Å r s m e l d i n g

Transkript

1 Å r s m e l d i n g Forskningen ved Rokkansenteret organiseres i prosjekter, forankret i grupper for forskning om: Velferd, Helse og helsetjenester, Demokrati og lokalstyre, Forvaltning og styring, Organisasjon, ledelse og arbeidsliv og HEB program for helseøknomisk forskning. Gruppene er tematisk organisert, alle har forskere med ulik faglig bakgrunn og kompetanse på ulike nivå. Forskningen er i første rekke finansiert av Norges forskningsråd gjennom en lang rekke program- og prosjektbevilgninger. I 2003 hadde Rokkansenteret ansvaret for om lag 70 forskningsprosjekter, halvparten av prosjektene ble ledet av forskere med hovedstilling ved Rokkansenteret, de resterende hadde prosjektledere fra våre samarbeidene institutter ved Universitetet i Bergen. Rokkansenterert ønsker å bidra til å utvikle og stryke samfunnsforskningen i Bergen. Her er samspillet med universitetsmiljøene viktig og inspirerende, og vi mener det skapes mye ny kunnskap i dette samspillet. Vi har samarbeid med andre institusjoner, og vi har ambisjon om at vår forskning skal bidra med viktig kunnskap til samfunnet. Rokkansenteret gjennomfører forskning om viktige samfunnsinstitusjoner, og vårt bidrag er å gjennomføre god, fri og kritisk forskning. Alle forskningsmidlene ved Rokkansenteret er tildelt gjennom konkurranse. Det betyr at forskerne og institusjonen nyter tillit, og at forskningsprosjektene vurderes som interessante og nyskapende. For 2003 fikk Rokkansenteret 2 mill kroner i forskningsstøtte fra Universitetet i Bergen. Det gjorde det mulig å arbeide planmessig med å oppsummere og videreutvikle forskningsområder og kompetanse. Sammen med de to statsvitenskapelige instituttene ved Universitetet i Bergen, arbeider Rokkansenteret blant annet med å følge opp resultatene av evalueringen av statsvitenskapen i Norge. For et forskningssenter som vårt, er det helt avgjørende å få frem forskning med publikasjoner med høy kvalitet. Vi har som mål å øke omfanget av forskningsformidling i internasjonale og norske tidsskrifter som har fagfellevurderinger. Vi bruker ordningen med fagfellevurdering i vår egen rapportserie. Det gjør vi for å ha god kvalitetssikring av våre publikasjoner. For Rokkansenteret var 2003 et godt år, med etablering av ny forskning og med en fin økning i publiseringsaktiviteten fra 2002.

2 Om Rokkansenteret Rokkansenteret er en avdeling i UNIFOB AS, Universitetsforskning i Bergen. UNIFOB ble aksjeselskap 1. juli 2003, da UNIFOB AS ble etablert. Rokkansenteret er som avdeling, et faglig, administrativt og økonomisk selvstendig forskningssenter. Avdelingsstyret for Rokkansenteret oppnevnes av styret for UNIFOB. Avdelingsstyret har en strategisk rolle, det drøfter og gir anbefaling om de strategiske veivalgene, men også om budsjett, årsmelding og regnskap overfor UNIFOBs styre. Styret skal bidra til godt samarbeid mellom Rokkansenteret og fagmiljøene ved Universitetet i Bergen. Avdelingsstyret for Rokkansenteret ble oppnevnt for tre år fra Avdelingsstyret Professor Alf Erling Risa, leder, dekan ved SV- fakultetet Professor Gunnstein Akselberg, nestleder, HF- fakultetet Professor Ørnulf Rasmussen, Det juridiske fakultet Professor Olav Korsnes, for prosjektlederne Bystyredirektør Roar Kristiansen, Bergen kommune Utdanningsdirektør i Hordaland, Kjellbjørg Lunde Forsker Lise Hellebø, representant for de ansatte Forskningsleder Haldor Byrkjeflot, representant for de ansatte Varamedlemmer Førsteam. Tove Fjell, Institutt for kunsthistorie og kulturstudier Stipendiat Synne Sæther Mæhle, Juridisk fakultet Forsker Kristin Strømsnes Personalkonsulent Kaja Iden Rokkansenterets ledelse Forskningsdirektør ved Rokkansenteret er dr. polit Kari Tove Elvbakken, professor, dr. econ Jan Erik Askildsen er hennes