RAPPORT SAMMENDRAG. Jon Tveiten Skuterud

Transkript

1 RAPPORT OPPDRAG Åsterudveien 21 - Boliger DOKUMENTKODE RIBR-RAP-002 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bærum kommune ANSVARLIG ENHET 1061 Brannsikkerhet KONTAKTPERSON Jon Tveiten Skuterud KOPI SAMMENDRAG Dette notatet gir branntekniske premisser for ARK og øvrige RIs detaljprosjektering, samt spesielle forutsetninger for prosjekterings-, bygge- og bruksfasen, i forbindelse med ombygging av Åsterudveien 21. Alle øvrige prosjekterende har ansvar for å etterfølge krav som er spesifisert i denne rapporten. Brannteknisk prosjektering/dimensjonering av konstruksjoner og tekniske installasjoner skal ivaretas av ARK, RIB, RIV og RIE iht. ansvarsrett i byggesaken. RIBr anbefaler at det utarbeides en prosjektspesifikk sjekkliste med for eksempel utgangspunkt i RIFs veileder "Ansvar for planlegging av brannsikkerhet". Åsterudveien 21 består av 5 leiligheter for psykisk utviklingshemmede med tilhørende stabsfunksjoner. Ved ombygging vil leilighetene få egne soverom og kjøkken, og beboerne får dermed mer selvstendige boenheter. Det skal etableres hvilerom for ansatte, adskilte garderober for damer og herrer og eksisterende felles stue for beboerne skal omgjøres til personalavdeling. Leilighetene/boenhetene plasseres i risikoklasse 6 og stabsfunksjoner i risikoklasse 2/4. Hele bygget plasseres i brannklasse 1. Alle brannceller har utgang direkte til terreng fra egen boenhet. Personalavdeling er en branncelle over 2 plan der plan 2 har rømning via interntrapp og et vindu i hver fløy må være tilrettelagt for rømning. Hele bygningen må være dekket av brannslanger, fulldekkende brannalarmanlegg og ledesystem. Det er prosjektert med ett fravik fra VTEK 10 11: - Hvilerom for ansatte har rømning via annen branncelle. Preakseptert skal ikke rom i RKL 4 rømme via annen branncelle. Kompenserende tiltak er vindusrømning, samt at rommet ligger på terreng Endring etter kommentar fra tiltakshaver JKN SIH JES Underlag for totalentreprise Jkn/emr sih jes REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2. Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf NO MVA

2 1 Innledning Multiconsult er engasjert av Bærum kommune v/jon Tveiten Skuterud for brannteknisk rådgivning og prosjektering i forbindelse med ombygging av Åsterudveien 21/23, 1/132. Denne rapport RIBr-RAP-002 gir branntekniske premisser for arkitekt (ARK) og øvrige rådgivende ingeniørers (RI) detaljprosjektering av branntekniske løsninger, samt spesielle forutsetninger for prosjekterings-, bygge- og bruksfasen. Oppbyggingen av rapporten tar utgangspunkt i RIF veileder for brannsikkerhetskonsept. Rapporten gir branntekniske premisser i forbindelse med påbygging av soverom i leilighetene i 1. etasje, samt ombygging av arealer til personalavdeling i plan 1 og plan 2 i Åsterudveien 21. Det skal etableres en ny dør i korridoren mellom Åsterudveien 21 og 23. Premisser gitt i denne rapporten gjelder der det gjøres endringer. Eksisterende bygningsdeler som ikke berøres er ikke omfattet av krav gitt i denne rapporten. Områder som omfattes av tiltaket skal oppfylle krav gitt i TEK Omfang av tiltaket Tiltaket omfatter Åsterudveien 21, og innebærer inngrep i alle boenhetene, korridor og fellesrom. Hver boenhet vil får et soverom, og felles stue i kjernen skal omgjøres til personal avdeling der beboerne ikke har tilgang. 2. etasje omgjøres til lager, garderobe, arkivrom og bod for personalet i tillegg til eksisterende personalkontor, gang, bad og teknisk rom. Andre fellesarealer i 1. etasje berøres ikke av tiltaket. I korridoren utenfor leilighetene skal det etableres flere nye dører. Byggverkets funksjon endres ikke. Ombyggingen og utbyggingen bidrar ikke til en forandring i risiko som følge av økt beboerantall eller nevneverdig endring av planløsningen. Det vurderes derfor at krav til automatisk slokkeanlegg i byggverk i RKL6 ikke vil gjøres gjeldende ved denne ombyggingen. Ansvarsforhold i byggesak Følgende ansvarsoppgaver er gitt for tiltaket iht. Saksforskriften, SAK 10 (1): Tiltakshaver er Bærum kommune. Ansvarlig søker (SØK) avklares til rammesøknad. Arkitekt er LMR arkitektur. Til rammesøknad er Multiconsult AS brannteknisk prosjekterende (PRO RIBR) for utarbeidelse av brannkonsept iht. TEK10 Kapittel 11. Den branntekniske prosjekteringen er plassert i tiltaksklasse 2. må verifiseres til søknad om IG. Kontroll av brannteknisk prosjektering (KPR RIBR) må avklares før søknad om IG RIBR-RAP desember 2013 / Revisjon 01 Side 2 av 16

