Planstrategi for

Transkript

1 Averøy kommune en god forbindelse Planstrategi for Arkivsaksnr: 2012/431 Planstrategien er datert Siste revisjon: Vedtatt i Averøy kommunestyre i sak 5/

2 Innhold 1.0 Kommunal planstrategi og formålet Organisering Politisk styringsgruppe Administrativ arbeidsgruppe Prosess Høring Kommunens plansystem Nasjonale forventninger og regional planstrategi Nasjonale forventninger Regional planstrategi Averøy kommune Kommuneplanens samfunnsdel Befolkningsutvikling Kort evaluering av satsningsområdene i kommuneplanens samfunnsdel Samferdsel Kultur- og identitet Kommunen som tjenesteyter Samfunn, næring og areal Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens samfunns- og arealdel, oppsummering Interkommunale planer/plansamarbeid Kommuneplanen Kommunale temaplaner Prioriteringer side 2

3 1.0 Kommunal planstrategi og formålet I henhold til plan- og bygningsloven skal kommunestyret minst en gang i hver valgperiode, og senest et år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Kommunal planstrategi skal vurdere behovet for rullering av hele eller deler av gjeldende kommuneplan (areal- og samfunnsdelen), behov for eventuelle nye arealplaner i valgperioden, samt revidering eller oppheving av eksisterende planer. Planstrategien bør omfatte en drøfting av sentrale element i samfunnsutviklingen i Averøy og evt. regionen og kommunens planbehov i perioden knyttet til dette. Kommunen skal innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør videre legge opp til medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Den kommunale planstrategien er ikke en plan. Kommunal planstrategi er følgelig ikke en arena for å vedta mål og strategier, men å drøfte utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon. Planstrategien gir grunnlag for å definere planbehovet i kommunestyreperioden. Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning for kommunens innbyggere. Det kan følgelig heller ikke fremmes innsigelse mot kommunal planstrategi. Planstrategien er ikke formelt bindende, men om man underveis i kommunestyreperioden ønsker å fravike fra strategien ved å avlyse eller utsette en større planoppgave bør dette skje gjennom endring av planstrategien. Kommunen kan når som helst igangsette nytt planarbeid utover planstrategien. 3

4 2.0 Organisering 2.1 Politisk styringsgruppe Averøy formannskap er den politiske styringsgruppen for arbeidet med planstrategien. Ordfører er leder for styringsgruppen. Formannskapet vil forberede planstrategien og innstille på prioriterte planoppgaver før sluttbehandling i kommunestyret. 2.2 Administrativ arbeidsgruppe 2.3 Prosess Rådmannen opprettet en arbeidsgruppe for planstrategien. Arbeidsgruppen består av rådmann, assisterende rådmann, spesialrådgiver, tettstedskoordinator og arealplanlegger. Arealplanlegger leder arbeidet. Ledergruppen (enhetsledere og fagledere) i Averøy kommune er blitt konsultert underveis i arbeidet. I regi av Kristiansund kommune ble det den arrangert en heldagssamling for alle Nordmørskommunene. Her ble det gitt anledning til å fremme forslag til prioriterte planoppgaver i regionen. Averøy kommune presenterte blant annet bakgrunn og behov for en interkommunal kommunedelplan for Bremsnesfjordbassenget. Dette vil bli beskrevet senere i dette dokumentet. For å sette i gang arbeidet i Averøy kommune ble det arrangert en samling hvor politisk styringsgruppe og administrativ arbeidsgruppe deltok. Innledere fra fylket samt leder og nestleder i Forvaltningsutvalget var også invitert. Fylket presenterte statistikk og demografiske utviklingstrekk for kommunen. Rådmannen presenterte problemstillinger knyttet til overordnede samfunnsutfordringer. Arealplanlegger beskrev trender og utvikling i den kommunale arealforvaltningen. 2.4 Høring Forslag til planstrategi vil bli sendt ut på høring til nabokommuner og regionale myndigheter for innspill. Disse vil bli vurdert og eventuelt innarbeidet i dokumentet før vedtak i kommunestyret. Planforslaget skal ligge ute til offentlig ettersyn i minst 30 dager før vedtak i kommunestyret. 2.5 Kommunens plansystem Kommuneplanen består av tre overordnede plandokumenter: Kommuneplan med samfunns- og arealdel Økonomiplan m/årsbudsjett Resultat- og utviklingsplan. Under disse ligger temaplaner for de ulike virksomhetene. Arealplaner utgjør hovedtyngden av det kommunale plansystemet. 4