stedfortreder. Cand polit Kari Fuglseth er administrasjonssjef. Forskningsgrupper Velferdsforskning, forskningsleder Nanna Kildal Helse og helsetjenester, forskningsleder Arnhild Taksdal Demokrati og lokalstyre, forskningsleder Jacob Aars Forvaltning og styring, forskningsleder Per Lægreid Organisasjon, ledelse og arbeidsliv, f.leder Haldor Byrkjeflot Helseøkonomiprogrammet, forskningsleder Jan Erik Askildsen Regnskap Rokkansenterets omsetning vokste fra 42.3 mill i 2002 til knapt 49 mill i I 2003 fikk Rokkansenteret et overskudd på kroner. Rokkansenteret mottar ikke basisbevilgning og har derfor en meget stram økonomi. Hovedtall fra regnskap Omsetning/Inntekt Lønnskostnader Driftskostnader Indirekte kostnader Resultat Reserve Personell Samlet ble det utført 64.5 årsverk ved Rokkansenteret i 2003, vel 51 årsverk for forskere, 8.7 årsverk ble utført til felles administrasjon og 4.5 årsverk til prosjektadministrative oppgaver. Selv om virksomheten ved Rokkansenteret har vokst, ble det ikke brukt mer ressurser til administrasjon i 2003 enn i Tabellen viser fordelingen av antallet forskere etter stillingskategori. Ansatte i permisjon eller med kortere ansettelse enn 3 måneder inngår ikke. Forskerstillinger Menn Kvinner Forsker II Forsker III 8 7 Forskningsledere 4 2 Post doktorer 1 3 Forskningsassistenter 7 9 Stipendiater 5 6 Ved utgangen av 2003 hadde 30 forskere fast stilling. Andelen av forskerstaben med fast stilling økte fra 2002 til 2003, i 2003 ble flere nye forskere med doktorgrad og fra ulike fag rekruttert til senteret. I 2003 hadde 19 personer bistillinger, finansiert av prosjektbevilgninger, av disse hadde 15 sin hovedstilling ved UiB. Bistillingene utgjorde vel 3 årsverk. Av de 30 fast ansatte har 25 doktorgrad. I løpet av 2003 disputerte 6 av Rokkansenterets ansatte. De fleste forskerne ved Rokkansenteret er samfunnsvitere, som statsvitere, sosiologer og økonomer, noen er historikere. Fag som antropologi, etnologi og nordisk litteratur er representert. Av de fast ansatte forskerne er 19 statsvitere og 5 historikere. Rokkansenteret har mange kvinner med doktorgrad, også i fag med lav kvinneandel, som statsvitenskap, hvor 7 av 16 forskere med doktorgrad er kvinner.

3 Samarbeid med Universitetet i Bergen Rokkansenteret samarbeidet i 2003 på ulike måter med Det samfunnsvitenskapelige og Det historisk- filosofiske fakultet. Det viktigste samarbeidet skjer gjennom forskningsprosjekter. I alt var det i 2003 om lag 70 forskningsprosjekter i Rokkansenterets portefølje. Om lag to av tre prosjekter ved Rokkansenteret involverer ansatte fra institutter ved UiB. Nesten halvparten av prosjektene ledes av en ansatt ved universitetet. Samarbeid gjennom prosjektledelse involverte følgende institutt: Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Sosiologisk institutt Institutt for sammenliknende politikk Institutt for økonomi Institutt for medievitenskap Historisk institutt Institutt for kulturstudier og kulturhistorie Langt de fleste av prosjektene med universitetsansatte som prosjektledere var preget av samarbeid mellom forskere ved Rokkansenteret og ved instituttene. I noen tilfeller er prosjektene organisert med forskerinnsats både ved instituttene og ved Rokkansenteret, i andre arbeider forskningsassistenter ved Rokkansenteret sammen med en prosjektleder ved instituttene. For 8 forskningsprosjekter i 2003 var Rokkansenterets rolle av administrativ karakter. Disse prosjektene administreres av senteret som følge av vedtak i universitetets styre om at UNIFOB skal være hovedmodell for organisering av eksternfinansiert forskning. Av i alt 19 ansatte i bistillinger ved Rokkansenteretet, hadde 15 sin hovedstilling ved Universitet i Bergen, 3 ved Historisk institutt, 5 ved Sosiologisk institutt, 3 ved Institutt for