Møteinnkalling. Saksliste

Transkript

1 Møteinnkalling Kommunestyret Kommunestyresalen, Melhus rådhus Forfall meldes til telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Informasjon/ orienteringer: Kl Næringsforeningen i Trondheim Kl Rådmannen ved Utviklingsseksjonen - Miljøregnskap 2014 v/ Kristin Fosseide - Status i prosjekt «Klima, miljø og livsstil» i skoler og barnehager v/ Signy Overbye Saksliste 61/15 15/4166 Åpent Delegerte vedtak tom /15 15/4166 Åpent Refererte journalposter tom /15 14/4064 Åpent Organisering av Sør-Trøndelag 110-sentral. Omdanning til IKS og navnebytte 64/15 15/2734 Åpent IKA Trøndelag IKS - endring av selskapsavtale 65/15 15/3884 Åpent 208/116 KOMMUNAL EIENDOM - SALG AV TANNGÅRDEN PÅ LUNDAMO 66/15 15/3924 Åpent Forslag om økning av marginprosenten 67/15 15/3344 Åpent Salg av alkohol på valgdagen 68/15 12/5064 Åpent RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL /15 14/793 Åpent EVALUERING AV DELEGASJONSREGLEMENTET I MELHUS 70/15 15/3041 Åpent REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR ENDRING 71/15 15/3212 Åpent Prosjekt likestilte kommuner - endringer i tilsettingsreglementet, arbeidsgiverstrategien og kommuneplanens samfunnsdel

2 72/15 15/3868 Åpent MULIG SAMMENSLÅING AV MELHUS TOMTESELSKAP AS, MELHUS NÆRINGSAREAL OG AS LUNDEMO BRUK 13/15 15/4162 Åpent Interpellasjon - Kloakkhåndtering i Melhus kommune 14/15 15/4136 Åpent Spørsmål til ordfører Reguleringsplan Losjevegen 3 15/15 15/4136 Åpent Spørsmål til ordfører Begrenset politimyndighet Melhus kommune, Jorid O. Jagtøyen møteleder Mari Grongstad møtesekretær

3 PS Sak 61/15 Delegerte vedtak tom Saksbehandler Mari Grongstad Arkivsak 15/4166 Behandling i Kommunestyret Dato: PS Sak: 61/ 15 Rådmannens forslag til vedtak: Referert i nødvendig utstrekning. DS 84/15 15/2650 IKT/IKT/MAVI ØYSAND CAMPING AS Serveringsbevilling Søknad innvilget DS 88/15 15/3045 IKT/IKT/MAVI HÅGEN FREMO Delegert vedtak - Søknad om ambulerende skjenkebevilling Søknad innvilget DS 90/15 15/3480 IKT/IKT/MAVI Løberg Kreative Impuls Vedtak om skjenkebevilling Søknad innvilget DS 91/15 15/3200 IKT/IKT/MAVI GAULDALSROCK AS Vedtak om skjenkebevilling Melhus Torg Søknad innvilget DS 92/15 15/3247 IKT/IKT/MAVI HOVIN IDRETTSLAG Vedtak om skjenkebevilling Gamle Hovin Søknad innvilget DS 93/15 15/3612 IKT/IKT/MAVI HÅGEN FREMO Delegert vedtak -Søknad om skjenkebevilling Søknad innvilget DS 94/15 15/3613 IKT/IKT/MAVI HÅGEN FREMO Delegert vedtak - Søknad om skjenkebevilling Søknad innvilget

4 DS 95/15 15/3614 IKT/IKT/MAVI HÅGEN FREMO Delegert vedtak - Søknad om skjenkebevilling Søknad innvilget DS 96/15 15/3317 IKT/IKT/MAVI MELHUS KOMMUNE Delegert vedtak - Søknad om skjenkebevilling Melhus rådhus Søknad innvilget DS 97/15 15/2788 IKT/IKT/MAVI MELHUS KOMMUNE Delegert vedtak - Søknad om skjenkebevilling Melhus rådhus Søknad innvilget DS 98/15 15/2786 IKT/IKT/MAVI MELHUS KOMMUNE Delegert vedtak - Søknad om skjenkebevilling Melhus rådhus, Søknad innvilget DS 99/15 15/2785 IKT/IKT/MAVI MELHUS KOMMUNE Delegert vedtak - Søknad om skjenkebevilling Melhus rådhus Søknad innvilget DS 100/15 15/2098 IKT/IKT/MAVI Kjøpmannshuset Norge AS Melding om delegert vedtak - Søknad vedrørende eierskifte Eurospar Melhus Søknad innvilget DS 101/15 15/3354 IKT/IKT/MAVI HOVIN IDRETTSLAG Delegert vedtak - Skjenkebevilling Hovin stadion Søknad innvilget

5 PS Sak 62/15 Refererte journalposter tom Saksbehandler Mari Grongstad Arkivsak 15/4166 Behandling i Kommunestyret Dato: PS Sak: 62/ 15 Rådmannens forslag til vedtak: Referert i nødvendig utstrekning. Vedlegg: 15/ IKT/IKT/MAVI Revisjon Midt-Norge IKS Valg til Representantskapet i Revisjon Midt-Norge IKS

6 PS Sak 63/15 Organisering av Sør-Trøndelag 110-sentral. Omdanning til IKS og navnebytte Saksbehandler Geir Wormdal Arkivsak 14/4064 Behandling i Formannskapet Dato: PS Sak: 127/ 15 Behandling i Kommunestyret Dato: PS Sak: 63/ 15 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til selskapsavtale for Midt-Norge 110-sentral IKS slik den fremgår av sakens vedlegg Kommunestyret vedtar at Sør-Trøndelag 110-sentral omdannes til et interkommunalt selskap. 3. Kommunestyret vedtar at Sør-Trøndelag 110-sentral bytter navn til Midt-Norge 110-sentral IKS. Innstilling til utvalget: 1. Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til selskapsavtale for Midt-Norge 110-sentral IKS slik den fremgår av sakens vedlegg Kommunestyret vedtar at Sør-Trøndelag 110-sentral omdannes til et interkommunalt selskap. 3. Kommunestyret vedtar at Sør-Trøndelag 110-sentral bytter navn til Midt-Norge 110-sentral IKS. Vedlegg: 1. Selskapsavtale 2. Protokoll årsmøte Sør-Trøndelag 110-sentral Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Saksutredning: Saken gjelder Årsmøtet i Sør-Trøndelag 110-sentral vedtok ny samarbeidsavtale og vedtekter iht. kommuneloven 27. Det ble på samme årsmøte også vedtatt at arbeidet med å utrede et interkommunalt selskap (IKS) for Sør- Trøndelag 110-sentral skulle igangsettes. Organiseringen etter kommuneloven 27 skulle gjelde inntil IKS som organisasjonsform av selskapet eventuelt ble vedtatt i de deltagende kommuner. På bakgrunn av vedtakene ble det nedsatt en arbeidsgruppe som frem mot årsmøtet skulle utarbeide et forslag til selskapsavtale. På årsmøtet i Sør-Trøndelag 110-sentral ble forslaget fra arbeidsgruppen presentert, protokoll fra årsmøtet følger saken som vedlegg 2. Følgende forslag til vedtak ble presentert og vedtatt av årsmøtet: Sør-Trøndelag 110-sentral vedtas omdannet til IKS fra Sør-Trøndelag 110-sentral bytter navn til Midt-Norge 110-sentral IKS.

7 Den enkelte deltakerkommune skal innen vedta IKS-avtalen for Midt-Norge 110-sentral IKS. Historikk og forholdet til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 16 stiller krav til kommunene om å knytte seg til den fastsatte nødalarmeringssentralen. Sør-Trøndelag 110-sentral består av 26 deltakerkommuner. Formålet til Sør-Trøndelag 110-sentral er å ta i mot og formidle alle varslinger, meldinger eller alarmer om akutte hendelser til rett brannvesen eller andre som skal aksjonere, samt å støtte de som er i aksjon. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har i flere år arbeidet for større og mer robuste enheter i brann- og redningsvesenet og ved 110-sentralene. I brev av ble det varslet vedtak om en felles organisering av 110-sentralene i politidistriktene Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord- Trøndelag samt kommunene Os i Hedmark, Vanylven og Bindal, med 110-sentral lokalisert i Trondheim. DSB sier i nytt brev av at direktoratet avventer videre omorganiseringsprosess for 110-sentralene i påvente av Justis- og beredskapsdepartementets behandling av klagesak fra kommunene i Telemark politidistrikt vedrørende deres 110-tilknytning. Frem til var Sør-Trøndelag 110-sentral en del av TBRT IKS. I praksis betydde det at det var TBRT IKS med sine syv deltakerkommuner som kontrollerte Sør-Trøndelag 110-sentral, og ikke de 26 deltakerkommunene i Sør- Trøndelag 110-sentral. Fra ble Sør-Trøndelag 110-sentral organisert som et samarbeid etter kommunelovens 27. Dette var ment å være en midlertidig løsning for å klargjøre eierstruktur frem til omdannelsen til et IKS. DSB anbefaler IKS som organisering av 110-sentraler. En organisering som IKS gir tydelig eierstruktur, regulert etter lov om interkommunale selskaper, samt legger til rette for implementering av nye distrikt av 110-sentraler. Arbeidsgruppens anbefalinger Sør-Trøndelag 110-sentral omdannes til IKS fra Sør-Trøndelag 110-sentral bytter navn til Midt-Norge 110-sentral IKS Styret skal bestå av 7 medlemmer Styret representerer selskapet utad Styret avgir innstilling til representantskapet Daglig leder er ansvarlig ovenfor styret Årlig budsjettprosess Låneramme på totalt 5 millioner kroner Hver kommune betaler bidrag etter eierandel Konsekvenser av årsmøtevedtaket Det er hensiktsmessig at Midt-Norge 110-sentral IKS starter opp med virkning fra Det innebærer at den enkelte deltakerkommune innen må vedta fremlagte forslag til selskapsavtale for Midt-Norge 110- sentral IKS. Ved overgangen til et IKS vil det bli gjennomført en virksomhetsoverdragelse i samsvar med arbeidsmiljøloven kapittel 16. Arbeidet med virksomhetsoverdragelse gjennomføres i samarbeid med TBRT, styret og daglig ledelse i Sør-Trøndelag 110-sentral og tillitsvalgte. Det ble avholdt informasjonsmøte med berørte arbeidstakere den Tilbakemeldingene i forbindelse med informasjonsmøtet viser at berørte ansatte er innstilt på og positive til virksomhetsoverdragelsen. Overgangen til IKS fører ikke til økte kostnader for selskapet i Eierbidraget for budsjettåret 2016 er foreslått å ligge på samme nivå som i Videre prosess i deltakerkommunene Likelydende saksfremlegg vil legges frem for behandling i kommunestyrene i de øvrige deltagerkommunene.

8 Konklusjon Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar forslag til selskapsavtale Midt-Norge 110-sentral IKS slik den fremgår av sakens vedlegg 1. Videre anbefaler rådmannen at Sør-Trøndelag 110-sentral omdannes til et interkommunalt selskap og bytter navn til Midt-Norge 110-sentral IKS. Behandling i Formannskapet PS 127/15 Innstillingen ble enstemmig vedtatt. 1. Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til selskapsavtale for Midt-Norge 110-sentral IKS slik den fremgår av sakens vedlegg Kommunestyret vedtar at Sør-Trøndelag 110-sentral omdannes til et interkommunalt selskap. 3. Kommunestyret vedtar at Sør-Trøndelag 110-sentral bytter navn til Midt-Norge 110-sentral IKS.

9 PS Sak 64/15 IKA Trøndelag IKS - endring av selskapsavtale Saksbehandler Geir Wormdal Arkivsak 15/2734 Behandling i Formannskapet Dato: PS Sak: 128/ 15 Behandling i Kommunestyret Dato: PS Sak: 64/ 15 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til selskapsavtale for IKA Trøndelag IKS som fremgår av sakens vedlegg 1, med virkning fra Kommunestyret tar til etterretning at Trondheim kommune melder seg ut av Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS fra samme dato. Innstilling til utvalget: 1. Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til selskapsavtale for IKA Trøndelag IKS som fremgår av sakens vedlegg 1, med virkning fra Kommunestyret tar til etterretning at Trondheim kommune melder seg ut av Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS fra samme dato. Vedlegg: 1. Selskapsavtale for Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS 2. IKA Trøndelag IKS Endring av selskapsavtalen Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Ingen Saksutredning: IKA Trøndelag IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov om interkommunaleselskaper av 29. januar Fylkeskommuner, kommuner i Nord- og Sør Trøndelag, interkommunale selskap og foretak kan være deltakere i selskapet. IKA Trøndelag IKS skriver i brev av at «Trondheim kommune v/bystyret har vedtatt at de sier opp sitt deleierforhold i IKA-Trøndelag med virkning fra » Det vil etter Trondheim kommunes fratreden være 42 eiere av IKA Trøndelag IKS. Endring av selskapsavtalen må vedtas av alle deleiere. Eierandelen etter at Trondheim kommunes uttreden, vil bety at eierandelen til den enkelte eier vil øke noe. Dette vil for øvrig ikke ha noen praktisk betydning for det årlige eiertilskuddet/driftstilskuddet (jfr. Selskapsavtalens 5) eller eiernes stemme i representantskapet (jfr. Selskapsavtalens 9, siste ledd).

10 Videre fremdrift Den enkelte kommune bes om å melde tilbake til IKA Trøndelag IKS når kommunestyret har behandlet revidert selskapsavtale. Underskrift av den reviderte selskapsavtalen må ligge ved vedtaket. Konklusjon Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar forslag om revidert selskapsavtale for Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS slik den fremgår av sakens vedlegg 1, med virkning fra Kommunestyret tar til etterretning av Trondheim kommune melder seg ut av Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS fra samme dato. Behandling i Formannskapet PS 128/15 Innstillingen ble enstemmig vedtatt. 1. Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til selskapsavtale for IKA Trøndelag IKS som fremgår av sakens vedlegg 1, med virkning fra Kommunestyret tar til etterretning at Trondheim kommune melder seg ut av Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS fra samme dato.

11 PS Sak 65/15 208/116 KOMMUNAL EIENDOM - SALG AV TANNGÅRDEN PÅ LUNDAMO Saksbehandler Morten Børseth Arkivsak 15/3884 Behandling i Formannskapet Dato: PS Sak: 116/ 15 Behandling i Kommunestyret Dato: PS Sak: 65/ 15 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar at eiendommen g.nr. 208, b.nr. 116 «Tanngården» på Lundamo legges ut for salg i det åpne marked med bistand fra eiendomsmegler. 2. Netto salgsinntekt avsettes på ubundet kapitalfond 3. Det delegeres til rådmannen å justere netto rammene på rammeområdene 5 og 9 som en konsekvens av salget. Innstilling til utvalget: 1. Kommunestyret vedtar at eiendommen g.nr. 208, b.nr. 116 «Tanngården» på Lundamo legges ut for salg i det åpne marked med bistand fra eiendomsmegler. 2. Netto salgsinntekt avsettes på ubundet kapitalfond 3. Det delegeres til rådmannen å justere netto rammene på rammeområdene 5 og 9 som en konsekvens av salget. Vedlegg: 1. Kartutsnitt datert Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Saksutredning: Melhus kommune eier eiendommen «Tanngården» med g.nr. 208, b.nr. 116 i Lundamo sentrum. Eiendommen har adresse Horghallvegen 20 og ble skylddelt i 1974 med et areal på 2814 kvadratmeter. Eiendommen har vært benyttet til kombinert bolig og tannklinikk, men boligdelen ble fradelt og solgt i Tomtearealet som gjenstår i dag er totalt på 1719,2 kvadratmeter, men det inkluderer blant annet deler av veiarealet for Horghallvegen. Ved et salg er det hensiktsmessig å fradele det arealet som naturlig tilhører den bebygde delen av eiendommen. Sør-Trøndelag fylkeskommune har leid eiendommen av Melhus kommune og har drevet klinikk for tannhelsetjenester der, denne virksomheten er nå opphørt og leieavtalen utløp pr. 1. juli Melhus kommune har hatt en leieinntekt på eiendommen som utgjorde kr ,- for 2014, i tillegg betalte leietakeren kr ,- for driftskostnader (inkl. renhold) i Eiendommen er i kommunens arealplan avsatt til boligformål. Om eiendommen skal tas i bruk til bolig vil det være nødvendig med forholdsvis omfattende endringer i bygget, det med bakgrunn i at bygget er tilpasset den bruken fylkeskommunen har hatt der med drift av tannhelsetjenester. Ved eventuell annen bruk enn til boligformål må det påregnes at eiendommen må reguleres til nytt formål.

12 Vurdering: Slik rådmannen vurderer eiendommen er det ikke hensiktsmessig for Melhus kommune å ta i bruk eiendommen. Med de ombyggingsbehovene som ligger i å endre bygget til bolig vurderer rådmannen det som mest hensiktsmessig å selge eiendommen «som den er». Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar at eiendommen legges ut for salg i det åpne markedet. Behandling i Formannskapet PS 116/15 Innstillingen ble enstemmig vedtatt. 1. Kommunestyret vedtar at eiendommen g.nr. 208, b.nr. 116 «Tanngården» på Lundamo legges ut for salg i det åpne marked med bistand fra eiendomsmegler. 2. Netto salgsinntekt avsettes på ubundet kapitalfond 3. Det delegeres til rådmannen å justere netto rammene på rammeområdene 5 og 9 som en konsekvens av salget.

13 PS Sak 66/15 Forslag om økning av marginprosenten Saksbehandler Sigrun Schei Arkivsak 15/3924 Behandling i Formannskapet Dato: PS Sak: 130/ 15 Behandling i Kommunestyret Dato: PS Sak: 66/ 15 Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar å øke marginprosenten fra 9 % til 10 % med virkning fra og med Innstilling til utvalget: Kommunestyret vedtar å øke marginprosenten fra 9 % til 10 % med virkning fra og med Vedlegg: 1. Skattebetalingslovens 8-3 tredje ledd 2. Forskrift av nr 627 om gjennomføringen av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene 12 Saksutredning: Hvert år i perioden juni oktober utbetaler kemnerkontoret tilgodebeløp på skatt til skattytere som er trukket for mye forskuddstrekk eller har betalt for mye forskuddsskatt året før. Utbetalingene skjer etter at man har avregnet innbetalt forskuddstrekk/forskuddsskatt mot ilignet skatt. For at kemnerkontoret skal ha tilstrekkelige midler til rådighet til tilbakebetaling av tilgodebeløpene, er det i 12 i Forskrift om gjennomføring av fordeling av skatt mv, mellom skattekreditorene (forskrift nr 627 fastsatt av Finansdepartementet 20. juni 2012) bestemt at det på kommunens konto for skatt skal holdes tilbake en bestemt prosent av innbetalt forskuddstrekk og forskuddsskatt; marginprosent. Denne marginen skal holdes tilbake ved hvert månedsoppgjør med skattekreditorene i inntektsåret og første halvdel av ligningsåret. Det er kemnerkontoret som foretar månedsoppgjøret hver måned etter fordelingstall fastsatt av Skattedirektoratet. Det er skatteoppkrevers (kemners) ansvar å påse at det avsettes tilstrekkelig til oppgjør etter skatteavregningen. Viser det seg at den fastsatte marginprosenten ikke er tilstrekkelig, plikter skatteoppkrever å fremme forslag om å øke marginavsetningen. Marginprosenten fastsettes av kommunestyret etter forslag fra skatteoppkrever, jfr ovennevnte forskrifts 12 nr 2: «Marginprosenten fastsettes av kommunestyret etter forslag fra skatteoppkrever. Prosenten skal være minimum 8 prosent og bør ikke overstige 12 prosent. Grunnlaget for forslaget skal være forholdet mellom overskytende forskudd og totalt utlignet beløp for personlige skattytere i kommunen for de tre nærmest foregående ligningsårene.»

