Side1. Møteinnkalling. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Per Kristian Øyen ordfører Eldbjørg Hogstad fung. bysekretær Orientering Bjarne Sandvik orienterer om «småhus». (20 minutter) Møte med Fylkesmannen kl ang. Dialogmøte. Saksdokumenter ettersendes. Side1

2 Saksliste Utvalgs- Innhold Unntatt Arkiv- saksnr offentlighet saksnr PS 13/70 PS 13/71 Averøy kommune - Oppstart planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram for ny kommuneplan Etablering av "Nordmøre og Romsdal interkommunale opplæringskontor" 2013/ /1567 PS 13/72 Fast dekke på kommunale veier /1761 PS 13/73 Vannscooter i Kristiansund - status 2011/603 PS 13/74 Kick off - Søknad om skjenkebevilling 2013/1242 PS 13/75 Bodeco A/S - Søknad om servering- og skjenkebevilling 2013/1508 PS 13/76 Referatsaker Liste over referatsaker /22 Side2

3 Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2013/275-5 Saksbehandler: Odd-Arild Bugge Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 13/ Averøy kommune - Oppstart planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram for ny kommuneplan Vedlegg 1 Averøy kommune - utkast til planprogram for ny kommuneplan ( ) Saken legges frem for formannskapet med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Kristiansund kommune ønsker å være en konstruktiv medspiller i planarbeidet, og ønsker Averøy lykke til med ny kommuneplan. Averøy kommune melder om oppstart av arbeid med ny kommuneplan. Kristiansund kommune ønsker å være en konstruktiv medspiller i planarbeidet, og ønsker Averøy lykke til med ny kommuneplan. Saksopplysninger Kristiansund kommune har mottatt Planprogram for kommuneplan ( ) fra Averøy kommune til evt. uttale. Planprogrammet omhandler revisjon av både samfunnsdelen og arealdelen av kommuneplana. Planprogrammets oppbygging: Del 1: Forutsetningene for kommuneplanen i lovverk, samt statlige, regionale og kommunale føringer. Del 2: Prioriteringer i planstrategi for Averøy kommune Del 3: Utfordringer og strategier for arealdel m/konsekvensutredning og risiko/sårbarhetsanalyser Del 4: Utfordringer og strategier for Averøy kommune som samfunn Del 5: Organisering og plan for medvirkning Del 6: Fremdriftsplan Del 7: Statistikk og vedlegg Under kapittel 1.4 Interkommunalt samarbeid omtales ORKidé-samarbeidet, og særlig de nye interkommunale plansamarbeidene for sjøområder og næringsliv. I tillegg vektlegges behovet for en felles plan for Averøy og Kristiansund for Bremsnesfjordbassenget, jf. vedtak i næringspolitisk råd 14/3-13. Side3

4 Under kapittel 2 hentes det opp vurderinger om samfunnsutviklingene fra den vedtatte planstrategien ( ). Her legges det bl.a. vekt på betydningen av Atlanterhavstunnelen og behovet for en samordnet areal- og transportplanlegging for Averøy og Kristiansund. Kapittel 3 tar for seg arealdelen, og her gjentas behovet for en koordinert og samordnet arealplanleggingen mellom Averøy og Kristiansund kommuner vedrørende arealer til næringsformål, samt bolig- og samferdsel. Rådmannens vurdering Averøy kommune viser en positiv tilnærming til å løse regionens utfordringer både innen arealbruk og generell samfunnsutvikling som samsvarer med Kristiansunds analyser og behov. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen Just Ingebrigtsen rådmann kommunalsjef Side4

5 Planprogram for kommuneplan ( ) Averøy kommune 2013 Planprogram for revisjon av kommuneplanen i Averøy (samfunns- og arealdel). Programmet viser bakgrunn og formål med arbeidet, prosess med frister og deltakere, opplegg for medvirkning, beskrivelse av hvilke alternativ som blir vurdert og behovet for utredninger. Averøy kommune Utkast for offentlig ettersyn. Arkivsaksnr: 2013/1459 Planprogrammet er datert Siste revisjon: Vedtatt i Averøy kommunestyre: sak x/x Side5

6 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Kommunens planoppgaver og planleggingsmyndighet... 3 Formål med planprogrammet... 3 Kommuneplanens arealdel... 4 Kommuneplanens samfunnsdel med handlingsplan og økonomiplan... 4 Planprogrammets oppbygging... 4 Del 1 Planforutsetninger Plan- og bygningsloven Nasjonale forventninger Regionale føringer Interkommunalt samarbeid Utviklingstrekk i Averøy kommune... 8 Befolkningsutvikling... 8 Samferdsel/miljø... 8 Kultur- og identitet... 9 Næringsutvikling Sentrumsutvikling Del 3 Kommuneplanens arealdel Dispensasjoner i LNF-områder (landbruk, natur og friluftsliv) Byggesaker i BEN-områder (bolig, erverv, naust) Attraktive områder prioritert til fritidsbebyggelse fremfor boligbygging Eierforhold til planen i politisk utvalg Differensiert strandsoneforvaltning Kjerneområde for jordbruk Prioritering og realisering av gangvegprosjekter Videreutvikling av eksisterende industri- og næringsområder samt utvikling av nye arealer til industriformål Infrastrukturløsninger i område med utbyggingspress Tomter for oppføring av sosiale boliger Virkning av vedtatte planer Del 4 Kommuneplanens samfunnsdel Visjon Folk og bosetting Kommuneplanprogram Side 1 Side6

7 4. 3 Folk, folkehelse og trivsel Folk og kommunale tjenester Kommuneøkonomi Del 5 Organisering og medvirkning Organisering av planarbeidet Prosess for medvirkning Medvirkning barn og unge Formelle høringsparter Del 6 Fremdriftsplan Del 7 Vedlegg Kommuneplanprogram Side 2 Side7