administrasjon- og organisasjonsvitenskap, 2 ved Institutt for sammenlignende politikk og 2 ved Institutt for økonomi. En av Rokkansenterets 6 forskningsledere har sin hovedstilling ved UiB. En av Rokkansenterets ansatte hadde bistilling ved Norges handelshøysskole, NHH, ingen ved Universitetet i Bergen. Samarbeidet med SV-fakultetet har gjelder i noen grad samfinansiering av ordinære stillinger ved fakultetet. Siden 2001 har Rokkansenteret hatt en avtale om finansiering av 2 stillinger ved SV-fakultetet, i det 1.1 årsverk finansieres av prosjektbevilgninger ved Rokkansenteret. Forskere ved Rokkansenteret gir bidrag til forskeropplæring og veiledning av studenter ved en rekke institutter. I 2003 var 10 av forskerne ved Rokkansenteret involvert i veiledning på hovedfags- eller doktorgradsnivå. I 2003 bidro de fem samarbeidende instituttene ved SV-fakultetet til prioritering av utvikling av forskningsfelt og kompetanseoppbygging i forbindelse med forskningsstøtten som UiB ga Rokkansenteret. Rokkansenteret ønsker å utvikle kontakten med alle samarbeidspartnere, og møter ble avholdt med alle samarbeidende institutter og med prosjektledere utenfor senteret. Forskningsdirektøren er observatør i styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Rokkansenteret har også observatør i forskningsutvalget. Alt dette bidrar til at kontakten mellom ulike fagmiljø ved instituttene og ved Rokkansenteret styrkes.

4 Glimt fra forskningen Helsejubileum og helsehistorisk forskning I 2003 ble det offentlige helsevesenets 400-års jubileum markert over hele landet. Rokkansenteret var også involvert på flere måter. Jubileet ga mulighet for at historien til det offentlige helsevesenet ble skrevet og i alle norske fylker var det markeringer. I Hordaland var UiB og Rokkansenteret med i planlegging og gjennomføring av en rekke arrangement. Mest annerledes og utfordrende for forskerne var det nok å bidra til utstillingen Byen og helsearbeidet som ble laget i Bergen og som var lagt opp som en utstillingsløype mellom fem utstillingssteder. Dette ga en viktig ny erfaring med forskningsformidling. Sammen med Det historisk-filosofiske og Det medisinske fakultet, har Rokkansenteret siden 2001 arbeidet med å etablere medisin- og helsehistorie som et markert forskningsfelt ved Universitetet i Bergen. Med støtte fra Meltzerfondet og fra Rokkansenteret var det mulig å sette i gang mindre studier og systematisk å forene interesserte ved ulike fakultet, institutter og sentra om helsehistorisk forskning. En internasjonal workshop ble arrangert i 2003 og en ny i 2004, bærer bud om at dette er et forskningsfelt med mange tema å studere og å diskutere. I 2003 tildelte Forskningsrådet et strategisk fakultetsprogram til Historisk institutt ved UiB, og sammen med en rekke historiske og historisk orienterte forskningsprosjekter ved Rokkansenteret er det duket for sterk innsats for forskning om helse og medisinhistorie. Foto: Truls Synnestvedt / Bergens Tidende Nye deltakelsesformer og maktens utredning at det å gi en romslig bevilgning over en lengre periode kan gi gode resultater. HEB har hatt stor støtte fra ledelsen ved samarbeidsinstitusjonene, Universitetet i Bergen, Rokkansenteret, NHH og SNF. Det gjenstår å se hva resultatet av behandlingen i Forskningsrådet av evalueringen vil bringe. Men HEB er klar til å fortsette sin forskningsinnsats. Det var stor oppmerksomhet om Maktutredningen i 2003, en lang rekke rapporter og bøker ble presentert og diskutert, og i august ble selve utredningen, NOU 2003:19 lagt fram av forskergruppen. Ved Rokkansenteret hadde mange forskere vært involvert i maktutredningens arbeid. Per Selle var med i Maktutredningens forskergruppe og var i denne perioden forsker ved Rokkansenteret (og LOSsenteret før det). Foruten Selle