14 Melhus kommune har en margin på 9 %. Dette har i flere år gitt negativt marginoppgjør, dvs at det har vært avsatt for lite margin gjennom året. Dette medfører at kemnerkontoret må belaste alle skattekreditorene forholdsmessig for det manglende beløp så snart dette er brakt på det rene, jf forskriftens 13 nr 1. I praksis låner kommunen av de andre skattekreditorene for å få utbetalt til gode skatt til kommunens innbyggere. Likviditetsmessig er det svært uheldig dersom mange kommuner må låne av de øvrige skattekreditorene for å få utbetalt skattepengene. Siste utbetaling av tilgodebeløp på skatt skjer i oktober måned. Dette er en måned med svært lite skatteinngang da det ikke er en forfallsmåned for blant annet forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Oppgjør av positiv margin (overskytende margin) fordeles mellom skattekreditorene i november måned. For de tre siste skatteoppgjørene (inntektsårene) viser tallene for marginberegning i Melhus at det er avsatt for lite margin: År Grunnlag for Til gode etter Avsatt Negativ (for lite) Avvik marginavsetning ordinær avregning margin 9 % avsatt margin i % , , , ,- 3,7 % , , , ,- 2,3 % , , , ,- 7,0 % Oversikten viser at marginprosenten har vært noe lav de siste 3 inntektsårene, og differansen mellom avsatt margin og tilgodebeløp etter avregningen har økt, spesielt for det siste året. Med 10 % margin ville marginavsetningen vært tilstrekkelig: 2011: margin kr (til gode ved avregningen kr ) 2012: margin kr (til gode ved avregningen kr ) 2013: margin kr (til gode ved avregningen kr ) Marginprosenten kan ikke inneholde desimaler, så minste mulige økning vil være fra 9 % til 10 %. Dette vil gi en god margin og vil være i henhold til forskriftene. Endring av marginprosenten har over tid ingen betydning for kommunens budsjett. Kemneren vil derfor anbefale at marginavsetningen økes med 1 %, fra nåværende 9 % til 10 %. Behandling i Formannskapet PS 130/15 Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Kommunestyret vedtar å øke marginprosenten fra 9 % til 10 % med virkning fra og med

15 PS Sak 67/15 Salg av alkohol på valgdagen Saksbehandler Mari Grongstad Arkivsak 15/3344 Behandling i Komite for liv og lære Dato: PS Sak: / Behandling i Kommunestyret Dato: PS Sak: 67/ 15 Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret følger endringer i Alkohollovens 3-7 og endrer «Kommunale retningslinjer for salgs- og skjenkebevillinger» pkt. 11 Salgstider for alkoholholdig drikk gruppe 1 til følgende ordlyd: Salg og utlevering av drikk skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai.(jfr Alkohollovens ledd) Innstilling til utvalget: Kommunestyret følger endringer i Alkohollovens 3-7 og endrer «Kommunale retningslinjer for salgs- og skjenkebevillinger» pkt. 11 Salgstider for alkoholholdig drikk gruppe 1 til følgende ordlyd: Salg og utlevering av drikk skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai.(jfr Alkohollovens ledd) Vedlegg: 1. Epost fra Fylkesmannen av Svarbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet, datert Retningslinjer for tildeling av kommunale salgs- og skjenkebevillinger, Melhus kommune Saksutredning: Alkohollovens 3-7 siste ledd er fra 2015 endret slik at det ikke lenger er forbudt å selge alkohol på valgdager og dager for folkeavstemning. I Melhus kommunes retningslinjer finnes et eget punkt (pkt 11) om at dette ikke er tillatt. Melhus kommune har nå mottatt søknader fra bevillingshavere (butikker) om salg av alkohol også på slike dager. Alkohollovens 3-7: «3-7 Tidsinnskrenkninger for salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol Salg og utlevering av alkoholholdig drikk gruppe 1 kan skje fra kl til kl På dager før søn- og helligdager skal salget opphøre kl Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte salgssted innskrenke eller utvide tiden for salg i forhold til det som følger av første ledd. Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd er likevel forbudt etter kl på hverdager, og etter kl på dager før søn- og helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. Det kan bestemmes at salg ikke skal finne sted til bestemte tider på dagen eller på bestemte ukedager. Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai» Med bakgrunn i lovtekstens ordlyd har flere kommuner reist spørsmål til Fylkesmannen om kommunene allikevel har adgang til å beslutte at kommunens bevillingshavere ikke kan selge alkohol på slike dager. Mange kommuner

16 har forbud for salg som eget vilkår i lokale retningslinjer, noe som gir tvil om hva som vil være gjeldende praksis. Fylkesmannen har sendt en henvendelse til Departementet om saken. Utdrag fra Departementets svar (svar følger som vedlegg) Departementet skal videre bemerke at det innenfor de rammene alkoholloven setter, er opp til kommunene å vurdere hvilke salgstider de vil tillate. Forbud om salg på valgdagen innebærer ingen plikt for kommunen til å tillate salg slike dager. Lovendringen innebærer at salg på valgdagen fra 2015 og fremover er tillatt for bevillingshavere dersom kommunen ikke eksplisitt bestemmer noe annet i alkoholpolitisk plan, forskrift eller bevillingsvedtak. Departementet ser at det kan oppstå tvil om hva som gjelder i den enkelte kommune, dersom forbud er tatt inn som vilkår i eksisterende bevillinger (gitt før lovendringen) uten at det er henvist til lovens forbud. Fylkesmannens tolkning av Departementet brev: Som departementet skriver avslutningsvis vil bevillingshavere ha adgang til å selge alkohol på valgdagen høsten 2015 og fremover dersom kommunen ikke eksplisitt bestemmer noe annet. Det fremgår også at kommunen har adgang til selv å vedta at slikt salg ikke skal være tillatt i den enkelte kommune på valgdag. Melhus kommunes retningslinjer (utdrag) I kap 11 Salgstider for alkoholholdig drikk gruppe 1, er teksten tatt ut fra tidligere Alkohollov 3-7 Søn- og helligdager, 1. og 17. mai og stemmedagen for stortings-, fylkestings- og kommunevalg og folkeavstemninger er salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 ikke tillatt. Vurdering: Rådmannen anbefaler å endre Melhus kommunes retningslinjer pkt 11 slik at de samsvarer med endringer i Alkohollovens 3-7. Nytt pkt. 11 Salgstider for alkoholholdig drikk gruppe 1 Salg og utlevering av drikk skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai.(jfr Alkohollovens 3-7)

17 PS Sak 68/15 RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL Saksbehandler Egil Johannes Hauge Arkivsak 12/5064 Behandling i Formannskapet Dato: PS Sak: 80/ 15 Behandling i Kommunestyret Dato: PS Sak: 68/ 15 Innstilling til utvalget: I medhold av plan- og bygningslovens og vedtar Melhus kommune at område 103 (del av gnr/bnr 73/4) på Kvål disponeres til LNF-formål. I medhold av plan- og bygningslovens vedtar Melhus kommune at del av gnr/bnr 73/19, del av 73/13, del av 73/5 og del av 73/6 omdisponeres fra LNF til boligformål. Vedlegg: 1. Meklingsprotokoll, datert e-post fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag datert Enkel konsekvensutredning med kartavgrensning Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Planbeskrivelse med planbestemmelser, kommuneplanens arealdel Plankart, kommuneplanens arealdel Meklingsprotokoll Vedlegg Behandling innsigelser, en oversikt med formannskapets vedtak i 2. gangsbehandlingen vedr. innsigelser fra regionale myndigheter Kart, vedlegg til mekling Planbestemmelser etter 2. gangsbehandling Vedlegg høringsmerknader 1- en gjennomgang Vedlegg høringsmerknader 2 en gjennomgang av områder sendt på begrenset høring Vedlegg innsigelser og vilkår Vedlegg ALLE høringsmerknader (ikke vedlagt, tilgjengelig på nett) Vedlegg høringsmerknader, konsekvensvurdering av ormåder aktuell for begrenset høring Vedlegg Arealer for boligbygging Vedlegg Arealer for næringsutvikling Vedlegg Arealer for offentlig infrastruktur Vedlegg innspill 2013, en oversikt Vedlegg innspill 2013, konsekvensvurderinger Vedlegg Fra rulleringsprosessen i 2011 Utkast til Skytebaneutredning Utkast til kommunedelplan for grus, steinbrudd og deponi Vedlegg ALLE INNSPILL (ikke vedlagt, tilgjengelig på nett) Vedlegg Notat oppretting Planprogram, Saksframstilling til 1. gangsbehandling

18 Protokoll 1. gangsbehandling Saksframstilling til 2. gangsbehandling Protkoll 2. gangsbehandling Saksframstilling til 2. gangsbehandling begrenset høring Protokoll 2. gangsbehandling begrenset høring Saksutredning: Litt om saksgang Figuren under gir en illustrasjon av saksgangen for område 103 (del av gnr/bnr 73/4) på Kvål. Området ble først sendt på høring som område for råstoffutvinning. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag leverte innsigelse med bakgrunn i nasjonale jordverninteresser. Det ble gjennomført mekling i sakens anledning og kommunen tok innsigelsen til følge. Innsigelse fra FM på bruk av område 103 som råstoffutvinning. Område 103 på høring som boligformål. FSK opprettholdt ønsket om boligformål. Meklingsresultat i FSK evt. med påfølgende begrensede høring Evt. begrenset høring Område 103 på høring som råstoffutvinning. Mekling Innsigelse fra FM på bruk av område 103 til boligformål. Mekling Kommunestyre tar stilling til meklingsresultat uten eller etter evt. høring. På et senere møte i formannskapet hvor arealdelen ble behandlet ble det besluttet å sende området (del av gnr/bnr 73/4) på høring på ny denne gang som boligformål. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag leverte på ny innsigelse med bakgrunn i nasjonale jordverninteresser, mens Statens vegvesen leverte innsigelse med bakgrunn i at lokalisering av boligformålet stred mot nasjonale interesser i areal- og transportplanleggingen. Det ble gjennomført mekling i sakens anledning , jfr. vedlagte meklingsreferat. Meklingsresultatet innebærer at del av gnr/bnr 73/4 skal disponeres til LNF-formål (jfr gul sirkel på bildet under), mens det for del av gnr/bnr 73/19, del av 73/13, del av 73/5 og del av 73/6 kan åpnes for omdisponering fra LNF til boligformål, jfr. rød avgrensning i figur under.

19 73/4 Foreslåtte omdisponering var på høring hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i tilknytning til meklingen. I e-post fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag framgår det at det ikke er innvendinger mot foreslåtte omdisponering. Området har imidlertid ikke vært til offentlig ettersyn hos allmennheten. Dersom det er ønskelig å gå videre med området anbefales det at området sendes på begrenset høring i tre uker. Vilkår fra Statens vegvesen står imidlertid fast. Dette betyr at det blir knyttet følgende bestemmelse til området «Før første bolig tas i bruk skal sammenhengende gang og sykkelveg langs fv 695 mot Kvål være ferdigstilt». Boligpotensiale lang Bennavegen Langs Bennavegen er ca 600 dekar satt av til boligformål, hvor rundt 500 av disse hører til Brannåsen-området. Som kjent har arbeidet med Brannåsen stoppet opp pga at topografi, funn av kulturminner og ny gang- og sykkelveg ble for kostnadskrevende. Topografi er også en utfordring for deler av de gjenværende 100 dekar med boligformål. Det foreslåtte området som nå anbefales sendt på begrenset høring utgjør ca 90 dekar, slik at totalt dekar med boligareal blir ca 190 (unntatt Brannåsen). Boligpotensialet i de 190 dekarene anslås til minimum ca 200 boliger. Potensialet avhenger av hvilken tetthet som velges. Til orientering bygges det i snitt rundt 100 boliger i året i Melhus (statistikk siste ti år). Boligbyggingen er fordelt i kommunen, men med størst andel i Nedre Melhus. Det vil derfor gå flere tiår før boligområdene langs Bennavegen er fullt utbygd. Kostnader Det mangler 2,2 km gang- og sykkelveg i området og det er forutsatt at utbyggere i området bidrar til denne. Et grovt kostnadsanslag for 2,2 km gang- og sykkelveg langs fylkesvegen ligger på et sted mellom 12 og 20 mill. Teknisk drift opererer i dag med et kostnadsanslag på 17 mill, men kostnadene kan både bli høyere og lavere. Grunnerverv, evt. sikringstiltak og detaljregulering inngår ikke i kostnadsanslaget. Melhus kommune kan gjennom utbyggingsavtaler pålegge utbyggere/tomtekjøpere å innbetale en sum på et fond til gang- og sykkelveg. På grunn av tidsperspektivet vil trolig dette fondet måtte bli supplert med midler fra kommunekassen. For framtidig utbygging som benytter eksisterende infrastruktur kan man bruke refusjonsbestemmelsene i plan- og bygningsloven. Kommunens trafikksikkerhetsplan Kommunens trafikksikkerhetsplan, som er under utarbeidelse, gir en oversikt over strekninger i kommunen hvor gang- og sykkelveger mangler. Totalt mangler det ca meter gang- og sykkelveger i Melhus fordelt på 23

20 strekninger og 14 fylkeskommunale veger. Totale kostnader er beregnet til rundt mill. Bennavegen er en av disse strekningene. Hvilke kriterier som skal tillegges vekt ved prioritering blant alle disse strekningene har ikke vært drøftet, men det er naturlig at gjeldende planer danner grunnlaget. For eksempel gjelder dette nylig vedtatte Helhetlig tiltaksplan for boligbygging og Kommuneplanens samfunnsdel, hvor nærhet til kollektivknutepunkt og eksisterende infrastruktur er sentrale forutsetninger. Vurdering: Slik rådmannen har forstått det, er bakgrunnen for foreslåtte område å få tilstrekkelig med areal til boligformål langs Bennavegen slik at kostnadene med å etablere gang- og sykkelveg kan fordeles på flere. Rådmannen har over pekt på forhold for å få etablert en gang- og sykkelveg langs Bennavegen. Rådmannen har, pga boligbehovsberegninger, lokaliseringsmessige forhold og utfordringer knyttet til gjennomføring av utbyggingen, frarådet nye boligområder langs Bennavegen. Meklingsresultatet endrer ikke rådmannens anbefaling. For å utnytte skolekapasiteten på Kvål er det ønskelig med økt boligbygging. Økt boligbygging er også ønskelig for å bedre kollektivtilbudet, utnytte eksisterende teknisk infrastruktur som veg, vann og avløp og utvikle Kvål som et attraktivt tettsted for kommende generasjoner. Som ledd i arbeidet med sentrumsplan for Kvål må sentrumsområdet undersøkes nærmere mtp kvikkleire. Sikker byggegrunn er en forutsetning for å kunne utvikle et godt og attraktivt bomiljø i sentrum av Kvål. Undersøkelser knyttet til områdestabilitet kan gjennomføres før sentrumsplanarbeidet starter, og være et nyttig underlag når kommunen innleder dialog med grunneiere, næringsaktører og andre rundt sentrumsutvklingen. Statens vegvesen har gjennomført en rekke geotekniske undersøkelser i forbindelse med ny E6 også på og ved Kvål. Avhengig av hva som skjer videre med Sorenskrivergården, kan det bli nødvendig med supplerende undersøkelser i regi av Statens vegvesen dette som ledd i å sikre sikker byggegrunn for en erstatningstomt. Etter rådmannens syn vil et nyttig bidrag fra Statens vegvesen, med å få fortgang i boligbyggingen, kunne være å bidra inn mot dekning av kostnadene med en områdestabilitetsvurdering for sentrum av Kvål. Et slikt bidrag vil både kunne føre til raskere avklaring av hva som kan bygges ut, og en faktisk utbygging. Bl.a. vil det kunne avklares hvorvidt det vil være mulig å bygge ny barnehage i sentrum av Kvål. Alternativ til rådmannens innstilling 2.ledd: I medhold av plan- og bygningslovens vedtar Melhus kommune at del av gnr/bnr 73/19, del av 73/13, del av 73/5 og del av 73/6 omdisponeres fra LNF til boligformål, jfr. kart i konsekvensvurderingen. Området sendes på begrenset høring. Rådmannen gis i oppgave å sette høringsfrist ved utsendelse. Behandling i Formannskapet PS 80/15 Alternativt forslag avsnitt to, fra Sigmund Gråbak: I medhold av plan- og bygningslovens vedtar Melhus kommune at del av gnr/bnr 73/19, del av 73/13, del av 73/5 og del av 73/6 omdisponeres fra LNF til boligformål. Tilleggsforslag fra H, FrP, Sp v/ forslagsstiller Guro Angell Gimse:Det vises til meklingsresultat av , samt epost fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag av der det fremgår at det ikke er innvendinger mot foreslåtte omdisponering.

21 Votering: Første avsnitt i rådmannens innstilling: Enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling mot alternativt forslag fra Gråbak: Alternativt forslag ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag: Fikk 5 mot 6 stemmer, og falt. I medhold av plan- og bygningslovens og vedtar Melhus kommune at område 103 (del av gnr/bnr 73/4) på Kvål disponeres til LNF-formål. I medhold av plan- og bygningslovens vedtar Melhus kommune at del av gnr/bnr 73/19, del av 73/13, del av 73/5 og del av 73/6 omdisponeres fra LNF til boligformål.

22 PS Sak 69/15 EVALUERING AV DELEGASJONSREGLEMENTET I MELHUS Saksbehandler Eli Christine Paulsen Arkivsak 14/793 Behandling i Formannskapet Dato: PS Sak: 18/ 14 Behandling i Formannskapet Dato: PS Sak: 131/ 15 Behandling i Kommunestyret Dato: PS Sak: 69/ 15 Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til nytt revidert reglement for delegering vedtas Innstilling til utvalget: Forslag til nytt revidert reglement for delegering vedtas, med følgende endringer: Punkt 5. Formannskapet, s 12 endres Kommunestyrets delegerte myndigheten fra Rådmannen til Formannskapet med følgende ordlyd: «I tillegg delegeres det myndighet til Formannskapet til å behandle alle søknader om dispensasjon fra plan og planbestemmelser etter 19-2» Pkt 8 Administrasjonsutvalget. Administrasjonsutvalget har innstillingsrett til kommunestyret ved tilsetting av rådmann og assisterende rådmenn. Her utgår:..og assisterende rådmenn. Pkt 12.2 Stillinger. : I tillegg får rådmannen delegert myndighet til å gjennomføre og godkjenne forhandlinger med arbeidstakerne i henhold til hovedavtale og hovedtariffavtale, med unntak av lønn til rådmann og assisterende rådmenn. Her utgår: og assisterende rådmenn. pkt 12.2 Stillinger: Rådmannen delegeres myndighet til å tilsette og si opp medarbeidere, herunder fastsette lønn med ny tilsetting. Vedlegg: 1. Forslag til revidert reglement for delegering 2. Eksisterende reglement for delegering 3. Kommuneloven Saksutredning: I Formannskapsmøte den ble det vedtatt et tverrpolitisk utvalg som skulle se på dagens reglement for delegering og komme med innspill til utbedringer. Vedtak:

23 1. Formannskapet nedsetter følgende tverrpolitiske utvalg: AP : Jens Otto Havdal FrP : Erling Mellingsæter H : Sigmund Gråbak (leder for utvalget) KrF : Jan Arne Bremnes SV : Aud Herbjørg Kvalvik V : Lillian Thomassen 2. Rådmannen stiller med sekretærfunksjon og kompetanse for utvalget Litt om delegering Kommuneloven bygger på et grunnleggende prinsipp om at lovgiver skal legge kompetanse til det øverste direkte folkevalgte organet, som så selv bestemmer organiseringen og kompetansefordelingen i kommuneorganisasjonen. Kommunestyret er det øverste og styrende organet i Melhus kommune, jf. Kl. 6. Kommunestyret er tillagt all myndighet som ikke spesifikt er lagt til andre kommunale organer. Underliggende organer i kommunen må få myndigheten delegert dersom kommunestyret ønsker at organet skal utøve myndighet. Adgangen til videredelegering i kommuner er regulert i kommuneloven og i enkelte tilfeller også gjennom særlovene. Ved delegering av myndighet beholder den som delegerer sin overordnede kompetanse og kan derfor: Tilbakekalle delegasjonsfullmakten- generelt eller i den enkelte sak Gi instrukser om hvordan den tildelte avgjørelsesmyndigheten skal utøves generelt eller i den enkelte sak Omgjøre vedtak truffet i medhold av delegering så langt ikke private parters interesser er til hinder for dette, jf. Fvl 35. Dersom et organ fatter vedtak uten at det har fått delegert myndighet kan vedtaket være ugyldig. Det er ingen formelle formkrav knyttet til delegering av myndighet. Det er imidlertid anbefalt å nedfelle delegeringen skriftlig slik at det ikke volder tvil for noen parter hva som rent faktisk er delegert og på hvilke vilkår. Det generelle utgangspunktet i kommuneloven er at kommunestyret kan delegere videre sin myndighet til andre folkevalgte organer (faste utvalg) eller administrasjonssjefen dersom ikke annet følger av lov. Den viktigste begrensningen i kommunestyrets adgang til å delegere videre sin myndighet er at myndigheten er lagt til «kommunestyret selv» i stedet for til «kommunen» i lov, forskrift eller i delegeringsvedtak til kommunen. Kommuneloven setter også en begrensning på hvilke saker som Kommunestyret kan delegere til administrasjonssjefen/rådmannen. Dette fremgår av 24 nr. 4: 4.Kommunalt og fylkeskommunalt folkevalgt organ kan gi administrasjonssjefen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet. Saker som er av prinsipiell betydning er typisk saker av politisk art eller saker som innebærer en tydelig skjønnsmessig vurdering. I tillegg vil prinsipielle saker også forekomme hvor lignende saker ikke tidligere har vært til vurdering i kommunen. I forslaget til nytt reglement for delegering står det følgende om tilfeller hvor det er knyttet usikkerhet til om hvorvidt en sak er av prinsipiell eller ikke prinsipiell betydning. (punkt 12.1, s. 17) Rådmannen har en uavhengig plikt til å vurdere hver enkelt sak etter sitt innhold for å sikre at det kun er ikke prinsipielle saker som behandles av rådmannen selv og administrasjonen.

24 Ved tvil om en sak er av prinsipiell betydning, eller ved tvil om hvordan saken skal behandles i det politiske systemet, er det i første instans rådmann og ordfører som har ansvaret for å avklare dette. Avgjørelsen ligger hos ordfører, som også kan ta saken til formannskapet for vurdering. I Melhus kommune er det i tillegg til reglement for delegering også reglement for de enkelte oppnevnte organer. Disse reglementene er ikke revidert i denne sammenheng. Arbeidet med reglementet for delegering Arbeidet med reglementet for delegering har bestått i arbeidsmøter hvor en representant fra hvert parti har blitt innkalt og hvor rådmannen har stilt med sekretær. I møtene har man gjennomgått regelverket for delegering, sett på strukturen på dagens regelverk samt diskutert eventuelle endringer. Rådmannen fremlegger i den sammenheng en revidert versjon av kommunens reglement for delegering. Reglementet (vedlegg 1, kalt Reglement for delegering) er relativt likt dagens reglement, bare med en endret struktur samt mindre endringer i formuleringer med tanke på presiseringer samt oppdaterte lovhenvisninger. Gruppen hadde i tillegg forslag til endringer i myndighetsfordelingen i dagens reglement. Det ble i gruppen diskutert forslag til endringer i dagens reglement. Det var ikke enstemmighet om forslagene i seg selv, men enighet om at de skulle legges frem. Disse forslag til endringer fremgår nedenfor og er markert med lyse grått i reglementet for delegering hvor endringer er foreslått. Det er forslått følgende endringer: Punkt 5. Formannskapet, s 12 endres Kommunestyrets delegerte myndigheten fra Rådmannen til Formannskapet med følgende ordlyd: «I tillegg delegeres det myndighet til Formannskapet til å behandle alle søknader om dispensasjon fra plan og planbestemmelser etter 19-2» Punkt 7.2, Komite for teknikk og miljø s. 15 plasseres myndighet som tidligere lå hos rådmannen med følgende ordlyd: «I tillegg delegeres det til Komite for teknikk og miljø å behandle alle saker etter Plan- og bygningsloven 32-3 til 32-10, som gjelder ulovlighetsoppfølgning». Punkt 11, Ordfører s 17 angående lønnsforhandlingen til Rådmannen: «Ordfører forhandler på vegne av Kommunestyret, Rådmannens lønn, sammen med varaordfører og opposisjonsleder». Andre forslag som er vurdert: Rådmannens praksis med å anmelde saker etter motorferdselloven ble også diskutert i gruppen og et forslag om å presisere rådmannens rammer rundt anmeldelser ble vurdert. Man diskuterte også alternativet å politisk behandle om en sak skulle anmeldes eller ikke. Det var et flertall i gruppen for å ta forslaget ut, men dette var ikke enstemmig.

