Sluser Dimensjonering av utgang Informasjon ved passeringspunkt Skilting og belysning ved passeringspunkt Rømmingsvegar Rømmingsvegar for innandørsarrangement Rømmingsvegar for utandørsarrangement Overnatting Campingplassen plassering og utforming Plassering og arealbruk for camping Utforming Tryggleik på campingplassen Belysning på campingplassen Branntryggleik på campingplassen Annan type overnatting Tilleggsaktivitetar Ansvar, avtalar og forsikringar Sal av mat og drikke Oppbevaring og bruk av..brannfarleg gass Sal av alkohol Salsbuer Omsetning av ulovlege varer og tenester Fornøyelsesaktivitetar sanitæranlegg, hygiene og avfallshandtering Sanitærområdet Val av toalett- og sanitærløysing Kapasitet Plassering Reingjering Avfallshandtering Mellombelse konstruksjonar Krav til leverandør og dokumentasjon Krav til montør og dokumentasjon Ansvaret til arrangøren Dokumentasjon Avtale om ansvarsfordeling Omsyn til tryggleiken ved montering og demontering Spesifikke reglar...93 Nyttige lenkjer

7 14 Lyd og spesialeffektar Lyd Tillate lydnivå Hørselsvern Lyd og medarbeidarar Lyd og publikum Spesialeffektar Pyroteknikk Stroboskopiske effektar Røykeffektar Gassbaserte flammeeffektar tilgjenge og universell utforming Godt tilgjenge Fysisk tilrettelegging Informasjon og rutinar Rømmingsvegar Tilgang til ulike tenester Rullestoltribunar Rullestolrampar Toalett og dusj Matservering Publikum Forstå publikum Individa Menneskemengda Kjenn ditt publikum Publikumshandtering Forstå situasjonen Struktur Kommunikasjon Plan for å handtere publikum Artistar Førebuingar Artistprofil Arrangementskontrakt Tryggleik for artistane Tryggleik under framføring Massemedia Mediegruppe Presseansvarleg Mediestrategi Rettane og pliktene til media Akkreditering Arbeidet til media på området Pressesenter Fotografering Arbeidet til media i ein krisesituasjon tryggingsarbeidet når arrange mentet er i gang Å setje ein plan ut i livet Kommunikasjon Kvalitetssikring Oppbyggingsfasen Vanlege problemstillingar i denne fasen Innlastingsfasen Vanlege problemstillingar i denne fasen Frammøte- og innsleppsfasen Vanlege problemstillingar i denne fasen Beredskap ved inngangen Før framføringa Under framføringa Rolla til scenevaktene Å stoppe ein konsert Utgang og avreise Utlastings- og nedbyggingsfasen Andre typar vakthald under arrangementet Beredskap for alvorlege hendingar Å planleggje for ein krisesituasjon Kriseorganisasjon Samarbeid med nødetatane Beredskapsplanen Brannberedskap Sanitets- og helseberedskap Evakuering Kommunikasjon Informasjonsplanar og kriseplanar Trening og øving I ein krisesituasjon Evakuering Krisekommunikasjon Å overlate krisehandteringa til offentlege styringsorgan Melding til nødetatane Arbeidet til politiet på plassen Arbeidet til andre nødetatar på plassen Etter ein krisesituasjon Vedlegg Vedlegg 1 Skjema for å vekte risikoar. i samband med ROS-analyse Vedlegg 2 Modell for å berekne sanitetsberedskap Vedlegg 3 Publikumsprofil Vedlegg 4 Artistprofil

8 8

9 Innleiing Teaterframsyningar, festivalar, sportsarrangement eller andre store tilstellingar skal vere positive opplevingar for både arrangørar, utøvarar og ikkje minst for publikum. Dessverre har det vist seg at den gode opplevinga fort blir snudd dersom det skjer noko dramatisk. Store og alvorlege ulykker har skjedd dei seinare åra i mange land. Som døme kan vi nemne diskotekbrannen i Göteborg i 1998 der 63 ungdommar omkom. Tragedien på Roskildefestivalen i 2000 er eit anna døme. Då blei ni menneske klemde i hel under ein konsert. Med blant anna dette som bakteppe har fleire land utarbeidd rettleiarar for slike arrangement. Meininga er å bidra til at tryggleiken blir teken vare på gjennom god planlegging og organisering. Like før denne rettleiaren blei publisert, skjedde det igjen, denne gongen i Duisburg i Tyskland. Der omkom minst 19 menneske i trengselen under teknofestivalen Love Parade. Dette viser tydeleg kor nødvendig det er med god planlegging og vaktsame auge både før og under eit arrangement. Politi- og justisdepartementet gav i 2008 Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) oppdraget å lage ein rettleiar om tryggleik ved arrangement som samlar store menneskemengder, eller som har potensial for store ulykker. I mandatet som direktøren i DSB har gitt, heiter det: «Det skal utarbeides en sikkerhetsveileder som innholdsmessig skal være relevant for de fleste typer arrangementer med store ansamlinger av mennesker og/eller med potensial for store ulykker.» Det er meininga at rettleiaren skal fungere som ei handbok eit verktøy til nytte for både arrangørar og styringsorgan. Etter mandatet er formålet med rettleiaren: å ta vare på tryggleik og helse ved store arrangement gjennom god planlegging, førebygging, beredskap og krisehandtering å etablere felles omgrep for tryggleik, tydeleg kommunikasjon og konstruktivt samarbeid mellom involverte aktørar i eit arrangement å sikre einskapleg behandling og føreseieleg utøving av mynde Arbeidsgruppa Arbeidet er utført av ei arbeidsgruppe som er leidd av DSB, med representantar frå følgjande styringsorgan: Politidirektoratet Mattilsynet Helsetilsynet Arbeidstilsynet Statens bygningstekniske etat Statens vegvesen, Vegdirektoratet Vidare har Norsk Rockforbund delteke i arbeidsgruppa. Dei har med si praktiske erfaring og sin store arbeidsinnsats bidrege på ein uvurderleg måte til at dette har blitt eit produkt som tek opp i seg alle aspekt som er nødvendige for å oppnå målet med rettleiaren: eit godt og trygt arrangement. Då arbeidet tok til, valde vi å ta utgangspunkt i dei rettleiarane som allereie var laga i Storbritannia, Danmark og Sverige, med hovudvekt på den nyaste, som var den svenske Säkerhetsguide för evenemang frå Arbeidsgruppa fekk høve til å bruke relevante kapittel, og om ønskjeleg omsetje desse til norsk. Definisjonar Arbeidsgruppa hadde tidleg i arbeidet behov for å presisere og utdjupe noko av ordlyden i mandatet. I arbeidet med å framstille rettleiaren la vi til grunn følgjande utdjupingar: Vi skal utarbeide ein tryggleiksrettleiar, eit dokument som skal vere rettleiande og gi råd til målgruppa. Det er ikkje ein instruks eller eit pålegg. Arbeidet skal vidare vere relevant for dei fleste typar arrangement som samlar store folkemengder, og som har potensial for store ulykker. Gruppa legg til grunn at store folkemengder i seg sjølv kan representere eit visst farepotensial for ulykker. Omgrepet store er rett nok relativt, og kan oppfattast ulikt avhengig av kva type arrangement det er, og kvar det går føre seg i landet. Sjølv om mandatet har formuleringa «og/eller med farepotensial», er det ikkje eit vilkår for å bruke rettleiaren at det ligg føre eit konkret farepotensial. Det kan vere nok at arrangementet samlar store folkemengder. Samtidig omfattar rettleiaren også arrangement der det er potensial for store ulykker utan at det nødvendigvis er spesielt store folkemengder samla. Så lenge allmenta har tilgang til eit arrangement med eit visst farepotensial sjølv om arrangementet ikkje er spesielt stort bør dei fleste prinsipp for planlegging og tryggleik i rettleiaren gjelde for arrangementet. 9

