* Ja til folkestyre! * Ja til miljø! * Ja til solidaritet!

Transkript

1 Innledning Ungdom mot EU er en landsdekkende, tverrpolitisk og antirasistisk ungdomsorganisasjon. Vi jobber mot norsk EU-medlemskap og snikinnmelding i EU. Ungdom mot EU driver folkeopplysning og aktiviserer ungdommer i kampen mot EU, og for å si opp EØS- og Schengen-avtalen. Vi støtter også annen EU-motstand basert på liknende verdigrunnlag. Vårt nei til EU er et: * Ja til folkestyre! * Ja til miljø! * Ja til solidaritet! Ja til folkestyre! Ungdom mot EU ønsker et samfunn der alle har lik mulighet til reell innflytelse over eget liv, uavhengig av hvem man er. Vi kjemper for et samfunn med spredt bosetning og levende distrikt, hvor ressurser forvaltes til det beste for mennesker og miljø. Dette danner grunnlaget for vår kamp mot EU. Ungdom mot EU vil at makt skal spres på flest mulig hender. Et levende folkestyre forutsetter at beslutningstakere er valgt av folket, og at alle har lik mulighet til å delta og påvirke i samfunnet de bor i. Dette forutsetter like demokratiske rettigheter for alle og at det ikke er for stor avstand mellom styrende og styrte. EU-systemet sentraliserer makt, og preges av hemmelighold og byråkrati. I EU er det ikke-folkevalgte politikere i Kommisjonen og Ministerrådet som tar de fleste beslutningene. Kommisjonen har enerett til å foreslå lover. Dette gjør at privilegerte og pengesterke aktører har langt større mulighet til å påvirke beslutningstakerne enn den jevne EU-innbygger. Lisboatraktaten flytter enda mer makt fra enkeltlandene og opp i EU-systemet, og store lands innflytelse styrkes på bekostning av de små. Blant annet utvides EF-domstolens myndighet, EU vil få mer felles utenrikspolitikk, og mer politikk vil avgjøres overnasjonalt. Lisboatraktaten styrker de demokratiske argumentene mot norsk EU-medlemskap. Ungdom mot EU mener at makten bør komme fra folket. Vi mener nasjonal sjølråderett er en forutsetning for folkestyre. Vi vil styrke sjølråderetten mot EUs overnasjonalitet. Vi forsvarer alle lands rett til å demokratisk styre seg selv, i Europa og verden forøvrig. Ungdom mot EU mener at EU svekker mangfoldet av kultur og identitet i Europa. EU bruker store summer på å bygge en felles EU-identitet. Denne kunstige EU-identiteten er skapt av EUs egne byråkrater og mangler folkelig forankring. Ungdom mot EU mener at hensynet til kultur og identitet, samt urfolks og minoriteters rettigheter, bedre ivaretas gjennom styrking av lokalsamfunn og internasjonale rettighetserklæringer. Ungdom mot EU ønsker et levende lokaldemokrati og at makten skal ligge hos folk der de bor. EU-systemets sentralisering av makt og produksjon svekker dette, og fører til nedleggelser av arbeidsplasser og fraflytting fra distriktene. For å ivareta lokal identitet og kultur, spredt bosetning og nærdemokrati må makt ligge lokalt. Dette er ikke mulig innenfor EU-systemet. I EU behandles alkohol som en vare på lik linje med andre produkter, og er underlagt prinsippet om fri flyt. Fjerning av grensekontroll tilrettelegger for økt smugling og friere flyt av narkotika. Myndighetene bør ha mulighet til å benytte seg av virkemidler som skatter, 1

2 avgifter, grensekontroller og regulering av kvoter, og ikke være bundet av EUs markedsregulering. Gjennom Eus helsepolitikk trues også helsetilbudet i distriktene. Ungdom mot EU mener at Norge selv må styre helsepolitikken og foreta avveiningene mellom offentlige fellesløsninger og private markesløsninger basert på hva felleskapet ønsker. Eus ensidige markestenkning er også en trussel for sosialpolitiske tiltak knyttet til ruspolitikk. Ungdom mot EU mener at hensynet til folks helse og samfunnets sosiale utfordringer må gå foran hensynet til fri flyt av varer, kapital, personer og tjenester. I Lisboastrategien har EU vedtatt en sterk markedsretting av høyere utdanning. Forskning på oppdrag fra næringslivet prioriteres på bekostning av samfunnsnyttig grunnforskning. Ungdom mot EU mener