25 Det kom også inn et politisk forslag om at fastsettelse av vegnavn bør flyttes fra Liv og Lære til komite for Teknikk og Miljø, med bakgrunn i at det er de som holder på med vegsaker. Dette forslaget er ikke utredet av rådmannen da det kom på slutten av prosessen og det anbefales at forslaget utredes og fremlegges politisk når man vedtar reglementet på nytt etter kommuneloven 39, 2. punktum. Til orientering så sier Kommuneloven 39 følgende om reglementet: 1. Kommunestyret og fylkestinget fastsetter selv ved reglement nærmere regler for saksbehandlingen i folkevalgte organer. 2. Kommunestyret og fylkestinget skal selv vedta reglement for delegasjon av avgjørelsesmyndighet og for innstillingsrett innen 31. desember året etter at kommunestyret og fylkestinget ble konstituert. Sist vedtatte reglement og eventuelle andre vedtak gjelder inntil nytt reglement er vedtatt. 3. Departementet kan gi forskrifter om behandling, bevaring, ordning av og tilsyn med kommunenes og fylkeskommunens arkiver. Det konstituerende møtet holdes innen utgangen av oktober måned i valgåret jf. 17 nr.1. Dette innebærer at reglement for delegering må opp til ny politisk behandling og godkjennes av Kommunestyret innen 31. desember Vurdering: Rådmannen anbefaler ikke en endring av den delegerte myndighet etter Plan- og bygningsloven slik det er foreslått på bakgrunn av følgende: Dispensasjonssaker Alle dispensasjonssaker av prinsipiell betydning behandles i dag politisk, for å få til en effektiv forvaltning og god service til kunden er det viktig at saker av ikke prinsipiell karakter kan behandles delegert. Konsekvensen av forslaget er, etter Rådmannens syn, at det vil medføre lengre saksbehandlingstid. Tidligere har det ikke vært frister i plan- og bygningsloven for å behandle dispensasjonssøknader, men fra innføres 12 ukers frist for å behandle dispensasjonssøknader. Der det søkes om dispensasjon samtidig som byggesøknad er det også samlet frist på 12 uker for å behandle begge sakene. I 2014 ble det til sammen behandlet 53 dispensasjonssaker, 17 av disse ble behandlet politisk. Av disse ble 11 innvilget 3 avslått og 3 delvis innvilget, 6 av disse var klage på tidligere delegerte vedtak. 36 saker ble avgjort delegert. Av disse ble 24 innvilget 10 avslått og 2 delvis innvilget. Hittil i 2015 er 23 dispensasjonssaker behandlet politisk, 18 er innvilget, 4 er delvis innvilget og 1 er avslått. 6 av disse er påklaget. 4 av de som er behandlet politisk er klager på tidligere administrative vedtak (fra 2014 og 2015) av disse ble 3 innvilget og en avslått ved behandling av klagen. Hittil i 2015 har vi behandlet 13 dispensasjonssøknader delegert. 11 av disse er innvilget og 2 er avslått. Alle klagesaker på delegerte vedtak behandles politisk pr i dag. Dispensasjoner som behandles delegert er de rådmannen vurderer som av ikke prinsipiell karakter. Søknadene innvilges der det ikke er merknader fra naboer eller andre berørte og det anses at dispensasjonen ikke vil tilsidesette intensjonene i planen det dispenseres fra, eller at det politisk har vært gjort lignende vedtak f. eks ved dispensasjon fra reguleringsplan, som har gitt presedens for saken. Avslag gis der administrasjonen mener forutsetningene for å gi dispensasjon ikke er tilstede etter loven. Økonomisk konsekvens:

26 I dag er det differensiert pris på saker som kan vedtas administrativt og saker som må politisk behandles. Dersom alle søknader om dispensasjon skal behandles politisk vil det anslagsvis bli dyrere for søkere med saker som er ansett å ikke være av prinsipiell karakter. For administrasjonen vil ordningen bety merarbeid, men også merinntekt. Kapasiteten på saksbehandlere på Arealforvaltning er nådd toppen pr i dag, så denne merbelastningen er ikke ønskelig fra rådmannens ståsted. En av de kanskje mest alvorlige konsekvensene er at det vil bli vanskeligere å overholde frister. Søknader som kommer inn i juni kan ikke bli behandlet før formannskapet er samlet igjen i slutten av august. Dette vil medføre store utfordringer for administrasjonen til å holde fristene som innføres på behandling av dispensasjonssaker og byggesaker samlet fra Ved oversitting av frister vil vi få reduserte gebyrer og kundene vil få lenger saksbehandlingstid. Ulovlighetsoppfølgning Konsekvensen av denne foreslåtte endringen vil være lengere reaksjonstid i sanksjonssaker, noe som kan slå ut svært uheldig. Den mest alvorlige konsekvensen er å ta fra administrasjonen myndighet til å gi pålegg om retting og pålegg om stans etter 32-3 og pålegg om opphør med øyeblikkelig virkning Dersom en ulovlighet oppdages kan det i enkelte tilfeller være nødvendig å stanse arbeidet umiddelbart i ytterste konsekvens av hensyn til liv og helse, i enkelte tilfeller vil det være direkte uforsvarlig å avvente et politisk vedtak i slike saker. I verste fall kan det ta nesten 3 måneder i sommermånedene fra en alvorlig ulovlighet meldes/ oppdages til kommunen kan stanse arbeidet. Som det framgår av 32-1 har kommunen plikt til å forfølge ulovligheter. Skal denne oppfølgingen bli effektiv er det svært viktig at administrasjonen rår over de virkemidlene som loven gir til å følge opp dette. Den politiske kontrollen er ivaretatt ved at alle klagesaker behandles politisk. Økonomisk er konsekvensen usikker, men alt merarbeid i forbindelse med ulovlighetsoppfølging betyr mindre kapasitet på saksbehandling der søkere betaler gebyr. Det tas ikke gebyr for ulovlighetsoppfølging, men vi har en viss inndekning gjennom sanksjonsordningene i de tilfellene det ilegges tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Når det gjelder foreslått endring i Punkt 11, Ordfører s 17 er dette inntatt i revidert forslag til nytt reglement. Behandling i Formannskapet PS 18/14 Pkt 1: Forslag på tverrfaglig utvalg: AP : Jens Otto Havdal FrP : Erling Mellingsæter H : Sigmund Gråbak (leder for utvalget) KrF : Jan Arne Bremnes Sp : Lars Borten SV : Aud Herbjørg Kvalvik V : Lillian Thomassen Forslaget ble enstemmig vedtatt.rådmannens innstilling pkt 2 ble enstemmig vedtatt 1. Formannskapet nedsetter følgende tverrpolitiske utvalg:ap : Jens Otto Havdal FrP : Erling Mellingsæter H : Sigmund Gråbak (leder for utvalget) KrF : Jan Arne Bremnes SV : Aud Herbjørg Kvalvik V : Lillian Thomassen

27 2. Rådmannen stiller med sekretærfunksjon og kompetanse for utvalget Behandling i Formannskapet PS 131/15 Endringsforslag: Nytt forslag under pkt 12.2 Stillinger: Rådmannen delegeres myndighet til å tilsette og si opp medarbeidere, herunder fastsette lønn med ny tilsetting. Enstemmig vedtatt. Punkt 5. Formannskapet, s 12 endres Kommunestyrets delegerte myndigheten fra Rådmannen til Formannskapet med følgende ordlyd: «I tillegg delegeres det myndighet til Formannskapet til å behandle alle søknader om dispensasjon fra plan og planbestemmelser etter 19-2» Forlaget ble vedtatt med 6 mot 5 stemmer. Punkt 7.2, Komite for teknikk og miljø s. 15 plasseres myndighet som tidligere lå hos rådmannen med følgende ordlyd: «I tillegg delegeres det til Komite for teknikk og miljø å behandle alle saker etter Plan- og bygningsloven 32-3 til 32-10, som gjelder ulovlighetsoppfølgning». Forslaget fikk 5 mot 6 stemmer, og falt. Pkt 8 Administrasjonsutvalget. Administrasjonsutvalget har innstillingsrett til kommunestyret ved tilsetting av rådmann og assisterende rådmenn. Her utgår:..og assisterende rådmenn. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Pkt 12.2 Stillinger. Ref: I tillegg får rådmannen delegert myndighet til å gjennomføre og godkjenne forhandlinger med arbeidstakerne i henhold til hovedavtale og hovedtariffavtale, med unntak av lønn til rådmann og assisterende rådmenn. Her utgår: og assisterende rådmenn. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Votering: Rådmannens innstilling til vedtak med ovennevnte endringer ble enstemmig vedtatt. Forslag til nytt revidert reglement for delegering vedtas, med følgende endringer: Punkt 5. Formannskapet, s 12 endres Kommunestyrets delegerte myndigheten fra Rådmannen til Formannskapet med følgende ordlyd: «I tillegg delegeres det myndighet til Formannskapet til å behandle alle søknader om dispensasjon fra plan og planbestemmelser etter 19-2» Pkt 8 Administrasjonsutvalget. Administrasjonsutvalget har innstillingsrett til kommunestyret ved tilsetting av rådmann og assisterende rådmenn. Her utgår:..og assisterende rådmenn. Pkt 12.2 Stillinger. : I tillegg får rådmannen delegert myndighet til å gjennomføre og godkjenne forhandlinger med arbeidstakerne i henhold til hovedavtale og hovedtariffavtale, med unntak av lønn til rådmann og assisterende rådmenn. Her utgår: og assisterende rådmenn. pkt 12.2 Stillinger:Rådmannen delegeres myndighet til å tilsette og si opp medarbeidere, herunder fastsette lønn med ny tilsetting.

28 PS Sak 70/15 REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR - ENDRING Saksbehandler Jon Tore Dokken Arkivsak 15/3041 Behandling i Formannskapet Dato: PS Sak: 129/ 15 Behandling i Kommunestyret Dato: PS Sak: 70/ 15 Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar nytt reglement i tråd med vedlagte forslag. Innstilling til utvalget: Kommunestyret vedtar nytt reglement i tråd med vedlagte forslag, med følgende endring Pkt 8: Kommunestyret settes inn under Kategori A. Pkt 9: Parentes strykes i overskrift. Vedlegg: 1. Gjeldende reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår 2. Forslag på nytt reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: KS-veileder: Økonomiske vilkår for folkevalgte Saksutredning: Med bakgrunn i at vi står overfor en ny valgperiode er gjeldende reglement gjennomgått med sikte på revidering. Gjennomgang og drøfting er foretatt sammen med ordfører, varaordfører og opposisjonsleder og rådmannen fremmer på bakgrunn av dette forslag til nytt reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår. KS anbefaler at godtgjøringsreglementet vedtas av avtroppende kommunestyre og bekreftes av det påtroppende, samt gjøres gjeldende for hele valgperioden av hensyn til forutsigbarheten. Formannskapet behandlet forslag til nytt reglement i sitt møte Med bakgrunn i at det framkom ønske om nærmere avklaring av hvilke styrer/råd/utvalg som omfattes av reglementet, ble saken utsatt og med oppdrag til rådmannen å foreta nødvendig avklaring. Vurdering: På bakgrunn av gjennomgangen og drøftingene med politisk nivå foreslår rådmannen at godtgjøringen for folkevalgte knyttes opp mot stortingsrepresentantenes lønn og dermed også følger deres reguleringer. Dette er den vanligste ordningen i kommunene. Konkret medfører dette at godtgjøringen til ordfører settes lik stortingsrepresentantenes lønn, mens varaordførers godtgjøring utgjør 92 % av stortingsrepresentantenes lønn. Det betyr at nivåforskjellen mellom ordfører og varaordfører fortsatt er den samme. I gjeldende reglement er øvrige godtgjøringer knyttet til nivå for varaordførers godtgjøring, noe som videreføres i forslag til nytt reglement, men nå definert ut fra 92 % av stortingsrepresentantenes lønn. Stillingsstørrelsene for de respektive funksjonene er gjennomgått og de eneste endringene som foreslås er at fellesgruppeleder for posisjon/opposisjon tilstås totalt 10 % (nå 4 %) av 92 % av stortingsrepresentantenes lønn i

29 godtgjøring og at nestledere i komiteene tilstås en fast årlig godtgjørelse på 2 % (nå 5 %) av 92 % av stortingsrepresentantenes lønn. Telefongodtgjøring for alle unntatt ordfører og varaordfører, utgår i forslaget. Vurderingen er at dagens telefonutgifter utgjør relativt lav kostnad for den enkelte, samtidig som en ordning med å refundere disse utgiftene til dels er en omfattende administrativ ordning. For øvrig er det foretatt nødvendige oppdateringer og presiseringer. Etter formannskapets behandling av saken , har rådmannen foretatt nærmere avklaring og kommet fram til at følgende råd og utvalg ikke skal være med i oversikten under kategori B: klientutvalg, skatteutvalg og Kirkelig fellesråd. De to nevnte utvalg eksisterer ikke. Videre foreslår rådmannen, ut fra innspill i formannskapsmøte , at følgende presisering tas inn i reglementet i punkt 8: «Dette gjelder styrer, råd og utvalg i Melhus kommune. Folkevalgte representanter som representerer Melhus kommune i styrer, råd og utvalg utenfor kommunen, godtgjøres for dette i henhold til de aktuelle organs bestemmelser.» Behandling i Formannskapet PS 129/15 Omforent endringsforslag: Pkt 8: Kommunestyret settes inn under Kategori A. Pkt 9: Parentes strykes i overskrift. Omforent forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar nytt reglement i tråd med vedlagte forslag, med følgende endring Pkt 8: Kommunestyret settes inn under Kategori A. Pkt 9: Parentes strykes i overskrift.

30 PS Sak 71/15 Prosjekt likestilte kommuner - endringer i tilsettingsreglementet, arbeidsgiverstrategien og kommuneplanens samfunnsdel Saksbehandler Jon Tore Dokken Arkivsak 15/3212 Behandling i Administrasjonsutvalget Dato: PS Sak: 4/ 15 Behandling i Kommunestyret Dato: PS Sak: 71/ 15 Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar endringer i arbeidsgiverstrategien, endringer i kommuneplanens samfunnsdel og endringer i tilsettingsreglementet i tråd med vedlegg. Innstilling til utvalget: Innstilling med endringer slik fremsatt av rådmannen ble enstemmig vedtatt. Vedlegg: 1. Forslag til endringer i arbeidsgiverstrategien, endringer i kommuneplanens samfunnsdel og endringer i tilsettingsreglementet Saksutredning: Med bakgrunn i aktivitets- og redegjørelsesplikten i henhold til Likestillingsloven, ba Likestillings- og diskrimineringsombudet i 2012 om møte med kommunen for å få nærmere informasjon om likestillingsarbeidet i kommunen. En del av anbefalingen etter dette var at Melhus kommune innenfor likestillingsarbeidet bør ha fokus på arbeidsgiverrollen. Melhus kommune har så vært med i prosjektet Likestilte kommuner og det har vært en arbeidsgruppe særskilt for arbeidsgivervirksomheten, bestående av 2 representanter for arbeidsgiversiden og 2 representanter for arbeidstakersiden. Problemformuleringer som arbeidsgruppen arbeidet med var: - Har Melhus kommune rutiner og prosesser ved rekruttering, lønnsfastsettelser og i eksisterende arbeidstidsordninger som fremmer likestilling og hindrer diskriminering? - Hvilke framtidige, nye rutiner og prosesser kan medvirke til å fremme likestilling og virke preventivt på diskriminering? - I hvilke kommunale plandokumenter (som angår ansatte) er det naturlig å belyse likestillings- og diskrimineringsperspektivet? Prosjektet er gjennomført i nært samarbeid med Senter for kunnskap og likestilling (KUN) og det har vært avholdt møter i arbeidsgrupper og styringsgruppe. Det har også vært nettverkssamlinger med andre kommuner og samling for virksomhetsledere og enhetsledere på Haugen gård i mai Forslagene fra prosjektet har vært behandlet i styringsgruppen, samt at de er behandlet i møte med hovedtillitsvalgte Nærmere redegjørelse for Prosjekt likestilte kommuner, kan gis i møte.

31 Arbeidsgruppens forslag om endringer i arbeidsgiverstrategien, endringer i kommuneplanens samfunnsdel og endringer i tilsettingsreglementet, med tilslutning fra styringsgruppen for Prosjekt likestilte kommuner, fremmes med dette for videre behandling. Behandling i Administrasjonsutvalget PS 4/15 Rådmannen la frem noen endringer i sitt forslag. (nytt forslag legges som vedlegg til møteprotokoll) Innstilling med endringer slik fremsatt av rådmannen ble enstemmig vedtatt.

32 PS Sak 72/15 MULIG SAMMENSLÅING AV MELHUS TOMTESELSKAP AS, MELHUS NÆRINGSAREAL OG AS LUNDEMO BRUK Saksbehandler Morten Bostad Arkivsak 15/3868 Behandling i Formannskapet Dato: PS Sak: 132/ 15 Behandling i Kommunestyret Dato: PS Sak: 72/ 15 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Melhus kommunestyre tar vedlagte utredning om mulig sammenslåing av Melhus Tomteselskap AS, Melhus Næringsareal AS og AS Lundemo Bruk til orientering. Innstilling til utvalget: 1. Melhus kommunestyre tar vedlagte utredning om mulig sammenslåing av Melhus Tomteselskap AS, Melhus Næringsareal AS og AS Lundemo Bruk til orientering. Vedlegg: 1. Strategiplan Melhus tomteselskap 2. Utredning 3. Utredningsrapport Melhus tomteselskap Melhus næringsareal og Lundemo Bruk 4. Vedtekter AS Lundemo Bruk 5. Vedtekter Melhus Næringsareal AS 6. Årsberetning 2014 AS Lundemo Bruk 7. Årsregnskap 2014 AS Lundemo Bruk 8. Årsregnskap og Årsberetning 2014 Melhus Næringsareal AS Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Saksutredning: Bakgrunn I kommunestyret ble det fremmet en interpellasjon vedr. mulig sammenslåing av Melhus Tomteselskap AS, Melhus Næringsareal AS og Lundemo Bruk AS. Bakgrunnen for interpellasjonen er utfordringene knyttet til boligbygging i kommunen. I interpellasjonen heter det bl.a. «Er det ikke fornuftig å samle disse tre selskapene i ett eiendomsselskap? Da har vi ett selskap, med muligens større kompetanse, bare ett styre, og en økonomisk styrke til å bidra sammen med de «private», og der disse ikke ser det regningssvarende å starte regulering. Ett selskap som tilbyr hytte, bolig og næringstomter». Kommunestyret fattet følgende vedtak: «Kommunestyret ber Rådmannen fremme sak til kommunestyret innen april 2015, der en mulig sammenslåing av Lundemo Bruk AS, Melhus Tomteselskap AS og Melhus Næringsareal AS utredes».

33 Vurdering: Rådmannen har ut ifra den informasjonen som er gjort tilgjengelig utredet en mulig sammenslåing av de tre selskapene. Utredningen fremgår av vedlegg 2. Rådmannens oppsummering er gjengitt under: AS Lundemo bruk Melhus største utmarkseiendom på om lag mål. Ervervet av selskapet fra Sør-Trøndelag fylkeskommune var ett politisk ønske om å sikre denne eiendommen på offentlige hender. Selskapet har en omsetning og en løpende økonomi som begrenser størrelsen på administrasjonen. Selskapet med sin 10 pst. stilling blir derfor også sårbart. Vil dra nytte av ett samarbeid eller en fusjon med ett av de andre aksjeselskapene. Melhus Tomteselskap AS Driver virksomhet i ett marked som i sin helhet preges av konkurranse hvor private aktører er dominerende og hvor kommuneplanens arealdel danner utgangspunktet for mulighetene fremover. Rådmannen har ikke klart å finne eksempler på kommuner i Norge i dag som har egne aksjeselskaper som driver kun med tilrettelegging av arealer for boligutbygging i den formen Melhus Tomteselskap AS gjør. Rådmannen kan ikke se at kommunen vil være tjent med å satse videre innenfor dette området i fremtiden. En kan overlate til private aktører å konkurrere i dette markedet. Dersom en fortsatt skal konkurrere i dette markedet må det utarbeides en klar strategi for hva en ønsker å oppnå med å bruke kommunal kapital til investeringer i ett konkurranseutsatt marked. Melhus Næringsareal AS Melhus Næringsareal AS bør bestå som eget selskap inntil en har realisert det som er å realisere av verdier på Hoftad. Det er her viktig å kvitte seg med gjelden i henhold til vedtatt nedbetalingsplan og i henhold til utsalget av eiendommen. Videre satsing på oppkjøp og tilrettelegging av næringsareal i Melhus kommune må være tuftet klare strategier og med ett sterkt fokus på økonomisk risiko da det er offentlige midler som investeres. Oppsummering Dersom kommunestyret velger å enten slå sammen selskaper eller fusjonere selskaper, må det defineres ansvarlige for prosessen, og det bør settes framdrift for arbeidet. Skal et selskap avvikles må det velges avviklingsstyre. Skal selskap fusjonere må det utarbeides en felles fusjonsplan med vedlegg i hht. til aksjeloven. Behandling i Formannskapet PS 132/15 Lars Borten, Berit Wold Fjelle og Sigmund Gråbak ble erklært inhabile i saken, og forlater møtet. De er styremedlemmer i ett eller flere av de omtalte selskap. Innstilingen ble enstemmig vedtatt. 1. Melhus kommunestyre tar vedlagte utredning om mulig sammenslåing av Melhus Tomteselskap AS, Melhus Næringsareal AS og AS Lundemo Bruk til orientering.