5 3.0 Nasjonale forventninger og regional planstrategi 3.1 Nasjonale forventninger Regjeringen har ved kgl. res. 24/ vedtatt Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Hensikten er å gjøre planleggingen mer målrettet og sikre at viktige nasjonale interesser blir ivaretatt. Det er første gang regjeringen utarbeider et slikt forventningsdokument etter plan- og bygningsloven. Heretter skal dette gjøres hvert fjerde år. De nasjonale forventningene bør gjenspeiles i regionale og kommunale planstrategier. For perioden er følgende tema listet opp i det nasjonale forventningsdokumentet: Klima og energi. By- og tettstedsutvikling Samferdsel- og infrastruktur Verdiskaping- og næringsutvikling Natur Kulturmiljø- og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø 3.2 Regional planstrategi I regional planstrategi for Møre- og Romsdal står begrepet attraktivitet sentralt. Med det menes at samfunnsutviklinga må styrke regionens attraktivitet slik at mennesker med ønsket kompetanse og kapasitet flytter til, investerer i og utvikler fylkets kultur og næringsliv. Nøkkelbegrepene for attraktivitet er: Folk Næring Trivsel Fylket anbefaler videre at følgende gjennomgående perspektiver blir lagt til grunn i den samlede kommunale planleggingen: Folkehelse Universell utforming Klima og miljø Samfunnstrygghet Kultur- og naturverdier 5

6 4.0 Averøy kommune 4.1 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon, og skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet. Hensikten er at samfunnsdelen skal gi føringer og gjenspeile det kommunen jobber med. Samfunnsdelen skal være en overordnet plan som tas fram ved alle anledninger. Det er derfor viktig at det er sammenheng fra samfunnsdelen til arealdelen til handlingsplaner. Samfunnsdelen skal ikke bære preg av å være en altomfattende plan, men politiske prioriteringer må komme tydelig fram i dokumentet. En god samfunnsdel defineres derfor ikke nødvendigvis av sitt omfang, men i hvilken grad det er et fokusert og handlingsrettet dokument som peker på prioriterte satsingsområder. Gjeldende kommuneplan er slik sett en god plan. Den er ikke altomfattende, og har som hovedmål å øke folketallet. 6 prioriterte satsingsområder/strategier (samferdsel, næringsutvikling, sentrumsutvikling, kultur- og identitet, areal og kommunen som tjenesteyter) skal bidra til at vi når hovedmålet: I 2012 har Averøy kommune 5600 innbyggere. Innen 2018 har folketallet steget ytterligere til

7 4.2 Befolkningsutvikling Målet for befolkningsutviklingen i planen er nådd for 2012: Pr. 1. juli 2012 har Averøy 5615 innbyggere. Vi må helt tilbake til 1990 for å finne noe lignende. Da var vi 5618 innbyggere, som er det høyeste registrerte innbyggertallet i Averøy. Siden 2006 (5360) har det vært en jevn vekst i folketallet, der størsteparten av veksten skyldes arbeidsinnvandring. Av bosatte i kommunen i 2011, var 5, 9 % innvandrere (323 personer). Denne veksten i arbeidsinnvandring ble ikke forutsett i arbeidet med gjeldende kommuneplan, der målgruppen har vært aldersgruppen år. Arbeidsinnvandringen til Møre og Romsdal domineres av unge øst-europeiske menn, med en klar hovedvekt av polakker. I følge I iiii I Ifølge Statistisk Sentralbyrå er så mange som 7 av 10 arbeidsinnvandrere menn, og 3 av 4 familieinnvandrere kvinner. I tillegg til at innvandrerbefolkningen øker, er Averøy kommune bedt om å bosette 15 flyktninger fra Flere over førti og fortsatt færre yngre kvinner enn yngre menn Til tross for at innbyggertallet har økt siden 2006, har det vært en nedgang i aldersgruppen år. I 2006 var det 1232 innbyggere i Averøy i aldersgruppen år (576 kvinner og 646 menn). Pr. 1. januar 2012 er andelen i samme aldersgruppe 1191 personer (563 kvinner og 628 menn). Antall kvinner i aldersgruppen har holdt seg ganske stabilt, mens antall menn har variert, fra nevnte 646 (2006) 591 (2010) og 628 (2012), noe som kan forklares med innvandring av unge menn de siste årene. Ellers er trenden med færre unge, flere eldre representativt for fylket som helhet. I perioden har antall personer i aldersgruppene 0 5 år og 6 15 økt med ca 15 personer i hver gruppe. Det er i aldersgruppene (+133) og over 67 (+81)vi har økt mest i perioden. Med en nedgang i aldersgruppen på ca 40 personer i samme periode, blir det tydelig at det er i aldersgruppen over 40 vi øker mest. 7

