Utkast for offentlig ettersyn. Planprogram for kommuneplan. Averøy kommune ( )

Transkript

1 Planprogram for kommuneplan ( ) Averøy kommune 2013 Planprogram for revisjon av kommuneplanen i Averøy (samfunns- og arealdel). Programmet viser bakgrunn og formål med arbeidet, prosess med frister og deltakere, opplegg for medvirkning, beskrivelse av hvilke alternativ som blir vurdert og behovet for utredninger. Averøy kommune Utkast for offentlig ettersyn. Arkivsaksnr: 2013/1459 Planprogrammet er datert Siste revisjon: Vedtatt i Averøy kommunestyre: sak x/x

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Kommunens planoppgaver og planleggingsmyndighet... 3 Formål med planprogrammet... 3 Kommuneplanens arealdel... 4 Kommuneplanens samfunnsdel med handlingsplan og økonomiplan... 4 Planprogrammets oppbygging... 4 Del 1 Planforutsetninger Plan- og bygningsloven Nasjonale forventninger Regionale føringer Interkommunalt samarbeid Utviklingstrekk i Averøy kommune... 8 Befolkningsutvikling... 8 Samferdsel/miljø... 8 Kultur- og identitet... 9 Næringsutvikling Sentrumsutvikling Del 3 Kommuneplanens arealdel Dispensasjoner i LNF-områder (landbruk, natur og friluftsliv) Byggesaker i BEN-områder (bolig, erverv, naust) Attraktive områder prioritert til fritidsbebyggelse fremfor boligbygging Eierforhold til planen i politisk utvalg Differensiert strandsoneforvaltning Kjerneområde for jordbruk Prioritering og realisering av gangvegprosjekter Videreutvikling av eksisterende industri- og næringsområder samt utvikling av nye arealer til industriformål Infrastrukturløsninger i område med utbyggingspress Tomter for oppføring av sosiale boliger Virkning av vedtatte planer Del 4 Kommuneplanens samfunnsdel Visjon Folk og bosetting Kommuneplanprogram Side 1

3 4. 3 Folk, folkehelse og trivsel Folk og kommunale tjenester Kommuneøkonomi Del 5 Organisering og medvirkning Organisering av planarbeidet Prosess for medvirkning Medvirkning barn og unge Formelle høringsparter Del 6 Fremdriftsplan Del 7 Vedlegg Kommuneplanprogram Side 2

4 Innledning Kommunens planoppgaver og planleggingsmyndighet Plan og bygningsloven av om kommuneplan: Kommunen skal gjennom sin planlegging ivareta egne mål, samt statlige- og regionale mål og private virksomheter. Kommunen skal videre ha en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling innen sine områder. Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien inneholder en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling: arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Planstrategien er slik sett første ledd i kommunens langsiktige samfunnsplanlegging. Kommunestyret i Averøy behandlet i sak 05/2013 planstrategi for de neste fire årene. Der ble det vedtatt å revidere kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Dette innebærer at det skal utarbeides et planprogram (PBL 4-1) som gjør rede for hva en vil konsentrere seg om ved en revisjon. Formål med planprogrammet Kommuneplanen er det mest sentrale verktøy for samfunnsplanleggingen. Planprogrammets hovedoppgave er å tydeliggjøre og avklare hva som skal behandles i kommuneplanen. Planprogrammet tar videre utgangspunkt i tema som er pekt på i den kommunale planstrategien og legger retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Et planprogram utdyper innholdet av revisjonen, tydeliggjør behovet for spesifikke utredninger og belyser opplegget for medvirkning. Revisjon av kommuneplanen med de kravene som stilles til utredninger og analyse av samfunnsutvikling er krevende oppgaver ressursmessig. Derfor er det vesentlig med et planprogram som definerer og begrenser omfanget på samfunnsdelen (og arealdelen) slik at kommunen er i stand til å gjennomføre revisjonen innen rimelig tids- og ressursbruk. Det anbefales ikke å ha for store ambisjoner om endring og forbedring, men heller utarbeide et tydelig og avgrenset program. Det som beskrives i programmet, bør være gjennomførbart. Kommunestyret har vedtatt at kommuneplanens samfunns- og arealdel skal revideres samtidig. Det er derfor utarbeidet et samlet planprogram. Forslag til planprogram fastsettes av kommunestyret, og sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet. Fristen for å gi uttalelse skal være minst 6 uker. Kommuneplanprogram Side 3

