Justis- og politidepartementet

Transkript

1 Justis- og politidepartementet 1 Justis- og politidepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for Generelt om resultatet av revisjonen Det er ett programområde under Justisdepartementet, Justissektoren. Justisdepartementets budsjett for 2007 var på 16,9 mrd. kroner med følgende fordeling: driftsutgifter 15,7 mrd. kroner nybygg/anlegg 88 mill. kroner tilskudd/overføringer 1,1 mrd. kroner Justisdepartementets budsjetterte inntekter for 2007 var på 2,8 mrd. kroner. Justisdepartementet har ansvar for 16 virksomheter. Domstoladministrasjonen, som har ansvar for domstolene, er i tillegg under justisministerens parlamentariske ansvarsområde overfor Stortinget. Riksrevisjonen har avgitt 17 avsluttende revisjonsbrev uten merknader. Riksrevisjonen har kontrollert statsrådens forvaltning av statens interesser i ett heleid og ett deleid aksjeselskap. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning. 1.2 Budsjett regnskap Revisjonen av statsregnskapet og departementets forklaringer til statsregnskapet for 2007 viser at det på enkelte kapitler og poster er merutgifter og mindreinntekter. Etter å ha fått en utdypende forklaring på enkelte kapitler og poster fra Justisdepartementet, anser Riksrevisjonen at merutgiftene og merinntektene er tilfredsstillende forklart. 1.3 Styring, måloppnåelse og resultatrapportering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet Politiets data- og materielltjeneste Politiets data- og materielltjeneste (PDMT), som er en enhet underlagt Politidirektoratet, ble etablert ved en sammenslåing av Politiets datatjeneste og Politiets materielltjeneste i PDMT skal være politiets nasjonale kompetanse- og servicesenter når det gjelder ikt, materiell og logistikk og også eiendom, bygg og anlegg. PDMT skal løse oppgavene ved å anskaffe, utvikle, forvalte og drifte felles ikt-løsninger, utvikle politioperativt materiell og sikre politi- og lensmannsetaten tilgang til varer og tjenester til konkurransedyktige priser gjennom effektive og korrekte anskaffelsesprosesser. Riksrevisjonen har kontrollert gjennomføring og dokumentasjon av anskaffelser ved PDMT. Revisjonen viser at PDMT har svake oppfølgingsrutiner av kontraktsporteføljen. Skriftlig dokumentasjon av anskaffelsesprosedyren, inngåelsesdato, avslutningsdato og/eller opprinnelig kontraktssum for avtalen foreligger ikke for flere anskaffelser. Disse forholdene er brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Det kan også nevnes at det i 2007 fortsatt ble gjort innkjøp basert på en avtale som ble inngått av Justisdepartementet i 1980-årene. PDMT har ikke tilfredsstillende oversikt over sine kontrakter. Dette vanskeliggjør mulighetene for å ha en effektiv oppfølging og god kontroll. Krav til tilstrekkelig sporbarhet og tilgjengelighet for innkjøpere blir heller ikke ivaretatt. Mangelfull arkivering og tilgjengelighet når det gjelder rammeavtaler, medfører en risiko for at politidistriktene og særorganene ikke kan kontrollere innkjøpene mot vilkårene i rammeavtalene. Politidirektoratet har i etterkant opplyst til Riksrevisjonen at alle kontrakter nå er lagt inn i PDMTs kontraktsbase. I PDMTs årsrapport for 2007 uttales det blant annet at man mangler ressurser for å opprettholde kontraktsporteføljen i henhold til anskaffelsesregelverket. Det framgår også at en konsekvens av dette blant annet kan være at politi- og lensmannsetaten risikerer å stå uten kritisk materiell. Riksrevisjonen har tidligere tatt opp svakheter ved den andre hovedfunksjonen ved PDMT ikt-forvaltningen (jf. omtale under punkt 4). På denne bakgrunn ba Riksrevisjonen opplyst om det er planer om å evaluere PDMT. Videre spurte Riksrevisjonen om PDMT etter departementets vurdering har de nødvendige forutsetninger for å ivareta sin rolle som kompetanse- og servicesenter når det gjelder ikt og anskaffelser. Justisdepartementet har svart at Politidirektoratet over lengre tid har hatt som strategi at PDMT 140 Dokument nr. 1 ( ) Justis- og politidepartementet

2 skal inngå rammeavtaler for politi- og lensmannsetaten der det er hensiktsmessig med felles løsninger. Etatsbaserte rammeavtaler benyttes der dette er effektivt og økonomisk lønnsomt totalt sett. Departementet uttaler videre at et stadig mer komplekst regelverk stiller større krav enn tidligere til anskaffelseskompetanse for å unngå brudd på regelverket. På denne bakgrunn ser departementet det som nødvendig å profesjonalisere anskaffelsesfunksjonene, også med tanke på at enkelte anskaffelser gjøres av distriktene eller særorganene. Politidirektoratet vil i samarbeid med PDMT vurdere konsekvensene av å legge en større andel av avtalene ut til hvert enkelt politidistrikt. Ifølge departementet har Politidirektoratet nå mottatt en oversikt over samtlige rammeavtaler som PDMT forvalter på vegne av politi- og lensmannsetaten. Politidirektoratet har bekreftet at direktoratet har mottatt forslag fra PDMT om hvilke av disse avtalene som bør utgå som sentrale rammeavtaler og eventuelt erstattes av lokale avtaler. Justisdepartementet opplyser at Politidirektoratet har satt i verk følgende tiltak: PDMT må utforme en plan som har som formål å nedbygge samtlige restanser i kontraktsporteføljen innen juni Planen skal inneholde forslag til organisering, framdrift og ressurser (økonomi og personell). Politidirektoratet vil på bakgrunn av denne planen vurdere om det må pålegge PDMT å styrke anskaffelsesfunksjonen. Politidirektoratet har innført en tett oppfølging av PDMT gjennom møter annenhver måned hvor ressurssituasjonen og framdrift og status for prosjektporteføljen er sentrale temaer. Politidirektoratet vil høsten 2008 gjennomføre et tilsyn med PDMT. Justisdepartementet legger til grunn at tilsynet høsten 2008 vil gi grunnlag for at man kan gi et mer utfyllende og korrekt svar på status, og om det er behov for en ekstern evaluering av PDMT, eventuelt om det kan være aktuelt å sette i verk andre tiltak i tillegg til dem som er nevnt ovenfor. Justisdepartementet uttaler at det vil følge utviklingen nøye. Kontroll av vaktselskaper Ifølge forskrift om vaktvirksomhet 3 skal politidistriktene godkjenne og drive kontroll med vaktselskapene. Rapportering i april 2007 fra Politidirektoratet til Justisdepartementet om politidistriktenes kontroll med vaktselskaper viser at kontrollen var mangelfull i flere politidistrikter i På denne bakgrunn ba Riksrevisjonen om å få framlagt eventuell dokumentasjon som viser gjennomført kontrollaktivitet i Videre ba Riksrevisjonen om en redegjørelse for tiltak som er satt i verk eller vurdert satt i verk for å få en snarlig tilfredsstillende kontroll med vaktselskapers virksomhet. Justisdepartementet opplyser at Politidirektoratet i mai 2008 ikke har dokumentasjon fra politidistriktene over gjennomført kontrollaktivitet overfor vaktselskapene i Departementet vil imidlertid be om at dette blir innhentet. Departementet uttaler at Politidirektoratet arbeider med en funksjonell kravspesifikasjon for et nasjonalt register over vaktvirksomhet. Den vil bli sendt PDMT for klargjøring av hvordan et slikt register på rimeligste måte kan ferdigstilles i henhold til kravspesifikasjonen. Det er også nedsatt en arbeidsgruppe under ledelse av Justisdepartementet som for tiden gjennomgår loven om vaktvirksomhet og forskriften til denne. Departementet opplyser at det ligger i arbeidsgruppens mandat å vurdere om nåværende regulering er tilstrekkelig for å sikre god nok kvalitet i vaktbransjen, om rettssikkerheten til dem som kommer i kontakt med bransjen, er tilfredsstillende ivaretatt, og ikke minst om kontrollreguleringen er adekvat. Det blir opplyst at arbeidsgruppen skal avgi rapport innen juni Departementet opplyser at Oslo politidistrikt og PDMT har utviklet et dataverktøy som vil effektivisere arbeidet med vandelskontroll av ansatte i vaktselskapene. Dette verktøyet vil bli tatt i bruk av de øvrige politidistriktene. Ellers har Riksrevisjonens kontroll påvist svakheter vedrørende politidistriktenes innkreving av gebyrer som er hjemlet i lov og forskrift om vaktvirksomhet. Det forekom ulik praksis i politidistriktene når det gjaldt hvilket distrikt som skal kreve inn gebyrer når et vaktselskap har hovedkontor i ett distrikt og filialer i andre distrikter. Politidirektoratet har opplyst at det derfor vil klargjøre overfor distriktene at gebyrene skal kanaliseres gjennom det politidistriktet der selskapet har sitt hovedkontor. 1.4 Justisdepartementets forvaltning av statens interesser i selskaper m.m. Det er ikke tatt opp spesielle forhold under departementets forvaltning. Dokument nr. 1 ( ) Justis- og politidepartementet 141

3 2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader Riksrevisjonen har ikke avgitt revisjonsbrev med merknader. 3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning. 4 Justis- og politidepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold 4.1 Ikt-forvaltningen i Politidirektoratet Svakheter ved ikt-forvaltningen i politi- og lensmannsetaten er tatt opp i Dokument nr. 1 for regnskapsårene 2005 og Dette gjaldt spesielt manglende fullverdige reserveløsninger hvis en alvorlig hendelse skulle oppstå, manglende risiko- og vesentlighetsvurderinger i forbindelse med informasjonen i politiets systemer og manglende helhetlig risikovurdering for alle systemene. Det var ikke etablert en plan for dataklassifisering eller sørget for en vurdering av politiets data for å differensiere for eksempel sikkerhets tiltak. Det var heller ikke etablert rutiner for administrasjon av nettverkssikkerhet. Kontroll- og konstitusjonskomiteen understreket at det er svært viktig at politiet har fullverdig reservedriftsløsninger for informasjonssystemene. 1 Politidirektoratet har i de senere år satt i verk ulike tiltak for å bedre ikt-forvaltningen. Justisdepartementet har i forbindelse med revisjonen for 2007 blant annet opplyst følgende: En realisering av infrastrukturkonsept med fullverdig reservedriftsløsning vil måtte løpe over minst to budsjettår og kan tidligst påbegynnes i 2009 under forutsetning av finansiering. Politidirektoratet har satt i verk tiltak for å forbedre situasjonen på kort sikt, og et nytt driftssted (Driftssted II) som understøtter ny arkitektur, vil tas i bruk i Politiets stormaskinplattform skal fases ut. De løsningene som i dag kjøres på stormaskin, må derfor moderniseres i samsvar med sektorplanen for å realisere fullverdig reservedrift. For å etablere gode og sikre driftsløsninger er det utarbeidet en forprosjektrapport med forslag til framtidig infrastrukturkonsept. Forslaget 1) Innst. S. nr. 172 ( ). innebærer sterk sentralisering av all informasjon og driftsfunksjoner basert på tynnklientløsning og dublert driftsmiljø (fullverdig reservedriftsløsning). Politidirektoratet har etablert en metodikk for å gjennomføre risiko- og vesentlighetsvurderinger for den samlende informasjonen i etatens ikt-systemer. Det er satt i verk nye rutiner for endringskontroll og administrasjon av nettsikkerhet. Det arbeides videre med ferdigstilling av politiets metodikk for dataklassifisering, men dette er forsinket som følge av at ansatte med spisskompetanse hos PDMT har sluttet. Politiet er i gang med å modernisere flere sentrale informasjonssystemer. Saken blir fulgt opp. 4.2 Styring av anskaffelser i justissektoren Riksrevisjonen har i flere år tatt opp forhold vedrørende anskaffelser i justissektoren, sist i Dokument nr. 1 for regnskapsåret Kontroll- og konstitusjonskomiteen forutsatte at departementet aktivt følger opp sine underliggende virksomheter også framover slik at regelverket for offentlige anskaffelser etterleves. 2 Riksrevisjonen har også i 2007 foretatt revisjon av anskaffelsesområdet i Justisdepartementet og for utvalgte virksomheter i justissektoren. Det er avdekket enkelte brudd på lov og forskrift om offentlige anskaffelser vedrørende enkelte virksomheter også i Dette gjelder blant annet brudd på konkurranseprinsippet og mang lende fornyelse av avtaler og rammeavtaler. I tillegg er det påvist at enkelte virksomheter ikke fører anskaffelsesprotokoller i henhold til regelverket. Justisdepartementet uttaler blant annet at det har hatt stor oppmerksomhet knyttet til at ytre etater etterlever anskaffelsesregelverket, og at dette området har fått stor oppmerksomhet i tildelingsbrev og styringsmøter. Departementet uttaler videre at det fortsatt er behov for å følge opp virksomhetene i justissektoren når det gjelder anskaffelsesområdet. Departementet vil be om at samtlige virksomheter redegjør for hvordan anskaffelsene i virksomheten er organisert, og hvilke aktiviteter som eventuelt bør gjennomføres for å sikre bedre kontroll med at anskaffelsene gjennomføres i tråd med gjeldende regelverk. Departementet vil også stille krav om at alle virksomheter skal etablere et kontraktsarkiv som 2) Innst. S. nr. 172 ( ). 142 Dokument nr. 1 ( ) Justis- og politidepartementet

4 vil legge til rette for bedre kontroll og oppfølging av avtalene i virksomheten. Departementet forutsetter at de tiltakene som blir satt i verk, vil bidra til at kvaliteten forbedres og saksbehandlingstiden reduseres. Justisdepartementet vil følge utviklingen nøye. 4.3 Resultatrapportering og måloppnåelse Den sivile rettspleien Saksbehandlingstiden i den sivile rettspleien på grunnplanet var for lang i Dette skyldes blant annet problemer med nytt saksbehandlingssystem SIAN (Statens innkrevingssentral system for alminnelige namsmenn) som ble satt i produksjon for tidlig. Kontroll- og konstitusjonskomiteen forventet at det nye saksbehandlingssystemet vil bidra til raskere saksbehandling, og har merket seg at saksbehandlingstiden har blitt redusert i Det er utarbeidet en evaluering av prosjektgjennomføringen og saksbehandlingssystemet SIAN. Evalueringen viser betydelige svakheter, og i årsrapporten for Politidirektoratet for 2007 framkommer det at utfordringer i den sivile rettspleien har vært og fortsatt er knyttet til SIAN og behovet for kompetanseheving. Etter Justisdepartementets oppfatning er tidligere svakheter ved SIAN rettet opp slik at det er et tjenlig saksbehandlingsverktøy, og at behov for endringer vurderes fortløpende. Ifølge departementet har mange driftsenheter i løpet av det siste året redusert både saksbehandlingstiden og restansene. Departementet opplyser at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for gjeldsordningssaker og utleggsforretninger fortsatt er for lang i henhold til fastsatte mål. Den største utfordringen ligger hos namsfogden i Oslo, og Politidirektoratet skal følge opp og sette inn tiltak slik at restansene der reduseres. Ifølge departementet arrangeres det en rekke kurs for å øke kompetansen på SIAN-systemet. Videre har Politidirektoratet gitt Politihøgskolen i oppdrag å utarbeide kursopplegg for gjeldsordning, forliks- og tvangsfullbyrdelsessaker. Hensikten med opplæringen er å øke kompetansen for den enkelte saksbehandler og å oppnå økt kvalitet og mer ensartet saksbehandling for hele landet. Det skal også bygges opp et oppslagsverk på direktoratets intranett for alle fagområder under den sivile rettspleien på grunnplanet. Informasjonen vil få en kontinuerlig oppdatering og være lett tilgjengelig for alle saksbehandlere i landet. Generaladvokaten Generaladvokaten har i årene 2005 og 2006 hatt for lang saksbehandlingstid. I forbindelse med revisjonen av 2006-regnskapet uttalte Justisdepartementet at ordningen med at Forsvarsdepartementet skulle stille vernepliktige jurister til disposisjon for Generaladvokaten, skulle avvikles. Kontroll- og konstitusjonskomiteen forventet at departementet følger opp saksbehandlingstiden nøye. 4 Målene for saksbehandlingstid for 2007 ble heller ikke nådd til tross for at de opprinnelige resultatkravene for 2007 ble nedjustert. Departementet uttaler at Generaladvokaten har fått endret rammevilkårene sine ganske vesentlig, og at det er på det rene at opphør med ordningen om at Forsvaret stilte vernepliktige jurister til disposisjon, har påvirket måloppnåelsen. Justisdepartementet opplyser at det har tatt opp dette forholdet med Forsvarsdepartementet ved flere anledninger, men at Forsvarsdepartementet hittil ikke har vært villig til å rammeoverføre budsjettmidler til Justisdepartementet. Ifølge Justisdepartementet utfører Generaladvokatembetet en god del oppgaver for Forsvaret og yter service overfor ulike forsvarsavdelinger. Justisdepartementet ser det derfor som formålstjenlig at Forsvarsdepartementet stiller ressurser til disposisjon for denne tjenesten som tidligere. Dette vil bli diskutert på et møte mellom departementene som er avtalt ultimo mai På samme møte vil det bli vurdert hvilke oppgaver og hvilken funksjon embetet skal ha i lys av ressurssituasjonen. Domstolene Domstolene nådde ikke målene for gjennomsnittlig saksbehandlingstid i Saksavviklingstallene for 2006 viste at tingrettene i straffesaker var innenfor Stortingets mål for gjennomsnittlig saksavviklingstid. For de sivile sakene var den gjennomsnittlige saksavviklingstiden synkende, men fortsatt for lang i forhold til fastsatte mål. Når det gjelder lagmannsrettene, var det fremdeles for lang gjennomsnittlig saksavviklingstid i 3) Innst. S. nr. 172 ( ). 4) Innst. S. nr. 172 ( ). Dokument nr. 1 ( ) Justis- og politidepartementet 143

5 forhold til målene, og dette gjaldt både sivile saker og straffesaker for Justisdepartementet opplyser at tingrettenes gjennomsnittlige saksavviklingstid i straffesaker har hatt en positiv utvikling i 2007 og er innenfor Stortingets mål. I sivile saker var saksavviklingstiden i 2007 synkende, og den er nå nesten i samsvar med Stortingets mål for gjennomsnittlig saksavviklingstid. Departementet uttaler videre at det for samtlige sakstyper i lagmannsrettene er en klar bedring i den gjennomsnittlige saksavviklingstiden i 2007, selv om Stortingets mål ikke er nådd. Ifølge departementet er det satt i gang en rekke tiltak for å avvikle sakene raskere, blant annet ved at det i perioder er innført ekstra bemanning for å nedarbeide restanser. Justissekretariatene Justissekretariatenes saksbehandlingstid for Erstatningsnemnda for voldsofre og Stortingets billighetserstatningsutvalg var i 2005 og 2006 for lang. Årsrapporten for 2007 viser at saksbehandlingstiden for Erstatningsnemnda har økt med én måned. Departementet opplyser at den økte saksbehandlingstiden kan forklares med økt sakstilfang. Videre opplyser departementet at det ved endringslov 21. desember 2007 nr. 125 ble åpnet for delegering av kurante avgjørelser fra nemnda til nemndas leder eller til Justissekretariatene for å effektivisere saksbehandlingen ytterligere. Årsrapporten for 2007 viser videre at saksbehandlingstiden i Stortingets billighetserstatningsutvalg fortsatt er for lang. Departementet opplyser at regjeringen har styrket saksbehandlingskapasiteten både i Justissekretariatene og i de forberedende faginstansene betydelig. Ifølge departementet har dette ført til en markant økning i antall behandlede billighetserstatningssaker, både i faginstansene og i billighetserstatningsutvalgene, sammenlignet med foregående år. I tillegg opplyser departementet at Justissekretariatene, på oppfordring fra Justisdepartementet, primo 2008 nedsatte en arbeidsgruppe som har sett nærmere på mulige effektiviserings- og forenklingstiltak i arbeidet med søknader om billighetserstatning. Tiltakene vil bli implementert fortløpende. 4.4 Risikovurdering I rapporteringen til Stortinget for regnskapsåret 2005 tok Riksrevisjonen blant annet opp at helhetlig intern kontroll i departementet og virksomheter innenfor justissektoren generelt kunne bli bedre, og at dette blant annet gjaldt å identifisere risikofaktorer som kan påvirke måloppnåelse og resultater. Departementet uttalte i forbindelse med revisjonen for 2006 at det vurderer hvordan man kan gjennomføre de praktiske sidene ved et prosjekt for implementering av mer systematiske risikovurderinger som er et ledd i mål- og resultatstyringen. Det ble videre uttalt at det er en særlig utfordring hvordan virksomhetene skal trekkes med i arbeidet. I forbindelse med revisjonen for 2007 opplyser Justisdepartementet at man har satt i gang prosjektet for implementering av risikostyring som en del av mål- og resultatstyringen i justissektoren, og sluttrapport vil bli avgitt ultimo juni Ifølge Justisdepartementet er sentrale mål for prosjektet å heve kompetansen om risikostyring i departementet. Videre skal prosjektet komme med anbefalinger om hvordan arbeidet med risiko styring skal følges opp videre i departementet og overfor virksomhetene. Riksrevisjonen undersøkte i forbindelse med revisjonen for 2007 status for virksomhetenes arbeid med risikostyring. Tilbakemeldingene fra Justisdepartementets underliggende virksomheter viser at det varierer hvor langt virksomhetene har kommet i dette arbeidet. Departementet er enig i dette og uttaler også at departementets inntrykk er at kompetansen med hensyn til risikostyring varierer betydelig mellom virksomhetene. Justisdepartementet er av den oppfatning at det på bakgrunn av egen kompetanseoppbygging innenfor risikostyring vil bedre kunne støtte virksomhetene i arbeidet med å implementere systemer for mer systematiske risikovurderinger. 5 Riksrevisjonens bemerkninger 5.1 Politidirektoratet Politiets data- og materielltjeneste Riksrevisjonen ser alvorlig på at det er avdekket svakheter og mangler ved anskaffelsesvirksomheten i Politiets data- og materielltjeneste (PDMT). Det er også påvist flere brudd på anskaffelsesregelverket i PDMT som skal være politiets nasjonale kompetanse- og servicesenter for ikt, materiell og logistikk og for eiendom, bygg og anlegg. Siden anskaffelsesvirksomhet er en kjernevirksomhet i PDMT, må det forventes at lov og forskrift om offentlige anskaffelser blir fulgt. 144 Dokument nr. 1 ( ) Justis- og politidepartementet

6 Riksrevisjonen viser i denne forbindelse til tidligere omtale i Dokument nr. 1 vedrørende PDMTs andre kjernevirksomhet, ikt-forvaltning. Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om Justisdepartementet i stor nok grad har fulgt opp at Politidirektoratet har hatt tilstrekkelig styring og kontroll med PDMTs virksomhet. 5.2 Politidirektoratet kontroll av vaktselskaper Riksrevisjonen vil bemerke at det på kontrolltidspunktet ikke forelå noen oversikt over politiets kontrollaktivitet overfor vaktselskapene i På bakgrunn av at kontrollaktiviteten i 2006 var lav, stiller Riksrevisjonen spørsmål ved om ikke politidistriktene burde ha vært fulgt opp med krav om rapportering for Justis- og politidepartementets svar Saken har vært forelagt Justis- og politidepartementet, og statsråden har i brev av 15. august 2008 svart: Departementet tar alvorlig de forhold Riksrevisjonen har bemerkninger til i regnskapsrevisjonen og selskapskontrollen for Politidirektoratet Politiets data- og materielltjeneste I lys av Riksrevisjonens bemerkninger til svakheter og mangler ved anskaffelsesvirksomheten i Politiets data- og materielltjeneste (PDMT), har Politidirektoratet (POD) hatt en tett oppfølging av virksomheten. Våren 2008 har PDMT, i samarbeid med POD, gjennomgått kontraktsporteføljen. Etter denne gjennomgangen ble det avdekket at det kun er noen få avtaler som omfatter hele etaten som må vurderes fornyet i De øvrige avtalene er enten fortsatt gyldige eller de kan avvikles som sentrale rammeavtaler. De avtalene som kan avvikles som sentrale rammeavtaler vil det være mer hensiktsmessig at politidistriktene og særorganene inngår lokalt. POD har videre gitt PDMT i oppdrag å utarbeide en oversikt over avtaler som PDMT har inngått på egne vegne. Oversikten skal foreligge innen PDMT har iverksatt nødvendige tiltak for å dokumentere og gjøre gjeldende kontrakter tilgjengelig. Kontraktene er nå dokumenter og elektronisk tilgjengelig for alle brukerne. Justisdepartementet vil gjennom de ordinære styringsmøtene ha en fortsatt tett dialog med POD om oppfølgingen av PDMT. Når resultatet av PODs tilsyn med PDMT høsten 2008 foreligger, vil Justisdepartementet i samarbeid med POD foreta en vurdering av hvordan den videre oppfølgingen skal skje, herunder om det er behov for en ekstern evaluering av PDMT. Politidirektoratet kontroll av vaktselskaper Det er viktig å ha en god kontroll med vaktselskapene. En arbeidsgruppe nedsatt av Justisdepartementet har avgitt en rapport hvor det foreslås endringer i gjeldende regelverk. Arbeidsgruppens rapport er sendt på høring med frist Arbeidsgruppen fremsetter flere forslag som skal bidra til en bedre kontroll med vektere og vaktforetakene. Det er bl.a. foreslått at politiet hvert år skal kontrollere foretakene basert på innrapportering. Det fremgår av vaktvirksomhetsforskriften 3 at det er politidistriktene som skal godkjenne og føre kontroll med vaktforetakenes virksomhet. Det enkelte politidistrikt har ansvar for å føre kontroll med de foretak som har hovedkontor i distriktet. Grunnlaget for kontroll av vaktselskaper vil i hovedsak være opplysninger som fremkommer ved kontroll av hovedkontoret. På forespørsel fra JD har POD innhentet en oversikt over politidistriktenes kontroll med vaktselskaper for Oversikten viser at kontrollaktiviteten generelt burde ha vært på et høyere nivå, og at kontrollaktiviteten synes å mangle helt i enkelte distrikt. POD vil følge opp resultatet av rapporteringen overfor politidistriktene. Inntil evt. nytt regelverk for bedre kontroll med vektere og vaktforetakene er vedtatt, vil JD følge opp overfor POD når det gjelder innhenting av oversikter over politiets kontrollaktivitet overfor vaktselskapene. 7 Riksrevisjonen uttaler Riksrevisjonen har avgitt 17 avsluttende revisjonsbrev uten merknader. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i selskapene. Riksrevisjonen har merket seg at Justisdepartementet tar alvorlig på de forhold som er bemerket for regnskapsåret Politidirektoratet Politiets data- og materielltjeneste Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) skal være politiets nasjonale kompetanse- og service- Dokument nr. 1 ( ) Justis- og politidepartementet 145

7 senter for ikt, materiell og logistikk og for eiendom, bygg og anlegg. Riksrevisjonen har tidligere påvist svakheter innen ikt-forvaltningen og ser alvorlig på at det er avdekket svakheter og mangler også i den andre kjernevirksomheten som gjelder anskaffelsesområdet. Riksrevisjonen er i tvil om Justisdepartementet i stor nok grad har fulgt opp at Politidirektoratet har hatt tilstrekkelig styring og kontroll med PDMTs virksomhet. Riksrevisjonen har merket seg at Politidirektoratet, i lys av Riksrevisjonens bemerkninger, har hatt en tett oppfølging av PDMT, og at det er satt i verk og gjennomført flere tiltak på området. Riksrevisjonen har videre merket seg at departementet vil ha en tett dialog med direktoratet om oppfølgingen av PDMT. Når resultatet av direktoratets tilsyn med PDMT høsten 2008 foreligger, vil det bli foretatt en vurdering av hvordan den videre oppfølgingen skal skje, og om det er behov for en ekstern evaluering av PDMT. Riksrevisjonen forutsetter at de tiltak som er og vil bli satt i verk, resulterer i at PDMT ivaretar sin rolle og oppgaveløsning på en bedre måte. Politidirektoratet kontroll av vaktselskaper På bakgrunn av at politidistriktenes kontrollaktivitet med vaktselskapene i 2006 var lav, stilte Riksrevisjonen spørsmål ved om ikke politidistriktene burde ha vært fulgt opp med krav om rapportering av denne aktiviteten for Riksrevisjonen har merket seg at det tidligere er nedsatt en arbeidsgruppe for å fremme flere forslag til en bedre kontroll med vektere og vaktforetak. Riksrevisjonen har videre merket seg at det nå er innhentet oversikt vedrørende politidistriktenes kontroll av vaktselskaper i Oversikten viser, ifølge departementet, at kontrollaktivitetene generelt sett burde ha vært på et høyere nivå, og at kontrollene synes å mangle helt i enkelte distrikter. Ifølge departementet skal Politidirektoratet følge opp ovennevnte resultat overfor politidistriktene. Videre har Riksrevisjonen merket seg at Justisdepartementet, inntil et eventuelt nytt regelverk er vedtatt, skal følge opp overfor direktoratet at det innhentes oversikter over politiets kontrollaktivitet overfor vaktselskapene. Riksrevisjonen ser alvorlig på at kontrollaktiviteten har vært lav også for 2007 og forutsetter at departementets tiltak resulterer i en mer effektiv kontroll med vaktselskaper og at kontrollaktiviteten bringes på et tilfredsstillende nivå selv om et nytt regelverk ikke er vedtatt. Oppfølging av tidligere rapporterte forhold Riksrevisjonen vil fortsatt følge opp saken vedrørende ikt-forvaltningen i Politidirektoratet og underliggende enheter, og har merket seg at det vil ta tid å få på plass en fullverdig reservedriftsløsning og en moderne infrastruktur på ikt-området. Riksrevisjonen vil understreke at det er viktig å prioritere å få på plass stabile og sikre driftsløsninger i politi- og lensmannsetaten. Når det gjelder de øvrige forhold, er saken vedrørende styring av anskaffelser innen justissektoren avsluttet etter at Justisdepartementet har iverksatt flere tiltak for å bedre rutinene både i 2007 og Sakene vedrørende manglende måloppnåelse for saksbehandlingstid innen den sivile rettspleien, domstolene, Justissekretariatene og Generaladvokaten er også avsluttet. Det samme gjelder saken vedrørende risikovurderinger. Det gjøres oppmerksom på at det for tiden gjennomføres en forvaltningsrevisjon vedrørende myndighetenes innsats mot økonomisk kriminalitet (retter seg også mot Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Finansdepartementet). Det vises for øvrig til Riksrevisjonens undersøkelse av Justisdepartementets samordningsansvar for samfunnssikkerhet, Dokument nr. 3:4 ( ), og Riksrevisjonens oppfølgingsundersøkelse av effektiviteten i straffesakskjeden, Dokument nr. 3:13 ( ). 146 Dokument nr. 1 ( ) Justis- og politidepartementet

8 Vedtatt i Riksrevisjonens møte 24. september 2008 Jørgen Kosmo Jan L. Stub Annelise Høegh Geir-Ketil Hansen Ranveig Frøiland Therese Johnsen (selskapskontroll) Per Anders Engeseth Dokument nr. 1 ( ) Justis- og politidepartementet 147