8 Innledning Kommunens planoppgaver og planleggingsmyndighet Plan og bygningsloven av om kommuneplan: Kommunen skal gjennom sin planlegging ivareta egne mål, samt statlige- og regionale mål og private virksomheter. Kommunen skal videre ha en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling innen sine områder. Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien inneholder en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling: arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Planstrategien er slik sett første ledd i kommunens langsiktige samfunnsplanlegging. Kommunestyret i Averøy behandlet i sak 05/2013 planstrategi for de neste fire årene. Der ble det vedtatt å revidere kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Dette innebærer at det skal utarbeides et planprogram (PBL 4-1) som gjør rede for hva en vil konsentrere seg om ved en revisjon. Formål med planprogrammet Kommuneplanen er det mest sentrale verktøy for samfunnsplanleggingen. Planprogrammets hovedoppgave er å tydeliggjøre og avklare hva som skal behandles i kommuneplanen. Planprogrammet tar videre utgangspunkt i tema som er pekt på i den kommunale planstrategien og legger retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Et planprogram utdyper innholdet av revisjonen, tydeliggjør behovet for spesifikke utredninger og belyser opplegget for medvirkning. Revisjon av kommuneplanen med de kravene som stilles til utredninger og analyse av samfunnsutvikling er krevende oppgaver ressursmessig. Derfor er det vesentlig med et planprogram som definerer og begrenser omfanget på samfunnsdelen (og arealdelen) slik at kommunen er i stand til å gjennomføre revisjonen innen rimelig tids- og ressursbruk. Det anbefales ikke å ha for store ambisjoner om endring og forbedring, men heller utarbeide et tydelig og avgrenset program. Det som beskrives i programmet, bør være gjennomførbart. Kommunestyret har vedtatt at kommuneplanens samfunns- og arealdel skal revideres samtidig. Det er derfor utarbeidet et samlet planprogram. Forslag til planprogram fastsettes av kommunestyret, og sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet. Fristen for å gi uttalelse skal være minst 6 uker. Kommuneplanprogram Side 3 Side8

9 Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel kan avgrenses til deler av kommunens område. Det kan også lages kommuneplan for visse tema eller virksomhetsområder. Kommuneplanens samfunnsdel med handlingsplan og økonomiplan Handlingsdelen skal inneholde et handlingsprogram for å gjennomføre kommuneplanens samfunnsdel for de fire påfølgende budsjettår. Kommunens økonomiplan kan inngå i handlingsdelen. Dermed knyttes forbindelsen mellom planlagte tiltak og økonomiske prioriteringer. Både handlingsdelen og økonomiplanen skal rulleres årlig å ha en tidshorisont på fire år. Iverksetting av de ulike tiltakene i handlingsplanen blir gjengitt kommunens årlige resultat- og utviklingsplan, som en del av kommunens styringssystem. Planprogrammets oppbygging Del 1: Forutsetningene for kommuneplanen i lovverk, samt statlige, regionale og kommunale føringer. Del 2: Prioriteringer i planstrategi for Averøy kommune Del 3: Utfordringer og strategier for arealdel m/konsekvensutredning og risiko/sårbarhetsanalyser Del 4: Utfordringer og strategier for Averøy kommune som samfunn Del 5: Organisering og plan for medvirkning Del 6: Fremdriftsplan Del 7: Statistikk og vedlegg Kommuneplanprogram Side 4 Side9

10 Del 1 Planforutsetninger Del 1 gjør rede for forutsetningene for kommuneplanen i lovverk og statlige, regionale og kommunale føringer Plan- og bygningsloven 11-1 Kommuneplan Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn Nasjonale forventninger Regjeringen har ved kgl. res. 24/ vedtatt Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Hensikten er å gjøre planleggingen mer målrettet og sikre at viktige nasjonale interesser blir ivaretatt. Det er første gang regjeringen utarbeider et slikt forventningsdokument etter plan- og bygningsloven. Heretter skal dette gjøres hvert fjerde år. De nasjonale forventningene bør gjenspeiles i regionale og kommunale planstrategier. For perioden er følgende tema listet opp i det nasjonale forventningsdokumentet: Klima og energi. By- og tettstedsutvikling Samferdsel- og infrastruktur Verdiskaping- og næringsutvikling Natur Kulturmiljø- og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø 1. 3 Regionale føringer I regional planstrategi for Møre- og Romsdal står begrepet attraktivitet sentralt. Med det menes at samfunnsutviklinga må styrke regionens attraktivitet slik at mennesker med ønsket kompetanse og kapasitet flytter til, investerer i og utvikler fylkets kultur og næringsliv. Nøkkelbegrepene for attraktivitet er: Folk Næring Trivsel Kommuneplanprogram Side 5 Side10

11 Fylket anbefaler videre at følgende gjennomgående perspektiver blir lagt til grunn i den samlede kommunale planleggingen: Folkehelse Universell utforming Klima og miljø Samfunnstrygghet Kultur- og naturverdier 1. 4 Interkommunalt samarbeid ORKidè er regionrådet på Nordmøre, og er et viktig utviklingsverktøy for regionen. I fellesskap løses oppgaver, og det blir drøftet og lagt strategier for videre samarbeid og utviklingsoppgaver. Områder som har vært prioritert er utdanning, samferdsel og næringsutvikling. ORKidè har et av landets fremste IKT-samarbeid, noe som er en sterk regional integrator og god forutsetning for tjenestesamarbeid. Samferdsel er et annet innsatsområde som har gitt gode resultater og som har store prosjekter under arbeid. Sjukehus og samhandlingsreformen er også et viktig arbeidsfelt for regionrådet. Interkommunal sjøarealplan: ORKide-kommunene, samt Nesset kommune, har gått sammen for å utarbeide en arealplan for sjøområdene på Nordmøre. Averøy vil ha stor nytte av å delta i, og resultatet av denne prosessen. Målet er å oppnå en bærekraftig verdiskaping i sjøområdene gjennom mer dialog og effektiv saksbehandling på tvers av kommunegrensene. Felles strategisk næringsplan: Averøy og Kristiansund kommuner har invitert samtlige Nordmørskommuner til å delta i utarbeidelsen av et felles planprogram for en strategisk næringsplan for Nordmøre. Målet med arbeidet er å avklare felles mål, utfordringer, utredningsbehov og tiltak for næringsutviklingen i regionen. Interkommunal sjøarealplan for Bremsnesfjordbassenget: Nordmøre opplever stor vekst i næringslivet. Dette gjelder spesielt sjørelatert næring og industri. De siste årene har arealbrukskonflikter for ekspansjon av arealer i sjø tidvis preget mediebildet i Kristiansund. Averøy kommune har initiert å samordne utviklingen av petroleumsindustri og andre regionale industriforetak for styrking av Nord-Møre regionen og Kristiansund som regionsenter. Slikt samarbeid vil legge grunnlag for videreutvikling av lokalt sjørelatert næringsliv og industriforetak ved bærekraftige arealdisponeringer. Det igangsettes arbeid med interkommunal arealplan for nærings- og industriutvikling i ytre Bremsnesfjorden. Representanter for petroleumsindustrien bør involveres tidlig i prosessen. Næringspolitisk råd vedtok i møte følgende: Averøy kommune utarbeider forslag til prosjektorganisering og finansieringsplan til neste møte i Næringspolitisk Råd. Deltagende kommuner begrenses til Kristiansund og Averøy. Kommuneplanprogram Side 6 Side11