10 Målgruppene for rettleiaren er nok temmeleg ulike. Store og små arrangørar er sjølvsagde målgrupper, men vi meiner at også ulike offentlege styringsorgan og etatar har nytte av han. Rettleiaren er avgrensa mot idrettsarrangement, då dei i stor grad er regulerte gjennom eit eige tryggleiksreglement. Eksempel på slike reglement er Norges Fotballforbunds sikkerhetskrav til infrastruktur i f.m. klubblisens og reglar for arrangørar som står i arrangørhandboka for nivå 3. Rettleiaren er i stor grad retta inn mot festivalar og konsertarrangement. Arbeidsgruppa reknar likevel med at det er stor overføringsverdi til andre arrangement, også sportsarrangement. Hovudprinsippa for å planleggje eit arrangement har mange fellestrekk med prinsippa for tryggingsarbeidet rundt arrangementet. Oppbygging Rettleiaren er bygd opp av 19 kapittel som dekkjer planlegging av tryggleiken, gjennomføring av eit arrangement og evaluering av eit arrangement. Kapittel 1 5 tek for seg den overordna, innleiande planlegginga og organiseringa av eit arrangement. Her gir vi også ei oversikt over kva plikter arrangøren har etter aktuelle regelverk. Kapittel 6 15 tek for seg meir spesifikke detaljar ved planlegginga, til dømes problemstillingar knytte til scenar og mellombelse konstruksjonar, generell infrastruktur, bruk av spesialeffektar og høve for overnatting. Kapittel handlar om dei persongruppene som er involverte utanom personellet til arrangøren: publikum, artistar og media. Kapittel handlar om det konkrete tryggleiks- og beredskapsarbeidet under sjølve arrangementet, og om korleis ein skal handtere nødssituasjonar. Tilbakemelding om rettleiaren Vi treng å revidere rettleiaren når han har vore i bruk i eitt års tid. Vi ber difor om at de melder inn synspunkt og forslag til endringar til: 10

11 1 Verdien av god planlegging Foto: Colourbox Alle arrangement er unike, men dei fleste har som regel minst to ting felles: Dei skal skape gode opplevingar for alle involverte, samtidig som dei samlar relativt mange menneske på avgrensa areal. På slike arrangement er det såleis ein viss risiko for at det skal skje små eller store hendingar som kan få uønskte konsekvensar. Ei god oppleving er ei trygg oppleving. Det krev at arrangørane har planlagt grundig og detaljert, og late omsynet til tryggleiken gjennomsyre planleggingsprosessen frå A til Å. Det er dette denne rettleiaren handlar om. Rettleiaren skal vere til hjelp for dei som står bak dei største arrangementa, men også arrangørar av mindre tilstellingar skal ha nytte av han. Dette innleiande kapitlet understrekar kor viktig det er å planleggje godt, og gir nokre grunnleggjande tips til korleis vi kan sikre tryggleiken på arrangementet frå vi tek til å planleggje og til vi evaluerer det når arrangementet er slutt. Kapitlet freistar å gi svar på tre spørsmål: Kva fasar går eit stort arrangement gjennom, og kva er det viktig å ta omsyn til og planleggje for når det gjeld tryggleiken i dei ulike fasane? Kva grunnleggjande prinsipp bør vi leggje til grunn i planlegginga for å oppnå eit tryggast mogleg arrangement? Korleis kan vi planleggje, opprette og administrere ein organisasjon som på beste vis tek vare på tryggleiken i alle delar og fasar av arrangementet? 11

12 Kap Livssyklusen til store arrangement 1.2 Grunnprinsipp for å planlegg je tryggleiken 1.3 Planlegg for ein vellykka arrangementsorganisasjon 1.1 livssyklusen til store arrangement Skal vi nå målet om eit godt og trygt arrangement, er det viktig at dei ansvarlege for arrangementet og tryggleiken er i tett dialog gjennom heile livssyklusen til arrangementet frå visjon til etterarbeid. Arbeidet med eit arrangement, medrekna tryggingsarbeidet, går gjennom seks fasar: 1. Visjon 6. Etterarbeid 2. Prosjektering 5. Gjennomføring 4. Planlegging Figur 1: Fasar i eit arrangement Visjon Føremålet med visjonsfasen er å skape eit oversiktleg bilete av det vi ønskjer å oppnå som arrangør. Korleis skal arrangementet vere, korleis skal folk oppleve det, og korleis skal vi gjennomføre det? Tryggleiken må vere ein del av visjonen, som må gi eit tydeleg bilete av kva mål arrangøren har for tryggingsarbeidet. Visjonen bør ikkje vere eit glansbilete, men..vere tydeleg forankra hos leiinga for arrangementet og i arbeidsdokumenta. Visjonen bør vere lettfatteleg og skriftleg. Døme på ein tryggleiksvisjon: 3. Innhenting av informasjon Eit sikkert, trygt og triveleg arrangement for alt involvert personell og materiell, med høgast mogleg standard for eit fornøgd publikum, og med minimal belastning for dei som bur i nærområdet Prosjektering Prosjektering vil seie å identifisere kva som må til av ressursar for å gjere visjonen verkeleg. Sluttresultatet av denne fasen skal dels vere ei stadfesting av at det er mogleg å gjennomføre arrangementet på ein trygg og god måte, og dels vere ei oversiktleg liste over kva som er nødvendig for å lykkast med dette. I prosjekteringsfasen bør vi greie ut følgjande punkt: Val og utforming av arrangementsområde: Undersøk om arrangementsområdet er eigna, og definer dei mest sentrale fokuspunkta. Les meir om val og utforming av arrangementsområde i kapittel 4. Ressursar og planlegging: Kva ressursar (personell, materiell, økonomi, tid etc.), kva type planlegging og kva planar må til for å gjere visjonen verkeleg? Når bør vi ta til på dei ulike fasane? Hent inn og lag oversikt over dei opplysningane som er nødvendige for arbeidsplan, kostnadsberekning, teikningar og grunnlag for avtalar og innkjøp. Opprett ei tryggingsleiing. Styringsorgan og samarbeidspartnarar: Kva styringsorgan, organisasjonar, grunneigarar og andre utanfor arrangementsorganisasjonen må vi kontakte og informere? Innhenting av informasjon Den som er ansvarleg for tryggleiken på arrangementet, bør skaffe seg ei oversikt over dei forventningane som interne og eksterne aktørar (styringsorgan, samarbeidspartnarar og andre) har til tryggingsarbeidet. Internt bør dette ikkje berre hentast frå øvste leiing, men frå alle avdelingar eller funksjonar til arrangementet. Bruk tid på å gå gjennom eventuelle evalueringar og rapportar frå tidlegare arrangement, hent informasjon om tilsvarande arrangement, lokale forhold, vêrtilhøve, spesielle utfordringar knytte til artistar som skal opptre, forventa publikum og så vidare. All informasjon som blir samla inn her, skal brukast som grunnlag for risikovurderingar og som avgjerdsgrunnlag i den vidare planlegginga Planlegging I planleggingsfasen skal vi organisere og samordne ressursar, aktivitetar og hendingar. Tre viktige aspekt i planlegginga er tid, ressursar og resultat, og dei er avhengige av kvarandre. Reduserer vi til dømes ressursane (pengar, utstyr, personell og så vidare), påverkar dette anten tid eller resultat eller begge. Vi må tilføre meir ressursar, eller redusere forventningane, dersom vi vil spare tid. I planleggingsfasen er det viktig å definere behovet for personell. Les meir om personell og organisasjon i kapittel 4 gå i dialog med styringsorgan og grunneigarar, søkje om 12