8 I forbindelse med gjeldende kommuneplan ble SSBs framskrivingsmodell med middels nasjonal vekst lagt til grunn. Det viser seg at Averøy har hatt en mye større vekst fra 2006 enn det som ble framskrevet. Framskrivingene til SSB gir løfte om vekst i folketallet også i årene som kommer. Det som ikke kommer like tydelig fram, er at befolkninga også er ventet å få et høyere aldersgjennomsnitt og mannsoverskudd, siden framskrivingene indikerer at det blir færre i de yngste aldersgruppene i forhold til de eldre og færre personer i aldersgruppa og klart flere menn i samme aldersgruppe. Det indikerer at folketallsveksten ikke vil være fullt så merkbar som fylket (kommunen) vil være tjent med Framskrivingene for folketallet i Averøy med middels nasjonal vekst, er 5753 innbyggere i 2016 og 5961 i Averøy kommune har jobbet godt opp mot de prioriterte satsingsområdene, som har vært konkretisert gjennom årlige resultat- og utviklingsplaner og rapportert i tertialrapporter og årsmelding. 8

9 4.3.0 Kort evaluering av satsingsområdene i kommuneplanens samfunnsdel: Samferdsel: Atlanterhavstunnelen har ført Averøy og Kristiansund tettere sammen som bo-, service- og arbeidsmarkedsregion. Dette utfordrer oss på samordnet areal- og transportplanlegging, der spesielt området Bremsnes/Øksenvågen begynner å få utfordringer rundt veisystemene. Arbeidet med konsekvensvurdering av Snarveien mellom Bruhagen og Kårvåg er i gang, og det er/blir realisert flere gangveier i kommunen. Det vil fortsatt være behov for å utbedre veinettet i kommunen og i tillegg bygge gangveier. I tillegg er et godt kollektivtilbud viktig å jobbe videre med. Kollektivknutepunktet på Bruhagen nærmer seg realisering Kultur- og identitet: Arbeidet med Atlanterhavsveien og Kvernes kulturområde som våre fremste natur- og kulturbaserte attraksjoner er i god rute, både gjennom den fireårige verdiskapingspiloten Atlanterhavsveien Bud Kristiansund, Nasjonale turistveger og gjennom Prosjekt Kulturminnenæring. Framover blir det viktig å jobbe like målrettet: Etablere Drivhuset som et nasjonalt senter for kulturminnenæringer og ha kapasitet for den økte trafikken og besøket som Atlanterhavsveien vil representere når servicebygget og andre tiltak står ferdig. I tillegg blir videreføring av tiltakene i Bolyst-prosjektet viktig og bør kobles enda tettere opp mot en økende innvandrerbefolkning Kommunen som tjenesteyter: Flere innbyggere generer skatteinntekter, men jo flere innbyggere, jo høyere utgifter får vi. Averøy kommune har jobbet godt med å tilpasse og omstille kommunens tjenester de siste årene. Dette blir like viktig i årene framover, både med tanke på tilflytting og befolkningsstruktur. 4.4 Samfunn, næring og areal Kommunen har et aktivt og variert næringsliv med gode vekstmuligheter innenfor olje- og gass, reiseliv og marine næringer som sentrale myndigheter har pekt på som vekstområder. Averøy har et maskulint næringsliv, i den forstand at det er marine og maritime næringer og byggeindustrien som er dominerende, og det er store forskjeller mellom menn og kvinner i personinntekt. Derfor skårer Averøy lavt på likestillingsindekser. Etableringen av Drivhuset kultur- og næringshage og Bolystsatsingen er viktige virkemidler for tilflytting, nyetableringer og større variasjon i næringslivet. Dette tiltaket blir fortsatt viktig, spesielt med tanke på ny kunnskap om befolkningsøkningen og næringslivet. Fiber, kapasitet på datalinjer har større og større betydning, både for næringsliv og bosetting for øvrig. 9