12 Del 2 Planstrategi for Averøy kommune Prioritering av planoppgaver fra vedtatt planstrategi Virksomhet Planar Under arbeid Helse- og omsorg Plan for psykisk helse ** x Skole- og undervisning Tekniske tjenester Ruspolitisk plan Omsorgsplan 2020 Skolebruksplan Utviklingsplan for skolen Plan for fysisk aktivitet og anlegg Barne- og ungdomsplan Plan for vann og avløp inkl. ledningskartverk Beredskapsplan Trafikktryggingsplan Kompetanseplan for alle virksomheter i Averøy kommune Sentral- Klima- og energiplan X administrasjon Boligsosial handlingsplan X Kommuneplanens samfunnsdel x x X x X X X X X X x *Involverte Personal avd. Plan- og utvikling Kommuneplanens arealdel X Økonomiplan og RUP X X X X Interkommunal ** kommunedelplan for Bremsnesfjordbassenget Interkommunal ** strategisk næringsplan Interkommunal ** sjøarealplan for Nordmøre Interkommunal ** arealplan Landbruksplan (del av næringsplan) Plan for felles kvalitetsutvikling for barnehage og skole med vekt på språkstimulering, begrepstrening og adferd. Kommunedelplan for Atlanterhavsvegen Kommunal målsetting - forvaltningsplan for hjortevilt Plan for barnehageutbygging X X X X X X X X *Averøy, Kristiansund, Gjemnes og Tingvoll *Averøy, Kristiansund *Orkidekommunene *Orkidekommunene *Averøy, Eide Tilsynsplan byggesaker** X Averøy, Kristiansund, Tingvoll X Kommuneplanprogram Side 7 Side12

13 2. 1 Evaluering av mål/arbeid i gjeldende plan I forbindelse med utarbeiding av vedtatte planstrategi, ble det foretatt en kort evaluering av satsingsområdene i gjeldende kommuneplan. I tillegg er det tatt inn et kapittel om kommuneøkonomi. Befolkningsutvikling Økning i folketallet er et overordnet mål i gjeldende kommuneplan: I 2012 har Averøy kommune 5600 innbyggere. Innen 2018 har folketallet steget til Folketallet pr 1. januar 2013 var 5651 innbyggere. Dette er det høyeste registrerte innbyggertallet i Averøy. Størsteparten av veksten skyldes arbeidsinnvandring. Av bosatte i kommunen i 2011, var 5, 9 % innvandrere (323 personer). Arbeidsinnvandringen til Møre og Romsdal domineres av unge øst-europeiske menn, med en klar hovedvekt av polakker. I tillegg til at innvandrerbefolkningen øker, skal kommunen bosette 15 flyktninger fra Dette er i første omgang kvinner år i hovedsak fra Somalia og Eritrea. Flere over førti og fortsatt færre yngre kvinner enn yngre menn Til tross for at innbyggertallet har økt siden 2006, har det vært en nedgang i aldersgruppen år. Trenden med færre unge og flere eldre er representativt for fylket som helhet. I perioden har antall personer i aldersgruppene 0 5 år og 6 15 økt med ca 15 personer i hver gruppe. Det er i aldersgruppene (+133) og over 67 (+81) vi har økt mest i perioden (se vedlegg). Framskrivingene til SSB gir løfte om vekst i folketallet også i årene som kommer. Det som ikke kommer like tydelig fram, er at befolkninga også er ventet å få et høyere aldersgjennomsnitt og mannsoverskudd, siden framskrivingene indikerer at det blir færre i de yngste aldersgruppene i forhold til de eldre og færre personer i aldersgruppa og klart flere menn i samme aldersgruppe. Framskrivingene for folketallet i Averøy med middels nasjonal vekst, er 5753 innbyggere i 2016 og 5961 i Samferdsel/miljø Mål i gjeldende kommuneplan: Averøy kommune har et godt offentlig vegsystem for alle typer trafikanter. Dette oppnår vi gjennom å ha kontinuerlig fokus på området og gjennom et aktivt regionalt samarbeid. Averøy skal utnytte mulighetene for å utvikle en infrastruktur som fremmer positiv utvikling i lokalsamfunnet. Atlanterhavstunnelen har ført Averøy og Kristiansund tettere sammen som bo-, service- og arbeidsmarkedsregion. Dette utfordrer oss på samordnet areal- og transportplanlegging, der spesielt området Bremsnes/Øksenvågen begynner å få utfordringer rundt veisystemene. Framtidig utbygging og vekst må ta hensyn til dette. Økt aktivitet på Hestvikholmene og ny aktivitet i Smevågen er også viktig å ta med når vi tenker veisystem og trafikk gjennom Bruhagen sentrum. Kommuneplanprogram Side 8 Side13

14 Arbeidet med konsekvensvurdering av Snarveien mellom Bruhagen og Kårvåg er i gang, og det er/blir realisert flere gangveier i kommunen. Det vil fortsatt være behov for å utbedre veinettet i kommunen, og i tillegg bygge nye gangveier. Det er viktig å jobbe videre med et godt kollektivtilbud for ulike aldersgrupper og behov. Kollektivknutepunktet på Bruhagen nærmer seg realisering, og det blir viktig å få flere til å reise kollektivt både av hensyn til miljø og trafikksikkerhet. Averøy kommune har stort antall pendlere. Over 700 personer hadde status som pendlere i 2011, 489 av disse til Kristiansund. Innpendling til Averøy samme år var rundt 270 personer. De fleste fra Kristiansund. Averøy er den nest største el-bil kommunen i Norge. Dette er noe som Averøy bør bruke i sin omdømmebygging: Det gode liv med el-bil! Kultur og identitet I gjeldende kommuneplan er det vedtatt følgende mål for området: I Averøy kommune har vi varierte og gode kulturtilbud, sterk lokal identitet og et positivt omdømme. Atlanterhavsveien og Kvernes kulturområde er våre fremste natur- og kulturbaserte opplevelsesmål. I dette ligger en spesiell satsing på ungdom, i omdømmebygging, utvikling av møtesteder og kulturtilbud. Det er i hovedsak frivillige lag og organisasjoner og kulturskolen som opprettholder de ulike kulturtilbudene i kommunen. Averøy har siden januar 2012 vært uten kulturkonsulent, og mangler derfor en sentral person til å jobbe med de vedtatte strategiene og overfor frivillig sektor. Bolyst-prosjektet som retter seg mot unge voksne, varer ut For å videreføre arbeidet med sterk lokal identitet, omdømme og å være en attraktiv kommune for unge voksne, må Averøy kommune fortsatt planlegge gode strategier og tiltak. I dette arbeidet må vi også ta hensyn til en økende innvandrerbefolkning og flyktningene som kommer i årene framover. Det har i perioden vært jobbet godt med Atlanterhavsveien og Kvernes kulturområde som våre fremste natur- og kulturbaserte attraksjoner, både gjennom den fireårige verdiskapingspiloten Atlanterhavsveien Bud Kristiansund, Nasjonale turistveger og Prosjekt Kulturminnenæring. Vi må utnytte og stimulere til ytterligere verdiskaping ut fra den økte trafikken og besøket som Atlanterhavsveien som nasjonal turistveg vil representere, spesielt når servicebygget på Eldhusøya står ferdig til bruk. Her må Averøy og regionen knytte seg opp til fylkeskommunen og nye nasjonale satsinger innen kultur og reiseliv. Det nye kommunehuset og satsingen på Bruhagen sentrum vil gi lokalbefolkningen nye og trivelige møteplasser og nye arenaer for trivsel og kulturutfoldelse. I tillegg er det gjort et betydelig arbeid i å ruste opp scenen i samfunnshuset som kommunal hovedscene. Det er behov for å bygge et amfi i lokalet, noe som gir både utøvere og publikum en bedre kulturopplevelse. Kommuneplanprogram Side 9 Side14