34 FO Sak 13/15 Interpellasjon - Kloakkhåndtering i Melhus kommune Kommunestyret Saksbehandler Mari Grongstad Arkivsak 15/4162 Behandling i Kommunestyret Dato: FO Sak: 13/ 15 Innstilling til utvalget: Saksutredning:

35 FO Sak 14/15 Spørsmål til ordfører Reguleringsplan Losjevegen 3 Saksbehandler Mari Grongstad Arkivsak 15/4136 Behandling i Kommunestyret Dato: FO Sak: 14/ 15 Rådmannens forslag til vedtak: Innstilling til utvalget: Spørsmål: Flere av oss i Arbeiderpartiet er de siste ukene blitt kontaktet av Pottenbeboere om situasjonen rundt reguleringsplanen for Losjeveien 3. De har gitt oss informasjon om flere forhold vedrørende denne planen som er meget betenkelig. Her kan nevnes tiltenkt nedgravd avfallssystem som kommer i konflikt med eksisterende kloakksystem hos naboer. Hvis denne skal flyttes, går det ut over regulert parkeringsareal. Dette krever ny reguleringsplan. Et annet eksempel er veibredde som blir for smal til at to biler kan møtes. Det blir heller ingen mulighet for snuplass. Videre kan nevnes dårlig regulering av trafikk, både i Rådhusveien og Løvsetveien, i tillegg til at Høyeggen skoles kapasitet er sprengt. Vi er gjort kjent med at det er sendt inn 3 klager på reguleringsplanen innen fristen. Hvordan stiller ordføreren seg til denne saken og hva vil du gjøre for at dette byggprosjektet kan bli til det beste både for utbygger og eksisterende beboere i Potten? Berit Wold Fjelle Arbeiderpartiet

36 FO Sak 15/15 Spørsmål til ordfører Begrenset politimyndighet Saksbehandler Mari Grongstad Arkivsak 15/4136 Behandling i Kommunestyret Dato: FO Sak: 15/ 15 Innstilling til utvalget: Spørsmål BEGRENSET POLITIMYNDIGHET Under behandlingen av delegasjonsreglementet i formannskapet kom det fram i debatten at kommunen har en ansatt med begrenset politimyndighet. Det kan se ut til at det har utviklet seg en praksis hvor kommunen er blandet inn i oppsyn med blant annet motorferdsel i utmark. Når kommunen har kommet over dette har det blitt sendt anmeldelser til politiet. Politimyndighet er fullmakt til å gjennomføre myndighetsbeslutninger ved bruk av makt. I en rettsak er utgangspunktet at staten har enerett til å utøve politimyndighet, gjerne omtalt som statens politimonopol eller maktmonopol. En statlig tjenestemann kan utøve politimyndighet dersom vedkommende innehar en stilling som er tillagt slik myndighet, eventuelt at vedkommende blir tildelt slik myndighet. Begrenset politimyndighet kan unntaksvis også tildeles andre, normalt da for et begrenset tidsrom og en bestemt type saker. Et typisk eksempel er tildeling av begrenset politimyndighet til personer som deltar i jaktoppsyn. Også andre institusjoner kan på enkelte områder være tillagt politimyndighet gjennom egen lovgivning. Typiske eksempler er kystvakt, statens naturoppsyn og arrestforvarer, samt den politimyndighet som kan utøves av befal i militæret. Melhus Høyre mener det er uheldig at en ansatt i Melhus kommune har begrenset politimyndighet. Dette kan føre til en utvanning av maktmonopolet samt at det blir uklart hvilken rolle Melhus kommune har. Vi har følgende spørsmål rundt dette: - På hvilket grunnlag er politimyndigheten tildelt? - Innenfor hvilken begrensning er politimyndigheten gitt? - Er myndigheten benyttet i tilknytning til kommunale oppgaver/oppdrag? - Vil ordføreren sørge for å avvikle denne ordningen? Melhus Guro Angell Gimse Melhus Høyre

37 Melhus kommune Delegerte vedtak tom Saksansvarlig Mari Grongstad Arkivsak 15/4166 Rådmannens forslag til vedtak: Referert i nødvendig utstrekning. DS 84/15 15/2650 IKT/IKT/MAVI ØYSAND CAMPING AS Serveringsbevilling Søknad innvilget DS 88/15 15/3045 IKT/IKT/MAVI HÅGEN FREMO Delegert vedtak - Søknad om ambulerende skjenkebevilling Søknad innvilget DS 90/15 15/3480 IKT/IKT/MAVI Løberg Kreative Impuls Vedtak om skjenkebevilling Søknad innvilget DS 91/15 15/3200 IKT/IKT/MAVI GAULDALSROCK AS Vedtak om skjenkebevilling Melhus Torg Søknad innvilget DS 92/15 15/3247 IKT/IKT/MAVI HOVIN IDRETTSLAG Vedtak om skjenkebevilling Gamle Hovin Søknad innvilget DS 93/15 15/3612 IKT/IKT/MAVI HÅGEN FREMO Delegert vedtak -Søknad om skjenkebevilling Søknad innvilget DS 94/15 15/3613 IKT/IKT/MAVI HÅGEN FREMO Delegert vedtak - Søknad om skjenkebevilling Søknad innvilget DS 95/15 15/3614 IKT/IKT/MAVI HÅGEN FREMO Delegert vedtak - Søknad om skjenkebevilling Søknad innvilget

38 Saksnummer 15/ Side 2/2 DS 96/15 15/3317 IKT/IKT/MAVI MELHUS KOMMUNE Delegert vedtak - Søknad om skjenkebevilling Melhus rådhus Søknad innvilget DS 97/15 15/2788 IKT/IKT/MAVI MELHUS KOMMUNE Delegert vedtak - Søknad om skjenkebevilling Melhus rådhus Søknad innvilget DS 98/15 15/2786 IKT/IKT/MAVI MELHUS KOMMUNE Delegert vedtak - Søknad om skjenkebevilling Melhus rådhus, Søknad innvilget DS 99/15 15/2785 IKT/IKT/MAVI MELHUS KOMMUNE Delegert vedtak - Søknad om skjenkebevilling Melhus rådhus Søknad innvilget DS 100/15 15/2098 IKT/IKT/MAVI Kjøpmannshuset Norge AS Melding om delegert vedtak - Søknad vedrørende eierskifte Eurospar Melhus Søknad innvilget DS 101/15 15/3354 IKT/IKT/MAVI HOVIN IDRETTSLAG Delegert vedtak - Skjenkebevilling Hovin stadion Søknad innvilget

39 Melhus kommune Refererte journalposter tom Saksansvarlig Mari Grongstad Arkivsak 15/4166 Rådmannens forslag til vedtak: Referert i nødvendig utstrekning. Vedlegg: 15/ IKT/IKT/MAVI Revisjon Midt-Norge IKS Valg til Representantskapet i Revisjon Midt-Norge IKS

40

41

42 Melhus kommune Organisering av Sør-Trøndelag 110-sentral; Omdanning til IKS og navnebytte Saksansvarlig Geir Wormdal Arkivsak 14/4064 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til selskapsavtale for Midt-Norge 110-sentral IKS slik den fremgår av sakens vedlegg Kommunestyret vedtar at Sør-Trøndelag 110-sentral omdannes til et interkommunalt selskap. 3. Kommunestyret vedtar at Sør-Trøndelag 110-sentral bytter navn til Midt-Norge 110-sentral IKS. Vedlegg: 1. Selskapsavtale 2. Protokoll årsmøte Sør-Trøndelag 110-sentral Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Saksutredning: Saken gjelder Årsmøtet i Sør-Trøndelag 110-sentral vedtok ny samarbeidsavtale og vedtekter iht. kommuneloven 27. Det ble på samme årsmøte også vedtatt at arbeidet med å utrede et interkommunalt selskap (IKS) for Sør- Trøndelag 110-sentral skulle igangsettes. Organiseringen etter kommuneloven 27 skulle gjelde inntil IKS som organisasjonsform av selskapet eventuelt ble vedtatt i de deltagende kommuner. På bakgrunn av vedtakene ble det nedsatt en arbeidsgruppe som frem mot årsmøtet skulle utarbeide et forslag til selskapsavtale. På årsmøtet i Sør-Trøndelag 110-sentral ble forslaget fra arbeidsgruppen presentert, protokoll fra årsmøtet følger saken som vedlegg 2. Følgende forslag til vedtak ble presentert og vedtatt av årsmøtet: Sør-Trøndelag 110-sentral vedtas omdannet til IKS fra Sør-Trøndelag 110-sentral bytter navn til Midt-Norge 110-sentral IKS. Den enkelte deltakerkommune skal innen vedta IKS-avtalen for Midt-Norge 110-sentral IKS. Historikk og forholdet til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 16 stiller krav til kommunene om å knytte seg til den fastsatte nødalarmeringssentralen. Sør-Trøndelag 110-sentral består av 26 deltakerkommuner. Formålet til Sør-Trøndelag 110-sentral er å ta i mot og formidle alle varslinger, meldinger eller alarmer om akutte hendelser til rett brannvesen eller andre som skal aksjonere, samt å støtte de som er i aksjon. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har i flere år arbeidet for større og mer robuste enheter i brann- og redningsvesenet og ved 110-sentralene. I brev av ble det varslet vedtak om en felles organisering av 110-sentralene i politidistriktene Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord- Trøndelag samt kommunene Os i Hedmark, Vanylven og Bindal, med 110-sentral lokalisert i Trondheim. DSB sier i nytt brev av at direktoratet avventer videre omorganiseringsprosess for 110-sentralene i påvente av

43 Saksnummer 14/ Side 2/3 Justis- og beredskapsdepartementets behandling av klagesak fra kommunene i Telemark politidistrikt vedrørende deres 110-tilknytning. Frem til var Sør-Trøndelag 110-sentral en del av TBRT IKS. I praksis betydde det at det var TBRT IKS med sine syv deltakerkommuner som kontrollerte Sør-Trøndelag 110-sentral, og ikke de 26 deltakerkommunene i Sør- Trøndelag 110-sentral. Fra ble Sør-Trøndelag 110-sentral organisert som et samarbeid etter kommunelovens 27. Dette var ment å være en midlertidig løsning for å klargjøre eierstruktur frem til omdannelsen til et IKS. DSB anbefaler IKS som organisering av 110-sentraler. En organisering som IKS gir tydelig eierstruktur, regulert etter lov om interkommunale selskaper, samt legger til rette for implementering av nye distrikt av 110-sentraler. Arbeidsgruppens anbefalinger Sør-Trøndelag 110-sentral omdannes til IKS fra Sør-Trøndelag 110-sentral bytter navn til Midt-Norge 110-sentral IKS Styret skal bestå av 7 medlemmer Styret representerer selskapet utad Styret avgir innstilling til representantskapet Daglig leder er ansvarlig ovenfor styret Årlig budsjettprosess Låneramme på totalt 5 millioner kroner Hver kommune betaler bidrag etter eierandel Konsekvenser av årsmøtevedtaket Det er hensiktsmessig at Midt-Norge 110-sentral IKS starter opp med virkning fra Det innebærer at den enkelte deltakerkommune innen må vedta fremlagte forslag til selskapsavtale for Midt-Norge 110- sentral IKS. Ved overgangen til et IKS vil det bli gjennomført en virksomhetsoverdragelse i samsvar med arbeidsmiljøloven kapittel 16. Arbeidet med virksomhetsoverdragelse gjennomføres i samarbeid med TBRT, styret og daglig ledelse i Sør-Trøndelag 110-sentral og tillitsvalgte. Det ble avholdt informasjonsmøte med berørte arbeidstakere den Tilbakemeldingene i forbindelse med informasjonsmøtet viser at berørte ansatte er innstilt på og positive til virksomhetsoverdragelsen. Overgangen til IKS fører ikke til økte kostnader for selskapet i Eierbidraget for budsjettåret 2016 er foreslått å ligge på samme nivå som i Videre prosess i deltakerkommunene Likelydende saksfremlegg vil legges frem for behandling i kommunestyrene i de øvrige deltagerkommunene.

44 Saksnummer 14/ Side 3/3 Konklusjon Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar forslag til selskapsavtale Midt-Norge 110-sentral IKS slik den fremgår av sakens vedlegg 1. Videre anbefaler rådmannen at Sør-Trøndelag 110-sentral omdannes til et interkommunalt selskap og bytter navn til Midt-Norge 110-sentral IKS.

45 Selskapsavtale Midt-Norge 110-sentral IKS 1. Om selskapet 1.1. Selskapets navn og eiere Midt-Norge 110-sentral IKS, heretter kalt selskapet, er et interkommunalt selskap, opprettet i medhold av lov om interkommunale selskaper. Denne selskapsavtalen trer i kraft med virkning fra Selskapet har følgende deltakere: Kommune Organisasjonsnummer Adresse Agdenes Rådhuset, 7316 Lensvik Bjugn Alf Nebbs gate 2, 7160 Bjugn Frøya Herredshuset, 7260 Sistranda Hemne Trondheimsveien 1, 7200 Kyrksæterøra Hitra Fillan, 7240 Hitra Holtålen Bakkavegen 1, 7380 Ålen Klæbu Vikingvegen 8, 7540 Klæbu Leksvik Kommunehuset, 7120 Leksvik Malvik Hommelvik Meldal Kvamsveien 2, 7336 Meldal Melhus Rådhusvegen 2, 7224 Melhus Midtre Gauldal Rådhuset, 7290 Støren Oppdal Inge Krokanns veg 2, 7340 Oppdal Orkdal Allfarveien 5, 7300 Orkanger Os Rytrøa 14, 2550 Os i Østerdalen Rennebu Myrveien 1, 7391 Rennebu Rissa Rådhusveien 13, 7100 Rissa Roan Roan, 7180 Roan Røros Bergmannsgata 19, 7374 Røros Selbu Gjelbakken 15, 7580 Selbu Skaun Rådhuset, 7353 Børsa Snillfjord Krokstadøra, 7257 Snillfjord Trondheim Munkegata 1, 7013 Trondheim Tydal Ås, 7590 Tydal Ørland Rådhusgata 6, 7130 Brekstad Åfjord Øvre Årnes 7, 7170 Åfjord Andre kommuner kan slutte seg til selskapet, men det krever endring av selskapsavtalen og behandles som dette.

46 1.2. Selskapets rettslige status Selskapet er et eget rettssubjekt, registrert i foretaksregisteret Hovedkontor Selskapets hovedkontor er i Trondheim kommune Bilag Som bilag til avtalen gjelder I) Husleie etter selvkostprinsipper 2. Selskapets formål og strategi 2.1. Formål Selskapets formål er å dekke deltakernes plikter knyttet til brann- og eksplosjonsvernlovens 16 Nødalarmeringssentral, med plikt om tilknytning til en sentral for mottak av meldinger om branner og andre ulykker innenfor en fastsatt region. Oppgavene er å kunne opprettholde kommunikasjon med den som melder ulykken, mottak og registrering av nødmeldinger, alarmering av mannskaper og kommunikasjon med innsatsstyrkene, samt samordning med nødalarmeringssentralene for helse og politi. Dimensjonering av 110-sentralen tar utgangspunkt i en gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse for deltakernes region. Det overordnede målet med en felles nødalarmeringssentral er å utvide tjenestetilbudet og kvaliteten på de tjenester som leveres i hele regionen, med spesiell fokus på bedre felles nytte av spesialressurser, rådgivning og spesialkompetanse som sentralen har. Sentralen er også den rådgivende nødalarmeringssentralen for Farlig Gods nord for Dovre. Samarbeidet skal sikre alarmering og utkalling av tilstrekkelig innsatsstyrke og overordnet vakt etter mottak av nødmelding, samt sikre best mulig støtte, informasjon, og samordning til innsatsstyrke, stab og relevant ledelse. Selskapsavtalen skal gi samme tjenestenivå hos alle deltakerne. En deltaker skal i tillegg ha anledning til å få levert tjenester utover dette nivået, mot kostnadsdekkende godtgjørelse til selskapet. Selskapet kan påta seg andre arbeidsoppgaver, men det forutsetter at dette ikke påvirker selskapets hovedfunksjon og leveranse Strategi

47 Selskapets oppgaver er av samfunnsmessig art. Dette er grunnlaget for deltakernes eierskap. Deltakerne utøver sin forpliktelse for tilknytning til en nødalarmeringssentral gjennom selskapet, samtidig som det er lagt til grunn at selskapsformen gir muligheter for synergieffekter og kompetanseheving Delegering Kommunestyrene legger myndigheten til å treffe vedtak etter brann- og eksplosjonsvernloven vedrørende nødalarmeringssentral med de til enhver tid gjeldende forskrifter til representantskapet, der loven selv ikke er til hinder for det. 3. Deltakernes forpliktelser Deltakerne har plikt til å yte årlig tilskudd til driften av selskapet, basert på den ansvarsfordelingsnøkkelen som er beskrevet i pkt. 4. Nye deltakere skal ved inntreden i selskapet gå inn i selskapet med en økonomisk ramme for tjenesten som minimum sikrer at tjenestenivået i selskapet er til stede ved inntredelse. Nye deltakere er forpliktet til å delta på samme vilkår som eksisterende deltakere.

48 4. Deltakernes eierandel og ansvar Deltakerne har følgende eierandeler og ansvar i selskapet: Kommune Eierandel 1 Trondheim 58,82 % Melhus 5,06 % Malvik 4,29 % Orkdal 3,73 % Skaun 2,44 % Oppdal 2,18 % Rissa 2,12 % Midtre Gauldal 2,01 % Klæbu 1,91 % Røros 1,78 % Ørland 1,65 % Bjugn 1,50 % Frøya 1,47 % Hitra 1,45 % Hemne 1,35 % Selbu 1,30 % Meldal 1,26 % Leksvik 1,11 % Åfjord 1,03 % Rennebu 0,82 % Holtålen 0,64 % Os 0,63 % Agdenes 0,56 % Snillfjord 0,31 % Roan 0,31 % Tydal 0,27 % Totalt 100,00 % Eierandeler og ansvar er beregnet ut fra folketallet og skal reguleres hvert 4. år, første gang Deltakernes respektive eierandeler skal legges til grunn for ansvarsfordelingen i selskapet, inkludert ansvaret for dekning av selskapets utgifter til løpende drift og fornyelse av materiell og utstyr. Endringer vedtas som endring av selskapsavtalen gjennom likelydende vedtak hos alle deltakerne. Trondheim kommune plikter å stille til disposisjon hensiktsmessige lokaler og arealer for selskapets virksomhet. Det skal utarbeides leieavtaler for drifts- og vedlikeholdsansvaret for leieforholdene. Husleie baseres på kommunal selvkost, se vedlegg 1 1 Tallene er hentet fra SSB og gir befolkning per

49 5. Selskapets styrende organer Selskapets styrende organer er representantskapet styret daglig leder (leder 110-sentral) 5.1 Representantskapet Representantskapets sammensetning Representantskapet velges for 4 år og er selskapets øverste organ. Representantskapet består av en representant fra hver av deltakerne, i alt 26 representanter med personlige vararepresentanter. Hver representant har en stemme. Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvparten av representantene er til stede, og disse representerer minst to tredeler av stemmene. Representanten fra Trondheim kommune skal være representantskapets leder. Ved stemmelikhet har representantskapets leder dobbelstemme. Dersom det tas inn flere eierkommuner skal representantskapet utvides slik at hver kommune har ett medlem Representantskapets oppgaver og myndighet Representantskapet skal: Velge representantskapets nestleder Velge selskapets revisor og fastsette revisors godtgjørelse Velge selskapets styre og styreleder Velge valgkomité på tre medlemmer blant representantskapets medlemmer Fastsette godtgjørelse for representantskapets og styrets medlemmer Behandle styrets forslag til årsbudsjett og økonomiplan Behandle styrets årsberetning og fastsette årsregnskap og disponering av selskapets regnskapsresultat Gjøre vedtak om fullmakt til å ta opp lån og disponere fond innenfor de rammer selskapsavtalen setter Gjøre vedtak om deltakelse i andre foretak innenfor selskapets formål og økonomiske rammer Gjøre vedtak i andre saker som styret forelegger representantskapet Representantskapet har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor styret. Representantskapet kan delegere til styret og daglig leder myndighet i de saker der loven eller denne

50 selskapsavtalen ikke er til hinder for dette Representantskapets møter Representantskapets leder innkaller til møter når det er nødvendig og når styret eller minst en av deltakerne krever det. Innkallingen skal skje skriftlig og med minst 4 ukers varsel. Varsel sendes med samme frist både til representantskapets medlemmer og til deltakerne, og skal inneholde saksliste. Det skal avholdes to ordinære representantskapsmøter hvert år. Møtet som behandler årsmelding og regnskap skal avholdes innen utgangen av april. Representantskapet selv avgjør om møtene skal holdes for åpne dører. Styrets leder og daglig leder deltar i representantskapets møter. Møtelederen skal sørge for at det blir ført protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av møtelederen og to av representantskapets medlemmer valgt ved møtets begynnelse. Styrets leder og daglig leder har rett til å få sitt syn på en sak ført inn i protokollen. Representantskapets møtebok skal fortløpende sendes til deltakerne. 5.2 Styret Styrets sammensetning Styret velges av representantskapet. Styret skal ha 7 medlemmer, hvorav et styremedlem med varamedlem velges av og blant de fast ansatte. Styret sammensettes slik at det innehar relevant kompetanse slik som brannfaglig, jus og økonomi. Det bør tilstrebes en geografisk spredning av styremedlemmene. Trondheim kommune skal ha minst fire styremedlemmer. Styret velges for 4 år om gangen. Suppleringsvalg og utskifting av styremedlemmer kan foretas i valgperioden når representantskapet bestemmer det. Ansattes representanter trer ut av styret ved opphør av ansettelsesforholdet. Representantskapet utnevner en valgkomité bestående av en leder og to medlemmer fra representantene i representantskapet. Valgkomiteen velges for to år av gangen. Valgkomiteen skal innstille kandidater til styret Styrets oppgaver og myndighet Styret skal avgi innstilling til representantskapet i saker som gjelder årsbudsjett, økonomiplan, årsberetning og regnskap, spørsmål om fullmakt til å ta opp lån eller disponere fond og andre saker som skal behandles i representantskapet. Styret er ansvarlig for å fremme saker som er av vesentlig art for selskapet til representantskapet. Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma. Styret kan gi styremedlem eller daglig leder rett til å tegne selskapets firma og kan bestemme at de som har slik rett, må utøve den i fellesskap.

51 Styret er ansvarlig for at selskapets drift til enhver tid er hensiktsmessig i henhold til gjeldende brannvernlovgivning med forskrifter. Styret er videre ansvarlig for at det skjer en løpende effektivisering av selskapets drift minst på lik linje med den effektivisering som skjer hos deltakernes øvrige tjenesteproduksjon. Styret utøver all myndighet som ikke er tillagt representantskapet, herunder: ansette daglig leder føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten vedta selskapets organisasjonsplan innenfor rammer som følger av selskapsavtalen og eventuelle vedtak i representantskapet treffe vedtak om å ta opp lån og disponere fond innenfor fullmakter gitt av representantskapet økonomisk oppfølging De ansattes medlemmer i styret har de rettigheter som framgår av bestemmelsene om dette i lov om interkommunale selskaper Styrets møter Styrets leder innkaller til møter så ofte som nødvendig og når minst ett medlem av styret eller daglig leder krever det. Innkallingen skal skje med rimelig varsel og skal inneholde saksliste. Daglig leders saksutredning med innstilling til vedtak skal følge innkallingen i de saker der slik innstilling blir avgitt. Andre dokumenter i saker som skal behandles skal være tilgjengelige for styret til gjennomsyn. Kopi av møteinnkalling sendes ordførere hos alle deltakerne. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Ved stemmelikhet har styrets leder dobbelstemme. Det skal føres protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Protokollen skal sendes til alle styremedlemmer og varamedlemmer, samt til representantskapet og deltakerne. 5.3 Daglig leder Daglig leder ansettes av styret og er direkte ansvarlig overfor styret. Daglig leder forestår den daglige ledelse av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt for dette. Daglig leder har ansvar overfor styret for selskapets forvaltning og resultat, og for at forvaltningen er under betryggende kontroll. Daglig leder har ikke myndighet i saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning, eller i saker som etter selskapsavtalen er tillagt styret eller representantskapet.