10 Landbruk og fiske har gjennom alle tider vært viktige næringer i Averøy. Selv om sysselsettingen til dels er betydelig redusert, særlig de siste 10-årene, vil primærnæringene også i framtiden være viktige basisnæringer i kommunen og det må legges til rette for en positiv utvikling. Hovedmål og strategier for næringsutvikling i regionen er vedtatt både i kommuneplanens samfunnsdel og felles strategisk næringsplan med Kristiansund fra Kommuneplanens arealdel legger til rette for utvikling av bestående næringsliv rundt i kommunen og mulighet for betydelig nyetablering i Kristvika og på Hestvikholmene, på industriområdet Averøy vest og i området ved Båt og oppdrettservice på Henda. I tillegg er et større område mellom Futsetra og Øksenvågen reservert i tilfelle det blir aktuelt med en stor olje- og gassetablering. Det er behov for å revidere kommuneplanens arealdel fra 2009 både for å vurdere om arealer til næringsformål er tilstrekkelig og hensiktsmessig plassert for å nå målene, om det er tilstrekkelig størrelse på de områder som er under utbygging, om det fortsatt er behov for å sikre Ormen-området og om det er behov nye områder til næringsutvikling. En sentral utfordring i Averøy er utvikling av kommunesenteret. Her er det vedtatt ny reguleringsplan som gir et godt grunnlag. Likevel er det behov for å foreta noen overordnede vurderinger i kommuneplansammenheng for å sikre at kommunesenterfunksjoner i Bruhagen styrkes og at planverket sikrer at slike funksjoner ikke etableres andre steder i kommunen. Flere av målene og strategiene i kommuneplanen og felles strategisk næringsplan betinger plansamarbeid over kommunegrensene. Videre utvikling av et operasjonelt senter for olje og gassvirksomheten i Norskehavet betinger at arealressursene i både Averøy og Kristiansund vurderes sammen. Å legge forholdene til rette for utvikling av olje- og gassnæringen kan best skje ved at næringsaktører og lokalsamfunn engasjeres i arbeidet med en felle kommunedelplan for Bremsnesfjordbassenget. Etablering av et senter i en ledende sjømatregion betinger blant annet at sjøområdene i et større geografisk område vurderes i sammenheng. En felles kystsoneplan kan være med å gi løsninger på de utfordringer en videre positiv utvikling av marine næringer på Nordmøre vil møte. 10

11 4.5 Kommuneplanens arealdel Administrasjonen i Averøy kommune har vurdert forvaltningen av kommuneplanens arealdel med bakgrunn i fagområdene: Landbruk, byggesak, miljøvern og arealplan. Etter en helhetlig gjennomgang bør følgende utfordringer søkes løst gjennom en eventuell rullering av kommuneplanens arealdel: - Dispensasjoner i LNF-områder (landbruk, natur og friluftsliv). - Byggesaker i BEN-områder (bolig, erverv, naust). - Attraktive områder prioritert til fritidsbebyggelse fremfor boligbygging. - Strengere vern mot tiltak i særlig sårbare kystområder. - Eierforhold til planen i politisk utvalg. - Differensiert strandsoneforvaltning. - Kjerneområde for jordbruk. Dispensasjoner i LNF-områder (landbruk, natur og friluftsliv). Kommuneplanen gir godt styringskraft på arealer avsatt til større utbyggingsprosjekter med krav om regulering. I de generelle LNF-områdene har imidlertid kommuneplanen vist seg å fungere dårlig. Det er mange boligeiendommer som kun kan realiseres ved dispensasjon. Administrasjonen anbefaler at større sammenhengende arealer blir avsatt til spredt boligbygging med et begrenset antall boligtomter for planperioden. Det må vedtas bestemmelser til hvor eventuelle tomter kan fradeles. Bestemmelsene må spesielt ivareta jordvernet og hensynet til landbruksnæringa. Byggesaker i BEN-områder (bolig, erverv, naust). Retningslinjene i kommuneplanen fungerer ikke slik intensjonen var ved vedtak av kommuneplanen. Slik Fylkesmannen tolker plan- og bygningsloven gir gjeldende kommuneplan ingen styringskraft når det gjelder utforming av bygninger i BEN-områdene. Retningslinjene i kommuneplan bør revideres og innarbeides i bestemmelsene. De juridiske virkemidlene for vern av kommunens mest sårbare kystbebyggelse må styrkes. Attraktive områder prioritert til fritidsbebyggelse fremfor boligbygging. Kommunen har siden planvedtak blitt kritisert for å avsette de flotteste utbyggingsområdene til fritidsbebyggelse på bekostning av sjønære boligtomter. Arealer avsatt til fritidsbebyggelse bør vurderes helhetlig. Mange arealer bør vurderes tatt ut av kommuneplanen, eventuelt omgjort til utbyggingsområder for helårsboliger. 11