15 Næringsutvikling I kommuneplanen er attraktive arbeidsplasser sett på som viktig for å få befolkningsvekst. Målet er formulert slik: Averøy er en konkurransedyktig kommune for utvikling av eksisterende og nye arbeidsplasser. Kommunen har et aktivt og variert næringsliv med gode vekstmuligheter innenfor olje- og gass, reiseliv og marine næringer som sentrale myndigheter har pekt på som vekstområder. Averøy har et maskulint næringsliv, i den forstand at det er marine og maritime næringer og bygg/entreprenør som er dominerende, og det er store forskjeller mellom menn og kvinner i personinntekt. Averøy scorer lavt på likestillingsindekser, og er blant de kommunene i fylket som scorer lavest på disse indikatorene. Drivhuset kultur- og næringshage og Bolystsatsingen er viktige virkemidler for tilflytting, nyetableringer og større variasjon i næringslivet. Fiber, kapasitet på datalinjer har større og større betydning, både for næringsliv og bosetting for øvrig. Landbruk og fiske har gjennom alle tider vært viktige næringer i Averøy. Selv om sysselsettingen til dels er betydelig redusert, særlig de siste 10-årene, vil primærnæringene også i framtiden være viktige basisnæringer i kommunen og det må legges til rette for en positiv utvikling. Hovedmål og strategier for næringsutvikling i regionen er vedtatt både i kommuneplanens samfunnsdel og felles strategisk næringsplan med Kristiansund fra Flere av målene og strategiene i kommuneplanen, felles strategisk næringsplan og kommunal planstrategi, betinger plansamarbeid over kommunegrensene. Sentrumsutvikling En sentral utfordring i kommuneplanen er utvikling av kommunesenteret. Målet for sentrumsutviklingen er: Bruhagen er et moderne bo, service, skole, kultur og idrettssenter, med møteplasser, kommunikasjoner og gode offentlige og private tjenestetilbud. Det er lagt ned et betydelig arbeid de siste årene i denne satsingen. Sentrumsprosjektet, som er et partnerskap mellom kommune, fylkeskommune, næringsliv og innbyggere, er forlenget fram til september Kommunestyret har vedtatt ny reguleringsplan som gir et godt grunnlag for den videre utviklingen. Nytt kommunehus står ferdig til bruk tidlig i 2014, og i den forbindelse vil også uteområdet bli opparbeidet. Det nye kollektivknutepunktet er nært forestående og prosjektering av vannveiene er i gang. Det er behov for å foreta noen overordnede vurderinger i kommuneplansammenheng for å sikre at kommunesenterfunksjoner i Bruhagen styrkes og at planverket sikrer at slike funksjoner ikke etableres andre steder i kommunen. Det er nå svært viktig å være tro mot sine egne planer, både for effektiv realisering og for å opprettholde det gode partnerskapet som er etablert mellom kommune, fylkeskommune, næringsliv, bygdelag og innbyggere. Kommuneplanprogram Side 10 Side15

16 Del 3 Kommuneplanens arealdel Det er behov for å revidere kommuneplanens arealdel fra 2009, både for å vurdere om arealer til næringsformål er tilstrekkelig og hensiktsmessig plassert for å nå målene, om det er tilstrekkelig størrelse på de områder som er under utbygging, om det fortsatt er behov for å sikre Ormen-området og om det er behov nye områder til næringsutvikling. Kommuneplanens arealdel legger til rette for utvikling av bestående næringsliv rundt i kommunen og mulighet for betydelig nyetablering i Kristvika og på Hestvikholmene, på industriområdet Averøy vest og i området ved Båt og oppdrettsservice på Henda. I tillegg er Ormen-området mellom Futsetra og Øksenvågen reservert i tilfelle det blir aktuelt med en stor olje- og gassetablering. Administrasjonen i Averøy kommune har vurdert forvaltningen av kommuneplanens arealdel med bakgrunn i fagområdene: Landbruk, byggesak, miljøvern og arealplan. Vurderingene ble lagt frem ved behandling av den kommunale planstrategien. Etter en helhetlig gjennomgang bør følgende utfordringer søkes løst gjennom en eventuell rullering av kommuneplanens arealdel: Dispensasjoner i LNF-områder (landbruk, natur og friluftsliv) Byggesaker i BEN-områder (bolig, erverv, naust) Attraktive områder prioritert til fritidsbebyggelse fremfor boligbygging Eierforhold til planen i politisk utvalg Differensiert strandsoneforvaltning Kjerneområde for jordbruk Prioritering og realisering av gangvegprosjekter Videreutvikling av eksisterende industri- og næringsområder samt utvikling av nye arealer til industriformål Infrastrukturløsninger i områder med høyt utbyggingspress Tomter for oppføring av sosiale boliger Virkning av vedtatte planer Dispensasjoner i LNF-områder (landbruk, natur og friluftsliv). Kommuneplanen gir godt styringskraft på arealer avsatt til større utbyggingsprosjekter med krav om regulering. I de generelle LNF-områdene har imidlertid kommuneplanen vist seg å fungere dårlig. Det er mange større områder hvor boligeiendommer kun kan realiseres ved dispensasjon. Administrasjonen anbefaler at større sammenhengende arealer blir avsatt til spredt boligbygging med et begrenset antall boligtomter for planperioden. Det må vedtas bestemmelser til hvor eventuelle tomter kan fradeles. Bestemmelsene må spesielt ivareta jordvernet og hensynet til landbruksnæringa. Kommuneplanprogram Side 11 Side16