52 Innenfor selskapets budsjettrammer og eventuelle retningslinjer vedtatt av styret eller representantskap har daglig leder myndighet til å opprette og legge ned stillinger, ansette personale, fastsette lønn og stillingsbeskrivelser og treffe avgjørelser i andre personalsaker. Daglig leder skal holde styret løpende orientert om alle forhold av betydning for virksomheten, herunder økonomi- og personalforhold. Styret bestemmer selv på hvilken måte og hvor ofte det skal ha slik informasjon. Daglig leder har møte- og talerett i alle organer i selskapet. Styret og representantskapet kan likevel vedta at daglig leder skal fratre møtet i enkeltsaker. Daglig leder har ansvar for en god dialog med deltakernes administrative representanter, herunder å kalle inn til og å gjennomføre inn til alle nødvendige møter. Videre er daglig leder ansvarlig for å stille ressurser til all nødvendig saksbehandling. 6. Økonomistyring og økonomiforvaltning 6.1. Regnskap Selskapet skal føre regnskap i samsvar med kommuneloven. 6.2 Budsjettbehandling Det skal være en årlig budsjettprosess, der selskapet legger fram budsjettet for deltakerne, slik at det fastsatte eierbidraget per innbygger for påfølgende år kommer frem. Selskapet oversender årlig til deltakerne forslag til drift- og investeringsramme for de neste fire årene innen 30. april. Selskapets adgang til årlig låneopptak inngår i representantskapets budsjettvedtak. Hvis selskapet ikke benytter den tildelte investeringsrammen i budsjettåret, kan midlene overføres til neste år hvis investeringen er forsinket. Hvis investering faller bort vil rammen bli trukket inn. Selskapet er ansvarlig for å etablere gode rutiner for kontakt mellom selskapet og deltakerne i arbeidet med budsjett, økonomiplan og andre store beslutninger. Deltakerne har ansvar for å samordne budsjettprosesser vedrørende tilskudd til selskapet. Styret forbereder representantskapets behandling av økonomiplan og budsjettrammer og budsjettforutsetninger for påfølgende budsjettår. Styret vedtar detaljert budsjett innenfor de rammer og forutsetninger som representantskapet har fastlagt, og innenfor rammer som følger av deltakernes budsjettvedtak. Endelig vedtak om deltakernes tilskudd til selskapet gjøres av deltakernes kommunestyrer. Dersom deltakernes budsjettvedtak avviker vesentlig fra

53 representantskapets forslag, skal representantskapet vedta nye budsjettrammer og -forutsetninger for styrets detaljerte budsjettvedtak. 6.3 Låneopptak Selskapet kan ta opp lån for å finansiere investeringer til virksomheten innenfor en ramme for de samlede låneforpliktelser på 5 millioner kroner. 6.4 Avgifter, gebyrer og salg av tjenester For tjenester det kan kreves betaling for, fastsettes prisene av styret. Inntekter fra salg av andre tjenester kan disponeres av selskapet innenfor årlige vedtatte budsjettrammer. 7. Tariffområde Selskapet skal være medlem av KS eller underliggende tariffområder slik som KS-bedrift, og være medlem av TKP. Overførte ansatte skal minst beholde de rettigheter som de hadde i det selskapet de overførtes fra. 8. Endringer i selskapets formelle forhold 8.1 Endringer i selskapsavtalen Selskapsavtalen kan endres ved 2/3 flertall. Unntatt er endringer av forhold som fremgår av IKS loven 4, 3. ledd. Disse endringene må vedtas av det enkelte kommunestyre. Forslag til slike endringer kan fremmes av styret, representantskapet eller en eller flere av deltakerne. 8.2 Uttreden og oppløsning Den enkelte deltaker kan gå ut av selskapsavtalen i henhold til bestemmelsene om dette i lov om interkommunale selskaper. Representantskapet eller hver av deltakerne kan bringe spørsmålet om uttreden inn for departementet innen én måned etter at selskapet har mottatt melding om uttreden. Vedtak om oppløsning av selskapet gjøres ved likelydende vedtak hos alle deltakerne. Ved eventuell oppløsning fordeles eiendeler og gjeld mellom deltakerne i samsvar med den eierandel som er fastsatt i selskapsavtalen. Selskapet kan ikke oppløses endelig før deltakerne har vedtatt og iverksatt en annen ordning. 9. Tvister

54 Eventuelle tvister om forståelsen av denne selskapsavtalen skal søkes løst gjennom forhandlinger mellom deltakerne. Oppnås ikke enighet, avgjøres tvisten med bindende virkning av en voldgiftsrett. Med mindre partene blir enige om annet, behandles tvisten da etter reglene i lov om voldgift.

55

56

57

58

59

60

61

62 Melhus kommune IKA Trøndelag IKS - endring av selskapsavtale Saksansvarlig Geir Wormdal Arkivsak 15/2734 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til selskapsavtale for IKA Trøndelag IKS som fremgår av sakens vedlegg 1, med virkning fra Kommunestyret tar til etterretning at Trondheim kommune melder seg ut av Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS fra samme dato. Vedlegg: 1. Selskapsavtale for Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS 2. IKA Trøndelag IKS Endring av selskapsavtalen Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Ingen Saksutredning: IKA Trøndelag IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov om interkommunaleselskaper av 29. januar Fylkeskommuner, kommuner i Nord- og Sør Trøndelag, interkommunale selskap og foretak kan være deltakere i selskapet. IKA Trøndelag IKS skriver i brev av at «Trondheim kommune v/bystyret har vedtatt at de sier opp sitt deleierforhold i IKA-Trøndelag med virkning fra » Det vil etter Trondheim kommunes fratreden være 42 eiere av IKA Trøndelag IKS. Endring av selskapsavtalen må vedtas av alle deleiere. Eierandelen etter at Trondheim kommunes uttreden, vil bety at eierandelen til den enkelte eier vil øke noe. Dette vil for øvrig ikke ha noen praktisk betydning for det årlige eiertilskuddet/driftstilskuddet (jfr. Selskapsavtalens 5) eller eiernes stemme i representantskapet (jfr. Selskapsavtalens 9, siste ledd). Videre fremdrift Den enkelte kommune bes om å melde tilbake til IKA Trøndelag IKS når kommunestyret har behandlet revidert selskapsavtale. Underskrift av den reviderte selskapsavtalen må ligge ved vedtaket. Konklusjon Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar forslag om revidert selskapsavtale for Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS slik den fremgår av sakens vedlegg 1, med virkning fra Kommunestyret tar til etterretning av Trondheim kommune melder seg ut av Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS fra samme dato.

63 Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/336-1 / AO Endring av selskapsavtalen Endring av selskapsavtalen for Interkommunalt Arkiv Trøndelag IKS som følge av Trondheim kommunes uttreden av selskapet pr På representantskapsmøtet for IKA Trøndelag IKS den 10 april 2015 ble eierkommunene i sak 12/2015, orientert om at Trondheim kommune etter vedtak i Bystyret for Trondheim kommune (Bystyresak 135/14), sier opp sitt deleierfohold i Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS med virkning fra Endring av selskapsavtalen må vedtas av samtlige deltakere (eiere). Kommunestyret/fylkestinget må selv vedta avtalen. Selskapsavtalen som er vedlagt er oppdatert i tråd med styrets vedtak om endringer behandlet i styremøtet 19. mai 2015, sak 22/2015. Eierandelen som fremkommer etter Trondheim kommunes uttreden av selskapet vil bety at eierandelen for den enkelte eier vil øke noe. Dette vil ikke ha noen praktisk betydning for det årlige eiertilskuddet/drifttilskuddet (jfr selskapsavtalen 5) eller eiernes stemme i representantskapet (jfr selskapsavtalens 9, siste ledd). Ber om at den enkelte kommune/fylkeskommune melder tilbake til IKA Trøndelag IKS om vedtak når revidert selskapsavtale for IKA Trøndelag IKS er behandlet av kommunestyret/fylkestinget i deres kommune. Underskrift av den reviderte selskapsavtalen må ligge ved melding om vedtak. Selskapsavtale 2016 med endringer er vedlagt. Vennlig hilsen Anne Overland Daglig leder IKA Trøndelag har elektronisk signatur Vedlegg: Selskapsavtale IKA Trøndelag iks Maskinistgata 1, Dora 7042 Trondheim postmottak@ika-trondelag.no Tlf: Org.nr: Bank:

64 2

65 1 Selskapsavtale for Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS 1 Navn Interkommunalt arkiv Trøndelag Iks er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper av 29. januar Fylkeskommunene og kommuner i Nord- og Sør-Trøndelag og interkommunale selskap og foretak kan være deltakere i selskapet. Selskapets firma er IKA Trøndelag Iks. Selskapet har følgende eiere: 1. Agdenes kommune 2. Bjugn kommune 3. Frosta kommune 4. Frøya kommune 5. Grong kommune 6. Hemne kommune 7. Hitra kommune 8. Holtålen kommune 9. Høylandet kommune 10. Inderøy kommune 11. Klæbu kommune 12. Leksvik kommune 13. Levanger kommune 14. Lierne kommune 15. Malvik kommune 16. Meldal kommune 17. Melhus kommune 18. Meråker kommune 19. Midtre Gauldal kommune 20. Namsskogan kommune 21. Oppdal kommune 22. Orkdal kommune 23. Os kommune 24. Osen kommune 25. Rennebu kommune 26. Rissa kommune 27. Roan kommune 28. Røros kommune 29. Røyrvik kommune 30. Selbu kommune 31. Skaun kommune 32. Snillfjord kommune 33. Snåsa kommune 34. Steinkjer kommune 35. Stjørdal kommune 36. Tydal kommune 37. Verdal kommune 38. Verran kommune 39. Ørland kommune 40. Åfjord kommune 41. Nord-Trøndelag fylkeskommune 42. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2 Rettslig status Virksomheten er et eget rettssubjekt, og arbeidsgiveransvaret tilligger styret. Virksomheten skal registreres i Foretaksregisteret. 3 Hovedkontor Selskapet har sitt hovedkontor i Trondheim kommune. 4 Formål og ansvarsområde Selskapsavtale IKA Trøndelag 2016

66 2 Formålet med selskapet er å legge forholdene til rette for eiernes rasjonelle, funksjonsdyktige og effektive gjennomføring av arkivlovens intensjoner og bestemmelser. Selskapet skal kunne fungere som arkivdepot for eiernes papirbaserte og elektroniske arkiver og sørge for at materialet blir gjort tilgjengelig for offentlig bruk, forskning og andre administrative og kulturelle formål. Selskapet skal kunne fungere som fylkesarkiv for deltakende fylkeskommuner. Selskapet er koordinator for privatarkiver i Sør- og Nord-Trøndelag fylker og skal også kunne motta, oppbevare og tilgjengeliggjøre privatarkiver fra eierkommunene. Selskapet kan etter nærmere vedtak av styret prise visse tjenester og således ha egne inntekter. Tjenestene som kan prises skal i hovedsak være slike som ikke vil bli gitt til alle eierne, eller som eierne vil ha ulik etterspørsel etter, eller tjenester som faller utenfor arkivets hovedformål. Til gjennomføring av spesielle prosjekt utenom arkivets ordinære arbeidsoppgaver, blir det søkt finansiering mellom eierne eller andre som spesielt ønsker prosjektet gjennomført. Selskapet har anledning til å ta på seg konsulentoppdrag for andre, når oppdragsgiver betaler for tjenesten og det ikke går ut over arkivets hovedoppgaver 5 Innskuddsplikt og eierandel Deltakerne betaler årlig inn midler til driften av selskapet i samsvar med vedtak i representantskapet. Grunnlaget for beregning av driftstilskuddet skal være folketallet ved siste årsskifte og en fordelingsnøkkel som blir fastlagt av representantskapet. For nye deltakere og eksisterende som ikke kan legge folketallet til grunn, for eksempel Iks, fastsettes årlig innskudd av representantskapet. Oppgaver over kostnader og fordeling av disse på den enkelte deltaker skal ligge ved selskapsavtalen, og må vedtas særskilt av hver enkelt deltaker. Eierandelen er utreknet i prosent og gir slik fordeling: Deltakere/eierandel 1. Agdenes kommune 1, Os kommune 1,57 2. Bjugn kommune 2, Osen kommune 1,37 3. Frosta kommune 1, Rennebu kommune 1,69 4. Frøya kommune 2, Rissa kommune 2,29 5. Grong kommune 1, Roan kommune 1,36 6. Hemne kommune 2, Røros kommune 2,17 7. Hitra kommune 2, Røyrvik kommune 1,26 8. Holtålen kommune 1, Selbu kommune 2,00 9. Høylandet kommune 1, Skaun kommune 2, Inderøy kommune 2, Snillfjord kommune 1, Klæbu kommune 2, Snåsa kommune 1, Leksvik kommune 1, Steinkjer kommune 3, Levanger kommune 3, Stjørdal kommune 3, Lierne kommune 1, Tydal kommune 1, Malvik kommune 2, Verdal kommune 2, Meldal kommune 1, Verran kommune 1, Melhus kommune 3, Ørland kommune 2, Meråker kommune 1, Åfjord kommune 1, Midtre Gauldal kommune 2, Nord-Trøndelag fylkeskommune 6, Namsskogan kommune 1, Sør-Trøndelag fylkeskommune 12, Oppdal kommune 2, Orkdal kommune 2,76 100,00 Selskapsavtale IKA Trøndelag 2016

67 3 Eierandel blir justert hvert 4. år ut i fra innbetaling, basert på folketall og oppgaver, første gang i Tilskudd pr. innbygger justeres årlig i tråd med beregnet lønns- og prisstigning i inneværende års statsbudsjett. Eierandelen skal likeens justeres ved inn- og utmelding. 6 Ansvarsfordeling De enkelte deltakerne hefter med hele sin formue for sin aktuelle andel av selskapets samlede forpliktelser, jf Selskapets organ Selskapet skal ha følgende tre organ: - Representantskapet - Styret - Daglig leder 8 Representantskapet Det øverste organ for virksomheten er representantskapet, der deltakerne oppnevner sine respektive representanter. Hver deltaker skal ha 1 en representant. Valget gjelder for den kommunale valgperioden. Representantskapet konstituerer seg selv og velger selv sin leder og nestleder. Deltakerne har instruksjonsmyndighet overfor sine representanter i representantskapet, mens representantskapet har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor styret. 9 Representantskapets møter Representantskapets leder innkaller til representantskapsmøte innen utgangen av april måned. Innkalling til ordinært representantskapsmøte skal skje skriftlig med minst fire ukers varsel, og skal inneholde en saksliste. Med tilsvarende frist skal også deltakerne varsles. Ordinært representantskapsmøte behandler: 1. Årsmelding og regnskap 2. Valg til styret 3. Overordnede mål og retningslinjer for driften 4. Budsjettforutsetninger og -rammer 5. Rammer for låneopptak og tilskudd fra deltakerne 6. Andre saker som er forberedt ved innkallingen Representantskapets leder kaller inn representantskapet. Lederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtene. Protokollen skal normalt leses opp og undertegnes av representantskapets medlemmer ved møtets avslutning. Ekstraordinært representantskapsmøte til behandling av særskilt angitte spørsmål skal innkalles med to ukers varsel når to styremedlemmer eller ett/flere representantskapsmedlem(mer) ber om det eller om representantskapets leder finner behov for dette. Daglig leder og styrets leder har møteplikt i representantskapet, og alle styremedlemmene og daglig leder har møte- og talerett. Selskapsavtale IKA Trøndelag 2016

68 4 Representantskapet er vedtaksfør når minst halvdelen av medlemmene er tilstede, og disse representerer minst to tredjedeler av stemmene. Ved votering har hvert medlem en stemme hver. 10 Budsjettbehandlingen Representantskapet vedtar budsjettforutsetninger og budsjettrammer for det påfølgende kalenderår. Styret forbereder representantskapets behandling av budsjettforutsetninger og budsjettrammer. Dersom styrets forslag går ut over tidligere forutsetning eller bærer i seg konsekvenser som går ut over rammene i deltakernes økonomiplan, skal representantskapet og deltakerne gjøres oppmerksom på dette. Det samme gjelder om styret må fremme forslag til endringer i vedtatt budsjett for virksomheten. Styret vedtar detaljert budsjett innenfor budsjettforutsetninger og budsjettrammer gitt av representantskapet. Ferdigbehandlet budsjett skal oversendes deltakerne innen 1. mars. Styret sørger også for utarbeidelse av økonomiplan som viser utvikling av kostnader og konsekvenser for driften i en fire årsperiode. Denne skal godkjennes av representantskapet og oversendes deltakerne som grunnlag for deltakernes økonomiplaner. Budsjett som forutsetter tilskudd fra deltakerne, er ikke endelig før deltakernes budsjett er behandlet etter kommunelovens 45, for så vidt gjelder tilskuddet. Styret skal utarbeide slike rapporter som representantskapet beslutter. 11 Styret Styret velges av representantskapet. Representantskapet velger en valgnemnd på 3 personer som forbereder valget. Styret skal ha 5 medlemmer. Styrets leder, nestleder, medlemmer og varamedlemmer skal velges av representantskapet for fire år. Halvparten av styret velges annethvert år. De ansatte skal være representert i styret. Styremedlemmer for øvrig skal ha 1., 2. og 3. vara. En representant for Statsarkivet skal ha møte- og talerett i styret. Daglig leder eller representantskapsmedlemmer kan ikke være medlemmer av styret. Spørsmål om fritak av styremedlem behandles av representantskapet. Ansattes representant trer ut av styret ved ansettelsesforholdets opphør. Ved endelig uttreden eller varig forfall, iverksettes suppleringsvalg for gjenværende del av funksjonstiden. Styrets oppgaver er å realisere de forventningene, bedriftsfilosofien og hovedmålene som eierne ved representantskapet har anvist. Styret skal sette opp delmål, legge opp strategier, fremskaffe det nødvendige materiale for representantskapet og utøve styring gjennom det enkelte driftsår. Styret skal føre løpende tilsyn med virksomheten og har ansvar for at pålagte oppgaver utføres i henhold til lov, forskrifter og eventuelle pålegg. Styret sørger for at saker som skal behandles i ordinært representantskapsmøte er tilstrekkelig forberedt. Styret iverksetter Selskapsavtale IKA Trøndelag 2016

69 5 representantskapets vedtak, men kan kun ta opp lån eller påføre deltakerne forpliktelser i den utstrekning det foreligger særlig vedtak om dette i representantskapet. Styret tilsetter personalet. Styret ansetter daglig leder, og kan bestemme at vedkommende tilsettes på åremål. Styret kan delegere til daglig leder å ansette vikarer, ekstrahjelp og prosjektmedarbeidere for inntil 1 år. Styret har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor daglig leder. Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma. Styret kan gi styreleder eller daglig leder rett til å tegne selskapets firma og kan fastsette at de som har slik rett, må utøve den i fellesskap. 12 Styrets møter Styremøtene ledes av styrets leder. Styret fatter vedtak med alminnelig flertall. Ved votering i styret skal hver stemme telle likt. Ved stemmelikhet teller møteleders stemme dobbelt. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede, inkludert møtende varamedlemmer. Styrets leder sørger for at det blir ført protokoll fra styremøtene. Protokollen skal normalt leses opp og undertegnes ved styremøtets avslutning. Kommunelovens regler i 40 nr 3 om habilitet skal gjelde ved behandling av saker i styret og i representantskapet. De ansattes representant har ikke stemmerett i saker som gjelder forholdet mellom styret som arbeidsgiver og de ansatte. Vedkommende har heller ikke rett til å delta i behandlingen av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakerne, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidsgiverorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler. 13 Daglig leder Daglig leder administrerer virksomheten og har ansvaret for at enhver arbeidsoppgave utføres i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser og i henhold til de vedtak som er fattet av styret. Daglig leder er styrets sekretær og saksbehandler. Vedkommende har tale- og forslagsrett i styrets møter, dersom ikke styret i enkeltsaker vedtar at vedkommende ikke skal kunne møte. 14 Organisering av tilsynsfunksjoner Daglig leder skal til enhver tid holde styret orientert om alle forhold av betydning for virksomheten og om økonomi og personalforhold. Vedkommende skal rapportere til styret på en slik måte og så ofte som situasjonen tilsier det og styret for øvrig måtte bestemme. Styret skal sørge for at representantskapet til enhver tid har nødvendig oversikt og i tide kan forberede nødvendige disposisjoner. Representantskapets møtebøker skal fortløpende sendes til deltakerne. 15 Personvern og bruk av forvaltningsloven/offentlighetsloven Det interkommunale selskap skal følge slike rutiner og saksbehandlingsregler som er vanlige til ivaretakelse av personvernet til privatpersoner. Selskapsavtale IKA Trøndelag 2016

70 6 Reglene i forvaltningsloven skal gjelde for selskapet på samme måte som for organer opprettet i medhold av kommuneloven. Reglene i kommunelovens 31 om åpne eller lukkede møter skal gjelde for møtene i representantskapet. 16 Økonomiforvaltning Regnskap skal føres etter kommunale regnskapsprinsipper og budsjett skal følge budsjettforskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjett; jf selskapsavtalen 24. Virksomheten skal følge et økonomireglement vedtatt av representantskapet. 17 Låneopptak og garantistillelse Selskapet kan ta opp lån innenfor en ramme på kr for selskapets samlede låneopptak. Selskapet kan bare ta opp lån til kapitalformål og til konvertering av eldre gjeld. Det kan og tas opp lån til likviditetsformål, men slike lån må gjøres opp før regnskapsavslutningen. Representantskapet vedtar nærmere rammer for virksomhetens låneopptak innenfor totalrammen vedtatt i selskapsavtalen. Låneopptak skal godkjennes av departementet; jf kommuneloven 50 nr. 1. Virksomheten kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Virksomheten kan ikke selv låne ut penger. Dersom det blir krevd at deltakerne stiller garanti for låneopptak til virksomheten, må vedtak om dette gjøres av de respektive kommunestyrer/- fylkestinget. Den enkelte deltaker garanterer for sin andel av lånet som tilsvarer eierdelen. Det er en forutsetning at eventuelt garantitilsagn skjer i samsvar med reglene i kommunelovens 51 nr Arbeidsgivertilknytting Virksomheten kan være medlem av Kommunenes Sentralforbund. 19 Arbeidsgiveransvar Styret har det formelle arbeidsgiveransvaret. 20 Personalreglement Representantskapet kan vedta et eget personalreglement for virksomhetens ansatte. 21 Lokale lønnsforhandlinger Styrets leder eller daglig leder ivaretar selskapets interesser under lokale forhandlinger. Styret vedtar forhandlingsresultatet. 22 Møtegodtgjørelse Godtgjørelse for møter m.v. til leder og medlemmer av styret bli utbetalt etter reglement fastsatt av representantskapet. Medlemmene har rett til refusjon for tap i inntekt og utgiftsdekning tilsvarende reglene i kommunelovens Klage Klage på forhold som gjelder kommunale driftsoppgaver, ytelser eller tjenester som er utført av det interkommunale selskapet, skal rettes til selskapets styre. Finner en av deltakerne Selskapsavtale IKA Trøndelag 2016

