Helse- og omsorgsdepartementet

Transkript

1 Helse- og omsorgsdepartementet 1 Helse- og omsorgsdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for Generelt om resultatet av revisjonen Tabell 1 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning 2011 (nysaldert budsjett) Samlet bevilgning Regnskap Overført til neste år Utgifter Inntekter Utgiftsbevilgning 2011 (nysaldert budsjett) Inntektsbevilgning 2011 (nysaldert budsjett) Statens egne driftsutgifter Nybygg, anlegg mv. Overføringer til andre Utlån, statsgjeld mv. Salg av varer og tjenester Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. Overføringer fra andre Tilbakebetalinger mv. Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde: Riksrevisjonen har avgitt elleve avsluttende revisjonsbrev uten merknad, og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til 12 virksomheter Helsedirektoratet 4 regionale helseforetak** 26 underliggende helseforetak** 1 statsforetak** 1 deleid aksjeselskap** 1 særlovsselskap** Ovennevnte utgifter inkluderer også den del av folketrygdens utgifter som Helse- og omsorgsdepartementet er ansvarlig for. * Tabellen inneholder budsjett- og regnskapstall for departementets egen kapittelnummerserie og eventuelt andre kapitler som hører inn under departementets ansvarsområde. Sirkeldiagrammets inndeling er i henhold til bevilgningsreglementet 4, jf. rundskriv R-101 Statens kontoplan. ** Resultatet av Riksrevisjonens kontroll med statsrådens forvaltning av statens interesser i selskaper framkommer av Dokument 3:2 ( ). Dokument 1 ( ) Helse- og omsorgsdepartementet 105

2 1.2 Budsjett regnskap Det er merutgifter eller mindreinntekter på flere kapitler og poster, men disse er enten av mindre betydning, eller det er tilfredsstillende redegjort for dem i forklaringene til statsregnskapet. 1.3 Styring, måloppnåelse og resultatrapportering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet Riksrevisjonen har merknader til departementets styring av Pasientskadenemnda, jf. punkt Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader 2.1 Helsedirektoratet Helsedirektoratet får brev med merknad for den delen av regnskapet som gjelder Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). For 2011 er regnskapet til Helsedirektoratet på 36 mrd. kroner, hvorav HELFO utgjør ca. 26 mrd. kroner. På grunn av svakheter i internkontrollen har det heller ikke for regnskapet vært mulig å gjennomføre de revisjonshandlinger og innhente de bevis som anses som nødvendig for å bekrefte at regnskapet ikke inneholder vesentlige feil eller mangler, jf. tilsvarende merknader for 2009 og Ikke reviderbart regnskap for Helsedirektoratet HELFO ble fra 1. januar 2009 overført fra arbeids- og velferdsetaten til Helsedirektoratet, og etablert som en ytre etat under Helsedirektoratet. Sentrale oppgaver er oppgjør til behandlere, refusjon av utgifter til enkeltpersoner, utsendelse av frikort, administrasjon av fastlegeordningen og veiledning til publikum. I en overgangsperiode fører arbeids- og velferdsetaten stønadsregnskapet på vegne av HELFO. Helsedirektoratet er ansvarlig for å utvikle nye systemer for saksbehandling og regnskapsføring av stønader. Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet har inngått avtaler som regulerer forholdet mellom de to virksomhetene. I behandlingen av helserefusjoner blir det benyttet flere fagsystemer og andre forsystemer til økonomisystemet. Revisjonen for 2011 viser at det er vesentlige svakheter ved systemer som benyttes: Det er kompleks sporbarhet mellom systemene og det blir benyttet ulike identifikasjonsnøkler i de ulike systemene. Det er ikke mulig å framlegge dokumentasjon som viser at antall transaksjoner og beløp fra avgivende system til mottakende system er like. Det kan derfor ikke foretas aggregerte kontroller i henhold til krav i bestemmelser om økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003 med endringer senest 8. juni 2010 (økonomibestemmelsene). Riksrevisjonen er kjent med at det er igangsatt et flerårig utviklingsprosjekt i Helsedirektoratet for utvikling av nye elektroniske fag- og økonomisystemer i HELFO. I påvente av nye systemer vil det være