17 3. 2 Byggesaker i BEN-områder (bolig, erverv, naust). Retningslinjene i kommuneplanen fungerer ikke slik intensjonen var ved vedtak av kommuneplanen. Slik Fylkesmannen tolker plan- og bygningsloven gir gjeldende kommuneplan ingen styringskraft når det gjelder utforming av bygninger i BEN-områdene. Retningslinjene i kommuneplan bør revideres og innarbeides i bestemmelsene. De juridiske virkemidlene for vern av kommunens mest sårbare kystbebyggelse må styrkes. 3.3 Attraktive områder prioritert til fritidsbebyggelse fremfor boligbygging. Kommunen har siden planvedtak blitt kritisert for å avsette de flotteste utbyggingsområdene til fritidsbebyggelse på bekostning av sjønære boligtomter. Arealer avsatt til fritidsbebyggelse bør vurderes helhetlig. Mange arealer bør vurderes tatt ut av kommuneplanen, eventuelt omgjort til utbyggingsområder for helårsboliger Eierforhold til planen i politisk utvalg. Det politiske utvalget som utarbeider planen bør også inneha dispensasjonsmyndigheten Differensiert strandsoneforvaltning. Averøya opplever et svært stort utbyggingspress. Det er viktig å identifisere de områdene en ønsker vernet mot utbygging. Gjennom en rullering av kommuneplanen må det i sårbare og verdifulle områder vurderes et strengere vern enn den generelle LNF-kategorien. Plan- og bygningsloven åpner for en differensiert forvaltning av strandsonen. Dette betyr at kommunen selv kan vurdere hvilke områder som kan bebygges innenfor den generelle 100- meterssonen og hvor forbudet mot utbygging bør praktiseres strengere. Ved eventuell rullering av kommuneplanen må strandsonen i hele kommunen vurderes med tanke på differensiert strandsoneforvaltning Kjerneområde for jordbruk. I dag er ikke kjerneområdene for jordbruk vist i kommuneplanen. Dette svekker vernet i de mest verdifulle jordbruksområdene i kommunen. Det anbefales at kjerneområdene for jordbruk innarbeides i kommuneplanen og får et strengere vern enn det generelle LNF-L området. 3.7 Prioritering og realisering av gangvegprosjekter Det er et stort behov for planlegging og realisering av gangveger i hele kommunen. Prioriterte strekninger bør innarbeides i kommuneplanens arealdel. Prioriteringsrekkefølge tas inn i bestemmelsene. 3.8 Videreutvikling av eksisterende industri- og næringsområder samt utvikling av nye arealer til industriformål. Videreutvikling av et operasjonelt senter for olje og gassvirksomheten i Norskehavet betinger at arealressursene i både Averøy og Kristiansund vurderes helhetlig. Å legge forholden til rette for Kommuneplanprogram Side 12 Side17

18 utvikling av petroleumsindustri kan best skje ved at bransjen selv og andre interessenter engasjeres i arbeidet med en felles kommunedelplan for «Bremsnesfjordbassenget». 3.9 Infrastrukturløsninger i område med utbyggingspress Fra og med Hestvikholmene industriområde til og med Øksenvågen/Sveggen er både det fylkeskommunale og kommunale vegnettet presset. Dette gjelder spesielt tungtrafikk fra baseområdet og trafikkvekst som følge av utvikling av nye boligfelt. Området fra Gamle Bremsnes fergekai til Øksenvågen bør vurderes i kommuneplansammenheng mtp. Nye infrastrukturløsninger Tomter for oppføring av sosiale boliger. Kommuneplanen bør vise sentrumsnære arealer avsatt til oppføring av sosiale boliger Virkning av vedtatte planer. Kommuneplan og reguleringsplaner er resultatet av omfattende og til dels langvarige prosesser (1, 5-2 år) med bred medvirkning. Det er således viktig at beslutningsmyndigheten har et langsiktig perspektiv når fremtidige planforslag skal behandles og vedtas. Kommuneplanprogram Side 13 Side18

19 Del 4 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal behandle langsiktige utfordringer, miljømessige utfordringer og utfordringer knyttet til universell utforming, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon, for sektorene og for utvalgte målgrupper. Samfunnsdelen bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for samfunnsutvikling, sektorenes virksomhet, langsiktige arealbehov og ta stilling til hvilken strategi kommunen vil legge til grunn. Tidlig i planprosessen bør kommunen ta opp visjoner eller scenarier som kan gi føringer for kommunens overordnete mål og satsingsområder. Alternative utviklingsretninger bør drøftes Visjon En visjon skal gi uttrykk for et ambisjonsnivå for hvordan vi ønsker å bli oppfattet. Samtidig skal den gi retning og energi for de som skal realisere kommunens mål. Det er kommunestyret som skal vedta visjonen. Ut fra arbeidet med ny kommuneplan bør man vurdere om dagens visjon en god forbindelse bør skiftes ut. Det bør gjøres et godt og grundig arbeid med å lage sin visjon, noe som bør kobles tett opp til arbeidet med identitet og omdømme. I arbeidet med ny kommuneplan, er det viktig å jobbe videre med de langsiktige målsettingene som er satt i gjeldende kommuneplan, justert etter det som kommer fram i evalueringen og hva som er nye utfordringer. Av nye momenter i kommuneplanarbeidet bør vi gjennomføre en del analyser og peke på ulike utviklingstrekk innen følgende områder: Bosettingsmønster, folkehelse og trivsel og kommunale tjenester/kommuneøkonomi Folk og bosetting I følge statistikk utarbeidet av planavdelingen i Møre og Romsdal fylke (se vedlegg) vil andel barn 0 5 år og 6 16 år av befolkningen gå noe ned i årene framover. Vil dette utfordre eksisterende barnehager og skoler i tiden framover? Kan man forvente at det er i de nye boligfeltene på nordsiden av øya at mesteparten av barna i kommunen vil bo om noen år. Det er svært lite boligbygging på innersiden, noe mer på Kårvåg og nye boligfelt er under planlegging i øyområdet. Det meste av boligbyggingen skjer likevel i Bremsnes- og Bruhagen-området. Bruhagen barneskole er et nytt og moderne skolebygg for barn fra Bremsnes, Bruhagen og Bådalen. Skolen er snart fylt opp med parallellklasser på alle trinn. Det er behov for å utrede både skole- og barnehagestruktur opp mot bosettingsmønster, pendlermønster, fag og kommuneøkonomi. Når vi planlegger for de neste 12 årene er det viktig å være så treffsikre som mulig. Med en betydelig andel pendlere til Kristiansund (se vedlagte statistikk over inn- og utpendling), vil det være naturlig å se på hva innbyggere regner som akseptabel reisetid mellom hjem, barnehage, skole og arbeidssted. Hvor ønsker folk å bosette seg i Averøy? 4. 3 Folk og folkehelse Kommunene har fått et spesielt viktig ansvar for folkehelsen i Folkehelseloven som trådte i kraft fra 1. januar Kommunene skal blant annet fremme befolkningens helse og bidra til forebygging av Kommuneplanprogram Side 14 Side19

