2 l LOs forsknings- og utviklingspolitikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2 l LOs forsknings- og utviklingspolitikk"

Transkript

1 LOs forsknings- og utviklingspolitikk

2 2 l LOs forsknings- og utviklingspolitikk

3 LOs forsknings- og utviklingspolitikk Som en stor samfunnsaktør og medlemsorganisasjon er LO engasjert i spørsmål relatert til forskning og utvikling (FoU). Som kunnskapssøkende interesseorganisasjon er LO også en stor kjøper og bruker av forskningsrapporter og utredninger. LOs forbund organiserer en rekke forskere i bedrifter og institusjoner, og har enda flere medlemmer på arbeidsplasser som påvirkes av FoU-aktivitet og forskningsresultater. LOs forskningspolitikk skal understøtte organisasjonens formål (jf. vedtektenes 1) og handlingsprogram. Hovedmålene for LOs forsknings- og utviklingspolitikk er fastlagt i kapittel 12 i organisasjonens handlingsprogram. I dette FoU-manifestet, vedtatt av LO-sekretariatet i 2011, utdypes handlingsprogrammets målsettinger. 1 HVORFOR FORSKNING? Gjennom mer enn hundre år har LO bidratt til å bygge Norge som en sterk og moderne velferdsstat. Noe av det karakteristiske ved den norske samfunnsmodellen er evnen til kontinuerlig utvikling og omstilling, drevet fram av et balansert samspill mellom mange samfunnsaktører, og med trepartssamarbeidet og fagbevegelsen i sentrale roller. Vår kultur og sivilisasjon bygger i stor grad på innsikt og diskusjon som er skapt gjennom forskning. Den økonomiske utviklingen er i økende grad forskningsavhengig. Fornyelse eller innovasjon som gir ny viten og teknologi er nøkkelen til økonomisk framgang og en avgjørende konkurransefaktor. Nye produkter, prosesser og materialer fører til store endringer i virksomhetene, og påvirker både arbeidsplasser, arbeidsmiljø og konkurranseevne. Ny forskningsbasert kunnskap om samfunnet, arbeidslivet og næringslivet er nødvendig for å kunne styre utviklingen i ønsket retning. Norge ligger nær verdenstoppen i produksjon per innbygger, og enda høyere i produktivitet (produksjon per arbeidstime). Det er bred enighet om at den høye produktiviteten henger sammen med høy kvalitet på arbeidskraften, høyt utdannings- og kompetansenivå og en stor FoU-innsats. Norge verken kan eller vil konkurrere ved å ha lavt lønnsnivå, dårlig stillingsvern eller uforsvarlig lange arbeidsdager. Derfor er vår viktigste konkurransekraft det høye utdanningsnivået, kompetente arbeidstakere, stor innovasjonsevne, muligheten til teknologiintensiv produksjon, pålitelige leveranser og et organisert arbeidsliv. Rik tilgang på naturressurser er et av Norges viktige konkurransefortrinn, men vi trenger flere bein å stå på. Framover kan vi ikke basere oss på økte uttak av ikke-fornybare naturressurser. Hvis vi skal opprettholde landets produksjon og levestandard, må det satses mer på næringsrettet FoU innenfor en rekke ulike felter, og næringslivet må stimuleres til økte bidrag og mer dristige satsinger. Velferdsstaten og den norske modellen utfordres i økende grad av globaliseringen, og en naiv tro på at mer markedsretting og privatisering vil løse problemene. Samtidig har globaliseringen og de siste åras finanskriser bidratt til at styrkene i vår samfunnsmodell har kommet tydeligere fram. Kostnadene knyttet til økt aldring i befolkningen vil kreve økt innsats og stille krav til prioriteringer innenfor budsjettene. Svaret på dette er ikke svekking eller omgåelse av sosiale standarder knyttet til tariffavtaler og arbeidsmiljølov, eller konkurranse om oppdragene på bekostning av helse, lønn eller pensjon. Dette er utviklingstrekk som må møtes med velfunderte og kunnskapsbaserte motforslag. Forskning på velferdsstatens funksjon og behov, og forvaltningens og arbeidslivets utfordringer er viktige forutsetninger for å kunne opprettholde og videreutvikle et velorganisert og inkluderende samfunn. LOs forsknings- og utviklingspolitikk l 3

4 2 PRIORITERINGER Norge trenger forskning og utvikling på mange områder. Det er likevel naturlig å prioritere felter der vi har naturgitte eller kompetansebaserte fortrinn. For perioden er LOs prioriterte fokus i FoU-politikken: Økt forskningsinnsats og bedre rammevilkår. Arbeidslivs- og samfunnsforskning. Energiforskning i et miljøperspektiv. Næringsrettet FoU. 3 ØKT INNSATS OG BEDRE RAMMEVILKÅR 3.1 Økt forskningsinnsats LO ønsker en styrking av norsk forskning og utvikling på bred front, i bedrifter, offentlige virksomheter, instituttsektoren og ved universiteter og høgskoler. Dette krever både økonomisk og organisatorisk satsing, i form av økte offentlige bevilgninger, FoU-satsing i næringslivet, utvikling av ideer til nye forskningsprosjekter og økt rekruttering av kvalifisert forskningspersonell. LO vil framheve viktigheten av styrket samarbeid og utveksling mellom de ulike FoU-miljøene. Forskningsinvesteringene må holdes på et nivå som sikrer Norge som et høyteknologisk samfunn med høy produktivitet og lønnsevne, samt et kulturelt og vitenskapelig nivå vi kan være bekjent av. For å kunne svare på de komplekse samfunnsutfordringene vi står overfor, er det nødvendig med økt FoU-samarbeid og utveksling mellom partene i arbeidslivet, offentlig sektor og forsknings- og utdanningsinstitusjonene. Forskningsfondet spiller en viktig rolle i finansieringen og må sikres nødvendig vekst Ambisiøst forskningsmål Norge har i likhet med EU en målsetting om å investere 3 prosent av det årlige bruttonasjonalproduktet (BNP) i forskning og utvikling. I 2009 var andelen 1¾ prosent. Norsk forskning og utvikling finansiert av offentlige kilder utgjør om lag samme andel av BNP som i andre nordiske land, men er betydelig større målt per innbygger. Samtidig er næringslivets FoU-satsing relativt lav, målt som andel av BNP. Dette reflekterer først og fremst forskjeller i næringsstruktur mellom land. Elektronisk og farmasøytisk industri, som Norge har lite av, har typisk mye næringsrettet forskning i forhold til verdiskapingen, mens råvareproduksjon har relativt lite. Den særskilte norske næringsstrukturen tilsier at de offentlige bevilgningene til FoU fortsatt må økes. Samtidig må det føres en offensiv FoU-politikk som stimulerer til økning i næringslivets innsats. Med bakgrunn i Norges næringsstruktur og petroleumssektorens betydning, kan det være klargjørende å benytte supplerende ressursindikatorer i FoU-politikken, i tillegg til andelen av BNP. Dette kan for eksempel være antall FoU-årsverk pr sysselsatte, pr innbygger og relatert til fastlands-bnp. LO mener også det kan være interessant å utvikle en indikator relatert til generering av nye arbeidsplasser Norges Forskningsråd og regionale forskningsfond Ved å ha ett nasjonalt forskningsråd med ansvar for forskning innen alle fagområder, kombinert med finansierings- og rådgivingsansvar, er Norge i en særstilling internasjonalt. Dette gir mange fortrinn, men også noen utfordringer, kanskje spesielt i grensesnittet mellom allmennvitenskapelig forskning og næringsrelevant forskning og innovasjon. 4 l LOs forsknings- og utviklingspolitikk