13 nødvendige løyve og informere aktuelle instansar. Les meir om styringsorgan, løyve og meldeplikt i kapittel 3 gjennomføre risikovurdering. Les meir om risikovurdering i avsnitt 2.1 utarbeide tryggingsplanar og prosedyrar/instruksar. Les meir om planar og prosedyrar/instruksar i avsnitt 2.2 og 2.3 stille krav til arrangementsområde og infrastruktur. Les meir om val og utforming av arrangementsområdet i kapittel 6 I denne fasen bør vi ta til på arbeidet med å skaffe dei nødvendige ressursane både når det gjeld økonomi, personell og utstyr. Av nødvendig tryggingsutstyr kan vi til dømes nemne: bygningsmateriell (scenebarrikadar, bygningsgjerde, stillas, belysning og vidare) verktøy forbruksutstyr (som hørselsvern, gaffateip, vasskanner osv.) køyretøy (bilar, minibussar, syklar og vidare) personellutstyr (vernebriller, arbeidshanskar, refleksvestar osv.) brannvernmateriell (brannsløkkingsapparat, brannteppe osv.) medisinsk utstyr (bårer, teppe, plaster, bandasje,.hjartestartar osv.) kommunikasjonsutstyr (samband, megafonar osv.) informasjonsutstyr (informasjonsskilt, merking til.nødutgangar osv.) Kva og kor mykje utstyr som er nødvendig, er avhengig av storleiken på arrangementet og kva type arrangement det er Gjennomføring Gjennomføringa består av fem fasar: oppbygging, innlasting, praktisk gjennomføring, utlasting og nedbygging. Nedanfor gjer vi nærare greie for aktivitetane i dei ulike fasane. Oppbygging I oppbyggingsfasen riggar vi opp arrangementsområdet og gjer det klart til å ta imot publikum både med omsyn til opplevinga og til tryggleiken. Ut frå eit tryggleiksperspektiv er det i denne fasen viktig å arbeide med følgjande: Plassering: Den som har ansvaret for tryggleiken, bør overvake arbeidet med å plassere scenar, inngangar og andre byggverk for å sikre at den faktiske plasseringa stemmer med planlagd plassering. Les meir om plassering i kapittel 6. Kontroll av leveransar: Får vi levert det vi har bestilt? Kontroller kvantitet og kvalitet på viktig materiell. Synfaring: Vi bør synfare området grundig når bygginga er ferdig. Den som har ansvaret for tryggleiken, bør gå gjennom heile området og særleg fokusere på: publikumsflyt: Gir bygg, gjerde og skilt ein god publikumsflyt? Les meir om publikumsflyt i kapittel 16 nødutgangar og tilfartsvegar: Er nødutgangar og tilfartsvegar lett tilgjengelege og frie for hindringar? underlag: Har vêr eller slitasje frå oppbygginga påverka underlaget slik at det må forsterkast? Les meir i avsnitt Endringar: Ofte kan ein nøyaktig plan likevel vise seg å vere feilaktig når han skal gjennomførast i praksis. Planleggingsfeil og manglar som blir oppdaga på synfaringa, må korrigerast. Hugs at dette må gjerast i dialog med dei andre som er involverte i arrangementet, og pass på å gå gjennom endringane nøye. Informasjonsspreiing: Personellet det gjeld, bør bli oppdaterte og informerte om eventuelle endringar eller nye hendingar. Øvingar: Eit godt tidspunkt for å øve på planar og rutinar er når området er rigga i stand. Dette er truleg siste høve til å lære opp og øve med personellet før arrangementet blir gjennomført. Tilsyn frå styringsorgan: Tilsyn frå offentlege styresmakter er eit godt høve til å dra nytte av spesialkunnskapen deira. Les meir om offentlege styringsorgan i kapittel 3. Opningssynfaring: Rett etter at dei første publikumm.arane er komne inn, kan det vere lurt å ta ein runde for å kontrollere at dei ulike delane av arrangementet fungerer i praksis. Innlasting I innlastingsfasen skal alt av lyd og lys på plass, og barar, matservering, salsbuer og lager som høyrer til, skal fyllast opp. Det er viktig å planleggje nøye når og kvar varene skal leverast kva køyretøy som skal ha tilgang vakthald for å sikre verdiane inne på området Praktisk gjennomføring I denne fasen av arrangementet er fokusere, vere føreseieleg og endre tempo viktige stikkord for å kunne oppdage og handtere eventuelle hendingar og såleis kunne ta vare på tryggleiken undervegs: Fokusere: Oppgåva til tryggingspersonellet er å sørgje for at publikum 1) ikkje skader seg, 2) kjenner seg trygge, og 3) får ei fin oppleving. Tryggingspersonellet må kjenne rolla si og arbeidsoppgåvene sine og fokusere riktig: God informasjon og servicevennleg innstilling er mykje av jobben. Det er viktig å vere observant, freiste å løyse problem før dei oppstår, og løyse problema som har oppstått. Vere føreseieleg: Organisasjonen må heile tida vere føre var. De gjer arrangementet og arbeidet føreseieleg når vi kontinuerleg hentar inn informasjon, til dømes frå personell ute på arrangementsområdet, utsiktspunkt, kontinuerlege rapportar frå tryggingspersonell eller videoovervaking. 13

14 Endre tempo: Tryggingsorganisasjonen bør vere budd på å måtte heve eller senke nivået på innsats og beredskap avhengig av det som skjer. Både planlagde innslag så vel som uføresette hendingar kan auke beredskapen. Forkunnskap i form av artistprofilar, publikumsprofilar, risikovurderingar og innhenta informasjon om den direkte situasjonen kan liggje til grunn for det gjeldande nivået for innsatsar og beredskap. Les meir om tryggingsarbeidet under gjennomføringa i kapittel 19. I denne fasen bør vi kontinuerleg føre loggbok for å dokumentere hendingar som skjer, og dei avgjerdene vi tek. Ein slik logg er også eit godt utgangspunkt når vi skal oppsummere og evaluere arrangementet etterpå. Utlasting Utlastingsfasen kan også ha stor aktivitet, og dette er eit tidspunkt då dei fleste er slitne og ønsket om å bli ferdig er stort. Difor må vi sørgje for ei god trafikkavvikling som fokuserer på dei same tinga som under innlastingsfasen med omsyn til kva køyretøy som skal ha tilgang til området. Nedbygging Nedbyggingsfasen kan av og til vere prega av hastverk og mangel på tolmod fordi vi ønskjer å fullføre jobben. Det er viktig å ikkje gløyme denne fasen når vi planlegg tryggleiken. Blant anna kan det vere nødvendig å passe på utstyr, også når arrangementet blir rigga ned. Bruk av tunge køyretøy kan innebere ein risiko for at nokon kan bli påkøyrd. Nedrigging av utstyr og konstruksjonar som er sette opp mellombels, må også gjennomførast på ein forsvarleg og sikker måte. Les meir om mellombelse konstruksjonar i kapittel 11. Hugs at arrangementet ikkje er over før alt etterarbeidet er avslutta, til dømes ved synfaring til slutt i lag med grunneigar. Gjer følgjande i nedbyggingsfasen: Sjølve avslutninga: Alt som blir montert opp i oppbyggingsfasen, må demonterast og ryddast bort. Lag ei sjekkliste. I praksis kan vi følgje sjekklistene frå oppbygginga. Noter det som er interessant ut frå tryggingsperspektiv. Registrer inventar og utstyr: Utstyr blir skadd og forsvinn. Ei inventarliste gir informasjon om kva vi kan bruke på nytt, og kva vi må kjøpe inn att før neste arrangement. Eit notat over kva som fungerte godt og dårleg, er nyttig for planlegginga av neste arrangement. Forlat arrangementsområdet etter avtale med grunneigar: Eit arrangement påfører truleg slitasje på arrangementsområdet eller lokalet. Om ikkje anna står i leigeavtalen, skal vi som arrangørar etterlate området eller lokalet i same stand som det var i før arrangementet Etterarbeid Etterarbeidet består av tre delar: oppsummering av loggen frå arrangementet evalueringssamtalar med interne og eksterne partar (til dømes tilsette, styringsorgan og naboar). Her er det spesielt viktig å ha dialog med styringsorgana (til dømes politi, brannvesen og mattilsyn). Bruk gjerne eit ferdig skjema som støtte, men få også med spontane synspunkt. tiltak på bakgrunn av hendingar som skjedde. Kva må gjerast med ein gong, og kva kan vente til neste arrangement? 1.2 grunnprinsipp for å planleggje tryggleiken God planlegging gjer at det som skal skje, blir meir føreseieleg, og dermed aukar føresetnadene for å gjennomføre eit trygt arrangement. I planleggingsfasen tileignar vi oss gjennom ei grundig risikovurdering kunnskap om kva farar og truslar som finst. Vidare vurderer vi kva som skal til for at publikum, tilsette, utøvarar og leverandørar skal få ei trygg og sikker oppleving. Les meir om risikovurdering i avsnitt 2.1. Det kan vere vanskeleg å avgjere om noko er usikkert eller forsvarleg, særleg dersom den som skal ta avgjerda, er uerfaren. Når vi har ansvaret for tryggleiken ved eit arrangement, har vi ikkje råd til å ta sjansar. Ein god tommelfingerregel er som følgjer: Di større usikkerheit, di større tryggleiksmargin. I dette avsnittet gjer vi i tillegg greie for fire grunnleggjande prinsipp for planlegginga som bør bidra til å redusere risikoen undervegs: å vere føre var å ha handlingsberedskap å vere robust å vere forsiktig Å vere føre var Å vere føre var er å kome hendingane i forkjøpet. Med hendingar meiner vi små eller store og meir eller mindre alvorlege episodar som oppstår undervegs, og som kan utgjere ein tryggleiksrisiko for arrangementet dersom organisasjonen ikkje handterer dei tidsnok eller riktig. Kor alvorleg ei hending er, er avhengig av om ho er føresett eller uføresett, og i kva grad ho er uønskt og har potensielt alvorlege konsekvensar. Ved å vere føre var bur vi organisasjonen på å handtere slike hendingar anten vi kan klassifisere dei som uønskte, ulykker eller i verste fall kriser. Les meir om risikovurdering i avsnitt 2.1. Vi tek vare på føre var-prinsippet når vi tidleg i planlegginga stiller spørsmål som: Kan dette skje? Kva konsekvensar kan 14

15 det få? Korleis unngår vi dette på beste måte? I risikovurderingsprosessen bør vi analysere arrangementet slik at vi kan identifisere, handtere og redusere dei risikoane som finst, og utforme arrangementsområde, organisasjon og planar slik at vi har best mogleg føresetnad for å lage eit trygt arrangement Å ha handlingsberedskap Å ha handlingsberedskap handlar om å ruste opp arrangementsorganisasjonen slik at han kan handtere både føresette og uføresette hendingar. Handlingsberedskap vil seie at: personell blir informert om og lært opp i kva dei skal gjere i ulike situasjonar nøkkelpersonar har høve til og kapasitet til å gjere det som blir venta av dei, til dømes nødvendig kunnskap og avgjerdsmynde, og også tilgang på ressursar i form av tid, pengar, personell, materiell og så vidare innhentinga av informasjon er tilstrekkeleg for at vi skal kunne oppdage situasjonar undervegs som krev handling det finst fleire velfungerande kommunikasjonskanalar som raskt kan formidle føresette og uføresette hendingar til riktig stad i arrangementsorganisasjonen Å vere robust Uføresette hendingar kan alltid skje under eit arrangement. Det er difor viktig at vi også planlegg for det uføresette og gir arrangementsorganisasjonen ekstra kapasitet til å handtere det uventa. Vi må altså prøve å ta høgde for uføresette hendingar utan at vi set organisasjonen, arbeidsmåtane eller planane ut av spel av den grunn. Det er eit omfattande arbeid å gjere ein organisasjon robust, og det krev både øving, erfaring og tilgang på ekspertise. Vi kan kome langt ved å leggje opp til reservekapasitet (til dømes folk som kan steppe inn for nøkkelpersonell), vere tydelege (i all skriftleg og munnleg informasjon og kommunikasjon) og forenkle (planar og organisasjonsstrukturar) Å vere forsiktig Prinsippet om å vere forsiktig inneber at dersom det er tvil om ei handling eller ei hending er forsvarleg, skal vi sjå på henne som usikker og undersøke henne nærare, gjere henne forsvarleg eller ikkje gjennomføre henne i det heile. Hugs tommelfingerregelen: Di større usikkerheit, di større tryggleiksmargin. 1.3 planlegg for ein vellykka arrangementsorganisasjon Bak alle arrangement står ei gruppe pådrivarar eller entusiastar som i dei fleste tilfella finn det nødvendig å etablere ei form for organisasjon for å fordele og gjere tydeleg ansvar, arbeidsoppgåver og informasjon. Forma på og omfanget til organisasjonen varierer alt etter kva slags arrangement det er snakk om, og kor stort det er. Dette avsnittet forklarer kva vi meiner med arrangementsorganisasjon med omsyn til tryggleiken, og korleis organisasjonen skal samarbeide med eksterne aktørar som har påverknad på arrangementet. I tillegg presenterer vi nokre kriterium for å kunne planleggje og opprette ein organisasjon som fungerer godt arrangementsorganisasjonen og omverda Arrangementsorganisasjonen tek hand om alle viktige arrangementsfunksjonar, som til dømes økonomi og administrasjon, tryggleik, booking, informasjon og produksjon. Han omfattar alle som arbeider med arrangementet, medrekna leiing, frivillige og leverandørar av varer og tenester. Det er naturleg at vi i denne rettleiaren fokuserer på at arrangementsorganisasjonen særleg har ansvaret for å ta hand om tryggleiken til alle som på éin eller annan måte er involverte i arrangementet. Ved store arrangement tilset ein ofte ein tryggingssjef som får ansvaret for å ta hand om det praktiske tryggingsarbeidet i alle fasane og delane av arrangementet. Tryggingssjefen har også ei viktig koordinatorrolle som går ut på å sikre at dei andre arrangementsfunksjonane også tek vare på tryggleiken. Alt etter kva slags arrangement det er, og storleiken på det, kan tryggingssjefen knyte til seg gruppeleiarar på ulike nivå som får ansvaret for ulike funksjonar. Å etablere ein tryggingsfunksjon med ei ryddig og konkret ansvars- og oppgåvefordeling er ein viktig føresetnad for at arrangementsorganisasjonen skal kunne handtere tryggleiksoppgåver undervegs i arrangementet utan å belaste politi, brannvesen eller helsepersonell unødig. Les meir om tryggingssjefen og andre tryggleiksrelaterte roller i kapittel 4. Makroorganisasjonen Ingen arrangementsorganisasjon kan operere åleine utan omsyn til andre som er involverte. For å sikre ei god gjennomføring av arrangementet må organisasjonen samarbeide tett med ulike eksterne aktørar. Makroorganisasjonen til arrangementet omfattar alle interne og eksterne aktørar som er involverte i arrangementet. Nokre viktige eksterne samarbeidspartnarar er nødetatane (politi, brannvesen, helse) offentlege styringsorgan (til dømes kommunen eller samferdselsorgana) grunneigarar Med tanke på tryggleiken bør arrangøren og nødetatane.etablere eit nært samarbeid tidleg i planleggingsfasen. 15