at det sterke fokuset på konkurranseevne og markedstilpasning ikke er en god ramme for fri, uavhengig og nyskapende forskning. Norges involvering i Eus. Rammeprogram er en ukritisk snikkinnføring av Eus utdanningspolitikk via forskningsprogram. Ungdom mot EU mener EUs traktatfestede markedsliberalisme er en trussel mot demokratiet. Dette hindrer folket i å endre politisk kurs når de ønsker det. Det ensidige fokuset på de fire frihetene, fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft fører til at folkevalgte mister mulighet til å ha innflytelse over økonomien. EU fører til en avpolitisering av økonomien og flyttet makten fra parlamentene til bedriftsstyrene. I uenigheter om markedet dømmer EU-domstolen uten hensyn til folkemeningen og konsekvenser for mennesker og miljø. Ungdom mot EU mener personvern er en demokratisk rettighet det er viktig å bevare og styrke. EU innfører stadig nye former for overvåkning som er en trussel for personvernet og menneskets bevegelses- og handlingsfrihet Ungdom mot EU ser EUs økonomiske og monetære union (ØMU) som uforenlig med et levende folkestyre. ØMU-kravene til lave underskudd på medlemslandenes statsbudsjett er direkte årsak til store kutt i velferd og offentlig sektor. Utenfor ØMU står landene fritt til å bruke motkonjunkturpolitikk som virkemiddel for å opprettholde økonomisk stabilitet, og kan velge å prioritere sysselsetting og sosial utjevning i tillegg til inflasjon. Landene i ØMU har felles sentralbank, og denne setter felles rentenivå for hele eurosonen. Dette fører til at landene i eurosonen ofte må forholde seg til et rentenivå som ikke gagner deres økonomiske situasjon. Som oljeeksporterende land har Norge andre økonomiske behov enn gjennomsnittet i eurosonen, og vi vil derfor komme særlig dårlig ut av å bli med i ØMU. EUs økonomiske politikk fører til hardt press på velferdsordninger, lønninger og faglige rettigheter. Dette fører til en stadig skjevere fordeling av ressurser. Større økonomiske forskjeller mellom folk betyr ulik mulighet til å delta i det politiske liv, og er en trussel mot demokratiet. Ungdom mot EU mener EU ikke kan bli demokratisk. Et levende folkestyre kan ikke realiseres innenfor et system med så stor avstand mellom folket og politikerne, og uten en felles offentlighet. EU-parlamentet har lite makt, og mangler demokratisk 2

3 legitimitet gjennom svært lav representasjon og valgoppslutning. Mer makt til EUparlamentet kan ikke løse EUs demokratiproblem. Ja til miljø! Ungdom mot EU mener EU ikke er en egnet arena for å bekjempe de enorme miljø- og klimaproblemene som verden står overfor. EU er for lite til å bekjempe de globale miljøproblemene og for stort til å ta tak i de lokale. Det internasjonale miljøsamarbeidet må styrkes, og her bør FN spille en nøkkelrolle. Ungdom mot EU mener at Norge må bruke sin selvstendige stemme internasjonalt til å drive frem en progressiv miljøpolitikk, og at handelspolitikken må underlegges miljøhensyn. Ungdom mot EU mener at EUs handelssystem ikke kan bli miljøvennlig. EUs traktatfestede mål om stadig økt økonomisk vekst gjennom frihandel står i direkte motsetning til et samfunn bygget på miljøets premisser. EUs ønske om økt forbruk for å få økt økonomisk vekst, spiser opp den miljøgevinsten mer miljølovgivning gir.frihandelssystemet fører til sentralisering og stordrift, som igjen leder til overforbruk av ressurser, økt transport og følgelig mer forurensning. Ungdom mot EU mener demokratisk råderett over naturressursene er den beste måten å sikre at disse blir forvaltet på en bærekraftig måte. Primærnæringene utgjør ryggraden i mange kyst- og bygdesamfunn i Norge. EUs overnasjonale styring av naturressursene svekker næringsgrunnlaget i distriktene og truer grunnlaget for spredt bosetning. EUs fiskeripolitikk drives på kommersielt grunnlag, ikke på miljøets premisser. Norge forvalter store og rike fiskeressurser. I en tid da mer overfiske truer fiskebestandene og artsmangfoldet i havet