5 LO mener at Forskningsrådet skal være en aktiv pådriver for økt kapasitet og mangfold i norsk forskning. NFR må sikre et høyt investeringsnivå for forskningmessig infrastruktur, og volum i forskerrekrutteringen. De må bidra til å alminneliggjøre behovet for forskning, og til å få omsatt forskningsresultater til anvendbar kunnskap for flest mulig. Forskningsrådet må samtidig bli mer brukerorienterte, gjennom bedre dialog og samarbeid også med arbeidslivets organisasjoner. LO forventer at myndighetene gir Norges Forskningsråd nødvendige økonomiske rammer og tilstrekkelig autonomi til å kunne realisere nasjonale mål, som blant annet å utvikle Norge til et av verdens mest kunnskapsintensive og innovative land. LO ser de sju regionale forskningsfondene som viktige for å fremme innovasjon og utvikling over hele landet FoU i offentlig sektor og statseide virksomheter Det offentlige foretar innkjøp for om lag 380 milliarder kroner i året. Gjennom økt anvendelse av ordningen med Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU) vil offentlig sektor bidra sterkt til økt forskning og innovasjon, og til bedre samspill med privat sektor. LO mener videre at staten må legge ambisiøse føringer for FoU-satsing i sine hel- og deleide selskaper. FoU-satsingen i statseide selskaper bør være bredt anlagt, ha et langsiktig perspektiv på utvikling av kunnskap, verdiskaping og lønnsomhet, og understøtte den nasjonale forskningspolitikken SkatteFUNN SkatteFUNN-ordningen gir et generelt insentiv til FoU-satsing i bred forstand, og er en rettighetsbasert ordning for skattefradrag. De FoU-prosjektene som finansieres gjennom ordningen er således delfinansierte av det offentlige. SkatteFUNN har vist seg som en breddesatsing, som har mobilisert til mer forskning i næringslivet. LO støtter en videreføring av ordningen. LOs forsknings- og utviklingspolitikk l 5

6 LO mener at timesatsen i SkatteFUNN-ordningen bør økes. Både prosentvis støttegrad og nominelt tak for støtte må vurderes fortløpende, herunder etablering av mulige særordninger for unge og forskningsintensive virksomheter, og for samarbeid mellom offentlige og private virksomheter. For å fremme miljøteknologiutvikling, mener LO at det bør vurderes å øke det fastsatte fradraget i SkatteFUNN-ordningen for slike prosjekter, fra for tiden 20 prosent til for eksempel 30 prosent FORNY-programmet FORNY-programmet skal bidra til at også ideer og oppfinnelser fra forskningsmiljøene som ikke har funnet veien til markedet gjennom etterspørsel fra eksisterende næringsliv, bidrar til verdiskaping. Programmet er evaluert, og videreføres fra 2011 som FORNY2020, med tre delprogrammer. LO støtter videreføringen av FORNY, men mener programmet må evalueres fortløpende Garantiordning for FoU LO mener det bør utredes en garantiordning for FoU. En slik ordning kan innebære at små og mellomstore virksomheter som vil satse egne penger på FoU kan søke om en form for økonomisk garanti for å redusere risikoen ved prosjektene. 3.2 Forsknings- og utdanningssystemet Det er viktig å ha et forsknings- og utdanningssystem som utvikler, etterprøver og forvalter kunnskap og vitenskap på selvstendig faglig grunnlag. LO arbeider for en styrket, fri og uavhengig grunnforskning med trygge rammevilkår. Det er spesielt viktig at den realfaglige grunnforskningen styrkes. LO mener at allmenne nasjonale forskningsoppgaver skal styres og finansieres av fellesskapet og staten. Universiteter og høgskoler bør fortsette å være forvaltningsorganer, med autonomi og interndemokrati. Høgskoler, universiteter og forskningsinstitusjoner må tilføres nok ressurser til å kunne opprettholde et høyt faglig forskningsnivå. De fristilte forskningsinstituttene må få økte basisbevilgninger, på nivå med tilsvarende institutter i EU-området, for å sikre medfinansiering av prosjekter og instituttenes faglige kvalitet og langsiktighet. LO støtter hovedkonklusjonene til det såkalte Handlingsromutvalget (2010). Forskernes arbeidsvilkår må styrkes gjennom mer sammenhengende tid til forskning og mindre bruk av midlertidige tilsettinger. For at universitetene og høgskolene skal bli i stand til å gjennomføre sitt samfunnsoppdrag, må finansieringssystemet endres i retning av økte basisbevilgninger og mindre konkurranse om penger institusjonene i mellom. Universiteter og høgskoler har varierte, brede og sammensatte fagtilbud og forskningsmiljøer. Dette representerer en styrke og ressurs som det har tatt lang tid å bygge opp, og som er viktig å bevare. De brede institusjonene må gis mulighet for vekst og utvikling, samtidig som spesielt gode og lovende miljøer får tildelt ekstra ressurser. Det bør i sterkere grad stimuleres til forskningssamarbeid mellom forskningsinstitusjoner og andre aktører innen både offentlig og privat sektor. Undervisningen ved universiteter og høgskoler må være forskningsbasert og forskningskvaliteten høy. Krav til effektivitet og studentgjennomstrømming ved institusjonene må ikke gå på bekostning av dette. Forskning og faglig utviklingsarbeid må være en individuell rett og plikt for de vitenskapelig tilsatte. Forskernes lovfestede akademiske frihet må være reell. 3.3 Forskere og forskningskvalitet God forskning krever gode forskere. Gjennom gode rammebetingelser og faglige utviklingsmuligheter må forskning gjøres til et enda mer attraktivt yrkesvalg. 6 l LOs forsknings- forskningspolitikk og utviklingspolitikk