3 1.3 Overordnet brannkonsept Omsorgsboligen plasseres i risikoklasse 2/4/6 avhengig av bruk. Bygget er plassert i brannklasse 1. Bygget må ha fulldekkende brannalarmanlegg, kategori 2 og ledesystem. Evakueringsplaner må foreligge ved ferdigstillelse. Eksisterende anlegg kan beholdes og tilpasses ny planløsning dersom det er prosjektert i samsvar med henvisninger angitt i kap 3. Leilighetene ligger på terreng, og alle har rømning direkte til det fri. Leilighetene har alternativ rømning via en felles gang og til det fri. Det samme gjelder for personalavdelingen. Personer som befinner seg i 2. etasje rømmer enten via interntrappen til 1. etasje eller via vindu tilrettelagt for rømning. Det er identifisert et fravik fra preaksepterte ytelser i VTEK 10 11: - Personer i hvilerom (RKL4) rømmer via annen branncelle. 1.4 Forkortelser ARK LARK RIE RIB RIV RIBr Arkitekt Landskapsarkitekt Rådgivende ingeniør EL Rådgivende ingeniør byggeteknikk Rådgivende ingeniør VVS Rådgivende ingeniør brannteknikk RIBR-RAP desember 2013 / Revisjon 01 Side 3 av 16

4 2 Forutsetninger Regelverk Den branntekniske prosjekteringen er basert på følgende regelverk: Byggteknisk forskrift av 2010 (2) TEK10 Veiledning til TEK10, utgave oktober 2013 (3) VTEK Brann- og eksplosjonsvernloven av 2002 (4) Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (5) FOBTOT Grunnlagsdokumentasjon Den branntekniske prosjekteringen er basert på følgende underlag: Branntegninger og rømningsplaner mottatt Plantegninger ARK mottatt Beskrivelse av bygget Åsterudveien 21/23 brukes som omsorgsbolig for personer med psykisk utviklingshemming. Bakgrunnen for ombyggingen er at beboerne skal få mer selvstendige boenheter. Åsterudveien 21 og 23 er knyttet sammen med en felles gang. Bygget er ikke beregnet for sengeliggende personer. Åsterudveien 21 må minimum ligge 8 m unna nabobyggverk og 6 m unna andre bygg på samme eiendom med samme bruker og brannvernorganisasjon. Bygget har 2 tellende etasjer. Arealet som omfattes av tiltaket er omtrent 465 m 2. Antall personer i bygget begrenses av bruken. Tabell 1: Arealer og persontall Etasje Bruk Areal 1 Leiligheter/beboerrom 5 stk, kjøkken og personalavdeling med hvilerom 2 Personalkontor, lager, garderobe, arkiv, bad og teknisk rom 390 m 2 75 m 2 Iht Brann- og eksplosjonsvernloven 13 er bygget et særskilt brannobjekt RIBR-RAP desember 2013 / Revisjon 01 Side 4 av 16

5 3 Prosjekteringsunderlag for øvrige fag 3.1 Generelt Forutsetninger for detaljprosjektering Alle øvrige prosjekterende har ansvar for å etterfølge krav som er spesifisert i dette kapittelet. Kapittelet følger systematikken iht. NS 3451:2009 (6) Bygningsdelstabell, dvs. følger rekkefølge for bygningsdeler (2 siffernivå) iht. standarden. Brannteknisk detaljprosjektering/dimensjonering av konstruksjoner og tekniske installasjoner må ivaretas av ARK, RIB, RIV og RIE iht. ansvarsrett i byggesaken. RIBr anbefaler at det utarbeides en prosjektspesifikk sjekkliste med for eksempel utgangspunkt i RIFs veileder "Ansvar for planlegging av brannsikkerhet" (7). Det forutsettes benyttet sertifiserte produkter og løsninger iht. TEK10 Kapittel 3 Dokumentasjon av produkter. Detaljprosjekterende må dokumentere løsningene før ferdigattest. Herav inngår brukerveiledninger med beskrivelse av løsninger/installasjoner, forutsetninger, sertifikater, etc Om branntekniske betegnelser Denne rapporten benytter nye branntekniske betegnelser iht. VTEK, dvs R, E, I osv. istedenfor de gamle A, B og F. Betegnelser iht. VTEK følger klassifiseringsbetegnelsene for produkter iht. NS-EN (8) og bygningsdeler iht. NS-EN (9). Betegnelser iht. NS 3919 (10) er angitt med klammeparentes [NN] Risikoklasser og brannklasser Basert på at bygget skal brukes som døgnbemannede boliger for personer med psykisk utviklingshemming, er leilighetene og fellesarealer plassert i risikoklasse 6. Arealer kun for ansatte er plassert i risikoklasse 2 og hvilerommet for ansatte er plassert i risikoklasse 4. Med bakgrunn i risikoklasse og at bygget har 2 tellende etasjer, er det plassert i brannklasse Bygning 20 Bygning, generelt Krav til konstruksjoner er angitt under punkt 21 til 26. Brannceller Inndeling av bygget i brannceller er vist på branntegningene. Generelt må følgende rom skilles ut som egne brannceller: Hver boenhet Tekniske rom. Servicedel over to etasjer RIBR-RAP desember 2013 / Revisjon 01 Side 5 av 16