71 7 grunnlag for å forfølge saken, skal selskapet gis anledning til å avgi uttalelse og eventuelt rette det påklagede forhold. Klage som gjelder vedtak i personalsak, behandles av representantskapet dersom vedtaket er fattet av styret, eller av styret om vedtaket er fattet av daglig leder. 24 Regnskap og revisjon Styret har plikt til å etterse at det føres lovmessige regnskap og at det foretas revisjon av selskapet. Regnskap skal føres etter kommunale regnskapsprinsipper og fastsettes av representantskapet. Revisor velges også av representantskapet. 25 Endring av selskapsavtalen Selskapsavtalen må vedtas av samtlige deltakere. Kommunestyret/fylkestinget må selv vedta avtalen. For deltakere som er interkommunale selskap må vedtaket gjøres av representantskapet. Endring i selskapsavtalen som gjelder punktene som lov om interkommunale selskap 4 setter som minimumsinnhold i en selskapsavtale, kan bare skje ved at deltakerne gjør et likelydende vedtak om dette. Andre endringer kan vedtas av representantskapet med tilslutning fra minst to tredjedeler av de avgitte stemmene. Forslag til endringer av selskapsavtalen kan fremmes av styret, representantskapet eller en/flere av deltakerne. Styret skal i alle tilfelle få anledning til å uttale seg om forslag til endring av selskapsavtalen før disse fremmes for behandling hos deltakerne. Nye medlemmer taes opp etter nærmere bestemmelser i representantskapet. Søknad må foreligge innen 1. juli. 26 Utelukking, uttreden og oppløsning Dersom en deltaker vesentlig misligholder sine plikter i selskapsforholdet, kan de øvrige deltakerne enstemmig vedta at vedkommende deltaker skal utelukkes fra selskapet etter reglene i lov om interkommunale selskaper 31. Den enkelte deltaker kan med minimum 1 ½ års skriftlig varsel ensidig si opp sin deltakelse etter reglene i lov om interkommunale selskap 30. Oppsigelsen må være styret i hende senest 1. juli. Forslag til oppløsning av samarbeidet må vedtas enstemmig av representantskapet. Vedtak om oppløsning må godkjennes av samtlige deltakere og av departementet. Fordeling av aktiva og passiva ved eventuell uttreden eller oppløsning skal skje etter reglene i lov om interkommunale selskaper 30. Gjennomføring og avvikling skal skje etter reglene i lov om interkommunale selskaper og eventuelle forskrifter fra departementet. Selskapsavtale IKA Trøndelag 2016

72 8 Styret plikter å melde fra om avviklingen til Foretaksregisteret. 27 Voldgift Eventuell tvist om forståelsen av selskapsavtalen og om fordeling av utgifter eller i forbindelse med det økonomiske oppgjøret etter oppløsning, avgjøres endelig av en voldgiftsnemnd på tre medlemmer som oppnevnes av fylkesmannen, om ikke annen ordning følger av lov eller forskrift. Tvisten skal først forsøkes løst gjennom forhandlinger mellom partene. 28 Andre regler For område som ikke er direkte regulert gjennom stiftelsesavtalen, gjelder den til enhver tid gjeldende lov om interkommunale selskaper. 29 Ikrafttredelse Denne selskapsavtalen trer i kraft fra det tidspunkt den er vedtatt og underskrevet av samtlige deltakere Selskapsavtale IKA Trøndelag 2016

73 9 Eiere/deltakere Dato Underskrift Agdenes kommune Bjugn kommune Frosta kommune Frøya kommune Grong kommune Hemne kommune Hitra kommune Holtålen kommune Høylandet kommune Inderøy kommune Klæbu kommune Leksvik kommune Levanger kommune Lierne kommune Malvik kommune Meldal kommune Melhus kommune Meråker kommune Midtre Gauldal kommune Namsskogan kommune Oppdal kommune Orkdal kommune Os kommune Osen kommune Rennebu kommune Rissa kommune Roan kommune Røros kommune Røyrvik kommune Selbu kommune Skaun kommune Snillfjord kommune Snåsa kommune Steinkjer kommune Stjørdal kommune Tydal kommune Verdal kommune Verran kommune Ørland kommune Selskapsavtale IKA Trøndelag 2016

74 10 Åfjord kommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Selskapsavtale IKA Trøndelag 2016

75 Melhus kommune 208/116 KOMMUNAL EIENDOM - SALG AV TANNGÅRDEN PÅ LUNDAMO Saksansvarlig Morten Børseth Arkivsak 15/3884 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar at eiendommen g.nr. 208, b.nr. 116 «Tanngården» på Lundamo legges ut for salg i det åpne marked med bistand fra eiendomsmegler. 2. Netto salgsinntekt avsettes på ubundet kapitalfond 3. Det delegeres til rådmannen å justere netto rammene på rammeområdene 5 og 9 som en konsekvens av salget. Vedlegg: 1. Kartutsnitt datert Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Saksutredning: Melhus kommune eier eiendommen «Tanngården» med g.nr. 208, b.nr. 116 i Lundamo sentrum. Eiendommen har adresse Horghallvegen 20 og ble skylddelt i 1974 med et areal på 2814 kvadratmeter. Eiendommen har vært benyttet til kombinert bolig og tannklinikk, men boligdelen ble fradelt og solgt i Tomtearealet som gjenstår i dag er totalt på 1719,2 kvadratmeter, men det inkluderer blant annet deler av veiarealet for Horghallvegen. Ved et salg er det hensiktsmessig å fradele det arealet som naturlig tilhører den bebygde delen av eiendommen. Sør-Trøndelag fylkeskommune har leid eiendommen av Melhus kommune og har drevet klinikk for tannhelsetjenester der, denne virksomheten er nå opphørt og leieavtalen utløp pr. 1. juli Melhus kommune har hatt en leieinntekt på eiendommen som utgjorde kr ,- for 2014, i tillegg betalte leietakeren kr ,- for driftskostnader (inkl. renhold) i Eiendommen er i kommunens arealplan avsatt til boligformål. Om eiendommen skal tas i bruk til bolig vil det være nødvendig med forholdsvis omfattende endringer i bygget, det med bakgrunn i at bygget er tilpasset den bruken fylkeskommunen har hatt der med drift av tannhelsetjenester. Ved eventuell annen bruk enn til boligformål må det påregnes at eiendommen må reguleres til nytt formål. Vurdering: Slik rådmannen vurderer eiendommen er det ikke hensiktsmessig for Melhus kommune å ta i bruk eiendommen. Med de ombyggingsbehovene som ligger i å endre bygget til bolig vurderer rådmannen det som mest hensiktsmessig å selge eiendommen «som den er». Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar at eiendommen legges ut for salg i det åpne markedet.

76 1: Norkart AS Melhus kommune tar forbehold om feil i kartgrunnlaget.

77

78 Melhus kommune Forslag om økning av marginprosenten Saksansvarlig Sigrun Schei Arkivsak 15/3924 Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar å øke marginprosenten fra 9 % til 10 % med virkning fra og med Vedlegg: 1. Skattebetalingslovens 8-3 tredje ledd 2. Forskrift av nr 627 om gjennomføringen av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene 12 Saksutredning: Hvert år i perioden juni oktober utbetaler kemnerkontoret tilgodebeløp på skatt til skattytere som er trukket for mye forskuddstrekk eller har betalt for mye forskuddsskatt året før. Utbetalingene skjer etter at man har avregnet innbetalt forskuddstrekk/forskuddsskatt mot ilignet skatt. For at kemnerkontoret skal ha tilstrekkelige midler til rådighet til tilbakebetaling av tilgodebeløpene, er det i 12 i Forskrift om gjennomføring av fordeling av skatt mv, mellom skattekreditorene (forskrift nr 627 fastsatt av Finansdepartementet 20. juni 2012) bestemt at det på kommunens konto for skatt skal holdes tilbake en bestemt prosent av innbetalt forskuddstrekk og forskuddsskatt; marginprosent. Denne marginen skal holdes tilbake ved hvert månedsoppgjør med skattekreditorene i inntektsåret og første halvdel av ligningsåret. Det er kemnerkontoret som foretar månedsoppgjøret hver måned etter fordelingstall fastsatt av Skattedirektoratet. Det er skatteoppkrevers (kemners) ansvar å påse at det avsettes tilstrekkelig til oppgjør etter skatteavregningen. Viser det seg at den fastsatte marginprosenten ikke er tilstrekkelig, plikter skatteoppkrever å fremme forslag om å øke marginavsetningen. Marginprosenten fastsettes av kommunestyret etter forslag fra skatteoppkrever, jfr ovennevnte forskrifts 12 nr 2: «Marginprosenten fastsettes av kommunestyret etter forslag fra skatteoppkrever. Prosenten skal være minimum 8 prosent og bør ikke overstige 12 prosent. Grunnlaget for forslaget skal være forholdet mellom overskytende forskudd og totalt utlignet beløp for personlige skattytere i kommunen for de tre nærmest foregående ligningsårene.» Melhus kommune har en margin på 9 %. Dette har i flere år gitt negativt marginoppgjør, dvs at det har vært avsatt for lite margin gjennom året. Dette medfører at kemnerkontoret må belaste alle skattekreditorene forholdsmessig for det manglende beløp så snart dette er brakt på det rene, jf forskriftens 13 nr 1. I praksis låner kommunen av de andre skattekreditorene for å få utbetalt til gode skatt til kommunens innbyggere. Likviditetsmessig er det svært uheldig dersom mange kommuner må låne av de øvrige skattekreditorene for å få utbetalt skattepengene.

79 Saksnummer 15/ Side 2/2 Siste utbetaling av tilgodebeløp på skatt skjer i oktober måned. Dette er en måned med svært lite skatteinngang da det ikke er en forfallsmåned for blant annet forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Oppgjør av positiv margin (overskytende margin) fordeles mellom skattekreditorene i november måned. For de tre siste skatteoppgjørene (inntektsårene) viser tallene for marginberegning i Melhus at det er avsatt for lite margin: År Grunnlag for Til gode etter Avsatt Negativ (for lite) Avvik marginavsetning ordinær avregning margin 9 % avsatt margin i % , , , ,- 3,7 % , , , ,- 2,3 % , , , ,- 7,0 % Oversikten viser at marginprosenten har vært noe lav de siste 3 inntektsårene, og differansen mellom avsatt margin og tilgodebeløp etter avregningen har økt, spesielt for det siste året. Med 10 % margin ville marginavsetningen vært tilstrekkelig: 2011: margin kr (til gode ved avregningen kr ) 2012: margin kr (til gode ved avregningen kr ) 2013: margin kr (til gode ved avregningen kr ) Marginprosenten kan ikke inneholde desimaler, så minste mulige økning vil være fra 9 % til 10 %. Dette vil gi en god margin og vil være i henhold til forskriftene. Endring av marginprosenten har over tid ingen betydning for kommunens budsjett. Kemneren vil derfor anbefale at marginavsetningen økes med 1 %, fra nåværende 9 % til 10 %.

80 Vedlegg 1 forslag om endring av marginprosenten i Melhus kommune - forskriftshjemmel Skattebetalingsloven 8-3. Foreløpig fordeling (1) Inntil endelig fordeling etter 8-1 og 8-2 kan foretas, skal innbetalt skatt og trygdeavgift fordeles foreløpig mellom staten, det felleskommunale skattefondet, fylkeskommunen, kommunen og folketrygden. (2) Ved foreløpig fordeling gjelder følgende bestemmelser: Den foreløpige fordelingen skal skje på grunnlag av den samlede utligning av skatt til a) staten, skatt til det felleskommunale skattefondet, skatt til fylkeskommunen, skatt til kommunen og trygdeavgift til folketrygden ved siste ligning før inntektsåret. Hvis forholdet mellom den samlede utligningen av de forskjellige skatter må antas å bli vesentlig forskjøvet på grunn av endring i skattesatser eller av andre årsaker, kan b) Skattedirektoratet ved skjønn fastsette forholdstall til bruk ved den foreløpige fordelingen. (3) Skattedirektoratet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av denne paragrafen, herunder gjøre unntak fra bestemmelsen i annet ledd bokstav a.

81 Vedlegg 2 Forskrift om skattefordeling mellom skattekreditorene, 12 (Forskrift av nr 627 om gjennomføringen av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene, endrer forskrift av nr 1432.) 12.Tilbakeholdt margin på bankkonto for skatt 1. Ved hvert periodiske oppgjør i inntektsåret og de seks første månedene i året etter inntektsåret skal det holdes tilbake en bestemt prosent av innbetalt forskuddstrekk og forskuddsskatt som margin. Slik margin skal tilbakeholdes på bankkonto for skatt. Marginen skal nyttes til oppgjør med skattytere som får overskytende forskudd ved avregninger som gjennomføres før fordeling av gjenstående margin for vedkommende inntektsår foretas etter 13 nr. 2. Hjemmel: Forskriften er fastsatt av Skattedirektoratet 20. juni 2012 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) 8-1 fjerde ledd, 8-1 femte ledd, 8-2 fjerde ledd og 8-3 tredje ledd, jf. forskrift 21. desember 2007 nr til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) 8-1.

82 Melhus kommune Salg av alkohol på valgdagen Saksansvarlig Mari Grongstad Arkivsak 15/3344 Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret følger endringer i Alkohollovens 3-7 og endrer «Kommunale retningslinjer for salgs- og skjenkebevillinger» pkt. 11 Salgstider for alkoholholdig drikk gruppe 1 til følgende ordlyd: Salg og utlevering av drikk skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai.(jfr Alkohollovens ledd) Vedlegg: 1. Epost fra Fylkesmannen av Svarbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet, datert Retningslinjer for tildeling av kommunale salgs- og skjenkebevillinger, Melhus kommune Saksutredning: Alkohollovens 3-7 siste ledd er fra 2015 endret slik at det ikke lenger er forbudt å selge alkohol på valgdager og dager for folkeavstemning. I Melhus kommunes retningslinjer finnes et eget punkt (pkt 11) om at dette ikke er tillatt. Melhus kommune har nå mottatt søknader fra bevillingshavere (butikker) om salg av alkohol også på slike dager. Alkohollovens 3-7: «3-7 Tidsinnskrenkninger for salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol Salg og utlevering av alkoholholdig drikk gruppe 1 kan skje fra kl til kl På dager før søn- og helligdager skal salget opphøre kl Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte salgssted innskrenke eller utvide tiden for salg i forhold til det som følger av første ledd. Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd er likevel forbudt etter kl på hverdager, og etter kl på dager før søn- og helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. Det kan bestemmes at salg ikke skal finne sted til bestemte tider på dagen eller på bestemte ukedager. Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai» Med bakgrunn i lovtekstens ordlyd har flere kommuner reist spørsmål til Fylkesmannen om kommunene allikevel har adgang til å beslutte at kommunens bevillingshavere ikke kan selge alkohol på slike dager. Mange kommuner har forbud for salg som eget vilkår i lokale retningslinjer, noe som gir tvil om hva som vil være gjeldende praksis. Fylkesmannen har sendt en henvendelse til Departementet om saken. Utdrag fra Departementets svar (svar følger som vedlegg) Departementet skal videre bemerke at det innenfor de rammene alkoholloven setter, er opp til kommunene å vurdere hvilke salgstider de vil tillate. Forbud om salg på valgdagen innebærer ingen plikt for kommunen til å tillate salg slike dager. Lovendringen innebærer at salg på valgdagen fra 2015 og fremover er tillatt for bevillingshavere dersom kommunen ikke eksplisitt bestemmer noe annet i alkoholpolitisk plan, forskrift eller bevillingsvedtak. Departementet ser at det kan oppstå tvil om hva som gjelder i den enkelte kommune, dersom forbud er tatt inn som vilkår i eksisterende bevillinger (gitt før lovendringen) uten at det er henvist til lovens forbud.

83 Saksnummer 15/ Side 2/2 Fylkesmannens tolkning av Departementet brev: Som departementet skriver avslutningsvis vil bevillingshavere ha adgang til å selge alkohol på valgdagen høsten 2015 og fremover dersom kommunen ikke eksplisitt bestemmer noe annet. Det fremgår også at kommunen har adgang til selv å vedta at slikt salg ikke skal være tillatt i den enkelte kommune på valgdag. Melhus kommunes retningslinjer (utdrag) I kap 11 Salgstider for alkoholholdig drikk gruppe 1, er teksten tatt ut fra tidligere Alkohollov 3-7 Søn- og helligdager, 1. og 17. mai og stemmedagen for stortings-, fylkestings- og kommunevalg og folkeavstemninger er salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 ikke tillatt. Vurdering: Rådmannen anbefaler å endre Melhus kommunes retningslinjer pkt 11 slik at de samsvarer med endringer i Alkohollovens 3-7. Nytt pkt. 11 Salgstider for alkoholholdig drikk gruppe 1 Salg og utlevering av drikk skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai.(jfr Alkohollovens 3-7)

84 Fra: Mari Grongstad Til: Postmottak Melhus kommune Kopi: Sendt: :19:59 Emne: SV: Vedrørende salg av alkohol på valgdag Vedlegg: image001.png Dette må føres som ny sak saksbehandler MAVI Med vennlig hilsen Mari Grongstad IKT- og serviceseksjonen Telefon Mobil Fra: Turid Melum På vegne av Postmottak Melhus kommune Sendt: 23. juni :49 Til: Mari Grongstad Emne: VS: Vedrørende salg av alkohol på valgdag Videresendt fra postmottak. Turid Melum IKT- og serviceseksjonen Telefon Fra: Hoem, Lillian Sendt: 23. juni :11 Til: *FMST Kommuner i ST Kopi: Holm, Caroline; Flydal, Trond; Ollestad, Kjetil; Johnsen, Trine Wold Emne: Vedrørende salg av alkohol på valgdag Hei,

85 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag mottok for en tid siden et spørsmål fra en av våre kommuner vedrørende lovendringen om salg av alkohol på valgdag. Fra januar 2015 ble alkoholloven som kjent endret, slik at det nå ikke lenger er forbudt å selge øl fra butikk på valgdagen. En av våre kommuner stilte spørsmål ved hvorvidt kommunene selv kan vedta et slikt forbud, med hjemmel i alkohollovens 3-7 annet ledd. Alkhl. 3-7 annet ledd gir åpning for å innskrenke salgstidene «til bestemte tider på dagen eller på bestemte ukedager». Med bakgrunn i at vi ikke umiddelbart anser «valgdag» å falle inn under «ukedager», fant vi grunnlag for å rette en henvendelse til departementet vedrørende spørsmålet. Vi har fått svar fra departementet, som følger vedlagt til orientering. Som departementet skriver avslutningsvis vil bevillingshavere ha adgang til å selge alkohol på valgdagen høsten 2015 og fremover dersom kommunen ikke eksplisitt bestemmer noe annet. Det fremgår også at kommunen har adgang til selv å vedta at slikt salg ikke skal være tillatt i den enkelte kommune på valgdag. Med vennlig hilsen Lillian Hoem Juridisk seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Telefon: lillian.hoem@fylkesmannen.no Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten

86 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Deres ref Vår ref Dato 15/ Salg av alkohol på valgdag Vi viser til din e-post av 23. april 2015 med spørsmål knyttet til salg av alkohol på valgdagen. Alkoholloven er fra 2015 endret slik at det ikke lenger er forbudt å selge alkohol på valgdager og dager for folkeavstemning. Spørsmålet som reiser seg er om kommunen har adgang til å beslutte at kommunens bevillingshavere likevel ikke kan selge alkohol på slike dager. Som du påpeker, går det fram av alkoholloven 3-7 at kommunen kan innskrenke salgstidene "til bestemte tider på dagen eller på bestemte ukedager". Av forarbeidene til bestemmelsen kan man se at bakgrunnen for regelen er at hensynet til det lokale selvstyret må balanseres opp mot hensynet til stabilitet og forutsigbarhet om rammebetingelsene for de som driver næringsvirksomhet. Bestemmelsen i 3-7 regulerer ikke direkte adgangen til å innskrenke salgstiden til en eller flere bestemte dager (merkedager). De hensyn som ligger til grunn for 3-7 tilsier heller ikke at en tolkning som begrenser adgangen til dette bør legges til grunn. Departementet kan ikke se at næringsgrunnlaget skulle svekkes nevneverdig der en kommune velger, av alkoholpolitiske grunner, å sette vilkår om at bevillingen ikke kan utøves på valgdag eller annen merkedag. Departementet kan derfor ikke se at det er grunnlag for å fravike alkohollovens prinsipp om at kommunene skal ha stor alkoholpolitisk frihet i bevillingspolitikken. Postadresse Besøksadresse Telefon* Folkehelseavdelingen Saksbehandler Postboks 8011 Dep Teatergt Lilly Sofie Ottesen 0030 Oslo Org no postmottak@hod.dep.no

87 Det kan i denne sammenheng også vises til at det er lagt til grunn at opphevingen av forbudet mot salg av alkohol fra Vinmonopolet på påske-, pinse- og nyttårsaften, en lovendring som skjedde samtidig med endringen knyttet til valgdagene, se Prop. 127 L ( ), ikke innebærer noen plikt for Vinmonopolet til å åpne alle sine butikker disse tre dagene. Det er også relevant at det i proposisjonen står følgende: "Departementet skal videre bemerke at det innenfor de rammene alkoholloven setter, er opp til kommunene å vurdere hvilke salgstider de vil tillate. Også butikkene og Vinmonopolet må vurdere hva salgs åpningstider og -dager som er ønskelige når de søker om bevilling". Departementet legger på denne bakgrunn til grunn at opphevingen av forbudet mot salg på valgdagen, innebærer at det kommunale selvstyret i alkoholpolitikken er utvidet, og at det dermed ikke innebærer noen plikt for kommunen til å tillate salg slike dager. Når det gjelder det praktiske, legger departementet til grunn at lovendringen innebærer at salg på valgdagen fra 2015 og framover er tillatt for bevillingshavere dersom kommunen ikke eksplisitt bestemmer noe annet i alkoholpoltisk plan, forskrift eller bevillingsvedtak. Departementet ser at det kan oppstå tvil om hva som gjelder i den enkelte kommune, for eksempel dersom forbud mot salg på valgdagen er tatt inn som vilkår i eksisterende bevillinger (gitt før lovendringen) uten at det er henvist til lovens forbud. Departementet legger til grunn at kommunene kommuniserer tydelig med bevillingshaverne rundt dette spørsmålet forut for høstens kommunevalg. Med vennlig hilsen Geir Stene-Larsen (e.f.) ekspedisjonssjef Lilly Sofie Ottesen avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi: Helsedirektoratet Side 2

88 Retningslinjer Tildeling av kommunale salgs- og skjenkebevillinger Vedtatt i Kommunestyret , PS 18/12

89 Retningslinjer Tildeling av kommunale salgs- og skjenkebevillinger (Etter lov om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholloven) av 2. Juni 1989 nr. 27.) 1.0 Mål for bevillingspolitikken 1.1 Kommunestyret ser det som et mål å minske forbruket og forebygge misbruket av alkohol og rusmidler. Man skal hindre at ungdommer utvikler et forhold til rusmidler som kan medføre misbruk, sosiale skader og helseskader. Forekomsten av rusmiddelrelaterte helseskader skal reduseres, og man skal gi god livskvalitet for rusmisbrukere og deres familier. 1.2 I behandlingen av søknader om salgs- og skjenkebevillinger skal kommunen ha som mål å begrense de skader som alkoholbruk kan innebære for samfunnet og individet. Det skal tas hensyn til om bevillingene kan påvirke tilgangen på alkohol, særlig for yngre aldersgrupper. 2.0 Generelle bestemmelser 2.1 I Melhus kommune er det fastsatt 9 alminnelige bevillinger som et øvre tak i kommunen på antall bevillinger. 2.2 Søknader om salgs- og skjenkebevillinger behandles fortløpende. Bevilling gis for inntil 4 år av gangen. Bevillingen utløper ved bevillingsperiodens slutt, jf. Alkoholloven 1-6, 2. Ledd. 2.3 Innvilgelse av søknaden skal ligge innenfor lov, forskrift, kommunens alkoholpolitiske målsetning og de retningslinjer som er trukket for salg og skjenking. 2.4 Ved vurdering om bevilling skal gis skal det legges vekt på stedets karakter, profil, standard og målgruppe. 2.3 Før vedtak treffes skal det innhentes uttalelse fra politiet, samt skatteog avgiftsmyndigheter. 3.0 Bevillingssøker 3.1 Kommunal bevilling til salg og skjenking av alkohol gis til den for hvis regning virksomheten drives, jf. Alkoholloven 1-4b. 3.2 Bevillingssøker plikter å dokumentere opplysningene i søknaden, og de opplysninger som er nødvendig for å kunne ta stilling til om kravene i alkoholloven 1-7 b og 1-7c er oppfylt.

