RAPPORT. NF-Bybygg OPPDRAGSGIVER. Norsk Folkemuseum EMNE. Branntekniske premisser. DATO / REVISJON: 4. mai 2016 / 01 DOKUMENTKODE: RIBr-RAP-001

Transkript

1 RAPPORT NF-Bybygg OPPDRAGSGIVER Norsk Folkemuseum EMNE DATO / REVISJON: 4. mai 2016 / 01 DOKUMENTKODE: RIBr-RAP-001

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIBr-RAP mai 2016 / 01 Side 2 av 26

3 RAPPORT OPPDRAG NF-Bybygg DOKUMENTKODE RIBr-RAP-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Norsk Folkemuseum OPPDRAGSLEDER Ørnulf Kristiansen KONTAKTPERSON Cecilie Thue UTARBEIDET AV Grete Skaug Borge-Hansen ANSVARLIG ENHET 1061 Oslo Brann og risiko GNR./BNR./SNR. 2 / 132 / OSLO SAMMENDRAG Denne rapport med branntegninger gir branntekniske premisser til detaljprosjekt for Bybygg på Folkemuseet på Bygdøy i Oslo. Dette dokumentet danner grunnlaget for arkitekt og øvrige fagområders detaljprosjektering av branntekniske løsninger. Vi anbefaler at det utarbeides en prosjektspesifikk sjekkliste med hensyn til grensesnitt mellom ulike fag, som eksempel med utgangspunkt i RIFs veileder «Ansvar for planlegging av brannsikkerhet». Rapporten informerer også om spesielle forutsetninger for prosjekterings-, bygge- og bruksfasen. Den branntekniske prosjekteringen følger i all hovedsak preaksepterte ytelser iht. veiledning til TEK10, med følgende hovedprinsipper: Risikoklasse 5 (museumslokaler), 2 (kontor, lager, tekniske rom) Brannklasse 3 Rømning fra museumslokaler er til tre uavhengige trapperom som har utgang direkte til det fri i plan -1 og 1. Rømning fra kontorlokaler er via ett trapperom samt via interntrapp til plan 2 hvor det er tilkomst til ny utvendig rømningstrapp til terreng. Bygningen må ha fulldekkende brannalarmanlegg, automatisk slokkeanlegg og ledesystem. I denne fasen er det prosjektert med løsninger som følger Veiledning til Teknisk forskrift (VTEK), men med følgende unntak: Trapperommene vil være av type Tr1, dvs uten sluser. Preakseptert er det krav til sluser til alle trapperom Revisjon etter KPR gsbh sih gsbh til KPR gsbh Sih gsbh REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf NO MVA

4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Ansvarsforhold i byggesak Forkortelser... 6 Branntegninger Forutsetninger Regelverk... 6 Grunnlagsdokumentasjon Beskrivelse av bygningen Generelt Forutsetninger for detaljprosjektering... 8 Om branntekniske betegnelser Risikoklasser og brannklasser... 9 Anbefalinger om bærekraftige og miljøvennlige løsninger Bygning VVS-installasjoner Elkraft Tele og automatisering Andre installasjoner Utendørs Forutsetninger for byggefasen Brannvern i byggefasen Dokumentasjon av byggevarer Dokumentasjon for driftsfasen Forutsetninger for bruksfasen Om brannverndokumentasjon Om bruks- og persontallsbegrensninger Om personer med behov for assistert evakuering Om brannenergi (brannbelastning), møbleringsrestriksjoner, etc Om brannfarlig og trykksatt vare/stoff RIBr-RAP mai 2016 / 01 Side 4 av 26

5 1 Innledning 1 Innledning Multiconsult er engasjert av Norsk Folkemuseum v/cesilie Thue for prosjektering og rådgivning i forbindelse med ombygging av Bybygg på Norsk Folkemuseum på Bygdøy, der brannteknisk prosjektering inngår som en av leveransene. Denne rapporten, RIBr-RAP-001, gir overordnede branntekniske premisser for arkitekt (ARK) og øvrige rådgivende ingeniørers (RI) detaljprosjektering av branntekniske løsninger. Oppbyggingen av rapporten tar utgangspunkt i bygningsdelstabellen og RIF veileder for brannsikkerhetskonsept. Bybygg er en del av et større byggverk. Bybygg (som denne rapporten omhandler) er begrenset innenfor følgende arealer: Plan U2: Akse 1-4 Fluktvei/teknisk rom Plan U1: Akse 4-12 Utstilling (ny)/kontor/arkiv Plan 1: Akse 4-12 Utstilling Plan 2: Akse 1-8 Utstilling Plan 3: Akse 1-9 Utstilling/teknisk rom Plan 4: Akse 4-9 Øvre del av utstilling/øvre del av teknisk rom Tiltakene i Bybygg omfatter i hovedsak: Ny innredning i eksisterende utstillingsarealer innenfor arealer listet opp over. Forlenge hovedtrapp fra plan 1 ned til plan U1. Liten del av plan U1 skal bygges om fra lager til utstilling. Nye tekniske anlegg i alle arealer listet opp over. Dvs at eksisterende trapperom i akse 1-2 og akse ikke er en del av tiltaket. Det samme gjelder kontorer i akse 8-12 i plan 2-4. Loftet (lampeloftet) over plan 4 er heller ikke en del av tiltaket. Eksisterende kontordel (plan 2, 3 og 4) inngår ikke i tiltaket men det er vurdert et nytt rømningskonsept der fordi eksisterende rømningsveier blir berørt/blokkert i byggefasen. Det nye rømningskonseptet ønskes beholdt etter byggeprosessen som en permanent løsning. Oppgraderingen/ombyggingen er ikke definert som hovedombygging av kommunen, men det branntekniske sikkerhetsnivået skal oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. 1.1 Ansvarsforhold i byggesak Følgende ansvarsoppgaver er gitt for tiltaket iht. Plan- og bygningsloven og Byggesaksforskriften (1): Tiltakshaver er Norsk Folkemuseum. Ansvarlig søker (SØK) er Askim Lantto Arkitekter MNAL AS. Brannteknisk prosjekterende (PRO RIBR) for utarbeidelse av brannkonsept iht. TEK10 Kapittel 11 er Multiconsult AS, med Grete Skaug Borge-Hansen som faglig leder for fagområdet i oppdraget (FLO). Kontroll av brannteknisk prosjektering (KPR RIBR) er Sweco RIBr-RAP mai 2016 / 01 Side 5 av 26

6 2 Forutsetninger Den branntekniske prosjekteringen er plassert i tiltaksklasse Forkortelser ARK Arkitekt LARK RIE RIB RIV RIVA RIBr Landskapsarkitekt Rådgivende ingeniør EL Rådgivende ingeniør byggeteknikk Rådgivende ingeniør VVS Rådgivende ingeniør VA Rådgivende ingeniør brannteknikk 1.3 Branntegninger Sammen med dette dokumentet tilhører følgende branntegninger for NF-Bybygg: Navn på tegning Branntegning, plan U2 Branntegning, plan U1 Branntegning, plan 1 Branntegning, plan 2 Branntegning, plan 3 Branntegning, plan 4 Tegningsnummer RIBr-TEG-U RIBr-TEG-U RIBr-TEG RIBr-TEG RIBr-TEG RIBr-TEG-04 2 Forutsetninger 2.1 Regelverk Den branntekniske prosjekteringen er basert på følgende regelverk: Plan- og bygningsloven av 2008, PBL (2) Byggteknisk forskrift av 2010, sist endret , TEK10 (3) Veiledning til TEK10 dynamisk utgave, , VTEK (4) Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 (5) Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av 2002, FOBTOT (6) Forskrift om håndtering av farlig stoff av 2009 (7) Forskrift om offentlige arkiv av 1998 (8) RIBr-RAP mai 2016 / 01 Side 6 av 26

