FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:

Transkript

1 FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert: BERGEN KOMMUNE PLANNAVN: Laksevåg. Gnr. 151 Bnr. 196 m.fl. Johan Berentsens vei næringsbygg, Detaljregulering. Plannr: 1201_ Side 1 av 43

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG NØKKELOPPLYSNINGER BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET PLANPROSESSEN GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) UTREDNINGER I HHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET UTTALELSER OG MERKNADER FORSLAGSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR Side 2 av 43

3 SAMMENDRAG Planområdet ligger på Laksevåg omitt av Forsvarets ubåtbunkers, Laksevåg Senter, Industrihuset og parken med minnesmerket, og er en del av senterområdet S9 i gjeldende KPA. Forslagsstiller er eier av Johan Berentsensvei 38, og ønsker å tilrettelegge for kontorvirksomhet. Planforslaget innebærer i stor grad viderføring av en rekke forhold fra gjeldende reguleringsplan, men de viktigste endringene knyttes til forslagstiller sin tomt, og omfatter utvidelse av arealformål til å omfatte kontor, øke maks tillatt byggehøyde, samt avklare parkering og trafikksituasjon ovenfor Laksevåg Senter. Johan Berentsens vei 38 er i gjeldende plan regulert til industri og lager med maks byggehøyde +22,9m, dvs 3 etg. Planforslaget foreslår å øke byggehøyden til maks +29m, dvs en økning på ca 6m, og vil da åpne for maks 5 etg. En slik maks byggehøyde vil sammenfalle med maks byggehøyde for Tilbygg Laksevåg fra gjeldende plan samt idig som det er lavere enn Industrihuset som er regulert til maks 6 etg i gjeldende plan. Planforslaget innebærer at nytt bygg dekker inn parkeringsbehov innhomhus på byggets bakkeplan, mens de øvrige etasjer benyttes hovedsaklig for kontorvirksomhet. Videre innebærer planforslaget at kjøreveger og avkjørsler er felles for både Johan Berentsens vei 38 og Laksevåg Senter for å tilrettelegge for størst mulig grad av trafikal flyt, oversiktlighet og effektiv bruk av veiarealer. Tomten har tidligere hatt ulike eiere, og forskjellige bruksområder har omfattet garasje, industri, forretning og kontor og bolig. Planforslaget med utvidelse av arealformål fra dagens industri/lager til kontor/industri/lager representerer derfor i så måte ikke en vesentlig endret arealbruk ifht tidligere virksomheter. Det er gjennomført en grundig kulturminnedokumentasjon og ROS-analyse som del av planprosessen, og disse er lagt til grunn for vurdering av planforslag. Planforslaget er vurdet til å ikke medføre uheldige konsekvenser eller virkninger på kulturminner, øvrige bygg og omgivelser samt naboer. ROS-analysen har avdekket enkelte tiltaksforpliktende risikoer knyttet til skråning og skredfare, setninger og forurenset byggegrunn, og er håndtert gjennom planbestemmelser. En vurdering av planforslaget ifht overordnede planer viser at planen er i samsvar med og bidrar til realisering av overordnede arel- og miljømål, knyttet til bærekraftig næringsutvikling i nærheten av hovedtrafikkåre, effektiv arealutnyttelse samt fortetting og styrking av sentrumsområdet Laksevåg. Side 3 av 43

4 1. NØKKELOPPLYSNINGER Bydel Laksevåg Gårdsnavn (adresse i sentrum) Johan Berentsens vei 38 Gårdsnr./bruksnr. Gnr.151, Bnr. 196 Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) Senterområde S9: Laksevåg lokalsenter Forslagstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Per O Moe Maskinforretning AS-Ole Moe Per O Moe Maskinforretning AS-Ole Moe 3RW arkitekter Ny plans hovedformål Kontor/Industri/Lager Planområdets areal i daa 3.73 daa. Grad av utnytting 451% (for Johan Berentsens vei 38) Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal (BRA) BRA for K/I/L: 1970m2 Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Byggehøyder, utvidet arealbruk, avklaring av parkering og felles kjøreveger. Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) nei Konsekvensutredningsplikt (j/n) nei Kunngjøring oppstart, dato Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt.(j/n) nei 2. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Bakgrunn Planarbeidet er startet opp basert på følgende intensjoner: Formålsendring/-utvidelse: Johan Berentsensvei 38 reguleres fra dagens Industri/Lager til Kontor/Industri/Lager (K/I/L). Øke maks tillatt byggehøyde: Johan Berentsensvei 38 reguleres fra +22,99 i eksisterende reguleringsplan til +29 i ny regulering. Dette innebærer en en økning på ca 6 meter, dvs fra dagens 3 etg til maks 5 etg. Avklaring omkring felles adkomst/parkering mot Laksevåg Senter: Innomhus parkering på bakkeplan i nytt kontorbygg K/I/L. Søndre og nordre avkjørsler, øvrig kjøreveg samt vareleveringsareal er felles for både Laksevåg Senter og Johan Berentsensvei 38 med den hensikt å etablere fleksibilitet og trafikal flyt gjennom planområdet. Overordned målsetting Den overordnede målsetting med planarbeidet er følgende: 1. Realisering av forslagstillers planforslag. 2. Muliggjøre variert og økt næringsetablering innenfor planområdet. 3. Bidra til arealfortetting og høyere utnyttelse innenfor Senterområdet/bydelen Laksevåg. Side 4 av 43

5 4. PLANPROSESSEN Frem til dags dato har planprosessen omfattet følgende moment: Oppstartsmøte med Bergen Kommune Planen ble på oppstartsmøte vurdert i forhold til forskrift for konsekvensutredning, men i samråd med kommunal etat ble det konkludert med at planen ikke skal konsekvensutredes. Planen har verken et omfang som medfører automatisk konsekvensutredning eller har så vesentlige virkninger på miljø og samfunn at konsekvensutredning er nødvendig. Varsel om oppstart av planarbeid ble sendt naboer/ grunneiere og offentlige og private instanser Kunngjøring annonsert i BT og BA Merknadsfrist Enkelte uttalelser ankom etter fristen etter avtale, siste uttalelse fra Fylkeskommunen datert ankom plankonsulent Bestilling av undervegsmøte med kommunen oversendt Undervegsmøte med Bergen kommune Prøveinnsending til Bergen kommune Levering av planforslag til 1.gangsbehandling Beslutning offentlig ettersyn Utlegging offentlig ettersyn Merknadsmøte med Bergen kommune Levering av planforslag til 2.gangsbehandling GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER Fylkesplan Gjeldende Fylkesplan for Hordaland (forlenget inntil videre, jfr nettside) har følgende areal- og miljømål: Lokalisering av bustader, næringsverksemd og tenesteyting skal skje med omsyn til effektiv arealutnytting og energibruk og lågast mogleg transportbehov, særleg i Bergensregionen. Videre fremheves Bærekraftig næringsutvikling gjennom å Prioritere eigna område og 1 areal på land og sjø for næringsutvikling. 0F Fylkesplanen har følgende arealpolitiske retningslinjer knyttet til stedsutvikling og senterstruktur: Utbygging i storbyregionen skal vera energi- og arealøkonomisk langs dei 2 sentrale transportkorridorane og knutepunkta. 1F Regional planstrategi Regional planstrategi for Hordaland fastslår at det knyttes utfordringer til å innfri forventede fremtidig etterspørsel etter næringsareal mot sentrale områder: Arealreserven i Bergensregionen er ikkje stor nok til å dekkje denne trongen i tida framover 3 (...) Det vil vere viktig å jobbe for å finne tilstrekkeleg næringsareal (...). 2F 1 Fylkesplan for Hordaland , Kap. 8.2 Areal og miljø 2 Ibid., Kap. 8.3 Arealpolitiske retninglinjer 3 Hordaland skaper verdier - Regional planstrategi for Hordaland Kap.4.5 Næring Side 5 av 43