viktig for HELFO å fokusere på kontroller som kan kompensere for systemmessige svakheter. I denne sammenheng er periodiske og daglige kontroller sentrale. Revisjonen for 2011 viser at det er vesentlige mangler ved begge typer kontroller: Det har ikke vært tilgjengelig månedlige rapporter som skulle vært benyttet for avstemming mellom systemer. Daglige kontroller har ikke fungert tilfredsstillende. Transaksjoner fra fagsystemene (KUHR og KUHL) kan ikke avstemmes mot forsystemet (Oppdragssystemet). De aktuelle transaksjonene står beløpsmessig for ca. 95 prosent av regnskapet til HELFO. Helse- og omsorgsdepartementet viser til at det er igangsatt tiltak som skal sikre at det kan foretas daglige avstemminger mellom fagsystemene, oppdragssystemet og utbetalingsreskontro. Arbeidet forventes ferdigstilt innen tredje kvartal Departementet vil i styringsdialogen med Helsedirektoratet følge opp at avstemmingsrutiner gjennomføres og dokumenteres. Departementet vil videre følge opp videreutvikling av systemer for å sikre mulighet for aggregerte og periodiske kontroller. 3 Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av tidligere rappor terte forhold 3.1 Svakheter i styringen av Pasientskadenemnda Riksrevisjonen hadde merknader til gjennomsnittlig saksbehandlingstid ved Norsk pasientskadeerstatning (budsjettårene 2008 og 2009) og ved Pasientskadenemnda (budsjettåret 2008). Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte i Innst. 104 S ( ) at tre til fire års behandlingstid før søknader om erstatning er endelig avgjort er for lang tid, og at arbeidet må tilrettelegges for å redusere saksbehandlingstiden betydelig. 106 Dokument 1 ( ) Helse- og omsorgsdepartementet

3 Revisjonen for 2011 viser at Norsk pasientskadeerstatning har hatt en nedgang i gjennomsnittlig saksbehandlingstid på åtte måneder fra 2009 til I 2011 ble det avviklet ca flere saker enn i Revisjonen for 2011 viser imidlertid en økning i gjennomsnittlig saksbehandlingstid hos Pasientskadenemnda som er klageorgan for saker behandlet hos Norsk pasientskadeerstatning. Tabell 1 viser utviklingen i enkelte nøkkeltall som vedrører gjennomsnittlig saks behandlingstid. Tabell 1 Nøkkeltall vedrørende Pasientskadenemnda År Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (i måneder) Ubehandlede saker Klagesaker (innkomne saker) I tildelingsbrevet for 2011 til Pasientskadenemnda er den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden lagt på samme nivå som i Revisjonen i 2011 viser at det har vært en økning i gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra 10 til 13 måneder. Tabellen viser videre at økningen fra 2009 til 2011 er på fire måneder. Målet i tildelingsbrevet er således ikke nådd. Fra 2009 til 2011 har restansene og innkomne klagesaker økt med henholdsvis 539 og 551 saker (61og 55 prosent). Pasientskadenemnda opplyser at utviklingen med økt gjennomsnittlig saksbehandlingstid og økte restanser ser ut til å fortsette i Antall saker som blir anket inn for Pasientskadenemnda, avhenger av saksavviklingen hos Norsk pasientskadeerstatning. Andelen saker som blir anket har vært stabil de siste årene, det vil si at flere behandlede saker hos Norsk pasientskadeerstatning har ført til økt antall klagesaker til Pasientskadenemnda. Til tross for redusert saksbehandlingstid hos Norsk pasientskadeerstatning, fører imidlertid økningen i saksbehandlingstid hos Pasientskadenemnda til at samlet behandlingstid på klagesaker blir liggende på samme nivå i 2011 som i 2010, det vil si 3,2 år. Revisjonen viser at arbeidet med å tilrettelegge for å redusere saksbehandlingstiden betydelig ikke har vært tilstrekkelig. Helse- og omsorgsdepartementet opplyser at de vil vurdere saksfeltet i de ordinære budsjettprosessene. Videre oppfølging av saken rapporteres særskilt til neste år. 3.2 Styring og intern kontroll av tilskuddsforvaltning i Helsedirektoratet Riksrevisjonen har de siste årene hatt merknader til styring og intern kontroll av tilskuddsforvaltningen i Helsedirektoratet. Merknadene har blant annet omfattet rapportering om måloppnåelse for de reviderte tilskuddsordningene, dokumentasjon av styring og intern kontroll og rapportering fra tilskuddsmottakerne. Riksrevisjonen hadde for 2010 merknad til at departementet ikke hadde fastsatt rapporteringskrav om oppnådde resultater for de tilskuddsordningene Helsedirektoratet forvalter. Riksrevisjonen har i 2011 revidert tilskuddsforvaltning rettet mot kommunale mottakere. Dette omfatter tilskudd til kommunalt rusarbeid der budsjettet for ordningen utgjør ca. 373 mill. kroner tilskudd til samhandlingstiltak og lokalmedisinske sentre med en budsjettramme på ca. 67 mill. kroner Revisjonen viser at rapporteringen fra tilskuddsmottakerne har svakheter. Mottakerne har dårlig kvalitet på rapportering om måloppnåelse og det er svakheter ved prosjektregnskapene/regnskapsrapporteringen. Regnskapsrapporteringen mangler regnskapsutskrifter og det er uklart hvilke utgifter som er dekket av tilskuddet der det er flere finansieringskilder. Revisjonen viser for øvrig en positiv utvikling av tilskuddsforvaltningen i Helsedirektoratet, blant annet at direktoratet har gjennomført en overordnet risikovurdering av hele tilskuddsforvaltningen, og at det jobbes videre med konkrete tiltak. Departementet har i tildelingsbrevet fastsatt krav til rapportering om effekt og oppnådde resultater av Helsedirektoratets forvaltning av tilskuddsmidler. Helse- og omsorgsdepartementet opplyser at det arbeides målrettet med å vri rapporteringen fra aktivitetsrapportering, mot rapportering av oppnådde effekter. Rapportering fra Helsedirektoratet til Helse- og omsorgsdepartementet vil inngå i Helsedirektoratets innspill til Prop. 1. S. Dokument 1 ( ) Helse- og omsorgsdepartementet 107

4 Saken følges opp i den løpende revisjonen. Anskaffelser i Helsedirektoratet Riksrevisjonen har de siste årene hatt merknader til Helsedirektoratets manglende etterlevelse av lov om off entlige anskaff elser. Dette omfatter rutiner for kontraktsoppfølging, manglende anskaffelsesprotokoller og manglende begrunnelser for direkte anskaffelser. Revisjonen har for 2011 foretatt analyser og dokumentgjennomgåelse av protokoller, kontrakter og utskrifter fra arkivet for 16 av Helsedirektoratets anskaffelser. Felles for anskaffelsene er at de er fra leverandører som har levert varer og tjenester for mer enn kr til direktoratet. Samlet utgjør anskaffelsene ca. 40,6 mill. kroner. Riksrevisjonens gjennomgåelse viser ikke brudd på anskaffelsesregelverket for Saken avsluttes. 4 Riksrevisjonens bemerkninger 4.1 Ikke reviderbart regnskap for Helsedirektoratet Riksrevisjonen konstaterer at Helsedirektoratet for tredje året på rad ikke har et reviderbart regnskap. Det er ikke mulig å gjennomføre revisjonshandlinger og innhente bevis som anses nødvendig for å bekrefte at regnskapet for HELFO ikke inneholder vesentlige feil eller mangler. Svakhetene knytter seg til manglende sporbarhet og mangelfulle avstemminger mellom fagsystemer og økonomisystemet. Riksrevisjonen er kjent med at det er igangsatt et flerårig utviklingsarbeid for å sikre tilfredsstillende løsninger for stønadsregnskapet, med toveis sporbarhet på alle transaksjoner og mulighet for å foreta aggregerte kontroller. I påvente av nye systemer, må det legges større vekt på kompenserende kontroller for å sikre at det avlegges et reviderbart regnskap. Revisjonen viser at kvaliteten på disse kontrollene i dag ikke er tilfredsstillende. Riksrevisjonen peker på at verken Helse- og omsorgsdepartementet eller Helsedirektoratet i sin styring har lykkes med å få til nødvendige endringer slik at Helsedirektoratet kan avlegge et reviderbart regnskap for HELFO. HELFOs regnskap utgjør i mrd. kroner av Helsedirektoratets totale regnskap på 36 mrd. kroner. Riksrevisjonen stiller spørsmål om hvordan departementet vil sikre seg at Helsedirektoratet for 2012 kan avlegge et reviderbart regnskap. 4.2 Svakheter i styringen av Pasientskadenemnda Riksrevisjonen merker seg at det har vært en økning i gjennomsnittlig saksbehandlingstid ved Pasientskadenemnda de to siste årene. Målet for saksbehandlingstid slik det er satt i tildelingsbrevet for 2011 er ikke nådd. Pasientskadenemda er klageorgan for saker behandlet hos Norsk pasientskadeerstatning. Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte i Innst. 104 S ( ) at tre til fire års behandlingstid for søknader om erstatning er for lang tid, og at arbeidet må tilrettelegges for å redusere saksbehandlingstiden betydelig. Saksbehandlingstiden ved Norsk pasientskadeerstatning er redusert i Likevel er den gjennomsnittlige samlede saksbehandlingstiden 3,2 år for erstatningssaker som blir anket inn for Pasientskadenemnda. Riksrevisjonen konstaterer at den totale ventetiden for brukerne fortsatt ikke er på et akseptabelt nivå. Riksrevisjonen stiller spørsmål om hvilke tiltak Helse- og omsorgsdepartementet vil iverksette for å få ned den samlede saksbehandlingstiden. 5 Svar fra Helse- og omsorgsdepartementet Saken har vært forelagt Helse- og omsorgsdepartementet, og statsråden har i brev av 16. august 2012 svart: "Departementet viser til brev fra Riksrevisjonen av 25. juni med resultatet av den årlige revisjon og kontroll. Ikke reviderbart regnskap for Helsedirektoratet Departementet ser alvorlig på at det ikke er mulig å gjennomføre revisjonshandlinger og innhente bevis som anses nødvendig for å bekrefte at regnskapet for HELFO ikke inneholder vesentlige feil eller mangler. Svakhetene knytter seg til manglende sporbarhet og mangelfulle avstemminger mellom fagsystemer og økonomisystemer. Helsedirektoratet har igangsatt et omfattende flerårig utviklingsprosjekt for utvikling av nye elektroniske fag- og økonomisystemer i HELFO, som kan erstatte de systemer som i dag blir levert av 108 Dokument 1 ( ) Helse- og omsorgsdepartementet

5 NAV. Etablering av slike systemer skal gjøre det mulig å foreta aggregerte kontroller i henhold til krav i Bestemmelser om økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003 med endringer senest 8. juni 2010 (økonomibestemmelsene). I påvente av nye elektroniske systemer gjennomfører Helsedirektoratet kompenserende manuelle kontroller. Etaten er i dialog med NAV om tilretteleggelse av rapporter som muliggjør manuelle avstemminger. HELFO har fastsatt rutinebeskrivelser for å forbedre økonomioppfølgingen, og arbeider med å løfte kompetansen i sine region enheter. Det er ansatt en egen controller i HELFO. Controllerfunksjonen vil bidra til å sikre at fastsatte manuelle rutiner blir fulgt opp og dokumentert. Departementet har merket seg Riksrevisjonenes uttalelse om at kvaliteten på de kompenserende kontrollene i dag ikke er tilfredsstillende. Antall saker og betalingstransaksjoner i regi av HELFO er meget omfattende. I styringsdialogen med Helsedirektoratet vil departementet stille krav til at virksomheten legger større vekt på kompenserende kontroller for å sikre at det av legges et reviderbart regnskap. I tildelingsbrevet til Helsedirektoratet for 2012, fikk direktoratet i oppgave å rapportere om fremdrift og risiko områder relatert til etablering av ny ITplattform. Dette er en oppfølging av styringskrav gitt i tidligere tildelingsbrev og etatsstyringsmøter. De ressursmessige og prioriteringsmessige konsekvenser knyttet til de systemmessige og manuelle tilpasninger, vil bli vurdert. Svakheter i styringen av Pasientskadenemnda Gjennom styringsdialogen er Helse- og omsorgsdepartementet kjent med den negative utviklingen i gjennomsnittlig saksbehandlingstid hos Pasientskadenemnda i Målet i tildelingsbrevet for 2011 ble ikke nådd. På kort sikt blir saksbehandlingstiden i Pasientskadenemnda i all vesentlighet bestemt av saksavviklingen i Norsk pasientskadeerstatning og andelen av sakene som blir anket inn for Pasientskadenemnda. Det tar tid å bygge opp en saksbehandlingskapasitet som står i rimelig forhold til en sterk vekst i antall innkomne saker. Departementet er tilfreds med den positive ut viklingen ved vekst i antall avviklede saker og nedgang i gjennomsnittlig saksbehandlingstid i Norsk pasientskadeerstatning. Departementet er imidlertid bekymret for utviklingen i saksbehandlingstiden i Pasientskadenemnda og den samlede gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i pasientskadeerstatningssaker. Pasientskadenemnda har rapportert om en betydelig vekst i antall avvik lede saker i første del av Det arbeides med ulike tiltak for å få ned saksbehandlingstiden i Pasientskadenemnda. Et av tiltakene er å utvide nemndas kapasitet. I Prop. 1 S ( ) ble det bevilget 5 mill. kroner til styrking av driftsrammen. I tillegg har departementet til vurdering et forslag fra Pasientskadenemnda til andre sammensetninger av nemndmedlemmer til behandling av saker som ikke krever deltakelse med fem nemndmedlemmer. Det vurderes også å utvide delegasjonsfullmakten fra nemnda til nemndas sekretariat. De ressursmessige og prioriteringsmessige konsekvensene av mulige tiltak vil bli vurdert. Tilskuddsforvaltning rettet mot kommunale mottakere Regelverkene for tilskudd til kommunalt rusarbeid og tilskudd til samhandlingstiltak ble endret i 2011 med klarere målsetting og kriterier for måloppnåelse. Rapporteringen er også endret. For tilskuddsordningene for kommunalt rusarbeid ble det utarbeidet et eget skjema for rapportering fra kommunene." 6 Riksrevisjonen uttaler Riksrevisjonen har avgitt elleve avsluttende revisjonsbrev uten merknad, og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til Helsedirektoratet. 6.1 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader Ikke reviderbart regnskap for Helsedirektoratet Riksrevisjonen mener det er svært alvorlig at Helsedirektoratet for tredje år på rad ikke har et reviderbart regnskap. Det er ikke mulig å gjennomføre revisjonshandlinger og innhente bevis som anses nødvendig for å bekrefte at den delen av regnskapet som gjelder Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) ikke inneholder vesentlige feil eller mangler. Svakhetene knytter seg til manglende sporbarhet og mangelfulle avstemminger mellom fagsystemer og økonomisystemet. Av direktoratets totale regnskap på 36 mrd. kroner utgjør HELFO 26 mrd. kroner. Riksrevisjonen merker seg at Helse- og omsorgsdepartementet i påvente av utvikling av nye elektroniske fag- og økonomisystemer i HELFO, vil følge opp direktoratets arbeid med etablering av kompen serende, Dokument 1 ( ) Helse- og omsorgsdepartementet 109

6 manuelle kontroller. Riksrevisjonen understreker betydningen av at departementet sikrer seg at tiltakene har en kvalitet og får en effekt som gjør at Helsedirektoratet kan avlegge et reviderbart regnskap for Oppfølging av tidligere rapporterte forhold Svakheter i styringen av Pasientskadenemnda Riksrevisjonen ser alvorlig på at det har vært en negativ utvikling i saksbehandlingstiden ved Pasientskadenemnda de to siste årene. Målet som ble satt for saksbehandlingstid i tildelingsbrevet for 2011, ble ikke nådd. 6.3 Forvaltningsrevisjoner Det gjøres for øvrig oppmerksom på at det for tiden gjennomføres forvaltningsrevisjoner om: elektronisk meldingsutveksling i Helse- og omsorgssektoren effektivitet og måloppnåelse i Helsedirektoratet produktivitet og effektivitet i spesialisthelsetjenesten utredninger av offentlige tiltak (samhandlingsreformen) Pasientskadenemnda er klageorgan for saker behandlet hos Norsk pasientskadeerstatning. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for brukere som anker erstatningssaker inn for Pasientskadenemnda er 3,2 år. Lang saksbehandlingstid kan få økonomiske konsekvenser, samt innebære en betydelig tilleggsbelastning for den enkelte søker. Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte i Innst. 104 S ( ) at tre til fire års behandlingstid for søknader om erstatning er for lang tid, og at arbeidet må tilrettelegges for å redusere saksbehandlingstiden betydelig. Riksrevisjonen merker seg at departementet viser til flere tiltak som det arbeides med for å redusere saksbehandlingstiden hos Pasientskadenemnda. Budsjettrammen er økt, og det er foreslått endringer av nemndsammensetninger og utvidede fullmakter for nemndene. Riksrevisjonen forutsetter at Helse- og omsorgsdepartementet følger opp at tiltakene som forventet reduserer den samlede ventetiden for brukerne til et akseptabelt nivå. Videre oppfølging av saken rapporteres særskilt til neste år. Følgende sak vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen: styring og intern kontroll av tilskuddsforvaltning i Helsedirektoratet Av tidligere rapporterte forhold er følgende avsluttet: anskaffelser i Helsedirektoratet 110 Dokument 1 ( ) Helse- og omsorgsdepartementet