6 Rømnings- og fluktveier Leiligheter rømmer direkte til det fri, og har i tillegg utgang til korridor på motsatt side av leiligheten. Personer i fellesarealene eller personalavdelingen i 1. etasje rømmer direkte til det fri, med en utgang i hver ende av branncellen. Personer i 2. etasje rømmer vi interntrappen til 1. etasje eller via vindu på personalkontor eller lager. Det forutsettes at persontall i plan 2 er mindre enn 15. Hvilerom for ansatte rømmer via annen branncelle, med to utganger til det fri. Dette er et fravik fra preaksepterte ytelser, og som kompenserende tiltak tilrettelegges vindu på hvilerom for vindusrømning. Hvilerommet ligger på terreng. Generelt må rømnings- og fluktveier ha minimum 1,2 meter fri bredde i RKL 6 og 0,9 m i RKL 2/4. Maksimal tillatt lengde på fluktvei i RKL 2 er 50 m. Dør til rømningsvei må ha fri bredde på minimum 0,9 m. Dør fra branncelle til rømningsvei skal ha slagretning samme vei som rømningsretningen. Dør til rom med færre enn 10 personer kan slå mot rømningsretning. Generelle krav til dører Rømningsdører må kunne åpnes uten bruk av løs nøkkel. Generelt må rømningsdører til det fri ha slagretning som er sammenfallende med rømningsretning, med unntak av dører fra boenhet til korridor. Det må være mulighet for tilbakerømning. Dører fra rom eller arealer som ikke er underlagt universell utforming må kunne åpnes med åpningskraft på maksimalt 65 N. Rømningsdører må ha minimum 2,0 meter fri høyde. Modulmål 10 M og 13 M for utvendig karm kan benyttes der det er angitt fri bredde på hhv 0,9 m eller 1,2 m. Dette forutsetter at minimum fri bredde ikke reduseres med mer enn 0,05 m. Ved fastsettelse av dørbredder (modul) må det tas hensyn til dører som ikke gir full lysåpning når døren er åpnet, eksempelvis dype/tykke dører som åpner mot vegg. Rømning og universell utforming Dersom bygget, eller deler av bygget, er underlagt krav om universell utforming iht. TEK10 Kapittel 12, gjelder følgende særkrav: TEK , femte ledd, krever at korridorer må ha fri bredde på minimum 1,5 meter. I lange korridorer, dvs. mer enn 30 meter, må det avsettes tilstrekkelig areal til at to rullestoler kan passere hverandre. Dette tilsvarer normalt bredde på 1,8 meter. Korte strekninger under 5 meter, der det ikke er dør, må ha fri bredde på minimum 1,2 meter. TEK , tredje ledd, krever at dører fra rom eller arealer som er underlagt krav om universell utforming må kunne åpnes med åpningskraft på maksimalt 20 N. Dør som må ha åpningskraft på mer enn 20 N må ha påmontert dørautomatikk. Kravet om maksimal åpningskraft gjelder også ved utfall av hovedstrømforsyningen eller utløst brannalarm. Brannvesenets angrepsveier Brannvesenet benytter rømningsveier som angrepsveier ved brann, og maksimal avstand fra yttervegg eller rømningsvei inn i bygningen er 50 m. 22 Bæresystemer Generelt Generelt gjelder det at bærende konstruksjoner må ha minst samme bæreevne som konstruksjonen den stabiliserer. Dette medfører at konstruksjoner som bærer eller stabiliserer vegger/dekker med brannmotstand EI 30 må ha brannmotstand R30. Krav til skillende konstruksjoner er vist på branntegningene RIBR-RAP desember 2013 / Revisjon 01 Side 6 av 16