ga seks forskere ved Rokkansenteret bidrag, til rapporter og bøker. Resultatene av den store medborgerundersøkelsen ble presentert i boken Folkets makt. Medborgerskap, demokrati, deltakelse av Kristin Strømsnes. Rokkansenterets bidragsytere representerte fag som statsvitenskap, historie og nordisk, og forskerne har sitt virke i 3 av Rokkansenterets 6 forskergrupper. Men det var ikke bare makt og maktens uttrykk som preget Rokkansenterets demokratiforskning i Da ble et av prosjektene innenfor forskningsrådets Byforskningsprogram avsluttet, en studie av politiske uttrykksformer i en bykontekst. I dette prosjektet var bykontekstens betydning for den politiske deltakelsens omfang, uttrykk og fordeling av aktivitet mellom ulike grupper av innbyggere tema. Helseøkonomiprogrammet HEB evaluert flott resultat Program for helseøkonomi (HEB), er sammen med en tilsvarende forskningsgruppe ved Universitetet i Oslo, HERO, evaluert av et nordisk ekspertpanel. Oppdragsgiver for forskningsprogrammet og evalueringen er Norges forskningsråd. Begge miljøer får svært god omtale. Panelet tilrår at satsingen og begge forskningsgruppene bør fortsette etter at den 5-årige prøveperioden er over. Komiteen trekker fram at HEB har svært engasjerte og dedikerte forskere. Forskningen er på internasjonalt nivå. Mange stipendiater som har tatt doktorgrad i forskningsprogrammet. HEB er bygd opp fra grunnen, med yngre forskere som jobber heltid på programmet. Dette har vært en bevisst satsing. Komiteen mener at HEB valgte en god modell som nå er vel etablert og bør fortsette. Satsingen med en stor bevilgning til to forskningsmiljø har vist

5 Utdanningsreformer og politikk Kvalitetsreformen ved universiteter og høyskoler er et viktig forskningstema ved Rokkansenteret og Institutt for administrasjons- og organisasjonsvitenskap ved UiB. Dette miljøet er en av de viktigste aktørene i evalueringen av reformen. Kvalitetsreformen skal studeres på mange måter, det skal gjennomføres en stor spørreundersøkelse, styringsog ledelsesendringer i reformens kjølvann skal studeres og det er planlagt sammenlignende undersøkelser med reformer i andre land. Den internasjonale delen av studien skjer i samarbeid med et prosjekt med globalisering av høyere utdanning som tema. Kvalitetsreformen er ikke den eneste reformen innenfor utdanningssektoren som er forskningstema ved Rokkansenteret. I 2003 ble en studie av Reform 97, i grunnskolen, om forholdet mellom ledelsen av grunnskolen og lokalstyret avsluttet. Endringer i utdanningssystemene innenfor helseog sosialsektoren er tema for en studie av omsorgsarbeiderutdanningen og problemene med rekruttering til pleie- og omsorgssektoren. Utdanningsreformer og utdanningspolitikk er også til diskusjon i et prosjekt som skal munne ut i en bok om Utdanningsforbundets historie. Her arbeider forskere med historie og statsvitenskap som bakgrunn sammen. FIFOS Rokkansenteret med forskning om helsereformer og kontrollpolitikk Forskningsfondet forvaltes av Norges forskningsråd. Det skal brukes til å finansiere grunnleggende forskning av stor betydning. Ved Rokkansenteret arbeides det med tre forskningsprogrammer som er gitt finansiering etter utlysninger av midler fra fondet. Globaliseringsprogrammet har vært i sving siden Etter utlysning fra programmet FIFOS, Forskning for innovasjon og fornying av offentlig sektor, kom to nye prosjekter til i Det første er et større prosjekt om de senere årenes reformer i helsetjenesten, der det særlig er sykehusreformen, med etablering av helseforetak som studeres. Her samarbeides det med Universitetet i Bergen og høyskolene i Bergen, Molde og Kristiansand. Flere hovedfagsstudenter og doktorgradsstipendiater er tilknyttet prosjektet. Ved utgangen av 2003 tildelte Forskningsrådet midler til et