16 Arrangøren må planleggje og gjennomføre på ein open og lett tilgjengeleg måte for å sikre at informasjon og avgjerder blir kommuniserte mellom arrangementsorganisasjonen og dei eksterne aktørane i makroorganisasjonen. Dersom det er mogleg, bør vi byggje opp arrangementsorganisasjonen med dei same nivåa som styringsorgana har i sin beredskapsorganisasjon. Les meir om beredskap ved alvorlege hendingar i kapittel 20. Dette vil mellom anna seie at samarbeidet bør strekkje seg over tre nivå som no er definerte som strategisk, operativt og taktisk nivå: Strategisk nivå er den overordna planlegginga av arrangementet. Operativt nivå er planlegging av sjølve gjennomføringa, det vil seie til dømes grovfordeling og posisjonering av personell og andre ressursar. Den operative planlegginga er bygt på dei overgripande (strategiske) planane. Taktisk nivå er leiing av den praktiske gjennomføringa. Ein god dialog og godt samarbeid i makroorganisasjonen har mange fordelar: Det forenklar melde- og søknadsprosessen overfor styresmaktene Det fremjar kommunikasjonen både i planleggings- og gjennomføringsfasen Det hjelper arbeidet i akutte situasjonar under sjølve arrangementet Det er viktig å teste samarbeidet ved gjennomgang og øvingar før arrangementet tek til. Både arbeidet og tryggleiken blir betre dersom arrangøren og styringsorgana samarbeider om å få til eit vellykka og sikkert arrangement kriterium for at organisasjonen skal fungere godt Uavhengig av storleiken og forma på arrangementsorganisasjonen, kan det vere nyttig å kjenne til følgjande kriterium for at organisasjonen skal fungere godt. Ikkje minst er dette viktig for dei som skal etablere mellombelse organisasjonar som arrangementsorganisasjonar. Delegering Heile organisasjonen har ansvaret for tryggleiken, ikkje berre den øvste leiaren (sjølv om det juridiske ansvaret ofte ligg her). Den øvste leiaren for organisasjonen må difor sørgje for å innføre og utøve systematisk tryggingsarbeid (HMS/internkontroll) i samband med heile arrangementet. Ofte knyter arrangementssjefen til seg ein tryggingssjef som skal ta seg av denne oppgåva. Utover dette kan ansvar, oppgåver og avgjerdsmynde delegerast til fleire leiarnivå. Uansett kva modell ein vel, bør det etablerast ei oversikt over organisasjonen og funksjonane, og over kven som har kva ansvar, avgjerdsmynde og oppgåver. Les meir om organisasjonen elles i kapittel 4. Ei hierarkisk oppbygging av organisasjonsstrukturen inneber at avgjerdsmandatet blir konsentrert på toppen av pyramiden og blir svakare nedover i organisasjonen ofte ei god løysing for mellombelse organisasjonar. Vi bør likevel vere medvitne om at det alltid er utfordrande å få ein organisasjon til å fungere optimalt dersom dei «tilsette» ikkje kjenner kvarandre eller er vande med å arbeide saman. Det er derfor viktig å dimensjonere organisasjonen best mogleg og elles følgje dei kriteria for å få ein velfungerande organisasjon som vi nemner her. Vi må prøve å få til ein god balanse mellom ei brei og smal form når vi dimensjonerer organisasjonen. Ein brei organisasjon har få leiarnivå med mange underordna for kvar leiar, medan smale organisasjonar heller har fleire leiarnivå. Utfordringane er ulike for to så ulike organiseringsformer: Ein brei organisasjon kan vere tung å styre, sidan det er vanskeleg å få oversikt og rask informasjonsflyt. I ein smal organisasjon kan vi risikere at dei øvste leiarane mistar kontakten med dei som arbeider lenger nede i organisasjonen. Avgjerder knytte til akutte situasjonar bør difor delegerast så langt nedover som råd i organisasjonen. Uansett kva form vi vel, stiller det krav til kompetanse i alle ledd av organisasjonen anten det dreier seg om koordinering og planlegging eller utføring av enkeltoppgåver når arrangementet blir gjennomført. Organisering forankra i arbeidsoppgåver Verksemda må vere fleksibel når det gjeld endringar i situasjonen, målsetjingar, oppgåver og ressursar. Dersom eit etablert arrangement veks i omfang til dømes når det gjeld publikum, tal på artistar eller tal på dagar må vi tilpasse organisasjonen til endringane. Dette bør vi ta høgde for allereie på planleggingsstadiet, slik at endringar ikkje går ut over kor effektiv og tydeleg organisasjonen er. Når alle forhold er avklarte, og før sjølve oppbyggingsfasen i overgangen mellom planfasen og gjennomføringsfasen bør vi nytte høvet til å evaluere og gjere dei nødvendige endringar og tilpassingar og eventuelt fordele oppgåvene på nytt i organisasjonen. 16

