2 l LOs forsknings- og utviklingspolitikk

Transkript

1 LOs forsknings- og utviklingspolitikk

2 2 l LOs forsknings- og utviklingspolitikk

3 LOs forsknings- og utviklingspolitikk Som en stor samfunnsaktør og medlemsorganisasjon er LO engasjert i spørsmål relatert til forskning og utvikling (FoU). Som kunnskapssøkende interesseorganisasjon er LO også en stor kjøper og bruker av forskningsrapporter og utredninger. LOs forbund organiserer en rekke forskere i bedrifter og institusjoner, og har enda flere medlemmer på arbeidsplasser som påvirkes av FoU-aktivitet og forskningsresultater. LOs forskningspolitikk skal understøtte organisasjonens formål (jf. vedtektenes 1) og handlingsprogram. Hovedmålene for LOs forsknings- og utviklingspolitikk er fastlagt i kapittel 12 i organisasjonens handlingsprogram. I dette FoU-manifestet, vedtatt av LO-sekretariatet i 2011, utdypes handlingsprogrammets målsettinger. 1 HVORFOR FORSKNING? Gjennom mer enn hundre år har LO bidratt til å bygge Norge som en sterk og moderne velferdsstat. Noe av det karakteristiske ved den norske samfunnsmodellen er evnen til kontinuerlig utvikling og omstilling, drevet fram av et balansert samspill mellom mange samfunnsaktører, og med trepartssamarbeidet og fagbevegelsen i sentrale roller. Vår kultur og sivilisasjon bygger i stor grad på innsikt og diskusjon som er skapt gjennom forskning. Den økonomiske utviklingen er i økende grad forskningsavhengig. Fornyelse eller innovasjon som gir ny viten og teknologi er nøkkelen til økonomisk framgang og en avgjørende konkurransefaktor. Nye produkter, prosesser og materialer fører til store endringer i virksomhetene, og påvirker både arbeidsplasser, arbeidsmiljø og konkurranseevne. Ny forskningsbasert kunnskap om samfunnet, arbeidslivet og næringslivet er nødvendig for å kunne styre utviklingen i ønsket retning. Norge ligger nær verdenstoppen i produksjon per innbygger, og enda høyere i produktivitet (produksjon per arbeidstime). Det er bred enighet om at den høye produktiviteten henger sammen med høy kvalitet på arbeidskraften, høyt utdannings- og kompetansenivå og en stor FoU-innsats. Norge verken kan eller vil konkurrere ved å ha lavt lønnsnivå, dårlig stillingsvern eller uforsvarlig lange arbeidsdager. Derfor er vår viktigste konkurransekraft det høye utdanningsnivået, kompetente arbeidstakere, stor innovasjonsevne, muligheten til teknologiintensiv produksjon, pålitelige leveranser og et organisert arbeidsliv. Rik tilgang på naturressurser er et av Norges viktige konkurransefortrinn, men vi trenger flere bein å stå på. Framover kan vi ikke basere oss på økte uttak av ikke-fornybare naturressurser. Hvis vi skal opprettholde landets produksjon og levestandard, må det satses mer på næringsrettet FoU innenfor en rekke ulike felter, og næringslivet må stimuleres til økte bidrag og mer dristige satsinger. Velferdsstaten og den norske modellen utfordres i økende grad av globaliseringen, og en naiv tro på at mer markedsretting og privatisering vil løse problemene. Samtidig har globaliseringen og de siste åras finanskriser bidratt til at styrkene i vår samfunnsmodell har kommet tydeligere fram. Kostnadene knyttet til økt aldring i befolkningen vil kreve økt innsats og stille krav til prioriteringer innenfor budsjettene. Svaret på dette er ikke svekking eller omgåelse av sosiale standarder knyttet til tariffavtaler og arbeidsmiljølov, eller konkurranse om oppdragene på bekostning av helse, lønn eller pensjon. Dette er utviklingstrekk som må møtes med velfunderte og kunnskapsbaserte motforslag. Forskning på velferdsstatens funksjon og behov, og forvaltningens og arbeidslivets utfordringer er viktige forutsetninger for å kunne opprettholde og videreutvikle et velorganisert og inkluderende samfunn. LOs forsknings- og utviklingspolitikk l 3