12 Strengere vern mot tiltak i særlig sårbare/uberørte kystområder. Averøya opplever et svært stort utbyggingspress. Det er viktig å identifisere de områdene en ønsker vernet mot utbygging. Gjennom en rullering av kommuneplanen må det i sårbare og verdifulle områder vurderes et strengere vern enn den generelle LNF-kategorien. Eierforhold til planen i politisk utvalg. Det politiske utvalget som utarbeider planen bør også inneha dispensasjonsmyndigheten. Differensiert strandsoneforvaltning. Plan- og bygningsloven åpner for en differensiert forvaltning av strandsonen. Dette betyr at kommunen selv kan vurdere hvilke områder som kan bebygges innenfor det generelle 100- meters beltet og hvor forbudet mot utbygging bør praktiseres strengere. Ved eventuell rullering av kommuneplanen må strandsonen i hele kommunen vurderes med tanke på differensiert strandsonevern. Kjerneområde for jordbruk. I dag er ikke kjerneområdene for jordbruk vist i kommuneplanen. Dette svekker vernet i de mest verdifulle jordbruksområdene i kommunen. Det anbefales at kjerneområdene for jordbruk innarbeides i kommuneplanen og får et strengere vern enn det generelle LNF-L området. 4.6 Kommuneplanens samfunns- og arealdel, oppsummering Averøy kommune har de siste 5 årene opplevd sterk vekst i folketall og næringsliv. Kommunen har stor etterspørsel etter saksbehandling både på reguleringsplaner, byggesak og oppmåling og har i planperioden ansatt flere ingeniører. Kommunen har utbyggere med nye områder på Averøy de ønsker å introdusere for mulig utbygging for boliger og til dels fritidsbebyggelse. Kommunen ser at det er svært viktig å klare å se sammenhenger mellom areal- og transportplanlegging. Veisystemene på Bremsnes/ Øksenvågen står ovenfor betydelige utfordringer. Det er også store behov for nye gangvegsystemer i kommunen. Kommunen opplever at det er svært viktig å realisere fornyelsen av Bruhagen sentrum og utvikle et solid kommunesenter. Kommunen har økende etterspørsel etter kommunale tjenester innen barnehage og skole, og vi bør sikre evt. videre ekspansjon i etablerte lokaliteter. Kommunen opplever oftere arealbrukskonflikter, også mellom utbyggingsinteresser og naturvern. Averøy bør i kommuneplanen vurdere en tydeligere utbyggingsprofil der en drøfter 12