7 Forskere bør rekrutteres blant et større mangfold av befolkningen, med hensyn til både kjønn, etnisk opprinnelse, personlige egenskaper, og teoretisk og praktisk utdannings- og erfaringsbakgrunn. LO imøteser økt satsing på forskerrekruttering gjennom flere stipendiater, post. doc. stipender og faste stillinger. LO mener at det bør utdannes flere forskere med spesiell innsikt i næringslivet, blant annet gjennom økt bruk av den næringsrettede Phd-ordningen. Over halvparten av studentene i høyere utdanning er kvinner, men det rekrutteres færre kvinner enn ønskelig til høyere vitenskapelige stillinger. EØS-regelverket tillater bare et begrenset virkemiddelapparat for fremming av kvinnerekruttering, og LO etterlyser nye virkningsfulle grep på området. Forskningens vilkår på universiteter og høgskoler må styrkes, blant annet gjennom sikring av forskningstid, støttepersonell og utstyr. En må være på vakt mot at ekstremt omfattende, tidkrevende og uttrettende søknads- og rapporteringssystemer blir en hindring for både forskerrekruttering og produksjon. Store bevilgninger til fri forskning fordrer at forskningsmiljøene holder høy kvalitet og nyter stor tillit. Forskningsetikk må vektlegges sterkere, både i forskerutdanningen og i forskningsmiljøene, og systemene for å motvirke og håndtere uredelighet i forskningen må følges opp. Det er viktig at organisering og arbeidsformer i forskningen blir utfordret og regelmessig evaluert. Norsk forskning må hevde seg i fremste rekke med hensyn til både originalitet og kvalitet. Forskningens kvalitet sikres blant annet gjennom fagfellevurderinger. Det må vurderes nærmere om den sterke vektleggingen av internasjonal publisering gir et for ensidig fokus på teoriutvikling framfor relevans knyttet til forskningsbehov i Norge. Kvalitet sikres også gjennom nærhet til arbeids- og samfunnsliv, derfor må kontakten mellom forskningsmiljøene, næringslivet og samfunnet for øvrig styrkes. Debatt om forskning må foregå også utenfor forskersamfunnet. Forskerne har et ansvar for å formidle og problematisere sin forskning og sine resultater på en slik måte at allmennheten kan delta i den forskningspolitiske debatten. LOs forsknings- og utviklingspolitikk l 7

8 4 ARBEIDSLIVSFORSKNING Arbeidslivsforskningen spenner over et vidt felt, og omfatter hele spekteret av temaer og problemstillinger som finnes i et mangeartet arbeidsliv. Arbeidslivsforskningen er tverrfaglig, og relatert både til grunnforskning og anvendt- og klinisk forskning. Arbeidslivet er under press og i konstant forandring. Forskning er et viktig redskap for å øke forståelsen for hva som skjer, hvilke sammenhenger som gjelder, og hvilke tiltak som bør settes inn for å bringe utviklingen over i bedre spor. Arbeidsmiljøforskning er derfor av spesielt stor betydning for arbeidstakerne. Det er arbeidstakerne som lider under manglende kunnskap om helsefarlige og uheldige forhold i arbeidsmiljøet, og som rammes av dårlige og farlige arbeidsmiljøforhold. Et godt arbeidsmiljø må være en rettighet for alle arbeidstakere. Et godt arbeidsmiljø er også positivt både for virksomhetens økonomi og for samfunnsøkonomien. LO mener det må være offentlig finansierte forskningsprogrammer med deltakelse fra arbeidslivets parter som ivaretar hele spekteret av arbeidslivsforskningen. Spesielt er det behov for å sikre finansiering av den delen av arbeidsmiljøforskningen som omhandler arbeidsliv og helse. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet forsterker behovet for oppdatert kunnskap om ulik helsepåvirkning av arbeidsmiljø for kvinner og menn, herunder sykefravær. I en slik sammenheng er det viktig å inkludere de mindre forskningsmiljøene, for eksempel helseforetakenes arbeidsmedisinske avdelinger. LO mener det er behov for en mer sammenhengende oversikt over arbeidsrelaterte skader, ulykker og sykdom i arbeidslivet. Slik kan alle involverte parter lettere få tilgang 8 l LOs forsknings- og utviklingspolitikk