4 2 PRIORITERINGER Norge trenger forskning og utvikling på mange områder. Det er likevel naturlig å prioritere felter der vi har naturgitte eller kompetansebaserte fortrinn. For perioden er LOs prioriterte fokus i FoU-politikken: Økt forskningsinnsats og bedre rammevilkår. Arbeidslivs- og samfunnsforskning. Energiforskning i et miljøperspektiv. Næringsrettet FoU. 3 ØKT INNSATS OG BEDRE RAMMEVILKÅR 3.1 Økt forskningsinnsats LO ønsker en styrking av norsk forskning og utvikling på bred front, i bedrifter, offentlige virksomheter, instituttsektoren og ved universiteter og høgskoler. Dette krever både økonomisk og organisatorisk satsing, i form av økte offentlige bevilgninger, FoU-satsing i næringslivet, utvikling av ideer til nye forskningsprosjekter og økt rekruttering av kvalifisert forskningspersonell. LO vil framheve viktigheten av styrket samarbeid og utveksling mellom de ulike FoU-miljøene. Forskningsinvesteringene må holdes på et nivå som sikrer Norge som et høyteknologisk samfunn med høy produktivitet og lønnsevne, samt et kulturelt og vitenskapelig nivå vi kan være bekjent av. For å kunne svare på de komplekse samfunnsutfordringene vi står overfor, er det nødvendig med økt FoU-samarbeid og utveksling mellom partene i arbeidslivet, offentlig sektor og forsknings- og utdanningsinstitusjonene. Forskningsfondet spiller en viktig rolle i finansieringen og må sikres nødvendig vekst Ambisiøst forskningsmål Norge har i likhet med EU en målsetting om å investere 3 prosent av det årlige bruttonasjonalproduktet (BNP) i forskning og utvikling. I 2009 var andelen 1¾ prosent. Norsk forskning og utvikling finansiert av offentlige kilder utgjør om lag samme andel av BNP som i andre nordiske land, men er betydelig større målt per innbygger. Samtidig er næringslivets FoU-satsing relativt lav, målt som andel av BNP. Dette reflekterer først og fremst forskjeller i næringsstruktur mellom land. Elektronisk og farmasøytisk industri, som Norge har lite av, har typisk mye næringsrettet forskning i forhold til verdiskapingen, mens råvareproduksjon har relativt lite. Den særskilte norske næringsstrukturen tilsier at de offentlige bevilgningene til FoU fortsatt må økes. Samtidig må det føres en offensiv FoU-politikk som stimulerer til økning i næringslivets innsats. Med bakgrunn i Norges næringsstruktur og petroleumssektorens betydning, kan det være klargjørende å benytte supplerende ressursindikatorer i FoU-politikken, i tillegg til andelen av BNP. Dette kan for eksempel være antall FoU-årsverk pr sysselsatte, pr innbygger og relatert til fastlands-bnp. LO mener også det kan være interessant å utvikle en indikator relatert til generering av nye arbeidsplasser Norges Forskningsråd og regionale forskningsfond Ved å ha ett nasjonalt forskningsråd med ansvar for forskning innen alle fagområder, kombinert med finansierings- og rådgivingsansvar, er Norge i en særstilling internasjonalt. Dette gir mange fortrinn, men også noen utfordringer, kanskje spesielt i grensesnittet mellom allmennvitenskapelig forskning og næringsrelevant forskning og innovasjon. 4 l LOs forsknings- og utviklingspolitikk

5 LO mener at Forskningsrådet skal være en aktiv pådriver for økt kapasitet og mangfold i norsk forskning. NFR må sikre et høyt investeringsnivå for forskningmessig infrastruktur, og volum i forskerrekrutteringen. De må bidra til å alminneliggjøre behovet for forskning, og til å få omsatt forskningsresultater til anvendbar kunnskap for flest mulig. Forskningsrådet må samtidig bli mer brukerorienterte, gjennom bedre dialog og samarbeid også med arbeidslivets organisasjoner. LO forventer at myndighetene gir Norges Forskningsråd nødvendige økonomiske rammer og tilstrekkelig autonomi til å kunne realisere nasjonale mål, som blant annet å utvikle Norge til et av verdens mest kunnskapsintensive og innovative land. LO ser de sju regionale forskningsfondene som viktige for å fremme innovasjon og utvikling over hele landet FoU i offentlig sektor og statseide virksomheter Det offentlige foretar innkjøp for om lag 380 milliarder kroner i året. Gjennom økt anvendelse av ordningen med Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU) vil offentlig sektor bidra sterkt til økt forskning og innovasjon, og til bedre samspill med privat sektor. LO mener videre at staten må legge ambisiøse føringer for FoU-satsing i sine hel- og deleide selskaper. FoU-satsingen i statseide selskaper bør være bredt anlagt, ha et langsiktig perspektiv på utvikling av kunnskap, verdiskaping og lønnsomhet, og understøtte den nasjonale forskningspolitikken SkatteFUNN SkatteFUNN-ordningen gir et generelt insentiv til FoU-satsing i bred forstand, og er en rettighetsbasert ordning for skattefradrag. De FoU-prosjektene som finansieres gjennom ordningen er således delfinansierte av det offentlige. SkatteFUNN har vist seg som en breddesatsing, som har mobilisert til mer forskning i næringslivet. LO støtter en videreføring av ordningen. LOs forsknings- og utviklingspolitikk l 5