13 - Etablering av områder uten utbygging og sikrer allmennhetens interesser. Averøy må ikke bygge ned sin attraktivitet i form av naturkvaliteter. - Etablerere tydeligere områder for boligbygging samordnet med transportsystem inkl. kollektivløsninger. - Ha en nøye gjennomgang av omfanget av fritidsbebyggelse vs. boligbygging og i hvilke områder på øya. - Balansere veksten, og hindrer overetablering av felt. - Averøy bør tilrettelegge for mer balansert vekst på hele øya. Særlig oppmerksom bør en være på Innersia og muligheten for både boligfelt og spredt boligbebyggelse. Kommunen opplever etterspørsel etter næringsareal og en økende utbyggingstakt på særlig det store industriarealet på Hestvikholman. Med utbyggingstakten i Norskehavet og Barentsregionen bør kommunen vurdere å avsette enda større areal til industri og nasjonale anlegg ved Bremsnesfjordbassenget. Averøy kommune bør initiere en interkommunal kommunedelplan for Bremsnesfjordbassenget. Kommunen ser at veksten på Averøy i hovedsak skjer på Nordre Averøy og det behøves en samordnet areal og transportplanlegging med Kristiansund kommune. Dette bør kunne knyttes til «Bypakke Kristiansund» særlig på kollektivtrafikk. Dette for også å innfri miljø- og klimaplanen sine målsettinger. Ved ferdigstillelse av private boligfelt plikter kommunen å overta driften av disse. Dette er utgjør større driftsutfordringer for tekniske tjenester både økonomisk og i antall årsverk. Med de erfaringene vi har med eksisterende kommuneplan, og den veksttakten Averøysamfunnet har er det etter administrasjonen sin vurdering nødvendig å rullere kommuneplanen, både samfunnsdelen og arealdelen. Vi ser økende regional integrasjon og Averøy ønsker følgende interkommunale planer prioritert: Interkommunal arealplan for Bremsnesfjordbassenget Interkommunal strategisk næringsplan for Nordmøre, eller de kommunene i regionen som er interessert i dette. Interkommunal sjøarealplan for Nordmøre. Tjenestesamarbeid og regional arbeidsdeling I samarbeidet mellom kommunene på Nordmøre ser vi det som nødvendig å utvikle et nærere tjenestesamarbeid. Dette for å sikre rekruttering, utvikle mer robuste fagmiljø og øke kvaliteten og omstillingsevnen i våre tjenester. I dag skjer dette gjennom en rekke interkommunale samarbeid i både IKS og vertskommunemodeller, og det er gjerne drevet fram fra fagområde til fagområde. Gjentatte drøftinger i Orkide viser at det er nødvendig å jobbe på en mer overordnet og strategisk måte med utvikling av tjenestesamarbeidet for å sikre demokratisk og helhetlig styring. Averøy mener også at generalistkommunen bør være rammen for de framtidige interkommunale strukturene. I denne sammenhengen bør en drøfte muligheten for regional arbeidsdeling mellom kommunene, noe som kan styrke kommuners særlige fortrinn og kompetansetyngdepunkt. Dette kan bidra til å identifisere aktuelle samarbeidsområder, motvirke en ren sentralisering av funksjoner og skape bedre regional balanse. 13

14 5.0 Interkommunale planer/plansamarbeid Vurdering Anbefaling Interkommunal kystsoneplan for Bremsnesfjordbassenget Nordmøre opplever stor vekst i næringslivet. Dette gjelder spesielt sjørelatert næring og industri. De siste årene har arealbrukskonflikter for ekspansjon av arealer i sjø tidvis preget mediebildet i Kristiansund. Averøy og Kristiansund bør initiere en samordnet utviklingen av petroleumsindustri og andre regionale industriforetak for styrking av Nord-Møre regionen og Kristiansund som regionsenter. Slikt samarbeid vil legge grunnlag for videreutvikling av lokalt sjørelatert næringsliv og industriforetak ved bærekraftige arealdisponeringer. Averøy og Kristiansund kommune må posisjonere seg som en attraktiv tilbyder for sjørelaterte næring og industriforetak. Det igangsettes arbeid med interkommunal arealplan for nærings- og industriutvikling i ytre Bremsnesfjorden. Representanter for petroleumsindustrien bør involveres tidlig i prosessen. 6.0 Kommuneplanen Kommuneplanens samfunns- og arealdel Vurdering: Anbefaling: Viser til gjennomgang av utviklingen i Averøy kommune og evaluering av kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel anbefales rullert samtidig. Arbeidet anbefales startet opp i