7 Krav vil bæresystem Tabell 2 angir krav til bygningsdelers krav til bæreevne ved brann, som ikke er en del av brann- eller seksjoneringsvegger. Tabell 2: Krav til brannmotstand på bæresystem Bygningsdel Brannmotstand Merknader Hovedbærende konstruksjoner R 30 [B 30] Dersom påbygg defineres som del av hovedbærende konstruksjon. Sekundært bærende konstruksjoner, inkl takkonstruksjoner som ikke er en del av hovedbæresystemet. R 30 [B 30] Etasjeskillere R 30 [B 30] Veier og plasser for brannvesenets kjøretøy Se punkt 76 Veger og plasser. 23 Yttervegger Det henvises til følgende andre kapitler: Bæreevnekravet (R) er angitt under 22 Bæresystem. Krav til innvendig del av yttervegg er angitt under 24 Innervegger. Brannvegg Til søknad om igangsettelse må det avklares om nabobygg er nærmere enn 8 m fra fasaden til Åsterudveien 21, og er dette tilfelle, må det gjøres tiltak for å hindre brannsmitte mellom byggverkene. Generelle krav til materialer Utvendig kledning må ha overflate med klasse D-s3,d0 [Ut 2]. Eventuelle hulrom i ytterveggskonstruksjoner må ha tilsvarende klasse. Isolasjon må være ubrennbar og tilfredsstille A2, s1-d0. Rømningsdører Rømningsdører til det fri er vist på branntegningene. Krav til åpningskraft og bredder for dører er omtalt under punkt 20 Bygning generelt. Rømningsdører kan være låst til vanlig, men må kunne åpnes uten bruk av løs nøkkel, dvs. knappevrider. Dører med elektrisk sluttstykke må åpne på signal fra brannalarmanlegget, og ha KAC-boks slik at låsen åpner når den er spenningsløs. Eventuelle nattlåser må utføres slik at de ikke er i strid med kravene til sikker rømning for driftspersonell. Rømningsvindu Rømningsvindu må ha høyde minimum 0,6 m og bredde minimum 0,5 m. Summen av høyde og bredde må være minimum 1,5 m. Svingvinduer med dreieakse, må ha tilsvarende effektiv åpning RIBR-RAP desember 2013 / Revisjon 01 Side 7 av 16

8 Rømningsvindu må være lett å åpne uten bruk av spesialverktøy og må være hengslet slik at det er lett å komme ut av vinduet. Avstand fra vinduet underkant til planert terreng må være mindre enn 5 m. 24 Innervegger Det henvises til følgende andre kapitler: Bæreevnekravet (R) er angitt under 22 Bæresystem. Branncellebegrensende vegger Tabell 3 angir krav til innervegger med krav til brannmotstand. Tabell 3: Krav til branncellebegrensende vegger Bygningsdel Klasse Merknader Mellom brannceller generelt EI 30 [B 30] Gjelder alle brannskillende bygningsdeler. Vinduer/glassfelt i innervegger skal ha samme klasse som veggen den står dersom ikke annet er vist på branntegninger, og skal ikke kunne åpnes i vanlig brukssituasjon, kun med nøkkel. Branncelleinndeling må være ivaretatt også mot himling evt oppforet tak slik at brann ikke spres via oppforet tak. Dører og luker Dører og luker som er klassifisert iht. NS 3919 og ikke er klassifisert mtp røyktetthet, dvs klasse S a, må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. Tabell 4 angir krav til dører i forhold til hvor den er plassert. Dersom dør står åpen på holdemagnet, anbefales det at døren lukker ved lokal røykdeteksjon og ikke som et generelt signal fra brannalarmanlegget. Tabell 4: Krav til dører og luker Dørplassering Brannmotstand Merknader Mellom brannceller EI 30-S a [B 30] Dører i branncellebegrensende bygningsdel som ikke er klassifisert for røyktetthet, klasse S a, må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. Det kan, med unntak av mot trapperom og sjakter, benyttes klassifiserte dører med slepeterskel eller heveterskel der vanlig terskel må sløyfes på grunn av rullende trafikk. Luker må ha samme klasse som veggen den står i. Rømningsdører Rømningsdører til det fri er vist på branntegningene. Krav til åpningskraft og bredder for dører er omtalt under punkt 20 Bygning generelt. Rømningsdører kan være låst til vanlig, men må kunne åpnes uten bruk av løs nøkkel iht. NS-EN 1125:2008. Dører med elektrisk sluttstykke må åpne på signal fra brannalarmanlegget, og ha KACboks slik at låsen åpner når den er spenningsløs. Eventuelle nattlåser må utføres slik at de ikke er i strid med kravene til sikker rømning for driftspersonell. Dører til/i rømningstrapp må være enkle å betjene og må kunne åpnes med ett grep uten bruk av løs nøkkel og ha retrettmulighet, dvs. det må være mulig å vende tilbake i rømningsvei uten løs nøkkel RIBR-RAP desember 2013 / Revisjon 01 Side 8 av 16