20 sykdom i befolkningen og til utjevning av sosiale forskjeller. Folkehelseprofil for Averøy 2013 viser at befolkningen i Averøy ikke avviker fra landssnittet på de fleste områder når det gjelder levekår, miljø, mestring og trivsel i skole, levevaner og helse og sykdom. Andel eldre over 80 år er høyere enn i landet som helhet og andel personer i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Folkehelse handler om å holde seg frisk som et personlig ansvar, men også om hvordan offentlige myndigheter tilrettelegger. Folkehelse omfatter psykisk helse, fysisk aktivitet, rusforebygging, tobakksforebygging, kosthold og sosialt fellesskap. Hva er målet for folkehelsen i Averøy og hvilke strategier og tiltak skal bidra til å fremme innbyggernes helse, forebygge sykdommer og utjevne sosiale forskjeller? 4. 4 Folk og kommunale tjenester Kommunen må konsentrere seg om to store arbeidsgiverutfordringer fram mot 2020: Evnen til utvikling og nyskaping Tilgangen på og forvaltningen av egen arbeidskraft Kommunen er bærebjelken i velferdssamfunnet og representerer en infrastruktur som innbyggere og næringsliv er helt avhengige av. I kommunene er det medarbeiderne som skaper resultatene for innbyggere og brukere. Kommunens tjenester skal være kunnskapsbaserte og virkningsfulle. Utviklingen går i retning av vekst i rettighetsbaserte tjenester og prioritering blir enda viktigere. 26. april 2013 la Helseminister Støre fram stortingsmeldingen om morgendagens omsorg. Gjennom denne blir landets kommuner, fylkeskommuner, organisasjoner og virksomheter oppfordret til å sette innovasjon på dagsorden i sitt langsiktige planarbeid, og samarbeide om å utvikle nye løsninger, ny teknologi og nye arbeidsformer, slik at brukere kan gis muligheter til å leve selvstendige liv i fellesskap med andre og oppleve mening og mestring i hverdagen. Rekrutteringsbehov og konkurransen om arbeidskraft øker. Averøy kommune har en alderssammensetning som tilsier at det er et stort rekrutteringsbehov i årene framover. Kommuneøkonomi Averøy kommune er i den heldige situasjonen at vi de siste årene har hatt befolkningsøkning. Dette medfører økning i inntektsgrunnlaget. Med den aktivitet vi har i næringslivet i regionen ser dette ut til å fortsette. Vi må imidlertid være oppmerksom på at nye utgiftsbehov oppstår når befolkningen øker. Den statlige finansieringen av kommunene skal legge til rette for at det eksisterende tjenestenivået skal kunne videreføres når befolkningens størrelse og sammensetning endrer seg, i tillegg til å gjennomføre statlig initierte reformer og satsinger. Averøy kommune har imidlertid en lånegjeld som ligger vesentlig over gjennomsnittet i kommunene. Dette reduserer kommunens handlefrihet framover. Vi må også forvente at Kommuneplanprogram Side 15 Side20

21 dagens lave rentenivå ikke varer hele planperioden. Det betyr at det i økonomiplanene framover må sette av midler til å møte en økning i renteutgiftene. Kommuneplanprogram Side 16 Side21

22 Del 5 Organisering og medvirkning 5. 1 Organisering av planarbeidet Rådmannen utarbeider forslag til planprogram som behandles av formannskapet, som sender dokumentet ut på høring. Samtidig varsles det om planoppstart for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Planprogrammet vedtas av kommunestyret etter høring. Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel og arealdel vil gå parallelt. Arbeidet blir koordinert slik at de valg som blir gjort i forbindelse med arealdelen, bygger på prinsipper og konklusjoner som blir foreslått i arbeidet med samfunnsdelen. Kommuneplanprosessen organiseres som et prosjekt med formannskapet som styringsgruppe, med ordføreren som leder. Rådmannen har oppnevnt en administrativ arbeidsgruppe som skal jobbe med planprosessen. I tillegg vil rådmannen opprette interne arbeidsgrupper i forbindelse med ulike utredninger og analyser. Styringsgruppe: Ann-Kristin Sørvik (leder) Jan Steinar E. Johansen Stein Sandvik Håvard Kongshaug Ingrid Rangønes Liv Elin A. Vikene Jan Erik Øksenvåg Adm. Arbeidsgruppe: Ass. rådmann: Berit Hannasvik Rådmann: Knut Mostad Prosj.leder: Elin Grete Vatnehol Planlegger: Rune Kvannli Referansegruppe - Kjerneområder for landbruk: Referansegruppe - Differensiert Strandsoneforvaltning: Jordbrukssjef: Kari Vik Dag Bjerkestrand Martin Roald Waagen Martin Roald Waagen Rune Kvannli Rune Kvannli Kommuneplanprogram Side 17 Side22

23 5. 2 Prosess for medvirkning Medvirkning er et sentralt begrep i den nye plan- og bygningsloven. Derfor er det viktig med en bred og åpen prosess i arbeidet med planrevisjonen. Medvirkning barn og unge I plan- og bygningslovens formålsparagraf fremgår det at barn og unges oppvekstvillkår skal ivaretas i planleggingen. Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn- og unges interesser i planleggingen. Dersom barn- og unge er organisert på representativ måte kunne en slik organisasjon inngå blant de organer som skal gis anledning til å delta i planleggingen. Noen kommuner har en ordning med ungdommens kommunestyre som kan benyttes. Det er imidlertid viktig at alle aldersgrupper er representert. Følgende medvirkningsopplegg gjennomføres som del av planprosessen: Møte med planforumet i fylkeskommunen Temabaserte folkemøter med konkrete invitasjoner til relevante grupper. Kunngjøringer og nyhetsbrev til relevante interessenter Jevnlige presentasjoner og dialog på ledermøtene og med styringsgruppa utvikling av scenarier. Tydelig involvering av forvaltningsutvalget og barns representant Høring og offentlig ettersyn av planprogram Høring og offentlig ettersyn av kommuneplanen Formelle høringsparter Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 Molde Møre og Romsdal Fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Statens Vegvesen Region Midt Fylkeshuset 6404 Molde NVE ORKide Postboks Kristiansund Kristiansund kommune Postboks 178, Langveien Krsitiansund Sunndal kommune Postboks 94, Romsdalsveien Sunndalsøra Surnadal kommune Bårdshaugveien Surnadal Eide kommune, 6490 Eide Gjemnes kommune 6631 Batnfjordsøra Rindal kommune Rindalsvegen Rindal Tingvoll kommune Halsa kommune Rådhuset, Liabøen 6683 Vågland Aure kommune Rådhuset 6690 Aure Smøla kommune, Hopen, 6570 Smøla NEAS Industriveien Kristiansund Averøy Arbeiderparti Averøy Høyre Averøy Senterparti Averøy Venstre Kristelig folkeparti, Averøy Fremskrittspartiet, Averøy Averøy Sv, Averøy Averøy Næringsforum Kommuneplanprogram Side 18 Side23