9 til kunnskap som bakgrunn for iverksetting av målrettede forebyggende tiltak. LO ønsker også ny forskning relatert til bedriftsdemokrati og arbeidstakermedvirkning. De profesjonelle hjelperrollene i offentlig sektor utfordres. Arbeidstakere i helse- og sosialsektoren utsettes i økende grad for vold og trusler. Forskning relatert til dette problemområdet vil kunne bidra til utvikling av nødvendige tiltak og endringer. Det er stor arbeidsinnvandring til Norge. Dette reflekterer EU-utvidelsen østover, at norsk økonomi over tid har hatt en langt sterkere utvikling enn i de fleste andre europeiske land, og økt konkurranse om kontrakter. Det er viktig å skaffe oversikt over hvordan denne utviklingen påvirker norske og utenlandske arbeidere med hensyn til lønn og arbeidsvilkår, og hvordan fagbevegelsen og myndighetene kan påvirke utviklingen og hindre sosial dumping. En økende andel av offentlig tjenesteyting har over tid blitt konkurranseutsatt. Det er viktig å skaffe oversikt over hvordan anbudsutsettelser kombinert med utviklingen i arbeidsmarkedet påvirker arbeidstakernes situasjon. 5 SAMFUNNSFORSKNING Den norske samfunnsmodellen må kontinuerlig utvikles og forbedres. Det er behov for mer kunnskap om velferdsstaten og de utfordringer den står overfor. For å sikre et godt grunnlag for politiske beslutninger, må det i forskningssammenheng rettes fornyet oppmerksomhet mot velferdsstatens rolle og funksjon. LO ønsker blant annet å stimulere velferdsforskning som viser den gjensidige avhengigheten mellom offentlig og privat sektor. På mange områder vil samfunnsforskning og arbeidslivsforskning være to sider av samme sak, eller stå i nær relasjon til hverandre. 5.1 Forskning for velferdsstaten På følgende områder ser LO et umiddelbart behov for mer forskningsbasert kunnskap for å kunne forbedre velferdsstatens tjenester: Følgeforskning på NAV-reformen. Barns og unges oppvekstforhold, herunder organisering av barnevernfeltet. Migrasjon. Integrering av innvandrere med ulik kultur og religion i samfunn og arbeidsliv. Forhold relatert til asylanter. Fattigdom. Undersøke hva som fører til reproduksjon av fattigdom i familier, og hvordan ulike fattigdomsbekjempende tiltak virker. Organiseringen av offentlige tjenester til mennesker med funksjonsnedsettelser og utviklingshemminger. Praksisnær/erfaringsbasert forskning for å få fram økt kunnskap om hva som fungerer og ikke fungerer innen organisering og tjenesteutøving i helse- og sosialfeltet. Velferdsteknologi. Betydning for mottakere, offentlige tjenestetilbud og ansatte. Følgeforskning på samhandlingsreformen i helsetjenesten. Psykisk helsevern, med vekt på forbedring av tilbudet til unge og langtidssyke. Aldring og eldre. Utvikling av tiltak som fremmer verdig alderdom. Rus. Økt kunnskap om forebygging og håndtering. Nye økonomisystemer i offentlig sektor. Kriminalitetsforebyggende arbeid, herunder menneskehandel og trafficking. Behov for økt kunnskap om utvikling og årsakssammenhenger. Videregående opplæring. Kunnskap om tiltak som øker gjennomføringsgraden. Erfaring med konkurranseutsetting av offentlige tjenester. LOs forsknings- og utviklingspolitikk l 9

10 5.2 Utdanningsforskning Omfanget av forskning på utdanning står ikke i rimelig forhold til at 70 prosent av nasjonalformuen er kunnskap. LO mener derfor at utdanningsforskningen må styrkes. Det må utvikles en overordnet strategi for utdanningsforskning, og forskning på voksnes læring og fag- og yrkesopplæring spesielt. Partene i arbeidslivet må involveres i dette arbeidet. For å møte de langsiktige utviklingstrekkene innenfor ulike fag og bransjer, er det etablert prosedyrer og strukturer for å gjennomføre løpende endringer i læreplaner og det lovmessige rammeverket. Det er imidlertid ikke etablert gode strukturer for å fange opp utviklingstrekkene i tide. Forskning i samspill med arbeidslivet er et viktig verktøy i denne sammenheng. 5.3 Demokrati i kommunene Mange påpeker behovet for en revitalisering av det folkevalgte demokratiet. LO mener at kommunene må ivareta samfunnsutviklerrollen mer aktivt. Forskningsmessig ønsker LO at det ses nærmere på hva som hindrer og hva som fremmer kommunenes evne til å ivareta denne rollen. Det bør etableres en form for nasjonalt kunnskapssenter som skal støtte og veilede kommunene i arbeidet med kvalitetskommuneprogrammet. Det er viktig med forskningsbasert kunnskap om hvilke forutsetninger slike samarbeidsprosesser må bygges på for å lykkes, herunder rollene til arbeidslivets parter. 5.4 Et inkluderende og likestilt samfunn og arbeidsliv LO har en offensiv likestillingsprofil som avspeiles også i forskningspolitikken. Dette betyr at vi vil ivareta kjønns- og likestillingsperspektivet i diskusjonen om hvilke forskningstemaer og problemstillinger som skal prioriteres, ved rekruttering av forskere og i politikk overfor forskergruppene, og i forhold til hvordan forskningen styres og hvem som styrer den. Det er satt ambisiøse mål om å inkludere flere innvandrere og mennesker med redusert funksjonsevne i arbeidslivet. Et annet satsingsområde er økt inkludering av lesbiske og homofile. Forskningsbasert kunnskap spiller en viktig rolle i utviklingen av handlingsplaner på disse områdene. Til tross for at vi har den høyeste yrkesdeltakelsen blant kvinner, har Norge et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder. Tradisjonelle virkemidler har ikke gitt resultater. Det må derfor satses på ny forskning som kan identifisere de mekanismene som styrer ungdommens utdanningsvalg og rekrutteringen til ulike bransjer og stillingsgrupper. Det må her rettes særskilt oppmerksomhet mot bedre tilrettelegging for økt integrasjon av innvandrerkvinner. LO arbeider for å få fram ny forskningsbasert kunnskap om en rekke arbeidslivsforhold relatert til likestilling mellom kjønnene, som lønn, arbeidstid og velferdsordninger. 6 BÆREKRAFTIG UTVIKLING, KLIMA, ENERGI OG MILJØ Bærekraftig utvikling omhandler både samfunnsansvar, natur og etikk, og fokuserer på forholdet mellom menneskenes velferdsbehov, naturens tålegrenser, kunnskap og teknologisk utvikling. En bærekraftig utvikling handler om å tilfredsstille grunnleggende behov for alle, og sikre helse og velferd for vår generasjon, uten at det går på bekostning av kommende generasjoners muligheter til å opprettholde velferdsnivået og naturmangfoldet, 10 l LOs forsknings- og utviklingspolitikk