9 Generelle krav til materialer Isolasjonsmaterialer må generelt ha klasse A2-s1,d0. Tabell 5 angir krav til innvendige overflater og kledninger på vegger, tak og himlinger. Særkrav til himlinger er gitt under 25 Dekker. Tabell 5: Krav til overflater og kledninger Type rom Klasse Merknader Boenheter Overflate: B-s1,d0 [In 1] Kledning: K 2 10, B-s1,d0 [K1] Andre brannceller Overflate: B-s1,d0 [In 1] Kledning: K 2 10, B-s1,d0 [K1] Generelt for brannceller, som ikke har egne særkrav som nevnt ellers i tabellen. Sjakter og hulrom Overflate: B-s1,d0 [In 1] Inspeksjonsluker i sjakter og hulrom Kledning: K 2 10, A2-s1,d0 [K1-A] Sjakter og hulrom må ha inspeksjonsluker. Inspeksjonsluke må være minst 200 mm x 200 mm eller sirkulære med diameter med minst 300 mm. Sjakter må ha inspeksjonsluke i topp og bunn av sjakten. Inspeksjonsluke som står i konstruksjon med brannmotstand, må ha samme klassifisering som konstruksjonen. 25 Dekker Det henvises til følgende andre kapitler: Bæreevnekravet (R) er angitt under 22 Bæresystem. Overflate og kledning er angitt under 24 Innervegger. Brannmotstand Etasjeskillere må generelt tilfredsstille EI 30 [B 30]. Generelle krav til materialer Overflate på gulv i alle rom må tilfredsstille klasse D fl -s1 [G] eller være utført i ubrennbare materialer som keramiske fliser, betongheller eller lignende. Isolasjonsmaterialer i dekker må ha klasse A2-s1,d0 med mindre de er støpt inn eller tilstrekkelig overdekket med ubrennbare materialer. Det henvises til byggdetaljblad (11). Brennbar isolasjon i dekker må brytes ved branncellebegrensende konstruksjoner og det må være ubrennbar isolasjon mot randsoner (også fasader). Himlinger Overflater i lett demonterbare himlinger eller gulv må ha minst samme klasse som i branncellen ellers. Inspeksjonsluker Nedforede himlinger og oppforede gulv må ha inspeksjonsluke. Avstand mellom inspeksjonsluker må ikke være mer enn 10 meter, og minst en per rom. Himlinger og oppforede gulv som består av løse elementer trenger ikke egne luker RIBR-RAP desember 2013 / Revisjon 01 Side 9 av 16

10 Inspeksjonsluke må være minst 200 mm x 200 mm eller sirkulære med diameter med minst 300 mm. Inspeksjonsluke som står i konstruksjon med brannmotstand, må ha samme klassifisering som konstruksjonen. 26 Yttertak Det henvises til følgende andre kapitler: Bæreevnekravet (R) er angitt under 22 Bæresystem. Innvendig overflate og kledning er angitt under 24 Innervegger og 25 Dekker. Yttertak over nye soverom må ha taktekking som tilfredsstiller klasse B ROOF (t2) [Ta]. Isolasjon av tak bør være ubrennbar dvs klasse A2-s1,d0. Det kan være brennbar isolasjon på tak dersom det følges prinsippene i byggdetaljblad (11) eller TPF nr 6 (12). Merk at det er krav til ubrennbar isolasjon i forbindelse med gjennomføringer og mot brennbar gesims. Oppforet tak Eventuelt oppforede tak må være tilgjengelig for brannvesenet via utvendig eller innvendig atkomst. Takflater større enn 400 m 2 må ha flere atkomster og ikke mindre enn en atkomst for hver 400 m takflate. Brannvesenets høyderedskap kan være en slik atkomst. 27 Fast inventar Generelt Det må ikke møbleres i fluktsoner. Informasjon for brannvesenet ved hovedangrepsvei Ved brannvesenets angrepsveier må det være tegninger som viser plassering av branntekniske installasjoner, fluktsoner, særskilte farer for brannvesenet og brannteknisk inndeling. Tegningene bør være laminerte og de må kunne tas med av brannvesenet (ikke festet fast). Branntegninger må oppdateres iht «som-bygget». Merking av branntekniske installasjoner Branntekniske installasjoner som slokkeutstyr osv. må merkes iht. standard merkesystem. 3.3 VVS-installasjoner 30 Generelt vedr. VVS-installasjoner Gjennomføringer i brannskillende konstruksjoner Gjennomføringer i brannskiller skal ha samme brannmotstand som konstruksjonen den går gjennom. Det må benyttes sertifiserte løsninger for alle gjennomføringer. Generelt henvises det til byggdetaljblad (13). Oppheng av tekniske installasjoner må ha samme brannmotstand som konstruksjonen den går gjennom. For detaljer henvises det til byggdetaljblad (14) RIBR-RAP desember 2013 / Revisjon 01 Side 10 av 16

