Innspill til arbeidet med tverrdepartmental Folkehelsemelding

Transkript

1 Regionalenheten Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Vår ref.: Lillehammer, 18. desember 2012 Deres ref.: Innspill til arbeidet med tverrdepartmental Folkehelsemelding Oppland fylkeskommune viser til samrådsmøte med helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre 3. desember om Folkehelsemeldinga og takker for muligheten til å gi innspill til arbeidet. Tidsrammen er imidlertid kort. Dette blir derfor et administrativt innspill uten politisk behandling i Oppland fylkeskommune. Vi vil trekke fram følgende hovedelementer i arbeidet med Folkehelsemeldinga: Fokus på helsefremmende faktorer Arbeidet med folkehelse må og skal være kunnskapsbasert. Det bør være et statlig ansvar å bidra med å skaffe til veie nødvendig og godt statistikkgrunnlag også for det helsefremmende arbeidet. Folkehelseinstituttet har fått statlige overføringer til dette arbeidet. I dag foreligger kommunehelseprofilene med hovedvekt på sykdom og risikofaktorer. Både kommuner og fylkeskommuner har behov for godt tilgjengelig kunnskap om både beskyttelsesfaktorer og helsefremmende faktorer. Tillit, sosiale nettverk og inkludering, fellesskap, mestring, glede og lykke er ord som ofte brukes for å beskrive positive opplevelser og mellommenneskelige prosesser. Dette er helsefremmende faktorer som bør ha like stor plass og fokus i kunnskapsgrunnlaget som uhelsetall. Vi bør forvente at meldingen vektlegger ekstra innsats for å få opp tallgrunnlag også på de helsefremmende faktorene. Tannhelsetall må også inn i profilene. Synliggjøre et tverrsektorielt og tverrdepartementalt arbeid Folkehelsemeldingen bør i stor grad sikre føringer for dette som vil gjenspeile føringene fra de ulike departementene. Helse i alt prinsippet skal føre til at helseaspektet tas hensyn til ved alle beslutninger og i all politikk. I Oppland har vi kartlagt at det er behov for økt kunnskap om det tverrsektorielle folkehelsearbeidet både i fylkeskommunen og i kommunene. Hvordan skal vi sammen få opp denne bevisstheten og kunnskapen? På opplæringsprogram som Helse og omsorg i plan er studentmassen i stor grad helsearbeidere. Bare navnet signaliserer at det er lagt opp for helsearbeidere. Og vi fikk forklaringen på at det ikke kunne hete folkehelse i plan det var i helseog omsorg midlene lå. Ord har makt. Hvordan kan folkehelsemelding bidra til å løfte folkehelse ut av helsesektoren slik at alle sektorer får et eieforhold, samtidig som arbeidet drives kunnskapsbasert. Organisatoriske grep Folkehelsearbeidet veier for lett på Oppmerksomhetens verdiakse som Støre selv innledet folkehelsekonferansen med i høst. Dette gjelder både med hensyn til oppmerksomhet og økonomi. Meldingen bør vurdere organisatoriske grep som løfter folkehelsearbeidet nasjonalt og gir det en Postadresse Besøksadresse Saksbehandler: Postboks 988 Kirkegaten 76, Lillehammer Ane Bjørnsgaard 2626 LILLEHAMMER Bankkonto: Telefon: Org. nr: E-post: postmottak@oppland.org E-post: ane.bjornsgaard@oppland.org

2 atskilt posisjon og ressurser i forhold til tradisjonell helsereparasjon. I Sverige har de i flere år hatt en egen folkehelseminister. Et eget statssekretærutvalg med de mest involverte departementene bør vurderes. Meldingen bør den organisatoriske betydningen av folkehelsearbeidet både regionalt og lokalt slik at arbeidet blir av reell tverrsektoriell karakter. Helsefremmende stimuleringsmidler Det stilles det store krav til fylkeskommuner og kommuner i folkehelsearbeidet. For fylkeskommunene krever de nye lovpålagte oppgaver større rammer og fagkompetanse enn tidligere. Partnerskapsmidler som fulgte i kjølvannet av St. melding nr. 16 har i flere fylker vært et positivt stimuli i folkehelsearbeidet for fylker og kommuner. Vi mener at det fortsatt er nødvendig med slike stimuleringsmidler for å sikre det folkehelsearbeidet fremover. Dette bør øremerkes utenfor samhandlingsmiddelpotten. Erfaringer viser at det i liten grad er lett å få midler for tiltak som går langt vekk fra helsesektoren fra denne potten. Samtidig vil vi påstå at de midlene fylkene tidligere fikk som stimuleringsmidler i partnerskap med kommuner og frivillige organisasjoner er en liten investering kontra kostnadene vi har, og vil fortsette å ha, i helsesektoren. Sikre fokus og felles løft på hovedutfordringene Folkehelsearbeidet lokalt skal ta tak i det enkelte fylke og kommunes hovedutfordring, men noen utfordringer er felles for helse landet. En samfunnsutvikling med økt antall eldre, sosiale helseforskjeller, inaktivitet, usunt kosthold, ensomhet og dårligere psykiske helse er felles utfordringer. Gjennom folkehelsemeldingen må det sikres strategier og tiltak for å få til et felles løft med hovedutfordringene på tvers av alle forvaltningsnivåer og sektorer. Det bør knyttes øremerkede midler til strategier og tiltak som kan operasjonalisere målene. Hvordan kan for eksempel meldingen sikre at anbefalingene om 60 minutters fysisk aktivitet for barn og unge føles opp slik at alle barn og unge får et likt tilbud. Hvordan sikres det at alle barn og unge tilbys sunt kosthold uavhengig av familiebakgrunn? Vi har også en forventning om at det ved en tverrdepartemental stortingsmelding bygger på de erfaringene staten har med tidligere tverrdepartementale planer. Handlingsplan for økt fysisk aktivitet ( ) og handlingsplan for et sunnere kosthold. Hvordan bygges det videre på disse handlingsplanene? Ensomhet og selvmord er store utfordringer i Norge i dag. I 2011 hadde vi over 500 selvmord i Norge. Kirkens SOS er en landsdekkende selvmordsforebyggende tjeneste som dekker alle landets fylker. Det gis også et tilbud til mennesker som opplever at livet er vanskelig på ulike vis. Det blir viktig å støtte opp om slike organisasjoner både nasjonalt og regionalt. Hvordan kan meldingen sikre at det i alle kommuner er tilstrekkelig ressurser for arbeid med psykisk helse og at det tilbys lavterskeltilbud for de som sliter med psykiske plager før det går for lang tid? Folkehelse og regional næringsutvikling. Etter plan- og bygningsloven er et større fokus i planleggingen rettet inn mot kommuneplanens samfunnsdel, som igjen legger føringer om at denne skal legges til grunn for arealbruken. Gjennom en bedre samfunnsplanlegging vil også tilrettelegging for næringslivet kunne tydeliggjøres. Hvordan kan meldingen være med på å sette fokus på dette? Anbud kan i flere sammenhenger være et hinder for samhandling regionalt, spesielt når det gjelder å ta i bruk den kunnskap og kompetanse de regionale/lokale institusjonene. Hvordan kan vi få til samhandling hvor vi ikke må ta hensyn til anbudsutfordringen. Hvor går grensen mellom partnerskap og innkjøp av tjenester?

3 Tverrdepartemental enighet med hensyn til folkehelse i planlegging Folkehelsemeldinga bør bidra til å sette fokus på og koordinere de virkemidler og veiledere som både MD og Helsedirektoratet har om folkehelse i planlegging. Det er signaler fra Miljøverndepartementet om å jobbe for en fortettingspolitikk både av miljø og folkehelsehensyn. Hvordan er dette koordinert med plassering av statlige institusjoner som for eksempel sykehus. En bedre samordning på ulike andre satsinger knyttet til folkehelse og planlegging, eksempelvis universell utforming (Norge universelt utformet innen 2025), bør også få fokus i Folkehelsemeldinga. Trygge gang- og sykkelveier er en forutsetning for å vri mer av hverdagsaktiviteten med transport til barnehage, skole, jobb og fritidsaktiviteter over på sykling og gåing. Betydelig styrking av innsatsen på dette feltet - ut over de mål som er foreslått i Nasjonal transportplan - er en forutsetning for økt hverdagsaktivitet og avgjørende for at flere skal nå minimumsmålene om fysisk aktivitet. Friluftsliv må løftes fram som et satsingsområde i folkehelsearbeidet Friluftsliv bør løftes fram som særskilt satsingsområde i folkehelsearbeidet. Hovedansvaret for friluftspolitikken ligger til Miljøverndepartementet. Det generelle friluftsarbeidet må fremmes gjennom styrking av Miljøverndepartementets virkemidler i friluftsarbeidet. Det pågår viktig arbeid i regi av Miljøverndepartementet med Nasjonal handlingsplan for friluftsområder og Strategi for aktivt friluftsliv. Friluftsliv bør løftes inn i Folkehelsemeldinga med de strategier og virkemidlene som ligger i de ulike departement. Det gjelder eksempelvis Kulturdepartementets disponering av spillemidler, Samferdselsdepartementets utbygging av gang- og sykkelveier og Kunnskapsdepartementets tilrettelegging for utelek og læring i friluft i barnehage, skole og SFO. Helse- og omsorgsdepartementet bør fortsatt fremme utviklingsarbeid og tiltak for grupper med særskilte behov innenfor friluftsarbeidet. Som et ledd i å løfte friluftsliv som satsingsområde i folkehelsearbeidet, må denne innsatsen også styrkes. Det må være gjensidige koblinger og forankringer mellom føringer for disse satsingene og Folkehelsemeldinga. Direktoratet for naturforvaltnings nærmiljøsatsing har gitt gode erfaringer gjennom en rekke pilotprosjekter. Helhetlig satsing på enkle tiltak med tilrettelegging, informasjon og aktivitet i nærmiljøet fører til øket aktivitetsnivå hos de som trenger det mest. Nærmiljøprosjektene innebærer stor grad av tverrsektorielt samarbeid. Folkehelsemeldinga bør ta med erfaringer fra disse tiltakene. Det må rettes oppmerksomheten mot bruk av nærmiljø og naturen i læringssammenheng. Det innebærer praktisk og virkelighetsnær læring som i mange sammenhenger gir bedre læring enn ensidig klasseromsundervisning. I tillegg blir fysisk aktivitet knyttet til læringsarbeidet ute en del av skolehverdagen. I stor grad er mål og virkemidler i Idrettsmeldinga sammenfallende med mål i folkehelsearbeidet. Vi er imidlertid ikke enig i forslag om svekking av ordningen knytta til nærmiljøanlegg og bortfall av ordningen med forenkla nærmiljøanlegg, da de små og enkle anleggene som raskt kan realiseres i nærmiljøet er viktige for hverdagsaktiviteten. Samferdsel og folkehelse For økt fysisk aktivitet i befolkningen er muligheter for hverdagsaktivitet viktig; Gang- og sykkelveier, godt nok kollektivtilbud og regulering av biltrafikken. Oppland er et skyssfylke. Nedleggelse av grendeskoler fører til at barn og unge kjøres enda mer til/fra skole og aktiviteter. Dilemmaet er at kommunen sparer ved nedleggelse, mens fylkeskommunen tar de økonomiske og barna tar helsekonsekvensene ved økt transport. Astrid Nordeng Sjølie har gjort et følgestudium på konsekvenser for barns helse (ryggstyrke og hoftebevegelighet) og har funnet signifikante forskjeller

4 ved å bli skysset kontra å kunne gå/sykle til skolen. Påført inaktivitet til/fra skole må kompenseres i skolehverdagen. Ulykkesforebygging er også sentralt å ha fokus på i Folkehelsemeldinga. Strategien «Ulykker i Norgenasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskader » er undertegnet av 11 departementer, og det er opprettet to (eller flere) arbeidsgrupper for oppfølging. På samme måte som andre tverrdepartementale planer (Handlingsplan for fysisk aktivitet, Handlingsplan for et bedre kosthold) er dette gode tverrsektorielle strategier, men det følger i svært liten grad med midler til å operasjonalisere og gjennomføre strategiene. Hvordan kan folkehelsemeldinga være med å styrke samfinansiering for å få en positiv effekt og reell tverrsektorielt effekt? Selv om både dødsulykker og andre ulykker på veiene har gått ned, er det fortsatt et stort forebyggingspotensiale igjen. Spesielt viktig vil det være å ha fokus på ungdom. Folkehelsemeldinga bør ha fokus på sikkerhetstiltak på de ulike forvaltningsnivåene. Kultur og folkehelse Kulturlivet er viktig for folks helse og trivsel. Forskning viser at de som er utøvere innen for kulturlivets mange aktiviteter, scorer gjennomgående høyt på god generell helse. Dette gjelder både aktive utøvere, støttespillere og publikum. Kulturlivet i kommunene er sammensatt av aktiviteter og tiltak i offentlig, frivillig og privat regi, og kjennetegnes av samarbeidsstrukturer på tvers av disse skillelinjene; korpsdirigenten er kanskje ansatt i kulturskolen og driver som freelancer i tillegg, medlemmene i teatergruppen får kanskje ekstra opplæring på kulturskolen og lignende. HUNT3 undersøkelsen viser at det finnes klare sammenhenger mellom kultur og helse. Det starter med en god oppvekst for barn og unge, og fortsetter med gode rammer for egenaktivitet og utvikling resten av livet. Vi vet at kultursektoren bidrar med et bredt spekter av innfallsvinkler for opplevelse av både deltakelse, opplevelse og mestring. Norge har høy deltakelse i frivillige organisasjoner, der organisasjoner innenfor kultur, idrett og fritid har flest medlemmer og størst aktivitet. Organisasjonene er arenaer for sosial aktivitet, utfoldelse, og dyrking av personlige interesser. Norske organisasjoner har tradisjonelt favnet sosialt svært bredt. Dette har endret seg de siste årene. Dagens organisasjoner er rettet mot smalere aktivitetsfelt, og gjerne målrettet mot definerte alders og/eller interessegrupper. Dessverre ser vi i dag økende forskjeller, der utdanningsnivå skiller dem som er innenfor eller utenfor organisasjonssamfunnet. Organisasjonene er ikke alltid et lavterskeltilbud. Lavinntektsgrupper, trygdede, unge menn med lav utdannelse, minoritetsgrupper mfl deltar i dag i liten grad i de tradisjonelle organisasjonene. De har også generelt lav kulturdeltakelse. Folkehelsemeldinga bør ha fokus på og føre til større stimulering og støtte til frivillige organisasjoner innen friluftsliv, idrett, sosialt arbeid, kultur og miljø, både gjennom de aktiviteter som organisasjonene bidrar med og ved at det gir egenverdi for den enkelte som engasjeres. Vi vet i dag mye om den sosioøkonomiske gradientens utslag ved deltagelse i idretten. Andre organisasjoner kan for folkehelsen gi et vel så stort bidrag i folkehelsearbeidet. Støtteordningen til frivillige organisasjoner bør favne bredere. Helsefremmende barnehager og skoler Folkehelsemeldinga bør koble fysisk aktivitet, sunt kosthold, god psykososialt og læring. Satsinger for å forebygge drop-out bør sees i sammenheng med andre helsefremmende tiltak både universelle og tilpasset grupper/enkeltindivider (f.eks. Ny Giv). Flere fylker har jobbet med satsing på helsefremmende skoler og barnehager. Her bør staten ta en koordinerings- og sertifiseringsrolle sammen med fylkeskommunene som har jobbet med dette på

5 samme måte som koordinering av frisklivsentralsatsingen. Folkehelsemeldingen bør løfte opp en slik stimulering, for å øke motivasjonen til å jobbe helsefremmende i barnehager og skoler utover det lovpålagte. En time fysisk aktivitet i barnehage, skole og SFO Vi må erkjenne at vi har fått en samfunnsutvikling som fremmer inaktivitet. Konsekvensene kjenner vi allerede godt til gjennom utviklingen av overvekt og fedme. Vi kjenner også godt til den sosioøkonomiske gradienten i forhold til fysisk aktivitet. Gjennom barnehage, skole og SFO når vi alle barn og unge. Med den kunnskapen vi nå har om betydningen av fysisk aktivitet for barn og unge satt opp mot registrert aktivtetsnivå, må det i meldinga være et hovedmål at alle barn og unge skal ha minimum 1 times fysisk aktivitet i barnehage og skole/sfo med kompetent fagpersonale. Tilrettelegging av utemiljø i barnehager, skole og SFO slik at det stimulerer til fysisk aktivitet vil også være viktig, men vi vet at det ikke er nok til å utjevne de sosiale forskjellene i aktivitetsnivå. Lykke til med et viktig arbeid med Folkehelsemeldinga! Kristin Loe Kjelstad Teamleder plan og miljø Ane Bjørnsgaard Folkehelsekoordinator