11 og uten at det reduserer utviklingslandenes muligheter til en sosial, økonomisk og miljømessig riktig utvikling. Forbruks- og produksjonsmønstrene må legges om i hele verden. Hensynet til miljø og rettferdig fordeling mellom fattige og rike land må sette rammen for økonomisk utvikling og forbruk. Det er behov for langsiktig forskningsaktivitet rundt forholdet mellom vekst og bærekraftig samfunnsutvikling. 6.1 LOs klimastrategi Etter LOs syn er klimaendringer en av de største utfordringene menneskeheten står overfor. Satsing på miljøteknologi er en forutsetning for å kunne håndtere klimaendringene. LO har i sin oppdaterte Klimastrategiske plan fra 2010 framhevet følgende FoU-relaterte tiltak: Planleggingen av, og arbeidet med, omstilling, opplæring og kompetanseheving til bærekraftige arbeidsplasser og et klimavennlig samfunn må starte snarest. Dette innebærer FoU på samfunnspåvirkninger og tilpasning. LO vil ha en helhetlig utredning og stortingsmelding om Norge som energi- og industrinasjon i framtida, der næringspolitikken og miljø- og klimapolitikken ses i sammenheng. LO vil ha en storstilt norsk satsing på utvikling av fornybar energi. Norsk gass kan erstatte mer forurensende kull, og dermed være et viktig tiltak for lavere utslipp i mange land. Den norske satsingen på fangst, lagring og rensing av CO2 må fortsette. Overgang til gassdrevne fartøy til sjøs må intensiveres. Det må satses mer på energieffektive løsninger og forbedring av standardkravene for å påskynde utvikling av ny teknologi, herunder passivhus. Målet må være nullenergihus. Energigjenvinningsprosjekter i industrien må få gode offentlige støtteordninger. Utslippene fra transportsektoren må kuttes med 20 prosent innen Dette krever blant annet en omlegging fra fossilt til fornybart drivstoff. LO vil ha en helhetlig gjennomgang av alle sider ved avfallshåndteringen i Norge. LOs forsknings- og utviklingspolitikk l 11

12 6.2 Energi og miljø Norge har store industrielle muligheter i skjæringspunktet mellom energi og miljø, basert på naturgitte fortrinn, robuste industrielle miljøer, og forskning, utvikling og kommersialisering. Følgende områder har store industrielle og sysselsettingsmessige potensialer, og bør derfor prioriteres forskningsmessig: Miljøteknologi: Teknologiske løsninger som reduserer miljøbelastningen fra produkter, prosesser og tjenester. Nye fornybare energikilder: Norge har et stort potensial for å utvikle fornybar energi, ikke minst i lokale og regionale energisystemer. Vind, sol, bølger, biomasse og hydrogen er aktuelle områder for forskning og utvikling. ENØK: Utvikling av energieffektiviserende systemer og teknologi, reduksjon av energitap under transport, og tiltak og ordninger som tilrettelegger for at sluttbrukerne skal kunne velge miljøeffektiv energi. 6.3 Grønn IT Forskning på Grønn IT kan bidra til å finne smartere og mer energiøkonomiske løsninger for arbeidsprosesser, urbanisering, hus, transport og gjenbrukssystemer for produkter. Nye grønne arbeidsplasser og grønn næringsutvikling vil være avhengig av forskning og teknologiutvikling på tvers av tradisjonelle bransje- og sektorskiller. 12 l LOs forsknings- og utviklingspolitikk

13 6.4 Miljøteknologiutvikling og virkemidler En kombinasjon av markedsmekanismer og reguleringer er nødvendig for å kunne løse miljøutfordringene. Markedet for miljøteknologi vil vokse raskt, og Norge har gode forutsetninger for å bli en viktig produsent av miljøteknologi. LO ønsker å være en pådriver overfor myndighetene når det gjelder forskning og utvikling av grønn teknologi og grønne arbeidsplasser. LO mener at næringspolitiske vurderinger må vektlegges når det gjelder støtte til forskning og utvikling av klimavennlig teknologi. Dersom miljøteknologi skal bli det viktige satsingsområdet mange håper på, trengs det langsiktige og forutsigbare rammer, og en planmessig oppfølging av regjeringens strategi for miljøteknologi. 6.5 Omstilling til en klimavennlig framtid For LO står medvirkning og rettferdig omstilling sentralt. For å nå de ambisiøse klima- og miljømålene og møte framtidas arbeids- og næringsliv, kreves store omstillinger både for samfunnet og den enkelte. En rettferdig omstilling krever samarbeid mellom fagbevegelsen, ansvarlige arbeidsgivere, lokale og nasjonale myndigheter. Det trengs nasjonale rammer for langsiktig planlegging og involvering av partene i arbeidslivet. For å lette overgangen til grønne arbeidsplasser, må det opprettes omstillingsprogrammer, inkludert omskolering og etter- og videreutdanningsprogrammer for næringslivet. Det er i dag lite forskning på miljøomstilling. Vi har behov for informasjon om hvilke ferdigheter som kreves i en lavkarbonøkonomi, om hvorvidt kostnadene forbundet med LOs forsknings- og utviklingspolitikk l 13

14 miljøkrav vil ha innvirkning på rammevilkår, arbeidsvilkår, og antall ansatte, og om hvilke regionale konsekvenser miljøpolitikken vil ha på arbeid og ferdigheter i framtida. Flere energikrevende industrier er plassert i små lokalsamfunn. Det er derfor en reell fare for at miljøomstillinger vil ha en negativ samfunnsøkonomisk og sosial effekt i enkelte strøk. Som følge av dette bør det stimuleres til nye, grønne investeringer i områder som blir utsatt for omstilling grunnet miljøutfordringer. LO mener at utvikling av miljømessig optimale transportløsninger for lokalmiljøer må prioriteres. 7 NÆRINGSRETTET FORSKNING, UTVIKLING OG INNOVASJON For å fremme en framtidsrettet og bærekraftig utvikling, må næringslivet selv øke sitt engasjement for nyskapende virksomhet innen organisasjonsutvikling, kompetansebygging, produktutvikling og markedsføring. Staten må bidra til nasjonal kompetanseheving gjennom å utvikle bedrifter til læringsarenaer, og ved engasjement for bedriftsutviklingsprogrammer der forskningsmiljøer bringes inn. Gjennom et aktivt samarbeid skole arbeidsliv og en kraftig opprusting av rådgivingstjeneste og karriereveiledning må det offentlige bidra til å sikre rekruttering og kvalifisering av personell. Samspill mellom næringsliv og gode forskningsinstitusjoner vil øke både kvantitet og kvalitet på næringsrettet FoU. 7.1 Trepartssamarbeid Trepartssamarbeid mellom myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere er et effektivt virkemiddel også i forskningen. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond er et godt eksempel på hvordan næringen selv, i samarbeid med fagbevegelsen og det offentlige forsknings- og virkemiddelapparatet, satser målrettet på forskning og utvikling som svar på aktuelle utfordringer i bransjen, og ser hele verdikjeden i sammenheng. 7.2 Innovasjon LO deler Regjeringens mål om at Norge skal være en av de ledende, innovative og kunnskapsbaserte økonomier i verden, innenfor de områder der vi har fortrinn. Innovasjon er merverdi for kunder og brukere, skapt gjennom fornyelse og forbedringer. Merverdiene kan realiseres gjennom nye produkter og tjenester, eller fornyelse av produksjonsprosesser, organisering, forretningsområder, markeder eller teknologi. For offentlig sektor vil innovasjon ofte innebære å omsette kunnskap til mer velferd og bedre tjenestetilbud for innbyggerne. Innovasjon forutsetter anvendelse av kompetanse og informasjon på nye 14 l LOs forsknings- og utviklingspolitikk

15 måter. Forskning er derfor viktig for innovasjon. Den forskningsbaserte kunnskapen, koblet sammen med den erfaringsbaserte kunnskapen på arbeidsplassene, gir best forutsetning for å lykkes med innovasjoner. LO mener det er nødvendig med en betydelig vekst i den næringsrelevante forskningen, som er full av forskningsdrevne innovasjoner. For LO er det også viktig at forskningen framskaffer mer kunnskap om hvilke fortrinn medarbeiderdrevet innovasjon har, og hvordan dette bidrar til å bedre Norges innovasjonsevne. 7.3 Eksempler på utfordringer for næringsrettet FoU i Norge Næringsmidler Matindustrien står overfor store ufordringer, relatert til matsikkerhet og endrede konkurranse- og rammebetingelser på grunn av WTO- og EU-regler. Vi ser en stadig utflytting av bedrifter, økende grensehandel og prispress fra dagligvarebransjen. Et av de viktigste mottiltakene er å satse på produktforbedring og innovasjon gjennom næringsmiddelrettet FoU Bio-, gen- og nanoteknologi LO stiller seg positivt til mer norsk forskning innen nye teknologier som bio-, gen- og nanoteknologi. Ny kunnskap på disse områdene kan redde liv, kurere alvorlige sykdommer, frambringe teknologisk innovasjon og skape framtidsrettede arbeidsplasser. Deler av bio-, gen- og nanoteknologien er omdiskutert, og berører alvorlige etiske problemstillinger. Det er derfor viktig å føre en åpen politisk diskusjon om hvordan slik forskning kan påvirke samfunnet og sikre at forskningen foregår innenfor etisk akseptable rammer. LO ser i denne sammenheng Bioteknologinemndas arbeid som et viktig bidrag Kultur Vekstmulighetene i kulturnæringene er store, og sektoren kan bidra betydelig mer til verdiskaping, sysselsetting og eksport. Kulturnæringene har også en verdi ut over det økonomiske, i forhold til for eksempel deltakelse og samhold, demokratiutvikling, trivsel og helse Leverandørindustri og petroleumsvirksomhet Leverandørindustriens offshorekompetanse er en vesentlig årsak til at Norge har opprettholdt mye av den industrielle kapasiteten gjennom finanskrisen. Denne kompetansen er etablert gjennom krevende leveranser til norsk sokkel gjennom de siste 40 år. Siden vi i dag mangler større funn og utbyggingsprosjekter på norsk sokkel som gir rom for særskilt teknologiutvikling, er det viktig at det framover gis en vesentlig økning av offentlige midler til demonstrasjon av industrielle prototyper og gjennomføring av pilottesting for ny industriell offshoreteknologi. Med utgangspunkt i de gode erfaringene vi har høstet fra Demo 2000, mener LO at de statlige FoU-bevilgningene til petroleumsforskning må løftes til et nivå på minst 600 millioner kroner pr år i de neste fire åra. Dette vil sikre utvikling av nye industrielle produkter og en fortsatt høy eksportandel Bygg og anlegg Bygg- og anleggsnæringen er sentral i forhold til de store utfordringene knyttet til energi og miljø. I tillegg til lover og forskrifter, trengs økt satsing på innovasjon, forskning og kompetanseheving i alle ledd, fra kunde til håndverker. Forskning kan bidra til bedringer relatert til byggskader, produktivitet, energieffektivitet, inneklima, utnytting av byggavfall, forvaltning, drift og vedlikehold. Men næringens fragmenterte bedriftsstruktur og tilhørende anbuds- og kontraktsregimer motiverer ikke til samarbeid for å møte denne utviklingen. En lite endrings- og lærevillig næring trenger inspiratorer og nettverk for de som vil ta samfunnsansvar. LO mener at myndighetene bør bidra til etablering av et permanent forsknings- og utviklingssenter for bygg- og anleggsnæringen, gjerne i tilknytning til eksisterende kunnskapsmiljøer. LOs forsknings- og utviklingspolitikk l 15