6 LO mener at timesatsen i SkatteFUNN-ordningen bør økes. Både prosentvis støttegrad og nominelt tak for støtte må vurderes fortløpende, herunder etablering av mulige særordninger for unge og forskningsintensive virksomheter, og for samarbeid mellom offentlige og private virksomheter. For å fremme miljøteknologiutvikling, mener LO at det bør vurderes å øke det fastsatte fradraget i SkatteFUNN-ordningen for slike prosjekter, fra for tiden 20 prosent til for eksempel 30 prosent FORNY-programmet FORNY-programmet skal bidra til at også ideer og oppfinnelser fra forskningsmiljøene som ikke har funnet veien til markedet gjennom etterspørsel fra eksisterende næringsliv, bidrar til verdiskaping. Programmet er evaluert, og videreføres fra 2011 som FORNY2020, med tre delprogrammer. LO støtter videreføringen av FORNY, men mener programmet må evalueres fortløpende Garantiordning for FoU LO mener det bør utredes en garantiordning for FoU. En slik ordning kan innebære at små og mellomstore virksomheter som vil satse egne penger på FoU kan søke om en form for økonomisk garanti for å redusere risikoen ved prosjektene. 3.2 Forsknings- og utdanningssystemet Det er viktig å ha et forsknings- og utdanningssystem som utvikler, etterprøver og forvalter kunnskap og vitenskap på selvstendig faglig grunnlag. LO arbeider for en styrket, fri og uavhengig grunnforskning med trygge rammevilkår. Det er spesielt viktig at den realfaglige grunnforskningen styrkes. LO mener at allmenne nasjonale forskningsoppgaver skal styres og finansieres av fellesskapet og staten. Universiteter og høgskoler bør fortsette å være forvaltningsorganer, med autonomi og interndemokrati. Høgskoler, universiteter og forskningsinstitusjoner må tilføres nok ressurser til å kunne opprettholde et høyt faglig forskningsnivå. De fristilte forskningsinstituttene må få økte basisbevilgninger, på nivå med tilsvarende institutter i EU-området, for å sikre medfinansiering av prosjekter og instituttenes faglige kvalitet og langsiktighet. LO støtter hovedkonklusjonene til det såkalte Handlingsromutvalget (2010). Forskernes arbeidsvilkår må styrkes gjennom mer sammenhengende tid til forskning og mindre bruk av midlertidige tilsettinger. For at universitetene og høgskolene skal bli i stand til å gjennomføre sitt samfunnsoppdrag, må finansieringssystemet endres i retning av økte basisbevilgninger og mindre konkurranse om penger institusjonene i mellom. Universiteter og høgskoler har varierte, brede og sammensatte fagtilbud og forskningsmiljøer. Dette representerer en styrke og ressurs som det har tatt lang tid å bygge opp, og som er viktig å bevare. De brede institusjonene må gis mulighet for vekst og utvikling, samtidig som spesielt gode og lovende miljøer får tildelt ekstra ressurser. Det bør i sterkere grad stimuleres til forskningssamarbeid mellom forskningsinstitusjoner og andre aktører innen både offentlig og privat sektor. Undervisningen ved universiteter og høgskoler må være forskningsbasert og forskningskvaliteten høy. Krav til effektivitet og studentgjennomstrømming ved institusjonene må ikke gå på bekostning av dette. Forskning og faglig utviklingsarbeid må være en individuell rett og plikt for de vitenskapelig tilsatte. Forskernes lovfestede akademiske frihet må være reell. 3.3 Forskere og forskningskvalitet God forskning krever gode forskere. Gjennom gode rammebetingelser og faglige utviklingsmuligheter må forskning gjøres til et enda mer attraktivt yrkesvalg. 6 l LOs forsknings- forskningspolitikk og utviklingspolitikk

7 Forskere bør rekrutteres blant et større mangfold av befolkningen, med hensyn til både kjønn, etnisk opprinnelse, personlige egenskaper, og teoretisk og praktisk utdannings- og erfaringsbakgrunn. LO imøteser økt satsing på forskerrekruttering gjennom flere stipendiater, post. doc. stipender og faste stillinger. LO mener at det bør utdannes flere forskere med spesiell innsikt i næringslivet, blant annet gjennom økt bruk av den næringsrettede Phd-ordningen. Over halvparten av studentene i høyere utdanning er kvinner, men det rekrutteres færre kvinner enn ønskelig til høyere vitenskapelige stillinger. EØS-regelverket tillater bare et begrenset virkemiddelapparat for fremming av kvinnerekruttering, og LO etterlyser nye virkningsfulle grep på området. Forskningens vilkår på universiteter og høgskoler må styrkes, blant annet gjennom sikring av forskningstid, støttepersonell og utstyr. En må være på vakt mot at ekstremt omfattende, tidkrevende og uttrettende søknads- og rapporteringssystemer blir en hindring for både forskerrekruttering og produksjon. Store bevilgninger til fri forskning fordrer at forskningsmiljøene holder høy kvalitet og nyter stor tillit. Forskningsetikk må vektlegges sterkere, både i forskerutdanningen og i forskningsmiljøene, og systemene for å motvirke og håndtere uredelighet i forskningen må følges opp. Det er viktig at organisering og arbeidsformer i forskningen blir utfordret og regelmessig evaluert. Norsk forskning må hevde seg i fremste rekke med hensyn til både originalitet og kvalitet. Forskningens kvalitet sikres blant annet gjennom fagfellevurderinger. Det må vurderes nærmere om den sterke vektleggingen av internasjonal publisering gir et for ensidig fokus på teoriutvikling framfor relevans knyttet til forskningsbehov i Norge. Kvalitet sikres også gjennom nærhet til arbeids- og samfunnsliv, derfor må kontakten mellom forskningsmiljøene, næringslivet og samfunnet for øvrig styrkes. Debatt om forskning må foregå også utenfor forskersamfunnet. Forskerne har et ansvar for å formidle og problematisere sin forskning og sine resultater på en slik måte at allmennheten kan delta i den forskningspolitiske debatten. LOs forsknings- og utviklingspolitikk l 7