prosjekt om kontroll og reguleringspolitikk. Prosjektet er en videreføring av et forprosjekt som ble gjennomført i Allerede i forprosjektet er det etablert viktige internasjonale forbindelser og publisert en rekke arbeider. Velferdspolitikken studeres med omfattende internasjonalt samarbeid Forskere i Sør Afrika, Russland og det tidligere Jugoslavia inngår i forskningssamarbeid med forskere i Velferdsforskningsgruppen ved Rokkansenteret. Ofte etterlyses sammenlignende studier i norsk velferdsforskning. Rokkansenteret ønsker å styrke den komparative og internasjonalt orienterte velferdsforskningen, men vil fremheve noen eksempler på at slik forskning allerede er godt i gang, selv med beskjedne forskningsmidler. Siden 2001 har det vært samarbeid med russiske samfunnsforskere gjennom det norske universitetssenteret i St Petersburg. Gjennom felles seminarer er det best grunnlag for publisering av en bok med bidrag fra begge land og for videre samarbeid. Med midler fra et samarbeid mellom det norske og det sør-afrikanske forskningsrådet har det fra 2002 vært arbeidet for å fremme forskningssamarbeid om velferdsordninger. Samarbeidspartnere er forskere fra universitetene i Cape Town og Johannesburg og i Bergen fra Institutt for sammenlignende politikk og Rokkansenteret. Samarbeidet omfatter også forskningsopphold i Bergen for studenter fra Sør Afrika. Rokkansenteret og Institutt for sammenliknende politikk deltar i et EU-finansiert forskernettverk, COST A15, som studerer reformer i europeiske velferdssystemer sett i lys av globalisering og europeiske integrasjonsprosesser.

6 Nye doktorgrader I 2003 disputerte 6 av Rokkansenterets ansatte, 3 statsvitere, en historiker, en medisiner og en økonom. Av de statsvitenskapelige avhandlingene var to knyttet til Institutt for sammenlignende politikk, med styring av internett og poltiske debatter om seksualitet og reproduksjon som tema. Den tredje om telekommunikasjon i Afrika, tilhørte Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap. Avhandlingen i historie var om sinnssykdom fra 1870 til Den medisinske og den økonomiske avhandlingen er avhandlinger fra HEB- Helseøkonomiprogrammet i Bergen. Selv om svart mange av Rokkansenterets forskere har doktorgrad, arbeider mange med sine avhandlinger. I 2003 var i alt 17 stipendiater, forskningsassistenter og forskere knyttet til et av programmene for doktorgradsopplæring ved UiB. Av kandidatene er 12 kvinner. I alt 14 av prosjektene er knyttet til fag ved Det samfunnsvitenskapelige, 3 til Det historisk-filosofiske fakultet. Dr art Svein Atle Skålevåg Doktorgrad om psykiatriens historie Svein Atle Skålevåg disputerte 21. mars 2003 for dr.art. graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: Fra normalitetens historie. Sinnssykdom Avhandlingen er en studie av begrepet sinnssykdom. Begrepet sinnssykdom er uløselig knyttet til den historiske framveksten av psykiatrien som vitenskap, og studien av begrepet blir derfor også en studie av vitenskapen. Gjennom detaljert lesning av pasientjournaler og rettspsykiatriske erklæringer fra perioden analyseres den sinnssykdommen som i en viss forstand tok form i perioden og forvitret ved utgangen av perioden. Avhandlingen er et bidrag til den historiske litteraturen om psykiatrien som kunnskap og behandlingsapparat, men også til metodedebatten i historiefaget generelt. Svein Atle Skålevåg er forsker ved Rokkansenteret og leder prosjektet Sannhetens vitnemål om rettspykiatriske utredninger i straffesaker fra 1800 til svein.skalevag@rokkan.uib.no Dr polit Gunnar Guddal Michelsen Doktorgrad om telekommunikasjon i Afrika Gunnar Guddal Michelsen disputerte 2. mai 2003 for dr.polit.- graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: Institutional Legacies at Work in African Telecommunications. Avhandlingen tar utgangspunkt i og analyserer den omfattende restruktureringen av telekommunikasjonsse ktoren i svært mange land i Afrika på tallet. Hans kvantitative sammenligning av 16 lavinntektsland i Afrika viser at land med størst suksess har kombinert kontrollert åpning av sektoren med å bygge på egen kapasitet og innovasjonsevne. Gjennom kvalitative analyser basert på feltarbeid i to land argumenteres det for at kolonibakgrunnen har hatt avgjørende betydning for hvilke land som i dag greier å iverksette vellykkede telekomreformer. Guddal Michelsen er nå post.doc.-stipendiat ved Rokkansenteret. gunnar.michelsen@rokkan.uib.no Dr polit Dag Stenvoll Doktorgrad om politiske debatter om seksualitet og reproduksjon Dag Stenvoll disputerte fredag 13. juni 2003 for dr.polit.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen Politisk argumentasjon: En analyse av norske stortingsdebatter om seksualitet og reproduksjon Stenvoll var doktorgradskandidat ved Instittt for sammenlignende politikk. Avhandlingen tar utgangspunkt i kontroverser med en betydelig moralpolitisk side, nærmere bestemt abort, human bioteknologi, homofili, prostitusjon og pornografiske og voldelige skildringer. Et viktig poeng i avhandlingen er at det politiske språket i stortingsdebattene var flertydig. Ofte henviste politiske motstandere til de samme prinsippene (frihet, naturlighet, kunnskap, flertall), som imidlertid ble konkretisert ulikt. Stenvoll arbeider som forsker ved Rokkansenteret. dag.stenvoll@rokkan.uib.no Dr polit Tommy Tranvik Doktorgrad om styring av Internettet Tommy Tranvik forsvarte 9. desember 2003 avhandlingen Online Sovereignty: Nation-States and the Encroachment of the Internet ved Universitetet i Bergen, Institutt for sammenlignende politikk. Tranvik analyserer hvilke strategier stater tar i bruk for å gjøre Internettet mer tilgjengelig for påvirkning, og hvilke mottiltak slike forsøk har ført til fra aktører som motsetter seg slik påvirkning. Et hovedpoeng er at tilhengerne av styring i stadig større grad lykkes, og at Internettet blir mer tilgjengelig for statlig overvåkning og kontroll, og nye teknologier gjør det mulig å koble informasjon om brukeres identitet, bosted og elektronisk aktivitet. Tendensen til økt regulering ble styrket etter Nå er statlig kontroll med Internettet viktig i kampen mot internasjonal terrorisme. Tranvik er forsker ved Rokkansenteret og har postdok stipend fra Forskningsådet tommy.tranvik@rokkan.uib.no

7 Publisering og formidling ved Rokkansenteret i 2003 I denne tabellen oppsummeres omfanget av publisering i 2003 fra ansatte ved Rokkansenteret. I oppstillingen inngår bare noen få publikasjoner fra ansatte med bistilling. Det er noen vansker med å sammenligne med 2002, men hovedsaken er at publiseringen, og registreringen, av publikasjoner og annen formidling har økt. Det er et mål at omfanget av publisering skal øke og at mer av forskningens resultater skal formidles internasjonalt. I 2003 ga forskere ved Rokkansenteret ut 8 fagbøker på norske eller utenlandske forlag, alene eller i samarbeid med andre. Rokkansenterets publiksjonsserie redigeres av et redaksjonsutvalg oppnevnt av avdelingsstyret. Redaksjonsutvalget har ansvar for å vurdere publikasjonene. Rapportene er avhandlinger og ferdige vitenskapelige arbeider. De er vurdert av minst en fagfelle. Notater er arbeidsnotater, foredrag og seminarinnlegg. De er godkjent av prosjektleder. Rokkansenteret publiserte ikke mange interne notater i Dette er et uttrykk for at publisering i tidsskrifter med fagfellevurdering eller i bøker har høyere prioritet. Forskningsgruppene ved Rokkansenteret har interne og eksterne seminarer og andre faglige aktiviteter. Alle gruppene arrangerte seminarer og gjesteforelesninger med norske og utenlandske foredragsholdere i Tall rapportert til Forskningsrådet for 2003 Vitenskapelige artikler i internasjonale og nordiske tidsskrift Vitenskapelige artikler i norske tidsskrift 14 Populærvitenskapelige artikler og foredrag 63 Doktorgradsavhandlinger 6 Ledere, anmeldelser, leserbrev, kronikker m.m. Kapitler eller artikler i bøker og rapporter 46 Fagbøker 8 Rapporter i egen serie (fagfellevurdert) 17 Foredrag og fremlegging av paper/poster 205 Gjesteforelesninger 15 Notater i egen serie 27 Hovedfagsoppgaver og mastergrader 4 Konferansebidrag med publisert artikkel 5 Konferansedeltakelse uten bidrag 13 Deltakelse i radio eller TV-program, intervju Doktorgrader fra HEB Helseøkonomisk forskningsprogram I løpet av november 2003 disputerte tre HEB-forskere. Det var dr polit Kurt Brekke, dr polit Tor Helge Holmås og dr. med Sturla Gjesdal. Både Brekke og Holmås er forskere ved SNF, men Holmås var ansatt som stipendat ved Rokkansenteret under arbeidet med avhandlingen. Sturla Gjesdal, som til daglig har sin arbeidsplass ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved UiB, har stilling som forsker ved Rokkansenteret. Dr med. Sturla Gjesdal forsvarte avhandlingen: From long-term sickness absence to disability pension studies on predictors of disability pension in Norway. Gjesdal analyserte risikofaktorer for varig uførhet blant personer som har vært sykmeldt i mer enn 8 uker. Kurt Brekke og Tor Helge Holmås har skrevet sine avhandlinger innenfor samfunnsøkonomi, og forsvarte sine avhandlinger ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, mens Sturla Gjesdal forsvarte sin avhandling ved Det medisinske fakultet. Dr polit. Tor Helge Holmås forsvarte avhandlingen: Essays on labour markets in the health care sector. Avhandlingen omhandler hvordan økt lønn i helsesektoren påvirker hvor mye helsepersonell er villig til å arbeide.

8 Returadresse: Rokkansenteret, Nygårdsgaten Bergen Rokkansenterets publikasjonsserie 2003 Rapporter Sturle Næss: Ikke helt etter planen. Dokumentasjonsrapport om hjelpetrengende eldres erfaringer før og etter Handlingsplan for eldreomsorgen. Mars Kim Ove Hommen: Tilsynsroller i Staten. En studie av Luftfartstilsynet og Statens Jernbanetilsyn. Mars Stein Kuhnle and Dzemal Sokolovic: The Balkans: Searching for Solutions. March Anne Lise Fimreite (red.): Styringssystem i storby. Evaluering av styringssystemet i Bergen kommune. April Ingrid Helgøy og Bodil Ravneberg: Byråkrat, sosialarbeider eller innovatør? Organiseringens betydning for utvikling av yrkesroller i sosialtjenesten. Mai Anne Homme: Skolen som styringsarena? Lokalt handlingsrom og gjennomføringen av Reform 97. Mai Dag Stenvoll: Politisk argumentasjon. En analyse av norske stortingsdebatter om seksualitet og reproduksjon Juni Anne Lise Fimreite: Der hvor intet er, har selv keiseren tapt sin rett! Om lokalt folkestyre og rettigheter. Juni Sturle Næss: I tøffeste laget? Dokumentasjonsrapport om arbeidsituasjonen til ansatte i pleie- og omsorgstjenesten. Juni Svein Atle Skålevåg: Fra normalitetens historie. Sinnssykdom Juli Simon Neby: Interessekonflikt, kommunikasjonssvikt og kulturkollisjon. En studie av fusjonen mellom Telia og Telenor. Juli Birte Bjørkelo: The Power of Learning in the Global Age The World Bank and Environmental NGOs. December The Globalization Program Ingrid Hagen: Global konkurranse og lokal fleksibilitet. Omstillinger og fleksibilitetsstrategier i en norsk elektronikkbedrift. Oktober Globaliseringsprogrammet Mariann Moberg: Engasjement og trygghet i et mer globalisert arbeidsliv. En studie av endringsprosessser i et multinasjonalt konsern i lys av trekk ved den nye kapitalismens ånd. Oktober Globaliseringsprogrammet Harald Grimen and Kari Tove Elvbakken (eds): Cultural Perspectives on Risk, Preventive