90 4.0 Styrer og stedfortreder 4.1 For hver bevilling skal det utpekes en styrer og en stedfortreder som må godkjennes av kommunen etter reglene i alkoholloven 1-7c. 4.2 Styrer og stedfortreder må være over 20 år og ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av denne. Dokumentasjonskravet gjelder ikke ved tildeling av bevilling etter pkt. 7.0 og pkt Styrer og stedfortreder må ha utvist uklandelig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål. 4.4 Styrer og stedfortreder må være ansatt på salgs- eller skjenkestedet eller arbeide i virksomheten i kraft av eierstilling. Som styrer kan bare utpekes den som har styringsrett over salg eller skjenking, herunder ansvar for å føre tilsyn med utøvelsen av bevillingen. I styrers fravær påhviler styrers plikter stedfortreder. 5.0 Bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk 5.1 For å kunne innvilge skjenkebevilling må søker ha serveringsbevilling etter serveringsloven Det gis ikke skjenkebevilling for utøvelse ved gatekjøkken. Skal det gis skjenkebevilling til serveringssteder i kjøpesenter eller til serveringssteder som i tillegg driver butikk og/eller storkioskvirksomhet, må man markere et tydelig og klart skille til skjenkearealet. 5.3 I retningslinjene legges følgende definisjon til grunn, jf. forskrift av 8. Juni 2005 nr : Alkoholholdig drikk gruppe 1: Drikk som inneholder over 2.5 og høyst 4.7 volumprosent alkohol Alkoholholdig drikk gruppe 2: Drikk som inneholder over 4.7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol Alkoholholdig drikk gruppe 3: Drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol 5.4 Bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 gis til etablissement som har/får skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 og som i hovedsak henvender seg til et voksent publikum. Selv om etablissementet faller inn under hovedregelen gis ikke bevilling for alkoholholdig drikk gruppe 3 til: 1. etablissement som har omsetning av fast-food eller take-away som sin hovedomsetning

91 2. etablissement lokalisert til vare og kjøpesenter hvor virksomheten er en del av tilbudet i vare og kjøpesenteret. Utenfor kjøpesenterets faste åpningstid kan det gis bevilling for alkoholholdig drikk gruppe 3 3. veikro eller annet etablissement innrettet for trafikk langs vegen. 4. etablissement lokalisert på campingplasser Når det gjelder pkt. 3 og 4 kan det gis bevilling for alkoholholdig drikk gruppe 3 i forbindelse med selskapelig samvær for sluttede lag. 6.0 Bevilling til salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 (drikk med høyst 4.7 volumprosent alkohol) i lukket forpakning. 6.1 Bevilling til salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 i lukket forpaktning kan bare gis for utøvelse i dagligvareforretninger. Kiosker og bensinstasjoner gis ikke rett til utøvelse av salgsbevilling. 6.2 For å kunne klassifiseres som dagligvareforretning må foretningen alle hverdager kunne gi et tilfredsstillende og variert tilbud av dagligvarer til en gjennomsnittsfamilie. 7.0 Bevilling for en enkeltanledning, jf. Alkoholloven 1-6, 2. Ledd 7.1 Rådmannen kan avgjøre søknader om skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 eller alkoholholdig drikk gruppe 1,2 og 3 for en enkelt bestemt anledning inntil 4 dager, mot avgift. 7.2 Det skal utpekes en ansvarshavende/styrer for arrangementet. 7.3 Søknaden skal sendes politiet for uttalelse før vedtak fattes. 8.0 Ambulerende skjenkebevilling 8.1 Rådmannen kan hver dag utstede 6 ambulerende skjenkebevillinger for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2, eller gruppe 1, 2 og 3, mot avgift. 8.2 Ambulerende skjenkebevilling gis for en enkeltanledning og for skjenking i sluttet selskap, jf. Alkoholloven Det skal utpekes en ansvarshavende/styrer for arrangementet.

92 9.0 Skjenking av alkohol utendørs (uteservering) 9.1 Kommunestyret kan gi bevillingshaver uteservering. Skjenkearealet på uteserveringen skal være klart avgrenset mot det arealet som ikke er skjenkeareal. 9.2 Ved vurderingen skal det tas hensyn til om virksomheten kan være til sjenanse for nabolaget. Hvis tungtveiende alkoholpolitiske hensyn tilsier det, er det ikke adgang til skjenking av alkoholholdig drikk utendørs Skjenketid 10.1 Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 kan ikke skje før kl hverdager og kl på søn-, hellig- og høytidsdager. Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan skje fra kl For øvrig skal skjenketiden for alkoholholdig drikker følge skjenkestedets åpningstid, dog slik at skjenkingen skal opphøre senest ½ time før stedets stengetid. (konsumtid) Det kan ikke i noen tilfelle skjenkes alkoholholdig drikker senere enn kl søndag torsdag, og til kl fredag og lørdag. Det kan vedtas innskrenket skjenketid når særlige grunner tilsier det Salgstid for alkoholholdig drikk gruppe Salgstiden for alkoholholdig drikk gruppe 1 kan ikke overskride følgende tider: Mandag fredag kl kl Dager før søndager og helligdager, Unntatt dag før Kristi Himmelfartsdag kl kl Jul-, påske- og pinseaften kl kl Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig Søn- og helligdager, 1. og 17. mai og stemmedagen for stortings-, fylkestings- og kommunevalg og folkeavstemninger er salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 ikke tillatt Unntak I spesielle tilfeller kan det gjøres unntak fra retningslinjene dersom dette er hensiktsmessig ut fra en helhetsvurdering.

93 Melhus kommune RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL : Område 103 på Kvål, meklingsresultat Saksansvarlig Tove Hellem Arkivsak 12/5064 Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens og vedtar Melhus kommune at område 103 (del av gnr/bnr 73/4) på Kvål disponeres til LNF-formål. I medhold av plan- og bygningslovens vedtar Melhus kommune at del av gnr/bnr 73/19, del av 73/13, del av 73/5 og del av 73/6 ikke omdisponeres fra LNF til boligformål. Vedlegg: 1. Meklingsprotokoll, datert e-post fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag datert Enkel konsekvensutredning med kartavgrensning Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Planbeskrivelse med planbestemmelser, kommuneplanens arealdel Plankart, kommuneplanens arealdel Meklingsprotokoll Vedlegg Behandling innsigelser, en oversikt med formannskapets vedtak i 2. gangsbehandlingen vedr. innsigelser fra regionale myndigheter Kart, vedlegg til mekling Planbestemmelser etter 2. gangsbehandling Vedlegg høringsmerknader 1- en gjennomgang Vedlegg høringsmerknader 2 en gjennomgang av områder sendt på begrenset høring Vedlegg innsigelser og vilkår Vedlegg ALLE høringsmerknader (ikke vedlagt, tilgjengelig på nett) Vedlegg høringsmerknader, konsekvensvurdering av ormåder aktuell for begrenset høring Vedlegg Arealer for boligbygging Vedlegg Arealer for næringsutvikling Vedlegg Arealer for offentlig infrastruktur Vedlegg innspill 2013, en oversikt Vedlegg innspill 2013, konsekvensvurderinger Vedlegg Fra rulleringsprosessen i 2011 Utkast til Skytebaneutredning Utkast til kommunedelplan for grus, steinbrudd og deponi Vedlegg ALLE INNSPILL (ikke vedlagt, tilgjengelig på nett) Vedlegg Notat oppretting Planprogram, Saksframstilling til 1. gangsbehandling Protokoll 1. gangsbehandling Saksframstilling til 2. gangsbehandling Protkoll 2. gangsbehandling Saksframstilling til 2. gangsbehandling begrenset høring Protokoll 2. gangsbehandling begrenset høring

94 Saksnummer 12/ Side 2/4 Saksutredning: Litt om saksgang Figuren under gir en illustrasjon av saksgangen for område 103 (del av gnr/bnr 73/4) på Kvål. Området ble først sendt på høring som område for råstoffutvinning. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag leverte innsigelse med bakgrunn i nasjonale jordverninteresser. Det ble gjennomført mekling i sakens anledning og kommunen tok innsigelsen til følge. Innsigelse fra FM på bruk av område 103 som råstoffutvinning. Område 103 på høring som boligformål. FSK opprettholdt ønsket om boligformål. Meklingsresultat i FSK evt. med påfølgende begrensede høring Evt. begrenset høring Område 103 på høring som råstoffutvinning. Mekling Innsigelse fra FM på bruk av område 103 til boligformål. Mekling Kommunestyre tar stilling til meklingsresultat uten eller etter evt. høring. På et senere møte i formannskapet hvor arealdelen ble behandlet ble det besluttet å sende området (del av gnr/bnr 73/4) på høring på ny denne gang som boligformål. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag leverte på ny innsigelse med bakgrunn i nasjonale jordverninteresser, mens Statens vegvesen leverte innsigelse med bakgrunn i at lokalisering av boligformålet stred mot nasjonale interesser i areal- og transportplanleggingen. Det ble gjennomført mekling i sakens anledning , jfr. vedlagte meklingsreferat. Meklingsresultatet innebærer at del av gnr/bnr 73/4 skal disponeres til LNF-formål (jfr gul sirkel på bildet under), mens det for del av gnr/bnr 73/19, del av 73/13, del av 73/5 og del av 73/6 kan åpnes for omdisponering fra LNF til boligformål, jfr. rød avgrensning i figur under.

95 Saksnummer 12/ Side 3/4 73/4 Foreslåtte omdisponering var på høring hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i tilknytning til meklingen. I e-post fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag framgår det at det ikke er innvendinger mot foreslåtte omdisponering. Området har imidlertid ikke vært til offentlig ettersyn hos allmennheten. Dersom det er ønskelig å gå videre med området anbefales det at området sendes på begrenset høring i tre uker. Vilkår fra Statens vegvesen står imidlertid fast. Dette betyr at det blir knyttet følgende bestemmelse til området «Før første bolig tas i bruk skal sammenhengende gang og sykkelveg langs fv 695 mot Kvål være ferdigstilt». Boligpotensiale lang Bennavegen Langs Bennavegen er ca 600 dekar satt av til boligformål, hvor rundt 500 av disse hører til Brannåsen-området. Som kjent har arbeidet med Brannåsen stoppet opp pga at topografi, funn av kulturminner og ny gang- og sykkelveg ble for kostnadskrevende. Topografi er også en utfordring for deler av de gjenværende 100 dekar med boligformål. Det foreslåtte området som nå anbefales sendt på begrenset høring utgjør ca 90 dekar, slik at totalt dekar med boligareal blir ca 190 (unntatt Brannåsen). Boligpotensialet i de 190 dekarene anslås til minimum ca 200 boliger. Potensialet avhenger av hvilken tetthet som velges. Til orientering bygges det i snitt rundt 100 boliger i året i Melhus (statistikk siste ti år). Boligbyggingen er fordelt i kommunen, men med størst andel i Nedre Melhus. Det vil derfor gå flere tiår før boligområdene langs Bennavegen er fullt utbygd. Kostnader Det mangler 2,2 km gang- og sykkelveg i området og det er forutsatt at utbyggere i området bidrar til denne. Et grovt kostnadsanslag for 2,2 km gang- og sykkelveg langs fylkesvegen ligger på et sted mellom 12 og 20 mill. Teknisk drift opererer i dag med et kostnadsanslag på 17 mill, men kostnadene kan både bli høyere og lavere. Grunnerverv, evt. sikringstiltak og detaljregulering inngår ikke i kostnadsanslaget. Melhus kommune kan gjennom utbyggingsavtaler pålegge utbyggere/tomtekjøpere å innbetale en sum på et fond til gang- og sykkelveg. På grunn av tidsperspektivet vil trolig dette fondet måtte bli supplert med midler fra kommunekassen. For framtidig utbygging som benytter eksisterende infrastruktur kan man bruke refusjonsbestemmelsene i plan- og bygningsloven. Kommunens trafikksikkerhetsplan Kommunens trafikksikkerhetsplan, som er under utarbeidelse, gir en oversikt over strekninger i kommunen hvor gang- og sykkelveger mangler. Totalt mangler det ca meter gang- og sykkelveger i Melhus fordelt på 23

96 Saksnummer 12/ Side 4/4 strekninger og 14 fylkeskommunale veger. Totale kostnader er beregnet til rundt mill. Bennavegen er en av disse strekningene. Hvilke kriterier som skal tillegges vekt ved prioritering blant alle disse strekningene har ikke vært drøftet, men det er naturlig at gjeldende planer danner grunnlaget. For eksempel gjelder dette nylig vedtatte Helhetlig tiltaksplan for boligbygging og Kommuneplanens samfunnsdel, hvor nærhet til kollektivknutepunkt og eksisterende infrastruktur er sentrale forutsetninger. Vurdering: Slik rådmannen har forstått det, er bakgrunnen for foreslåtte område å få tilstrekkelig med areal til boligformål langs Bennavegen slik at kostnadene med å etablere gang- og sykkelveg kan fordeles på flere. Rådmannen har over pekt på forhold for å få etablert en gang- og sykkelveg langs Bennavegen. Rådmannen har, pga boligbehovsberegninger, lokaliseringsmessige forhold og utfordringer knyttet til gjennomføring av utbyggingen, frarådet nye boligområder langs Bennavegen. Meklingsresultatet endrer ikke rådmannens anbefaling. For å utnytte skolekapasiteten på Kvål er det ønskelig med økt boligbygging. Økt boligbygging er også ønskelig for å bedre kollektivtilbudet, utnytte eksisterende teknisk infrastruktur som veg, vann og avløp og utvikle Kvål som et attraktivt tettsted for kommende generasjoner. Som ledd i arbeidet med sentrumsplan for Kvål må sentrumsområdet undersøkes nærmere mtp kvikkleire. Sikker byggegrunn er en forutsetning for å kunne utvikle et godt og attraktivt bomiljø i sentrum av Kvål. Undersøkelser knyttet til områdestabilitet kan gjennomføres før sentrumsplanarbeidet starter, og være et nyttig underlag når kommunen innleder dialog med grunneiere, næringsaktører og andre rundt sentrumsutvklingen. Statens vegvesen har gjennomført en rekke geotekniske undersøkelser i forbindelse med ny E6 også på og ved Kvål. Avhengig av hva som skjer videre med Sorenskrivergården, kan det bli nødvendig med supplerende undersøkelser i regi av Statens vegvesen dette som ledd i å sikre sikker byggegrunn for en erstatningstomt. Etter rådmannens syn vil et nyttig bidrag fra Statens vegvesen, med å få fortgang i boligbyggingen, kunne være å bidra inn mot dekning av kostnadene med en områdestabilitetsvurdering for sentrum av Kvål. Et slikt bidrag vil både kunne føre til raskere avklaring av hva som kan bygges ut, og en faktisk utbygging. Bl.a. vil det kunne avklares hvorvidt det vil være mulig å bygge ny barnehage i sentrum av Kvål. Alternativ til rådmannens innstilling 2.ledd: I medhold av plan- og bygningslovens vedtar Melhus kommune at del av gnr/bnr 73/19, del av 73/13, del av 73/5 og del av 73/6 omdisponeres fra LNF til boligformål, jfr. kart i konsekvensvurderingen. Området sendes på begrenset høring. Rådmannen gis i oppgave å sette høringsfrist ved utsendelse.

97 30 MARS 2015 Fylkesmannen I 2/506`t i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Melhus kommune Rådhusveien MELHUS Referat fra meklingsmøte begrenset høring av kommuneplanens arealdel - område Melhus kommune Melhus kommune Jorid Jagtøyen, ordfører Sigmund Gråbak, varaordfører Morten Bostad, rådmann Tove Hellem, planlegger Statens vegvesen Tor-Erik Jule Lian, overingeniør Signhild Johanne Volden, overingeniør Jenny Skjellnes, planlegger/saksbehandler Sør-Trøndelag Fylkeskommune Vegard Hagerup, planveileder Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Brit Skjelbred, kst.fylkesmann(meklingsmann) Mari Mogstad, ass. fylkesmann Tore Bjørkli, Landbruksdirektør Magnhild Melandsø, underdirektør LBA Hanne Nordgård, rådgiver LBA Tor Sæther, seniorrådgiver KOS (referent) Meklingsmannens innledning Meklingsmannen ønsket velkommen til mekling og orienterte innledningsvis om meklingsinstituttet. Parter i saken er Melhus kommune, Statens vegvesen og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Området som er til mekling, benevnt som 103, er beliggende på Hårråbakken om lag 4 km fra Kvål sentrum og grenser inntil Fv 695 (Bennavegen) i vest. Ønsket bruk av området er til boligformål. På motsatt side av fylkesvegen ligger boligområdet benevnt som B KV 3 i kommuneplanens arealdel, som ble vedtatt ved siste rullering av kommuneplanens arealdel. I forbindelse med nevnte rullering av kommuneplanens arealdel ble 103 vist som område for råstoffutvinning. Ved uttalelse til kommuneplanens arealdel ble det fra fylkesmannen som landbruksmyndighet fremmet innsigelse grunnet Embetsledelse og administrasjonsstab E-post: postmottak@fmst.no Kommunal- og beredskapsavdeling Internett: Oppvekst- og utdanningsavdeling Sosial- og helseavdeling Landbruk og bygdeutvikling Organisasjonsnummer: Miljøvernavdeling

98 2 jordvernhensynet. Området ble gjenstand for mekling og resultatet ved meklingen var at kommunen tok ut området i påvente av utarbeiding av kommunedelplan for grusuttak, steinbrudd og massedeponi. I samme meklingsmøte aksepterte kommunen at det ble etablert rekkefølgebestemmelser som sikrer etablering av gang- og sykkelveg for område B KV3. Statens vegvesen og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har innsigelse til boligområde 103. Innsigelsen til Statens vegvesen er begrunnet med manglende rekkefølgebestemmelse som sikrer at etablering av gang- og sykkelveg langs Fv 695 mot Kvål sentrum blir etablert før området kan bebygges og første bolig tas i bruk, jfr. område B KV3. Innsigelsen til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er begrunnet med hensynet til jordvernet. Ut i fra manglende behovsdokumentasjon foreligger det det derfor ikke særlige grunner som tilsier at jordvernet skal vike. Kommunens orientering Kommunen orienterte om arbeidet med kommuneplanens arealdel som ble vedtatt i desember Området som nå er til mekling ble fremmet som område for råstoffutvinning i forbindelse med innspill til kommuneplanens arealdel. Under behandlingen av kommuneplanens arealdel ble området endret til bolig ved behandling i formannskapet. Dessverre ble dette avglemt i den videre behandlingen i kommunen og området ble ved mekling av kommuneplanen derfor vist som råstoffområde. Området er beliggende på Kvål som har store utfordringer i forhold til kvikkleire i sentrumsområdet. For å kunne tilby boligtomter i Kvål-området må man derfor bevege seg et godt stykke fra Kvål sentrum. Det ble videre vist til at tettstedet opplever befolkningsnedgang og synkende elevtall, noe som henger sammen med liten tilgang til ledige boligtomter. Melhus opplever stor befolkningsøkning. For å redusere presset på verdifulle dyrkajordareal i nedre Melhus ønsker kommunen derfor å legge til rette for boligbygging i alle kretsene i Melhus. Fylkeskommunens behandling Forslaget til kommuneplanens arealdel ble behandlet i fylkesutvalget, hvor område B KV3 ble frarådet. Ved den administrative uttalelsen til område 103 ble fylkesutvalgets behandling av kommuneplanens arealdel og meklingsmøtet lagt til grunn. Slik fraråder fylkeskommunen området med mindre det settes rekkefølgebestemmelser som sikrer gang- og sykkelveg langs fylkesvegen mot Kvål sentrum. Partenes begrunnelse og synspunkter Kommunen papekte at for å kunne realisere gang- og sykkelveg langs Fv 695 er området nødvendig. Dette for å oppnå stort nok volum for å få ned kostnadene til infrastruktur pr. boligtomt. Godkjent område for bolig på motsatt side av fylkesvegen (B KV3) er i seg selv ikke stort nok til å gi lønnsomhet ved etablering av gang- og sykkelveg. Det ble og vist til at Norsk landbruksrådgiving