6 Kommuneplanens arealdel - KPA Det er p.t under utarbeidelse ny KPA for Bergen, men Inntil nødvendige avklaringer mhp innsigelser og høring er på plass, vil saksbehandlingen forholde seg til Kommuneplanens arealdel F4 Den nye Kommuneplanens arealdel 2010 ble vedtatt i bystyret 17.oktober 2011, og er derfor relevant å se i sammenheng med områdevurderinger og argumentasjon omkring dette. I gjeldende og i forslag til ny kommuneplan (KPA) er nærområdet vist som senterområde S9: Laksevåg lokalsenter. På overordnet nivå angir gjeldende KPA følgende maksimale byggehøyder og arealutnyttelse for senterområder/lokalsentra (pkt 22): 3-5 etasjer, maksimalt 16 meter, %-TU=250%. Kartutsnittet under viser plassering av Senterområde S9 og øvrige deler av Laksevågneset med tilhørende næringsformål (I/K/L). Ref Kapitel Regeleringsplan (lenger ned i planbeskrivelsen) så viser reguleringsplankartet hvordan gjeldende reguleringsplan omfatter både Senterområdet samt deler av næringsarealene på Laksevågneset, dvs Industrihuset som inngår i felt I/K/L6 i KPA (både gjeldende og i ny KPA). Kommuneplanen sier følgende om Industruhuset og feltet det ligger innenfor I/K/L6: Fra Kirkebukten til Laksevågsneset bør 5 området opprettholdes som mest mulig rene næringsområder 4F Utsnitt fra KPA Videre sier gjeldende KPA følgende om arealer for Industri, kontor og lager: Nye næringsområder skal prioriteres for virksomheter som gir høy utnyttelsesgrad i form av arbeidsplasser og som kan medvirke til positive ringvirkninger i form av nyetableringer. (...) KPA , kap. 25 Industri, kontor og lagerområder. Side 6 av 43

7 Næringsområdene nord for Puddefjordsbroen (Laksevåg, Dokken og Nøstet) skal beholdes 6 som næringsområder i planperioden (12 år).5f Bestemmelsene i ny KPA sier følgende om næringsbebyggelse: Det er et overordnet mål å øke utnyttelsen av sentralt beliggende næringsområder ved de viktigste kollektivaksene. I 7 disse områdene prioriteres næringer med høy tetthet av arbeidsplasser. 6F Kommundelplan Bergen Indre Havn Planområdet grenser til Laksevågneset og delområdet 8 i Kommunedelplan Bergen indre Havn, se kart under. Byggeområdene I/K/L 5 og I/K/L 6 tilgrenser til planområdet og er regulert til industri, kontor og lagerformål. Bestemmelsene sier følgende om Laksevågneset og videre utvikling av området: Laksevågneset skal opprettholdes og styrkes for maritimt rettet og annen type Næringsvirksomhet. (...) Arealene ytterst på Laksevågneset reserveres for tyngre funksjoner som industri/lager og havn, mens arealene nærmest veien i tillegg kan ha lettere næring som 8 kontor og service. 7F Plankart for delområde 8 Laksevågneset 6 Ibid. 7 KPA 2010, Kap. 22 Næringsbebyggelse (Industri, Kontor og Lager) 8 Kommunedelplan Bergen Indre Havn, Laksevågneset, s.26 Side 7 av 43

8 Reguleringsplan Planområdet er innenfor gjeldende reguleringsplan regulert til industri/lager (I1), ulike fellesområder for Laksevåg Senter samt felles kjørevei (Johan Berentsensvei). Fellesområder omfatter Felles adkomst/parkering (Fe29), Felles varelevering (Fe32, Fe33), Felles grøntområde (Fe30, Fe31, Fe34, Fe35) og Felles lekeareal/uteoppholdsareal (Fe53). Reguleringsbestemmelsene fastsetter for byggeområdet I1 at tomteutnyttelsen skal være lik den eksisterende. Plankartet angir et fotavtrykk på 442,6 m2 og maks mønehøyde på +22,99m, hvilket åpner for totalt 3 etg. Gjeldende reguleringsplan med avgrenset planområde Side 8 av 43

9 6. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) Beliggenhet Planområdet inngår i bydelen Laksevåg og sokner til skolekretsen Laksevåg Sentrum/Laksevågneset. På overordnet nivå har planområdet beliggenhet mellom Kringsjåveien (Fylkesvei) mot vest og Johan Berentsens vei (Kommunevei) mot øst. Oversiktskart over Laksevåg Nærmeste tilgrensende områder omfatter Laksevåg Kjøpesenter mot sør, eksisterende boligbebyggelse og park mot vest, Laksevåg Industrihus mot nord og Forsvarets Ubåtbunker mot øst. Innenfor nærområdet representerer Laksevåg Senter det største handelsstedet og tilbudet innenfor bydelen. Holen kombinerte barne- og ungdomsskole har beliggenhet vest for planområdet rett over Kringsjåveien. Avgrensning Planområdets avgrensing omfattet opprinnelig et større område, men ble redusert etter innkomne merknader etter offentlig ettersyn og merknadsmøte med kommunen. Den opprinnelige plannavgrensingen ble fastsatt i forbindelse med oppstartsmøte etter anbefalinger fra kommunal fagetat og omfattet følgende: Side 9 av 43

10 Tilbygg Laksevåg Senter inkl. varelevering. Fellesområder inkl. adkomst/parkering, grøntområder og lekeplass. Eksisterende industri/lagerbygg. Plankonsulent/forslagstiller oversendte en henstilling til kommunen om muligheten for reduksjon av planområdet ved å utelate det nye tilbygget til Laksevåg Senter. Planområdets avgrensing ble opprettholdt med henvisning til ønske om helhetlig vurdering av parkerings- og adkomstløsningene i området. Kommunen har imidlertid understreket at områdeavgrensningen kan justeres (reduseres) på et senere tidspunkt hvis det viser seg at det ikke er nødvendig å ta med hele det anbefalte området. Etter offentlig ettersyn og merknadsmøte med Bergen kommune, ble det foreslått fra Kommunen om å redusere planområdet ved å ta ut Tilbygg Laksevåg Senter (F/K1), f_32 og B4. Bakgrunnen for dette var at Fylkesmannen hadde varslet innsigelse pga for høy parkeringsdekning på tidligere regulering av Tilbygg Laksevåg Senter. Ved å ta ut Tilbygg Laksevåg Senter fra planområdet falt begrunnelsen for innsigelsen bort. Forslagstiller og plankonsulent var enige i forslaget da intensjonen med planforslaget knyttes til Johan Berentsens vei 38 og omfatter ikke Tilbygg Laksevåg Senter. Tilstøtende arealers bruk/status De viktigste reguleringsformålene i nærområdet til planområdet er følgende: Langs Kringsjåveien er byggeområdet B2 regulert til Boliger og B3-6 regulert til Blokkbebyggelse. Langs Kringsjåveien er området K1, F/K1 og F/K2 regulert til hhv Kontor og Forretning/Kontor. F/K1 Laksveåg senter er nærmeste nabo til tiltakhavers bygg (I1) med planlagt utvidelse av eksisterende senter mot nord. Vest for planområdet er friområdet P1regulert til Park. Nord for planområdet er Industrihuset regulert til bolig/industri/kontor (B/I/K1). Fellesområdet Fe29 mellom I1 og F/K1 er regulert til felles adkomst/parkering. Det tilstøtende området fremstår som todelt i forhold til bruk og reguleringsformål. Kartet under illustrerer en slik todeling, hvor grensen kan trekkes langs Kringsjåveien. Kringsjåveien er en fylkesvei (582) og har dermed høy trafikkfrekvens og støyeksponering mot omgivelser. Området sørvest for Kringsjåveien består i hovedsak av et blandet boligområde med liten grad av annen virksomhet. Langs Kringsjåveien ligger 4 større boligblokker med høy arealutnyttelse samtidig som de er eksponert for støy fra hovedveien. Lenger vekk fra Kringsjåveien mot sør og vest preges boligområdet i større grad av mindre boliger hvor tilhørende private hager dekker behovet for utearal, samtidig som de har noe mindre støyeksponering fra hovedveien. Mindre tilkomstveier sikrer gjennomfart og adkomst. Området øst for Kringsjåveien består av en blanding av næring, industri og lager, og domineres av større bygningsvolum. Uteområdene består hovedsaklig av parkeringsflater eller grov utendørslagring som betjener de ulike virksomhetene. Kommunale veier sikrer gjennomfart og adkomst til de ulike næringsområdene. Området nærmest Kringsjåveien er i størst grad preget av utadvent handelsvirksomhet, særlig knyttet til Laksevåg senter, mens området lenger nordøst mot Laksevågneset er i større grad preget av innadvendt industriproduksjon og lager. Side 10 av 43

11 Todeling av nærområdet Gjeldende reguleringsplan er avgrenset mot sør langs den samme områdedelingen, og omfatter derfor den mest utadvendte handel- og næringsvirksomheten langs Kringsjåveien. Eksisterende bebyggelse Eksisterende bebyggelse kan sorteres blant en håndfull ulike bygningstypologier. Følgende typologier kan knyttes til hovedområdene omtalt i forrige kapitel (blandet boligområde og blandet næringsområde) : Området sør for Kringsjåveien er dominert av eneboliger og flermannsboliger på 2-3 etg, med blandede møneretninger. Innenfor boligområdet er Holen Skole lokalisert, bestående av 2-3 etg og møneretning som omkranser indre gårdsrom. Langs Kringsjåveien er det lokalisert 4 lamellblokker med 4-5 etg og møneretning som følger Kringsjåveien. Rett nord for Kringsjåveien er det lokalisert flere større bygningsvolumer tilpasset blandede formål som handel/forretning/kontor/forretning. De har alle 3-4 etg med møneretning som tilnærmet følger Kringsjåveien. Området lenger mot nord består av grovere bygningsmasse tilpasset ulike arealkrevende næringsformer som industri/lager. Unntaket er Forsvarets ubåtbunker som er en militærhistorisk betongbunker som fortsatt er i aktiv bruk. De største byggene har 2-3 etg med enten flatt tak eller møneretning mot fjorden. Side 11 av 43

12 Eksisterende bebyggelse Kartet over viser de omtalte områdene med ulik bebyggelse, samtidig som de grå områdene indikerer inadrettet bebyggelse/virksomhet, mens de lyse områdene indikerer utadvendt/åpen bebyggelse/virksomhet. Topografi/landskapstrekk Den områdevise todelingen som er omtalt tidligere, kommer også til uttryk gjennom stedets topografi, gjennom de overordnede landskapstrekkene flaten og skråningen. Planområdet har sin lokalisering nord for Damsgårdfjellet og sør for fjorden, og kan beskrives gjennom 4 landskapselementer: 1) Skrånende fjellside: Fra toppen av Damsgårdsfjellet i sør skråner fjellsiden ned mot Kringsjåveien. 2) Terrasseflate: Den skrånende fjellsiden brytes av en langsgående terrasseflate som følger Kringsjåveien. 3) Skråning: Parallelt mellom Kringsjåveien og Johan Berentsensvei følger en bratt skråning. 4) Industriflate: Nedenfor skråningen ligger et utstrakt flateområde preget av industri og arealkrevende næring, som strekker seg mot Laksevågneset og fjorden. Overgangen mellom områdene er av svært ulik karakter. Mens fjellsiden og terrasseflaten er forbundet ved at de begge rommer boligfunskjoner, er terrasseflaten og industriflaten delvis atskilt gjennom den bratte skråningen. Terrasseflaten og skråningen kan sies å representere de mest karakteristiske landskapstrekkene i nærområdet, samtidig som de fortsetter videre i en større landskapssammenheng. Side 12 av 43

13 Topografi/landskapstrekk Solforhold Tilsvarende for øvrige deler av Laksevåg og Damsgård preges solforholdene av at fjellene mot sør skjermer for sola på deler av dagen. I sommermånenede har planområdet gode solforhold både morgen, dag og kveld, mens i vintermånende er solforholdene betydelig redusert grunnet Løvstakken, Damsgård og Lyderhorn. Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold Området er generelt preget av mindre vegetasjon, dyreliv og natur, og istedet dominert av veier, flater og bygningsmasser. Den viktigste vegetasjonen i området er hovedsaklig knyttet til parken med minnesmeret (P1 gjeldende reguleringsplan), og det mindre parkområdet med statue og lekeplass lenger øst langs Kringsjåveien (P2 gjeldende reguleringsplan). Grønne interesser De viktigste grønne opparbeidete arealene i nærområdet er vist på kartet under: Offentlig park med minnesmerke. Offentlige park med statue og lekeplass. Førstnevnte park er den viktigste grønne oppholds- og møteplassen i nærområdet. Den er lokalisert mellom to boligblokker (reguleringsområde B3 og B4) og avgrenses av Kringsjåveien mot vest og skråningen ned mot Johan Berentsvei i nord. Parken består av gressdekke, benkegrupper og minnesmerke. Fra parken har man (delvis) utsikt over byfjorden til Askøy i nord og Sandviksfjellet i øst. Tett vegetasjon og trær begrenser imidlertid mye av dagens utsikt. Parken er ikke tilrettelagt for lek eller andre aktiviteter for barn/ungdom, da dette begrenses av trafikkrisikoen mot hovedveien. Side 13 av 43

14 Parken med statue og lekeplass (øst) har god utsikt mot Bergen sentrum og byfjorden, men er preget av å være omringet av veier på 3 av 4 sider med dertil støyeksponering og luftforurensing. Grønne interesser og utsikt Det finnes en rekke verdifulle utsiktspunkter langs Kringsjåveien med utsikt mot byfjorden. Felles for disse punktene er at de består av små gløtt/åpninger mellom boligblokkene som er lokalisert tett på hovedveien, og de får derfor en stor verdi ved å utvide den romlige horisonten langs en svært trafikkert vei. Unntaket er Laksevåg senter har en mønehøyde som medfører at utsiken mellom boligblokk B4 og B5 blir vesentlig redusert. Kulturminneverdier Det er gjennomført en grundig kulturminnedokumentasjon for planområdet og nærområdet, som viser at det er svært liten eller ingen sannsynlighet for at det finnes arkeologiske kulturminner i bakken innenfor planområdet. Dette skyldes særlig landhevingen og endring av sjølinje, historisk lokalisering av bygg, kaiutfylling, bombingen i 1944 og identifiserte verdier i landsverneplanen fra Nærområdet omfatter imidlertid følgende kulturminner: Ubåtbunkersen er et krigsminne med vernestatus, dvs bygget er et forskriftsfredet kulturminne som inngår i Landsverneplanen for Forsvaret. Vedtaket ble gjort i 2004 og er av såkalt verneklasse 1. Pga forskriftsfredningen representerer bunkersen et smalt definert kulturminne. Parken med kulturminne inngår i krigshistorien på Laksevåg og er forbundet med bombingen i 1944, selve minnesmerket ble reist i Parken og minnesmerket er vurdert ifht kulturminnelovens 1 og 2, og har dermed en bred definert status. Se kulturminnedokumentasjonen for utfyllende beskrivelser, drøftinger og vurderinger. Side 14 av 43

15 Kulturminner Vei og trafikkforhold Planområdet grenser til følgende to veisystemer: Johan Berentsvei Kommunal vei Kringsjåveien Fylkesvei 582 Nord for planområdet sørger Johan Berentsvei for tilkomst og gjennomfart til Laksevåg senter, Ubåtbunkeren, Industrihuset, tiltakhavers bygg (I1) i tillegg til øvrig bygningsmasse. Den har 2 felt for trafikk i begge retninger. Fortau er opparbeidet på søndre side av veien fra krysset ved Kringsjåveien frem mot Industrihuset, mens fortau på nordre side av veien strekker seg fra samme kryss og nesten frem til ubåtbunkersen. Veien er altså tilpasset for og har størst kapasitet på strekningen fra Kringsjåveien og frem til Laksevåg Senter, og middels kapasitet frem til Industrihuset. Trafikksikkerhet for myke trafikkanter har en lavere standard gjennom planområdet. Sør for planområdet ligger Kringsjåveien - fylkesvei som går fra Lyngbø til Sørås. I følge statens vegvesen så hadde veien en ÅDT (Årlig Døgn Trafikk) på passering i F9 Av dette utgjør 833 passeringer eller 7 % tungtransport. Veien har 2 felt for trafikk i begge retninger og fortau er opparbeidet på både nordre og søndre side av veien. Veien har sykkelfelt i begge retninger og fotgjengeroverganger med trafikklys. I tillegg er det flere busstopp i nærområdet til planområdet. Fylkesveien har derfor stor trafikkbelastning samtidig som den håndterer både myke og harde trafikkanter. 9 Side 15 av 43

16 Vei og trafikkforhold Mellom fylkesvei og kommunal vei er det tre steder hvor fotgjengere kan bevege seg mellom øvre og nedre veisystem på tverrs av skråningen, se kart over. Støy Planområdet og øvrige deler av Laksevåg er eksponert for betydelig støy fra både Kringsjåveien og fra industrivirksomheten på Laksevågneset, se kart under. I særlig stor grad er boligblokkene langs Kringsjåveien eksponert for Støy fra både veien og fra industrien på Laksevågneset, på hhv hver side av boligblokkene. Boligblokkene langs Kringsjåveien fungerer også som reflektorer ved at de reflekterer endel av trafikkstøyen tilbake og mot boligområdet. De enkelte mellomrommene mellom blokkene vil slippe noe støy ned mot flaten nedenfor Kringsjåveien, samtidig som vegetasjonsbeltet langs skråningen også vil bidra til noe absorbering av støyen. Side 16 av 43

17 Støy fra Kringsjåveien og industrien på Laksevågneset Offentlig kommunikasjon/ kollektivdekning Planområdet ligger nær hovedtrase for trafikk og offentlig kommunikasjon langs Kringsjåveien, med kort avstand til flere bussholdeplasser. De nærmeste holdeplassene ligger ved Parken med minnesmerket, og har flere busslinjer som passerer med høy hyppighet og god kollektivdekning. Vann og avløp Det går idag kommunale VA-ledninger gjennom planområdet med trase under tiltakhavers bygning (I1) på tvers av kvotene, samt felles vannledninger går også langs kvotene foran bygningen. Rett utenfor tiltakhavers bygg er det lokalisert overløpspunkt og flere kummer som er tilkoblet felles avløpssystem med fall på tvers av kvotene. VA-rammeplan bekrefter at ledningsnettet for VA i område er godt, med muligheter for tilkobling samt at det er tilstrekkelig med brannvannsuttak i området. Energi Området ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme, ref. kart fra BKK9F10. Privat og offentlig servicetilbud Planområdet ligger innenfor Senterområde S9 i Kommuneplanen og Laksevåg Senter omfatter et bredt tilbud av dagligvarer, post, apotek, frisør, velvære, treningsenter etc. Lege og helsetjenester finnes i et tilgrensede bygg øst for Laksevåg Senter i tillegg til større tilbud på Damsgård Side 17 av 43

18 Risiko og sårbarhet Det er gjennomført en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) av plankonsulenten for å avdekke forhold og hendelser knyttet til planforslaget som er tiltaksforpliktende, samt vurdere behovet for videre utredninger og tiltaksplaner i forbindelse med fremtidig bygging og søknad om tiltak. ROS-analysen har undersøkt et utvalg hendelser innenfor følgende 3 grupper: (A) Naturrelaterte hendelser, (B) Virkomshetsrelaterte hendelser og (C) Infrastrukturrelaterte hendelser. Hendelsene representerer potensielle risiko som følger av eller som kan få konsekvenser for planforslaget. Det redegjøres her for de forholdene eller hendelsene som er vurdert til å være mellom mindre sannsynlig (2 poeng) til svært sannsynlig (5 poeng), dvs alt som er høyere enn ikke/lite sannsynlig (1poeng). Se ROS-analyse for utfyllende beskrivelse. A1 Sterk vind 4 A2 Store nedbørsmengder 4 A13 Steinras/-sprang 3 A7 Overvann 2 A13 Steinras/-sprang 3 På bakgrunn av data fra met.no er det meget sannsynlig at det kan forekomme sterk vind På bakgrunn av data fra met.no er det meget sannsynlig å forekomme store nedbørsmengder Det er påvist steinsprang vest for bydel Laksevåg, mot Nygård. Da dette er utenfor planområdet innebærer dette ingen sannsynlige hendelser. Pga bratt skrent/stor helningsgrad i skråning vest for tomt/planområdet vurderes steinras som sannsynlig. Innenfor planområdet er det lokalisert flere kummer samt overløp som er tilknyttet en kryssende felles avløpsledning. I tillegg ligger storparten av planområdet høyere enn omkringliggende områder. Planlagt fremtidig virksomhet vil ikke redusere vegetasjonsområder eller øke signifikant bebygd areal, og det er derfor mindre sannsynlig at overvann vil øke. Det er påvist steinsprang vest for bydel Laksevåg, mot Nygård. Da dette er utenfor planområdet innebærer dette lite/ingen sannsynlige hendelser. Pga bratt skrent/stor helningsgrad i skråning vest for tomt/planområdet vurderes steinras som sannsynlig. A15 Setninger 4 Planområdet omfatter delvis gammelt industriområde, og er det er meget sannsynlig at grunnen omfatter gamle utfyllinger. A16 Utglidninger 3 Tilsvarende over. Planlagt nytt formål knyttet til virksomheten B1 Brannfare 2 vurderes å medføre mindre sannsynlighet for brannfare Side 18 av 43

19 B10 Kjemikalieutslipp 4 B11 Branntomt 4 B13 Støy 5 Det er ikke registrert bedrifter i nærområdet som har innrapporte årlige utslipp til Klif eller fylkesmannen. Planområdet ligger imidlertid innenfor kommunens aktsomhetsområde 1 i kommunens aktsomhetskart, med nærhet til/innenfor tidligere industriområde, dvs at det er meget sannsynlig med forurenset grunn. Tidligere branntom tilisier at det er meget sannsynlig med forurenset grunnforhold. Industrivirksomheten på Laksevågneset er en kjent kilde til støyforurensing, og vurderes som en svært sannsynlige støykilde. C1 Trafikkulykker på vei 3 C2 Støv/Partikler 3 C3 Støy 2 Planrområdet vil berøres av et lavt antall kjøretøy som på daglig basis har sin til- og fra kjøring enten som besøkende eller kunder, og det vurderes som sannsynlig at det kan inntreffe trafikkulykker. Trafikken langs Kringsjåveien representerer en sannsynlig støv/partikkel forurensingskilde, spesielt i vintermåneder med økte støv- og partikkelkonsentrasjoner grunnet piggdekk. Trafikken langs Kringsjåveien representerer en sannsynlig støyforurensingskilde. Planområdets beliggenhet lavere i terrenget og nedenfor park og boligblokker, medfører imidlertid at Kringsjåveien vurderes som en mindre sannsynlig støykilde ovenfor planområdet. C4 Lukt 2 C6 Vei 4 Trafikken langs Kringsjåveien representerer en relevant luktforurensingskilde. Planområdets beliggenhet lavere i terrenget og nedenfor park og boligblokker, gjør at Kringsjåveien vurderes som en mindre sannsynlig luktkilde. På Kringsjåveien er det kartlagt 1 trafikkulykke med dødsfall nordover mot Gravdal/Nygård og 2 trafikkulykker med dødsfall sørover ved Damsgård, begge inntruffet innen siste 10 år. Trafikkulykker med lettere skadde har inntruffet med en jevn spredning langs hele Kringsjåveien innen de siste 10 årene. Det vurderes som meget sannsynlig at det kan inntreffe fremtidige ulykker på nærliggende transportvei/-åre, men understrekes at dette ligger utenfor planområdet. C7 Sjø 3 Forsvarets ubåtbunker er lokalisert nord for planområdet mot fjorden samtidig som ulike industrivirksomheter er lokaliset på Laksevågneset og videre mot Damsgård. Disse virksomheten antas å medføre muligheten for ulike typer infrastrukturelle sårbarheter knyttet til sjø, men det legges til grunn at dette dekkes inn av aktørenes egne ROS analyser, beredskaps- og tiltaksplaner. Oppsummert vurderes det som sannsynlig at det kan inntreffe ulykker relatert til sjøen som transportveg. Side 19 av 43

20 Privatrettslige bindinger Foreligger ikke. 7. UTREDNINGER IHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Ikke aktuelt. Side 20 av 43

21 8. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Innledning Planforslaget omfatter følgende tre hovedpunkter med tilhørende argumentasjon: Formålsendring/-utvidelse: Johan Berentsensvei 38 reguleres fra dagens Industri/Lager til Kontor/Industri/Lager. En utvidelse av dagens reguleringsformål til også å omfatte kontor vil sammenfalle med omkringliggende bygg og arealformål innenfor gjeldende plan: F/K1 Laksevåg Senter og B/I/K1 Laksevåg Industrihus. Etablering av kontorvirksomhet i nytt bygg på Johan Berentsensvei 38 vil forsterke senterområdet på Lakesvåg ifht næringsetablering og bidra til økte arbeidsplasser, samt bidra til synergier knyttet til økt kundegrunnlag, sentrumskvaliteter og tilbud. Formålsendring/-utvidelse til Kontor vil gi minimal trafikkbelastning da nytt bygg omfatter et minimalt antall parkeringsplasser og vil ikke medføre press på utendørsarealer da parkering løses innvending på byggets bakkeplan. Øvrig tilkomst til bygget vil basere seg på sin nære beliggenhet langs hovedtrafikkvei med tilhørende hyppig offentlig kollektivtransport. Det har tidligere i planprosessen vært undersøkt om nytt bygg også kan romme forretning/mindre handel, og opprinnelig ble dette kunngjort ved oppstart av planforslaget. Da dette vil generere mer trafikk til og fra området med tilhørende større parkeringsbehov, ble dette alternativet forlatt til fordel for å prioritere kontorvirksomhet. Øke maks tillatt byggehøyde: Johan Berentsensvei 38 reguleres fra +22,99 i eksisterende reguleringsplan til +29 i ny regulering, dvs en økning på ca 6meter. En økning på maks tillatt byggehøyde fra +22,99 i eksisterende reguleringsplan til +29 i ny regulering vil være nødvendig for at det skal være økonomisk hensiktsmessig å bygge nytt på tomten etter brannen i På bakgrunn av at etasjen på bakkeplan i nytt bygg vil bortgå til innomhus parkering og lager, samtidig som den aktuelle tomt er svært smal, vil det være lite økonomsk gunstig å gjennoppbygge et mindre bygg med kun gjenværende 2 etasjer til reellt bruksformål. Det argumenteres derfor med at maks tillatt byggehøyde bør økes med ca 6 meter for å sikre gjennomføringsevne knyttet til etablering av nytt bygg. Planforslaget med maks tillatt byggehøyde på +29 meter vil da sammenfalle med Tilbygg Laksevåg Senter, samtidig som planforslaget hensyntar park og minnesmerket gjennom ivaretagelse av utsikten derfra. Planforslaget vil bidra til fortetting i sentrumsområdet og anses som hensiktsmessig da det jfr Fylkesplaner er både en uttalt utfordring og behov for å anskaffe nye sentrumsnære næringsarealer. Fortettingen anses som bærekraftig da den etableres i nærhet til hovedfartsåre med god kollektivdekning. Avklaring omkring felles adkomst/parkering mot Laksevåg Senter: Nytt bygg på Johan Berentsensvei 38 vil dekke inn nødvendig parkeringsbehov i byggets bakkeplan, iht kommunens minstekrav for kontorbygg. Adkomst til området vil skje via både nordre og søndre avkjørsel, og skal være felles for både Johan Berentsensvei 38 og Laksevåg senter. For varelevering til hhv Johan Berentsensvei 38 og Laksevåg senter vil kjørveg mellom byggene være til felles benyttelse ifht manøvrering og adkomst. Søndre avkjørsel skal Side 21 av 43

22 være hovedadkomstvei til området grunnet veidimensjon og nærhet til Kringsjåveien, mens nordre avkjørsel vil håndtere tilkjøring til/fra nordlig retning langs Johan Berentsens vei. Det har i planarbeidet blitt undresøkt og utredet ulike løsninger for avkjørsel, trafikk og parkering, se utdypelse under trafikk kapittel. Reguleringsformål Tabellen under viser arealoversikt for ulike reguleringsformål med tilhørende underdeling av felt: Arealtabell planområdet Nr.1 Bebyggelse og anlegg Felt Formål m2 Felt m2 Lekeplass Ballbinge 289,1 BLK 289,1 Kontor/Lager/Industri 446,7 K/I/L 446,7 SUM 735,8 735, Nr.2 Samferdselsanlegg Felt Formål m2 Felt m2 Veg 1272,6 f_sv_1 399,4 f_sv_2 249,4 f_sv_3 251 f_sv_4 372,8 Kjøreveg 671 o_skv_1 560,5 o_skv_2 31,9 o_skv_3 78,6 Fortau 128,3 o_sf 42,9 o_sf 85,4 Gangveg/gangareal 35,7 f_sgg_1 12,5 f_sgg_2 23,2 Parkeringsplasser 209,1 f_spp 209,1 SUM 2316,7 2316, Nr.3 Grøntstruktur Felt Formål m2 Felt m2 Grøntstruktur 650,3 f_g_1 227,4 f_g_2 405,1 f_g_3 17,8 Park 27 GP 27 SUM 677,3 677,3 SUM SUM 3729,8 3729,8 Side 22 av 43

23 Følgende tabell viser BRA for hver etasje og samlet for bygg, og maksimalt tillatt tomteutnyttelse av Johan Berentsens vei 38 vist som %-BRA: Arealutnyttelse Johan Berentsensvei 38 m2 5.etg BRA 349,1 4.etg BRA 380,5 3.etg BRA 413,4 2.etg BRA 413,4 1.etg BRA BRA for bygning 413, Tomteareal for Johan Berentsensvei ,4 % BRA Bebyggelse og anlegg 451 % K/I/L Kontorbygg Grad av utnytting er regulert til %-BRA=451%, mens maks tillattt byggehøyde er satt til +29m. Denne byggehøyden og utnyttingsgraden gir rom for totalt 5 etasjer, hvorav bakkeplan benyttes for innomhus parkering. Tomten til Johan Berentsensvei 38 er idag en branntomt etter at bygget brant ned i 2007, og det er kun betongmur i grunnetasje som er gjenstående. Frem til brannen i 2007 stod det oppført et kombinert næringsbygg på 3 etasjer, inklusive loftsetasje, som på forskjellige tidspunkt var blitt benyttet til ulike formål som garasje, industri, forretning og kontor, ref. Kulturminnedokumentasjon. Planforslaget forutsetter at branntomten blir gjenstand for opprydding samt at tilhørende nedbrent betongmur i grunnetasjen blir sanert før oppføring av nybygg på tomten. Planforslaget representerer derfor en videreføring av tidligere bebyggelse og virksomhet, da byggeformen tilnærmet følger fotavtrykk til tidligere bygg og tomtens avgrensing. En økning av maks tillatt etasjer og byggehøyde vurderes som hensiktsmessig da det innebærer en tilpasning til næringsutvidelsen og høyden ved Tilbygg Laksevåg Senter. Samtidig vurderes byggehøyden som forsvarlig da høyden er tilpasset minnesmerket i parken og er lavere enn utsiktshøyden derfra. Lekeplass - Ballbinge Det er avsatt lekeplass ballbinge på f_blk, dette er regulert som felles areal for Laksevåg Senter. Formål og plasserring er en uendret videreføring fra gjeldende plan, og knyttes til tidligere vedtak. Feltnavn er endret etter innspill fra kommunen. Samferdsesanlegg og teknisk infrastruktur Trafikk veg, kjøreveg, fortau og avkjørsler Johan Berentsensvei er kommunal vei og regulert som offentlig kjøreveg o_skv_1. Planområdet omfatter også to mindre avkjørsler f_skv_2 og f_skv_3 fra Johan Berentsensvei og mot B/I/K1 og ubåtbunkers (begge er lokalisert utenfor planområdet mot nord). F_SKV_2 er felles adkomst/parkering for kontor- og industridel B I/K1 samt Side 23 av 43

24 ubåtbunkeren, mens F_SKV_3 er felles adkomst/parkering for bolig-, kontor- og industridel B/I/K1. Disse er videreført uendret fra gjeldende plan, bortsett fra at de er gitt nye feltnavn. Øvrige trafikkareal (f_sv_1, f_sv_2, f_sv_3 og f_sv_4) er regulert til felles vei for både F/K1 (Laksevåg Senter Tilbygg utenfor planområdet) og K/I/L1 for å sikre best mulig trafikkal flyt og oversikt for alle parter innenfor området. Forsvarets ubåtbunker (utenfor planområdet mot nord) skal også ha tilkomst over fellesveiene f_sv_1, f_sv_2, f_sv_3. Planområdet omfatter to avkjørsler fra Johan Berentsensvei; søndre avkjørsel f_sv_1 og nordre avkjørsel f_sv_2. Adkomst til F/K1 (Laksevåg Senter Tilbygg utenfor planområdet) og K/I/L skal skje via både nordre og søndre avkjørsel, og skal være felles for både Johan Berentsensvei 38 og Laksevåg senter. For varelevering til hhv Johan Berentsensvei 38 og Laksevåg senter vil veien mellom byggene være felles ifht manøvrering og adkomst. Søndre avkjørsel skal være hovedadkomstvei til området grunnet veidimensjon og nærhet til Kringsjåveien, mens nordre avkjørsel vil håndtere sekundær tilkjøring til/fra nordlig retning langs Johan Berentsens vei. Det har tidligere i planprosessen vært undersøkt ulike forhold og løsningsforslag for trafikk og avkjørsel, se dokumentene Trafikk og avkjørsel_notat, Trafikk og avkjørsel_svarbrev til 1.gangsbehandling og Trafikk og avkjørsel_svarbrev til 2.gangsbehandling. På bakgrunn av at kunngjøring av planarbeidet annonserte at de nye formålene for Johan Berentsensvei 38 skulle omfatte Kontor/Industri/Lager/Forretning, ble det mottat merknader fra Samferdselsetaten som tok høyde for en høyere trafikkmengde knyttet til forretning enn hva som ble tilfelle senere i planprosessen da Forretning frafalt som arealformål. Utover dette påpekte merknadene fra Samferdselsetaten at adkomstveien til I1 (gjeldende plan) skal reguleres fra offentlig vei til felles avkjørsel, trafikksikkerhet skal hensynstas samt at vegstandarden anbefales å oppgraderes ( bør ) etter gjeldende norm. Øvrige merknader knyttet til avkjørsler er todelte da de på den ene siden sier at Avkjørsler fra planområdet til Johan Berentsens vei må bygges ut etter gjeldende reguleringsplan , mens de på den andre siden sier at Avkjørsel skal bygges etter krav som er ifølge norm satt i Statens Vegvesen sin håndbok 017 (...). Det har derfor vært undersøkt ulike løsningsforslag for trafikk og avkjørsel, noe som bl.a har avdekket at dersom nordre avkjørsel skal få en betydelig standardøkning ref håndbok 017 med høyere svingradius (r=5 eller 6m) og avkjøring mot begge retninger på Johan Berentsensvei, vil dette medføre et større innhugg på opptil 10 meter av parkarealet P1 og dermed strekke seg et godt stykke utenfor planområdet i vestlig retning. På grunn av en smal og trang situasjon mellom broen over til ubåtbunkersen og fjellskråning mot parken, samt høydeforskjeller mellom Johan Berentsens vei, vil en oppgradert avkjørsel derfor påkreve en omfattende, buet skjæring inn mot park og skråning. Etter at arealformålet Forretning bortfalt i løpet av planprosessen, og det nye arealformålet Kontor vil generere minimalt med trafikk, har plankonsulent og veiingeniør derfor istedet anbefalt en videreføring av nordre avkjørsel fra gjeldende reguleringsplan. Dette samsvarer med merknad fra Samferdelsesetaten og svarbrev fra etaten mottat underveis i planarbeidet. Jfr mottat merknadsbrev fra Samferdselsetaten er nordre avkjørsel i planforslaget regulert til felles avkjørsel, i motsetning til gjeldende reguleringsplan hvor den var vist som offentlig vei. Utover formålsendringen er nordre avkjørsel videreført fra gjeldende plan. Tabellen under viser forventet trafikkøkning som følge av økt utnyttelsesgrad og endring i formålet for Johan Berentsensvei 38, fra I1 til K/I/L: Side 24 av 43

25 Trafikkoversikt estimat Biler Varelevering ÅDT Dagens formål I1 (før brann 2007) 4 biler pr dag/kveld 1 lastebil (LL) pr uke 6,0 Nytt formål K/I/L 1 8 biler pr dag/kveld 1 lastebil (LL) pr uke 11,7 Dagens situasjon har omfattet parkering av ca 2 biler i lomme på nordsiden av Johan Berentsensvei 38 samt parkering både foran byggets langside ved inngang og innomhus på bakkeplan. Inklusive ukentlig varelevering gir dette en estimert ÅDT=6. Fremtidig nytt formål K/I/L med ca 8 biler på innomhus parkering i byggets bakkeplan samt ukentlig varelevering gir en estimert ÅDT=11,7. På bakgrunn av at det ikke forventes en fremtidig høy ÅDT og betydelig økning av trafikk inn til området etter oppføring av nytt bygg på Johan Berentsens vei 38 sammenlignet med utnyttingsgraden for samme tomt i gjeldende reguleringsplan, er søndre avkjørsel undersøkt og vurdert til å tilfredstille fremtidig trafikksituasjon. Planforslaget innebærer derfor at søndre avkjørselsløsning fra gjeldende reguleringsplan videreføres samtidig som den skal benyttes som hovedadkomst til området grunnet nærhet til hovedveien Kringsjåveien. Plankonsulent og veiingeniør har i etterkant av offentlig ettersyn hatt dialog med Trafikketaten (tid.samferdselsetaten) for å få bekreftet at etaten aksepterer løsningsforslaget. Se vedlegg «Trafikk og avkjørsel. Svarbrev til 2.gangsbehandling»: «Trafikketaten kan akseptere forslaget om avkjørselesløsningene og begrunnelsen av disse, etter ovennevnte e- post og etter «Notat:Hentilling om løsning for trafikk og avkjørsel».» Illustrasjonen under viser hvordan det kan manøvres med lastebil for varelevering til K/I/L, ved adkomst via søndre avkjørsel. Det er lagt til grunn normert kjøretøystørrelse for liten lastebil. Som del av planprosessen er det utarbeidet og tinglyst avtale om veirett mellom tiltakhaver og eier av Laksevåg Senter for å avklare forhold omkring adkomst til K/I/L. Se Avtale veirett: «Gnr 151, bnr 196 skal ha veirett over Gnr 151, bnr 195, 180 og 183. Veiretten gis for at bnr Side 25 av 43

26 196 skal sikres adkomst fra Johan Berentsens vei, og ha nødvendige snu- og svingemuligheter i forbindelse med inn/utkjøring til og fra egen eiendom.» Avtalen om veiretter gir også Laksevåg Senter rett til å kjøre over eiendom til tiltakshaver, for å sikre best mulig trafikal flyt og fleksibilitet. Se Avtale veirett: «Gnr 151, bnr 180 og 195 skal ha veirett over Gnr 151, bnr 196. Veiretten gis for at bnr 180 og 195 skal gis snu- og svingemuligheter i forbindelse med inn/utkjøring til og fra egne eiendommer.» Ref merknader fra Samferdselsetaten har det også vært undersøkt løsninger og forhold knyttet til oppgradering av veistandard langs Johan Berentsens vei, se Trafikk og avkjørsel_notat. Dette har avdekket at dersom veistandard og fortau skal oppgraderes etter gjeldende norm, vil en økt fortausbredde langs sørlig kant av Johan Berentsens vei medføre en forskyvning av veien og dens senterlinje i nordlig retning og dermed medføre et brudd eller avvik mot de øvrige deler av Johan Berentsens vei som ligger utenfor planområdet. Plankonsulenten og veiingeniør har derfor anbefalt til samferdselsetaten at veistandard i gjeldende reguleringsplan videreføres, og at større sammenhengende deler av Johan Berentsens vei istedet bør behandles i en fremtidig overordnet plan som omfatter hele/større delev av Johan Berentsensvei. Samferdelsetaten er enige i denne vurderingen, se Trafikk og avkjørsel_svarbrev til 1.gangsbehandling. Johan Berentsens vei er tilrettelagt for myke trafikkanter gjennom sammenhengende gangveg/gangareal langs syd/vestsiden av veien. Fortau skal anlegges med en dimensjonsbredde på 2 2,5 m, i tillegg til nødvendig areal for skulder samt at opphøyde fotgjengerfelt skal anlegges der hvor gangveier krysser Johan Berentsens vei, se Illustrasjonsplan. Etter merknadsmøtet med kommunen ble det avtalt at plankonsulenten skulle undersøke om eksisterende nordre avkjørsel f_sv_2 er opparbeidet ifht reguleringen i gjeldende plan. Befaring og oppmåling på stedet avdekket ingen avvik mellom dimensjonering og plassering av avkjørsel og fortau opp mot gjeldendende plan. Parkering Nytt kontorbygg K/IL løser sitt behov for parkering på egen tomt gjennom innomhus parkering på bakkeplan. Laksevåg Senter (utenfor planområdet) dekker noe av sitt parkeringsbehov på f_spp. Dette er en videreføring fra gjeldende plan, men feltet har fått nytt navn. Det har tidligere i planarbeidet blitt undersøkt om det er mulig å etable et felles parkeringsareale for både K/I/L og F/K1 (utenfor planområdet) på et delt uteareale, men pga begrenset areal og usikkerhet knyttet til en slik samarbeidsløsning, ble det i samsvar med merknader fra Samferdselsetaten valgt en løsning med parkeringsplasser for K/I/L på privat grunn, dvs innomhus parkering på bakkeplan i nytt bygg. Parkeringsløsning for K/I/L innebærer å etablere innomhus parkeringsareal på bakkeplan i nytt bygg. Planområdet ligger innenfor sone P3 i KPA. Parkering skal anlegges i samsvar med meklingsresultatet mellom Bergen Kommune og Fylkesmannen. Dette innebærer følgende maks antall plasser for de aktuelle formål: o Kontor: 6 p-plasser og 7 sykkelplasser pr. 1000m2 BRA. o Industri: 5 p-plasser og 2 sykkelplasser pr. 1000m2 BRA. o Lager: 3 p-plasser og 2 sykkelplasser pr. 1000m2 BRA Side 26 av 43

27 Grøntstruktur Planområdet har flere arealer med grønstruktur, hvor f_g_1 og f_g_2 er felles grøntstruktur for F/K1 Laksevåg senter (utenfor planområdet), mens f_g_3 er felles grøntstruktur for boligdel B/I/K1(utenfor planområdet). På sørsiden av K/I/L er det et mindre parkareal på eiendommen til tiltakshaver. Dette er regulert som GP og del av et større parkareal som strekker seg opp mot minnesmerket ved Kringsjåveien. Samtlige felt under formålet grøntstruktur er en videreføring fra gjeldende plan, men med nye feltnavn. Støytiltak Det kan være aktuelt å vurdere støydempingstiltak ved oppføring av nye bygg, grunnet betydelig støyeksponering fra primært Laksevågneset, sekundært fra Kringsjåveien. Avfallshåndtering/miljøstasjon For K/I/L skal det avsettes egnet areal for avfallshåndtering ifbm varelevering og lager i byggets bakkeplan. På tilsvarende vis som det er tilrettelagt for varelevering til K/I/L og F/K1 over feltene f_sv_1, f_sv_3 og f_sv_4, vil de samme arealene håndtere og være tilpasset for renovasjonskjøretøy. Risiko og sårbarhet Det er gjennomført en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for å avdekke forhold og hendelser knyttet til planforslaget som utgjør tiltaksforpliktende risikoer, samt vurdere behovet for videre utredninger og tiltaksplaner i forbindelse med fremtidig bygging og søknad om tiltak. De viktigste risikoene som er avdekket er følgende: Ekstremvær i form av sterk av vind (A1) og store nedbørsmengder (A2) representerer middels risiko for nytt bygg. Skråningen vest for tomten har middels risiko for rasfare (A13). Byggegrunnen har middels risiko for å være ustabil grunnet gammelt indudstriområde og gamle utfyllinger (A15). Det er middels risiko for forurenset grunnforhold grunnet kjemikalieutslipp fra tidligere industri (B10) samt branntomt (B11). Industrivirksomheten på Laksevågneset medfører at nytt bygg har middels risiko knyttet til støyeksponering (B13). På bakgrunn av ulykkesstatistikken så er det høy risiko for ulykker langs Kringsjåveien, dvs utenfor planområdet (C6). Konsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Sannsynlighet Svært sannsynlig 5 B13 Meget sannsynlig 4 A1, A2, A15, B10, B11, C6 Sannsynlig 3 A13 Mindre sannsynlig 2 Lite sannsynlig 1 På bakgrunn av ROS-analysen er det nedfelt følgende rekkefølgekrav i bestemmelsene: Før det gis byggetillatelse for nytt bygg K/I/L må det gjennomføres nærmere undersøkelser av forurenset grunn og evt behov for tiltak. Før det gis byggetillatelse for nytt bygg K/I/L1 må området undersøkes og evt sikres mot ras ( 3.4) Side 27 av 43

28 Se kap.9 i planbeskrivelsen samt ROS-analysen for fullstendig redegjørelse av vurderingenene som er foretatt av risiko og sårbarhet samt identifiserte risikoreduserende tiltak. Annet Planforslaget innbefatter følgende rekkefølgebestemmelser: Før det gis midlertidig brukstillatelse/ferdigattest for tilbygg til Laksevåg Senter F/K1 (utenfor planområdet) må f_blk Ballbinge, trafikksikringstiltak i Johan Berentsens vei og vegetasjonsetablering i henhold til illustrasjonsplan ferdigstilles. Før det gis byggetillatelse for nytt bygg på K/I/L må det gjennomføres nærmere undersøkelser av forurenset grunn og evt behov for tiltak. Alle bygge- og anleggstiltak innenfor planområdet skal vurderes i henhold til forskrift om begrensning av forurensning. Før det gis byggetillatelse for nytt bygg K/I/L må området undersøkes og evt sikres mot ras. Ved innsendelse av søknad om tiltak etter Pbl skal følgende dokumentasjon foreligge: Godkjent VA-rammeplan jfr. 2.5, Godkjente tekniske planer for avkjørsler jfr. 2.4, Skredfarevurdering jfr KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Overordnede planer og vedtak På overordnet nivå vurderes planforslaget til å samsvare med og bidra positivt til realisering av areal- og miljømål i Fylkesplan for Hordaland: Lokalisering av bustader, næringsverksemd og tenesteyting skal skje med omsyn til effektiv arealutnytting og 11 energibruk og lågast mogleg transportbehov, særleg i Bergensregionen. 10F Planforslaget vil i særlig stor grad å oppfylle de arealpolitiske retningslinjene i Fylkesplanens knyttet til stedsutvikling og senterstruktur: Utbygging i storbyregionen skal vera energi- og arealøkonomisk langs dei sentrale transportkorridorane og knutepunkta. 1F12 Dette begrunnes med at tomten til Johan Berentsensvei har svært nær beliggenheten til den sentrale transportkorridoren Kringsjåveien, med beliggenhet midt i Senterområde S9 og omgitt av Laksevåg Senter og Industrihus som begge er regulert til betydelig fortetting og ny utbygging. Johan Berentsensvei 38 er i dag en branntomt med et stort ubrukt potensiale for energi- og arealøkonomisk utbygging, men som er begrenset av en noe smal formålsregulering og maks tillatt byggehøyde i gjeldende reguleringsplan. Planforslaget sin formålsutvidelse til kontorvirksomhet samt høyere tillatt byggehøyde representerer derfor istedet en bærekraftig fortetting og utvikling av senterområdet som svarer på regionale utfordringer og uttalt etterspørsel etter næringsarealer i sentrale områder. Ref regional planstrategi for Hordaland : Arealreserven i Bergensregionen er ikkje stor nok til å dekkje denne trongen i 13 tida framover (...) Det vil vere viktig å jobbe for å finne tilstrekkeleg næringsareal (...). 12F 11 Fylkesplan for Hordaland , Kap. 8.2 Areal og miljø 12 Ibid., Kap. 8.3 Arealpolitiske retninglinjer 13 Hordaland skaper verdier - Regional planstrategi for Hordaland Kap.4.5 Næring Side 28 av 43