11 33 Brannslokking Manuelt slokkeutstyr Alle områder må dekkes av brannslanger og det må være maksimalt 25 meters ganglinje til nærmeste slokkeutstyr. Avlåste arealer må ha eget slokkeutstyr. Håndslukkere må tilfredsstille minst effektivitetsklasse 21A iht. NS-EN 3-7 (15). Slokkeutstyr skal merkes iht. standard merkesystem, se punkt 27 Fast inventar for detaljer. RIV og RIE må gjøre en grensesnittavklaring i forhold til ledesystem og belysning av slokkeutstyr. Brannslokkesystem sprinkling Iht TEK10 må byggverk i RKL 6 ha automatisk slokkeanlegg. Ombyggingen vil ikke medføre krav om automatisk slokkeanlegg, men det anbefales at kommunen vurderer om dette er ønskelig som et sikkerhetstiltak for beboerne. Ved nybygg av denne typen bolig, ville det vært krav om automatisk slokkeanlegg. For prosjektering og installering av sprinkleranlegg henvises det til NS-EN (16) og NS-INSTA 900 type 2. Det må benyttes hurtigutløsende sprinklerhoder (quick respons), med RTI-faktor under 50. Arealer som ikke sprinkles med begrunnelse i unntaksbestemmelsene i NS-EN 12845, må avklares med RIBr. Sprinkleranlegget må ha vannforsyning for minst 30 minutters drift. Sprinkleranlegget må prosjekteres slik at det lett kan utvides ved ombygginger i andre deler av brannseksjonen. 36 Luftbehandling Ventilasjonsanlegg Ventilasjonsaggregater som betjener flere brannceller må stå i egen branncelle. Det stilles ikke krav om at slik branncelle må være dedikert til kun ventilasjonsaggregat, men kan inngå som del av et større teknisk rom (som er egen branncelle). Ventilasjonsanlegget må utformes slik at det ikke bidrar til økt fare for brann og røykspredning og skal utføres i ubrennbare materialer med unntak av små komponenter som ikke bidrar til spredning av brann. Det henvises til BV-Nett Veileder for brannsikker ventilering (17). RIV må avklare hvilken strategi som skal legge til grunn, med utgangspunkt i hva som er praktisk gjennomførbart og økonomisk mest fordelaktig: Strategi Krav til branntekniske tiltak Merknader Steng inne Brannspjeld i brannskiller Brannspjeld må ha samme klassifisering som veggen. Trekk ut Brannisolering av kanaler og avtrekksvifte må tåle beregnet røykgasstemperatur. Avtrekksvifte må tåle minst 100 C. Det må gjøres beregninger som viser temperaturen i kanalnettet. Krav til kanalanlegg Avtrekkskanaler fra kjøkken i boliger og øvrige kjøkken tilsvarende som i boenheter må ha brannmotstand EI15 A2-s1,d0 [A15] hvis de ikke ligger i sjakt. Kjøkkenavtrekk bør ha fettfilter, og avtrekkskanal må kunne rengjøres i hele sin lengde RIBR-RAP desember 2013 / Revisjon 01 Side 11 av 16

12 Overstrømning- eller omluftsventilasjon Dersom det benyttes overstrømningsventilasjon mellom forskjellige brannceller, må det installeres brannspjeld med samme klasse som brannskillet og spjeldene skal lukke på røykdeteksjon. Rør- og kanalisolasjon Større rør som går gjennom brannklassifiserte konstruksjoner må brannisoleres til brannmotstand EI 30. Tabell 6 angir krav til rør- og kanalisolasjon i forhold til plassering. Tabell 6: Rør og kanalisolasjon Rør- og kanalisolasjon Klasse på isolasjonen RKL6 Klasse på isolasjonen RKL 2 og 4 Merknader Eksponert isolasjonsoverflate mer enn 20 % av tilgrensende overflate Eksponert isolasjonsoverflate mindre enn 20 % av tilgrensende overflate A2 L -s1,d0 A2 L -s1,d0 Alternativt samme klasse som de tilgrensende overflatene C L -s3,d0[pii] D L -s3,d0 [PIII] Ytre diameter inntil 200 mm Krav til brannmotstand til skillende konstruksjoner er angitt under 24 Innervegger. 3.4 Elkraft 40 Elkraft, generelt Gjennomføringer i brannskillende konstruksjoner Gjennomføringer i brannskiller skal ha samme brannmotstand som veggen. Det må benyttes sertifiserte løsninger for alle gjennomføringer. Generelt henvises det til byggdetaljblad Gjennomføringer i brannskiller (13). 41 Basisinstallasjoner for elkraft Strømforsyning til branntekniske installasjoner Installasjoner som skal ha en funksjon under brann og slokking må ha sikker strømforsyning i minst 30 minutter, og da fra tavlerom til den aktuelle installasjonen. Dette kan løses på en av følgende måter: Kablene føres gjennom rom som er sprinklet. Kabler er lagt i innstøpte rør med overdekning på minst 30 mm. Det benyttes funksjonssikre kablers om ivaretar funksjon og driftsspenning i minst 30 minutter. 44 Lys Nødlysanlegg/ledesystem Bygget må dekkes av ledesystem, som må prosjekteres iht NS 3926 (18). Anlegget må funksjonssikres for 30 minutters drift ved brann. Ledesystemet må i samråd med ARK/BH tilpasses krav til universell utforming der dette er relevant RIBR-RAP desember 2013 / Revisjon 01 Side 12 av 16