17 Kommandolinje I organisasjonar som arbeider under stort press, til dømes på akuttmottak, i politiet eller Forsvaret, snakkar ein om at kommandolinja eller linja ikkje må brytast. Dette gjeld også for tryggingsarbeidet knytt til eit arrangement. Ein ordre frå øvste leiar skal raskt følgje linja nedover i organisasjonen til han når den medarbeidaren det gjeld. Kvar leiar skal handle på sitt nivå, men for å vere effektiv er det viktig at han eller ho veit kva ressursar som er tilgjengelege. Leiaren bør ikkje hoppe over eit nivå for å styre medarbeidarar lenger nede i organisasjonen. Då risikerer han eller ho at leiaren på nivået under fell utanfor kommandolinja og mistar kontrollen over sine eigne ressursar. Tydeleg organisasjon Organisasjonen må vere tydeleg for dei som arbeider i han. Ein leiar bør enkelt kunne illustrere og forklare organiseringa. Dette inneber mellom anna at alle som arbeider for organisasjonen, må vite kven som er den ansvarlege leiaren ein tilsett bør få oppgåvene sine frå éin og same leiaren, ingen skal trenge å ha fleire leiarar alle som arbeider for organisasjonen, må kjenne rolla si og kva ho inneber talet på tilsette under éin leiar må aldri bli så stort at kommunikasjon og koordinering blir vanskeleg Stabilitet Ein organisasjon må utviklast for meir enn normal drift, sidan han også skal fungere i pressa situasjonar og krisesituasjonar. Dette inneber følgjande: Det må alltid vere éin med avgjerdsmynde til stades. Nøkkelpersonar, helst alle leiarar i organisasjonen, bør difor ha ein innbytar som både kan brukast som sparringpartnar og som varaleiar dersom det er nødvendig. Kor effektiv organisasjonen er, bør aldri vere avhengig av berre éin person. Hasteavgjerder, til dømes å avbryte ein konsert eller tilkalle ambulanse, må vere forankra i beredskapsplanen til arrangementet. Også leiarar på mellomnivå må ha tilfredsstillande kompetanse om tryggleiksspørsmål. Ein heil organisasjon kan ikkje støtte seg åleine til kompetansen som øvste leiar har. Tilstrekkeleg dimensjonert Ein organisasjon må vere dimensjonert for oppgåvene sine. Dette inneber følgjande: Éin person kan ikkje ta alle avgjerder. Overordna leiing bør delegere avgjerdsmynde til underordna leiarnivå. Ansvar og avgjerdsmandat er samanfallande. Den som får tildelt ansvar, må også få mynde til å handle innanfor ansvarsområdet. Organisasjonen å få dei ressursane (tid, pengar, personell, materiell etc.) som er nødvendige for å løyse dei tildelte oppgåvene. Kommunikasjon Vi kan ikkje understreke tydeleg nok kor viktig det er å dele informasjon i arrangementsorganisasjonen. I eit tryggleiksperspektiv er dette uvurderleg fordi «Den som ikkje har informasjon, kan ikkje ta ansvar. Den som har informasjon, kan ikkje unnlate å ta ansvar». Formålet med kommunikasjon er å overføre informasjon slik at han blir teken imot, forstått og fører til ønskt handling. I arrangementssamanheng er god kommunikasjon ikkje berre viktig overfor publikum og samarbeidspartnarar. God kommunikasjon er også eit kraftfullt verktøy for leiinga og heilt nødvendig for at organisasjonen skal vere fleksibel og effektiv. Organisasjonen må bruke eigna kommunikasjonsverktøy for å sørgje for at viktig informasjon blir send, motteken og forstått i alt frå krisesituasjonar til normale omstende. Vi bør arbeide for at kommunikasjonen skal vere aktuell, feilfri og tilpassa mottakaren: Aktuell kommunikasjon: Relevant, viktig informasjon må raskt kommuniserast til dei det gjeld, og det krev at kommunikasjonssystemet er effektivt. Les meir om system for internkommunikasjon i avsnitt 4.5. Kommunikasjon tilpassa mottakaren: Informasjonen må nå fram til og bli forstått av rette vedkomande. Vi må difor utforme og tilpasse informasjonen til mottakaren når det gjeld form, detaljar og innhald. Feilfri informasjon: Utydeleg, utilstrekkeleg eller motstridande informasjon aukar risikoen for at beskjedar ikkje kjem fram eller ikkje fører til handling. Kommunikasjonen bør vere så tydeleg, påliteleg og enkel som råd. 17

18 18

19 2 Risikovurdering og planlegging av tryggleiken Foto: Colourbox Store arrangement er komplekse verksemder som krev grundig planlegging på mange plan. Ikkje minst er det viktig å planleggje tryggleiken. Dette kapitlet gir ei innføring i korleis arrangøren kan byggje seg opp ei forståing av kva risikoar arrangementet står overfor. Gjennom ein grundig risikovurderingsprosess legg vi til rette for konstruktiv og målretta planlegging av tryggleiken gjerne i form av ein tryggingsplan. I tillegg gir kapitlet ei innføring i korleis vi skal realisere planar og i praksis sørgje for eit trygt og sikkert arrangement. 19

20 Kap Risikovurderingsprosessen 2.2 Planlegging av tryggleiken 2.3 Å setje i verk ein plan 2.1 Risikovurderingsprosessen Fokuseringa på tryggleik og arbeidet med å få kontroll over risikoane startar lenge før sjølve arrangementet, og sluttar ikkje før vi er ferdige med etterarbeidet. Risikovurderingsprosessen bør vere ein levande prosess. Når føresetnadene som risikoanalysen byggjer på, blir endra, må vi også vurdere risikoen på nytt. Det er ei svært viktig øving å på førehand gå gjennom dei risikoane vi står overfor når eit stort arrangement skal gjennomførast, og det får stor verdi vidare i planleggingsprosessen. Formålet med prosessen er å kome fram til tiltak som kan minimere eller eliminere dei farlegaste eller mest sannsynlege hendingane. Det er utarbeidd fleire ulike metodar for å analysere og vurdere risiko. Denne rettleiaren nyttar ein vanleg metode for å identifisere og vurdere risiko, i tillegg til metodikk for å redusere risikoane til eit akseptabelt nivå. Arrangøren kan også bruke andre metodar. Uansett er det viktig at risikotilhøva blir identifiserte og handterte slik at vi kan vurdere risikoane ved arrangementet som akseptable. Eksempel på andre metodar finst blant anna på no. Rettleiingar for «Risikoanalyse for risikofylte forbrukertjenester» og andre generelle risiko- og sårbarheitsanalysar (ROS-analysar) finst her, og kan gi god rettleiing i denne fasen av arrangementsplanlegginga. Risikovurderinga følgjer som regel tre hovudfasar: planlegging, risikoanalyse og risikoevaluering. Denne rettleiaren kjem med nyttige tips til korleis vi kan kome i gang med arbeidet, og viser til ein enkel metode for risikoprosessen frå A til Å. Dette er illustrert i figuren nedanfor. Vi gjer nærare greie for trinna i avsnitta som følgjer Fastsetje akseptabelt risikonivå Setje ned analysegrupper Skildre arrangementet Analysefasen Svartmålingsfasen Avgrensing Analysere hendingar som står att Planleggingsfasen Evalueringsfasen Vurdere dei største risikoane Risikohandtering og avg jerder Handlingsplan Er akseptabelt risikonivå nådd (punkt 2.1.1)? JA NEI Ytterlegare risikoreduserande tiltak Figur 2: Risikovurderingsprosessen 20

21 2.1.1 Fastsetje akseptabelt risikonivå Dette er det første steget i planleggingsfasen. Før vi veit nøyaktig kva farar og truslar eit arrangement står overfor (dette skaffar vi oss oversikt over i risikovurderingsprosessen), bør arrangementsleiinga ta stilling til kor stor risiko ein er villig til å akseptere. Kva mål skal arrangementsleiinga setje seg for kva som er akseptabelt risikonivå for arrangement? Eitt eksempel på risikonivå kan vere: Ingen alvorlege personskadar og ingen valdelege episodar i samband med arrangementet. Følgjande interesser kan påverke nivået for akseptabel risiko: krav frå artistane krav frå sponsorane andre interesser relevante krav i lover og forskrifter Måla vi set oss, skal vere eit verktøy gjennom heile risikovurderingsprosessen. Når vi har definert kva truslar og farar arrangementet står overfor (punkt 1.1.4), skal måla gi ein peikepinn på kva risikoar som er så alvorlege at vi må setje i verk tiltak mot dei (punkt 1.1.5), og kva tiltak vi må setje i verk for å oppnå akseptert risikonivå (punkt og 1.1.8). Måla bør setjast på eit nivå som vi kan forsvare i ettertid dersom det skulle inntreffe uønskte hendingar. Det er opp til leiinga av arrangementet å setje mål utover det som er minstekravet i lover, forskrifter, regelverk, avtalar med artistar og så vidare. Dersom vi ikkje set oss mål utover dette, bør det gå fram av tryggleiksdokumentasjonen Setje ned ei analysegruppe Andre trinn i planleggingsfasen: I analysegruppa bør det blant anna vere personar med kunnskap om risikoanalyse. Vi bør vurdere om avgjerdstakarane (leiinga) og den som utfører og verifiserer risikoanalysen, bør vere uavhengige av kvarandre. Enkle analysar kan utførast av ein enkeltperson med nødvendig kompetanse. Kvalitetsteikn for analysegruppa kan vere: at ho har brei fagleg samansetning at deltakarane har kunnskap om aktuell lovgiving at deltakarane har kunnskap om arrangement av denne typen, blant anna publikumskunnskap at deltakarane har kunnskap om risikoanalyse Skildre arrangementet Tredje trinn i planleggingsfasen: I denne fasen skal vi systematisere all tilgjengeleg informasjon om arrangementet. På denne måten forenklar vi arbeidet med å identifisere og handtere risikoar, og vi får ei meir treffsikker styring. Følgjande kan vere nyttig å ta med i skildringa av arrangementet: Kart over arrangementsområdet: Korleis ser arrangementsarenaen ut? Korleis har vi tenkt å rigge han, og kvar plassere vi fokuspunkta? Infrastruktur utanfor og innanfor arrangementsområdet? Les meir i kapittel 6. Publikumsprofil: Kva type publikum ventar vi til arrangementet, og kva kan vi vente oss av denne typen publikum? Kjem det mange barn? Les meir i avsnitt Artistprofil: Kva slags artistar skal opptre? Bør vi vite noko om desse artistane på førehand? Les meir i avsnitt Andre tilhøve etter relevans, til dømes: Når på døgnet og året skjer arrangementet? Behov for belysning. Korleis ser områda rundt ut? Går det føre seg annan aktivitet i nærområdet samtidig? Kva ressursar trengst når arrangementet blir avvikla? Kva beredskap finst, innsatstider og avgrensingar? Korleis er samarbeidet mellom styresmakter og andre samarbeidspartnarar? Har vi ein plan for handtering av publikum? Finst det eventuelt dokumentasjon frå tidlegare arrangement? Vi kan stille vilkår for område vi førebels ikkje har informasjon om. Desse vilkåra må vere synlege, og vi må sikre at dei blir oppfylte i planlegginga av tryggleiken. Til slutt er det viktig å nemne at det er kva type arrangement det er snakk om, som avgjer kva vi treng av informasjon Svartmålingsfasen Første trinn i analysefasen: Her gjennomfører vi med utgangspunkt i arrangementsskildringa ei kreativ idémyldring der vi skriv ned alt vi kjem på av hendingar som kan skje, og som kan utgjere ein risiko for tryggleiken. I denne fasen jobbar vi utan filter. Vi skal ikkje tenkje på kor alvorlege eller sannsynlege hendingane kan vere. Førebels skal vi heller ikkje vurdere eller kommentere hendingane. Den kritiske gjennomgangen av kor sannsynlege og alvorlege hendingane kan vere, tek vi seinare. Resultatet av denne fasen er avhengig av erfaringa og kunnskapen til dei som deltek i analysegruppa. Eit godt utgangspunkt kan vere å samle ei gruppe med nøkkelpersonar og la ordet vere fritt. 21

TEMA VEILEDER FOR SIKKERHET VED STORE ARRANGEMENTER

TEMA VEILEDER FOR SIKKERHET VED STORE ARRANGEMENTER TEMA 13 VEILEDER FOR SIKKERHET VED STORE ARRANGEMENTER Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-315-7 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien VEILEDER

Detaljer

TEMA. Veileder for sikkerhet ved store arrangementer

TEMA. Veileder for sikkerhet ved store arrangementer TEMA 10 Veileder for sikkerhet ved store arrangementer Veileder for sikkerhet ved store arrangementer 4 innhold Innledning... 9 Arbeidsgruppen...9 Definisjoner...9 Oppbygging...10 Erfaringstilbakeføring...10

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS 18. februar 2011 1 Innhald: 1. INNLEIING... 3 2. VAL AV METODE... 3 3. OVERORDNA ROS-ANALYSE FOR KOMMUNEN... 4 4. SANNSYNLEGHEIT... 5 2 1. Innleiing Risiko- og sårbarheitsanalysen

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015 Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015 Tidsrom for tilsynet: 2015 Kommunen si adresse: Hå kommune, postboks 24, 4368 Varhaug Kontaktperson i kommunen: Kaare Waatevik

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar. Rettleiar i beredskapsplanlegging

Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar. Rettleiar i beredskapsplanlegging Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar Rettleiar i beredskapsplanlegging Rettleiar i beredskapsplanlegging for barnehagar og utdanningsinstitusjonar Rettleiaren er overordna, men

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO. Gjeld frå 1. januar 2015

Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO. Gjeld frå 1. januar 2015 Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO Gjeld frå 1. januar 2015 1 Innhald Innleiing... 3 Del 1: Reglar om inhabilitet... 4 1.1. Automatisk

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

ROS-analyse i kommuneplan

ROS-analyse i kommuneplan ROS-analyse i kommuneplan Interkommunalt skredsamarbeid Møte måndag 6. desember 2010 Inge Edvardsen Fylkesmannen i Hordaland 1 Risikoanalyse kva og kvifor? Ein systematisk tilnærming til arbeidet med samfunnstryggleik

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Kriseplan for Høgskolen i Hedmark. Naudnummeret til høgskolen: + 47 62 43 09 11

Kriseplan for Høgskolen i Hedmark. Naudnummeret til høgskolen: + 47 62 43 09 11 Kriseplan for Høgskolen i Hedmark Naudnummeret til høgskolen: + 47 62 43 09 11 Intensjon Ei krise er ein situasjon eller ei utvikling som er forskjellig frå det som kan sjåast på som normalt. Krisa oppstår

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma.

Fylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma. Fylkesmannen i Oppland Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma i Skjåk kommune Samandrag Denne rapporten gjer greie for dei avvika og merknadene

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Reguleringsplan for Bergebakkane

Reguleringsplan for Bergebakkane Reguleringsplan for Bergebakkane ROS-analyse Dokument nr.: 66-1 A 18.06.2012 Revidert rasfarevurdering KH SKL SKL 0 11.06.2012 Utgjeven for bruk KH SKL SKL Rev. Dato Revisjon Av Kontr. Godkj. Tittel :

Detaljer

BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE

BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE Utarbeidd av Tekniske tenester (eigar) Rune Hansen Datert: 23.05.2008 Rev: ORGANISERING OG DRIFT AV DRIFT AV EIT SÆRSKILT BRANNOBJEKT ( 13 i Lov om vern mot

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

ROS-analyse til reguleringsplan

ROS-analyse til reguleringsplan ROS-analyse til reguleringsplan Av Fylkesmannen i Rogaland, Beredskapslaget A. Innleiing Dette skrivet er til hjelp for kommunar og andre som skal lage og kontrollere ROS-analyse til reguleringsplanar,

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Kommunane - fundamentet for lokal helse- og sosial beredskap

Kommunane - fundamentet for lokal helse- og sosial beredskap Kommunane - fundamentet for lokal helse- og sosial beredskap Dei fleste av oss har stor tillit til at kommunen er der for å hjelpe når det skjer noko ekstraordinært. Vi stoler på at folkevalde og administrasjonen

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

HORNINDAL KOMMUNE. Tilsynsplan. Plan for tilsyn i saker etter plan- og bygningslova. Hornindal kommune 2011

HORNINDAL KOMMUNE. Tilsynsplan. Plan for tilsyn i saker etter plan- og bygningslova. Hornindal kommune 2011 HORNINDAL KOMMUNE Tilsynsplan Plan for tilsyn i saker etter plan- og bygningslova Hornindal kommune 2011 Vedteken av Utviklingsutvalet den 16. mars 2011 Sak: 020/11 Arkivsak: 11/207-1 01.03.2011 Innhald:

Detaljer

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse ------------------------------------------------------------------------------- Innhald 1 Innleiing... 3 1.1 Videokonferanse... 3

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Arbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon)

Arbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon) Arbeidsbok (mal for eigenprodusert -dokumentasjon) Lovar, forskrifter, standardar kap 6 Kartlegging Handlingsplan Rapportering kap 3 kap 4 kap 5 Mål kap 1 Organisasjon Ansvar Opplæring Revisjon kap 2 kap

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Mål og meining med risikoanalysar sett frå

Mål og meining med risikoanalysar sett frå Mål og meining med risikoanalysar sett frå Statens helsetilsyn Geir Sverre Braut assisterande direktør Statens helsetilsyn Oslo, 10. mai 2012 1 2 Risikostyring eit mogeleg syn Risikostyring handlar om

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Krisehandtering i Leikanger skyttarlag

Krisehandtering i Leikanger skyttarlag Krisehandtering i Leikanger skyttarlag Oppdatert pr. 01.05.2016 INNHALD KRISEHANDTERING I LEIKANGER SKYTTARLAG 1. Overordna prinsipp 1.1. Krise/hending scenario 1.2. Prinsipp for handtering 1.3. Prioritet

Detaljer

Øving Fårikål 2014. Oppsummering. Krisehandteringsøving for kommunane i Møre og Romsdal Måndag 29. september 2014. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Adm

Øving Fårikål 2014. Oppsummering. Krisehandteringsøving for kommunane i Møre og Romsdal Måndag 29. september 2014. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Adm Fylkesmannen i Møre og Romsdal Adm Øving Fårikål 2014 Krisehandteringsøving for kommunane i Møre og Romsdal Måndag 29. september 2014 Oppsummering Side 1 1 Innleiing... 3 2 Øvingsmål... 4 3 Måloppnåing

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Samfunnstryggleik og beredskap

Samfunnstryggleik og beredskap Samfunnstryggleik og beredskap (Status og tankar om vegen vidare ) - ROS-analysar - Krise- og beredskapsplanverk - Øvingar - Interkommunalt samarbeid 1 NRK Brennpunkt 21.04.2015 2 1 Status i Hordaland

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

Læreplan i resepsjonsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i resepsjonsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i resepsjonsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Opplæringsplan Instrumentrøyrlegging

Opplæringsplan Instrumentrøyrlegging Opplæringsplan Instrumentrøyrlegging Utvikla i samarbeid med: Planen bygger på godkjente retningsliner og opplæringsplaner frå Opplæringsplan Instrumentrøyrlegging 1 1 Innleiing Industrien har stor trong

Detaljer

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei

Detaljer

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP. Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF

RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP. Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF 1 INNHOLD OM RETTLEIAREN... 3 FUNKSJONANE PÅ «MIN SIDE»... 3 MINE SAKER...

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Bustønad 2008. Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter

Bustønad 2008. Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter Bustønad 2008 Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter 2 Denne brosjyren gir eit oversyn over bustønadskontoret. Brosjyren byggjer på gjeldande reglar per 1. januar 2008. Vi gjer

Detaljer

Tenesteavtale 11. mellom. XX kommune. Helse Fonna HF SAMARBEID OM VEDTEKNE BEREDSKAPSPLANAR OG PLANAR FOR DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDA

Tenesteavtale 11. mellom. XX kommune. Helse Fonna HF SAMARBEID OM VEDTEKNE BEREDSKAPSPLANAR OG PLANAR FOR DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDA Tenesteavtale 11 mellom XX kommune og Helse Fonna HF SAMARBEID OM VEDTEKNE BEREDSKAPSPLANAR OG PLANAR FOR DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDA 1 1. Partar Avtalen er inngått mellom xx kommune og Helse Fonna HF. 2.

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

Høyring - Framlegg til endringar i forskrift til opplæringslova - om skulen sitt høve til å regulere sykling på skulevegen m.m.

Høyring - Framlegg til endringar i forskrift til opplæringslova - om skulen sitt høve til å regulere sykling på skulevegen m.m. Vår dato Dykkar dato Vår referanse Vår sakshandsamar 17.06.2015 06.05.2015 15/00907-2 Einar Ove Standal Avdeling Dykkar referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 2015/2942 62 24142220

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Bruk av reiserekning i Agresso

Bruk av reiserekning i Agresso Bruk av reiserekning i Agresso Generell saksgang: 1. Reiserekning på web skal fyllast ut av den tilsette. 2. Når reiseregning er ferdig utfylt, skal den tilsette skrive ut reisebilag og stifte kvitteringar

Detaljer

INNHOLD. LOV 1987-05-15 nr 21: Lov om film og videogram.

INNHOLD. LOV 1987-05-15 nr 21: Lov om film og videogram. LOV 1987-05-15 nr 21: Lov om film og videogram. DATO: LOV-1987-05-15-21 DEPARTEMENT: KUD (Kulturdepartementet) PUBLISERT: ISBN 82-504-1454-3 IKRAFTTREDELSE: 1988-01-01 SIST-ENDRET: LOV-2010-09-03-55 fra

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR HANDTERING AV KONFLIKT

RETNINGSLINJE FOR HANDTERING AV KONFLIKT RETNINGSLINJE FOR HANDTERING AV KONFLIKT Innhold 1. Innleiing og bakgrunn... 1 2. Heimel for konflikthandtering... 2 3. Definisjonar... 2 4. Roller og ansvar... 3 5. Kva skal du som medarbeidar gjere når

Detaljer

Innkalling av Administrasjonsutvalet

Innkalling av Administrasjonsutvalet Innkalling av Administrasjonsutvalet Møtedato: 06.03.2014 Møtestad: Kantina, rådhuset Møtetid: 10:00-11:30 Eventuelle forfall må meldast til Tove Mette Arnø Fyllingen per tlf. 56 37 51 75, sms til 474

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Metodiske verktøy ved kursleiing

Metodiske verktøy ved kursleiing Metodiske verktøy ved kursleiing Lærings- og Meistringssenter Helse Fonna 30.03.2015 Metodiske verktøy - LMS Helse Fonna 1 Runde Enkel måte å få alle til å delta: Gi ei enkel oppgåve som er mogeleg for

Detaljer

Rettleiing til rapportering i Altinn, «Partifinansiering 2014», RA-0604 Partilag med organisasjonsnummer

Rettleiing til rapportering i Altinn, «Partifinansiering 2014», RA-0604 Partilag med organisasjonsnummer SSB. Partifinansiering 2014, lag med org.nr., 06.05.2015, s 1 Rettleiing til rapportering i Altinn, «Partifinansiering 2014», RA-0604 Partilag med organisasjonsnummer Pålogging i Altinn For å få tak i

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Melding om behov for representant

Melding om behov for representant Send til fylkesmannen i det fylket der personen med behov for representant, oppheld seg fast. Melding om behov for representant Når skal det sendast inn melding om behov for å oppnemne representant? Kven

Detaljer

RETTLEIAR BYGGSØK. Søknad om tiltak utan ansvarsrett PBL 20-2

RETTLEIAR BYGGSØK. Søknad om tiltak utan ansvarsrett PBL 20-2 RETTLEIAR BYGGSØK Søknad om tiltak utan ansvarsrett PBL 20-2 Kvinnherad kommune Juni 2014 Utfylling av søknad Nettadresse: http://ebs-2010.dibk.no/ Eventuelt via www.dibk.no HUGS: Les hjelpeteksten til

Detaljer

Å skape vennskap Foreldremøte for barnehage og skule tips og forslag

Å skape vennskap Foreldremøte for barnehage og skule tips og forslag Å skape vennskap Foreldremøte for barnehage og skule tips og forslag FUB og FUG meiner at vennskap er det viktigaste verkemiddelet mot mobbing. At alle barn skal ha minst éin venn, er eit godt arbeidsmål

Detaljer

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT 1. Føremål Ordninga gjeld tiltak for sikring og istandsetting av verdsarvstaden Bryggen. Målsettinga er

Detaljer