16 16 l LOs forsknings- og utviklingspolitikk

17 7.3.6 Velferdsteknologi Velferdsteknologi er et vekstområde der FoU står sentralt. Økt etterspørsel etter velferdsteknologi ser vi spesielt i helse- og omsorgssektoren. I tillegg til selve teknologiutviklingen er det også viktig å kartlegge betydningen for brukere, ansatte og utviklingen av det offentlige tjenestetilbudet. 7.4 Tjenesteytende sektor Tjenesteytende sektor utgjør en stadig større del av økonomien. Den tradisjonelle forståelsen har vært at sektoren har lite potensial for innovasjon og produktivitetsøkning. Bildet er imidlertid mer nyansert. Det vil være av stor betydning for sektoren å få belyst de næringspolitiske utfordringene, og sammenhengene mellom tjenesteytende sektor og samfunnet for øvrig. Servicesektoren står overfor store strukturelle utfordringer i tilknytning til kjede- og konserndannelser, bransjeintegrasjon, outsourcing og franchising. Dette er utfordringer som politiske myndigheter må ta tak i, og som det må forskes på. En voksende servicesektor, der pris- og kostnadspress gir lave lønninger, vil bidra til større forskjeller i samfunnet. Det er behov for mer kunnskap om globaliseringens konsekvenser for tjenesteytende sektor, og spesielt for arbeidsvilkårene i bransjen. Den økende e-handelen, nye driftsformer, teknologi og logistikkutfordringer er også områder som savner forskningsbasert kunnskap, både om selve forretningsdriften og om de konsekvenser slik virksomhet kan få for kompetansekrav, arbeidsinnhold, produktivitet og organisasjonsforhold. 8 INTERNASJONAL FORSKNING Forskningen er en del av en global kunnskapsallmenning, og ikke avgrenset av nasjonale skillelinjer. Stadig mer av den kunnskapen som anvendes for økt verdiskaping og for å gjøre velferdsstaten bedre, baseres på internasjonal kunnskapsutvikling, og herunder på bidrag fra et stigende antall utenlandske forskere og studenter som oppholder seg i Norge. Internasjonalt forskningssamarbeid er derfor en forutsetning for å kunne løse våre globale samfunnsutfordringer. Satsingen på internasjonalt forskningssamarbeid må omfatte gode mobilitetsordninger for forskere, og nødvendige investeringer i forskningsmessig infrastruktur på områder der Norge står sterkt og kan bli en ledende forsknings- og innovasjonsnasjon. 8.1 EUs rammeprogram - ERA Det europeiske forskningsområdet er den viktigste internasjonale samarbeidsarenaen for Norge, der vi gjennom EØS-avtalen deltar som fullverdig medlem. Mange norske bedrifter og forskningsmiljøer deltar aktivt i EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling (RP7). Dette er en viktig satsing, og LO mener det er viktig at myndighetene bidrar aktivt til å redusere både de økonomiske og administrative tersklene for økt norsk deltakelse. 8.2 Nordisk forskningssamarbeid - NORIA Historiske, kulturelle og strukturelle fellestrekk mellom de nordiske landene er et godt utgangspunkt for en felles forskningsplattform. Det nordiske språkfellesskapet omfatter rundt 20 millioner mennesker. Språket er et viktig redskap for å utvikle og utveksle kunnskap på et avansert nivå. LOs forsknings- og utviklingspolitikk l 17

18 Det nordiske forskningssamarbeidet kan bidra til utvikling av nye arbeidsdelingsmodeller og til å fremme både felles forskning og norske interesser i EU. LO ønsker økt oppmerksomhet og flere ressurser til det nordiske forskningssamarbeidet. 8.3 Bilateralt forskningssamarbeid LO mener at det bilaterale forskningssamarbeidet er viktig for Norge og bør utvikles videre. Utenfor Europa har Norge hatt mest omfattende forskningssamarbeid med USA. Dette samarbeidet vil fortsatt ha stor betydning, men det er også inngått nye forskningsavtaler med India og Kina som vil få økende betydning for oss. Det er også viktig å satse på et samarbeid med Russland, både innenfor FoU og høyere utdanning, som en del av en offensiv og framtidsrettet politikk for Norges nordområder. Her kan samarbeid om fors-kning på utnytting av naturressurser være særlig relevant. 8.4 Fred, utvikling og et anstendig arbeidsliv LOs internasjonale engasjement og solidaritetsarbeid er en naturlig forlengelse av kampen for økonomisk og sosial trygghet på nasjonalt plan. Globaliseringen av økonomien har i økende grad ført til et internasjonalt arbeidsliv. Det er behov for mer viten og forskning om konsekvensene av globaliseringen for arbeidslivet og synliggjøring av dette. LO mener forskning bør bli et mer sentralt virkemiddel i bistandspolitikken, for eksempel gjennom bruk av stipend- og utviklingsordninger til fremme av gjensidig forskningssam-arbeid mellom giverland og mottakerland. LO vil påpeke behovet for mer kunnskap om fagbevegelsens rolle i utviklingsdebatten. Det er også viktig å få bedre kunnskap om effektene av Statens Pensjonsfond Utlands ( Oljefondets ) globale investeringer. Fred, sikkerhet og demokratiske rettigheter er forutsetninger for utvikling og et godt arbeidsliv. Det er mange eksempler på hvordan undertrykking av disse grunnleggende forutsetningene har ført til opptøyer og endring. Norges sterke posisjon innen forskning om fred, sikkerhet og demokrati må videreføres. Denne posisjonen kan med fordel koples mer direkte til arbeidsliv, for eksempel gjennom økt forskning på Anstendig arbeidslivsagendaen, med fokus på kompetanseoverføring om den norske modellen, trepartssamarbeidet og sosial dialog. Forskning og utvikling av klima- og miljø-teknologi i en bistandssammenheng vil være et viktig bidrag til at fattige land kan håndtere sine klimaendringer og miljøutfordringer. LO mener at Norge har både teknologi, finansiell styrke og klimapolitisk gjennomslagskraft til å bidra til teknologioverføring og utvikling av ren energi i utviklingsland. Nordområdesatsingen er Norges viktigste utenrikspolitiske fokusområde. Nordområdene byr på uante muligheter, men også utfordringer i forhold til bruk av både fornybare og ikke-fornybare naturressurser. Norske myndigheter framholder kunnskapsbygging om nordområdene som en svært viktig del av nordområdesatsingen. Dette er en prioritering LO deler. Viten og kunnskap er nødvendige forutsetninger for en bærekraftig nordområdepolitikk, og vil styrke Norges posisjon i regionen. 18 l LOs forsknings- og utviklingspolitikk