24 Del 6 Fremdriftsplan Fremdriftsplan med ansvarskart Juniaug. Sept.- okt. Nov.- des. Janmai. Juni.- aug. Sept.- okt. Nov.- des Ansvar Utarbeidelse av planprogram og sak om oppstart planarbeid. Vedtak: Oppstart planarbeid og høring av planprogram Varsel om oppstart planarbeid. Kunngjøring og høring av planprogram Samling: Politisk styringsgruppe, adm. Styringssgruppe, arbeidsgrupper og MR fylke. Vedtak: Planprogram Arbeidet med selve planen starter (plankart, bestemmelser, tekstdel og KU m/ros) I denne fasen ønsker Averøy kommune forslag til arealbruk fra kommunens innbyggere og andre interessenter. Folkemøter om innsatsområdene Vedtak: Offentlig ettersyn av planforslag Vurdering av innkomne merknader og revisjon av planforslag. Vedtak: Vedta ferdig forslag til kommuneplan. Vedtak: Sluttbehandle og vedta kommuneplan ( ) Adm. styringsgruppe Averøy Formannskap Planlegger Adm. styringsgruppe Averøy kommunestyre Adm. Styringsgruppe, arbeidsgrupper. Adm. Styringsgruppe, Averøy formannskap Averøy formannskap Adm. Styringsgruppe Averøy Formannskap Averøy kommunestyre Kommuneplanprogram Side 19 Side24

25 Del 7 Vedlegg Kommuneplanprogram Side 20 Side25

26 Arkiv: Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Nils T. Walseth Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 13/ Etablering av "Nordmøre og Romsdal interkommunale opplæringskontor" Vedlegg 1 Avtale - etablering av "Nordmøre og Romsdal interkommunale opplæringskontor" - vertskommunesmarbeid Saken legges frem for formannskapet med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Kristiansund og Molde kommuner etablerer Nordmøre og Romsdal kommunale opplæringskontor fra Etableringen skjer i medhold av Kommunelovens 28 1b som et vertskommunesamarbeid, jfr. Avtale om administrativt vertskommunesamarbeid som følger saken. Kristiansund kommune blir vertskommune for samarbeidet. Denne saken gjelder Etablering av interkommunal opplæringskontor mellom Molde og Kristiansund kommuner for å ta inn lærlinger. Saksopplysninger I likhet med de fleste andre kommuner har også Kristiansund og Molde kommuner store utfordringer med å rekruttere og beholde medarbeidere innen flere sektorer. Pr. dags dato er det en underdekning av fagutdannet personell innen barnehage (barne-og ungdomsarbeidere og førskolelærere), skole (barne-og ungdomsarbeidere og lærere), pleie-og omsorgssektoren (helsearbeidere og sykepleiere) og innen teknisk sektor (ulike fagarbeidere og ingeniører). Behovet for fagarbeidere spesielt innen pleie- og omsorg fram mot 2020 vil være stort, både p.g.a. at det utdannes for få personer til sektoren og p.g.a. stor naturlig avgang de nærmeste årene. Kristiansund og Molde kommune ønsker nå en sterkere satsing sammen for å dekke behovet for flere fagarbeidere. Utdanningen krever 2 år på skole og 2 år i bedrift. Det vil si at kommunen (som bedrift) har et stort ansvar i å utdanne sine egne fremtidige fagarbeidere. Side26

27 Ved at kommunene utdanner tilstrekkelig antall fagarbeidere gis det også en mulighet til å stimulere motiverte fagarbeidere til å videreutdanne seg innen høyskole og universitet til f.eks. til sykepleiere, førskolelærere, lærere eller ingeniører. Ved at kommunene øker satsinga på lærlingordninga på kort sikt vil dette kunne gi positive effekter på lang sikt i forhold til rekruttering av høyskole- og universitetsutdannede innen ulike yrker. Satsing på lærlingordninga vil være med på å gi kommunene positivt omdømme, og kanskje bidra til at flere fagpersoner ønsker å etablere/bosette seg i kommunene. En styrking av lærlingeordninga er også i overenstemmelse med Samfunnskontrakten som ble undertegnet av utdanningsmyndighetene og partene i arbeidslivet i januar I avtalen presiseres det at Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. Videre er en av hovedmålsettingene i samfunnskontrakten flere læreplasser i privat og offentlig sektor. Saken er drøftet mellom rådmennene/øvrig administrativ ledelse i Molde og Kristiansund kommune, senest i fellesmøte den Det er enighet om at den foreslåtte modellen vil være et positivt bidrag for å styrke det generelle samarbeidet mellom kommunene, og spesielt for å forsterke innsatsen for å utdanne/rekruttere nødvendig fagpersonell som begge kommunen vil være svært avhengige av både på kort og lengre sikt. Saken er også drøftet med tillitsvalgte i de to kommunene. Kommunene ønsker derfor å etablere et felles opplæringskontor fra høsten 2013 som et vertskommunesamarbeid i medhold av kommunelovens 28 1b. Kontoret vil ha ambisjoner om å utvide med flere kommuner etter hvert. Vertskommune/kontorstedet vil være Kristiansund. Målsettingen med opprettelsen av et felles opplæringskontor er å gi bedre kvalitet i opplæringa av kommunenes lærlinger, gi kommunen en mulighet til å bygge opp og utnytte lærlingeordninga, samt at det vil over tid bli lønnsomt for kommunene å drive ordninga. Det vil føre til flere kvalifiserte søkere til ledige stillinger i kommunene. Økonomiske konsekvenser ved etablering av et interkommunalt opplæringskontor: Årskostnader Kostnader 2013 Lønn, sos.utg daglig leder Driftskostnader: leie av lokaler, telefon, olkweb Oppstartskostnader: pc, printer, kontormøbler, olkweb Reise Samlinger Drift av kontoret Kr For opplæringsåret ser det ut til at det blir totalt 44 lærlinger i Molde og Kristiansund: Drift av kontoret fordelt på antall lærlinger: Kr / 44 lærlinger = kr pr lærling Økonomisk belastning for den enkelte kommune avhenger av antall lærlinger. Med bakgrunn i antall lærlinger for opplæringsåret vil Molde kommune ha 18 lærlinger og Kristiansund kommune 26 læringer. Med utgangspunkt i antall lærlinger vil Molde kommunes andel av kostnader høsten 2013 bli kr , og for Kristiansund kommune kr Møre og Romsdal fylkeskommune overfører kr pr. lærling pr. år til kommunene. Kommunene overfører tilskuddet til opplæringskontoret. Tilskuddet brukes til drift av kontoret. Ved årsslutt vil tilskudd som ikke er brukt bli tilbakeført til kommunene. Side27