Medicine and Health Promotion. October Synnøve Serigstad: Samordning og samfunnstryggleik. Ein studie av omorganiseringa av den sentrale tryggleiks- og beredskapsforvaltninga i Noreg i perioden Desember Kurt Brekke, Astrid Grasdal, Tor Helge Holmås, Frode Steen og Kjell Sunnevåg: Evaluering av ny apoteklov og indeksprissystemet. Desember HEB. Notater Tom Christensen og Per Lægreid: «Politisk styring og privatisering: holdninger i elitene og befolkningen». Mars Ivar Bleiklie, Per Lægreid and Marjoleine H. Wik: «Changing Government Control in Norway: High Civil Service, Universities and Prisons». March Badi H. Baltagi, Espen Bratberg and Tor Helge Holmås: «A Panel Data Study of Physicians Labor Supply: The Case of Norway». March HEB Kjell Erik Lommerud, Frode Meland and Lars Sørgard: «Unionised Oligopoly, Trade Liberalisation and Location Choice». March The Globalization Program Lise Hellebø: «Nordic Alcohol Policy and Globalization as a Changing Force». April Kim Ove Hommen: «Tilsynsroller i samferdselssektoren». April Tom Christensen and Per Lægreid: «Trust in Government the Significance of Attitudes Towards Democracy, the Public Sector and Public Sector Reforms». April Rune Ervik: «Global Normative Standards and National Solutions for Pension Provision: The World Bank, ILO, Norway and South Africa in Comparative Perspective». April The Globalization Program Nanna Kildal: «The Welfare State: Three Normative Tensions». Mai Simon Neby: «Politisk styring og institusjonell autonomi tre illustrasjoner». Mai Nina Berven: «Cross National Comparison and National Contexts: Is what we Compare Comparable?». July The Globalization Program Hilde Hatleskog Zeiner: «Kontrollhensyn og kontrollpraksis. En studie av Food and Veterinary Office (FVO)». August Nanna Kildal: «Perspectives on Policy Transfer». August Erik Allardt: «Two Lectures: Stein Rokkan and the Twentieth Century Social Science». «Den sociala rapporteringens tidstypiska förankring». September Ilcheong Yi: «The National Patterns of Unemployment Policies in Two Asian Countries: Malaysia and South Korea». September The Globalization Program Dag Arne Christensen: «Active Ageing: Country Report Norway». November Kim Ove Hommen: «Tilsynspolitikk i Norge: Utflytting og autonomi». November Dag Arne Christensen, Rune Ervik and Ingrid Helgøy: «The Impact of Institutional Legacies on Active Ageing Policies: Norway and UK as Contrasting Cases». December Ole Frithjof Norheim og Benedicte Carlsen: «Legens doble rolle som advokat og portvakt i Fastlegeordningen. Evaluering av fastlegeordningen». Desember HEB Kurt R. Brekke og Odd Rune Straume: «Pris- og avanseregulering i legemiddelmarkedet. En prinsipiell diskusjon og en vurdering av den norske modellen». Desember HEB Per Lægreid, Vidar W. Rolland, Paul G. Roness and John-Erik Ågotnes: «The Structural Anatomy of the Norwegian State ». December Ivar Bleiklie, Haldor Byrkjeflot and Katarina Østergren: «Taking Power from Knowledge. A Theoretical Framework for the Study of Two Public Sector Reforms». December ATM Per Lægreid, Ståle Opedal and Inger Marie Stigen: «The Norwegian Hospital Reform Balancing Political Control and Enterprise Autonomy». December ATM Håkon Høst: «Kompetansemåling eller voksenutdanning i pleieog omsorgsfagene? Underveisrapport fra en studie av pleie- og omsorgsutdanningene». Desember Kjell Erik Lommerud, Odd Rune Straume and Lars Sørgard: «Downstream merger with upstream market power». The Globalization Program. December Ingrid Drexel: «Two Lectures: The Concept of Competence an Instrument of Social and Political Change». «Centrally Coordinated Decentralization No Problem? Lessons from the Italian Case». December 2003 Publikasjoner kan bestilles via internett: rokkan.uib.no e-post: post@rokkan.uib.no