har Norge et spesielt ansvar for å forvalte disse ressursene på en miljøvennlig måte. EU opererer med et felles EU-hav der alle har tilgang til fiske og EU setter fiskekvotene. Ungdom mot EU frykter at det vil bli overfiske i norsk farvann dersom EU tar over fiskeripolitikken. Ungdom mot EU mener at muligheten til et bærekraftig norsk landbruk vil forsvinne innenfor EU. Et EU-medlemskap vil bety at norsk landbruk blir underlagt EUs landbrukspolitikk, som fremmer store produksjonsenheter og mer ensidig produksjon. Ungdom mot EU mener jorda må dyrkes på en måte som ivaretar det biologiske mangfoldet og ikke ødelegger jordsmonnet. Lokalprodusert mat minsker transportbehovet og faren for biologisk forurensing. Ungdom mot EU mener at EUs tiltak i forhold til verdens klimaproblemer ikke er tilstrekkelige. Innenfor EUs grenser foretas utslippsreduseringene i de landene det er enklest å redusere i, mens andre land kan fortsette å øke sine utslipp. EUs system for kjøp og salg av klimakvoter fungerer ikke fordi det er delt ut for mange gratis kvoter og prisen er for lav. For å redusere klimautslippene sine satser EU blant annet på atomkraft. Dette mener Ungdom mot EU ikke er en miljøvennlig løsning. Atomkraft er en farlig energikilde som etterlater seg store mengder radioaktivt avfall. Ungdom mot EU mener Norge må stå utenfor EU og føre en selvstendig internasjonal miljøpolitikk. Utenfor EU har Norge en selvstendig stemme i miljøforhandlinger, mens man som EU-medlem er bundet av EUs felles politikk. Denne politikken setter markedskreftene over miljøet. 3

4 Ja til solidaritet! Ungdom mot EU ser velferd for alle, utjevning og mangfold som grunnleggende samfunnsverdier. Trygghet og rettferdig fordeling for alle enkeltmennesker må gå foran målsetninger om fri flyt og ensidig vekst, som ligger til grunn for EUs indre marked. EUs strategiske målsetning er verken solidaritet med verdens fattige, sosial utjevning, full sysselsetting eller miljøvern. EUs vedtatte strategiske mål er å bli verdens mest konkurransedyktige økonomi Ungdom mot EU mener EUs fire friheter undergraver en effektiv kamp for velferdsordninger, lønninger og faglige rettigheter. EUs økonomiske politikk fører til en stadig skjevere fordeling av ressurser. Fri flyt av kapital gjør det mulig for bedriftene å spekulere i flytting av produksjon og arbeidsplasser. Fri flyt av arbeidskraft og tjenester fører til hardt press på arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår. Dette kan føre til sentralisering, monopolisering i privat sektor, fagforeningsknusing og sosial dumping. Gjennom Norges medlemskap i Schengen-avtalen deltar vi i EUs usolidariske asylpolitikk. Samtidig som grensene har blitt åpnet innad i Schengen-området, har EU bygget stadig flere fysiske og juridiske murer mot mennesker på flukt. Å søke asyl er en menneskerett, men flere bestemmelser i Dublin-forordningen undergraver denne retten. Opprettingen av overvåkingssystemene SISII og EURODAC, samt grensekontrollbyrået FRONTEX, har gjort Festning Europa stadig mer ugjennomtrengelig. Ungdom mot EU mener Norge bør basere asyl- og flyktningepolitikken sin på FNs anbefalinger og internasjonale konvensjoner, heller enn EUs menneskefiendtlige asylsystem. Derfor vil vi si opp Schengen-avtalen. Ungdom mot EU mener at militær opprusting ikke vil føre til en fredeligere verden. I Lisboatraktaten forplikter medlemslandene seg til å ruste opp militært. EU-hæren er bygd opp som slagkraftige og offensive kampstyrker, som Norge er en del av. Disse skal kunne operere utenfor unionens grenser. Norske styrker må ikke ta del i EU-operasjoner uten tydelig FN-mandat. Norges tilslutning til EUs kampgrupper kan svekke vår troverdighet som internasjonal fredsmegler. Ungdom mot EU mener utviklingen av EU som en militærpolitisk stormakt er uforenlig med målet om en fredeligere verden. Den økonomiske globaliseringen øker forskjellene mellom rike industriland og fattigere utviklingsland. Frivillig organisasjoner verden over kjemper for å skape en bedre balanse mellom i-land og u-land, og hindre usolidariske løsninger fremmet av WTO, IMF og Verdensbanken. EU står derimot fortsatt sammen med de rikeste landene i verden om å bruke disse institusjonene for å fremme egne økonomiske interesser. Ved å stå utenfor EU står Norge fritt til å føre en mer solidarisk og utviklingsvennlig politikk. Ungdom mot EU mener bistand ikke må brukes som politisk pressmiddel i handels- og flyktningepolitikken. Bistand må gis til de områder som trenger det mest, ikke der giveren selv har strategiske interesser. EUs bistandspolitikk bryter med disse prinsippene. Ungdom mot EU mener EUs landbrukspolitikk er usolidarisk. Eksportsubsidierte varer fra EU-land gjør at bønder i u-land blir utkonkurrert på sine egne markeder. Alle land må ha rett til, og bør, produsere mat til egen befolkning. Utenfor EU har Norge muligheten til å føre en selvstendig landbrukspolitikk, og til å importere fra u-land i stedet for EU. 4

5 EU snakker med en felles stemme i internasjonale fora. Ungdom mot EU vil at Norge skal bruke sin selvstendige stemme utenfor EU til å føre en solidarisk politikk med verdens fattige Norge må bruke handlefriheten internasjonalt i langt større grad enn det som er tilfelle i dag. I en verden som i større og større grad preges av polarisering mellom fattige land og vestlige maktblokker er det viktig at Norge spiller en aktiv rolle i å danne allianser mellom nord og sør. Verden trenger broer, ikke murer, aktive småstater, ikke blokkdannelser. Vi vil ut i verden, ikke inn i EU! Kamp mot snikinnmelding Norge har siden 1994 vært tilknyttet EUs indre marked gjennom avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). Denne avtalen bygger på de samme markedsprinsippene som EU, og knytter Norge til EUs indre marked med fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Dette frihandelssystemet hindrer folkevalgte i å regulerer økonomien, skaper press på lønninger og faglige rettigheter og er skadelig for miljøet. EØSavtalen flytter med dette makt fra folkevalgte organer i norske kommuner til jurister og byråkrater i Brussel, og er en trussel mot lokaldemokratiet. Ungdom mot EU vil si opp EØSavtalen, og erstatte den med en handelsavtale som ikke hindrer Norge i å føre en selvstendig politikk. Gjennom EØS må Norge, såfremt reservasjonsretten ikke benyttes, implementere alle direktiver som gjelder det indre markedet, med viktige unntak for fisk og landbruk. EØS-avtalen er videre en avtale som endrer seg i takt med EUs utvikling. Det gjør at avtalen omfatter i dag flere områder enn det den gjorde da Stortinget gikk med på å skrive under EØS-avtalen, og Ungdom mot EU mener derfor at forutsetningene for avtalen er endret. Det er likevel stor forskjell på EØS-avtalen og EU-medlemskap. Viktige politikkområder som landbruks- og fiskeripolitikken, utenrikspolitikken, skatte- og avgiftspolitikken samt rente- og pengepolitikken er ikke berørt av EØS-avtalen, men vil bli underlagt EU ved et eventuelt medlemskap. Norge har dessuten beholdt tale- og forslagretten ved viktig internasjonale forhandlinger i alle sammenhenger der EU forhandler utad på vegne av sine medlemsland. Så lenge Norge er tilsluttet EØS-avtalen, må man utnytte de mulighetene for påvirkning og demokratisk styring som ligger i avtalen. Ungdom mot EU mener at Norge må bruke reservasjonsretten mot direktiver som i vesentlig grad går utover folkestyre, miljø og solidaritet. Ungdom mot EU mener videre at det må være åpnere prosesser rundt innføring av EØS-direktiver i Norge. Vi må utnytte de mulighetene vi har til å påvirke og delta i utformingen og implementeringen av nytt EØS-relevant lovverk bedre. EØS-avtalen, tislutning til EUs kampgrupper og Schengen-avtalen er snikinnmelding i EU og forflytting av makt fra det norske folket til EUs byråkrater og jurister. Ungdom mot EU krever at folkeavstemningene blir respektert og at tilnærmingen til EUs politikk stanser. 5