28 Ut fra beregninger gjort for opplæringsåret vil det tilbakeføres til kommunene kr per lærling ( = kr ). Ved at antall lærlinger øker vil kostnadene ved drifta av opplæringskontoret avta og dermed vil større andel av tilskuddet bli tilbakeført til kommunene. Innmeldings- og årsavgift vil bli fastsett av rådmannen i de to kommunene v/et samarbeidsforum (jfr. avtaleforslaget pkt. 4) sammensatt av representanter fra administrasjonen og tillitsvalgte fra de to kommunene. Navn på kontoret: Nordmøre og Romsdal kommunale opplæringskontor vil være et egnet navn. Andre forhold: Opplæringskontoret ønskes etablert utenfor rådhuset, nærmest mulig aktuelle kandidater til ordningen. Kristiansund videregående skole er kontaktet og kan stille kontorlokaler til disposisjon for en billig penge, kr ,- pr. år. Det er ved de videregående skolene kandidatene finnes. Elever som ikke har et klart motivert karriere-/videreutdanningsløp bør oppsøkes og informeres til å utdanne seg til meningsfylte, sikre fagstillinger/jobber innen kommunal sektor. Daglig leder av opplæringskontoret må innarbeide faste kontordager i Molde etter nærmere avtale med Molde kommune. Rådmannens vurdering: Rådmannen vurderer at dette er et viktig og positivt tiltak for bidra til å øke tilfanget av fagarbeidere i kommunesektoren i Nordmøre- og Romsdalsregionen. Rådmannen vurderer det også som positivt at de to regionsentrene kan samarbeide om tiltaket. Formannskapet i Molde har den enstemmig vedtatt innstillingen og følgelig sluttet seg til etableringen av opplæringskontoret. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen Just Ingebrigtsen rådmann Nils T. Walseth personalsjef Side28

29 AVTALE OM ADMINISTRATIVT VERTSKOMMUNESAMARBEID OPPLÆRINGSKONTOR FOR LÆRLINGER MELLOM KRISTIANSUND OG MOLDE KOMMUNER 1. Deltakere Deltakere i denne avtalen er kommunene Molde og Kristiansund Navnet på samarbeidet er Nordmøre og Romsdal kommunale opplæringskontor 2. Rettslig grunnlag Samarbeidsavtalen har sitt rettslige grunnlag i lov av 25. september 1992 nr.107 om kommuner og fylkeskommuner 28-1b; administrativt vertskommunesamarbeid. 3. Formål Formålet for samarbeidet er å rekruttere lærlinger ut fra kompetansebehov i deltakerkommunene og beholde/tilby lærlingene faste stillinger etter endt læretid. 4. Avgjørelsesmyndighet Avgjørelsesmyndighet er i henhold til kommuneloven 28-1b delegert til vertskommunen Kristiansund. Samarbeidet skal ha et formalisert samarbeidsforum, oppnevnt av rådmennene i deltakerkommunene. Vertskommunen innkaller til møter i samarbeidsforumet. Det skal minimum avholdes to møter i året. 5. Fullmakter Samarbeidskommunene delegerer vedtakskompetansen knyttet til kontorets funksjoner til vertskommunen ut fra intensjonene i denne avtalen. 6. Daglig leder Vertskommunen har ansettelsesmyndighet og arbeidsgiveransvaret for daglig leder. 7. Oppgaver Kommunene har store utfordringer med å rekruttere og beholde medarbeidere innen flere sektorer. Pr. dags dato er det ei underdekking av fagutdannet personell innen barnehage (barne-og ungdomsarbeidere og førskolelærere), skole (barne-og ungdomsarbeidere og lærere), pleie-og omsorgssektoren (helsearbeidere og sykepleiere) og innen teknisk sektor (ulike fagarbeidere og ingeniører). Behovet for fagarbeidere innen pleie- og omsorg fram mot 2020 vil være stort, både p.g.a. at det utdannes for få personer til sektoren og p.g.a. stor naturlig avgang de nærmeste årene. Opplæringskontorets oppgave vil være å dekke kommunenes etterspørsel etter fagutdannet personell i de aktuelle sektorene. 8. Fastsettelse av budsjett/fordeling av kostnader Driften av opplæringskontoret er finansiert gjennom årsavgift fra medlemsbedriftene og driftstilskudd av lærlingtilskudd. Alle tilskudd blir formidlet til opplæringskontoret, som igjen fordeler tilskuddene til lærebedriftene. Lønn, sosiale kostnader og andre kostnader i forbindelse med lærlingens tilsettingsforhold skal dekkes av medlem eller lærebedrift. Årsavgift for medlemsbedriftene blir regulert av årsmøtet. Det er opprettet et eget budsjettnummer/ansvar 1224 for opplæringskontoret. 9. Beregning av kostnader Kostnadene ved driften av kontoret settes til faktiske kostnader ved driften. Kostnadene er i hovedsak knyttet til lønn, kontorleie, reise/samlinger for daglig leder og lærlingene. Side29

30 10. Ansatte Vertskommunen påtar seg arbeidsgiveransvar for ansatt i samarbeidet. 11. Rapportering Vertskommunen plikter å holde samarbeidskommunen orientert om driften av opplæringskontoret. 12. Ikrafttredelse Avtalen trer i kraft Uttreden/avvikling av samarbeidet Den enkelte deltakerkommune kan med skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i denne samarbeidsavtalen. Oppsigelsesfristen er to år, men slik at fristen regnes fra 1.januar året etter at oppsigelse er varslet. 14. Inntreden av nye deltakere Samarbeidet kan utvides til å omfatte flere kommuner. Nye kommuner må slutter seg til denne samarbeidsavtalen. Rådmennene i de nåværende deltakerkommuner godkjenner opptak av nye kommuner. 15. Arkiv Kristiansund kommune har arkivansvaret for samarbeidet etter arkivloven. Ved en eventuell oppløsning eller uttreden av samarbeidet vil arkivet forbli i Kristiansund kommune. Side30