15 7.0 Kommunale temaplaner Felles kvalitetsutvikling for barnehage og skole med vekt på språkstimulering, begrepstrening og adferd behov for plan. Vurdering: Barnehage og skole blir gjerne sett på som deler av samme utdanningsløp. I Averøy har det vært forholdsvis lite faglig samarbeid mellom barnehage og skole. Det kommunale barnehageområdet har sin kompetanseplan og sine satsingsområder. Situasjonen er den samme på skolesiden. Det er behov for et tettere samarbeid, særlig på området språkstimulering, begrepslæring og adferd. Målet er at en får en sammenhengende faglig satsing fra tidlig i førskolealderen og opp i grunnskolen. En slik satsing kan heve kvaliteten både i barnehage og skole. Satsingen omfatter både felles faglig innsats og felles kompetanseutvikling. Det bør vurderes å sette i gang et planarbeid for felles kvalitets- og kompetanseutvikling for barnehage og skole i Averøy. De private barnehagene bør inviteres inn i dette arbeidet. Anbefaling: Skole- og barnehageadministrasjon starter opp og leder arbeidet. Tilsatte i skole, kommunale og private barnehager og faglige instanser er naturlige deltakere i planarbeidet. Planarbeidet bør starte fra Vann- og avløpsplan for Averøy kommune Vurdering: Kommunen har ingen helhetlig oppdatert plan for vann- og avløp. Det bør utarbeides en hovedplan for drikke- og avløpsvann. I slik plan må ledningsnett tegnes inn i kartverk. Spesielt for Langøya-området er behovet for en oppdatert VA-plan prekært. Anbefaling: Det settes igang arbeid med kartlegging av VA nett i kommunen i et samlet kartverk. Planarbeid settes i gang i løpet av

16 Tilsynsplan - byggesaker Vurdering: Ny Plan- og bygningslov trådte i kraft i juli 2009 ble det gjort vesentlige endringer for å øke omfanget av tilsyn med byggesaker. Dette gjelder ordinært tilsyn og oppfølging av ulovligheter. Tilsyn anses som å være et av de viktigste virkemidlene for å sikre det offentliges interesser i at bygninger har god kvalitet og beskytter brukerne mot skade og ulempe. Dette kommer innnbyggerne direkte til gode. Loven ble endret fra å gi kommunene en rett til å gjennomføre tilsyn jf pbl (1985) 97 til nå å presisere at kommunen har plikt til å føre tilsyn jf pbl (2008) 25. Utarbeidelse av strategi medfører at kommunen må utarbeide en plan for tilsyn som skal ligge til grunn for gjennomføring av tilsyn. En slik plan skal tilfredsstille kravene i byggesaksforskriften Tilsyn kan ikke igangsettes før tilsynsplan er vedtatt. Anbefaling: Tilsynsplan for byggesaker anbefales utarbeidet. Planarbeidet startes i

17 8.0 Prioriteringer Virksomhet Planar Under arbeid Helse- og omsorg Plan for psykisk helse ** x Ruspolitisk plan x Omsorgsplan 2020 Skole- og Skolebruksplan x undervisning Utviklingsplan for skolen x Plan for fysisk aktivitet og x anlegg Barne- og ungdomsplan Tekniske Plan for vann og avløp inkl. tjenester ledningskartverk Beredskapsplan Trafikktryggingsplan Kompetanseplan for alle virksomheter i Averøy kommune Sentral- Klima- og energiplan administrasjon Boligsosial handlingsplan Kommuneplanens samfunnsdel Plan- og Kommuneplanens arealdel utvikling Økonomiplan og RUP Interkommunal ** kommunedelplan for Bremsnesfjordbassenget *Involverte Personal avd. *Averøy, Kristiansund, Gjemnes og Tingvoll *Averøy, Kristiansund *Orkidekommunene *Orkidekommunene Interkommunal ** strategisk næringsplan Interkommunal ** sjøarealplan for Nordmøre Interkommunal ** arealplan Landbruksplan (del av næringsplan) Plan for felles kvalitetsutvikling for barnehage og skole med vekt på språkstimulering, begrepstrening og adferd. Kommunedelplan for *Averøy, Eide Atlanterhavsvegen Kommunal målsetting - forvaltningsplan for hjortevilt Plan for barnehageutbygging Tilsynsplan byggesaker** Averøy, Kristiansund, Tingvoll *Interkommunalt **Nytt plandokument : År for oppstart planarbeid 17