5 Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel kan avgrenses til deler av kommunens område. Det kan også lages kommuneplan for visse tema eller virksomhetsområder. Kommuneplanens samfunnsdel med handlingsplan og økonomiplan Handlingsdelen skal inneholde et handlingsprogram for å gjennomføre kommuneplanens samfunnsdel for de fire påfølgende budsjettår. Kommunens økonomiplan kan inngå i handlingsdelen. Dermed knyttes forbindelsen mellom planlagte tiltak og økonomiske prioriteringer. Både handlingsdelen og økonomiplanen skal rulleres årlig å ha en tidshorisont på fire år. Iverksetting av de ulike tiltakene i handlingsplanen blir gjengitt kommunens årlige resultat- og utviklingsplan, som en del av kommunens styringssystem. Planprogrammets oppbygging Del 1: Forutsetningene for kommuneplanen i lovverk, samt statlige, regionale og kommunale føringer. Del 2: Prioriteringer i planstrategi for Averøy kommune Del 3: Utfordringer og strategier for arealdel m/konsekvensutredning og risiko/sårbarhetsanalyser Del 4: Utfordringer og strategier for Averøy kommune som samfunn Del 5: Organisering og plan for medvirkning Del 6: Fremdriftsplan Del 7: Statistikk og vedlegg Kommuneplanprogram Side 4

6 Del 1 Planforutsetninger Del 1 gjør rede for forutsetningene for kommuneplanen i lovverk og statlige, regionale og kommunale føringer Plan- og bygningsloven 11-1 Kommuneplan Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn Nasjonale forventninger Regjeringen har ved kgl. res. 24/ vedtatt Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Hensikten er å gjøre planleggingen mer målrettet og sikre at viktige nasjonale interesser blir ivaretatt. Det er første gang regjeringen utarbeider et slikt forventningsdokument etter plan- og bygningsloven. Heretter skal dette gjøres hvert fjerde år. De nasjonale forventningene bør gjenspeiles i regionale og kommunale planstrategier. For perioden er følgende tema listet opp i det nasjonale forventningsdokumentet: Klima og energi. By- og tettstedsutvikling Samferdsel- og infrastruktur Verdiskaping- og næringsutvikling Natur Kulturmiljø- og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø 1. 3 Regionale føringer I regional planstrategi for Møre- og Romsdal står begrepet attraktivitet sentralt. Med det menes at samfunnsutviklinga må styrke regionens attraktivitet slik at mennesker med ønsket kompetanse og kapasitet flytter til, investerer i og utvikler fylkets kultur og næringsliv. Nøkkelbegrepene for attraktivitet er: Folk Næring Trivsel Kommuneplanprogram Side 5

7 Fylket anbefaler videre at følgende gjennomgående perspektiver blir lagt til grunn i den samlede kommunale planleggingen: Folkehelse Universell utforming Klima og miljø Samfunnstrygghet Kultur- og naturverdier 1. 4 Interkommunalt samarbeid ORKidè er regionrådet på Nordmøre, og er et viktig utviklingsverktøy for regionen. I fellesskap løses oppgaver, og det blir drøftet og lagt strategier for videre samarbeid og utviklingsoppgaver. Områder som har vært prioritert er utdanning, samferdsel og næringsutvikling. ORKidè har et av landets fremste IKT-samarbeid, noe som er en sterk regional integrator og god forutsetning for tjenestesamarbeid. Samferdsel er et annet innsatsområde som har gitt gode resultater og som har store prosjekter under arbeid. Sjukehus og samhandlingsreformen er også et viktig arbeidsfelt for regionrådet. Interkommunal sjøarealplan: ORKide-kommunene, samt Nesset kommune, har gått sammen for å utarbeide en arealplan for sjøområdene på Nordmøre. Averøy vil ha stor nytte av å delta i, og resultatet av denne prosessen. Målet er å oppnå en bærekraftig verdiskaping i sjøområdene gjennom mer dialog og effektiv saksbehandling på tvers av kommunegrensene. Felles strategisk næringsplan: Averøy og Kristiansund kommuner har invitert samtlige Nordmørskommuner til å delta i utarbeidelsen av et felles planprogram for en strategisk næringsplan for Nordmøre. Målet med arbeidet er å avklare felles mål, utfordringer, utredningsbehov og tiltak for næringsutviklingen i regionen. Interkommunal sjøarealplan for Bremsnesfjordbassenget: Nordmøre opplever stor vekst i næringslivet. Dette gjelder spesielt sjørelatert næring og industri. De siste årene har arealbrukskonflikter for ekspansjon av arealer i sjø tidvis preget mediebildet i Kristiansund. Averøy kommune har initiert å samordne utviklingen av petroleumsindustri og andre regionale industriforetak for styrking av Nord-Møre regionen og Kristiansund som regionsenter. Slikt samarbeid vil legge grunnlag for videreutvikling av lokalt sjørelatert næringsliv og industriforetak ved bærekraftige arealdisponeringer. Det igangsettes arbeid med interkommunal arealplan for nærings- og industriutvikling i ytre Bremsnesfjorden. Representanter for petroleumsindustrien bør involveres tidlig i prosessen. Næringspolitisk råd vedtok i møte følgende: Averøy kommune utarbeider forslag til prosjektorganisering og finansieringsplan til neste møte i Næringspolitisk Råd. Deltagende kommuner begrenses til Kristiansund og Averøy. Kommuneplanprogram Side 6

8 Del 2 Planstrategi for Averøy kommune Prioritering av planoppgaver fra vedtatt planstrategi Virksomhet Planar Under arbeid Helse- og omsorg Plan for psykisk helse ** x Skole- og undervisning Tekniske tjenester Ruspolitisk plan Omsorgsplan 2020 Skolebruksplan Utviklingsplan for skolen Plan for fysisk aktivitet og anlegg Barne- og ungdomsplan Plan for vann og avløp inkl. ledningskartverk Beredskapsplan Trafikktryggingsplan Kompetanseplan for alle virksomheter i Averøy kommune Sentral- Klima- og energiplan administrasjon Boligsosial handlingsplan Kommuneplanens samfunnsdel x x x x *Involverte Personal avd. Plan- og utvikling Kommuneplanens arealdel Økonomiplan og RUP Interkommunal ** kommunedelplan for Bremsnesfjordbassenget Interkommunal ** strategisk næringsplan Interkommunal ** sjøarealplan for Nordmøre Interkommunal ** arealplan Landbruksplan (del av næringsplan) Plan for felles kvalitetsutvikling for barnehage og skole med vekt på språkstimulering, begrepstrening og adferd. Kommunedelplan for Atlanterhavsvegen Kommunal målsetting - forvaltningsplan for hjortevilt Plan for barnehageutbygging *Averøy, Kristiansund, Gjemnes og Tingvoll *Averøy, Kristiansund *Orkidekommunene *Orkidekommunene *Averøy, Eide Tilsynsplan byggesaker** Averøy, Kristiansund, Tingvoll Kommuneplanprogram Side 7

9 2. 1 Evaluering av mål/arbeid i gjeldende plan I forbindelse med utarbeiding av vedtatte planstrategi, ble det foretatt en kort evaluering av satsingsområdene i gjeldende kommuneplan. I tillegg er det tatt inn et kapittel om kommuneøkonomi. Befolkningsutvikling Økning i folketallet er et overordnet mål i gjeldende kommuneplan: I 2012 har Averøy kommune 5600 innbyggere. Innen 2018 har folketallet steget til Folketallet pr 1. januar 2013 var 5651 innbyggere. Dette er det høyeste registrerte innbyggertallet i Averøy. Størsteparten av veksten skyldes arbeidsinnvandring. Av bosatte i kommunen i 2011, var 5, 9 % innvandrere (323 personer). Arbeidsinnvandringen til Møre og Romsdal domineres av unge øst-europeiske menn, med en klar hovedvekt av polakker. I tillegg til at innvandrerbefolkningen øker, skal kommunen bosette 15 flyktninger fra Dette er i første omgang kvinner år i hovedsak fra Somalia og Eritrea. Flere over førti og fortsatt færre yngre kvinner enn yngre menn Til tross for at innbyggertallet har økt siden 2006, har det vært en nedgang i aldersgruppen år. Trenden med færre unge og flere eldre er representativt for fylket som helhet. I perioden har antall personer i aldersgruppene 0 5 år og 6 15 økt med ca 15 personer i hver gruppe. Det er i aldersgruppene (+133) og over 67 (+81) vi har økt mest i perioden (se vedlegg). Framskrivingene til SSB gir løfte om vekst i folketallet også i årene som kommer. Det som ikke kommer like tydelig fram, er at befolkninga også er ventet å få et høyere aldersgjennomsnitt og mannsoverskudd, siden framskrivingene indikerer at det blir færre i de yngste aldersgruppene i forhold til de eldre og færre personer i aldersgruppa og klart flere menn i samme aldersgruppe. Framskrivingene for folketallet i Averøy med middels nasjonal vekst, er 5753 innbyggere i 2016 og 5961 i Samferdsel/miljø Mål i gjeldende kommuneplan: Averøy kommune har et godt offentlig vegsystem for alle typer trafikanter. Dette oppnår vi gjennom å ha kontinuerlig fokus på området og gjennom et aktivt regionalt samarbeid. Averøy skal utnytte mulighetene for å utvikle en infrastruktur som fremmer positiv utvikling i lokalsamfunnet. Atlanterhavstunnelen har ført Averøy og Kristiansund tettere sammen som bo-, service- og arbeidsmarkedsregion. Dette utfordrer oss på samordnet areal- og transportplanlegging, der spesielt området Bremsnes/Øksenvågen begynner å få utfordringer rundt veisystemene. Framtidig utbygging og vekst må ta hensyn til dette. Økt aktivitet på Hestvikholmene og ny aktivitet i Smevågen er også viktig å ta med når vi tenker veisystem og trafikk gjennom Bruhagen sentrum. Kommuneplanprogram Side 8

10 Arbeidet med konsekvensvurdering av Snarveien mellom Bruhagen og Kårvåg er i gang, og det er/blir realisert flere gangveier i kommunen. Det vil fortsatt være behov for å utbedre veinettet i kommunen, og i tillegg bygge nye gangveier. Det er viktig å jobbe videre med et godt kollektivtilbud for ulike aldersgrupper og behov. Kollektivknutepunktet på Bruhagen nærmer seg realisering, og det blir viktig å få flere til å reise kollektivt både av hensyn til miljø og trafikksikkerhet. Averøy kommune har stort antall pendlere. Over 700 personer hadde status som pendlere i 2011, 489 av disse til Kristiansund. Innpendling til Averøy samme år var rundt 270 personer. De fleste fra Kristiansund. Averøy er den nest største el-bil kommunen i Norge. Dette er noe som Averøy bør bruke i sin omdømmebygging: Det gode liv med el-bil! Kultur og identitet I gjeldende kommuneplan er det vedtatt følgende mål for området: I Averøy kommune har vi varierte og gode kulturtilbud, sterk lokal identitet og et positivt omdømme. Atlanterhavsveien og Kvernes kulturområde er våre fremste natur- og kulturbaserte opplevelsesmål. I dette ligger en spesiell satsing på ungdom, i omdømmebygging, utvikling av møtesteder og kulturtilbud. Det er i hovedsak frivillige lag og organisasjoner og kulturskolen som opprettholder de ulike kulturtilbudene i kommunen. Averøy har siden januar 2012 vært uten kulturkonsulent, og mangler derfor en sentral person til å jobbe med de vedtatte strategiene og overfor frivillig sektor. Bolyst-prosjektet som retter seg mot unge voksne, varer ut For å videreføre arbeidet med sterk lokal identitet, omdømme og å være en attraktiv kommune for unge voksne, må Averøy kommune fortsatt planlegge gode strategier og tiltak. I dette arbeidet må vi også ta hensyn til en økende innvandrerbefolkning og flyktningene som kommer i årene framover. Det har i perioden vært jobbet godt med Atlanterhavsveien og Kvernes kulturområde som våre fremste natur- og kulturbaserte attraksjoner, både gjennom den fireårige verdiskapingspiloten Atlanterhavsveien Bud Kristiansund, Nasjonale turistveger og Prosjekt Kulturminnenæring. Vi må utnytte og stimulere til ytterligere verdiskaping ut fra den økte trafikken og besøket som Atlanterhavsveien som nasjonal turistveg vil representere, spesielt når servicebygget på Eldhusøya står ferdig til bruk. Her må Averøy og regionen knytte seg opp til fylkeskommunen og nye nasjonale satsinger innen kultur og reiseliv. Det nye kommunehuset og satsingen på Bruhagen sentrum vil gi lokalbefolkningen nye og trivelige møteplasser og nye arenaer for trivsel og kulturutfoldelse. I tillegg er det gjort et betydelig arbeid i å ruste opp scenen i samfunnshuset som kommunal hovedscene. Det er behov for å bygge et amfi i lokalet, noe som gir både utøvere og publikum en bedre kulturopplevelse. Kommuneplanprogram Side 9

11 Næringsutvikling I kommuneplanen er attraktive arbeidsplasser sett på som viktig for å få befolkningsvekst. Målet er formulert slik: Averøy er en konkurransedyktig kommune for utvikling av eksisterende og nye arbeidsplasser. Kommunen har et aktivt og variert næringsliv med gode vekstmuligheter innenfor olje- og gass, reiseliv og marine næringer som sentrale myndigheter har pekt på som vekstområder. Averøy har et maskulint næringsliv, i den forstand at det er marine og maritime næringer og bygg/entreprenør som er dominerende, og det er store forskjeller mellom menn og kvinner i personinntekt. Averøy scorer lavt på likestillingsindekser, og er blant de kommunene i fylket som scorer lavest på disse indikatorene. Drivhuset kultur- og næringshage og Bolystsatsingen er viktige virkemidler for tilflytting, nyetableringer og større variasjon i næringslivet. Fiber, kapasitet på datalinjer har større og større betydning, både for næringsliv og bosetting for øvrig. Landbruk og fiske har gjennom alle tider vært viktige næringer i Averøy. Selv om sysselsettingen til dels er betydelig redusert, særlig de siste 10-årene, vil primærnæringene også i framtiden være viktige basisnæringer i kommunen og det må legges til rette for en positiv utvikling. Hovedmål og strategier for næringsutvikling i regionen er vedtatt både i kommuneplanens samfunnsdel og felles strategisk næringsplan med Kristiansund fra Flere av målene og strategiene i kommuneplanen, felles strategisk næringsplan og kommunal planstrategi, betinger plansamarbeid over kommunegrensene. Sentrumsutvikling En sentral utfordring i kommuneplanen er utvikling av kommunesenteret. Målet for sentrumsutviklingen er: Bruhagen er et moderne bo, service, skole, kultur og idrettssenter, med møteplasser, kommunikasjoner og gode offentlige og private tjenestetilbud. Det er lagt ned et betydelig arbeid de siste årene i denne satsingen. Sentrumsprosjektet, som er et partnerskap mellom kommune, fylkeskommune, næringsliv og innbyggere, er forlenget fram til september Kommunestyret har vedtatt ny reguleringsplan som gir et godt grunnlag for den videre utviklingen. Nytt kommunehus står ferdig til bruk tidlig i 2014, og i den forbindelse vil også uteområdet bli opparbeidet. Det nye kollektivknutepunktet er nært forestående og prosjektering av vannveiene er i gang. Det er behov for å foreta noen overordnede vurderinger i kommuneplansammenheng for å sikre at kommunesenterfunksjoner i Bruhagen styrkes og at planverket sikrer at slike funksjoner ikke etableres andre steder i kommunen. Det er nå svært viktig å være tro mot sine egne planer, både for effektiv realisering og for å opprettholde det gode partnerskapet som er etablert mellom kommune, fylkeskommune, næringsliv, bygdelag og innbyggere. Kommuneplanprogram Side 10

12 Del 3 Kommuneplanens arealdel Det er behov for å revidere kommuneplanens arealdel fra 2009, både for å vurdere om arealer til næringsformål er tilstrekkelig og hensiktsmessig plassert for å nå målene, om det er tilstrekkelig størrelse på de områder som er under utbygging, om det fortsatt er behov for å sikre Ormen-området og om det er behov nye områder til næringsutvikling. Kommuneplanens arealdel legger til rette for utvikling av bestående næringsliv rundt i kommunen og mulighet for betydelig nyetablering i Kristvika og på Hestvikholmene, på industriområdet Averøy vest og i området ved Båt og oppdrettsservice på Henda. I tillegg er Ormen-området mellom Futsetra og Øksenvågen reservert i tilfelle det blir aktuelt med en stor olje- og gassetablering. Administrasjonen i Averøy kommune har vurdert forvaltningen av kommuneplanens arealdel med bakgrunn i fagområdene: Landbruk, byggesak, miljøvern og arealplan. Vurderingene ble lagt frem ved behandling av den kommunale planstrategien. Etter en helhetlig gjennomgang bør følgende utfordringer søkes løst gjennom en eventuell rullering av kommuneplanens arealdel: Dispensasjoner i LNF-områder (landbruk, natur og friluftsliv) Byggesaker i BEN-områder (bolig, erverv, naust) Attraktive områder prioritert til fritidsbebyggelse fremfor boligbygging Eierforhold til planen i politisk utvalg Differensiert strandsoneforvaltning Kjerneområde for jordbruk Prioritering og realisering av gangvegprosjekter Videreutvikling av eksisterende industri- og næringsområder samt utvikling av nye arealer til industriformål Infrastrukturløsninger i områder med høyt utbyggingspress Tomter for oppføring av sosiale boliger Virkning av vedtatte planer Dispensasjoner i LNF-områder (landbruk, natur og friluftsliv). Kommuneplanen gir godt styringskraft på arealer avsatt til større utbyggingsprosjekter med krav om regulering. I de generelle LNF-områdene har imidlertid kommuneplanen vist seg å fungere dårlig. Det er mange større områder hvor boligeiendommer kun kan realiseres ved dispensasjon. Administrasjonen anbefaler at større sammenhengende arealer blir avsatt til spredt boligbygging med et begrenset antall boligtomter for planperioden. Det må vedtas bestemmelser til hvor eventuelle tomter kan fradeles. Bestemmelsene må spesielt ivareta jordvernet og hensynet til landbruksnæringa. Kommuneplanprogram Side 11

13 3. 2 Byggesaker i BEN-områder (bolig, erverv, naust). Retningslinjene i kommuneplanen fungerer ikke slik intensjonen var ved vedtak av kommuneplanen. Slik Fylkesmannen tolker plan- og bygningsloven gir gjeldende kommuneplan ingen styringskraft når det gjelder utforming av bygninger i BEN-områdene. Retningslinjene i kommuneplan bør revideres og innarbeides i bestemmelsene. De juridiske virkemidlene for vern av kommunens mest sårbare kystbebyggelse må styrkes. 3.3 Attraktive områder prioritert til fritidsbebyggelse fremfor boligbygging. Kommunen har siden planvedtak blitt kritisert for å avsette de flotteste utbyggingsområdene til fritidsbebyggelse på bekostning av sjønære boligtomter. Arealer avsatt til fritidsbebyggelse bør vurderes helhetlig. Mange arealer bør vurderes tatt ut av kommuneplanen, eventuelt omgjort til utbyggingsområder for helårsboliger Eierforhold til planen i politisk utvalg. Det politiske utvalget som utarbeider planen bør også inneha dispensasjonsmyndigheten Differensiert strandsoneforvaltning. Averøya opplever et svært stort utbyggingspress. Det er viktig å identifisere de områdene en ønsker vernet mot utbygging. Gjennom en rullering av kommuneplanen må det i sårbare og verdifulle områder vurderes et strengere vern enn den generelle LNF-kategorien. Plan- og bygningsloven åpner for en differensiert forvaltning av strandsonen. Dette betyr at kommunen selv kan vurdere hvilke områder som kan bebygges innenfor den generelle 100- meterssonen og hvor forbudet mot utbygging bør praktiseres strengere. Ved eventuell rullering av kommuneplanen må strandsonen i hele kommunen vurderes med tanke på differensiert strandsoneforvaltning Kjerneområde for jordbruk. I dag er ikke kjerneområdene for jordbruk vist i kommuneplanen. Dette svekker vernet i de mest verdifulle jordbruksområdene i kommunen. Det anbefales at kjerneområdene for jordbruk innarbeides i kommuneplanen og får et strengere vern enn det generelle LNF-L området. 3.7 Prioritering og realisering av gangvegprosjekter Det er et stort behov for planlegging og realisering av gangveger i hele kommunen. Prioriterte strekninger bør innarbeides i kommuneplanens arealdel. Prioriteringsrekkefølge tas inn i bestemmelsene. 3.8 Videreutvikling av eksisterende industri- og næringsområder samt utvikling av nye arealer til industriformål. Videreutvikling av et operasjonelt senter for olje og gassvirksomheten i Norskehavet betinger at arealressursene i både Averøy og Kristiansund vurderes helhetlig. Å legge forholden til rette for Kommuneplanprogram Side 12

14 utvikling av petroleumsindustri kan best skje ved at bransjen selv og andre interessenter engasjeres i arbeidet med en felles kommunedelplan for «Bremsnesfjordbassenget». 3.9 Infrastrukturløsninger i område med utbyggingspress Fra og med Hestvikholmene industriområde til og med Øksenvågen/Sveggen er både det fylkeskommunale og kommunale vegnettet presset. Dette gjelder spesielt tungtrafikk fra baseområdet og trafikkvekst som følge av utvikling av nye boligfelt. Området fra Gamle Bremsnes fergekai til Øksenvågen bør vurderes i kommuneplansammenheng mtp. Nye infrastrukturløsninger Tomter for oppføring av sosiale boliger. Kommuneplanen bør vise sentrumsnære arealer avsatt til oppføring av sosiale boliger Virkning av vedtatte planer. Kommuneplan og reguleringsplaner er resultatet av omfattende og til dels langvarige prosesser (1, 5-2 år) med bred medvirkning. Det er således viktig at beslutningsmyndigheten har et langsiktig perspektiv når fremtidige planforslag skal behandles og vedtas. Kommuneplanprogram Side 13

15 Del 4 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal behandle langsiktige utfordringer, miljømessige utfordringer og utfordringer knyttet til universell utforming, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon, for sektorene og for utvalgte målgrupper. Samfunnsdelen bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for samfunnsutvikling, sektorenes virksomhet, langsiktige arealbehov og ta stilling til hvilken strategi kommunen vil legge til grunn. Tidlig i planprosessen bør kommunen ta opp visjoner eller scenarier som kan gi føringer for kommunens overordnete mål og satsingsområder. Alternative utviklingsretninger bør drøftes Visjon En visjon skal gi uttrykk for et ambisjonsnivå for hvordan vi ønsker å bli oppfattet. Samtidig skal den gi retning og energi for de som skal realisere kommunens mål. Det er kommunestyret som skal vedta visjonen. Ut fra arbeidet med ny kommuneplan bør man vurdere om dagens visjon en god forbindelse bør skiftes ut. Det bør gjøres et godt og grundig arbeid med å lage sin visjon, noe som bør kobles tett opp til arbeidet med identitet og omdømme. I arbeidet med ny kommuneplan, er det viktig å jobbe videre med de langsiktige målsettingene som er satt i gjeldende kommuneplan, justert etter det som kommer fram i evalueringen og hva som er nye utfordringer. Av nye momenter i kommuneplanarbeidet bør vi gjennomføre en del analyser og peke på ulike utviklingstrekk innen følgende områder: Bosettingsmønster, folkehelse og trivsel og kommunale tjenester/kommuneøkonomi Folk og bosetting I følge statistikk utarbeidet av planavdelingen i Møre og Romsdal fylke (se vedlegg) vil andel barn 0 5 år og 6 16 år av befolkningen gå noe ned i årene framover. Vil dette utfordre eksisterende barnehager og skoler i tiden framover? Kan man forvente at det er i de nye boligfeltene på nordsiden av øya at mesteparten av barna i kommunen vil bo om noen år. Det er svært lite boligbygging på innersiden, noe mer på Kårvåg og nye boligfelt er under planlegging i øyområdet. Det meste av boligbyggingen skjer likevel i Bremsnes- og Bruhagen-området. Bruhagen barneskole er et nytt og moderne skolebygg for barn fra Bremsnes, Bruhagen og Bådalen. Skolen er snart fylt opp med parallellklasser på alle trinn. Det er behov for å utrede både skole- og barnehagestruktur opp mot bosettingsmønster, pendlermønster, fag og kommuneøkonomi. Når vi planlegger for de neste 12 årene er det viktig å være så treffsikre som mulig. Med en betydelig andel pendlere til Kristiansund (se vedlagte statistikk over inn- og utpendling), vil det være naturlig å se på hva innbyggere regner som akseptabel reisetid mellom hjem, barnehage, skole og arbeidssted. Hvor ønsker folk å bosette seg i Averøy? 4. 3 Folk og folkehelse Kommunene har fått et spesielt viktig ansvar for folkehelsen i Folkehelseloven som trådte i kraft fra 1. januar Kommunene skal blant annet fremme befolkningens helse og bidra til forebygging av Kommuneplanprogram Side 14

16 sykdom i befolkningen og til utjevning av sosiale forskjeller. Folkehelseprofil for Averøy 2013 viser at befolkningen i Averøy ikke avviker fra landssnittet på de fleste områder når det gjelder levekår, miljø, mestring og trivsel i skole, levevaner og helse og sykdom. Andel eldre over 80 år er høyere enn i landet som helhet og andel personer i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Folkehelse handler om å holde seg frisk som et personlig ansvar, men også om hvordan offentlige myndigheter tilrettelegger. Folkehelse omfatter psykisk helse, fysisk aktivitet, rusforebygging, tobakksforebygging, kosthold og sosialt fellesskap. Hva er målet for folkehelsen i Averøy og hvilke strategier og tiltak skal bidra til å fremme innbyggernes helse, forebygge sykdommer og utjevne sosiale forskjeller? 4. 4 Folk og kommunale tjenester Kommunen må konsentrere seg om to store arbeidsgiverutfordringer fram mot 2020: Evnen til utvikling og nyskaping Tilgangen på og forvaltningen av egen arbeidskraft Kommunen er bærebjelken i velferdssamfunnet og representerer en infrastruktur som innbyggere og næringsliv er helt avhengige av. I kommunene er det medarbeiderne som skaper resultatene for innbyggere og brukere. Kommunens tjenester skal være kunnskapsbaserte og virkningsfulle. Utviklingen går i retning av vekst i rettighetsbaserte tjenester og prioritering blir enda viktigere. 26. april 2013 la Helseminister Støre fram stortingsmeldingen om morgendagens omsorg. Gjennom denne blir landets kommuner, fylkeskommuner, organisasjoner og virksomheter oppfordret til å sette innovasjon på dagsorden i sitt langsiktige planarbeid, og samarbeide om å utvikle nye løsninger, ny teknologi og nye arbeidsformer, slik at brukere kan gis muligheter til å leve selvstendige liv i fellesskap med andre og oppleve mening og mestring i hverdagen. Rekrutteringsbehov og konkurransen om arbeidskraft øker. Averøy kommune har en alderssammensetning som tilsier at det er et stort rekrutteringsbehov i årene framover. Kommuneøkonomi Averøy kommune er i den heldige situasjonen at vi de siste årene har hatt befolkningsøkning. Dette medfører økning i inntektsgrunnlaget. Med den aktivitet vi har i næringslivet i regionen ser dette ut til å fortsette. Vi må imidlertid være oppmerksom på at nye utgiftsbehov oppstår når befolkningen øker. Den statlige finansieringen av kommunene skal legge til rette for at det eksisterende tjenestenivået skal kunne videreføres når befolkningens størrelse og sammensetning endrer seg, i tillegg til å gjennomføre statlig initierte reformer og satsinger. Averøy kommune har imidlertid en lånegjeld som ligger vesentlig over gjennomsnittet i kommunene. Dette reduserer kommunens handlefrihet framover. Vi må også forvente at Kommuneplanprogram Side 15

17 dagens lave rentenivå ikke varer hele planperioden. Det betyr at det i økonomiplanene framover må sette av midler til å møte en økning i renteutgiftene. Kommuneplanprogram Side 16

18 Del 5 Organisering og medvirkning 5. 1 Organisering av planarbeidet Rådmannen utarbeider forslag til planprogram som behandles av formannskapet, som sender dokumentet ut på høring. Samtidig varsles det om planoppstart for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Planprogrammet vedtas av kommunestyret etter høring. Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel og arealdel vil gå parallelt. Arbeidet blir koordinert slik at de valg som blir gjort i forbindelse med arealdelen, bygger på prinsipper og konklusjoner som blir foreslått i arbeidet med samfunnsdelen. Kommuneplanprosessen organiseres som et prosjekt med formannskapet som styringsgruppe, med ordføreren som leder. Rådmannen har oppnevnt en administrativ arbeidsgruppe som skal jobbe med planprosessen. I tillegg vil rådmannen opprette interne arbeidsgrupper i forbindelse med ulike utredninger og analyser. Styringsgruppe: Ann-Kristin Sørvik (leder) Jan Steinar E. Johansen Stein Sandvik Håvard Kongshaug Ingrid Rangønes Liv Elin A. Vikene Jan Erik Øksenvåg Adm. Arbeidsgruppe: Ass. rådmann: Berit Hannasvik Rådmann: Knut Mostad Prosj.leder: Elin Grete Vatnehol Planlegger: Rune Kvannli Referansegruppe - Kjerneområder for landbruk: Referansegruppe - Differensiert Strandsoneforvaltning: Jordbrukssjef: Kari Vik Dag Bjerkestrand Martin Roald Waagen Martin Roald Waagen Rune Kvannli Rune Kvannli Kommuneplanprogram Side 17

19 5. 2 Prosess for medvirkning Medvirkning er et sentralt begrep i den nye plan- og bygningsloven. Derfor er det viktig med en bred og åpen prosess i arbeidet med planrevisjonen. Medvirkning barn og unge I plan- og bygningslovens formålsparagraf fremgår det at barn og unges oppvekstvillkår skal ivaretas i planleggingen. Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn- og unges interesser i planleggingen. Dersom barn- og unge er organisert på representativ måte kunne en slik organisasjon inngå blant de organer som skal gis anledning til å delta i planleggingen. Noen kommuner har en ordning med ungdommens kommunestyre som kan benyttes. Det er imidlertid viktig at alle aldersgrupper er representert. Følgende medvirkningsopplegg gjennomføres som del av planprosessen: Møte med planforumet i fylkeskommunen Temabaserte folkemøter med konkrete invitasjoner til relevante grupper. Kunngjøringer og nyhetsbrev til relevante interessenter Jevnlige presentasjoner og dialog på ledermøtene og med styringsgruppa utvikling av scenarier. Tydelig involvering av forvaltningsutvalget og barns representant Høring og offentlig ettersyn av planprogram Høring og offentlig ettersyn av kommuneplanen Formelle høringsparter Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 Molde Møre og Romsdal Fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Statens Vegvesen Region Midt Fylkeshuset 6404 Molde NVE ORKide Postboks Kristiansund Kristiansund kommune Postboks 178, Langveien Krsitiansund Sunndal kommune Postboks 94, Romsdalsveien Sunndalsøra Surnadal kommune Bårdshaugveien Surnadal Eide kommune, 6490 Eide Gjemnes kommune 6631 Batnfjordsøra Rindal kommune Rindalsvegen Rindal Tingvoll kommune Halsa kommune Rådhuset, Liabøen 6683 Vågland Aure kommune Rådhuset 6690 Aure Smøla kommune, Hopen, 6570 Smøla NEAS Industriveien Kristiansund Averøy Arbeiderparti Averøy Høyre Averøy Senterparti Averøy Venstre Kristelig folkeparti, Averøy Fremskrittspartiet, Averøy Averøy Sv, Averøy Averøy Næringsforum Kommuneplanprogram Side 18

20 Del 6 Fremdriftsplan Fremdriftsplan med ansvarskart Juniaug. Sept.- okt. Nov.- des. Janmai. Juni.- aug. Sept.- okt. Nov.- des Ansvar Utarbeidelse av planprogram og sak om oppstart planarbeid. Vedtak: Oppstart planarbeid og høring av planprogram Varsel om oppstart planarbeid. Kunngjøring og høring av planprogram Samling: Politisk styringsgruppe, adm. Styringssgruppe, arbeidsgrupper og MR fylke. Vedtak: Planprogram Arbeidet med selve planen starter (plankart, bestemmelser, tekstdel og KU m/ros) I denne fasen ønsker Averøy kommune forslag til arealbruk fra kommunens innbyggere og andre interessenter. Folkemøter om innsatsområdene Vedtak: Offentlig ettersyn av planforslag Vurdering av innkomne merknader og revisjon av planforslag. Vedtak: Vedta ferdig forslag til kommuneplan. Vedtak: Sluttbehandle og vedta kommuneplan ( ) Adm. styringsgruppe Averøy Formannskap Planlegger Adm. styringsgruppe Averøy kommunestyre Adm. Styringsgruppe, arbeidsgrupper. Adm. Styringsgruppe, Averøy formannskap Averøy formannskap Adm. Styringsgruppe Averøy Formannskap Averøy kommunestyre Kommuneplanprogram Side 19

21 Del 7 Vedlegg Kommuneplanprogram Side 20