8 4 ARBEIDSLIVSFORSKNING Arbeidslivsforskningen spenner over et vidt felt, og omfatter hele spekteret av temaer og problemstillinger som finnes i et mangeartet arbeidsliv. Arbeidslivsforskningen er tverrfaglig, og relatert både til grunnforskning og anvendt- og klinisk forskning. Arbeidslivet er under press og i konstant forandring. Forskning er et viktig redskap for å øke forståelsen for hva som skjer, hvilke sammenhenger som gjelder, og hvilke tiltak som bør settes inn for å bringe utviklingen over i bedre spor. Arbeidsmiljøforskning er derfor av spesielt stor betydning for arbeidstakerne. Det er arbeidstakerne som lider under manglende kunnskap om helsefarlige og uheldige forhold i arbeidsmiljøet, og som rammes av dårlige og farlige arbeidsmiljøforhold. Et godt arbeidsmiljø må være en rettighet for alle arbeidstakere. Et godt arbeidsmiljø er også positivt både for virksomhetens økonomi og for samfunnsøkonomien. LO mener det må være offentlig finansierte forskningsprogrammer med deltakelse fra arbeidslivets parter som ivaretar hele spekteret av arbeidslivsforskningen. Spesielt er det behov for å sikre finansiering av den delen av arbeidsmiljøforskningen som omhandler arbeidsliv og helse. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet forsterker behovet for oppdatert kunnskap om ulik helsepåvirkning av arbeidsmiljø for kvinner og menn, herunder sykefravær. I en slik sammenheng er det viktig å inkludere de mindre forskningsmiljøene, for eksempel helseforetakenes arbeidsmedisinske avdelinger. LO mener det er behov for en mer sammenhengende oversikt over arbeidsrelaterte skader, ulykker og sykdom i arbeidslivet. Slik kan alle involverte parter lettere få tilgang 8 l LOs forsknings- og utviklingspolitikk

9 til kunnskap som bakgrunn for iverksetting av målrettede forebyggende tiltak. LO ønsker også ny forskning relatert til bedriftsdemokrati og arbeidstakermedvirkning. De profesjonelle hjelperrollene i offentlig sektor utfordres. Arbeidstakere i helse- og sosialsektoren utsettes i økende grad for vold og trusler. Forskning relatert til dette problemområdet vil kunne bidra til utvikling av nødvendige tiltak og endringer. Det er stor arbeidsinnvandring til Norge. Dette reflekterer EU-utvidelsen østover, at norsk økonomi over tid har hatt en langt sterkere utvikling enn i de fleste andre europeiske land, og økt konkurranse om kontrakter. Det er viktig å skaffe oversikt over hvordan denne utviklingen påvirker norske og utenlandske arbeidere med hensyn til lønn og arbeidsvilkår, og hvordan fagbevegelsen og myndighetene kan påvirke utviklingen og hindre sosial dumping. En økende andel av offentlig tjenesteyting har over tid blitt konkurranseutsatt. Det er viktig å skaffe oversikt over hvordan anbudsutsettelser kombinert med utviklingen i arbeidsmarkedet påvirker arbeidstakernes situasjon. 5 SAMFUNNSFORSKNING Den norske samfunnsmodellen må kontinuerlig utvikles og forbedres. Det er behov for mer kunnskap om velferdsstaten og de utfordringer den står overfor. For å sikre et godt grunnlag for politiske beslutninger, må det i forskningssammenheng rettes fornyet oppmerksomhet mot velferdsstatens rolle og funksjon. LO ønsker blant annet å stimulere velferdsforskning som viser den gjensidige avhengigheten mellom offentlig og privat sektor. På mange områder vil samfunnsforskning og arbeidslivsforskning være to sider av samme sak, eller stå i nær relasjon til hverandre. 5.1 Forskning for velferdsstaten På følgende områder ser LO et umiddelbart behov for mer forskningsbasert kunnskap for å kunne forbedre velferdsstatens tjenester: Følgeforskning på NAV-reformen. Barns og unges oppvekstforhold, herunder organisering av barnevernfeltet. Migrasjon. Integrering av innvandrere med ulik kultur og religion i samfunn og arbeidsliv. Forhold relatert til asylanter. Fattigdom. Undersøke hva som fører til reproduksjon av fattigdom i familier, og hvordan ulike fattigdomsbekjempende tiltak virker. Organiseringen av offentlige tjenester til mennesker med funksjonsnedsettelser og utviklingshemminger. Praksisnær/erfaringsbasert forskning for å få fram økt kunnskap om hva som fungerer og ikke fungerer innen organisering og tjenesteutøving i helse- og sosialfeltet. Velferdsteknologi. Betydning for mottakere, offentlige tjenestetilbud og ansatte. Følgeforskning på samhandlingsreformen i helsetjenesten. Psykisk helsevern, med vekt på forbedring av tilbudet til unge og langtidssyke. Aldring og eldre. Utvikling av tiltak som fremmer verdig alderdom. Rus. Økt kunnskap om forebygging og håndtering. Nye økonomisystemer i offentlig sektor. Kriminalitetsforebyggende arbeid, herunder menneskehandel og trafficking. Behov for økt kunnskap om utvikling og årsakssammenhenger. Videregående opplæring. Kunnskap om tiltak som øker gjennomføringsgraden. Erfaring med konkurranseutsetting av offentlige tjenester. LOs forsknings- og utviklingspolitikk l 9

10 5.2 Utdanningsforskning Omfanget av forskning på utdanning står ikke i rimelig forhold til at 70 prosent av nasjonalformuen er kunnskap. LO mener derfor at utdanningsforskningen må styrkes. Det må utvikles en overordnet strategi for utdanningsforskning, og forskning på voksnes læring og fag- og yrkesopplæring spesielt. Partene i arbeidslivet må involveres i dette arbeidet. For å møte de langsiktige utviklingstrekkene innenfor ulike fag og bransjer, er det etablert prosedyrer og strukturer for å gjennomføre løpende endringer i læreplaner og det lovmessige rammeverket. Det er imidlertid ikke etablert gode strukturer for å fange opp utviklingstrekkene i tide. Forskning i samspill med arbeidslivet er et viktig verktøy i denne sammenheng. 5.3 Demokrati i kommunene Mange påpeker behovet for en revitalisering av det folkevalgte demokratiet. LO mener at kommunene må ivareta samfunnsutviklerrollen mer aktivt. Forskningsmessig ønsker LO at det ses nærmere på hva som hindrer og hva som fremmer kommunenes evne til å ivareta denne rollen. Det bør etableres en form for nasjonalt kunnskapssenter som skal støtte og veilede kommunene i arbeidet med kvalitetskommuneprogrammet. Det er viktig med forskningsbasert kunnskap om hvilke forutsetninger slike samarbeidsprosesser må bygges på for å lykkes, herunder rollene til arbeidslivets parter. 5.4 Et inkluderende og likestilt samfunn og arbeidsliv LO har en offensiv likestillingsprofil som avspeiles også i forskningspolitikken. Dette betyr at vi vil ivareta kjønns- og likestillingsperspektivet i diskusjonen om hvilke forskningstemaer og problemstillinger som skal prioriteres, ved rekruttering av forskere og i politikk overfor forskergruppene, og i forhold til hvordan forskningen styres og hvem som styrer den. Det er satt ambisiøse mål om å inkludere flere innvandrere og mennesker med redusert funksjonsevne i arbeidslivet. Et annet satsingsområde er økt inkludering av lesbiske og homofile. Forskningsbasert kunnskap spiller en viktig rolle i utviklingen av handlingsplaner på disse områdene. Til tross for at vi har den høyeste yrkesdeltakelsen blant kvinner, har Norge et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder. Tradisjonelle virkemidler har ikke gitt resultater. Det må derfor satses på ny forskning som kan identifisere de mekanismene som styrer ungdommens utdanningsvalg og rekrutteringen til ulike bransjer og stillingsgrupper. Det må her rettes særskilt oppmerksomhet mot bedre tilrettelegging for økt integrasjon av innvandrerkvinner. LO arbeider for å få fram ny forskningsbasert kunnskap om en rekke arbeidslivsforhold relatert til likestilling mellom kjønnene, som lønn, arbeidstid og velferdsordninger. 6 BÆREKRAFTIG UTVIKLING, KLIMA, ENERGI OG MILJØ Bærekraftig utvikling omhandler både samfunnsansvar, natur og etikk, og fokuserer på forholdet mellom menneskenes velferdsbehov, naturens tålegrenser, kunnskap og teknologisk utvikling. En bærekraftig utvikling handler om å tilfredsstille grunnleggende behov for alle, og sikre helse og velferd for vår generasjon, uten at det går på bekostning av kommende generasjoners muligheter til å opprettholde velferdsnivået og naturmangfoldet, 10 l LOs forsknings- og utviklingspolitikk

11 og uten at det reduserer utviklingslandenes muligheter til en sosial, økonomisk og miljømessig riktig utvikling. Forbruks- og produksjonsmønstrene må legges om i hele verden. Hensynet til miljø og rettferdig fordeling mellom fattige og rike land må sette rammen for økonomisk utvikling og forbruk. Det er behov for langsiktig forskningsaktivitet rundt forholdet mellom vekst og bærekraftig samfunnsutvikling. 6.1 LOs klimastrategi Etter LOs syn er klimaendringer en av de største utfordringene menneskeheten står overfor. Satsing på miljøteknologi er en forutsetning for å kunne håndtere klimaendringene. LO har i sin oppdaterte Klimastrategiske plan fra 2010 framhevet følgende FoU-relaterte tiltak: Planleggingen av, og arbeidet med, omstilling, opplæring og kompetanseheving til bærekraftige arbeidsplasser og et klimavennlig samfunn må starte snarest. Dette innebærer FoU på samfunnspåvirkninger og tilpasning. LO vil ha en helhetlig utredning og stortingsmelding om Norge som energi- og industrinasjon i framtida, der næringspolitikken og miljø- og klimapolitikken ses i sammenheng. LO vil ha en storstilt norsk satsing på utvikling av fornybar energi. Norsk gass kan erstatte mer forurensende kull, og dermed være et viktig tiltak for lavere utslipp i mange land. Den norske satsingen på fangst, lagring og rensing av CO2 må fortsette. Overgang til gassdrevne fartøy til sjøs må intensiveres. Det må satses mer på energieffektive løsninger og forbedring av standardkravene for å påskynde utvikling av ny teknologi, herunder passivhus. Målet må være nullenergihus. Energigjenvinningsprosjekter i industrien må få gode offentlige støtteordninger. Utslippene fra transportsektoren må kuttes med 20 prosent innen Dette krever blant annet en omlegging fra fossilt til fornybart drivstoff. LO vil ha en helhetlig gjennomgang av alle sider ved avfallshåndteringen i Norge. LOs forsknings- og utviklingspolitikk l 11

12 6.2 Energi og miljø Norge har store industrielle muligheter i skjæringspunktet mellom energi og miljø, basert på naturgitte fortrinn, robuste industrielle miljøer, og forskning, utvikling og kommersialisering. Følgende områder har store industrielle og sysselsettingsmessige potensialer, og bør derfor prioriteres forskningsmessig: Miljøteknologi: Teknologiske løsninger som reduserer miljøbelastningen fra produkter, prosesser og tjenester. Nye fornybare energikilder: Norge har et stort potensial for å utvikle fornybar energi, ikke minst i lokale og regionale energisystemer. Vind, sol, bølger, biomasse og hydrogen er aktuelle områder for forskning og utvikling. ENØK: Utvikling av energieffektiviserende systemer og teknologi, reduksjon av energitap under transport, og tiltak og ordninger som tilrettelegger for at sluttbrukerne skal kunne velge miljøeffektiv energi. 6.3 Grønn IT Forskning på Grønn IT kan bidra til å finne smartere og mer energiøkonomiske løsninger for arbeidsprosesser, urbanisering, hus, transport og gjenbrukssystemer for produkter. Nye grønne arbeidsplasser og grønn næringsutvikling vil være avhengig av forskning og teknologiutvikling på tvers av tradisjonelle bransje- og sektorskiller. 12 l LOs forsknings- og utviklingspolitikk

13 6.4 Miljøteknologiutvikling og virkemidler En kombinasjon av markedsmekanismer og reguleringer er nødvendig for å kunne løse miljøutfordringene. Markedet for miljøteknologi vil vokse raskt, og Norge har gode forutsetninger for å bli en viktig produsent av miljøteknologi. LO ønsker å være en pådriver overfor myndighetene når det gjelder forskning og utvikling av grønn teknologi og grønne arbeidsplasser. LO mener at næringspolitiske vurderinger må vektlegges når det gjelder støtte til forskning og utvikling av klimavennlig teknologi. Dersom miljøteknologi skal bli det viktige satsingsområdet mange håper på, trengs det langsiktige og forutsigbare rammer, og en planmessig oppfølging av regjeringens strategi for miljøteknologi. 6.5 Omstilling til en klimavennlig framtid For LO står medvirkning og rettferdig omstilling sentralt. For å nå de ambisiøse klima- og miljømålene og møte framtidas arbeids- og næringsliv, kreves store omstillinger både for samfunnet og den enkelte. En rettferdig omstilling krever samarbeid mellom fagbevegelsen, ansvarlige arbeidsgivere, lokale og nasjonale myndigheter. Det trengs nasjonale rammer for langsiktig planlegging og involvering av partene i arbeidslivet. For å lette overgangen til grønne arbeidsplasser, må det opprettes omstillingsprogrammer, inkludert omskolering og etter- og videreutdanningsprogrammer for næringslivet. Det er i dag lite forskning på miljøomstilling. Vi har behov for informasjon om hvilke ferdigheter som kreves i en lavkarbonøkonomi, om hvorvidt kostnadene forbundet med LOs forsknings- og utviklingspolitikk l 13

14 miljøkrav vil ha innvirkning på rammevilkår, arbeidsvilkår, og antall ansatte, og om hvilke regionale konsekvenser miljøpolitikken vil ha på arbeid og ferdigheter i framtida. Flere energikrevende industrier er plassert i små lokalsamfunn. Det er derfor en reell fare for at miljøomstillinger vil ha en negativ samfunnsøkonomisk og sosial effekt i enkelte strøk. Som følge av dette bør det stimuleres til nye, grønne investeringer i områder som blir utsatt for omstilling grunnet miljøutfordringer. LO mener at utvikling av miljømessig optimale transportløsninger for lokalmiljøer må prioriteres. 7 NÆRINGSRETTET FORSKNING, UTVIKLING OG INNOVASJON For å fremme en framtidsrettet og bærekraftig utvikling, må næringslivet selv øke sitt engasjement for nyskapende virksomhet innen organisasjonsutvikling, kompetansebygging, produktutvikling og markedsføring. Staten må bidra til nasjonal kompetanseheving gjennom å utvikle bedrifter til læringsarenaer, og ved engasjement for bedriftsutviklingsprogrammer der forskningsmiljøer bringes inn. Gjennom et aktivt samarbeid skole arbeidsliv og en kraftig opprusting av rådgivingstjeneste og karriereveiledning må det offentlige bidra til å sikre rekruttering og kvalifisering av personell. Samspill mellom næringsliv og gode forskningsinstitusjoner vil øke både kvantitet og kvalitet på næringsrettet FoU. 7.1 Trepartssamarbeid Trepartssamarbeid mellom myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere er et effektivt virkemiddel også i forskningen. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond er et godt eksempel på hvordan næringen selv, i samarbeid med fagbevegelsen og det offentlige forsknings- og virkemiddelapparatet, satser målrettet på forskning og utvikling som svar på aktuelle utfordringer i bransjen, og ser hele verdikjeden i sammenheng. 7.2 Innovasjon LO deler Regjeringens mål om at Norge skal være en av de ledende, innovative og kunnskapsbaserte økonomier i verden, innenfor de områder der vi har fortrinn. Innovasjon er merverdi for kunder og brukere, skapt gjennom fornyelse og forbedringer. Merverdiene kan realiseres gjennom nye produkter og tjenester, eller fornyelse av produksjonsprosesser, organisering, forretningsområder, markeder eller teknologi. For offentlig sektor vil innovasjon ofte innebære å omsette kunnskap til mer velferd og bedre tjenestetilbud for innbyggerne. Innovasjon forutsetter anvendelse av kompetanse og informasjon på nye 14 l LOs forsknings- og utviklingspolitikk

15 måter. Forskning er derfor viktig for innovasjon. Den forskningsbaserte kunnskapen, koblet sammen med den erfaringsbaserte kunnskapen på arbeidsplassene, gir best forutsetning for å lykkes med innovasjoner. LO mener det er nødvendig med en betydelig vekst i den næringsrelevante forskningen, som er full av forskningsdrevne innovasjoner. For LO er det også viktig at forskningen framskaffer mer kunnskap om hvilke fortrinn medarbeiderdrevet innovasjon har, og hvordan dette bidrar til å bedre Norges innovasjonsevne. 7.3 Eksempler på utfordringer for næringsrettet FoU i Norge Næringsmidler Matindustrien står overfor store ufordringer, relatert til matsikkerhet og endrede konkurranse- og rammebetingelser på grunn av WTO- og EU-regler. Vi ser en stadig utflytting av bedrifter, økende grensehandel og prispress fra dagligvarebransjen. Et av de viktigste mottiltakene er å satse på produktforbedring og innovasjon gjennom næringsmiddelrettet FoU Bio-, gen- og nanoteknologi LO stiller seg positivt til mer norsk forskning innen nye teknologier som bio-, gen- og nanoteknologi. Ny kunnskap på disse områdene kan redde liv, kurere alvorlige sykdommer, frambringe teknologisk innovasjon og skape framtidsrettede arbeidsplasser. Deler av bio-, gen- og nanoteknologien er omdiskutert, og berører alvorlige etiske problemstillinger. Det er derfor viktig å føre en åpen politisk diskusjon om hvordan slik forskning kan påvirke samfunnet og sikre at forskningen foregår innenfor etisk akseptable rammer. LO ser i denne sammenheng Bioteknologinemndas arbeid som et viktig bidrag Kultur Vekstmulighetene i kulturnæringene er store, og sektoren kan bidra betydelig mer til verdiskaping, sysselsetting og eksport. Kulturnæringene har også en verdi ut over det økonomiske, i forhold til for eksempel deltakelse og samhold, demokratiutvikling, trivsel og helse Leverandørindustri og petroleumsvirksomhet Leverandørindustriens offshorekompetanse er en vesentlig årsak til at Norge har opprettholdt mye av den industrielle kapasiteten gjennom finanskrisen. Denne kompetansen er etablert gjennom krevende leveranser til norsk sokkel gjennom de siste 40 år. Siden vi i dag mangler større funn og utbyggingsprosjekter på norsk sokkel som gir rom for særskilt teknologiutvikling, er det viktig at det framover gis en vesentlig økning av offentlige midler til demonstrasjon av industrielle prototyper og gjennomføring av pilottesting for ny industriell offshoreteknologi. Med utgangspunkt i de gode erfaringene vi har høstet fra Demo 2000, mener LO at de statlige FoU-bevilgningene til petroleumsforskning må løftes til et nivå på minst 600 millioner kroner pr år i de neste fire åra. Dette vil sikre utvikling av nye industrielle produkter og en fortsatt høy eksportandel Bygg og anlegg Bygg- og anleggsnæringen er sentral i forhold til de store utfordringene knyttet til energi og miljø. I tillegg til lover og forskrifter, trengs økt satsing på innovasjon, forskning og kompetanseheving i alle ledd, fra kunde til håndverker. Forskning kan bidra til bedringer relatert til byggskader, produktivitet, energieffektivitet, inneklima, utnytting av byggavfall, forvaltning, drift og vedlikehold. Men næringens fragmenterte bedriftsstruktur og tilhørende anbuds- og kontraktsregimer motiverer ikke til samarbeid for å møte denne utviklingen. En lite endrings- og lærevillig næring trenger inspiratorer og nettverk for de som vil ta samfunnsansvar. LO mener at myndighetene bør bidra til etablering av et permanent forsknings- og utviklingssenter for bygg- og anleggsnæringen, gjerne i tilknytning til eksisterende kunnskapsmiljøer. LOs forsknings- og utviklingspolitikk l 15