13 Alle rømningsveier og utganger til det fri skal merkes. Utgangsmarkeringsskilt kan unnlates på utgang fra leiligheter. Rømningsplaner og branntegninger viser rømningsprinsipper, men plassering av markeringslys- /skilt er RIEs ansvar og fremkommer ikke direkte av RIBrs tegninger. Til opplysning kan Arbeidsplassforskriften ha ytterligere krav til nødbelysning. Se detaljer om rømningsskilt under punkt 27 Fast inventar. 46 Reservekraft Avbruddsfri kraftforsyning Branntekniske installasjoner som er avhengig av kraftforsyning må ha reservekraft ved utfall av hovedstrømforsyningen, dvs generator eller batteri. Installasjonene må ivareta sin funksjon i minst 30 minutter ved utfall av hovedstrømforsyningen. Følgende branntekniske installasjoner er så langt vurdert i prosjektet å skulle ha reservekraft (generator eller batteri): Brannalarmanlegg Ledesystem/nødlys Eventuelle dører med krav til dørautomatikk i forhold til universell utforming 3.5 Tele og automatisering 50 Tele og automatisering, generelt Det henvises til følgende andre kapitler: Gjennomføring i brannskiller er angitt under 40 Elkraft, generelt. 51 Basisinstallasjoner for tele og automatisering Det henvises til følgende andre kapitler: Kabelføring og krav til fordelingsskap i rømningsvei er angitt under 41 Basisinstallasjoner for elkraft 54 Alarm- og signalsystemer Brannalarmanlegg Det skal være fulldekkende brannalarmanlegg, kategori 2, i bygget. Brannalarmanlegget skal oppfylle krav for prosjektering og installering gitt i NS-EN 54 serien (19) og melding fra BE HO-2/98 Brannalarm Temaveiledning (20). Eksisterende brannalarmanlegg må vurderes om er tilstrekkelig i detaljprosjekt. Brannalarmanlegg må ha sikker strømforsyning og avbruddsfri strømforsyning i minst 30 minutter ved utfall av hovedstrømforsyningen. Brannalarmtablå plasseres ved hovedinngang. Det må være direktevarsling til ABBV s alarmsentral, vaktselskap eller lignende RIBR-RAP desember 2013 / Revisjon 01 Side 13 av 16

14 Detektorer i leiligheter må dekke områdene kjøkken, stue og sone utenfor soverom, og følgende må være oppfylt: Akustiske signalgivere må plasseres slik at alarmstyrken er minst 60 db i oppholdsrom og soverom når mellom liggende dører er lukket. Optiske signalgivere må plasseres slik at de er synlige fra kjøkken og stue. Ved utløst sprinkler varsler alle leiligheter Utløst brannalarm varsler alle dersom ikke alarmen er kvittert ut i løpet av 2 minutter. Alle andre områder i bygget må også være dekket av brannalarmanlegget. Branntekniske installasjoner som dører, sprinkler osv må forrigles til brannalarmanlegget. 3.6 Andre installasjoner 60 Andre installasjoner, generelt Det henvises til følgende andre kapitler: Gjennomføring i brannskiller er angitt under 40 Elkraft, generelt. 61 Prefabrikkerte rom Det forutsettes at det ikke skal benyttes prefabrikkerte rom. 3.7 Utendørs 70 Utendørs, generelt Møteplasser Møteplasser forutsettes ivaretatt av brannvernorganisasjonen, se også kapittel Utendørs røranlegg Utendørs brannslokking, slokkevann for brannvesenet Det forutsettes at eksisterende slokkevannkapasitet, brannkummer/hydranter og eventuell annen vannforsyning er tilstrekkelig og tilgjengelig for brannvesenet. Det trenger ikke å dimensjoneres for samtidig uttak av vann til slokkeanlegg og brannvesenets innsats. 76 Veger og plasser Adkomst for brannvesenets kjøretøy Det forutsettes at tidligere premisser angående adkomst for brannvesenets kjøretøy er ivaretatt. Det er ingen endringer som følge av tiltaket. 4 Forutsetninger for byggefasen Entreprenørene (Ansvarlig utførende) må utarbeide en SHA plan for byggefasen, der brannvern må være en del av planen. Det må tas hensyn til samtidig bruk og ombygging av boligene. Rømningsveier må være operative i hele byggeperioden, og eventuelle endringer må planlegges og formidles til de som blir berørt av endringen. Avklaringer om brannvern i byggefasen med lokalt brannvesen er entreprenørens ansvar RIBR-RAP desember 2013 / Revisjon 01 Side 14 av 16

15 5 Forutsetninger for bruksfasen Om brannverndokumentasjon Krav til det organisatoriske brannvernet følger av FOBTOT (5) og er eiers ansvar. Herav inngår at brannverndokumentasjon skal foreligge når tiltaket tas i bruk og at det må etableres nødvendige kontroll- og vedlikeholdsrutiner for alle branntekniske tiltak. Før bygningen tas i bruk må det foreligge evakueringsplaner som blant annet omfatter: Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering. Beskrive hvilke omstendigheter eller situasjoner som krever evakuering. Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon. Oppgavebeskrivelse for personer som har en rolle under evakueringen, inklusive de som skal assistere personer med ulike typer funksjonsnedsettelse. Plan for øvelser. Øvelsene må være realistiske med hensyn til assistert rømning. Rømningsplaner. Dette er tegninger som viser planlagte fluktveier, rømningsveier, utganger, og plassering av slokkeutstyr og manuelle brannmeldere. Rømningsplaner er beregnet for personer som oppholder seg i bygget og inneholder ofte også en branninstruks, symbolliste og en markering for «her står du». Om bruks- og persontallsbegrensninger Det henvises til kapittel for risikoklasser og brannklasser mht forutsatt bruk av lokalene. Persontallbegrensning forutsettes regulert gjennom byggets planlagte bruk. Bygget er ikke prosjektert for sengeliggende personer. Om personer med behov for assistert evakuering Det er ikke prosjektert med forutsetning om brannvesenets materiell/personell som rømningsvei, men det er tilrettelagt for brannvesenets tilkomst for brannslokking og redning. Etablering av rutiner for å assistere bevegelseshemmede er iht. forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT) (5) et organisatorisk ansvar som tilligger eier og bruker og må tilpasses behovet til den enkelte. Om brannenergi (brannbelastning), møbleringsrestriksjoner, etc Innredning/utstyr skal ikke vanskeliggjøre rømning, dvs. det skal være oversiktlige forhold slik at brukerne lett kan orientere seg om hvor utgangene til rømningsveiene og til det fri er. Fluktveier (grønn stiplet linje) skal ikke inneholde brennbare materialer eller utstyr. Brannenergien er forutsatt som normal, dvs. spesifikk brannenergi er forutsatt under 400 MJ/m 2 omhyllingsflate. Om brannfarlig og trykksatt vare/stoff For oppbevaring og bruk av brannfarlig vare som gass og/eller diesel gjelder forskrifter og veiledninger fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) (21). Eier er ansvarlig for at disse forskriftene følges. RIBR har ikke fått opplyst at det skal oppbevares brannfarlig eller trykksatt vare/stoff i arealer som er omfattet av tiltaket RIBR-RAP desember 2013 / Revisjon 01 Side 15 av 16

16 6 Referanser 1. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). FOR nr 488: Forskrift om byggesak. Oslo : Kommunal- og regionaldepartementet, FOR nr Kommunal- og regionaldepartementet. FOR nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk. Oslo : Kommunal- og regionaldepartementet, FOR nr Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK). Veiledning om tekniske krav til byggverk. Kapittel 11. Sikkerhet ved brann. [Internett] Juli HO-2/ Justis- og politidepartementet. LOV nr 20: Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver. Oslo : Justis- og politidepartementet, LOV nr Justis- og politidepartementet (JD). FOR nr 847: Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT). Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Oslo : Justis- og politidepartementet (JD), FOR nr Standard Norge. NS 3451:2009 Bygningsdelstabell. Lysaker : Standard Norge, NS 3451: Rådgivende Ingeniøreres Forening (RIF). Ansvar for planlegging av brannsikkerhet - Veileder for arkitekter og tekniske rådgivere. Oslo : RIF, ISBN: Standard Norge. NS-EN :2007+A1:2009 Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler - Del 1: Klassifisering ved bruk av resultater fra prøving av materialers egenskaper ved brannpåvirkning. Lysaker : Standard Norge, NS-EN : NS-EN :2007+A1:2009 Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler - Del 2: Klassifisering ved bruk av resultater fra brannmotstandsprøving, unntatt ventilasjonssystemer. Lysaker : Standard Norge, NS-EN : NS 3919:1997 Brannteknisk klassifisering av materialer, bygningsdeler, kledninger og overflater. Lysaker : Standard Norge, NS 3919: SINTEF Byggforsk Bruk av brennbar isolasjon i bygninger. Oslo : SINTEF Byggforsk, NBI Takprodusentenes Forskningsgruppe (TPF). TPF Informasjonsblad Nr. 6 - Branntekniske konstruksjoner for tak, Rev Trondheim : SINTEF Byggforsk, FPF Nr. 6 Rev SINTEF Byggforsk Gjennomføringer i brannskiller. Oslo : SINTEF Byggforsk, NBI Brannmotstand i opphengssystemer for tekniske installasjoner. Oslo : SINTEF Byggforsk, NBI Standard Norge. NS-EN 3-7:2004+A1:2007 Brannmateriell - Håndslokkere - Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder. Lysaker : Standard Norge, NS-EN 3-7: NS-EN 12845:2004+A2:2009 Faste brannslokkesystemer - Automatiske sprinklersystemer - Dimensjonering, installering og vedlikehold. Lysaker : Standard Norge, NS-EN 12845: Brann og ventilasjonsnettverk (BV NETT). Veileder for brannsikker ventilering, Versjon 1. Trondheim : COWI, BV Nett Standard Norge. NS :2009 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk - Del 1: Planlegging og utforming. Lysaker : Standard Norge, NS : NS-EN 54 Brannalarmanlegg - Del 1 til 25. Lysaker : Standard Norge, NS-EN Statens Bygningstekniske Etat. Temaveiledning Brannalarm HO-2/98. Oslo : Statens Bygningstekniske Etat, ISSN: , HO-2/ Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB). Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff. Oslo : Justis og Politidepartementet, FOR nr SINTEF Byggforsk Yttervegger og tak i trehus med 30 minutters brannmotstand. Oslo : SINTEF Byggforsk, NBI RIBR-RAP desember 2013 / Revisjon 01 Side 16 av 16

17

18

19