7 2 Forutsetninger 2.2 Grunnlagsdokumentasjon Kapittel 4 Brannverntiltak i Norsk Folkemuseums forprosjekt: TidsRom. Impulser fra den store verden , udatert. Det anses ikke som nødvendig å gjennomføre avklaringsmøte med lokalt brannvesen fordi tilkomst og tilrettelegging ikke endres i forbindelse med tiltaket. Følgende arkitekttegninger fra Askim-Lantto Arkitekter ligger til grunn for prosjekteringen: Plantegninger: Plan U2, U1, 1, 2, 3 og 4 mottatt Rammetillatelse ble gitt Beskrivelse av bygningen Tiltaket omfatter rehabilitering av utstilling og magasiner i Norsk Folkemuseums Bybygg. Bygningen ble reist til grunnlovsjubileet i 1914 for å huse bysamlinger og bymagasiner, med andre ord har Bybygg alltid vært et museumsbygg åpent for publikum. Rehabiliteringen som nå skal igangsettes vil derfor ikke få status som hverken hovedombygging eller bruksendring, kun en innvendig oppgradering med ny utstilling. Av hensyn til sikring av samlingen ble utstillingen stengt i 1993 og bygningen har stått tom siden. Bygningen har seks tellende etasjer, men bare fire av dem (plan -U, 1, 2 og 3) er tilgjengelig for publikum. Plan 2 har størst grunnflate på ca 1000 m 2. Utstillingen blir lagt opp slik at publikum blir ledet rundt i markerte gangtraseer, dvs. publikum kan ikke bevege seg fritt i hele museumslokalet. Persontallet er derfor beregnet ut i fra disse gangtraseene og ikke hele gulvarealet. Det henvises til tabell under for dimensjonering av persontall for de ulike etasjer. Det ligger andre museumsbygg inntil gavlveggene til Bybygg, akse 1 og akse 13. Veggen i akse 13 er verifisert til å være tilsvarende en brannseksjoneringsvegg, A120. I akse 1 finnes det ingen klare føringer på hvor denne eventuelle seksjoneringsveggen går, men lenger inn i dette nabobygget er det markert et seksjoneringsskille som også går over tak. Siden dette er en eksisterende situasjon og tiltaket er begrenset til endring av liten del i plan U1 til utstillingslokaler samt generell oppgradering av utstillingslokaler, anses det ikke nødvendig med tiltak på disse veggene annet en noen dører i akse 13. Bruksendringen i plan 1 vil ikke påvirke kravet til seksjonsstørrelse RIBr-RAP mai 2016 / 01 Side 7 av 26

8 Etasje Bruk Areal (ca) Persontall U2 Teknisk rom, lager 230 m 2 - U1 Utstilling (ovn), garderobe/toalett, Kontor, arkiv 300 m m Utstillingslokaler 570 m Utstillingslokaler Kontor 490 m m Utstillingslokaler Kontor Teknisk rom 500 m m m Kontor 150 m 2 5 Totalt alle plan 3325 m Generelt Forutsetninger for detaljprosjektering Alle øvrige prosjekterende har ansvar for å etterfølge krav som er spesifisert i dette kapittelet. Kapittelet følger systematikken iht. NS 3451:2009 Bygningsdelstabell (9), dvs. følger rekkefølge for bygningsdeler (2 siffernivå) iht. standarden. Brannteknisk detaljprosjektering/dimensjonering av konstruksjoner og tekniske installasjoner må ivaretas av ARK, RIB, RIV og RIE iht. ansvarsrett i byggesaken. Det henvises til Byggesaksforskriften for hvilket ansvar de enkelte er underlagt. RIBr anbefaler at det utarbeides en prosjektspesifikk sjekkliste med for eksempel utgangspunkt i RIFs veileder "Ansvar for planlegging av brannsikkerhet" (10). Det forutsettes at det benyttes sertifiserte produkter og løsninger iht. Forskrift om dokumentasjon av byggevarer (11). Denne forskriften stiller krav til ytelseserklæring, sertifiseringer og godkjenninger som skal følge de enkelte byggevarene. De ansvarlig detaljprosjekterende må påse at det foreligger tilstrekkelig produktdokumentasjon før produkter velges og bygges inn i byggverket. Detaljprosjekterende må utarbeide tilstrekkelig dokumentasjon av valgte løsninger som grunnlag for byggverkets forvaltning, drift og vedlikehold før ferdigattest. Det henvises til TEK10 Kapittel 4. Herav inngår brukerveiledninger med beskrivelse av løsninger/installasjoner, forutsetninger, sertifikater, etc RIBr-RAP mai 2016 / 01 Side 8 av 26

9 3.1.2 Om branntekniske betegnelser Denne rapporten benytter nye branntekniske betegnelser iht. VTEK, dvs R, E, I osv. istedenfor de gamle A, B og F. Betegnelser iht. VTEK følger klassifiseringsbetegnelsene for produkter iht. NS-EN (12) og bygningsdeler iht. NS-EN (13). Betegnelser iht. NS 3919 (14) er angitt med klammeparentes [NN] Risikoklasser og brannklasser Bygningen har virksomhet i risikoklasse 5 (museumslokaler og magasiner) og 2 (kontor, lager, teknisk rom). Bygningen er plassert i brannklasse Anbefalinger om bærekraftige og miljøvennlige løsninger Generelt anbefales det bruk av bærekraftige og miljøvennlige produkter og løsninger, forutsatt at de branntekniske ytelsene som angitt i denne rapporten tilfredsstilles. Der det finnes alternative produkter som tilfredsstiller ytelsene som er angitt i denne rapporten, anbefales det mest miljøvennlige og bærekraftige produktet. 3.2 Bygning 20 Bygning, generelt Krav til konstruksjoner er angitt under punkt 21 til 26. Brannceller Inndeling av bygget i brannceller er vist på branntegningene. Generelt må følgende rom skilles ut som egne brannceller: Utstillingslokaler Rømningsveier, dvs trapper med grønn skravur på branntegninger. Tavlerom og fordelingsskap som ligger i rømningsvei. Gjennomgående sjakter. Ventilasjonsaggregater som betjener flere brannceller. Det stilles ikke krav om at en slik branncelle må være dedikert til kun ventilasjonsaggregat, men den kan inngå som del av et større teknisk rom. Arkiv i plan U1. Rømnings- og fluktveier Rømnings og fluktveier er vist på branntegningene med grønn skravur. Fra alle brannceller må det være utgang direkte til det fri eller tilgang til minimum 2 rømningsveier. Unntaket er brannceller med sporadisk personopphold (se under). Tabell 1: Generelle ytelser til utgang fra branncelle og rømningsvei RIBr-RAP mai 2016 / 01 Side 9 av 26

10 Del av rømningsvei Ytelse Merknader Fri bredde 1 cm per person Eget særkrav til trapper under tabellen. Antall utganger fra branncelle Avstand til rømningsvei Slagretning på dør til rømningsvei Slagretning på dør i rømningsvei 1 stk.: personer 2 stk.: personer 3 stk.: personer RKL2: 50 m (kontor, lager etc) RKL5: 30 m (utstilling) < 10 pers: Ingen krav > 10 pers: Slagretning i rømningsretning Slagretning i rømningsretning Gjelder per branncelle. Sporadisk personopphold, se unntak under tabellen. Til trapp, sluse eller korridor Dør til trapp, sluse eller korridor Generelt må rømnings- og fluktveier dimensjoneres for 1,0 cm per person, med minimum 0,9 meter fri bredde for rømning fra RKL2 og 1,2 m for rømning fra RKL5. Bredde på trapper må dimensjoneres for de to etasjene med høyest persontall, dvs minimum 1,2 meter fri bredde pr trapp. Avstand til nærmeste rømningsvei må være maksimalt 50 meter i RKL2 og 30 meter i RKL5, målt i ganglinje. Brannceller med sporadisk personopphold kan ha rømning via annen branncelle, eksempelvis lager og tekniske rom. Det kan ikke være rømning via brannceller med brannfarlig aktivitet. Avstand til nærmeste rømningsvei må være maksimalt 50 meter, målt i ganglinjen. Interntrapp kan generelt være én av flere rømningsveier (gjelder for kontor i plan 2, 3 og 4). Minimum halvparten av rømningsveiene og rømningsbreddene fra en etasje må være direkte til en rømningsvei (lukket trapperom). Generelle krav til dører Rømningsdører må kunne åpnes uten bruk av løs nøkkel. Generelt må rømningsdører ha slagretning som er sammenfallende med rømningsretning, dvs. utadslående, unntatt for brannceller med mindre enn 10 personer. Dører fra rom eller arealer som ikke er underlagt universell utforming må kunne åpnes med åpningskraft på maksimalt 67 N. Rømningsdører må ha minimum 2,0 meter fri høyde. Modulmål 10 M og 13 M for utvendig karm kan benyttes der det er angitt fri bredde på hhv 0,9 m eller 1,2 m. Dette forutsetter at minimum fri bredde ikke reduseres med mer enn 0,05 m. Ved fastsettelse av dørbredder (modul) må det tas hensyn til dører som ikke gir full lysåpning når døren er åpnet, eksempelvis dype/tykke dører som åpner mot vegg. Rømning og universell utforming 12-15, tredje ledd, krever at dører fra rom eller arealer som er underlagt krav om universell utforming må kunne åpnes med åpningskraft på maksimalt 30 N. Dør som må ha åpningskraft på mer enn 30N må ha påmontert dørautomatikk. Kravet om maksimal åpningskraft gjelder også ved utfall av hovedstrømforsyningen eller utløst brannalarm. Brannvesenets angrepsveier RIBr-RAP mai 2016 / 01 Side 10 av 26

11 Brannvesenet benytter alle rømningsveier som angrepsveier ved brann, og maksimal avstand fra yttervegg eller brannskille inne i bygningen er 50 m. I byggverk med nøkkelboks må det derfor være tilgjengelig nøkler som åpner alle rømningsdører i fasade og fra trapperom. 22 Bæresystemer Det skal gjøres små endringer i bæresystemet som blant annet utsparing i hovedtrapperommet og senking av gulv i plan -1 for å få mer høyde i sentral del av etasjen. Der det gjøres endringer i bæresystemet gjelder følgende: Generelt Generelt gjelder det at bærende konstruksjoner må ha minst samme bæreevne som konstruksjonen den stabiliserer. Dette medfører at konstruksjoner som bærer eller stabiliserer vegger/dekker med brannmotstand EI 60 må ha brannmotstand R60. Krav til skillende konstruksjoner er vist på branntegningene. Seksjoneringsvegg Seksjoneringsvegg mot nabobygg i akse 13 oppgraderes med nye dører EI120CSa. Seksjonsstørrelse endres ikke som følge av tiltaket. Krav vil bæresystem Tabell 3 angir krav til bygningsdelers krav til bæreevne ved brann. Krav til bæresystem gjelder bæresystem som berøres av tiltaket. Bæresystem som ikke berøres av tiltaket kan beholdes som det er i dag. Tabell 2: Krav til brannmotstand på bæresystem Bygningsdel Brannmotstand Merknader Hovedbærende konstruksjoner R 90 /A2-s1,d0 [A 90] Sekundært bærende konstruksjoner/etasjeskillere R 60 /A2-s1,d0 [A 60] Trappeløp R 30 /A2-s1,d0 [A 30] Utvendige trapper A2-s1, d0 [Ubrennbare materialer] Må beskyttes mot flammepåvirkning og strålevarme, se 23 Yttervegger Veier og plasser for brannvesenets kjøretøy Se punkt 76 Veger og plasser. 23 Yttervegger Det gjøres generelt ingen endringer på yttervegger bortsett fra der det skal lages nytt inngangsparti i plan U1. Endringer på yttervegger skal følge krav gitt i dette kapittel. Det henvises til følgende andre kapitler: Bæreevnekravet (R) er angitt under 22 Bæresystem. Krav til innvendig del av yttervegg er angitt under 24 Innervegger. Branncellebegrensende yttervegger RIBr-RAP mai 2016 / 01 Side 11 av 26

12 Yttervegger med krav til brannmotstand er vist på branntegningene. Vegger mot utvendig rømningstrapp og/eller rømningstrase til sikkert sted må være branncellebegrensende i en avstand på minst 5 meter fra senter ganglinje. Vegger må ha brannmotstand minst EI60 A2-s1,d0 [A60]. Vinduer må minst ha brannmotstand E60 [F60]. Generelle krav til materialer Utvendig kledning må ha overflate som tilfredsstiller minst klasse B-s3,d0 [Ut 1]. Eventuelle hulrom i ytterveggskonstruksjoner må ha minst tilsvarende klasse. Generelt må isolasjon i yttervegger ha klasse A2-s1,d0 [ubrennbar]. Isolasjon som ikke tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 må avklares med RIBr. Rømningsdører Rømningsdører til det fri er vist på branntegningene. Rømningsdører må slå i rømningsretning. Åpningskraft, bredder og generelle krav for dører er omtalt under punkt 20 Bygning generelt. Rømningsdører kan være låst til vanlig, men må kunne åpnes uten bruk av løs nøkkel. Låste rømningsdører må ha knappevrider eller elektrisk sluttstykke. Alternativt kan det benyttes rømningsbeslag som åpner døren med ett grep, dvs. panikkbeslag iht. NS-EN 1125:2008 (15). Dører med elektrisk sluttstykke må åpne på signal fra brannalarmanlegget, og ha KAC-boks slik at låsen åpner når den er spenningsløs. For arealer i risikoklasse 5 (utstillingslokaler) må dører kunne åpnes uten bruk av løs nøkkel og med ett grep, dvs. panikkbeslag iht. NS-EN 1125:2008 (15). Låste rømningsdører må låses opp automatisk eller ha elektrisk sluttstykke. Dører med elektrisk sluttstykke må åpne på signal fra brannalarmanlegget, og ha KAC-boks slik at låsen åpner når den er spenningsløs. Eventuelle automatiske skyvedører og rotasjonsgrinder kan benyttes som rømningsdør dersom de går i åpen stilling ved brannalarm og strømbrudd. Åpningskraft er omtalt under punkt 20 bygning generelt. Eventuelle nattlåser må utføres slik at de ikke er i strid med kravene til sikker rømning for driftspersonell. Vinduer Trapperom som er rømningsvei må ha røykventilasjon via vindu helt øverst, ca 1 m 2. Dette gjelder hovedtrapperom samt trapperom i akse Vinduene skal kunne åpnes manuelt av brannvesenet. Utkragede bygningsdeler Generelt må vinduer, fasadeplater og mindre utkragede bygningsdeler forankres med ubrennbare festemidler for å hindre nedfall som kan skade brannmannskapene og deres utstyr. 24 Innervegger Det henvises til følgende andre kapitler: Bæreevnekravet (R) er angitt under 22 Bæresystem. Branncellebegrensende vegger Branncellebegrensende vegger skal oppføres med brannmotstand EI60 A2-s1,d0 [A60] RIBr-RAP mai 2016 / 01 Side 12 av 26

13 Vinduer/glassfelt i innervegger skal ha samme klasse som veggen den står dersom ikke annet er vist på branntegninger, og de skal ikke kunne åpnes i vanlig brukssituasjon, kun med nøkkel. Dører og luker Tabell 4 angir minimumskrav til dører i forhold til hvor den er plassert. Dersom dør står åpen på holdemagnet, anbefales det at døren lukker ved lokal røykdeteksjon og ikke som et generelt signal fra brannalarmanlegget. Dører eller luker i branncellebegrensende bygningsdel som er klassifisert etter NS 3919 [B 30, A 60 etc], og som dermed ikke har S a-klassifisering, må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. Det kan, med unntak av mot trapperom og sjakter, benyttes klassifiserte dører med slepeterskel eller heveterskel der vanlig terskel må sløyfes på grunn av rullende trafikk. Luker må ha samme klasse som brannskillet i bygningsdelen for øvrig, se tabell 4. Tabell 3: Krav til dører og luker Dørplassering Brannmotstand Merknader Mellom brannceller generelt EI2 60-Sa [B 60] Generelt for alle brannceller som ikke er nevnt særskilt andre steder i tabellen. Fra branncelle til trapperom (Tr1) EI2 30-CSa [B 30 S] Selvlukker og terskel Heisdører Se 62 Person- og varetransport Rømningsdører Rømningsdører er vist på branntegningene. Krav til åpningskraft og bredder for dører er omtalt under punkt 20 Bygning generelt. Krav til låser, eventuelt automatiske skyvedører og rotasjonsgrinder og eventuelle nattlåser for rømningsdører til det fri er omtalt under punkt 23 Yttervegger - rømningsdører. Dører til/i rømningsvei må være enkle å betjene og må kunne åpnes med ett grep uten bruk av løs nøkkel og ha retrettmulighet, dvs. det må være mulig å vende tilbake i rømningsvei uten løs nøkkel. Generelle krav til materialer Isolasjonsmaterialer må generelt ha klasse A2-s1,d0. Eventuell isolasjon som ikke tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 må avklares med RIBr. Tabell 5 angir minimumskrav til innvendige overflater og kledninger på vegger, tak og himlinger. Særkrav til himlinger er angitt under 25 Dekker. Tabell 4: Krav til overflater og kledninger RIBr-RAP mai 2016 / 01 Side 13 av 26

14 Type rom Klasse Merknader Branncelle < 200 m 2 Overflate: D-s2,d0 [In 2] Kledning: K210, D-s2,d0 [K2] Branncelle > 200 m 2 Overflate: B-s1,d0 [In 1] Kledning: K210, B-s1,d0 [K1] Rømningsvei Sjakter og hulrom Rom med brannfarlig aktivitet Overflate: B-s1,d0 [In1] Kledning: K210, A2-s1,d0 [K1-A] Overflate: B-s1,d0 [In1] Kledning: K210, A2-s1,d0 [K1-A] Overflate: A2-s1,d0 [In1] Kledning: K210, A2-s1,d0 [K1-A] Generelt for brannceller, som ikke har egne særkrav som nevnt ellers i tabellen. Kan være ubehandlet trekledning. Generelt for brannceller, som ikke har egne særkrav som nevnt ellers i tabellen. Trekledning må behandles for å tilfredsstille kravet. Nedhengt åpen bro/himling i utstillingslokalene kan ha ubehandlet trevirke. Merket med grønn skravur på branntegninger. Trekledning kan ikke benyttes. Trekledning kan ikke benyttes. Trekledning kan ikke benyttes. Inspeksjonsluker i sjakter og hulrom Sjakter og hulrom må ha inspeksjonsluker. Inspeksjonsluke må være minst 200 mm x 200 mm eller sirkulære med diameter med minst 300 mm. Sjakter må ha inspeksjonsluke i topp og bunn av sjakten. Inspeksjonsluke som står i konstruksjon med brannmotstand, må ha samme klassifisering som konstruksjonen. 25 Dekker Det gjøres generelt ingen endringer på dekkene. Eventuelle endringer på dekkene skal følge krav gitt i dette kapittel. Det henvises til følgende andre kapitler: Bæreevnekravet (R) er angitt under 22 Bæresystem. Overflate og kledning er angitt under 24 Innervegger. Brannmotstand Etasjeskillere må generelt tilfredsstille EI 60/A2-s1,d0 [A 60]. Eksisterende etasjeskillere i betong er vurdert som ok. Generelle krav til materialer Overflate på gulv i rømningsvei må minst tilfredsstille klasse D fl-s1 [G] eller være utført i ubrennbare materialer som keramiske fliser, betongheller eller lignende. Rømningsvei er markert med grønn skravur på branntegningene. Isolasjonsmaterialer i dekker må ha klasse A2-s1,d0 med mindre den er støpt inn eller tilstrekkelig overdekket med ubrennbare materialer. Det henvises til byggdetaljblad (16). Brennbar isolasjon i dekker må brytes ved branncellebegrensende konstruksjoner og det må være ubrennbar RIBr-RAP mai 2016 / 01 Side 14 av 26

15 isolasjon mot randsoner (også fasader). For kjøl-/fryserom henvises det til punkt 61 Prefabrikkerte rom. Himlinger Krav til overflate og kledning i hulrom over himling er angitt under 24 Innervegger. Unntak: Himling i rømningsvei må ha overflate med klasse A2-s1,d0 [In1 på begrenset brennbart underlag] og ha et opphengsystem med dokumentert brannmotstand 10 minutter. Eventuelt kan det benyttes kledning med brannmotstand K 210 A2-s1,d0 [K1-A]. Oppforede gulv Det forutsettes at det ikke er aktuelt med oppforet gulv i rømningsvei. Inspeksjonsluker Nedforede himlinger og oppforede gulv må ha inspeksjonsluke. Avstand mellom inspeksjonsluker må ikke være mer enn 10 meter, og minst en per rom. Himlinger og oppforede gulv som består av løse elementer trenger ikke egne luker. Inspeksjonsluke må være minst 200 mm x 200 mm eller sirkulære med diameter med minst 300 mm. Inspeksjonsluke som står i konstruksjon med brannmotstand, må ha samme klassifisering som konstruksjonen. 26 Yttertak Det gjøres generelt ingen endringer på yttertaket. Eventuelle endringer på yttertak skal følge krav gitt i dette kapittel. Det henvises til følgende andre kapitler: Bæreevnekravet (R) er angitt under 22 Bæresystem. Innvendig overflate og kledning er angitt under 24 Innervegger og 25 Dekker. Generelle krav til materialer Taktekking må tilfredsstille klasse B ROOF (t2) [Ta]. Teglstein, betongtakstein, skifertak og metallplater tilfredsstiller klasse B ROOF (t2) uten ytterligere dokumentasjon. Isolasjon av tak bør være ubrennbar dvs. klasse A2-s1,d0. Det kan være brennbar isolasjon på tak dersom det følges prinsippene i byggdetaljblad (16) eller TPF nr. 6 (17). Merk at det er krav til ubrennbar isolasjon i forbindelse med gjennomføringer og mot brennbar gesims. Røykluker i tak trapperom Det er ikke røykluker i tak i trapperommene. Se kapittel 23 Yttervegger for løsning. Røykluker i tak sjakter Tekniske sjakter som tettes i dekket eller som er åpne over maks 3 etasjer trenger ikke røykventileres. 27 Fast inventar Generelt RIBr-RAP mai 2016 / 01 Side 15 av 26

16 Forbindelsen fra ethvert arbeids- eller oppholdssted til rømningsvei må være oversiktlig, være uten hindringer og ha færrest mulige retningsforandringer. Ved innredning av en branncelle må det unngås at innredningen gjør det vanskelig å orientere seg i branncellen og å finne utgangene. Det må være fluktsoner som har tilstrekkelig bredde i forhold til dimensjonerende persontall. Rømningsveier I rømningsveier må det ikke oppbevares eller møbleres med brennbare materialer. Rømningsveier er vist med grønn skravur på branntegningene. Rømningsplaner Det må være rømningsplaner i bygget som er fastmontert på vegg. Disse er beregnet for personer som oppholder seg i bygget. Rømningsplaner må vise fluktveier (innad i branncellene), rømningsveier og utganger og plassering av slokkeutstyr og manuelle meldere. Det anbefales at rømningsplaner utarbeides iht. NS 3925 Brannvern Rømningsplaner (19). Det anbefales at rømningsplaner inneholder en kort branninstruks, symboliste og markering for "Her står du". Foldevegger Rom som eventuelt skal kunne deles med foldevegg må ha rømning uavhengig av åpninger/dørfelt i foldeveggen. Rømning fra rommet må være uavhengig av disse når foldeveggen er trukket for. Dvs rømning via foldevegger er ikke tillatt. Informasjon for brannvesenet ved hovedangrepsvei Ved brannvesenets angrepsveier må det være tegninger som viser plassering av branntekniske installasjoner, rømningsveier, særskilte farer for brannvesenet og brannteknisk inndeling. Tegningene bør være laminerte og de må kunne tas med av brannvesenet (ikke festet fast). Det anbefales at slike tegninger er plassert i lomme på veggen eller i tydelig merket skap ved brannalarmblå. Merking av branntekniske installasjoner Branntekniske installasjoner som slokkeutstyr osv. må merkes iht. standard merkesystem. Manuelt slokkeutstyr skal være tydelig merket med skilt, med tilvisningsskilt som må stå på tvers av ferdselsretningen. Skiltene må være etterlysende (fotoluminiscerende) eller belyst med nødlys. For materiell som krever bruksanvisning, skal denne finnes på eller ved materiellet, også på de mest aktuelle fremmedspråk. 28 Trapper, balkonger, m.m. Det henvises til følgende andre kapitler: Bæreevnekravet (R) er angitt under 22 Bæresystem. Overflate og kledning er angitt under 24 Innervegger og 25 Dekker. Generelt Rømningstrapper er markert med grønn skravur på branntegningene (Tr1 trapp). Ytelser relatert til røykluke i trapperom er angitt under 23 Yttervegger. Rømningsbredder RIBr-RAP mai 2016 / 01 Side 16 av 26

17 Rømningstrapper må ha minst 1,2 meter fri bredde. Trapp i akse 1-2 kan ha fri bredde 1,13 meter. Ny utvendig rømningstrapp fra kontor i plan 2 kan ha fri bredde 0,9 m. Håndløper kan stikke ut inntil 10 cm, uten at dette regnes som reduksjon av fri bredde i trapp. Materialer Overflate på gulv i trapp som er rømningsvei må tilfredsstille klasse D fl-s1 [G] eller være utført i ubrennbare materialer som keramiske fliser, betongheller eller lignende. 29 Andre bygningsmessige deler Nøkkelbokser Det må være nøkkelbokser ved brannvesenets hovedangrepsvei eller etter avtale med lokalt brannvesen. 3.3 VVS-installasjoner 30 Generelt vedr. VVS-installasjoner Gjennomføringer i brannskillende konstruksjoner Gjennomføringer i brannskiller skal ha samme brannmotstand som konstruksjonen den går gjennom. Det må benyttes sertifiserte løsninger for alle gjennomføringer. Generelt henvises det til byggdetaljblad (20) og sertifiserte løsninger. Oppheng av tekniske installasjoner må ha samme brannmotstand som konstruksjonen den går gjennom. For detaljer henvises det til byggdetaljblad (21). 31 Sanitær Støpejernsrør og MA-rør som branntettes med sertifisert tettemasse eller støpes rundt, kan føres gjennom murte eller støpte konstruksjoner med tykkelse på minst 180 mm og brannmotstand inntil EI 60 A2-s1,d0 [A 60]. Avstand til brennbart materiale må være minst 250 mm. Krav til isolasjonsmaterialer og eventuell brannisolering av større rør er angitt under 36 Luftbehandling. Plastrør med diameter inntil 32 mm som branntettes med sertifisert tettemasse i gjennomføringen, kan føres gjennom isolerte vegger med brannmotstand EI 60 A2-s1,d0 [A 60] og murte eller støpte vegger med brannmotstand inntil brannmotstand EI 90 A2-s1,0 [A 90]. Plastrør med større diameter må ha krympemansjett med brannmotstand som konstruksjonen den går gjennom, se punkt 24 Innervegger. 33 Brannslokking Manuelt slokkeutstyr Alle områder må dekkes av brannslanger eller håndslukkere, og det må være maksimalt 30 meters ganglinje til nærmeste slokkeutstyr. I arealer i RKL5 må det benyttes brannslanger. Avlåste arealer må ha eget slokkeutstyr. Brannslanger må ikke plasseres i trapperom eller slik at de må trekkes gjennom dører med krav til selvlukker i brannsituasjonen. Brannslanger må ha formstabil slange og tilfredsstille NS-EN (22) og ikke være lenger enn 30 meter ved fullt uttrekk. Det anbefales at tekniske rom har håndslukker tilpasset brannrisikoen i rommet og det bør tas hensyn til eventuelle følgeskader. Håndslukkere må tilfredsstille minst effektivitetsklasse 21A iht. NS-EN 3-7 (23) RIBr-RAP mai 2016 / 01 Side 17 av 26

18 Slokkeutstyr skal merkes iht. standard merkesystem, se punkt 27 Fast inventar for detaljer. RIV og RIE må gjøre en grensesnittsavklaring med hensyn til ledesystem og belysning av slokkeutstyr. Brannslokkesystem automatisk slokkeanlegg Heldekkende automatisk slokkeanlegg utført iht NS-EN (24) i alle arealer bort sett fra kontorfløyen (akse 8-12 i plan 2, akse 9-12 i plan 3 og 4), trapperom i akse 1-2 og samt kaldtloft over plan 4. For prosjektering og installering av slokkeanlegg henvises det til NS-EN (24) eller tilsvarende. Det benyttes et pre-action anlegg i alle arealer bortsett fra i plan U2, U1, hovedtrapperom og teknisk rom i plan 3, hvor det benyttes et standard våtanlegg. Arkivrom og hovedtavlerom i plan U1 dekkes med et gassanlegg type Novec Slokkeanlegget må ha vannforsyning for minst 60 minutters drift. 34 Gass og trykkluft For eventuell oppbevaring og bruk av brannfarlig vare, som gass, gjelder forskrifter og veiledninger fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). 36 Luftbehandling Ventilasjonsanlegg Ventilasjonsanlegget må utføres i ubrennbare materialer med unntak av små komponenter som ikke bidrar til spredning av brann. Ventilasjonsaggregater må stoppe ved detektert røyk i tilluften. Med mindre det er brannspjeld i alle branncelleskiller, må avkast og tilluft ha tilstrekkelig avstand slik at det ikke er fare for at røyk fra avtrekket kan som trekkes inn via tilluften. Ventilasjonsanlegget må gå som normalt ved brann, og gires opp til maksimal hastighet ved deteksjon av brann. Krav til kanalanlegg Avtrekkskanaler fra eventuelle mindre kjøkken/tekjøkken må ha brannmotstand EI15 A2-s1,d0 [A15] hvis de ikke ligger i sjakt. Kjøkkenavtrekk må ha fettfilter, og avtrekkskanal må kunne rengjøres i hele sin lengde. Overstrømning- eller omluftsventilasjon Dersom det benyttes overstrømningsventilasjon mellom forskjellige brannceller, må det installeres brannspjeld med samme klasse som brannskillet og spjeldene må lukke på røykdeteksjon. Rør- og kanalisolasjon Større metallrør som går gjennom brannklassifiserte konstruksjoner må brannisoleres til brannmotstand EI 60. Kanaler som er i sprinklede rom trenger ikke særskilt brannisolering. Tabell 6 angir krav til rør- og kanalisolasjon dersom den samlede eksponerte overflaten er mindre enn 20 % av tilgrensende overflate, dvs vegg- eller himlingsflate (takflate). Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen er mer enn 20 % av tilgrensende overflate, må isolasjon på rør og kanaler ha klasse A2 L-s1,d0. Alternativt må isolasjonen ha minst samme klasse som de tilgrensende overflater som angitt under 24 Innervegger. Se også byggdetaljblad (16) RIBr-RAP mai 2016 / 01 Side 18 av 26

19 Tabell 5: Rør og kanalisolasjon dersom eksponerte overflate er mindre enn 20 % av tilgrensende overflate Branncelle Klasse på isolasjonen Merknader I rømningsvei, uten himling med brannmotstand BL-s1,d0 [PI] Himling må ha brannmotstand EI 60. I rømningsvei, over himling med brannmotstand Enkeltstående rør eller kanal i rømningsvei. Øvrige brannceller CL-s3,d0 [PII] CL-s3,d0 [PII] CL-s3,d0 [PII] Kan også være sjakt med brannmotstand Ytre diameter inntil 200 mm Som tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate regnes den flaten der rør eller kanal er innfestet. For vertikale rør og kanaler er det veggflaten som skal legges til grunn. Krav til brannmotstand til skillende konstruksjoner er angitt under 24 Innervegger. 39 Andre VVS-installasjoner Mekanisk røykventilasjon av sjakter Heis eller teknisk sjakt som ikke har luke i toppen jamfør punkt 26 Yttertak, må røykventileres med mekanisk avtrekk. Det henvises til kapittel 10.1 i HO-3/ Elkraft 40 Elkraft, generelt Gjennomføringer i brannskillende konstruksjoner Gjennomføringer i brannskiller skal ha samme brannmotstand som veggen/dekket. Det må benyttes sertifiserte løsninger for alle gjennomføringer. Plastrør med diameter inntil 32 mm som branntettes med sertifisert tettemasse i gjennomføringen, kan føres gjennom isolerte vegger med brannmotstand EI 60 A2-s1,d0 [A 60] og murte eller støpte vegger med brannmotstand inntil EI 90 A2-s1,0 [A 90]. Generelt henvises det til byggdetaljblad (20). Kabelbroer og kabelstiger må ikke føres gjennom konstruksjoner med brannmotstand, med mindre det er gjort tiltak for å hindre varmeledning via godset. 41 Basisinstallasjoner for elkraft Kabler i rømningsvei Kabler skal ikke føres ubeskyttet gjennom rømningsvei dersom de utgjør brannenergi på >50MJ/løpemeter korridor/hulrom med mindre hulrommet/området er sprinklet. Fordelingsskap og sikringsskap i rømningsvei Fordelingsskap og sikringsskap i rømningsvei må være egen branncelle EI 60. Strømforsyning til branntekniske installasjoner Installasjoner som skal ha en funksjon under brann og slokking må ha sikker strømforsyning i minst 60 minutter, og da fra tavlerom til den aktuelle installasjonen. Dette kan løses på en av følgende måter: Kablene føres gjennom rom som er sprinklet RIBr-RAP mai 2016 / 01 Side 19 av 26

20 Kabler er lagt i innstøpte rør med overdekning på minst 30 mm. Det benyttes funksjonssikre kabler som ivaretar funksjon og driftsspenning i minst 60 minutter. 44 Lys Nødlysanlegg/ledesystem Ledesystemet må prosjekteres med samme sikkerhetsnivå som NS 3926 (26). Anlegget skal funksjonssikres for 60 minutters drift ved brann eller ved bortfall av hovedstrømforsyningen. Følgende områder skal dekkes av ledesystemet: Utganger til og i rømningsvei må ha markeringsskilt Alle arealer tilgjengelig for publikum må dekkes av ledesystemet Lede- og nødbelysning må sees i sammenheng. Lokaler i RKL 5 (utstilling). Alternativt kan disse arealene dekkes av antipanikklys iht NS-EN 1838 (27) kombinert med markeringsskilt. Rømningstrappene kan ha høytsittende anlegg. Kontor (plan U1) kan ha høytsittende anlegg. Slokkeposter og annet nødvendig sikkerhetsutstyr i alle brannceller. Høyrisikoområder må vurderes og kan dekkes iht. NS-EN 1838 (28). Til opplysning har Arbeidsplassforskriften (29) ytterligere krav til nødbelysning. Ledesystem og nødbelysning må sees i sammenheng. Ledesystemet må i samråd med ARK/BH tilpasses krav til universell utforming der dette er relevant. Brannplaner viser rømningsprinsipper, men plassering av markeringslys-/skilt er RIEs ansvar og fremkommer ikke direkte av branntegningene fra RIBr. Se detaljer om rømningsskilt under punkt 27 Fast inventar. 46 Reservekraft Avbruddsfri kraftforsyning Branntekniske installasjoner som er avhengig av kraftforsyning må ha reservekraft ved utfall av hovedstrømforsyningen, dvs generator eller batteri. Installasjonene må ivareta sin funksjon i minst 60 minutter ved utfall av hovedstrømforsyningen. Følgende branntekniske installasjoner er så langt vurdert i prosjektet å skulle ha reservekraft (generator eller batteri): Brannalarmanlegg Ledesystem Eventuelle dører med krav til dørautomatikk i forhold til universell utforming 3.5 Tele og automatisering 50 Tele og automatisering, generelt RIBr-RAP mai 2016 / 01 Side 20 av 26

21 Det henvises til følgende andre kapitler: Gjennomføring i brannskiller er angitt under 40 Elkraft, generelt. 51 Basisinstallasjoner for tele og automatisering Det henvises til følgende andre kapitler: Kabelføring og krav til fordelingsskap i rømningsvei er angitt under 41 Basisinstallasjoner for elkraft. 52 Integrert kommunikasjon Samband for nødetatene Hele bygget må være dekket av nødetatenes samband. 54 Alarm- og signalsystemer Brannalarmanlegg Det må være fulldekkende brannalarmanlegg (kategori 2) i bygget og tilknyttede tekniske rom. For prosjektering og installering av brannalarmanlegg henvises det til NS 3960 (30)og NS-EN 54 (31) serien. Dersom eksisterende brannalarmanlegg beholdes i arealer som ikke er en del av tiltaket (kontor) må dette kunne kobles til det nye anlegget slik at hele bygget varsles ved brann. Nabobygg (akse C+) er samme brannseksjon som Bybygg og brannalarmanleggene må kobles slik at utløst brannalarm i en av bygningene varsler også det andre. Brannalarmanlegg må ha sikker og avbruddsfri strømforsyning i minst 60 minutter ved utfall av hovedstrømforsyningen. Det må være optiske røykdetektorer i alle rom, med mindre det av driftstekniske hensyn er uheldig med røykdetektorer. Det må dokumenteres at alternativ detektorteknologi er bedre egnet. Det prosjekteres med talevarsling i bygget. Akustiske signalgivere må suppleres med optiske signalgivere i følgende tilfeller: De deler av bygget som er åpent for publikum (jf fjerde ledd). Rom med arbeidsplasser og tilhørende fellesarealer i arbeidsbygninger (jf femte ledd). Rom som er universelt utformet i samsvar med 12-7 femte ledd. Bad og toalett utformet i samsvar med 12-9 annet og tredje ledd. Ved utløst brannalarm må brannalarmanlegget varsle døgnbemannet vaktsentral eller brannvesenets 110-sentral. Utløst sprinkler må gi alarm på lik linje med utløst detektor. Det anbefales at dører med selvlukker som står oppe på magnet ikke lukker på felles signal fra brannalarmanlegget, men at dørene lukker ved lokal deteksjon. Det må være brannalarmtablå ved brannvesenets angrepsveier. Brannvesenets angrepsveier er vist på branntegningene. Ved prosjektering av brannalarmanlegget er det viktig å foreta en grensesnittsvurdering av alle tekniske installasjoner som skal forrigles. Det gjelder blant annet: RIBr-RAP mai 2016 / 01 Side 21 av 26

22 Rømningsdører, se 23 Yttervegger og 24 Innervegger. Brannklassifiserte dører som står åpne på magnet skal lukke ved brannalarm. Evt rundeller, sideporter etc i resepsjonen (plan U1) frikobles Automatiske slokkeanlegg, se 33 Brannslokking. Ventilasjonsanlegg, se kap 36 Luftbehandling. Røykventilasjon, se 39 Andre VVS-installasjoner Heiser, se 62 Person- og varetransport. 3.6 Andre installasjoner 60 Andre installasjoner, generelt Det henvises til følgende andre kapitler: Gjennomføring i brannskiller er angitt under 40 Elkraft, generelt. 62 Person- og varetransport Heiser Ved brannalarm må alle heiser gå til utgangsplan hvor dørene åpnes og heisen blir stående inntil rømning er ferdig. 3.7 Utendørs 70 Utendørs, generelt Møteplasser Møteplasser ved brannalarm må etableres før bygget tas i bruk. Møteplass anbefales lagt i god avstand fra brannvesenets innsatsveier og brannkummer. 72 Utendørs konstruksjoner Utendørs trapper må følge ytelser som angitt i kapittel: 22 Bæresystemer og 23 Yttervegger. 73 Utendørs røranlegg Utendørs brannslokking, slokkevann for brannvesenet Det gjøres ingen endring utendørs som påvirker brannvesenets tilkomst. Iht VA-kartet på er det to brannkummer inne på Museumsområdet. Én inne på torget og én på baksiden av bygningen (ved Setesdalbyggene). Det er i tillegg én brannkum i Dronninghavnveien. Bybygg er tilfredsstillende dekket med brannkummer. 76 Veger og plasser Adkomstveier for brannvesenets kjøretøy Det gjøres ingen endring utendørs som påvirker brannvesenets tilkomst til bygningen. Ny utvendig rømningstrapp på baksiden av bygningen som er plassert langs fasaden vil ikke hindre kjøretilkomst for brannvesenet RIBr-RAP mai 2016 / 01 Side 22 av 26

23 4 Forutsetninger for byggefasen Det forutsettes at brannvesenet har god kjøretilkomst til og rundt bygningen. Det er opplyst av Norsk Folkemuseums sikkerhetsansvarlig Mikael Blihovde at det er kjørbar tilkomst til begge fasader på Bybygg. Rømningstrasé til offentlig vei Rømningstrasé fram til offentlig vei/møteplass må til enhver tid tilfredsstille krav til sikkerhet i bruk med minst samme bredde som sum av bredder i rømningsdørene til området, og være tilgjengelig uavhengig av årstid og annen bruk av traséene. 4 Forutsetninger for byggefasen 4.1 Brannvern i byggefasen Entreprenørene (Ansvarlig utførende) må utarbeide en SHA plan for byggefasen, der brannvern må være en del av planen. Det anbefales at rømningsveier i byggefasen har utgangsmarkeringer som angitt i NS 3926 (32). Alle branntekniske installasjoner i arealer som ikke berøres av tiltaket og som skal være i drift i byggefasen må være operative gjennom hele byggeperioden. Rømningsveier som eventuelt blokkeres som følge av ombyggingen må erstattes med andre rømningsveier med tilsvarende sikkerhetsnivå. Tilkomst for brannvesenet i byggeperioden må ikke blokkeres så fremt dette er avklart med Oslo brann- og redningsetat. Avklaringer om brannvern i byggefasen med lokalt brannvesen er entreprenørens ansvar. 4.2 Dokumentasjon av byggevarer Det forutsettes at det benyttes sertifiserte produkter og løsninger iht. Forskrift om dokumentasjon av byggevarer (11). Denne forskriften stiller krav til ytelseserklæring, sertifiseringer og godkjenninger som skal følge de enkelte byggevarene. Ansvarlige foretak i tiltaket må påse at det foreligger tilstrekkelig produktdokumentasjon før produktet bygges inn i byggverket. 4.3 Dokumentasjon for driftsfasen Jamfør TEK skal ansvarlig utførende før ferdigattest fremlegge nødvendig dokumentasjon som grunnlag for igangsetting, forvaltning drift og vedlikehold av byggverk, tekniske installasjoner og anlegg. Denne dokumentasjonen skal danne grunnlaget for utarbeiding av rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av byggverket. Veiledning til 4-1 angir detaljer hva som skal inngå i FDV-systemet fra ansvarlig utførende. FDVdokumentasjonen skal være på norsk eller et annet skandinavisk språk. 5 Forutsetninger for bruksfasen 5.1 Om brannverndokumentasjon Krav til det organisatoriske brannvernet følger av FOBTOT (6) og er eiers ansvar. Herav inngår at brannverndokumentasjon skal foreligge når tiltaket tas i bruk og at det må etableres nødvendige kontroll- og vedlikeholdsrutiner for alle branntekniske installasjoner (brannalarm, ledesystem osv.). Før bygningen tas i bruk må det foreligge evakueringsplaner som blant annet omfatter: RIBr-RAP mai 2016 / 01 Side 23 av 26

24 5 Forutsetninger for bruksfasen Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering. Møteplass ved evakuering må etableres. Beskrive hvilke omstendigheter eller situasjoner som krever evakuering. Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon. Oppgavebeskrivelse for personer som har en rolle under evakueringen, inklusive de som skal assistere personer med ulike typer funksjonsnedsettelse. Plan for øvelser. Øvelsene må være realistiske med hensyn til assistert rømning. Rømningsplaner/orienteringsplaner. Dette er tegninger som viser planlagte fluktveier, rømningsveier, utganger, og plassering av slokkeutstyr og manuelle brannmeldere. Rømningsplaner er beregnet for personer som oppholder seg i bygget og inneholder ofte også en branninstruks, symbolliste og en markering for «her står du». 5.2 Om bruks- og persontallsbegrensninger Det henvises til kapittel for risikoklasser og brannklasser mht forutsatt bruk av lokalene. Persontallsbegrensning er gitt i kapittel 2.3 samt angitt på branntegningene. 5.3 Om personer med behov for assistert evakuering Det er ikke prosjektert med forutsetning om brannvesenets materiell/personell som rømningsvei, men det er tilrettelagt for brannvesenets tilkomst for brannslokking og redning. Etablering av rutiner for å assistere personer med funksjonsnedsettelse er iht. FOBTOT et organisatorisk ansvar som tilligger eier og bruker, og må tilpasses behovet til den enkelte. Se også kapittel 5.1. Eventuelle behov for supplerende bygningstekniske tiltak må eier adressere til prosjekteringsgruppen. 5.4 Om brannenergi (brannbelastning), møbleringsrestriksjoner, etc Rømningskorridorer og -trapper (grønnskravert på branntegninger) skal ikke inneholde brennbare materialer eller utstyr. Brannenergien er forutsatt som normal, dvs. spesifikk brannenergi er forutsatt under 400 MJ/m 2 omhyllingsflate. Dette vil normalt ikke gi bruksbegrensninger for lokalene. Innredning/utstyr skal ikke vanskeliggjøre rømning, dvs. det skal være oversiktlige forhold slik at brukerne lett kan orientere seg om hvor utgangene til rømningsveiene og til det fri er. 5.5 Om brannfarlig og trykksatt vare/stoff For oppbevaring og bruk av brannfarlig vare som gass og/eller diesel gjelder forskrifter og veiledninger fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) (7). Eier er ansvarlig for at disse forskriftene følges RIBr-RAP mai 2016 / 01 Side 24 av 26

25 6 Referanser 6 Referanser 1. Kommunal- og moderniseringspartementet. FOR nr 488: Forskrift om byggesak. Oslo : Kommunal- og moderniseringspartementet, 2010, sist endret FOR nr Miljøverndepartementet (MD). LOV nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Oslo : Miljøverndepartementet, 2008, sist endret LOV nr Kommunal- og moderniseringspartementet. FOR nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk Oslo : Kommunal- og moderniseringspartementet, 2010, sist endret FOR nr Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK). Veiledning om tekniske krav til byggverk. Kapittel 11. Sikkerhet ved brann. [Internett] Desember HO-2/ Justis- og politidepartementet. LOV nr 20: Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver. Oslo : Justis- og politidepartementet, 2002, sist endret LOV nr Justis- og politidepartementet (JD). FOR nr 847: Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT). Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Oslo : Justis- og politidepartementet (JD), 2002, sist endret FOR nr Justis- og beredskapsdepartementet (JD). FOR nr 602: Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Oslo : Justis- og politidepartementet, 2009, sist endret FOR nr Kulturdepartementet. FOR : Forskrift om offentlege arkiv. Oslo : Kulturdepartementet, 1998, sist endret FOR nr Standard Norge. NS 3451:2009 Bygningsdelstabell. Lysaker : Standard Norge, NS 3451: Rådgivende Ingeniøreres Forening (RIF). Ansvar for planlegging av brannsikkerhet - Grensesnitt og ytelser. Oslo : RIF, 2005/ revidert desember ISBN: Kommunal og moderniseringsdepartementet. FOR nr 1579 Forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk. Oslo : Kommunal og moderniseringsdepartementet, FOR nr Standard Norge. NS-EN :2007+A1:2009 Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler - Del 1: Klassifisering ved bruk av resultater fra prøving av materialers egenskaper ved brannpåvirkning. Lysaker : Standard Norge, NS-EN : NS-EN :2007+A1:2009 Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler - Del 2: Klassifisering ved bruk av resultater fra brannmotstandsprøving, unntatt ventilasjonssystemer. Lysaker : Standard Norge, NS-EN : NS 3919:1997 Brannteknisk klassifisering av materialer, bygningsdeler, kledninger og overflater. Lysaker : Standard Norge, NS 3919: NS-EN 1125:2008 Bygningsbeslag - Panikkbeslag som betjenes med horisontal stang, til bruk på rømningsveger. Lysaker : Standard Norge, NS-EN 1125: SINTEF Byggforsk Bruk av brennbar isolasjon i bygninger. Oslo : SINTEF Byggforsk, NBI Takprodusentenes Forskningsgruppe (TPF). TPF Informasjonsblad Nr. 6 - Branntekniske konstruksjoner for tak, Rev Trondheim : SINTEF Byggforsk, FPF Nr. 6 Rev Standard Norge. NS 3925:2003 Brannvern - Rømningsplaner. Lysaker : Standard Norge, NS 3925: SINTEF Byggforsk Gjennomføringer i brannskiller. Oslo : SINTEF Byggforsk, NBI Brannmotstand i opphengssystemer for tekniske installasjoner. Oslo : SINTEF Byggforsk, NBI Standard Norge. NS-EN Faste brannslokkesystemer - Slangesystemer - Del 1: Slangetromler med formstabil slange. Lysaker : Standard Norge, NS-EN NS-EN 3-7:2004+A1:2007 Brannmateriell - Håndslokkere - Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder. Lysaker : Standard Norge, NS-EN 3-7: NS-EN 12845:2004+A2:2009 Faste brannslokkesystemer - Automatiske sprinklersystemer - Dimensjonering, installering og vedlikehold. Lysaker : Standard Norge, NS-EN 12845: NS :2009 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk - Del 1: Planlegging og utforming. Lysaker : Standard Norge, NS : NS-EN 1838:1999 Anvendt belysning - Nødbelysning. Lysaker : Standard Norge, NS-EN 1838: NS 1838:2013 Anvendt belysning - Nødbelysning. Oslo : Standard Norge, NS 1838: RIBr-RAP mai 2016 / 01 Side 25 av 26