16 16 l LOs forsknings- og utviklingspolitikk

17 7.3.6 Velferdsteknologi Velferdsteknologi er et vekstområde der FoU står sentralt. Økt etterspørsel etter velferdsteknologi ser vi spesielt i helse- og omsorgssektoren. I tillegg til selve teknologiutviklingen er det også viktig å kartlegge betydningen for brukere, ansatte og utviklingen av det offentlige tjenestetilbudet. 7.4 Tjenesteytende sektor Tjenesteytende sektor utgjør en stadig større del av økonomien. Den tradisjonelle forståelsen har vært at sektoren har lite potensial for innovasjon og produktivitetsøkning. Bildet er imidlertid mer nyansert. Det vil være av stor betydning for sektoren å få belyst de næringspolitiske utfordringene, og sammenhengene mellom tjenesteytende sektor og samfunnet for øvrig. Servicesektoren står overfor store strukturelle utfordringer i tilknytning til kjede- og konserndannelser, bransjeintegrasjon, outsourcing og franchising. Dette er utfordringer som politiske myndigheter må ta tak i, og som det må forskes på. En voksende servicesektor, der pris- og kostnadspress gir lave lønninger, vil bidra til større forskjeller i samfunnet. Det er behov for mer kunnskap om globaliseringens konsekvenser for tjenesteytende sektor, og spesielt for arbeidsvilkårene i bransjen. Den økende e-handelen, nye driftsformer, teknologi og logistikkutfordringer er også områder som savner forskningsbasert kunnskap, både om selve forretningsdriften og om de konsekvenser slik virksomhet kan få for kompetansekrav, arbeidsinnhold, produktivitet og organisasjonsforhold. 8 INTERNASJONAL FORSKNING Forskningen er en del av en global kunnskapsallmenning, og ikke avgrenset av nasjonale skillelinjer. Stadig mer av den kunnskapen som anvendes for økt verdiskaping og for å gjøre velferdsstaten bedre, baseres på internasjonal kunnskapsutvikling, og herunder på bidrag fra et stigende antall utenlandske forskere og studenter som oppholder seg i Norge. Internasjonalt forskningssamarbeid er derfor en forutsetning for å kunne løse våre globale samfunnsutfordringer. Satsingen på internasjonalt forskningssamarbeid må omfatte gode mobilitetsordninger for forskere, og nødvendige investeringer i forskningsmessig infrastruktur på områder der Norge står sterkt og kan bli en ledende forsknings- og innovasjonsnasjon. 8.1 EUs rammeprogram - ERA Det europeiske forskningsområdet er den viktigste internasjonale samarbeidsarenaen for Norge, der vi gjennom EØS-avtalen deltar som fullverdig medlem. Mange norske bedrifter og forskningsmiljøer deltar aktivt i EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling (RP7). Dette er en viktig satsing, og LO mener det er viktig at myndighetene bidrar aktivt til å redusere både de økonomiske og administrative tersklene for økt norsk deltakelse. 8.2 Nordisk forskningssamarbeid - NORIA Historiske, kulturelle og strukturelle fellestrekk mellom de nordiske landene er et godt utgangspunkt for en felles forskningsplattform. Det nordiske språkfellesskapet omfatter rundt 20 millioner mennesker. Språket er et viktig redskap for å utvikle og utveksle kunnskap på et avansert nivå. LOs forsknings- og utviklingspolitikk l 17

18 Det nordiske forskningssamarbeidet kan bidra til utvikling av nye arbeidsdelingsmodeller og til å fremme både felles forskning og norske interesser i EU. LO ønsker økt oppmerksomhet og flere ressurser til det nordiske forskningssamarbeidet. 8.3 Bilateralt forskningssamarbeid LO mener at det bilaterale forskningssamarbeidet er viktig for Norge og bør utvikles videre. Utenfor Europa har Norge hatt mest omfattende forskningssamarbeid med USA. Dette samarbeidet vil fortsatt ha stor betydning, men det er også inngått nye forskningsavtaler med India og Kina som vil få økende betydning for oss. Det er også viktig å satse på et samarbeid med Russland, både innenfor FoU og høyere utdanning, som en del av en offensiv og framtidsrettet politikk for Norges nordområder. Her kan samarbeid om fors-kning på utnytting av naturressurser være særlig relevant. 8.4 Fred, utvikling og et anstendig arbeidsliv LOs internasjonale engasjement og solidaritetsarbeid er en naturlig forlengelse av kampen for økonomisk og sosial trygghet på nasjonalt plan. Globaliseringen av økonomien har i økende grad ført til et internasjonalt arbeidsliv. Det er behov for mer viten og forskning om konsekvensene av globaliseringen for arbeidslivet og synliggjøring av dette. LO mener forskning bør bli et mer sentralt virkemiddel i bistandspolitikken, for eksempel gjennom bruk av stipend- og utviklingsordninger til fremme av gjensidig forskningssam-arbeid mellom giverland og mottakerland. LO vil påpeke behovet for mer kunnskap om fagbevegelsens rolle i utviklingsdebatten. Det er også viktig å få bedre kunnskap om effektene av Statens Pensjonsfond Utlands ( Oljefondets ) globale investeringer. Fred, sikkerhet og demokratiske rettigheter er forutsetninger for utvikling og et godt arbeidsliv. Det er mange eksempler på hvordan undertrykking av disse grunnleggende forutsetningene har ført til opptøyer og endring. Norges sterke posisjon innen forskning om fred, sikkerhet og demokrati må videreføres. Denne posisjonen kan med fordel koples mer direkte til arbeidsliv, for eksempel gjennom økt forskning på Anstendig arbeidslivsagendaen, med fokus på kompetanseoverføring om den norske modellen, trepartssamarbeidet og sosial dialog. Forskning og utvikling av klima- og miljø-teknologi i en bistandssammenheng vil være et viktig bidrag til at fattige land kan håndtere sine klimaendringer og miljøutfordringer. LO mener at Norge har både teknologi, finansiell styrke og klimapolitisk gjennomslagskraft til å bidra til teknologioverføring og utvikling av ren energi i utviklingsland. Nordområdesatsingen er Norges viktigste utenrikspolitiske fokusområde. Nordområdene byr på uante muligheter, men også utfordringer i forhold til bruk av både fornybare og ikke-fornybare naturressurser. Norske myndigheter framholder kunnskapsbygging om nordområdene som en svært viktig del av nordområdesatsingen. Dette er en prioritering LO deler. Viten og kunnskap er nødvendige forutsetninger for en bærekraftig nordområdepolitikk, og vil styrke Norges posisjon i regionen. 18 l LOs forsknings- og utviklingspolitikk

19 Foto: LOs internasjonale avdeling LOs forsknings- og utviklingspolitikk l 19

20 Utgitt av Landsorganisasjonen i Norge september 2011 Layout: LOs informasjons- og rådgivningsavdeling Foto: Trond Isaksen Trykk: Oslo Kongressenter Opplag: 3000 Papir: 130 gram Edixion Offset Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: lo@lo.no