99 3 har uttalt seg til kvaliteten på området, og at konklusjonen er at arronderingen er vanskelig og at jordkvaliteten tilsier at arealet ikke kan nyttes til korndyrking. Kommunen viste til at om lag 600 meter nord for området 103 er det et eksisterende boligområde, Brannåsen, som ikke er realisert. Dette er et relativt stort boligområde, men på grunn av topografi, kostnader ved infrastruktur og redusert mulighet for utnytting pga. fornminneforekomster, lar ikke dette området seg realisere. I og med at Brannåsen ikke lar seg realisere som boligområde er kommunen av den oppfatning at område 103 er helt nødvendig for å kunne tilby tilstrekkelig med boligreserver i Kvål-området. Kommunen opplyste videre at Brannåsen vil bli vurdert tatt ut av kommuneplanens arealdel ved neste rullering. Sør-Trøndelag Fylkeskommune stilte spørsmål om kommunen var innstilt på å ta inn rekkefølgebestemmelser som sikret etablering av gang- og sykkelveg til område 103. Melhus kommune repliserte at det var kommunen innstilt på å gjøre. Meklingsmannen konkluderte da at innsigelsen fra Statens vegvesen var imøtekommet, og representantene fra vegvesenet ble dimittert fra meklingsmøtet. Fylkesmannen som landbruksmyndighet (LBA) delte kommunens ønsker om å ivareta dyrka jorda i nedre Melhus. Det ble videre stilt spørsmål om hvordan de relativt små områdene 103 og B KV3 skulle kunne bære kostnadene ved etablering av gang- og sykkelveg fra Kvål sentrum, når Brannåsen ikke lenger er et aktuelt som utbyggingsområde. LBA viste til at tilgrensende områder til B KV3 i nord, sør og vest er arealer med liten konfliktgrad ut i fra jordbruksmessige hensyn. En utvidelse av B KV3 i sør langs Fv 695 vurderes å være en mye bedre løsning enn område 103. Her berøres ikke dyrka jord da arealet i all vesentlighet består av myr og skog. Det ble poengtert viktigheten av at kommunen aktivt vurderte mindre produktive arealer for boligbygging. Meklingsmannen stilte så spørsmål om kommunen hadde vurdert alternative arealer til område 103. Etter meklingsmannens oppfatning ville det være relevant å se på deler av Brannåsen eller andre mindre konfliktfylte områder. Videre minnet meklingsmannen på kommunens ansvar for å tenke helhet. Kommunen repliserte at dette ikke hadde blitt gjort, da en forholdt seg kun til grunneierinnspillene. For kommunen er det viktig med en rask avklaring da boligbehovet oppleves som prekært. Det å legge ut arealer som ikke er foreslått av grunneierne selv vurderte kommunen å kunne medføre en lengre tidsbruk. Kommunen vurderte likevel at det kunne være aktuelt å se på tilgrensende områder til B KV3, som erstatning for område 103. Forslag til løsning: Melhus kommune vurderer tilgrensende areal til B KV3 som alternativ til område 103. Arealet som er aktuelt ligger sør for B KV3 og grenser inntil Fv 695.

100 4 Kommunen gir deretter tilbakemelding til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, og under forutsetning av grunneiers aksept avklarer Fylkesmannen arealbruken med aktuelle sektoretater. Utvidelsen sendes på begrenset høring for å avklare om det evt. Er andre interesser i området. Med hilsen Brit Skjelbred (e.f.) Alf Petter Tenfjord konst. fylkesmann direktør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Magnhild Melandsø Sør-Trøndelag fylkeskommune PB 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Hanne Nordgard Statens Vegvesen - Region Midt Fylkeshuset 6404 MOLDE Tore Bjørkli

101 Fra: Sæther, Tor Til: Tove Hellem Kopi: Sendt: :54:49 Emne: SV: Ny avgrensning Vedlegg: Med bakgrunn i den nye oversendte avgrensningen har ikke Fylkesmannen i Sør-Trøndelag eller Statens vegvesen innvendinger til område for boligbygging ved Bennavegen. Det forutsettes at planforslaget ikke berører dyrka mark. Med vennlig hilsen Tor Sæther seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Telefon: Mobil: Fmsttsa@fylkesmannen.no Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten Fra: Tove Hellem [mailto:tove.hellem@melhus.kommune.no] Sendt: 23. april :35 Til: Sæther, Tor Emne: Ny avgrensning Hei Her kommer forslag til ny avgrensning ved Bennavegen. Område satt av til idrettsformål er tatt ut, likeså allerede regulert område. Rød tykk strek markerer avgrensningen. mvh Tove Hellem Rådgiver Melhus kommune, Rådhusveien 2, 7224 Melhus Arealforvaltning Telefon: / Ta miljøhensyn vurder om du virkelig må skrive ut denne e-posten. Melhus kommune miljøsertifisert ISO

102

103 Infrastruktur Lokalisering og transport Plan Forslaget Planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel VEDLEGG Enkel konsekvensutredning Innspill kommuneplanens arealdel 1 Navn, gårds- og bruksnummer: Del av gnr/bnr: 73/19, 73/13, 73/5 og 73/6 Forslagsstiller: Melhus kommune Bilde med avgrensning Dagens bruk: Områdets størrelse: Arealformål i gjeldende arealdel: Det er ønskelig å disponere området til boligbebyggelse. Skog / LNF Ca 120 dekar (inkl. 36 dekar som allerede er planavklart (gul fargetone i figur over)) LNF (Landbruk-, natur- og friluftsområde) Ved evt. regulering hva er formålet: Type utbygging: Bolig Bolig i felt Avstand tettsted/sentrum: Gang- og sykkeltilbud: Kollektivtilbud: Vegnett: 4 km fra Kvål sentrum 2,3 km til gang- og sykkelveg 4 km til Kvål sentrum 11 km til Melhus sentrum Området ligger like inntil Fylkesveg 695 Bennavegen Klimagassutslipp: Vannforsyning: Avløp: Ca 300 meter til offentlig avløpsnett Ca 300 meter til offentlig drikkevann Ledningsnett/fjernvarme Skole, idrettsanlegg, barnehage, helse og velferdssenter: 3,7 km til Rosmælen skole Det er få barnehageplasser på Kvål.

104 Avbøtende tiltak Annet Samfunn Miljø- og naturinteresser Anbefaling Planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel 2 Området er lokalisert langs fylkesveg uten gang- og sykkelveg. Vilkår i meklingen er at det skal bygges gang- og sykkelveg før boligene kan flyttes inn. Det er behov for ca 2,3 km med sykkelveg. Se saksfremlegg for supplerende Langs Bennavegen er det satt av ca 610 dekar til boligformål. Ser man bort fra Brannåsen er det rundt 100 dekar til boligformål. Antatt boligpotensiale her er ca Antall boliger avhenger av krav om tetthet. Foreslåtte område er på ca 90 dekar og vil øke boligpotensialet i området med rundt enheter. Tema m vurdering av datagrunnlaget Biologisk mangfold Økosystemer Naturtyper Arter Jfr. 8 i naturmangfoldlov Landskap Jord- og skogbruksinteresser (bonitet, arrondering for og etter, driftsmessige og indirekte kons., avbøtende tiltak) Kulturminner og kulturmiljø Beskrivelse av verdier /Verdivurdering Konsekvenser/ Konsekvensvurdering Kvalitet på datagrunnlag Utbygging berører trekkvei for elg med lokalt/regional verdi *** Nedbygging av trekkvei -3 A Gjelder også B KV 3 Myr og Skog med middels bonitet Ingen kjente verdier * 0 Nedbygging -1 A * 0 B Forurensning og støy * 0 A Annet Trafikksikkerhet, høyspentlinje, andre forhold Rekreasjon (friluftsliv og idrett) 2,3 km til gang- og sykkelveg Økt ferdsel langs veg uten gang- og sykkelveg B -3 A Lokalisert nært A * Lett tilgang til lysløype +1 lysløype Kvikkleire, ras og flom * 0 A Drikkevann * 0 Barn og unge * 0 C Folkehelse * 0 A B Annet Gang- og sykkelveg må etableres langs fylkesveg. Økt boligbygging i området vil medføre ytterligere press på barnehagetilbudet på Kvål. Ny barnehage må på plass som følge av økt boligbygging. Det er usikkert hvorvidt det er kulturminner i området (jfr. Brannåsen) området må undersøkes mtp kulturminner

105 Planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel 3 Verdivurdering Verdien skal vises med 1 til 4 stjerner * = Liten verdi ** = Middels verdi *** = Stor verdi **** = Svært stor verdi Konsekvensvurdering Konfliktgraden skal vurderes fra -4 til +4-1 = Små negative konsekvenser -2 = Middels negative konsekvenser -3 = Store negative konsekvenser -4 = Svært store negative konsekvenser 0 = Ingen konsekvenser +1 = Små positive konsekvenser +2 = Middels positive konsekvenser +3 = Store positive konsekvenser +4= Svært store positive konsekvenser Datagrunnlag På en del tema har man god kunnskap, mens for andre kan grunnlaget være mangelfullt. Gi en vurdering av datagrunnlaget på det enkelte tema: A = Godt grunnlag B = Middels grunnlag C = Mangelfullt grunnlag

106 Melhus kommune EVALUERING AV DELEGASJONSREGLEMENTET I MELHUS Saksansvarlig Eli Christine Paulsen Arkivsak 14/793 Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til nytt revidert reglement for delegering vedtas Vedlegg: 1. Forslag til revidert reglement for delegering 2. Eksisterende reglement for delegering 3. Kommuneloven Saksutredning: I Formannskapsmøte den ble det vedtatt et tverrpolitisk utvalg som skulle se på dagens reglement for delegering og komme med innspill til utbedringer. Vedtak: 1. Formannskapet nedsetter følgende tverrpolitiske utvalg: AP : Jens Otto Havdal FrP : Erling Mellingsæter H : Sigmund Gråbak (leder for utvalget) KrF : Jan Arne Bremnes SV : Aud Herbjørg Kvalvik V : Lillian Thomassen 2. Rådmannen stiller med sekretærfunksjon og kompetanse for utvalget Litt om delegering Kommuneloven bygger på et grunnleggende prinsipp om at lovgiver skal legge kompetanse til det øverste direkte folkevalgte organet, som så selv bestemmer organiseringen og kompetansefordelingen i kommuneorganisasjonen. Kommunestyret er det øverste og styrende organet i Melhus kommune, jf. Kl. 6. Kommunestyret er tillagt all myndighet som ikke spesifikt er lagt til andre kommunale organer. Underliggende organer i kommunen må få myndigheten delegert dersom kommunestyret ønsker at organet skal utøve myndighet. Adgangen til videredelegering i kommuner er regulert i kommuneloven og i enkelte tilfeller også gjennom særlovene. Ved delegering av myndighet beholder den som delegerer sin overordnede kompetanse og kan derfor: Tilbakekalle delegasjonsfullmakten- generelt eller i den enkelte sak Gi instrukser om hvordan den tildelte avgjørelsesmyndigheten skal utøves generelt eller i den enkelte sak

107 Saksnummer 14/793-4 Side 2/5 Omgjøre vedtak truffet i medhold av delegering så langt ikke private parters interesser er til hinder for dette, jf. Fvl 35. Dersom et organ fatter vedtak uten at det har fått delegert myndighet kan vedtaket være ugyldig. Det er ingen formelle formkrav knyttet til delegering av myndighet. Det er imidlertid anbefalt å nedfelle delegeringen skriftlig slik at det ikke volder tvil for noen parter hva som rent faktisk er delegert og på hvilke vilkår. Det generelle utgangspunktet i kommuneloven er at kommunestyret kan delegere videre sin myndighet til andre folkevalgte organer (faste utvalg) eller administrasjonssjefen dersom ikke annet følger av lov. Den viktigste begrensningen i kommunestyrets adgang til å delegere videre sin myndighet er at myndigheten er lagt til «kommunestyret selv» i stedet for til «kommunen» i lov, forskrift eller i delegeringsvedtak til kommunen. Kommuneloven setter også en begrensning på hvilke saker som Kommunestyret kan delegere til administrasjonssjefen/rådmannen. Dette fremgår av 24 nr. 4: 4.Kommunalt og fylkeskommunalt folkevalgt organ kan gi administrasjonssjefen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet. Saker som er av prinsipiell betydning er typisk saker av politisk art eller saker som innebærer en tydelig skjønnsmessig vurdering. I tillegg vil prinsipielle saker også forekomme hvor lignende saker ikke tidligere har vært til vurdering i kommunen. I forslaget til nytt reglement for delegering står det følgende om tilfeller hvor det er knyttet usikkerhet til om hvorvidt en sak er av prinsipiell eller ikke prinsipiell betydning. (punkt 12.1, s. 17) Rådmannen har en uavhengig plikt til å vurdere hver enkelt sak etter sitt innhold for å sikre at det kun er ikke prinsipielle saker som behandles av rådmannen selv og administrasjonen. Ved tvil om en sak er av prinsipiell betydning, eller ved tvil om hvordan saken skal behandles i det politiske systemet, er det i første instans rådmann og ordfører som har ansvaret for å avklare dette. Avgjørelsen ligger hos ordfører, som også kan ta saken til formannskapet for vurdering. I Melhus kommune er det i tillegg til reglement for delegering også reglement for de enkelte oppnevnte organer. Disse reglementene er ikke revidert i denne sammenheng. Arbeidet med reglementet for delegering Arbeidet med reglementet for delegering har bestått i arbeidsmøter hvor en representant fra hvert parti har blitt innkalt og hvor rådmannen har stilt med sekretær. I møtene har man gjennomgått regelverket for delegering, sett på strukturen på dagens regelverk samt diskutert eventuelle endringer. Rådmannen fremlegger i den sammenheng en revidert versjon av kommunens reglement for delegering. Reglementet (vedlegg 1, kalt Reglement for delegering) er relativt likt dagens reglement, bare med en endret struktur samt mindre endringer i formuleringer med tanke på presiseringer samt oppdaterte lovhenvisninger. Gruppen hadde i tillegg forslag til endringer i myndighetsfordelingen i dagens reglement. Det ble i gruppen diskutert forslag til endringer i dagens reglement. Det var ikke enstemmighet om forslagene i seg selv, men enighet om at de skulle legges frem. Disse forslag til endringer fremgår nedenfor og er markert med lyse grått i reglementet for delegering hvor endringer er foreslått. Det er forslått følgende endringer:

108 Saksnummer 14/793-4 Side 3/5 Punkt 5. Formannskapet, s 12 endres Kommunestyrets delegerte myndigheten fra Rådmannen til Formannskapet med følgende ordlyd: «I tillegg delegeres det myndighet til Formannskapet til å behandle alle søknader om dispensasjon fra plan og planbestemmelser etter 19-2» Punkt 7.2, Komite for teknikk og miljø s. 15 plasseres myndighet som tidligere lå hos rådmannen med følgende ordlyd: «I tillegg delegeres det til Komite for teknikk og miljø å behandle alle saker etter Plan- og bygningsloven 32-3 til 32-10, som gjelder ulovlighetsoppfølgning». Punkt 11, Ordfører s 17 angående lønnsforhandlingen til Rådmannen: «Ordfører forhandler på vegne av Kommunestyret, Rådmannens lønn, sammen med varaordfører og opposisjonsleder». Andre forslag som er vurdert: Rådmannens praksis med å anmelde saker etter motorferdselloven ble også diskutert i gruppen og et forslag om å presisere rådmannens rammer rundt anmeldelser ble vurdert. Man diskuterte også alternativet å politisk behandle om en sak skulle anmeldes eller ikke. Det var et flertall i gruppen for å ta forslaget ut, men dette var ikke enstemmig. Det kom også inn et politisk forslag om at fastsettelse av vegnavn bør flyttes fra Liv og Lære til komite for Teknikk og Miljø, med bakgrunn i at det er de som holder på med vegsaker. Dette forslaget er ikke utredet av rådmannen da det kom på slutten av prosessen og det anbefales at forslaget utredes og fremlegges politisk når man vedtar reglementet på nytt etter kommuneloven 39, 2. punktum. Til orientering så sier Kommuneloven 39 følgende om reglementet: 1. Kommunestyret og fylkestinget fastsetter selv ved reglement nærmere regler for saksbehandlingen i folkevalgte organer. 2. Kommunestyret og fylkestinget skal selv vedta reglement for delegasjon av avgjørelsesmyndighet og for innstillingsrett innen 31. desember året etter at kommunestyret og fylkestinget ble konstituert. Sist vedtatte reglement og eventuelle andre vedtak gjelder inntil nytt reglement er vedtatt. 3. Departementet kan gi forskrifter om behandling, bevaring, ordning av og tilsyn med kommunenes og fylkeskommunens arkiver. Det konstituerende møtet holdes innen utgangen av oktober måned i valgåret jf. 17 nr.1. Dette innebærer at reglement for delegering må opp til ny politisk behandling og godkjennes av Kommunestyret innen 31. desember Vurdering: Rådmannen anbefaler ikke en endring av den delegerte myndighet etter Plan- og bygningsloven slik det er foreslått på bakgrunn av følgende:

109 Saksnummer 14/793-4 Side 4/5 Dispensasjonssaker Alle dispensasjonssaker av prinsipiell betydning behandles i dag politisk, for å få til en effektiv forvaltning og god service til kunden er det viktig at saker av ikke prinsipiell karakter kan behandles delegert. Konsekvensen av forslaget er, etter Rådmannens syn, at det vil medføre lengre saksbehandlingstid. Tidligere har det ikke vært frister i plan- og bygningsloven for å behandle dispensasjonssøknader, men fra innføres 12 ukers frist for å behandle dispensasjonssøknader. Der det søkes om dispensasjon samtidig som byggesøknad er det også samlet frist på 12 uker for å behandle begge sakene. I 2014 ble det til sammen behandlet 53 dispensasjonssaker, 17 av disse ble behandlet politisk. Av disse ble 11 innvilget 3 avslått og 3 delvis innvilget, 6 av disse var klage på tidligere delegerte vedtak. 36 saker ble avgjort delegert. Av disse ble 24 innvilget 10 avslått og 2 delvis innvilget. Hittil i 2015 er 23 dispensasjonssaker behandlet politisk, 18 er innvilget, 4 er delvis innvilget og 1 er avslått. 6 av disse er påklaget. 4 av de som er behandlet politisk er klager på tidligere administrative vedtak (fra 2014 og 2015) av disse ble 3 innvilget og en avslått ved behandling av klagen. Hittil i 2015 har vi behandlet 13 dispensasjonssøknader delegert. 11 av disse er innvilget og 2 er avslått. Alle klagesaker på delegerte vedtak behandles politisk pr i dag. Dispensasjoner som behandles delegert er de rådmannen vurderer som av ikke prinsipiell karakter. Søknadene innvilges der det ikke er merknader fra naboer eller andre berørte og det anses at dispensasjonen ikke vil tilsidesette intensjonene i planen det dispenseres fra, eller at det politisk har vært gjort lignende vedtak f. eks ved dispensasjon fra reguleringsplan, som har gitt presedens for saken. Avslag gis der administrasjonen mener forutsetningene for å gi dispensasjon ikke er tilstede etter loven. Økonomisk konsekvens: I dag er det differensiert pris på saker som kan vedtas administrativt og saker som må politisk behandles. Dersom alle søknader om dispensasjon skal behandles politisk vil det anslagsvis bli dyrere for søkere med saker som er ansett å ikke være av prinsipiell karakter. For administrasjonen vil ordningen bety merarbeid, men også merinntekt. Kapasiteten på saksbehandlere på Arealforvaltning er nådd toppen pr i dag, så denne merbelastningen er ikke ønskelig fra rådmannens ståsted. En av de kanskje mest alvorlige konsekvensene er at det vil bli vanskeligere å overholde frister. Søknader som kommer inn i juni kan ikke bli behandlet før formannskapet er samlet igjen i slutten av august. Dette vil medføre store utfordringer for administrasjonen til å holde fristene som innføres på behandling av dispensasjonssaker og byggesaker samlet fra Ved oversitting av frister vil vi få reduserte gebyrer og kundene vil få lenger saksbehandlingstid. Ulovlighetsoppfølgning Konsekvensen av denne foreslåtte endringen vil være lengere reaksjonstid i sanksjonssaker, noe som kan slå ut svært uheldig. Den mest alvorlige konsekvensen er å ta fra administrasjonen myndighet til å gi pålegg om retting og pålegg om stans etter 32-3 og pålegg om opphør med øyeblikkelig virkning Dersom en ulovlighet oppdages kan det i enkelte tilfeller være nødvendig å stanse arbeidet umiddelbart i ytterste konsekvens av hensyn til liv og helse, i enkelte tilfeller vil det være direkte uforsvarlig å avvente et politisk vedtak i slike saker. I verste fall kan det ta nesten 3 måneder i sommermånedene fra en alvorlig ulovlighet meldes/ oppdages til kommunen kan stanse arbeidet. Som det framgår av 32-1 har kommunen plikt til å forfølge ulovligheter. Skal denne oppfølgingen bli effektiv er det svært viktig at administrasjonen rår over de virkemidlene som loven gir til å følge opp dette. Den politiske kontrollen er ivaretatt ved at alle klagesaker behandles politisk.

110 Saksnummer 14/793-4 Side 5/5 Økonomisk er konsekvensen usikker, men alt merarbeid i forbindelse med ulovlighetsoppfølging betyr mindre kapasitet på saksbehandling der søkere betaler gebyr. Det tas ikke gebyr for ulovlighetsoppfølging, men vi har en viss inndekning gjennom sanksjonsordningene i de tilfellene det ilegges tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Når det gjelder foreslått endring i Punkt 11, Ordfører s 17 er dette inntatt i revidert forslag til nytt reglement.

111 Reglement for delegering Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig