Svartvatnet** Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet.

Transkript

1 Svartvatnet** Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP2 Kommune: Nærøy Inventør: EBE, TEB Kartblad: 1725 II Dato feltreg.: 23/08/05, UTM: Ø:358931, N: Areal: 2301 daa H.o.h.: 0-400moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Området ligger i Nærøy kommune, helt nordvest i Nord-Trøndelag, innenfor Austra og sør for Bindalsfjorden. Berggrunnen er klassifi sert som glimmerskifer/glimmergneis. Vegetasjonen bærer klart preg av at området er rikt på plantenæringstoffer. Sentralt i verneforslaget er et rikt liområde med næringsrikt sigevann og svært frodige engtyper med mange interessante sopparter. Dette er et ytterst rikt liparti med blandingsskog av gran og bjørk. Den er småvokst og bærer preg av å være relativt ung. Det fi nnes imidlertid også eldre skog med noe dødvedkontinuitet lokalt innenfor området. Spesielt med sine rike vegetasjonstyper og store og spesielle artsrikdom er området en biologisk verdifull lokalitet. Via Simle naturreservat er det mulig å oppnå et sammenhengende verneområde som også inkluderer de biologisk verdifulle delene av verneforslaget Skillingsåsen. Vern bør vurderes i lys av dette. Feltarbeid Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet var optimalt i forhold til storsoppsesongen; næringskrevende ektomykorrhizaarter er en sentral gruppe i rødlisteartssammenheng i dette rike skogområdet. Samtidig var grønn vegetasjon fortsatt greit å inventere i forhold til artsidentifi kasjon. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er tilbudt for vern av Statskog, Nord-Trøndelag. Tidligere undersøkelser Det er tilsendt data for et større hensynsområde eller nøkkelbiotop innenfor lokaliteten. Utover dette er det ikke kjent noen tidligere botaniske undersøkelser. Beliggenhet Området ligger i Nærøy kommune, helt nordvest i Nord-Trøndelag, innenfor Austra og sør for Bindalsfjorden. Revidert verneforslag omfatter et område med stort spenn i vegetasjonstyper fra fattig suboseanisk blåbærgranskog, via småbregneskog til svært rike vegetasjonsutforminger. Sentralt i verneforslaget er et rikt liområde med næringsrikt sigevann og svært frodige engtyper med mange interessante sopparter. Mye av dette er yngre skog, men det fi nnes også eldre skog med noe dødvedkontinuitet lokalt innenfor området. Foreslått verneområde er en god del utvidet og bør dessuten sees i sammenheng med Simle naturreservat og et mulig storområde der også verneforslag Skillingsåsen kan inngå. Naturgrunnlag Topografi Arealet består av slake til middels hellende lier og et par daldrag mellom to lokale snaufjellspartier, Blåfjellet og Kårfjellet, og har drenering ned mot Saglivatnet. Geologi Berggrunnen består av omdannede sedimentære bergarter i den kaledonske fjellkjede; klassifi sert som glimmerskifer/glimmergneis (Sigmond et al.1984). Vegetasjonen bærer klart preg av at området er rikt på plantenæringstoffer. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 75% (ca 1730daa) nordboreal 8% (ca 180daa) alpin 17% (ca 390daa). mellomboreal, nordboreal, lavalpin Økologisk variasjon Totalt har området middels til relativt stor variasjon.

2 Vegetasjon og treslagsfordeling Revidert verneforslag omfatter et område med stort spenn i vegetasjonstyper, fra fattig suboseanisk blåbærgranskog med stort innslag av skrubbær og dessuten bjønnkam, via småbregneskog til svært rike vegetasjonsutforminger. De siste er først og fremst representert innenfor kjerneområde 1 (K1) og er nærmere beskrevet der. Skrinn, furudominert vegetasjon forekommer bare sparsomt, mest som røsslyng-skinntrytefuruskog på knauspartier, gjerne med rikelig heigråmose (Racomitrum lanuginosum) i bunnen. På sørsida av bekken mot Sollitjønna fi nnes sistnevnte type i mosaikk med delvis terrengdekkende myrer der rome spiller en viktig rolle. Ellers spenner variasjonen i myrtyper fra fattigmyr dominert av bjønnskjegg og fl askestarr på henholdsvis høyere fastmatte og mykere partier til velutviklet rikmyr, jf K2. Skogstruktur og påvirkning Deler av området, inkludert øvre og vestre deler av det rike K1, har en del død ved i form av gadd og læger, først og fremst gran, men også noe furu med brannmerker. Kjerneområdet består av ungskog av gran og bjørk, muligens delvis tidligere innmark/beite, mens eldre granskog fi nnes i K2, dalen mot Hesthagabukta. Det er også noe eldre, sammenhengende granskog i den nordvendte lia sør for bekken fra Svartvatnet. Totalt sett må dødvedkontinuiteten karakteriseres som sparsom. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Svartvatnet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Svartvatnet Ø Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 122,8daa K1 Svartvatnet Ø Dette er et ytterst rikt liparti med blandingsskog av gran og bjørk. Den er småvokst og bærer preg av å være relativt ung, og opprinnelse er usikker. Det antas at deler av arealet tidligere har vært innmark eller iallfall har vært aktivt brukt av gården Saglisætran. En del gamle granstubber forteller imidlertid at området ikke har vært helt snaut, alternativt at det har vært en grangenerasjon i mellomtida. Det inngår en del gammel bjørk og rogn. I de vestre og øvre delene er det en del dødvedstrukturer, med enkelte svære furugadder med brannlyrer og spredte lægre av furu og noe mer av gran. Enkelte granlægre er grove og sterkt nedbrutte. Både i den sluttede skogen og særlig i åpne partier imellom trærne er det til dels en svært tett og frodig vegetasjon preget av kalkrikt sigevann og med stor variasjon i vegetasjonstyper, utforminger og dominerende arter. De mest fuktengspregete partiene har dominans av strandrør, delvis også blåtopp og rome og rikmyrsarter som gulstarr. Ellers fi nnes alle overganger mellom rik sump- høgstaude- og lågurtskog, jevnt over relativt grunnlendt og som typisk sigevannspåvirkete typer. Spesielt bemerkelsesverdige er de store forekomstene av orkideene stortveblad og breifl angre. Det er også noe skogmarihand og brudespore. Vanlige arter er bl.a blåknapp, sumphaukeskjegg, hestehov, kvitbladtistel, svarttopp, sølvbunke, kornstarr, fjelltistel og med innslag av turt, tyrihjelm og sløke samt vårerteknapp. De mer typiske lågurtskogpartiene er særlig preget av teiebær, skogstorkenebb, skogfi ol og hengeaks, og med mer tørkepregete partier hvor det vokser liljekonvall og bergrørkvein. Her nærmer man seg en kalkfuruskog. Storkransmose (Rhytidiadelphus triquetrus) er vanlig i bunnsjiktet. På områder med litt dypere jord er også småbregneskog representert med sammenhengende hengevingenger, mens enkelte konvekse parti med mindre grunnvannskontakt har fattige vegetasjonstyper karakterisert av blåbær, skrubbær og bjønnkam. De rike liene har en svært artsrik funga av markboende storsopp, med fl ere næringskrevende arter, noen rødlistede, jf artstabell. Her inngår også vanligere, næringskrevende arter som granmatriske (Lactarius deterrimus), svovelriske (L. scrobiculatus) og grantårekremle (Russula queletii), et stort antall slørsopper og enkelte vanligere beitemarksarter. 2 Hesthagabukta SV Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: C Hoh: moh Areal: 276,7daa Kjerneområdet er en liten bekkedal som strekker seg nordøstover og munner ut i Hesthagabukta langs vestsida av Saglivatnet. Området er karakterisert av skyggefull, gammel granskog, og mesteparten av arealet er av småbregnetype, særlig dominert av hengeving og med fugletelg og sauetelg som vanlige arter ved siden av blåbær, skrubbær og bjønnkam. Det er også elementer av storbregnegranskog med skogburkne. Flere gamle trær og noe læger av rogn inngår. Dødvedmengden er sparsom, og det er gamle stubber etter plukkhogst. Det ble gjort fl ere interessante storsoppfunn, jf artstabell. Øverst i sørvest er inkludert ei velutviklet rikmyr med stor artsrikdom; bl.a breiull, gulstarr, blåknapp, svarttopp, fjelltistel, jåblom, klubbestarr. mjødurt, fjellfrøstjerne og med bunnsjikt dominert av myrstjernemose (Campylium stellatum) og rødmakkmose (Scorpidium revolvens). Artsmangfold Flere av rødlisteartene og andre arter trukket fram i artstabellen er først og fremst kjent fra kalkrike lokaliteter på Østlandet, og seks av artsfunnene synes å representere nye nordgrenser. Det tas da forbehold for eventuelle nyere innsamlinger ved soppherbariet i Trondheim (så langt ikke inkludert i soppdatabasen).

3 Svartsølvpigg (Phellodon niger), kjent nord til Møre og Romsdal, Fagerbrunpigg (Hydnellum geogenium), nord til Steinkjer, Gulbrun storpigg (Sarcodon versipellis), belagt fra lokaliteter nord til Nord-Trøndelag (Namdalseid og Overhalla). Småskjellet musserong (Tricholoma squarrulosum), bare et titalls tidligere funn, alle fra Østlandet, nord til Sør-Fron i Oppland. Gullkremle (Russula aurea), bortsett fra et funn fra Brønnøy i Nordland er arten bare registrert nord til Trondheim. Fururiske (Lactarius musteus) er registrert nord til Nord-Trøndelag (Namdalseid), men antas å være dårlig kjent og forvekslet med den vanlige hulriske (L. trivialis). Det er først og fremst en surbunnsart, som ble funnet i skogen nær rikmyra sørvest i K2. Tabell: Artsfunn i Svartvatnet. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifi sering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Orkidéfamilien Dactylorhiza incarnata Engmarihand Epipactis helleborine Bredfl angre Gymnadenia conopsea Brudespore Listera ovata Stortveblad Busk- og bladlav Lobaria pulmonaria Lungenever Sopp markboende Cortinarius patibilis Brunfl ekket slørsopp Cortinarius vacciniophilus Cortinarius violaceocinereus V Entoloma formosum Bronserødskivesopp R 1 1 Hydnellum geogenium Fagerbrunpigg Lactarius musteus Fururiske R Phellodon niger Svartsølvpigg DC Russula aurea Gullkremle DC Sarcodon versipellis Gulbrun storpigg DC Tricholoma squarrulosum Småskjellet musserong R Sopp vedboende Climacocystis borealis Vasskjuke Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke DC Avgrensing og arrondering Tilbudsområdet synes å ha utgangspunkt i et større hensynsområde i lia øst for Svartvatnet med rike vegetasjonstyper og lokalt en del dødved. Vår avgrensning er utvidet østover både i forhold til nevnte verdier, nedbørfeltbetraktninger og det nærliggende Simle naturreservat, jf kapittel om vurdering nedenfor. Den (reviderte) rettlinjete grensa mot vest, som utelater indre del av nedbørfeltet, skyldes privatskog innenfor. For øvrig grenser området mot fjell i sør og i nord, mens den er trukket utenom gården Saglisætran i en sone ned mot Saglivatnet. Andre inngrep Det er ingen andre synlige tekniske inngrep enn etter gammel skogsdrift. Dessuten antas at gården Saglisætran har benyttet arealer lenger vestover og inn i området enn det som umiddelbart kan identifi seres som gammel innmark i dag. En mer sentral kjerne av den nå nedlagte gården har åpenbart vært i drift for inntil noen få tiår siden. Transporten inn hit har tydelig både vært og fortsatt er via Saglivatnet. Vurdering og verdisetting Spesielt med sine rike vegetasjonstyper og store og spesielle artsrikdom er området en biologisk verdifull lokalitet. Slik forslaget opprinnelig var fra Statskog, sentrert om de rike liene og områdets mest dødvedrike kjerne, ble imidlertid det totale arealet svært begrenset og omtrent en dobling av areal i forhold til eksisterende hensynsområde. Mye av dette er dessuten ungskog. Med en utvidelse ned mot Hesthagabukta fås inkludert en dal med eldre og mer homogen granskog, og ved å ta med også den søndre lisida av bekkedalen fra Svartvatnet fås både en bedre avgrensning og arrondering i forhold til nedbørfelt og et videre spenn i skog- og myrtyper. Enda viktigere er å se verneforslaget i sammenheng med Simle naturreservat, som ligger bare ca 1 km sør for foreliggende opprinnelige forslag. Mesteparten av mellomliggende område er fjell, men med en del skog i retning sørøstre del av Sagli-

4 vatnet, omkring bekken Svarvåa. Disse områdene er ikke undersøkt av oss og er kun lagt inn som stipling på kart for mulig nærmere utredning. Dette må eventuelt også utredes i forhold til andre eiendommer og rettigheter knyttet til Gammelsetra og Myra ved Saglivatnet. I sørvestre del av området har vi tilsvarende foreslått at verneforslag Skillingsåsen bindes sammen med samme reservat. I stedet for 2-3 isolerte reservater like ved hverandre er det sterkt å anbefale at Svartvatnet og Skillingsåsen ansees som utvidelsesforslag til Simle naturreservat og at man slik oppnår et stort verneområde med positive storområdeeffekter som blant annet større stabilitet og mindre kanteffekter. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Svartvatnet. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. bartrær løvtrær Arter edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Svartvatnet Ø * ** * * * - * ** *** *** - - ** 2 Hesthagabukta SV ** * * * * - * ** ** ** - - * Totalt for Svartvatnet ** ** * * * - * ** *** ** ** ** ** Samlet verdi Referanser Sigmond, E.M.O., Gustavson, M. & Roberts, D Berggrunnskart over Norge - M 1: 1 million. Norges Geologiske Undersøkelse.

5 Svartvatnet (Nærøy, Nord-Trøndelag). Areal 2.301daa, verdi ** Hesthaga bukta 159 Sagli- vatnet Saglisætran sfjellet 231 Svartvatnet 1 Selytjørna Gammelsætra Myrå 339 Kårfjellet Svarvåa 466 Svarvåa Puttan 354 Kvernhusbekken Marka- tjørna 76 vatnet Marka Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2005 ± Verneforslag Tidligere registreringer Markaholmen Målestokk 1: Kartgrunnlag N Ekvidistanse 20m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering (DN2005) Rutenett 1km 302 Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte mN Lasse mE mE