19 Foto: LOs internasjonale avdeling LOs forsknings- og utviklingspolitikk l 19

20 Utgitt av Landsorganisasjonen i Norge september 2011 Layout: LOs informasjons- og rådgivningsavdeling Foto: Trond Isaksen Trykk: Oslo Kongressenter Opplag: 3000 Papir: 130 gram Edixion Offset Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: Telefaks: E-post:

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

For LO er dette en viktig konferanse, og vi er selvsagt glad for å kunne legge fram noen synspunkter her.

For LO er dette en viktig konferanse, og vi er selvsagt glad for å kunne legge fram noen synspunkter her. Innspill til forskningsmeldingen Kunnskapsdepartementet 8. desember 2008 LO-sekretær Tor-Arne Solbakken For LO er dette en viktig konferanse, og vi er selvsagt glad for å kunne legge fram noen synspunkter

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Forskningens betydning for det norske næringsliv

Forskningens betydning for det norske næringsliv Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Akademikernes forskningspolitiske dokument Vedtatt i styret den 16. mai 2006, Revidert 10. mars 2008 FORSKNING GIR KUNNSKAP, KUNNSKAP GIR VELFERD

Akademikernes forskningspolitiske dokument Vedtatt i styret den 16. mai 2006, Revidert 10. mars 2008 FORSKNING GIR KUNNSKAP, KUNNSKAP GIR VELFERD Akademikernes forskningspolitiske dokument Vedtatt i styret den 16. mai 2006, Revidert 10. mars 2008 FORSKNING GIR KUNNSKAP, KUNNSKAP GIR VELFERD Hovedpunkter i Akademikernes forskningspolitikk Forskning

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE Ledelse Lederne er en fag- og interesseorganisasjon for ledere og betrodde ansatte som kan ha ansvar for medarbeidere, økonomiske

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Vedlegg : NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Innledning Det vises til Forskningsrådets oversendelse av utkast til ny hovedstrategi, der institusjonene

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Bioøkonomi biobasert

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 KUF-komiteen, Stortinget Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 Høring Stortingsmelding 30 (2008-2009), Klima for forskning Tekna viser til Stortingets høring av St meld 30 (2008-2009), Klima for forskning. Vi organiserer

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Næringspolitikk i nordisk sammenheng

Næringspolitikk i nordisk sammenheng Næringspolitikk i nordisk sammenheng 2 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 3 Alle prognoser tyder på at tjenestesektoren vil fortsette å vokse i årene som kommer,

Detaljer

AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling

AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling 6/14/2010 1 Etablering og finansiering Initiativ fra Avfall Norge Etablert 24.september 2009 Støtte fra Norges Forskningsråds BIA program

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget

Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget Utvalgets mandat Beskrive og vurdere næringsrelevante forhold for næringslivet i Innlandet. Kartlegge behov

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner Eirik Normann Norges forskningsråd I programmet er mitt tema avgrenset til Brukerstyrt innovasjonsarena. Det skal jeg si noe om, men

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Stortinget har besluttet å opprette regionale forskningsfond med førstegangsutlysning av forskningsmidler i 2010. Buskerud, Telemark, Vestfold

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Veivalg 21 Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge Veivalg 21 Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Kjære alle bidragsytere og deltagere på konferansen.

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hovedintensjon bak de offentlige midlene rettet mot næringsliv (herav entreprenører/gründere/etablerte

Detaljer

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Langtidsplan for forsking og høyer utdanning Det vises

Detaljer

Flere aktive og sunne år Hva skal til? Avslutning av IT-funk-konferansen 2013. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Gardermoen 23.5.

Flere aktive og sunne år Hva skal til? Avslutning av IT-funk-konferansen 2013. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Gardermoen 23.5. Flere aktive og sunne år Hva skal til? Avslutning av IT-funk-konferansen 2013 Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Gardermoen 23.5.2013 Hovedprioriteringer i Budsjettforslag 2013 Klimaendringer og sektorutfordringer

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

OMRÅDE 1: FORSKNING OG UTDANNING Mål Strategi Tiltak Status Norske breddeuniversiteter skal kvalitativt rangeres blant Europas beste

OMRÅDE 1: FORSKNING OG UTDANNING Mål Strategi Tiltak Status Norske breddeuniversiteter skal kvalitativt rangeres blant Europas beste Akademikernes handlingsplan Overordnet mål: Et verdiskapende og inkluderende kunnskapssamfunn Vedtatt 6.12.2013 OMRÅDE 1: FORSKNING OG UTDANNING Norske breddeuniversiteter skal kvalitativt rangeres blant

Detaljer

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet Kunnskaps diplomati En verden i endring Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon Norsk økonomi Halvert oljepris Etterspørselen fra oljenæringen vil avta Mange bedrifter står overfor krevende omstillinger

Detaljer

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Folkevalgte Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Tone Grindland Næringssjef Vi vet hvor vi har vært, men hvor skal vi?? Hvor skal vi ikke? Eurostat Ved utgangen av september 2015 er bruttoledigheten

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester. Paul Chaffey, Abelia

Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester. Paul Chaffey, Abelia Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester Paul Chaffey, Abelia Tema for dagen: Norges utgangspunkt: Vi er et høykostland Hva er drivkreftene som gjør at forandringene kommer raskere

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer